Meddelelser Fra Det Statistiske Centralbureau 1885

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Meddelelser Fra Det Statistiske Centralbureau 1885 Norges officielle Statistik, Anden Rækker (Statistique °fiddle de la Norvége, deuxième série,) A. No. 1. Skolestatistik 1875, 1880, (Statistique de l'instruction publique, 2 volumes.) A. — I. Fattigstatistik 1878 & 1879, 1880, 1881. (Statistique de l'assistance publique, 3 volumes.) B. — 1. Kriminalstatistiske Tabeller 1879, 1880, 1881. (Statistique de lajustice criminelle, 3 volumes.) B. 2. Skifteveesenet 1818-18SO, 1881. (Tableaux des successions et faillites, 2 volumes.) B. — 3. b)Rigets Strafarbeidsanstalter 1879, 1880 (lote Halvaar) 1880/81, 1881382, 1882/83. (Rap- ports sur les établissements pénitentiaires, 4 volumes.) C. — I. a) Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik. Indledning til Tabeller indeholdende Re- sultaterne af Folketmllingen i Norge i Januar 1876. (Études démographiques sur les résultats rio recensement général du 31 décembre 1875, 1 volume.) C. 1. b) Folkemængdens BevEegelse 1876-80 (I. Tabeller for hvert af Aarene 1876-80. II b. Sammendrag at Tabellerne for Aarene 1876-80), 1881, 1882, (Mouvement de la popula- tion, 8 volumes.) C. — 2. Femaarsheretninger om Amternes Økonomiske Tilstand for 1876-1880. (Rapports quin- quennaux sur l'état économique des prefectures, 2 volumes.) C. — 3 a. Norges Handel 1880, 1881, 1882, 1883. (Tableaux du commerce, 4 volumes.) 3 b. Norges Skibsfart 1870, 1880, 1881, 1882, 1881. (Tableaux de la navigation, 5 volumes.) C. Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene 1878, 1870, 1880, 1881. (Rapports sur l'état sanitaire et medical, 4 volumes.) C. 6 b, Sindssygeasylernes Virksomhed 1880, 1081, 1882, 1883. (Statistique des asiles d'aliénés, 1 volumes.) C. — Norges almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger 1871-1878. (Statistique de l'institution genérale des assurances des ntiments contre l'incendie, 1 volume.) C. 8. De offentlige Jernbaner (Sammendrag af Direktionernes Driftsberetninger) 1879/80, 1880/81, 1881/82, 1882/83, 1881/81. (Résumé des rapports annuels sur l'exploitation des chemins de fer norvégiens, 5 volumes.) C. Norges Fiskerier 1079, 1880, 1881, 1882, 1883. (Grandes pCmhes maritimes, 5 volumes.) Le volume pour 1881 eontient un résumé en anglais pour leS années 1866 N. 1881. C. –7 10. Norges kommunale Finantser 1878, 1879, 1880. (Finances des communes, 3 volumes.) C. 12. Norges Bergvmrksdrift 1876-1879, 1880-1882. (Tableaux de l'exploitation des mines et usines, 2 volumes.) C. — 13. Norges Fabrikanlmg den late November 1879. (Renseignements statistiques sur les établissements industriels, 1 volume.) C. — 16. Uddrag af Aarsberetniuger fra de forenede Rigers Xonsuler for Aaret 1880, 1881, 1882, 1883. (Rapports consulaires, 4 volumes.) . D. 2. Norges Sparebanker 1876-1878, 1379, 1880, 1881 & 1882, 1883. (Statistique des caisses d'épargne, 5 volumes.) B. — i Rekruteringsstatistik for den norske Armee 1878-1880, 1881-1883. (Statistique du recru- tement,'2 volumes.) F. — 1. Den norske Statstelegraf 1880, 1881, 1882, 1883. (Statistique des télégraphes de l'État, 4 volumes.) F. Norges Postvæsen 1880, 1881, 1882, 1883. (Statistique postale, 4 volumes.) Fortsættelse: se Omslagets &lie Side. -io MEDDELELSER FRA DET STATISTISKE CENTRALBUREAU. TREDIE BIND. 1885. KRISTIANIA. TRYKT I RINGVOLDS BOGTRYKKERI. 