Klimatologisk Månedsoversikt Mai Og Vårsesongen 2021

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Klimatologisk Månedsoversikt Mai Og Vårsesongen 2021 no. 5/2021 ISSN 1894-759X KLIMA MET info Oslo, 01.06.2021 Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mai 2021 Lars Grinde, Jostein Mamen, Ketil Tunheim Upåklagelig avslutning på mai i indre Sogn. Foto: Åse Solvi Månedstemperaturen for hele landet lå 0,3 °C under den nye 1991-2020-normalen (0,1 °C over den gamle normalen). Relativt kaldest var det i Troms og Finnmark, der enkelte stasjoner hadde avvik på opptil 2 °C under normalen. På Vestland hadde flere stasjoner avvik på fra 1 til snaut 2 °C over normalen. På landsbasis falt det 15 % mindre nedbør enn normalt (5 % mindre enn den gamle normalen). På Vestland fikk en rekke stasjoner fra 75 % til 90 % mindre nedbør enn normalt. Relativt våtest var det i Agder, der flere stasjoner fikk opptil 150 % mer nedbør enn normalt. KLIMA Klimatologisk månedsoversikt Mai 2021 Nedbør Utjevnet nedbørsum i prosent av normal 0 - 25 25 - 50 50 - 75 75 - 100 100 - 125 125 - 150 150 - 175 175 - 200 200 - 250 Normalperioden er 1991 - 2020 Utgitt: 01.06.2021 Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. https://www.met.no/publikasjoner/met-info 2 KLIMA Klimatologisk månedsoversikt Mai 2021 Lufttemperatur Utjevnet avvik i °C fra normal månedstemperatur 1,5 - 2,0 1,0 - 1,5 0,5 - 1,0 0,0 - 0,5 -0,5 - 0,0 -1,0 - -0,5 -1,5 - -1,0 -2,0 - -1,5 -3,0 - -2,0 Normalperioden er 1991 - 2020 Utgitt: 01.06.2021 Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. https://www.met.no/publikasjoner/met-info 3 Været i Norge i mai 2021: kjølig start og varm avslutning Månedstemperaturen for hele landet lå 0,3 °C under den nye 1991-2020-normalen (0,1 °C over den gamle normalen). Relativt kaldest var det i Troms og Finnmark, der enkelte stasjoner hadde avvik på opptil 2 °C under normalen. På Vestland hadde flere stasjoner avvik på fra 1 til snaut 2 °C over normalen. På landsbasis falt det 15 % mindre nedbør enn normalt (5 % mindre enn den gamle normalen). På Vestland fikk en rekke stasjoner fra 75 % til 90 % mindre nedbør enn normalt. Relativt våtest var det i Agder, der flere stasjoner fikk opptil 150 % mer nedbør enn normalt. Lufttemperatur Månedstemperaturen for hele landet lå 0,3 °C under den nye normalen (0,1 °C over den gamle normalen). Relativt kaldest var det i Troms og Finnmark, der enkelte stasjoner hadde avvik på opptil 2 °C under normalen. På Vestland hadde flere stasjoner avvik på fra 1 til snaut 2 °C over normalen. De varmeste stasjonene var ● Kvamsøy (Kvam, Vestland) 11,7 °C (1,1 °C over normalen) ● Ullensvang forsøksgard (Vestland) 11,6 °C (1,2 °C over normalen) ● Njøs (Sogndal, Vestland) 11,5 °C (1,3 °C over normalen) De kaldeste stasjonene var ● Gamanjunni (Kåfjord, Troms og Finnmark, 1237 moh) -4,1 °C (1,4 °C under normalen) ● Sætertinden ved Tjeldsundet (Troms og Finnmark, 1095 moh) og Kistefjell (Senja, Troms og Finnmark, 982 moh) -1,9 °C (hhv 0,5 °C under normalen og 0,7 °C under normalen) ● Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) -1,7 °C (0,6 °C over normalen) Høyeste maksimumstemperatur, 30,3 °C, ble registrert 31. mai på Byglandsfjord – Neset (Agder) Gjennomsnittet av høyeste maksimumstemperatur i