DOCSLIB.ORG

Fra Starafjall Til Starling Hill

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Starafjall Til Starling Hill Berit Sandnes Fra Starafjall til Starling Hill Dannelse og utvikling av norrøne stedsnavn på Orknøyene. Avhandling til dr.art.-graden i nordisk språk. Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim 2003. 2 Innhold 0. Forord ………………………………………………………………………… 7 1. Innledning …………………………………………………………………….. 9 1.1. Dannelse…………………………………………………………………... 9 1.2. Utvikling…………………………………………………………………... 9 1.3. Tilnærming……………………………………………………………….. 10 1.4. Avgrensninger……………………………………………………………. 11 2. Historisk oversyn – ytre vilkår for språkutvikling på Orknøyene………... 14 2.1. Fra den norrøne bosetningen til ca. 1300………………………………… 14 2.1.1. Landnåmet……………………………………………………… 14 2.1.2. Sagatid. Forholdet til Norge og Skottland……………………… 18 2.2. Kontaktperioden………………………………………………………….. 20 2.2.1. Skotsk språk – en ytre språkhistorisk oversikt…………………. 20 2.2.2. Fra tidlig 1300-tall til pantsettingen til Skottland i 1468……….. 22 2.2.2.1. Språkbruk før pantsettingen…………………………………….. 25 2.2.3. Fra pantsettingen i 1468 til norn dør ut…………………………. 28 2.2.3.1. Språkbruk i tida etter pantsettingen…………………………….. 31 2.2.3.2. To talemål, ett skriftspråk………………………………………. 31 2.2.3.3. Norn og skotsk som talemål – hva sier kildene?………………... 32 2.2.3.4. Oppsummerende betraktninger om språkskiftet………………... 36 3. Presentasjon av kontaktspråka……………………………………………… 38 3.1. Særtrekk ved skotsk språk…………………………………………………39 3.1.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 39 3.1.1.1. Kvantitet………………………………………………………… 39 3.1.1.2. Vokaler………………………………………………………….. 39 3.1.1.3. Konsonanter……………………………………………………... 40 3.1.1.4. Foneminventar…………………………………………………... 43 3.1.2. Morfologiske trekk……………………………………………… 45 3.1.3. Leksikalske trekk……………………………………………….. 45 3.2. Utviklingen av norrønt språk på Orknøyene……………………………… 46 3.2.1. Fonologiske trekk……………………………………………….. 47 3.2.1.1. Vokaler og diftonger……………………………………………. 47 3.2.1.2. Konsonanter…………………………………………………….. 49 3.2.2. Morfologiske trekk ……………………………………………... 51 3.2.3. Leksikalske trekk……………………………………………….. 52 3.2.4. Oppsummering………………………………………………….. 52 3.3. Lydutvikling i ord av norrønt opphav.……………………………………. 54 3.3.1. Vokaler………………………………………………………….. 54 3.3.2. Diftonger………………………………………………………… 56 3.3.3. Konsonanter…………………………………………………….. 57 3 4. Teori…………………………………………………………………………… 60 4.1. Et teoretisk grunnsyn?……………………………………………………. 60 4.1.1. Fagteoretisk debatt i norsk onomastikk…………………………. 60 4.1.2. Studieobjektet i språkvitenskapen og i navneforskningen……… 63 4.1.3. Språket i en kontekst. Sosiolingvistikk…………………………. 64 4.1.4. Språk forstått som kognitive prosesser hos språkbrukeren……… 65 4.1.5. Syn på språk og språkendring…………………………………… 67 4.2. Proprier og propriale særtrekk……………………………………………. 69 4.2.1. Propriumsdefinisjoner…………………………………………… 69 4.2.2. Språkbrukeren og navnet…………………………………………71 4.2.3. Navneledd……………………………………………………….. 75 4.3. Navnedannelse……………………………………………………………. 77 4.3.1. Analogi, mønsterdannelse og onomastikon – en gjennomgang…. 78 4.3.2. Forholdet mellom leksikon og onomastikon……………………. 81 4.4. Kontaktonomastikk………………………………………………………. 83 4.4.1. Tidlig kontaktonomastikk. Navneparmetode…………………….. 83 4.4.2. Sosiolingvistisk kontaktonomastikk. Inspirasjonen fra Weinr….. 85 4.4.3. Navn med elementer fra to språk – hybridnavn?……………….. 85 4.4.4. Integrasjon av lånenavn………………………………………… 86 4.4.5. Innlånte navn – en del av mottakerspråkets onomastikon………. 89 4.4.6. Det generelle språksystemet og det onomastiske systemet……… 90 4.4.7. Tilbake til termen hybridnavn…………………………………… 91 4.5. Oppsummering……………………………………………………………. 92 5. Forskningshistorikk………………………………………………………….. 94 5.0.1. Studier av norrøne lånenavn i vikingekoloniene………………... 