1886. Indhold. Afhandlinger .og Notitser. Side. Udvandringen fra Norge i 1883 6 Fældede Rovdyr og Rovfugle i 1883 8 Norges Landbrug i 1884 10 Hyrebeløb opsparede af norske Sømænd i Aarene 1869-84 15 Midlertidige Nationalitetsbeviser udstedte i Aarene 1877-84 . 16 Tømmerflødning i de norske Vasdrag i Aarene 1871-80. (Af Forstkandidat A. K. Myhrvold.) 21, 57 og 81 Udvandringen fra Norge i 1884 41 BrEendevinssamlagene i 1883 . 43 Norges Sparebanker ved Udgangen af 1884 84 Fældede Rovdyr og Rovfugle i 1884 112 Beretning til Indredepartementet fra Direktør lifter om de internationale sta tistiske Wider i Paris og London i 1885 114 Opgave over Salg af faste Ejendomme og GjennemsnitsvEerdi pr. Skylddaler i 1884 119 Tabel over de private Aktiebankers Virksomhed i 1884 132 Frugtbarhedsforholclene i Ægteskabet. (Af Direktor KiEer.) 144 Formue og Indtægt efter Skatteligningen for 1884 160 Tabel over de gjensidige Skibsassuranceforeningers Virksomhed i 1883 . 166 Undersøgelse angaaende Antallet af fremmede Reisende i Norge . 168 Opgave over Forsikringssummerne i den almindelige Brandforsilsringsindretning den 31te December 1884 185 Civil Retsstatistik 1883 188 Tabeller. Opgaver (maanedsvis) over Fiskepartier, hvoraf der er betalt Medicinalafgift i 1885. Foreløbige Opgaver (maanedsvis) over Indførsel og Udførsel af enkelte Hoved- artikler i 1885. Norges Trælastudførsel Januar—November 1885 (maanedsvis). Rigets Toldintrader i 1885 (maanedsvis). Brændevins- og Malttilvirkning saint Afgift deraf Januar—November 1885 (maanedsvis). Jernbanernes Indtægter December 1884—Oktober 1885 (rnaanedsvis). Norges Banks Metalbeholdning og Seddelmasse i 1885 (maanedsvis). Meddelelser fra Det statistiske Centralbureau. eie i. o. I. 88. In dh o 1 d: 1. Opgave over Fiskepartier, hvoraf der er betalt Medicinalafgift i Januar 1885 (Side 1). — 2. Foreløbig Opgave over Indførsel og Udførsel af enkelte Hovedartikler i Januar 1885 (Side 2). — 3. Rigets Toldintrader i Januar 1885 (Side 3). — 4. Brændevins- og Malttilvirkning etc. i Januar 1885 (Side 4). — 5. Norges Banks Metalbeholdning og Seddelmasse Januar 1884—Januar 1885 (Side 5). — 6. Jernbanernes Indtægter i December 1884 (Side 5). — 7. Udvandringen fra Norge i 1883 (Side 6). — 8. Fældede Rovdyr og Rovfugle i 1883 (Side 8). — 9. Norges Landbrug i 1884 (Side 10). — 10. Hyrebeløb opsparede af norske Sømænd i Aarene 1869-1884 (Side 15). — 11. Op- gave over midlertidige Nationalitetsbeviser udstedte i Aarene 1877-1884 (Side 16). I. Ogae oe iskeaie, oa e e ea Meiciaagi i aua Maae 88. Fiskepartier, hvoraf betalt Medicinalafgift : — til Nordlands og Tromsø til Finmarkens Ialt. Amtskommuner. Amtskommune. Januar 1885. Sild . Tdr. 30 586 - 30 586 144 448 Tran ,." 