BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN HORDALAND
... VEG-OIREKTOR ATET. - 4 DES. 1991 BIB LI O T E>K ET
NR. 5 - NOVEMBER 1991 -ÅRGANG 15 Nr. 5-1991 Årgang15 Tunnel-rekord
løpet av ein månad i haust har tunnelseksjonen ved I Statens vegvesen Hordaland hatt ei inndrift på 475 REDAKTØR: meter i arbeidet med bygging av dei 2 Geir Brekke Damsgårdsfjelltunnelane. Dette er rekord i vegtunnelbygging i Norge. At mannskapa tidvis har hatt REDAKSJONSRÅD: Josef Martinsen vanskeleg fjellå baskast med gjer ikkje resultatet mindre Per SteffenMyhren imponerande. Oddbjørn Lynghammer Høg kompetanse og god utnytting av moderne utstyr er Finn Gulbrandsøy Carlo Jacobsen faktorar som ligg til grunn for dette. Datariggen syner seg Helge Haukeland å vera eit godt hjelpemiddel for Vegvesenet i Hordaland. Etter kvart som arbeidet med dei to 2,3 km lange Opplag: 2.800 tunnelløpa gjennom Damsgårdsfjellet nærmar seg UTGJEVAR: fullføring, vil det rimeleg nok bli noko meir plager for folk Statens vegvesen Hordaland på Gyldenpris. Stenging av Løvstakktunnelen i kortare Postboks 3645 Spelhaugen 12 periodar har og vore naudsynt. Vegvesenet har lagt vekt 5033 Fyllingsdalen på særskilt informasjon om dette på førehand. Tlf. (05) 17 30 00 Geir Brekke Framsidebilete: Flyfoto av «eat-walk» til Askøybrua, teke frå luftrommet over Kjøkkelvik. (Foto: Erling Grønsdal). Baksidebilete: Brukasse i solnedgang. Stålseksjon til Askøybrua under lossing i ettermiddagssol ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Reportasje frå INNHALD bruarbeidene i Fredrikstad og Moss side 12-14. (Foto: Geir Brekke). Kontorfolka i biltilsynet i uniform ...... 4 Eigne verstasjonar for vedlikehaldet ...... 5 Grafisk produksjon: BT /J. W. Eides Trykkeri Sjåførlærarane held på piggfrie vinterdekk 6 Ny snøfres gir betre tilbod på Rv 7 ...... 7 Ettertrykk velkomne - men oppgje kjelde! Kriseøving i bergenstunnelar ...... 10 Askøybrua under bygging i Østfold(!) ..... 12 Svenske ferjer er gratis! ...... 16 Avliving av mytar om Kyststamvegen ..... 17 Først e lik es t·11·1 mgs k on f eransen ...... 22
2 - VEG I VEST MILJØPRIORITERT GJENNOMKØYRING: Omsynet til mjuke trafikantar går foran biltrafikken
Til venstre: I Buxtehude gir materialskifte i vegbana informasjon til trafikantane.
Under: I Lagenfeld i Nordrhein-Westfa len har ein lagt vekt på bruk av høgstamma treog lågtveksande buskar.
og betongstein blei nytta til å redusera AV GEIR BREKKE OG arealet i kryss mellom omkøyringsveg KNUT LERØY (foto) og 30- sonevegar, og sarneleis i kryss med gang- og sykkelvegbaner. Innsne Miljøprioritert gjennomkøyring vringar og slusar er etablert, gjerne er omgrep som stadig oftare blir med tre eller grøntareal. nytta i vegplanlegginga. Førebels er det ikkje gjennomført slike til Miljøvinst tak i Hordaland, med både på Skifte i vegmateriell er nytta for å gje Voss og i Odda er det planar om informasjon om t.d. opphøgde kryss, slike løysingar, der syklistar og kryssande sykkelvegar o.l. Material skifte er og nytta for å få sett ned farten fotgjengarar får ein sterkare prio på biltrafikken. ritet enn omsynet til god flyt i bil Buxtehude har oppnådd ein støyre trafikken. ldeane til slike tiltak duksjon på 1-7 decibel i dei trafikksa kan ein t.d. henta på kontinentet. nerte gatene, grunna lågare fart, jam Ei gruppe vegplanleggjarar var så nere køyring og mindre trafikk. Urei ninga er redusert med 10-50 prosent, leis på studietur til Tyskland og og lokalklimaet er betra, ved at det er Sveits i haust, og såg på konkrete planta tre og bygt grøntareal på tidle prosjekt og dei røynslene ein har gare trafikkareal. med desse. i området på 20 prosent. Sykkeltrafik ken har auka med 30 Færre ulukker _ prosent, medan gangtrafikken har auka ITted 20 pro Buxtehude i Tyskland var eitt av stu lkkje minst vesentleg er det at ein har sent. dieobjekta på turen. Prøvefasen starta i oppnådd ein reduksjon i talet på trafik Buxtehude har oppnådd at ein " : 1983, med etablering av 30 km/t-soner kulukker, frå 63 pr. år til 40. Sjølv om . c,Oli le:i l av gJennom�angstrafikken er fl),tta i bustad- og samlegater. Enkle fysiske bilhak-Jet har auka med 17.5 prosent over t omkøynngsvegen. d Ei ,w gatene tiltak, som t.d. flyttbare blomsterkasser har det blitt ein reduksjon i biltrafikken kan visa til e, halvering av trafikken. VEG I VEST - 3 .., •> 2 ':,.;'":. ../ ti":,�
Stilege biltilsynsmedarbeidarar i ny uniform frå 6. januar neste år. Frå venstre Sissel Wiik, Arvid Nordvik og Gunnvor Lien. Uniformering hos biltilsynet
AV GEIR BREKKE (tekst og foto)
No blir det stil over biltilsynet i Hordaland. Frå årsskiftet går også kontor- og skrankepersonalet over frå sivile klær til uniformar. Dei nye uniformane kjem med ein vari ant i blazer-jakke, og ein annan med strikkejakke eller strikkevest. Også staben skal bruka uniform når dei er ute på oppdrag.
Statens vegvesen Hordaland kjøper inn uniformer for 300.000 kroner i denne Ein variant av omgang, opplyser adm.sjef Jostein Søf uniformen er raud, teland til Veg i Vest. Det har også vare strikkejakke snakk om å uniformera medarbeidarane og vest. i resepsjonen på vegkontoret. I denne omgang er det ikkje sett av mid1ar til dette. - Er innføringen av ny uniform sam - Eg våger ikkje seia noko om dette. Ikkje samkøyrt med logo køyn med overgang til nytt emblem for Det er vel ikkje vedteke noko namne Det er inngåt1 ein sentral uniformsavtale Statens vegvesen? byte, og eg oppfattar dette slik at biltil med ein etter måten låg eigendel på - Dette går sin gang. Skifte av em synet skal stå ved lag, sjølv om det blir klærne, på 10 kroner månaden. Avd. blem på dei nye uniformene må drøftast skipa ei ny overbygning som hei ter trafi ing. Hans A. Kvam i Vegdirektorate1 nærmare. kant og køyretøy, seier Kvam, som legg seier at dette er ein sum som er retta på - Det gjeld og byte av avdelings til at ein har gode røynsler med eitt års den vesle private brnken av uniformen namn, frå biltilsyne1 til avdeling fortra prøvedrift med dei nye uniformene ved som kan vern aktuell. fikant og køyretøy? biltilsynsstasjonen i Alesund. 4-VEG I VEST l_ Vegvesenet med eigne vervarslingstasjonar
AV GEIR BREKKE
Statens vegvesen Hordaland set høge mål for vintervedlikehaldet. Ei effektiv strøteneste må ikkje minst byggjast på pålitelege varsel om endringar i ver- og temperatur tilhøve. For å betre kvaliteten på dette feltet er Vegvesenet difor no komen i gang med å testa eit - et ter norske tilhøve, nytt system for klimavarsling på særleg frostut sette plassar i Hordaland fylke. Dei nye verstasjonane skal denne vinteren vera i drift på E68 ved Haukeland i Bergen og på Rv 47 ved Skare i Odda.
