Og Bunndyrfaunaen I En Rensepark På Jæren Med Syv Fangdammer

Krepsdyr-og bunndyrfaunaeni enrensepark på Jæren med syv fangdammer et pilotprosjekt

BjørnWalseng EdvardHagman GunnarHalvorsen Svein-ErikSloreid

NINA•NIKU NINANorsk institutt for naturforskning Krepsdyr-og bunndyrfaunaeni enrensepark på Jæren med syv fangdammer et pilotprosjekt

BjørnWalseng EdvardHagman GunnarHalvorsen Svein-ErikSloreid

NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 336

Walseng, B., Hagman, E., Halvorsen, G. & Sloreid, S.-E. 1995. NINA•NIKUs publikasjoner Krepsdyr- og bunndyrfaunaen i en rensepark på Jæren med syv fangdammer. Et pilotprosjekt. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Oppdragsmelding 336: 1-19

NINA Fagrapport Oslo, vinter 1995 NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsar- ISBN 82-426-0555-6 beid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- Norsk: Forurensning og miljøovervåking i limnisk miljø - Evertebrater nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsa- Engelsk: Pollution and monitoring of fresh water ecosystems - In- spekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. vertebrates

Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver: NINA Norsk institutt for naturforskning

NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og N1KU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- feranseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.

Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgrup- pen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser Redaksjon: o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk Lars Erikstad av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. NINA, Blindern

Opplag: Varierer Design og layout: Klaus Brinkmann, NINA, Ås NLH Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA Sats: og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Kopi: Kopisentralen A/S, Fredrikstad: tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte en- Opplag: 150 keltpersoner). Kopiert på 100 % resirkulert papir! Opplag: 1200-1800

Kontaktadresse: I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresulta- NINA ter i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Boks 1037, Blindern faglige tidsskrifter og aviser. N-0315 Oslo Tel.: 22 85 46 84

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver:

Prosjekt nr.: 15315 Fylkesmannen i Rogaland (landbruksavd.)

Ansvarlig signatur: ‘Lt€4,~4,/

Walseng, B., Hagman, E., Halvorsen,G. & Sloreid, S.-E. 1995. Walseng,B., Hagman,E., Halvorsen, G. & Sloreid,S.E. 1995. Crus- Krepsdyr-og bunndyrfaunaeni en renseparkpå Jærenmed syv taceansand bottom-dwellinganimals in a man made constructed fangdammer.Et pilotprosjekt. wetlandsystem in Jærenconsisting of sevenponds. A pilot-project. -NINAOppdragsmelding 336: 1-19. NINAOppdragsmelding 336: 1-19.

I et forsøk på å redusereutslippene av nitrogen-og fosforholdige A numberof shallowponds are constructedboth in southwestern forbindelsertil vassdragenei Norge, er det både på Østlandetog i and easternparts of SouthernNorway in an attempt to reducethe Rogalandetablert forskjellige typer darnmer i kulturlandskapet. dischargesof nitrogenand phosphoruscompounds to nearbyriver Denne undersøkelsenbeskriver koloniseringenav krepsdyr-og systems.This investigationdescribes the colonization of a man bunndyrfaunaeni en renseparkpå Jæren,som ble bygd høsten madewetland systembuilt in the fall of 1993 at Jærenby crusta- 1993.Renseparken ligger øst for Frøylandsvatneti Orrevasssdraget ceans(copepods and cladocerans)and bottomdwelling animals. og består av syv fangdammer. Prøverble tatt rnånedskiftetau- The actual systemconsists of seven small rectangular, shallow gust/september1994. Tilsammen12 arter av krepsdyrble regis- ponds locatedeast of LakeFrøylandsvatnet, part of the Orre Wa- trert, heravsyv vannlopper og fem hoppekreps.En av vannloppe- tershed(Orrevassdraget). Samples were taken at the end of August ne, Daphniasimilis, er i Skandinaviatidligere kun påvisti Risør-trak- 1994.A total of 12 speciesof crustaceans(seven cladocerans and tene. Denhar sannsynligvisinnvandret til Mellom-Europafra sørøst five copepods)were found. Oneof the cladocerans, Daphniasimi- etter sisteistid. Vannloppene Ceriodaphniapulchella og Simocep- lis, haspreviously been found once in Scandinavia.This species has halusvetula er kun registrerten gang tidligerei Rogaland.Til sam- probablymigrated to the centralparts of Europeafter the last de- men åtte arter krepsdyrble registrerti den nederste,minst belaste- glaciation.The cladocerans Ceriodaphniapulchella and Simocep- de dammen,mens det ble funnet tre arter i den øverstedammen. halusvetula are only found in one out of 94 investigatedlocalities Tetthetenav dyr øker fra dam 1 til dam 3, for så å avta dramatisk in Rogaland.Eight species were found in the mostdownstream less til dam 4. Dette var også tilfelle for andre evertebrater(fåbørste- polluted pond, while only three specieswere found in the upper mark,muslingkreps, buksvømmere, biller og fjærmygg).Fjærmygg most pollutedpond. The numberof individualsin the wetland sys- og fåbørstemarkdominerte i bunnsedimentet,men også rundor- tem increasedfrom pond 1 to pond 3, but with a dramaticdecline mer og muslingerble påvist.Koloniseringen av bunnlevendeformer in pond 4. Thisis alsotrue for other evertebrates(oligochaets, os- har skjeddenten gjennomallerede eksisterende tilsig, gjennom be- tracods,corixisids, beetles and chironomids).Chironomids and oli- plantningfra Frøylandsvatneteller utenifravia insekter,fugler etc. gochaetesdominates the bottom sediment,but nematodsand pe- Fåbørstemarkenehadde størst tettthet ved innløpog nedtrømsto amusselsalso occure. The colonisationof bottomdwellinganimals tilsigsom sannsynligvis er viktigefor koloniseringenav dennegrup- hasprobably occured either via existingwaterwaysl, by plantsfrom pen. Frøylandsvatnetintroduced to the pondsor with insects,birds etc. The oligochaeteswere most abundantat the inlet and downstre- Emneord:Fangdammer - Ferskvann- Krepsdyr- Bunndyr- Jæren. amsof two smalldrainage inlets which probablyare importantfor the establishmentof in this group species. BjørnWalseng, Gunnar Halvorsen og Svein-ErikSloreid, NINA, Boks 1037 Blindern,N-0315 Oslo. Emneord:Constructed wetland pond system- Freshwater- Crus- EdvardHagman, Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelingen, taceans Bottomdwellinganimals - Jæren. Storskalaprosjektet"Biologiske renseparker", Rådhuset, N-4340 Bryne. BjørnWalseng, Gunnar Halvorsen and Svein-ErikSloreid, NINA, PO Box 1037 Blindern,N-0315 Oslo, Norway. EdvardHagman, Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelingen, Storskalaprosjektet" Biologiskerenseparker", Rådhuset, N-4340 Bryne,Norway.