304 Rogn . — - - - Tørfisk kg. 74 286 1 440 75 726 4 550 - 4 550 Klipfisk Stkr. 1 890 - 1 890 Anden i Fartøi saltet Fisk kg. — - Foust. — — Tdr. 16 4 20 2. oeøig Ogae oe Iøse og Uøse a ekee oeaike i aua Maae 88, sammeige me iigee Aa. ø . Januar O Artikler. • c ea PI X 1881. 1882. 1883. 1884. 1885. uose. 1. Smør kg. 66 4 84 20 206 22 260 2. Rug 4 60 0 24 06 4 4 2 6 8 02 4 840 3. Byg , 80 06 6 204 0 402 2 66 440 22 4. Malt ? 2 0 20 040 88 8 5. Ris 8 44 . 73 947 26 0 0 . 44 2 6. The 880 2 2 04 84 4 62 7. Kaffe 4 08 824 806 40 20 88 46 2 8. Sukker 6 242 62 46 22 62 08 6 9. Sirup ? 6 2 6 26 24 86 10. Tobaksblade • .• 2 62 2 66 286 2 6 4 11. Brændevin og Spiritus. 42 0 2 840 4 08 88 4 12. Vin paa Foustager . 6 6 00 68 0 68 864 2 13. Bomuld 2 684 66 8 24 2 404 466 244 14. Hamp 4 888 6 80 2 000 62 6 64 15. Uldvarer (Tarif-No. 520) 2 222 2 08 800 4 22 16. Petroleum, Paraffinolie 46 88 0 4 6 86 66 8 48 17. Salt (Kogsalt) . hl. 6 60 40 6 206 82 640 18. Stenkul 4 4 6 2 60 646 8 0 4 28 19. Maskiner kr. 8 04 8 666 46 08 06 606 0 8 Uøse. 1. Tørfisk kg. 0 6 40 002 8 46 2 2. Klipfisk - . 64 84 24 66 4 0 44 2 8 2 86 3. Fedsild hl. 20 2 6 60 6 2 26 02 0 4. Anden Sild - 0 6 488 268 • 24 2 5. Smør kg. 26 26 6. Bomuldsgarn • • ■•■••• 8 8 6 4 6 • 0 4 8 4 7. Saalelteder 86 66 2 6 22.20 000 8. Rogn 00 2 9. Tran 2 44 • 4 86 10. Fiskeguano ? 86 600 00 000 11. Havre 8 0 4 8 22 62 12. 01 2 86 26 8 040 204 6 0 13. Is 4 6 6 468 539 2 6 0 14. Trælast 2 26 4 2 40 2 28 24 68 15 Træmasse, vand . • • kg. i 4 4 4 8 820 4 00 6 4 648 2 4 86 20 16. - tør. i 88 60 17. Fyrstikker . • 040 6 2 2 40 4 800 2 860 18. Apatit •••••• 19. Svovlkis 0 000 6 6 00 4 80 000 6 4 000 000 20. Kobbermalm )) . 00 000 4 000 60..06 86 200 280 20 21. Nikkelmalm . 0 000 00 6 00 00 Herunder, ogsaa endel Skjærsten. 3. Rigets Toldintrader i Januar Maaned 1885, sammenlignet med tidligere Aar. A. I Januar Maaned. 1879. 1880. 1881. 1882. 1883. 1884. 1885. 18Udførselstold af 272Trælast Kr 20 606 11 887 21 950 19 216 21 629 12 213 Do. - andre Varer V- 6 850 6 151 5 703 5 657 4 840 5 033 4 645 Indførselstold - 2 461 525 2 980 380 2 890 634 3 398 372 3 789 053 3 628 301 3 797 005 Oplæggelsesafgift - 2 035 2 248 1 451 1 390 1 542 1 060 1 179 Laste- og Fyrpenge 54 908 59 141 59 477 83 733 88 202 84 658 64 428 Forskjellige Indtægter 573 1 512 498 428 715 428 1 041 Tilsammen Kr. I 2 544 163 3 070 038 2 969 650 3 511 530 3 903 568 3 741 112 3 880 511 1878-79. 1879-80. 1880-81. 1881--82. 1882-83. 1883-84. 1881-85. B. I de 7 første Maaneder af Budgetaaret . Kr. 8 056 289 11 692 109 11' 085 270 12 633 979 13 752 979 12 775 096 14 458 652 Anslaaet for det hele Budgetaar . Kr. 20 161 000 16 800 000 18 600 000 18 250 000 18 000 000 18 100 000 18 SOO 000 C. I de 12 Maaneder, der ende ultimo Januar. 1879. 1880. 1881. 1882. 1883. 1884. 1885. Udførselstold af Trælast Kr 484 421 465 402 580 886 577 043 575 457 555 404 532 949 Do. - andre Varer — 101 295 103 091 102 894 105 058 90 556 74 986 84 956 Indførselstold 15 137 911 14 157 487 16 395 349 15 247 254 16 996 437 17 407 827 18 201 066 Oplæggelsesafgift — 33 061 27 202 17 985 18 428 15 287 14 566 14 407 .--, ____ * Laste - og Fyrpenge .
