NR. 2 / 2011 - 36.ÅRGANG Utgitt av Naturvernforbundet i

Humla - Vår siste viking Oppløftende og nedslående Tidligere har forskere regnet seg fram til at humler ikke kan fly. Men så viser det deg at humlas vinger beveger seg for vipebestanden på Jæren i mer enn ett plan, og nå kan humla også fly i følge for- skerne! Humlene har et aktivt og interessant liv. På våren kommer dronningen fram fra dvalen sin, som den eneste overlevende fra bolet. Da har hun halvert sin kroppsvekt – og trenger mat. Selja og andre viere er en viktig matkilde om våren. Sakte men sikkert bygger hun opp bolet sitt. Humla er det eneste insektet som er varmblodig, og med sin kroppstemperatur på 35 grader klarer humla å samle pollen selv om det regner eller gradestokken bare viser noen få plussgrader. Den er med andre ord spesial-tilpasset norsk klima, en ekte viking! Vi Flere jordbruksområder på Jæren er tomme for viper. Men i andre områder, særlig ved kysten er det livskraftige har 34 av verdens 250 hum- bestander. Foto: Kjell Mjølsnes. learter i Norge (14%). Norge har derfor et spesielt ansvar for I vår har Naturvernforbundets steder, spesielt på sjøgardene. På danne grunnlag for tiltak som å ta vare på humlene. I Roga- Kjell Mjølsnes reist på kryss og de indre delene av Flat-Jæren var kan bedre situasjonen for Jærens land har vi 23 humlearter, der tvers i og Time kommu- det betydelig færre viper, i store karakterfugl. 4 av dem er på rødlisten. ner på leit etter viper. Han fant områder ingen. Kartlegging og livskraftige hekkebestander flere innsamling av kunnskap skal Side 8 og 9 Omkring 30 % av maten vi spiser er bestøvet av bier og humler. Humlene er en viktig leverandør av denne økosys- temtjenesten i Norge. Verden Badebåten til Marøy går – også i år over er humlene i ferd med å dø ut, og det forskes på årsaken ”Marøyferjå”- byens eneste bade- til denne økologiske krisen. båt er klar for sin fjerde som- mersesong. I løpet av de tre Du kan være med å gi humla et siste sommere har 932 personer bedre liv ved å ha plantesorter i benyttet Naturvernforbundets hagen din som humla liker. Du gratistilbud til Marøy. I år blir kan også melde seg som frivil- det seilinger i to uker, med start lig til å delta i registreringen av mandag 27.juni. humler og dagsommerfugler som NINA skal gjennomføre i Side 16 Rogaland neste år.

”Marøyferjå” går i skytteltrafikk til Marøy i sommer. RYGJAVERN 2 ORGANISASJON 2 / 2 0 1 1 Eirin holder roret NUMMER 2 - 2011 36. ÅRGANG Eirin Hivand Haneberg fra Hauge i Dalane styrer natur- Redaksjonen ble avsluttet 8. juni 2011 vernskuta i nye to år. Gjenvalgt Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning ble også styremedlemmene Ellen Redaksjon: Erik Thoring (ansv.), Jepson og Bjarte Hetland begge Per Anda (design og montasje) fra Stavanger. Nye varamedlem- Utgiver: Naturvernforbundet i mer i styret er Per Thomas Grim- Rogaland nes og og Karl Øyvind Lindheim. Opplag: 1200 Etter valgene på årsmøtet mandag Trykk: Gunnarshaug AS 11.april er styret i Naturvernfor- bundet i Rogaland sammensatt slik: Kontoret er vanligvis åpent Leder: Eirin Hivand Haneberg mandag og tirsdag 9-16 (gj.v.) Org.nr.: 971 339 993 Besøksadresse: Sandvigå 24, 5.etg. Styret: Ellen Jepson (gj.v.), Bjarte Postadresse: Pb. 441, 4002 Stavanger Hetland (gj.v.), Erlend Ran- Telefon/faks: 51 52 88 11 / 51 52 88 15 deberg, Siri Ødegaard og Kjell E-post: [email protected] Mjølsnes. Hjemmeside: Varamedlemmer: Marius Harlem www.naturvern.no/rogaland (gj.v.), Anne Elisabeth Carlsen Bankgiro: 3201.41.37571 (gj.v.), Per Thomas Grimnes (ny) Daglig leder: Erik Thoring og Karl Øyvind Lindheim (ny). mob/tlf: 416 83 238 / 51 89 06 90 Styreleder: Eirin Hivand Haneberg Regnskap og årsberetning for tlf: 51 47 98 59 2010 samt arbeidsplan og bud- Det nye styret hadde sitt første styremøte på garden til Svein Narve Veshovda Lokallag og kontakter: sjett for 2011 ble vedtatt. Års- Strand: Egil Tjensvold i Egersund. tlf. 51 74 75 20 møtet anmodet styret om å se på Årsmøtet samlet 11 deltakere og og klimaendringer. Årsmøtet ble Dalane: Eirin Hivand Haneberg mulighetene for å lage en publi- tlf: 51 47 98 59 kasjon i anledning Naturvernfor- 15 tilhørere til det påfølgende holdt i Klostersalen i Stavanger Suldal: Jarle Lunde bundets 100 års jubleum. foredraget av meteorolog Mari- Turistforening. tlf. 52 79 70 33 anne Nitter om kulturminner Nord-Jæren: Erik Thoring tlf: 51 89 06 90 Førsteårstilbud medlemskap: Familiemedlem: 200,- (420,-) Hovedmedlem: 175;- (350,-) Suksess på miljøverndag Student/pensjonist: 100,- (175,-) Pris i parantes gjelder for følgende år. Det er slik vi vil ha det: Mye folk, masse spørsmål og stort engasje- Medlemskap tegnes på vår hjemmeside ment. Slik var det lørdag 4.juni i www.naturvern.no/rogaland eller e-post: [email protected] skolegården på Kongsgård i Sta- vanger. Anledningen var markeringen av FN´s internasjonale miljøvern- Postadresse: dag. Stavanger kommune inviterte Postboks 441, 4002 Stavanger til økologisk frokost i lag med en Kontor i Stavanger: rekke organisasjoner. Blant orga- Sandvigå 24, 3 etg. nisasjonen som stilte med egen Internett: stand var Naturvernforbundet www.nu.no og FN-sambandet. Vi rigget til Naturvernforbundets vårt nye telt på hele 18 kvm der dugnadsgruppe vi fikk plass til vår mobile natur- Lyst å gjøre en frivillig jobb for miljøet? mangfoldutstilling. Folk gikk fra Stå på stand? Være saksbehandler? frokostbordet i skolegården til Rydde krattskog? Kartlegge natur? åndelig føde hos Naturvernfor- Fotografere? Jobbe med data ? Naturvernforbundets utstilling viste godt igjen i skolegården på Kongsgård bundet! lørdag 4.juni. Vi og naturen har bruk for deg! Spørreundersøkelsen vi har laget Meld din interesse til til utstillingen ble besvart av over kere fikk en eksklusiv button med meldte seg inn i Naturvernforbun- [email protected] eller motiv av rødlistearten åkerrikse. det. En god dag med andre ord. kontakt oss på tlf 416 83 238. 50 personer. 5 deltakere klarte full pott, det vil si 20 rette. Disse fikk Anslagsvis 150 til 200 personer bokpremier, mens alle andre delta- besøkte standen, og 10 personer RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 ORGANISASJON 3

