Innst. 78 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 78 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:126 S (2014–2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 6. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak sentantforslag fra stortingsrepresentantene Terje om forslag til tiltak for økt bruk av ny, utslippsre- Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin duserende teknologi i nærskipsfarten. Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullut- 7. Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av ny slippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i teknologi i nærskipsfarten skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt mandat for Enova.» Til Stortinget Komiteens merknader Sammendrag Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Følgende forslag fremmes i representantforsla- Henriksen, Anna Ljunggren, Audun get: Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henrik- «1. Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- sen og Eirik Milde, fra Fremskrittspar- dan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi tiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. kan benyttes i kommende fergeanbud og at disse Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, anbudene fremskyndes i tid. Simon Molvær Grimstad, fra Senterpar- 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- tiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lede- dan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av ren Ola Elvestuen, fra Sosialistisk CO -utslipp fra fergetransporten kan akselereres. 2 Vens treparti, Heikki Eidsvoll Holmås, 3. Stortinget ber regjeringen snarest mulig utar- og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus beide en tilskuddsordning rettet mot fylkeskom- H a n s s o n , viser til representantforslag fra stortings- munene for bruk av ny teknologi i offentlige fer- representantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else- geanbud. May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om 4. Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og forbindelser som egner seg for bruk av ren elekt- bruk av ny teknologi i nærskipsfarten. risk drift, og i hvilken grad strømnettet må styr- K o m i t e e n mener det må innføres en nullut- kes for å legge til rette for bruk av slik teknologi. slippsvisjon for transportsektoren i Norge, og mener 5. Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk Norge må være ledende på å ta i bruk ny teknologi av ny teknologi og forutsigbare konkurransefor- som reduserer utslipp i transportsektoren. K o m i - hold gjennom å innføre standardiserte fergean- t e e n viser for øvrig til regjeringsplattformen som bud. slår fast at: «Regjeringen vil utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebå- 2 Innst. 78 S – 2015–2016 ter og diesel tog, benytter lav- eller nullutslippstek- ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vur- nologi når teknologien tilsier dette.» deringen i revidert nasjonalbudsjett.» K o m i t e e n viser til klimaforliket, Innst. 390 S «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er (2012–2013), der det ble slått fast at norske utslipp av nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet klimagasser skal reduseres til 45–47 millioner tonn i mot fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksis- 2020. I 2014 var norske utslipp på 53,8 millioner terende ordninger for bruk av ny teknologi i offent- tonn. De nasjonale utslippene fra transportsektoren lige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til utgjør om lag en tredjedel av norske utslipp. Skal kli- Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbud- maforlikets mål nås, er omfattende utslippskutt i sjett.» transportsektoren avgjørende for å lykkes. K o m i t e e n viser også til Innst. 211 S (2014– F l e r t a l l e t ber regjeringen senest i forbindelse 2015), hvor Stortinget besluttet at Norge skal påta seg med revidert nasjonalbudsjett på egnet vis redegjøre en felles forpliktelse med EU om minst 40 pst. for hvordan forslagene er fulgt opp eller tenkt fulgt utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990- opp. nivå. I dette målet inngår reduksjoner i ikke-kvote- pliktig sektor på opp mot 40 pst. som selvstendig Komiteens medlemmer fra Arbeider- mål. Reduksjoner i klimagassutslipp fra transport er p a r t i e t fremmer forslag fremsatt i Dokument 8:126 avgjørende for å nå dette målet. K o m i t e e n viser S (2014–2015): videre til at miljøvennlig skipsfart er en av fem inn- satsområder i denne stortingsmeldingen, og at Enova «Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvor- derfor har opprettet et eget program for grønn skips- dan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av fart som skal bidra til utvikling av ny teknologi og til CO -utslipp fra fergetransporten kan akselereres.» utslippsreduksjoner i maritim sektor. 2 K o m i t e e n viser til Innst. 