DOCSLIB.ORG

Fiskeregler for Salten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Fiskeregler for Salten Gjelder fra 1. januar 2020 Gjelder fra 1. januar 2017 Innlandsfiske på statsgrunn i Salten Denne brosjyren vil gi deg de viktigste opplysninger og regler for fiske på statens grunn i kommunene Saltdal, Meløy, Gildeskål, Bodø, Beiarn, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen og Tysfjord. Med innlandsfiske menes her fritidsfiske i vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret eller sjørøye. Fiskeregler For alt fiske forutsettes det løst fiskekort. Fiskekort skal medbringes under fiske og forevises på forlangende fra oppsyn. Unntak: Ungdom under 20 år og personer over 67 år fisker gratis med stang/håndsnøre på Statskogs grunn. Fiske med stang og håndsnøre er tillatt hele året dersom ikke annet er bestemt. Det kan fiskes med inntil fem stenger/snører pr fisker/fiskekort. Unntak: Det er fritt antall stenger/snører i vatn uten antallsbegrensning på garn. Bruk av levende fisk som agn er forbudt. For å hindre spredning av uønskede fiskeslag eller sykdom, er utsetting eller overføring av fisk, eller næringsdyr, forbudt. Ikke sløy eller vask fisk i andre vassdrag enn der den er fanget. Ikke tøm vann i andre vassdrag enn der det ble hentet. Ruser, teiner, not eller lignende er bare tillatt med grunneiers særskilte tillatelse, og normalt bare i forbindelse med godkjente kultiveringsprosjekter. All frasatt redskap skal ha ettersyn/trekkes minst en gang i døgnet og fastgått fisk avlives og fjernes. For å hindre spredning av parasitter skal fiskeavfall graves ned. Det er krav om at fiskeutstyr og annet relevant utstyr som har vært benyttet utenfor Norge, eller i smitta vassdrag i Norge, skal desinfiseres før det igjen kan benyttes i andre vassdrag. I slike tilfeller skal desinfeksjonsattest kunne framvises. Ta kontakt med lokal forvaltning av den lakseelva du ønsker å fiske i. I følgende elver og vatn er minste tillatte fiskestørrelse for ørret 25 cm: Saltdal kommune: Alle vatn og tjern som drenerer til Balvatnet og Balmielva. I Dobakkstilla nord for Rosna i Saltdal kommune, er det forbudt å fiske fra isen. Overtredelse av fiskereglene kan føre til anmeldelse og/eller inndragning av fiskekort, fangst og redskap. Garn, oter og line • Garn, oter og line er bare tillatt i de vatn og i de perioder hvor dette er spesielt nevnt. Med line menes faststående redskap med mer enn tre kroker. Med oter forstås også oterlignende redskap, for eksempel ”fluedrag”. • All faststående redskap (bl.a. garn, line og frasatte stenger/ isfisketaumer) skal være tydelig merket med fiskerens fulle navn, adresse og telefonnummer på lett synlig merke/flottør. • Garn må ikke settes nærmere inn/-utløpsos enn 50 m. • Garnet må ikke sperre av mer en ¼ del av vatnets bredde på det aktuelle stedet • Hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. • Ved setting/trekking av garn skal kortinnehaver være fysisk til stede ved vatnet. Gjelder fra 1. januar 2017 Omregningstabell for garnmasker fra millimeter til omfar: Millimeter Omfar Millimeter Omfar 52 12 26 24 45 14 24 26 39 16 22,5 28 35 18 21 30 31 20 19,5 32 Fiske med garn, oter og line, kommunevise regler Tabellen gir oversikt over alle vatn hvor fiske med garn, oter og line er tillatt. Fiske er lovlig hele året dersom ikke annet er nevnt. I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn TYSFJORD Øvre Goigejavri 31-2 Nedr. Gussagopjavri 31-2 