Ut av FNF Naturfoto-utstilling til låns Naturvernforbundet går ut av Forum for natur og friluftsliv Rogaland Kommune, skole, bibliotek, bedrift, forening eller hva det (FNF). Forbundet har deltatt i sam- måtte være. Alle er hjertelig arbeidsforumet siden 2001, men velkomne til å låne Naturvern- mener at utviklingen de siste årene forbundets praktfulle, mobile har gått i feil retning. FNF har som fotoutstilling om naturmang- uttalt mål å sette medlemsorgani- fold i Rogaland. Utstillingen sasjonene bedre i stand til å jobbe består av 10 stk roll-ups som med naturvern og friluftsliv. I stedet det tar 15 minutter å montere. blir betydelig økte midler fra staten nesten utelukkende brukt til å bygge Den originale utstillingen ble opp et sekretariat. Naturvernforbun- første gang vist i Vitenfabrikken det ønsker handling og ikke mer i Sandnes høsten 2009. Utstillin- byråkrati, men vårt syn har ikke fått gen ble deretter kjøpt av Stavanger gjennomslag. kommune som har den perma- nent plassert på låven ved Stavan- Naturvernforbundet mener det er ger Friluftssenter på Dyrsnes. I riktig å bruke våre knapt tilmålte res- fjor ble utstillingen redesignet av surser på vårt eget arbeid. FNF arbei- grafisk designer Ellen Jepson og det har vært svært tidkrevende og gitt Mye interessant å studere på utstillingen. Her fra visningen på en aktivitets- foreligger nå som en såkalt mobil få resultater. Vi har derfor sagt opp dag på Storhaug 30.april. utgave. vår arbeidsgiveravtale med FNF og trekker oss ut av samarbeidsorganet. Det er Biofoto Rogaland og en meter bredde og ca to meter lingen. Det eneste du må gjøre Naturvernforbundet som har laget høyde. er å hente den og levere den til- bake. Alt dette og mer til kan vi utstillingen med økonomisk støtte Utstillingen har vært vist blant Rogaland øker mest enkelt avtale om du tar kontakt fra private og offentlige sponsorer. annet på Rennesøy folkebibliotek, på e-post: [email protected] Rogaland er blant de tre fylkelagene Sammen med utstillingen følger Varden kirke og i Bjergsted. i landet som har økt medlemtallet det utstillingsguider og spørre- eller ringer til Erik Thoring på tlf. Det koster ingen ting å låne utstil- 416 83 238. mest i 2011. I løpet av årets fire første konkurranse. Hver plakat måler måneder har fylkeslaget fått 108 nye medlemmer. Det gir en brutto vekst Klapp kråka på Vitengarden på ca. 9 prosent mot ca 1 % i gjen- nomsnitt de siste ti åra. Sjøl når fra- I Hå kommune er den en forhatt kan du høre fuglelyder, se utstop- foldutstilling. 660 personer var falne medlemmer trekkes fra, blir og fredløs ugangskråke. På Viten- pete fugler med kikkert, følge innforbi dørene på åpningsdagen. veksten i medlemstallet solid, nemlig garden på Nærbø er kråka barnas stærunger på web-kamera og altså De som ikke var der, kan når som fem prosent så langt i år. beste venn. Et utstoppet eksem- klappe kråka. helst dra til Vitengarden for å se plar av arten ble ihvertfall behand- fugleutstillingen. Den er verdt Ved utgangen av april i år hadde Litt paradoksalt da at det var Hå let med ærbødighet og respekt av turen. Rogaland 1199 medlemmer, mot kommunes kråkefiende nummer de unge. ”Klappe-kråka” inngår 1135 medlemmer ved inngangen til en, ordfører Terje Mjåtveit som i en helt ny fugleutstilling på dette året. åpnet utstillingen. Men han Jærmuseets avdeling like uten- nevnte ikke kommunens kråkejakt Det meste av medlemsveksten skyl- for Nærbø. Utstillingen som er med ett ord i sin åpningstale. Han des en kampanje som Enjo Norge har utarbeidet med faglig bistand fra var derimot opptatt av at bøndene kjørt overfor sitt forhandlernettverk. Naturvernforbundets Kjell Mjøls- må ta ansvar for å ta vare på artene Bedriften som har en samarbeidsav- nes, er et supplement til de faste som hekker i jordbrukslandskapet, tale med NNV, har oppfordret sine utstillingene på Vitengarden. og i særdeleshet vipa. forhandlere til å bli medlemmer. Det Hovedtemaet er artene som finnes er det særlig mange i Rogaland som i jærlandskapet og som i dag er Under åpningen søndag 22.mai Hørr gjøken og andre jærfugler på har gjort, og det gjenspeiles i vervesta- truet av et intensivt og lite fugle- var Naturvernforbundet til stede Vitengarden på Nærbø. tistikken. vennlig jordbruk. På utstillingen med fuglekasser og naturmang-

Foredragsserie på Vitenfabrikken til høsten Naturvernforbundet fortsetter torsdagene med blant andre Tone plass og bedre visning av bilder. I samarbeidet med Vitenfabrikken Telnes (elvemusling) og Stein år som tidligere år er foredragene i Sandnes og inviterer til en ny Bomo (skogen i Rogaland). gratis, kaffe og kaker får du kjøpt runde med populærvitenskaplige i kafeen. Arrangementene starter kl 18 med foredrag. Først ut torsdag 22.sep- salg av bøker, fuglekasser, fugle- Da ses vi i Vitenfabrikken i høst? tember er den kjente naturfoto- lyder og annet materiell. Fore- grafen og forfatteren, Jan Rabben dragene begynner kl. 18.30 og fra Stord. Han skal fortelle og vise avsluttes seinest kl. 20. I år bytter bilder fra sin siste bok “Fra Sira- vi fra møterommet i Vitenfabrik- havet til Seljestad”. Foredragsse- ken til auditoriet. Der er det bedre Jan Rabben viser bilder og forteller fortsetter de tre påfølgende fra boka “Fra Sirahavet til Seljestad”. RYGJAVERN 4 VANNKRAFT 2 / 2 0 1 1

For stor utbygging i Gyadalen Dirdalslaksen truet av kraftverk Dalane Kraft søker om en omfat- tende kraftutbygging i Hellelands- vassdragets nedbørfelt. Selv om en del av området allerede er utbygd til kraftformål mener Naturvern- forbundet utbyggingsplanene er for omfattende og medfører store tap av inngrepsfrie naturområder. Den omsøkte utbyggingen vil føre til tap av inngrepsfrie arealer (INON) i hovedsak sone 2-områ- der. 20 km2 sone 2 –områder går tapt ved utbyggingen og 52 km2 blir delt i tre mindre områder. Det eneste sone 1-området på 2,5 km2 blir nedklassifisert til sone 2. Naturvernforbundet mener en ytterligere reduksjon av fylkets inngrepsfrie arealer er uakseptabel. Utbyggingssøknaden slik den fore- ligger må derfor avvises.

