SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 1.2015

Hamar | 5.–8. mars 2015 Programmet er vedlagt – se også samtidspoesifestival.no

80 ÅR ETTER Vrimmel Side 7 50 ÅR ETTER Stillheten efterpå – – – Side 10 FRANK ERIKSEN Mitt forhold til poesi generelt – og spesielt Side 14 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. Logoen til Rolf Jacobsens Venner er basert INNHOLD LEDEREN HAR ORDET

3 Lederen har ordet Det siste halvåret har gitt styret nytt pågangs­ sentrale hedmarksforfatterne. I tillegg til å mot. RJV har vært representert i prosjekt­gruppa dokumentere og formidle Jacobsens for­ Mitt Rolf Jacobsen-dikt: som har arbeidet med skisseprosjektet som ble fatter­skap kan senteret også være et sted for 4 Wenche-Britt Hagabakken velger lagt fram for Hamars formannskap i desember formidling av andre hedmarksforfattere og «Ildfluene» 2014. Med et enstemmig ved­tak bevilget slik ytterligere befeste Hedmarks posisjon som kommunen kr 150 000 til del­­finansiering av et forfatterfylke.» 5 Notiser forprosjekt. Nå skal det arbeides videre med Vi får stadig bekreftet at Rolf Jacobsens prosjektering med tanke på å etablere et Rolf dikt fenger også nye generasjoner. Ved inn­ Carl Joachim Hambro: Jacobsen-senter i Skappels gate 2, og vi håper vielsen av Klubbscene Rolf Jacobsen i Hamar 7 Vor yngste digter at hele eien­dommen kan tas i bruk. RJV vil også kulturhus i oktober framførte ungdoms­ bidra i det videre arbeidet. Forprosjektet skal skole­elevene Åshild Torp Medaas og Live Hanne Lillebo: Skappels gate 2 være ferdigstilt i juni 2016. Pilø Jacobsen-dikt. Og Henning Ramseth 9 Ila – Inger Louise Abrahamsen 2317 Hamar Jeg siterer fra prosjektrapportens sammen­ fram­førte bestillingsverket «Jernbaneland» rolf-jacobsen.no Odd Solumsmoen: drag: «Rolf Jacobsen er en av våre største med en gjeng unge musikere som også gjorde 10 Billedlig talt for­fattere, [og] dette internasjonalt anerkjente sterkt inntrykk på publikum. I november Styret: forfatter­skapet må dokumenteres og formidles inn­tok skuespillerne Wenche Medbøe og Gunnar Brox Haugen (leder) Ila: i et Rolf Jacobsen-senter, og det bør gjøres på Toralv Maurstad klubbscenen sammen med Hanne Lillebo (nestleder) 13 Rolf Jacobsen med ny diktsamling: Hamar. Her holdt han til over halvparten av bluesgitaristen Amund Maarud med «Kjente Jan Erik Haug (kasserer) – Behov for poesi så lenge vi er mennesker livet. Her hadde han sine mest produktive år jeg deg?». En omtale av teaterstykket kan Gunvor Sjølie (sekretær) som forfatter. Fra 1961 og fram til han døde i leses i dette nummeret av Signaler. Vi håper Anne Lillevold Jacobsen (styremedlem) Frank Eriksen: 1994 bodde han i Skappels gate 2, og det oker­ teaterstykket kan settes opp flere ganger og Cecilie Werner Erichsen (varamedlem) 14 Mitt forhold til poesi generelt gule trehuset, rett ved siden av jernbanen og flere steder i landet slik at flere kan få oppleve Margret Eylands (varamedlem) – og Rolf Jacobsen spesielt bare et steinkast unna Mjøsa, er blitt uløselig denne flotte forestillingen. knyttet til ham og diktningen hans. Et Rolf For oss har samarbeidet med alle disse IdaLou Larsen: Jacobsen-senter her vil gi senteret en merverdi folkene vært svært berikende, og vi setter også SIGNALER 21 Når dikt blir teater det ikke er mulig å skape noe annet sted; for­ stor pris på det samarbeidet vi har med staben fatterskapet kan formidles i det miljøet der i Hamar kulturhus og Hamar bibliotek ved Redaksjonen: 22 Notiser diktene ble til. slike arrangementer. Gunnar Brox Haugen Skappels gate 2 representerer en viktig del Rolf Jacobsens Venner har omsider funnet Hanne Lillebo Ole Karlsen: av Hamars historie. Huset ble oppført i 1849 vegen til Facebook, og i skrivende stund er og er et av de eldste husene i Hamar sentrum. det sNart 350 personer som følger siden vår. Design: Tweed 23 Cecilie Løveid – festivalpoet 2015 Eiendommen er båndlagt til bevaring. Å bruke Vi oppfordrer alle som bruker dette sosiale Trykk: Allkopi Skappels gate 2 til et Rolf Jacobsen-senter vil mediet, til å følge RJV på Facebook og dermed Opplag: 400 styrke eiendommens identitet som kultur­ motta informasjon i ny og ne som kan være av Redaksjonen takker de som har bidratt minne. Samtidig vil et Rolf Jacobsen-senter interesse for foreningens medlemmer. til dette nummeret av Signaler. her styrke opplevelsen av Hamar som kulturby Årets Nordisk samtidspoesifestival | Rolf – med kulturhus og bibliotek nesten vegg i vegg Jacobsen-dagene er like om hjørnet med et Stoff til neste nummer må være sendt og Kirsten Flagstad Museum få kvartaler unna. innholdsrikt program. Sett av dagene 5.–8. redaksjonen innen 1. august: Et Rolf Jacobsen-senter vil også skape mars! Vi ses på festival! [email protected] Følg Rolf Jacobsens Venner på ! regionale ringvirkninger. Hedmark er et for­ fatter­fylke med Rolf Jacobsen som en av de GUNNAR BROX HAUGEN

2 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 3 MITT ROLF JACOBSEN-DIKT NOTISER

