DOCSLIB.ORG

Hordalandskravene 2021-2025

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hordalandskravene 2021-2025 Sak 3 Valløfter Hordaland valkrets 1 Hordalandskravene 2021-2025. 2 I alle Stortingsvalgkamper fra 2009 har Audun Lysbakken og fylkeslaget gått til valg 3 på opptil 10 lokale saker som gjelder kultur, klima, natur og nærings- og arbeidsliv i 4 fylket og nå valgkretsen Hordaland. Gjennom disse årene har alle de ulike kravene 5 vært jobbet med, og fremmet på Stortinget. Mange av dem har blitt virkeliggjort og 6 satt ut i livet også. 7 SVs vedtatte stortingsvalgprogram med en helhetlig politikk for miljø og rettferdighet 8 er det sentrale budskapet og løftene SV går til valg på, og som også vil være det 9 viktigste og dominerende budskapet fra partiet også lokalt. De spesielle 10 Hordalandssakene under, er særegne tilleggssaker vi skal jobbe for å få gjennom. 11 Listen er derfor preget av mindre, men lokalt viktige saker som kan gjennomføres for 12 vårt fylke gjennom stortingsvedtak. Derfor er det ingen saker som er 13 gjennomgripende for hele landet. 14 Det betyr at disse sakene heller ikke har den samme balansen mellom 15 politikkområder som stortingsvalgprogrammet. 16 Lokallagene og representanter for ulike organer har vært invitert til å komme med 17 innspill i prosessen frem til nå. Likevel håper vi på innspill frem til fylkesårsmøtet for å 18 forbedre forslaget under. 19 Arbeidsgruppe: Steinar Nørstebø (leder), Camilla Ahamath (Bergen), Sara Bell 20 (Bergen), Audun Lysbakken (Bergen), Dag Sandvik (Voss), Jøran Tvedt (Eidfjord), 21 Anna Sofie Ekeland Valvatne (Stord) 22 Hordalandskrav Stortingsvalget 2021: 23 Disse lokale sakene i Hordaland vil SVs stortingsrepresentanter med Audun 24 Lysbakken på topp fremme forslag om og arbeide hardt for at skal bli virkelighet i 25 kommende Stortingsperiode: 26 1.Helse: 27 Lokalsykehusene i Odda, Stord og Voss må bevares minst med dagens funksjoner. 28 Styrke spesialisthelsetjenesten i distriktene. 29 2.Kultur 30 • Kode sikre statlig finansiering på linje med andre nasjonale 31 museer/institusjoner 32 • Halsnøy kloster Sikre videreføring av ruinkonservering og forskning 33 3. Klima 34 • Sikre utredning og innføring av karbonfangst(CCS)i Rådal 35 avfallshåndteringsanlegg i Bergen 36 • Sikre finansiering og igangsetting karbonfangst-Langskip (Øygarden) [email protected] | sv.no 1 Sak 3 Valløfter Hordaland valkrets 37 • Utrede og støtte karbonlagring i jord (Voss) 38 • Sikre støtte til Tizirs prosjekt i Tyssedal for å erstatte kull med karbonfritt 39 hydrogen i titanproduksjonen. Staten skal gjennom et grønt 40 investeringsselskap eller investeringsbank går i samarbeid med de nye eierne i 41 Tizir Tyssedal for å sikre en langsiktig satsing på fullskala karbonfritt 42 hydrogenbasert produksjon. 43 4. Natur. 44 • Nasjonalpark på Tysnes for å bevare regnskogsområde. 45 • Økte bevilgninger til flomsikring av steder som Voss og Odda som trygger 46 lokalsamfunnene samtidig som naturmangfoldet ide vernede vassdragene tas 47 vare på. 48 5.Samferdsel: 49 • Bygge ny E16 og jernbane Bergen- Voss så det blir trygt å ferdes på 50 strekningen. K5 Arna – Stanghelle må ha oppstart senest i 2024. 51 • Nei til Hordfast – prioritere rassikring og sikre bruksveier i Hordaland. 52 6. Kollektivtrafikk 53 • Bybanen -kollektivsatsing finansiering av Åsanebanene og planlegging av linje 54 til Bergen Vest. Staten må bidra med minst 80 prosent finansiering av 55 prosjektene. 56 7. Støtte miljøteknologi 57 • Langsiktig finansiering av El-ferger. Sikre økonomisk bidrag for at Hordaland 58 og Vestland har vært politisk og økonomisk drivkraft for El-ferje utviklingen. 59 8. Cruise 60 • Innføre tilsvarende miljøkrav for cruiseskip i Hordalandsfjordene som 61 Nærøyfjorden og Geirangerfjorden 62 9. Bygge Hordaland 63 • Bevilge midler til bygg for Raftosenteret 64 • Bevilge til byggeprosjekt for Griegakademiet (UiB) 65 • Sikre Havforskningen,Fiskeridirektoratet og Akvariet finansiering til å bygge 66 nytt på Dokken Bergen 67 • Øke bevilgningene til bygging av studentboliger Bergen (og Stord hvis behov 68 verifiseres) 69 [email protected] | sv.no 2.