Norge i mai i normalperioden 1991-2020 er 27,3 °C. Laveste minimumstemperatur var -20,0 °C, og ble målt på Suolovuopmi – Lulit (Kautokeino, Troms og Finnmark) 5. mai. Gjennomsnittet av laveste minimumstemperatur i Norge i mai i normalperioden 1991-2020 er -15,5 °C. Nedbør På landsbasis falt det 15 % mindre nedbør enn normalt (5 % mindre enn den gamle normalen). På Vestland fikk en rekke stasjoner fra 75 % til 90 % mindre nedbør enn normalt. Relativt våtest var det i Agder, der flere stasjoner fikk opptil 150 % mer nedbør enn normalt. De våteste stasjonene var ● Senumstad (Birkenes, Agder) 215,9 mm (149 % mer nedbør enn normalt) ● Bøylefoss (Froland, Agder) 205,9 mm (144 % mer nedbør enn normalt) ● Landvik (Grimstad, Agder) 196,7 mm (145 % mer nedbør enn normalt) De tørreste stasjonene var ● Øvre Årdal (Vestland) 5,0 mm (85 % mindre nedbør enn normalt) ● Borgund – Lo (Lærdal, Vestland) 5,2 mm (80 % mindre nedbør enn normalt) ● Eidfjord II (Vestland) 6,1 mm (88 % mindre nedbør enn normalt) Høyeste døgnnedbør var 54,6 mm, og ble målt på Bøylefoss (Froland, Agder) 5. mai. 4 Arktis – mai 2021 Jan Mayen var den varmeste stasjonen med en gjennomsnittstemperatur på 0,3 °C (0,1 °C under den nye 1991-2020-normalen). Kongsøya var kaldest med -6,6 °C i gjennomsnitt (ingen normal ennå). Ny-Ålesund hadde en gjennomsnittstemperatur på -3,8 °C, noe som er 1,4 °C under normalen. Middeltemperaturen på Svalbard lufthavn var -3,4 °C, som er 1,2 °C under normalen. På Hopen var månedstemperaturen -3,4 °C, som er 1,4 °C under normalen. Bjørnøya endte 1,0 °C under normalen, med en middeltemperatur på -1,2 °C. Månedens høyeste maksimumstemperatur ble målt 27. mai. Jan Mayen registrerte da 11,3 °C. Den laveste minimumstemperaturen ble målt i Adventdalen med -16,5 °C den 13. mai. Hopen registrerte mest nedbør av de arktiske stasjonene med 18,1 mm (1 % mindre nedbør enn normalt). Ny-Ålesund fikk nest mest med 13,1 mm (33 % mindre nedbør enn normalt). Svalbard lufthavn var tørrest med 0,7 mm (92 % mindre nedbør enn normalt). Dette er ny rekord for lav månedsnedbør på stasjonen. Den gamle rekorden var 1,5 mm fra 1997 og 2004. Hopen målte også størst døgnnedbør av de arktiske stasjonene med 5,8 mm den 10. mai. 5 Mai 2021 FY STASJON Tm Av Txm Tnm Txa Txa-dt Tna Tna-dt Rf RR RR% Rxa Rxa-dt T0 T20 Rd1 Skd Pe Ov Fyr Vek IN 60 LINNES 54,0 77 14,7 18 11 IN 100 PLASSEN IN 180 TRYSIL VEGSTASJON 7,6 0,0 13,2 2,3 27,7 30 -6,2 1 72 83,2 114 18,2 18 8 5 13 291 105 IN 210 TRYSIL - NORDRE KANKEN 3,5 7,2 0,7 21,7 30 -8,0 6 82 10 2 418 37 IN 420 HEGGERISET - NORDSTRAND 80,8 127 20,9 13 11 IN 700 DREVSJØ 4,8 -0,8 10,3 -0,5 25,0 30 -10,8 6 75 64,1 114 16,5 13 14 3 14 377 47 IN 730 VALDALEN 80,3 132 13,9 13 18 IN 770 ELLEFSPLASS 47,3 88 11,2 13 12 IN 810 TUFSINGDAL - MIDTDAL 40,8 76 12,5 13 7 IN 5350 NORD-ODAL 9,5 -0,6 14,9 4,7 27,4 30 -3,0 7 75 72,2 102 14,6 18 5 4 12 235 143 IN 5590 KONGSVINGER 9,4 -0,8 14,4 4,8 26,8 30 -3,1 7 68 76,3 148 10,6 15 4 5 16 238 140 IN 5660 ROVERUD 75 71,4 140 10,0 18 15 IN 6020 FLISA II 9,6 -0,7 14,9 5,1 27,9 30 -3,9 1 70 63,2 98 13,7 18 4 5 10 5,9 4 17 233 148 IN 6440 VERMUNDSJØEN IN 7420 RENA - ØRNHAUGEN 4,2 -0,2 8,3 0,8 22,3 30 -7,3 7 76 40,0 51 8,9 13 9 3 10 396 43 IN 7660 ÅKRESTRØMMEN 45,8 90 10,4 18 9 IN 7920 FINSTAD - NYHUS 56,7 