94 5.0.2. Sentrale verk om språkkontakt og stedsnavn på Orknøyene……. 95 5.1. Navneforskning…………………………………………………………… 96 5.1.1. Stedsnavn som kilde til bosetningshistorie. Navneleddskron…… 98 5.1.2. Kritikken av Marwicks kronologi……………………………….. 99 5.1.3. Nicolaisens utnyttelse av navneklassene. Distribusjonskart…….. 100 5.2. Språk, dialekt……………………………………………………………... 101 5.2.1. Når døde norn?………………………………………………….. 102 6. Materiale………………………………………………………………………. 106 6.0. Kilder og metode………………………………………………………….. 107 6.0.1. Sentrale skriftlige kilder…………………………………………. 107 6.0.2. Tolkning og presentasjon av navnematerialet…………………… 109 6.1. Evie……………………………………………………………………….. 112 6.1.1. Bostedsnavn……………………………………………………... 112 6.1.2. Teignavn og artefaktnavn……………………………………….. 126 6.1.3. Naturnavn……………………………………………………….. 135 6.2. Firth……………………………………………………………………….. 159 6.2.1. Bostedsnavn…………………………………………………….. 159 6.2.2. Teignavn og artefaktnavn……………………………………….. 170 6.2.3. Naturnavn……………………………………………………….. 183 4 6.3. Rendall……………………………………………………………………. 192 6.3.1. Bostedsnavn……………………………………………………... 192 6.3.2. Teignavn og artefaktnavn……………………………………….. 209 6.3.3. Naturnavn……………………………………………………….. 217 6.4. Oppsummering. Språk for navnedannelsen……………………………… 227 7. Navnedannelse………………………………………………………………… 231 7.0. Språklig opphav og dannelsesspråk – grunnleggende forutsetninger…….. 231 7.1. Navnedannelse i en tospråklig kontekst. Dannelsesspråk………………… 232 7.1.1. Norrøn navnedannelse…………………………………………... 233 7.1.2. Skotsk navnedannelse…………………………………………… 235 7.1.3. Usikkert språklig opphav………………………………………... 238 7.2. Stereotypi i stedsnavn fra koloniene?…………………………………….. 239 7.2.1. Personnavnforledd………………………………………………. 240 7.2.2. Nicolaisens undersøkelse fra Sanday og North Ronaldsay……… 241 7.2.3. Hva viser materialet fra West Mainland?………………………. 241 7.3. Navngivning etter onomastisk forbilde – denotasjonsskifte, oppkalling og mønsterdannelse……………………………………………………………….. 243 7.3.1. Denotasjonsskifte og oppkalling………………………………... 244 7.3.2. Motenavn………………………………………………………... 251 7.3.3. Motivert mønsterdannelse………………………………………. 252 7.3.4. Foretrukne navneledd…………………………………………… 253 7.3.5. Førvikingetids navneledd ved bosettingen?…………………….. 255 7.4. Oppsummering…………………………………………………………… 257 8. Språkstrukturelle endringer som kan iakttas i navn………………………. 260 8.1. Fonologi…………………………………………………………………... 260 8.1.1. Vokaler………………………………………………………….. 261 8.1.2. Konsonanter…………………………………………………….. 266 8.1.3. Oppsummering………………………………………………….. 278 8.2. Morfologi…………………………………………………………………. 282 8.2.1. Vokalutlyd………………………………………………………. 283 8.2.2. Konsonantutlyd…………………………………………………. 287 8.2.3. Svekking og bortfall av kasusmorfemer i utmerkingsledd……… 291 8.2.4. Endring av morfologisk form i nyere tid………………………... 292 8.2.5. Oppsummering………………………………………………….. 293 8.3. Morfosyntaks……………………………………………………………... 294 8.3.1. Etterstilt utmerkingsledd………………………………………… 294 8.3.2. of-konstruksjon………………………………………………….. 300 8.3.3. Preposisjonsnavn………………………………………………... 303 8.3.4. Sammensetninger med verb…………………………………….. 305 8.3.5. Oppsummering………………………………………………….. 307 8.4. Leksikon. Ord som blir navneledd……………………………………….. 307 8.4.1. Lån fra keltisk til norrønt……………………………………….. 308 8.4.2. Norrøne ord, avvikende bruk…………………………………… 309 8.4.3. Norrøne ord og skotske ord……………………………………… 313 5 8.4.4. Fra onomastikon til leksikon……………………………………. 324 8.4.5. Semantisk felt og etymologisk opphav…………………………. 325 8.4.5. Oppsummering………………………………………………….. 328 9. Integrasjon av lånenavn …………………………………………………….. 329 9.1.1. Fonematisk tilpasning – automatisk ved innlånet………………. 329 9.1.2. Analyserbarhet og tilpasning av proprier……………………… 330 9.2. Tilpasning som forutsetter korrekt morfologisk analyse…………………. 332 9.2.1. Morfematisk tilpasning…………………………………………. 332 9.2.2. Semantisk tilpasning……………………………………………. 