STERK LITTERATUR OG SÅRBAR FORFATTERØKONOMI 2020 Var Et Katastrofeår

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

STERK LITTERATUR OG SÅRBAR FORFATTERØKONOMI 2020 Var Et Katastrofeår STERK LITTERATUR OG SÅRBAR FORFATTERØKONOMI 2020 var et katastrofeår. Norsk Forfattersentrums iherdige innsats for litteraturen og forfatterne satte oss på kartet, men vi hadde helst sett at det skjedde på andre måter. Nye samarbeidsflater har oppstått, gamle samarbeidsband er styrket, og mange nye muligheter for litteraturformidling og forfatterformidling er utforsket. Forfatterøkonomien viste seg dessverre å være enda mer sårbar enn antatt. Derfor må arbeidet for å sikre og trygge litteraturen fortsette med ufortrøden kraft. Viktigheten av god samtidslitteratur og av sterke forfattere ble svært tydelig i dette unntaksåret. Tiltak for økt lesing, lesemestring og leselyst, godt språk og god språkbeherskelse, utvikling av borgernes evne til kritisk lesing – dette er helt nødvendige faktorer i bygging av allmenndannelse, demokrati, empati og generell livsglede. Og det trenger verden mye av i tiden fremover. Det, og fullvaksinering. Ingvild Christine Herzog Daglig leder Daglig leder Ingvild Christine Herzog Foto: Nina Ruud 2020 var året hvor den sårbare forfatterøkonomien blei satt på dagsorden for fullt og myten om at forfattere tjener fett på boksalg blei avliva. Skjermdump fra Forfattersentrums Facebookside. NORSK FORFATTERSENTRUM Norsk Forfattersentrum skapar kontakt mellom Norgga Girječálliidguovddáš ovddida gulahal- forfattarar og publikum og sikrar at forfattaren får lama girječálliid ja lohkkiid gaskkas ja sihkkarastá riktig honorar. Vi er ein medlemsorganisasjon for ahte girječálli oažžu rivttes honorára. Mii leat miel- forfattarar, med 1717 medlemmar i heile landet. lahttoorganisašuvdna girječálliide, 1717 miellahtuin Organisasjonen vart etablert i 1968. miehta Norggas. Organisašuvdna ásahuvvui 1968. Norsk Forfattersentrum står for levande Norgga Girječálliidguovddáš reide ealli arenaid formidling av samtidslitteraturen. Vi formidlar dálá girjjálašvuhtii. Mii evttohit ja ovddidit gir- forfattarar til opplesingar, bokbad, foredrag, ječálliid lohkanbottaide, girjelávgumiidda, logal- skrivekurs, skulebesøk og mykje anna. Viktige dallamiidda, čállinkurssaide, skuvlaturneaide ja oppdragsgjevarar er bibliotek, skular, offentlege ollu eará. Deháleamos buvttadeaddjit leat gir- institusjonar, bokbransjen, organisasjonar og jerádjosat, skuvllat, almmolaš institušuvnnat, gir- næringslivet. jjálašvuođasuorgi, iešguđetlágan organisašuvnnat ja ealáhusat. Dei største arrangementa våre er, De Litterære Festspill, Æ Å Trondheim litteraturfestival, Min stuorimus doalut leat De Litterære Festspill, Litteraten og regionale bokdagar. Vi tilbyr òg Æ Å Tråante girjjálašvuođafestivála, Litteraten ja skrivekurs, formidlingskurs og ei rekkje andre iešguđetlágan guovlluid girjebeaivvit. Mii fállat arrangement. nai čállinkurssaid, ovdanbuktinkurssaid ja ollu eará doaluid. Norsk Forfattersentrum er ein viktig aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken. Difor Norgga Girječálliidguovddáš lea dehálaš samarbeider vi med fylke og kommunar om eit doaimmaheaddji girjjálašvuođa várás Kultuvrralaš best mogleg litteraturtilbod til barn og unge. Skuvlalávkkas. Danin mii ovttasbargat filkkaiguin ja suohkaniiguin reidežit nu buori Organisasjonen har 22 tilsette og dekkjer heile girjjálašvuođafálaldaga go vejolaš mánáide ja landet med kontor i Kristiansand, Bergen, Oslo, nuoraide. Trondheim og Tromsø. Hovudkontoret ligg i Litteraturhuset i Oslo. Organisašuvnnas leat 22 bargi 5 kantuvrrain, namalassii Kristiansandas, Bergenis, Oslos, Tråantes ja Romssas. Min bálvalusat gokčet olles Norgga. Organisašuvnna váldokantuvra lea Girjjálašvuođaviesus Oslos. INNHOLD NORSK FORFATTERSENTRUM ........................4 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ..............26 Digitale produksjoner ...................................................26 Status 2020 ..........................................................................7 Litteraturandelen i DKS ..............................................26 Dette har vi fått til i 2020 ...............................................8 Samarbeid med oppdragsgivere i DKS ...............26 Nødvendige tiltak og egeninntjening .......................8 KOMMA – Visningsarena for litterære Omsetning i tøffe tider ...................................................8 produksjoner......................................................................27 Administrasjonskostnader og økonomistyring .....9 Bærekraftsbiblioteket ..................................................28 Drifts- og prosjektstøtte i 2020 ...................................9 Likestilling, inkludering og mangfold ..................... 10 LITTERÆRE ARRANGEMENT 2020 ..........29 Metoo ................................................................................. 