Redaksjonen har denne gang utfordret forfatter Wenche-Britt Hagabakken, bosatt på Hamar. Hun debuterte i 2004 med romanen Gjenopprettelse, og har senere utgitt romanene Zürich (2007), Kjære Jonny Henriksen (2008) og Hula Lou (2012). I 2012 ble hun tildelt Mads Viel Nygaards legat for sitt forfatterskap. Året etter mottok hun Bokhandelens Forfatterstipend og Språklig samlings litteraturpris. Hennes siste utgivelse er den kritikerroste Biografi. Dikt og tekster (2014). Flere diktvalg kan leses på venneforeningens nettsider: www.rolf-jacobsen.no Wenche-Britt Hagabakken Ildfluene FOTO: DOMKIRKEODDENS FOTOARKIV velger «Ildfluene» Det var den aftenen med ildfluene da vi sto og ventet på bussen til Velletri Jeg velger diktet «Ildfluene» av en enkel, gamle. Og så kommer jo den setningen som at vi så de to gamle som sto og kysset hverandre men for meg særs viktig grunn. Da jeg har hugget seg fast i meg og aldri blir borte. under platantreet. Det var da sammen med musikerne Ingvild Koksvik, Jeg kommer til å ha den setningen med meg du sa, halvt ut i luften Lars Jakob Rudjord og Sigrun Eng turnerte så lenge jeg lever. Det er den setningen som halvt til meg: med konsertforestillingen Nattåpent til nesten får meg til å begynne å gråte. Også når Den som har elsket lenge videre­gående skoler i Hedmark vinteren jeg leser den i Nattåpent, ikke bare når Ingvild har ikke levd forgjeves. 2013, begynte jeg nesten å gråte hver eneste synger den: Og det var da jeg fikk øye på de første gang Ingvild sang det diktet. Melodien var så ildfluene i mørket, knitrende vakker, og det kunne ikke vært noen annen Den som har elsket lenge med lysblink rundt hodet ditt. melodi som passet bedre til «Ildfluene», når har ikke levd forgjeves. Skappels gate 2 Det var da. det først skulle tonesettes. Det gjentok seg Det kom flere positive reaksjoner etter hver bidige gang, og jeg måtte se ned i golvet Dette er et viktig minne som ble til et dikt om formannskapets vedtak i desember 2014: og konsentrere meg så det ikke skulle briste noe Rolf og kona Petra opplevde sammen. 11. desember skrev Hamars ordfører, for meg, det skulle tatt seg ut foran en gjeng Poeten Rolf setter sitt stempel på minnet ved Morten Aspeli, på Facebook: «Rolf skoleelever at den godt voksne dama som leste at han har lagt merke til ildfluene i mørket, Jacobsen og Skappels gate 2 er en sentral dikt mellom Ingvilds sang og musikkstykkene, knitrende med lysblink rundt hodet hennes, del av Hamars kulturarv, så derfor håper vi satte i å tute. Så jeg holdt meg jo. hans Petra. Jeg har sett ildfluer, og det er at vi får realisert et Rolf Jacobsen-senter!» Årsaken til dette som sprengte i øynene akkurat det de gjør, de blinker i mørket. De to mine, er at det er noe ved hele den historien gamle som kysset under platantreet, blir for To dager senere sto følgende på diktet forteller. Om de to gamle som sto og meg et bilde på Rolf og Petra, som også hadde lederplass i Hamar Arbeiderblad: «Endelig kysset hverandre under platantreet. Det vakre levd sammen og elsket hverandre lenge. Og skjer det noe! Formannskapet har bevilget i at to gamle mennesker som kanskje har setningen «Den som har elsket lenge har ikke 150.000 kroner til et forprosjekt for et levd veldig lenge sammen, fremdeles har det levd forgjeves» handler for meg om dem. Det Rolf Jacobsen-senter i Skappels gate 2. overskuddet igjen i seg at de kysser. Jeg ser holder i lange baner som livsmotto. I storm Hamars store dikter har på ingen måte dem for meg, og jeg betrakter de to gamle og og sol, regn og frost, nede i dype daler, like til fått den plassen han fortjener. Muligheten kyssingen sammen med de to i diktet, Rolf fjellets topp. ligger der i boligen etter ham. Vi gratulerer og kona Petra, jeg venter også på bussen til Hamars politikere med et godt vedtak, og Velletri. Og jeg får en slik dyp respekt på Den som har elsket lenge håper dette ender med et resultat vi kan grunn av kjærligheten jeg ser er mellom de to har ikke levd forgjeves. være stolte av.»

4 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 5 VRIMMEL | 80 ÅR ETTER CARL JOACHIM HAMBRO | MORGENBLADET 30.11.1935

Vor yngste digter

Rolf Jacobsens første digtsamling bar bud om De dirrende telefonstolper synger i hans et særpreget og musikalsk talent; og det lille bevissthet: bind iår bekræfter indtrykket av en ikke helt sedvanlig lyrisk begavelse – og noget mere end – alt som beveger sig ute i verdensrummet det: av en intelligent og våken følsomhet, en på gigantiske kulelagre, utsender lave lyder, levende og bevæget personlighet som prøver at pipende sang som dør av de store avstander. finde sin selvstændige form. Dette er det vi hører i bruset fra Hans svakhet er at han undertiden lar telefontrådene, ordenes musik overdøve sin tanke, at de de er antenner som innfanger rummets poetiske billeder, som han har en lykkelig signaler evne til at finde, blir uklare fordi han ikke og roper dem ut på øde moer om natten kontrollerer og korrigerer sin altfor frugtbare […] fantasi. slik tuter det alltid ute i verdensrummet. Hvert enkelt av de digte han har samlet i dette bind, fængsler og interesserer, ikke Jernbroen toner i hans fantasi. Han ser mindst fordi man bak dem fornemmer et og opfatter den nye poesi i lysreklamer og åpent intenst lyttende sind i arbeide og i brosten. Han fornemmer brytningen mellem bevægelse. De fleste av dem rummer enkelte gammelt og nyt begrep av lyrik: strofer som er helt gode, mange av dem er like ved at være ypperlige; enkelte har den fulde På bunden av den høie gård poetiske valør og alle har et klangpræg som står skyggen stille år for år. river med og gir løfter. Der plantet noen, halvt i spøk Dagen, nutiden, opfindelsernes mægtige en liten seng med blomsterløk. eventyr, alt det voldsomme, spændende, fantastiske og overvældende i det praktiske nu […] gjærer i hans sind. Han skriver om dynamoen, om det nye billede av landet som det elektriske Det vipper stilk. Det blinker dugg lys i alle de små hjem har git: i dypet mellem gips og mugg. […] Border av mørk mahogny og border av umalt tre. Den gir vår gård en grønn idyll Nu ligger vårt land bedekket av blomsterlukt og klorofyll. av lampenes tunge sne. Men da en uke vel var gått Fra Ryvingen til Varanger forgikk vårt lille drømmeslott. og ut til de blanke skjær stampes det frem av mørket Og bittert vi påny forstod: et levende stjernevær. På sten kan bare drømmer gro.

6 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 7 Men de gror også frodig hos Rolf Jacobsen. – og munnen nysgjerrig spiss sultne omkring i storbyene Torven som gror. Han kan lave et fuldkomment litet stemnings­ som et barn er virkelighet. Gresstråene som bøier sig mykt i vinden. billede som i «Gummi» – mauren som i grå-­ går hun til dans Bølgenes sang lysningen stræver rundt på landeveien med under glatte projektører, kjelne projektører. De langvarige, interessante debatter. er virkelighet. sin tunge furunål og forvilder sig i det store Tango og Argumentene K i «Kelly» som en bil har presset ned i det Cucaracha (på den ene side og på den annen side). Her er billedet samlet og helt; her fornemmer nat­våte støv. Men sterkest bevæges hans sind Til kastanjetter, slik: Katetrene, prestene, trompetfanfarene. man sterkest hvorledes Rolf Jacobsen står ved av bekymringen – den enkeltes grå bekymring Armene løftet. To skritt til siden. Trommene, takten, strømmen som driver oss indgangen til noget nyt, på terskelen mellem for alles fremtid, for gasmasken, for alt som Knekke klosset i knærne. fremover er drøm. det bevisste og det underbevisste. Hans fortærer og lægger øde. Maskingeværene. sind fornemmer brytningen i nuets titusen I det prosadigt som har git samlingen Nu stirrer Blod-engene og sølen. Skriket da du facetter; han lytter efter en ny tone – ute fra dens navn, «Vrimmel», er det den daglige med uskyldige pupiller en aften våkner til smertene. verdensrummet, dypest i sit eget sind. Han er lille bekymring der går som en summetone og forskrekkede øienbryn Lasarettenes sne. undertiden like ved at fange den. Vil det lykkes gjennem alt som sker. I etage over etage, ved gassmasken ut over verden Massegravene, ham? maskiner og disker og skriveborder går mænd med sin snabel nysgjerrig spiss er virkelighet. omkring med små tal i sine hjerter, tal som som et barn. gnager i lemmene som trikiner og holder dem Så går vi til dans våkne om natten: Hvordan skal jeg klare det? under kolde projektører, hvite projektører. CARL JOACHIM HAMBRO (1885–1964), cand.philol., pressemann, forfatter og politiker. – I alle husene er mennesker indespærret med Tango og Allerede i 1905 ble han medarbeider i Morgenbladet, der han var sjefredaktør 1913–20 og litteraturanmelder 1920–45. Mest kjent er han som politiker. Han var formann for Høyre i to tal som de kjæmper med til døden: Hvordan Cucaracha perioder, stortingsrepresentant 1919–57, og i storparten av denne tiden var han medlem av skal det gå med os alle? til mitraljøser, slik: presidentskapet. I 1940 sørget han for at kongefamilien og Stortinget kom til Hamar om morgenen I «Mose, rust og møll» er det bekymringen Armene løftet. To skritt til siden. 9. april, og dermed slapp statsmaktene unna de tyske okkupantene. Hambro fikk også i stand for selve altets opløsning: Knekke klosset i knærne. Elverumsfullmakten, som ga regjeringens arbeid i London et konstitusjonelt grunnlag.