Recommended publications
  • Kvantifisering Av Kalkrester Og Metaller I Sedimentet Etter Innsjøkalking
    RAPPORT L.NR. 6161-2011 Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter innsjøkalking Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter 6161-2011 1. juni 2011 innsjøkalking Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-10291 42 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Atle Hindar og Sigurd Rognerud Sur nedbør Geografisk område Trykket Sør-Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Kontrakt 10040055 Sammendrag Innsjøkalking kan føre til at kalk synker ned til sedimentoverflaten under kalkspredning. Hvor stor andel som når sedimentene er avhengig av mange faktorer, slik som kalktype, partikkelstørrelse, doseringsmåte, innsjøens dybdeforhold og vannkvalitet. Modeller for hvordan ulike kalkprodukter løses mens kalken synker og en betydelig effekt av langtidsoppløsning fra sedimentert kalk, tilsier at bare noe av kalken forblir uoppløst. Det er imidlertid gjort svært få målinger av hvor mye kalk som finnes i sedimentene i norske innsjøer etter flere år med kalking. Målet med det foreliggende prosjektet var å skaffe dokumentasjon om hvor mye kalk som er akkumulert på innsjøbunnen for ulike grupper av kalkede innsjøer.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Hyttecontainere
    Hyttecontainere Årkjølen Kjølstua Gryt- S berget Nord-Odal Grytsætra Kongsvinger Skurvsjøen Nr Beskrivelse Nysætra 2 Ved Hanor rv 24 Nr Beskrivelse Hølsætra 3 Veg mot Bjerten, ca 600 m inn bommet veg fra fv 181 102 Badeplass Bæreia Koivolla 4 Ved Li bru 103 Kongsvinger gjenvinningsstasjon Paradissætra Bergesætra 5 Fløytdammen 104 Holer Stømnersætra 6 Ved kryss Trautskogvegen og veg mot Lognsjøen 105 Brødbøldammen 15 Skiren 7 106 S Rasteplass Sætersjøen Hyttefelt Dragalvika, 200m innenfor bom Tjernli Svartkjølen Holtslåtten 7 a 6 å r S 8 107 u Parkeringsplass nord ved Milepælen Austmarka, ved brannstasjonen J Trautskogen 9 Ved kryss fv209 og veg mot Fjell og Bunes 108 Bureien. Kryss fv 376 Homsjøvegen og Bureisvegen Lognsjølia S ætersjøen Skyrud S S Botner Korbølsætra 10 Hoppbakken ved Knappåsen 109 Nabben sør for Smalsundet S S 11 110 Brandval sentrum ved Joker butikk Jonsok Nøkle- Bakketun mat – Knapper S Bråten Gjedde- t vatnet y S g 12 111 S Ved Bergstu bru – Knapper Nordenden av Nugguren g 11 S vatnet å berget a 12 Bjørnstad Solør- 13 P-plass båthavn Mo – vis à vis skolen i Mo 112 Lundersæter samfunnshus S Gruva Rudssætra Østmosætra 5 Knapper 14 Austvatn ved nedlagt butikk 113 Billitvegen, ca 400 meter inn ved grustak Otten Rudsvell- Gravlia Holtet Bergstua S 15 Ved Mellom, langs vei mot Tjernli og Bråtehøgda hyttefelt 114 Vingersjøvegen mot jernbaneundergang T rau S t åa Korsholen S høgda Slettmo S 16 115 Øyermoen Ottsjøen 200 Odølingen hyttegrend 4 RingkilenRud S 17 116 Bursåsvegen Åbråten Tjernsligrenda Føsker hyttefelt Rønningsætra
    [Show full text]
  • Effekter Av Kalking På Forsurings- Rammede Krepsebestander
    98 Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINA Rapport 98 Taugbøl, T. 2005. Effekter av kalking på forsuringsrammede krep- sebestander. Overvåking av 5 lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode.