147 S (2014–2015), der Stortinget vedtok: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke ferge- forbindelser som egner seg for bruk av ren elektrisk «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektiv- drift, og i hvilken grad strømnettet må styrkes for å trafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller legge til rette for bruk av slik teknologi.» lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk K o m i t e e n viser til at Klima- og miljødeparte- av ny teknologi og forutsigbare konkurranseforhold mentet har bestilt en utredning fra DNV-GL som skal gjennom å innføre standardiserte fergeanbud.» identifisere barrierer mot bruk av lav- og nullut- slippsteknologi i fylkeskommunale ferjesamband. «Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av Utredningen skal ferdigstilles innen utløpet av 2015. ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i K o m i t e e n mener Norge har en spesiell forut- skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt man- setning til å utvikle nullutslippsteknologier innen dat for Enova.» skipsfarten. Vi har innovative maritime miljøer og sterke samarbeidstradisjoner i norsk næringsliv som Disse medlemmer ber regjeringen senest i gjør det mulig å skape ny innovativ teknologi. forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram K o m i t e e n viser i den sammenheng til at olje- og en egen sak for Stortinget, som redegjør for hvordan gassnæringen sammen med det maritime miljøet har forslagene over er fulgt opp eller tenkt fulgt opp. vært pådrivere i utviklingen av ny utslippsreduse- rende teknologi. K o m i t e e n mener at det offentlige kan ta i bruk sin sterke posisjon som innkjøper til å stille miljø- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- krav, som kan bidra til at næringen utvikler innova- mene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag: tive løsninger som bidrar til å redusere utslipp. En slik utvikling vil kunne skape et konkurransefortrinn «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan for norsk skipsfart og bli et eksportprodukt for norsk utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2- verftsindustri. K o m i t e e n har merket seg at det var utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regje- miljøkrav i anbudet stilt fra staten, som ledet til byg- ringen rapportere om dette arbeidet i revidert nasjo- gingen av verdens første el-ferge, Ampere, som i dag nalbudsjett.» trafikkerer fergesambandet E39 Lavik–Oppedal i Sogn. «Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil K o m i t e e n viser videre til Stortingets vedtak i være behov for å standardisere fergekontrakter, og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der det ble slått fast: Innst. 78 S – 2015–2016 3 «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kom- K o m i t e e n mener det er viktig å vurdere den mende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi samlede energibruken gjennom hele anbudsperioden, (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier og at dette bør være en viktig del av vurderingene i en dette.» anbudsprosess. K o m i t e e n har merket seg at statsråden i sitt K o m i t e e n har merket seg at det er overordnede svarbrev til komiteen av 12. oktober 2015, som er føringer som skal sikre at statens kjøp av fergetjenes- vedlagt, bekrefter at kravet til lav- eller nullutslipps- ter er et viktig virkemiddel for å utvikle og imple- teknologi allerede er lagt til grunn i alle fremtidige mentere ny miljøvennlig teknologi i maritim sektor. statlige fergeanbud når teknologien tilsier dette. K o m i t e e n har også merket seg at det i forsknings- K o m i t e e n viser til at regjeringen har fulgt opp programmene ENERGIX og Transport 2025 er gitt dette ved krav til lav- og nullutslipp i anbudet for fer- føringer for forsterket innsats på kunnskapsutvikling gestrekket Anda–Lote på E39 og forhåndsvarselet på og løsninger som reduserer klimagassutslipp i trans- anbudet Haljem–Sandvikvåg på E39. portsektoren. K o m i t e e n vil peke på at de fleste fergestrek- K o m i t e e n viser til at Norge har en aldrende ninger i landet er fylkeskommunalt drevet. K o m i - nærskipstrafikkflåte, og at mange skip vil erstattes i t e e n mener derfor det bør utredes hvordan man årene som kommer. K o m i t e e n har merket seg at gjennom f.eks. lov om offentlige anskaffelser mest regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å effektivt kan stille krav til lav- og nullutslippstekno- bevilge 40 mill. kroner til grønn fornyelse av norsk logi også for fylkeskommunale og kommunale fer- nærskipsflåte gjennom Innovasjon Norge. K o m i - ger, med sikte på å innføre et slikt krav snarest mulig. t e e n viser til at virkemiddelapparatet for å fremme K o m i t e e n vil understreke at naturgass i denne miljøvennlige løsninger ikke vil være det samme for sammenheng ikke kan regnes som lavutslippstekno- nærskipsfarten som for ferjene, da førstnevnte utgjø- logi, men at naturgass likevel kan brukes som reserve res av private aktører i et kommersielt marked mens når biogass ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig sistnevnte inngår i et offentlig transporttilbud.