111 13,0 13 9 IN 7950 RENA FLYPLASS 8,4 0,2 14,4 1,9 28,3 30 -8,7 1 68 80,8 108 17,6 13 8 4 12 268 123 IN 8140 EVENSTAD 8,4 0,2 14,6 2,5 28,2 30 -6,0 7 71 7 5 270 118 IN 8450 ATNDALEN - RØNNINGEN 70,9 152 17,0 18 11 IN 8720 ATNSJØEN 58,6 112 11,3 13 11 IN 8880 ALVDAL 65 61,8 15,4 18 10 IN 9160 FOLLDAL - FREDHEIM 5,3 0,0 11,5 -1,6 24,6 30 -11,6 7 65 39,9 117 10,4 18 17 3 9 363 62 IN 9310 HJERKINN II 3,5 -0,1 8,2 -1,2 21,1 30 -12,6 7 69 43,2 123 10,0 18 12 2 10 420 38 IN 9380 SNØHEIM 0,0 0,4 3,8 -3,6 15,4 29 -16,4 7 82 24 0 526 15 IN 9580 TYNSET - HANSMOEN 6,4 0,1 12,4 0,2 26,0 30 -9,7 7 69 35,6 93 9,5 13 15 3 7 329 81 IN 9870 BLANKTJERNMOEN I KVIKNE IN 11500 ØSTRE TOTEN - APELSVOLL9,1 -0,7 13,8 5,0 26,1 30 -3,2 1 69 69,0 123 19,0 13 3 4 13 251 133 IN 11710 EINAVATN 115,8 183 21,0 13 16 IN 11900 BIRI 79,5 110 14,7 13 12 IN 12180 ILSENG 9,4 -0,7 14,5 4,7 27,0 30 -4,6 1 69 87,4 20,9 13 5 4 14 240 140 IN 12290 HAMAR II 9,9 -0,4 14,8 5,3 27,3 30 -3,3 1 67 80,4 145 19,9 13 3 4 13 225 152 IN 12320 HAMAR - STAVSBERG 9,5 -0,4 14,0 5,5 26,9 30 -1,9 1 68 77,9 143 19,2 13 3 4 14 236 144 IN 12550 KISE PA HEDMARK 8,9 -0,5 14,3 4,5 25,5 31 -3,9 1 71 62,1 114 17,0 13 3 4 12 251 125 IN 12600 VEA 69,7 113 14,7 18 12 IN 12680 LILLEHAMMER - SÆTHERENGEN9,1 -0,3 13,9 5,0 27,2 30 -2,3 1 67 74,5 117 16,2 18 4 4 12 248 134 IN 13030 GAUSDAL - FOLLEBU 67 105,8 19,2 16 15 IN 13060 GAUSDAL - OVREHAGEN 84,4 122 15,9 16 10 IN 13140 FÅVANG - TROMSNES 66,7 121 15,1 18 13 IN 13150 FÅVANG 65 70,3 135 16,7 18 13 IN 13160 KVITFJELL 3,7 0,1 7,2 0,8 21,4 30 -6,8 7 75 11 2 413 39 IN 13420 VENABU 3,9 0,0 8,7 -0,8 23,7 30 -11,0 7 73 64,7 106 10,6 16 14 3 10 408 40 IN 13640 OLSTAPPEN IN 13655 SKÅBU 4,7 0,0 9,6 0,1 23,7 30 -8,6 7 69 68,4 138 10,5 16 12 3 12 381 52 IN 14200 LEIRFLATEN IN 14550 PRESTSTULEN 24,7 63 5,2 4 7 IN 14711 GROV - SOLHAUG 39,9 96 8,2 16 9 IN 15262 JUVFLYE - MIMISBRUNNR KLIMAPARK IN 15270 JUVVASSHØE -1,7 0,6 1,4 -4,3 13,3 30 -12,1 7 80 27 0 580 13 IN 15430 BØVERDAL 5,8 -0,3 11,5 0,3 22,0 29 -8,1 1 66 13,8 56 4,3 11 12 3 3 347 64 IN 15480 SKJÅK II 10,3 54 4,1 16 4 IN 15660 SKJÅK IN 15730 BRÅTÅ - SLETTOM 6,8 0,6 11,8 1,8 22,8 31 -5,7 1 65 14,5 52 7,8 16 9 3 4 5,9 2 16 316 90 IN 15890 GROTLI III 3,8 0,7 9,4 -1,8 18,1 31 -13,7 1 67 13,8 36 8,8 16 17 0 2 409 31 IN 16040 OTTA - SKANSEN 8,8 0,0 14,8 3,4 28,5 30 -4,4 1 62 35,9 8,0 18 6 5 8 257 130 IN 16271 HØVRINGEN II 4,0 0,2 8,7 -1,0 22,7 30 -11,3 7 69 42,7 92 6,6 16 13 3 11 404 40 IN 16400 DOVRE-LANNEM 7,3 0,4 12,8 2,1 25,7 30 -7,2 7 62 31,2 119 8,1 18 9 3 6 302 100 IN 16560 DOMBÅS - NORDIGARD 6,8 0,4 11,7 2,3 24,2 30 -6,8 7 63 28,5 88 7,3 18 9 3 7 316 91 IN 16610 FOKSTUGU 4,2 0,1 8,8 -0,5 22,1 30 -10,1 7 76 26,6 76 9,0 18 12 3 7 5,3 5 15 397 44 IN 20540 GRAN 71 88,0 150 18,0 13 17 IN 21680 VEST-TORPA II 6,9 -0,3 11,9 2,1 25,7 31 -6,3 1 75 91,5 122 18,0 18 7 4 15 313 89 IN 22730 HEDAL I VALDRES II 107,3 147 16,1 18 15 IN 22840 REINLI 117,1 181 21,7 18 15 IN 23410 FAGERNES LUFTHAMN 5,1 -0,2 10,0 -0,2 24,4 30 -10,0 7 70 13 3 368 56 IN 23420 FAGERNES 7,7 -0,4 13,0 3,3 26,4 30 -3,3 1 71 53,4 102 8,2 18 6 4 13 288 98 IN 23500 LØKEN I VOLBU 7,0 -0,3 12,5 1,7 25,4 30 -5,9 1 67 62,9 131 10,2 11 9 4 14 312 88 IN 23550 BEITOSTØLEN II 3,8 -0,2 7,7 0,4 21,3
Recommended publications