På arbeidseminaret 27.-28. april på Bryne ble forskjellige institusjo- side ner invitert til samarbeid i forbindelse med anleggelse av fangdammer/renseparker i kulturlandskapet. Denne rapporten beskriver Referat 3 krepsdyr- og bunndyrfaunaen i en rensepark (Tore Kverneland) som ble befart i forbindelse med seminaret. Fylkesmannen i Rogaland Abstract 3 (landbruksavd.) har siden bevilget penger til innsamling og bear- beidelse av materiale, og sarnmenstilling av foreliggende data. Forord 4 NINA har i tillegg dekket deler av bearbeidelsen. 1 Innledning 5 Vi vil spesielt få takke Joar Oltedal for et behagelig og interessant samarbeid. 2 Beliggenhet 7

3 Materiale og metoder 7 Oslo, januar 1995 4 Beskrivelse av renseparken 9 Bjørn Walseng 5 Resultater og diskusjon 9

5.1 Krepsdyr 9 5.1.1 Artssammensetning 9 5.1.2 Artsrikdom 14 5.1.3 Tettheten av krepsdyr 14 5.2 Andre evertebrater i vannfasen 14 5.3 Dyr i bunnsedimentet 15

6 Konklusjon og sammendrag 18

7 Litteratur 19

1 Innledning I et forsøk på å redusere utslippene av nitratholdige forbindelser til vassdragene, er det både på Østlandet og i Rogaland etablert for- Kulturlandskapet var fra gammelt av meget heterogent og mo- skjellige typer dammer og våtmarker i kulturlandskapet. Nitrat blir saikkpreget med en veksling mellom små åkerlapper, skogteiger ogholdt tilbake både gjennom sedimentasjon, opptak i vegetasjonen våtmarker med små og store vann, dammer, temporære pytter, og via denitrifisering. Det er en rekke variable og mange komplise- myrer etc. Behovet for større sammenhengende arealer har gjort atrende faktorer som virker inn på disse prosessene (Leonardson mye av dette mangfoldet i landskapstyper har forsvunnet gjennom1994). Blant viktige faktorer er den økte nitratreduksjonen når våt- nydyrking, drenering og bakkeplanering. De tidligere små åkerlap-marker/fangdammer anlegges nær kilden for forurensningen, dvs pene er aviøst av store sammenhengende arealer med monokultu-der belastningen er stor. Det er også vist at vannarealet er viktig og rer. Tidligere vannsystemer med småvann og dammer er borte ogat dette er størst mulig i forhold til avrenningssarealet. Store grun- elver og bekker er kanalisert eller lagt i rør. ne biotoper er dessuten mer effektive enn små og dype.

Artsmangfoldet i dammer tilknyttet jordbrukslandskapet er stort. Etableringen av dammer og våtmarker resulterer i at arter som er Mange av våre amfibiearter har f eks disse biotopene som sitt vik-knyttet til disse biotopene, får en ny sjanse til å etablere seg på nytt. tigste leveområde (Dolmen 1991). Et stort antall arter av vannle- Artsmangfoldet i dammer og våtmarker er stort, og områdets bio- vende insekter er også knyttet til slike lokaliteter og de fleste av dediversitet vil derfor øke ved etablering av nye dammer og våtmar- tilsammen 128 norske arter av ferskvannslevende vannlopper og ker. Hvorvidt det er arter som helt har forsvunnet fra området i lø- hoppekreps, er funnet her. Allerede i 1860 foretok zoologen G.O. pet av de siste årene har vi liten oversikt over. Sars omfattende undersøkelser i ferskvannsforekomstene i Oslo's omegn der han fant de fleste norske krepsdyrartene, tilsammen Renseparkene/fangdammene er konstruert med tanke på effektivt 116 arter (Sars 1889, 1903, 1918, 1992). Av disse var 24 av vann-å kunne redusere utslippene av nitrogen og fosfor til nedenforlig- loppene og 17 av hoppekrepsene nye for vitenskapen og ble førstegende vannsystem. De egner seg meget godt til biologiske under- gang beskrevet av Sars. Svært mange av funnene ble gjort i små søkelser. I tillegg til studier av kolonisering og økning av mangfold dammer som i dag er borte og to av artene er ikke funnet siden vil de også være meget godt egnet til studier av hvordan samfun- Sars fant dem. nene som etablerer seg utvikler seg over tid. Hvordan disse utvikler seg i forhold til forskjeller i belastning med nitrogen og fosfor vil her Også for fugl og annet vilt er våtmarker i tilknytning til jordbruks- være interessant, og det samme vil effekten av sedimentasjonspro- landskapet viktige biotoper. sessene være. Fra innløp øverst i dammen og til utløpet vil det eta- bleres en gradient mht de forskjellige miljøparametrene der vann- Det er i den senere tid blitt fokusert på uheldige sider som følge avkvaliteten vil være best i den nederste delen. Økt kunnskap om pro- effektiviseringen i jordbruket. BI a har nitrater og fosfater skapt et sessene i dammer og våtmarker og de faktorer som styrer disse, vil stadig større problem i eutrofieringssammenheng både i limnisk ogvære viktig med hensyn til økt effektivisering i reduksjonen av ni- marint miljø. Dette har resultert i gjenngroing av grunne lokalitetertrogen- og fosforholdige forbindelser. og oppblomstring av giftige alger i både ferskvann og i havet. På Jæren er det registrert at både fisk og buskap har dødd som følgeEt viktig spørsmål ved koloniseringen av nyetablerte ferskvannsbio- av algeoppblomstring. toper er de enkelte arters spredningsevne. Spredning av vannle- vende organismer skjer enten passivt eller gjennom egenbevegelse. De senere års forskning vedrørende eutrofieringsproblematikken iPassiv spredning med andre dyr, vind o.l. vil kunne skje så lenge dy- marine miljøer, har fokusert på nitratene som en begrensende fak-ret eller stadier i livssyklus kan motstå tørke av en viss lengde. Pas- tor og som det derfor er viktig å redusere. Denitrifiseringsprosessen,siv spredning kan også skje ved drift nedover et vannløp. Aktiv der nitrat (NO3) blir omdannet til atmosfærisk nitrogen, var en vik-spredning mot strømmen krever egenbevegelse. Bevegelseshastig- tig prosess i våtmarkene innen det gamle kulturlandskapet. "Tørr- heten vil derfor være avgjørende for tiden en kolonisering oppover legging " av kulturlandskapet samt et stadig økende forbruk av et vannløp tar. gjødsel har ført til økt transport av nitrat ut i innsjøer og fjorder. Undersøkelser har vist at vannlopper og hoppekreps har en tilsyne- Grunnvannspeilet har sunket som følge av at vannsystemene i kul-latende god evne til å kolonisere nye habitater. Det samme gjelder turlandskapet er fjernet. Bufringen mot flommer er derfor blitt re- fåbørstemark (Bingham & Millerl 989, Layton & Voshell 1991). Fra dusert og har resultert i store forskjeller mellom høy og lav vann- Norge foreligger det ingen undersøkeiser vedrørende kolonisering stand i vassdragene. Flommene blir større og store mengder av ak-av nyetablerte ferskvannslokaliteter. kumulert nitrat og fosfat blir ført nedover i vannsystemet og skaper ytterligere eutrofieringsproblemer her. Fåbørstemark er svært anvendelige som indikatororganismer på bestemte miljøforhold, særlig knyttet til vannforekomsters trofitil- For å redusere problemene med utslipp av nitrat har en satt seg stand. Dette betyr at mange arter i gruppen stiller bestemte krav til som mål å redusere utslippene til Østersjøen og Skagerak til det hal-miljø (cf. Milbrink 1983), og de er derfor velegnet for å beskrive ulik ve innen 1995. Et svært viktig bidrag i denne prosessen vil være ågrad av forurensnings belastning i ulike dammer. Grovt sett kan minske avrenningen av nitrater fra jordbruket. Den diffuse avren- gruppen deles i to med hensyn til koloniseringstrategi. En gruppe ningen er det vanskelig å ta hånd om, og her kan renseparkene/ kan sies å være opportunistisk med rask aseksuell forplantning ved fangdammene spille en sentral rolle. deling. De fleste artene er frittlevende i sedimentoverflaten eller blant vegetasjon. Deres frie levevis gjør at de relativt raskt vil kunne

