NINA OM 733 Innmat

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NINA OM 733 Innmat NINA Oppdragsmelding 733 NINA Norsk institutt for naturforskning ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-1295-1 Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander Trond Taugbøl NINA Oppdragsmelding 733 NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 www.ninaniku.no NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander Trond Taugbøl nina oppdragsmelding 733 Taugbøl, T. 2002. Effekter av kalking på forsuringsrammede NINAs publikasjoner krepsebestander. - NINA Oppdragsmelding 733: 1-38. NINA utgir følgende faste publikasjoner: Lillehammer, februar 2002 NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- ISSN 0802-4103 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISBN 82-426-1295-1 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- Forvaltningsområde: aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- Bevaring av naturens mangfold dig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver ©: NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- og kulturminneforskning dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien om- fatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- sielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Redaksjon: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. Trond Taugbøl for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA, Lillehammer Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og Design og layout: friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form Kari Sivertsen og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjo- Tegnekontoret NINA•NIKU ner. Opplag: Varierer Kopiering: Norservice: Fakta-ark Opplag: 100 Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Trykt på miljøpapir tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa-sjo- ner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interes- Kontaktadresse: serte enkeltpersoner). NINA•NIKU Opplag: 1200-1800 Tungasletta 2 7005 Trondheim I tillegg publiserer NINA -ansatte sine forskningsresultater i Tel: 73 80 14 00 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Fax 73 80 14 01 faglige tidsskrifter og aviser. http://www.ninaniku.no Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 17462000 Ansvarlig signatur: 2 nina oppdragsmelding 733 Referat nå karakteriseres som god, og det er en tendens til at gjennom- snittslengden på krepsen i teinefangsten er økende. Søndre Taugbøl, T. 2002. Effekter av kalking på forsuringsrammede Øyungen ble kalket i 1994-95 og 2000-01. krepsebestander. - NINA Oppdragsmelding 73: 1-38 I Digeren og utløpselva Skinnarbølåa har det vært samme posi- Prosjektet har sett på effekten av å kalke forsura krepselokalite- tive utvikling som i Søndre Øyungen og Grønnbekken. I ter når det gjelder: Digeren var krepsebestanden nærmest utryddet før kalking, 1)å reetablere utdødde eller sterkt reduserte bestander gjen- mens det veldig overraskende ble påvist en tynn bestand i ut- nom nye utsettinger av kreps løpselva. Etter kalking og utsetting har det nå blitt etablert en 2)å snu en negativ trend med hensyn til krepsebestandens tett- tynn i bestand i selve innsjøen, mens bestanden i utløpselva har het og størrelsessammensetning. økt til en middels god bestand. Utsatt yngel har hatt en god vekst og vist seg å være veldig stasjonær sammenlignet med Prosjektet har omfattet lokalitetene Rokosjøen (Løten kommu- voksen kreps. Det er fortsatt noe usikkert om fangsten i innsjø- ne), Bæreia og Digeren (Kongsvinger kommune), Søndre en i hovedsak er kreps utsatt som yngel, eller om det er innsjø- Øyungen (Eidskog kommune) og Dølisjøen (Sør-Odal kommu- ens egenproduserte kreps. Det er også uvisst i hvilken grad det ne), alle i Hedmark. Alle innsjøene var påvirket av forsuring og fortsatt forekommer alvorlige surstøt-episoder på senvinter/vår representerte en gradient når det gjaldt bestandsstatus for og hvordan disse eventuelt påvirker den naturlige