Etabl. 09.11.1986 1010 www.dmtalvdal.no

Rapport fra det 24.

“Fremtidens spill – fremtidens trener – fremtidens spillere”

Velkommen til Cupfinalerapporten 2010!

Cupfinaleseminaret 2010 hadde om lag 600 deltagere, og totalt med forelesere og andre bidragsytere var det rundt 700 personer innom seminaret fra onsdag 10. til søndag 14. februar!

I tillegg til de to delene av Cupfinaleseminaret som nå har gått hånd i hånd noen år, yrkesseminaret og hovedseminaret, så to nye arrangementer dagens lys disse dagene; Det store Barnefotballseminaret ble en stor suksess med rundt 300 deltagere, og en stor takk til NFF og Øyvind Larsen som var ansvarlig for innholdet i arrangementet! For første gang kunne dessuten fotballforskere og praksismiljøene møtes på en felles arena og utveksle erfaringer; Forskerseminaret ble veldig godt mottatt av begge parter og vi håper at denne felles plattformen vil komme norsk fotball til gode i mange år fremover. En stor takk til Geir Jordet og Vegard Fusche Moe som koordinerte og ledet seminaret!

Planleggingen av Cupfinaleseminaret starter ett år i forveien, umiddelbart etter avslutningen av det forrige. En stor gruppe bestående av representanter fra Norsk Fotballtrenerforening, Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotballsenter og Norges idrettshøgskole møtes jevnlig for å planlegge alle detaljer. Vi ønsker med dette å takke våre samarbeidspartnere rundt seminaret – vi gleder oss allerede til fortsettelsen!

Gjennom seminaret hadde vi mer enn 60 forelesere fra inn- og utland! Alle stiller opp og deler sin kompetanse med hele den norske fotballfamilien. Vi setter utrolig pris på de bidragene de stiller med og som hever kvaliteten til Cupfinaleseminaret til nye høyder hvert år!

Tradisjonen tro, har vi også i år hatt med oss NIH-studenter, og som vanlig gjør disse en upåklagelig innsats som er helt avgjørende for at et seminar av denne størrelsen kan gjennomføres. NIH-studentene er dessuten forfattere av denne rapporten, og vi håper innholdet vil glede langt flere enn kun de som var innom seminaret i høst!

I tillegg til denne rapporten vil det bli lagt ut videoer fra de ulike seansene på www.cupfinaleseminaret.no så snart redigeringsjobben er ferdig. Følg med!

God lesning!

Mathias Haugaasen (redaktør)

Knut Torbjørn Eggen Arrangementskomiteen Joakim Klæboe Øvyind Nilsen Espen Olafsen Stig Winsnes Dag Opjordsmoen Vegar Fusche Moe Pål Arne Johansen Hallvar Thoresen Geir Jordet Thierry Kopp Dag Riisnæs Jan Roar Saltvik Øyvind Larsen Tommy Svindal Larsen Sigurd Dalen Haakon Lunov Einar Sigmundstad Roger Finjord Teddy Moen Eivind Arnevåg Bjørn Frode Strand Sigmund Aasen Mathias Haugaasen Dag Riisnæs Jorge Castelo Gerard Marsman Robin Russel Shad Forsythe Forelesere ved seminaret Pål Albertsen Mark Taylor

Howard Wilkinson Yngve Hallén Henning Berg Steinar Høgtun Frode Grodås Egil Olsen Øyvind Larsen Ola By Rise Klaus Pettersen Nils Johan Semb Gard Holme Keld Bordinggard Willy Gimmestad Stuart Baxter Pål Berg Lars Lagerbäck Igor Aase Dag Opjordsmoen Geir Frigård Pål Arne Johansen Ryan McKnight Leif Gunnar Smerud Stian Rones Geir Jordet Wouter Frencken Thor Einar Andersen Svein Arne Pettersen Espen Olafsen Truls Raastad Petter Belsvik Erling Strand Jan Erik Stinessen Hermundur Sigmundsson Marit Breivik Tynke Toering Ole Gustav Gjekstad Yngvar Ommundsen Erik Loe Stig Arve Sæther Arne Møller John Erik Mathisen Morten Rønningen

NIH-studentene Ole Johan Aas Dag Tore Bergerud Karl Marius Aksum Thor-Erik Dahlberg Øystein Bjerkestrand Jonas Eide Buestad Lars Petter Brevig Pål Morten Fossen Henriette Brynsett Christian Gripp Svein Inge Børven Morten Gudmundsen Aleksander Ebbestad Thya Therese Heide Stein Høgsve Anders Lien Runar Storli Mathiassen Thomas Knutsen Patrick Nordheim Reppe Lars Ulvik Martinsen Thomas Stien Andreas Sagmo Melhus Alexander Øren Johnny Nærbø Daniel Yue

Innholdsfortegnelse:

...... 4

Åpning og innledning av Cupfinaleseminaret 2010 ...... 5

Yngve Hallén...... 5

Steinar Høgtun ...... 5

Geir Jordet Champions League finalen 2010 – hva kjennetegner Mourinho og van Gaal? ...... 5

Nils Johan Semb - Er norsk fotball bra? ...... 6

Fremtidens spill Nils Johan Semb, Keld Bordingaard, Lars Lagerbäck, Stuart Baxter og Egil Olsen ...... 7

Forsvarsspillet: ...... 7

Angrepsspillet: ...... 8

Spillerne i spillet: ...... 9

The LMA – School of football Management Howard Wilkinson og Robin Russell ...... 11

The Youth Football Learning Process Bert van Lingen ...... 13

Fremtidens trener Jorge Castello, Robin Russel, Dag Riisnæs, Gerard Marsman og Ryan McKnight . 16

Jorge Castello: Den fremtidig trener… eller det fremtidige spillet ...... 16

Dag Riisnæs ...... 18

Gerhard Marsman ...... 19

Robin Russell ...... 20

Diskusjon ...... 21

...... 23

Forsvarsspillet – potte tett, og starten på de gode angrep Egil Olsen og Ola By Rise ...... 24

Soneforsvar ...... 24

Forsvarsspill i sone ...... 25

Spill- motspill i kampavgjørende situasjoner Pål Arne Johansen, Leif Gunnar Smerud, Geir Jordet, Jan Erik Stinessen, Petter Belsvik og Eivind Arnevåg ...... 27

Pål Arne Johansen innleder...... 27

Geir Jordet: angrepsspillet ...... 27

1

Petter Belsvik: hvordan score mål? ...... 28

Geir Jordet: fotballmentalitet ...... 29

Leif Gunnar Smerud: kampavgjørende situasjoner; fokus på HOVEDTRENER! ...... 30

Yngre landslag Øyvind Nilsen, Stig Winsnes og Morten Rønningen ...... 32

Målsetting ...... 32

Treningsøktene ...... 32

Trenernes fokus ...... 33

Mellomfasearbeidet ...... 34

Forventningsavklaring: ...... 34

Feedback ...... 35

Spiller mellom tiltak ...... 35

På feltet som tenåring Jan Roar Saltvik, Tommy Svindal Larsen, Haakon Lunov og Thierry Kopp Seansen ble ledet av Roger Finjord ...... 36

Jan Roar Saltvik ...... 36

Thierry Kopp ...... 37

Tommy Svindal Larsen og Haakon Lunov...... 38

Diskusjon og spørsmål ...... 39

Bygging av prestasjonskultur ...... 40

Marit Breivik, Erik Loe, Pål Berg, Ole Gustav Gjekstad ...... 40

Seansen ble ledet av Arne Møller ...... 40

Marit Breivik ...... 40

Ole Gustav Gjekstad – Prestasjonsutvikling – Larvik Håndballklubb ...... 42

Erik Loe og Pål Berg - Prestasjonskultur i Stabæk … miljøer som har lykkes med å utvikle en prestasjonskultur som har gitt resultater over tid ...... 46

Førsteangripers møte med ballen - Hva kjennetegner verdens beste spillere Forskjellen som gjør en forskjell – er den mulig å identifisere? ...... 49

Espen Olafsen, Dag Opjordsmoen, Geir Jordet & Hallvar Thoresen ...... 49

Spillet stiller alle spørsmål og gir alle svar ...... 49

Geir Jordet: persepsjon og antesipasjon ...... 50

2

Espen Olafsen: teknisk repertoar ...... 51

Forskningsnytt ...... 54

1. Bedre kontroll på treningsbelastning ved bruk av nytt analyseverktøy? (Stian Rones, Geir Håvard Hjelde, Svein Maalen, Ulrik Wisløff) ...... 54

2. Advanced soccer match analysis: Game dynamics (Wouter G.P. Frencken & Koen A.P.M. Lemmink) ...... 54

3. Sprint and Agility Performance in Eleven to Twelve Years old male Soccer Players (S.A. Pettersen og G. Mathisen) ...... 55

4. Hvor sjelden kan elitefotballspillere trene styrke for å opprettholde styrke, spenst og hurtighet i sesongen? (T. Raastad, B.S. Nymark, B.R. Rønnestad) ...... 55

5. Skaderegistering av keepere i Tippeligaen 2008 (Erling Strand, Thor Einar Andersen og Trond Krosshaug) ...... 56

6. New perspectives on learning and skill development (Hermundur Sigmundsson) ...... 56

7. Self-Regulation of Practice Behavior Among Elite Youth Soccer Players: An Exploratory Study (Tynke Toering, Casper Jorna, Marije Elferink-Gemser, Gert-Jan Pepping, Geir Jordet, & Chris Visscher) ...... 57

8. På vei mot bedre fotballopplevelse, trivsel og ferdighetsutvikling blant unge spillere – PAPA prosjektet (Yngvar Ommundsen) ...... 57

9. Tippeligaen som utviklingsarena: Sammenhengen mellom spilletid for unge spillere, tabellplassering og budsjett i tippeligaen 2009 (Stig Arve Sæther) ...... 58

10. Overfokus på fotballtreneres betydning: Hvor rasjonell er beslutningen om å sparke treneren? (John Erik Mathisen, Thorvald Harem og Jan Arnulf)...... 58

3

4

Åpning og innledning av Cupfinaleseminaret 2010

Yngve Hallén Hallén innledet seansen med å fortelle om følelsen av å skape noe i lag (samhold). To ting er viktig. Det første er at det må bli slutt på trenerstyrte klubber, og fokuset skal være rettet mot å bruke mer tid til utvikling. Det andre er å øke respekten for andres roller og styrke oss som rollemodeller

Videre forteller han at forbundet jobber med ”B-liste” til Adecco- og Tippeligaen som kan gi klubbene lov til å sende inn en liste med 5 navn av amatør/unge spillere som klubbene vil prøve ut. Denne lista kommer i tillegg til den vanlige spillerlisten som skal leveres inn. På den måten blir det lettere for unge spillere å få prøve seg, kjenne på nivået og utvikle seg.

Steinar Høgtun Leder i Norsk Fotball-Trenerforening tar over mikrofonen og tar opp 3 ting som han mener er viktig å fokusere på. Han mener at samarbeid, egenverdi og symbolverdi er viktige områder for at norsk fotball skal utvikles ytterligere.

Videre blir Mathias Haugaasen, Bjørn Frode Strand, Teddy Moen, Sigurd Dalen introdusert. Disse hadde ansvaret for seminaret.

Geir Jordet Champions League finalen 2010 – hva kjennetegner Mourinho og van Gaal?

Jordet drar opp eksempelet ”Champions league finalen 2010 mellom Inter og Bayer München” og sammenlignet Mourinho og van Gaal. Hvordan utviklet de seg? - Begge var spillere - van Gaal – var en brukbar spiller - Mourinho var ikke på veldig høyt nivå, men var aktiv - Begge var utdannet - van Gaal hadde praksis på lærerhøgskolen og det lærte han mye av - Mourinho: ”Min første tid som assistent var fantastisk. Hovedtreneren var min gudfar”. - Mourinho – Idrettsvitenskap i Lisboa – Fantastisk liv i Barcelona

Fellesnevner for begge trenerne var at begge var veldig lærevillige.

”Hvordan få en måneds treningsutbytte ut av 1 time” 1. Nysgjerrighet 2. Søke motstand 3. Gjøre masse feil 4. Ta intelligent ansvar for hele tiden å bli litt bedre 5. Mål deg selv gjennom læring mer enn resultater

5

Neste trenereksempel er Arsene Wenger. Han mener at ”komfortsonen er toppidrettens fiende” – ”det kreves intenst utholdenhet i sin motivasjon”

”Den gode kvalitetsøkta?” Her setter Jordet opp 2 motsetninger. På den ene siden har man de enkle betingelsene, alt stemmer, alt flyter, du gjør ingen feil og har framragende prestasjoner og du får bekreftet at du er god. På den andre siden har man de vanskelige betingelsene, lite stemmer, ingenting flyter, gjøres masse feil, dårlige prestasjoner, men at du er fokusert og konsentrert.

Hva ville du valgt? Svaret ligger i å kombinere disse to motsetningene, samtidig som man skal tenke nytt og bedre. Ikke bare søk den ene siden.

Diskusjonen: Hva er målet med diskusjonen? Resultat- kontra læringsfokus Resultat: Vinne, bli bedre enn andre, vise seg frem, skaffe seg høyere status Læring: Prøve hardt, forstå noe nytt, ny læring, sammen kunne utvikle seg, sammen nå et høyere kunnskaps- og refleksjonsnivå. Vi bør strebe etter å ha et læringsfokus i våre diskusjoner.

Nils Johan Semb - Er norsk fotball bra? Videre tar toppfotballsjef i NFF, Nils Johan Semb over ordet. Han innleder med å tenke høyt/spørre salen med dette spørsmålet: ”Er norsk fotball bra?”. Semb følger opp spørsmålet med dette svaret: ”JA! Norsk fotball er veldig, veldig bra… på mange områder”. Norsk fotball scorer høyt på mange målinger. Vi har mange aktive både gutter og jenter som driver fotball. I Norge i dag er det mye aktivitet og anleggsutviklingen er fantastisk. Vi har hatt en revolusjon innen kunstgressanlegg. Semb mener også videre at vi har verdens beste tilskuertall, interesse og samtidig har høyt tv tall. Mediedekningen er også god.

Stor fotball interesse i landet gjør at norsk fotball er veldig bra, sier Semb. ”MEN er det bra nok?” – svaret er nei. Hva med internasjonalt? Klubblagene har vært svakere enn før og det er kun kvinnelandslaget som oppnår målsetningene. Semb er ikke i tvil om at vi må bli bedre i fremtiden for å utvikle norsk fotball. Vi må jobbe fra bunn til topp! Altså fra fotballspillere er 6 år og til toppen. Kompetanse og kunnskap er det som skal til. Han vil at seminaret skal få deltakerne til å hente, dele og overføre kompetanse til hverandre. Diskuter fotball, spillet, fremtidens fotball. ”Hvilken vei går dette?” Hvilke krav stilles det, internasjonalt, landslag, klubblag?

6

Fremtidens spill Nils Johan Semb, Keld Bordingaard, Lars Lagerbäck, Stuart Baxter og Egil Olsen

“Spillet stiller alle spørsmål, og spillet gir alle svar”

Pål Arne Johansen og Rolf Teigen presenterer VM prosjektet 2010 i regi av Toppfotballsenteret (TFS), som danner utgangspunktet for debatten.

Flere av Nordens ledende trenere er invitert til en diskusjon og analyse av spillet i VM. Gjestene som er invitert til debatt er Nils Johan Semb, Keld Bordingaard, Lars Lagerbäck, Stuart Baxter og Egil Olsen.

