Innst. 78 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Innst. 78 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument 8:126 S (2014–2015)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 6. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak sentantforslag fra stortingsrepresentantene Terje om forslag til tiltak for økt bruk av ny, utslippsre- Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin duserende teknologi i nærskipsfarten. Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullut- 7. Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av ny slippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i teknologi i nærskipsfarten skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt mandat for Enova.»

Til Stortinget Komiteens merknader Sammendrag Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Følgende forslag fremmes i representantforsla- Henriksen, Anna Ljunggren, Audun get: Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henrik- «1. Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- sen og Eirik Milde, fra Fremskrittspar- dan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi tiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. kan benyttes i kommende fergeanbud og at disse Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, anbudene fremskyndes i tid. Simon Molvær Grimstad, fra Senterpar- 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- tiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lede- dan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av ren Ola Elvestuen, fra Sosialistisk CO -utslipp fra fergetransporten kan akselereres. 2 Vens treparti, Heikki Eidsvoll Holmås, 3. Stortinget ber regjeringen snarest mulig utar- og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus beide en tilskuddsordning rettet mot fylkeskom- H a n s s o n , viser til representantforslag fra stortings- munene for bruk av ny teknologi i offentlige fer- representantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else- geanbud. May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om 4. Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og forbindelser som egner seg for bruk av ren elekt- bruk av ny teknologi i nærskipsfarten. risk drift, og i hvilken grad strømnettet må styr- K o m i t e e n mener det må innføres en nullut- kes for å legge til rette for bruk av slik teknologi. slippsvisjon for transportsektoren i Norge, og mener 5. Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk Norge må være ledende på å ta i bruk ny teknologi av ny teknologi og forutsigbare konkurransefor- som reduserer utslipp i transportsektoren. K o m i - hold gjennom å innføre standardiserte fergean- t e e n viser for øvrig til regjeringsplattformen som bud. slår fast at:

«Regjeringen vil utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebå- 2 Innst. 78 S – 2015–2016 ter og diesel tog, benytter lav- eller nullutslippstek- ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vur- nologi når teknologien tilsier dette.» deringen i revidert nasjonalbudsjett.»

K o m i t e e n viser til klimaforliket, Innst. 390 S «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er (2012–2013), der det ble slått fast at norske utslipp av nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet klimagasser skal reduseres til 45–47 millioner tonn i mot fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksis- 2020. I 2014 var norske utslipp på 53,8 millioner terende ordninger for bruk av ny teknologi i offent- tonn. De nasjonale utslippene fra transportsektoren lige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til utgjør om lag en tredjedel av norske utslipp. Skal kli- Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbud- maforlikets mål nås, er omfattende utslippskutt i sjett.» transportsektoren avgjørende for å lykkes. K o m i t e e n viser også til Innst. 211 S (2014– F l e r t a l l e t ber regjeringen senest i forbindelse 2015), hvor Stortinget besluttet at Norge skal påta seg med revidert nasjonalbudsjett på egnet vis redegjøre en felles forpliktelse med EU om minst 40 pst. for hvordan forslagene er fulgt opp eller tenkt fulgt utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990- opp. nivå. I dette målet inngår reduksjoner i ikke-kvote- pliktig sektor på opp mot 40 pst. som selvstendig Komiteens medlemmer fra Arbeider- mål. Reduksjoner i klimagassutslipp fra transport er p a r t i e t fremmer forslag fremsatt i Dokument 8:126 avgjørende for å nå dette målet. K o m i t e e n viser S (2014–2015): videre til at miljøvennlig skipsfart er en av fem inn- satsområder i denne stortingsmeldingen, og at Enova «Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- derfor har opprettet et eget program for grønn skips- dan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av fart som skal bidra til utvikling av ny teknologi og til CO -utslipp fra fergetransporten kan akselereres.» utslippsreduksjoner i maritim sektor. 