Mosen kommer ut av jorden. Men sterkest og mest samlet gir Rolf Jacobsen Lydløst som nattens flaggermus sit syn og sin stemning, sin angst og sin poesi i Ila – Inger Louise Abrahamsen setter den sig på stenene og venter, «Virkelighet»: eller nede i gresset Intervjuet med Rolf Jacobsen på s. 13 er tilbake på gamle ’Stikka’ er det nok ’ILAS’s med sine askegrå vinger. Dagen vi klynger oss til: signert Ila, Inger Louise Abrahamsen (f. 1903 spalter, hennes kåserier, anmeldelser og dikt Butikkene hvor vi kjøper vakre klær. Reiser i Kristiania), Jacobsens kollega i Hamar Stifts­ de fleste først vil huske», skriver Jacobsen. Rusten går fra nagle til nagle vi skal tidende (Stikka). Hun hadde studert kunst­ «Ikke minst hennes mange kort-dikt hadde og fra jernplate til jernplate i mørket gjøre om en tid. historie og hadde bakgrunn fra teater og radio lesere. De har en friskhet, underfundighet og undersøker nøiaktig Gatenes tummel. Regnet som faller på da hun i 1945 kom til Hamar og ble journalist og glimt av humor som gjør dem like lesbare om tiden er inne. fortauene i i Stikka. Her ble hun kjent og skattet for sine idag som dengang. De knytter seg ikke til Når stemplene er gått til ro; skumringen artikler under signaturen Paprika, kunst- og begivenheter eller steder, derfor har det når bæresøilene er langt inne i natten, er drøm. litteraturanmeldelser og dikt. Hun gjorde seg gledet hennes mange venner at hun nå har skal den gjøre sitt blodige, stille arbeide. Natten og søvnløsheten. også gjeldende i byens kulturliv som instruktør latt seg overtale til å plukke ut en bunke Pengesorgene. for Framteatret ved Hamar katedralskole, hun til utgivelse. Og med denne lille samlingen Stjernenes hvite møll Lykken som ikke kommer oppførte kabareter og barneteater i Festiviteten, har vi innlemmet et nytt blad i Hamars og i en årrekke arrangerte hun lyrikkaftener for kulturelle arkiv.» Engasjementet hennes for sitter i klaser på himmelens mørke glassruter er virkelighet. fulle hus under bokmessene på Hamar. I likhet lyrikk, kunst og teater hadde gjort henne til og stirrer med Jacobsen ble hun pensjonist i 1971 da «en institusjon i byen», skriver han videre og stirrer på byenes lys. Tryggheten fra de store, brusende Stikka gikk konkurs. og siterer avslutningsvis journalisten og forsamlinger. I 1992 utga hun sin første og eneste politikeren Sverre Østhagen: «Hun har utgjort I «Arv og miljø» gir Jacobsen i et eksplosivt Farten. diktsamling, Grip dagen og andre petitdikt, et helt kulturliv for seg selv i og omkring vår dramatisk dobbeltbillede kulturblomstringen Orkestrenes brøl og de tykke spennende som inneholder dikt hun hadde publisert i hedemarkske andedam.» og dens tilintetgjørelse: aviser Stikka opp gjennom årene. Da var hun 89 år Inger Louise Abrahamsen mottok Hamar er drøm og skygge. gammel. Rolf Jacobsen skrev bokens forord. kommunes kulturpris i 1992 for sin mange­årige Uskyldig Øinene på ham som ber. «Å være eneste kvinne i en så mannsdominert innsats i det lokale kulturlivet. Hun døde i 1994. med store pupiller Hendene på ham som fryser. yrkesgruppe som en avisredaksjon var såmenn og forskrekkede øienbryn Trampet fra alle de masser som driver ingen dans på roser. Men når vi i dag tenker HANNE LILLEBO

8 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 9 STILLHETEN EFTERPÅ – – – | 50 ÅR ETTER ODD SOLUMSMOEN | ARBEIDERBLADET 28.10.1965

Billedlig talt

Mange lesere – hvis en nå kan si at de som opptatt av maleriet, av fargenes muligheter leser dikt er «mange» – klager over at moder- i forhold til ordenes. Det er dikt i Stillheten ne lyrikk ikke går på noen kjent melodi, på efterpå – – – som må leses som – malerier, tam-tam-ta-ra, og at ikke engang hjerte rimer for å si det litt tungetalerisk. på smerte lenger. Skuffelsen over dette stiger Den svenske modernistiske og forkjetrede iblant til moralsk forargelse, ja, til hellig vrede. lyrikeren, , skrev for snart For ikke lenge siden ble slik hellig vrede grun- 20 år siden: «Tanken bör tänka i bilder, och dig luftet i «Bindestreken», månedsmagasinet känslans (eller det undermedvetnas) bilder for litteratur, som det heter. (At det heller bör uppta tanken, det rör sig hela tiden om en burde hete reklamebrosjyre for Bokklubbens växelverkan.» bøker, er en annen sak.) Det gjør det ofte hos Rolf Jacobsen. Bare Bildets funksjon i poesien har alltid vært iblant opptrer bildet for bildets egen skyld: da sentral. Det gjelder også «gammeldags» lyrikk, blir det tomt, utvendig, «vakkert», men orna- dikt vi kaller «tradisjonelle». Men imagistene, mentalt, uten dybde. Et eksempel: «Aftenrø- Hulme, Pound, ville skjære inn til bare benet, den», hvor «bergene holder frem sine skåler / gjennom klisjéene, gjennom daukjøttet, så å si. for søster Dag når hun vasker dine sår.» Her Ned med retorikken! slik lød kampropet. I all lav- er også et innslag av allegori, og bildene blir mælthet istemmer Rolf Jacobsen det samme rop: søkte istedenfor utsøkte, noe sentimentalt blander seg med: Mellem alt det store små, små ord […] å gjemme bort dette grums av død på bunden på baksiden av en hånd sier hun til søster Natt mens hun brer deg ned og ved din øreflipp og klirrer med stjerner ved din seng. små ord helt uten lys Et annet eksempel er «Blinde menn», alias som dyr «alle takrennene i byen»: det er pussig kan- og gress. skje, men for funnet = på til å gripe. I «Forlatt boplass – svunnen tid» forvirrer Bildet er diktet, bildet gir vår abstrakte det at husene «er seget i søvn som overtrette «virkelighet», vår mer og mer substansløse barn» (understreket her). Det er jo gamle hus? tilværelse konkresjon, fasthet: «det gør atter Merkelig er et dikt som «Lyset kommer Jorden grøn under dine Fødder», som Paul først til stenene». Den søvnløses opplevelse la Cour sier etsteds. Når jeg nevner den store av dagen som endelig gryr «handler» det om. danske lyriker her, er det ikke tilfeldig: jeg Men hvem trenger egentlig inn til oss og «prø- tror Rolf Jacobsen har berøringspunkter med ver å se hva ingen før har sett»: ham, at de i måten å se og fornemme på har noe til felles. Også Rolf Jacobsen er sterkt Kanskje ditt hjerte, som natten ikke vil gi hvile.

