lillejordtreffet the lillejord descendents reunion 26.–27.6. 2010

The Legacy of Lillejord Arven etter Lillejord

lillejordtreffet the lillejord descendents reunion 26.–27.6. 2010

beiarn historielag 2010

Tekst: Inge Strand English text: Gerd Strand Larsen Forside: Leon Karlsen Johannessen/Ivar Sæther Grafisk produksjon: Beiarn kommune – Anita Selfors Utgiver: Beiarn historielag Takk til alle bidragsytere / Thanks to all contributors. Innhold / Content

Bondesønn fra Rana / Son of a farmer from Rana ……………………………… 5 Odelsgutt med usikker framtid / Unsure Future for an Allodial Boy…………… 7 Velstand i Beiardalen? / Prosperity in Beiarn?...... 8 Drømmen om Amerika / The Dream of America …………..…………………... 11 Oppbrudd og utreise / Departure for America ………………………………….. 13 Amerikareisen / The Journey …………………………………………………… 14 Beretning i familietradisjon / Story of Family tradition ………………………… 16 At last in Rushford ……………………………………………………………… 17 Omsider i Rushford / Fighting illness and distress ……………………………… 18 Kamp mot sykdom og nød …………………………………………………… 19 Møte med vennligheten / Meeting kindness …………………………………… 20. Oppbrudd og homesteading / Breakup and homesteading ……………………… 21 Med egen gård / Their own farm………………………………………………… 24 Lykken snur seg / The luck is changing ………………………………………… 26 Epilog……………………………………………………………………………. 28 Barnerik familie / A large family ……………………………………………….. 31 Hanna Pauline …………………………………………………………………… 31 Sakarias Olaus…………………………………………………………………… 32 Dortea Oline ………………………………………..…………………………… 33 Marit Birgitte …………………………………………………………………… 33 Elisabet Anna …………………………………………………………………… 34 Hans Martinius ………………………………………………………………….. 35 Lars Stabel ………………………………………………………………………. 36 Peder Johan ……………………………………………………………………… 37 Nils Heitmann …………………………………………………………………… 39 Elling Torsten Breder ……………………………………………………………. 40 Olea Melia ……………………………………………………………………… 41 Martine Antonette ……………………………………………………………….. 42

Bondesønn fra Rana Son of a farmer from Rana Hans Petter Olsen ble født på Bjøllånes i Hans Petter Olsen was born at Bjøllånes in Dunderlandsdalen, mest sannsynlig på et- Dunderland Valley, possibly in late sum- tersommeren i 1811. Kirkeboka for Mo mer of 1811. The church book for Mo par- sokn viser at han ble døpt 20. november ish states that he was baptized on Novem- 1811, og det var skikk ved de tider å bringe ber 20th, 1811. In those days it was cus- barn til dåpen så raskt som mulig etter fød- tomary to baptize the children as soon as selen. Det er lite sannsynlig at foreldrene possible after birth. Since the church in Mo ventet til november med å ta den vel 5 mils was about 35 miles away, it is not likely lange vegen til kirkestedet Mo dersom that the parents waited till November to Hans ble født før sommeren 1811; det var baptize Hans if he was born in the early om sommeren det var enklest å komme seg summer in 1811, as it was so much easier fram. to get to and fro in the summer time.

Gamle Dunderlandsdalen med Bjøllånes i Old Dunderland Valley with Bjøllånes in bakgrunen the background.

Feiringen av Hans Petters 200-årsdag We are celebrating the 200th birthday of kommer dermed ett år for tidlig, men det Hans Petter about one year early. How- har vært alminnelig oppfatning at han var ever, it has been believed by most people født i 1810, og det er også det vi finner i de that he was born in 1810, even in most fleste trykte kilder som omhandler Hans printed information about Hans Petter.1 Petter.1 Men det kan vi ikke gjøre noe med, However, we cannot do anything about this og vi håper det vil bli ei flott 199- and hope it will be a fine 199th celebration. årsmarkering. The Dunderland Valley starts at the end of Dunderlandsdalen går fra bunnen av Ran- Ranfjord in Helgeland, Nordland County; fjorden på Helgeland i Nordland i øst and runs towards east, north east and ends nordøstlig retning og ender opp mot Salt- up against the Saltfjell Mountains. This fjellet. Den har mange store sidedaler valley has many side-valleys that also are inhabited. As most valleys in the Helge- land area, the Dunderland valley was sub- ject to a strong increase in population in 1 Rana bygdebok, bd 3, s. 259, Slektsbok for Bei- arn, s. 237 5 som er bebodd. Som de fleste innlands- the 1700’s. People moved from the outer bygder på Helgeland ble Dunderlandsdalen cost and eastward, also people from other utsatt for et betydelig befolkningspress fra places in Norway came here, even from slutten av 1700-tallet. Folk flyttet fra ytter- Sweden. The background was a strong kysten og innover i landet, men det kom population increase throughout Norway at også folk fra andre deler av landet og til og that time, and also because of a worse ex- med fra Sverige. Bakgrunnen var sterk change between grain and fish, so that the befolkningsøkning i Norge på denne tiden, fishermen farmers along the coast of Nord- men også at bytteforholdet mellom korn og land had to deliver more and more fish in fisk endret seg slik at fiskarbøndene på order to receive the grain they needed. Nordlandskysten måtte levere mer og mer Therefore, it became more profitable for fisk for å få den samme kornmengde som them to grow more of the needed grains on før. Det ble derfor mer lønnsomt å dyrke their own farm. Each farm was small and mer av kornbehovet sjøl. Men arealene var the area was limited. This stimulated peo- begrenset, og det stimulerte til å reise inn- ple to move eastward and into the valleys over i fjordene og dalbygdene og rydde to settle new farms. nye garder der. Slik var det også i Dunder- This is also what happened in the landsdalen, og Bjøllånes ble ryddet i 1736. Dunderland Valley; Bjøllånes was settled

Det opprinnelige våningshuset på Bjøllå- The original living house at Bjøllånes from nes fra 1736. Foto: Øvre Dunderlandsda- 1736. len historielag.