Dag Opjordsmoen er ordstyrer. Debatten skal ta opp følgende emner. - Trenerutvikling, treneridentitet - Ser det meste/ alt i spillet - Kunnskap – nysgjerrighet, ydmyket, morgendagens konkurransebilde - Refleksjon, modellering, tilpassede løsninger - Praksis – gjennomføringskraft med kvalitet - Læring

Dette skaper en sirkel: Spillet – Læring – Kunnskap – Refleksjon – Praksis

Innledning – forsvarsspillet: TFS viser noen bilder og videoklipp fra VM. Portugal – Brasil var et eksempel som ble brukt når det gjaldt forsvarsspill. Utviklingen av VM de siste årene har man sett at defensiv balanse prioriteres. VM-prosjektets funn viser av 60 000 registreringer viser 40 000 i god balanse. Prioritering i internasjonal fotball har vært å unngå å komme i stor ubalanse. Videre viser det seg også at betydningen er stor for hvem som er trener.

Innledning – angrepsspillet. - Målene i VM ble scoret 40 ganger på overganger, 62 mål fra etablert, 43 mål på dødball. De fire beste lagene slapp inn 0 mål på overgang

Deretter vises det at Spania var best balansert når det gjelder balanse ved brudd mot. - Det er en viktig suksessfaktor påpeker Johansen og Teigen.

Forsvarsspillet: - Defensiv balanse prioriteres - 4-2-3-1 mye brukt, fokus på å nekte rom sentralt - Europeiske trenere og lag prioriterer balanse høyere enn asiatiske og amerikanske trenere/lag - Sone - ”Det handler om å unngå å havne i stor ubalanse” - ”God balanse ved brudd mot var en suksessfaktor”

7

Semb: I EM 2008 var det mange overganger. Nederland ble kritisert for måten å spille på i kontringsfasen. De hadde altfor defensiv inngang og tok for lite risiko. Selv er Semb tilhenger av sone, og mener det er enklest for spillerne. Det er pedagogisk lett å lære inn. Så kan man diskutere om i noen situasjoner om det er lurt med sone. Innlegg, dødball? Sone eller plukke folk? I fotball skjer ting så fort at tidelene når du mister ball, så skal laget vinne tid, tenke på gjenvinning for å vinne tid for reorganisering. Semb er lite imponert over internasjonal fotball i det defensive spillet. Norge er verdens ledende i sonespillet, og drar frem 90-tallet som eksempel, og mener at vi fortsatt kan være best på det. De andre landene er mindre nøyaktige på dette, og samtidig mener Semb at norsk fotball ikke dyrker det nok, når vi kan være verdens beste i dette området, og det må trenes på.

Bordinggard: Han nevner kollektiv balanse, defensiv balanse og press på ballfører som viktige momenter. Markering skjer oftere og oftere og dro frem Nederland og Spania som eksempler. – ”Dirk Kuyt fungerte nesten som en høyre back for Nederland”. Presset på ballfører er viktig for å vinne tid. Han presiserer at dette handler ikke om å være best i sone, men best i forsvarsspill.

Lagerbäck: ”Det må finnes balanse”. Det må tvinges fram til mer defensivt for å vinne flere kamper på internasjonalt toppnivå. Argentina er veldig ubalansert, mener Lagerbäck. Nigeria fokuserte mye sone, og kun en som ikke kunne det. Det handler om spillerforståelse. Han mener det er tøft å være trener i dagens elitenivå. ”Mix av sone og markering er ikke bra forsvarsspill” i Lagerbäcks inntrykk.

Drillo: Mener det er små forskjeller på de tallene som er publisert. Han mener at suksessfaktoren ligger i at lagene er blitt flinkere til å reorganisere. Drillo tenker høyt: ”Markeringsfotball i VM? Kan man spille det med 4-2-3-1?” I bakre ledd spiller de fleste lag med ren sone. Problematikken rundt rommene mellom ledd oppstår, og Drillo mener sone er løsningen.

Baxter: ”Det går i bølger”. Det er blitt mer negative holdninger. Press er viktig og det er blitt større risiko når vi holder på ballen. Balltap = umiddelbar press. Enig i at det har blitt mer markeringsinnblikk og at det er viktig med omorganisering og press på ballfører, og ønsker aggressivt press.

Refleksjon rundt egen filosofi må dyrkes videre.

Angrepsspillet: Når du er på topp internasjonalt nivå… - i 9 av 10 handlinger med ball møter (ganske så) god balanse.. - i 17 av 18 brudd møter (ganske så) god balanse - (nesten) hver gang blir ”tatt” når du selv er i ubalanse… → Hvordan skal du da utvikle et angrepsspill som både sikrer egen forsvarsberedskap og som øker antall gjennombrudd inn i ”farlige” rom?

Baxter: Mener at dette er veldig vanskelig. Hva med skandinaviske lag? Risikoen er holdninger til fotball. Han vet ikke om alle kan ha en slik mentalitet og passer det med mentaliteten? Det handler om kultur. Han tar opp at finsk fotballkultur har en større blanding enn Skandinavia.

8

Bordinggard: Mener risikoen er stor for gjennombrudd i mot. Han mener det er viktig å ”hvile” i posisjoner og derfor er det viktig å komme tidlig i posisjoner. Mister man ballen, får man kontring/gjennombrudd i mot. Organisere oss raskere er løsningen. Det er blitt flere intelligente fotballspillere og spillet krever den type fotballspillere.

Olsen: Reagerer på det å spille som Spania, og sier at man ikke kan spille som Spania, og at det er farlig å etterligne de beste. Han setter opp ballbesittelse vs gjennombrudd. Ofte vinner det laget med mest balanse (viser forskning). Det som måles er individuelle kvaliteter hos spillere – hvor gode spillere du har. Barcelona vs Mourinhos spillestil.

Norsk angrepsspill i fremtiden: Drillo tar opp dødball. Overganger mot etablert, utnytte motstander i ubalanse, ballen skal framover. Motstander i svak ubalanse skal utnyttes ved at motstander ikke klarer å gjenopprette. Ubalansen og rommene som motstanderen avgir skal brukes, sett fart, utnytt rommet og slit ut motstander. Drillo er tilhenger av større frihet. Tall som blir presentert er nyttig, men man skal også være kritisk. Han er også en stor tilhenger av å ta høy risiko, spesielt uten ball. Man skal ta sjanser og gå på løp! Norge kan bli ganske gode, men ikke best på det individuelle, tror Drillo.

Lagerbäck mener det er viktig med statistikk og forskning. Mange faktorer spiller inn. Man skal kombinere det individuelle og organiserte lag. Det finnes styrker og svakheter med det.

Semb: Utvikle spilleren eller spillerne? Man skal sette det inn i et kollektiv. Ha utgangspunkt i et lag med basis. Pasningsspill, presisjon og fart. Klar ide, tanke, filosofi. Ballbesittelse er ikke noe mål i utgangspunktet, men det er umulig å score mål uten å ha ballen. Spillestil er Norge veldig klare på, har vært og skal fortsatt være det. Vi ønsker effektivitet med ball, Vi må unngå å miste ballen for lett og vi må ønske å ha ballen for å skape gjennombrudd. Dette må kombineres.

Spillerne i spillet: Hvor står vi i forhold til VM lagene? 14 av spillerne i VM finalen er fostret opp i Barcelona og Ajax.

Barcelona - Egen identitet og merkevare - Hvordan jobber Barca? – Mens vi spiller 4v4 så spiller Barca 8v8 på samme banestr. - Hurtig pasningspill er prioritert. - Ro rundt og fokus i læringssituasjon. - En kamp og 3-5 fellesøkter i uka. - Systematisk satsing og utvikling

Ny debatt startes om hvordan vi skal utvikle verdens beste fotballspillere fra Norden. Hvor mange av ”de beste” klarer vi å utvikle? Hvordan jobber vi for å ha rågode spillere i alle posisjoner

Olsen: Danmark, Sverige, Finland og Norge – ”Ikke mulig å være best alle 4”! Drillo blir spurt om sin spillestil og svarer med at han er opptatt av spisskompetanse, kreativitet, fart og presiserer at han mangler litt av hvert, men forteller at han heller ikke skal etterligne Spania.

9

Lagerbäck: Forholdene i Norden gjør at nordiske land spiller i 6 mnd. Mens de i syd kan spille 8-10 mnd. Forhold er dermed viktig i de ulike landene, men det ”er mulig å få frem et begrenset antall topp individuelle spillere”.

Bordinggard: Tolkning av system mer fleksibelt (Spania). Løse situasjoner rolig og effektivt. Spillerintelligens (nordisk utvikling). Han er samtidig enig med Semb, om at eksport til utlandet er veien å gå.

Semb: Tre hovedområder som er viktig. 1. Vi utvikler toppspillere – men hvordan utvikler vi enda flere? 2. Barne og ungdomsfotballen – potensialet til å gjøre det enda bedre. 3. kompetanse hos trenere. I dag har vi altfor mange trenere som jobber med A-lag i lavere divisjoner, få dem heller til å jobbe med de yngre, mener Semb er en suksessfaktor i utvikling av toppspillere.

Norges aktivitetsnivå er høyt, men burde være enda høyere. Videre følger han opp med å gjenta spillereksporten som er blitt tatt opp tidligere. Vi må eksportere flere til de store ligaene (fra de er ca 24 år, få de ut til de større ligaene). Tippeligaen må gjøres bedre – og da er eksport noe som vil gjøre ligaen bedre og som gir større utvalg og større forutsetninger.

10

The LMA – School of football Management Howard Wilkinson og Robin Russell

Alle klubber eller spillere trenger en leder, spesielt i et jr-miljø hvor kravet til utvikling bør være større enn prestasjonen. En person som vet hva som skal til, en person som er i stand til å ta avgjørelser og i stand til å gjøre endringer.

Er kultur viktig for lederegenskaper? - Trenere skaper et miljø og en kultur som endrer mennesker. Trenere skaper et læringsrikt miljø. - Det er kultur som gjør oss til den vi er.

Hva er hovedpunktene for å skape et miljø?

- Det er viktig å vite hvem du er. Hvorfor vil du bli en jr-trener? Hvis du ikke vet hvorfor du vil bli det, blir du ikke en god trener. Viktig å kjenne til sine sterke og svake sider. Fremhev dine gode og sterke sider. Erkjenn det du tror på og dine meninger. Hvis du skal ha med deg noen på en ”reise”, MÅ du hvite hvor dere skal.

Kultur: - Bestemmer normene i samfunnet - Bestemmer hvordan vi tenker, og hva vi tror på - Danner grunnlag for forventninger og normer (standarder)

Måten vi oppfører oss på, er et resultat av påvirkningen vi får av kulturen/miljøet vi har rundt oss.

Hvem er du?

Du er den kulturelle skaperen (miljøskaperen). Kjenn til dine styrker, og svakheter.

Eksempler: - At du som trener er best på den tekniske delen av spillet - Det finnes trenere som er gode juniortrenere, men ikke som hovedtrenere for et A-lag.

“Det er helt avgjørende å fremheve dine styrker, og skjule dine svakheter” - Arsene Wenger

Hvorfor tror du det er viktig å ha et verdisyn, og ha noe å tro på? Hvorfor er det nødvendig for deg å vite hva du står for?

- Det sier noe til folk rundt deg, hva du tror på - Konsekvensen av respons - Moralsk kompass

Det største en person kan gi deg, er hans tillit. Verdier og tro er ditt kjennetegn.

11

“Bob var ikke den beste treneren, ikke den beste til å organisere og var elendig på å huske navn. Men som et resultat av hans entusiasme, optimisme, ærlighet, mot, dedikasjon, og lyst til å vinne, satte han et eksempel som førte til at spillerne ville gjøre alt for å ikke skuffe ham” -Gary Lineker om Sir Bobby Robson.

- Kjernen til all coaching & ledelse. Det som gjennomsyrer hva du gjør og står for: - Grunnlag for regler - Profesjonell ressurs - Ditt eget kjennetegn (at du setter ditt eget preg på ting)

Hvordan vil du måle suksess som trener?

- Vinne kamper? - Vinne titler? - Forbedre prestasjon? - Utvikle spillere? - Utvikle mennesker?

Hvordan kan du nå disse målene, hvis du ikke vinner?

Viktige ferdigheter/egenskaper som kreves av en hovedtrener?

1. Teknisk 2. Organisasjon 3. Lederskap

Jose Mourinho: 15 års forberedelse:

- 5 års fysisk utdanning, trening og læring. - 2 år juniortrener og assistent trener - 8 år som assistent i Sporting Lisboa, Porto og Barcelona, før han ble ansatt som hovedtrener I Benfica i 2000.

Hva er lederskap for trenere og managere?

Forandringer: Tanker, tro og handlinger.

Forholdet til spillerne: “Det handler ikke om hvor god du er, men hvor god du klarer å gjøre laget ditt”

“Det handler om hjerte og sinn – Når alt kommer til alt, ønsker ikke spillerne å skuffe treneren sin.”

Nøkkelen til ledelse er å ta avgjørelser, sette sammen lag og rekruttering.

Feedback er den beste “læreren” vi har.

12

The Youth Football Learning Process Bert van Lingen

Bert van Lingen har selv ikke vært proffspiller, men har hele tiden vært interessert i fotball. Gjennom sin utvikling har han spurt og plukka opp ting fra personer som tidligere har vært proffspillere, trenere og lignende. Hans fremste tips til trenere er å ha det gøy, like det man driver med samt lete etter og ta nye utfordringer. van Lingen mener det bør være mindre teoretisk og mer praksis for utviklingen av trenere.

En profesjonell tilnærming til ungdomsfotballens læringsprosess

Følgende spørsmål skal bli besvart: 1 Fotball: Hva er det? 2 Unge spillere: Hvem er de? 3 Coaching: Hva er det? 4 Coaching: Hvordan gjør du det?

1. Fotball: Hva er det? - Meningen med spillet: Å vinne. Man spiller alltid for å vinne, men det er viktig å vite forskjellen på å vinne som 8 åring og som 18 åring. Lag funksjon: Angrep – Forsvar – Overgang Felles tanke er å score mål eller forsvare seg. Lagets oppgaver: Bygge opp spillet som igjen fører til scoring eller hindre motstander i å score ved å forsvare seg/ forstyrre motstander.

- Ofte blir de unge trent som “proffer”, eller “roboter for trenerne”. Viktig at trenere for unge skjønner at en trening for unge må være annerledes enn for proffe. Dette pedagogiske utgangspunktet bør gjennomsyre hele treningen, fra oppvarming til etterarbeid.

- Sentrale handlinger i spillerutviklingen: Handling med ball: Motta, sentre, drible, skyte og heading Handling uten ball: Presse, komme seg fri (umarkert), jage og markere.

2. (unge) fotballspillere: Hvem er de? - Every child has the right to play with and against children of the own age category & level and in a situation in which he/she feels “at home” . Tilrettelegge slik at flest mulig unge har en mulighet til å drive på med fotball på sitt eget nivå. - Det er viktig at man lærer barna det som er relevant for sin alder, så unngå f eks å lære dem offside og tilbakespill før det gjelder i kamper.

13

3. Coaching: Hva er det?

“Definition: To influence the acting of football players in order to durably improve the quality of the football players.”

En trener er ikke en lege, psykiater, psykolog eller fysiolog. Fotballbanen er ikke et anatomisk eller fysiologisk laboratorium. Med andre ord gi tilbakemelding på det du ser - “Say what you see”

4. Coaching: Hvordan forenkle “voksen-spillet”?

- Gjøre spillet enklere på trening, på den måten blir det lettere å få oversikt på feltet, som igjen fører til at det gjør det lettere for deg som trener å gi tilbakemelding. - La spillerne vite at du er der for å hjelpe. - De tre lagfunksjonene (angrep-forsvar-overgang) er nyttige forenklinger i alle typer spill (4 vs 4, 7 vs 7 og lignende.) - Ta med det som er viktig, droppe det som ikke er så viktig. - Lær spillerne til å velge det beste valget i forhold til situasjonen de er i, for å øke effektiviteten i spillet. Dette krever at man lager kamplike situasjoner på trening, slik at spillerne kan kjenne seg igjen i kamp.