10 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 11 Din død, men noe i din drøm må først gå bort. ferdige og kom hjem / til stillheten efterpå / som møter deg som et varmt blodsprøyt mot ODD SOLUMSMOEN (1917–86) var fra Hamar der han i en årrekke var fullmektig ved Hamar Rolf Jacobsen ble engang sett på som en tals- panden.» Han skulle sunget om «stillheten i ligningskontor. Denne stillingen kombinerte han med å være forfatter og kritiker. Solumsmoen mann for barnet «av stålet og betongen» som marmor» sier han etsteds: utga romaner, noveller og dikt. Essaysamlingen Bokormens forsvarstale og andre essays kom i det het i funkis-tiden. Det var neppe riktig. 1977. Han skrev også innføringer i forfatterskap, Cora Sandel, en dikter i ånd og sannhet (1957) og Hans kjølig-ironiske beskrivelse av teknikkens og det er snart mørkt Kristofer Uppdal, domkirkebyggeren (1959), og redigerte flere antologier, bl.a. Dette står jeg inne for. Nordiske lyrikere velger dikt (1969). Som litteraturkritiker i Arbeiderbladet var lyrikken hans mesterverker, av de sivilisasjonens velsignelser i parkene der de står hovedområde. Odd Solumsmoen ble en nær venn av Rolf Jacobsen. som regner over våre små tilværelser, er nok som innad-brennende lys verken polemisk eller propagandistisk. Men og foten løftet mot musikk kanskje han vil ha sagt at vi holder på å miste oss selv i alle godene, vi er blitt så effektive. Alt som om intet er hendt. ROLF JACOBSEN MED NY DIKTSAMLING: skal med, som det heter i «Deadline kl. 23». O stumme munn. Men O strupe av stivnet sang. – Behov for poesi så lenge vi er mennesker

Alt har sin tid. Hvor bundet er vi ikke i all vår «frigjorthet» På Gyldendals bokliste for høsten finner vi for lyrikken, er emnevalget. Vår tids lyriker Om tusen år der vi sjokker omkring med truselen om ut- lyrikeren Rolf Jacobsen med en ny dikt­samling, skriver om alt mulig. er sneglen kommet frem til treet. slettelse som en jernring om pannen! Snart er Stillheten efterpå, og da vi har ham i huset, slår Det er naturlig at folk er glad i poesi. Den vi hinsides våre små idyller –: vi kloen i ham. er i slekt med vitenskapen på den måten at Hva kommer vi selv fram til? Til – Vi vet det er brutalt å fly på en lyriker med den erobret tilbake en del av virkeligheten. Himlen flådd av hete og solens piler et direkte spørsmål om hva han skriver om, Iakttagelser som før kanskje var bare halvt Søndag i villaforstaden bryter øyeneplene ned og fluene men får vi allikevel lov til å spørre, hva er det bevisste, bringes av poesien frem for bevisst­ sent på kveld som ingen har forlatt og time efter time du særlig har villet uttrykke deg om i den nye heten. Poesien gir gjenkjennelsens glede. diktsamlingen? – Kanskje er det vanskelig for mange å forstå når alle gressklipperne er gått til ro stillheten hjelpeløst fugleskrik – Det skulle ligge i titelen Stillheten efterpå, de bilder lyrikeren bruker? og alle sovetablettene er svelget ned […] som for øvrig er titelen på et av diktene i – Jeg tror sivilisasjonen er i ferd med å ansiktet solen og det knuste boken. Et annet av diktene heter «Striptease» utslette vår evne til å oppfatte tingene. Vi blir Om vi igjen kunne leve vegetativt, fikk vi kan- de måtte knuse flådd av hete og eddik- og et tredje handler om «The deadline», det banale og konvensjonelle og ser svært lite av skje en annen innsikt enn den alle TV-skjerme- svamp tykk av blod og langsomt vil si tiden når avisstoffet skal være ferdig. det som skjer rundt oss. Dikteren har bevart ne gir, de som vrenger «ut det hvite i øyet». tennene og stillhet – – – – Det skulle kanskje si noe? Det er spenningen evnen til å se. Og jeg vil nevne en ting: Legg mellom den tekniske virkelighet og vår egen merke til hvor meget mere billedrike samtaler Hvor finner vi nu heter det i det siste diktet i samlingen. Rolf personlige virkelighet jeg tar for meg. på landet er. Der er eldre menneskers sprog det som kan binde sammen det spredte. Jacobsen slutter altså ikke med fortrøstning, Det er en konflikt mellom den byrden som kortfattet og fylt av bilder. Bruken av bilder Stien i stjernene, kompassnålens veier med tro på at alt ordner seg nok, for mennes- dagens virkelighet legger på oss og det som er er en form for stenografi. Det å skrive dikt er eller linjene i alle pikers hender ket er godt «på bunnen». Akk, det er snarere vårt behov. Det er ikke min oppgave å bringe å skrelle av sproget dets slagger og bringe det som ligner vinden gjennem rosene. godt alle andre steder enn på bunnen! Hvis noen løsning, jeg bare registrerer konflikten. tilbake til den opprinnelige friskhet. For det er sent […] ikke, måtte jo verden sett annerledes ut? Tross velstanden og effektiviteten er det En ting kan nevnes. Når poesien i dag er Med Stillheten efterpå – – – befester Rolf en utilfredshet i tilværelsen, vi har ikke fått ander­ledes enn før, er det fordi menneskene heter det i «Langsomt». Men leve vegetativt, Jacobsen stillingen som en av sin generasjons tilpasset oss velstanden og utviklingen, vi vet er blitt anderledes. Dagens menneske er «i pakt med naturen», er ikke det samtidig å gi betydelige lyrikere. faktisk ikke om vi kan greie å overleve det, mere splittet, avstumpet, mindre helt, mere instinktene fritt spill, og det går som i «Lang- bære den byrden det legger på oss. Vi har kollektivisert og mindre selvstendig enn før. fått mange gode ting, men vi har også fått en Poesiens sektor er den som vitenskapen og fredagsregnet», et av samlingens ypperste mengde nye påkjenninger. teknikken ikke kan dekke: Det usagte. Så lenge dikt, hvor lyden av vannet i avløpsrøret – Det høres ut til at du er inne på noe vi er mennesker, vil det være behov for poesi. vesentlig, noe som angår oss alle. Men det kan jo hende vi utvikler oss til noe blander seg med pipet fra en lerke Folk vil gjerne kunne ta imot poesi, men annet! som ungene fant i krattet makter det ikke alltid. Kan du hjelpe til? – Når kommer boken din? og stakk øynene ut på med pinner – Publikum foretrekker forrige generasjons – Om en fjorten dagers tid, tenker jeg. for det er vår. diktere. Men de må være klar over at for hver generasjon må kunsten begynne på nytt. ILA Så er det kanskje ikke langt før vi er der hvor Kunstneren kan ikke som vitenskapsmannen (Hamar Stiftstidende bare nattemørket overlever, hvor den siste fortsette der hvor andre slapp. Den rimløse nr. 214, 1965) bombe er sprunget og det «er altfor sent, / bli formen er gammel. Men det som nå er særlig