Verstasjonane gir direkte kommunika Leiv Solberg og kollegene hans på vaktsentralen kan lesa av målingane frå sjon til vaktsentralen ved vegkonwret, verstasjonane på skjerm. (Foto: Erling Grønsdal). samt vegstasjonane på Hop og i Odda. Ein mobiltelefonsendar i verstasjonen er Hop vegstasjon har inngi\lt eit samar kopla til ein dataskjerm der Vegvesenet beid med oss om bruk av informasjon kan halda seg løpande orientert om som ligg i vårt anlegg i Fana, seier Arvid stada. Verstasjonane er plassert på stra Bjervamoen ved Aanderaa Instruments tegisk utsette plasar når det gjeld frost. til Veg i Vest. Klimakartlegging Hordaland tidleg ute Utprøving av verstasjonane blir denne Ved å slå nummeret til stasjonen får du vinteren drive på utleige frå den svenske informasjon om temperaturen i veg leverandøren Telub AB. Parallelt med bana, samt swda på fire nedlagte fryse dette er det i gang ei klimakartlegging punkt. Vindretning, vindstyrke, nedbør på dei viktigaste salnodene i bergensom og informasjon om kor fuktig det er i rådet. Denne kartlegginga skal pågå vin / lufta på målepunktet, får du og svar på teren igjennom, med verstasjonen på frå denne observasjonsposten ute på ve Haukeland som eit referansesenter. Ein gen. får målt avvik eller parallellar i versitua- Svenskane har drive med de11e syste sjonen i høve til Haukeland, for å skaffa met på vegnellet i JO år, og dei siste åra seg eit slags meteorologisk kan over ver- har det korne fart i Ul bygginga for alvor, og 1empera1urtilhøve på vegnettet under slik at det no er tilsaman kring 500 ver ulike venilhøve. varslingsanlegg på det svenske vcgnt:l Dei aktuelle strekninganc som skal tet. I Norge er Hordaland tidleg ute, og kartleggast er Rv 14 Halhjem-Steine først på Vestlandet. Berre i Trysil i Hed stø, E 68 Minde-Trengereid, Rv 555 mark har dei etablert eit 1ilbod med Gyldenpris-Sotrabrua og Rv 556 Fjøs same produkt.. anger-Hjellestad. Resultatet av kartleg ginga skal vera klar i juni 1992. Neste år vil det bli vurdert å utvida Bergensprodukt under prøving klimakartlegging til andre delar av Hor Aanderaa Instruments i Bergen produ daland. serar eit liknande klimavarslingsanlegg, som dei no er i ferd med å vidareutvikla Oppsynsmann Jan Gunnar Tufteland til å måle ver og temperatur i vegbanen. ved verstasjonen på Haukeland.
VEG I VEST- 5 SJÅFØRLÆRER OLE BOHNHORST: Ni års erfaring med piggfrie vinterdekk for den falske tryggheten som pigg med sporslitasje gir piggfrie vinterdekk AV GEIR BREKKE OG sikrere veggrep enn sommerdekk. ERLING GRØNSDAL (foto) dekkene gir, sier sjåførlærer Ole Bohnhorst til Veg i Vest. Selv star Piggfri langkjøring om vinteren - De fleste sjåførlærerne i Bergen tet han med piggfrie vinterdekk i Det mest positive ved å bruke priggfrie bruker nå piggfrie vinterdekk på 1982. vinterdekk på øvelsesbilene er likevel øvelsesbilene. Når elevene får vite Når du kjører 60.000 km i året, er du den kjørestilen elevene tilegner seg. at de kjører piggfritt om vinteren, opptatt av kjørekomfort. Piggfrie vinter - Hva med langkjøring til indre strøk av fylket, der du passerer flere legger de seg på et noe lavere dekk kommer på førsteplass i så måte. En skal også huske på at friksjonsdek fjelloverganger, blant annet Bergsdalen, fartsnivå. Kandidatene lærer seg å kene har gode egenskaper utenom vin - Ingen langkjøringsrurer er blitt av kjøre med reell trygghet, isteden- tersesongen. I sterkt regnv:xr på veger lyst hos oss, uansett v:xr og føreforhold. Vi kommer oss godt fram på piggfrie - Bruk av piggfrie vinterdekk også, og har ikke hatt uhell vinterdekk gir under disse turene. elevene en bedre kjørestil, sier sjåfør @PIGGAVi Bedre miljø lærer Ole Bohnhorst. - Elevene våre reagerer positivt på Her med en lykkelig, fersk innehaver av dekkene. De er nok overrasket over at "lappen", Karina det ikke er forskjell på piggfrie vinter Kalvenes. dekk og piggdekk når det gjelder brem sestrekning og fremdrift. De unge ele vene er gjerne miljøbevisste også, og jeg tror det har en viss smiueeffekt at de får gode erfaringer med piggfri øvelseskjø ring, sier Bohnhorst, som føyer til at piggfrie dekk skaper et bedre miljø un der skolekjøringen. A slippe piggduren er en lettelse både for lærer og elev. En skal ikke undervurdere at mange er pla get med hodepine under eller etter lang kjøring med piggdekk på bar asfalt.
Nedsatt fart på våt is Bohnhorst ser et tilleggsargument for bruk av piggfrie vinterdekk i det forster kete vintervedlikeholdet som Vegvese net nå tilbyr trafikantene. Han er heller ikke redd de dagene det er våt is på en kelte vegstrekninger i Hordaland. Han har erfaring fra det også, ikke minst på veg til og fra glattkjøringsbanen på Sotra. Legger du deg litt i underkant av fartsnivået til de med gode piggdekk, kommer du deg like trygt fram, sier Ole Bohnhorst, sjåførlarer hos 0. S:xlen .AJS i Bergen. - Er alle sjåførlærerne på linje i dette spørsmålet, - De fleste kjører med piggfrie vin terdekk. Men blant den eldre garde av la rere er det fremdeles noen som holder på piggene.
6-VEG I VEST Nytt våpen JJlilOt piggdekkslitasje
AV RUNE KILEN (tekst og foto)
En mølle med stålkuler, stein og vann ser ut til å bli Nordens nye metode for testing av steinmateria lers slitestyrke. Den svensk-utvik lede "kulkvam"-metoden har viste seg å være en pålitelig og meget enkel test, nesten for enkel til å Slik ser stein og kuler ut etter testen. være vitenskapelig, vil kanskje en kelte hevde. Men det fungerer!
Gjennom Vegvesenets 1/2-årige etterut danning ved NTH har undertegnede i Norges første en prosjektoppgave fått den priviligerte kulekvernapparat gir oppgave å foreta de innledende forsøk en enkel test av på Norges første kulekvernapparat, et steinmaterialenes utstyr som ble bygget opp av SINTEF slitestyrke. avd. Vegteknikk vinteren 90/91. Ved begge motoder blir det støpt et våpen i forhold til det europeiske mar prøvestykke med et visst ancall steiner, kedet. Steinkvaliteten viktig og de oppstikkende steinene blir tørr Det er i forsker-kretser et faktum at slipt mot en roterende stålplate med sli God sammenheng med steinmaterialkvaliteten har mye å si for pepulver på. Vekttapet på steinene er et asfaltdekkets motstand mot piggdekksli uttrykk for steinens abrasjonsverdi. piggdekkslitasje tasje. Gjennom det storstilte forsknings Denne metoden har imidlertid vist I prosjektarbeidet har jeg blant annet prosjektet ASTO i Finland, har man seg å ha mange svakheter, blant annet sett på sammenhengen mellom SPS gjennom laboratorietesting kommet til ved at den samme steinen blir ulikt klas (Spesifikk Piggdekk slitasje) og steinma at 55% av slitasjen på asfaltdekker er av sifisert mellom de ulike laboratorier terialenes abrasjonsverdi og kulekverns hengig av steinmaterialkvaliteten! (dårlig reproduserbarhet), og at man verdi for materialer som er lagr ut på Dette skulle fortelle hvor viktig det er oppnår forskjellig resultat ved 2. gangs prøvestrekninger på E76 ved Stjørdal. med gode steinmaterialer i våre vegdek testing på samme maskin (dårlig repe (9 forskjellige materialer. Sintef i samar ker, og ikke minst at vi har steinmate terbarhet). beid med Nord-Trøndelag vegkontor.) rial-tester som gir et rett bilde av det Det viser seg at det er kulekvernen som skjer med steinen ved piggdekksli som gir den beste sammenhengen med tasje. piggdekkslitasjen, når man sammenlig Bakgrunnen for SINTEFs uttesting Tilpassing til EF-markedet ner de to testmetodene. av denne metoden er bl.a. svenskenes Piggdekkslitasje er et særnordisk feno Det er også oppnådd bra sammenhen og finnenes gode erfaringer med denne men. I og med at de tekniske standar ger mellom de to testmetodene. test-metoden. Gjennom ASTO i Finland dene skal tilpasses det europeiske mar I disse dager avsluttes en diplomopp har man blant annet kommet fram til at kedet, er det viktig at Norden arbeider gave ved NTH, som har hatt i oppgave kulekvern-testen er en av to steinmateri mot en felles metode for testing av stein å studere flere aspekter ved kulekvern altester som gir best sammenheng med materialers motstand mot piggdekksli metoden, og der blant andre Hordaland slitasje på vegdekket. I Sverige har man tasje, og at slitasjeegenskaper blir et sær vegkontor/lab. har forsynt diplomstu også oppnådd gode sammenhenger mel krav i forhold til europeiske leverandø denten med grus fra de mest brukte lom kulekvernsverdi og slitasje på veg. rer av grus og stein til 1'orden. knuseverk i fylket for testing i kulekver I de nordiske land bruker man i dag Arbeidet med dette er allerede kom nen. den såkalte abrasjo11s111ewden, for å teste met i gang, både mellom de nordiske Så det skal bli spennende å se om det steinmaterialers motstand mot pigg land og gjennom CEN (Comite Euro settes krav til kulehernsverdi for stein dekkslitasje. I Sverige og Finland bru peen de Normalisation ). Det kan så materialer brukt i våre vegkonstruksjo ker man "Slipvarde", som er en modifi langt se ut som om det er kvernmetoder ner n_år den reviderte båndhuk 018-\'cg sert utgave aY abrasjonsmetoden. som kulekvernen som kan bli Nordens bvggmg kommer ut \lm en ca. fem år.