334 9.2.3. Erstatning av navneelementer med synonyme elementer i samme språk…………………………………………………….. 337 9.2.4. Umiddelbar forståelse av norrøne navneelement?……………… 338 9.2.5. Grad av tospråklig kompetanse…………………………………. 339 9.3. Tilpasning der navna ikke er analysert korrekt…………………………… 340 9.3.1. Morfematisk tilpasning…………………………………………. 341 9.3.2. Leksematisk og onomastisk tilpasning………………………….. 343 9.3.3. Semantisk tydeliggjøring – epeksegese…………………………. 352 9.3.4. Navneintern tilpasning – rimnavn………………………………. 355 9.3.5. Hvorfor tilpasses navn?…………………………………………. 356 9.2.6. Oppsummering………………………………………………….. 358 10. Oppsummering og konklusjoner…………………………………………… 360 10.1. Innledende deler og empiri……………………………………………… 360 10.2. Analysen………………………………………………………………… 361 Litteratur, registre og appendikser…………………………………………….. 364 Navneindeks………………………………………………………………. 364 Kilder og arkivalia………………………………………………………... 371 Informanter……………………………………………………………….. 373 Litteratur og forkortinger…………………………………………………. 374 Øvrige forkortinger……………………………………………………….. 384 Appendiks 1. Onomastisk og leksematisk tilpassede navn……………….. 385 Appendiks 2. Navn med personnavn som utmerkingsledd………………. 386 Appendiks 3. Register over lokalitetsangivende hovedledd……………… 387 6 Forord Å skrive doktoravhandling er en lang prosess, og det er mange som skal takkes for å ha bidratt til at denne avhandlingen er blitt en realitet. Aller først vil jeg takke Historisk-filosofisk fakultet ved NTNU som har finansiert prosjektet. Likedan vil jeg rette en stor takk til mine veiledere, professor Jan Ragnar Hagland ved NTNU og dr. art. Kristin Bakken i Oslo for verdifull faglig rettleiing i arbeidsprosessen. Jeg vil også takke kollegene ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap for faglige innspill. En spesiell takk til Eli Johanne Ellingsve og Tor-Erik Jenstad, som har lest korrektur, og til Mai Elisabeth Berg for de daglige diskusjonene over en kaffekopp de første tre årene. Dernest
Load more

Recommended publications
  • Prose Supplement 7 (2011) [Click for Pdf]
    PS edited by Raymond Friel and Richard Price number 7 Ten Richard Price It’s ten years since I started Painted, spoken. Looking back over the issues of the magazine, two of the central patterns were there from the word go. They’re plain as day in the title: the fluid yet directing edge poetry shares with the visual arts, and, somewhere so far in the other direction it’s almost the same thing, the porous edge poetry shares with sound or performance, so porous you can hear it in its hollows. Although the magazine grew out of serial offences in little magazineship, the first impulse was to be quite different formally from Gairfish, Verse, and Southfields, each of which had placed a premium on explanation, on prose engagement, and on the analysis of the cultural traditions from which the poems they published either appeared to emerge or through which, whatever their actual origins, they could be understood. Painted, spoken would be much more tight-lipped, a gallery without the instant contextualisation demanded by an educational agenda (perhaps rightly in a public situation, but a mixed model is surely better than a constant ‘tell-us-what-to-think’ approach and the public isn’t always best served by conventional teaching). Instead, poems in Painted, spoken would take their bearings from what individual readers brought to the texts ‘themselves’ - because readers are never really alone - and also from the association of texts with each other, in a particular issue and across issues. The magazine went on its laconic way for several years until a different perspective began to open up, a crystal started to solidify, whatever metaphor you’d care to use for time-lapse comprehension (oh there’s another one): in management-speak, significant change impressed on the strategy and the strategy needed to change.