Forfedrene og formødrene til Hans Petter in 1736. Hans Petter Olsen’s forefathers Olsen var stort sett fra Dunderlandsdalen and foremothers were mostly from the og nærområdene. Unntaket er et eksotisk Dunderland Valley area. The most exotic innslag fra Jämtland, en Ørjer Gregusson, exception is Örjer Gregusson from som kom til Dunderlandsdalen en gang Jamtland. He arrived in Dunderland Valley etter 1645 og bosatte seg på en gard kalt some time after 1645 and settled on Lien eller Jamtlia. Jämtland var norsk

6 område fram til 1645,da det ble avstått til a farm called Lien, often called Jamtlia. Sverige etter freden i Brömsebro. I mange Jämtland was a Norwegian territory until slektstre om familien Olsen blir dette opp- 1645, when it was rejected to Sweden after havet spesielt nevnt. Ørjer Gregusson var the peace treaty in Brömsebro. In many Hans Petters tipp-tippoldefar, men han var family trees about the Olsen family, this bare en av 16 tipp-tippoldefedre … origin is specially mentioned. Örjer Gregusson was Hans Petter’s great, great, Foreldrene var Ole Pedersen og Dorthea great grandfather; however, he was just Hansdtr. De var leilendinger på gården one of 16 great, great, great grandfa- Bjøllånes, og drev gården på tradisjonelt thers…. vis med husdyrhold og litt korn og poteter. Mor Dorthea døde i 1824, og faren giftet Hans Petter was next to the oldest child of seg på nytt kort tid etter, og Hans fikk 10 10 siblings. The parents were Ole Pedersen nye søsken. and Dorthea Hansdtr. They were tenant farmers at Bjøllånes and farmed tradition- Odelsgutt med usikker framtid ally with farm animals, some grain and Hans giftet seg i 1834 med Målfrid Saka- potatoes. Dorthea died in 1824 and Ole riasdtr. fra Kvanbekkmo. Utsiktene for et married shortly thereafter and Hans got ungt par i Dunderlandsdalen i 1834 var another 10 siblings. ikke så gode. Det var ingen utsikter til å kunne overta gården etter far og stemor. Unsure Future for an Allodial Boy Faren var 60 år og slett ikke klar til noen Hans married Målfrid Sakariasdtr from kårtilværelse. Kona Milla var bare 33 år Kvanbekkmo in 1834. The future for this gammel, og paret hadde småbarn, og flere young couple living in the Dunderland kom senere. Det var heller ikke mulig å få Valley at that time was not good. They had delt fra en del av gården. Bjøllånes var en no chance to take over the family farm, as del av et stort gods, og eieren tillot ikke å his father, now 60 years, was not ready to dele brukene i mindre deler. Hans Petter og retire. His step mother, Milla, was just 33 Målfrid måtte derfor se seg om etter noe years and the couple had small children; annet. Det var ikke mange alternativ. more would be born later. It was not possi- ble to divide the farm from the main Bjel- laanes estate, as the owner would not allow the estate to be parceled out to the leasers. Hans Petter and Målfrid had therefore to look for something else. The alternatives were not so many. If they could not pro- cure a farm, the alternative was to become a day laborer.

However, if they looked outside the box, possibilities existed. More and more young people had left their homes, found avail- able land other places and settled there. Junker Valley in Saltdal was one such place, and some relatives had already set-

tled there. Some had even looked farther Det gamle kjøkkenet på Bjøllånes. and travelled as far as to interior Troms. The old kitchen at Bjøllånes

7

Dersom de ikke kunne skaffe seg en gård, This area was open for colonizing at the var stort sett det eneste alternativet å bli end of 1700. The upper part of the neigh- dagarbeider. boring valley in north, Beiarn, was also a Dersom de løftet blikket, var det mu- possibility. Since the mid-1820’s, many ligheter. Stadig flere ungdommer hadde young people from Dunderland Valley had brutt opp fra heimetraktene og funnet seg walked over the mountains to Beiarn; jord andre steder der det fortsatt var ledig where they found a way to make a living dyrkingsjord. Junkerdal i Saltdal var et for their families. slikt sted som noen slektninger allerede hadde bosatt seg på. Noen hadde løftet Prosperity in Beiarn? blikket enda høyere og reist til indre This is what Hans Petter and Målfrid also Troms, som var åpnet for kolonisering på elected to do. We don’t know exactly slutten av 1700-tallet. when, but it looks like they left shortly Den øverste delen av nabosoknet i after they got married. Their first-born, nord, Beiarn, var også en mulighet. Siden Dorthea Marie, was born in 1835, but we midt på 1820-tallet hadde flere ungdommer cannot trace her baptism either in the fra Dunderlandsdalen vandret over fjellet church books for Beiarn or Rana. The baby til Beiardalen og funnet livberging der for died around Christmas time in 1837 and seg og sin familie. the funeral is noted in Beiarn’s church book. Velstand i Beiardalen? As far as we know, they settled at Slik gjorde også Hans Petter og Målfrid. Lillejord, where they took over the lease

Vi har ingen spor etter Hans og Målfrids There are no traces of the Lillejord houses. hus på Lillejord, men kanskje liknet det på Maybe the house of Hans’ brother Per dette på huset til broren Pers hus på looked alike? Photo: O.T.Olsen. Rengård? Foto: O.T.Olsen

Vi vet ikke akkurat når, men mye tyder på from Nils Kristian Nilsen and his wife, at de dro like etter at de giftet seg. Deres Dorit Kristensdtr. Nils and Dorit didn’t første barn, Dortea Marie, ble født i 1835, have any children, but stayed at the farm a men vi finner ikke spor etter dåpen hennes few years after Hans and Målfrid came. verken i Beiarn kirkebok eller i Rana. Hun We can trace them there till 1839.

