Austevoll kommune

Naturvernforbundet Hordaland Jakobsfjorden 4. etg. Bryggen 23 5003 BERGEN

Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 27.02.2020 Ragnhild Fagerbakke 16/906 - 90

Melding om vedtak Gnr. 46 bnr. 0007 Haukanes. Reguleringsplan til 2. gongs handsaming

Plan- og byggesaksutvalet handsama ovannemnde sak i møte den 18.02.2020, sak 024/20. Det vart gjort følgjande vedtak:

Plan- og byggesaksutvalet godkjenner i medhald av plan- og bygningslova § 12-10 at forslag til detaljreguleringsplan for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes, blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn.

Plannamn: Detaljregulering for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes

PlanID: 4625 20160006 (tidl. 124420160006)

Forslagsstillar: AES AS Ansvarleg søkar: OPUS Bergen AS

Frist for uttale er 6 veker etter kunngjering.

Austevoll kommune kunngjer planarbeid i minst ei avis, og gjennom elektroniske media. Austevoll kommune orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel (grunneigarar, heimelshavarar, naboar, styresmakter m.m.).

Spørsmål til saka kan rettast til Ragnhild Fagerbakke tlf. 55 08 10 00 eller til [email protected].

Med helsing

Morten Storebø Ordførar

Mottakarar av brevet: Austevoll Fiskarlag c/o Tor Andreas Østervold 5165 LAKSEVÅG Drivenes Gravdalsveien 48B Austevoll Kraftlag AS Solesvika 136 5396 VESTRE VINNESVÅG Austevoll Kraftlag Sa Solesvika 136 5396 VESTRE VINNESVÅG Bergen og Omland Friluftsråd Hellebakken 45 5039 BERGEN Fiskarlaget Vest Slottsgaten 3 5003 BERGEN Fiskeridirektoratet Region Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Vest Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Fylkesmannen i Vestland Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Kystverket Vest Postboks 1502 6025 ÅLESUND Mattilsynet Felles postmottak Postboks 2381 BRUMUNDDAL 383 Naturvernforbundet Jakobsfjorden 4. etg. 5003 BERGEN Hordaland Bryggen 23 Norges Vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Energidirektorat (nve) Vestland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN

Kopimottaker: Arctic Earth Science Aes AS Postboks 420 5501 HAUGESUND Geir Utne Berg Rindå 16 5533 HAUGESUND Opus Bergen AS Nordre Nøstekaien 1 5011 BERGEN

Saksframlegg

Sak nr Utval Kode Møtedato 019/20 Kommunestyre PS 20.02.2020 024/20 Plan- og byggesaksutvalet PS 18.02.2020

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ragnhild Fagerbakke GBNR-46/0007, FA-L12, 16/906 HOERINGFRI-07.02.2019, TI-&13

Gnr. 46 bnr. 0007 Haukanes. Reguleringsplan til 2. gongs handsaming

Kommunestyre - 019/20

Handsaming: Saka er samrøystes trekt.

Vedtak: Saka er trekt.

Plan- og byggesaksutvalet - 024/20

Handsaming: Framlegg fra Framstegspartiet, ved Helge Andre Njåstad Som rådmannen si tilråding med plan- og byggesaksutvalet i stadenfor kommunesytret.

Grunngjeving: Framstegspartiet meiner at kommunen innanfor arealpolitikken skal vere effektiv. Å sende slike saker frå plan- og byggesaksutvalet som tilråding til kommunestyret er tungvint og tidsforlengande saksbehandling. Delegasjonsreglementet opnar opp for at plan- og byggesaksutvalet kan sende saker på høyring og berre legge fram reguleringsplaner for kommunestyret til endeleg godkjenning.

Røysting: Tilrådinga frå rådmannen vert sett opp mot framlegg frå Framstegspartiet. Framlegg frå Framstegspartiet vert samrøystes vedteke.

Vedtak: Plan- og byggesaksutvalet godkjenner i medhald av plan- og bygningslova § 12-10 at forslag til detaljreguleringsplan for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes, blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn.

Plannamn: Detaljregulering for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes

PlanID: 4625 20160006 (tidl. 124420160006)

Forslagsstillar: AES AS Ansvarleg søkar: OPUS Bergen AS

Frist for uttale er 6 veker etter kunngjering.

Austevoll kommune kunngjer planarbeid i minst ei avis, og gjennom elektroniske media. Austevoll kommune orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel (grunneigarar, heimelshavarar, naboar, styresmakter m.m.).

Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner i medhald av plan- og bygningslova § 12-10 at forslag til detaljreguleringsplan for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes, blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn.

Plannamn: Detaljregulering for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes PlanID: 4625 20160006 (tidl. 124420160006)

Forslagsstillar: AES AS Ansvarleg søkar: OPUS Bergen AS

Frist for uttale er 6 veker etter kunngjering.

Austevoll kommune kunngjer planarbeid i minst ei avis, og gjennom elektroniske media. Austevoll kommune orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel (grunneigarar, heimelshavarar, naboar, styresmakter m.m.).

Vedlegg: 462520160006_Reguleringsplankart_181119 10.02.2020 462520160006_Planskildring_131219 10.02.2020 462520160006_Tilleggsvurdering naturmangfold 10.02.2020 462520160006 Tilleggsvurdering oppvekstområde for kysttorsk 10.02.2020 46250160006_Merknadsskjema etter Off. ettersyn 10.02.2020 462520160006_ROS-rapport 10.02.2020 462520160006_Samlet rapporter_Multiconsult 10.02.2020 462520160006_Illustrasjonsplan_090818 10.02.2020 462520160006_Konsekvensutgreiing_Landskap_110918 10.02.2020 462520160006_Konsekvensutgreiing_Naturmangfald_030717 10.02.2020 462520160006_Rapport_Utfylling_i_sjø_240717 10.02.2020 Kråkebollen illu fjernvirkning 112018 10.02.2020 Kråkebollen illu nordøst 112018 10.02.2020 Kråkebollen illu sørøst 112018 10.02.2020 462520160006_Referat_førehandskonferanse_til_oppstart_120716 10.02.2020 462520150011_VA-rammeplan _290120 03.02.2020 Brev frå Terje van der Meeren til politisk ledelse 01.02.19 10.02.2020 Merknad frå Terje van der Meeren del 1 20.01.19 10.02.2020 Merknad frå Terje van der Meeren del 2 13.02.19 10.02.2020 Merknad frå Terje van der Meeren del 3 13.02.19 10.02.2020 462520160006_Reguleringsføresegn 10.02.2020

Bakgrunn for saka: Forslagsstillar AES AS ønsker å etablere eit oppdrettsanlegg for kråkebollar i Austevoll. Det er ein aukande etterspurnad etter denne råvara, særleg internasjonalt.

Saksgong: Førehandskonferanse til oppstart i plansaker blei heldt den 12.07.2016. Referat ligg vedlagt.

Det blei vedtatt oppstart av planarbeidet den 25.10.2016 med krav om konsekvensutgreiing for bilogisk mangfald, landskap og forureining. Planprogram blei vedtatt den 28.05.2017.

Det blei heldt undervegsmøte den 18.06.2018 der representanter frå kommunen og planforslag for gnr. 46 bnr. 170 m. fl. var tilstades.

Planforslaget var til 2. gongs handsaming 13.12.2018, sak nr. 142/18. Offentleg ettersyn varte frå 20.12.2018 til 07.02.2019.

Det blei heldt dialogmøte med fylkesmannen for planforslaget og naboplan på gbnr. 46/170 den 08.03.2019.

Undervegsmøte mellom kommunen og representantar for planforslag for gbnr. 46/170 blei heldt 26.06.2019.

Ønsker for reguleringsforslaget: Hovudføremålet med reguleringa er å bygge eit landbasert kråkebolleanlegg med samla byggareal på 60 000 m2. Anlegget skal bli plassert om lag 50/50 på land og fylling.

Til anlegget skal det bli etablert kaianlegg, laboratorium, kontor og areal for undervisning, samt eit visningskjøkken for visning og promotering av produktet. I tillegg til dette skal det bli lagt til rette for overnattingsfasilitetar for tilsette i skiftturnus. Ved etablering av anlegget er det estimert eit behov for 25-30 arbeidarar. Ved utviding av anlegget kan talet bli om lag 70 tilsette. Det vil vere produksjon og overvaking av produksjonen heile døgnet.

Alle fasilitetar, utanom sjølve produksjonsanlegget, skal som utgangspunkt bli lagt til taket av produksjonsanlegget. Årsaka til dette er at bu-/overnattingsfasilitetar for tilsette må ha særleg gode lysforhold og oppholdsareal inne og ute, medan produksjonen krev eit lukka og i hovudsak eit mørklagt anlegg.

Langs hovudveg skal det bli lagt til rette for supplerande næring til kråkebolleanlegget. I anleggsfasen skal dette arealet bli nytta til mellombels lagringsplass for lausmassar.

Meir om produksjonsanlegget: Ansvarleg søkar gjer ein detaljert skildring av produksjonsanlegget i planskildringa punkt. 8.1:

«Det skal produserast kråkebollar i eit lukka anlegg på land med 100% kontrollerte tilhøve av lys og forureining. Dette er naudsynt for produksjonen. Anlegget vil vere maksimum ca 400 m langt, ca 130 m breitt og 12 m høgt. I tillegg vil andre fasilitetar på tak ha byggehøgde maks 4,5 meter. Produksjonsanlegget vil etablerast på eit planert område minimum +3 moh. Innomhus i anlegget vil produksjonen gå føre i grunne basseng avskilt etter vekst fase. Vatnet vil bli henta gjennom røyrleidningar på 150-175 m djupne og reinsa med filter. Dette reduserar fare for fiskesjukdomar og parasitter. I utgangspunktet tilseier kjennskap at vatnet på 150 m djupne eller meir ved dette planområdet er av særleg god kvalitet.

Anlegget sin planlagde maksimum størrelse er basert på marknadsmessige, økonomiske og tekniske vurderingar som tiltakshaver har gjort seg. Plasseringa er gjort etter moglegheit for oppnåig av massebalanse.

Kråkebollen er avhengig av stabile tilhøve for lys og oksygen, og kjølig vatn temperatur. Lokalisering av anlegg ved Langenuen er valt grunna svært gode føresetnader for vasskvalitetet, samlokalisering med anna havbruksnæring og miljø på Austevoll, samt nærleik til Flesland flyplass.

Lokaliseringa er også relativt skjerma frå kraftig påverknad frå været.»

I planskildringa punkt 8.12 går det fram av det vil ta lang tid for produksjonsfasilitetane å bli 100% operasjonelle, og at anlegget difor blir planlagd bygd ut i fleire byggetrinn som skal følge produksjonen. Produksjonen er delt inn i kråkebollene sine livsfaser og det kan gå fleire år før produktet er klart for sal. Sjølv om anlegget blir bygd ut i ulike faser, så må terrengbearbeidinga bli gjennomført i ein omgong av omsyn til produksjonen, dyrevelferd og det økonomiske aspektet.

Storleik på produksjonsanlegget: Med ei grunnflate på maksimalt 60 000 m2 kan det foreslåtte produksjonsanlegget på Haukanes bli eit stort landbasert oppdrettsanlegg. Produksjonsanlegget kan bli 2,4 ganger så stort som IKEA Åsane som har ei grunnflate på om lag 25 000 m2.