For å påvirke spillernes prestasjon arbeider treneren ut i fra forskjellige vanskelighetsgrader. Som f. eks.: - Flere/mindre spillere på banen - Overtallsspill (6 vs 5, 5vs 4 etc.) - Gi spillerne spesifikke oppgaver - Gjøre banen lengre, kortere, bredere, smalere. - Spille med ett, flere eller ingen mål. - Tilpasse regler - Oppnå ett mål innen en gitt periode - 4 vs 4 varianter som er overførbare til spillet i sin helhet (11 vs 11)

Sentrale elementer for å gjøre treningen mer kamplik: - Kommunikasjon mellom spillere i angrep og forsvar - Ulike regler - Resultat/viktigheten av kampene - Egen og motstanderens formasjon - Spesifikke styrker og svakheter ved egne spillere og motstandere

14

Hvordan legge opp til en spesifikk økt: - Lagets funksjon - Lagets oppgaver - Hvilken del av banen foregår spillet på. - Nøkkelspillere - Mål - Treningens innhold - Organisering. - Trenerens observasjoner/bemerkninger (hva treneren ser -> hva treneren sier og gjør.)

5. Variasjoner innen 4 vs 4 - det “minste” spillet med alle elementer fra 11v11 (redskap for å utvikle de grunnleggende prinsippene i fotball): - 4 små mål (oppnår mer fokus på pasning og omstilling) - Mål ved å føre over linja (oppnår mer fokus på dribbling) - Lang smal bane(oppnår mer fokus på langpasninger, løse opp spillet) - 2 store mål (oppnår mer fokus på avslutning) - Turnering

6. Definere problemer i fotball: A - Hva går galt i forhold til planen? B - Hvem er de viktigste spillerne, og hvilke posisjoner er involvert i problemet? C - Når oppstår problemet? D - På hvilken del av banen oppstår problemet? E - Hvilke elementer påvirker spillet, spillerne og omstendighetene (viktigheten av kampen, lagets posisjon på tabellen, været, forholdene på banen etc.)?

A – HVA – Vi produserer ikke sjanser. B – Hvor – Spissene får ikke med støtte fra spillerne bakover på banen. C – Hvem – Dårlige relasjoner mellom midtbanespillere og spisser, liten forståelse for hverandre. D – Når – De defensive midtbanespillerne ikke finner rom til å slå lange pasninger E – Hvilke (spesifikke detaljer) – Problemet oppstår når motstanderens spisser setter inn et høyt press.

15

Fremtidens trener

Jorge Castello, Robin Russel, Dag Riisnæs, Gerard Marsman og Ryan McKnight

Jorge Castello: Den fremtidig trener… eller det fremtidige spillet

Innledning - fremtidens trener: - Visjon - Lederskap - Spillemodell - Treningsmodell - Spillets trend

Visjon - Fremtidens visjon o Et presist lag-organisasjon som vi ønsker å etablere. o Implentere korrekte valg og handlingsprogram o Etablere en god rute inn i fremtiden, ellers er det ingen fremtid.

Holdning og fremtid – holdning til fremtiden - Skal du vente på at ting skal skje, for så å reagere? - Eller skal du organisere fremtiden i et eget design? - Forutse hva som kan skje, og forbered deg på å respondere før hendelsen

Vi ønsker alltid å være bedre. Derfor må vi ha et perspektiv og en visjon for fremtiden. Vi vet hvor vi er, og en prosess vil hjelpe oss til å bli det vi ønsker å bli. - Perspective vision’s future o Linear link between the past, present and future o Predict the future based on the fact

Lederskap - Status (til treneren) o Spesialisert innenfor football o Leder for menneskelige ressurser - Trenerens autoritet o Ekspertise o Metodisk tilvenning o Oranisere oppgaver for trening og konkurranse - Kunne handtere konfliktere - Personalitet - Kommunikaskon - Lederstil o Lav “direction” – høy “intervention” o høy “direction” – høy “intervention” o lav “direction” – lav “intervention” o høy “direction” – lav “intervention”

16

. Hvilken stil skal brukes? Ingen av de er bedre enn andre . Vær deg selv, intergrere, vær “fair” og ærlig, vis lederskap og vær positiv

Spillermodell - Skap en spesifikk mate å spille på o Spillermodellen vil utvikle identidet og tilhørighet, som er viktig for spillerne. - Utvikle spesifikke strukturelle prinsipper o Strukturell o Funksjonell o Relasjonell - Modeller en spesifikk måte å trene på - Modeller en spesifikk konkurranse analyse - Treningsmodell - Respekter spillets indentitet - Skap spesifikke kamp-kontektser - Alltid involver forskjellige forberedelsesfaktorer Analyse-modell, spillermodell og treningsmodell er en nødvendighet

Spillets trend - Laget opererer som en “enhet” o Laget jobber sammen bade offensivt og deffensivt - Kjappe omstillinger o Så fort laget får ballen spilles den i lengderetning. Mistes ballen er det gjenvinning som er fokus. - Høyt press ved balltap o Rask omgjøring til god deffensiv struktur. - Positive pasninger og ballinnehav o Kjappe offensive bevegelser når mulighetene er der - Kreativitet - Spilleres alder o Suksessen med unge spillerre. o I VM 2010 var det 123 spillere under 23 år. - Spill mellom “linjer” o Dybde i angrep o Benytt all plassen på banen, både i bredde og lengderetning - Angripere o Alle lag trenger spisser, eller “goalgettere” o Spillere som makter å omføre en sjanse til et skudd - Strategier o Kjennskap til motstander - Det første målet o Laget som først scorer har stor mulighet til å vinne.

17

Dag Riisnæs Jeg har etter hvert en ganske allsidig bakgrunn. La opp for ti år siden, og trodde da jeg kunne gå rett inn og være topptrener. Prøvde meg i andre divisjon, men skjønte fort jeg ikke var så veldig flink. Etter hvert har jeg skjønt at erfaring er veldig viktig. I fotballforbundet har jeg i løpet av åtte år drevet med yngre utøvere. Det er mange som tror at vi er dårlige på trener og spiller-utviklingen i Norge i forhold til andre land, men faktisk er vi ikke så langt etter mange nasjoner.

Hva er viktig for en trener i fremtiden? Tror det blir mye likt som det er i dag, men det viktigste blir på treningsfeltet. Mener det er viktig å planlegge og tilrettelegge øktene – med hovedfokus på læring (i de situasjonene man ønsker). Det er vanlig å bruke problemmetoden der man involverer spillerne i læringsprosessen – og dette er en metode som fører til bedre læring. Det å være fotballfaglig sterk er helt klart avgjørende for fremtidens trener. Man må være spesifisitets orienter og jobbe over god tid. Ta Vålerenga som et eksempel – de har nå fått jobbet over tid, og selv med litt svake resultater i starten har årets sesong vist at det tar tid å få bedret laget og spillerne selv.

Hovedutfordringen er å få flere kvalifiserte trenere, og det aller viktigste å forbedre i barnefotballen fremover er klubbutviklingen. Det er viktig at klubbene ikke er trenerstyrte, men klubbstyrte. Da vil utviklingen av trenere være lettere og bedre. Alle breddeklubber bør ha trenerkoordinater, som ”trener” trenerne. Samtidig er det viktig at alle spillere får utfordringer, og derfor må vi differensiere hva slags utfordring man skal få på trenere. Det er ikke noe galt i at tiåringer kan trene fire ganger i uken, man må individualisere og ikke være i mot topping slik vi er nå. Hospitering blir mer og mer vanlig, og dette mener jeg er meget relevant.

I ungdomsfotballen er det for få som er fotballfaglig sterke nok. Kurs, spiller og trenererfaring er derfor sentralt i forhold til å forbedre dette. Det blir mer og mer vanlig at trenere skriker etter flere og bedre trenerkurs enn hva de har. Dette er bra, men samtidig må flere trenere gi blanke i resultatene – og heller ha fokus på spillerutvikling. Istedenfor å la et småguttelag vinne serien, la de beste spillerne spille for guttelaget, og heller få en god utvikling på spillerne. Utvikling må derfor gå fremfor resultat. Tettere relasjoner mellom trenere og enkeltspillere er viktig – i form av at spillerne lærer om treningskvalitet, 24 timers spiller, og gode holdninger utenfor banen. Et stort problem i ungdomsfotballen er den statusen det er å være trener. I Norge er det dessverre slik at mange velger å være trener i fjerde divisjon fremfor å trene et godt ungdomslag. Dette har både med lønn og andre saker å gjøre, men jeg mener det heller bør brukes penger på å lønne trenere på ungdomslag.

På høyt nivå i norsk fotball er det et økende fokus på våres trenerkurs. Evnen til å være en god leder er veldig sentralt. Det som skiller klinten fra hveten når det gjelder topptrenere er de som er gode ledere. Sammen med Sverige er vi kanskje de i Europa som har lavest snittalder på trenere i tippeligaen og adeccoligaen. Det viktigste i fotball er å være god sammen, og ikke bare alene, derfor må man ta hensyn til mer enn kun en spiller. Det er viktig at treneren ser dette, og ikke legger skylden på en spiller som er i ”dårlig form” ved svake resultater. Et resultat avhenger ikke av en spiller, men hvordan spillerne spiller med hverandre, og hvordan de forbeholder seg til motstanderne. Kampstrategi og å gjøre endringer i kamper underveis er også meget viktig. Dette har med å forstå fotball å gjøre, og

18

derfor kan det være en fordel med trenerteam der du har med deg både fysiske og mentalt dyktige personer.

Den beste læringen for trenere på kurs er praksis, og derfor har vi nå økt mengden av dette på våres kurs. Det er ofte her den beste læringen skjer. Antall timer på treningskursene våres er også økt – dette er dog veldig styrt av FIFA med minimumstimer, men på dette punktet ligger vi langt over minimumsgrensen. Mange tror at vi i Norge utdanner en NFF- trener slik at alle blir like, men dette er feil. Vi er ute etter at alle trenere videreutvikler sin egen fotballfilosofi – vi mener ikke det er noen fasit i hvordan spille fotball. Det viktigste for fremtidens trener er den individuelle biten. Ikke bare å utvikle en spiller teknisk, men at fotballforståelsen til å ta gode valg blir utviklet slik at spillerne er gode på banen i kamp. Det hjelper ikke å kunne slå en pasning på femti meter om valget er feil.

Vi trenger flere trenere som er i stand til å coache på valg i en spillsituasjon på trening.

Gerhard Marsman Om du ønsker å skape fremtidens trener mener jeg det er viktig å se tilbake i fortiden. Spillere som alltid spør hvorfor eller hvordan var med på å gjøre Nederland til et godt lag. For over femti år siden var vi et dårlig lag. Johan Cruyff var med på å snu denne trenden, ved at han var en spiller som hele tiden stilte spørsmål og var nysgjerrig. Et annet godt eksempel – på slutten av 1970 tallet – var en keeper som trakk ut fra mål så fort det var mulig, og dermed begynte å sweepe bak forsvaret. Dette så treneren fort, og ønsker derfor å bruke dette ofte, siden han ønsket å ha spillet vekk fra eget mål. Disse to hendelsene med en trener som var interessert, og en Cruyff som var nysgjerrig gjorde at Nederland ble en fotballelskende nasjon.

I dag er fotballen i Nederland ikke bare å sparke ballen fra forsvaret og oppover og se hva som skjer, men det er en klar filosofi. Jeg mener vi er meget heldige i Nederland, for både Cruyff og denne treneren bryr seg også i dag om fotballen i landet. Vi er også heldige fordi vi er et lite land – når det er krig sliter vi, men når det ikke er krig er det ingen bekymringer. Det er fotballklubber i alle byer, hvor man starter i femårs alderen. Et problem i Nederland er at man kanskje prøver å påvirke spillerne for mye i ung alder. Jeg mener vi bør la de bør få et naturlig ansvar – slik at ikke trenerne bestemmer hvem som spiller hvor osv.

I Nederland er ideen å la de beste spillerne spille sammen med og mot de beste. Om man snakker om profesjonell fotball er det viktig at man må lære spillerne noe. Barn fra 12 års alderen vil på en måte være med på en profesjonell utdanning, da trenerne har dette, og opplegget er profesjonelt. Det er viktig å ikke bare tenke på spillere, men også å tenke på å utdanning av treneren. Vi er eksemplene for de unge, og derfor er det viktig og ikke si noe og gjøre noe annet. For eksempel i Norge er det vanlig å si vi starter kl. 09.00, men ikke komme i gang før 09.30.

I Nederland er det i etterkant av VM 2010 noe misnøye selv om det ble sølv. Dette skyldes at det for første gang på lenge var en trener som ikke brydde seg om skjønnheten i spillet, men å få gode resultater.

19

Robin Russell Fremtidens trenere: 20. århundres spiller utdanning – En spiller bør kun akseptere lærdom fra treneren, og muligens via andre spillere - Kunnskap - Trener - Spiller

Fremtidens spillere: Hvor mange av dere har: - Internett - Mobiltelefon med internett - Egen nettside - Facebook - Google translate - YouTube for fotball - Filmet deler av eller hele kamper - Fotball konsollspill (EA/FIFA) - Blogg For kun ti år siden, var svarene på alle disse spørsmålene forskjellig fra i dag. Slik er det også mot spilleren, de vet om veldig mye – ikke kun fotball.

21. århundre spiller utdanning – spilleren kan tilegne seg kunnskaper fra mange kilder - Media o TV o Internett o Kamp og spiller data - Forsamlinger o Andre spillere - Voksne o Foreldre o Trener

Dagens spiller kan se utallige fotballkamper/fotballklipp, så de har annen tilknytning til læring i forhold til forrige århundre. I dag har de mange kilder til læring, bare se på Youtube (over 5000 videoer når du søker på “soccer dribbling”)

Hvordan coache en spiller i det 21. århundre? - Bruk internett o Sosiale nettverk for “laget” o Send ut treningsmeldinger og benytt feedback o Bruk Youtube, og ha deres egne “Lag TV kanal” og favorittklipp o Utvikle en egen klubb-“logo” - Bruk data o Enkel data fra kampene (skudd/innlegg osv.) o Sammenligne med toppspillere - Spillere utvikler deres egen e-portfolio: o Bilder o Video o Links/artikler

20

o Data

Hvordan trener du en spiller i det 21. århundre? - Utdanne og jobb med foreldre, ikke ignorere dem o Blogg/diskusjonsforum o Nett-læring - Trenere proklamerer seg selv o Egen nettside o LinkedIn o Wikipedia informasjon - Trenere utvikler en e-portefølje o Spiller meritter o Klubb meritter o Bilder/Videor o Data - Treneren lærer noen ord fra aktuelle språk o Noen ord av Engelsk/Arabisk/Tyrkisk/Kinesisk/Urdu o Bruk “Google Translate”

Diskusjon GM: Nederland er et lite, og veldig flatt land. Om vi flytter må vi lære nye språk, og om man snakker om fotball og hva vi ønsker å gjøre. Til slutt må man bestemme seg hvordan å gjøre det. I Nederland spiller vi en risikostil innenfor fotball – det passer oss, men jeg vet ikke om det passer andre lag. Du trenger lederskap

RR: Jeg tror spillet i seg selv er globalt. Flere spørsmål-svar stiler blir brukt, og forskjellige trener-stiler finnes på de forskjellige kontinentene.

