DOCSLIB.ORG

Miljøundersøkelser I Ranfjorden 1994-96

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Miljøundersøkelser I Ranfjorden 1994-96 RAPPORT LNR 4366-2001 Miljøundersøkelser i Ranfjorden 1994-96 Miljøundersøkelser i Ranfjorden 1994-96 NIVA 4366-2001 Forord Rana Gruber AS har konsesjon for utslipp av avgang fra malmoppredning til Ranfjorden og engasjerte i den forbindelse Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å få gjennomført en undersøkelse av miljø- forholdene i fjorden. Undersøkelser av hydrografi og strømforhold, måling av transmisjon for detektering av partikkelspredning i vannmassene fra malmoppredning, sedimentfelleforsøk og innhenting av sediment for bunnfaunaanalyser ble gjennomført i perioden 1994-96. I tillegg har det vært gjennomført laboratorieforsøk for måling av avgangens sedimentasjonshastighet. Hos Rana Gruber AS har Kjell Strøm vært kontaktperson. Feltarbeidet ble hovedsakelig gjennomført av fagassistent Frank Kjellberg med unntak av ett tokt som forskningsassistent Einar Nygaard hadde ansvaret for. Ved første tokt ble forskningsfartøyet ” Oscar Sund” fra Høyskolen i Bodø benyttet, mens de resterende toktene ble gjennomført med sjarken ”Svein” med skipper Sigbjørn Hammer. Alle kjemiske analyser har vært gjennomført ved NIVAs laboratorium i Oslo. Ved NIVA har følgende hatt ansvar for ulike delprosjekt: Lars G. Golmen (strømmålinger), Kai Sørensen (transmisjonsmålinger), Aud Helland (sedimentfeller og sedimentasjonsforsøk), Brage Rygg (bløtbunnsfauna) og Torbjørn M. Johnsen (prosjektleder, hydrografi og sammenstilling av delrapporter). Bergen, 27. april 2004 Torbjørn M. Johnsen NIVA 4366-2001 Innhold Sammendrag 6 Summary 8 1. Bakgrunn og måleprogram 9 2. Tidligere undersøkelser 11 3. Kvantifisering av utslipp fra Rana Gruber A/S 15 4. Hydrografi 17 4.1 Innledning og målsetning 17 4.2 Metodikk 17 4.3 Resultater 19 4.3.1 Målinger 8. november 1994 19 4.3.2 Målinger 16. desember 1994 19 4.3.3 Målinger 22. januar 1995 23 4.3.4 Målinger 22. mars 1995 24 4.3.5 Målinger 26. april 1995 26 4.3.6 Målinger 21. juni 1995 27 4.3.7 Målinger 26. august 1995 29 4.3.8 Målinger 18. september 1995 31 4.4 Diskusjon 34 5. Transmisjon 35 5.1 Transmisjonsmålinger 35 5.1.1 Metodikk 35 5.2 Vurdering av transmisjonsfordelinger og spredning 38 5.2.1 Tokt 8. november 1994 39 5.2.2 Tokt 15. desember 1994 39 5.2.3 Tokt 25. januar 1995 41 5.2.4 Tokt 22. mars 1995 42 5.2.5 Tokt 26. april 1995 43 5.2.6 Tokt 21. juni 1995 43 5.2.7 Tokt 25. august 1995 43 5.2.8 Tokt 18. september 1995 43 5.3 Diskusjon 48 6. Strøm 49 6.1 Måling av strøm i Ranfjorden 49 6.2 Formålet med målingene 49 6.2.1 Tidligere strømmålinger 49 6.3 NIVAs måleprogram i 1995 50 6.3.1 Måleinstrumenter 50 6.3.2 Måleposisjoner og måleperioder 50 NIVA 4366-2001 6.4 Omtale av måleresultatene 51 6.4.1 Posisjon S1 (ved utslipp av grovfraksjon) 51 6.4.2 Posisjon S2 (ved utslipp av finfraksjon) 54 6.4.3 Posisjon S3 (indre del av djuprenna) 55 6.4.4 Posisjon S4 (ytre del av djuprenna) 56 6.5 Vurderinger 59 7. Sedimentasjonsforsøk 60 7.1 Innledning og målsetting 60 7.2 Metode 60 7.2.1 Sedimenteringsforsøk 60 7.3 Resultater og diskusjon 60 7.3.1 Sedimentasjon, eksperimentelle forsøk 60 7.3.2 Avgangspartikler 61 7.3.3 Partikler i sjøvannsprøver og elvevannsprøver 61 7.3.4 Vurdering av sedimentasjonshastighet og spredning 63 