Load more

Recommended publications
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Klimarapport for Odda, Ullensvang Og Jondal Temperatur Og Nedbør I Dagens Og Framtidens Klima
    Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima NCCS report no. 2/2018 Forfattere Elin Lundstad, Anne Solveig Håvelsrud Andersen og Eirik J. Førland Foto: Harald Hognerud (©NVIM) Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og UniResearch. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret KSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knytte til. 2 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Tittel : Dato Klimarapport for Odda, Ullensvang og 06.2018 Jondal: - Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima ISSN nr. Rapport nr. 2387 - 3027 2/2018 Forfattere Klassifisering Elin Lundstad Fri Anne Solveig Håvelsrud Andersen Eirik J. Førland Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Odda kommune Tore Dolvik Sammendrag Rapporten viser historisk og framtidig utvikling av temperatur og nedbør i området. Analysene viser at det de siste 100-150 år har vært økning både i temperatur og nedbør. Denne økningen vil fortsette, og for temperatur blir økningen fram mot år 2100 vesentlig større enn for de siste hundre år. Rapporten inkluderer framskrivninger av endring i middeltemperatur, total nedbør og kraftig nedbør framover i dette århundre. Rapporten beskriver også kort hendelser med flom og skred. Stikkord Temperatur, nedbør, skred, flom, klimaendringer Fagansvarlig Administrativt ansvarlig 3 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 4 1.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens Vegvesen
    HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens vegvesen / Statens Jiri Havran Photo: ational Tourist Route Hardanger passes through a scenic area steeped in culture and 57 E16 tradition, where for more than a century trav- N Voss ellers have come to experience mountains, fjords, wa- E16 terfalls and glaciers. Granvin Bergen Eidfjord 7 Utne Hardanger has been a fruit-growing region since the Steinsdalsfossen Halne 48 Tørvikbygd Kinsarvik 7 14th century. The soil along the fjords imparts a char- 49 Jondal acteristically fresh and tangy flavour to the fruit, and 13 49 Tyssedal in the growing season fruit is on sale from small stalls 48 Rosendal along the road. Hardanger is the cradle of national Låtefoss romanticism, and artists of all ages have sought in- Leirvik E134 spiration from its majestic scenery. Boat building and other industries benefit from the resources provided Førde 13 E39 Sauda by nature. E134 National Tourist Route Hardanger includes the stretches from Granvin to Steindalsfossen (County Road 7), from Norheimsund to Tørvikbygd (County Road 49), from Jondal to Utne (County Road 550) and from Kinsarvik to Odda and Låtefoss (National Road 13). The route has a total length of 158 kilometres, and is open for traffic all year. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • The Impact of Pecuniary Costs on Commuting Flows
    INSTITUTT FOR FORETAKSØKONOMI DEPARTMENT OF FINANCE AND MANAGEMENT SCIENCE FOR 4 2010 ISSN: 1500-4066 MAY 2010 Discussion paper The impact of pecuniary costs on commuting flows BY DAVID PHILIP McARTHUR, GISLE KLEPPE, INGE THORSEN, AND JAN UBØE The impact of pecuniary costs on commuting flows∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe z, Inge Thorsen,x and Jan Ubøe{ Abstract In western Norway, fjords cause disconnections in the road network, necessitating the use of ferries. In several cases, ferries have been replaced by roads, often part-financed by tolls. We use data on commuting from a region with a high number of ferries, tunnels and bridges. Using a doubly-constrained gravity-based model specification, we focus on how commuting responds to varying tolls and ferry prices. Focus is placed on the role played by tolls on infrastructure in inhibiting spatial interaction. We show there is considerable latent demand, and suggest that these tolls contradict the aim of greater territorial cohesion. 