8 døde ved juletider i 1837, og begravelsen Hans and Målfrid are described as capable er ført i kirkeboka i Beiarn. and hardworking people. As usual at that Så langt vi vet, kom de til Lillejord der time, they had many children. A total of 10 de overtok bygselen etter Nils Kristian new citizens were born within 19 years. As Nilsen og kona Dorit Kristensdtr. De var mentioned before the oldest, Dorthea barnløs, men de satt med gården noen år Marie, was just 2 years before she died, but etter at Hans og Målfrid kom. Vi finner i the others lived. alle fall spor etter dem til 1839.

Denne fjøsen på Staupåmo er bygd mens The barn at Staupåmo near Lillejord was Hans bodde på Lillejord. Kanskje så fjøsen built while Hans lived at Lillejord. Maybe hans slik ut? Foto: Erik Gabrielen his barn was a similar one? Photo: Erik Gabrielsen Hans og Målfrid framstår i kildene som dyktige og arbeidsomme mennesker. Som Hans and Målfrid stayed at Lillejord, how- de fleste på denne tida fikk de mange barn, ever, after a while they also leased i alt ti nye verdensborgere så dagens lys Laukslett; a larger farm with better pasture mellom fjellene i Beiardalen i løpet av en than Lillejord.2 The name, Lillejord, tells periode på 19 år. Den eldste, Dortea Marie us that at that time, this farm was looked at f. 1835, ble som vi har sett, bare to år, men as rather modest property. However, to- alle de andre levde opp. gether with Laukslett, this gave them suffi- Hans og Målfrid ble boende på Lille- cient resources. They say that according to jord, men de fikk etter hvert bygsel også the local measurement, Hans and Målfrid for Laukslett, som både var større og hadde had worked hard and become prosperous bedre beiteforhold enn Lillejord.2 Navnet and had a large live stock.3 This we can Lillejord forteller oss at denne gården ble corroborate by the Census of 1865, where sett på som beskjeden på den tida. Men it is specified that Hans own 3 horses, 21 sammen med Laukslett gav den bovines and 16 sheep. In comparison, the pastor’s farm, considered the largest, had 2 horses, 13 bovines and 4 sheep. After a 2 Salten sorenskriverembete. Ekstrarettsprotokoll 1839 s. 64 og smst. Skjøde- og pantebok 1859 s. while, Hans and Målfrid procured the 345. Her blir Lillejord og Laukslett beskrevet. 9 brukeren tilstrekkelige ressurser. Det for- Lillejord farm and continued to lease telles at Hans og Målfrid, etter den lokale Laukslett. målestokken, arbeidet seg opp til vel- standsfolk og hadde en stor buskap3 Det får Hans and his son, Sakri-Olai; when he was vi bekreftet av Folketellinga 1865 der Hans old enough, went to Lofoten to the big cod står oppført med 3 hester, 21 storfe og 16 fishery. Almost all grown men in Beiarn sauer. Til sammenligning hadde prestegår- did the same and most likely received the den ved samme telling 2 hester og 13 stor- best income there. fe og 4 sauer. De ble selveiere på gården Lillejord, og hadde fortsatt bygsel på går- Eilert Sundt, Norway’s first sociolog ex- den Laukslett. pressed the following about the far-away- Om vinteren dro Hans og Sakri-Olai – movers: ‘They can go the distance’. They da han ble gammel nok – på fiske i Lofo- leave their home and travel far with great ten. Det gjorde nesten alle voksne menn i trouble and have initiative, courage and bygda, og her hentet de nok det meste av resolution. This is how we can judge many inntektene sine. of the ones who moved to the Beiarn val- ley in the 1800’s. Eilert Sundt, som blir omtalt som Nor- It was people with talents in different ges første sosiolog, uttalte seg om lang- directions, and the power to make a new vegsflyttere, at ”de haver noget at fare society in what we can call wilderness. med”. De som bryter opp og reiser, gjerne Hans and Målfrid are some of the best rep- langt og besværlig, har tiltak, mot og be- resentatives for them. sluttsomhet. Slik tror jeg vi må bedømme mange av dem som kom flyttende til Beiar- It seems like Hans’ family was richly tal- dalen på 1800-tallet. Det var mennesker ented in many ways. His younger half- med kvaliteter på en rekke områder, ikke brother, Ole Tobias, went to school and minst evnen til å skape et nytt samfunn i first became a teacher and later a pastor. det vi må betrakte som villmark. Hans og Målfrid kan stå som gode representanter for dem.

Det synes som om familien til Hans var rikt utrustet på en rekke områder. Den yng- re halvbroren Ole Tobias utdannet seg til lærer og senere til prest, men er mer kjent for sitt strev med å få bygd jernbane til Nordland. Han drev også med malm- og mineralleting, og fant blant annet de rike jernleiene i Dunderlandsdalen som i dag utvinnes av Rana Gruber, og han var en dyktig fotograf. En annen bror, Anders, emigrerte til Amerika og utdannet seg til prest der borte. Hans og Målfrid hadde derfor gode forutsetninger for å lykkes i Beiardalen. Det gjorde de, men det var ikke tilstrekke- lig …

Ole Tobias Olsen outside the living house at Bjøllånes. Photo: Øvre Dunderlandsda- 3 Erling V. Eriksen (1949:22) len historielag. 10

Målfrid fikk ikke så mange leveår på Lille- He is even more known for his efforts to jord. Hun fødte sitt tiende barn på nyåret i get a railway built to connect Nordland to 1853. 2. august 1854 døde hun, bare 39 år the south. He also involved in looking for gammel, og Hans satt igjen med en stor ore and minerals and found rich ores in barneflokk. Rett nok var de eldste barna Dunderland Valley. Today, the ore is oper- tenåringer og trolig langt mer til nytte enn ated by Rana Gruber. He was also an able til besvær. Likevel, det var umulig å være photographer. Another brother, Anders, bonde i Beiardalen på denne tida uten å ha immigrated to America, where he went to ei kone ved sin side. 16. september året school and became a pastor “over there”. etter giftet den 45 år gamle Hans Petter seg Hans and Målfrid therefore were well på nytt; nå også med ei kvinne fra heime- qualified to succeed in the Beiarn Valley. traktene i Rana. 24 år gamle Margrete They did so, however, it was not sufficient. Nilsdtr. fra Dunderland ble kone på Lille- Hans and Målfrid didn’t get to spend jord og samtidig stemor for de ni barna til so many years at Lillejord. Early in 1853 Hans.