10 Egne arrangement .........................................................29 Nettsider og sosiale medier ....................................... 10 Skrivekurs Arrangement i samarbeid med andre ....................37 STYRET .............................................................................12 Litteraturfestivaler .......................................................... 38 5 Arbeidspress .....................................................................12 Litteraturhus ..................................................................... 38 Politisk arbeid ....................................................................12 Vederlag for fremføring av tekst ...............................12 ÅRSREGNSKAP ..........................................................40 Krisestøtte til medlemmene .......................................13 Noter til regnskapet 2020 ...........................................42 Metoo ..................................................................................13 Medlemskomité ...............................................................13 ÅRSMELDING Digitalisering .....................................................................13 FOR MEDLEMSFONDET ....................................45 Andre saker ........................................................................14 LOVER FOR NORSK VISJON OG STRATEGISK FORFATTERSENTRUM .......................................50 PLAN 2020–2023 .....................................................15 MEDLEMMER OG MEDLEMSARBEID ........16 Avdøde medlemmer ....................................................16 Nye medlemmer .............................................................17 Årsmøtet 2020 .................................................................18 Medlemsmøter ................................................................18 ADMINISTRASJONEN ...........................................19 Nye nettsider ..................................................................20 Barne- og ungdomsbokseminar for lærere og bibliotekarer ......................................................................20 Bransjeseminar og litteraturstrategi........................20 Eik .........................................................................................20 Litteraturformidling som næring i Midt-Norge..21 Representasjon ................................................................ 23 FØLG NORSK FORFATTERSENTRUM PÅ SOSIALE MEDIUM! Instagram: @norsk_forfattersentrum Twitter: @nfsentrum Facebook: Norsk Forfattersentrum 6 STATUS 2020 2020 var et møkkaår for den norske forfatterstanden. Norsk Forfattersentrum hadde to måneder med økt omsetning, og så kom mars. Boksalget økte under pandemien, det var et lyspunkt. Men boksalg aleine er ikke nok til å opprettholde forfatterøkonomien. Svært mye av vår arbeidskapasitet blei vendt fra utadretta virksomhet til oppfølging og ivaretagelse av de hardt ramma forfatterne. Fra 13. mars måtte vi også finne nye måter å formidle forfatterne og litteraturen på. Rundt 30 % av all honorarutbetaling gjennom Norsk Forfattersentrum er DKS-arbeid. Heldigvis dekka de fleste fylka avlyste DKS-oppdrag. Flere andre oppdragsgivere fulgte opp, og nedgangen i oppdrag blei «bare» 30 % for perioden mars– desember 2020. Ved årsskiftet hadde 796 forfattere fått honorar for til sammen 7 7536 oppdrag. Norsk Forfattersentrums administrasjon og styre Vi vil hevde, usjenert nok, at vi mer enn noen har i heile 2020 arbeida beinhardt på mange gang har bevist vår eksistensberettigelse. forskjellige fronter. Vi har arbeida politisk for 2020 har til de grader vist hvor usedvanlig å bidra til å informere om forfatternes kår. Vi sårbar forfatterøkonomien er og hvor lite sosial har samarbeida med svært mange forskjellige sikkerhet en forfatter har. Derfor har Norsk oppdragsgivere rundt om i landet, og på denne Forfattersentrums styre og administrasjon arbeida måten bidratt til å sikre at forfatterne i stor grad fikk for å sikre forfatternes sosiale rettigheter og utbetalt heile honoraret ved koronaavlysninger før generelt bedre forfatternes økonomiske kår. sommerferien, mens vi stadig kunne hevde force majeure. Også etter sommerferien, i samarbeid Vi er glade for å være til nytte for både våre med landets mange oppdragsgivere, har vi bidratt medlemmer og deres oppdragsgivere. Vi er glade til både delvise og heile utbetalinger av honorar for at vi har fått flere medlemmer. Og vi er glade for koronaavlyste oppdrag. Vi har samarbeida for å ha vært med på å sikre at litteraturformidlinga tett med alle forfatterorganisasjonene om blant i Norge holder høg kvalitet, viser stor bredde og annet å sikre forfatteres rettigheter, ikke minst i vidt spenn, også i dårlige tider. Våre medlemmer forbindelse med opphavsrettproblematikk, når veit at de ikke kan vente å bli rike av sitt mye plutselig blei flytta til den digitale sfæren.