JC: Utdanningen av trenere er det viktigste innenfor fotballens fremtid. Selv med flere kunnskapsrike spillere, og mer informasjon generelt. Jeg tror en del spillere er veldig naive. De tror alt de hører, for eksempel på YouTube er det mye “bullshit”. Derfor må trenerne være godt utdannet, og fortelle spillerne hva de bør se, og hva de bør unngå.

GM: Cruyff kritiserte Ajax sin treningsplan, men Ajax mener man må lære spillerne om spillets trekant-muligheter og derfor med barn rundt 11 år spiller de 4-3-3 og driller dette. Cruyff klager på at i dette systemet Ajax spiller uten vinger, og jeg er litt enig med han. Det er viktig at du har en ide, og at denne følges når det utdannes spillere.

JC: Tror du ikke Cruyff kritiserer alt?

GM: Jo, det tror jeg, men det er om mitt Ajax. Du har rett, han stiller alltid spørsmål.

RR: Vi har et stort problem i England, fordi vi spiller ikke 11 mot 11 når de er så unge som dere. Vi har alltid hørt at dere i Ajax spiller 11 mot 11 når de er ti år gamle.

DR: Hva har Ajax gjort i Europa de siste ti årene? København har gjort det bedre. Kanskje det er sant at Ajax har skapt mange gode spillere, men de har ikke skapt et godt lag.

21

GM: Vel, jeg mener det er fordi de beste spillerne forlater oss i ung alder. Se på Sneijder osv. Alle nasjoner må bli bedre, ikke en gang Spania kan slappe av nå. I disse dager har trenerne en tung og veldig jobb, og derfor må de støtte hverandre.

RR: På Island har de den lengste oppkjøringsperioden i verden, så de har nok av tid til trening. Ingen kan trene et lag på Island om de ikke har nok og god utdanning. Det er rart at Island med en populasjon på 300 000 mennesker har over 50 spillere som spiller profesjonelt utenfor Island.

DR: Ikke glem de mange spillerne fra Island som spiller i Norsk Tippeliga. Dette er ikke all verdens nivå, og islandske spillerne er også billige. Men det er imponerende at de har kvalifisert seg til U21 mesterskapet.

JC: Små nasjoner må bestemme seg for hva som er best for små nasjoner. Alt vi vet er at penger er viktig. Den rikeste klubben får de beste spillerne. Jeg vet ikke hvor den nest beste generasjonen med spiller vil komme fra. Politikere må gjøre en stor forandring med fotballen. Bedre trenere vil gi bedre spillere.

- Hvordan tror du trenere vil se ut om ti år?

GM: Vil Norge noen gang bli verdensmestere? Hvorfor ikke? Om du har en idé og vet hva du vil, og treneren tror på den ideen, må du likevel konstant utvikle deg som trener.

DR: Jeg tror vi må tro på vår egen gode jobb – det er det mest viktige for å oppnå utvikling. Vi må stole på vår egen filosofi. Vi må utvikle oss selv, og få inspirasjon fra andre land

RR: Data styrer alt. Om du ser på medisin og hvilken som helst annen sport, er data og det du benytter data til viktig. Data kommer til å bli bedre og bedre.

JC: Den andre nøkkelen er å tro. Jeg slutter som Obama sa – “Yes, we can”

22

23

Forsvarsspillet – potte tett, og starten på de gode angrep

Egil Olsen og Ola By Rise

Elementært at vi er i forsvar når motstanderlaget har ballen, og angrep når vårt lag har ballen.

Forsvarspill dreier seg mye om intensitet, forflytning, organisering og aggressivitet.

Soneforsvar Drillo: ”Jeg mener det er flere fordeler enn ulemper ved å spille soneforsvar.”

I et soneforsvar posisjonerer du deg etter to ting: ballen og medspillere. Ikke så sentralt med hvor motspillerne posisjonerer seg, men ballføreren er et fokusområde.

I et soneforsvar kontrollerer du rom bedre, og har bedre sikringsforhold. Som et følge av dette kan du være tøffere og tettere som førsteforsvarer. I et markeringsforsvar er det større risiko med tett og tøft press, ettersom andreforsvareren gjerne må markere en annen.

Om du er i ubalanse i forsvar er det bare soneforsvaret som duger. Er du i mindretall så nytter det ikke med markeringsforsvar. Skal man spille ”potte tett” i et markeringsforsvar så er man avhengig av at man er i numerisk balanse. Da Hellas ble Europamestre så benyttet de markeringsforsvar, og var da avhengig av å ha mye folk bak ballen. Men andre ord: numerisk balanse.

Hos et lag som spiller soneforsvar kan man også ha innslag av markeringer, og dette i størst grad på dødballer og når ballen er i eget straffefelt.

I dagens internasjonale fotball, så ligger de aller fleste med 4 bak, 3,4 eller 5 på midten, og 1,2 eller 3 på topp.

Landslaget spiller noe som mange mener er 4-1-4-1. Å spille i en slik formasjon er det en liten innrømmelse at man spiller markeringsforsvar. På landslaget spilles det med soneforsvar med innslag av markeringsforsvar. I et soneforsvar er det enklere å vite hvem som skal starte presset ut i fra hvilken sone motspilleren kommer inn i.

Prinsippet er at man i midtbaneleddet har 1 spiller i press på ballføreren, og de 4 andre ligger mer eller mindre på ei linje i rommet bak. Dette er et rendyrket soneforsvar.

Formasjoner sier noe om hvordan man ligger i forsvar, ikke noe om hvordan man ligger i angrep. Svært få ligger med 4 bak når de er i angrep.

På landslaget er det veldig lite ”potte tett”. De har tendenser til å følge spillere selv om de skal ligge i soneforsvar, noe som skaper ubalanse.

Kommer ikke førsteforsvareren tidlig nok i press på ballføreren når det er opplagt hvem som skal gå i press, så ødelegger det mye og skaper usikkerhet og muligheter og rom for motstanderne. 24

I kampsituasjon for Norge så er det lagt opp til at midtbaneleddet defensivt ligger i et stramt soneforsvar som tar mye av presset av forsvarsleddet.

Skal man hindre at motstanderne skal komme rundt på kantene, så må backrekka ligge bredt. FCK visste at Barcelona benyttet seg av gjennombrudd sentralt i banen, så de prioriterte vekk sidekorridorene og tettet igjen i midten av banen. Dette avhenger av forhåndsinformasjonen du har lagt til grunn før kampen. Research.

De største problemene har Norge som oftest på kantene. Offensivt har de forskjellige oppgaver, men defensivt har de eksakt like arbeidsoppgaver. Posisjoneringen defensivt har vært ymse i forholdt til soneforsvaret. Lede, førsteforsvarer/press, posisjonering.

Hvor høyt starter Norge presset? Om Norge mister ballen i angrep og hele laget til Norge er på motstandernes banehalvdel, så jager vi enten ball høyt oppe på banen, eller faller ned. Det som avgjør om vi presser høyt er om førsteforsvareren er nær ballføreren og kan sette et tidlig press. Da kan resten av laget presse etter og stenge rom. Om ballføreren får 20 meter med rom, så faller vi ned.

Forsvarsspill i sone Når starter presset?

- ”Det kommer an på”.

Hva kommer det an på? Presshøyde er avhengig av nivå på eget lag og motstanderlag. Norge ligger gjerne lavt mot lag som har bedre individuelle ferdigheter enn oss selv. Varianter av ekstremt lavt, ekstremt høyt og nøytralt press forekommer. Norge går gjerne ut ifra midtbanestreken. Et hovedbudskap fra Drillo er at Norge har mye å gå på defensivt og det gjelder hovedsakelig organisering og intensitet.

- Hvem presser?

Den som er nærmest på forsvarssiden starter presset. Unntak for kantene: De skal gå i ballfører bare om ballføreren er ytterst. Er han innenfor skal indreløperen gå i press.

- Hvor tett?

”Det kommer an på”. Er vi i balanse så kan vi gå i tettere press, ettersom man har sikring. Utviklingen i internasjonal fotball i dag tilsier at man får presset på deg mye tidligere. I Premier League så har studier vist at du har 1,7 sekunder før presset blir et faktum.

- Når takle?

Hiv deg inn! Det er ikke krise om man bommer, det verste er om man ikke takler (kontroversielt).

25

- Lede?

Lede innover når vi er i balanse. Slipp dem ikke rundt, ettersom vi har sikring i midten.

- Følge, hvor lenge?

Har du kommet så tett at du er klart førsteforsvarer, så følger du til han slipper ballen. Er du 5 m unna og er på vei til å bli førsteforsvarer, så kan du slippe han til nestemann. Dette har mye med avstand til andreforsvareren å gjøre.

- Sideforskyvingen

Tempo i forflytningen, og pumpe hurtig i lengderetningen.

- Overlap

Hva gjør backen om ballføreren ligger nært sidelinja, og en overlap kommer. Hva gjør backen? Mest sannsynlig faller backen av. Drillo har god erfaring med at backen går i press på ballføreren når motstanderne kommer på overlap. Takler man ballføreren har man mest sannsynlig ødelagt muligheten overlap.

- Reorganisering - Å komme seg tilbake til gode posisjoner på kortest mulig tid kjennetegner gjerne gode lag, og er utslagsgivende for resultatet og prestasjonen.

26

Spill- motspill i kampavgjørende situasjoner

Pål Arne Johansen, Leif Gunnar Smerud, Geir Jordet, Jan Erik Stinessen, Petter Belsvik og Eivind Arnevåg

Pål Arne Johansen innleder «Fotballkamper avgjøres som oftest i området utenfor de to målene. Uavhengig av spillestil og spillstyrke hos de lagene som møtes, vil ballen alltid havne i disse områdene i begge ender av banen. Hva gjør de aller beste spillerne og lagene for å få ballen i nettet bak et forsvarende lag som mer og mer blir opptatt av defensiv balanse?»

«Potte tett»: Hvordan slippe inn få mål? Effekten av «Potte tett»: - Chelsea: 0,44 mål mot (37 på 76 kamper). - Norge før: 2,3 mål mot. - Norge etter: 0,4 mål mot. - Norge etter god motstand ---> bedre!

Mourinho: «Jeg har en strategi!» «Jeg har en plan ved krisesituasjoner» Viktig å alltid ha en plan! Både under medgang og motgang.

«Potte tette»: begrepet er viktig! For keeperen: ikke slippe inn ball, og er helt klart avhengige av spillerne. Svært ofte så takler man situasjonen i fellesskap, men keeperen har også «en fantastisk redning!»

Viktig i et lag at alle vet hvem som gjør hva, når, hvordan og hvorfor! Alle hjelper til, samarbeid er viktig. Alle må kjenne de andre rollene på banen.

Litt for ofte, så overlater vi krisesituasjonene alene til keeper. Det skal ikke skje. Vi må hjelpe.

Geir Jordet: angrepsspillet

Vi har to typer spisser: Den intuitive og de som tenker.

Er det noen grunn for at noen blir toppscorere? - Flere år på rad? - Gjennom hele karrieren sin?

Det blir ofte sagt at det er medfødt. Geir mener det handler mer om læring.

27

Petter Belsvik: hvordan score mål? Hvorfor god til å score mål? Man er glad i fotball. Er på feltet med venner eller alene hver eneste dag. Man har en egen disiplin til trening. En egen drive! Panikkfølelse ikke å kunne drive med ball. Besvik terpet på forskjellige avslutningsteknikker; etter dribling, gjennombrudd med mer.

Da han var 12 år, så hadde han hatt mange gode trenere. Vokste opp i Lillehammer. Viktig å trene på detaljer. Være bevisst! Det hadde veldig mye å si. Han var svært treningsvillig, men var usikker på hvordan han skulle trene, så han er takknemlig for at han har hatt så gode trenere opp gjennom livet.

Han lærte en annen viktig ting: Mitt eget ansvar til å bli god! Må selv gjøre jobben. Ikke komme på trening for å bli trent, men TRENE SELV!

Belsvik drev også mental trening, men på et ubevisst nivå. Fra liten av, før kamper, så han for seg at han scoret. Tok det til seg. Litt etter hvert forstod han at det var mental trening han hadde bedrevet. Mental trening- VISUALISERING er viktig! Det kan hjelpe deg med å være rolig og forberedt for avslutningsøyeblikket. Han fokuserte før hver eneste kamp, at han satte ballen i mål og fokuserte også på avstressing.

Noe å fokusere på for de unge som vil bli gode avsluttere. TERPE alle former for avslutninger: hodet, ett touch, innlegg, dribling osv..

Belsvik ser noen trenere som har flere pasningstrekk før avslutningen kommer. Det reduserer antall avslutninger og oppfordrer trenere til å være bevisste på dette.

Når man skal drive avslutningstrening: enkelt som mulig komme til avslutning og ganske nærme, slik at man kan føle mestring. Holde seg gjerne innenfor 16 meteren. Keeperne på trening blir ofte sure, men det er jo flest mål som scores innenfor 16 i kamp. Trene på forskjellige scoringsposisjoner INNENFOR 16 METEREN! Det er utrolig viktig.

Ha kamplignende avslutninger og spesifikk basistrening.

En spiss må kunne skape og benytte åpne rom og frigjøre seg i boks!

Viktig også med relasjonelle ferdigheter i laget. Man må gjøre hverandre gode!! Snakk med dine medspillere.

Petter Belsvik fortsetter: Når han spilte, så hadde han knagger for hvilke avslutninger han skulle bruke: 1. Alene med keeper. 2. Alltid se på keeperen. 3. Skyte på første touch - med en gang når muligheten byr seg. 4. Avslutte tilbake til samme hjørnet fra en side. 5. Presisjon framfor kraft!! 6. Alltid være i boks ved innlegg

28

To mer generelle ting: Belsvik ble enig med seg selv om å aldri bli fornøyd. Var alltid noe mer der! Neste mål: alltid det beste. Han hadde egen DRIVE!

Nå jobber han som trener, og da jobber han mye med de offensive spillerne. Han har en bevisst plan med angriperne. Han dyrker styrkene til vedkommende og kamuflerer svakhetene.

Viktig å bevisstgjøre dem på hvilke og hvordan sjanser man kommer på. Da blir spilleren bevisst på hva han er god til. Begynne å terpe og automatisere på gjentakelser med kvalitet!!

Medfødt: igjen NEI. Det går an å trene på å sette målsjanser gjennom erfaring.

Hvordan framskynde dette hos unge spillere: - Få spilleren til å se toppfotball med avslutningsrollen i hodet. Hva gjør de? - Diskutere med spillere ute på feltet! Både etter trening og etter spill. Trigge gjenkjennelseseffekten ved neste lignende situasjon. Han prøver å få sine spisser til å visualisere tidligere nål- før kamp! Bruker også video! --> fokus også på å vise sjanser! For selv om man bommer så er det viktig. Man har jo kommet til en mulighet til å score. Kan lettere terpe og automatisere og da BLI BEDRE!!

Viktig også å ha god relasjon med lagspillerne sine. Dra nytte av kameratens styrke. Aktiv dialog!

Geir Jordet: fotballmentalitet

Han har interessefelt i straffesparkkonkurranse. Hva kjennetegner verdens beste spillere i kampavgjørende situasjoner. Her snakker vi mye om mentalitet. Prestasjonsmentalitet. --> psykologiske mekanismer når det er stort press.

Det har blitt snakket om i toppfotballsenteret om hva som kommer til å skje med fotballen videre: Hva som vil bli forandret. Jo, det er nettopp det at fotballen begynner å handle om psykologiske faktorer, og ikke så mye det fysiske lenger, da potensialet her er tatt ut i større grad.