12 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 13 tidsbolk. I ’ dikt «Ta mi hand» på Røine gård i Hof, vokste fra 1914 opp på FRANK ERIKSEN fra Liv ved straumen (1970): «Er redd å Lauta i Åsnes, ja, i huset der onkel Ole og tante bli liggande / med andletet nedi, / fem steg Alvhild bodde. I 1914, for hundre siden, brøt frå streken». Og da jeg fikk hilse på Tomas som kjent den første verdenskrigen ut. Og Rolf Tranströmer under en poesifestival i Karl­ med far, mor og bror hadde for lengst kommet stad i 1989 og seinere leste «Madrigal» fra opp fra Kristiania til fattige Åsnes. Faren hans samlinga hans För levande och döda (1989). var en sånn avisnarkoman, sa han i ei av de mange samtalene jeg hadde me’n i 1987/1988. Hvordan liker du å jobbe? Tilgangen på nyheter om hvordan det gikk i – Jeg liker å jobbe om seinsommeren og krigen, var derfor stor etter datidens forhold. tidlig høst. Da våkner jeg før morgengry, tar Han sa blant annet: Mitt forhold til poesi generelt ei spiseskje Møllers tran, trakter meg kaffe til en diger termos og setter meg til foran Jeg husker vi hadde kart på veggen der – og Rolf Jacobsen spesielt PC-en. Jeg tar ikke inn fast føde før enn vi hadde knappenåler med frontene – langt utpå dagen. vestfronten avmerket med knappenåler. Jeg møtte diktet mot slutten av 1950-tallet. filler dalte. Jeg vasset der jeg satt, i mange Vi kunne lese av avisene hvor slagene sto, Det var på Lauta i Åsnes i Solør, hjemme hos centimetere med nysnø. Jeg hadde et språk. Jeg kjøpte i 1977 Samlede dikt av Rolf forferdelige nyheter – jeg har levd under onkel Ole (bror hass far) og tante Alvhild. De Jeg hadde ei tone. – Apropos inspirasjon og Jacobsen. Sjølsagt kjøpte jeg boka hos krig hele mitt liv. Før første verdenskrigen var blinde. De lyttet til Ønskediktet som ble alt det der. Det har vært viktig for meg å ha Gravdahl Bokhandel. Jeg tenkte i dag å røre hadde vi Balkan-krigene, Bulgaria mot sendt over eteren fra Marienlyst – det var et jordsmonn, samme hvor skrint det er. De ved noen av de mindre kjente diktene hans Tyrkia og dette her. Og så begynte første jo bare én kanal den gangen. Og med lange diktene jeg er best fornøyd med, har begynt (vi er jo i en bakgård også), for eksempel verdenskrig, skyttergravskrig og sånn. pauser mellom sendingene. Programleder for med spilt sæd. «Lyktestolpen» fra Hemmelig liv (1954). Dette Ønskediktet var Hartvig Kiran. Han var poet diktet slo an noe i meg da jeg leste det i 1977: Far min fikk seg i 1930-åra en liten skogteig sjøl. Onkel Ole og tante Alvhild hadde skaffet INNE I VERDEN’ DIN han begynte å bryte opp nytt land i. Denne seg en Tandberg båndopptaker – en sånn LYKTESTOLPEN teigen lå ni kilometer øst for Lauta. At folk tok Inne i verden’ din brunaktig en med to digre ruller oppå. De tok seg ut av fattigdommen på denne måten, var letter tankene fra Så isnende alene i natten min lyktestolpe. opp mange dikt som ble lest i Ønskediktet. et stort prosjekt som het bureising. I romanen fersk pløygsle De små brosten hviler hodene tett omkring Som en stammende og usikker guttunge min fra 2011, Bureiserguttens jordveg, går drømmen driver den gjorde det godt å høre disse stemmene. Jeg jeg inn i romanen der hovedpersonen Trygve, attåt alt det der den holder sin lysparaply opp over dem hørte også Rolf Jacobsens … eller Trigve som det heter på solørmål, møter ufruktbare. så ikke det vonde mørket skal komme nær. Omtrent på samme tida skjedde det noe far sin i et rom som faren har snekret seg ute med meg – inni meg. Dette er hva jeg svarte (Skrinn jords liv, 1993) i låven: bakhonrommet – et rom å trekke seg Vi er alle langt hjemmefra, sier den. Dagbladet i mai 2005. Dagbladet har vært tilbake i. Denne delen av handlingen skjer på Det er ikke håp mere. riksavisa jeg har hatt et og annet dikt i siden SPILT SÆD begynnelsen av 1960-tallet. Romanen er på slutten av 1970-tallet. Jeg skulle svare på tre sett og vis ei mannebok. Det var jo ikke vanlig Jeg spilte ofte Omtrent samme dagen som jeg slapp dette spørsmål som de stilte meg som forfatter – som å si noe om hva en bar på inni seg, i hvert fall sæd på bakken. diktet inn, felte jeg ned dette vesle verset på poet. Svarene mine sto på trykk den 4. mai: ikke for mannfolk. Jeg kan legge til at denne papiret (det går på tillempet solørmål): boka har klare sjølbiografiske trekk. Slik fikk jeg Hvordan ble du forfatter? jordvokste dikt. MITT EGET LIVSTRE – Jeg stammet under oppveksten. Jeg Far fortalte om at han hadde vært en gang likte å være i det ordløse, det hvite. Jeg ble (Åretakblink, 1995) Je har ingen tvang hos Rolf Jacobsens far. Han hadde vært forfatter da jeg i siste timen en vinterefta mein je har ein sang hos tannlegen. Det skjedde flere år før far på folkeskolen så ut av vinduet. Snøfillene Hva er din beste leseropplevelse? je må skrive ned. sveivet opp trerøtter med stubbebryteren. dalte tett. Det stemte liksom med ei strofe – Da jeg vinteren 1971 leste diktet «Under Det må je gjæra Far hadde eti og maulet sirup i mange år. fra et dikt i Nordahl Rolfsens lesebok. himmelen» fra Isfuglen (1970) av Hans fær å få væra Det fantes ikke tannbørste. Tannstubber Diktet var skrevet av Gabriel Scott: «Nu Børli, ble jeg ganske viss på at jeg hadde mitt eget livstre. og tannrot etter tannrot måtte trekkes. daler det sne / nu daler det sne / tyst lyrikerlegningen. Diktet har denne Jeg hadde vært hos skoletannlegen over skov og heie.» En sørlending med de åpningen: «Tro ikke at jeg kommer fra Jeg som vokste opp på et bureiserbruk i en rekke ganger. Jeg var reddest for bløte konsonantene sine hadde diktet så små forhold» – underforstått: Jeg kom fra Åsnes, vokste opp med fortellinger om Rolf bedøvelsessprøyta. Jeg gikk så sterkt inn det snødde inne i meg som solung. Digre de samme himmelstrøk, bare i en annen Jacobsen. Far min, født i 1906, i si’bygningen i det far fortalte at jeg tok plass i stolen til