Storleik på produksjonsanlegget er knytt opp til «økonomiske, marknadsmessige, tekniske og dyrevelferdsmessige vurderingar som tiltakshavar har gjort for utviklingsløpet for eit fulletablert anlegg» jf. planskildringa pkt. 7.2.3.

Produksjonsanlegget er plassert om lag 50/50 på land og på fylling. Vurderinga kring denne løysinga går fram av planskildringa pkt. 8.12:

«Det er i foreløpig prosjektering og grunnlaget for planen lagt til grunn ei massebalanse som ikkje gjer det naudsynt å køyre vekk, eller få tilkøyrt massar.

(…)

Opparbeidingen av tomten slik det er planlagt medfører et stort massseuttak sjølv om det er lagt der det er en liten dal og soleis mindre massar å forflytte. Konsekvensen av å legge hele anlegget på land vil være nærmere en 3 dobling av masseuttaket. Konsekvensen for anlegget er hovedsaklig økonomisk og fremdriftsmessig, men er ikke avgjørende for den valgte plasseringen. Fortrinnsvis er det lagt til grunn at landskapsinngrepet skulle være minst mulig, det omfatter også konsekvensene av om det og etablere fylling med de massene som blir tatt ut vil ha vesentlig negativ virkning på miljøet og landskapet. Vurderingen er at såfremt det ikke er vurdert å være vesentlige verdier i sjøarealene, og det faktum at en fylling kan være positivt for det biologiske mangfoldet i sjø, er det en mindre konsekvens enn å sende 3 ganger så mange lastebillast gjennom vegnettet på Austevoll til deponeringsplass. Egnet deponeringsplass for denne mengden masser vil også være et stort spørsmål.»

Dagens situasjon: Planområdet ligg aust på Huftarøy. Tilkomstveg til området er fv. 546 og privat veg på naboeigedom gbnr. 46/208.

Planområdet er ubebygd. Eigedomen er kupert og skogkledd med fleire større myrområde. Terrenget heller svakt mot sjø.

Nord-aust forplanområdet ligg eit eksisterande oppdrettsanlegg.

Utklipp av planområdet, Norge i bilder 08.04.2019

Utklipp frå planskildringa, s. 14, illustrerer planavgrensing.

Utklipp frå plankart datert 18.11.19.

Plansituasjon Planområdet er ikkje regulert frå før.

Storleik på planområdet er om lag 188 daa. Av desse utgjer om lag 108 daa landareal og 80 daa er i sjø. Ved oppstart var planområdet 120 daa. Planområdet er blitt utvida for å inkludere rom for fylling. Arealdelen til kommuneplanen Kommuneplanen sin arealdel har avsatt området til næring på land og akvakultur i sjø. Det er også synt tom omsynssoner på eigedomen: faresone for militær verksemd og bandleggingssone etter kulturminnelova.

Samfunnsdelen til kommuneplanen I samfunnsdelen til kommuneplanen 2013-24 er det satt følgande hovudmål for næringsutviklinga i Austevoll kommune:

«Austevoll kommune skal vera den leiande maritime kommunen med fokus på styrking av fiskeri, havbruk og offshore næring samstundes med tilrettelgging og utvikling av nye næringar i Austevoll i eigne næringsområde.»

Under kapittelet «Næring og områder for næringsutvikling» går det fram av Austevoll kommune skal «arbeide for nye verksemder som vil etablere seg i Austevoll» og «vera ein leiande kommune innafor havbruk».

Strategien for å nå desse måla er som følger:

· Kommunen skal yte gode tenester for å legge til rette for verdiskapning og aktivitet · Vere positiv ambassadør for Austevoll samfunnet både lokalt og globalt · Vera proaktiv i forhold til ny-etableringar, nye næringar · Sikre god kontakt med havbruksnæringa for vidare positiv utvikling av næringa

Rådmannen vurderer at planforslaget, som opnar for landbasert oppdrett av kråkeboller, er i samsvar med mål og strategiar for næringsutviklinga i Austevoll kommune.

Reguleringsplaner Det er gitt oppstart for detaljregulering av naboeigedomane sør for planområdet den 08.06.2015. Føremålet er å regulere gnr. 46 bnr. 170 og 208 til næringsføremål. Naboplanen var til ny 1. gongs handsaming og hadde same høyringsperiode som dette planforslaget. Dei to planforslaga skal etablere felles infrastruktur som veg, vatn, avlaup og straum.

Plankart for forslag til detaljreguleringsplan for gnr. 46 bnr. 170 m. fl. Haukanes, datert 14.11.2019

VA-rammeplan: Rammeplan for vatn og avlaup datert 29.01.2020 ligg ved saka. Rammeplanen er felles for reguleringsplan for gbnr. 46/7 og 46/170.

Utklipp VA-rammeplankart 29.01.2020.

Merknader: I høyringsrunda til planforslaget kom det inn 9 merknader:

· Haukanes Grendalag · Terje van der Meeren · Invest in Bergen · Fiskeridirektoratet · Fiskarlaget vest · NVE · Bergen Sjøfartsmuseum · Statens vegvesen · Fylkesmannen i Hordaland

Merknad frå Haukanes Grendalag, datert 23.12.2018 Haukanes og Bjelland Grendalag er positiv til planforslaget saman med naboplanen, då dei ser det kan ha positive konsekvensar for næringslivet og for bustadsutvikling. Dei ønsker å fremme at næringsplanane for Haukanes bidreg til å skapa nye lokale arbeidsplassar i lokalmiljøet og kommunen i sin heilskap.

Det dei reagerer negativt på og har merknader til er:

«1. VEIFORHOLD Tilstand på vei 547, -gjennomfartsvei Hufthamar-Husavik er i særs dårlig forfatning. Som påpekt mange ganger før trenger veien oppgradering og utvidelse for å kunne hanskes allerede eksisterende trafikkmengde. Veistrekningen Austevoll ungdomsskole til Haukanesmarka er allerede forprosjektert for mange år siden, og lokale, kompetente bygdemedlemmer har sagt seg villig til å regulere veistrekningen på dugnad. Vi ser ikke at dagens standard kan tåle enda mer trafikk, og spesielt ikke all den tungtrafikken som utbygging av industriområde vil generere. Som påpekt mange ganger før er denne veien i en særs dårlig forfatning særlig i bygda vår, -fra Bjelland til Haukanesmarka. Veien er underdimensjonert for dagens trafikk både når der gjelder mengde og størrelse på kjøretøyene. Dette setter store begrensninger for allmenn ferdsel for beboere i bygda. Det er farlig skolevei og barn/ungdom er i mange år blitt kjørt med buss til skole. Økende privatbilisme og tungtransport går i dag til eksisterende arbeidsplasser i Haukanes og Kolbeinshamn. Tungtransport og ferjebiler kjørt gjennom bygda til Husavik ferjekai.

Haukanes og Bjelland Grendalag reagerer svært negativet på at denne veien skal belastes mer både i anleggsperioden og når kråkebollefabrikk og industriområde kommer i daglig drift.

Vi mener også at det i konsekvensutredning kommer frem et underestimert tall på daglig trafikk. I følge tall fra Statens Veivesen 2017 kjørte det 900 kjøretøy gjennom Bjelland pr. døgn. Dette er langt over det en smal og uoversiktlig vei kan tåle.

2. FYLLING OG UTBYGGING I SJØ Vi har gått gjennom ulikt materiale som viser at utsprengt masse på eiendommen er tenkt fylt i sjøen. Ut fra det vi kan se, ser det ut for at 40 000 m2 av industribygget skal ligge på disse massene ute i sjø/eksisterende holmer. Er dette akseptabelt? Flere av bygdafolket bruker dette området til fiske, og mener det er viktige oppvekstområder for fisk og hummer der.

Området ligger åpent til midt i et område for båttrafikk. Området ligger i «porten» for de som skal videre langs østsiden og nord på Huftarøy. Dette er et område for daglig nyttetrafikk, rekreasjon og båtturisme. Vi stiller oss undrende til at en kommune som også skal leve av kystturisme kan gi fullmakt til å fylle ut så store mengder stein i sjøen til bruk som kai og industribygg. Vi ser dette som visuell forsøpling, -et stort prangende industribygg i et ellers så småkupert kystlandskap. Her må det vel være mulig å finne alternativ, slik at et slikt stort bygg glir mer naturlig inn i omgivelsene på land.

3. REKREASJONSOMRÅDE Området ligger midt i et populært område for rekreasjon på sjø og land.

Haukanes og Bjelland Grendalag ber om at det blir tatt hensyn til tidligere nevnt bruk av strandlinjen og landskapet generelt sett. Samtidig må Smilatjødn bevares slik det står skrevet i utredningen.

4. UTFORMING AV BYGG – VISUELLT INTRYKK FRA SJØ OG LAND Haukanes og Bjelland Grendalag ber om at det settes krav til utforming av bygget. Bygget blir det største bygget i Austevoll (?). Sett fra sjøen vil bygget også skille seg markant ut med både størrelse og høyde. I tillegg kan en risikere at 40 000m2 av bygget skal ligge på fylling ute i sjøen.

Her må det stilles strenge krav til utforming. Vi ser det som svært viktig at bygget tones ned og at utforming har med seg arkitektoniske kvaliteter som kan gi et godt visuelt inntrykk.

5. FERSKVANN Bygdafolket et bekymret for vanntilførsel hvis både kråkebollefabrikk og Austevoll Terminal AS skal knytte seg til hovedledning i Haukanesvågen. Den totale mengden de er stipulert å ta ut tilsvarer totalt forbruk for bygdas husstander pr i dag. Vi må få forsikringer om at anlegget og tilførsel er dimensjonert for å tåle tilknytning til disse to prosjektene.

6. HENSYN TIL FORMINNER Vi kjenner til at det i området er registrert flere lokaliteter av forminner Vi ser at det i det ene av utbyggingsprosjektene er tatt hensyn til forminner. Er det tatt tilstrekkelig hensyn til automatisk freda kulturminner på eiendommen knytte til kråkebollefabrikken?

7. HØRINGSINSTANS Haukanes og Bjelland Grendalag stiller seg undrende til at grendalaget ikke er kontaktet i forbindelse med høring av arealplaner i bygda.

Vi mener at ved slike store utbygginger som vil berøre enkeltpersoner, bygda i sin helhet både under utbygging og i generasjoner fremover da bør vel grendalag være en selvskreven høringsinstans???

8. ARBEIDSSTOKK Det legges opp til en arbeidsstokk som skal jobbe turnus, med overnattingsplasser i bedriften. Dette ser ut til å basere seg på arbeidskraft utenfra, som da verken trenger bosted eller på annet vis vil skatte til kommunen. Er det en type løsning kommunen er tjent med? Firmaet som skal drifte anlegget har besøksadresse i Tromsø og postadresse i Haugesund.