rekruttering- kreps: Før kalking var Digeren, S. Øyungen og Dølisjøen krepse- en. Digeren ble sist kalket i 1998. tomme eller hadde kun sporadisk forekomst av kreps. I Bæreia var det relativt bra med småkreps, mens de større krepsene i Også i Dølisjøen ble krepsebestanden ansett som nærmest ut- stor grad var forsvunnet. I Rokosjøen vare effekten av forsuring ryddet, og også her har det vært en positiv utvikling etter kal- mer uklar, men en mindre gjennomsnittsstørrelse på krepsen king og utsetting. De første årene etter utsetting besto prøve- og minimal bruk av de sureste delene av sjøen, var en sannsyn- fangsten i hovedsak av utsatt kreps, men i 2001 tilsa lengden lig forsuringseffekt. Bæreia ble kalket første gang i 1991, på krepsen at det var innsjøens egenproduserte kreps som ble Rokosjøen, Digeren og S. Øyungen i 1994 og Dølisjøen i 1996. fanget. Bestanden må fortsatt betraktes som tynn, men synes å Utsetting av kreps er foretatt i Digeren og S. Øyungen i 1995- være i god utvikling på alle tre prøvestasjonene. Vannprøver i 97, og i Dølisjøen i 1996-97. april 2001 avdekket en alvorlig surstøt-episode med pH-verdier under 5.5 i hele innsjøen. Det er usikkert i hvilken grad slike Krepsebestanden i Rokosjøen har hatt en klar positiv utvikling episoder påvirker den naturlige rekrutteringen, men tidligere etter kalking. De østlige deler av innsjøen, hvor det tidligere forsøk i samme lokalitet har indikert stor dødelighet på rogn og bare var sporadisk forekomst av kreps, gir nå betydelige fang- yngel. Dølisjøen ble kalket i 1996, 1997 og 1998. ster. Også i de vestlige deler har det vært en markert økning i fangsten. Dykkeundersøkelsene viser at rekrutteringen er svært Usikkerhet om surstøtsepisoder på senvinter/vår og effekter av god. Gjennomsnittstørrelsen på krepsen i teinefangstene ble disse gjelder for alle lokalitetene og dette forholdet bør tas med markert større i perioden 1994-2000. I 2001 gikk størrelsen på i diskusjoner om rekalking og overvåking av vannkvalitet. krepsen i prøvefisket ned som følge av at det ble åpnet for ordi- nært krepsefiske for første gang siden slutten av 1980-tallet I løpet av prosjektet har det blitt avdekket mange nye problem- (det ble fisket ca. 80 kg kreps i løpet av sesongen). Det forven- stillinger og kunnskapsbehov. Det er spesielt tre forhold det bør tes en økende avkastning i årene som kommer. Rokosjøen ble skaffes mer kunnskap om: kalket årlig i perioden 1994-1998. 1) Krepsens habitatvalg gjennom senvinter/vår. 2) Reproduksjon i kalka lokaliteter - effekt av surstøtsepisoder. I Bæreia hadde krepsebestanden, og spesielt kreps over 8-9 cm, 3) Utlegging av kalksteinsrøyser som mulig forbedringstiltak for blitt kraftig redusert fra 80-tallet og fram til kalkingen startet i kreps i forsura/kalka lokaliteter 1991. Årlig kalking siden 1994 har opprettholdt en tilfredsstil- . lende vannkvalitet, men forbedringen av krepsebestanden har Emneord: ferskvannskreps, Astacus astacus, forsuring, kalking, likevel vært minimal. Det fanges idag noe mer kreps i teinene reetablering sammenlignet med begynnelsen av 90-årene, men dykkfang- stene som sier noe om småkrepsforekomsten, har ikke økt. Et positivt tegn er at gjennomsnittslengden på kreps i teinefang- Trond Taugbøl, Norsk institutt for naturforskning, Avd. for na- stene viser en økende trend. Trolig er det andre årsaker enn turbruk, Fakkelgården, Storhove, 2624 Lillehammer. forsuring som nå bidrar til å holde krepebestanden nede. I Søndre Øyungen og utløpselva Grønnbekken har det vært en klar positiv utvikling av krepsebestanden etter kalkingen. I Søndre Øyungen var krepsebestanden nærmest utryddet før kalking, mens det ganske overraskende viste seg fortsatt å være en livskraftig bestand i Grønnbekken (utløpselva). Etter kalking og utsetting av kreps i selve innsjøen har det også her utviklet seg en bestand av egenprodusert kreps som imidlertid fortsatt må betegnes som tynn. I Grønnbekken kan bestanden 3 nina oppdragsmelding 733 Abstract juvenile crayfish