Vent på småkraftplanen Laksens gyting og vandring i Giljajuvet vil bli hindret dersom elva reguleres. Foto: Inge Haugen. ”Siden 1995 er det gitt konsesjon -Kraftutbygging i Giljajuvet vil øde- mune har sagt nei. den lakseførende strekningen i vass- og utbyggingstillatelser for nær- legge laksestammen i Dirdalselva, draget. Det vil være helt utenkelig For bare 20 år siden var laksen i Dir- mere 200 mikro – mini og små frykter fylkeslederen i Norges Jeger- dersom Fjellkraft AS får tillatelse til dalselva regnet som nær utdødd på kraftverk i Rogaland. Kraftverkene og fiskerforbund Oddvar Vermedal. å utnytte fallet gjennom Giljajuvet. grunn av sur nedbør. Reduserte S02 innebærer en bit for bit utbygging Det samme mener Naturvernfor- Sterkt redusert vannføring vil øde- utslipp har bedret situasjonen i elva av fylkets vassdragsnatur der kunn- bundet, Fylkesmannen i Rogaland legge viktige gyteplasser og i tillegg radikalt og ført til en markert vekst skapene om de samlede konsekven- og fylkesutvalget i fylkeskommunen sette en stopp for laksens vandring i laksestammen. Nå drøfter villaks- sene for arter, naturtyper, landskap som alle frarår utbyggingssøknaden oppover i vassdraget. interessene mulighetene for å doble og friluftsliv er ukjente eller man- fra Fjellkraft AS. Også Gjesdal kom- gelfulle. Utbyggingene utløser ofte andre varige naturinngrep som veier, fyllinger og kraftlinjer. Det NVE slakter Forsandåna er dessuten kjent at flere kraftverk ikke innfrir konsesjonskravene til NVE har gitt Forsand Sand- er større enn skader og ulemper for påvirket som følge av endret elve- minstevannføring. kompani AS tillatelse til å almenne og private interesser. løp, hogst av kantskog, senking av flytte og senke Forsandåna grunnvannspeil og endringer i lokal- NVE og faginstansene som har Årsmøtet i FNF-Rogaland er sterkt med inntil 13 meter. Tiltaket vil klima. Enkelte rødlistede arter av lav uttalt seg, er enige om at tiltaket bekymret for tempo og omfang i utrydde bestandene av ørret og mose kan utgå. nedbyggingen av fylkets vassdrags- og laks og få betydelige nega- representerer en dramatisk og varig natur og krever at det ikke tildeles tive virkninger for natur og endring av elveløpet, landskapet og Forebyggende og restaurerende flere konsesjoner eller utbyggings- landskap. Naturvernforbundet naturforholdene. Det er videre enig- tiltak under og etter anleggsfasen tillatelser før regionalplan for har påklaget NVE´s vedtak. het om at senking og flytting av For- kan ikke tilbakeføre elva og natur- sandåna vil få negative konsekvenser miljøet til opprinnelig tilstand. Det små vannkraftverk i Rogaland er På tross av sterke advarsler fra blant for flere arter i elva og i det nær- er en umulighet. Dagens elveløp behandlet og vedtatt.” andre NJFF, Rogaland og Fylkes- liggende naturmiljøet. Men NVE med tilhørende biologisk mangfold mannen, mener NVE at 20 arbeids- Følgende organisasjoner deltok på hevder i motsetning til høringspar- er et resultat av prosesser som har plasser i 20 år betyr mer enn en årsmøtet: tene at skadene på naturmangfoldet pågått over flere tusen år. levende, intakt elv. Elveløpet skal vil være opprettelige over tid. Stavanger Turistforening, Norges flyttes over en strekning på 1,5 kilo- Naturvernforbundet mener det er Jeger og Fiskerforbund – Rogaland, meter og senkes med inntil 13 meter De fleste av de faglige instansene tilstrekkelig dokumentert og sann- Haugesund Turistforening, Norges slik at uttaket av sand og grus på som har uttalt seg mener det er over- synliggjort at flytting og senking av speiderforbund Vesterlen krets, Fossanmoen kan forlenges med 20 veiende sannsynlig at inngrepet vil Forsandåna vil medføre store nega- Rogaland KFUK-KFUM speidere, år. Det er ikke slutt når det er slutt. påføre naturmiljøet varige og uopp- tive, varige konsekvenser for natur- Norsk Ornitologisk Forening avd. rettelige skader for flere arter. Det mangfoldet. Etter vår oppfatning NVE har lagt til grunn for sin Rogaland, Norsk Botanisk For- gjelder i første rekke elvas bestand er tiltaket i strid med Naturmang- avgjørelse at flytting og senking av ening Rogalandsavd., Sørmarkas av laks og sjøørrett som med stor foldlovens §4 og §5 og vi anmoder elveløpet ikke gir store konsekvenser venner, Naturvernforbundet i sannsynlighet vil bli utryddet. derfor om at NVE´s vassdragskon- for naturmangfoldet på sikt og at Rogaland, Rogaland Orienterings- sesjon blir opphevet. krets, og Ryfylke friluftsråd. fordelene med det omsøkte tiltaket Alt plante- og dyreliv vil bli negativt RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 PREIKESTOLEN NASJONALPARK 5

Sagt om Først lokal støtte, så nasjonalpark Preikestolen Politikerne på Stortinget er nasjonalpark skjønt enige om en ting: Prei- Politikerne var rause med godordene kestolen er uten sidestykke da Stortinget debatterte Preikesto- noe av det vakreste norsk len nasjonalpark i Stortinget tirsdag natur kan by på. Men vil de ha 5.april nasjonalpark? Ja, men bare hvis rogalendingene vil. “Preikestolen er et viktig naturom- råde, og det betyr utrolig mye for oss Tirsdag 5.april ble nemlig Prei- i Rogaland.” Saksordfører Eirin Sund kestolen nasjonalpark diskutert i (Ap) Stortinget som følge av et forslag fra Venstre om å gå i gang med “Området som går under navnet vernearbeidet nå. I debatten ble Preikestolen, er usedvanlig vakkert Preikestol-naturen lovprist fra og variert.” Nikolai Astrup (H) alle unntatt Frp. Men fra å mene “Det er ingen tvil om at Preikestolen at naturen er spektakulær og ver- er et fantastisk område, med en rekke neverdig og til å ville etablere en store verdier.” Snorre Serigstad Valen nasjonalpark er det et langt skritt. (SV) Det skrittet må lokaldemokratiet ta, formante både Ap, H og mil- “Rogaland har ingen nasjonalparker. jøvernminister Erik Solheim. Dette er et område som er veldig spe- sielt, både ut fra monumentaltanke- ”Der den lokale oppslutningen gangen vi kan hente fra USA, og det er liten, vil sjansene være små”, at dette er et område med stor varia- uttalte Solheim i debatten. sjon som inneholder flere arter som er rødlistede, der vi både skal ta vare Lokal motstand på planteliv, dyreliv, kulturminner og Solheim vet at et ytterst fåtall den enorme variasjonen i naturen.” nasjonalparker og andre verne- Trine Skei Grande (V) områder er et resultat av lokale ønsker. Regelen er snarere at de “Jeg ønsker å beskrive Preikestolen- berørte kommuner protesterer området med ordene til Kristin heftig mot all som smaker vern. Krohn Devold, leder i Den Norske Eirin Sund (A), Nikolai Astrup (H), Trine Skei Grande(V) og Snorre Valen Det har vi sett gjentatte ganger i Turistforening: har en ting til felles: De synes Preikestolen er et enestående vakkert område. Rogaland, seinest da vernedebat- Men bare Venstre og Trine Skei Grande vil ha nasjonalpark nå. Foto: «Preikestolen og Lysefjorden er uten ten raste rundt Frafjordheiene Stortinget. sidestykke i norsk natur.»” Geir Pol- med Månafossen. I nasjonalpark- lestad (Sp) planen var Frafjordheiene foreslått Ut fra Solheims krav om ”lokal det hende at han og andre Preike- som nasjonalpark, men ble det “Eg ønskjer statsråden og alle oss som støtte” betyr det at det aldri vil bli stolvenner mener at det vil være ikke på grunn av lokal motstand. ønskjer å jobba for ein nasjonalpark nasjonalpark i Preikestolområdet. godt nok hvis flertallet i Roga- i Preikestolen-området, lykke til. Eg Det er absolutt ingen ting som Da kan de trygt snakke seg varme landsbefolkningen vil ha Preike- håper me får dette til.” Hallgeir Lan- tyder på at et forslag om Preike- om den fantastiske naturen og toe stolen nasjonalpark? geland (SV) stolen nasjonalpark vil få støtte fra sine hender når det unike natur- Det forteller debatten i Stortinget de berørte kommuner. Forsand området blir spist opp bit for bit. Etter dette avviste Stortingsflertallet ingen ting om. Politikerne vet å og Hjelmeland har sagt klart og (89 mot 2 stemmer) følgende forslag pakke sine utsagn inn i bomull. entydig nei til nasjonalparken, og Flertall i Rogaland? fra Venstre “ Stortinget ber regjerin- det er et åpent spørsmål om det Men kanskje Solheim mener at gen sette i gang et arbeid med mål er politisk flertall for forslaget i lokal støtte ikke kan utelukkende om å etablere Preikestolen nasjonal- Strand kommune. gjelde de berørte kommuner. Kan park”.