Haukanes og Bjelland Grendalag ber om at det blir tatt hensyn til moment vi påpeker i denne høringsuttalelsen. For oss beboere er det viktig at vi kan ha et godt og trygt bo- og nærmiljø. Prosjektet det er vist til vil ha store konsekvenser for bygda vår i generasjoner fremover. Det er derfor svært viktig for oss at det blir tatt særlig hensyn til trafikksikkerhet, ferdsel, omgivelser, kulturverdier, miljø og landskapsverdier og at vanntilførsel er i tråd med det et bygdalag kan tåle både i dag og i generasjoner fremover.»

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Rådmannen er samd i ansvarleg søkar sin kommentar, og vil tilføye at det ikkje blei stilt krav om utbetring av fv. 546 i strekningen for Bjelland (Austevoll ungdomsskule – Husavik).

Planforslaget har fellesføresegn som sikrar estetikk og utforminng for alle tiltak i planområdet. Rådmannen syner til føresegn punkt 1.2 og punkt 1.3, kor det går fram at landskap som blir påverka av inngrep «skal revegeterast med stadeigne massar ved ferdigstilling» og at «alle tiltak skal utformast med særleg estetisk omtanke. Utforminga skal ta omsyn til å dembe anlegget sin skala og fjernverknad.»

Smidjatjødn har blitt regulert til naturområde for sjø og vassdrag og ligg i omsynssone for omsyn til friluftsliv. Tjernet vil difor ikkje bli rokka ved som ei følge av planforslaget.

Grendalag blir ikkje automatisk ført på liste som høyringspart til offentleg høyring av private reguleringsplanforlag. Austevoll kommune orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel (grunneigarar, heimelshavarar, naboar og lokale, regioale og statlege styresmakter) i tråd med pbl. § 12-10. I tillegg til skriftelg varsel til dei ovanfornevnte blir planarbeidet kunngjort i minst ei avis og gjennom elektroniske medier. Høyringsrunden er open for alle til å kome med merknad til planforslaget, men kven som får skriftelg varsel er avgrensa etter pbl. § 12-10.

Merknader frå Terje van der Meeren, datert 20.01.2019 Merknader frå Terje van der Meeren ligg vedlagt saka i sin heilskap. Nedanfor har rådmannen gjengitt den delen av merknadene som gjeld spesifikke kommentarar for reguleringsplanforslaget for gnr. 46 bnr. 7:

Spesifikke kommentarer I detaljreguleringsplanen for oppdrettsanlegg for kråkeboller er det presentert et anlegg som medfører en betydelig utfylling i sjø. Om lag 50% av anlegget vil ligge på denne fyllingen, mens resten vil ligge på land. Det må sprenges ut betydelige masser for å planere på land, og utfylling i sjø vil redusere behovet for massedeponering andre steder enn i Haukanesmarka. Transport av masser på vei og tungtrafikken dette vil medføre holdes opp mot det å dumpe massene i sjø hvor det «ikke er vurdert å være vesentlige verdier» og hvor «en fylling kan være positivt for det biologiske mangfoldet i sjø» (se avsnitt om konsekvenser for marint naturmangfold nedenfor for nærmere analyse av disse påstandene). Indirekte innrømmes det her to ting: 1) at store deler av arealet lagt ut til næringsformål i Haukanesmarka er så kupert at det bare er økonomisk forsvarlig å utvikle hvis utsprengte masser kan deponeres i sjø for derved å øke tilgjengelig areal; og 2) Fv 546 er i for dårlig stand til å håndtere en slik massetransport med tunge kjøretøy. Angående det første punktet betyr dette at også det gjenværende området i kommuneplanen som er lagt ut til næringsformål nord for kråkebolleanlegget, også vil måtte innebære utfylling i sjø når dette skal reguleres. På denne måten vil resten av bukten ved Gjengene ødelegges. Angående det andre punktet viser dette viktigheten av at Fv 546 må utbedres før noen som helst industriutbygging i Haukanesmarka kan finne sted.

Konsekvenser for marint naturmangfold: Utfylling i sjø går utover overordnet plan (arealdelen i kommuneplanen), og det er derfor foretatt en konsekvensutredning med en relativt grundig kartlegging av alger i tiltaks- og influensområdet for planområdet en slik utfylling vil omfatte. Også forekomst av sjøfugl er vurdert, mens fisk og andre dyr som lever på og i bunnen ikke er vurdert. Jeg har følgende kommentarer til vurderingen av det marine området:

a. Effekter på fisk og fiske er ikke godt nok vurdert. Det nevnes fiske etter makrell og sei, men bukten med skjærene Ytra Gjengo og Gjengene er også en god lokalitet for fiske av torsk og en av de bedre hummerfiskeplassene på østsiden av Huftarøy. Informasjon om dette er mulig å fremskaffe, f.eks. gjennom spørreundersøkelser.

b. Den marine konsekvensutredningen har ikke vurdert de grunne områdene som oppvekstområder for torsk. Det nevnes at det ikke er funnet ålegras, som er en viktig naturtype i denne sammenheng, men også grunne områder med sand og grusbunn bevokst av tare (spesielt sukkertare) er svært viktig som oppvekstområde for torskeyngel og umoden torsk. En større del av området som er planlagt for utfylling i sjø, har ideell bunn (sand og grus), dyp (< 10 m) og algevekst (sukkertare) for å kunne fungere som oppvekstområde for torsk. Det er et kjent gyteområde i Østre Storebøvågen og sørover mot Kolbeinshavn, og sørgående strøm vil kunne ta pelagiske torskelarver som er klar for bunnslåing, til planområdet i sjø. Det hevdes også at gytemoden torsk fanges rundt Gjengene og på bukten innenfor. Kysttorsk på Vestlandet er på et historisk lavt nivå, og Fiskeridirektoratet vil vurdere totalfredning av utvalgte gyteområder i gytetiden fra Lindesnes til Stad til i løpet av 2019. En tilsvarende fredning på strekningen frå Svenskegrensen til Lindesnes er i disse dager under behandling i departementet (NFD). Dette understreker viktigheten av å bevare lokaliteter som bidrar til rekrutteringen hos torsken.

c. I hvilken grad planområdet er oppvekstområde for torsk bør undersøkes. Egnet redskap for dette er danske åleruser (doble bur) som settes i lenker med 2 ruser. En slik undersøkelse bør foregå i oktober. Hvis det kan bekreftes at bukten innenfor Gjengene er oppvekstområde for torsk må det ikke sprenges i sjø her.

d. Det påstås i plandokumentet at «en fylling kan være positivt for det biologiske mangfoldet i sjø». Dette er feil og støttes ikke av konsekvensvurderingen for marint naturmangfold (med tilleggsrapport) utført av Rådgivende Biologer AS. I deres rapporter konkluderes det med at utfylling i sjø har negativ konsekvens for naturmangfoldet. Blant annet vil en forekomst av rødlistet pepperalge ødelegges. At fyllingen i sjøen etter hvert vil bli bevokst med hardbunnsorganismer som mest sannsynlig finnes der fra før, betyr ikke at dette er positivt for eller øker biologisk mangfold. Det er ikke uvanlig at plandokumenter tolker selektivt frå tilhørende utredninger for at et tiltak skal fremstå mer positivt enn det som faktisk er tilfelle.

Konsekvenser for naturmangfold på land: Arealet på land som omfattes av planen, består av både nedbørsmyr og boreonemoral regnskog (kystfuruskog), begge rødlistet. I plandokumentet står det at «Kystfuruskog er korkje ein utvalt naturtype eller ein raudlista naturtype». Dette er feil etter revisjonen av rødlistede naturtyper fra 20181. Det kreves derfor en særlig grundig kartlegging av naturmangfold for å gi eventuell utbygging legitimitet, da mesteparten av kystfuruskogen ifølge plandokumentet vil gå tapt. Opus Bergen AS har gjennomført en forholdsvis omfattende konsekvensanalyse av naturmangfold på land etter en befaring i juli 2016. Det er imidlertid uklart hvem som har gjennomført selve befaringen og innsamlingen av biologisk materiale (planter, lav og mose), men Rådgivende Biologer AS har analysert og artsbestemt det innsamlede materialet. Jeg har følgende kommentarer til vurderingen av naturmangfoldet på land:

a. Innsamling av biologisk materiale må skje ved at eksperter på de ulike livsformene selv må på befaring i området. Fordi området består av regnskog og nedbørsmyr, mest sannsynlig i sterk oseanisk sone (O3), er det spesielt viktig at eksperter på henholdsvis lav, mose, vannlevende organismer og insekter selv gjennomfører befaringen. Denne ekspertisen er ikke lett å få tak i, men den finnes i noen biologiske konsulentmiljøer, blant annet hos stiftelsen BioFokus (www.biofokus.no).

b. Fugler må vurderes av en ornitolog på egnede tidspunkt i fuglenes årssyklus og aktivitetssyklus. Området kan ha et rikere fugleliv enn det som fremkommer av konsekvensutredningen. Det er f. eks. observert skogsfugl (røy av enten orrfugl eller tiur) i området, og havørn observeres jevnlig. Også rødlistet Hubro (EN, sterkt truet) er observert flere ganger innenfor planområdet (E. Haveland, pers. med.)

c. Av pattedyr nevnes kun hjort som dominerende art. Hjortestier med fersk avføring finnes overalt i området, noe som tyder på at skogen her er viktig for hjorten. På øyene på østsiden av Huftarøy (nord for planområdet) er det sikre observasjoner av oter de siste 10 årene, også av unge dyr. I strandsonen av planområdet er det flere partier med steinblokker og røys som kan fungere som levested for oter, og det er rimelig sannsynlig at denne allerede finnes i området. Oter er rødlistet i kategorien VU (sårbar).

d. Befaring og kartlegging av biologisk mangfold bør foregå til ulike årstider, tilpasset når sannsynligheten er størst for å registrere og identifisere ulike arter og livsformer. En enkelt befaring vil favorisere registreringer av noen arter ut fra deres livssyklus, mens andre lett vil bli oversett. Bruk av metodikk for registrering må vurderes (insektsfeller, viltkamera, ruser i ferskvann, etc.), og registreringer bør foregå på ulike tidspunkt på døgnet fordi dyr kan ha forskjellig døgnaktivitet (f.eks. arter som er aktive i skumringen som ugler og flaggermus).

e. Funksjonsområde for fisk og andre ferskvannsarter kan være undervurdert i konsekvensanalysen. Det er høyst sannsynlig at ål vil kunne finnes i tjernet i planområdet, men tjernet er ikke undersøk med hensyn til hverken dette eller for andre ferskvannsarter. Ål er rødlistet med kategorien VU (sårbar) i artsdatabanken.

f. Tjernet bør også undersøkes for forekomst av blodigle som er påvist i Bjellandsvannet ca. 2,7 km i nordvestlig retning fra planområdet. Blodiglen er rødlistet som NT (nær truet), og er offisielt registrert på omlag 40 lokaliteter i Norge. Blodigle kan spres med hjort og padder, begge svært vanlig forekommende på Huftarøy.

g. Formuleringen «Naturtypane kystfuruskog på land og skjelsand i sjø er begge utbreidde utanfor planområdet, og vil såleis ikkje gå heilt tapt» i plandokumentet er i samsvar med tilsvarende argumentasjon i mange andre reguleringssaker. I sin essens betyr dette at hensynet til naturmangfold, inkludert rødlistearter, kan tilsidesettes inntil naturtypen eller arten er blitt virkelig sjelden. Dette innebærer en høy risiko for naturmangfold på sikt. Økologisk sett er det viktig å ivareta større leveområder av både vanlige og sjeldne naturtyper og arter. Det er også andre trusler enn direkte inngrep gjennom arealplaner, som f. eks. klimaendringer og forurensing. Boreonemoral regnskog er under press fra algevekst på trær som følge av høy nitrogenbelastning fra nitrøse gasser i atmosfæren, da dette reduserer den karakteristiske epifyttisk lavfloraen. Videre ventes omfanget av negativ utvikling på denne skogstypen å auke som resultat av et forventet fuktigere og varmere klima, i tillegg til nedbygging, spesielt knyttet til veiutbygging.

h. Konsekvensanalysen for naturmangfold er gjennomført med hensyn til registreringskategorier for fagtema gitt i Statens vegvesen sin Håndbok V712 (2014). I denne vil alle nevnte registreringskategorier ha samme vekt når gjennomsnitt for verdi og omfang av påvirkning skal bestemmes. Hvis en registreringskategori ikke forekommer så vil denne bli gitt verdi lik 0 og «ingen påvirkning». I planområdet er «verneområde» og «funksjonsområde for fisk og andre ferskvannsarter» verdisatt og vurdert på denne måten. Det burde være slik at det kun er kategorier som forekommer på lokaliteten som bør telle med. Samlet konsekvens er satt til «middels – stor negativ konsekvens», men denne kan være undervurdert grunnet slike svakheter ved metodikken samt manglende kartlegging og utdatert verdisetting av naturtyper som angitt i punktene ovenfor.