  • Klimarapport for Odda, Ullensvang Og Jondal Temperatur Og Nedbør I Dagens Og Framtidens Klima
    Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima NCCS report no. 2/2018 Forfattere Elin Lundstad, Anne Solveig Håvelsrud Andersen og Eirik J. Førland Foto: Harald Hognerud (©NVIM) Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og UniResearch. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret KSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knytte til. 2 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Tittel : Dato Klimarapport for Odda, Ullensvang og 06.2018 Jondal: - Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima ISSN nr. Rapport nr. 2387 - 3027 2/2018 Forfattere Klassifisering Elin Lundstad Fri Anne Solveig Håvelsrud Andersen Eirik J. Førland Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Odda kommune Tore Dolvik Sammendrag Rapporten viser historisk og framtidig utvikling av temperatur og nedbør i området. Analysene viser at det de siste 100-150 år har vært økning både i temperatur og nedbør. Denne økningen vil fortsette, og for temperatur blir økningen fram mot år 2100 vesentlig større enn for de siste hundre år. Rapporten inkluderer framskrivninger av endring i middeltemperatur, total nedbør og kraftig nedbør framover i dette århundre. Rapporten beskriver også kort hendelser med flom og skred. Stikkord Temperatur, nedbør, skred, flom, klimaendringer Fagansvarlig Administrativt ansvarlig 3 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 4 1.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens Vegvesen
    HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens vegvesen / Statens Jiri Havran Photo: ational Tourist Route Hardanger passes through a scenic area steeped in culture and 57 E16 tradition, where for more than a century trav- N Voss ellers have come to experience mountains, fjords, wa- E16 terfalls and glaciers. Granvin Bergen Eidfjord 7 Utne Hardanger has been a fruit-growing region since the Steinsdalsfossen Halne 48 Tørvikbygd Kinsarvik 7 14th century. The soil along the fjords imparts a char- 49 Jondal acteristically fresh and tangy flavour to the fruit, and 13 49 Tyssedal in the growing season fruit is on sale from small stalls 48 Rosendal along the road. Hardanger is the cradle of national Låtefoss romanticism, and artists of all ages have sought in- Leirvik E134 spiration from its majestic scenery. Boat building and other industries benefit from the resources provided Førde 13 E39 Sauda by nature. E134 National Tourist Route Hardanger includes the stretches from Granvin to Steindalsfossen (County Road 7), from Norheimsund to Tørvikbygd (County Road 49), from Jondal to Utne (County Road 550) and from Kinsarvik to Odda and Låtefoss (National Road 13). The route has a total length of 158 kilometres, and is open for traffic all year. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • «INDUSTRILØFTET» Fagstrategisk Innspill Om Museumsutvikling Innen Industriminnefeltet I Vestland
