Teskjekjerringas Makt

Teskjekjerringas kraft Samfunnskritikk i Alf Prøysens forfatterskap Helene Heger Voldner Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Mai, 2014 II Teskjekjerringas kraft Samfunnskritikk i Alf Prøysens forfatterskap III © Helene Heger Voldner 2014 Teskjekjerringas kraft. Samfunnskritikk i Alf Prøysens forfatterskap Helene Heger Voldner http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Denne oppgaven baserer seg på en etter hvert anerkjent side av Alf Prøysen, men med et nytt nedslagsfelt. Gjennom analyser av utvalgte fortellinger undersøkes maktkritikk, samfunnssyn og hvorvidt det kan leses et opprør mot maktinstitusjoner ut av tekstene. Prøysens barnelitteratur har hittil har vært oversett i akademisk sammenheng, og sentralt for denne oppgaven står en lesning av fortellingene om Teskjekjerringa og boka Sirkus Mikkelikski. Store deler av Prøysens forfatterskap for voksne er imidlertid også en del av oppgaven, og gir perspektiver til en lesning som søker å se paralleller på tvers av målgruppe og sjanger. Gjennom sosiologiske begreper og teoretikere er det en undersøkelse av mekanismene som virker i et samfunn, og hvordan Teskjekjerringa og andre representanter for underklassen svarer på maktbruken og tar til motmæle. Teskjekjerringa representerer på flere måter underklassen i samfunnet, både som kvinne, arbeider og barn, og hennes opprør analyseres i lys av de ulike egenskapene. Sirkus Mikkelikski tjener i stor grad som eksempel på karnevalsmotivet som gjenfinnes også andre steder i forfatterskapet. Strukturer, overtramp og institusjonenes maktbruk står sentralt, og gjennom karnevalets opprør og underklassens samhold undersøkes det hvordan de minste i de analyserte tekstene svarer på maktbruk og undertrykkelse. Motbevegelsen leses opp mot en historisk bakgrunn, der sosialdemokratiets framvekst er definerende både for den identitetsskapende normdannelsen og motsvaret til enhetstankegangen. Avslutningsvis er det en oppsummering av hvordan Teskjekjerringas opprør skiller seg fra mekanismene som er i virke i Prøysens voksenprosa, som ikke i like stor grad er preget av et vellykket opprør. V VI Forord Jeg ønsker å rette en takk til de som har vært involvert i arbeidet med denne oppgaven. Anne Kristin Lande på Nasjonalbiblioteket har vært til god hjelp med litteratur og oversikt over forskningsfeltet, Prøysenhuset har vært interesserte og velvillige, og stipendiat Bjørn Ivar Fyksen har utelukkende vært positiv og hjelpsom. Takk til veileder Tone Selboe som har vært en god pådriver og hjulpet meg med å holde farten oppe hele veien. Takk også til gode lesninger og korrekturjobb av familien. Aller mest må jeg takke de jeg setter høyest, men har sett minst til den siste tiden: Trass-Tora, sjarmør-Even og Ruben, som passer på både dem og meg. VII Blir jeg lita som ei teskje er jeg kæinskje passe stor. Det er æiller sjølve lengda som bestemmer på vår jord. Blir je lita som ei teskje, og det rår jeg itte før, får je ta det som ei teskjekjerring bør – med godt homør. Sjå det littegrann fra oven, det kæinhende at det passer deg, sjå på det som skjer på nære hold, det passer mye bedre meg. Blir jeg som ei teskje kan je ta og gjømme meg litt da og nå, og sjå det nedanfrå. Teskjekjerringvise VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Barnelitteratur eller bare litteratur ............................................................................... 2 1.2 Prøysenåret 2014 ......................................................................................................... 5 1.3 Resepsjon og forskning ............................................................................................... 6 1.4 Biografi ...................................................................................................................... 10 1.4.1 Husmannssønn og griskokk ............................................................................... 10 1.4.2 Generasjonsdikter ............................................................................................... 14 1.4.3 Lørdagsstubbene ................................................................................................. 15 1.5 Begreper ..................................................................................................................... 16 1.5.1 Klasse og stender ................................................................................................ 17 1.5.2 Makt og motmakt ............................................................................................... 19 1.5.3 Habitus ............................................................................................................... 20 2 Analyser ........................................................................................................................... 23 2.1 Kjerringa som ble så lita som ei teskje ...................................................................... 25 2.2 Teskjekjerringa i eventyrskauen ................................................................................ 29 2.3 Teskjekjerringa og elgen ........................................................................................... 32 2.4 Teskjekjerringa lærer undulat-språket ....................................................................... 34 3 Litterære tradisjoner ......................................................................................................... 39 3.1 Eventyr og fantastikk ................................................................................................. 39 3.1.1 Usikkerhet og bevegelse ..................................................................................... 40 3.2 Arbeiderlitteratur ....................................................................................................... 41 4 Hvem er redd for Teskjekjerringa .................................................................................... 45 4.1 Tre ganger undertrykt ................................................................................................ 45 4.1.1 Som underklasse ................................................................................................. 46 4.1.2 Som kvinne ......................................................................................................... 48 4.1.3 Som barn ............................................................................................................ 51 4.2 Språket som sosial markør ......................................................................................... 56 4.3 Outsideren .................................................................................................................. 57 4.4 Undertrykkelsens mekanismer .................................................................................. 59 4.4.1 Åndselitens påvirkningskraft .............................................................................. 59 4.4.2 Hvordan underklassen undertrykker hverandre og seg selv ............................... 61 IX 4.5 Teskjekjerringas taktikk ............................................................................................ 62 4.5.1 De lure skal en lure ............................................................................................. 63 4.5.2 Empowerment .................................................................................................... 63 5 Karneval og sirkus ............................................................................................................ 65 5.1 Sirkus Mikkelikski ..................................................................................................... 65 5.1.1 Handling ............................................................................................................. 66 5.1.2 Perspektiv ........................................................................................................... 67 5.1.3 Fellesskap ........................................................................................................... 69 5.2 Karnevalsmotivet ....................................................................................................... 72 5.2.1 Karnevalets kjennetegn ...................................................................................... 72 5.3 Utradisjonelt karneval ................................................................................................ 81 6 Sosialdemokratiets konsensus .......................................................................................... 83 6.1 Velferdsstaten ............................................................................................................ 83 6.2 Den moderne nasjonen .............................................................................................. 85 6.3 Skolen som sosialiseringsarena ................................................................................. 87 6.4 Makt og strukturer ..................................................................................................... 89 6.4.1 Sosialdemokratiets herredømme ........................................................................ 89 6.5 Kollektiv og individ ................................................................................................... 91 6.6 Konflikt og sosialisering ...........................................................................................

Load more