8. Sedimentfeller/Sedimentkarakteristikk 64 8.1 Innledning og målsetting 64 8.2 Feltarbeid og metode 64 8.3 Resultater og diskusjon 66 8.3.1 Sedimentasjon 66 8.3.2 Kjemisk sammensetning 68 8.4 Konklusjoner 71 9. Bløtbunn 72 9.1 Tidligere bløtbunnsundersøkelser i Ranfjorden 72 9.2 Formålet med bløtbunnsundersøkelsene i 1994-1996 72 9.3 Materiale og metoder 73 9.4 Resultater 74 9.4.1 Sedimenter 74 9.4.2 Fauna 77 9.5 Diskusjon 80 9.5.1 Tilstand og utvikling 80 10. Henvisninger 81 Vedlegg A. Metodebeskrivelse for de kjemiske analysene av sedimenterende materiale 84 A.1. Metode for metallanalyser 84 A.2. Metode for analyse av totalorganisk karbon og total nitrogen 84 Vedlegg B. Bunnfaunatabeller 85 NIVA 4366-2001 Sammendrag Ranfjorden har vært resipient for en rekke industribedrifter med lokalisering i Mo i Rana. En av disse er Rana Gruber AS som gjennom avgang fra malmoppredning har tilført fjorden betydelige mengder partikulært materiale. Gjennomsnittlig avgang er redusert fra 1,8 mill. tonn/år for årene 1980-88 til 0,9 mill. tonn/år for perioden 1995-97. På grunn av redusert produksjon ved Rana Grubers uttak på Storforshei forventes en ytterligere reduksjon av avgang til 0,55 mill. tonn/år. I Ranfjordens indre del er det et permanent brakkvannslag som varierer i tykkelse og utstrekning avhengig av vannføringen i Ranaelva. Overflatetemperaturen er lav gjennom hele året fordi den påvirkes sterkt av elvevannets temperatur. Lav salinitet (saltholdighet) og temperatur i overflatelaget gjennom hele året skapet stabilitet i vannmassene og dermed liten vertikal omrøring i øvre del av vannsøylen. Transmisjonsmålinger (målt som totalt svekningskoeffisient (c660)) har vist at partikler fra avgangen innlagres hovedsakelig i 2 sjikt (20-30 m og 40-50 m). Innerst i fjorden ble det også tidvis funnet økt partikkelkonsentrasjon ned mot bunnen. Høye konsentrasjoner i overflaten var forårsaket av partikkeltilførsler fra Ranaelva. Partikkelpåvirkning fra avgangen fra malmoppredningen ble påvist 1- 2 km fra utslippspunktet. Omregning fra total svekningskoeffisient til totalt suspendert materiale (TSM) har vist at partikkelkonsentrasjonen kan komme opp i 20 mg TSM/l, og at konsentrasjoner i området 5-10 mg TSM/l var vanlige. Strømmålinger på 12-15 m dyp på utslippsstedet for avgangens finfraksjon viste at strømmen i dette sjiktet hovedsakelig har retning mot nord eller nordøst. Ved 15 m dyp på utslippsstedet for grovfraksjon var det vekslende strømretning, men med en overvekt av strøm i nordlig eller nordvestlig retning. Den innoverrettede strømmen er sannsynligvis en kompensasjonsstrøm generert av Ranaelva. I dyprennen mellom utslippsstedene for fin- og grovfraksjon vekslet bunnstrømmen mellom å være utover- og innoverrettet, men med en overvekt av utoverrettet strøm. Strømmen i dyprennen var sterkere påvirket av tidevann enn tilfellet var for strømbildet høyere oppe i vannsøylen, og under episoder med sterk strøm var strømretningen hovedsakelig rettet utover. Eksperimentelle sedimentasjonsforsøk med 40 og 60% fortynnet avgang i 1,10 m høye rør viste at turbiditeten avtok raskt til å begynne med og for så å avta langsommere og langsommere. For fortynnet finfraksjon tok det 5 timer før turbiditeten var redusert med ca. 75%, mens det tok 2 døgn før turbiditeten var på bakgrunnsnivå. For fortynnet grovfraksjon var