Recommended publications
  • Årsmelding 2016 Forfattersentrum
    NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 © Norsk Forfattersentrum Ansvarlig redaktør: Ingvild Christine Herzog Nettside: www.forfattersentrum.no Trykk: Østfold Trykkeri AS E-post: [email protected] MEST MULIG LITTERATUR VIA FLEST MULIG FORFATTERE TIL FLEST MULIG FOLK Kjære leser! 2016 har vært et grenseoverskridende år på i ordnede forhold med avklart honorar. Publikum mange måter. For Norsk Forfattersentrum har eller mottaker skal oppleve gode møter av høy det igjen vært et rekordår med mer litteratur i kvalitet. Hver gang. skolesekken, flere formidlede forfattere, høyere utbetalinger til forfatterne og høyere omsetning. Vi opplever at vi leverer, og tallene våre gjenspeiler det samme. I 2016 har vi gjort vårt for 3 Litteraturen er grenseutviskende. Fiksjon og å søke å bidra til at det har vært mye strålende virkelighet sklir over i hverandre, og det skapes litteraturformidling til alle, av høy kvalitet, og at fantastisk litteratur. Sakprosa strekker sine grenser norske forfatteres levekår er blitt satt på agendaen. og leverer fantastisk litteratur. Forfattere verden Det skal vi fortsette med. over utforsker, tester, drømmer og leker, og vi får fantastisk litteratur. Og vi trenger den. I 2016 fikk Øverland, Hagerup og Grieg sine dikt en mening som var tidsaktuell og ikke historisk. Martin Niemöllers «Likegyldighet» fra 1946 ble referert til på plakater i demonstrasjoner i USA og på sosiale medier. Jeg tror ungdommer landet over snakker om dikt på en helt annen måte i dag enn før - behovet for poesi er et helt annet. Men unge mennesker må vises til poesien, både til den eldre og den nye. God litteratur snakker til oss, vekker oss, formaner oss og kan skjelle oss ut eller gi oss store gleder – av og til samtidig.
    [Show full text]
  • Antall Forfatter Antall Besøk Antall Forfattertreff 1 Vigdis Hjorth 5 70 2
    Antall Forfatter Antall besøk Antall forfattertreff 1 Vigdis Hjorth 5 70 2 Stein Erik Lunde 4 3 Tove Nilsen 4 Sist oppdatert 4 Britt Karin Larsen 2 29.10.2019 5 Gert Nygårdsghaug 2 6 Gro Dahle 2 7 Gunnar Staalesen 2 8 Knut Faldbakken 2 9 Lars Saabye Christensen 2 10 Ove Røsbak 2 11 Pål Gerhard Olsen 2 12 Ragnar Hovland 2 13 Triztan Vindtorn 2 14 Ann Kavli 1 15 Arild Nyquist 1 16 Arne Svingen 1 17 Bjørg Vik 1 18 Brit Bildøen 1 19 Caroline Petersen 1 20 Einar Økland 1 21 Erling Kittelsen 1 22 Erna Osland 1 23 Espen Haavardsholm 1 24 Gerd Brantenberg 1 25 Hilde Hagerup 1 26 Jan Erik Vold 1 27 Jan Jacob Tønseth 1 28 Jan Kjærstad 1 29 Jon Michelet 1 30 Kari Sverdrup 1 31 Karin Sveen 1 32 Karsten Alnæs 1 33 Kjartan Fløgstad 1 34 Kjersti Scheen 1 35 Kjersti Wold 1 36 Klaus Hagerup 1 37 Levi Henriksen 1 38 Line Baugstø 1 39 Linn Ullmann 1 40 Marit Reiersgård 1 41 Mona Høvring 1 42 Rune Christiansen 1 43 Sidsel Mørck 1 44 Sigbjørn Mostue 1 45 Steinar Opstad 1 46 Thor Sørheim 1 47 Thorvald Steen 1 48 Tor Åge Bringsværd 1 49 Toril Brekke 1 50 Øystein Wingaard Wolf 1 Nr. Forfatter Dato 1 Triztan Vindtorn fredag 1. oktober 1999 2 Karin Sveen okt.99 3 Arild Nyquist fredag 10. desember 1999 4 Sidsel Mørck fredag 10. mars 2000 5 Gert Nygårdshaug tirsdag 18. april 2000 6 Tor Åge Bringsværd fredag 22.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 6 2019