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 336 spre seg med f. eks. fugl. I tillegg har de en stor egenbevegelse vednowski 1986, 1987, Starzykowa 1972, Jankovic 1975, Meinel et al. at mange arter svømmer aktivt. Disse er derfor blant de første til å 1983). Disse er normalt vesentlig større enn de aktuelle fangdam- kolonisere nye lokaliteter (Soster & McCall 1990, McCall & Soster mene. Faunaen i temporære vannansamlinger, bl a pytter, er imid- 1990). lertid bedre undersøkt (McClachlan 1985, Mahoney et al. 1987, Forrô & Metz 1987, Crosetti & Margaritora 1987). Til forskjell fra Den andre gruppen er hovedsakelig gravende i sedimentet og har nyetablerte fangdammer har faunaen i disse utviklet seg over me- liten egenbevegelse. De har lang livssyklus og langsom vekst. De get lang tid, med arter tilpasset inntørking og overlevelse bl a i se- kjønnsmodnes sent i livet og har i hovedsak kjønnet forplantning. dimentet. Fra Norge foreligger det imidlertid ingen arbeider som Dette er typisk arter med sen kolonisering (Soster & McCall 1990, beskriver utviklingen av krepsdyrfaunaeni slike små temporære McCall & Soster 1990). vannforekomster.

Det foreligger i dag krepsdyrmateriale fra ca 2500 ferskvannsloka- Det foreligger per i dag krepsdyrdata fra tilsammen 94 vann i Ro- liteter i Norge. Materialet omfatter alle typer lokaliteter, også eu- galand (Bremnes 1991, Raddum & Fjellheim 1983, Rognerud & trofe lokaliteter selv om disse er i mindretall. Materialet har så langt Skogheim 1975, Walseng 1993, Walseng et al. 1993). Forurens- vist at de enkelte artene stiller klare krav til miljøet, og en rekke ar- ningssituasjonen i Orrevasdraget i perioden 1979-82 er beskrevet i ter er nært knyttet til små dammer. Det vil derfor være interessant en rekke undersøkelseer av NIVA (NIVA 1981, 1982, 1983, 1985). å følge utviklingen i noen fangdammer for å se hvordan denne er Fra nabovassdraget Figgjo foreligger det undersøkelse fra 1983 ved forskjellige nitrogen- og fosforbelastninger. Multivariate analy- (N IVA 1984). ser vil kunne belyse dette klart. For fåbørstemarkfaunaen foreligger det derimot sparsomt med Mange av de undersøkelsene som foreligger mht til etablering av opplysninger fra fylket, og det eneste som er publisert er fra de gru- krepsdyr i nye habitater er utført i forbindelse med anleggelse av vepåvirkete Visnevatna på Karmøy (Bremnes 1991) og i konsesjon- ulike typer magasiner for drikkevann, kraftutbygging etc (Krza- undersøkelser fra Sauda (Walseng et al. 1993).

Figgjo

• Frøylands- Rensepark Orre- vatnet vatnet

Orreelva B ne Horpestad- atnet 10 km Figur 1 Håelva Beliggenhetentil renseparken. Locationof the investigatedponds.

2 Beliggenhet 3 Materiale og rnetoder

Renseparkenligger i Orrevassdragetpå østsidenav Frøylandsvatnet Alt materialetble innsamlet1. september1994 og det foreligger70 på Tore Kvernelandseiendom, GNR 27 BNR2 (figur 1). Orrevass- kvantitativeog 7 kvalitativekrepsdyrprøver og 35 bunndyrprøver. draget har Håelvasom nabovassdragi sør og Figgjoi nord. 1mot- Undersøkelserav nitrogen-og fosforbelastningener registrertved setningtil dissevassdragene som i indre deler bestårav et småku- innløpog utløp av dam 3 og 7. pert heilandskap,drenerer Orrevassdraget hovedsakelig jordbruks- arealer.Nedbørfeltet er på ca 100 km2 og ligger i Kleppog Time Til innsamlingav kvantitativekrepsdyrprøver ble det brukt en Rutt- kommuner.De tre storevannene, Orrevatnet, Horpestadvatnet og ner vannhenter(2 liter) der prøveneble filtrert gjennom en duk Frøylandsvatneter lagt ut som landskapsvernområdemed fugle- med maskevidde90 gm. Det ble tatt 10 parallelleri hver av de syv livsfredning.Fra Orrevatnet renner elva til utløp i havetved Orre,ca dammene.I tillegg til prøveneble det tatt en kvalitativ prøvefra 25 km sørfor Stavanger. hverav dammene.Til dette ble det brukt en stanghovsom ble ført gjennomvegetasjonen og over bunnsubtratet.Alle krepsdyrprøve- ne er talt opp og artsbestemt.

Cladocereneer bestemt ved hjelp av Smirnov (1971), Flössner (1972)og Herbst(1976), mens copepodene er bestemtved hjelpav Sars(1903, 1918),Rylov (1948) og Kiefer(1973, 1978).

Bunndyrprøveneer tatt medet plexiglassrørmed indrediameter på 5 cm. Røretble presset5-8 cm ned i bunnsubstratet.Sediment- proppenble ført direkteover i en plastposeog fiksert med forma- lin. I laboratorietble prøvenevasket gjennom en sil med maskevidde 2501.tmfør alle dyreneble talt opp. Av økonomiskeårsaker er kun tre av de fem parallellenefra hverav de syvdammene talt opp.