were also stocked. They are less migratory than adults and seem to be more suitable for stocking if the goal is Taugbøl, T. 2002. Effects of liming on noble crayfish populati- to establish the crayfish in a specific place. ons affected by acidification. - NINA Oppdragsmelding 73: 1- 38. Also in L. Dølisjøen there have been positive effects of liming and restocking of crayfish. A thin but self-reproducing populati- The project has revealed the effect of liming acidified noble on is now established. Water quality analyses in April 2001 re- crayfish localities with respect to: vealed, however, a serious episode of acidification with pH be- 1)reestablishing exterminated or heavily reduced populations low 5.5 in the whole lake. In June and October pH was above by restocking
Recommended publications
  • Kvantifisering Av Kalkrester Og Metaller I Sedimentet Etter Innsjøkalking
    RAPPORT L.NR. 6161-2011 Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter innsjøkalking Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter 6161-2011 1. juni 2011 innsjøkalking Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-10291 42 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Atle Hindar og Sigurd Rognerud Sur nedbør Geografisk område Trykket Sør-Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Kontrakt 10040055 Sammendrag Innsjøkalking kan føre til at kalk synker ned til sedimentoverflaten under kalkspredning. Hvor stor andel som når sedimentene er avhengig av mange faktorer, slik som kalktype, partikkelstørrelse, doseringsmåte, innsjøens dybdeforhold og vannkvalitet. Modeller for hvordan ulike kalkprodukter løses mens kalken synker og en betydelig effekt av langtidsoppløsning fra sedimentert kalk, tilsier at bare noe av kalken forblir uoppløst. Det er imidlertid gjort svært få målinger av hvor mye kalk som finnes i sedimentene i norske innsjøer etter flere år med kalking. Målet med det foreliggende prosjektet var å skaffe dokumentasjon om hvor mye kalk som er akkumulert på innsjøbunnen for ulike grupper av kalkede innsjøer.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Meddelelser Fra Det Statistiske Centralbureau 1885
    Norges officielle Statistik, Anden Rækker (Statistique °fiddle de la Norvége, deuxième série,) A. No. 1. Skolestatistik 1875, 1880, (Statistique de l'instruction publique, 2 volumes.) A. — I. Fattigstatistik 1878 & 1879, 1880, 1881. (Statistique de l'assistance publique, 3 volumes.) B. — 1. Kriminalstatistiske Tabeller 1879, 1880, 1881. (Statistique de lajustice criminelle, 3 volumes.) B. 2. Skifteveesenet 1818-18SO, 1881. (Tableaux des successions et faillites, 2 volumes.) B. — 3. b)Rigets Strafarbeidsanstalter 1879, 1880 (lote Halvaar) 1880/81, 1881382, 1882/83. (Rap- ports sur les établissements pénitentiaires, 4 volumes.) C. — I. a) Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik. Indledning til Tabeller indeholdende Re- sultaterne af Folketmllingen i Norge i Januar 1876. (Études démographiques sur les résultats rio recensement général du 31 décembre 1875, 1 volume.) C. 1. b) Folkemængdens BevEegelse 1876-80 (I. Tabeller for hvert af Aarene 1876-80. II b. Sammendrag at Tabellerne for Aarene 1876-80), 1881, 1882, (Mouvement de la popula- tion, 8 volumes.) C. — 2. Femaarsheretninger om Amternes Økonomiske Tilstand for 1876-1880. (Rapports quin- quennaux sur l'état économique des prefectures, 2 volumes.) C. — 3 a. Norges Handel 1880, 1881, 1882, 1883. (Tableaux du commerce, 4 volumes.) 3 b. Norges Skibsfart 1870, 1880, 1881, 1882, 1881. (Tableaux de la navigation, 5 volumes.) C. Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene 1878, 1870, 1880, 1881. (Rapports sur l'état sanitaire et medical, 4 volumes.) C. 6 b, Sindssygeasylernes Virksomhed 1880, 1081, 1882, 1883. (Statistique des asiles d'aliénés, 1 volumes.) C. — Norges almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger 1871-1878. (Statistique de l'institution genérale des assurances des ntiments contre l'incendie, 1 volume.) C.