VEG I VEST- 7 Ny snøfres gir betre service på Hardangervidda
arbeidsredskap med få arbeidstimar AV LARS ØYRE Både utstyr og mannskap må innstille seg på at kvar av desse oppgåvene treng året. ulik innsats. Statens vegvesen Hordaland tek i vinter i bruk ein ny totrinns fres til Kombinert løysing Stor skilnad Difor er ynsker vårt eir utstyr som kan snørydding langs Rv 7 over Hard Der er sers stor forskjell på utstyrstron nyttast både vinter og vår. Med dette angervidda. Ein reknar med at den gen ved vedlikehaldsfresing og gjenop som bakgrunn har me saman med ma nye maskinen skal gi betre regula ning av vinterstengde vegar, med dei skinavdelinga «leita fram» den maskina ritet i trafikken over vidda. maskinelle ressursar me rår over i dag. som kom nærast denne kombinasjonen. Til våropninga nyttar me både belte Maskina er ein sjølvgåande totrinns · Å frese snø blir av mange teke for å vera gåande trommelfres og hjulgåande vifte fres, der ein trommel matar snø inn til eit enkelt arbeid. Slik er det ikkje, for fres. Dei hjulgåande fresarane er lite ei vifte som kastar denne ut. Navnet på tilhøva er sjeldan like fra dag til dag og eigna til å klatre i snøen med, og da trer fresen er Schmidt Supra 2000, og han område til område. Gjennom vinceren er beltefresen til. blir produsert i Tyskland. Denne ma det vedlikehaldsfresing av vegane, og Dette medfører stor kostnad i maski skina har sers stor kapasitet ved vedlike om våren er dec gjenopning av vinter ner som berre kan nyttast korte deler av haldsfresing, og vil kunne klatra i snø stengde vegar. sesongen. Slik blir beltefresen eit dyrt ved våropning. Fresebredda kan variere fra 2,2 m til 2,48 m.
Sparer krefter Drivkrafta på både framdrift og fresing er om lag 230 HK. Dette er mykje mindre enn samla kraft i våre nåvæ rande fresarar. Både forbrukav drivstoff og produksjon av avgassar går difor reue ve 0en. For å prøve dette i praktisk drift har me Jeigd dette utstyret inn for komande vintersesong. I vinter skal fresen vere plassert på R v 7 - Hardangervidda - til vedlikehaldsfresing. Den nye fresen er driftsklar til I. desember i år. Ikkje minst trur me at tida etter gjen opning ved nattestengingar skal kunne reduseras t. Slik vil me kunne få betre regularitet, og dermed yte betre service til bruka rane.
«Manndomsprøve» til våren Til våren vil fresen bli nytta til gjenop ning av vinterstengde vegar. Da vil me og til fulle få prøve korleis denne kan ta seg lagvis fram i snøen. Det skal bli mykje spanande å sjå om dette er ein fres som har det beste i seg både av bel tefresen og hjulfresen sine eigenskapar. Har han det, kan det vera akwelt å sjå på om elet vil vera naudsynt med forny ing av beltefresarutstyret. Men den første prøven blir på R v 7. !Yle er ganske visse på at ved elles like tilhøve skal snøryddinga bli betre utføn Skilnaden frå ein konvensjonell vedlikehaldsfrcs er at heile fresen (Schmidt Supra 2000) og dermed gi brukaranc betre service på utgjcr cio komponent, i staden for den vanlege samankoplinga mellom unifrcs og hjullastar. Rv 7 over Vidda.
8 -VEG I VEST HØYSKOLEUNDERVISNING PÅ VEGKONTORET
AV MARIAN FLICK (tekst og foto)
Studentene i Trafikk som tverrfag lig emne ved Stord Lærarhøgskule har vært på ekskursjon til Statens vegvesen Hordaland. Som en del av studiet ble det arrangert en samling med forelesninger på veg kontoret. Planavdelingen var invi tert til å forelese og følgende med arbeidere holdt innlegg: Johnny Sjåstad, Tor Høyland og Ørjan Tveit.
Johnny Sjåstad orienterte om Fylkestra fikksikringsutvalgets (FTU) arbeid, hvem har sete i FTU, hvem er konsulta tive medlemmer, hva slags saker blir behandlet og hvor mange midler rår man over. Skolelærerne var spesielt in teressert i å få vite hvem som kunne søke om midler, hvordan man måtte søke og hvem som behandlet søkna dene. Sjåstad målte svare på mange spørsmål fra salen og noen uttrykte at de Leder for trafikkseksjonen, Torah Ramsøy, kommenterte løsningen av gruppeoppgavene. hadde han bruk for denne informasjo- nen lenge før. Trygg skolevei ningen i politiets behandlingskapasitet. I avisoppslag den helgen ble A TKs fore Dernest fikk studentene en gruppeopp byggende effekt demonstrert: et ATK gave som dreiet seg om å behandle et kamera er montert i krysset Inndals konkret problem om en skolevei, utifra veien/Fridalsveien for å få en slutt på forskjellige roller, som f.eks. lærere, be alle rødlyskjøring i detre krysset. For boere, politikere osv. Oppgaven enga eldre i området har tidligere foretatt en sjerte og synspunktene til de forskjellige rødlystelling der de registrerte mer enn gruppene kom tydelig fram. 500 rødlyskjørere. Dette ble gjort som Toralv Ramsøy kommenterte løsnin oppfølging av en skoleveisundersøkelse gene, f.eks. med hensyn til hvor realis som Vegkontoret ved planavdelingen og tiske forslagene var. trafikkpedagogen hadde gjennomført Enerpå informerte Tor Høyland om ved Fridalen skole høsten 1989. Foreld ulykkes- og black-spol analyse. Han il rerådet oversendte delte materialet til lustrerte poengene med å forklare hvor trafikkpolitiet. Politiet har etterpå også dan vegkontoret beregner statistikk, og gjennomført tellinger, og registrene vel med bilder av et ulykkessted. Selv om 400 rødlyskjørere. Etter ar ATK-kame emnet var av teknisk art, ble poengene raet er plassen, har man i en 14 dagers så godt forklart og illustrert at selv hu periode kun registrert 91 rødlyskjørere. manistene blant studentene fikk det med Selv om man må ta med i beregningen seg. at der ikke står film i kameraet hele ti den, kan man trygt konkludere med at Effektiv rødlyskontroll A TK virker både avskrekkende og fore Til slutt innledet Ørjan Tveit om Auto byggende. matisk Trafikk Kontroll (A TK ). Dette Forelesningsopplegget kom i stand er blitt tatl i bruk her i fvlket for å over ved et samarbeid mellom plana\'delin våke både fart og rødlyskjøring.f ATK gen - trafikk og trafikkpedagogen. Del Tor Høyland holdt en godt illustrert fore viser seg å være s\·æn så efel VEG I VEST- 9 Realistisk kriseøvelse ga nyttige erfaringer Vogntoget var lastet med bensin, og brannvesenet skumla hele kjøretøyet og vegbanen rundt i Fløyfjellstunnelen. VIKTIG , ØVELSE I \ ' FLØYFJELLS- ' i TUNNELEN \ : 10101"-II ll..l 11.00 : Det ble delt ut en egen informasjonsfolder til trafikanter som ble hindret av øvelsen i Fløyfjellstunnelen. Etter øvelsen ble det holdt pressekonferanse i Vegvesenets an leggskontor på Nygårdstangen. AV GEIR BREKKE OG nelen, særlig sørgående løp. KL fikkulykke i sørgåande løp. Et EIRIK RØNVIK (foto) 18.20 ringer det fra en av nødtele vogntog med farlig gods har kjørt fonene i tunnelen. Meldingen som inn i fjellveggen. Mange personer Torsdag kveld kl. 1 8.19. Det er mottas på v aktsentralen går ut på er skadet. Øvelse "Hot stuff' er i tett trafikk gjennom Fløyfiellstun- at det har skjedd en alvorlig tra- gang. 10 VEG I VEST Ulykker aldri på bestilling Presseomtalen ener øvelsen er balansert. Bergens Tidende lager førstesideoppslag på trafikkaoset som ble skapt fordi Fløv fiellstunnelen var stengt halvannen time. Det kommer innvendinger mot tids punktet for øvelsen, med langdag i bu tikker og større arrangementer. Svaret fra Vegvesenet er at ulykker aldri kom mer på bestilling. Under gjennomdrøftingen av øvelsen med politi og brannvesen en tid etterpå, Politibetjent Konrad Grindeland (t.h.) kon kom det fram at alle parter har dradd fererer med verneleder Bjørn Langedal, nynige erfaringer, som grunnlag for en Statens vegvesen Hordaland. enda bedre gjennomføring under en re ell ulykkessituasjon. Gode råd til Vegve "Ulykken" i sørgående løp i Fløyfjellstunnelen skjedde senet om trafikkvarsling i nord, for å ved