Rensepark (7 fangdammer) på GNR 27. BNR. 2 Tore Kverneland Innløp

18,3 m 18,5 m Dam 5 Dam 1 111,6m2 160,1m2 dyp 0,5-1,0 m

Grøft 6 da

Dam 2 16 m 168 m2 19 m Dam 6 dyp 0,4-0,7 m 104,5ro2

14 m Darn 7 73m 2 Dam 3 14 m 140 m2 dyp 0,2-0,4 m

Grøft 10 da Utløp Dam 4 96 m2

16 m Vannspeil

Overflaterisling

Permeabel demning

00 Steinsetting Figur 2 Renseparkensutforming. Theconstruction of the wetlandsystem.

Helerenseparken har et arealpå 940 m2 og bestårav i alt syvfang- 5.1.1 Artsammensetning dammermed forskjelligearealer og utforminger(figur 2). Avren- ningssvannetfra ca 220 daajordbruksareal drenerer gjennom par- Tilsammen12 arter krepsdyr,syv arter vannlopperog fem arter ken. I tillegg mottar renseparken,via to grøfter,avrenningsvannet hoppekreps,er påvisti de syvfangdammene (tabell 1). Enav arte- fra ytterligere16 dekar. ne, Daphniasimilis, er tidligerekun funnet i Risørtraktene(J.P. Nil- sen upubl.), menstre av de øvrige artenekan karakteriseressom Mellom hver fangdam er det en permeabeldemning av stein og sjeldnefor fylket. I forsettelsenfølger i systematiskrekkefølge noen singel.De fire øverstedammene er ogsåadskilt ved en steinsettingi kommentarertil de enkelteartene. bakkantav demningen,bestående av til delsgrov stein. Ceriodaphiapulchella ble kun funnet i en av de kvantitativeprø- Med unntakav den øverstedammen (dam 1) er de øvrigedamme- venefra dam 7. Den er relativt vanlig i Norge og er utbredt over ne konstruertmed et varierendeareal med overflaterisling.I dam 2 hele landet. Den er imidlertidsjelden i Rogalandog er her kun på- og dam 3 dekkeroverflaterislingen et lite areal,mens den i de fire visti Lutsivatneti Imsvassdraget,ca 15 km nordøstfor renseparken. nederstedammene dekker det mesteav arealetved normalvannfø- Den er typisk for næringsrikelokaliteter i lavlandetog er funnet i ring. Overrislingsarealeti dam 4, 5, 6 og 7 er proporsjonalmed mer enn 10 % av ferskvannslokalitetermed ledningsevnehøyere vannføringen,og øker ved nedadgåendevannføring og avtarved enn 5,0 mS/m. oppadgåendevannføring. Daphnialongispina ble kun funnet i dam 3. Dette er en pH-føl- Ved innløpettil dam 1 er det lagt ut steinfor å hindreerosjon og for som art som mangleri sure lokaliteterog den er derfor sjeldenpå å fange opp det grovestematerialet og fordele vannetinn i dam- Sørlandet.I Rogalander den imidlertidikke uvanligog er funnet i men.Denne dammen er arealmessigden neststørste (150,5 m2) og 15 av tilsammen94 undersøktelokaliteter. Den fins bl a i Frøy- har et dyp som varierermellom 0,5 og 1,0 m. Den har et større landsvatnet.Den er utbredtover helelandet og er den vanligsteav vannvolumenn dam 2, der dybdenvarierer fra 0,4 og til 0,7 m gjen- våre Daphnia-arter. Den er funnet i dammer,men er mer vanlig i nomsesongen. Dam 2 er arealmessigden størsteav dammene(168 størrevann. Arten er vanligi nyetablerteferskvannslokaliteter (Jan- m2).Dam 3 har et arealpå 140 m2oget dyp på 0,3-0,6m. Dypene kovic 1975, Krzanowski1987, Meinel et al. 1983, Starzykowa varierermed vannføringen. 1972).

Breddenav renseparkensnevres inn fra ca 8,5 til 5 meter mellom Daphnia simiis er i Norge tidligere kun funnet i Risørtraktene dam3 og 4. Mye av arealeti dam 4 bestårav overflaterislingog ved (J.P.Nilssen upubl.) (figur 3), og er ikke funnet i de øvrige skan- befaringen27. april og underprøvetagningen 1. septemberdekket dinaviskelandene (Illies 1978). Dette er en stor Daphnia-art med vannspeiletmindre enn halvpartenav dammensareal. Via en grerft et karakteristiskutseende og med en bakkropp som gjør at den mottar dennedammen avløpsvann fra ca 10 dekarjordbruksareal. er lett å artsbestemme(figur 4). Den er tilstede sommer og høst og da oftest sammenmed andre Daphnia-arter (Flössner1972). Dam5, 6 og 7 er relativtlikt konstruert.Arealet avtar fra 111,6m2i Den har en holarktisk utbredelse,og er i Mellom-Europaen dam 5 til 73 m2i dam 7. Ved lav vannstander vannspeiletlite og postglacialinnvandrer fra sørøst.Den fins i varme, ofte saltrike overflaterislingener betydeligi alle tre. Avløpsvannetfra ca 6 daa vann og er funnet i lokaliteter hvor saltinnholdet har vært så jordbruksarealrenner via en grøft ut i dam 6. høyt som 120 o/oo (Brooks1957). I følge Flössner(1972) forekommer den også i grøfter og myrhull. Den er sannsynligvis Oppholdstideni renseparkenvarierer fra ca 1 time vedflom og opp vanligst i saltvannspåvirketedammer nær sjøen, men er også til mange dager i tørkeperioder.Ved normal vannføringer opp- funnet i Kaukasus,2042 m o.h. I renseparkenble det kun fun- holdstidenestimert til ca 1,5 dag. net ett individ i dam 6.

Renseeffektenvar i periodenjuli-november 1994 ca 50 % for fosfor Simocephalusvetula er ved siden av Chydorussphaericus den i de tre øverstedammene, mens den totale effektengikk ned til ca vanligsteav vannloppenei renseparkenog ble funnet i alle dam- 33 % når en tok med restenav renseparken.Avtagende renseeffekt mene,riktignok i lite antall(tabell 2). Dener tidligerefunnet i ca 8 i de fire nederstedammene skyldes trolig effekten av litt erosjoni % av norskeferskvannslokaliteter og har en spredtutbredelse over overrislingssonene.Dette vil sannsynligvisbedre seg når tettere plan- hele landet.I Rogalander den kun registrerti Akslandstjørna(Wal- tesamfunnhar etablert seg. Renseeffektenfor nitrogenvar lavere sengupubl) nord i fylket og funnenei renseparkener derfor de før- ennfor fosfor med 8,5 % for de tre øverstedammene og 12 % for ste fra Jærområdet.Den er en litoral form som i følge Flössner helerenseparken. Renseeffekten for nitrogener klarttemperaturav- (1972)er sværttilpasningsdyktig og fins bl a i kilder som kan være hengigog er langt størrei sommerhalvåretenn i vinterhalvåret. bådesure og ha et høyt saltinnhold.1 Norge forekommer den med høyestfrekvens når pH er over 7,0 (16,7 %) og når ledningsevnen Kjempepiggknoppvar dominerendevegetasjon. Strandrør var også er over 5,0 mS/m(17,3 %). Dette er en typisk pion&art som ofte vanlig, menstakrør forkom mer spredt. Andematvokste mellom forsvinneretter få år (Crosetti& Margaritora 1987, Krzanowski langskuddsplantene. 1987, Meinelet al. 1983,Starzykowa 1972).

Daphnia similis

Figur 3 Yesli No Forekomsten til Daphnia similis Norge. Theoccurrence of Daphniasimilis in Norway.

Oimm

- —4 lmin

0.05 ri7n7

Figur 4 Daphnia similis etter Flössner (1972). Daphnia similis after Flössner (1972).

Tabell i Krepsdyrarter registrert i de syv fangdammene. Species of crustaceans registered in seven collectiv-pounds.