Beiardalen slik den er i dag. Foto: Erik The Beiarn Valley today. Photo: Erik Gab- Gabrielsen rielsen.

Hans og Margrete fikk også ti barn, men Målfrid gave birth to her 10th child and langt færre av dem vokste opp. Det skal vi died on August 2, 1854, only 39 years old. komme tilbake til. Hans was left alone with many children, even if the oldest was teenagers, and prob- Drømmen om Amerika ably very helpful on the farm. Neverthe- Folkeveksten i Norge var stor på 1800- less, it was impossible to run a farm in the tallet. Som vi har sett ble nye områder bo- Beiarn valley at that time without a wife. satt og dyrket. Fram til 1870-årene fant The very next year, on September 16, the befolkningsveksten sted på landsbygda, og 45 year old vi kan se en viss rift om ressursene. Fra Hans Petter married the 24 year old 1830-årene hadde stadig flere flyttet fra Margrete Nilsdtr, a woman from Dunder- Norge til Amerika, men rundt 1860 var det land Valley, Rana. She became the new ennå få nordlendinger. lady of Lillejord and step-mother to Hans’ Bønder var i flertall blant dem som 9 children. reiste. Det var således ikke de verst stilte Hans and Margrete also got 10 chil- som dro. Det skyldes nok først og fremst at dren, but fewer of them lived and grew up, det kostet å reise til Amerika. but we will re-visit that later. Etter 1865 økte utvandringen fra Nord- land sterkt, og mønsteret er det samme som The Dream of America ellers i landet; det er særlig bondefamilier The population increased greatly in the som drar, og det ofte folk som allerede har 1800’s and as we have seen, new land was

11 vært på flyttefot som begir seg ut på ny settled and farmed. Until the 1870’s the reise. increase in population in the rural areas created a certain competition of the re- I Beiardalen sitter en familie og kjenner sources. From the 1830’s many people uroen. Kunnskapen om Amerika har nådd emigrated from Norway to America, how- utkanten. Hans Petter og Margrete er bøn- ever, by 1860 there were still few people der, de er tiltakslystne og de har flyttet før. from Nordland who had done so. De er så pass velstående at de kan skaffe Most of the people leaving for Amer- midlene som skal til for å reise til Amerika. ica were farmers, so it was not the poorest Homestead-loven, som gav fri jord til ny- people who left. The most obvious reason byggere i USA, var blitt vedtatt i 1862, og was that the travel to America did cost Beiardalen ble rammet av frostår først på money. The emigration increased after 1860-tallet og det ble misvekst for korn og 1865. The pattern here was the same as poteter. I 1865 var også den amerikanske other places in Norway; it was mostly farm borgerkrigen over. families who left. Many had already Omstendighetene for å bryte opp synes moved in the past and now they were trav- gunstige … elling again.

I januar 1866 får Margrete og Hans ei dat- In the Beiarn Valley one family was anx- ter. Hun blir døpt i mai og får navnet Aba- iously making plans. Knowledge about ra Lincora. Navnet lyder noe fremmed for America had reached the outskirts. Hans norske ører, selv i dag. Men vi forstår at Petter and Margrete are farmers; they are den vesle jenta fikk navnet sitt etter den ambitious and have moved before. They amerikanske presidenten Abraham Lin- have so much money that they can pur- coln, som ble skutt og drept i 1865. Abara chase the supplies that are necessary for Lincora formidler både at folk i den ytters- travelling to America. The homestead law te utkant var orientert om store begivenhe- that gave free land to settlers in America ter uten aviser, telefon og TV, og at foreld- was passed in 1862. In the early 1860’s rene var idealistisk innstilt til den nye ver- Beiarn was hit with extreme frost, resulting den ”over there”. in a bad harvest for grain and potatoes. In I juni samme året er de om bord på America the civil war had ended in 1865. fullriggeren ”Norden” på veg til Amerika The time to make a break seemed favor- sammen med ni av ungene. able ...

Margrete and Hans had a daughter in January 1866. She was baptized in May and was named Abara Lin- cora. The name sounds strange to most Norwegians then, and even today. However, we understand that that little girl was named after the American President, Abraham Lincoln, who was assassinated in 1865.

Fullriggeren “Norden” som førte familien Olsen til Amerika. The ship ”Norden” that brought the Olsen family to America.

12

Abara Lincora elucidate that even people Oppbrudd og utreise in outer areas were informed about big Oppbruddet var neppe noe spontant innfall. events, even if they didn’t have TV, radio Emigrantskipet reiste fra Bodø, og det er or newspapers; and that the parents were den første og eneste gangen vi finner at idealistically focused on the new world Bodø har vært avreisested for en slik ferd. “over there”. Det er 466 navn på passasjerlista, og det In June the same year they are on synes klart at det måtte ta noe tid å plan- board the full-rigged ship, the “Norden” en legge en slik ferd og fylle båten med pas- route to America together with 9 of their sasjerer. children Tanken på oppbrudd og utreise til Amerika hadde nok modnet seg i familien Departure for America Olsen, og den endelige beslutningen ble Leaving was probably not a spontaneous nok tatt mange måneder før. Det var mye whim. The emigrant ship sailed from Bodö som skulle ordnes. Gården skulle selges, and this is the only time we could find that og planlegginga av reisa skulle gjøres. Hva Bodö was the departure city for a journey skulle de ta med seg, og hvordan skulle de like this. There were 466 names on the komme seg til Bodø? passenger list and it seems that it would take some time to plan the departure and Fire av ungene ble værende i Norge. Tre av fill the ship with passengers. dem, Hanna Pauline, Sakarias Olai (Sakri- The thought about leaving and the Olai) og Dortea Oline var voksne og fått journey to America seemed to have ma- egne familier. Anna Elisabeth på 21 ble tured in the Olsen family for a while. The også værende og giftet seg samme året i final decision had to take several months in Saltdal. order to make all preparations. The farm Gården Lillejord ble solgt til Johan had to be sold and plans had to be made Petter Pettersen fra Junkerdalen. Sakri-Olai regarding what they would bring with var gift med søstera hans, og foreldrene them, and how should they get themselves deres, Petter Arntsen og Oline Benja- to Bodö? minsdtr., reiste sammen med familien Ol- sen til Amerika. Petter Arntsen var også Four of the children decided to stay in utvandrer fra Dunderlandsdalen og hadde Norway. Hanna Pauline, Sakarias Olai bosatt seg i Junkerdalen. Nå skulle de til (Sakri-Olai) and Hanna Oline was adults Amerika. and had their own families. Anna Elisa- beth, 21 years old, married the same year in Saltdal. The Lillejord Farm was sold to Johan Petter Pettersen from Junkerdalen. Sakri- Olai was married to his sister Elen. Johan and Elen’s parents, Petter Arntsen and Oline Benjamisdtr travelled together with the Olsen family to America.