at et vogntog svingte unngå at biler kjører inn i ulykkesområ for tidlig tilbake i høyre felt det, ble noten. Det ble lagt stor vekt på etter forbikjøring av en et tverretatlig samarbeid med skade veger når Fløyfiellstunnelen er stengt. sporveisbuss. stedsleder. En avklarende diskusjon om Alt vedlikeholdsarbeid i tunnelen skjer styring av ventilasjonsanlegget ble det på nattestid, når trafikken er liten. Øvel også på dene møtet. sestidspunktet viste at problemet er al Sørgående løp blir stengt 2 minuner se vorlig når trafikken er større. Hvordan nere, nordgående løp ener 3 minutter. det ville gån under en virkelig stengning Sirenene uler, brannvesen og politi er på midt i travleste rusjtrafikken? ble det plassen i Jøpel av få minuner. spurt. Vedlikeholdslaget ryddet opp ener Ti ambulanser øvelsen i rnnnelen, og på Nygårds Kollisjonen har skjedd idet et vogntog tangen låste man døren ener fullført me kjører forbi en sporveisbuss med passa diatrening sent på kvelden. sjerer. Vogntoget legges for tidlig over i høyre felt, slik at tilhengeren presser Ny øvelse neste morgen bussen inn i fiellveggen. Vogntoget er Men Vegvesenet hadde mer på lager. lastet med bensin, som lekker ut på veg Fredag morgen gikk alarmen på nyn banen. hos politi og brannvesen. Arbeidsuhell i Brannvesenet rykker ut med 3 brann Damsgårdsf)ellsrnnnelen. Boring r vogner og 8 ambulanser. I tillegg kom sprengstoff, 5 personer skadd. J\,1elding mer 2 ambulansevogner fra Fana Røde ble gin til oppsynet av riggoperatør, tak Kors. , ket være Vegvesenets interne radiosam band i tunneldrift som dette. Trafikk ledet gjennom tverrslag Før politi og brannvesen kom til Redningsarbeidet pågår nærmere en stede, rykket kolleger av de skadde inn time før de siste skadde er brakt ut av i tunnelen, og utførte førstehjelp blant tunnelen. En del biler som er kommet de skadde på srnff, som lå 2 km inne i inn i sørgående løp før wnnelen ble tunnelen. stengt, blir ledet tilbake via tvt:r-rslag og Øvelsen var av intern karakter, etter nordgående løp. Biltilsynet er på plass som den ikke berørte trafikanter. Like og informerer om øvelsen. Det blir delt vel ble det gjennomført en arranoen ut skriftlig informasjon til trafikantene pressekonferanse med innleide repor�ere som blir berørt av øvelsen. et_rerpå, der de ansvarl}ge fikk brynt seg Det blir informert om øvelsens forløp pa vanskelige spørsmal om tunneldrift og sikkerhet. på en pressekonferanse ved anleggskon Tilsammen 16 personer kom til skade un toret på l\'vgårdstangen etter at begge der "ulykken". Ambulansepersonell fikk de Beredskapen må styrkes felt igjen er åpnet for trafikk. Enerpå skadete ut av tunnelen i løpet av en halvti blir det en arrangert pressekonferanse, mes tid. En av konklusionc:ne som politi 0o der to innleide journalister kommer med brannvesen dro etter gjennomdrøftin� aktuelle, kritiske spørsmål til "ulykken". a,· begge ø,·elsene. \'ar at \.'c:gwsenetmå Som normalt vil være i en slik situasjon styrke beredskapen. Blant annet i form preges dene av redningsarbeidet og aY heldøgnsvakt ,·ed vaktsentralen året spørsmål om liv og død blant de som er rundt. �,ede�srns ø\Tige beredskapsopp rammet av ulykken. Veg,·esenet sitt an legg ma ogsa ,·ære lullstendig og konti svar som vegholder kommer ikke i for Trafikkflyten gjennom sentrum nuerlig. året igjennom. grunnen. slik ul\'ld,esforløpe1 anegnes Fra politit·t ble det blant annet under .-\Ile paner sa seg interessert i å fun på pressekunkransen. streket bet�'dningen aY gudt' a\'lastnings- sette samarbeidet om ll\'e ø,·clscr VEG I VEST - 1 l AV GEIR BREKKE (tekst og foto) Gi plass for Askøybrua - Vegve senets store blå! V eg i Vest var til stede da den første blåmalte bru seksjonen sakte men sikkert rullet ut av malehallen ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Det var litt av et skue da Statskrafts røde spe sialbil med tilhengere på til sam men 160 hjul drog med seg den 180 tonn tunge brubanedelen over det gigantiske verftsområdet, til neste Den 180 tonn tunge stålkassedelen ruller sakte, men Statskraft står for den intern ledd i produksjonskjeden. Arbeidet sikkert over verftsområdet, på veg til neste operasjon. Hver brubanedel ligger på tilb med bygging av stålkasseseksjo nene pågår i Moss og Fredrikstad fram til mars 1992, da alt skal frak tes til Askøy på to lektere. Byggingen a\· de 12 meter lange brubil=... neseksjonene skjer ved Moss verft, der man sveiser sammen srålplatene til rust brune seksjoner. Etter hven som seksjonene blir plas sert på beddingen i Moss, kommer en lastebåt og frakter dem videre til Fred rikstad, eller nærmere bestemt Kråke røy, der Fi\il V ligger. Skipet greier bare 3 seksjoner i slengen, så sunnmøringene om bord i lvVS «Elektron,, er blitt lom mekjent i Ytre Oslofjord denne høsten. Gullalderen er historie Vel framme i Fredrikstad er kranføreren på plass for å sørge for sikre løft fra skip og ned i tørrdokken, neste "mellomlag ring" for bruseksjonene. Skinnegangen til kranen er delvis gjengrodd, og føyer seg godt inn i inntrykket som fester seg når man vandrer rundt på dette store verftsområdet: Sovende storindustri. Det har ikke vært synderlig aktivitet her siden elet store verftet vaklet under skipsbyggingskrisen for 10 år siden. Første blåmalte bruseksjon slepes ut av malehallen ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Igjen på valen er småbedrifter surn sys ler med delproduksjon. Arbeidet med Askøybrua er det eneste surn ruver i dokk llg slipp d1.:r del for 10-15 år siden ble bygd stolte hundretusentonncre. På den tiden hadde Fredrikstad Meka111ske HERKOMMEF Verksted 2700 ansatte. I dag kan du stryke nullene når clu skal telle mann Statens vegvesen Hordaland har opp· samtlige 71 seksjoner blir dermed I 3 skap i sveisehallen. rettet avdelingskontor i både Moss og måneder. De 12 meter lange og 3 meter Fredrikstad. der en gruppe kontrollin høye bru banedelene blir sveise1 sammen Avdeling Østfold geni<1rer ivaretar byggherrens interesser. l re og tre, til 36 meter lange seksjoner. Dc1 er Kværner F-.urcka. 1.:n av tre par1- sammen med byggeleder Asbjørn Va Denne sammensveisingen skjer i Fred n1.:rc: 1 Hengchrnkonsorue1. sum forestar len. som stadig er på fanen til Østfold rikstad, der også o\·erflatebehandlingen hvgg1ng a1· s1alkass1.:,1.:b1onen1.: I<. 1·ær for {1 følge opp arbeidet. av seksjonene pågår. ner eier ele to sk1psvcrft1.:ne I Vhtfold der Bygging a\· stålkassedelene startet i Overflatebehandlingen omfaner for det hvggearbc1de1 pagar Moss i februar i år. Total byggetid på første sandblåsing, som skal fjerne alle l 2 - VEG I VEST I transporten pi verftet. En rustrød stålkassedel blir løftet i land i �ger med hele 160 hjul. Fredrikstad, klar til overflatebehandling og sammenbygging. sveis på hver del, ril sammen over 7 mil med sveisekomroll. Arbeiderne i Moss og Fredrikstad gås bokstavelig ralr nøye ener i sømmene. Blir det registrert mangler i sveisen må arbeider tas opp igjen. Storr sen holder sveisearbeidet høy kvalitet, men selvsagt er det blitt en del oppretting, uten at dette har gin endringer i framdrift. Krevende transport Transporten av de tunge stålseksjonene - er en oppgave som setter strenge krav til presisjon. Vær og vind legger visse be grensninger. Blant annet måne lossing av 3 seksjoner ved kai på FMV innstilles da Veg i Vest var til stede, på grunn av vind på oppcil storm scyrke. Flytting av seksjonene mellom hallene på det store verftsområdet er også en spesiell operasjon, iallfall i vegvesen sammenheng. Det er Statskrafts vedlike holdsavdeling i Drammen som har fått dette oppdraget. Kolleger av linjestrek kerne i samme selskap, som tidligere i år dro over cacwalk-vaierne