2 K o m i t e e n viser til Innst. 147 S (2014–2015), der Stortinget vedtok: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- forbindelser som egner seg for bruk av ren elektrisk «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektiv- drift, og i hvilken grad strømnettet må styrkes for å trafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller legge til rette for bruk av slik teknologi.» lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk K o m i t e e n viser til at Klima- og miljødeparte- av ny teknologi og forutsigbare konkurranseforhold mentet har bestilt en utredning fra DNV-GL som skal gjennom å innføre standardiserte fergeanbud.» identifisere barrierer mot bruk av lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale ferjesamband. «Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av Utredningen skal ferdigstilles innen utløpet av 2015. ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i K o m i t e e n mener Norge har en spesiell forut- skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt man- setning til å utvikle nullutslippsteknologier innen dat for Enova.» skipsfarten. Vi har innovative maritime miljøer og sterke samarbeidstradisjoner i norsk næringsliv som Disse medlemmer ber regjeringen senest i gjør det mulig å skape ny innovativ teknologi. forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram K o m i t e e n viser i den sammenheng til at olje- og en egen sak for Stortinget, som redegjør for hvordan gassnæringen sammen med det maritime miljøet har forslagene over er fulgt opp eller tenkt fulgt opp. vært pådrivere i utviklingen av ny utslippsreduse- rende teknologi. K o m i t e e n mener at det offentlige kan ta i bruk sin sterke posisjon som innkjøper til å stille miljø- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- krav, som kan bidra til at næringen utvikler innova- mene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag: tive løsninger som bidrar til å redusere utslipp. En slik utvikling vil kunne skape et konkurransefortrinn «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan for norsk skipsfart og bli et eksportprodukt for norsk utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2- verftsindustri. K o m i t e e n har merket seg at det var utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regje- miljøkrav i anbudet stilt fra staten, som ledet til byg- ringen rapportere om dette arbeidet i revidert nasjo- gingen av verdens første el-ferge, Ampere, som i dag nalbudsjett.» trafikkerer fergesambandet E39 Lavik–Oppedal i Sogn. «Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil K o m i t e e n viser videre til Stortingets vedtak i være behov for å standardisere fergekontrakter, og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der det ble slått fast: Innst. 78 S – 2015–2016 3

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kom- K o m i t e e n mener det er viktig å vurdere den mende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi samlede energibruken gjennom hele anbudsperioden, (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier og at dette bør være en viktig del av vurderingene i en dette.» anbudsprosess. K o m i t e e n har merket seg at statsråden i sitt K o m i t e e n har merket seg at det er overordnede svarbrev til komiteen av 12. oktober 2015, som er føringer som skal sikre at statens kjøp av fergetjenes- vedlagt, bekrefter at kravet til lav- eller nullutslipps- ter er et viktig virkemiddel for å utvikle og imple- teknologi allerede er lagt til grunn i alle fremtidige mentere ny miljøvennlig teknologi i maritim sektor. statlige fergeanbud når teknologien tilsier dette. K o m i t e e n har også merket seg at det i forsknings- K o m i t e e n viser til at regjeringen har fulgt opp programmene ENERGIX og Transport 2025 er gitt dette ved krav til lav- og nullutslipp i anbudet for fer- føringer for forsterket innsats på kunnskapsutvikling gestrekket Anda–Lote på E39 og forhåndsvarselet på og løsninger som reduserer klimagassutslipp i trans- anbudet Haljem–Sandvikvåg på E39. portsektoren. K o m i t e e n vil peke på at de fleste fergestrek- K o m i t e e n viser til at Norge har en aldrende ninger i landet er fylkeskommunalt drevet. K o m i - nærskipstrafikkflåte, og at mange skip vil erstattes i t e e n mener derfor det bør utredes hvordan man årene som kommer. K o m i t e e n har merket seg at gjennom f.eks. lov om offentlige anskaffelser mest regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å effektivt kan stille krav til lav- og nullutslippstekno- bevilge 40 mill. kroner til grønn fornyelse av norsk logi også for fylkeskommunale og kommunale fer- nærskipsflåte gjennom