Tverrsnitt av et typisk emigrantskip. Mel- lomdekket var innredet til passasjerene.

The ”Steerage” or between-deck, where the passengers lived on the emigrant ship. .

13

På veg nedover dalen til båten som skulle En route down the valley to the boat that frakte dem til Bodø, var de innom datteren was going to take them to Bodö, they Hanna Pauline, som var gift på gården Os stopped to visit and say goodbye to the lenger nede i Beiardalen, for å ta avskjed. daughter, Hanna Pauline, who had married Da bestemte den 15-årige sønnen Lars Sta- and lived on the farm Os, farther down the bel seg for at han ville ikke til Amerika. valley. At that time, Lars Stabel, 15 years Han ville være hos Hanna Pauline. Han var old, decided to stay with his sister Hanna godt kjent der siden han hadde vært gjeter- Pauline. He knew the farm well, as he had gutt på gården året før. worked there the year before, tending the Og slik ble det. Lars Stabel ble hos animals. He later travelled to America, but søstera, men reiste senere etter til Amerika. we will re-visit that later. Men det kommer vi tilbake til.

Amerikareisen The Journey Passasjerene om bord på ”Norden” kom fra The passengers aboard the Norden came hele Nordland og noen fra Troms.4 De aller from different places in Nordland County; fleste var såkalte ”Steerage Passengers”. some were even from Troms4. Most pas- De hadde ikke egne lugarer, men bodde i sengers travelled in steerage. They didn’t store fellesrom på mellomdekket. Alle have their own cabins, but stayed in large måtte ha med forsyninger for turen, og det common rooms on the middle deck. Eve- var ingen felles forpleining under overfar- ryone had to bring their own supply as ten. Familien Olsen reiste som nevnt there was no board included during the trip

Illustrasjonsbilde som viser hvordan emi- The picture shows how the emigrant ships grantskipene var innredet. were fit out.

4 norwayheritage.com/p_list.asp?jo=1313 14 sammen med slektninger fra Junkerdal i over. As noted before, the Olsen family Saltdal, Petter Arntsen og kona Oline, travelled with some family from Junkerdal sammen med fem barn. Sønnen deres, Jo- in Saltdal. It was Petter Arntsen and his han Petter, hadde overtatt Lillejord etter wife, Oline and their 5 children. One of Hans og Målfrid, og dattera deres, Elen, their sons, Johan Petter, had procured the var gift med Sakarias Olai Hansen. Lillejord farm after Hans and Målfrid. Jo- han Petter’s daughter, Elen, was married to ”Norden” reiste fra Bodø 3. juni. Turen var Sakarias Olai Hansen. beregnet å ta fem uker, men det skulle bli mer. Mye mer. Først 8. august kunne Mar- The ship “Norden” left Bodö on June 3. grete og Hans sette foten på land på det The journey was estimated to take 5 amerikanske kontinentet sammen med weeks. However, it would take longer; ungene sine. Ni uker hadde de vært på sjø- much longer, as they didn’t arrive on the en. American continent before August 8, it had Under overfarten kom de ut for et vold- taken them 9 weeks. They had encountered somt uvær. Styremekanismen på båten brøt a terrible storm, and the steering mecha- sammen, og skipet med mannskap og pas- nism on the ship broke. The ship was adrift sasjerer ble liggende å drive som offer for in the Atlantic. Hans and others who were elementene ute på Atlanteren. Hans og used to being on boats were asked to help andre passasjerer som var vant på sjøen, the crew to save the ship. After 7 days they ble bedt om å hjelpe til med å berge skipet were able to contact a British vessel and til uværet gav seg. Etter sju dager lyktes de got towed into the harbor of the Canadian å anrope et britisk skip, og de fikk slep inn city of Quebec. til havn i den kanadiske byen Quebec. Water and food had to be carefully Vann og mat ble nøye rasjonert. Noe rationed. Some of the food had been water av maten ble vannskadet under uværet, damaged during the storm. However, all men alt måtte spises siden fem ukers for- had to be eaten, since 5 weeks supply had syning nå måtte strekke til på det uvisse. to last an uncertain time. Da de startet på reisen hadde Margrete Before starting the journey, Margrete sydd inn pengene deres på innsida av ei av had sewn their money on the inside of one skjortene til Hans for å sikre dem mot ty- of Hans’ shirts to secure against theft. ver. Hans hadde på seg denne skjorta, men Hans was wearing this shirt, but changed skifta den av seg før han gikk opp på dekk before going up on deck to help save the og hjalp til med å berge skipet. Da stormen ship. When the storm was over, the shirt var over og Hans skulle finne skjorta, had- was found ripped open and the money de noe sprettet ut pengene og stjålet dem. gone. They were now in the middle of the De var nå midt ute på Atlanteren på veg til Atlantic on their way to a foreign country et fremmed land, og alt de hadde av penger and all they had of money was a few silver var noen sølvmynter. coins. De sanitære forholdene på skipet var The sanitary conditions onboard were heller dårlige, og noen av ungene på båten not good, and some of the children on ble rammet av kolera. For mange ble det en board got cholera. For many, the powerful opplevelse som satt i hele livet, og det for- lifetime experience. It is said that the seven telles at sju år gamle Nils, sønn til Hans og year old Nils, son to Hans and Margrete, Margrete, aldri satte sine bein på et hav- never put his foot on board a seafaring gående fartøy igjen. vessel again.