tilsvarende tider henholdsvis 1 time og 1 døgn. Sedimentasjonsforsøk med sjøvann fra 25 m dyp og elvevann viste at turbiditeten ble redusert mye raskere i sjøvann enn i elvevann – noe som viser at partiklene hadde helt forskjellige egenskaper i sjø- og ferskvann. Materialet fanget opp i sedimentfeller på 490 m dyp ved Bustneset var forskjellig fra materialet i sedimentfeller høyere oppe i vannmasser ved at innholdet av jern var høyere og innholdet av organisk karbon var lavere – noe som er karakteristisk for avgangsmateriale fra malmoppredningen. Stor mengde materiale fanget opp i sedimentfeller 10 m over bunnen indikerer avgangsmaterialet sannsynligvis transporteres utover fjorden som en suspensjonstrøm. Beregninger med utgangspunkt i en fluks på 50 g suspendert materiale/m2/døgn tilsier at ca. 50% av avgangen fra Rana Grubers utslipp i den indre delen av fjorden transporteres ut forbi Bustneset. Gruveavgang preger hele Ranfjordsystemet, også ytre del og Sørfjorden. Påvirkningen er mest markert i Nordrana. Avgangen, som består av mineralpartikler, tynner ut det organiske materialet i sedimentet. Bløtbunnsfaunaens artsmangfold er lavere i Nordrana enn ellers i fjordsystemet. Individtettheten er imidlertid høyere. Dette kan skyldes økt næringstilgang fra organiske fragmenter av både marin 6 NIVA 4366-2001 opprinnelse og fra land. Det var en noe rikere fauna i Sørfjorden i 1996 enn i 1994. Det er usikkert om dette skyldes mindre forurensningsbelastning. Ikke på noen av stasjonene ble det registrert endringer som kunne settes i sammenheng med økt forurensning. 7 NIVA 4366-2001 Summary Title: Environmental investigation of Ranfjorden 1994-96 Year: 2004 Author: Johnsen, T.M., L.G. Golmen, A. Helland, B. Rygg & K. Sørensen Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN 82-577-4003-9 Ranfjord has for a long time been recipient for industrial waste from several industrial companies located in Mo i Rana. One of the companies is Rana Gruber AS which has discharges from treatment of ore resulting in large quantities of inorganic particles. Average discharge is reduced from 1.8 millions of tonnes pr year for the period 1980-88 to 0.9 millions of tonnes pr year for 1995-97. As a result of reduced production at the mine at Storforshei the discharge is expected to drop to 0.55·106 t/yr. In the inner part of Ranfjord there is a permanent layer of brackish water caused by the river Ranaelva. Low temperature and salinity in the surface water creates high stability preventing vertical mixing of upper part of the water column. Measurements of attenuation (attenuation coefficient at 660 nm) showed particles from the discharge at two layers (20-30 m and 40-60 m). Particles were found 1-2 km from the discharge points. Measurements of water currents at 12-15 m depth at the discharge points showed mainly water movements towards the north (between north-east and north-west). In the deep channel between the discharge points there was an in- or outgoing tidal influenced water current. In periods with high velocities the current was mainly outgoing. Sedimentation experiments in the laboratory with 40-60%-diluted discharge initially showed rapid reductions of turbidity, but the reductions slowed down gradually reaching background levels after 48 hours for the fine fraction and after 24 hours for the coarse fraction.