    [Show full text]
  • Cruising the ISLANDS of ORKNEY
    Cruising THE ISLANDS OF ORKNEY his brief guide has been produced to help the cruising visitor create an enjoyable visit to TTour islands, it is by no means exhaustive and only mentions the main and generally obvious anchorages that can be found on charts. Some of the welcoming pubs, hotels and other attractions close to the harbour or mooring are suggested for your entertainment, however much more awaits to be explored afloat and many other delights can be discovered ashore. Each individual island that makes up the archipelago offers a different experience ashore and you should consult “Visit Orkney” and other local guides for information. Orkney waters, if treated with respect, should offer no worries for the experienced sailor and will present no greater problem than cruising elsewhere in the UK. Tides, although strong in some parts, are predictable and can be used to great advantage; passage making is a delight with the current in your favour but can present a challenge when against. The old cruising guides for Orkney waters preached doom for the seafarer who entered where “Dragons and Sea Serpents lie”. This hails from the days of little or no engine power aboard the average sailing vessel and the frequent lack of wind amongst tidal islands; admittedly a worrying combination when you’ve nothing but a scrap of canvas for power and a small anchor for brakes! Consult the charts, tidal guides and sailing directions and don’t be afraid to ask! You will find red “Visitor Mooring” buoys in various locations, these are removed annually over the winter and are well maintained and can cope with boats up to 20 tons (or more in settled weather).
    [Show full text]
  • The Kirk in the Garden of Evie
    THE KIRK IN THE GARDEN OF EVIE A Thumbnail Sketch of the History of the Church in Evie Trevor G Hunt Minister of the linked Churches of Evie, Firth and Rendall, Orkney First Published by Evie Kirk Session Evie, Orkney. 1987 Republished 1996 ComPrint, Orkney 908056 Forward to the 1987 Publication This brief history was compiled for the centenary of the present Evie Church building and I am indebted to all who have helped me in this work. I am especially indebted to the Kirk’s present Session Clerk, William Wood of Aikerness, who furnished useful local information, searched through old Session Minutes, and compiled the list of ministers for Appendix 3. Alastair Marwick of Whitemire, Clerk to the Board, supplied a good deal of literature, obtained a copy of the Title Deeds, gained access to the “Kirk aboon the Hill”, and conducted a tour (even across fields in his car) to various sites. He also contributed valuable local information and I am grateful for all his support. Thanks are also due to Margaret Halcro of Lower Crowrar, Rendall, for information about her name sake, and to the Moars of Crook, Rendall, for other Halcro family details. And to Sheila Lyon (Hestwall, Sandwick), who contributed information about Margaret Halcro (of the seventeenth century!). TREVOR G HUNT Finstown Manse March 1987 Foreword to the 1996 Publication Nearly ten years on seemed a good time to make this history available again, and to use the advances in computer technology to improve its appearance and to make one or two minor corrections.. I was also anxious to include the text of the history as a page on the Evie, Firth and Rendall Churches’ Internet site for reference and, since revision was necessary to do this, it was an opportunity to republish in printed form.