14 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 15 Jacobsen. Den stuttvokste mannen som Den siste odelsgutten Og noen kom. «Vi sleit buksa meir innvendig enn utvendig.» sto i hvit frakk med tang, spurte: «De er på en stubb-bryterplass Men helst for sent. I 1986 slo Titanofestivalen leir på Skansen, ikke sånn så De dddddddddåner?» Jeg han er så tro til slutten De fleste kom ikke. denne gigantfestivalen for trekkspill. Her gapte opp og lukket øynene. Jeg hørte at mot fjøs og utedass. Bare vinteren kom, og høstregnet kommer diktet mitt: Jacobsen begynte å tråkke på pedalen ved Han kløyver ved for mange år og det hvite ansiktet under hoste-riene siden av stolen jeg satt i. Jeg vridde meg i (om han en dag ei kjerring får kom. Men mest var det stilt, I SKOGENE stolen og låste kroppen, jeg holdt nevene så han redder grunn og gard) og av og til bar de bort en kiste. I skogene rundt armlenet til knokene ble hvite. for han far og far hass far. – – – Jacobsen tråkket og trakk, tråkket og trakk. kalt De røde, Jeg spydde blod. Den siste odelsgutten Fint å gå i skog, og helst i store. der hjertet ulmet under Meir sa ikke far om tanntrekkinga. i kjøkk’net hennes mor Høre på susen der stivklaka busseruller, Han lurte nok på hva som feilte meg: han er så tro til slutten og hva den brummer om med mørke briskeplassen skrumpet inn «Mein Trigve da!» Jeg hørte at far satte mot pynt’håndkleets ord. stemmer. så en nesten ikke fikk snudd seg seg i kurvstolen. Det var en kurvstol han Han stopper små som store høl Mummel-mummel, sier skogen. om natta, hadde kjøpt av den blinde, den blinde var og baker brød og kaker sjøl, Så langt av lei. Så langt av lei. kurvmaker. Jeg åpnet øynene. Han sa mater dyr fra busk og snar Men mere får du aldri vite, var ikke et ord om gebisset han fikk satt inn, for han far og far hass far. aldri, aldri, aldri får du vite. drømmen om Elin gebisset jeg hadde sett han ta ut og sluppet alltid sterkere enn Den siste odelsgutten oppi et glass med vann om gommen var Og nå er det tomt snart drømmen om Lenin fikk plass på slektas stein. sår eller om han skulle ligge lenge nedpå, i husene i skogen. Han var så tro mot slutten like inn gebisset han hadde glist bredt med. At en om han var mye klein. i trekkspillets tannlege kunne stamme, var nytt for meg, Det begynner å bli mye skog i det jeg framfører Nå prater bygda pent om han Titano-leire’. «ddddddddd» gikk innover i meg, gjorde i dag. Og mye av den står ennå, den som Rolf og særlig grannen som snart kan meg godt. beskriver i «Tanker ved Ånestadkrysset» (fra ta ned hele sin skigard antologien Hedmark forteller, 1985): (Stier av lys, 1989) mot hass far og far hass far. Jeg ble født som odelsgutt på et bureiserbruk, til og med kammersfødt. Det ble tidlig klart For ved Ånestadkrysset i Løten begynner Det kom flere sanger av meg også innafra Denne teksten med noter, og bilde av Jon Olav inni meg at jeg ikke ville velge å gå den vegen. taigaen. dette «grønne skjerfet», som Rolf Jacobsen Helle, står i boka Da er du hem’att … (1997). Tematikken har jeg knadd og kvernet på, (Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog- kalte barskogbeltet som går østover fra blant annet gjorde jeg ei vise, «Den siste beltet, Ånestadkrysset. En av sangene heter «Vegen». I Rolf Jacobsens nest siste diktsamling, Tenk odelsgutten» (fra cd-en min Blå viser – jordklodens grønne skjerf rundt halsen. Melodien til denne sangen var der lenge før på noe annet (1979), er det et dikt som kan solørslaviske toner (1996) der jeg har gjort Som ikke ender før i Stillehavets bølger, ordene. Jeg hadde mang en sommerdag sittet passe nå: tekstene og melodiene). Kjell Søby som spiller ved Vladiovostok. ute på gardsplassen hjemme på bureiser­ trekkspill her i dag, skal hjelpe meg litt. Kjell bruket Bjerkan og lyttet til vinden i lauvet. I ALLE SKOGER HAR DET BODD FOLK er for øvrig den siste gjenlevende på Hamar Til Ånestadkrysset kom forresten diktet først. Tuntreet jeg vokste opp med, hadde tre like som kjente far min. De ble kjent igjennom Inne i alle skoger har det bodd folk. Det begynte med dette diktet før utbyggings­ sterke stammer. Musikken jeg hørte i dette Statens vegvesen, far som ansatt på Tomta, vi De stirret mot skogbrynene. Og årene gikk prosesser med blant annet taigatårn startet. lauvverket, er styrken i det jeg kaller livsvisa kalte det det på Flisa (i dag vegstasjonen), og fra dem. Jeg har skrevet et dikt fra et sted inni dette mi. «Vegen» er en høysang til det store som Kjell som vegingeniør. Han fór rundt i fylket. De stirret mot skyene. Men det var så lite «grønne skjerfet». Jeg så trekkspillkongen skjer ute i naturen hver vår, hver sommer. I som hjalp. sjøl, Calle Jularbo, der, sommeren 1958. Han, 1996 gikk jeg i Studio 19 på Hamar og spilte DEN SISTE ODELSGUTTEN sønnen Ebbe og hele orkesteret kom tilbake inn mange av visene mine. Cd-en fikk tittelen Derfor er alle skogkantene vi har til Skansen Folkepark sommer etter sommer. Blå viser – solørslaviske toner. Kapellmester Den siste odelsgutten så fulle av hakk i hakk, De parkerte den digre amerikaneren like og arrangør for innspillinga var Janne Blom­ i skogbygda et sted nesten som sagblad, eller kanten på ved inngangsportalen. Den gangen var det quist. Jeg spiller nå «Vegen» fra denne cd-en han er så tro til slutten filleryer, mest skog østover fra Sønsterud, Skansen og over anlegget her i bakgården til Tante Gerda. mot alt han lever med. fryns i fryns. Skalbukilen. Og slitet i tømmerskogen var Han lukter gris og Petterøe. De er slitt ned av alle vente-øynene ennå et faktum. Politisk ble en tømmerhogger Enhver lyriker og forfatter med stor respekt Der vil han bli til han skal dø. og lengte-blikkene rauere og rauere dess lengre han bodde for seg sjøl har skrevet minst ett dikt eller For han er en lojal kar som så og så og så innover i disse skogene. Bolsjeviken sjøl, en tekst om det å dikte eller å skrive – den mot han far og far hass far. om noen kom. Øystein Gransjøen, sa det slik om levekårene: vanskelige omgangen med ord. Rolf Jacobsen