Supplerende nasjonalparkplan redningen for Preikestolen?

Stortingets energi- og mil- To av tre rødgrønne, Ap og SV, har tålmodighet. port om behovet for supplering jøkomite støtter ikke Ven- på fylkesnivå programfestet Prei- av nasjonalparkene og denne rap- Den nåværende nasjonalparkpla- stres forslag om å opprette kestolen nasjonalpark. Derfor var porten skal nå evalueres, ifølge nen som ble vedtatt i Stortinget Preikestolen nasjonalpark. det vise forventninger til at saks- Solheim. i 1993, blir trolig fullført i inne- Det var som forventet. Men ordfører i komiteen, Eirin Sund værende år. I et brev til komiteen Flertallet i komiteen sluttet seg til komiteens flertall støtter mil- fra Rogaland Ap skulle få med seg skriver Solheim at det kan være Solheims plan. Det betyr at Prei- jøvernminister Erik Solheims et flertall på å utrede Preikestolen behov for å supplere denne planen kestolen nasjonalpark fortsatt er forslag om en supplerende nasjonalpark. Men det skjedde nasjonalparkplan der Prei- med enkelte nye nasjonalparker. inne i varmen, men at en eventu- ikke. Dermed må nasjonalparktil- kestolen vil være en aktuell Norsk Institutt for Naturfors- ell beslutning om en verneprosess hengere smøre seg med enda mer kandidat. kning (NINA) har laget en rap- ligger et stykke fram i tid. RYGJAVERN 6 2 / 2 0 1 1 Fugleholmer kommer i Mosvatnet! Så er det klart: Mosvatnet skal få fly- En flyteholme koster mindre enn en teholmer i Mosvatnet, i påvente av tiendedel av prisen for en fast holme. permanente holmer. Det bekrefter Grøsfjeld ønsker å finne penger til en leder i hovedutvalget for miljø og flyteholme eller to når årsprogram- utbygging, Kjell Erik Grøsfjeld (H) met for park og vei skal revideres i overfor Aftenbladet lørdag 14.mai. høst. Naturvernforbundet er strålende Det er godt nytt for brukerne av fornøyd. Mosvatnet som vil få gleden av å - Vi prosjekterte en fugleholme i oppleve enda mer fugleliv i byens vinter og søkte parketaten om kr. viktigste innsjø. Dessuten vil fugle- 160 000 til bygging og utplassering holmene gi oss kunnskap som kan av holmen. Det ble blankt avslått. komme til stor nytte ved lokalisering Derfor er det ekstra gledelig at og utforming av de permanente hol- utvalgsleder nå løfter saken inn på mene. dagsorden igjen, sier Erik Thoring, Hovedutvalget for miljø og utbyg- daglig leder i Naturvernforbundet. Denne fugleholmen kan flyte i Mosvatnet allerede i løpet av høsten. Illus- ging har gitt grønt lys til forpro- trasjon: Kurt Wathne. Grøsfjeld erkjenner at permanente sjekting av permanente fugleøyer i fugleholmer må inngå i regulerings- Mosvatnet. På samme møte (03.05) I planen er det foreslått at holmene Janne Johnsen fikk også full støtte planen som skal utarbeides for Mos- fikk Janne Johnsen (H) enstemmig skal erstatte sumpskog som blir fore- til forslaget om å bygge flyteholmer vatnet. Det er en tidkrevende prosess tilslutning til et forslag om at fugle- slått fjernet langs vannkanten ved inntil disse kan erstattes av perma- som kanskje kan ta to til tre år eller holmene skal behandles uavhengig Kunstmuseet. Den koplingen gjelder nente holmer. mer. Kostbart vil det også bli, ihver- av disposisjonsplanen for Mosvat- ikke. tfall sammenliknet med flyteholmer. net som nylig har vært på høring. 20 000 besøkte Mosvatn-utstilling i april

Anslagsvis 20 000 personer besøkte lingen. Til og med joggere tok en fotoutstillingen “Norsk natur- vill, pust i bakken for å beundre de fan- vakker og sårbar” i april. Utstillingen tastiske naturbildene tatt av Norges som var laget av Norske Naturfo- beste fotografer. Tema for utstillingen tografer sto på gressplenen mellom var truete arter og truete naturtyper. Madlaveien og Mosvatnet i tre uker Naturvernforbundet var teknisk i april. arrangør og parketaten i Stavanger Til alt hell var det sol og varme som kommune bidro med økonomisk preget utstillingsperioden. Det betyr støtte. Den store og stort sett ubrukte ekstra mye trafikk rundt Mosvatnet, plenen på nordsiden av Mosvatnet hvorav de fleste fikk med seg utstil- viste seg å være en utmerket utstil- lingsplass. 20 000 besøkte fotoutstillingen ved Mosvatnet i april. Foto: Kalle Lindheim.

Nei til plen, ja til fugl

Brukerne av Mosvatnet har gitt Grøsfjeld (H) meldte om “en fuglesangen og den ufriserte natu- klar beskjed til politikerne: Nei til haug” med e-poster fra folk som ren er Mosvatnets store fortrinn. mer plen, ja til større naturmang- vil beholde naturen som den er. – Gjør heller noe med støyen fra fold. trafikken. Det er det som forringer Park- og veietaten i kommunen naturopplevelsen mest, påpekte en I forbindelse med naturfotoutstil- har i vinter laget en disposisjons- annen engasjert bruker. lingen ved Mosvatnet inviterte plan og mulighetsanalyse der det Naturvernforbundet publikum til tas til orde for en sterkere parkifi- Denne gang blir folket hørt. Byens å si sin hjertens mening om Mos- sering av Mosvatnet. Det vil bru- politikere er enige om at Mosvat- vatnets framtid. En flyer oppfor- kerne av Mosvatnet ha seg frabedt. nets unike naturkvaliteter heller dret folk til å skrive til politikerne, skal stimuleres enn å raseres. - Hva skal vi med mer plen, når og det gjorde engasjerte Mosvatn- de plenene som allerede finnes venner. Lederen i hovedutvalget nesten aldri blir brukt, spurte en for miljø og utbygging, Kjell Erik Mosvatn-bruker. Andre påpekte at RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 Glimt fra foreningens historie - 1929 7

Torskemiddag hørte til foreningens generalforsamlinger i en årrekke. I 1929 ble middagen inntatt på byens mest fasjonale hotell, Grand. Hotellet brant forøvrig til grunnen 9.mai 1945 og ble ikke gjenoppbygd. Foto: Byarkivet i Stavanger.