på Askøy brua. Erfaring med Madam Felle-fisking Sracskraft har lang erfaring med slike spesialtransponer, også fra urlandec. Mannskapene er i Fredrikscad for å ut føre flycting av brubanedeler hver 3. ASKØYBRUA! uke, og har tidligere i høst blant annet vært i Nordland for å berge «Madam urenheter fra stålplatene. Rust og for legges på gult. Malingen ytterst har be Felle» crygt på land fra 20 meters dyp, urensning blir skrellet vekk. tegnelsen KK 118, og holder en mørk etter å ha havarert ved kai med et frakte Metallisering er en annen form for blåfarge. De endelige malerstrøkene skal fareøy fra Nordhordland. galvanisering. Det lar seg ikke gjøre å påføres når bruseksjonene er hengt på Det har ikke vært antydning til pro dyppe 60 tonn tunge seksjoner i sink. I plass i hovedspennet, og denne fargen blemer med transporten ved Fredrikstad stedet blir seksjonene påført et metallbe blir lin skarpere i blåtonen. Mekaniske Verksced denne høsten, og legg. Hver 12 meter lange brubaneseksjon in det øker jevn! og trull på med ferdige Siste operasjon er maling a,· stålsek neholder I 000 meter med sveis. Kon sammenbygde stålkassedeler til l\mdens sjonene Innersle strøk er hnll. før del trolløreni:: må altså studere I km med lengste hengebru. VEG I VEST - 1 3 Sveis på Askøybrua: l Kvalitetskontroll med røntgen og ultralyd AV GEIR BREKKE (tekst og foto) Kritiske analyser pågår hele tiden for å få bekreftet brukassens helse Det kunne vært skrevet en doktor tilstand. Både røntgenstråling og avhandling om kvalitetskontrollen ultralydmålinger er tatt i bruk for å av sveisearbeidene på Askøybrua. sjekke at skipsbyggerne i Østfold- Byggeleder Asbjørn Valen i luken på en av «Gutta på gølvet» synes det er interessant med brusveis i en tid med lite skipsbyggin g i stålseksjonene til Askøybrua. Fredrikstad. Ji f?j ; i.' ·'C�.�'· . tradisjonsrike storver tet i Fredrikstad. Bare deler D�t er rolige tider ved det � av Askøybrua er på beddingen. I dokken til høY re skal det bli mer brubygging snart. Der skal pontongenc til Salhusbrua bygges neste år. 1 4 - VEG I VEST byene også kan sveise bruseksjo han stryker på stålplaten. E1terpå setter ner. Det kan de, viser målingene han et lite instrument ned på platen der han har strøket på kontaktlim. Instru som blir foretatt i Moss og Fred mentet er koplet med ledning til et hen rikstad i disse dager. dig apparat, som straks gir svar på krnli teten i sveisejobben også her. Etterpå Jan Sagemoen har assistanse av Håkon markerer Sundberg med krill de områ Godånes i de jevnlige røntgenmålinger dene som må gås over, og eventuelt re av sveiseskjøt på stålkassen. NI.ålingene pareres med ny sveis. blir avlest, registrert og eventuelle mangler blir bemerket. Lydmåling i høyre felt Bengt Sundberg leder en annen type kvalitetskontroll. Vi møter ham i knestå ende på «dekk», og tipper han befinner seg omtrent midt i høyre kjørefelt, i ret ning Storeklubben, selv om seksjon 36 fremdeles står midt i sveisehallen på Fredrikstad ivl.ekaniske Verksted. Sundberg dypper malerpenselen i en Jan Sagedal leser av resultatet av plastboks med mørkt, tynt klister, som røntgenmålingene. I Askøy-karer maler Askøybrua I AV GEIR BREKKE OG ERLING GRØNSDAL (foto) Det er bare rett og rimelig at det er to vaskekte askøyværinger som svinger malerkosten og står for sandblåsing når de store stålkon struksjonene til Askøybrua skal overflatebehandles. De to blide herrene Even Johannesen og Alf Ramsøy har slått seg midlertidig ned i Fredrikstad og er daglig i ak tivitet på verftet der brubanede lene er under behandling. - Vi kom hit 5. februar i år, og har få1t oss egen leilighet i byen. Når jobben er gjort har vi over elt år bak oss med me tallisering, sandblåsing og maling av Even Johannesen (t.v.) og Alf brustålet, sier karene, som er an salt i Ramsøy driver Solid Vedlikehold i Bergen, som fikk til sandblåsing, slaget på denne delen av brujobben. mctallisering og maling av Askøybrua i Støyende sandstorm Fredrikstad. Det er en tøff jobb som blir utført, med streng instruks om bruk av 1·erneutstyr. Når sandblåsing a1· konstruksjonen på går er støynivået ubehagelig og finkor net metallholdig sand fyker gjennom januar neste år. \'i regner med å 1·ære Firmael de er ansatt i er ikke ferdig hallen. ferdig med jobbben i Fredrikstad i slut med jobben før de endelige malers1røk - Siste seksjon skal i malehallen 29. ten a1· mars. er påfør! brua ener montasjen i 1992. VEG I VEST - l 5 Kyststamvegen_?_- -· AV MONA MEKKI -----� Det eksisterer mange vrangfore stillinger om Kyststamvegen. «Drømmeslott» og «luftslott» er ord som ofte har vært nevnt, særlig av folk som ikke bor på Vestlan det, og som ser på ferjereiser kun som en sjarmerende avveksling. «Kyststamvegen er et uforsvarlig jappe prosjekt», og «Miljøkonsekvensene av dette enorme vegprosjektet er helt uholdbare. Milliarder av kroner vil bli 1 brukt til å rasere nasjonale målsettinger om reduksjon av CO, og NOX-utslipp», er uttalelser som er .kommet fra natur Fra sommeren 1992 vil Kyststamvegen, dagens v. 14, bli omdøpt til Rv. l. vernhold. «Når skal dere begynne å bygge Kyst stamvegen?» Dene og liknende spørsmål og uttalel I dag er det 12 ferjer på denne strek Kyststamvegen vi bidra til å oppreu ser viser hvor store hull det er i folks ningen. Innen 1994 vil tre ferjestreknin holde bosettingsmønsteret. Vil hindre ger være erstattet av faste vegforbindel kunnskaper om Kyststamvegen. De re fraflytting. Vi vil få kortere transporttid ser. sultatene man er kommer fram til etter og sikrere levering. Vi behøver ikke å Kyststamvegen er ikke eu enormt et omfattende utredningsarbeid, både reise via Oslo/Østlandet. vegprosjekt, men et samarbeid om å ut være fra vegkontorene og fra flere forsknings Transponmessig vil det stor for vikle en strategi for utbygging av et skjell på en Kyststamveg med eller uten institusjoner, burde flere sene seg ned stamvegsystem mellom fem fylker. vil og studere nærmere. ferjer. I et ferjefritt vegsystem kon Deler er bygget, annet er under byg takten mellom regionene ener hven Mer en strategi enn et konkret ging (Rennfast, Salhusbroen, Krifast) og komme opp på et nivå som er naturlig noe er underveis (Trekantsambandet). ut fra folketall, arbeidsmarked, handel vegprosjekt Det er mange store fjordkryssinger og service osv. Hva er egentlig Kyststamvegen, og langs Kyststamvegen, men planene om Mye av verdiskapingen i Norge i dag hvilke konsekvenser vil den få for lands fatter også utbedring av allerede eksi foregår på Vestlandet (olje/gass, fiske delen og landet i sin helhet? sterende veg til stamvegstandard. oppdrett). Å hente ut denne verdiska Vi snakker ikke om en ny motorveg pingen har hele nasjonen interesse av. som skal bygges langs kysten. Kyststam Nasjonal oppgave Derfor bør Kyststamvegen absolutt bli vegen er pr. 1.1.91 definert som hoved Kyststamvegen vil ha stor betydning på en nasjonal utbyggingsoppgave. vegforbindelsen fra Kristiansand til mange områder, både regionalt, nasjo Kyststamvegen er et viktig bindeledd Trondheim. Fra sommeren 1992 vil nalt og internasjonalt: til Kontinentet og England, både når det Kyststamvegen hete Riksveg nr. l. gjelder transport og turisme. Kyststamvegen og miljøet Det har vært fokusert mye på hvilke Kyststamveg-info konsekvenser Kyststamvegen vil få for miljøet. Vestlandsforsking har laget en miljøutredning som tar for seg konse frå Hordaland kvensene for naturvern, friluftsliv, hjor tevilt, landskap, luftforurensing, støy og trafikkulykker. . Det er ikke noe entydig - A arbeida med informasjon om Kyststamvegen er svar I disse undersøkelsene, og konse svært omfauanclc. spcnnancleog utfordrande, seier kvensene er avhengi .ge av mange andr Mona Mekk i, som er infokonsulent for faktorer enn utbyggm e gen av Kyststar kyststamvegutvalet, med base på Vegkontoret i . vegen alene. 