    nr.6 Kyrkjeblad for Gloppen desember 2019 Årgang 49 Julesongen Desember 2019 Desember 2019 Mellom alle juleblad og -hefte, prø- ver vi oss i år igjen med eit tjukt «magasin» som vi vonar skal hefte deg meir i romjula enn no i julestria FOR TANKE OG TRU når du ser bladet første gong. Før du Andakt med helsing frå Mariakyrkja 3 legg det i bunken, tilrår eg at du ser etter på side 21 kva som er romjuls- Leiarartikkel av Tore Myklebust 5 draumen i år. Ikon som julekunst av Olaf Sigurd Gundersen 10 Juleevangeliet fortalt for born 37 Tema: Julesongen Elin Pehrson Grytting har laga bok om Claus Frimann 40 Det er kanskje ikkje noko stort po- Asbjørgs klipp fortel om Händels Messias 41 eng å velje seg eit tema så lenge bla- Dikt av og med Sigurd Arthur Wahl Sande 48 det kjem ut til jul. Jul blir det. Uan- sett! Men når både spaltisten og han Bibliotekar Torill Berge om boka "I de dager" 49 som jaktar skattar i salmeboka er Marianne Følling skriv for søndagsskulen 53 opptekne av julesongen, pluss at lei- Kadutrur. Katekismevisdom for Guds born i alle aldrar ved Sigurd Vengen 54 arartikkelen tek utgangspunkt i ein Martin Koren presenterer sin eigen salme med tekst og notar 60 julesalme, og vi tek med ei julevise frå Breim og markerer at salmedikta- TEMA: JULESONGEN ren Svein Ellingsen fyller 90 i år, kan Julesongar og julemusikk ved redaktøren 6 vi vel påstå at vi held oss til temaet. Melodi eller tekst? Ved Harald Aske 8 Jula er lang Julevise av Elias Skinlo 25 Har du rekna ut at det blir mykje fri Arvid Jordanger fann Julekveldsvisa på skattejakt i salmeboka 52 i jula? Når julafta er på ein tysdag, Spaltist Ingrid Bjørnereim skriv om julestemninga 57 blir onsdag og torsdag helg, og då er det ikkje lenge til søndag som er 5.
    [Show full text]
  • Bibliografi Over Norsk Fag- Og Forskningslitteratur Om Barnelitteratur 2002
    Anne Kristin Lande Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur 2002 Bibliografier, boklister Andresen, Wenche Elisabeth og Liv Ingrid Voldsdal Leech: Neseblomster, flaggerkatter og fabelsvanser. En bibliografi over Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Thore Hansens fabelprosa 1967-2001. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Barnebokguiden 2002. Den norske Bokhandlerforeningen og Den norske Forleggerforeningen 2002. Nøding, Silja: Ingvar Ambjørnsen. En bibliografi. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Refsland, Irene: Norsk science fiction- og fantasybibliografi. 1985-2000. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2001. Trondsen, Line Folkedal: Gabriel Scott. En bibliografi. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Veiledende liste 2001. Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur. Biblioteksentralen 2002. Årboka. Litteratur for barn og unge 2002. Red. av Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold. Samlaget 2002 Bøker, rapporter og småskrift Bjerke, Vilde: Du visste om et land. Om min far André Bjerke. Aschehoug 2002. Engeset, Jens Kåre: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar. Samlaget 2002. Eriksen, Pauline Munch og Harald Eriksen: Forfattarskapslesing i skolen. Bjørn Sortland. Biblioteksentralen 2002. Graset er grønt for æille. Ei bok om Alf Prøysen. Red. av Knut Imerslund. Fagbokforlaget 2002. Hauge, Knut Ståle: En tiger i Tommys tanker.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography Nyhetsliste / List of New Books