Konsekvenser for samferdsel og trafikksikkerhet: Plandokumentet påpeker at Storebø (inkludert Eidsbøen) er nærmeste senter med butikker, servicetilbud og boligområder. Dette viser at regulering og utbygging av planområdet vil føre til økt trafikk på Fv 546 mellom næringsområdet i Haukanesmarka og Storebø. Plandokumentet peker på at trafikkbelastningen er lav (491 ÅDT), men glemmer å nevne standarden på Fv 546 mellom Storebø og Haukanesmarka. Trafikkbelastningen er allerede høy i perioder knyttet til start og slutt av arbeidstid (rushtrafikk) samt fergeankomst og -avgang sør og nord på Huftarøy. Gjennomsnittsberegning av trafikkbelastning (f.eks. som ÅDT) er derfor meningsløs, det er perioder med maksimal belastning som er viktig. I planarbeidet for tomten sør for det planlagte kråkebolleanlegget estimeres det en trafikkøkning på 2-4 ganger dagens trafikk med anslagsvis 10 % tungtransport ved full utbygging i av næringsområdet i Haukanesmarka. Hvis denne økningen kommer i de tidsrom som belastningen på den dårligste strekningen av Fv 546 (Bjelland) allerede er høy, så vil dette være helt uholdbart.

Veien er heller ikke dimensjonert for tungtrafikk i Bjelland og langs Haukanespollen. Veien under 4 m bred noen steder i disse partiene, med uoversiktlige svinger og bratte skrenter. Videoene som det er lenket til i avsnittet «Generelle kommentarer» på samferdsel og trafikksikksikkerhet ovenfor, taler her for seg selv med hensyn til situasjonen for myke trafikanter. I tillegg er høyden på asfaltkantene langt utover veinormalen og opptil en halv meter høye flere steder. Dette skaper uholdbare sitasjoner for myke trafikanter og særlig syklister siden man da ikke uten videre kan evakuere veibanen ved møte med f.eks. vogntog. Trafikken er allerede i dag langt utover det som er forsvarlig ut fra veiens standard. Utbygging i Haukanesmarka kan derfor ikke vurderes isolert frå trafikksikkerhet langs Fv 546 frå næringsområdet og til Storebø.

Avsluttende kommentarer Det bør vurderes på nytt om hele næringsområdet i Haukanesmarka er topografisk og ut fra naturmangfold egentlig er egnet til dette formålet. Den siste revisjonen av rødlistede naturtyper taler sterkt for at Haukanesmarka burde endre status til LNF-område i kommuneplan. Dette vil sikre allereie observerte rødlistede arter og naturtyper mot akutt påvirkning i området.

Ut fra risiko for sårbare naturtyper og arter bør den foreslåtte utbyggingen av kråkebolleoppdrett I Haukanesmarka legges til andre næringsområder i Austevoll kommune. Forutsetningen er at annet areal satt av til næringsformål i kommuneplanen er grundig nok vurdert med hensyn til naturmangfold. Et mulig område kan være Neset sør om Skåravågen på Hundvåko som er satt av i kommuneplanen til næringsformål og krever langt mindre masseforflytning og utfylling i sjø enn i Haukanesmarka.

Kråkebolleoppdrett i dette omfanget på ett enkelt anlegg er ikke prøvd før. Det mangler en langsiktig markedsanalyse og analyse av gjennomførbarheten og sannsynligheten for suksess ved en slik oppskalering av dagens teknologi for kråkebolleoppdrett i Norge. Norge ligger langt fra markedene i det fjerne Østen, og norske interesser etablerer seg nå med kråkebolleoppdrett i Japan og Canada. USA og Middelhavslandene er også potensielle markeder, men foreløpig er kråkebollerognen i et luksussegment med en pris på opptil 1000 kr/kg og derfor et nisjeprodukt som kan være sårbar for konjunktursvingninger eller overproduksjon.

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Etter merknaden såg ein behov for meir utfyllande kunnskapsinnhenting. Det var spesielt naudsynt å undersøke om det er rødlista kystfruskog og/eller verdifull nedbørsmyr i planområda. Rådmannen syner til rapporter frå rådgivende biologer vedlagt saka.

I rapport om «Haukanes, Austevoll kommune. Verdivurdering etter Naturmangfoldloven» er konklusjonen:

«Ifølge naturmangfoldloven skal graden av usikkerhet diskuteres. Dette inkluderer også vurdering av kunnskapsgrunnlaget etter lovens §§ 8 og 9, som slår fast at når det blir tatt en avgjørelse uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilken påvirkning tiltaket kan ha på naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Særlig viktig blir det dersom det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet (§ 9).

Vurderingen er basert på eksisterende informasjon og en befaring gjennomført 7. august 2019. Det var lett skydekke, og vær- og lysforholdene var gode. Befaringen ble gjennomført i vekstsesongen og det var mulig å få en god oversikt over naturforholdene i området. En stor del av det undersøkte området har tidligere blitt befart av to andre konsulenter uavhengig fra hverandre. Kunnskapsgrunnlaget (jf. naturmangfoldloven § 8) er vurdert som godt og det knyttes lite usikkerhet til kunnskapsgrunnlaget. Dette gjelder for undersøkelsen av vegetasjon. Det ble ikke undersøkt fauna.»

Rådmannen vurderer at konsekvensvurderinga for naturmangfald no er i tråd med prinsippa til naturmangfaldsloven. Planforslaget blir sendt på ny høyring til relevant fagleg mynde.

For merknaden til vegstandard og utbetring syner rådmannen til merknad frå Statens vegvesen, kor dei ikkje har invendingar til planforslaget.

Merknad frå Invest i Bergen, datert 12.02.2019 «Invest in Bergen vil med dette gi sin høringsuttalelse til forslag til detaljreguleringsplan til 1.gangs behandling for gnr. 46. bnr 007 Haukanes i Austevoll kommune.

Invest in Bergen (og i forkant av dette Business Region Bergen) har fulgt tiltakshaver for tiltaket i Austevoll over flere år for å komme fram til mulig lokalisering av tiltenkt formål storskala landbasert oppdrett av kråkebolle for det europeiske og globale kulinariske matmarkedet.

Prosessen med å finne egnede arealer til dette formålet strakk seg over to år i Bergensregionen før dagens aktuelle lokaliseringsalternativ på Huftarøy i Austevoll kommune ble valgt.

Krav til lokalisering gjelder både naturgitte forhold for selskapet, samt nærhet til utgående transport for de aktuelle markedene, dvs. nærhet til flyplass; en kombinasjon som har vist seg vanskelig. Dette blant annet fordi nærhet til flyplass og bysamfunnet også innebærer større konkurranse om arealer fra alle parter.

Lokaliseringen i Austevoll viser seg å ha den aktuelle kombinasjonen; sammen med en kommune som politisk og administrativt legger til rette for næringsutvikling innen sjømat og marine næringer.

Austevoll kommune har derfor aktivt jobbet for å kunne videreutvikle marin satsing i sjøen og i strandsonen ved å sette av relativt store næringsarealer til sjø i kommuneplanens arealdel (KPA).

Gjennom den gjennomførte KPA prosessen har kommunen sikret seg en overordnet planavklaring av disse omradene - herunder et større næringsareal i Haukanesmarka på Huftarøy.

Austevoll kommune sørger nå for at to større tilstøtende reguleringsplaner i dette områdetbegge med formål å legge til rette for nytenkning innen marin næring og sjømat – nå fremmes parallelt.

Tiltakshaver og Austevoll kommune argumenterer sterkt for hvorfor storskala oppdrett av kråkeboller på Austevoll vil gi et vesentlig tilskudd for utviklingen av næringslivet i Austevoll framover.

Produksjon av mer sjømat er en av strategiene for å oppnå verdiskaping og sysselsetting gjennom omstilling til et samfunn mindre avhengig av petroleumsbaserte inntekter, og meir bærekraftig og sunn sjømat kjøttproduksjon. I handlingsprogram for næringsutvikling for Hordaland for 2018 framgår prioritert satsing på hele den marine verdikjeden.

De norske eksportinntektene fra sjømat var i 2018 nærmere hundre milliarder kroner. De klart største bidragene til denne summen var fra lakseoppdrett og fangst av vill fisk. Hordaland er Norges viktigste akvakulturfylke med en stor andel av denne verdiskapingen. Potensialet for vekst innen fiskeri er begrenset. På grunn av lakselusutfordringene har det i de seinere årene ikke vært volumvekst i lakseproduksjonen. Det er derfor ønskelig med diversifisering av akvakulturnæringen for å få «flere bein å stå på».

I Hordaland har det vært arbeidet i mer enn 20 år for å få etablert bærekraftig oppdrett av flere arter. Eksempler på arter som har vært prøvd ut er blåskjell, kveite, torsk, hummer, kamskjell, og østers. I den siste tiden har det av miljøhensyn også vært satt fokus på arter på lavere trofisk nivå, som for eksempel makroalger, og særlig oppdrett av rensefisk (berggylt og rognkjeks) til laksenæringen.

Med få unntak kan en hevde at satsingen på nye arter ikke har lykkes i den skala en hadde planlagt. Det har dels vært økonomiske, tekniske og biologiske utfordringer, men viktigste utfordringer har gjerne vært knyttet til markedet. Det vil si å oppnå tilstrekkelig volum og pris til å forsvare vårt kostnadsnivå og kapasitet. Tiltakshaver er derfor her tydelig på at storskala er en forutsetning for å lykkes med prosjektet, og vil da gjerne i motsetning til tidligere forsøk oppnå tilstrekkelig volum og pris.