    «INDUSTRILØFTET» Fagstrategisk innspill om museumsutvikling innen industriminnefeltet i Vestland 1 Foto Framsidefoto: Norsk Trikotasjemuseum. Midten øverst: kart fra Kraftmuseets samling. s. 6: Illustrasjonsfoto, Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og indus- trielle kulturminner. s. 8: Peter Forrás. 7: Sellevåg treskofabrikk: Maria Lytomt, Riksantikvaren. Hagevik tønnefabrikk: Atle Råsberg / Wikimedia Commons. s. 10: Helge Sunde. s. 12: Dage Endre Opedal / Kraftmuseet. s. 13: Livar Aksnes / Strilen. s. 16: Kart frå Kraftmuseets samling. s. 17: Gustav Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen. s. 20: Gunerius Soot. s. 23: Norsk Trikotasjemuseum. s. 25: Tove Lise Mossestad. Museumssenteret i Hordaland, Norsk Trikotasjemuseum, juni 2020. Utarbeidet med støtte fra 2 Forord Ved å undersøke industrihistorien og løfte frem industriminnene i Vestland får vi frem interessante og glemte sider av historien. Museenes rolle i å løfte frem, dokumentere, formidle og aktualisere industrihistorien, vil bidra til å utvide kunnskapen om sider ved historien som i for liten grad har vært prioritert. I dette forprosjektet ønsker vi å synliggjøre potensialet i at museene, gjerne sammen med forvaltningen, setter større fokus på og flere ressurser inn for å arbeide med tematikken industriminner og industriarven. Et mål er at de konsoliderte museene arbeider med industrihistorien på tvers av museene og nytter seg av forvaltningens kunnskap og kompetanse slik at industriarven blir en side av historien som flere får innsikt i. I tillegg ønsker vi å komme med innspill til arbeidet med ny verneplan for teknisk-industrielle kulturminner. Ny verneplan vil gi rammer for arbeidet med industriminnene nasjonalt og i regionene. Derfor er det viktig at den faglige kjernen i industriminnearbeidet blir gjennomarbeidet og gir retning for faglig utvikling industriminnefeltet i de kommende år.
    [Show full text]
  • The Industrial Town (Site) of Rjukan and the Transport Axis of Rjukan
    TENTATIVE LIST SUBMISSION FORMAT STATE PARTY: DATE OF SUBMISSION: Submission prepared by: Name: Trond Taugbøl E-mail: [email protected] [email protected] Address: Box 8196 Dep, 0034 Oslo, Norway Fax: + 47 22 94 04 04 Institution: Riksantikvaren, Directorate for Cultural Heritage Telephone: +47 22 94 04 00 + 47 982 02 833 Name of Property: Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System. State, Province or Region: Norway, Counties of Telemark and Hordaland Municipalities of Tinn, Notodden, and Odda Latitude and Longitude, or UTM coordinates: Rjukan/Notodden: Westernmost point (Vemork): 59 o 52’ N / 8 o 29’ E Northernmost point (Håkanes): 59 o 56’ N / 8 o 50’ E Southernmost point & Easternmost point (Notodden Railway Station): 59 o 29’ N / 9 o 20’ E Tyssedal/Odda: 60º 07' N / 6º 32' E – (Centre point). DESCRIPTION: The industrial town (site) of Rjukan and the transport axis of Rjukan–Notodden form together with Tyssedal and Odda an outstanding picture of the early 1900s, when the second industrial phase created the foundations for the growth and prosperity that characterise modern social development in the West. In this perspective these places contain all the facets of this development: technological, economic, social, aesthetic and cultural. Initially, these places – and not least the waterfalls that are found here – were symbols of the wild landscape of Norway and hence were visited in the 1800s by artists and tourists alike. Due to low prices, vast quantities of power, proximity to international markets, an ice-free coastline etc.