11- 1-lorclalancl. Stillinga blei i år flytta frå Rogaland nl Vi skal hel ler ikke se bort fra at K, Hordaland. stamvegen fokt1sk kan bidra til .o .} Sl Mona er 33 :"tr og er utdanna cand.mag. i utslipp av drivhusgasser AV PER STEFFEN MYHREN (tekst og foto) I 1991 tok Hordaland grovt for seg av stipendmidlane i Vegvesenet. Av dei heldige var det Bjørg Hest dal og Per Steffen Myhren på Øko nomiseksjonen som fekk midlar til å sjå nærare på Svenske Viigverket si ferjedrift. Som kjent har svenskane gule ferjer, det er Vegvesenet som driv alle ferjer i det offentlege vegnet tet. Ferjene er gratis og dei går heile døgnet. Så tenkjer vi vel at det kan svenskane ha råd til, ikkje har dei fjordar og knapt nok øyer. Sambandet Goteborg - Hono blir trafikert av to 70-bilars ferjer. Kva er så realiteten ) Jau i Gateborgs og Bohus Hin så transporterer ferjene like mange bilar som i Hordaland, og vi er største ferjefylket i Noreg. natteranglar kan rekvirere ein 70 bilars ferje til å ta ein tur med denne eine per Lågare kostnad sonen, gratis! I VEG I VEST - l 7 Selv har vi kjøpt ganske mange eks emplarer av boken og gin den til gode venner som også er blitt svært � begeistret. Blant lokalbefolkningen, som ikke alltid har kjent til de gamle postveiene i sitt distrikt, har vi møtt l stor interesse når vi har fortalt om det som er så godt beskrevet om postgangen for flere hundre år siden. )t' Opprusting? Særlig nå når veivesenet svært ofte �--- blir hengt ut i forbindelse med ut bygging av nye veier, ville det være bra om det også kunne skaffes en Postvegane viss motvekt i folkeopinionen. Veive senet har kanskje ikke i særlig grad i Hordaland benyttet den mulighet der er for å skape goodwill ved å presentere his Etter at boken om postvegane i torisk og kulturelt materiell om vei En av de 21 turene på gamle postvegar Hordaland, med tekst av Johan bygging i gamle dager? i Hordaland er ruten Åsane kirke - Det ville nok ha vært en fordel Hordvik. Bildet er fra Melingen, med nes Gjerdåker, kom ut, har jeg dersom de best bevarte postveiene Langavatnet og Vågsbotn i bakgrunnen. gått de fleste av de 21 turene var blitt merket med beskjedne, pent (Foto: Geir Brekke). som er beskrevet. Både min fa. utførte treskilt, gjerne med veivese mille og jeg selv har hatt stor nets emblem. En opprusting av en kelte av disse veiene ville selvfølgelig glede av de gode beskrivelsene også ha vært svært ønskelig. Kanskje være takknemlig for å få låne dette og bildene i boken. Også for ville det være mulig å ruste opp en materiellet. mange av barna i familien har eller to av veiene pr. år? I alle fall takker jeg for god og disse turene vært spennende og Dersom det skulle være planer om samfunnsnyttig innsats da veivesenet til inspirasjon for nye turopple å produsere flere bøker om gamle ugav den omtalte bok. veier i Hordaland, eller dersom det Med vennlig hilsen velser. Kulturelt er boken av skulle være opplysninger om flere Chr. Rieber. meget stor betydning. enn de omtalte 21 turer, ville jeg Skal Hordaveg til Hohnenkollstafetten 1992? Bordaveg deltok i Holmenkollsta fetten med heder i store deler av 80-årene. Laget kom på premiert plass i sin klasse flere ganger. Et ter noen års pause, for å fordøye inntrykkene, er det igjen på tide å legge hovedstadens asfalt under våre føtter i vårens vakreste even tyr. Stor pågang fra ulikt hold i mange deler av fylket tyder på at interessen for å delta er stor. Det er sågar antydet mulig påmelding av lag fra Hordaveg i dame klassen, noe som selvsagt skjerper kon kurransen om plass på herrelaget. Fur å få bekreftet at mottatte signaler er å stole p�. bes interesserte løpere/ l�lpcrskcr å melde seg skriftlig eller muntlig til undcrtcgncde innen utgan gen av desember Hordavegs l g i Holmenkollstafetten i 1981. � En del av 10-årsjubilantene har K;l'I! Folles(). upp111an11 /n-1drr11 Jaktmarker siden. lø Pt til andre l 8 - VEG I VEST NM i presisjonskøyring: Andreplass til Hordaland Åsmund Kleiven til VM i Sveits AV MIKAL NORDVANG OG ØYSTEIN HAGESÆTHER (foto) Statens vegvesen Telemark var ar rangør for den 6. norgesmeister skapen i presisjonskøyring. Horda land var sjølvsagt på plass med deltakarar i alle klassar, stor laste bil, liten lastebil og veghøvel. Ås mund Kleiven, Hordaland, vart nr. 2 i tevlinga for stor lastebil. For førsie gong var det med delrakarer frå alle fylke. I alt 114 stilte til start. Desse fordelte seg med 77 deltakarar i bilklassane og 37 i veghøvelklassen. Det viser seg at denne tevlinga vert stadig meir populær, og kravet stadig aukar til dei som vil hevde seg i toppen. Horda land sine deltakarar låg ikkje etter i så måte. Statens vegvesen Telemark hadde lagt Hordalendingar med premiehausten i Telemark. Frå venstre: Erling Hjartholm, Johannes Blindheim, Kjell Sandven, Knut Iden, Åsmund Kleiven, Øystein Lønnebakken, Harald ned eit stort arbeid i å avvikle eit så stort Nordvik og Svein Lyngsgård. arrangement både på og utanforkonkur ransearenaene. Tevlingane i bilklassane vart avvikla 17. Knut Iden, Hordaland 220 prikker Så heilt på tampen må lagleiaren få gi på Geiteryggen flyplass. Veghøvelføra 28. Erling Hjertholm, Hordaland 295 prikker ei stor takk til alle delrakarar. For rane konkurrerte på tomten der den nye blomster, for god lagånd og for god inn vegsentralen for Telemark skal byggjast, Samanlagt: sats. Ein triveleg gjeng og fine ambassa Gråtenmoen i Skien. I. og be ste fylke: Telemark 529 prikker dører for Hordaland å reise med. 2. Møre og Romsdal 776 prikker Til neste år reknar vi med nye sjanser 3. Hordaland 784 prikker og nytt NM kvar det enn måtte vene. Resultat: Stor lastebil, klasse B-2: Verdsmeisterskapen neste! !.Olav Veslestaul, Telemark 266 prikker Statens vegvesen Hordaland har ,. 2. Asmund Kleiven, Hordaland 277 prikker gjennom !leire år hatt samarbeid på lo 3. Jon Ingar Eik, Møre og Romsdal 347 prikker kalplanet med Norges Rutebilarbeider 7. Harald Nordvik, Hordaland 503 prikker forbund. Dei driv også med tilsvarande forts. fra ,. 2.3 23. Johs. S Blindheim, Hordaland 679 prikker tevlingar i presisjonskøyring. Det var gjennom dette samarbeidet at vegvese Liten lastebil, klasse B-1: net fekk sin første verdensmeister i For å markere styrken i Hordalands l. Jan Petter Lyng, Telemark 80 prikker 1988, Arthur Eknes. mangfoldighet var siste stoppested lagt 2. Jon A. Gollemogen, Telemark 145 prikker Same helga som vi var i Skien arran til Gamle Bergen. God mat og det som 3. Ingar Rø da!, Møre og Romsdal 203 prikker gerte Rutebilarbeiderforbundet sin nor verre var, taler om ditt og datt, lokalt 9. Kjell Sandvcn, Hordaland 372 prikker gesmesterskap på Rudskogen i Østfold. kulturinnslag, hvor vi fikk bekreftet at 28. Øysie1n Lønnebakken, Hordaland 656 prikker Vår deltakar på stor lastebil i Skien , ,,Per han lyver» og taler for maten, som Asmund Kleiven, reiste direkte derifrå seg hør og bør. Ja, kort sagt: drøset gikk Klasse E - veghøvel: til Rudskogen som deltakar i ny tevling. til langt på natt. I. Oddb1ørn Øs1ensen. Oppland 85 prikker I klassen enkel lastebil vart han der En god gjennomføring av den aller. 