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 02 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.02.15-2015.02.28 1. klasse Matematikk / [... oversatt og bearbeidet av] Natasha Blank, Kjersti Melhus, Gerd Inger Moe ; [illustratør: Natalia Fomina]. - Bokmål[utg.]. - Kirkenes : Barentsforl., 2014- . - b. : ill. - 1. klasse. 2014. - b . Dewey: 1972 Walt Disney's Donald Duck & co. : de komplette årgangene / ansvarlig redaktør: Svein Erik Søland, [Anita R. Tveten]. - Oslo : Egmont serieforl., [1998]- . - b. : ill. ; 26 cm. Dewey: 70 prosess utstilling, 2014, Ålesund: 70 prosess 70% prosess (utstilling) (2014 : Ålesund) 70% prosess : avgangsutstilling Ålesund kunstfagskole 31.05-07.06 2014 / [tekst: Marius Konrad Vartdal ; fotografi: Ole Petter Ferstad]. - [Ålesund] : Ålesund kunstfagskole, 2014. - [32] s. : ill. Ustillingskatalog. Dewey: 759.81 ABC - sammen ABC - sammen. - Oslo : Betanien kompetansesenter for inkludering og familie, 2014. - 74 s. : ill. Dewey: 300.9481 Abdelrahman, Hanan M. 1980-: Mattehjelperen Abdelrahman, Hanan M., 1980- Mattehjelperen : leksehjelp for foreldre og elever på ungdomsskolen / Hanan M. Abdelrahman. - Oslo : Stenersen, cop. 2015. - 238 s. : fig. "Trinn for trinn-forklaringer, har med GeoGebra og Exel, inndelt etter karakternivå" - Omslaget. ISBN 978-82-7201-591-5 (ib.) : Nkr 349.00 Dewey: 510 Abebe, Dawit Shawel 1979-: Developmental trends and longitudinal predictors of eating Abebe, Dawit Shawel, 1979- Developmental trends and longitudinal predictors of eating problems from 1 adolescence to young adulthood : a population-based, longitudinal study of females and males in Norway / Dawit Shawel Abebe. - [Oslo] : Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, 2014. - 1 b.
    [Show full text]
  • RJV Signaler 1-2015.Indd
    SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 1.2015 Hamar | 5.–8. mars 2015 Programmet er vedlagt – se også samtidspoesifestival.no 80 ÅR ETTER Vrimmel Side 7 50 ÅR ETTER Stillheten efterpå – – – Side 10 FRANK ERIKSEN Mitt forhold til poesi generelt – og Rolf Jacobsen spesielt Side 14 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. fra tresnitt Gundersens på Tom er basertVenner Rolf Jacobsens til Logoen INNHOLD LEDEREN HAR ORDET 3 Lederen har ordet Det siste halvåret har gitt styret nytt pågangs- sentrale hedmarksforfatterne. I tillegg til å mot. RJV har vært representert i prosjekt gruppa dokumentere og formidle Jacobsens for- Mitt Rolf Jacobsen-dikt: som har arbeidet med skisseprosjektet som ble fatter skap kan senteret også være et sted for 4 Wenche-Britt Hagabakken velger lagt fram for Hamars formannskap i desember formidling av andre hedmarksforfattere og «Ildfluene» 2014. Med et enstemmig ved tak bevilget slik ytterligere befeste Hedmarks posisjon som kommunen kr 150 000 til del­­finansiering av et forfatterfylke.» 5 Notiser forprosjekt. Nå skal det arbeides videre med Vi får stadig bekreftet at Rolf Jacobsens prosjektering med tanke på å etablere et Rolf dikt fenger også nye generasjoner. Ved inn- Carl Joachim Hambro: Jacobsen-senter i Skappels gate 2, og vi håper vielsen av Klubbscene Rolf Jacobsen i Hamar 7 Vor yngste digter at hele eien dommen kan tas i bruk. RJV vil også kulturhus i oktober framførte ungdoms- bidra i det videre arbeidet. Forprosjektet skal skole elevene Åshild Torp Medaas og Live Hanne Lillebo: Skappels gate 2 være ferdigstilt i juni 2016. Pilø Jacobsen-dikt. Og Henning Ramseth 9 Ila – Inger Louise Abrahamsen 2317 Hamar Jeg siterer fra prosjektrapportens sammen- fram førte bestillingsverket «Jernbaneland» rolf-jacobsen.no Odd Solumsmoen: drag: «Rolf Jacobsen er en av våre største med en gjeng unge musikere som også gjorde 10 Billedlig talt for fattere, [og] dette internasjonalt anerkjente sterkt inntrykk på publikum.