Load more

Recommended publications
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Årsrapport -12 Årsmelding
    2012 Årsrapport Illustrasjonsfoto: Øvre Forsland Kraftverk 2 INNHOLD Overordnet strategi 04 Dette er HelgelandsKraft AS 05 Styrets beretning 06 Presentasjon av styret 13 Nøkkeltall 14 Resultatregnskap 15 Balanse 16 Kontantstrømoppstilling 18 Noter i regnskapet 18 Revisjonsberetning 32 Divisjon nett 33 Divisjon produksjon 34 Divisjon marked 35 Energiregnskap 36 Tabeller 36 Grafer 37 3 Visjon HelgelandsKraft - en aktiv verdiskaper for regionen. Forretningsidé HelgelandsKraft skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: • kjernevirksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi. • annen aktivitet med naturlig tilknytning. Verdigrunnlag Den standard vi setter for oss selv og som styrer vår atferd i utøvelsen av vår virksomhet i forhold til våre kunder, eiere og samarbeidspartnere beskrives av: • Tilgjengelig - «Vi er der du er» • Pålitelig - «Vi er til å stole på» • Engasjert - «Vi ser muligheter» • Kompetent - «Vi vet hva vi gjør» Samfunnsansvar Vi utøver vårt samfunnsansvar ved å opptre i tråd med grunnleggende etiske verdier og med respekt for samfunn, miljø og ansatte. Dette samfunnsansvar skal være en integrert og naturlig del av vår verdiskaping Overordnet forretningsstrategi For å legge grunnlaget for vår visjon og forretningsidé vil HelgelandsKraft øke verdiskapningen ved å: • Kontinuerlig forbedre kjernevirksomheten. • Utvikle produksjonskapasitet og nettinfrastruktur ved oppgradering, utvidelse, nybygging og oppkjøp. • Utvikle sluttbrukersalg både ved å ha en stor markedsandel på Helgeland samt økt omsetning utenfor Helgeland. • Unntaksvis utvikle naturlige nye forretningsområder og innta eierposisjoner i selskaper med sterk tilknytning til kjernevirksomheten ut fra eksisterende kompetanse og konkurransefortrinn • Eierposisjoner i annen- ikke tilknyttet - virksomhet kanaliseres indirekte via HKs eierposisjon i det regionale investeringsselskap Helgeland Invest.
    [Show full text]
  • Gjenvinning, Og Produserer Grønne Metaller Basert På Fornybar Energi Og Rent 2600 Dekar Vann
    BÆREKRAFTMIP MAGASINET 2016 Grønn industripark i verdensklasse Industrielt tyngdepunkt i nord 110 bedrifter Mo Industripark blir kalt norgesmestere 2400 arbeidsplasser i energigjenvinning, og produserer grønne metaller basert på fornybar energi og rent 2600 dekar vann. Energiforbruk Sirkulær økonomi og utvikling av avfallstoffer 1700 GWh = 1,5 % av Norges til ny verdi er et satsingsområde. Med mer enn totale energiforbruk 100 bedrifter og 2400 industriarbeidsplasser er Mo Industripark en av de største industriklyngene 400 GWh i Norge, og et industrielt tyngdepunkt i nord. gjenvunnet energi = mer enn forbruket til 24.000 husstander Fremtidens Med ambisjoner Regulering og politikk konkurransekraft I VERDENS- gir mest miljøforbedring ER GRØNN KLASSE www.mip.no | @moindustripark SIDE 4-5 SIDE 10-13 SIDE 20-21 BÆREKRAFT Industrielt tyngdepunkt i nord MIP MAGASINET Mo Industripark 2016 INNHOLD E6 Leder 2-3 Fremtidens konkurransekraft er grønn 4-5 Mo i Rana by Industrien viser vei til grønn konkurransekraft 6-9 Med ambisjoner i verdensklasse 10-13 Kartlegging for økt gjenvinning 14-15 Pilot for industriell gjenvinning 16-17 Vil skape en framtid 18-19 Nordlandsbanen Regulering og politikk gir mest miljøforbedring 20-21 Nestor i miljøanalyser og målinger 22-23 Vil utvikle fremtidens industri 24-25 Vil bli et internasjonalt flaggskip 26-27 ACDC - datasenter med miljøledende teknologi 28-29 Consteel – et stort miljøsprang 30 Hot Charging sparer 30 GWh 31 Følger strømmen 32-33 En vinn-vinn-situasjon 34-35 Brenner for miljøet 36-37 Smelteovner varmer
    [Show full text]
  • Kraftig Reduksjon I Utslipp Av Tungmetaller