Innovasjon Norge. K o m i - ger, med sikte på å innføre et slikt krav snarest mulig. t e e n viser til at virkemiddelapparatet for å fremme K o m i t e e n vil understreke at naturgass i denne miljøvennlige løsninger ikke vil være det samme for sammenheng ikke kan regnes som lavutslippstekno- nærskipsfarten som for ferjene, da førstnevnte utgjø- logi, men at naturgass likevel kan brukes som reserve res av private aktører i et kommersielt marked mens når biogass ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig sistnevnte inngår i et offentlig transporttilbud. mengde. K o m i t e e n har merket seg at regjeringen i sin K o m i t e e n viser til erfaringene fra el-fergen maritime strategi «Maritime muligheter – blå vekst Ampere, og peker på at el-ferger per i dag har vesent- for grønn fremtid» vil sørge for et gebyr- og avgifts- lig høyere kapitalutgifter, men samtidig vesentlig regime som styrker en miljøvennlig skipsfart. lavere driftsutgifter enn tradisjonelle dieselferger. K o m i t e e n mener det er viktig at regjeringen går i Skal nullutslippsteknologi kunne konkurrere med dialog med nærskipsfartsrederiene for å finne ut nedbetalte dieselferger, må derfor anbudene være av hvordan vi kan etablere langsiktige rammevilkår som en slik varighet at rederiene kan investere i ombyg- sikrer en omlegging av nærskipsfartsflåten til nullut- ging eller nybygging av ferger og rutebåter. slipp. K o m i t e e n viser til at flere havner også på K o m i t e e n viser til at de fleste riksvegferge- eget initiativ har innført miljødifferensierte priser. samband i dag har en varighet på åtte–ti år. K o m i - K o m i t e e n mener det er nødvendig å kombi- t e e n har også merket seg at omlegging til lav- og nere miljøkrav med positive virkemidler for å sikre et nullutslippsteknologi vil innebære både nybygging grønt skifte i nærskipstrafikkflåten. av ferger og rutebåter og ombygging av eksisterende. K o m i t e e n peker på at de største mulighetene K o m i t e e n mener derfor det er viktig at anbudene for raske utslippsreduksjoner oppnås gjennom tar høyde for dette både med hensyn til tidspunktet utslippskutt i eksisterende fergeflåte. Eksisterende for når anbudet lyses ut og anbudets varighet. ferger kan ombygges både til hybridferger, til ladbare K o m i t e e n merker seg innspillene fra rederinæ- hybridferger og tilpasses med små eller ingen endrin- ringen, som mener det er nødvendig med anbud av ger til å benytte biodiesel. K o m i t e e n ber regjerin- minst ti års varighet for å utløse nyinvesteringer. gen sikre at det finnes gode virkemidler for å ivareta K o m i t e e n viser også til innspill fra verftsindus- dette i ny avtale med Enova. trien om at det er nødvendig med minst to år fra K o m i t e e n viser til at NOX-fondet spiller en anbudskontrakt tildeles til oppstart av fergedrift, om viktig rolle i omstillingen av den eksisterende ferge- det skal være tilstrekkelig tid til å prosjektere og flåten i lav- og nullutslippsretning. K o m i t e e n viser bygge nye fartøy. K o m i t e e n vil be regjeringen til at NOX-fond-ordningen har virket etter hensikten, sikre at disse innspillene tillegges vekt i statens og og at vi i dag har utslipp innenfor våre forpliktelser fylkeskommunenes anbudsprosesser. K o m i t e e n etter Gøteborg-protokollen. K o m i t e e n ønsker å mener det er viktig at det er god dialog mellom Sta- videreføre NOX-fond-ordningen med nye reduk- tens vegvesen, fylkeskommunene og bransjen, som sjonsmål for næringen, og ber regjeringen komme til- sikrer at kunnskap og erfaring om anbudsutsetting og bake til Stortinget med forslag om dette på egnet drifting av ferger med nullutslippsteknologi deles. måte. 4 Innst. 78 S – 2015–2016

K o m i t e e n merker seg at rederiene får utgifter ledende posisjon i null- og lavutslippsteknologi knyttet både til utbygging av nett og til effektleddet innenfor skipsfarten. ved investering i el-nettet. K o m i t e e n ber regjerin- D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag 1 i repre- gen om å vurdere tilpasninger i regelverket som sentantforslaget, hvor man ber regjeringen fremme bedre fordeler utgiftene med utbygging over ulike sak om hvordan staten kan bidra til at nullutslippstek- anbudsperioder, og som i større grad tar hensyn til nologi kan benyttes i kommende fergeanbud, og at den samfunnsmessig optimale fordelingen mellom disse anbudene fremskyndes i tid. D i sse med- batteripakker og lading direkte over nett. l e m m e r viser til at omtalen av hvordan staten kan K o m i t e e n peker på at en rekke fergestreknin- bidra også handler om statens rolle og bidrag overfor ger i dag ikke anses som egnet for ren elektrisk drift. fylkeskommuner og kommuner som benytter ferger. I den anledning mener k o m i t e e n det er viktig at D i s s e m e d l e m m e r