16 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 17 skrev «Bare et dikt til –» (Tenk på noe annet, Je har en idé som je æiller ha brukt hårmankehenget sitt over bordplata. Inger, Jeg hadde bodd i Hamar i mange år før 1979). En annen av de største forfatterne fra som vanlig … Britt Karin og jeg ble tilskuere til denne anledningen bød seg til å hilse på Rolf Hedmark, Alf Prøysen, skrev også om det å Men den er for god tel et lørdagsprodukt skapelsen av et blad. Det var nesten slik at Jacobsen. Det skjedde et par år før Petra skrive. Rolf Jacobsen gjorde forresten stor som vanlig … vi så nattredaktøren i full virksomhet igjen. døde. Det skjedde på toget til Oslo en lørdag stas på Alf Prøysen da Trost i taklampa kom i Nei, den ska bli smidd tel et luende bud Og jeg husker at Inger sendte noen ord ut i formiddag. Ellen og jeg satt i samme kupeen 1950. Det var i Gravdahl-tida til Jacobsen. En og iføres tanker og revlusjons-skrud lufta, jeg husker ikke hvilke, de var i hvert som Petra og Rolf, noen seter bak dem. Toget av de to biografene hans skildrer dette. Ove og sendes som ilpost tel fall ikke vondt ment. – De antente noe i han hadde ikke kommet lenger enn til Stange- Røsbak skriver i En dikter og hans skygge som vanlig … som var inne i en full konsentrasjon, noe som jordene før Petra reiste seg og snudde seg mot (1998) at Gravdahl Bokhandel satte av et fikk oss andre tre til å sitte stille resten av oss. Hun gjorde tegn med handa som om hun helt vindu for utstilling av Prøysen-boka. Men så er det at je æiller får tid dette redaksjonsmøtet. Medlemsblad ble det. ville snakke med meg. Jeg reiste meg og gikk Rolf tydde til gamle kunster fra sin tid som som vanlig … Hedmarkforfatter’n kommer ut den dag i dag. framover. Dermed var det gjort. Petra og Rolf kulissemaker. Ove skriver: Je sit her og tenkje og vrenge og vri skulle helt til Skien og Ibsenhuset. De skulle som vanlig … Fire år før det første redaksjonsmøtet døde blant annet møte Jan Bull, også lyriker, som Han drar fram noen kartongbiter fra Så får nå novella bli lørdagsstubb lell. hans Petra plutselig av hjerteinfarkt. I var nytilsatt sjef for Teater Ibsen. lageret og klipper ut troster og henger dem Je stryk litt i midten så får je det tel … diktsamlinga Tenk på noe annet (1979) står Jan Bull kjørte seg i hjel i Holmestrand­ i vinduet. Han får også tak i noen gamle Men klæidden er borte, og snart er det dette diktet han skrev til henne: tunnelen samme året som Rolf Jacobsens fjøslykter til å fylle ut bildet. Det blir en flott kveld Nattåpent kom ut, altså i 1985. Faren hans, utstilling. Og plutselig en novemberdag som vanlig … TIL DEG Olaf Bull, regnes ved siden av Rolf Jacobsen står en blid kar i butikken. Rolf skriver til som en av de virkelig store innen norsk lyrikk Petra: «Jeg har hilst på den store dikter Alf Nei, nå lyt je skrive og ta meg på tak Tiden går (hva skal den ellers ta seg til). gjennom all tid. Olaf Bulls liv var mildt sagt Prøysen. (Pent ansikt men fet i bakdelen).» som vanlig … En dag hører du den banke på døren din. dunkelt. Han var sønn til Jacob Breda Bull, den og hekte på tankestrek framma og bak Den har banket på hos oss, folkekjære folkelivsskildreren fra Rendalen. I Jeg vil nå lese et dikt av Prøysen der han som vanlig … men jeg lukket ikke opp. den familiehistoria er det allment kjent at det skriver om det å skrive – der han går igjennom Hu Borghild sitt klar over tusjpenn og skrin Ikke dennegang. ble brudd i kontakten mellom far og sønn. I prosessen sin med å få ferdig en lørdagsstubb – det sku vara rart om den itte kom inn – familiehistoria mi er det også en del dunkelt. Ja, til Arbeiderbladet. som han Når stubben er skral gjør hu tegninga fin Vet du, hvem si familiehistorie er det ikke det i, kan jeg nevner mot slutten av diktet, var jo hans som vanlig … jeg har ofte stått og sett litt på deg, generalisere. Jeg har jo arbeidet som terapeut trofaste følgesvenn med «tusjpenn og skrin» sånn om morgenen foran speilet der og mekler innen det offentlige familievernet i når det gjaldt denne delen av forfatterskapet (Arbeiderbladet 15.12.1966) når du kjemmer håret ditt, det over en mannsalder og har erfart det. I dikt­ hans. knitrer i det, som i sne i påskefjellet samlinga mi Dunkel slekt (2009) har jeg ni Utgivelsen Hedmark forteller som Arve Stens­ og du bøyer deg litt frem (jeg ser det godt) fetterdikt med mye dunkelt i seg. Her bruker SOM VANLIG rud var redaktør for i 1985, ble begynnelsen – er det kommet en rynke til? jeg fetter som en metafor. Alle fetterne er ikke på Hedmark Forfatterlag. Et sånt lokalt lag – Det er det ikke. For meg biologisk i slekt med meg. Diktet «Dunkel slekt» Ja, nå får du skrive da maskina mi! brant Rolf Jacobsen for. Stiftelsen av dette er du ung. som også ble diktsamlingas tittel, kom for øvrig som vanlig … laget skjedde i 1986. Ethvert lag med respekt Det er sevje i deg, skog. Et tre til i et samarbeid med ei death metal-gruppe. For stubb har je låvå og stubb ska det bli! for seg sjøl må ha et medlemsblad, mente De har gitt ut en cd der dette diktet er med. som vanlig … dikteren i andre etasje i Skappels gate 2. Det og med fugler i. De synger ennå. Jeg spiller dette kuttet fra denne cd-en over Je hørde på toget ei skrøne om skrømt første redaksjonsmøtet skjedde i det okergule Kanskje litt lavt i høst, men likevel. anlegget her. Det er gitaristen i gruppa, Sune og skrøna var brukbar og skrøna vart gjømt, huset med jernbanen og Mjøsa som nærmeste – Ikke en dag uten en latter i strupen, Eggen, vi hører sammen med meg. men det var i går, og i dag er a glømt naboer. Jeg tror det var i 1987. Jeg var til stede eller det sakte streifet av en hånd. som vanlig … under denne begivenheta, jeg sammen med Jo Eggen, en av de største nålevende norske og Inger Berset. Jeg tror En gang lyrikere, er her i dag. Jeg leser et dikt av Jo Je kunne fell nevne no onga har sagt? absolutt vi kan kalle det for et redaksjonsmøte må jeg holde den enda fastere, før jeg går mot en avslutning. Diktet er fra som vanlig … for det bladet som seinere skulle komme til å for du vet, vi skal ut og reise snart, Forsinkelsen (1999): For der er je basen, der har je kontakt hete Hedmarkforfatter’n. Det luktet tydeligvis og ikke med samme båt. som vanlig … trykksverte for den gamle avismannen Rolf. Noen har banket på døren vår, men gått TRAMMEN Ei freskande kjærring med gåpåhumør Han tok av seg brillene og hadde rustet seg igjen. som stræva og ståke som kjærringer gjør? med en bunke Letraset. Han sto på trynet i Dette Det er av avgjørende betydning Men det har je skrivi om ti gonger før disse bokstavene han møysommelig dyttet er visst det eneste vi aldri å sitte på trammen som vanlig … ned på papiret. Han var nesten borte i har villet snakke om. der den røde malinga biter i graset

18 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 19 å høre det vi hører over asken efter en nedbombet by. IDALOU LARSEN når midten er borte Uutslukkelig som livet selv å høre sorgen eller som glemselen. midt i sola De fattiges trøst. (De rike Jeg skal runde av med et dikt som sto i har plenklippere.) Men gresset Nattåpent: «Gresset». Rolf Jacobsen ble bryr seg om ingen grønnere og grønnere for hver diktsamling. eller alle. Jordens gave, Jeg finner ikke «Gresset» i Alle mine dikt sterkere enn Eros. Tåler alt. (1990). Hue hass Rolf, det på sokkel, det som Nils Aas gjorde og som sto ved inngangen Prøv å gå barføtt ut en junimorgen. Når dikt blir teater til biblioteket, er også borte. Ryktet sier Kjenn hvor det bøyer seg under foten din FOTO: KIM EDVARD BERGSETH imidlertid at det skal komme på plass i det og retter seg opp igjen. Vasker føttene dine grønne foran Skappels gate 2. som Kristus gjorde med disiplene. Fullt av godhet, men tyst. Selv GRESSET mannen med ljåen blir bare et åndedrag, en latter. er uovervinnelig som håpet. For gresset er overalt. Kommer igjen Om du ikke passer deg og kommer igjen som livet selv er det oppe mellom fingrene dine, og dagene. Og dette skal jeg bort fra langs fortauskantene eller mellom bena men ikke helt. på riksmonumentet. Bare efter et år ser du grønnskjæret over slagmarkene Kåseri holdt på RJVs bakgårdsfest, og kjenner en anelse av duft Tante Gerda, lørdag 30. august 2014 FOTO: GEIR VESTAD «Kjente jeg deg?» Medbøe Prosjekter, Hamar kulturhus Manus: Liv Borg Thorsen, Wenche Medbøe, Toralv Maurstad og Barthold Halle Regi: Liv Borg Thorsen Musikk: Amund Maarud og Kim Edvard Bergseth På scenen: Wenche Medbøe, Toralv Maurstad og Amund Maarud

Teaterbiografien om Rolf Jacobsen er en og jern ble hilst som vår første modernistiske opplevelse som bør glede mange. dikter, «en ny stemme for en ny tid».