    [Show full text]
  • Kvantifisering Av Kalkrester Og Metaller I Sedimentet Etter Innsjøkalking
    RAPPORT L.NR. 6161-2011 Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter innsjøkalking Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvantifisering av kalkrester og metaller i sedimentet etter 6161-2011 1. juni 2011 innsjøkalking Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-10291 42 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Atle Hindar og Sigurd Rognerud Sur nedbør Geografisk område Trykket Sør-Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Kontrakt 10040055 Sammendrag Innsjøkalking kan føre til at kalk synker ned til sedimentoverflaten under kalkspredning. Hvor stor andel som når sedimentene er avhengig av mange faktorer, slik som kalktype, partikkelstørrelse, doseringsmåte, innsjøens dybdeforhold og vannkvalitet. Modeller for hvordan ulike kalkprodukter løses mens kalken synker og en betydelig effekt av langtidsoppløsning fra sedimentert kalk, tilsier at bare noe av kalken forblir uoppløst. Det er imidlertid gjort svært få målinger av hvor mye kalk som finnes i sedimentene i norske innsjøer etter flere år med kalking. Målet med det foreliggende prosjektet var å skaffe dokumentasjon om hvor mye kalk som er akkumulert på innsjøbunnen for ulike grupper av kalkede innsjøer.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Meddelelser Fra Det Statistiske Centralbureau 1885
    Norges officielle Statistik, Anden Rækker (Statistique °fiddle de la Norvége, deuxième série,) A. No. 1. Skolestatistik 1875, 1880, (Statistique de l'instruction publique, 2 volumes.) A. — I. Fattigstatistik 1878 & 1879, 1880, 1881. (Statistique de l'assistance publique, 3 volumes.) B. — 1. Kriminalstatistiske Tabeller 1879, 1880, 1881. (Statistique de lajustice criminelle, 3 volumes.) B. 2. Skifteveesenet 1818-18SO, 1881. (Tableaux des successions et faillites, 2 volumes.) B. — 3. b)Rigets Strafarbeidsanstalter 1879, 1880 (lote Halvaar) 1880/81, 1881382, 1882/83. (Rap- ports sur les établissements pénitentiaires, 4 volumes.) C. — I. a) Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik. Indledning til Tabeller indeholdende Re- sultaterne af Folketmllingen i Norge i Januar 1876. (Études démographiques sur les résultats rio recensement général du 31 décembre 1875, 1 volume.) C. 1. b) Folkemængdens BevEegelse 1876-80 (I. Tabeller for hvert af Aarene 1876-80. II b. Sammendrag at Tabellerne for Aarene 1876-80), 1881, 1882, (Mouvement de la popula- tion, 8 volumes.) C. — 2. Femaarsheretninger om Amternes Økonomiske Tilstand for 1876-1880. (Rapports quin- quennaux sur l'état économique des prefectures, 2 volumes.) C. — 3 a. Norges Handel 1880, 1881, 1882, 1883. (Tableaux du commerce, 4 volumes.) 3 b. Norges Skibsfart 1870, 1880, 1881, 1882, 1881. (Tableaux de la navigation, 5 volumes.) C. Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene 1878, 1870, 1880, 1881. (Rapports sur l'état sanitaire et medical, 4 volumes.) C. 6 b, Sindssygeasylernes Virksomhed 1880, 1081, 1882, 1883. (Statistique des asiles d'aliénés, 1 volumes.) C. — Norges almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger 1871-1878. (Statistique de l'institution genérale des assurances des ntiments contre l'incendie, 1 volume.) C.