Psykologi: Stress og hvordan du klarer å forholde deg gjennom prestasjon. Ikke tenk: «I must avoid mistakes» Da går det dårlig.

Vi tar et eksempel: Messi header baller i mål (hopper nesten på medspilleren sin som er på vei opp for å heade). Her snakker vi om VINNERMENTALITET! Det å tørre. Dra frem det ytterste i kritiske situasjoner.

Noe annet Geir Jordet snakket om: JUBEL. Hvordan reagerer spillere etter straffe. Vi har de som aldri jubler, og vi har det laget som jubler. Hvem tror dere har mest vinnersjanse? Jubel så klart. 82 % av de som jubler i straffe, de VINNER! Det er viktig å feire sine små seire.

29

Individuell håndtering på press: Michael Jordan, hva tenker han? Jo, han tenker aldri på det negative, og at ballen ALLTID vil gå inn. Han tenker at «dette er gøy!»

Det er mange som ikke tenker slik. Prestasjonen svikter under press.

Ved straffe så er det viktig å holde roen. Hvis du begynner å tenke at det er mer «viktig å framstå med autoritet» - så er det lett at man misser, for du tenker på noe annet. Du flukter fra ubehaget.

Flukt i spill (eksempler fra spillsituasjoner): - Midtstoppere som klarerer med god tid. - Gjemmer seg - Kantspillere som ikke utfordrer - Keepere som står på strek/eller går på alt

Det handler om hvordan du håndterer situasjonen og ikke hvordan du føler deg (presset).

Eks. på Zidane som kaster opp før straffe (Nervøs? Noe han har spist?) - MEN han bryr seg ikke om det, tar det med RO. Ikke baser handlingene dine på negative følelser. Han scorer et praktfullt mål.

Unngå sårbarhet ved feil!

Kollektiv håndtering av press: Nå i dag så er man flinke til å skylde på når noen bommer eller gjør feil. Men det er viktig i et lag at man har dette innlagt; at å MISSE ER NATURLIG! Det er greit for spillerne å vite!

Et lag må hele tiden støtte, lage plan. SOSIAL STØTTE! Hvis en bommer, så tar man personen inn i laget igjen! Poenget her er ikke å hjelpe, men å sette en kultur i gruppa!! En kaptein kan hjelpe til med dette. Holde kontakten med personen som har bommet. Prøve å roe ned vedkommende.

Viktig også å trene på ulike pressituasjoner!

Leif Gunnar Smerud: kampavgjørende situasjoner; fokus på HOVEDTRENER!

Hva bør hovedtreneren tenke på?

Hovedtrenerens perspektiv: forstå og fremst; helhetstanke. - integrere enn å analysere(de som analyserer kan det). - handler om å balansere. Det er et nøkkelord på og utenfor banen. - handler om å systematisere. - forholdet til «eksperten». - Målet er å få til endring i kamp for laget! Men viktig; huske å skille den pedagogiske prosessen fra utviklingsprosessen.

«Everything must be as simple as possible, but not simpler» (Einstein).

30

En god bok; Morin «Kendskabet til kundskapen»

- Optimal oppmerksomhet: 1) Being aware is more important than being smart» (treneren til Jordan) Figuren til høyre viser oppmerksomheten på oppgaverelevant informasjon. Man må finne et balansenivå mellom mye spenning og lite spenning. For høy spenning, så mister man lett fokus!

2) Motorikk og automatikk - bevisste og ubevisste motoriske handlinger (hjernesystemer). - den dominerende responsen. - tanken og presset kan forstyrre automatikken.

Konsekvens for trening? - må påvirkes under trening hvordan vi skal «løse situasjonen på nytt» hver gang. - UTFORDRENDE fordi: - det innebærer flere feil. - effekten knyttet til repetisjoner. - fokus på effekten.

3) Trygghet/utrygghet: - Trening vs. Kamp; viktig med ubalanse på trening for å lære! - hva kreves i kampsituasjoner? - selvtillit- evne til selvregulering!

- bør sørge for utrygghet på trening. - bør sørge for optimal trygghet i kamp. - treneradferd før- under- og etter kamp!

4) Treneradferd: - hvorfor opptatte av å beskytte utøverne sine. --> hva er effekten av det? jo spillerne blir støttet uansett. - hva utstråler du som trener?---> handler om en bevissthet.

5) ON/OFF - på – av - av – på Viktig å skille mellom av og på. - skal man tillate å roe seg ned, for så å starte igjen. - må være av for å være på.

Videre nå så ble det vist mange videoklipp fra champions league, der de diskuterte mye. Se derfor på filmen som er filmet av seansen for å se diskusjonsdelen.

31

Yngre landslag

Øyvind Nilsen, Stig Winsnes og Morten Rønningen

Målsetting - Fokuserer på spillerutvikling, ønsker samtidig å vinne flest mulig fotballkamper for å kunne møte ytterligere motstand i form av flere kamper. - Ønsket bilde. Hva ønsker man at skal kjennetegne disse spillerne etter 5 år?

Målsettingene blir satt etter disse kriteriene.

Aktivitet i 2010

Nordisk mesterskap: 1 seier, 2 uavgjort, 1 tap

Syrenka cup: 1 seier, 0 uavgjort, 2 tap

EM-kvalifisering: 3 seiere, 0 uavgjort, 0 tap

Samlet: 10 kamper – 5 seiere, 2 uavgjort, 3 tap

Generelt få samlinger i løpet av et år. Hovedpoenget er å la de unge matche seg mot de beste i andre land, så de vet hvor lista ligger.

Treningsøktene Øktene blir lagt opp for at spillerne skal få en følelse av hvordan man ønsker å spille rent teknisk i form av oppspillsmønster og lignende, samtidig som det blir vektlagt hvilke ting som Norge ønsker å ha fokus på i forhold til den taktiske biten.

Øvelsesutvalget man benytter seg av går mye på pasninger, og samhandling. Pasningsøvelsene man benytter seg av er veldig ofte relevant i forhold til ønsket spillemønster på banen. Pasningsøvelser med såkalt “ubevisst” påvirkning av struktur. Eksempelvis med mye retningsbestemte pasninger som fører til gjennombrudd, for eksempel fra forsvar og opp i mellomrommet. Her terpes det på tempo, og hvor pasningen skal slås (i rom eller på fot). Man tilpasser ofte pasningsøvelsene i forhold til spillertypene man har på laget, for eksempel om man har en kantspiller som er ekstremt kjapp, så ønsker man å skape et angrepsmønster som skaper tidlig gjennombrudd i bakrom for å utnytte dette. Man legger ofte opp to forskjellige typer pasningsøvelser (angrepsmønster) på høyre kontra venstre side, fordi man har forskjellige spillertyper. På den andre siden kan det være mer hensiktsmessig å la kantspiller få ballen på fot osv.

Man benytter seg også av 2-veis “shadow-øvelser”, for å terpe på defensiv struktur/offensiv struktur, balansen i laget osv. Det brukes mye “shadow-øvelser” på restutisjonsøktene.

32

Trenernes fokus Trenerne fokus er hele tiden å utvikle disse spillerne, og dette konkretiseres ved at man setter opp hvilke deler av spillet man ønsker å videreutvikle. Man ønsker å utvikle de individuelle ferdighetene + relasjonelle, men også hvordan Norge skal opptre som lag, så man har retningslinjer i forhold til senere samlinger og eldre landslag. På disse landslagene har man et ønske om å utvikle disse punktene:

Ønsket spillebilde og fotballfaglig forståelse:

- Ballerobring med målsetting å oppnå et totalt gjennombrudd. - Kontringer - Mot etablert: rombruk, bevegelseskvalitet/spillbarhet, vende spillet, skape overtall siste 1/3, Balanse/off.markering. Opptatt av å lære spillere å se de ulike rommene man kan bevege seg i, og hvordan man kan bruke dem. “Jo flere spillbare mennesker vi har, jo flere valg har vi, og forutsetninger for et godt valg er større. - Faste situasjoner: generelle retningslinjer - Balltap med målsetting å nekte gjennombrudd - Omstillingstempo - Gjenvinning/returløp - Etablert forsvarsspill: Presshøyde, avstander, forflyttninger, pumping, midtbaneledd, forsvarsledd og individuelle arbeidsoppgaver - Faste situasjoner

1.forsvarerjobben + 1.angriperjobben er de jobbene som må utvikles individuelt.

1.forsvarer: Posisjonering, orientering, valg, utførelse

1.angriper: spillbarhet, orientering, valg, utførelse

Offensive prioriteringer

- Omstillingstempo - Kontringer - Mot etablert

Bruk av rom, (bakrom, mellomrom), vending av spill (bakre ledd, via midten, cross)

Skape og utnytte overtall, avslutningsfasen, balanseforhold, markering på offensiven (ettertrykk)

1.angriperen = bevegelseskvalitet/spillbarhet, orientering/valg, ballkontroll, pasninger.

33

Mellomfasearbeidet

Innhold

1. Faser i forandring “Forandringshjulet” 2. Kontekst/forventningsavklaring 3. Feedback (tilbakemelding) 4. Sirkelen – Spillerutvikling – Mellom landslagstiltak

Faser i forandring. Man gir beskjeder om små forandringer må gjøres mellom tiltakene, for man ønsker ikke å gjøre for store forandringer på spilleren. Som landslagstrener ønsker man en god dialog med klubbtrener, og en gjensidig enighet om hva man ønsker å oppnå.

Forventningsavklaring: - Totalt antall 16 åringer (gutter) som spiller organisert fotball i Norge: ca 8500 (tilsvarende 15 år) - Ca. 20 spillere utvelges til første landslagstropp G15 - Over 50 % utskiftninger i løpet av perioden på 15-19 år. - 17000 foreldre, og 34 000 besteforeldre + trenere osv som har innvirkning på spillere.

Hovedutfordringer i spillerens egen forventningsavklaring

- Forholdet til foreldre - Forholdet til klubbtrener - Agenters inntreden - Media/lokalpresse - Fotballen i samfunnet forventninger - Hovedutfordring: Spillerens behov for å skape realistiske forventninger til seg selv. Få et bilde av hva som skal til for å nå et ønsket nivå

På undersøkelser i barneårene viser det seg at de fleste sier at far og trener har hatt størst betydning for fotballmessig utvikling. Mor har hatt minst (8-12 år).

Når de blir litt eldre svarer de trener først, deretter far. Andre har mindre eller ingen betydning. Dette er selvsagt subjektive meninger som spillerne svarer selv.

Fotballforbundets forventninger:

- G15 skal spille kamper på internasjonalt nivå. - G16,17 osv. skal kvalifisere seg til UEFA-turneringer hvert år – i løpet av perioden skal laget kvalifisere seg til EM-sluttspill minst 1 gang.

For å kunne nå disse målene, så trengs det tiltak, og man må ha de beste spillerne tilgjengelige på de tiltakene man har. Dette er en stor del av mellomfasearbeidet. For å kunne gi tilbakemelding til utøver og trener trenger man å utfordre spillerne slik at de får vist hva de kan/ikke kan, hva man kan forbedre. For trenerne på landslaget må man ta hensyn til, og akseptere at dagens spillere er vant til å bli hørt og tatt hensyn til.

34

Konstruktivt mellomfasearbeid forutsetter at teamet anerkjenner forskjellig utviklings- og modenhetsgrad i spillergruppa. I tillegg må de ha en åpen dialog og ydmykhet i forhold til klubbtrener. Det er tross alt de som ser spilleren mest i aksjon, og bør derfor være med å “forme spilleren”.

Feedback - Bruk av utviklingsmål som verktøy. - Samordning av utviklingsmål. (skole, klubb, landslag bør samarbeide) - Hvem skal ha hovedansvar vedrørende arbeid med spillerens utviklingsmål? Sentrale klubbtrenere bør ha hovedansvar. - Spillerkategorier – de fleste spillere har en hensiktsmessig atferd vedrørende feedback i spiller-trener-relasjonen

Ulike “typer” man må ta hensyn til:

- Spilleren som MÅ ha tilbakemelding hele tida (et vanemønster) - “Ja, men”-spilleren (ofte spilleren som får forskjellige tilbakemeldinger fra ulike folk) - “Andre sier at”-spilleren (viser ofte til andre mennesker som betyr mye og respekterer meningene deres) - “Den tause” (lagrer kunnskapen, og tar det med seg uten å “spørre”)

Trenerens tilbakemeldingsstil på tilpasses: Forsterke, Korrigere, overse, blikk/kropp/ord.

Hovedhensikt med all feedback må være at spilleren skal bli mest mulig “selvhjulpen”.

Spilleren på tiltaket vil oppleve følgende:

- Forskjellsanalyse med kartlegging av hverdagen og forslag til endringer - Bevisstgjøring av eget ferdighetsnivå, hvilke krav man stiller og hvilke konsekvenser man får om man for eksempel bryter regler - Temamøter med fordypning i for eksempel “slik spiller vi”. - Andre møter som videomøter, spillermøter, individuelle samtaler - Skolearbeid - Spillersamtale på slutten av opphold med oppsummering og vei videre.

Spiller mellom tiltak - Jobbe videre med kravene uavhengig av tiltak - Forpliktende tilbakemeldingsrutiner - Forberedelse til neste tiltak - Kvalitetssikre egen arenamodell, som for eksempel søvn, skole, venner, fritid osv.

35

På feltet som tenåring Jan Roar Saltvik, Tommy Svindal Larsen, Haakon Lunov og Thierry Kopp

Seansen ble ledet av Roger Finjord

Mange barn og ungdommer har en unik drøm om å bli spiller i verdensklasse. Hvis vi som trenere ikke har tro på at det går, går det ikke.

Jan Roar Saltvik NFF er opptatt av kvinnefotball. 1\3 av NFF’s medlemer er jenter. Spillerutvikling i Norge må skje i en norsk samfunnskontekst. I Nederland er det f.eks noen steder som har 150 ansatte til fotballutvikling. Der i Norge og Trøndelag er 6stk. Mange kritiserer mamma og pappa trenerne. De blir kritisert på fotballfaglighet. Det mest sentrale i utviklingen av en ung spiller skjer på løkka, ved frivillig aktivitet. Det er bare tull at man blir god på regionslag osv. Grunnlaget legges på løkka og på treningene hjemme. Spillerutvikling i ung alder handler om å investere. Og avkastningen kommer senere, opp til 20 år senere. Dermed er det vanskelig å vite om man gjør alt riktig. Vi legger mindre vekt på deløvelser og teknikkøvelser. Og prioriterer spilløvelser. Og øvelse på spill. Eks: 3mot3 England leder rankingen på u17. Dette pga. FA har endret tilnærmingen på hvordan man trener unge. I utlandet er det høy status å trene unge lag. Mens i Norge vil man alltid oppover. Store nasjoner har en tidlig utvelgelse av talent. De beste samles og spiller sammen. De har grunner som gjør dette akseptabelt. I Norge fokuserer vi mer på at alle skal være med. Store nasjoner spiller mange flere kamper. Og får dermed god erfaring på dette. Dette fordi de er klar over verdien i dette. I Norge blir det sett på som et problem at en spiller skal på landslagstrening. Norske spillere er absolutt på teknisk lik høyde som store nasjoner. Men de store nasjonene har tatt oss igjen på noe vi tidligere var gode på. Nemlig at de er i bedre fysisk form en oss. Skal man bli god må man mestre stress. For fotballen går bare fortere og fortere. Man lærer dårlig å takle stress hvis en trener hele tiden sier hva du skal gjøre. Man må la spilleren finne ut av og tenke selv. Skape gode læring- og utviklingsmiljø. Den største utfordringen er kvalitet i trenerarbeidet. Vi må utvikle 2eren og ikke bare 1’eren!