Målet deres var den vesle byen Rushford i Their goal was to travel to Rushford in Minnesota. Der skulle det bo noen norske Minnesota; where several Norwegian im- migrants from Hans and Margrete’s

15 immigranter som kom fra Hans og Margre- childhood district lived. According to Mar- tes barndomstrakter. I følge Martin Steidl tin Steidl, New York was the original point var New York det egentlige ankomststedet of arrival for S/S Norden. Now they were for S/S ”Norden”. Nå var de i Quebec, mer in Quebec, more than 800 km from New enn 800 km fra New York. York.

Beretning i familietradisjon Story of Family tradition Beretningen om overfarten og reisen videre We have received the story of the crossing til Minnesota har vi etter Merwyn Nelson. and their travels to Minnesota from Mer- Han er oldebarn av Hans Petter og Margre- win Nelson. He is the great grandson of te og har tatt vare på Margretes beretning Hans Petter and Margrete and he has me- om reisen, som er ført i pennen av en an- morized Margrete’s story about their jour- nen etterkommer, barnebarnet Martin ney. The written account was done by an- Steidl. Det blir naturlig nok mye dramatikk other relative, the grandson, Martin Steidl. i ei slik beretning. Når Margrete sitter og Naturally, a story like this has a lot of forteller på sine gamle dager, mer enn 40 drama. When Margrete sat down after 40 år etter begivenhetene, så blir nok de dra- year to tell her story, the most dramatic matiske begivenhetene som trer sterkest moments would be in the foreground; fram. Men vi får tro at det var lyse øye- however, we hope there are some light blikk i alt det svarte. moments in all the darkness.

Margrete Lillejord (til venstre) bodde hos datteren Melia Steidl på sine eldre dager og fortalte barnebarnet Martin om reisen fra Norge.

Margrete Lillejord (left) lived at her daughter Melia Steidl in her old days and she told her grandchild Martin about the journey.

Steidl doesn’t write how they got from Quebec to New York, but they did arrive there, at last. They were hungry, tired and sick. Just think, they had 5 children less than 10 years and the youngest was just 6 months. The children had fever and Mar- grete had lost her milk, so that little Abara didn’t get enough food. Then Margrete also got sick and couldn’t take care of the children.

I don’t know how the government al- lowed these sick people into the country,

Martin Steidl writes. However, they did Steidl skriver ikke noe om hvordan de reis- and Hans and Margrete continued their te fra Quebec til New York, men han for- journey westward. They had tickets from teller at de kom til denne byen til sist, ut- New York to Rushford, but no money for mattet, syke og skrubbsultne. Tenk på at de food and other necessities; and the trains hadde fem barn under ti år, der den yngste weren’t very fast in those days. bare var seks måneder gammel. 16

Barna hadde feber, og Margrete hadde mis- A friend from the same valley agreed to tet brystmelka slik at vesle Abara ikke fikk see that they had bread during the train nok mat. Og nå ble Margrete også syk og trip; although the friend had scarcely kunne ikke ta seg av barna sine. enough for his own family. – Jeg skjønner ikke hvordan myndig- hetene tillot innreise for disse syke men- Steidl writes further about the journey: neskene, skriver Martin Steidl, – Men de They arrived in Chicago, where they had gjorde det, og den forkomne familien fort- to change train. The next train left from a satte reisen vestover. De hadde billetter, different station and they had to take a men ikke penger til mat og andre nødven- horse-drawn taxi there. The friend that dige innkjøp på reisen fra New York til helped them before had agreed to pay for Rushford, og togene gikk ikke særlig fort i the taxi. However, the trip would become de dager … more expensive than expected. The driver En medreisende fra S/S ”Norden” delte saw that these people were inexperienced brød med dem, selv om han knapt hadde and decided to take advantage of them; a nok til sin egen familie. trip that should take 20 minutes took them 2 hours. They just arrived at the station Steidl skriver videre om reisen: before the train left, and due to language – De kom til Chicago der de måtte bytte difficulties when paying for the horse- tog. Toget videre gikk fra en annen stasjon, drawn taxi, they missed the train to Rush- og de måtte finne seg en heste-drosje for å ford and also the friend that had helped komme seg videre. Vennen deres fra togtu- them. ren hjalp bestefar med penger, men turen – Hans, Margrete and 9 sick children ble langt dyrere enn forventet siden drosje- were left in a strange land without a cent. kusken kjørte en lang omveg til stasjonen. The next train to Winona and Rushford Dit kom de rett før toget skulle gå, men didn’t leave before several hours. They språkproblemer og uenighet om betalingen arrived in Winona, MN late next afternoon, førte til at de kom for seint til toget – og where they were supposed to change train dermed skilte de lag med sin velgjørende for Rushford, about 22 miles southwest. venn på reisen så langt. Winona is in Minnesota on the Mississippi – Der sto de, Hans og Margrete med ni River, bordering Wisconsin. syke unger, i en fremmed by uten en eneste cent. Og neste tog videre gikk ikke før om At last in Rushford mange timer. They were a bedraggled group that arrived in Winona that after- noon. They had not eaten any- thing in 24 hours and the children were sick with cholera. The depot agent understood some Norwe- gian and Hans explained their predicament.

Rushford, Minnesota i 2010. Hit kom familien Olsen 144 år tidli- gere.

Rushford MN 2010. Here the Ol- sen family came 144 years ago.