Av Erling Sømme Kielland Der taltes meget og der taltes vel, og Fredning av fyreiendommer gjaldt registrering, fredningsforslag de fra et godt torskebord summende I mai ble det arrangert et medlems- og også restaureringer av f.eks. grav- Vi går videre i våre historiske glimt lyd antok eterhvert den rette styrke. møte med 23 fremmøtte., og et hauger. En ”amatør”-virksomhet fra de tidligste årene til ”Rogaland Ved bordet kom der frem enkelte lysbilledforedrag på programmet.: ” som selvfølgelig ville vært helt uten- Kredsforening for Naturfredning i ting som medlemmerne hadde Man blev forevist en rekke udmer- kelig (og ulovlig) i dag. I ettertid er Norge”. Denne gang er året 1929. paa hjertet. Bl.a fortjener særlig at kede lysbilleder fra fredede mråde i det likevel neppe tvil om at for- Den 30 januar var det tid for den nevnes gartner Moslands indlæg Checko-Slovakiet, Danmark, Polen eningens engasjement rundt forn- første generalforsamlingen. På til fordel for hubroen og katug- og Japan.” minnevern i Rogaland var viktig og Grand Hotel i Stavanger. Av mange len som han baade av praktiske og verdifullt på sin tid, og utvilsomt en En sak som foreningen var opp- saker som ble drøftet nevner vi et romantiske grunde beklaget var saa nyttig ” arbeidende venneforening” tatt av helt fra starten og i mange sterkt ønske fra medlemmene om at sterkt desimeret. Fra et enkelt hold for Stavanger Museum. år fremover , var et ønske om å få den påtenkte tørrlegging av ”Malde- blev der ogsaa hævdet at kraaker og frede fuglelivet på fyrvesenets eien- Faktaboks: foren” (Madlamyra) ikke ble utført. rotter kunde nyde en viss beskyt- dommer. Her hadde fyrvoktere og Likeledes å bevare Lille Stokkavann telse. Misjonen blev velvillig mot- • Rogaland Kredsforening For betjenter tillatelse til jakt, og inn- ”I sin nuværende skikkelse”. tatt, idet forsamlingen elskverdig Naturfredning i Norge” ble sanking av egg og dun. Det gikk noterte rotterne paa de mange og stiftet i Stavanger 30.januar Ole Isaksen ble gjenvalgt som foren- etter hvert mange brev og henven- gode drømmers regning.” 1928. Foreningens første ingens formann med akklamasjon, delser til departementer , fyradmi- formann var overmaskinist og i tillegg til de øvrige ordinære På det første styremøtet i februar nistrasjon og landsforeningen om Ole Isaksen ved byens brann- styreplasser ble det også valgt med- vedtok styret en omfattede arbeids- denne saken.. og pumpestasjon. lemmer til hhv. redaksjonsutvalg, program i 15 punkter. Nevnes skal • Foreningen har endret navn agitasjonsutvalg, og teknisk utvalg. : - Henstilling til Stavangers borger- Fornminnevern tre ganger. Først Rogaland Den årlige medlemskontingenten mester og formannskap om freding Interesse og oppmerksomhet når Naturfredningsforening, der- ble fastsatt til 5 kroner. Årsmøte- av vilt på alle kommunale eiendom- det gjelder vern av fortidsminner etter Rogaland Naturvern og referatet avsluttes med en fornøye- mer. - Arbeide for forandring av i Rogaland kommer nå ofte frem så til dagens Naturvernfor- lig beskrivelse av avslutningen på norges naturfredningslov av 1910 i referatene i styreprotokollen. På bundet i Rogaland. åsmøtet. Her følger noen linjer. og 1916 slik at denne kom i bedre denne tid var lovverket rundt landets • Lokalhistorikeren og natur- overensstemmelse med utenlandske kulturvern – ikke minst i arkeolo- verneren Erling Sømme Torskebord på Grand naturfredningslover. – Utarbeide gisk sammenheng- mye svakere enn Kielland har gjennomgått ” Hermed var da den offisielle del utkast til ny lov for landsforbundet nå. Dette innså foreningens styre, foreningens styreprotokoller av generalforsamlingen avsluttet (!) – Og oppmåling, kartlegging og og i en tydelig, men likevel ikke fra starten i 1928 til 1946. I og formanden bød til bords. Man beskrivelse av et fornminnefelt på klart definert ”avtale” med direktør kommende Rygjavern vil han bænket sig om et med blomster og Sele på Jæren, der foreningen ønsket og arkeolog Jan Petersen på Stavan- presentere glimt fra arbeidet brændende lys smykket bord og lot å søke om fredning av den såkalte ger Museum oppsto etter hvert et til fylkets første naturvernere. den delikate torsk vederfares al ære. ”dødsstjernen på Rinden”. betydelig engasjement både når det RYGJAVERN 8 NATURVERN 2 / 2 0 1 1 Vipebestanden i fritt fall? Tekst og foto Kjell Mjølsnes Fra mange hold har vi de siste årene fått urovekkende meldinger om at vipa er i kraf- tig tilbakegang, eller til og med har forsvunnet. Vårens tellinger på Jæren er både oppløftende og nedslående. Bekymra bønder fra Slettebø i Egersund til Finnøy i Ryfylke etterlyser den før så tallrike og populære hekkefuglen. Gressen- ger som før huset mange vipepar står nå tomme. Tellinger av hek- kende viper gjennom flere år på Lista i Vest- viser at bestan- dene av vipe bare er en brøkdel av hva den var før. På Karmøy er hekkebestanden av vipe halvert siden midten av åttitallet. Årlige tellinger av vipe i utvalgte områ- der på Jæren viser at fylkesfuglen vår er på vikende front også her. Denne dystre utviklingen lå som bakteppe da Naturvernforbundet i Rogaland startet “prosjekt vipe” høsten 2010.

Mange spørsmål Vipa er et stadig sjeldnere syn på Jærhimmelen. Men noen steder er bestanden sterk. Hvor stor er bestandsreduksjonen? Går vipa tilbake overalt? Hvorfor Flest viper langs kysten Samtidig vil tellingene fortsette, Jæren. Bestandstall er etterspurt sliter vipa? Hva kan gjøres for å I løpet av to uker midt i april ble blant annet for å avdekke flere av av forvaltningen, og kan også ha bremse eller reversere utviklingen? vipebestanden på deler av Jæren kjerneområdene for vipe. Målet betydning når vipas rødlistekate- talt opp. Tellingen som omfat- for tellingene fremover er dessu- gori skal vurderes på nytt om noen Disse spørsmålene og mange flere tet store deler av Klepp og Time ten å få et bestandstall på vipe på år. ønsker vi å få svar på gjennom kommuner, samt litt av kyststripa vipeprosjektet som ble startet opp i Hå, viste at vipa fortsatt har for fullt denne våren og forhåpent- rimelig godt fotfeste på deler av ligvis vil pågå i mange år fremover. Jæren. På mange av sjøgardene, Ved hjelp av brede litteraturstu- rundt Orrevatnet og i de fleste dier, opptelling av vipebestanden, fuktige dalsøkk, var tettheten av småskala undersøkelser av blant hekkende viper ganske høy. På annet hekkesuksess og informa- de indre delene av Flat-Jæren var sjonsarbeid, ønsker Naturvernfor- det lengre mellom vipeparene, bundet i Rogaland å få en bedre og store områder var tomme for forståelse av, og samtidig økt viper. fokus på vipas problemer. Med på laget har vi fått kompetente med- På områder som utmerker seg hjelpere både fra bondestanden og med særlig tett vipebestand vil vi i forvaltningen, og sammen håper samarbeid med Fylkesmannen og vi å finne frem til enkle tiltak som landbrukssjefene i jærkommunene kan lette situasjonen for vipa. prøve å stimulere til mer vipe- vennlig drift allerede fra neste år. Vipeungene har best sjanse til å overleve der vipene hekker i koloni. Bli naturvernfadder du også ! Sett inn et fast månedelig beløp, stort eller lite, på Naturvernforbundets konto nr. 3201 41 63327. RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 NATURVERN 9 Da vandrefalkene ble kjeppjaget Vipene hekker tett på - myra. På et lite søkk i terrenget der halvparten er åker og resten gra- seng, har nesten 50 viper funnet hverandre og hekker i det som trolig er Jærens tetteste koloni. I begynnelsen av juni er det et yrende liv i kolonien. Vipeunger i ulike størrelser springer rundt på åkeren, mens noen av vipehan- nene er i gang med kurtisering av mødrene igjen. Kanskje blir det to kull på noen av vipene? Et par viper ruger fremdeles på egg, det ser ut som en behagelig jobb i morgensola. Plutselig skjærer noen bekymrede skrik gjennom idyllen. Vipeungene legger seg som på kommando rett ned og “forsvin- ner” i terrenget. Kamuflasjen er god! Alle de voksne vipene tar Vandrefalk med en hale av illsinte viper. til vingene og danner et kaotisk med viper etter seg, og falken som effektivt jage vekk de fleste preda- Naturvernforbundet kartlegger skjold over kolonien. Summen av landet blir ikke sittende lenge, torer. Ei kråke eller en svartbak vipebestandene på Jæren. Hoved- bekymrede vipeskrik og vingeslag et stupangrep fra ei hissig vipe- kommer fort til kort mot 50 ill- målet er å finne alle de viktigste er nesten øredøvende. I øyekroken mamma er sikkert greit, men en sinte viper. Et enslig vipepar på et koloniene og områdene med tet- ser jeg årsaken til oppstandelsen. jevn strøm av direkte anslag blir jorde er langt mer utsatt for angrep test vipebestand, slik at vi kan Ikke en, men hele tre vandrefalker for mye. Kaoset er over like fort fra lufta, og undersøkelser viser da sette inn tiltak for å bevare vipene er på raid. En av falkene lander som det startet, falkene forsvinner også at en vipeunge i en koloni har der det nytter mest. Har du mange midt i kolonien med en heilo den og vipene finner etter hvert roen større sjanse for å vokse opp og bli viper på jordet ditt? Send oss nettopp har slått, mens de andre igjen. Det gikk bra denne gangen. flyvedyktig, enn unger fra enslige gjerne en mail og fortell om det. flyr lavt over kolonien. par eller små løse kolonier. En hel flokk med viper kan ganske Hver av falkene får raskt en hale