    [Show full text]
  • Hyttecontainere
    Hyttecontainere Årkjølen Kjølstua Gryt- S berget Nord-Odal Grytsætra Kongsvinger Skurvsjøen Nr Beskrivelse Nysætra 2 Ved Hanor rv 24 Nr Beskrivelse Hølsætra 3 Veg mot Bjerten, ca 600 m inn bommet veg fra fv 181 102 Badeplass Bæreia Koivolla 4 Ved Li bru 103 Kongsvinger gjenvinningsstasjon Paradissætra Bergesætra 5 Fløytdammen 104 Holer Stømnersætra 6 Ved kryss Trautskogvegen og veg mot Lognsjøen 105 Brødbøldammen 15 Skiren 7 106 S Rasteplass Sætersjøen Hyttefelt Dragalvika, 200m innenfor bom Tjernli Svartkjølen Holtslåtten 7 a 6 å r S 8 107 u Parkeringsplass nord ved Milepælen Austmarka, ved brannstasjonen J Trautskogen 9 Ved kryss fv209 og veg mot Fjell og Bunes 108 Bureien. Kryss fv 376 Homsjøvegen og Bureisvegen Lognsjølia S ætersjøen Skyrud S S Botner Korbølsætra 10 Hoppbakken ved Knappåsen 109 Nabben sør for Smalsundet S S 11 110 Brandval sentrum ved Joker butikk Jonsok Nøkle- Bakketun mat – Knapper S Bråten Gjedde- t vatnet y S g 12 111 S Ved Bergstu bru – Knapper Nordenden av Nugguren g 11 S vatnet å berget a 12 Bjørnstad Solør- 13 P-plass båthavn Mo – vis à vis skolen i Mo 112 Lundersæter samfunnshus S Gruva Rudssætra Østmosætra 5 Knapper 14 Austvatn ved nedlagt butikk 113 Billitvegen, ca 400 meter inn ved grustak Otten Rudsvell- Gravlia Holtet Bergstua S 15 Ved Mellom, langs vei mot Tjernli og Bråtehøgda hyttefelt 114 Vingersjøvegen mot jernbaneundergang T rau S t åa Korsholen S høgda Slettmo S 16 115 Øyermoen Ottsjøen 200 Odølingen hyttegrend 4 RingkilenRud S 17 116 Bursåsvegen Åbråten Tjernsligrenda Føsker hyttefelt Rønningsætra
    [Show full text]
  • Kirkwall to Stromness and Return
    "West about" Kirkwall to Stromness and return These notes are only for guidance about tide times. We accept no responsibility for navigation, avoidance of hazards, weather, or your seamanship. It is 36 nm from Kirkwall to Stromness which looks like a 7+ hour passage at 5 knots but it can easily be done in under 5 hours if the tide is used well. Conversely it can take all day if you get the tides wrong! Skippers should also consider the direction of wind as a fresh westerly or north westerly in conjunction with spring tides can make for a bumpy ride. That being said, if you plan your passage so as to avoid wind against tide it should be a straightforward, enjoyable, fast trip. There are 2 tide “gates” to bear in mind; the first is the exit of Eynhallow Sound at the isle of Eynhallow itself, which is around 12 nm north west from Kirkwall. A severe tide race (known in Orkney as a “rost”, and pronounced “roost”) can be generated during the ebb. The second is the entrance to Hoy Sound, known as Hoy Mouth which once again can generate a severe race on the ebb tide. Both of these tide races usually only appear during ebb tides. The tide streams in Orkney generally turn in line with Dover tide times. A latest departure from Kirkwall at 3 hours after HW Dover should carry you swiftly on the ebb to Eynhallow with an hour or so of ebb still remaining ­ but with the mid tide rost subsiding ­ sufficient to give fair tide westwards after Eynhallow to the Brough of Birsay headland before the east­going flood begins.
    [Show full text]
  • Broch of Gurness Statement of Significance
    Property in Care (PIC) ID: PIC277 Designations: Scheduled Monument (SM90157) Taken into State care: 1931 (Guardianship) Last Reviewed: 2019 STATEMENT OF SIGNIFICANCE BROCH OF GURNESS (AIKERNESS BROCH) We continually revise our Statements of Significance, so they may vary in length, format and level of detail. While every effort is made to keep them up to date, they should not be considered a definitive or final assessment of our properties. Historic Environment Scotland – Scottish Charity No. SC045925 Principal Office: Longmore House, Salisbury Place, Edinburgh EH9 1SH © Historic Environment Scotland 2019 You may re-use this information (excluding logos and images) free of charge in any format or medium, under the terms of the Open Government Licence v3.0 except where otherwise stated. To view this licence, visit http://nationalarchives.gov.uk/doc/open- government-licence/version/3 or write to the Information Policy Team, The National Archives, Kew, London TW9 4DU, or email: [email protected] Where we have identified any third party copyright information you will need to obtain permission from the copyright holders concerned. Any enquiries regarding this document should be sent to us at: Historic Environment Scotland Longmore House Salisbury Place Edinburgh EH9 1SH +44 (0) 131 668 8600 www.historicenvironment.scot Historic Environment Scotland – Scottish Charity No. SC045925 Principal Office: Longmore House, Salisbury Place, Edinburgh EH9 1SH HISTORIC ENVIRONMENT SCOTLAND STATEMENT OF SIGNIFICANCE BROCH OF GURNESS (AIKERNESS
    [Show full text]
  • Effekter Av Kalking På Forsurings- Rammede Krepsebestander
    98 Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINA Rapport 98 Taugbøl, T. 2005. Effekter av kalking på forsuringsrammede krep- sebestander. Overvåking av 5 lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode.