    GuleINFORMASJONSAVIS FOR MO INDUSTRIPARK Sider NR. 6 – 2018 Fokuset på renseteknologi og forbedring av denne har gitt merkbare resultater, konstaterer produksjonssjef Frank Larsen Nystad og prosessingeniør Mikael Sandvær. Kraftig reduksjon i utslipp av tungmetaller Ferroglobe Mangan Norge AS har redusert utslippene av tungmetaller med rundt 80 prosent de tre siste årene, og er langt under konsesjonsgrensen fra Miljødirektoratet. Nå investerer bedriften i ytterligere tiltak. Side 6-7 Når verdens høyeste fjelltopper med bidrag fra MIP AS, side 4 og 5 | Et langt liv med bygg og eiendom, side 8 og 9 Møte med Gahr Støre, side 10 | Hedret som logistikktalent, side 12 og 13 | Lyser ut sponsormidler for 2019, side 18 Nordens lengste Moderne verksted lagerhylle! Vi produserer, kontrollerer og sertifi serer alle typer wire- og Vi er en nordnorsk samarbeids- partner og leverandør av utstyr TOOLS Løvold AS løfteredskaper. I tillegg utfører vi Avd.Tess Mo Industripark E-post [email protected] og forbruksvarer til industri, analyser, design og produksjon bygg/anlegg og o shore. Koksverksgt. 1, 8622 Mo i Rana av marinforankring. Klinkerveien 6-8, 8006 Bodø Tlf: 75 13 63 00 • Fax: 75 13 63 01 Tlf. 75 12 66 00 | www.lovoldas.no Tlf. 75 50 44 00 | www.lovoldas.no 24 t vakttelefon: 962 26 796 • www.tess.no Tlf.: 75 12 00 00 [email protected] Faks: 75 12 08 91 www.aeo.no Mo i Rana: 416 78 303 2 Gule Sider 6 | 2018 Leder av Arve Ulriksen styreleder NHO Nordland og adm.dir Mo Industripark as DATASENTERPANIKK GULE SIDER, informasjonsblad for 90 prosent av dagens datamengde katastrofe for datasenternæringen som helhet disse bedriftene: i verden er generert i løpet av de to i Norge.
    [Show full text]
  • Environmental Assessment of Ranfjorden, Northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse I Ranfjorden 2003
    REPORT SNO 4839-2004 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 NIVA 4839-2004 Preface The present report is produced by the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) on behalf of Rana kommune. The main purpose of the study was to document the environmental quality of Ranfjorden, primarily according to eutrophication, so that local authorities of Rana obtained necessary decision basis on whether they should apply for exception from the EU-requirement of secondary treatment of sewage or not. A contract regulating the task was signed between NIVA and Rana kommune in January 2003 (document ref. 02/00360 – 034). Elisabeth Skei has been representing Rana kommune during the work. Roger Velvin at Akvaplan-niva was responsible for the sediment- sampling. Mona Gilstad Hials at Hydra-Vega performed the sampling in cooperation with Akvaplan-niva. She did also all the water-sampling. Thermotolerant coliform bacteria in seawater was analysed by the local food control authorities in Mo i Rana. Arild Sundfjord NIVA was responsible for the Hydrographical and hydrochemical part of the survey, assisted by Tone Kroglund NIVA. Jan Magnusson NIVA is author of the chapter on Hydrograpy and hydrochemistry. Analysis of water samples were done at NIVAs laboratory in Oslo. Brage Rygg NIVA is author of, and responsible for the soft-bottom fauna investigations. Pirkko Rygg, NIVA assisted in the taxa identification. Mats Walday NIVA is author of, and responsible for the investigations of hard bottom communities. He was assisted by Frithjof Moy (co-author) and Lise Tveiten, both NIVA.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Miljøgifter I Sedimenter Og Blåskjell Ranfjorden 2012
    RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre 6483-2013 28.2.2013 Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. Prosjektnr. Sider O-12329 128 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Øxnevad Miljøgifter i marint miljø Fri Torgeir Bakke Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fylkesmannen i Nordland Cathrine Kristoffersen Sammendrag Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden ble gjennomført i 2012. Det ble funnet høye konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) samt bly og kobber. Blåskjell fra Toraneskaia var markert forurenset av PAH. På de andre stasjonene var blåskjellene moderat forurenset av PAH. Blåskjell var ellers opptil sterkt forurenset av krom, og opptil markert forurenset av nikkel. Risikovurderingen viser at de undersøkte delområdene har sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment.