viser til at det kan medfø- andre nullutslippsløsninger som kan være egnet for re økte kostnader for fylkeskommunene om de blir lengre strekk, testes ut. K o m i t e e n mener regjerin- pålagt nye anbudskrav knyttet til fremskyndete gen bør benytte utviklingskontrakter til å få inn anbud og nullutslippsteknologi. anbud på hydrogenferger og andre nullutslippstekno- D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- logier. slag: K o m i t e e n fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som «Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippstekno- strenge krav til støy og NOX- og partikkelutslipp i anbudsprosessene.» logi ved nye anbud og på ruter i egenregi. Det etableres en egen tilskuddsordning som dekker merkostna- dene knyttet til dette.» «Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale «Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- og mandat for Enova.» dan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene fremskyndes i tid.» «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i Komiteens medlem fra Senterpartiet nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortinget med kan ikke støtte et forslag fremsatt av flertallet – om å dette.» iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å i egenregi – uten at økte kostnader er dekket. D e t t e avslutte tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god m e d l e m mener derfor at det må etableres en til- tid til nybygging og utbedring av ferger og rutebå- skuddsordning rettet mot fylkeskommunene for bruk ter.» av ny teknologi i offentlige fergeanbud når et krav om slik teknologi blir satt i verk. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår Komiteens medlemmer fra Arbeider- videre: partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Vens treparti og Miljøpartiet De Grønne «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som mener på bakgrunn av lavkonjunkturen som forelig- sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger ger innenfor petroleumsnæringen og den maritime og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippstekno- sektoren, at det er viktig å stimulere til utvikling som logi ved nye anbud og på ruter i egenregi.» kan gi bedre grunnlag for framtidig posisjon. Disse medlemmer foreslår: Komiteens medlemmer fra Arbeider- partiet og Senterpartiet mener Norge har en «Stortinget ber regjeringen innføre et større pro- spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensle- gram for teknologiutvikling innenfor lav- og nullut- dende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi i slippsteknologi i skipsfarten, herunder ferger og nær- den maritime delen av transportsektoren. D i s s e skipsfart, slik at norsk maritim sektor kan videreut- m e d l e m m e r viser til at representantforslaget på en vikle en ledende posisjon internasjonalt på dette god måte underbygger en målsetting om at den mari- området. Spesielt bør erfaringene innenfor hydrogen time kompetansen kan utnyttes til å innta en verdens- og elektrisk framdrift vektlegges.» Innst. 78 S – 2015–2016 5

Oppgradering av strømnettet til at Enova støtter omleggingen til lav- og nullut- K o m i t e e n viser til Rapport no. 2015-0500 fra slipps ferge- og rutebåttrafikk, og vil be regjeringen DNV-GL på oppdrag fra Energi Norge, som anslår et sikre at dette arbeidet prioriteres videre. investeringsbehov på 900 mill. kroner for å elektrifi- sere 52 fergesamband. For å fjerne usikkerhet i anbudsprosessen knyttet til oppgraderingsbehov i Forslag fra mindretall strømnettet og tidsbruk for å gjennomføre eventuelle Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, utbedringer, er det viktig at dette kartlegges i forkant Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet av anbudsutlysning. De Grønne: K o m i t e e n har merket seg at en rekke ferjer i riksvegnettet og fylkesvegnettet opererer på relativt Forslag 1 korte strekninger, og har en driftsprofil som gjør det Stortinget ber regjeringen innføre et større pro- mulig å drifte med ren elektrisk drift. K o m i t e e n gram for teknologiutvikling innenfor lav- og nullut- viser til at alle nettselskap etter energiloven er pålagt slippsteknologi i skipsfarten, herunder ferger og nær- å knytte forbruk til nettet med mindre det er drifts- skipsfart, slik at norsk maritim sektor kan videreut- messig uforsvarlig. vikle en ledende posisjon internasjonalt på dette K o m i t e e n peker på at ladepunkter for ferjer vil området. Spesielt bør erfaringene innenfor hydrogen på lik linje med annet forbruk bli knyttet til nettet og elektrisk framdrift vektlegges. gjennom det lokale nettselskapet under vanlige betingelser for tilknytning. K o m i t e e n vil understreke at Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: det er viktig at eventuelle oppgraderinger