    [Show full text]
  • Men Hva Leser Lærerne? En Undersøkelse Av Lesevanene Til Norsklærere I Videregående Skole
    Kristin Hamran Storrusten Illustrasjon: Blake Quentin Men hva leser lærerne? En undersøkelse av lesevanene til norsklærere i videregående skole Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Høsten 2010 SAMMENDRAG Målet med norskfaget er ifølge læreplanen at elevene skal utvikle leselyst og lesevaner. Kunnskapsdepartementet holder frem lesing som et virkemiddel for at norske barn og ungdommer skal bli kompetente samfunnsborgere. Det er norsklærerne som skal motivere elevene til å bli lesere, og det hviler dermed et tungt ansvar på dem for å sørge for at elevene rustes til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Jeg har undersøkt noen av norsklærerne, nemlig de som underviser i videregående skole. For hva leser de egentlig selv? Når leser de, og hvorfor leser de? Det finnes knapt statistikk om denne gruppen. Man kjenner til «den mytiske norsklæreren», som er glad i å lese, inspirerer elevene sine og utfordrer dem, slik frøken Honey i Roald Dahls Matilda gjør. For å kunne inspirere og utfordre er det vesentlig at norsklærerne selv brenner for litteratur, men i didaktikkforskningen har det til nå vært liten oppmerksomhet på betydningen av lærerens erfaringsverden. Hvis en slik betydning skal fastslås, må først norsklærernes lesevaner og litterære preferanser kartlegges. Denne oppgaven er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse om lesevaner og lesepreferanser blant norsklærere i videregående skole, foretatt våren 2010. Hensikten har vært å avklare forhold som dreier seg om deres litteraturinteresse. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål i fire hovedkategorier: Spørsmål om bakgrunnsfaktorer, lesevaner, lesefellesskap og personlige preferanser. Undersøkelsen omfatter lærere i Nordland, Hordaland, Aust-Agder, Østfold, Akershus og Oppland.
    [Show full text]
  • Å R S R a P P O R T 2 0
    Å R S R A P P O R T 2 0 0 9 NORLA Observatoriegaten 1B Postboks 8145 Dep., NO-0033 OSLO Telephone: +47 23 11 75 00 Fax: +47 23 11 75 01 e-mail: [email protected] Årsrapport for 2009 2009 ble et usedvanlig rikt, positivt og morsomt år for NORLA, og nok et jubelår for norsk litteratur i utlandet. Aktiviteten økte vesentlig på de fleste områder. Stiftelsen NORLA gjennomførte sine oppgaver i inn- og utland i forhold til mandat og vedtekter. NORLAs styre avholdt 5 styremøter i løpet av året. Regnskap for 2009 er revidert og budsjett for 2010 er godkjent av Stiftelsens styre. Styrets sammensetning, og stiftelsens to litterære råd har samme sammensetning som i 2008, opplysninger om disse finnes på NORLAs hjemmeside, www.norla.no I januar 2009 flyttet NORLA fra Nasjonalbiblioteket inn i ABM-Utviklings lokaler, som også eies av Nasjonalbiblioteket. De nye lokalene fungerer tilfredsstillende og har økt NORLAs fleksibilitet. Internasjonalt oversetterseminar på Klækken, mai 2009 Årets største løft gikk av stabelen i mai 2009. Da ble tidenes største oversetterseminar arrangert på Klækken Hotell. 125 oversettere, som til sammen representerte 31 språk, deltok i et faglig spenstig og variert program over to dager. Norske forfattere og foredragsholdere bidro i stor skala. Utenriksdepartementet fullfinansierte seminaret. Med dette seminaret løftet nasjonen Norge og NORLA oversetteryrket frem. Seminaret fungerte også som en takk for den kulturutveksling og kulturformidling som så grunnleggende blir i varetatt av oversettere fra det norske språk. Rapport fra seminaret foreligger, og NORLA håper å kunne arrangere et ”Klækken II” seminar om fire–fem år.