    [Show full text]
  • Tiltaksorientert Overvåking Av Ranfjorden I 2019
    RAPPORT L.NR. 7468-2020 Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2019. Overvåking for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Foto: Sigurd Øxnevad Sigurd Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2019. Overvåking for Mo 7468-2020 17.02.2020 Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Øxnevad Miljøgifter - marin Åpen Dag Hjermann Geografisk område Sider Nordland 55 + vedlegg Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Kjell A. Hagen Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Utgitt av NIVA Prosjektnummer 190174 Sammendrag NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2019 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand.
    [Show full text]
  • Referat Stakeholdermøte 01.07.2020
    Referat Stakeholdermøte 01.07.2020 Antall oppmøtte: - 2 fra Kvarøy Fiskeoppdrett - 7 gjester 1. Info Kvarøy Fiskeoppdrett. • Kvarøy Fiskeoppdrett har i dag 26 ansatte, fordelt på sjø, fôrsentral, teknisk, salg/logistikk og administrasjon. • Eier dessuten følgende bedrifter: o Kvarøy Smolt (tidligere Ranfjord Fiskeprodukter) har 10 ansatte. o Kvarøy Salmon har 1 ansatt i Norge og 5 ansatte i USA. Nytt selskap i år, jobber med eksport, salg og logistikk. o Helgeland Oppdrettservice har 10 ansatte og to servicebåter. • Er også deleier i en rekke bedrifter, bl.a: o Kvarøy Sjøhus o Salten N-950 o Sjy Seaweed o Nordreker o Polarmat o Sleneset Aqua Service o Jakobsen Mekaniske o Arctic Cleanerfish o Nordland Fryseterminal o Lofoten Aqua o Fram Seafood o Polar Quality • Lokaliteter: o Vi produserer på 5 lokaliteter: Selsøyvær, Movikodden, Breiviken, Olvika og Ørnes o Selsøyvær er ikke vår lokalitet, og vi er nå på siste året vi kan produsere der før den leveres tilbake til eier. o Vi har en pågående søknad om ny lokalitet i Sørfjorden. o Ikke enkelt å finne egnede lokaliteter, siden det er så mange allerede i vårt område. o Har nettopp investert i landbasert oppdrett på Nesna (tidligst produksjonsstart i 2023). • Vi har et smoltanlegg på Mo, men jobber også med å utrede muligheten for smoltanlegg på Kvarøy med vanntilførsel fra Tonnes. Etter møtet her skal Alf til Tonnes for et møte med grunneiere på Tonnes. Dette er et lengre kapittel, som krever lang planlegging. • Hva skiller oss fra andre oppdrettere? o Mindre fisk i hver enhet: 2 % fisk, 98 % vann. - Den norske begrensningen er 2,5 % fisk.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2014
    ÅRSRAPPORT INNHOLD HOVEDTALL HOVEDTALL OG NØKKELTALL 3 Fra resultatregnskapet (mill. kroner) 2014 2013 2012 2011 2010 Driftsinntekter 1 212 1 315 1 044 1 389 1 418 PERSONAL, HESE OG SIKKERHET 3 EBITDA 319 363 214 437 399 Driftsresultat 172 244 104 336 301 DEFINASJONER OG GRAFER HOVEDTALL 5 Resultat før skatt 183 234 102 322 303 Årsresultat 119 128 55 157 171 DIEKTØRENS ORD 6 Fra balansen ORGANISASJON 8Totalkapital 3 570 3 062 2 777 2 505 2 512 Egenkapital 1 882 1 801 1 737 1 709 1 731 STRATEGISK PLATTFORM 