    [Show full text]
  • EVIE MAINLAND - EVIE T
    ogb 3 collated.qxp 26/10/2005 20:21 Page 304 WEST MAINLAND - EVIE MAINLAND - EVIE t h behind the beach, but these g i r y have been largely reduced p o c by sand-extraction, and are n w o only slowly regenerating. r C All the same the beach still makes a pleasant walk. It is very good for "Spoots" (Razor Fish) at extreme low tides. The changing light affords a wide range of colours on the waters of Eynhallow Sound. Eynhallow Sound from the Sands of Evie - or Aikerness as it is called in Orkney This is also a good area to search for seaside plants. Apparently it was thrown EVIE (ON Efja, back-cur- at its most impressive when into the sea by the farmer so rent in a river, referring to a Spring Ebb and a north- that the Crown could not Aikerness Bay and the westerly gale coincide. The claim it! One can only spec- strong tide which sweeps Vikings called it Efjusund. ulate on the folly of this self- past like a river) faces ish person, spurred on by Eynhallow Sound and Coastline The parish has a state greed. The remains of Rousay. The Burgar Rõst, dramatic and varied coast- further two brochs lie nearby which forms between line. Costa Hill with the at Knowe of Grugar Eynhallow and Costa is a 125m-high cliffs at Costa (HY35727) and Knowe of ferocious tide-race which is Head lies to the west and Stenso (HY364267), while m overlooks a rugged coast there is a further one at the u e s Craig of Ritten (HY401249), u which goes all the way to Broch of Burgar Costa Head has dramatic 125m-high cliffs M Grit Ness.
    [Show full text]
  • Fictionalizing Anthropology This Page Intentionally Left Blank Fictionalizing Anthropology
    Fictionalizing Anthropology This page intentionally left blank Fictionalizing Anthropology Encounters and Fabulations at the Edges of the Human Stuart McLean University of Minnesota Press Minneapolis • London Permission to quote from Transfer Fat by Aase Berg, translated by Johannes Göransson (Ugly Duckling Presse, 2012), is granted by the publisher. Copyright 2017 by the Regents of the University of Minnesota All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording, or otherwise, without the prior written permission of the publisher. Published by the University of Minnesota Press 111 Third Avenue South, Suite 290 Minneapolis, MN 55401- 2520 http://www.upress.umn.edu The University of Minnesota is an equal- opportunity educator and employer. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Names: McLean, Stuart, author. Title: Fictionalizing anthropology : encounters and fabulations at the edges of the human / Stuart McLean. Description: Minneapolis : University of Minnesota Press, [2017] | Includes bibliographical references and index. Identifiers: LCCN 2017005481 (print) | ISBN 978-1-5179-0271-1 (hc) | ISBN 978-1-5179-0272-8 (pb) Subjects: LCSH: Anthropology—Philosophy. | Ethnology—Philosophy. | Literature and anthropology. | Art and anthropology. Classification: LCC GN33 .M35 2017 (print) | DDC 301.01—dc23 LC record available at https://lccn.loc.gov/2017005481 Contents Prologue vii Part I. Anthropology: A Fabulatory Art 1 An Encounter in the Mist 3 2 Talabot 21 3 Fake 34 4 Anthropologies and Fictions 45 5 Knud Rasmussen 49 6 The Voice of the Thunder 67 7 Metaphor and/or Metamorphosis 73 8 “They Aren’t Symbols— They’re Real” 88 Part II.
    [Show full text]