    [Show full text]
  • 1805 Utredning Av Kalkingsbehov for Utvalgte Målarter I Enkelte Grensevassdrag Mot Sverige
    1805 Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen, Øyvind A. Garmo, Bjørn Mejdell Larsen & Kjetil Olstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige Stein Ivar Johnsen Øyvind A. Garmo Bjørn Mejdell Larsen Kjetil Olstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1805 Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad,
    [Show full text]
  • Ny Hovedveg Mellom Kongsvinger Og Torsby
    Torsby kommun og Kongsvinger kommune Ny hovedveg mellom Kongsvinger og Torsby Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger – Torsby, del av vegruten Oslo - Gävle Juli 2002 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 Torsby kommun og Kongsvinger kommune Ny hovedveg mellom Kongsvinger og Torsby Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger – Torsby, del av vegruten Oslo - Gävle Juli 2002 Utgivelsesdato :26. juli 2002 Saksbehandler :Terje V. Fordal Kontrollert av :Gudmund Kvisselien Godkjent av :Marit L. Solbjørg C:\EVAS DOKUMENT\WEBB\OSTVAST.DOC Hjellnes COWI AS Torsby kommun og Kongsvinger kommune Utredning av en forbedret vegforbindelse Kongsvinger - Torsby Side 1 av 67 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG ........................................................................................2 SAMMANFATTNING.................................................................................6 FORORD ...................................................................................................7 1 INNLEDNING ...................................................................................7 1.1 Bakgrunn og formål ......................................................7 2 DAGENS SITUASJON .....................................................................7 2.1 Norsk-svenske grenseveger.........................................7 2.2 Vegstandard.................................................................7 2.3 Øvrige vegprosjekt på ruta Oslo - Gävle.......................7 3 BESKRIVELSE
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • NINA OM 733 Innmat
    NINA Oppdragsmelding 733 NINA Norsk institutt for naturforskning ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-1295-1 Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander Trond Taugbøl NINA Oppdragsmelding 733 NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 www.ninaniku.no NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander Trond Taugbøl nina oppdragsmelding 733 Taugbøl, T. 2002. Effekter av kalking på forsuringsrammede NINAs publikasjoner krepsebestander. - NINA Oppdragsmelding 733: 1-38. NINA utgir følgende faste publikasjoner: Lillehammer, februar 2002 NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- ISSN 0802-4103 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISBN 82-426-1295-1 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- Forvaltningsområde: aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- Bevaring av naturens mangfold dig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver ©: NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- og kulturminneforskning dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien om- fatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- sielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Redaksjon: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Av Tore Qvenild
    FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Tore av FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild Kontaktinformasjon: Tore Qvenild E-post: [email protected] Telefon: 924 15 607 / 62 55 11 67 Fylkesmannen i Hedmark Statens hus Parkgata 36 2306 Hamar ISBN: 978-82-7555-140-3 Qvenild , T. 2008. Fisken i Glommavassdraget. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2008, 136 s. ISBN: 978-82-7555-140-3 Grafisk formgiving: Kari Sivertsen, NINA Foto på omslag: 1: Bjørn Brendbakken 2: Gunnar Lehmann 3: Snorre Grønnæss 4: Svein Grønvold 1 1 1 2 2 3 4 FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET av Tore Qvenild 2 | FISKEN I GLOMMAVASSDRAGET Innhold FORORD ............................................................................................................................................ 5 INNLEDNING .................................................................................................................................. 6 REGULERINGENE I GLOMMAVASSDRAGET ......................................................................... 8 GLOMMAPROSJEKTET ..............................................................................................................12 Resultater fra perioden 1985 – 89 ..................................................................................14 Settefiskpåleggene ..............................................................................................................16 Fortsatte undersøkelser (fase 2) ......................................................................................18 Andre undersøkelser
    [Show full text]
  • Fra Starafjall Til Starling Hill
    Berit Sandnes Fra Starafjall til Starling Hill Dannelse og utvikling av norrøne stedsnavn på Orknøyene. Avhandling til dr.art.-graden i nordisk språk. Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim 2003. 2 Innhold 0. Forord ………………………………………………………………………… 7 1. Innledning …………………………………………………………………….. 9 1.1. Dannelse…………………………………………………………………... 9 1.2. Utvikling…………………………………………………………………... 9 1.3. Tilnærming……………………………………………………………….. 10 1.4. Avgrensninger……………………………………………………………. 11 2. Historisk oversyn – ytre vilkår for språkutvikling på Orknøyene………... 14 2.1. Fra den norrøne bosetningen til ca. 1300………………………………… 14 2.1.1. Landnåmet……………………………………………………… 14 2.1.2. Sagatid. Forholdet til Norge og Skottland……………………… 18 2.2. Kontaktperioden………………………………………………………….. 20 2.2.1. Skotsk språk – en ytre språkhistorisk oversikt…………………. 20 2.2.2. Fra tidlig 1300-tall til pantsettingen til Skottland i 1468……….. 22 2.2.2.1. Språkbruk før pantsettingen…………………………………….. 25 2.2.3. Fra pantsettingen i 1468 til norn dør ut…………………………. 28 2.2.3.1. Språkbruk i tida etter pantsettingen…………………………….. 31 2.2.3.2. To talemål, ett skriftspråk………………………………………. 31 2.2.3.3. Norn og skotsk som talemål – hva sier kildene?………………... 32 2.2.3.4. Oppsummerende betraktninger om språkskiftet………………... 36 3. Presentasjon av kontaktspråka……………………………………………… 38 3.1. Særtrekk ved skotsk språk…………………………………………………39 3.1.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 39 3.1.1.1. Kvantitet………………………………………………………… 39 3.1.1.2. Vokaler………………………………………………………….. 39 3.1.1.3. Konsonanter……………………………………………………... 40 3.1.1.4. Foneminventar…………………………………………………... 43 3.1.2. Morfologiske trekk……………………………………………… 45 3.1.3. Leksikalske trekk……………………………………………….. 45 3.2. Utviklingen av norrønt språk på Orknøyene……………………………… 46 3.2.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 47 3.2.1.1. Vokaler og diftonger…………………………………………….