Dam nr 1 2 3 4 5 6 7

Vannlopper Ceriodaphnia pulchella Sars Daphnia longispina (0.F.M.) Daphnia similis Claus T N Simocephalus vetula (0.F.M.) Alona affinis (Leydig) Chydorus sphaericus (0.F.M.) Polyphemus pediculus (Leuck.)

antall vannlopper 1 2 4 2 2 4 3

Hoppekreps Calanoida Eudiaptomus gracilis (Sars) Cyclopoida Eucyclops serrulatus (Fisch.) Paracyclops fimbriatus (Fisch.) Megacyclops viridis (Jur.) Acanthocyclops robustus (Sars)

antall hoppekreps 2 3 totalt antall arter 3 5

Chydorus sphaericuser ved siden avBosmina longispina,som lertid opp igjen i de østlige deler av Finnmark både i Tana og ikke ble påvist i renseparken, Norges vanligste litorale vannlop- Pasvik (Walseng & Halvorsen 1993).E. graciliser en av de van- pe. Den er er utbredt over hele landet og er funnet under svært ligste artene i europeiske innsjøer (Hutchinson 1967). Den har variable miljøforhold. Den er resjistrert i de fleste undersøkte stor økologisk toleranse og fins i ferskvannslokaliteter med for- vann på Jæren. Størst andel utgjorde den i de to nederste dam- skjellig vannkvalitet (Ponyi 1956). I tilsammen 16 undersøkte mene, med henholdsvis 13,7 % i dam 6 og 19,5 % i dam 7. I vann på Jæren manglet den kun i to (Walseng 1993). de fire øverste dammene var den ikke tilstede i de kvantitative prøvene. Dette skyldes neppe miljømessige forhold da arten er Eucyclops serrulatusdominerte krepsdyrfaunaen i de seks karakterisert som svært tilpassningsdyktig (Flössner 1972) noe øverste dammene. I de fem øverste var dominansen total, og også dens vide utbredelse bekrefter. I nyetablerte vannsystem den utgjorde her fra 88,9 % (dam 5) til 99,6 % (dam 2). I dam og i temporære vannforekomster erC sphaericusmeget vanlig 6 øker andelen av andre arter, men også her utgjørE. serrulatus (Crosetti & Margaritora 1987, Jankovic 1975, Krzanowski 1987, mer enn 50 % av individene. Det er bare i den nederste av dam- Meinel et al. 1983, Starzykowa 1972) mene at andre arter,C pulchella, C sphaericus og E. gradlis, utgjør større andeler. Polyphemus pediculuser den eneste rovformen blant vannloppene i renseparken. Også denne er utbredt over hele landet E. serrulatuser vår vanligste litorale copepode. Den er utbredt og er registrert i de fleste av lokalitetene i Rogaland. Den er over hele landet (figur 5) og ble funnet i halvparten av de planktonlitoral og er normalt tilstede i både planktonet og i lito- undersøkte vannene i Rogaland. Den er bl a funnet i Frøylands- ralsonen. Den fins i alle typer ferskvannslokaliteter og forekom- vatnet. Frekvensen avtar noe med høyden over havet, men den sten varierer lite med høyden over havet, areal, pH og lednings- er også vanlig over tregrensen. Under 100 m o.h. fins den i nær evne. Det ble kun funnet ett individ i dam 3. halvparten av alle undersøkte lokaliteter. Den er vanligst i større vann, men fins også i dammer. Ved pH over 5,0 forekommer Eudiaptomus gracilisvar den eneste calanoide copepoden i den i ca 50 % av lokalitetene, mens den ved pH under 4,5 fore- renseparken, og det var kun i en av de kvantitative prøvene fra kommer i kun 2 %. Med unntak av nauplier, var alle stadier dam 7 at det ble funnet et fåtall copepoditter (cop IV og cop V). vanlige og figur 6 viser fordelingen av stadier basert på alle E. gradlis er dominerende calanoide på Sørlandet og i Sørøst- opptalte individer både fra kvantitative og kvalitative prøver. Det Norge og fins nord til Elverumstraktene. På Nordvestlandet og ble funnet få nauplier og små copepoditter, noe som tyder på at nordover til og med Troms er den ikke funnet. Den dukker imid- det ikke er en ny generasjon på gang.

Tabell 2 Prosentvis forekomst av krepsdyr i syv fangdammer The composition (in %) of the crustacean community in the seven collectiv-pounds.

Dam nr 1 2 3 4 5 6 7

Vannlopper Ceriodaphnia pulchella (Sars) 43,9 Daphnia longispina (0.F.M.) 0,8 Simocephalus vetula (0.F.M.) 0,5 0,4 0,8 4,7 2,5 9,1 4,9 Chydorus sphaericus (0.F.M.) 2,5 13,6 19,5 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,3

Hoppekreps Calanoida Eudiaptomus gracilis (Sars) 17,1 cyclopoida

Eucyclops serrulatus

11/

Yes • 11. t • N O Figur 5 Forekomsten til Eucyclops serrulatus i Norge. The occurrence of Eucyclops serrulatus in Norway.

Eucyclops serrulatus

10 Figur 6 5 Fordelingenav utviklingsstadier hosEucydops serrulatus. 0 Thepercentage occurence of dif- 1&11 III IV V hann hunn ovult ferentdevelopment stages in Eu- cydops serrulatus.

8 7

5 o hoppekreps kl 4 vannlopper ca 3

0 Figur 7 1 2 3 4 5 6 7 Antall krepsdyrarteri de forskjellige fangdammene. fangdam nr Thenumber of crustaceanspeci- es in eachpond.

E. serrulatus er ogsåen art som kan etablerereseg etter kort tid i og næringsrikelokaliteter, og er muligensden mest typiske pio- nyetablertevannsystemer (Meinel et al. 1983). nerarten blant copepodene (Krzanowski 1987, Meinel et al. 1983, Starzykowa1972). Paracyclopsfimbriatus ble funnet i de kvalitativeprøvene fra dammene3, 6 og 7. I Rogalander den tidligere funnet i Børkje- Megacyclops viridis ble funnet i de kvalitative prøvene fra dalsvatnetnord i fylket (Walsengupubl) samt i to vann som lig- dammene2, 4 og 7. Det ble ikke funnet voksne individer, og ger sørvesti fylket i nærheten av Titania. I Norge for øvrig har det må derfor taes et lite forbehold om at det kan være Mega- den en spredt utbredelseog mangler i midtre deler av landet og cyclopsgigas. Sannsynlighetentaler imidlertid for at det er M. er kun registrert i 2 % av undersøkteferskvannslokaliteter. Den viridis, som er funnet i seksvann på Jæren,heribiant Frøylands- er ikke funnet i vannforekomstermindre enn 1 ha. Flestfunn er vatnet. M. gigas er tidligere ikke funnet på Jæren. M. viridis er gjort ved pH over 6,0. P. fimbriatus fins i både næringsfattige utbredt over hele iandet og fins fra havnivåog opp til høyfjellet.

200

andre

D E. serrulatus

Figur 8 0 Antall krepsdyr i hver av fang- 1 2 3 4 5 6 7 dammene. The number of crustaceansin fangdam nr eachpond.