HAMARØY Forsvatn 31-U Ridoaggijarvi 31-2 Njaskasjavri 31-2 Reinoksvatn 31-U Linnajavri 31-U Rotvatn 24-3 Anadromt vassdrag med pålagt fangstrapportering til Sagvatnan Grunneierlag. Strindvatn 24-3 Felles fiskekortsystem i vatna, men bruk av Sandnesvatn 24-3 Statskogs Norgeskort/kommunekort forutsetter at du har fått utlevert grunneierlagets gratis fiskekort, regelverk og fangstskjema. Dette får du på Hamarøy Hotell, 8260 Innhavet, tlf. 75 76 55 00, eller Tømmernes Camping, 8260 Innhavet, tlf.75 77 29 55 Depositum må betales for grunneierlagets kort. Fjerdevatnet 31-U Gjelder fra 1. januar 2017 I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn Store Rekvatnet 24-U 200 m garnforbudsone ved utløpselv L. Rekvatn Lille Rekvatnet 24-3 630 (syd for Slunka) 31-2 Slunkajavri 31-4 Jorbajavri 31-2 Jierdajavri 31-2 Steinvatn 31-2 SØRFOLD Nevervatn 31-U Faulvatn 31-4 Inger Olsdottervatn 31-2 Gamvatn 31-2 Langvatn (472) 31-4 Røyrvatn 31-U Lille Verivatn 31-U Siso 31-U Kvitvatnet 31-U LøytaF 31-U Storskogvatn 31-U Sølvskarvatna (396, 430) 31-U Rundvatn (Siso) 31-U Nedre Veikvatn 31-U Gjerdalsvatn 31-U Nedre Veiski 31-U Øvre Veikvatn 31-U Øvre Veiski 31-U Gjelder fra 1. januar 2017 I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn Varrevaikajavri 31-U Grovatn 31-U Jorbajavri 31-U Horndalsvatn 24-U Gyldig fiskekort gjelder felles for hele vatnet. Steinsvatn 31 -1 BEIARN Namnløsv./L.Sokkum 31-U Arstadvatn 31-U Øv. Nævervatnet 31-U Langvatnet (Breivik) 31-U Staupåvatn 31-U Tverrelvvatn (960) 31-U Steinåvatn 31-U Store Stolpvatn 31-2 Stolposen 31-2 Tinnvatn 31-U Store Smågåsvatn(560) 31-2 Lille Gåsvatn(561) 31-2 FAUSKE Nedre Skuorta 31-4 Kjelvatn 31-3 Lomi 31-U Mourki 31-U Sorjus 39-U Skoffedalsvatn 31-3 SALTDAL Gjelder fra 1. januar 2017 I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn Kjemåvatn 31-U Straitesjavri 31-U Nordre Bjøllåvatn 31-U Hessihompvatnet 31-U Krokvatn (Bodø/Saltdal) 31-1 Dversetvatn 31-1 Solvågvatn 31-2 Beritvatnet 31-1 Niennajavrre 31-1 Fuglvatn 35-1 Fiskløsvatn 35-3 Balvatn 35-4 Merket garnforbudsone i Naustbukta Dorro, Store/Øvre 35-2 BODØ Heggemovatn 31-U Bogvatnet 31-U Mangevatn 35-2 Svartvatn(425),v Mangev. 31-4 Svartvatn,(306),ved R 812 31-2 Børnupvatn 31-4 Lille Gåsvatn (561) 31-2 Store Gåsvatn 39-2 Storoksvatn 39-2 Breivikvatn 35-2 Grønvatn 31-2 Rundvatn 35-2 Gjelder fra 1. januar 2017 I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn Gjømmervatn 39-1 01.08.- 31.08. Krokvatn (Bodø/Saltdal) 31-1 Østerdalsvatn 35-2 GILDESKÅL Samuelvatn 31-2 Store Sokkum 31-U Storvatn 31-U Feldvatn 31-U Langvatn 31-U Stabbursfjellvatn 31-U Daudmannsvatn 31-U Sandvatna v/Storeglomv. 31-2 Konradvatn 31-2 Svalvatn 31-2 Fiskvatn 39-2 Nedre Sundvatn 39-1 Lagovatn 24-2 Seglvatn 24-U Namnlausv./L.Sokkum 24-U MELØY Øvre Glomvatn/tidl.Holmvatn 31-2 Nedre Navervatn 31-U Øvre Navervatn 31-U Gåsvatna 31-2 Lille Storglomvatn 31-2 Gjelder fra 1. januar 2017 I VATN SOM IKKE ER MINSTE STØRSTE FISKETID: Garn, oter og linefiske tillatt NAVNGITT, ER GARN, OTER MASKE- MASKE- OG LINEFISKE i tiden: __ VIDDE VIDDE FORBUDT Ingen dato: hele året millimeter millimeter / / antall antall garn garn Storglomvatn STEIGEN Storvatnet *) 24 -2 1/6 – 14/9 Med garn 1/6 – 30/7 *) Storvatnet fører anadrom laksefisk. Garnforbud inntil 200 m fra elv eller bekk der anadrom laksefisk gyter. Fangstskjema er utlagt ved hytte/naust til Steigen JFF. Oppdatert: mars 2020 .
Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden

    KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden

    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
  • (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes

    (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes

    Master’s Thesis Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes Henna Kangosjärvi University of Jyväskylä Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences 24 May 2021 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ, Faculty of Mathematics and Science Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences Henna Kangosjärvi: Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes MSc thesis: 30 p., 4 appendices (4 p.) Supervisors: Docent Antti Eloranta and Senior Researcher Karl Øystein Gjelland Reviewers: Docent Timo Marjomäki and Senior Researcher Mikko Kiljunen May 2021 Keywords: diet, feeding, food web, salmonid fishes, stable isotope analysis Food-web studies integrate both biodiversity and ecosystem function and are thus a good tool for more holistic approaches in conservation biology. In food-web studies, ontogenetic niche shifts (i.e., changes in diet and habitat use as individuals grow) by generalist predators are important factors to consider in order to understand how ecological communities are structured and what affects their functioning. By using stable isotope and stomach content analyses, I investigated how fish community composition can affect the trophic niche (i.e., diet and habitat use) of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in nine subarctic lakes. The results indicated ontogenetic niche shifts in trophic position for both species. However, the fish community composition affected the ontogenetic niche shifts only with charr, so that trophic position of charr increased with length in charr-only fish community and decreased with length in lakes with multiple fish species.
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report

    Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report

    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019

    Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019

    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet

    Malm Og Menn Under 1700-Tallet

    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf

    709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf

    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT

    Junkerdal the Living Countryside BENNETT

    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
  • Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige

    Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige

    UTREDNING DN-utredning 1-2012 Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene DN-utredning 1-2012 EKSTRAKT: ABSTRACT: Kartleggingen av vel 400 nord-norske Mapping of more than 400 watercourses Utgiver: vassdrag viser at det er ca 100 sjørøye- in Northern Norway, shows that there are Direktoratet for naturforvaltning vassdrag i landsdelen. Undersøkelsene viser populations of anadromous Arctic char sam tidig at sjørøya blir stadig viktigere in about 100 of them. The investigations Dato: Mars 2012 når en beveger seg nordover, og helt nord also show that anadromous char becomes i landet er det mye sjørøye og svært lite more usual the further north you move. In Antall sider: 36 sjøørret. I Nordland er det omtrent bare Nordland county, almost all populations of Emneord: innsjø baserte bestander, mens det i Nord- anadromous char are lake-based while in Sjørøye Troms og Finnmark i tillegg er en del elve- North-Troms and Finnmark there are also Laks baserte bestander. Andelen individer som a number of river-based populations. The Sjøørret vandrer (i enhver populasjon), øker også part of the population which migrates to Sjøvandring når en beveger seg nordover. I rapporten sea, also increases as you move north. The Nord-Norge blir årsakene til de observerte tendensene report discusses the reasons behind the diskutert. observed differences. Keywords: Anadromous Arctic char Atlantic salmon Brown trout Sea-migration North-Norway Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Halvorsen, M.
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten

    Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten

    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
  • Sommer- Og Høstprogram 2017

    Sommer- Og Høstprogram 2017

    UT PÅ TUR Sommer- og høstprogram 2017 • Dagsturer • 7-toppsturen • Overnattingsturer • Hytteturer • Barnas Turlag • DNT ung • Fjellsport • Seniorturer • Trimposter Foto: Geir Antonsen Naturopplevelser for livet Bodø og Omegns Turistforening Søndag 20. august: Vatnvatnet til Langnes Mandag 5. juni (2. pinsedag): 7-toppsturen 2017 ved Sørfjorden ** VELKOMMEN PÅ TUR Vi møtes ved Krykkjemohøgda før Heggmoen skytefelt kl 10.00, og vandrer langs stinettet til Sørfjorden. Området har lang samisk historie som også vil bli delt på turen, som er beregnet til å ta ca 5 timer. Pause med matpakke og drik- TURGLEDE TURGLEDE ke inntas ved fjorden. Turleder Trygve Hansen 916 03 230 og Alester Hansen 975 25 658. Søndag 20. august: Børtind (1046 moh)*** Oppmøte på Herredshuset kl 9.00 eller ved Børvatnet kl 10.00. Turen beregnes til ca 6 timer. Påmelding bot.no innen 17.august. Tur- På turer med turleder får du fysisk akti- ledere: Frank Melby 906 00 529 og Ann Elisa- vitet, flotte naturopplevelser, hyggelig beth Szell 991 58 087. turfølge og trygge rammer i en og samme Søndag: 24. september: Skaug - Rønvikfjel- pakke. Turene spenner vidt både geogra- let/Turisthytta ** fisk, aldersmessig og i krav til fysisk form. Oppmøte v/Turisthytta kl 9.30 for samkjøring Vi håper alle finner noe som faller i smak! til Skaug. Alternativt ved grendehuset på Skaug Stjernene bak navnet på turen angir hvor kl 10.00. Vi regner med å bruke ca 6 timer via anstrengende den er, se forklaring på side Skaugtuva, så ta med godt med mat og drikke. 16. For utfyllende turbeskrivelse og even- Påmelding på bot.no innen 21.september.