9 Rentebærende gjeld 1 370 893 745 425 465 Sysselsatt kapital 3 252 2 694 2 482 2 134 2 196 3 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 10 Frie likviditetsreserver 497 449 407 307 222 Netto rentebærende gjeld 873 444 338 118 243 STYRETS ÅRSBERETNING 14 Bankinnskudd eksklusive bundne midler 356 290 246 99 46 ÅRSREGNSKAP 22 Fra kontantstrømanalysen Nto. Kontantstr. fra operasjonelle aktiviteter 216 259 132 511 269 NOTER 26 Betalt utbytte 64 28 78 186 81 Investeringer 575 320 217 230 176 REVISORS BERETNING FOR 2014 38 ENERGIREGNSKAP 2014 40 NØKKELTALL KRAFTPRODUKSJONSANLEGG 40 EBITDA margin 26,3 % 27,6 % 20,5 % 31,4 % 28,2 % Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 4,0 % 4,9 % 2,4 % 7,3 % 7,9 % NETTOVERSIKT 40 Egenkapitalavkastning etter skatt 6,5 % 7,2 % 3,2 % 9,1 % 10,1 % Totalkapitalavkastning 7,1 % 9,3 % 4,8 % 14,2 % 13,4 % Gjeldsnedbetalingsevne 0,23 0,30 0,28 0,58 0,57 Likviditetsgrad I 2,1 1,7 2,0 1,0 1,5 Rentedekningsgrad 4,6 7,0 5,1 10,2 11,4 Netto rentebærende gjeld/EBITDA 2,7 1,2 1,6 0,3 0,6 Egenkapitalandel 52,7 % 59,0 % 62,6 % 68,2 % 68,9 % Helgeland Kraft – ÅRSRAPPORT 2014 Helgeland Kraft – EN AKTIV VERDISKAPER PERSONAL 2014 2013 2012 2011 2010 DEFINISJONER Gjennomsnittlig antall årsverk 288 275 273 266 254 EBITDA Driftsresultat før av- og nedskrivninger Andel kvinner 19,5 % 20,8 % 17,3 % 19,1 % 18,6 % Sysselsatt kapital Egenkapital + rentebærende gjeld (ekskl.
    [Show full text]
  • Langvatn Kraftverk 50 1964–2014 2
    1 Langvatn kraftverk 50 1964–2014 2 Gratulerer med de første 50 50 år har gått siden Langvatn kraftstasjon ble tatt i bruk. Det bidro til å løse ei midlertidig kraftkrise i Rana, og førte til at Langvassgrenda fikk veiforbindelse – og en langvarig veistrid ble løst. Forside: Langvatn Kraftstasjon. Foto: Fredrik Holmin 3 Langvatn kraftverk 50 år diplomeksamen ved Norges Tekniske På Mo var det et møte i ingeniørforeningen, Tekst: Klaus Solbakken Høgskole (NTH) i Trondheim i 1955. hvor anleggssjef Peter Smith ved Røssåga- anlegget i Korgen holdt foredrag. Så seint som i 1953 hadde bare 47 prosent Men allerede i 1952 hadde han stiftet kjenn- av innbyggerne på Midt-Helgeland elektrisk skap til Mo i Rana gjennom sin venn Idar Einar Eide var ferdig med oppdraget på kraft. Den totale produksjonskapasiteten i Skogen. Han fikk sommerjobb på jernverks- jernbanen i Rana og skulle overflyttes til området var da bare på rundt 9,5 MW, tomta, og han møtte kvinnen som skulle bli Bodø. Han snakket derfor frampå om jobb i hvorav Reinforsen kraftverk utgjorde 3,6 kona hans, Enid. Hun kom fra Kirkenes til Vassdragsvesenet. Mo sammen med sine foreldre, lokket av de MW. Det meste av denne krafta gikk til – Ja. Du kan begynne i morgen, svarte Smith. gruve selskapet Dunderland Iron Ore C. Ltd. nye arbeidsplassene som jernverket skapte. Resten, ca. 6 MW, gikk til fordeling på ca. Sommeren etter var han tilbake på Mo, Men Eide måtte først arbeide tre måneders 23.000 forbrukere. Det tilsvarer knapt 1.600 hvor han fikk jobb hos byingeniør Hovig.