Den er vanligerei store vann enn i små dammer. Den mangler i 5.1..3Tettheten av krepsdyr de sureste lokalitetene, men er vanlig i både næringsrikeog næringsfattige lokaliteter. M. viridis forekommer også i nyeta- Tettheten øker fra 100 ind/I i dam 1 til ca 200 ind/I i dam 3 blerte vannforekomster(Meinel et al. 1983, Starzykowa1972). (figur 8), med en total dominansav E. serrulatus. Fradam 3 til dam 4 skjer det imidlertid en dramatisk reduksjonav tettheten, Acanthocyclops robustus ble funnet i alle syv dammene,rik- til kun 32 ind/I i dam 4. Ogsåi dam 5, 6 og 7, var tettheten lav. tignok i lite antall og i de kvantitative prøvene utgjorde den I dam 7 ble det kun funnet 14 dyr, dvs mindre enn 10 % av størst andel i dam 5 (6,2 %) og dam 6 (6,8 %). Arten er vanlig i antallet i dam 3. En forklaring på dette kan være fortynningsef- hele Norge og fins i overkant av 10 % av de undersøktefersk- fekten i forbindelse med at det forut for innsamlingenvar en vannslokalitetene.Den er bl a funnet i tre av vannenepå Jæren. nedbørrikperiode som resultertei at vannvolumeti renseparken I Sør-Norgeer den funnet i Flakksvatn,18 m o.h., i Tovdalsvass- økte. Utspyllingseffektenvil også være mer markert nedover i draget (Spikkeland1979) og opp til 1250 m o.h. i en dam i Sjå- renseparken. vatnområdet (Spikkeland 1980). I høyereliggende deler av utbredelsesområdeter den vanligst i små dammer mens den i I tillegg til fortynningseffekter det muligensen vissreduksjon i til- laverliggendestrøk også fins i store innsjøer. A. robustus fore- gangenpå næringsstoffernedover i renseparkensom direkteeller kommer hyppigst i pH-intervallet4,5-6,0. Det kan imidlertid stil- indirektekan ha påvirkettettheten. Videre studier kan muligensav- les spørsmålstegnved om funn i sure lokaliteter skyldesfeilbe- klaredette forholdet. stemmelseda arten kan ha blitt forvekslet med A.vernalis som er vanlig i sure humøsemyrvann. 5.2 Andre evertebrater i vannfasen

5.1.2 Artsrikdom I tillegg til krepsdyr ble det også fanget andre evertebrater i både de kvantitativeog de kvalitative prøvene.I figur 9 er vist Kun ett besøker lite å basereseg på når en skal vurdereartsrik- hvordandisse fordeler seg. Muslingkreps(Ostracoda), som er en dommen i de syv dammene. Færrestarter (3) ble funnet i den egen klasseblant krepsdyrene,dominerte. I tillegg ble fåbørste- øverste av dammene (dam 1), mens den nederstehadde flest mark (Oligochaeta),buksvømmere (Corixidae), vannkalver (Cole- arter, tilsammenåtte (figur 7). Den nederstedammen har også optera) og fjærmygg (Chironomidae)funnet i varierendeantall. høy diversitet sammenlignet med de tre øverste hvor en art Tallene gir derfor kun en indikasjon på forekomsten av de dominertefullstendig. respektivebunndyrgruppene, da f eks grupper som buksvøm- mere og vannkalverbeveger seg raskt og vil derfor lett unngå å Tilsammenni av artene er også registrert i vassdrageneFiggjo, bli fanget. Orreelva, Håelva, Fuglestadånaog Imselva som drenerer det meste av Jærområdet.Videre er seks av dem registrert i Frøy- Det er påfallendemange fellestrekk mht tettheten av vannlop- landsvatnetsom ligger nedstrømsrenseparken. per/hoppekrepsog andre evertebrateri vannfaseni de syvfang-

60 • Vannkalv

50 fl Fjærmygg 42) 40 • Fåbørstemark

Buksvømmere 30 Muslingkreps ';‘ 20 Figur 9 cts Antall fåbørstemark, buksvøm- 10 mere, vannkalver og fjærmygg i de kvantitative prøvene fra de 0 forskjellige fangdammene. 2 3 4 5 6 7 The number of oligochaetes, os- tracods, boatbmen, water beet- fangdam nr les and chironomids in quantita- tive samples from the different ponds.

dammene (figur 8 og figur 9). Antall muslingkreps øker kraftig i heng med at individer/evt egg har kommet inn i renseparken antall fra dam 1 til dam 2. Det kan stilles spørsmålstegn ved hvor-med tilsiget til de respektive dammene, et tilsig som eksisterte vidt stor forurensningsbelastning i dam 1 kan ha forårsaket den laveda renseparken ble bygd og der det også høyst sannsynlig var tettheten her. Liksom for krepsdyrene er det en markert fall i tett- fåbørstemark. Hovedtilførselen av vann kommer i dam 1, mens heten fra dam 3 til dam 4, noe som sannsynligvis har sammenhengdam 4 mottar avrenningsvannet fra ytterligere 10 daa via en med den tidligere omtalte fortynningseffekten. I dam 4 er det kun grøft. Også i dam 6 skjer det en økning i antall fåbørstemark funnet muslingskreps. I dam 5, hvor antall dyr øker igjen, ble det forhold til den overforliggende dammen. Dam 6 mottar også til- også funnet buksvømmere, fjærmygg og fåbørstemark. Tetthetenleggsavrenning fra et mindre areal som kan ha vært kilden til en avtar i dam 6 og i den nederste dammen (dam 7) ble det ikke re- kolonisering her. gistrert noen dyr. Næringstilgangen er størst nær tilsigene og en skulle derfor forvente en høyere tetthet av bunndyr her. 5.3 Dyr i bunnsedimentet Kolonisering gjennom beplantningen i dammene er vanskelig å på- Fjærmygg og fåbørstemark dominerte bunndyrfaunaen i de syv vise så langt. Dersom dette hadde vært den viktigste kilden til ko- dammene, mens rundormer ble funnet i lite antall (figur 10). I til- loniseringen av de syv fangdammene, skulle en forventet en jevne- legg ble det funnet muslinger, sviknott, buksvømmere samt ko- re tetthet av fåbørstemark. konger fra fåbørstemark (tabeH3). Det ble konstatert fire arter av fåbørstemark (tabell4). En art Tubi- Fjærmygg dominerte over fåbørstemark i alle dammene og i dam cifidae,3 som ikke var kjønnsmoden og derfor ikke lot seg artsbe- ble det kun funnet fjærmygg samt noen få rundormer. I de øvrige stemme, dominerte i alle dammene bortsett fra dam 4 der også dammene var fåbørstemark nest vanligste gruppe. Nais communisog Pristina idrensisvar like vanlige. I tillegg til disse ble et individ av en art fra familien Enchytraeidae funnet i dam 6. Tettheten av dyr i bunnsedimentet nedover i renseparken viser et annet mønster enn det som var tilfelle for evertebratene i vannfa- Tubificidene er en familie med generelt store (1-20 mm), gravende sen. Dette er naturlig da det er forskjellige faktorer som påvirker dis-arter der mange er meget tolerante overfor organisk forurensning se to miljøene. og kan fungere normalt ved lave oksygenkonsentrasjoner. Både ut- bredelsen i Norge og krav til miljøforhold tilsier at detT tubifexer Fåbørstemark har hele livssyklusen i vann og beveger seg dessu-som forekommer i renseparken (Bremnes & Sloreid 1994). ten langsomt. Kolonisering oppover et vannløp vil derfor ta tid mens den nedover en vannvei vil kunne foregå raskt ved at egg Nals communiser også vanlig i Norge. Den er tidligere ikke funnet og eventuelt små individer kan forflytte seg passivt med vann- på Jæren, men er registrert flere steder lenger nord i fylket. Den kan strømmen. I renseparken er tettheten av fåbørstemark størsti opptre i store tettheter ved organisk forurensning (Learner et al. dam 1 og dam 4 (figur 11). Dette har sannsynligvis sammen- 1978).