    [Show full text]
  • Kall(Ingsplan for Hedmarl(, 1995 - 1999
    ~ 'm"- "C·E . Rapport nr. 9/96 øS::(1). .::C Kall(ingsplan for Hedmarl(, 1995 - 1999 . av Tore Qvenild .. ,' "0::. ,/ I s~ptember 1982 ble 'det opprettet fuiliøvernavdelinger, ved . alI~ , landets fylkesmannsembeter. Fylkesm,annens miljøvernavdeling arbeider' med: saker innenfor fagområdene naturvern, :friluftsliv,', vlIt," ferskvannsfisk, ,vannressursforvaltning; , forurensningsvern, ' avfall og gje~vinning. ," . ~ ".' , Rapports-erien fr~ fylkesmanne1;1s' miljø~er:naYdeling i Hedmark ,er': , en pubiikasjonsserie som 'presenterer resultater fra under.søkelset, ' og utredninger som foretas i miljøvernavdelingens'regi. Formålet er å spre informasjon om miljøvernspørsrhål til, en videre krets av' interesserte. Rapporten kali' gjerne siteres såfremt kilde oppgis . .~ -\' "\ ; . .'. ' . Henvendelser kan rettes til Fylkesmannen i Hedrna'rk Milj,vemavdelingen ' " , Statens hus, P.b.,4034;·2~06 Hamar . " :. Telefon 62 55 1000 - Telefaks 62 55 11 61- - E-posfi pdstmo~ak@fm-he,stat.no ,;o" " .••. ~ ., Forsidefoto: Fra SJl1,oIdalen nat~reservat i Trysil, © BårdLøke~ - NN/SainfOfo Baksidefotos: Venstre: © Bjørn Btendbakken; ,inidten: © Birger'Areklett, høyre: © Erling Maartmann . ~ . ...' .. ' l' . ..... .-1::', .. PRJ:-JTEX HAI,I.';R 84 sider + vedlegg ISSN-nr: ISSN 0802-7013 ISBN-nr: ISBN 82-7555- 062-9 Sammendrag: Innholdet av svovelforbindelser i nedbøren over Hedmark har gått kraftig ned siden 1980. Innholdet av nitrogenforbindelser i nedbøren er uendret. Det er registrert en svak bedring av vannkvaliteten. Behovet for kalking ventes å avta sterkt i Hedmark noen tiår inn i neste århundre, men i spesielt utsatte områder må vi regne kalking som et permanent tiltak. Arealet av forsuringsfølsomme områder i Hedmark utgjør ca. 23 % av fylkets totale landareal. I disse områdene har vi 931 innsjølokaliteter. Hele 42 % av Hedmarks innsjøer ligger i disse områdene.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Kreps I Hedmark Av Trond Taugbøl
    Rapport nr. 2/ 2001 Forvaltningsplan for kreps i Hedmark av Trond Taugbøl FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus – Postboks 4034 – 2306 Hamar Telefon 62 55 10 00 - Telefaks 62 55 11 61 Rapport Rapport nr.: Tittel: 2/2001 Forvaltningsplan for kreps i Hedmark Dato: 19.09.2002 Forfatter(e): Antall sider: Trond Taugbøl 25 + 2 vedlegg Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Tore Qvenild ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Fylkesmannen i Hedmark ISBN 82-7555- 114 - 5 Sammendrag: Krepsen er en svært ettertraktet og verdifull art, men er utsatt for mange trusler og har blitt stertk redusert de siste tiårene. Denne forvaltningsplanen for kreps i Hedmark skal bidra til å få en bedre oversikt over krepsesituasjonen i fylket og beskrive hvilke tiltak som bør gjøres for at krepsebestanden kan bevares, styrkes og høstes på en best mulig måte. I Hedmark har krepsefangsten blitt redusert fra 5-8 tonn på 1960-tallet til mindre enn ett tonn . Målet på sikt bør være å få en avkastning som igjen er i nærheten av 5 tonn. I Hedmark finnes kreps i 12 kommuner, fra linjen Elverum-Ringsaker og sørover. Totalt er det registrert 107 krepselokaliteter. Eidskog og Kongsvinger er de dominerende krepsekommuner med 65 lokaliteter. En tredjedel av lokalitetene har ukjent status dvs. det er opplysninger om at det har blitt satt ut eller har vært kreps i lokaliteten tidligere, men situasjonen i dag er uviss. Mange andre lokaliteter har utdøende bestander eller kun sporadisk forekomst, mens i 27 lokaliteter er forekomsten fra tynn til meget god. De viktigste årsakene til tilbakegangen er sykdommen krepsepest, forsuring, nedslamming av bunnsubstrat som følge av eutrofiering og erosjon, og fysiske inngrep som f.eks kanalisering.
    [Show full text]