Invest in Bergen sitt formål er som kjent å bidra til å sikre nye etableringer i vår region. Vi ser det derfor som svært positiv1 at det i dette tilfellet finnes aktører utenfor Bergensregionen med vilje og økonomi til å videreutvikle de marine næringene her hos oss. Satsingen vil kunne bane vei for ny kunnskap, og det er særlig viktig å utforske nye produkter og markeder. Kunnskapsmiljøene i Bergen og på Austevoll vil kunne ha stor nytte av et slikt anlegg for forsking og i kontakt med videregående skole. Særlig gjelder dette «Fiskarfagskulen» og Havforskingsinstituttet sin stasjon på Austevoll.

Utvikling av nye arter er ønsket også i en regional og nasjonal sammenheng også ut frå andre hensyn. Ved omsøkt etablering vil produksjonen av kråkeboller på Huftarøy også kunne sette Austevoll og Vestlandet på kartet, og vil bygge oppunder turisme og reiselivssatsingen i Austevoll og i regionen ellers. Etableringen vil gi kommunen viktige arbeidsplasser innen den prioriterte sjømatnæringen.

Skal konseptet med landbasert oppdrett av kråkebolle lykkes krever det en større satsing; også i form av nødvendige arealer. Dette krever igjen inngrep i landskapet. KU har ikkje avdekket noe som skulle tilsi at ikke tiltaket bør gjennomføres. Austevoll kommune ser helt klart at gevinsten av tiltaket overstiger inngrepets kostnader og fremmer derfor denne planen nå. Invest in Bergen gir sin absolutte tilslutning til prosjektet og håper på en rask framdrift i den videre planprosessen.

[…]»

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Rådmannen har ingen kommentar til innspelet frå Invest Bergen. Merknad frå fiskarlaget vest, datert 06.02.2019 Syner til tidlegare merknad i saka og legg til:

«I høve vatn så er det tenkt via slange i sjø frå Kolbeinshamn. Frå fiskarane sin ståstad er det sjølvsagt ønskjeleg med minst mogaleg hindringar i områda ein skal fiske i. I følgje vedlagde kart er det registrert kaste-/låssettingsplass, gyteområde, område for passiv- og aktiv reiskap der traseen er tenkt. Ein vil be om at leidninga blir dimensjonert slik at eventuelt fleire kan kople seg til, for å unngå at det blir søkt lagt mange leidningar i same området. Det må presiserast i føresegnene at leidningar i sjø skal leggast/festast slik at dei ikkje heftar fiskeutstyr eller er til hinder for ankring eller ferdsel. I tillegg vil ein ta med at fiskarane fråskriv seg alt ansvar for eventuell skade på leidningane under fiske.

I utgangspunktet er utslepp til sjø uønska. Ein forutset at best mogeleg teknikkar for reinsing av utslepp til sjø blir nytta. Det er og lettast, og billeggast, å førefyggje kontra å rydde opp i ettertid. Det må nyttast reine massar ved utfylling.

Ein vil til slutt gjere merksam på at fiskerinæringa er basert på fornybar biologisk produksjon, og er derfor grunnleggjande avhengig av eit reint og produktivt kyst- og havmiljø mest mogeleg fritt for miljøgifter, framandstoff og legemiddel. Ein har eit stort felles ansvar, både nasjonalt og internasjonalt, for å oppretthalde eit reint og produktivt hav.

Det er avgjerande for kvalitet, omdøme og marknadsverdi for norsk sjømat. I tillegg er ein avhengig av å ha einga areal å fiske på.»

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Planforslaget sine føresegn har blitt presisert etter merknaden frå fiskarlaget vest. Etter førsegn punkt 3.9 er det no presisert at «Avfallshandtering og tiltak mot forurensning skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Alt avfall må fjernes og bringes ut av området. Anleggsvirksomheten kan forårsake ulike typer forurensning i hovudsak knyttet til; 1) Transport, oppbevaring oig bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier, 2) biologisk og 3) sanitærløp». I tillegg går det fram av føresegn 3.10 at «av omsyn til ferskvassorganismar skal ein unngå å leppe steinstøv og sprengstoffrestar til tjern og bekker» som i sin tur vil vere med å hindre forureining i sjø gjennom nedrenning.

Merknad frå fiskeridirektoratet, datert 28.02.2019 «Fiskeridirektoratet sin vurdering av reguleringsplan I samband med oppstartsmelding for arbeid med reguleringsplanen har vi gjort greie for rolle og vårt ansvar i samband med arealplanlegginga. Vi har kome med innspel til tema som må utgreiast, fiskeområde ikring Gjengene og Ytre Gjengo, førekomst av skjelsand og oppdrettsanlegget for laks som ligg like utanfor planområdet. Fordi sjøområdet er satt av særskilt for akvakultur i kommunen sin arealplan har vi og bedt om at konsekvensar for noverande og framtidig bruk av sjøområde til akvakultur vert teke opp gjennom konsekvensutreiing.

Generelle merknader til planframstilling og KU-rapportar Ved planoppstart vart det opplyst om at planområdet målte totalt 150 daa, 108 daa på land og 42 daa i sjø. I framlegg til reguleringsplan er planområdet auka ein del og måler no total ca. 188 daa, 108 daa på land og 80 daa i sjø. I planskildringa til Opus Bergen heiter det; «…Planområdet er lokalisert på eigedom gnr. 46, bnr. 7 på Haukanes i Austevoll kommune og er på nå om lag 187,65 daa. Området har økt noko etter varsel om oppstart pga endring av avgrensinga i sjø til å inkludere rom for fylling….»

Vi set spørsmål til om figur 10 ‘Tiltaks- og influensområde’ på side 16 i ‘Konsekvensutredning av naturmangfald’ frå Opus Bergen AS er riktig. Figuren syner område som fysisk vert råka av tiltaket (planområde) og område utanfor planområdet kor tiltaket kan medføre konsekvensar (influensområde). Influensområdet som Rådgivende Biologar brukar i sin rapport, figur 1, side 5; Tiltaks- og influensområde er vesentlig større, og vi spør såleis om kva for av figurane som syner riktig influensområde?

Vi saknar utfyllande informasjon til spørsmål om kor mange kubikk med fyllmassar ein bereknar å bruke ut til fyllingsfoten, og kva type fyllingsmassar ein planlegg å bruke. Vil utsprenging av tomten vere tilstrekkelig til både planering på land og utfylling i sjø, eller må ein i tillegg hente fyllmassar utanfrå? Rådgivande Biologer AS kjem med forsiktig informasjon om tema i tiltaksbeskrivelse, side 5 i rapporten;

«Det utredes utfylling i sjø på et areal av rundt 60.000 m2 for etablering av arealer for industri- og havbruksformål. Fyllmassene påføres fra land eller fra lekter med båt. Troms Kråkebolle AS har meldt interesse for å etablere et anlegg for landbasert oppdrett av kråkeboller på området. Det vil da inkludere rørledninger for vanninntak og utslipp av renset vann (partikkelfiler)».

Anleggsfase Sprengingsaktivitet og støy frå anleggsarbeid ved utfylling av massar vert framheva som dei største risikofaktorane for fisk i oppdrettsanlegget. Sprenging i opne vassmassar så nært oppdrettsanlegget kan føre til akutt dødelegheit hos fisken. Rådgivende Biologer anser ikkje blakking av sjøvatn og spreiing av finstoff inn i oppdrettsanlegget som noko stor risiko, men det kan bli nedslamming av sukkertare og andre algeforekomstar innanfor influensområdet, skriv dei.

Om avbøtande tiltak seier Rådgivende Biologer i rapporten;

«Siltgardin kan benyttes for å begrense spredning av finstoff under anleggsarbeidet. Ev. sprenging gjennomføres mest skånsomt ved bruk av varselsalver for å skremme vekk fisk og fugl før sprenging, og sekvensiell sprenging av små ladninger. For å utelukke negative virkninger på hekking av rødlistete sjøfugl på Gjengene bør anleggsarbeidet gjennomføres i perioden august til mars, dvs. utenom hekkeperiode for sjøfugl (april-juli). For å begrense virkninger på matfiskanlegget som ligger i nærheten av tiltaksområdet kan en vurdere å koordinere deler av anleggsarbeidet med en brakkleggingsperiode».

I tilleggsutreiingar frå Rådgivende Biologer AS heiter det;

«... For å minimere stressvirkning på fisk i akvakulturmerder skal anleggsarbeidet koordineres med en brakkleggingsperiode på matfiskanlegget Gjengene…», og

«…Siltgardin som avbøtende tiltak er slettet fordi sedimentet stort sett inneholder lite finstoff og nedslamming anses derfor ikkje som problematisk. Tekst som omtaler sprenging under vann er slettet fordi sprenging til dags dato synes ikkje aktuelt….».

Fiskeridirektoratet føreset at all bruk av sprengstoff i sjø går føre seg på mest mogleg skånsom måte i høve til fisk og anna liv i havet. Vi rår sterkt i frå sprenging i sjø dersom det er fisk i oppdrettsanlegget ved Gjangane og generelt ber vi om at anleggsarbeid og utfylling av massar i sjø vert tilpassa drifta ved oppdrettsanlegget.

Driftsfase Ifølgje KU-rapport frå Rådgivende Biologer AS vil eit produksjonsanlegg for kråkebollar i driftsfase ha liten negativ påvirkning for utøving av fiske og for drifta av matfiskeanlegget utanfor. I høve til skjelsandområdet som er registrert i området har Rådgivende Biologer følgjande å seie; «Det er registrert et viktig skjellsandområde (B-verdi) mellom Ytra Gjengo og Gjengene, som overlapper med tiltaks-og influensområdet. Området oppfyller imidlertid ikke krav for en slik verdi-vurdering, og både basert på den originale geologiske rapporten og også på våre observasjoner, revurderes området til lokalt viktig (C-verdi). På grunn av dette har naturtyper middelsverdi».

Fiskeridirektoratet region Vest har ikkje vidare merknader utover at vi gjer merksam på bestemmelse om fiske- og ferdsleforbod som gjeld i kring oppdrettsanlegg, jf akvakultur- driftsforskriften § 18; «Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles frå en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten».

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Rådmannen vurderer at planmaterialet har tatt omsyn til merknadene frå Fiskeridirektoratet. Føresegn 3.7 set krav om at det «for å minimere stressvirkning på fisk i akvakulturmerder skal anleggsarbeidet koordineres med en brakkleggingsperiode på matfiskanlegget Gjengane (lokalitet 13036)» Dette er i tråd med merknaden frå direktoratet.

Føresegn om fiske- og ferdselsforbod 100 meter frå akvakulutranlegg gjeld uavhengig av planforslaget sitt plankart og føresegn.

Merknad frå NVE, datert 15.02.2019 «Vi syner til brev datert 08.01.2019. Saka gjeld offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan Haukanes GBnr. 46/7. Føremålet med planframlegget er å legge til rette for eit landbasert kråkebolleanlegg.

De ber NVE kan kome med uttale knytt til flaum og skredfare som følgje av tiltak etter planframlegget. I brevet ber de oss om sjå denne planen i samanheng med ein tilgrensande plan, Haukanes GBnr 46/170 mfl. Det er laga ein felles VA rammeplan for dei to reguleringsplanane.