30000 El Fjærmygg

25000 Ei Fåbørster

• Rundormer 2 20000 1s. -0 15000 ....c 'E co 10000

5000 Figur 10 Antall rundormer, fåbørstemark 0 og fjærmyggi bunnprøvene. Thenumber of nematods,oh"go- 1 2 3 4 5 6 7 chaetesand chironomidsin the dam nr bottom samples.

Tabell 3 Bunndyrfaunaen. Thefauna of bottom-dwelling animals.

Tabell 4 Artssammensetningentil fåbørstemarkene. Thespecies composition of the oligochaetes.

Pristinaidrensis er tidliger i Norge kun funnet i lite antall i den Tettheten til fåbørstemark Innløp øvre, lite forurensededelen av Akerselvai Oslo (Brabrandet al. 1989). Kunnskapom artensøkologi er begrenset.

Påsikt vil sannsynligvistettheten av fåbørstemarkøke i alle de syv dammeneog det kan forventesen økningi artsantallet.økningen i tetthet og artssammensetningi de enkeltedammene er imidlertid avhengigav renseeffekteni systemet.Generelt vil en forvente høyesttetthet og lavestartsantall i de mestforurensede damme-

Grøft ne, menstettheten blir noe lavereog antallarter øker i de mindre 6 da forurensededammene.

Koloniseringenav fjærmygg er ikke avhengigav vannveieneog skjer derfor mer tilfeldig enn hos fåbørstemarkog det vil derfor være vanskeligå se noe mønsterher. Størsttetthet ble funnet i dam 4, dvs den sammedammen der det også ble funnet størst tetthet av fåbørstemark.Kjønnsmodne fjærmygg kan ha blitt tiltrukket av vegetasjonen,som utgjør størst andel i denne dammen,og har deretter lagt sineegg i dammen. Utviklingenmed hensyntil tettheten av fjærmygg er vanskeligå forutsi på lengresikt. Enøkning vil nok ogsåforventes her, men neppe prosentvisså stor som hos fåbørstemark.Sannsynligvis vil ogsåartsantallet øke.

Grøft Det ble funnet tre muslingeri en av prøvenefra dam 6. Dette 10 da Utløp er en gruppe som sannsynligkan sammenlignesmed fåbørste- mark med hensyntil etablering i nye systemer.Koloniseringen av muslinger har muligens skjedd gjennom grøftetilsiget som munner ut i denne dammen, eller med beplantningensom ble gjort i forbindelsemed etableringenav renseparken.

En oppfølging av faunaen i renseparkenvil muligensgi svar på hvorvidt biomanipulering kan være en egnet metode for å Figur 11 effektuere renseeffektenmht nitrogen og fosfor. Introdusering Fordelingenav fåbørstemarki de syv fangdammene. av stedegnearter ved etableringenav fangdammer kan være Thedistribution of oligochaetesin the differentponds. aktuelt i denne sammenheng.

6 Konklusjon og Tetthetenav dyr økerfra dam 1 til dam 3, for så å avta dramatisk sammendrag til dam 4, noe som muligenser resultatetav en fortynningseffekt etter vedvarendenedbør forut for innsamlingen.Individantallet Renseparkenpå GNR27 BNR2 (ToreKvernelands eiendom), som øker noe i dam 5 for så å avta i de to nederste.Også andre bunn- ble bygd høsten1993, bestårav i alt syvfangdammer som tilsam- dyr i prøvenefra vannfasen(fåbørstemark, muslingkreps, buks- men dekkeret areal på 940 m2. Prøverav krepsdyr-og bunndyr- vømmere,biller og fjærmygg)viste omtrent den sammefordeling- faunaeni månedskiftetaugust/september viser flere interessante en i tetthet nedoveri renseparken. trekk tatt i betraktningav at systemeter meget ungt. Faunaeni bunnsedimentetvar dominert av fjærmyggog fåbørste- Tilsammen12 arter av krepsdyrble registrert,herav syv vannlopper mark, men også rundormerog muslingerble påvist.Kolonisering- og fem hoppekreps.En av vannloppene, Daphniasimilis, er i Skandi- en av bunnlevendeformer har skjeddenten gjennomallerede ek- naviatidligere kun påvisti Risør-traktene.Den har sannsynligvisinn- sisterendetilsig, gjennombeplantning (Frøylandsvatnet) eller uten- vandrettil Mellom-Europafra sørøstetter siste istid. Vannloppene Ce- ifra via insekter,fugler etc. riodaphniapulchella og Simocephalusvetula er kun registrerten gangtidligere i Rogaland.Begge er vanligei næringsrikelokaliteter i Fåbørstemarkenehadde etablert seg sterkestved innløp og ned- lavlandetellers i landet.Ni av arteneer registrerti nærliggendevann trømsto tilsig. Dettekan indikereat tilsigeneer viktigerefor kolo- hvoravseks også fins i Frøylandsvatnetnedstrøms renseparken. niseringenav dennegruppen enn beplantningen.Koloniseringen av fjærmygger sannsynligvisi større grad bestemtav tilfeldigheter. Til sammenåtte arter krepsdyrble registrerti dennederste, minst be- Muslingeri dam 6 kan enten ha kommet med tilsiget til dammen lastededammen, mens færrest arter, tre, ble funnet i denøverste. ellersammen med beplantningen.