Endelig ferdselsforbud på sjøfuglholmer Fem år etter at Stavanger - Ormøyholmen, sør for Ormøy kommune gjorde vedtak Det er Naturvernforbundet som om å verne seks hekkehol- har presset på for å få gjennom- mer for sjøfugl, er vernet ført ilandstigningsforbudet. Det nå gjennomført. Torsdag 28 ha mildt sagt vært en tung prosess. april ble holmene skiltet med ilandstigningsforbud fram til Muntlige og skriftlige kontakter 1.august. - En god dag for førte ikke fram, men alt løste seg hardt pressede sjøfuglbe- i rekordfart da lederen i hovedut- stander, fastslår fylkesleder valget for bymiljø og utbygging, i Naturvernforbundet, Eirin Kjell Erik Grøsfjeld ble kjent med Hivand Haneberg. saken. Han brukte to dager på å få gjort hastevedtak slik at skiltingen Holmene er vernet i medhold av kunne iverksettes i tide. Skiltene friluftslovens §15 om ferdselfor- kom opp før de fleste sjøfuglene bud. Ulovlig ferdsel kan bli straffet hadde startet egglegging. med bøter. Holmene med ferdsels- forbud er følgende: Fire av de seks holmene som nå er vernet har store hekkebestander. - Plentingen, Majoren og Tjuhol- Det gjelder særlig Skeieholmen og 6 hekkeholmer i Stavanger er nå skiltet med ilandstigningsforbud. men i Byfjorden Svartaskjer, men også Majoren og - Skeieholmen, nord for Hund- Tjuholmen. Plentingen har ingen kemåke, svartbak, gråmåke, hette- En drøy uke etter at skiltene var våg. hekkende sjøfugl, mens bestan- måke, knoppsvane og ærfugl er de satt opp forsvant samtlige skilt fra - Svartaskjer i Langøysundet (ved dene på Ormøyholmen har gått vanligste hekkefuglene. Skeieholmen. De vil bli erstattet. Lundsvågen båtforening) markert tilbake de siste årene. Fis- RYGJAVERN 10 VASSDRAG 2 / 2 0 1 1 Dirdalselva- en kommunal bakgård Folk i Dirdal og Gilja har fått en lenge etterlengtet sykkel- og gangvei. Det har Dirdals- elva fått svi for. Sykkel- og gangveien har ført til omfat- tende fjerning av kantve- getasjon, steinfyllinger i elvebredden og stenging av elveløp. På en 100 meter lang strekning er veien lagt på en steinfylling. Den opprinnelige elvebredden med kantvegetasjon er erstattet med sprengstein som strekker seg ut i elva ved normalvannstand. En kjent gytekulp er ødelagt. Ved flom vil elva stå langt opp på fyl- linga. På en annen strekning er elva til- ført nye steinmasser som endrer og kanaliserer elveløpet. Et sideløp av elva, Litleånå, er kort og godt stengt med en stor steinfylling. Det går vanligvis vann i Litleåna Over en strekning på ca 100 meter består elvbredden av en stor fylling med sprengstein. Steinen går ut i elva og det tre-fire måneder i året. Stengnin- meste av fyllingen ligger i flomsonen. gen har allerede fått konsekvenser for strømforholdene i elva. - Det er et stort tankekors at nen. Kommunen burde vurdere flomsone. I følge kjentfolk er det kommune og entreprenør ikke å parallellforskyve riksveg 45 over stor sannsynlighet for at deler av Gytebekk rasert bruker fagfolk når gytebek- en strekning på 3-400 meter slik sykkel- og gangveien vil bli over- To viktige gytebekker er også ker skal rehabiliteres. Det ville at det ble plass til en sykkel og svømt ved flom. sterkt påvirket av byggearbeider. kostet minimalt i det store byg- gangvei uten å berøre de regis- Frøylandsbekken som ligger ved geregnskapet, men vært desto trerte fornminnene i området. Liten respekt vegstasjonen i dalen, er rasert av viktigere for å ta vare på gyte- Altfor dyrt, svarte Gjesdal kom- Dirdal og Gilja har utvilsomt entreprenøren. Kampesteiner og områdene til ørret og laks, sier mune. Heller ikke et alternativ om fått en flott sykkel- og gangvei. en stor betongfylling har effektivt Terje Gilja i Dirdalelvas Felles- å bruke den svært lite trafikkerte Men den nye veien ville ikke blitt stanset all fiskevandring. Linde- forvaltning. fylkesvei 291, Kroveien, falt i god mindre attraktiv om kommunen landsbekken ser noe bedre ut etter jord i kommunen. hadde vist respekt for elva og ikke entreprenørens byggearbeider, - For dyrt behandlet den som en simpel bak- Fylkesmannen fremmet ikke inn- men fiskere frykter likevel at den Måtte Dirdal kommune bygge gård. Fylkesmannens råd om å sigelse, men ga bare såkalt faglig ikke vil fungere godt nok som sykkel- og gangveien langs Dir- bygge sykkel og gangveien minst råd. Dermed kan kommunen gytebekk. dalselva? Nei, mente fylkesman- 20 meter fra elva ville alle vært gjøre som den vil. tjent med, bortsett fra grunnei- erne som har økonomiske inter- NVE lurt? esser i å få veien så nær elva som Heller ikke fylkesmannen og mulig. NVE´s råd om å bygge sykkel- og gangveien minimum 20 meter fra Naturvernforbundet ber NVE elva har kommunen brydd seg nå vurdere om Gjesdal kommune om. På en 100 meter lang strek- har brutt bestemmelser i vannres- ning er avstanden til elva bare 2-3 sursloven. meter, med fyllmasser i elva. NVE ba kommunen om å doku- mentere hvorvidt sykkel og gang- veien blir liggende i elvas flomsone og hvilke konsekvenser dette kan få. Slik NVE leste planen vil ikke byggearbeidene berøre elva direkte. Men faktum er at elva er direkte berørt av byggearbeidene flere steder og i tillegg ligger store Frøylandsbekken er ødelagt som Litleånå, gammelt sideløp ved elva er historie. Løpet er stengt med denne deler av tiltaket innenfor elvas gytebekk etter gravearbeider. steinfyllingen. RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 GRØNNE TAK 11 Grønt lys for grønne tak? reduserer avrenning fra taket, er viktig i en bygning med innven- dige nedløp og meget strenge lyd- krav. Dessuten isolerer plantene mot lyd utenfra. Bergknapp har levert sedumtak til kunder over hele landet, blant annet det nye Comfort Hotel Square på Løkkeveien i Stavan- ger. Andre bygg med sedumtak, er Jåttå videregående skole i Sta- vanger, og Frøyland og Orstad kirke på Jæren. Flere eneboliger har også fått bergknapp på taket.