    [Show full text]
  • Utkast Til Program
    Den nordiske poesifestivalen – Rolf Jacobsen-dagene på Hamar 2009 Program: Fredag 6. mars 16.00 Boklansering, Gravdahl Bokhandel Åsmund Sveen: Guten låg i graset. Dikt i utval (red. Knut Imerslund og Knut Ødegård) Presentasjon ved Knut Imerslund 21.00 Jazz og lyrikk på Sagbladfabrikken Ytre Suløens Jass-ensemble m/ Tricia Boutté Opplesning ved lyrikerne Triztan Vindtorn (Norge), Eldrid Lunden (Norge), Claes Andersson (Finland), Gro Dahle (Norge) og Staffan Söderblom (Sverige) Konferansier: Knut Faldbakken Dørene åpnes kl. 20.30 Bill. kr 200,- Lørdag 7. mars Seminar om Åsmund Sveens forfatterskap, Høgskolen i Hedmark, Aud. 2 Gratis adgang 10.00–10.50 Jan Olav Gatland: «Åsmund Sveen og nazismen» 10.50–11.40 Eirik Vassenden: «Sol og skygge. Vitalistiske spor i Åsmund Sveens lyrikk» 11.40–12.20 Pause 12.20–12.50 Jens Haugan: «Eros syng. Språk og stil i Åsmund Sveens førkrigslyrikk» 12.50–13.20 Hans Kristian Rustad:«Den andre. Om møter som motiv i noen dikt av Åsmund Sveen» 13.20–13.50 Knut Imerslund: «Åsmund Sveens bygdeviser» 14.00 Slutt 14.00 Hedmarksforfattere leser egne dikt, Kunstbanken Arr.: Hedmark forfatterlag og Kunstbanken Medvirkende: Terje Amundsen, Frank Eriksen, Sven R. Gjems, Ola Jonsmoen, Britt Karin Larsen, Jan Wilsberg, Bjørnar Sømoen/Mona Walstad/Jan Christian Gjems Bill. kr 100,- 19.00 Nordisk poesi i Festiviteten, Teatersalen Innledning ved Anne Oterholm, leder av Den norske Forfatterforening Opplesning ved lyrikerne Paal-Helge Haugen (Norge), Marianne Larsen (Danmark), Einar Már Gumundsson (Island), Einar Økland (Norge) og Lars Saabye Christensen (Norge) Ungdomsskoleelever fra Hamar og vennskapsbyene Lund, Borgå, Viborg og Dalvik. Innslagene er basert på Poesmien som har vært i gang forut for festivalen.
    [Show full text]
  • Angstens Poesi
    Angstens poesi Utvalgt og redigert av Randi Marie Røsnes NWDAMM&SØN INNHOLD Forord 9 ERNST FR. ECKHOFF I angstens århundre ... .11 Paranoia 31 Masken som gjemmer ..13 OLGA EGELAND Å sanne mitt sinn ... .32 NORGE Angstens skjerv 33 GUNNAR ALBERTSEN Fremgang 34 Angsten 17 ELLEN EINAN Seieren 18 Angsten er en rose .. .35 Håpet 19 JON R ENLID FRØYDIS ALVÆR BARTH Angst 36 Kontakt 20 EIGIL FINSTAD 37 EIVOR BERGUM ULLA BINGANG FOLKMAN Nevrose 21 Poetens drøm 38 GRETHE STØA BIRKETVEDT 22 Angst 39 OSKAR STEIN BJØRLYKKE BENTE KILLINGSTAD FØYN Inn i lønnkammeret for Angst 40 åbe 23 Bevisstløs 41 FINN BJØRNSETH Helt sikkert 42 Angstens mørke fast- BENTE GAHNSTRØM land 24 Stien 43 JAN-MAGNUS BRUHEIM Sjelerydding 44 Bakskålet 25 ELIN GJERULDSEN ANNE BØE 26 Angst 45 GENE DALBY CATHRINE GRØNDAHL Fobi 27 Tvangsinnlagt ro .. .46 Nerver 28 INGER HAGERUP BODIL MAGDALENA DYB Nattmusikk 47 Gjesten 29 BJØRN-ERIK HANSSEN ERNST FR. ECKHOFF Angsten kommer om Mellomlanding i natta 48 angstens syntaks ... .30 CINDY HAUG 49 OLAV H. HAUGE GEIR ORMEL Når eg vaknar 50 Noen 74 PAAL-HELGE HAUGEN ERNST ORVIL (Midtvegs) 51 Angst 75 SIGURD HELSETH EDEL RUNDHAUG Kunsten å teia nok .. .52 Angst 76 GUNVOR HOFMO ARNE RUSET Til stillheten 53 Etter samanbrotet .. .77 LAILA HOLM HALVOR J. SANDSDALEN Frykten 54 Stjernestøv 78 PETER R. HOLM ODD JAN SANDSDALEN Når all min uro stilner 55 Angst 79 Masker, minespill .. .57 Ro 80 SVEIN HELGE KALVØ Hald mi hand 81 Angst 58 KJELL SANDVIK Blikk 59 Søvn 82 RØNNAUG KLEIVA 60 RANDI SANDVIK BRITT KARIN LARSEN Hos psykiateren 83 Muren 61 Kunnskap
    [Show full text]