    [Show full text]
  • Hyttecontainere
    Hyttecontainere Årkjølen Kjølstua Gryt- S berget Nord-Odal Grytsætra Kongsvinger Skurvsjøen Nr Beskrivelse Nysætra 2 Ved Hanor rv 24 Nr Beskrivelse Hølsætra 3 Veg mot Bjerten, ca 600 m inn bommet veg fra fv 181 102 Badeplass Bæreia Koivolla 4 Ved Li bru 103 Kongsvinger gjenvinningsstasjon Paradissætra Bergesætra 5 Fløytdammen 104 Holer Stømnersætra 6 Ved kryss Trautskogvegen og veg mot Lognsjøen 105 Brødbøldammen 15 Skiren 7 106 S Rasteplass Sætersjøen Hyttefelt Dragalvika, 200m innenfor bom Tjernli Svartkjølen Holtslåtten 7 a 6 å r S 8 107 u Parkeringsplass nord ved Milepælen Austmarka, ved brannstasjonen J Trautskogen 9 Ved kryss fv209 og veg mot Fjell og Bunes 108 Bureien. Kryss fv 376 Homsjøvegen og Bureisvegen Lognsjølia S ætersjøen Skyrud S S Botner Korbølsætra 10 Hoppbakken ved Knappåsen 109 Nabben sør for Smalsundet S S 11 110 Brandval sentrum ved Joker butikk Jonsok Nøkle- Bakketun mat – Knapper S Bråten Gjedde- t vatnet y S g 12 111 S Ved Bergstu bru – Knapper Nordenden av Nugguren g 11 S vatnet å berget a 12 Bjørnstad Solør- 13 P-plass båthavn Mo – vis à vis skolen i Mo 112 Lundersæter samfunnshus S Gruva Rudssætra Østmosætra 5 Knapper 14 Austvatn ved nedlagt butikk 113 Billitvegen, ca 400 meter inn ved grustak Otten Rudsvell- Gravlia Holtet Bergstua S 15 Ved Mellom, langs vei mot Tjernli og Bråtehøgda hyttefelt 114 Vingersjøvegen mot jernbaneundergang T rau S t åa Korsholen S høgda Slettmo S 16 115 Øyermoen Ottsjøen 200 Odølingen hyttegrend 4 RingkilenRud S 17 116 Bursåsvegen Åbråten Tjernsligrenda Føsker hyttefelt Rønningsætra
    [Show full text]
  • Effekter Av Kalking På Forsurings- Rammede Krepsebestander
    98 Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINA Rapport 98 Taugbøl, T. 2005. Effekter av kalking på forsuringsrammede krep- sebestander. Overvåking av 5 lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode.
    [Show full text]
  • 1805 Utredning Av Kalkingsbehov for Utvalgte Målarter I Enkelte Grensevassdrag Mot Sverige
    1805 Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen, Øyvind A. Garmo, Bjørn Mejdell Larsen & Kjetil Olstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen Øyvind A. Garmo Bjørn Mejdell Larsen Kjetil Olstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1805 Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad,
    [Show full text]
  • Ny Hovedveg Mellom Kongsvinger Og Torsby
    Torsby kommun og Kongsvinger kommune Ny hovedveg mellom Kongsvinger og Torsby Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger – Torsby, del av vegruten Oslo - Gävle Juli 2002 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 Torsby kommun og Kongsvinger kommune Ny hovedveg mellom Kongsvinger og Torsby Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger – Torsby, del av vegruten Oslo - Gävle Juli 2002 Utgivelsesdato :26. juli 2002 Saksbehandler :Terje V. Fordal Kontrollert av :Gudmund Kvisselien Godkjent av :Marit L. Solbjørg C:\EVAS DOKUMENT\WEBB\OSTVAST.DOC Hjellnes COWI AS Torsby kommun og Kongsvinger kommune Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger - Torsby Side 1 av 67 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG ........................................................................................2 SAMMANFATTNING.................................................................................6 FORORD ...................................................................................................7 1 INNLEDNING ...................................................................................7 1.1 Bakgrunn og formål ......................................................7 2 DAGENS SITUASJON .....................................................................7 2.1 Norsk-svenske grenseveger.........................................7 2.2 Vegstandard.................................................................7 2.3 Øvrige vegprosjekt på ruta Oslo - Gävle.......................7 3 BESKRIVELSE