36

Thierry Kopp Hvordan kan et lag som Norge, ha såpass få spillere i verdenstoppen når vi har så mange registrerte spillere i alle alderstrinn?

Mener at alle trenere burde begynne med å trene barn.

I Norge har barna et mye høyere antall treningstimer enn franske. Der de franske bruker tiden på løkka. I Norge er det også ofte at vi spiller 2 mot 2 på en 7’erbane. Istedenfor å spille på en liten bane med mer teknikk og mindre løping.

Fysikken stiller store krav til toppspillere i dag. Man må være rask, kraftig, hoppe høyt osv. I tillegg til å ha teknikk. Det er nok her fotballen har utviklet seg mest de siste årene. Eks: AC Milan har en fysisk trener per spiller.

Det kreves mye å være proff. Thierry selv signerte sin første proffkontrakt og synes det var gøy. Nå er det en mer slitsom respons fra spillerne og det økonomiske. Som sagt, de må ofre alt.

I Ajax er Bergkamp trener for G-11-12 år. Han har masse erfaring og supre muligheter til å kunne lære dette videre i tidlig alder.”Tomorrow begins today” – Arsene Wenger (skape morgendagens spillere i dag).

3 stikkord i den franske utviklingen. Hva - 4 forskjellige satsingsområder

Hvorfor - respekt for progresjon, utviklingsfasene og vitenskapelig dokumentasjon

Hvordan - treningsinnhold og treningsmetodikk

”Det blir gjentatt her også at det er viktig å utvikle nr 2 og 3 også, ikke bare de beste. Barn utvikles i forskjellig tempo. Derfor er det godt mulig at en som ikke kommer på førstelaget i tidlig alder, kan utvikle seg i senere alder og ende opp med å bli veldig god.”

Tilgang til treningsinnhold for barn er viktig. Dette stiller jo også et krav til kompetanse til treneren.

I Frankrike liker de å bruke del-metoden. Isolere øvelser og bruke god tid. Ha tålmodighet med spilleren. Dette setter høye krav til kvaliteten på treningen.

Viktig med nøye veiledning på spilleren tidlig. Slik at han lærer øvelsen eller teknikken godt. Og når spilleren tar oppgaven bra lar du han trene på egenhånd og utvikle det videre selv. Selvsagt med litt veiledning her også.

37

Tommy Svindal Larsen og Haakon Lunov

Verdens beste  spiller  trener (triangel)

Tommy:

Treningstimer/tidsbruk – mange tusen timer trening/ikke bare på fotballbanen Allsidighet – drevet med mange forskjellige idretter (idretter med ball) Visualisering – indre bilder (hatt stor verdi), se for seg hva som skal skje Ballfølelse – summen av de tre ovennevnte punktene

Haakon:

Evnen til å takle motgang – vinnermentalitet (alle får motgang før eller siden) Hvordan kan vi som trenere fremprovosere det? Vi må få spillerne til å trene på det. Hurtighet – Man blir ikke god fotballspiller uten. Hurtighet også utenom fart. Blikk, ballbehandling, rask på de første meterne. Utfordringer og krav tidlig – De beste spillerne må utfordres tidlig. Trenerutvikling – Relasjonen mellom spiller og trener må være på plass. Trenerne må utvikles i likhet med spillerne.

Mot verdens beste:

Bedre tilrettelegging o Tilgjengelige fasiliteter o Spilløvelser – ikke pasningsøvelser (for eksempel ”firkant”) o Utfordre de beste o Ta vare på de beste Frihet o Motivere – ikke fortelle o Utøveren selv tar ansvar o Involvering o Bevisstgjøring

38

Diskusjon og spørsmål Viktigste spillerutvikleren i klubben er a-treneren. Yngre spillerutviklere i klubben kan jobbe godt, men det stopper opp om ikke A-treneren ser viktigheten av å gi unge spillere sjansen.

Oppfølging er en viktig del – nøye rådgiving (den mentale delen er viktig). Forventningsavklaring: Hva forventes av en ung spiller for at han skal få muligheten på høyere nivå?

Spillerutviklingen bør være klubbstyrt og ikke trenerstyrt.

Klubbutviklingen er svært sentralt. Tilbudet til alle må være differensiert og gratis!

Differensiere og selektering er ikke det samme. Man skal gjerne differensiere, men ikke selektere.

En felles faktor for alle som blir gode er at de har svært mange treningstimer.

Hvorfor må alt organiseres, hvorfor ikke bare spille fotball? (Mer aktivitet, spille for gøy/lek).

Andreas Morisbak mener Thierry Kopp’s akademisering er fransk-basert og ikke norsk-basert.Den slags ting skal vi ikke bruke i Norge, vi skal ikke ape etter Frankrike.

Gode trenere, gode tilbud, krav, og ikke minst struktur.

Motorikk og teknikk er viktig, og det mangler norske unge spillere. Er det morsomt å spille fotball når man ikke har basiskunnskapene? (Innspill fra salen)

Knytte sammen system og frihet.

39

Bygging av prestasjonskultur

Marit Breivik, Erik Loe, Pål Berg, Ole Gustav Gjekstad

Seansen ble ledet av Arne Møller

Introduksjon: Hvor flinke er vi til å tenke på og å implementere kreativitet og innovasjon? Tema: Kulturbygging og vår rolle som trener med tanke på bygging av kultur.

Panel:  Ole Gustav Gjekstad: Larvik håndball  Marit Breivik: Kvinnelandslaget i håndball o Hva er felles for lagene disse to har trent? Prestert på høyt nivå over tid.  Erik Loe og Pål Berg: Stabæk Fotball

Marit Breivik Kulturbygging forankres i o Overordnede mål o Målsettingsprosess = konkrete mål og konsekvensene av målene o Verdier og forpliktende verdiprosesser o Lederskap og lagbygging o Team som metode o Helhetlig spillerutvikling o Rydde i begrensende og konservative kulturtrekk o FOKUS

Hvordan endre prestasjonskultur? Første prioritet er å involvere spillerne. Hva er målet? Hva skal man strekke seg mot? Om det for eksempel er internasjonale toppresultater må man vite hva som kreves for å oppnå dette.

Vedtak på Forbundstinget når Breivik startet som landslagstrener o Overordnede sportslige mål: ”Kjempe om medalje i alle mesterskap”. o Her bommet man de første årene: For liten involvering av spillerne – hva betyr målsettingen? Hvilke konsekvenser har målsettingen (for spillerne)? Endring: Man startet opp en mye tydeligere målsettingsprosess o Sportslig - overordnede og underordnede mål . Overordnede sportslige mål: ”Kjempe om medalje i alle mesterskap” Resultatmål: OL, EM og VM Utviklingsmål/prestasjonsmål/kampmål: Forsterke+forbedre+nyutvikle: Lagmessig – grupper - individuelt o Sosialt - overordnede og underordnede mål Fellesskap Verdigrunnlag o Hvordan vil vi ha det hos oss?

40

o Holdninger o Felles spilleregler o Samarbeidsformer o Sosiale aktiviteter Resultatet er ”lagskvaliteter”.

Spilleren må også følges opp utenfor landslagsarenaen Helhetlig spillerutvikling gjennom oppmerksomhetsområdene: Helse, treningsomfang, treningsprioriteringer, treningskvalitet, jobb/utdanning, familie/venner, økonomi med mer innenfor de ulike aktivitetsinngangene Utøveren har 24 timer i døgnet, hvordan bli en toppspiller? Treneren som sparringspartner for utøverne – planlegging. Hva skal man gjøre, og i hvor store doser? Helheten består av klubbaktivitet, individuell aktivitet, sentral aktivitet og regional aktivitet.

Norsk Håndballs erklærte verdier Begeistring Innsatsvilje Respekt Fair play Lagånd o Hva betyr dette? Hva betyr for eksempel lagånd når det går bra, og hva betyr det når det går dårlig?

Hva er viktig for oss? Oppsummering av gruppearbeid På banen m/underpunkter Utenfor banen m/underpunkter o Spillerne i sentrum. Det er de som setter opp punktene som kan variere i perioder.

Trenerteam ”Medtrener” i stedet for ”assistenttrener”. Medtreneren har også høy kompetanse, og utfyller hovedtreneren.

Team som metode Bidra med det du kan best inn i teamet Lytte til, forstå og ha tillit til de andre som gjør det samme Konkurransesituasjoner internt i laget skal ikke gå på bekostning av utvikling internt i laget! Sammen finne frem til det som skal bli et grunnlag for felles mål Together Everyone Achieves More (TEAM)

41

Team i teamet. Temaorganisering – hvem kan skape/utvikle? Hva sammen med hvem? Mål! Spillerråd Kapteinsteam Posisjonsteam Trenerteam Administrativt team Medisinske team, osv… Man lager ikke et team uten at man har et mål for hvordan det skal gå.

Eksempler på tidligere (og fortsatt?) begrensende kulturtrekk i håndball Eksempler o Bruk av for få spillere gjennom en kamp/flere kamper – ref. uttrykk: 1. – sekser, 1. – målvakt . I stedet: Trene flere i startoppstilling/endre fokus . Målvaktsteam o Starte kamp med det sterkeste laget for å komme godt i gang . Eller: Tenke økende kvalitet gjennom kampen o Innbytterbenken/reservebenken . Eller: Ressursbenken o Aldri bytte ut spiller som gjør det bra . Eller: Bytte spiller som lykkes – gi plass for flere til å lykkes o Feilfokusering ovenfor spillerne: For eksempel IKKE gjør sånn og sånn . Eller: Øve opp spillere til å bli gode i valg i enhver spillesituasjon

Ole Gustav Gjekstad – Prestasjonsutvikling – Larvik Håndballklubb Mål for Larvik: ”Verdens beste”. Man står nå med 3 semifinaler i Champions League. Omsetning: Ca. 19 millioner.

Stikkord for gode resultater Helhetsforståelse. Blant alle i gruppa, også treneren Kontinuitet. Også i spillergruppa, vil gjerne ha flest mulig ”godt voksne” spillere. Respekt for kompetanse i organisasjonen (mer enn bare trenerkompetansen). ”Viktig” at ikke alle kan sport. Langsiktig organisasjonsbygging Langsiktig lagbygging Forståelse for at tyngdeloven også gjelder i idretten. Idretten har mer å lære av næringslivet enn omvendt? Karriereplanlegging for spillerne. Sørge for at man har flere bein å stå på – at man ikke ”dør” om man taper en kamp. Hjelpe til med studier, deltidsjobber, osv. Valg av ledere og mellomledere Dedikerte, profesjonelle og ydmyke utøvere.

Kontinuitet Snittalder på 29 år på spillerstallen 3 spillere som har vært i klubben mer enn 10 år Trener har vært der mer enn 8 år

42

Man vokser inn i en kultur, og man blir bedre og bedre.

Helhetsforståelse Sport ↔ marked ↔ økonomi ↔ arrangement, etc. Respekt og forståelse for fagfelt og behovet for ulik kompetanse Langsiktighet forutsetter balanse mellom sport og økonomi Ensidig sportslig fokus kan ødelegge mye Du som trener har (også) ansvar for helheten

Hvem er på laget? Trenere – JA Spillere – JA Støtteapparat – JA Styre – JA Administrativt ansatte – JA Dugnadsmedarbeidere – JA Supportergruppe – JA/NEI Sponsorer – JA/NEI Media – JA/NEI

Når er du på laget? Alltid, inntil du forlater klubben 24/7 hele året. Du skal ta vare på og verne om laget, medspillerne og miljøet ditt.

Motivasjon er totalen av Mål Ambisjoner Perspektiv (idrett er ufarlig) Forventninger (matchende forventninger til atferd) Innflytelse Feedback (Toveis!) Humør Verdier

Larvik snakker lite om motivasjon. Dette går av seg selv i kulturen

Evaluering på ulike nivåer 1. Bra at du er tilstede 2. Bra at du noen ganger prøver å gjøre så godt du kan selv om du er sulten, uforberedt og ikke følger med 3. Bra at du prøver 4. Bra, fordi du er blant de bedre i gruppa 5. Bra, fordi du leverer på ditt beste nivå hver dag 6. Bra, det du gjør holder godt internasjonalt nivå - Om man evaluerer seg selv etter eksempelvis nivå 5 – da må man stille høye krav til hverandre.

43

- Larvik: Spillerne evaluerer seg selv etter nivå 6 (foruten de yngste), men da må de få evaluere omgivelsene sine etter det også

Metakompetanse er totalen av Ærlig Punktlig Positiv Lojal Engasjert Samarbeidsvillig Leveringsdyktig Utviklingsvillig Hver gruppe må finne sine regler

Nice to have – need to have…. - Hva er viktig for resultatet? Som trener kan du delegere oppgaver, men har 100 % ansvar for at helheten blir god Hvor mye tid bruker du på dialog med støtteapparatet vs. spillerne? o Ikke undervurder spillernes behov for tid med treneren

Nei, vi er IKKE like! Det blir aldri optimale prestasjoner hvis alle behandles likt Det blir aldri optimal trivsel hvis alle skal behandles som om de var like Kartlegging av-, respekt for-, og dialog om forskjellighet er avgjørende for gode prestasjoner over tid. Får alle delta i dialogen?

4 typer av personer i gruppa. Klubben gjorde en SCOR - analyse for å få en forståelse av forskjellighet. Under følger de fire typene med eksempler på atferd S – starter o Ivrig o Optimistisk o Løsningsorientert o Besluttsom o ”Ad hoc” løsninger - beslutninger der og da o Idérikdom o Kjedes av rutiner og detaljer o Tenker høyt o Lite detaljorientert o Skippertak o Uforutsigbar o Leken o Utålmodig o Opptatt av løsninger: INDIVIDUALIST.

C - Controller o Konsekvensorientert o Detaljorientert o Kontrollbehov

44

o Kritisk o Kravstor til seg selv og andre o Utålmodig – gjør det selv o Trenger betenkningstid o Egenrådig o Konfliktvillig – tar den der og da o Prestasjonsorientert o Avviksorientert – INDIVIDUALIST o Får man for mange av disse sammen, så blir det slitsomt. Krever lengre betenkningstid, tar lenger tid for beslutningen kommer O – organisator o Avklarer o Orientert mot instruks o Prosessorientert o Langsiktig o Regelstyrt o Samvittighetsfull o Lojal mot beslutninger o Rammestyrt o Trenger sikkerhetsnett o Limet i ”teamet”. Holder laget sammen - Teamorientert o Vil eksempelvis gjerne ha en avtale skriftlig

R – Relasjonsbygger o Individsorientert o Vil gjerne ha en avtale muntlig o Trivsel i gruppen o Opptatt av mennesker - Teamorientert

S – C – O – R S – personen vil ofte beslutte/konkludere intuitivt C – personen vil ofte beslutte/konkludere når de praktiske konsekvensene er vurdert O – personen vil ofte beslutte/konkludere når rammebetingelser, roller og mandat er avklart R – personen vil ofte beslutte/konkludere når relasjonene og personlig tillit er etablert

Viktige presiseringer Alle profiler har samme verdi og er i stand til å fatte beslutninger, ta ansvar, være lojale, ha integritet, etc. Modellen beskriver forskjellige ryggmargsreflekser som preger våre ubevisste handlinger

Samarbeidsutfordringer To personer som skal samarbeide. En som er SC, en som er OR. - Her ligger det an til kollisjon - MEN: Når de er klar over hvordan de er (OR sier eksempelvis: ”Du vet at jeg trenger betenkningstid”), så vil samarbeidet gå enklere.