    [Show full text]
  • Vedtak Under Omstillingsordningen for Event- Og Reiselivsnæringen
    Vedtak under omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen Innvilget Antall Fylke Virksomhet beløp innvilget Agder EIKERAPEN GJESTEGARD DRIFT AS 830 000 2 Agder ETHICAL TRAVEL PORTAL AS 400 000 1 Agder ADVENTURE NORWAY AS 520 000 1 Agder Tvedestrand Fjordhotell AS 320 000 1 Agder BEST EVENT AS 3 500 000 1 Agder LINDLAND GÅRD AS 890 000 1 Agder VEGÅRSHEI SKI OG AKTIVITETSSENTER AS 500 000 1 Agder STIFTELSEN FULLRIGGEREN SØRLANDET 1 300 000 1 Agder BERG HANSEN REISEBUREAU AGDER AS 1 500 000 1 Agder AKTIVE FREDSREISER TRAVEL FOR PEACE AS 190 000 1 Agder NORSK TUR AS 1 000 000 1 Agder FARSUND FJORDHOTELL AS 450 000 1 Agder RISØR HOTEL AS 1 400 000 1 Agder ROSFJORD STRANDHOTEL AS 2 800 000 2 Agder UTSIKTEN HOTELL DRIFT AS 450 000 1 Agder NATUR NORGE AS 800 000 1 Innlandet ÅSTJERN HYTTETUN AS 339 300 1 Innlandet RESTCO AS 500 000 1 Innlandet GOMOBU FJELLSTUE AS 480 000 1 Innlandet MAARUD GAARD OPPLEVELSER AS 720 000 1 Innlandet ATLUNGSTAD BRENNERI AS 2 400 000 1 Innlandet KJETIL'S BUSSREISER AS 360 000 1 Innlandet 50 DEGREES NORTH NORDIC AS 988 700 1 Innlandet JUTULSKINN AS 674 000 1 Innlandet Rustad AS 603 000 1 Innlandet ROBINSON SCANDINAVIA AS 824 828 1 Innlandet LILLEHAMMER FJELLSTUE OG HYTTEUTLEIE AS 426 000 1 Innlandet BEITOSTØLEN AKTIV & SKISKOLE AS 600 000 1 Innlandet HONNE HOTELL OG KONFERANSESENTER AS 884 000 1 Innlandet TRYSILGUIDENE AS 550 000 2 Innlandet PEER GYNT AS 2 145 000 1 Innlandet SEMMINGSEN ERLING B 131 000 1 Innlandet GRYTTING STIG SKURDAL 224 000 1 Innlandet STAVSPLASSEN SA 400 000 1 Innlandet HOTELL HADELAND AS
    [Show full text]
  • Bergen Norway Port Guide
    Bergen Norway Port Guide Which Nikita souse so easily that Virgie co-stars her silicifications? Freaky Francois sometimes plots his barflies wittily and stomps so mutteringly! Is Arlo trafficless when Morty troublings cunningly? Wilson agency norge astown centre and port bergen guide on a little villages may update these links up the Norway at its Viking Burial Place. Our digital publication, cruisepassenger. We planned upon doing a kayak rental because that looked like the cheapest option, but had not booked this in advance for a couple of reasons. At the next stop he found a warmer jacket. The view from up there was truly stunning. Your session has expired. The view is breathtaking and it is with good reason that Sognefjord appears on many a bucket list. British importers could be credited for recognising that a smooth, already fortified wine that would appeal to English palates would survive the trip to London. Kristiansand in norway in port guide will climb and port bergen norway ok but an introduction and nothing else that. The Fred Olsen ship Balmoral in the Honningsvag Fjord. If you can experience than unfortified wines matured in epcot, walking over time we have windows on most of port guide will see hardangervidda national movement of? Tour the Hanseatic Museum and see exactly how these famed traders once lived their lives in downright monastic circumstances. Planning a Norwegian fjords cruise? The shops sell jewelry, Danish clogs, porcelain, clothes, amber. This excursion, operated with just you and your party, ensures personalized attention and a flexible itinerary. Every person who has ever cruised before will know that there are two trips when you take a cruise: one on land and one on board.