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Av Tore Qvenild
    FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Tore av FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Kontaktinformasjon: Tore Qvenild E-post: [email protected] Telefon: 924 15 607 / 62 55 11 67 Fylkesmannen i Hedmark Statens hus Parkgata 36 2306 Hamar ISBN: 978-82-7555-140-3 Qvenild , T. 2008. Fisken i Glommavassdraget. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2008, 136 s. ISBN: 978-82-7555-140-3 Grafisk formgiving: Kari Sivertsen, NINA Foto på omslag: 1: Bjørn Brendbakken 2: Gunnar Lehmann 3: Snorre Grønnæss 4: Svein Grønvold 1 1 1 2 2 3 4 FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild 2 | FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Innhold FORORD ............................................................................................................................................ 5 INNLEDNING .................................................................................................................................. 6 REGULERINGENE I GLOMMAVASSDRAGET ......................................................................... 8 GLOMMAPROSJEKTET ..............................................................................................................12 Resultater fra perioden 1985 – 89 ..................................................................................14 Settefiskpåleggene ..............................................................................................................16 Fortsatte undersøkelser (fase 2) ......................................................................................18 Andre undersøkelser
    [Show full text]
  • Fra Starafjall Til Starling Hill
    Berit Sandnes Fra Starafjall til Starling Hill Dannelse og utvikling av norrøne stedsnavn på Orknøyene. Avhandling til dr.art.-graden i nordisk språk. Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim 2003. 2 Innhold 0. Forord ………………………………………………………………………… 7 1. Innledning …………………………………………………………………….. 9 1.1. Dannelse…………………………………………………………………... 9 1.2. Utvikling…………………………………………………………………... 9 1.3. Tilnærming……………………………………………………………….. 10 1.4. Avgrensninger……………………………………………………………. 11 2. Historisk oversyn – ytre vilkår for språkutvikling på Orknøyene………... 14 2.1. Fra den norrøne bosetningen til ca. 1300………………………………… 14 2.1.1. Landnåmet……………………………………………………… 14 2.1.2. Sagatid. Forholdet til Norge og Skottland……………………… 18 2.2. Kontaktperioden………………………………………………………….. 20 2.2.1. Skotsk språk – en ytre språkhistorisk oversikt…………………. 20 2.2.2. Fra tidlig 1300-tall til pantsettingen til Skottland i 1468……….. 22 2.2.2.1. Språkbruk før pantsettingen…………………………………….. 25 2.2.3. Fra pantsettingen i 1468 til norn dør ut…………………………. 28 2.2.3.1. Språkbruk i tida etter pantsettingen…………………………….. 31 2.2.3.2. To talemål, ett skriftspråk………………………………………. 31 2.2.3.3. Norn og skotsk som talemål – hva sier kildene?………………... 32 2.2.3.4. Oppsummerende betraktninger om språkskiftet………………... 36 3. Presentasjon av kontaktspråka……………………………………………… 38 3.1. Særtrekk ved skotsk språk…………………………………………………39 3.1.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 39 3.1.1.1. Kvantitet………………………………………………………… 39 3.1.1.2. Vokaler………………………………………………………….. 39 3.1.1.3. Konsonanter……………………………………………………... 40 3.1.1.4. Foneminventar…………………………………………………... 43 3.1.2. Morfologiske trekk……………………………………………… 45 3.1.3. Leksikalske trekk……………………………………………….. 45 3.2. Utviklingen av norrønt språk på Orknøyene……………………………… 46 3.2.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 47 3.2.1.1. Vokaler og diftonger…………………………………………….