Grønne tak i inn og utland Grønne tak blir mer og mer popu- lært i utlandet. København er en by med ambisiøse miljøplaner og har som mål å være CO2-nøytral i 2025. Flere grønne tak er et av tiltakene mot dette målet. Derfor har Teknik- og Miljøudvalget i Det nye Comfort Hotel Square i Stavanger, har sedumtak. Sedumplantene vokser på matter som den Bengt Tovslid København kommune vedtatt at holder i hånden. alle ny bygninger med flate tak skal ha grønn beplantning etter Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad konstruksjon. I tillegg får takpap- ukjent for mange. Dessuten er fastsatte retningslinjer. pen forlenget levetiden fra 20 til det litt dyrere enn ordinære tak. Et tak fullt av blomster, Også i vår egen hovedstad , 60 år, når sedumdekket beskytter er ikke bare vakkert og – Sedumtak er populært blant er grønne tak på vei inn i planleg- mot uttørking fra sola, sier Bengt bra for byenes biologiske arkitekter, men dessverre ser flere gingen. Ifølge reguleringsplanen Tovslid, salgsleder for firmaet mangfold. Sedumtak med byggherrer på dette som pynt. De for Bjørvika, skal 50% av taka- Bergknapp. bergknapp forlenger også ser ikke besparingene det fører realene være grønne. takets levetid, gir pluss i Andre fordeler han trekker fram, med seg. Derfor fjerner flere dette Kan Oslo få det til i Grorud- CO2-regnskapet og reduse- er sedumtakets isolerende evne, for å spare penger, sier Tovslid. rer avrenning til kommunale dalen, kan Rogaland greie det både mot sommerhete og vin- avløp. Sedumdekket passer fint til tak samme. Blir Forus og Raglamyr terkulde. Et bygg med sedumtak – Opp mot 50 prosent av regn- med opptil 30 graders takvin- kledd i grønt? trenger dermed mindre energi til vannet som faller på sedumtak, kel. Mattene med sedumplanter oppvarming og avkjøling, noe fordamper gjennom planten. legges oppå en 2 cm tykk drene- som gir mindre utslipp av CO2. Sedum: Resten av vannet drenerer sakte rende plastmatte. Det er gunstig Sedumplantene demper støy, ut gjennom sedumdekket, som for tørketålende sedumplanter, Sedum, eller bergknapp på både inn til bygget, men også virker som en svamp. Til tross for men ikke like bra for (u)gress. norsk, er sukkulente stau- utendørs ved at det demper ekko- det, blir ikke taket så tungt at det Spirende gress blant sedumplan- der med lav vekst og tykke effekten av lydene. Sedumplan- er nødvendig med forsterket tak- tene, visner og dør i tørkeperio- blader. I Norge finnes det ti tene binder støv, som er bra for dene. Sedumtak skal ikke ha jord. viltlevende arter. De vokser byggets ventilasjonsanlegg. Det skal ikke være noe problem å gjerne på tørre steder med Utenom disse tekniske forde- legge sedumdekke på et allerede små krav til jordsmonn, som lene, har vi estetikken. Plantene eksisterende tak. steingjerder og svaberg. på sedumtaket blomstrer i rødt, (kilde: wikipedia) hvitt og gult. Plantenes blader Konserthuset får sedumtak Bergknapp er del av Grasrota, skifter også farge gjennom året, Bergknapps egen historie star- som også produserer ferdig- fra rødt til grønt. Dessuten har de tet med etablering i 2010, etter plen og torvtak. gunstig effekt på biologisk mang- en henvendelse om leveranse av fold. De forskjellige artene med sedumtak til det nye konserthuset Mer info, se: www.grasrota. bergknapp gir mat og ly til som- i Stavanger. net eller www.bergknapp.no merfugler, bier og humler. Det Konserthuset ønsket dette, ikke Informasjon om Københavns igjen gir mat til fuglene. bare av estetiske og miljømessige grønne tak: Med alle disse fordelene, skulle årsaker, men også av de tekniske http://www.kk.dk/Borger/ en tro sedumtak var mer i bruk grunnene. Beskyttelse av taktek- ByOgTrafik/GroenneOmraa- enn det er, men Tovslid tror dette var én grunn. Lydkrav Sedumplantene blomstrer i flere der/GroenneTage.aspx farger, både rødt, hvitt og gult. skyldes at sedumtak fortsatt er en annen. Det at sedumplantene RYGJAVERN 12 LITT AV HVERT 2 / 2 0 1 1 Einstape - endelig utryddet Naturvernforbundet er sterkt Ekspanderte etter sviing opptatt av å beskytte arter På Store Marøy har det alltid vært i norsk natur. Vi har gjort einstape, men på et svært begren- unntak for einstape. Det er set areal øst på øya. Bestanden en ekspansiv ugrasplante har vært stabil fordi den har levd som kan gjøre stor skade i i skarp konkurranse med tette kystlyngheiene. einerkratt. I 2007 så den sitt snitt Einstape, eller bregne som vi til ekspandere. Dette året ble øst- gjerne sier, okkuperer jorda der sida brent. Bregnene ble kvitt den vokser i tette bestander med konkurrenter og fikk økt næring et bladverk som stenger lyset ute. fra asken. Bakken i en einstapeskog er mest Vi ønsket å ta opp kampen mot som en ørken. Sauene spiser ikke einstapen. Eksperter på feltet den giftige planten, men storfe anbefalte sprøyting kombinert holde einstapen i sjakk fordi de med årlig slått. Alternativt slått tråkker bregnene i stykker. Storfe minst to ganger i året over en er det imidlertid lite igjen av i periode på minst tre år. Poenget er Slik så einstapeskogen ut i 2008 da bekjempelsen startet. Joakim Joakimsen kystlyngheia. å sulte ut det underjordiske nett- bruker stutthorv i arbeidet. Einstape har ekspandert kraftig verket av røtter og hvilende knop- i utmarka i Norge de siste 50 til per som gjør einstapen til en svært perfekt for einstapens rotsystem. seg uten kamp! Vi kjørte samme 100 år. Det skyldes blant annet hardfør plante. Samtidig må strø- Vi gjennomførte den første slåt- slåtteprosedyre som i 2008, men mildere klima og mer nitrogen i laget som hindrer andre planter i å ten rundt St.Hans i 2008. Først gjennomførte i tillegg en sluttslått nedbøren. Når bregnene tar over spire fjernes. med bruk av langhorv, men siden i oktober. skjer det bekostning av verdifull med ryddesag. 2.slåtten foregikk i I 2010 ble støtet satt inn. Allerede beitemark med lyng, urter og Slått på slått andre uka i august. Året etter, i i mai startet vi bekjempingen. Den gras. ”Einstape-skogen” på Marøy 2009, kom einstapen sterkt til- fortsatte i juni, august og til langt dekker et område på ca 750 kvm. bake. Den hadde ikke tenkt å gi Jordsmonnet her er dypt og er ut i september. Einstapen fikk ikke

“Når en duppeditt dør, skal du ta

den med dit den Melvær&Lien Idé-entreprenør ble født”

(Gammelt ELefantordtak)