45

Praktiske konsekvenser Analyse - Relasjonsstyrt gruppe - Tiltak - Skille oppgaver/relasjoner o Bearbeide tilbakemeldinger o Være nøye med kroppsspråk og tonefall o Skape sosiale arenaer Analyse - ”Snille jenter”

Tiltak o Få frem ”hoggtennene” – byttet for eksempel kaptein, samt at de hentet inn et par spillere av den tøffere typen o Fordele rollene annerledes o Rekruttere tøffhet

Erik Loe og Pål Berg - Prestasjonskultur i Stabæk … miljøer som har lykkes med å utvikle en prestasjonskultur som har gitt resultater over tid

Prestasjonskultur? Gode individualister? Eller flaks?

Visjons- og verdidrevet klubb Mål: ”Fornye og forbedre norsk fotball” Resultat i starten: Utviklet lite. Fylte på i toppen. o Profiler var viktigere enn komplementære ferdigheter o Vi ville vinne. Men på den fineste måten o Spillerne ville bare vinne Økte bevissthet omkring detaljer, kompetanse, utvikling over tid Fortsatt fokus på at vi ikke bare skal vinne, men at vi skal være noe ”mer” Vi skal være en patriot som gløder for det nære o Profesjonell og personlig o Med høy duracell – faktor o Og en touch av XO. Verdien som først og fremst har stått i fokus: Skal være annerledes!

Kultur handler altså om følelser Hjernen vår er laget for følelser mer enn for tenkning Vi konkluderer slik det føles godt. Dermed: Kan vi påvirke følelser, får vi tenkning og atferd med på kjøpet.

Det handler om kompetanse Svaret er enkelt, og likevel sammensatt: Vi har skapt en prestasjonskultur, der vi deler kunnskap og erfaringer, der vi inspirerer hverandre til å tenke nytt og der konkret kunnskap alltid vinner og synsing

46

Stabæk Fotball 2005 – 2010 under Jan Jönsson Tydelig på spillestil. Gjerne ballbesittende – men: Fremover hvis man kan, bakover hvis man må. Konsekvens treningsinnhold. Tidligere mye kjegleøvelser (under eksempelvis Linderoth), men med Jönsson: PasningsSPILL. Personen Jönsson: Lyttende, spørrende, involverende, entusiastisk, sosialt intelligent (eksempelet med å håndtere Nannskog, men også utviklingen til spillere som Annan, Tchoyi og Alanzinho – forskjellig oppfølging til hver enkelt). Fokus på detaljer: Eksempel med hvordan pasningen slås best mulig for at medspilleren skal kunne ta med seg ballen bort fra motspilleren. Flink til å nullstille Prestasjonsfokusert. Finne noe som kan være bedre ved gode prestasjoner, finne noe som var bra ved dårlige prestasjoner.

Prestasjonskultur i Stabæk Fotball. Perioden 2005 – 2010 Viktige elementer o Spillestil; tydelighet! o Kontinuitet (Veigar og Daniel Nannskog i nesten hver kamp i 4 år) o Detaljfokus o Prestasjonsfokus o Rolleaksept – for eksempel at de samme stadig fikk skryt av media, mens internt passet man på at alle skulle få tilbakemeldinger på gode prestasjoner

Utfordringer for å skape en ”sunn og varig prestasjonskultur” For mye trygghet? Spilleren Daniel Nannskog som spenningsskaper i gruppen – tar tak når ting ikke er bra nok – komplementær til treneren Janne Jönsson ”Godt nok” i stedet for ”best mulig”? o Nysgjerrighet! o Trene mye For dårlig selvjustis i prestasjonsgruppa?

Hvordan innarbeide en prestasjonskultur i junior elite 13 – 19 Spillestil. Lettere å evaluere når man vet hvordan man ønsker å se ut. Eksempel: Spillestilspunkt 1 – Ballbesittelse, med 3 tilhørende nivåer. Lager øvelser som passer til nivåene. Momenter i forhold til ulike delfaktorer (eks.: ”Holde på ballen”)

Trenertypen som er i stand til å utvikle selvstendige og reflekterte spillere Lagsutvikler vs. spillerutvikler. Jo lavere aldersnivå, jo mer fokus på spillerutvikling. I Stabæk mener man at trenerne som utdannes pr. nå er flinke lagsutviklere, men har mer å gå på som spillerutviklere. Derfor former klubben trenere i denne aldersgruppen mer inn på spillerutvikling. Har medarbeidersamtaler og oppfølging av trenere. Kapasitetsanalyser og utviklingsmål

47

FATTA Fotballforståelse: Evnen til å ta riktige handlingsvalg med og uten ball Arbeidskapasitet: Den duellstyrke og løpskraft som rollen krever Tempo: Tiden du bruker fra du oppfatter situasjonen til handling, samt bevegelseshurtighet med og uten ball Teknikk: Måten du utfører handlingsvalgene på Attitude: Spillerens holdninger, tålmodighet, entusiasme og konkurranseinstinkt

Evalueringsrutiner Prestasjonsevaluering ut fra spillerens og lagets potensial. Spillerens utviklingsmål Spillestil Treningsinnhold Kamp/turneringer Tester

48

Førsteangripers møte med ballen - Hva kjennetegner verdens beste spillere Forskjellen som gjør en forskjell – er den mulig å identifisere?

Espen Olafsen, Dag Opjordsmoen, Geir Jordet & Hallvar Thoresen

Spillet stiller alle spørsmål og gir alle svar Foredraget vil konsentrere seg om jakten på de detaljene som gjør at man går fra å være god til å bli blant de beste.

Møte med ballen: Observere, tolke, velge og utføre

Spillets generelle utvikling: Større tempo i forflytning, i ballen og i spillet. Altså mindre rom og tid.

I dagens internasjonale toppfotball er rom og tid skviset voldsomt ned til det ekstreme. Tre begreper er helt sentrale i forbindelse med dette: - Beherske kropp - Beherske ball - Beherske tidspress

Spørsmålene som stilles og svarene som gis i spillet fører til kunnskap, som igjen fører til en refleksjon man tar med seg inn i en praksis (altså en syklus der man er tilbake i spillet).

Forskjellen som gjør en forskjell? - ”Den store forskjellen viser seg etter vi har vunnet ballen” (Halvar Thoresen) - Å definere hva man ønsker seg med utvikling av unne spillere er viktig. Man må danne seg et bilde som viser hva man ønsker.

Hva ser du? (i Gyan sitt 1-2 mål mot USA i VM 2010) - Balanse (blir utfordret på balansen) og timing - Bestemt - En krevende spillsituasjon - Skaffet sitt eget rom (har kontroll på motstander og legger ball med tanke på dette) - Høy fart (fysiske forutsetninger) - God teknisk utførelse på selve avslutningen - Ro i kroppen selv i en stresset situasjon - Avslutter med nest beste fot

Spillerne i spillet - Hvordan målet vi kvaliteten på spillerne våre? o Hvilket nivå de konkurrerer på (liga klubb) o Hvordan gjør klubbene det i Europa - Norge har tre spillere blant Europas 50 beste klubber. - Norges beste klubb (RBK) ligger på en 91. plass på klubbrangering i Europa

49

Geir Jordet: persepsjon og antesipasjon

Hva kjennetegner de beste

- ”Det neste tiåret vil handle om psykologi. Vi vil oppnå store fremskritt på det mentale. Persepsjon, forståelse og motivasjon” – Arséne Wenger 7. okt. 2010-11-12

Hvilke prosesser er involverte? - Persepsjon: Oppfatning og tolkning av info. Måten vi holder kontakt med omgivelsene - Oppmerksomhet: Våkenhet og/eller det vi til enhver tid velger å være bevisste på - Søk: orientering, en aktiv kropps-/hode/øyebevegelse for å se med- eller motspillere - Antesipere: Å forutse det som kommer til å skje - Prospektiv kontroll: Der en antesiperer og dernest handler for å få kontroll over det som kommer til å skje

De beste midtbanespillerne - ”Før jeg mottar ballen kikker jeg kjapt for å se hvilke spillere jeg kan gi den til. Vær alltid bevisst hvem som er rundt deg” – Andrés Iniesta i etterkant av VM - Repertoaret er så godt at de ikke trenger å se ned på ballen når de har den i beina. Da søker de beste spillerne etter muligheter. - Studie av Premier League spillere o Close-up video fra 30 Sky Sport split screen Playercam kamper (15 minutter på hver spiller i PL 03/04 o 402 kampsituasjoner med 54 midtbanespillere o 307 kampsituasjoner med 33 spisser. - Topp 2 på visuelle søk på midtbanespillere i PL 03/04 var: Frank Lampard og Steven Gerrard - Johnny Ekström om Zidane som 19 åring: o ”Etter treningene gikk han rundt med ballen alene og gjorde disse piruettfintene, dro ballen med sålen og gjorde oversteg. Han holdt på hele tiden, også mellom øvelser når vi andre sto og ventet på tur” o ”I spill tok han veldig mye øyekontakt”

De beste midtstopperne - Søk og kroppsstilling er viktig. Ryggen mot mål, og søk etter situasjoner og spillere/løp.

De beste spissene - Visuelle søk og handlinger fremover. Det viser seg at jo flere søk per sekund bidrar til mer ballbesittelse i forhold til de som søker mindre

Hva kjennetegner radarparene? - Trenere kjenner ikke til ”radarparene” i sitt lag - Radarpar oppstår mellom spillere ved siden av hverandre på banen - Noen spiller former radarpar med 4-5 andre spillere - Radarpar oppstår hurtig: ”Samhandling ved første pasning” - Pasningsleggerne kikker mindre etter pasningsmottakerne i radarparet - Pasningsmottakerne kikker mer etter andre spillere når ballen kommer fra den andre i radarparet

50

Terminologi som treningsverktøy - Fem typer søk: o Kort søk (Over skulderen) o Sekvensiell (Ballen, informasjonskilde, ballen) o Langt søk (Ser langt vekk fra ballen i en annen retning) o 180 grader (Ser det som er rett bak seg – kjennetegner spisser) o Høyre - venstre søk (ser til begge sider på meget kort tid) - Hassan El Fakiri trente mye på søk i en av fotballens mest brukte pasningsøvelser. Stod og slo pasninger med sin bror, og hver gang han skulle motta ballen gjorde han forskjellige søk - ”Jeg tror at jeg var 14-15 år. Jeg ble bedt om å alltid se over skulderen min når ballen var på vei, om det var noen bak meg. Det var akkurat som om det stod en der. Jeg så han, tenkte på det som en kampsituasjon og spilte ballen raskt tilbake, akkurat som jeg var redd for å bli taklet” – El Fakiri - ”Vil bare si at vi har trent persepsjon med spillerne siden januar, på alle mulige måter og på søndag ble vi seriemestre og på lørdag spiller vi finale i cupen. Jeg er overbevist på at treningen av persepsjon i spill har gitt oss deler av fremgangen” – Andreas Alm (assistenttrener i AIK)

Treningsprinsipper persepsjon - Be spillere om å alltid være i forkant, tenke og se etter muligheter flere trekk/sekunder frem i tid - Bruk øvelser som tvinger frem aktive søk - Sørg for at spillerne må håndtere mye relevant informasjon, da blir spillerne også bedre til å sortere informasjonen - Treningen skal være ”ubehagelig”. Kun slik får en utvikling! Lag derfor betingelser slik at spillere alltid må søke: o Litt mer informasjon enn de klarer å få oversikt over o Litt raskere enn det de mestrer o Under andre situasjonsbetingelser som er litt mer krevende enn de er komfortable med. Espen Olafsen: teknisk repertoar

Fotballferdighet:

Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag

Handlingsvalg  Handling: Omgivelser, oppgaver, individer

- Repertoar: En fortegnelse over noe en har innøvd og behersker, noe som man anvender, som gjentar seg med en viss frekvens, i et visst tidsrom - Medtak/vending - Tilslag - Hodespill - Føring/forbipassering

51

Hva kjennetegner verdens beste spillere? - Stor handlingsfleksibilitet - Språk former virkelighet o Innleggsteknikk eller tilslagsrepertoar for skudd og pasning? o Avslutningstrening eller scoringstrening? - Tilslagsrepertoar o Hva skjer med ballen (skru, stopp, tempo, dupp) . Skrutilslag Hva (ballen settes i sideskru – innsiden og utsiden av foten) Når (skru rundt, evt. over hindring eller for å få riktig vinkel i inngan til rom) Hvem (alle roller) . Stopptilslag Hva (ballen settes i underskru) Når (bakromsball rett over bakre ledd uten at den går ut, innlegg som skal henge lenge i luftrommet) Hvem (alle roller) . Tempo Hva (ballen har ingen skru, bruker all kraft i pasning/skuddretning) Når (gunstig ved skudd, vending av spill og gjennombrudd) Hvem (alle) . Dupp Hva (ballen settes i overskru og kan kombineres med sideskru) Når (Dupper over eventuelt rundt hindring for å få riktig vinkel i inngang til rom. Gunstig ved innlegg, skudd og gjennombruddspasninger.) Hvem (spisskompetanse for kantspillere, backer, dødballspesialister) o Hele foten, begge bein (innside, vrist, tupp, utside, hæl) o Bruk i spillsituasjoner (dødball, skudd, pasning, innlegg) o Roller (keeper, midtstopper, back, balanserende midtbane, offensiv midtbane, kant/ving, spiss)

Kapasitetsprofil teknisk repertoar - Hva kan du – kompetanse - Hvor godt kan du det – nivå - Hvor ofte kan du gjenta det – stabilitet - ”Jeg pleide å ta med meg en bag med baller og ta frispark for meg selv helt til trenerne beordret meg av banen” – Beckham i Manchester United - ”Jeg kom hit når jeg var 32, og fortsatt står jeg å trener frispark etter øktene” – Beckham etter ankomsten til LA Galaxy

Fotballkoordinasjon Appelsiner, lime og andre frukter – om grenseoppgangen mellom sirkus og funksjonell teknikk - ”Det John Carew gjør med en ball gjør jeg med en appelsin” – Zlatan 2002 - ”Det Zlatan gjør med en appelsin gjør jeg med en lime… Jeg gjør det ikke så mye nå. Men jeg gjorde det en del før og veldig mye i oppveksten.” – Mikel

52

- ”Det Carew gjør med en ball gjør jeg med en tyggis” – Mads Weinholt (triksekonge) Vi tar nå utgangspunkt i det tekniske repertoaret med ball - Fotballkoordinasjon betyr samkjøring eller tilpasning, og kan defineres som evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre, til ballen med- og motspilleres aksjoner - De mest relevante koordinative egenskapene i møte med ball: o Balanse i møte med ball (det koordinative elementet i balanse er evnen til å opprettholde den opprinnelige likevekten når bevegelsesforløpet eller situasjonen endres) o Rytme i fotballbevegelser (i fotball jobber vi med sammensatte bevegelser, eller en rekke av ulike bevegelser som er kjedet) o Øye-fot koordinasjon i møte med ball (det koordinative elementet i øye-fot koordinasjon ligger i spillerens evne til å styre presise bevegelser av kropp og fot i forhold til hverandre) o Krafttilpasning i medtak og tilslag

Hva ser du? (Zidane sitt mottak med brystet, deretter en piruett mens ballen er i luften før han drar den til siden – i kamp mot Portugal) - God rytme og balanse - Flink til å skaffe seg selv rom - Slipper ikke ballen fra synet - Full kontroll på motstander hele tiden - Helt avslappet og trygg på seg selv - God selvtillit

En inngang til kartlegging av fotballkoordinasjon Tre ulike motoriske evner - Den motoriske læreevnen er spillerens evne til å lære nye bevegelser raskt og effektivt, og kunne holde dem ved like over lang tid med relativt lite trening. - Den motoriske tilpasningsevnen. - Den motoriske omstillingsevnen.