En helt spesiell teaterbegivenhet fant sted i På scenen får diktene brått nytt liv som Hamar kulturhus torsdag. I innovativt sam-­ spennende teatertekster: Vi ser for oss alt­ ­spill med den dyktige blues- og rocke­musikeren etende gravemaskiner som «svinger med kjeftene på lange skaft», bussene på stasjonen FRANK ERIKSEN (f. 1947 i Åsnes i Solør) er forfatter og parterapeut/familieterapeut, bosatt på Amund Maarud, presenterte de to anerkjente Hamar. Siden debutsamlingen Dein rare i 1975 har han utgitt en rekke diktsamlinger, bl.a. Stier scenekunstnerne Wenche Medbøe og Toralv som står og «lengter hjem», «byens jernkledde av lys (1989), Åretakblink (1995) og Dunkel slekt (2009). Han har også skrevet viser og skuespill, Maurstad noe så uvanlig som en teaterbiografi. innvolder» som «arbeider» mens «oppe i lyset og i 2011 debuterte han som romanforfatter medBureiserguttens jordveg, en roman med Gjennom dikt, dagboknotater, brev og etsteds står» dikteren selv og ser «hvordan / selvbiografiske trekk. Eriksen har samarbeidet både med musikere og bildende kunstnere. I personlige kommentarer vandrer de i litt cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel / 1996 utga han CD-en Blå viser – solørslaviske toner. Siste bokutgivelse er essaysamlingen Stedet over en time gjennom livet til en av våre store gjennom kastanjeløvet mot det evige liv». forandrer seg når ordene kommer ut. Stemmer fra familievernets historie (2014). lyrikere: Rolf Jacobsen, som da han i 1933, 26 Men naturen vil overleve alt, om tusen år år gammel, debuterte med diktsamlingen Jord «vipper myrstrå / bøyer seg mot øst og vest /

20 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 21 og hvisker», og visste vi at «taigaen / det NOTISER OLE KARLSEN OLE KARLSEN er professor i euroasiatiske barskogbelte, / jord­klodens nordisk litteraturvitenskap ved grønne skjerf rundt halsen. / Som ikke Høgskolen i Hedmark, og har siden ender før i Stillehavets bølger, ved Vladivo­ 2011 vært programansvarlig for Nordisk samtidspoesifestival | stok» egentlig begynner ved Ånestad­krysset Rolf Jacobsen-dagene. i Løten? Sterkere dikt-fram­føring har jeg ikke opp­levd. Her trengs ingen «tolkning», ordene tolker seg selv!

Men Maurstad og Medbøe tar også opp FOTO: ARVE STENSRUD Rolf Jacobsens eget liv, ikke minst for­ Årets festivalpoet holdet til kona Petra, en kjærlighet som varte livet ut. Men også hans uforståelige – Cecilie Løveid overgang til nazismen tas opp. I 30-årene hadde han vært det revolusjonære tids­ Fra og med årtusenskiftet har Cecilie Løveid BRUUN SØREN FOTO: skriftet Mot Dags ut­sending i Berlin og tatt (f. 1951) fremstått som en av våre mest ny­ sterk avstand fra Hitlers voksende makt. skapende poeter, med fem diktsamlinger Fem år senere ble han selv nazist. Gjennom på rappen mellom 2001 og 2012. Det er noe hele krigen var han redaktør for den tysk­ umiskjennelig Løveidsk ved denne poetiske vennlige Glåmdalen, og han ble dømt til raptusen. Mens andre forfattere gjerne over tre års straffearbeid. Det ser ut til at begynner med poesien for så å gå over til han aldri tok noe oppgjør med denne tiden prosa, går Løveid mot strømmen. Idet denne i sitt liv, men da han hadde sonet ferdig, nye, svært vitale fasen i forfatterskapet be­ konverterte han til katolisismen. gynner, har hun et betydelig og omfangsrikt Han skrev bare to diktsamlinger før Vil du vite mer om forfatter­skap i mange sjangre bak seg – siden krigen, men hans tvilsomme krigsfortid bokdebuten i 1972. Hun er også en av våre til tross, nølte ikke Gyldendals Harald Rolf Jacobsen og hans diktning? mest prisbelønnede diktere, blant annet med en større labyrint (1993), Maria Q (1994) og Østerrike (1998). Noen av disse titlene Grieg med å gi ut Fjerntog, hans tredje Rolf Jacobsens Venner kan tilby kåserier, Prix Italia, Aschehougprisen, Doblougprisen, signaliserer et særdrag ved Løveids skrift: samling, i 1951. Dette ble en ny start for foredrag og forelesninger for store og små Amalie Skram-prisen, Ibsenprisen, Gyldendal­ interessen for historie og måten den er over- hans dikterkarriere. I 1985 kom hans grupper i lag, foreninger, bedrifter og skoleverk. prisen, og nå sist Kritikerprisen for teater. Ja, siste bok, Nattåpent, der han blant annet til og med som barnebokforfatter er Løveid en levert på. Og som kjent har disse historiene skriver om sin kjærlighet til Petra og sin Ta kontakt for nærmere avtale: prisvinner! gjerne vært fortalt av menn. sorg over hennes død. «Blant de vakreste [email protected] Cecilie Løveid er født på Mysen, men vokste Nå er det i og for seg ingen overraskelse at kjærlighetsdikt i hele den norske litteratur», opp i Bergen. Senere har hun bodd i Oslo og en sjangerrabulist som Løveid, slår seg på de eller skrev Finn Jor den gangen. København, i 2011 flyttet hun til­bake til Bergen. «rene» poesibøker. I 1999 utga Med total innlevelse, og på hver sin måte, Gunnar Brox Haugen, telefon 958 87 695. Hun er utdannet innen­for kunst og håndverk Mykt glass, et utvalg av Løveids dikt, der også makter de tre kunstnerne på scenen å og har studert teater­vitenskap. Som forfatter utdrag fra romaner og skuespill inn­­går. Sjelden levende­gjøre både et gåtefullt menneske og er hun kjent for sine sjangeroverskridende har klisjeen «hun er poet i alt hun skriver» en stor og allsidig dikter. Dette er en egen­ Om medlemskap verker. Hun debuterte med Most i 1972, ei bok passet bedre på noen forfatter. Sjanger- artet og annerledes oppsetning som bør få med sjanger­benevnelsen roman. Dette tiåret kategoriene er gitte rammer som en klassisistisk Medlemskap i Rolf Jacobsens Venner koster et langt teaterliv og glede og berike mange, utga hun flere eksperimenterende prosaverk orientert avantgardist (for å bruke Opstads kr 250 per år. Som medlem får du tilsendt både unge og gamle. og diktboka Fanget villrose (1977). I samme ord) som Løveid, kan la seg ut­fordre av på medlemsbladet Signaler 1–2 ganger i året, tiår etablerte hun seg også som dramatiker, ulike måter. Løveid blander høyt og lavt, stort og du kan bl.a. kjøpe billetter til Nordisk (Tidligere publisert i Klassekampen og det er innen denne diktarten hun har og smått, stygt og vakkert, norsk og unorsk, samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene 8.11.2014) vunnet anerkjennelse også internasjonalt. I romantiske stemninger og groteskerier i et til redusert pris. Se nettsidene våre for mer 1980- og 1990-årene ble Løveid en av våre følsomt, presist språk – et dikterspråk som informasjon om foreningen og medlemsfordeler. IDALOU LARSEN er kulturjournalist og mest anerkjente dramatikere, med verker stadig er i endring. har de senere årene vært blant annet Send e-post til [email protected] som Balansedame (1984), Titanic – båten teateranmelder i Klassekampen. eller betal til bankkto.nr. 1800 15 43497. som ikke kunne synke (1985), Dobbel nytelse Se festivalens nettsider for presentasjoner Husk å oppgi navn og adresse. (1988), Barock Friise eller Kjærligheten er av de øvrige festivaldeltakerne.

22 SIGNALER 1.2015 1.2015 SIGNALER 23 Sett av dagene!

Hamar | 5.–8. mars 2015

rolf-jacobsen.no

24 SIGNALER 1.2015