1 Introduction The presence of topographical barriers like mountains and fjords often cause disconnections in the road network. In coastal areas of western Norway some large-scale investments have been carried through that remove the effect of such barriers through the construction of bridges and tunnels. Other road infrastructure investments are being planned, connecting areas that, in a Norwegian perspective, are relatively densely populated. Economic evaluations of such investments call for predictions of generated traffic, and the willingness-to-pay for new road connections. This paper focuses on commuting flows, which represent one important component of travel demand. In most cases, a new tunnel or bridge is at least partly financed by toll charges.
    [Show full text]
  • Virksomheter Som Omsetter Vertplanter for Pærebrann I Pærebrannsona Eller Bekjempelsessona (Fylkesnavn Og Kommunenavn Er Iht
    Virksomheter som omsetter vertplanter for pærebrann i pærebrannsona eller bekjempelsessona (Fylkesnavn og kommunenavn er iht. kommunesammenslåing og regionreform pr. 1/1/2020, dvs. lista er iht. endringsforskrift fastsatt i april 2020.) Fylke Kommune Virksomhetsnavn Beliggenhetsadresse Møre og Romsdal Ålesund PLANTASJEN AVD ÅLESUND Holen, 6019 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund VIDDALS GARTNERI Brusdalsvegen 304, 6011 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund UTGÅRD SERVICE Ellingsøy Møre og Romsdal Ålesund GJÆRDES GARTNERI OG PLANTESKOLE Gjærdevegen, 6010 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund FELLESKJØPET AGRI Postvein 11, 6018 Ålesund Møre og Romsdal Herøy PEKAS (PER IGESUND AS) 6092 Fosnavåg Møre og Romsdal Volda PLANTASJEN AVD VOLDA Furene, 6105 Volda Møre og Romsdal Volda TILSETH HAGESENTER AS Furene, 6105 Volda Vestland Askvoll KLOKKERNES INGELING Prestemarka 33, 6980 Askvoll Vestland Alver EIKANGER HAGESENTER AS Sauvågen 251, 5913 Eikangervåg Vestland Alver SØDERSTRØM BLOMSTER OG HAGESENTER AS Lyngvegen 1, 5914 Isdalstø Vestland Øygarden RENNEDAL GARTNERI Nils Ståle Renned Rennedal, 5355 Knarrevik Vestland Øygarden SOTRA HAGESENTER AS Gjertrudvegen 3, 5353 Straume Vestland Askøy ASKØY HAGESENTER AS Juvikflaten, 5300 Kleppestø Vestland Askøy EIDES STAUDER Abbedissevegen 73, 5314 Kjerrgarden Vestland Askøy FRUDALEN HAGESENTER AS Erdalsvegen 79, 5306 Erdal Vestland Askøy PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKØY Ravnanger Senter, 5310 Hauglandshella Vestland Bergen TOPPE GARTNERI Nils Gunnar Toppe Toppevegen 85, 5136 Mjølkeråen Vestland Bergen KILDEN HAGESENTER
    [Show full text]
  • Araucaria Araucana in West Norway*
    petala (Rosaceae), an interesting dwarf subshrub. This has pinnate dentate leaves, decorative fruits, and large single white flowers borne about 15 cm above the ground. Another attractive shrub in this area is Myrica tomentosa, related to the European M. gale. This grows to about 1m high, has a characteristic resinous smell and flowers before the pubescent young shoots and leaves appear. Also here are numerous tiny orchids of the genera Hammarbya, Platanthera, and Listera, which in most parts of Europe are rare or endangered, and, on the black beach, the pale blue, funnel-shaped flowers of Mertensia maritima. On the shores of Lake Nachikinsky (360 m above sea level) we had an unforgettable view of thousands of bright red, spawning sockeye salmon. From here we travelled on to the eastern, Pacific coast of Kamchatka, where the sand on the deserted beach was almost black, and the water considerably warmer than on the west coast. Here we camped behind a range of low semi-overgrown sandy dunes, which ran parallel to the ocean prior to merging inland into a large flat plain with heath-like vegetation, with tundra and aquatic species, especial- ly along streams and in hollows. This was the only place where we found Rosa rugosa, growing among scattered bushes of Pinus pumila. We ended our expedition high in the mountains, on the slopes of the Avachinsky and Korjaksky volcanoes, where perennial snowfields gave rise to numerous streams, an uncommon sight in the volcanic landscape of Kamchatka. Here, well above the tree line, the flora was again decidedly alpine, and this was the only place where we encoun- tered the unusual evergreen dwarf ericaceous shrub, Bryanthus gmelinii, with spikes of small pink flowers.