2. Johan Skinderhaug. Sør-Trøndelag 98 prikker nr. 2. Dene er så godt at han no er kva aller første likestillingskonferansen for l Jan Leirdal. l\ordland 99 prikker lifisert til verdensmesterskapet i Sveits oss «vegvesener». Verden går videre seh· 8. Svein Lvngsgård. Hordaland 135 prikker neste år. Stå på Asmund 111 om ting tar tid' 11 VEG I VEST- 19 forts. fra s. 16 Kostnader Vedvesenet Der er klart det koster penger å bygge et skikkelig stamvegsystem fra Kristian Vi vil gjerne at all materialkapp Både fra snekkerverkstedene på Voss og sand ril Trondheim. Det vil koste 12 - fra treningsverkstedene våre skal i Odda blir det pakket kapp i vedsekker 19 milliarder å bygge en ferjefri Kyst på samme måten, og vi regner med at slamveg. En Kyststamveg med seks fer komme bedre til nytte. Istedenfor vi totalt kan få leven 150 sekker i løpet jer vil koste 4 - 9 milliarder kroner. å hive dette i bosscontainere har av desember måned, alt sammen ved av Der er store summer det er snakk om, vi derfor nå funnet ut at vi skal god kvalitet. men vi skal ikke glemme ar Kysrstamve bruke det til ved for eldre, sier - Ideen kom fra tegneleder Roar Øs gen går gjennom seks fylker, og ar deue oppsynsmann Odd Inge Jordal ved terbøe på Vegkontorer, som driver ut er en prosess som vil gå over tid. kjøring av ved ril eldre i bergensområdet treningsverkstedet til Statens veg på fritiden, forteller Jordal til Veg i «Vegen videre» vesen Hordaland på Toppe. Vest. Vegutredningen om Kyststamvegen, som ble lagt fram i mai i år, er nå ute på høring. Til våren skal saken opp i fyl kestinger. Måler er ar det utarbeides en stortingsmelding om Kyststamvegen. Glade vedleve Selv om fylkene skulle prioritere randører i Vegve Kysrstamvegen ekstra høyt, er det umu senet på Toppe. lig innenfor de ordinære vegplanram Fra venstre: mene å finne plass til invesreringer som Terje Håland, Anders Myking vil monne i forhold til totalbeløpet. og Jostein Hjort Kysrsramvegutvalger går inn for at der land, opprettes en egen Kysrstamvegpakke (Foto: Erling der det blir avsatt midler i tillegg til den Grønsdal). ordinære vegplanrammen. I en slik løs ning må der også inngå et utvidet ferje tilbud. Det utvidete ferjetilbudet må ikke koste mer for 1rafikantene enn da gens ferjebillett. I sort og hvitt Anleggsinfo med kart (Tegning: Jan-Ove Børhaug) - Vegvesenet er største syndaren når På snødekt stein i den svarte strømmen det gjeld reklameskilt langs vegen, påsLO sitter fossekallen. ein trafikktalsmann i haust. Når ein ser på haugen med saker mot private Han er gjest reklametiltak langs hovudvegane i hos bekkhølen bergensområdet, er den påstanden mildt og har tatt på sagt forbausande. Vi registrerar iallfall hvitt bryst at anleggsleiinga på vestre innfartsåre i til den sorte kjolen. Bergen har drista seg til å setja opp eit informarivt skilt om framdrifta, med eir Mens verten har lagt oversiktleg kan innunder. Skiluavla er en krave av nysnø plassen på ei avkøyrsle ved Lappeleiren. langs bredden. Peder R. Tha.ra/dsen. 20 - VEG I VEST Reisebrev fra Orienterings-VM i Tromsø Nysnøen som åpenbarte seg idet turbo Med snødekte fjell i bakgrunn poserer de prop-maskinen gikk gjennom skydekket topptrente o-Jøperne fra Hordaveg i sine og senket flaps og landingshjul, satte en nye drakter m/emblem. Foran fra venstre: Vidar Winsents, Henrik Schaathun og støkk i de 6 topptrente orienteringslø Magnus Natås. Bak fra venstre: Kåre perne fra Hordaveg. Ullundertøy, lue og Karlsen, Willy Karlsen og Arild Hegrenæs. voner lå stort sett igjen i Bergen. (Fotograf: Ola Kroken, eks Hordaveg, nå Vel ute på Langnes flyplass ble kom Akershus, ble nr. 25 individuelt, mens laget passene funnet fram, og ener en del sø hans ble disket på stafetten.) king i ukjent terreng var vi et par timer seinere vel installert på hotellet. Synfaring Lørdag morgen ble de ca. 120 påmeldte fra alle fylkene (inklusiv det nye Oslo vegkontor og Vegdirektoratet) samlet i 3 busser og tatt med på en meget interes sant «se og høre-tur» omkring hoved vegutbygginga som er i gang i Tromsø. Henrik S. oppnådde en 11. plass, og I stedet for bompenger har de fått «lov» ingen av våre ble dårligere enn 4. sist. å innføre en ekstra bensinavgift på 50 I stafellen på søndag gikk det ikke øre literen. fullt så bra med hhv. 18. og 22. plass av Avgiften skal finansiere 30% av kost 26 lag i den hardeste klassen. Det bør nadene med hovedvegutbygginga, mens kanskje nevnes at 3 av våre mer erfarne staten dekker 70%. Totalkostnaden er o-løpere dessverre ikke kunne være med 615 mill. kroner (1989). til Tromsø. Av dette vil grovt regnet 2/3 gå med til bygging av ca. 11 km tunneler, bl.a. Magnus Servicen bedre enn været en 3,5 km tvilling-tunnel under Troms Natås ble Arrangementet har komiteen i Tromsø øysundet, i stedet for ny bro. beste hor all ære av. Det eneste som kunne vært Vi så bl.a. et «multimedia-show» av dalending, bedre var været. Særlig ble vi imponert meget høy klasse om vegutbygging i med en over resultat-serl"icen, der vi faktisk har Tromsø, som herved anbefales til lesere strålende en god del å lære. 3. plass. Tradisjonelt avvikles 0-Vlv1 i løpet a\· som måtte besøke byen. (Foto: Tromsø kommune er for øvrig om Willy lørdag og søndag, og med bankett lør trent like stor i utstrekning som Vestfold Karlsen. dag kveld. Stafetten dagen etter legger fylke, og har et folketall på ca. 50.000, ingen stor demper på stemningen, men derav ca. 20.000 på selve Tromsøya. har den utYilsomme fordel at man stort seil unngår de velkjente « bankenlø Ugjenkjennelig etter myrpassering perne». Dette som et tips til andre lag idretter i Vegvesenet. Så over til det sportslige. De individuelle løpene gikk lørdag et Det er lov å spasere! termiddag i lett duskregn og 4-5 gra Det er plass til Oere aktive orienterings der. Stedet var Kvaløya (forbundet med løpere i 1-Iordaveg, spesielt etterlvses Tromsøya med Sannessundbrua), på et Oere al" de sporty jentene vi vei fi�nes helt nytt og fint kart i målestokk på og utenfor kontoret. Det blir arran I: 10.000. gert bedrifts-o-løp hver onsdag fra april For oss fra Hordaland var orienterin være anonym, ikke ble gjenkjent da han til september der andel k1·inner ligger på r gen noe enklere enn det vi er vant til f a omsider kom i mål. ca. 30%, og er sterkt økende. Bergens-området. Løypene gikk i et re Alderen tynger ikke Sporten kalles orien1erings-/øp, men lativt «mildt» terreng, med en blanding Magnus N. gjennomførte som 1·e111et et du vil bli oHerrasket 01·er hrnr mange av bjørkeskog og åpne myrer, som vi solid løp og fikk en flott 3. plass i sin ,11" deltakerne som geir gjennom løYpa. trodde var grunne helt til en av oss bru klasse, og det er ikke dårlig for en mann Derfor. 1e111cr og gutter, ye[ møtt i o talt erfarte det motsatte. Ja, så til de gra i hans alder i denne harde konkurran løvpa i april 921 der at vedkommende, som ønsker å sen. k/1 VEG I VEST - 21 Jann B. Jensen på likestillingskonferansen: Resultatene er uteblitt i driften AV TORILL ELIASSEN Både i oppsyn og vegarbeidernivå i driften er det problemer med å få ., en jevnere kjønnsfordeling. Ho vedproblemet er at vi får få kvinne lige søkere, sa driftssjef Jann B. Jensen i sitt innlegg på likestil lingskonferansen til Statens vegve sen, som ble holdt i Bergen tidli gere i høst. Det var første gangen Vegvesenet arrangerte egen kon feranse om likestilling. Konferanser, møter, befaringer og kurs Det var god oppslutning om den første likestillingskonferansen i Statens vegvesen. er ikke ukjente begreper i vår kjære veg (Foto: Erling Grønsdal). etat. Men tenk, det skulle ta hele 1991 år og 8 måneder før den førstekonferan sen med likestilling som tema ble satt på ning er de1 /085 menn og 65 lwinner. I tils1rekkelig med kun teoretisk kom dagsorden for oss «vegvesener». Og ikke ko,uors1illinger har vi denne fordelingen: petanse. minst, når en slik begivenhet først skulle 41 menn og 521 kvinner. Erfaringene i Hordaland viser at drif markeres, hva var vel da mer naturlig ten, nivå 3 og 4, er problemområder for enn å legge konferansen til Madam Fel Bedre arbeidsmiljø måle1 å sikre jevnere kjønnsfordeling. les