av strøm- Forslag 2 nettet vurderes som en del av anbudsprosessen. K o m i t e e n legger til grunn at muligheter og utford- Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som ringer for elektrifisering av transportsektoren, her- sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger under ferjer, omtales i den bebude Energimeldingen og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippstekno- fra regjeringen. logi ved nye anbud og på ruter i egenregi. Det etableres en egen tilskuddsordning som dekker merkostna- El-avgift dene knyttet til dette. K o m i t e e n mener det er positivt at det i Prop. 1 Forslag 3 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås redusert el-avgift Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- for el-fartøy over 400 tonn. K o m i t e e n vil be regje- dan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan ringen vurdere om det er hensiktsmessig å redusere benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbu- den nedre grensen på 400 tonn, slik at også mindre dene fremskyndes i tid. fartøy, som rutebåter, omfattes av den nye og lavere el-avgiften. Forslag fra Arbeiderpartiet: K o m i t e e n fremmer på denne bakgrunn følgen- de forslag: Forslag 4 Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er dan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av hensiktsmessig å oppheve grensen på 400 tonn for CO2-utslipp fra fergetransporten kan akselereres. fartøy som får lav el-avgift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Forslag 5 Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- Fylkeskommunale og kommunale tilskudd forbindelser som egner seg for bruk av ren elektrisk K o m i t e e n viser til at mange fylkeskommuner drift, og i hvilken grad strømnettet må styrkes for å mener det vil være kostnadskrevende å legge om til legge til rette for bruk av slik teknologi. nullutslippsferger. Etter k o m i t e e n s vurdering Forslag 6 tyder erfaringene fra Oppedal–Lavik på at dette ikke alltid er tilfelle, utover kostnadene knyttet til oppgra- Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk dering av nettet. K o m i t e e n vil også gi ros til Oslo av ny teknologi og forutsigbare konkurranseforhold kommune og Akershus fylkeskommune for å gjen- gjennom å innføre standardiserte fergeanbud. nomføre 100 pst. fossilfri kollektivtransport fra 2020. K o m i t e e n mener at fylkene og kommunene Forslag 7 spiller en viktig rolle i gjennomføringen av et grønt Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av ny skift i ferge- og rutebåttrafikken, og er derfor positive og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skips- 6 Innst. 78 S – 2015–2016 farten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt mandat IV for Enova. Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles

strenge krav til støy og NOX- og partikkelutslipp i anbudsprosessene. Komiteens tilråding Bak tilrådingen romertall I, II og III står et flertall V i komiteen bestående av alle partiene unntatt Arbei- Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling derpartiet. Bak tilrådingen romertall IV–VII og av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i romertall IX står komiteen. Bak tilrådingen romertall skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale VIII står et flertall i komiteen bestående av alle par- og mandat for Enova. tiene unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet. VI K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til slikt tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortinget med vedtak: dette.

I VII Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utvik- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å avslut- lingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regjeringen te tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god tid til rapportere om dette arbeidet i revidert nasjonalbud- nybygging og utbedring av ferger og rutebåter. sjett. VIII II Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil væ- sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger re behov for å standardisere fergekontrakter, og ber og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknolo- regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurde- gi ved nye anbud og på ruter i egenregi. ringen i revidert nasjonalbudsjett. IX III Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hen- Stortinget ber regjeringen vurdere om det er nød- siktsmessig å oppheve grensen på 400 tonn for fartøy vendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet mot som får lav el-avgift, og komme tilbake til Stortinget fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksisteren- på egnet måte. de ordninger for bruk av ny teknologi i offentlige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget X med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett. Dokument 8:126 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nær- skipsfarten – vedlegges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 24. november 2015