  • Vis Meg Ditt Bibliotek Mette Karlsvik Vis Meg Ditt Bibliotek Forord
    vis meg ditt bibliotek Mette Karlsvik vis meg ditt bibliotek Forord Boka du nå holder i hånden, presenterer ulike leseres forhold til litteratur og biblio- tek. Anledningen er prosjektet «Bergen leser», som i år ønsker å fokusere på lesing gjennom å løfte fram rollemodeller og gjøre flere oppmerksomme på bibliotekets tilbud, tjenester og kompetanse. Prosjektet har fått støtte fra Nasjonal biblioteket og er en del av den politiske satsingen på Leseløftet fram mot 2014. Vis meg ditt bibliotek forteller oss at gode leseopplevelser skapes i ulike situasjo- ner, til ulike tidspunkt og gjennom ulike sjangre. Boka er tenkt som inspirasjon til egen lesing og en utvidelse av vår felles litterære horisont, i pakt med biblioteknes målsetting om å kunne tilby et bredt spekter av litteratur, både når det gjelder kvalitet, aktualitet og vår felles litterære kulturarv. I boka vil du finne personlige stemmer, møter med mennesker som forteller om sitt forhold til litteratur gjennom samtaler omkring bøker og leseopplevelser. Vi ønsker å takke alle som har bidratt ved å vise fram bøker fra sine egne bibliotek og dele sine leseopplevelser med oss. I tillegg vil vi takke intervjuer Mette Karlsvik og ansatte ved Bergen Offentlige Bibliotek som har bidratt til å virkeliggjøre boka. Norsk kulturråd og Norli AS takkes også for støtte til utgivelsen. Vis meg ditt bibliotek kan du finne på nettet (www.bergenbibliotek.no), og den trykte boka blir delt ut gratis til byens befolkning via bibliotekene i Bergen. Vis meg ditt bibliotek skal minne oss om at den beste boka er den som har truffet sin leser.
    [Show full text]
  • Cecilie Enger Herbjørg Wassmo
    RAPPORT 2014 JO NESBØ JULIAN BARNES (ENGLAND) YAHYA HASSAN (DANMARK) CECILIE ENGER HERBJØRG WASSMO SVETLANA ALEKSIJEVITSJ (HVITERUSSLAND) PER FUGELLI CARL FRODE TILLER SLAVENKA DRAKULIC (KROATIA) ISOL (ARGENTINA) KJELL ASKILDSEN WWW.LITTERATURFESTIVAL.NO www.brenneriveien.net INNHOLD 1 Innledning s. 3 2 Program s. 4 2.1 Det generelle festivalprogrammet s. 4 2.2 Pegasus – for barn og unge s. 10 2.3 Helårsdrift på Litteraturhus Lillehammer s. 11 3 Festivalen i tall s. 12 4 Informasjonsarbeid s. 15 5 Økonomi s. 18 6 Samarbeidspartnere s. 19 7 Organisasjonen s. 20 8 Artister s. 22 9 Oppsummering og utfordringer s. 24 Lørdagslunsj i Søndre park med mye folk, gode opplesere og godt vær. Stemningen slik den skal være un- der Norsk Litteraturfestival. En møteplass for forfattere og lesere. Foto: Therese Bendiksen. 2 1 - Innledning Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene Lillehammer 20. mai til 25. mai 2014 Den 20. festivalen i Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagenes historie ble en av de mest vellykkede i rekken. Med vel 200 arrangementer, rundt 400 forfattere og artister og i overkant av 24 000 besøkende satt festivalen sitt preg på Lillehammer de seks dagene den pågikk. Det har vært tradisjon for at hver årgang av Norsk Litteraturfestival har et tema, men i år valgte vi å bryte med dette prinsippet. Festivalen har rett og slett blitt for stor til å kunne favnes av ett tema og vi ønsker i stedet å la ulike fokusområder ligge til grunn for programmeringen. Som en markering av grunnlovsjubileet ønsket vi å diskutere og ta opp ytringsfrihet på ulike måter. I tillegg satte vi blant annet fokus på ny norsk dramatikk og vi gjorde et geografisk dypdykk i Russland og Øst-Europa.
    [Show full text]