    [Show full text]
  • Kall(Ingsplan for Hedmarl(, 1995 - 1999
    ~ 'm"- "C·E . Rapport nr. 9/96 øS::(1). .::C Kall(ingsplan for Hedmarl(, 1995 - 1999 . av Tore Qvenild .. ,' "0::. ,/ I s~ptember 1982 ble 'det opprettet fuiliøvernavdelinger, ved . alI~ , landets fylkesmannsembeter. Fylkesm,annens miljøvernavdeling arbeider' med: saker innenfor fagområdene naturvern, :friluftsliv,', vlIt," ferskvannsfisk, ,vannressursforvaltning; , forurensningsvern, ' avfall og gje~vinning. ," . ~ ".' , Rapports-erien fr~ fylkesmanne1;1s' miljø~er:naYdeling i Hedmark ,er': , en pubiikasjonsserie som 'presenterer resultater fra under.søkelset, ' og utredninger som foretas i miljøvernavdelingens'regi. Formålet er å spre informasjon om miljøvernspørsrhål til, en videre krets av' interesserte. Rapporten kali' gjerne siteres såfremt kilde oppgis . .~ -\' "\ ; . .'. ' . Henvendelser kan rettes til Fylkesmannen i Hedrna'rk Milj,vemavdelingen ' " , Statens hus, P.b.,4034;·2~06 Hamar . " :. Telefon 62 55 1000 - Telefaks 62 55 11 61- - E-posfi pdstmo~ak@fm-he,stat.no ,;o" " .••. ~ ., Forsidefoto: Fra SJl1,oIdalen nat~reservat i Trysil, © BårdLøke~ - NN/SainfOfo Baksidefotos: Venstre: © Bjørn Btendbakken; ,inidten: © Birger'Areklett, høyre: © Erling Maartmann . ~ . ...' .. ' l' . ..... .-1::', .. PRJ:-JTEX HAI,I.';R 84 sider + vedlegg ISSN-nr: ISSN 0802-7013 ISBN-nr: ISBN 82-7555- 062-9 Sammendrag: Innholdet av svovelforbindelser i nedbøren over Hedmark har gått kraftig ned siden 1980. Innholdet av nitrogenforbindelser i nedbøren er uendret. Det er registrert en svak bedring av vannkvaliteten. Behovet for kalking ventes å avta sterkt i Hedmark noen tiår inn i neste århundre, men i spesielt utsatte områder må vi regne kalking som et permanent tiltak. Arealet av forsuringsfølsomme områder i Hedmark utgjør ca. 23 % av fylkets totale landareal. I disse områdene har vi 931 innsjølokaliteter. Hele 42 % av Hedmarks innsjøer ligger i disse områdene.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Kreps I Hedmark Av Trond Taugbøl
    Rapport nr. 2/ 2001 Forvaltningsplan for kreps i Hedmark av Trond Taugbøl FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus – Postboks 4034 – 2306 Hamar Telefon 62 55 10 00 - Telefaks 62 55 11 61 Rapport Rapport nr.: Tittel: 2/2001 Forvaltningsplan for kreps i Hedmark Dato: 19.09.2002 Forfatter(e): Antall sider: Trond Taugbøl 25 + 2 vedlegg Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Tore Qvenild ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Fylkesmannen i Hedmark ISBN 82-7555- 114 - 5 Sammendrag: Krepsen er en svært ettertraktet og verdifull art, men er utsatt for mange trusler og har blitt stertk redusert de siste tiårene. Denne forvaltningsplanen for kreps i Hedmark skal bidra til å få en bedre oversikt over krepsesituasjonen i fylket og beskrive hvilke tiltak som bør gjøres for at krepsebestanden kan bevares, styrkes og høstes på en best mulig måte. I Hedmark har krepsefangsten blitt redusert fra 5-8 tonn på 1960-tallet til mindre enn ett tonn . Målet på sikt bør være å få en avkastning som igjen er i nærheten av 5 tonn. I Hedmark finnes kreps i 12 kommuner, fra linjen Elverum-Ringsaker og sørover. Totalt er det registrert 107 krepselokaliteter. Eidskog og Kongsvinger er de dominerende krepsekommuner med 65 lokaliteter. En tredjedel av lokalitetene har ukjent status dvs. det er opplysninger om at det har blitt satt ut eller har vært kreps i lokaliteten tidligere, men situasjonen i dag er uviss. Mange andre lokaliteter har utdøende bestander eller kun sporadisk forekomst, mens i 27 lokaliteter er forekomsten fra tynn til meget god. De viktigste årsakene til tilbakegangen er sykdommen krepsepest, forsuring, nedslamming av bunnsubstrat som følge av eutrofiering og erosjon, og fysiske inngrep som f.eks kanalisering.
    [Show full text]