7 Litteratur McClachlan, A.L. 1985. What determines the species present in a rainpool. - Oikos 45: 1-7. Bingham, C.R. & Miller, A.C. 1989. Colonization of a man-made gra-Meinel, W.v., Matthias, U. & Schade, B. 1983. Zooplankton- und zo- vel bar by Oligochaeta. - Hydrobiologia 180: 227-234. obenthosuntersuchungen im Litoral einer neuenstandenen Tal- Brabrand, Å., Bremnes, T., Brittain, J.E., Saltveit, S.J. & Økland, B. sperre (Twistetalsperre, Nordhessen). - Arch. Hydrobiol. 97: 145- 1989. Effekter på bunndyr og fisk ved plutselig stopp i forurens- 162. nings fra Christiania Spigerverki fellesferien 1988. - Rapp. Lab. Milbrink, G. 1983. An improved environmental index based on the re- Ferskv. Økol. lnnlandsfiske, Oslo, 1/89: 1-18. lative abundance of oligochaete species. - Hydrobiol. 102: 89-97. Bremnes, T. 1991. Bunndyr og plankton i de gruvepåvirkete Visne- NIVA 1981. Forundersøkelser i Orrevassdraget 1979-80. - Rapp. vatna på Karmøy, Rogaland. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. lnnlands- 15/81: 1-57. fiske, Oslo, 127: 1-30. NIVA 1982. Basisovervåking av Orrevassdraget 1981. - Rapp. 37/82: Bremnes, T. & Sloreid, S.E. 1994. Fåbørstemark i ferskvann. Utbre- 1-56. delse i Sør-Norge. - NINA Utredning 56: 1-42. NIVA 1983. Basisovervåking av Orrevassdraget 1982. - Rapp. 95/83: Brooks, J.L. 1957. The systematics of North American Daphnia. - 1-65. Mem. Connect. Acad. Arts Sci. 13: 1-180. NIVA 1984. Forundersøkelse av Figgjovassdraget 1983. - Rapp. Crosetti, D. & Margaritora, F.G. 1987. Distribution and life cycles of 142/84: 1-40. cladocerans in temporary pools from Central Italy. - Freshw. Biol.NIVA 1985. Overvåking av Orrevassdraget. Hovedrapport 1979-83. - 18: 165-175. Rapp. 191N85: 1-128. Dolmen, D. 1991. Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, Ponyi, J.E. 1956. Die Diaptomus-Arten der Natrongewässer auf der fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. - NINA Forskningsrapport grossen Ungarischen Tiefebene. - Zool. Anz. 156: 257-403. 20: 1-63. Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1983. Konsesjonsavgjørende undersø- Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea, Kiemen- und Blattfüsser, kelser i ferskvannsbiologi i Jørpelandsvassdraget, Rogaland. - Branchiopoda, Fischläuse, Branchiura. - Tierwelt Deutschl. 60: 1- Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Univ. i Bergen, 51: 1-21. 501. Rognerud, S. & Skogheim, O.K. 1975. En limnologisk befaring av inn- Forn5, L. & Metz, H. 1987. Obseravation on the zooplankton in the sjøer på Jæren 11974. Oslo, 4. juni 1975, Notat, 27 s. reedbelt area of the Neusiedlersee. - Hydrobiologia 145: 299- Rylov, W.M. 1948. Freshwater Cyclopoida. Fauna USSR, Crustacea 3 307. (3). - Israel Program for Scientific Translations, Jerusalem 1963, Herbst, H.V. 1976. Blattfusskrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüsser 314 s. und Wasser- flöhe). - Kosmos-Verlag Franckh, Stuttgart, 130 s. Sars, G.O. 1889. Oversigt af Norges Crustaceer, med foreløbige Be- Hutchinson, G.E. 1967. A treatise on limnology. II. Introduction to mærkninger over de nye eller mindre bekjendte Arter. I. (Branc- lake biology and the limnoplankton. - John Wiley & Sons, New hiopoda-Ostracoda-Cirripedia). - Forh. Vitensk. Selsk. Krist. 1890 York. (1): 1-80. Illies, J. 1978. Limnofauna Europea. - Gustav Fischer Verlag, Stuttgart,Sars, G.O. 1903. An account of the Crustacea of Norway. IV Cope- New York, Swets & Zeitlinger B.V., Amsterdam. poda, Calanoida. - Bergen, 171 s. Jankovic, M. 1975. Entwicklung des Zooplanktons im Batlava-See, ei-Sars, G.O. 1918. An account of the Crustacea of Norway. VI Cope- nem Staubecken vom Gebirgstypus. - Verh. Internat. Verein. Lim- poda, Cyclopoida. - Bergen, 225 s. nol. 19: 1921-1927. Sars, G.O. 1992. On the freshwater crustaceans occuring in the vici- Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). - Kosmos-Verlag, nity of Christiania. - John Grieg Produksjon NS, Bergen. Franckh, Stuttgart, 99 s. Smirnov, N.N. 1971. Chydoridae. Fauna USSR, Crustacea 1(2). - Isra- Kiefer, F. 1978. Freilebende Copepoda. -IElster, H. J. & Ohle, W., red. el Program for Scientic Translations, Jerusalem 1974, 644 s. Das Zooplankton der Binnengewässer 26: 1-343. Soster, F.M. & McCall, P.L 1990. Benthos response to disturbance in Krzanowski, W. 1986. Development and structure of the Goczalko- western Lake Erie: field experiments. - Can. J. Fish. Aquat. Sci. 47: wice reservoir ecosystem IX. Zooplankton. - Ekol. pol. 34: 415- 1970-1985. 428. Spikkeland, I. 1979. Hydrografi og evertebrater i innsjøer i Tovdals- Krzanowski, W. 1987. Zooplankton of the Wisla-Czarne Dam Rese- vassdraget. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 8: 1- voir. - Acta Hydrobiol. 29: 417-427. 93. Layton, R.J. & Voshell, J.R. 1991. Colonization of new experimentalSpikkeland, I. 1980. Hydrografi og evertebrater i vassdragene i Sjå- ponds by benthic macroinvertebrates. - Envir. Ent. 20: 110-117. vatnområdet, Telemark. 1979. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Learner, M.A., Lochhead, G. & Huges, B.D. 1978. A review of the bio- Oslo. Rapp. 18: 1-49. logy of British Naididae (Oligochaeta) with emphasis on the loticStarzykowa, K. 1972. Populations of Cladocera and Copepoda in environment. - Freshw. Biol. 8: 357-375. dam reservoirs of southern Poland. - Acta Hydrobiol. 14: 37-55. Leonardson, L. 1994. Våtmarker som kvåvefällor, Svenska og inter-Walseng, B. 1993. Verneplan 1 og 11, Rogaland Krepsdyrundersøkel- nationella erfarenheter. - Naturvårdsverket, Rapport 4176. ser. - NINA Oppdragsmelding 222: 1-33. Mahoney, D.L., Mort, M.A. & Taylor, B.E. 1987. Species richness ofWalseng, B. & Halvorsen, G. 1993. Verneplanstatus i Troms og Finn- calanoid copepods, Cladocerans and other Branchiopods in Ca- mark med fokusering på vannkjemiske forhold og krepsdyr. - rolina Bay temporary ponds. - Am. Midl. Nat. 123: 244-258. NINA Utredning 54: 1-97. McCall, P.L. & Soster, F.M. 1990. Benthos response to disturbance Walseng,in B., Halvorsen, G. & Sloreid, S.E. 1993. Ferskvannsundersø- western Lake Erie: regional faunal surveys. - Can.J. Fish. Aquat. kelser i Saudaområdet. - NINA Utredning 40: 1-71. Sci. 47: 1996-2009.

NINA OPPDRAGS MELDING

NINAHovedkontor NINA Tungasletta2 Boks1037, Blindern 7005TRONDHEIM N-0315Oslo NINA Telefon:73 58 05 00 Telefon:2285 46 84 Norskinstitutt Telefax:73 91 54 33 Telefax:2285 60 16 fornaturforskning