Ola Elvestuen Heikki E. Holmås leder ordfører Innst. 78 S – 2015–2016 7

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 12. oktober 2015

Departementets svar på representantforslag 126 S Departementet vil komme tilbake med ytterligere (2014-2015) om bruk av nullutslippsteknologi i informasjon om dette i henhold til spørsmål i Stortin- fergetransporten og bruk av ny teknologi i nær- gets brev av 5.10.2015. skipsfarten Forslag 2 Det vises til brev av 21.09.2015, vedlagt representantforslag 126 S (2014-2015) om bruk av nullut- "Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av slippsteknologi i ferjetransporten og bruk av ny tek- CO2-utslipp fra fergetransporten kan akselereres". nologi i nærskipsfarten. I det følgende kommenteres forslagene som fremmes. Departementet har innhen- Gjennom anmodningsvedtaket fra Stortinget og tet innspill fra Olje- og energidepartementet hvor Regjeringens maritime strategi «Maritime mulighe- dette har vært relevant. Forslagene vi bli kommentert ter – blå vekst for grønn fremtid» er de overordnede i henhold til nummereringen i representantforslaget. føringer allerede slik at statens kjøp av ferjetjenester skal fortsette å være et viktig virkemiddel for å Forslag 1 utvikle og implementere ny miljøvennlig teknologi i maritim sektor. "Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan På riksvegsambandene har vi i dag 13 LNG- benyttes i kommende ferjeanbud og at disse anbude- drevne ferjer og en batteriferje. Den første LNG- ne fremskyndes i tid" drevne ferjen var et resultat av et statlig initiert pilot- prosjekt, mens batteriferjen Ampere er et resultat av I henhold til Stortingets anmodningsvedtak høs- en statlig utviklingskontrakt. ten 2014 er det allerede lagt til grunn at alle fremti- I tillegg vil to ferjer fra 1.1.2016 for første gang i dige ferjeanbud skal ha krav til nullutslippsteknologi Norge driftes med 100 prosent biodiesel. Dette er et (eller lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier resultat av at det ble krav til CO2-ekvivalenter/kWh dette. riksvegferjeanbudet. Biodiesel er i denne kontrakten Statens vegvesen er ansvarlig for utlysning av oppgitt til å være om lag 30 prosent dyrere enn den riksvegferjeanbud. I den forberedende fasen av dieselen som ellers brukes i riksvegferjedriften. Mer- anskaffelsesprosessen foretas det grundige analyser kostnaden dekkes over Statens vegvesens budsjett. av sambandets egnethet for null- eller lavutslippstek- Grunnavgiften på mineralolje ble innført i 2000 nologi før det eventuelt stilles konkrete krav i utlys- for å motvirke overgang til olje som følge av økt ningen av et samband. Samtlige riksvegferjeanbud avgift på elektrisk kraft. Da skip i liten grad betaler som er lyst ut i etterkant av Stortingets anmodnings- avgift på mineralolje, men blir ilagt avgift på strøm vedtak, med unntak av en kort kontrakt, er lyst ut med fra land, kan avgiften på elektrisk kraft bli et hinder krav til null- eller lavutslippsteknologi. for å utvikle elektriske løsninger for skip. Regjerin- Riksvegferjesambandene driftes i de fleste tilfel- gen foreslår derfor i statsbudsjettet for 2016 å redusere avgiften på elektrisk kraft som leveres fra land til ler på kontrakter med varighet på mellom 8-10 år. Det skip i næringsvirksomhet fra 14,5 øre per kWh, til er ikke ønskelig å terminere inngåtte kontrakter for å redusert sats for industri mv. på 0,48 øre per kWh. lyse ut på nytt med krav om null- og nullutslippstek- Denne avgiftsreduksjonen vil kunne bidra til å akse- nologi da dette vil både ha store økonomiske- og lerere bruken av elektrisk drevne skip i næringsvirk- markedsmessige konsekvenser. Dette innebærer at somhet. krav til null- og lavutslipp må legges til grunn når For å få til en økt anvendelse av ny teknologi er disse sambandene skal lyses ut på nytt, i god tid før det viktig å støtte opp under alle faser av utviklings- oppstart av ny kontraktsperiode for å sikre tid til løpet. Ønske om å utvikle av ny teknologi for reduk- nybygg og implementering av ny teknologi. sjon av CO2-utslipp fra ferjetransporten reflekteres Fylkeskommunene er ansvarlig for fylkesveg- derfor også i FoU innsatsen på transportområdet. I driften. Klima- og miljødepartementet (KLD) har Samferdselsdepartementet sitt tildelingsbrev til nylig gitt DNV GL i oppdrag å utrede hvordan null- Forskningsrådet for 2015 gis det føringer for for- utslippsløsninger kan realiseres i anbudsprosesser for skingsprogrammet ENERGIX og Transport2025. I fylkeskommunale ferjesamband. ENERGIX forutsettes det at midlene blant annet skal 8 Innst. 78 S – 2015–2016