    [Show full text]
  • Dialect Levelling, Koineisation and the Speech of the Adult Migrant
    University of Pennsylvania Working Papers in Linguistics Volume 3 Issue 1 (N)WAVES and MEANS: A selection of Article 18 papers from NWAVE 24 1996 Dialect Levelling, Koineisation and the Speech of the Adult Migrant Paul Kerswill Follow this and additional works at: https://repository.upenn.edu/pwpl Recommended Citation Kerswill, Paul (1996) "Dialect Levelling, Koineisation and the Speech of the Adult Migrant," University of Pennsylvania Working Papers in Linguistics: Vol. 3 : Iss. 1 , Article 18. Available at: https://repository.upenn.edu/pwpl/vol3/iss1/18 This paper is posted at ScholarlyCommons. https://repository.upenn.edu/pwpl/vol3/iss1/18 For more information, please contact [email protected]. Dialect Levelling, Koineisation and the Speech of the Adult Migrant This working paper is available in University of Pennsylvania Working Papers in Linguistics: https://repository.upenn.edu/pwpl/vol3/iss1/18 Dialect Levelling, Koineisation and the Speech of the Adult Migrant Paul Kerswill University of Reading 1 Dialect levelling and sociolinguistic structures In this article, I present part of a wider study of dialect levelling in Norway and England .. I shall discuss three questions: (1) is koineisation, or new dialect formation, a phenomenon related to the levelling of differences between adjacent regional dialects? (2) Are koineisation and levelling reflected in the simplificatory processes performed by adult migrants moving to a different dialect area? (3) Does koineisation in a new town anticipate regional dialect levelling in its own area, and if so what contributes to the time-lapse between koineisation and levelling? I shall address this issue by comparing both koineisation and levelling in two countries with rather different 'sociolinguistic structures', Norway and England.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2012
    Årsmelding 2012 Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum www.nvim.no Årsmelding og årsrekneskap 2012 1. Styret si årsmelding Følgjande verksemder, institusjonar og organisasjonar er stiftarar av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum: Odda Kommune, Odda Smelteverk AS (nedlagd 2003), Norzink as (no: Boliden Odda AS), K/S Ilmenittsmelteverket (no: Tizir Titanium & Iron AS), AS Tyssefaldene, Odda og omland faglige samorganisasjon (no: LO i Indre Hardanger), BKK, Bjølvefossen ASA (no: Elkem Bjølvefossen AS), DNN Industrier AS, E-CO Vannkraft AS, Eidfjord kommune, Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund (no: EL & IT Forbundet), Energibedriftenes Landsforening (no: Energi Norge), E-verkenes fagforening Vestlandet, Haugaland Kraft AS, Hardanger og Voss regionråd (no: Hardangerrådet), Herdlandsfoss Kraftverk (no: overført til BKK), Hydro Energi Røldal-Suldal, Indre Hardanger Kraftlag (no: Hardanger Energi AS), Kvinnherad Energi AS, Lederne, Landsorganisasjonen i Noreg, Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), NHO Hordaland, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk kjemisk industriarbeiderforbund (no: Industri Energi), Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO), Norske Sivilingeniørers Foreining (no: Tekna), Odda Energi AS, Prosessindustriens landsforening (no: Norsk Industri), Statkraft Energi AS, Sunnhordland Kraftlag AS, Ullensvang herad. Styret Direktør Toralv Mikkelsen, styreleiar (Odda kommune) Randi Bårtvedt Einar Steensnæs, nestleiar (styreoppnemnd ) Administrasjonsleiar Olav Melboe (Norsk Industri) Mette Haraldsen Rolf Nesheim (Hordaland Fylkeskommune) Avdelingsleiarar Hans Henrik Haukaas (Statkraft) Siri Jordal Terje Kollbotn Trond Seim (LO i Indre Hardanger) Revisor Halvor Johan Bådsvik (Museumslaget) Odda Revisjon AS v/statsaut. revisor Siri Jordal (tilsette sin representant) Nils Magnus Berge Observatør Gunnstein Brakestad (NVE) Styret hadde 5 styremøter i 2012 og handsama i alt 66 saker. Kvinneandelen i styret er 12,5 %. 2 Årsmelding og årsrekneskap 2012 2.
    [Show full text]
  • Kollektivstrategi for Vestland Årsrapport 2020
    20 KOLLEKTIVSTRATEGI FOR VESTLAND ÅRSRAPPORT 20 Forord Innhald Etter at nye Vestland fylke såg dagens lys 1. januar 1. Årsrapport frå eit uår 4 2020, har kollektivområdet vore styrt av dei to Om oppfølging av mål og strategiar gjeldande styringsdokumenta frå dei tidlegare fylka, Kollektivstrategi for Hordaland og Regional transport­ 2. Kollektivåret 2020 7 plan for Sogn og Fjordane, med tilhøyrande handlings­ Viktige hendingar og tiltak i kollektivtrafikken program for 2020–2023 . 3. Økonomiske nøkkeltal 21 Dette dokumentet er ei samla årsrapport for dei to Status for økonomien i kollektivtrafikken strategiane i Vestland i 2020. Rapportar og tal vert presentert samla for 2020. Samanlikningsgrunnlag 4. Kollektivfakta 23 frå 2019 er samanslåtte data frå dei to tidlegare Oversikt over kontraktar, reisetal m.v. separate områda. I løpet av 2021 vil det bli etablert ny strategisk retning med Regional transportplan for Vestland for 2022– 2033. KOLLEKTIVSTRATEGI FOR VESTLAND – ÅRSRAPPORT 2020 3 1 Årsrapport frå eit uår 2020 var både eit år for historiebøkene, og eit år Hovudmålet i RTP for Sogn og Fjordane 2018–2023 som mange truleg berre vil leggje bak seg. I kollektiv­ for kollektivtrafikken er at «kollektivtilbodet skal trafikken førte Covid­19­pandemien til at vi lærte vere godt og tenleg for alle reisande», med følgjande mykje og gjorde mykje annleis enn vi pleier. Når vi delmål: samanfattar 2020, er det difor med håp om at dette • Det skal vere enkelt å reise kollektivt er lærdommar vi aldri treng å ta fram att. Det er likevel • Det skal vere eit heilskapleg rutesystem som heng verdt å sjå attende på kva vi fekk til, både av krise­ saman med høvelege korrespondansar og enkel løysingar og raske endringar og av ordinært arbeid og omstiging på korrespondansepunkt planlagt utviklingsarbeid som vi gjennomførte trass • Viktige knutepunkt, terminalar og transport­ i den allmenne unntakstilstanden.