Heilt nordaust i planområdet finn vi eit lite aktsemdområde for snøskred, og eit aktsemdområde for steinsprang. Desse er begge nemnde i ROS analysen. I ROS analysen vert det konkludert med at skredfaren er liten.

NVE meiner at konklusjonen knytt til skredfare er for lite eintydig. Kva vil det seie at skredfaren er liten? Er dette mindre eller meir enn akseptkriterium i Byggteknisk forskrift (TEK17)? Så lenge dette ikkje er eintydig definert kan vi ikkje sjå at reell skredfare er avklart. Når eit område som skal byggast ut ligg innanfor aktsemdområde for skred rår NVE til at reell skredfare vert vurdert av fagkyndige. Dette kan vi heller ikkje sjå er gjort.

I følgje rundskriv H-5/18 «Samfunnsikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling» s. 18 heiter det:

«Ved siste plannivå er det ikke mulig å skyve nærmere avklaring av reell fare til byggesaken ved å sette vilkår for å innvilge byggesøknad. Kravet til ROS analyse i lovens § 4-3 vil da ikke være oppfylt.» NVE rår Austevoll kommune til å syte for at reell skredfare vert avklart, og at dette vert utført av fagkyndige.

I store trekk må flaumfare handterast gjennom ei god handtering av overvatn. Lengst i sørvest renn ein mindre bekk gjennom ein eksisterande veg. Kapasitet i røyret, fare for tetting av røyret gjennom vegen, samt høgda på vegen, vil vere viktig når det gjeld å vurdere om, og i kva grad, det flate arealet oppstraums vegen er flaumutsett. Vi kan ikkje sjå at dette er vurdert. Areal som er utsett for flaumfare av ein 200 års flaum + klimapåslag er å sjå på som fareområde og skal syne på plankartet som omsynssone H320 Flaumfare.

Når det gjeld handtering av overvatn har vi gjort detaljert greie for denne problemstillinga i vår fråsegn til detaljreguleringsplan Haukanes GBnr 46/170 mfl. Vi syner til den fråsegna men gjentek nokre hovudpunkt her:

· Kommunen bør helst sjå overvasshandteringa i dei to aktuelle planane i samanheng med den · langsiktige arealbruken slik den er lagt opp i kommuneplanens arealdel. · VA planen må syne avrenning før og etter utbygging for alle delfelt til sjø · Det må avsettast areal til vassdrag og overvatn i plankartet. · Det bør leggast til rette for opne naturbaserte løysingar, og dersom slike løysingar veljast vekk skal dette grunngjevast.

Det vesle tjernet som ligg delvis innanfor planområdet bør syne som «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone», til dømes «Natur og friluftsliv».

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Det er utarbeida felles VA-rammeplan for planforslaget saman med naboplan på gbnr. 46/170. For den delen av merknaden som omhandlar overvasshandtering syner rådmannen til denne, samt eige avsnitt ovanfor om VA. I føresegn 3.12 går det fram at detaljundersøkingar og prosjektering skal bli utført av fagkyndige.

Vurderinga av skredfare er endra etter merknaden. I ROS-analysen punkt 5 om sårbarheitsreduserande tiltak står det: «Multiconsult (2017) peiker på at det må gjerast meir detaljerte undersøkingar av berg, for å dokumentere berget sine eigenskapar og detaljere utforminga til skjeringane i ein byggefase. Dette er sikra i føresegnene (§ 3.3), saman med at alle større landskapsinngrep skal sikrast på hensiktsmessig måte for å ikkje utgjere risiko for ferdsel eller bygde tiltak (§ 3.16).»

Rådmannen vurderer at planforslaget har kome NVE sine merknader i møte, men vil be om konkret førespurnad knytt til steinsprang og skred ved offentleg høyring.

Mekrnad frå Bergen Sjøfartsmuseum, datert 31.01.2019 «Museet kjenner ikkje til kulturminne i vatn ved Haukanes, gbnr. 46/7, Austevoll kommune som kan bli direkte råka av tiltaka.

Museet har ingen andre merknader til tiltaka.

Det er likevel mogleg at det ligg kulturminne i det aktuelle området. Me gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne.»

Ansvarleg søkar sin kommentar: «Tatt til etterretning»

Rådmannen sin kommentar: Føresegn punkt 1.4 seier at «dersom det i samband med gravearbeider kjem fram automatisk freda kulturminne, må alt arbeid stansast og straks meldast til Hordaland fylkeskommune for vurdering jf. lov om kulturminne av 1976 § 8 andre ledd.»

Merknad frå Fylkesmannen i Vestland, datert 03.04.2019 «Det er to detaljreguleringsplanar på høyring. Detaljregulering for gnr. 46, bnr. 7 Haukanes, som er til 1. gongs handsaming, og detaljregulering for Gnr. 46, bnr. 170 mfl. Haukanes, som no er til 2.gongs handsaming. Båe planområda er del av same område, sett av til næringsføremål i kommuneplanen. Den eine planen vil opne for landbasert kråkebolleproduksjon. Det har tidlegare vore eit orienteringsmøte mellom Austevoll, Troms kråkebolle (tiltakshavar) og Fylkesmannen om denne. Den andre planen gjeld eit meir generelt, sjøtilknytt næringsområde.

Sidan planane no er på høyring samstundes er dei her handsama i eitt møte og Fylkesmannen gir med dette ei samla fråsegn.

Samordning - statlege uttaler med motsegn

Det ligg i dette høvet ikkje føre uttaler frå andre statlege styresmakter der det er vurdert trong for å fremje motsegn. Viser likevel til uttalen frå NVE og tilhøyrande kommentarar nedanfor.

Fylkesmannen si vurdering

Planane er i stor grad i samsvar med kommuneplanen og det er positivt at Austevoll, som ein kommune med mykje marin og maritim næring, legg til rette for sjørelatert næringsaktivitet.

Fylkesmannen har likevel merknader til deler av planframstillinga, mellom anna utgreiingskrav, då vi meiner at framlegga som er på høyring ikkje gir gode nok avklaringar for ein del tema. Vi vil særleg framheve at konsekvensutgreiinga må vere tilstrekkeleg utfyllande til at ein kan sjå korleis ein best skal handtere strandsone, naturmangfald, ureining og utslepp. Risiko og sårbarheitstilhøve må òg vere tilstrekkeleg handterte. Sidan det som nemnt er eitt område, men to planar vil noko gjelde får båe planane, medan andre tema gjeld særleg for ein av planane.

Utvida dialog i høyringsfasen

Kommunen er gjort kjend med Fylkesmannen sine merknader og har ønska eit dialogmøte for å drøfte desse nærare. Møtet vart halde den 8.3.2019 ved Statens hus i Bergen.

Til stades:

Frå Austevoll kommune: Morten Storebø, Erik Kyvig, Sunniva S. Samdal

Frå Fylkesmannen: Nils Erling Yndesdal, Egil Hauge, Frida Halland (Leikanger)

Nedanfor refererer vi kortfatta frå møtet, kva tema som vart drøfta og konklusjonar om vidare prosess.

Hauge og Yndesdal ynskte velkomen og gav ein kort presentasjon av Fylkesmannen i Vestland si nye organisering, lokasjonar, kommunalavdelinga sin arbeidsmåte og bruken av dialogmøte for å oppnå raskare og betre planprosessar og mindre bruk av statleg motsegn. Vi viser her til brev av 22.12.2017 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunen orienterte om planane. Ein ser at det er viktig å få på plass planar som sikrar god avveging av dei allmenne interessene, samstundes som ein oppnår ønska næringsutvikling. Kommunen signaliserte at ein i utgangspunktet vil vere open for å arbeide vidare med å rette attståande manglar på bakgrunn av semje i møtet. Industrialisering av kråkebolleproduksjon medfører store terrenginngrep, området skal setjast av til akvakultur i sjø og næring på land. Tiltakshavar i det andre planområdet vil ha trong for eit sjønært og planert areal.

Fylkesmannen har forståing for dette, men meiner det må vere eit utgangspunkt at strandsone og område med viktig naturmangfald, som ikkje treng byggjast ned, må sikrast i planen, jf. mellom anna pbl. §1-8. Elles vart følgjande tema drøfta nærare:

Naturmangfal Kråkebollen (Drøbakkråkebolle) som skal oppdrettast er ein svartelista art og det er svært viktig at ein sikrar at arten ikkje spreier seg, mellom anna frå avfallsvatn eller uønska hendingar under drift. Risikoen som er knytt til dette må handterast konkret og detaljert og eventuelle avbøtande tiltak må skildrast nøye gjennom arealbruk, utbyggingsmåte og ved at det vert utforma naudsynte føresegner.

Fylkesmannen meiner vidare at dei utgreiingane som til no er gjort for båe delområda er noko mangelfulle og ikkje fullt ut fyller krava som går fram av naturmangfaldlova, jf. særleg § 8. Vi er kjend med at kommunen har fått eitt innspel òg frå lokalt hald angåande naturmangfaldet og verdiane i området. Fylkesmannen ventar at kommunen fylgjer opp dette. Dersom ei meir utfyllande kunnskapsinnhenting gjev ny informasjon, ventar Fylkesmannen at kommunen konkret tek stilling til denne kunnskapen, jf. nml. § 7 og ev. §§ 9-12. Fylkesmannen kan deretter gjere si vurdering av om dette stettar våre forventningar til arbeidet om at ikkje viktige naturinteresser vert råka ved gjennomføring av planane.

Strandsone Etter pbl. § 1-8 skal det særleg takast omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser langs sjø og vassdrag. For at kommunen skal kunne gjere dette på ein god nok måte er det viktig at ein kartlegg kva verdiar som er i området, gjennom ei funksjonell strandsonekartlegging. Kommunen stadfesta at det er berre dei marine føremåla som skal liggje i/ ved sjø. Fylkesmannen meiner då landskapsverknadane er underkommunisert, sjølv om maritim næring er viktig og denne bør prioriterast. Fylkesmannen er difor tydeleg på at ein ikkje må ta i bruk meir av strandsona og kystlandskapet, enn det som er naudsynt. Fylgjeleg kan ein ikkje ha opne føremål frå vegen og ned til sjøen. Kontor treng t.d. ikkje vera i strandsona. Vi oppfatta at Austevoll kommune er samd i at ein må ein gjennomgang av arealføremåla. Andre føremål, enn det som må liggja heilt til sjøkanten, må leggjast i dei store areala lenger bak. Det bør vidare kome tydeleg fram av planen kor stor fyllingsfoten skal verta og kva verdiar som er i sjøområdet.

Risiko og sårbarheit Det er manglar i ROS-analysen. NVE har merknader til planen og kommunen har vore i kontakt med beredskapsseksjonen hjå Fylkesmannen. Under fylgjer merknad frå beredskapsseksjonen, som vi ventar vert fylgd opp:

Akseptkriteria for kommunen sin heilskaplege ROS-analyse (KystROS) er lagt til grunn. Heilskapleg ROS-analyse ser generelt på risiko og sårbarheit i kommunen, medan det i reguleringsplanen skal vurderast risiko og avklarast reell fare ved utbygging i eit konkret, avgrensa areal. Byggteknisk forskrift stiller krav til tryggleik for naturfare, og set strengare krav enn akseptkriteria som er brukt i planframlegget. Andre reguleringsplanar i Austevoll kommune frå dei siste åra har lagt akseptkriterium i tråd med TEK17 til grunn. Dersom akseptkriteria frå KystROS skal nyttast slik det er gjort her, må det som eit minimum kome tydeleg fram at tryggleiksklassar i TEK17 gjeld for dei aktuelle temaa, jf. DSB sin rettleiar for samfunnstryggleik i arealplanlegging.