"anvendes til kunnskapsutvikling og løsninger som regularitet og i lange perioder. Dette gjør at batteriene reduserer klimaskadelig utslipp fra transportsekto- kan lades regelmessig ved dedikert infrastruktur på ren" og i Transport2025 pekes det på et "særskilt kai. Energiforbruk og potensialet for utslippsreduk- kunnskapsbehov om effektiv sjøtransport og kombi- sjon varierer i betydelig grad for de ulike ferjestrek- nerte transportløsninger". ningene og henger nøye sammen med lengde på I tildelingsbrevet forutsettes det videre et samar- strekningen, seilingshastighet og hvor mange ferjer beid mellom Forskningsrådet og Enova "for koordi- som opererer i ruten. nering av prosjektsøknader på transportområdet, For å få til ren elektrisk drift på en strekning må oppfølging av prosjekter fra grunnforskning mot noen viktige forutsetninger være på plass. Energibe- markedsintroduksjon og formidling av forskningsak- hovet for en overfart kan ikke være for høyt (for tiviteter". lange ferjestrekninger og /eller for høy hastighet), det må være tid nok ved kai til opplading og det må være Forslag 3 tilstrekkelig kapasitet i strømforsyningen til kaiene. "Stortinget ber regjeringen snarest mulig utarbei- En rekke ferjer i riksvegnettet og fylkesvegnettet de en tilskuddsordning rettet mot fylkeskommunene opererer på relativt korte strekninger og har en drifts- for bruk av ny teknologi i offentlige fergeanbud" profil som gjør det mulig med ren elektrisk drift. Det Enova er et viktig verktøy i Regjeringens satsing kan imidlertid være nødvendig å gjøre enkelte juste- på miljøvennlig omlegging av energibruk og energi- ringer i ruteplanene for å sikre god og optimal drift av produksjon samt utvikling av energi- og klimatekno- rene elektriske ferjer. logi. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2015 at Statens vegvesen har allerede foretatt overord- Transnovas oppgaver ble overført til Enova. nede analyser av muligheten for å stille krav til null- En finansiering gjennom Energifondet legger og lavutslipp på til sammen 12 riksvegferjesamband grunnlaget for en robust og langsiktig satsing der som skal lyses ut i perioden 2018-2020. Analysene transport, herunder maritim sektor og nærskipsfarten, indikerer at halvparten av disse sambandene kan ha vil være viktige elementer. mulighet for en eller flere ferjer i helelektrisk drift. Enova offentliggjorde 8. september seks pro- Merkostnaden ved hybrid/fullelektriske ferjer er grammer rettet mot å redusere klimagassutslipp og å om lag 15-20 prosent i et samband. Dette inkluderer fremme teknologiutvikling i transportsektoren, mari- investeringer på landanlegg (batteripakker, ladeplug- tim sektor omfattes av flere av disse. Enova har inn- ger, automatisk fortøyningssystem, og enkle oppgra- rettet programmene mot utvikling av ny teknologi, deringer av strømtilførsel), investeringer på ferjer og introduksjon av energi- og klimaeffektive løsninger, endring i driftskostnader som følge av elektrifisering. produksjon av biodrivstoff, samt infrastruktur for Det forventes at kostnaden for maritime batterisyste- alternative drivstoff. Målgruppen for disse programmer reduseres når teknologien blir mer utbredt. mene vil variere, og Enova har bred kontakt med På de øvrige riksvegferjesambandene vil det aktørene innen transportområdet. være utfordrende å få til ferjer på helelektrisk drift Enova står godt rustet med sin kompetanse og fordi de opererer på strekninger som er for kraftkre- markedsnærhet til å fremme utviklingen på dette vende, det er nødvendig med krevende utbygging av området. Enovas arbeid skal bygge opp under en strømnettet, eller det er operasjonelle forhold som utvikling av en miljøvennlig omlegging på lang sikt gjør at dette ikke er mulig eller hensiktsmessig. På gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan noen strekninger kan det på sikt vurderes å benytte bidra til dette. Støtte til innovative prosjekter innen plugg-inn hybrid ferjer, hvor vesentlige deler av nærskipsfarten, herunder ferjer, vil kunne være et energibehovet kommer fra strømnettet. ledd i dette. De resterende riksvegferjesambandene som skal lyses ut i perioden er urealistisk med hensyn på Forslag 4 plugg-inn og elektrisk drift. Her kan blant annet LNG "Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- og biodrivstoff være relevante null- og lavutslippsal- forbindelser som egner seg for bruk av ren elektrisk ternativer. For øvrig skjer det stor utvikling innenfor drift, og i hvilken grad strømnettet må styrkes for å legge til rette for bruk av slik teknologi" batteriteknologi og ladesystemer mv slik at grensene for hva som er mulig og kostnadseffektivt kan utvikle Det er om lag 120 ferjesamband på det norske seg i positiv retning fremover. Statens vegvesen vil riks- og fylkesvegnettet. 