Elektriske duppeditter som ikke funker, kan leveres GRATIS til butikken eller gjenvinnings stasjonen. Kast dem aldri i søppeldunken. De inneholder miljøgifter. Mer info på www.ivar.no. RYGJAVERN 2 / 2 0 1 1 LITT AV HVERT 13 Fritt fram for fylling i friområde I 2007 etterlyste fylkesmannen i igjen. I gjeldende kommuneplan er Rogaland svar fra Stavanger kom- det aktuelle området båndlagt som mune om en jord- og steinfylling friområde. i Sørmarka. Svaret kom aldri og I friområdene er noen grunneiere fylkesmannen unnlot å følge opp. likere enn andre. I Lierdal på Tasta Fyllingen som ikke var omsøkt ble investerer grunneier tid og penger fullført og Stavanger er en viktig for å ivareta eiendommens natur- våtmarkslokalitet fattigere. og kulturkvaliteter på best mulig Oppmuntret av suksessen fra 2007 måte. Men han skal tas. har grunneier gått i gang med en I Sørmarka gjør grunneier alt han ny drenerende fylling i samme kan for drenere verdifulle fuktmar- område. ”Vassjuk jord” er en for- ker som blant annet er viktig leves- bannelse i jordbruket, må vite. ted for vipe. Men han er fredet. Fyllingsarbeidene ble stanset etter Er det dette som kalles likebehand- en bekymringsmelding til kom- ling, Stavanger kommune? Og slik ser det samme området ut i 2011. Einstapen er bekjempet. munen, men arbeidene er i gang fred til å bygges seg opp, og andre Men heller ikke disse vil få fred. planter viste tegn til å etablere seg De blir håndplukket. Vi tør å i feltet. fastslå at bekjempningen av ein- stape har vært en suksess, men så Utryddet! har også innsatsen vært intens. En Status i juni 2011: Tre år med sys- spesiell honnør til Kalle Lindheim tematisk og hyppig slått har gitt som med rette fortjener utmerkel- imponerende resultater. Nå må sen ”einstape-dødaren på Marøy”. vi lete for å finne einstapeskudd.

Utfylling og drenering i friområde i Sørmarka er helt OK for Stavanger kommune.

Giftig torskelever i Stavanger Hvor mange av fiskerne som driver dere andre ”overkommelige” tiltak i stangfiske fra bryggene i Stavanger havna: vet at fisken lever i et giftig miljø? Og 1 Prøvetaking av måkeegg fra kolo- at myndighetene frarår folk å spise nier i indre havn (Majoren og torskelever og skjell ? Tjuholmen). Sjekk av miljøgifter For det første må du komme på å og nivå i eggeskall. Serie på mini- stille spørsmålet, dernest må du vite mum 15 sammenhengende år. hvor du skal søke for å finne svaret. Referanseegg fra lokalitet i Ryfyl- DET LØNNER SEG! Svært mange av de ivrigste fiskerne kebassenget. Undersøkelsen bør/ er innvandrere som neppe kjenner kan søkes finansiert/gjennomført i miljøgifthistorien som skjuler seg i samarbeid med fylkesmannen og/ havnas bunnslam. eller SNO. Vi har et mål som alltid ligger fast – Naturvernforbundet erkjenner at 2 Identifisering av eventuelle aktive det er en dyr og krevende jobb å kilder for miljøgiftutslipp (over- Økt lønnsomhet for bonden! fjerne giftig slam i havna. Men det vannsnettet, landfyllinger med må være måte på handlingslammelse. utlekking osv). Viktig å stoppe Hvorfor ikke gjøre det enkleste og påfyll av miljøgifter i havna. billigste først, nemlig å sette opp skilt 3 Bruk av slepebåt ved buksering www.fkra.no på de mest brukte fiskebryggene med av cruiseskip til kai. Mulig at en kostholdsråd? Det burde vært gjort slik bruk kan redusere oppvirv- for lengst, men det er aldri for seint. lingen og spredningen av forgiftet mudder fra cruiseskipene Vi har også bedt kommunen vur- Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim Lise Anne Foto: Idé-entreprenør Melvær&Lien

Kreativitet er en viktig energikilde

Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs.

Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt etter nye krefter. Les mer på www.total.no

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

TOTAL_rygjavern_295x210_utf_17.03.10.indd 1 18.03.10 22.03 Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim Lise Anne Foto: Idé-entreprenør Melvær&Lien

HAR DU VURDERT Å HJEMMEKOMPOSTERE?

Sandnes kommune tilbyr alle sine abonnenter gratis lån av kompostbinge. Du velger selv om du vil beholde eller levere inn den brune beholderen.

Les mer på våre nettsider www.sandnes.kommune.no eller kontakt Servicekontoret på 51 97 60 00

Spør eller gi oss tips om drikkevann, avløp, vei og renovasjon!

Kreativitet er en viktig energikilde

Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs. vi leverer

Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt etter nye krefter. Les mer på www.total.no

www.lyse.no

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

TOTAL_rygjavern_295x210_utf_17.03.10.indd 1 18.03.10 22.03 Avsender: Rygjavern, pb 441, 4002 Stavanger

RYGJAVERN 16 TURSOMMER 2 / 2 0 1 1 Byens badebåt går – også i år! ”Marøyferjå” er klar for sin fjerde sesong som gratis badebåt til Store Marøy. Som tidligere år blir det faste seilin- ger i to uker, en uke i slutten av juni og en uke i begynnelsen av august. I Naturvernforbundet kaller vi badebåten et lavterskeltilbud. Det er ingen påmelding, skyssen er gratis og det er bare å stille på brygga i Breivik båthavn når det måtte passe deg. Kommer du som del av en gruppe på minst ti personer, må vi ha beskjed på forhånd. På Store Marøy er det gode mulig- heter for et aktivt friluftsliv. Du kan bli med på daglige rundturer med natur- og kulturlos, du finner gode bademuligheter og det er en stor grasmark som egner seg til ulike typer ballspill. Landskapet er ”Marøyferjå” er sommerens badebåt. lett å gå tur i etter at krattskogen - Bruk bussen – rute nr 4 har stop- - Dropp engangsgrillen – Marøy - Deltakelse på turene skjer på eget er fjernet og det gamle åpne kul- pested ved Lervigtunet i Ryfyl- har to faste grillsteder. ansvar. turlandskapet fra 1950-tallet igjen kegata. 5 min å gå til båthavna. blir beitet av sau. Fra Marøys høy- - Enkel utedo. - Turene arrangeres av Naturvern- este punkt på 30 meter over havet - Barn under 10 år må være i følge - Grupper på 10 personer eller flere forbundet med økonomisk støtte er det fabelaktig utsikt i alle him- med voksne. må gjøre forhåndsavtale med båt- fra Rogaland fylkeskommune og melretninger. - ”Marøyferjå” er en tidligere livbåt fører. Stavanger kommune. fra Tau-ferja ”Solbakk”. Den er - Har du fortsatt spørsmål? Kon- Så da gjenstår det bare å pakke bade- - Andre avgang- og returtider enn i registrert for 20 personer. takt båtfører Erik Thoring på tlf. shortsen, grillpølsene og saftflaske rutetabellen kan avtales med båtfører. 416 83 238. og stille på brygga i Breivik båthavn! - ”Marøyferjå” har redningsvest til alle.

Avgang Retur fra Dato Breivik båthavn Store Marøy Mandag 27. juni kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Tirsdag 28. juni kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Onsdag 29. juni kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Torsdag 30. juni kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Fredag 1. juli kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Lørdag 2. juli kl. 10 og kl. 11 kl. 14 og kl. 15 Søndag 3. juli kl. 10 og kl. 11 kl. 14 og kl. 15 Mandag 1. august kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Tirsdag 2. august kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Onsdag 3. august kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Torsdag 4. august kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Fredag 5. august kl. 09 og kl. 10 kl. 13 og kl. 14 Lørdag 6. august kl. 10 og kl. 11 kl. 14 og kl. 15 Store Marøy – et spennende natur- og kulturlandskap. Foto: Roy Mangersnes Søndag 7. august kl. 10 og kl. 11 kl. 14 og kl. 15