Øvingsprinsipper - Øvingen skal være fotballspesifikk - Det uvante i øvelsen gir utvikling - Utfordring gjennom systematisk variasjon og progresjon - Vær kreativ - Lek med ball skal være lystbetont - Skap kultur for at ballbehandling er kult

53

Forskningsnytt

I denne delen presenteres kun sammendragene i original form, slik de ble innsendt av hver foreleser i forkant av seminaret.

1. Bedre kontroll på treningsbelastning ved bruk av nytt analyseverktøy? (Stian Rones, Geir Håvard Hjelde, Svein Maalen, Ulrik Wisløff)

Bakgrunn: I en årrekke har man på best mulig måte registrert fysiologiske parametre i kamp og trening for å vurdere innsats, og regulere treningsbelastningen for den enkelte spiller. Typisk har hjertefrekvens (puls) og tilbakelagt distanse blitt benyttet for å si noe om hvor hard belastning en spiller har vært utsatt for både i kamp og trening. Internasjonalt, og i Norge har dette dannet grunnlaget for periodisering av den fysiske belastningen til enkeltspilleren. Nylig har vi i Norge fått et nytt analyseverktøy, ZXY, som i tillegg til distanse og puls også måler det vertikale arbeidet en spiller utfører. Dette systemet gjør det mulig å si hvor stort arbeid som faktisk er utført av den enkelte spiller. I denne pilotstudien har vi undersøkt sammenhengen mellom tilbakelagt distanse og faktisk utført arbeid i tippeligakamper. Metode: ZXY systemet som måler arbeid i tre dimensjoner ble benyttet til å analysere Rosenborg sine hjemmekamper i sesongen 2009. En energiindeks ble benyttet som mål på totalt arbeid utført. Resultater: Som forventet var det store forskjeller i løpelengde mellom spillerne i de ulike lagdelene. Sidebacker og midtbanespillerne løp lengre og hadde flere antall meter sprinting (>25,2 km/t) enn midtstoppere og spisser hadde. Når vi sammenlignet midtbanespillere og sidebacker som løp like langt i kampene så viste energiindeksen at midtbanespillerne gjorde en betydelig større jobb. Tilsvarende, så løp midtstopperne mye mindre enn sidebackene i kampene, men når vi sammenlignet energiindeksen så var jobben de gjorde den samme. Konklusjon: ZXY som analyseverktøy kan bli svært nyttig i treningsplanlegging for den enkelte spiller for å designe det optimale treningsprogram når det gjelder fysisk belastning i fotball.

2. Advanced soccer match analysis: Game dynamics (Wouter G.P. Frencken & Koen A.P.M. Lemmink)

Most research concerning soccer match analysis is focused on physical and technical aspects of the game, such as passes, shots, distances covered and running speeds. In most studies, comparisons have been made across playing positions and between successful and unsuccessful teams and players. This has led to a detailed overview of many performance indicators. Although the relevance of this type of data is well established, major limitations exist. Firstly, the main focus of these studies is on individual players or the player holding the ball, thus ignoring other players. Secondly, the evolution of the game over time is neglected.

Therefore, players off the ball as well as interactions between those players need to be incorporated in the analyses. It can be argued that these interactions give rise to overall team behaviour.1 With this approach, game dynamics can be studied and underlying mechanisms can be determined. It also allows for the evaluation of

54

patterns of play at both the individual and team level. It has been shown that centroid position and surface area are two parameters that describe the dynamics of the game.2 In addition, data showed that goals were characterized by a distinct pattern.2 In this talk, the development of soccer match analysis will be illustrated with recent studies on the Dutch Eredivisie and the 2010 World Cup. However, the focus is on new forms of match analysis, illustrated with data from top clubs. In addition, the contribution of innovative tracking technologies to advanced soccer match analysis will be addressed

1. McGarry, T., Anderson, D. I., Wallace, S. A., Hughes, M. D., & Franks, I. M. (2002). Sport competition as a dynamical self-organizing system. Journal of Sports Sciences, 20, 771- 781. 2. Frencken, W.G.P., Lemmink, K.A.P.M., Delleman, N.J. & Visscher, C. (accepted). Oscillations of centroid position and surface area of soccer teams in small-sided games. European Journal of Sport Science

3. Sprint and Agility Performance in Eleven to Twelve Years old male Soccer Players (S.A. Pettersen og G. Mathisen)

There are limited data on how sprint training regimens or activities based on sprint training principles affects children’s sprint and agility performance. The purpose of the present study was to investigate the effect of short-burst activities on sprint and agility performance in eleven to twelve year old boys. A training group (TG) of 14 boys followed a 6 week, 1 hour per week, training program consisting of different short burst playful competitive sprinting activities. 11 boys of similar age served as controls (CG). Pre- and post-tests assessed 10m sprint, 20 meter sprint and agility performance. Results revealed significant performance improvement in all tests within TG (p<0.05), but not between TG and CG in 10 m sprint. Furthermore the relationships between the performances in straight line sprint and agility showed a significant transfer effect ( r 0.68-0.75, p<0.001). Findings from the present study indicate that playful competitive short-burst activities executed with maximal effort may produce improvement in sprint and agility for children at this age

4. Hvor sjelden kan elitefotballspillere trene styrke for å opprettholde styrke, spenst og hurtighet i sesongen? (T. Raastad, B.S. Nymark, B.R. Rønnestad)

Hensikten med denne studien var å undersøke om man kan opprettholde styrke, spenst og hurtighet ved å gjennomføre styrketrening med en lav frekvens i konkurranseperioden. Totalt deltok 22 mannlige, profesjonelle spillere i studien. I vintersesongen trente de knebøy to ganger per uke og de gjennomførte tre 4-10 RM serier i hver økt. I konkurransesesongen gjennomførte halvparten av spillerne én knebøyøkt per uke, mens de andre gjennomførte én knebøyøkt annenhver uke. I denne perioden ble det gjennomført tre 4-5 RM serier i hver økt. Styrke, målt som 1 RM i knebøy, vertikal spenst og løpshurtighet, ble målt ved oppstart av vintersesongen, rett før seriestart, og i sommerpausen midtveis i seriespillet. Gjennom vintersesongen økte 1 RM i knebøy med 17,6 %, tid på 40 m gikk ned med 1,5 % og hopphøyde tenderte

55

til å øke med 4,2 %. I første halvdel av konkurransesesongen ble 1 RM i knebøy redusert med 5,4 % for hele gruppen, men det var ingen signifikante endringer i spenst og hurtighet. De som trente én knebøyøkt i uka hadde gjennomgående mindre nedgang i styrke, spenst og hurtighet enn de som trente én gang annenhver uke, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.

5. Skaderegistering av keepere i Tippeligaen 2008 (Erling Strand, Thor Einar Andersen og Trond Krosshaug)

INNLEDNING: Keeperen har en særegen rolle i fotball med arbeidsoppgaver som skiller seg fra spillere i andre posisjoner. Ingen tidligere studier har utelukkende sett på skader hos keepere. Hensikten med studien var å kartlegge skadepanorama, identifisere risikosituasjoner og beskrive skademekanismer for keepere i Tippeligaen. METODE: Studien er en prospektiv kohortstudie over en konkurransesesong. Innsamling av skade- og eksponeringsdata foregikk fra 31.03.08 – 09.11.08. Studien inkluderte 12 keepere fra 5 klubber i Tippeligaen sesongen 2008. Videoanalysen inkluderte 178 av 182 kamper fra Tippeligaen 2008. RESULTAT: Det ble registrert 43 skader. Skadeinsidens gitt som skader pr. 1000 spilte timer var 27,9 (95% CI 25,8 til 30,4) i kamper, 23,6 (21,2 til 26,7) i keepertrening og 9,1 (8,3 til10,1) i fotballtrening. Spesifikk keepertrening har 2,6 ganger høyere skadeinsidens enn fotballtrening. 36 % av skadene oppstod i over- ekstremitetene. De tre hyppigste skadelokalisasjonene var kne, hånd/finger/tommel og skulder. Den hyppigste lokalisasjonen for belastningsskader var skulder. Det ble ikke rapportert om noen hodeskader. Videoanalysen identifiserte to risikosituasjoner for keepere i kamper: 1) Luftduell som følge av innlegg fra siden, hvor keeper ble truffet i mage/bryst av duellantens skulder/overarm. 2) Duell hvor keeper var lokalisert langs bakken, og keeper ble truffet i mage/bryst eller kne av duellants ankel/fot eller kne. Videoanalysen avdekket ingen entydige skademekanismer. KONKLUSJON: Denne studien gir helt ny kunnskap om skader og risikosituasjoner for skade hos keepere. Keepere har høyere skaderisiko under spesifikk keepertrening sammenlignet med fotballtrening. To ulike risikosituasjoner der keepere er involvert, ble identifisert.

6. New perspectives on learning and skill development (Hermundur Sigmundsson)

Knowledge about developmental theories is important for experts or specialists both to better understand development and to provide more effective training. This presentation describes two approaches to development and learning: Gottlieb's theory of probabilistic epigenesis and Edelman's theory of neural Darwinism. Probabilistic epigenesis emanates from embryology and focuses on the bidirectional relationship between structure and function. Edelman's theory argues that learning can be explained in terms of selection within the nervous system and emphasis how neural connections in specific areas of the brain increase depending on the nature of the stimuli and training. We argue that Edelman´s theory supports the theory of task

56

specificity of learning. When dealing with fottball players, it is important to pay attention to these theoretical perspectives. The notion of task specificity of skill learning implies that we must decide which tasks are important for the football players to acquire - and what facilitates sufficient practice to learn a specific task.

7. Self-Regulation of Practice Behavior Among Elite Youth Soccer Players: An Exploratory Study (Tynke Toering, Casper Jorna, Marije Elferink- Gemser, Gert-Jan Pepping, Geir Jordet, & Chris Visscher)

This study aimed to measure behavioral correlates of self-regulation in elite youth soccer players. Behaviors regarded as indicative of self-regulated learning were identified by interviewing six expert youth soccer coaches. These behaviors were observed during practice of eight elite youth soccer players aged 15-17 years, and linked with self-reported self-regulated learning scores to describe behavioral correlates of self-regulation. The six expert coaches most frequently mentioned “asking questions to the coach”, “coaching of teammates”, and behaviors referring to focused practice as expressions of self-regulation of learning. Self-regulation of learning as reported by the players seemed to be associated with communication behaviors and focused practice, which largely overlapped the coaches’ perspectives. Results also showed, however, that coaches and players may interpret one-and-the- same self-regulated learning behavior differently, which researchers and practitioners should be aware of. Taken together, results of this study emphasize that youth soccer players’ self-regulation of learning is reflected in behaviors that refer to taking responsibility for learning. The study indicates that the practice environment (i.e., coaches, teammates) plays an essential role in youth soccer players’ learning and development. Furthermore, it highlights the importance of measuring overt behavior to gain a complete impression of players’ self-regulated learning skills.

8. På vei mot bedre fotballopplevelse, trivsel og ferdighetsutvikling blant unge spillere – PAPA prosjektet (Yngvar Ommundsen)

”Klimaet” som treneren skaper er en avgjørende faktor for kvaliteten i de unges fotballengasjement, fotballmessige utvikling og for hvorvidt de fortsetter med fotball. Når klimaet bidrar til at de unge opplever mestring og mulighet for medinnflytelse og gode sosiale relasjoner, trives de og fortsetter å være engasjert. PAPA prosjektet er et pågående europeisk fotballprosjekt med mål om å fremme unge spilleres fotballopplevelse, trivsel og utvikling. I prosjektet utvikles, igangsettes og evalueres et teoretisk begrunnet og forskningsbasert kurs for trenere i barne- og ungdomsfotballen. Kurset har som mål å hjelpe trenere til å fremme motivasjon og gjøre fotballen for barn og unge motiverende og utviklende. Effekter av kurset vil bli målt med en rekke psykososiale parametre på spillere og trenere over en fotballsesong. PAPA prosjektet involverer rundt 20000 unge gutte- og jentespillere i alderen 10 til 14 år og deres trenere i Norge, Frankrike, Hellas, Spania og Storbritannia, og utgjør en storsatsing innen europeisk barne- og ungdomsfotball finansiert av EU forskning for helsefremmende arbeid. Prosjektet vil danne basis for forskningsbasert opplæringsmateriell og kursinnhold i fotballtrenerkurs for barn og unge i fotball på ulike nivå.

57

9. Tippeligaen som utviklingsarena: Sammenhengen mellom spilletid for unge spillere, tabellplassering og budsjett i tippeligaen 2009 (Stig Arve Sæther)

Mange har argumentert for at norske talenter er avhengig av spilletid på nasjonalt toppnivå for å kunne utvikle seg til toppspillere. Men selv om de fleste trenere på et høyt sportslig nivå anser spilletid for unge talenter som en investering, betraktes denne investeringen ofte som risikabel innenfor kortsiktige sportslige og økonomiske krav til suksess. Denne artikkelen tar for seg i hvilken grad norske talenter under 20 og 24 år fikk spilletid i den norske tippeligaen 2009, og om det er samsvar mellom klubbenes budsjetter og sportslige resultater, i lys av spilletid til unge spillere. Resultatene viser at en del unge spillere får spilletid, men at denne spilletiden i stor grad kommer et lite fåtall spillere til gode, spesielt hos spillere under 20 år. Jeg fant i liten grad en sammenheng mellom tabellplassering og budsjett, og budsjett og spilletid til talenter, mens jeg i forhold til ligaplassering og spilletid til talenter, fant en tendens til at klubber på nedre halvdel av tabellen ga mer spilletid til spillerne under 20 år. Spilletid på det høyeste nivået i norsk toppfotball sier selvfølgelig ikke hele sannheten om tippeligaen som utviklingsarena, men er en indikator på om tippeligaen er en utviklingsarena for de få eller for en betydelig andel unge spillere.

10. Overfokus på fotballtreneres betydning: Hvor rasjonell er beslutningen om å sparke treneren? (John Erik Mathisen, Thorvald Harem og Jan Arnulf)

Å sparke topplederen etter dårlige resultater er en praksis som har spredd seg i sportsbransjen. Det er imidlertid ikke sikkert at denne tenkningen passer med årsakssammenhenger i fotball. Tidligere forskning har antydet at resultatforbedringen som følger trenerbytter skyldes tilfeldige variasjoner. Vi brukte data fra 12 år med norsk eliteserie i et naturlig eksperiment. Myten har vært at man får umiddelbare positive resultater av trenerbytte. Funnene viser at lagenes prestasjoner ville bedre seg vel så mye om treneren ikke hadde blitt byttet ut. Vi bruker teorier om ekspertise og beslutningstaking for å hevde at beslutningstakerne kan bli lurt av tilfeldigheter og trekke gale slutninger om ledelse av fotballag. For eksempel vil tidsperspektivet man benytter være avgjørende for de sammenhengene som vil være synlige for beslutningstakerne. Teorien er at stadige trenerbytter virker gjensidig ødeleggende på både lag og trenere over tid. Vi argumenterer for at overfokusering på treneren og et nærmest normativt krav om å sparke treneren ved dårlige prestasjoner kan vise seg å være ødeleggende for laget immaterielle ressurser og dermed lagets prestasjoner. Det vil antagelig finnes trenere som må slutte, men på et generelt nivå kan det synes som om det blir sparket for mange trenere i norsk tippeliga.

58

1010 www.dmtalvdal.no

Etabl. 09.11.1986