17 av disse sambandene er følge denne utviklingen nøye. riksvegferjesamband. Ferjesambandene betjenes av Alle nettselskap er gjennom Energiloven pålagt å omlag 200 ferjer med varierende størrelser og kapa- knytte forbruk til nettet med mindre det er driftsmes- sitet. Ferjesektoren er spesielt egnet for batteridrift sig uforsvarlig. Ladepunkter for ferjer vil på lik linje fordi ferjene stort sett opererer i faste ruter, med høy med annet forbruk bli knyttet til nettet gjennom sitt Innst. 78 S – 2015–2016 9 lokale nettselskap under vanlige betingelser for til- Virkemiddelapparatet for å fremme miljøvennlig knytning (tariffer og eventuelle anleggsbidrag). løsninger vil ikke være det samme for nærskipsfarten Strømtilførsel til ferjekaiene er normalt ikke som for ferjene, da førstnevnte utgjøres av private dimensjonert for å kunne levere den energimengde aktører i et kommersielt marked mens sistnevnte inn- som kreves for å drifte ferjer. Det kan derfor være går i et offentlig transporttilbud. Imidlertid kan man nødvendig med utvidelser i kapasiteten i det lokale benytte ulike incitamenter som miljødifferensierte distribusjonsnettet hvis fergestrekninger skal elektri- avgifter for å fremme klima- og miljøvennlig nær- fiseres. Hvor stor utbygging som kreves og hvor skipsfart. kostnadskrevende den vil være avhenger av hvilke Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeri- effekter som kreves, hva slags ladeløsning som vel- departementet og Finansdepartementet har ansvar for ges og kapasitetene på det eksisterende lokale og avgifter og gebyrer for sjøtransporten. Samferdsels- regionale strømnettet. Her er det store forskjeller i departementet har ansvar for losavgiftene og sikker- behov og kostnader mellom kaiene. hetsavgiftene. I regjeringens maritime strategi "Maritime Forslag 5 muligheter – blå vekst for grønn fremtid" er det vist "Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk til at regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsre- av ny teknologi og forutsigbare konkurranseforhold gime som styrker en miljøvennlig nærskipsfart. Fra gjennom å innføre standardiserte fergeanbud". 2015 er losberedskapsavgiften miljødifferensiert. Statens vegvesen og fylkeskommunene samar- Videre har regjeringen i budsjettet for 2016 foreslått beider om en kontraktsmal for ferjeanbud. De ønsker å redusere losberedskapsavgiften med 86 mill. kro- å videreføre og styrke dette samarbeidet for å sikre en ner. Forslaget vil styrke nærskipfartens rammebetin- mest mulig ensartet oppdragsgiverside. gelser som et miljøvennlig alternativ for transport av Den teknologiske utviklingen innen lav- og null- gods. utslippsteknologi er i stadig endring, og det er fortsatt Flere havner har også på eget initiativ innført mil- for tidlig å standardisere alle sider ved krav til lav- og jødifferensierte priser. nullutslippsteknologi. Det er imidlertid viktig at opp- dragsgiversiden samarbeider for å sikre at disse kra- Forslag 7 vene er mest mulig ensartet får å unngå at en får spe- "Stortinget ber regjeringen påse at utviklingen av sialbygde ferjer som kun egner seg på ett samband. ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i Det er også viktig at Statens vegvesen og fylkeskom- skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt man- munene er forutsigbare innkjøpere og har miljøkrav dat for Enova" som er konsistente over tid. Dette betyr at rederier som har investert i miljøteknologi som følge av Olje- og energidepartement inngikk i juni 2012 anbudskrav skal kunne føle trygghet for at disse, en avtale med Enova om forvaltningen av midlene fra (eventuelt med ombygginger) skal kunne benyttes Energifondet. Avtalens varighet var til 31 desember også i fremtidige anbud. 2015, men som følge av nye føringer, blant annet Statens vegvesen har for øvrig allerede satt i gang knyttet til en ny satsing på miljøvennlig transport, ble et større arbeid som skal utrede og vurdere tiltak for avtalen med Enova forlenget med ett år til 31.desem- å utvikle ferjemarkedet på lang sikt. Mulighet for ber 2016. Som en følge av den nye transportsatsingen standardisering av ferjeanbud vil utredes i denne har Enova allerede etablert 6 programmer rettet mot sammenheng. Statens vegvesen vi legge frem sine å redusere klimagassutslipp og å fremme teknologi- anbefalinger for Samferdselsdepartementet i løpet av utvikling i transportsektoren, som omtalt under for- våren 2016. slag 3 ovenfor. Regjeringen vil legge fram en energimelding Forslag 6 våren 2016, og det er naturlig at Enovas rolle fram- "Stortinget ber om at regjeringen legge frem egen over blir tema i meldingen. På bakgrunn av denne tas sak om forslag til tiltak for økt bruk av ny, utslipps- det sikte på å inngå en ny avtale med Enova for perio- reduserende teknologi i nærskipsfarten" den 2017-2020.