fødeby? Lihes1illing - el spørsmål om å umyue de Til tross for en målre11e1 innsats for like menneskelige ressurser, var overskriften s1illing i disse kategoriene, har resultatet God oppslutning på foredraget til driftssjef Jann B. Jen utebli11. Hovedproblemet er at få kvin nelige søkere melder sin interesse innen Hele 19 vegkomor fra nord til syd hadde sen, Hordaland. for vegarbeidsområdet. Vi bør sannsyn funnet veien til konferansen, som ble Jensen innledet med at allerede «Sa ligvis i sterkere grad fokusere på presen- arrangert av Vegdirektoratets sentrale li gatidens kvinner og kvinnene i Snorres 1asjon av Stalens vegvesen i skoleverket kestillingsutvalg. Talerlisten var fullteg verden» hadde marken s1or innflytelse, sa Jann B. Jensen. net og innleggene gav inntrykk av både og at viktige ressurser ikke blir u1ny11e1 stort engasjement og en viss tilbakehold når så mange kvinner i dag ikke gis an enhet. Blant de uttrykksvillige var bl.a.: svar. Mer representative beslutninger Driftssjef Jann B. Jensen, Hordaland, Likes1illing vil fremme et bedre ar J::r lilm1illing en fonasellling for ai S1a- vegsjef Andreas Setså, Vest-Agder. beidsmiljø. Trivsel på arbeidsplassen vil 1e11s vegvesen slw/ h� en god_ wvikling i adm. direk1ør Kjell Haaland, Vegdirek være en vik1ig effekt av en jevnere samf111111ssam11wnheng' var 11uelen på ad- tonttet, personaldirektør Roald Skøelv, kjønnsfordeling. 111u11s1ras;onsd1relaør Kjell H aalands fore Vcgdirck1oratct, departementsråd Karin Begrensningene for reell likestilling i drag. Bruzelius, Samfcrclselsdcpanementet, Vegvesenel er blant annet de1 faktum at . Det er 1re viluige grunner 1il å kjempe og likcs1illingsombucl lngsc Stabel. noen oppgaver er fysisk for lllnge for Jor hkesllllmg I S latens vegvesen: bedre 111ennes/1elig kvinner, og at noen oppgaver er psykisk ressurnanyuelse' Skjev rekruttering for tunge for kvinner. Virkemidler for å su;rrre reuferdighe1, muliggjøre likestilling i alle våre stil bedre represema1ivi1e1 !-1 ar v1 en sll)e'IJ rellruuemzg 11/ s1i/Li11ger 1 i våre beslwnin Suac11s veuvese11.; Noe11 1al/ 1il eucrta11/w lingska1cgorier vil være: ger. kvin Vegvese11e1 neue spqlrs111å/e1 ble prese/llerl ai· Row· forpliktende oppfølging a,· alle _er e1 ,,byråhrati" ! forandn K111s. \ cgdire/11oraw1 ner som blir tilsalt i mannsdominerte ng. l 22 - VEG I VEST forts. fra s. 22 for individuelle vurderinger i lederutvel Likestilling skal «selges» gelsen. Stabel mente at det nye beløn Vecrsjefen i Vest-Agder, Andreas Setså, ningssystemet gir menn størst sjanse til påpekte de mange målkonflikter i en 0111so1gsevne. Deue er lwaliteter el byrå å score høyt. vegsjefs hverdag. 1Vtålene er mange, krati i forandring må li/egne seg. Karriereplanlegging vil være et viktig men ressursene er begrenset. Vi må virkemiddel i likestillingsmål. Kvinner tenke på «salget» når nye likestillings Mer menneskelig ansikt og menn må behandles rettferdig når de tanker skal realiseres. Dvs. hvordan ra Vegvesenets fag er transport, og kvinner skal gis ansvar, dvs. ikke slik at menn likestillingstanken «under huden på le bruker våre tjenester langt mer enn tid får utfordringer og kvinner får rutine derne». Vegsjefene bør rapportere hva ligere. Undersøkelse viser at kvinner og oppdrag. Kvinner må gis sjanse til å de har oppnådd i likestillingsarbeidet. menn prioriterer ulikt i samferdsels- og være likt kvalifiserte - derfor individu En slik rapporteringsplikt bør knyttes vegspørsmål. Når vi skal være bruker ell karriereplanlegging. opp til årsplanlegging og målstyringsar orienterte må vi ta hensyn til disse for Likestilling er et spørsmål om rettfer beid. hold. Byråkratiet trenger et mer men dighet. En jevnere fordeling av kjøn Setså tok til orde for en kvoterings neskelig ansikt, og likestilling er en for nene er et middel for større rettferdig ordning, der en viss andel av våre stil utsetning for at Vegvesenet skal lykkes i het. linger skal være rekrutteringsstillinger, sitt arbeid. Blant annet derfor vil Vegve der yrkeserfaring ikke skal telle. senet ha flere kvinner inn i ledelsen. Pinlig om dette fortsetter Det er ikke nok med et handlingspro i 90-årene Feminin befaring gram om likestilling. Eierforholdet til li Så var tiden inne for befaring. Ingen be kestillingsspørsmålet ligger hos alle våre Vegvesenets mannsdominans er et pro blem, sa personaldirektør Roald Skøelv. faring på Askøybrua, ingen betraktnin ledere og skal være en integrert del i de ger om asfaltpolitikk, sprøytebetong, res daglige arbeid. Administrasjonssje Skøelv hevdet at han ville bli pinlig berørt dersom kjønnsfordelingstallene i rekkverk på bærekabler, kjeftesluker og fene skal ikke være eneeier av vegkonto det som verre er. Nei, en tur i ,,høyden» rets likestillingsmål. vegetaten skulle vise de samme skjeve Haaland beklaget sterkt at så mange tendenser også i 1998. Skøelv delte like - kort og godt. Det er tingen når \;i ber representanter fra personalavdelingene stillingsproblematikken i tre: gensere e' i godt lune. Vi tok di me og var representert ved konferansen. Delta halvparten av den befolkning Vegve lot de skue der kor det største av alle bergenske «falskelige svik» har funnet kerne burde vært et representativt ut senet er tjenesteleverandør for, er ikke tilfredsstillende representert i sted. Kor henne) Jo, i Fjellveien, så valg fra dem som har eierforholdet i li klart. Og eg skal sei di va'kje ty når vi kestillingsspørsmål. Det vil si topple etaten, kom te Bellevy, og når vi fortalte at det derne i Vegvesenet. viktige menneskelige ressurser utnyt tes ikke, e enno langt igjen te topps. grupper med bedre balanse i forde Den feminine befaringen falt i smak Kvinnelig vegsjef før ling menn-kvinner fungerer og hos de fleste og var riktig godt gjennom kvinnelig biskop? kommuniserer bedre. ført takket vær vår gode veiviser, Bengt Samferdselsdepartementet ønsker sterkt Drageset. at det blir utnevnt en kvinnelig vegsjef før en kvinnelig biskop. Departements forts. s. 19 råd Karin Bruzelius hevdet at tilsetting av kvinnelig vegsjef vil gi en viktig ytre symboleffekt i vår bestrebelse på å syn liggjøre Vegvesenet som en arbeidsplass også for kvinner. Hun mente videre at menn anser seg På vegkanten kvalifiserte for oppgaver inntil det mot satte er bevist. Kvinnene har derimot en Del var to røldøler rekke selvpålagte barrierer og usikker som var på jalu på hetsfaktorer i sitt selvbilde. vidda, då del oppsto Bruzelius delte sine opplevelser i for ei/ /01/ordeleg ver, hold til det å bli overhørt av menn i for med storm og snø samlinger, og hvor de samme menn i kave. Dei prøvde å neste omgang suverent framlegger hen finna ly bah ein nes synspunkter og tanker som sine Slein. egne. Alle har ansvar for at likestilling 1\tfedan dei låg der ikke forblir et honnørord i festtaler, men med lmmzma nakke integreres i alt arbeid. og venia på be1re ver, Nytt lønssystem sa den eine røldøle11 til lwmermen: Vil det nye lønssystemet i Staten gi - No skulle del ha vm·e godt å liggja i ly bak menn et nytt fortrinn i kampen om le Tor Nilsson, Røldal. reva til l<]erri11ga. derstillingene? Problemstillingen ble A, det bles 110 der og, svarte ka111era1e11. reist av likestillingsombud Ingse Stabel. - Nilsson utfordrar - ]au, han hende del. +len del s11Øvar iall- Samudig som kvinners kompetanse Magnar Runnane, Røldal. fall 1hk;e.1 og 1·ilje til å ta lederansrar er stigende. innføres et nvtt lønnss1·stem 1 Staten Det nye lønss)·stemet åpner i større grad VEG I VEST - 23 '.JEGD l F:E�::'.TOR?:1TET 1SSEKORSBÅND BIBLIOTEKET __ RSTAD PB b39Ø ETTE �ETURADRESSE: Ø6Ø4 0!3l -(� )-6------���- .:itatens Vegvesen =- Hordaland vegkontor Postboks 3645 5033 Fyllingsdalen