    [Show full text]
  • Kystsoneplan for Rana Kommune - Delplan Sjø
    NINA Oppdragsmelding 775 NINA Norsk institutt for naturforskning ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-1381-8 Rana - kystsoneplan for Rana kommune - delplan sjø Trine Bekkby NINA Oppdragsmelding 775 NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 http://www.nina.no nina oppdragsmelding 775 Rana Kystsoneplan for Rana kommune - delplan sjø Prosjektleder Trine Bekkby NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 775 NINAs publikasjoner Publikasjonens referanse Bekkby, T. 2003. Rana - kystsoneplan for Rana kommune - NINA utgir følgende faste publikasjoner: delplan sjø. – NINA Oppdragsmelding 775: 1 -37. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, Oslo, februar, 2003 problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISSN: 0802-4103 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, ISBN: 82-426-1381-8 der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300- 500 Arealforvaltning, kystøkologi Land use planning, coastal ecology NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til Rettighetshaver ©: oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings - NINA prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Norsk institutt for naturforskning vil op p dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse overvåknings programmer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50 -1 00) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro - sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Redaksjon: bl.a.
    [Show full text]
  • Brevkontroll Med Landbasert Akvakultur
    Se adresseliste Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: [email protected] Tlf: 75531605 Vår ref: 2016/1646 Deres ref: Vår dato: 19.07.2016 Deres dato: Arkivkode: 542.0 Brevkontroll med vilkår satt i utslippstillatelse for landbasert akvakultur i Nordland Fylkesmannen fører med dette brevkontroll med landbaserte akvakulturanlegg i Nordland fylke. Hensikten er å kartlegge overholdelse av utslippstillatelsens vilkår, med fokus på maksimalt fôrforbruk og eventuelle rensekrav. Vi ber virksomheten om å fylle ut vedlagte skjema og returnere det til Fylkesmannen innen 31.8.2016 på post- eller epostadresse angitt i nevnte skjema. VEDTAK I medhold av forurensningsloven § 49 om opplysningsplikt pålegges selskapet å gi skriftlig tilbakemelding på opplysninger om fôrforbruk og rensing (som spesifisert i vedlagte skjema) innen 31.8.2016. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dersom tilbakemeldingen ikke foreligger innen fristen, kan det bli aktuelt å fastsette tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 for å få inn tilbakemelding. BAKGRUNN De siste årene har mange landbaserte akvakulturanlegg i fylket fått innvilget til dels store produksjonsutvidelser. Det har i perioden vært en økende etterspørsel etter settefisk, og blant annet på grunn av teknologi for resirkulering av vann har det vært mulig å utvide produksjonen på eksisterende anlegg. Samtidig har enkelte anlegg eldre utslippstillatelser med vilkår som ikke gjenspeiler dagens teknologi og drift, blant annet når det gjelder rensing av avløp. Med dette som bakteppe igangsatte Fylkesmannen i Nordland i 2014 en systematisk tilsynsvirksomhet rettet mot landbasert akvakultur i fylket. I den forbindelse har Fylkesmannen avdekket flere til dels alvorlige brudd på vilkår i gjeldende utslippstillatelse, særlig på rammer om maksimal årlig utfôring og krav om rensing av avløp.
    [Show full text]