17

Omsider kom de seg videre. The agent gave Hans a dollar with which De kom til byen Winona seint neste he could buy food. Hans insisted that this ettermiddag. Winona ligger i Minnesota was a loan and asked the helpful man to ved bredden av Mississippi, på grensen til write his name and address on a piece of Wisconsin, og det var bare 35 km til de var paper, so he could pay him back. The agent framme i Rushford. wrote something on a paper and handed it to Hans; now he was able to purchase a Omsider i Rushford little food for his sick and hungry family. De må ha vært et elendig følge som steg av toget denne ettermiddagen. De hadde ikke They arrived in Rushford late in that eve- spist på et døgn, og ungene var syke av ning, in the middle of the season’s first kolera. Jernbanebetjenten forsto noe norsk, blizzard. The train station was closed, with og Hans forklarte han den prekære situa- the exception of the waiting room. Hans sjonen de var i. Betjenten gav Hans en dol- and Margrete left the eldest children in the lar slik at han kunne få kjøpt noe mat. waiting room while they went out to look Hans insisterte på at det skulle være et lån for shelter for Margrete and little Abara; og bad den hjelpsomme mannen om å skri- she was sick and had a high fever. The ve navnet sitt på en lapp slik at han kunne other immigrant families had arrived the få betalt han tilbake. Det endte med at be- day before and the doctor had diagnosed tjenten skrev noe på en papirlapp og gav til that some of the children had cholera. Cho- Hans. lera is very contagious and the sick had Hans kunne nå skaffe familien noe mat been quarantined in and old brewery; since før de kom seg videre til bestemmelsesste- there were no hospital in town. det Rushford. Dit kom de seint om kvelden Hans and Margrete went from house samme dag i et voldsomt uvær. Jernbane- to house, but were refused shelter. People stasjonen var stengt, unntatt et lite vente- had heard about the cholera epidemic and rom. Her lot Hans og Margrete de største feared that their own family would get ill. ungene være mens de gikk ut for å finne Finally, they came to a place where only a husrom for Margrete og vesle Abara. Hun teenage girl was home. She felt sorry for var svært syk og hadde høy feber. De andre the sick baby and allowed Margrete and immigrantfamiliene hadde kommet dagen Abara to come in. Hans went back to the før, og legen hadde konstatert at barna waiting room at the train station. When the hadde kolera. Kolera var svært smittsomt, teen’s parents came home, they were upset og de syke ble derfor internert i et nedlagt and blamed Margrete for having exposed bryggeri – siden det ikke var noe sykehus i their daughter to cholera and drove Marga- byen. ret and the baby out in the blizzard. That Hans og Margrete gikk fra hus til hus, night Abara Lincora died in Margaret’s men folk i Rushford hadde hørt om kolera- arms. epidemien og var redd for sine egne unger. De avslo derfor å hjelpe, den ene etter den andre. Fighting illness and distress Endelig kom de til et sted der det bare The next morning when the station agent var ei tenåringsjente heime. Hun syntes came, he found the family huddled to- synd i den stakkars familien og lot Margre- gether trying to keep warm. The coal had te komme inn med den syke jentungen. not lasted till the morning and the fire was Hans dro tilbake til stasjonen for å ta vare out and the room cold. The blizzard still på resten av ungeflokken. raged outside and the children racked with fever. Margaret bathed the face of her dead En time seinere kom foreldrene heim i hu- baby with tears. set der Margrete og Abara hadde fått losji.

18

De ble rasende på dattera fordi hun hadde It is difficult for us to assimilate to the sit- sluppet inn de fremmede, og de bebreidet uation, however, we can speculate that the Margrete sterkt for at hun utsatte dattera possibly regretted the fatiguing journey, deres for kolera. De sendte Margrete og however, Margaret’s story doesn’t mention den syke ungen ut i uværet, og Margrete this måtte finne vegen tilbake til venterommet på stasjonen. The doctor diagnosed that all the children Den natta døde Abara Linkora i Mar- had cholera, and they were quarantined gretes armer. together with the other immigrant children in the old brewery. Everybody was afraid Kamp mot sykdom og nød to catch the illness and it was difficult to Neste morgen fant stasjonsbetjenten den get someone to care for the sick. Hans and medtatte familien, stuet sammen i vente- Margrete volunteered to do it. However, rommet for å holde varmen. Ovnen hadde for some reason that Margaret failed to sloknet i løpet av natta, og det var hustrig. explain, they were refused the job. Instead, Ute raste uværet, og inne lå en ungeflokk a couple of alcoholics were hired; their og skalv i feberrier mens Margrete badet love for alcohol was stronger than the fear det døde barnet sitt i tårer. of cholera. When they got paid they got drunk and left the children to themselves. Vi kan knapt tenke oss situasjonen, men vi Within a week 3 of the Lillejord children kan spekulere på om det meldte seg en got pneumonia in addition to the cholera smule anger på at de hadde lagt ut på den and died. strabasiøse ferden. Det forteller beretning- Steidl doesn’t s tell us who of the chil- en til Margrete ingen ting om. dren died, but it probably was Ole Heit- mann, 19, Martin Angel, 9 and Rakel, 3, Legen i Rushford konstaterte kolera hos because we don’t hear about them any- alle ungene, og de ble internert sammen more. med de andre immigrantbarna i det nedlag- te bryggeriet. Ingen ville påta seg å stelle Cholera is an acute intestinal infection for de syke. Alle var redde for kolera. Hans caused by ingestion of food or water og Margrete ønsket å gjøre det. contaminated with the bacterium Vi- – Men av en eller annen grunn, som brio cholerae. It has a short incubation bestemor ikke kunne forklare meg, fikk de period, from less than one day to five ikke lov til det, forteller Martin Steidl. days, and produces an enterotoxin that – De eneste som påtok seg å stelle de causes a copious, painless, watery syke barna, var et par drukkenbolter som diarrhoea that can quickly lead to se- hadde større behov for alkohol enn frykt vere dehydration and death if treat- for kolera. De tok jobben, men så snart de ment is not promptly given. Vomiting fikk lønning, ramlet de på fylla og forlot also occurs in most patients. barna uten noe tilsyn. I løpet av ei uke fikk tre av Lillejord-barna lungebetennelse og døde. The city of Rushford provided the family Steidl forteller ikke hvem det var, men with a small two-room shack, where they vi må anta at det var Ole Heitmann (19), could live for a while. Just as the 5 surviv- Martin Angel (9) og Rakel (3) for dem ing children recovered from their illness, hører vi ikke mer til. Hans got typhoid fever. For many days he hovered between life and death and it took Myndighetene i Rushford skaffet familien 6 weeks before he got better. In this period et lite toroms krypinn der de kunne bo inn- the county provided them with the bare til videre. Men ikke før var de fem necessities.