    [Show full text]
  • Lilletopp 38 - Short and Steep - Great Reward
    Lilletopp 38 - short and steep - great reward O R D E F J E N G N S O A u r l a n d Sognesjøen s . f o jo yfj r ø de r n Næ Voss Ulvik Eidfjord Skjeggedal Norheimsund Utne 7 BERGEN Kinsarvik Ringedalsvatnet Lofthus Oslo Tyssedal Trolltunga E39 Jondal Os Tyssedal A Trolltunga 13 Odda Odda Rosendal FOLGEFONN Husnes E134 Rossnos E39 E134 Røldal Buerdalen 13 Oslo 13 Olboge- The end of the hike – on top of the pipeline. © Dag Endre Opedal NVIM HAUGESUND 9 TROLLTUNGA Stavanger Stavanger/Preikestolen S Foto: Scott Sporleder/Matador Network/fjordnorway.com m O Tegnforklaring Nasjonale turistveier y 4,3 N National tourist routes k l Rescue cabin Lofthus / s v 936 E39 Europaveier, Stamveier l e 42 Riksveier a BOKNAFJORDE Kinsarvik da Starting point: Tyssedal at Ferge 1,7 Jernbaner ROGALAND Fylkesgrense rden sefjo l Tyssohallen Ly Severdighet e Tyssedalsnuten n 6,8 0 25 km Parking: Follow the Trolltunga © Adachi Map 2012 852 Challenging Oalsskor sign at the crossroads at route Floren 13 in Tyssedal. Drive 1.5 km and park at Skjeggedal 9,0 Oksli Tyssohallen. Bergneset Endåen Lilletopp Parking fee: NOK 150 Length: 2 km (one way) Total ascent: 300 meters Total walking time: 2 hours 11 km SvSeasonelget (average year): April - October Trolltunga Ringedalsvatnet About the trail: 13 SEASON Follow the road towards Skjeggedal on foot Depending on snow and weather conditions, the season will vary from EVERY YEAR THERE ARE SEARCH AND RESCUE Tyssedal sso year to year. OPERATIONS FOR HIKERS IN SERIOUS TROUBLE.
    [Show full text]
  • Sustainable Water Management in Norway for a Hundred Years: - the Industrial Area Odda - Tyssedal As a Case Study
    NVE Reprint no. 162 (ISBN no. 978-82-410-0640-1) Paper presented at the 5th International Water History Association Conference – Pasts and Futures of Water, 13-17 June 2007, Tampere, Finland. Sustainable water management in Norway for a hundred years: - the industrial area Odda - Tyssedal as a case study. Elisabeth Bjørsvik, The Norwegian Museum of Hydropower and Industry (NVIM) & Per Einar Faugli, Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) Keywords: Hydropower development, power intensive industry, Protection Plan for River Systems, national park. Abstract: With 4000 watercourses and 250 000 lakes Norway is a water nation. Norway is also a hydropower nation. Hydropower development began towards the end of the 19th century. During the first decades of the 20th century power intensive industry turned Norway into an industrial nation. Industrial towns like Odda - Tyssedal, Ålvik, and Rjukan were established. Electricity transmission technology lagged behind production technology, which explains why industry had to be located close to a power source. In the years 1906-1917 foreign investments in hydropower led to concession laws which ensured reversion of ownership to the state after a period of time. These laws ensured that the government could control, and in the long run direct hydropower development in the country. Consequently by 2004 public power plants constituted 88 percent of the production capacity. In the years 1945 to 1980 hydropower production increased from 11, 0 TWh to 89,7 TWh. In the 1960s the pace of development was so fast that if any watercourse nature was to be preserved it had to be preserved quickly. The result was the first Protection Plan for River Systems in 1973.
    [Show full text]