Planframlegget opnar for overnattingsfasilitetar for tilsette i same bygning som oppdrettsanlegget, men vi kan ikkje sjå at vurderingane i ROS-analysen har lagt det til grunn. Sjå elles det som er sagt ovanfor om strandsone.

Stormflod og havnivåstiging DSB sin rettleiar og metode er lagt til grunn for vurderingane av stormflod og havnivåstiging. Det blir omtalt to ulike kotehøgder for byggehøgde i ROS-analysen; både 2 moh og 2,5 moh (sistnemnde er òg omtalt som krav i føresegner). Det er estimert eit bølgjepåslag for planområdet i tråd med DSB-rettleiaren. Samla tilrådd byggjehøgde er såleis sett til 3,5 moh for 1000-års stormflodsnivå. Det er likevel konkludert med at byggehøgda kan reduserast til 2,5 moh, fordi det skal pumpast sjøvatn til anlegget, og at det er usikkerheit knytt til estimatet på 3,5 moh. Det blir vist til krav i TEK17 for at bygningen skal kunne tole denne type hendingar, men det må m.a. vurderast om personar som oppheld seg i bygget kan kome seg ut ved eiga hjelp ved stormflod. Analysen lister opp døme på aktuelle førebyggjande tiltak, men det kjem ikkje fram om dei er vurdert eller følgt opp vidare. «Heving av bygg kan vera aktuelt i framtida» er nemnt som eit mogleg tiltak, og vi meiner at det indikerer at forslagsstillar òg ser at det kan vere tvil om vurderinga av 2,5 moh som tilstrekkeleg byggjehøgde. I tilfelle der stormflod kan få konsekvensar for liv og helse, gjeld dei strengaste krava i TEK17 (tryggleiksklasse for skred). Bygning med overnattingsfasilitetar høyrer under tryggleiksklasse S2 (største nominelle årlege sannsyn 1/1000).

ROS-analysen vurderer deretter sannsynet for ei 1000-års stormflodhending etter akseptkriteria som er valt for reguleringsplanen. Hendinga er vurdert som "usannsynleg" (sjeldnare enn kvart 100 år). Det går ikkje fram av ROS-analysen kva som er grunnlaget for den sannsynsvurderinga, men det kan sjå ut som om tryggleikskrava i TEK17 er blanda saman med akseptkriteria for reguleringsplanen. Resultat av å blande desse gir ikkje meining og gir aksept for ein mykje høgare risiko enn det TEK17 opnar for. Alle hendingar med sannsyn sjeldnare enn kvart 100. år (som ofte har større konsekvensar) vil etter akseptkriteria som er lagt til grunn bli vurdert som «usannsynleg». Til samanlikning har Austevoll kommune tidlegare vedteke reguleringsplan der tilsvarande kategori («usannsynleg»), gjaldt hendingar med sannsyn sjeldnare enn kvart 5000. år.

Omsynssoner i plankart Flaum er vurdert til å ikkje vere eit aktuelt tema for vidare analyse. Det blir vist til aktsemdsområde for flaum knytt til eit vatn som ligg delvis i planområdet, men det er ikkje lagt opp til bygging innanfor aktsemdsområdet. Vi kan ikkje sjå at omsynssone for flaum er lagt inn i plankartet eller følgt opp i føresegner, og føreset at dette blir gjort. Snøskredfare er òg vurdert til å ikkje vere eit aktuelt tema. Vi forstår at snøskred er eit lite aktuelt tema i ein kystkommune som Austevoll. Vi tilrår likevel at kommunen etablerer ein dialog med NVE, og avklarar korleis aktsemdsområde for snøskred skal handterast i ROS-analysen og plankartet.

Militær verksemd Det er omtalt omsynssone for militær verksemd i ROS-analysen. Vi ser at Forsvarsbygg er høyringspart og viser såleis til dei.

Konklusjon - vegen vidare Fylkesmannen oppfatta at dialogen i denne saka førte fram og at Austevoll kommune ønskjer å utvida medverknadsfasen om planen, jf. pbl. § 1-4. Det var semje nasjonale føringar for strandsona og omsyn til naturmangfald må vurderast meir omfattande og omsyna må deretter innarbeidast betre i planane. Det er òg manglar ved ROS-analysen og handteringa av samfunnsrisiko.

Fylkesmannen legg, med dette som vilkår, til grunn av vi ikkje treng vurdere å knyte motsegn til desse tilhøva no då planane vil verte sende på ny høyring. Austevoll kommune vil arbeide med eit nytt framlegg og Fylkesmannen vil vere open for ein vidare dialog dersom kommunen ønskjer eller ser trong for det.

Fylkesmannen takkar for eit godt møte og ønskjer lukke til med det vidare planarbeidet.

Ansvarleg søkar sin kommentar:

Rådmannen sin kommentar: Rådmannen vurderer plaforslaget til å kome merknaden frå Fylkesmannen i Vestland i møte. Føresegna er blitt endra og presisert:

Det er gjort ytterlegare vurdering og kartlegging av naturmangfaldet på staden. Rådmannen syner til eige avsnitt om naturmangfald, rapporter frå Rådgvande Biologer som ligg vedlagt saka, samt kommentar til merknad frå Terje van der Meeren.

Fylkesmannen vil få planforslaget med endring på ny høyring.

Merknad frå Hordaland fylkeskommune, datert 18.02.2019: Planfaglege merknader Planarbeidet med KU som føreligg er utfyllande, og skildrar på ein god måte kva verknader tiltaket vil ha på omgjevnadene.

Kulturminne og kulturmiljø Fylkeskonservatoren viser til reguleringsplan for deler av Haukanes gnr 46 bnr 7 mfl. Austevoll kommune. Reguleringsplanen har konflikt mellom automatisk freda kulturminne og arealbruk og har slik måtte handsamast som dispensasjon frå kulturminnelova. Saka har vore handsama av Riksantikvaren, som er rette mynde etter kulturminnelova § 8 fjerde ledd.

Riksantikvaren gjev dispensasjon frå vern av følgjande lokalitet Askeladden Id 97720 med vilkår om fagleg gransking. For at planen skal kunne ferdighandsamast av Austevoll kommune må vilkår knytt til følgjande rekkefølgjeområdet takast inn.

Riksantikvaren viser til:

Det automatisk freda kulturminne id. 97720 er markert i plankartet som område for føresegn nr. # 5 i reguleringsplankartet, jf. vedlagt kart datert 05.03.2019. Følgjande tekst må innarbeidast i fellesføresegnene i reguleringsplanen.

«Før iverksetting av byggetiltak i medhald av plan, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av dei automatisk freda kulturminne id. 977209 som er merka som område for føresegn # 5 i plankartet.

Tiltakshavar skal ta kontakt med Hordaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomførast, slik at omfanget av den arkeologiske granskinga kan bli fastsett.»

Den arkeologiske granskinga skal dekkast av tiltakshavar, jf. kulturminnelova § 10. Fylkeskonservatoren legg til grunn at Austevoll kommune tek inn vilkåra til Riksantikvaren i endeleg godkjenning av reguleringsplanen. Me legg for orden skuld Riksantikvaren sitt grunnlag for og vedtak med i vår fråsegn.

Friluftsliv, landskap og strandsone Planen vil vere eit stort inngrep I vårt fråsegn til oppstart ba vi om at planen vidare burde syne korleis strandsona ville verta påverka av tiltaket. Vi etterspurde også at nær- og fjernverknader skulle verta redusert, og om drøfting av avbøtande tiltak. I stor grad vurderer vi at dette har vorte gjort.

KU for landskap og landskapstilpassing syner at ei realisering av tiltaket vil få middels negative konsekvensar for landskapet gjennom endring av landskapet med skjering på land og utfylling i sjø. Planskildring og KU skildrar både no-situasjon inngrep og avbøtande tiltak på ein god måte. At ansvarleg søkar er bevisst på den uheldige og kunstige verknaden av rette liner etter inngrep i landskapet er positivt. Avbøtande tiltak er for inngrepet på land er å ta vare på eksisterande vegetasjon og behalde terreng, slik at silhuetten på nybygg på det ferdig planerte terrenget blir skjult. Avbøtande tiltak for inngrepet på sjø er å lage vegetasjonsskjermer foran bygg oppå fylling. Mjuke former i utforminga av vegetasjons skjerm speglar eksisterande strandlinjer i nærleiken meir. Vi vurderer dette som gode tiltak.

I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er føresegna om førebod mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen klargjort og stramma inn. I § 1-8 første ledd framgår uttrykkeleg at det i 100-metersbeltet skal takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre ålmenne interesser. Førebodet i 100-metersbeltet gjeld ikkje der anna byggegrense er fastsett i kommuneplanen sin arealdel eller reguleringsplan.

Kråkebollen-Haukanes manglar byggegrense i reguleringsplanen, og det kjem heller ikkje fram av føresegnene til den gjeldande planen. Dermed gjeld byggeforbodet i pbl. §1-8. Her viser vi til Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, av 25. mars 2011. Ein må derfor fastsette byggegrense i sjø og få dette inn i reguleringsplanen.

Næringsutvikling Produksjon av meir sjømat er ein av strategiane for å oppnå verdiskaping og sysselsetting gjennom omstilling til eit samfunn mindre avhengig av petroleumsbaserte inntekter, og meir berekraftig og sunn marin kjøt-produksjon. I handlingsprogram for næringsutvikling for Hordaland for 2018 framgår prioritert satsing på heile den marine verdikjeda.

Dei norske eksportinntektene frå sjømat var i 2018 nær hundre milliardar kroner. Dei klart største bidraga til denne summen var frå lakseoppdrett og fangst av vill fisk. Hordaland er Norges viktigaste akvakulturfylke med stor del av denne verdiskapinga.

Potensialet for vekst innan fiskeri er avgrensa. På grunn av lakselusutfordringane har det i seinare år ikkje vore volumvekst i lakseproduksjonen. Det er difor ønskjeleg med diversifisering av akvakulturnæringa for å få «fleire bein å stå på».

Hordaland fylkeskommune har i meir enn 20 år arbeidd for å få fleire artar i oppdrett. Døme er blåskjel, kveite, torsk, hummar, kamskjel, østers med fleire. I den siste tida har det av miljøomsyn vore fokus på artar på lågare trofisk nivå, som til dømes makroalgar, og særleg oppdrett av reinsefisk (berggylt og rognkjeks) til laksenæringa.

Med få unntak kan ein hevde at satsinga på nye artar i oppdrett ikkje har lukkast i den skala ein hadde planlagt. Det har dels vore økonomiske, tekniske og biologiske utfordringar, men viktigast har vore marknads-utfordringane. Det vil sei å oppnå tilstrekkeleg volum og pris til å forsvare vårt kostnadsnivå og kapasitet. Å satse på oppdrett av kråkebolle i stor skala er på denne bakgrunn svært risikoprega. Tilrettelegginga på denne lokaliteten vil imidlertid, uavhengig av art, i framtida òg kunne nyttast til annan sjømatproduksjon.