    [Show full text]
  • Presentation in Teacher Education
    Presentation in teacher education A study of student teachers’ transformation and representation of subject content using semiotic technology Øystein Røsseland Kvinge Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) University of Bergen, Norway 2019 2 Scientific environment External funding by the Western Norway University of Applied Science (HVL), Center of Creativities, Arts and Science in Education. The Doctoral education at the Faculty of Psychology, University of Bergen. Research group for teacher professionalism & education (UPP). Compulsory course on Research design, methods, ethics and philiosophy of science, held by Centre for the Study of the Sciences and the Humanities (SVT). University College London, Institute of Education, Centre for Multimodal Research. Summer school and conference. University of Southern Denmark, Centre for multimodal communication. Master classes on multimodal methodology. Seminars, conferences, courses and funding by the Norwegian National Research School in Teacher Education (NAFOL). Paper presentations at research seminars hosted by Grieg research school in Interdisciplinary Music Studies (GRS). European Association for Research in Education (EARLI), American Educational Research Association (AERA) 3 Acknowledgements To work as a doctoral student can be both a stressful experience and a very rewarding one. Thinking back, I am extremely grateful towards the people who have been involved in this process and who have contributed to making my life as a PhD candidate, for the most part, pleasant. I am grateful to former Stord/Haugesund University College (HSH) which funded my position as a PhD candidate. I am also grateful to HSH for being a flexible employer. It made it possible to combine living a family life in Bergen with doing my required duty in the music department on Stord.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Rødlistearter I Stord Og Fitjar, Samt Litt Generelt Om Natur Og Sjeldne
    Rødlistearter i Stord og Fitjar, samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland Per Fadnes Høgskolen på Vestlandet Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 1 2017 Takk til Arne Vatten som har gitt oppdatert informasjon om fuglefaunaen på Stordøya. Alle bildene er tatt av forfatteren med unntak av Havburkne, fagerrogn, brunskjene og gul pærelav som er tatt av Asbjørn Knutsen og Pusleblom, steinstorkenebb, alm og ask som er tatt av Jan Rabben. Kartutsnittene er tatt fra Artskart, Artsdatabanken. Forsidebilde: Soleigro Baldellia repens, Flammevokssopp Hygrocybe intermedia og gul pærelav Pyrenula occidentalis. Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 2 Innhold Innleding.............................................................................................................................................4 Rødlisten 2015....................................................................................................................................4 Vegetasjonssoner i Sunnhordland .......................................................................................................6 Geologi og topografi ..........................................................................................................................7 Sunnhordland et plantegeografisk møtepunkt ..................................................................................7 Viktige og sjeldne naturtyper i Sunnhordland ...................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]