Det er positivt at det finst aktørar med vilje og økonomi til å vidareutvikle dei marine næringane. Satsinga vil kunne bane vei for ny kunnskap, og det er særs viktig å utforske nye produkt og marknader. Kunnskapsmiljøa i Bergen og på Austevoll vil kunne ha stor nytte av eit slikt anlegg for forsking og i kontakt med vidaregåande skule. Særlig gjeld dette «Fiskarfagskulen» og Havforskingsinstituttet sin stasjon på Austevoll, men òg det store «KABIS» prosjektet forankra i NORSE forskingsinstituttet i Bergen. Tiltaket vert tilrådd.

Konklusjon Hordaland fylkeskommune har merknader til planforslaget når det gjeld strandsone, kulturminne og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og næringsutvikling. Planen manglar byggegrense i sjø. Dette må fastsettast, ellers gjeld byggeforbodet i 100 meters-beltet, § 1-8 første ledd i plan- og bygningsloven. Vi ber om at desse merknadane vert teke omsyn til i prosessen vidare.

Ansvarleg søkar har ikkje vurdert merknaden. Rådmannen vurderer likevel at planforslaget er i tråd med merknaden. Det er sett rekkefølgekrav ved utgraving av kulturminne, sjå føresegn 9.6.3. Byggegrense går i føremålsgrense for anlegget jf. føresegn 1.7.

Merknad frå Statens vegvesen, datert 07.02.2019 «Statens vegvesen har ikkje vesentlege merknader til planforslaget. Våre merknader til oppstart er tatt omsyn til og tekniske planar har vore til gjennomsyn hos oss.»

Ansvarleg søkar sin kommentar: «Tatt til orientering»

Rådmannen sin kommentar: Ok.

Vurdering etter naturmangfaldslova §§ 8-12 Ansvarleg søkar har vurdert planforslaget opp mot naturmangfaldslova i planskildringa punkt 9.6.

«Det er utført KU rapport for naturmangfald på land og KU rapport for utfylling i sjø, risikovurdering av sediment og konsekvensvurdering for marint naturmangfald. Sjå utfyllande informasjon i eigne vedlegg.

Planforslaget kjem ikkje i konflikt med §§7-12 i naturmangfaldslova. Aktuelle utgreiingstema som syner dette, er satt gjennom planprogrammet og utgreidd i konsekvensutgreiingar.

Med omsyn til § 8 (kunnskapsgrunnlaget) i naturmangfaldlova skal tilgjengeleg kunnskap takast i bruk for å vurdere og avgjere artar sin bestandsituasjon, utbreiing av naturtypar og økologiske tilstand. Det er utført KU’ar om naturmangfald på land og i sjø. Desse viser at planområdet har eit nokså einsarta og fattig preg. Éin naturtype er registrert på land; kystfuruskog, med middels verdi. I tillegg finst to stasjonære raudlisteartar; ringstry (Usnea flammea) og hornstry (Usnea cornuta) (begge NT; nær truga). Sedimentprøveundersøkingar i sjø viser god økologisk status, og elles førekomst av naturtypen skjelsand, som er tilrådd verdi lokalt viktig.

Føre-var-prinsippet, jf. § 9, skal sikre eventuelle manglar i datagrunnlaget som kan ha verknader for naturmiljøet, og tek sikte på å unngå mogleg vesentleg skade på naturmangfald. Dersom det ligg føre ein risiko for alvorleg eller irreversibel skade på naturmangfaldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukast som grunngjeving for å utsetje eller unnlate å gjere tiltak. Det vurderast at tilstrekkeleg kunnskap om plan- og influensområdet ligg føre.

Påverknad av eit økosystem skal vurderast ut frå den samla last på økosystemet eller som det vil bli utsett for, jf. § 10. Tiltak som følgjer detaljreguleringsplanen vil valde skade på naturmangfaldet i plan- og influensområdet, spesielt ved at ein del av eit større areal med naturtypen kystfuruskog går tapt, likeins førekomstar av raudlisteartane ringstry og hornstry. I sjø vil delar av ein skjelsandførekomst bli råka, men undersøkingar viser at det ved tiltak på sjøbotn ikkje er miljørisiko i forhold til aktivisering og spreiing av miljøgifter. Naturtypane kystfuruskog på land og skjelsand i sjø er begge utbreidde utanfor planområdet, og vil såleis ikkje gå heilt tapt. Dette gjeld truleg også dei to raudlisteartane som blir råka av tiltaket.

Tiltakshavar skal dekke kostnadar ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfald som tiltaket valdar, om dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter jf. § 11.

For å unngå eller avgrense skader på naturmangfald skal det takast utgangspunkt i miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar jf. § 12, som ut frå ei samla vurdering av tidlegare, noverande og framtidig bruk av mangfald og økonomiske forhold, gir dei beste samfunnsmessige resultat. Det vil måtte gjerast inngrep i natur og landskap med dei verknader det vil ha for lokal natur og mangfald for å utvikle området slik reguleringsplanen legg til rette for. Detaljreguleringa legg likevel opp til at inngrep skal gjerast skånsamt, og ikkje i større grad enn naudsynt.

Sekundær vurdering:

I etterkant av 1. offentlige ettersyn kom det merknader som stilte spørsmål ved vurderingane som var gjort for naturmangfald på land, og særleg vurderingane som var gjort at særskilte naturtypar innan planområdet, kystfuruskog (boreonemoral regnskog), og verdifull nedbørsmyr (ombotrofe myrar). Dette er spørsmål som ble stillt på tvers av de to aktuelle planområdene i området, og det er derfor hentet inn sekundær vurdering av Rådgivende Biologer AS for disse to særskilte naturtypene.

I forbindelse med denne planen ble det også stilt spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget og vurderingene av gyteområdene for kysttorsken. Det er også her hentet inn sekundære vurderinger av Rådgivende Biloger AS.

Degge desse rapportene er vedlegg til dette reviderte planframlegg. Ingen av rapportene medfører endringar av planforslag og bekrefter i hovudsak tidlegare vurderingar.»

Rådmannen sin vurdering: Rådmannen er samd i ansvarleg søkar sin vurdering opp i mot prinsippa i naturmangfaldslova §§ 8- 12, og syner til konsekvensutgreiinga for landskap, biologisk mangfald, forureining samt nye rapportar frå Rådgivende Biloger. Avbøtande tiltak er innarbeida i reguleringsføresegna. Forslag til avbøtande tiltak for å redusere negativ innverknad på naturmangfaldet er innarbeida i planforslaget.

Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiing: Forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger (KU-forskrifta) § 39 viser at planar som er tatt opp til handsaming med krav til konsekvensutgreiing før 1. juli 2017, skal handsamast vidare etter ny forskrift. Plan- og byggesaksutvalet vedtok oppstart av planarbeidet den 25. 10.2016 med krav om konsekvensutgreiing for biologisk mangfald, landskap og ureining. KU-forskrifta av 2017 blir difor lagt til grunn for den vidare handsaminga av planforslaget.

KU-forskifta §§ 17-24 set krav til innhaldet i ei konsekvensvurdering. Konsekvensutgreiingane tek utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjo. Metodikk, kjelder og usikkerheit kjem fram av utgreiingane. Skildring av planforslaget og tiltak etter den kjem fram av planskildringa, men er også delvis innarbeida i konsekvensutgreiingane.

Planskildringa pkt. 7 gir eit kort, ikkje-teknisk samandrag av resultata i konsekvensutgreiingane. Elles inneheld kvar KU ein oppsummering av resultata i konsekvensutgreiinga.

Det blir konsekvensutgreid to alternativ: 0-alternativet og utbygging av eit produksjonsanlegg på 60 000 m2. Avbøtande tiltak er i hovudsak innarbeida i føresegnene for å redusere negativ innverknad av planforslaget.

Rådmannen vurderer at konsekvensutgreiingane følger opp KU-forskrifta §§ 17-24.

Vurdering av statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen: Det fremgår av retningslinene pkt 7.1 at Austevoll kommune er rekna som ei kommune med mindre press på areala. Slike kommunar skal berre tillate bygging i 100-metersbeltet etter ei konkret vurdering ut frå lokale forhold.

Retningslinene pkt. 7.2 gir at «utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd frå før, slik at utbygginga skjer mest mulig konsentrert» og at «spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser.» Planområdet og nærliggande område er i hovudssak ubebygd i dag, men er avsett i kommuneplanens arealdel til framtidig næringsbebyggelse. Rådmannen vurderer at området er godt eigna til dette føremålet. Området er i god avstand frå støyfølsam bebyggelse, strandsona er ikkje nytta til allmenn rekreasjon eller friluftsliv, og planforslaget har vore konsekvensutgreidd for tema landskap, biologisk mangfald og ureining utan funn av spesielle naturtyper, artar eller landskapskvalitetar. Det er elles to kulturminner i planområdet som er ivareteke i føresegna inntil ein eventuell fristilling. I tillegg er det planlagd eit næringsområde på 160 daa sør for planområdet som vil føre til ein konsentrering av næringsbebyggelse i området.

Det følger vidare av retningslinene at «det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk frå sjøen» og at «tiltak som tillates må tilpasses omgjevnadane best mulig.» Planforslaget opnar for ein betydeleg utfylling i sjø og skjering i fjell. Det har vore vurdert som naudsynt å plassere halve anlegget på land, og halve i sjø, for å oppnå massebalanse. Nærleik til sjø er naudsynt for inntak av sjøvatn til bruk i produksjonen. Tiltak etter planen vil ikkje tilpassast omgjevnadane, men forslag til avbøtande tiltak i konsekvensutgreiingane er i hovudssak innarbeida i planforslaget.

I vurderinga av om det skal tillatast bygging skal «behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser» tillegges vekt. Planforslaget legg opp til ei ny verksemd med eit internasjonal vekstpotensial som både vil skape arbeidsplassar i Austevoll kommune og kunne vidareutvikle regionen innanfor sjømatsektoren. Rådmannen vurderer at dette er i tråd med Regional næringsplan, samt mål og strategiar for næringsutviklinga i samfunnsdelen til kommuneplanen.

Etter ein heilskapleg vurdering av planforslaget opp i mot retningslinene for utbygging i strandsona er det rådmannen si vurdering at behovet for næringsutvikling og arbeidsplassar balanserer ut dei negative innverknadane planforslaget vil ha for strandsona. Rådmannen vurderer at planforslaget er i tråd med statlege planretningsliner for differensiert forvalting av strandsona.

For ansvarleg søkar si vurdering av strandsona, sjå planskildringa pkt. 9.7.

Vurdering: Etter ein gjennomgang av referatet frå førehandskonferanse til oppstart i plansaker, innsendt planforslag, merknader og tilhøyrande planmateriell (KPA, retningslinjer m.m.) tilrår rådmannen at kommunestyret vedtar å sende forslag til detaljregulering for gnr. 46 bnr. 7 Haukanes, på høyring og til offentleg ettersyn.