19 gjenlevende ungene kviknet til etter syk- Meeting kindness dommen, før Hans ble syk. Han hadde fått While Hans was very ill, one of the previ- tyfus. I flere dager svevde han mellom liv ous immigrants from their native valley og død, og det tok seks uker før han var på brought them a sack of potatoes, a gallon beina igjen. I denne perioden ble familien of milk and a good size piece of beef from tatt hand om og forpleid med det mest a steer he had butchered. How they en- nødvendige av myndighetene i byen. joyed this good food! Such kindness must be repaid. Hans Martinius, the oldest son, was sent to help them on the farm, even Møte med vennligheten though the farmer said they could manage Mens Hans var syk, kom en innvandrer fra the farm by themselves. Hans Martinius barndomstraktene til Hans med en sekk pitched in and cleaned the barn and got a poteter, noen liter melk og et skikkelig load of hay. In the evening he helped with kjøttstykke fra en okse han nettopp hadde the milking. Now he felt that he had re- slaktet. Å, så de nøt den gode maten! paid their dept and was about to start for Slik vennlighet måtte gjengjeldes, og home. Hans Martinius, den eldste sønnen til Hans og Margrete, ble sendt for å hjelpe til på However, the farmer insisted that he had gården – til tross for at farmeren fortalte at supper with them. Hans Martinius stat han hadde ikke mer arbeid å gjøre enn det down to a scrumptious meal with bread han greide selv. Han Martinius stilte opp and butter, meat and lots of potatoes, but og gjorde reint på låven og tok inn et lass he couldn’t eat. When the farmer urged med høy. Om kvelden hjalp han til med him to eat, he asked if he could take some melkinga, og kjente nå at han hadde gjort food back to his siblings instead. The far- opp for den gode maten de hadde fått og mer assured Hans Martinius that he could ville gå tilbake til Rushford. eat and take food with home to his siblings. Men farmeren insisterte på at han måtte The day after the farmer came with more komme inn og spise før han dro. Hans food and said they were now square. How- Martinius kom inn til et overdådig ever, the Lillejord family did not agree, so kveldsmatbord, med hvitt brød, smør, kjøtt Hans Martinius went back to the farm to og potet. Men han kom seg ikke til å spise; work for the food. This continued through- han ble bare sittende å se på maten. Farme- out the winter and they didn’t seem to ren nøyde han å spise, men Hans ba om agree. han ikke kunne få ta med seg noe mat slik at han kunne dele med foreldrene og søsk- – This story about a boy and a kind farmer nene sine. Farmeren forsikret han om at refusing to be outdone by each other is han både kunne spise og ta med seg resten appealing to me, says Martin Steidl. av maten til familien. This boy anxious to be debtor to no Dagen etter kom farmeren med mer man, kept the family with food, while his mat, og fortalte at nå hadde han gjort opp father gradually got better from his illness. for arbeidsinnsatsen. Men det var ikke Lil- When spring came, Hans Martinius got a lejord-folket enig i, så Hans Martinus drog summer job with this farmer that we don’t på nytt til gården og arbeidde. know the name of. Slik fortsatte de utover vinteren, og Hans Petter and his son, Peder Johan enige ble de ikke. also got work on neighborhood farms. When Hans received his first pay check, he – Denne historien om en ung gutt og en put a dollar in an envelope, with a note of vennlig farmer som prøvde å overgå hver- thanks to the station agent in Winona, who andre, gjorde inntrykk på meg, forteller had helped them in their dire situation. Martin Steidl.

20

Og denne gutten som ikke ville være noen The day after the envelope was returned to skyldig, holdt familien i live gjennom vin- Hans, the address didn’t exist. It probably teren mens faren gradvis kom seg etter meant that the station agent didn’t want the sykdommen. money back. Da våren kom, fikk Hans Martinius However, Hans was not so easily arbeid for sommeren hos denne farmeren, thwarted; the next Sunday he got up early som vi ikke kjenner navnet på. and walked the 22 miles to Winona and Faren og sønnen Peder Johan fikk også looked up the man and paid him the dollar; arbeid på gårder i nærheten, og da Hans then he walked back home to Rushford. fikk den første lønna si, puttet han en dol- larseddel i en konvolutt sammen med en – On Sundays the trains didn’t operate be- hilsen og takk, og sendte den til den venn- tween Rushford and Winona, writes Steidl. lige stasjonsbetjenten i Winona som hadde – However, I’m sure grandpa would have hjulpet dem i den fortvilte situasjonen de walked back and forth, even if the trains var i. had operated. – He hadn’t paid back the Dagen etter kom konvolutten i retur. county for the aid he had received through Postmannen fortalte at navnet på konvolut- the winter; yet while Hans owed money he ten var ingen manns navn, og adressen didn’t spend an unnecessary cent until it eksisterte ikke. Det betydde nok at han was paid. ikke ønsket pengene tilbake. Men Hans var ikke så lett å vippe av pinnen. Neste søndag sto han tidlig opp og Breakup and homesteading begav seg av gårde til fots de 35 kilome- It took Hans two years to re-pay the mon- terne til Winona, oppsøkte den vennlige ies they had received from the county velgjøreren sin og betalte han pengene while he had been sick the first winter, and tilbake. to accumulate enough to get a team of Så gikk han tilbake til Rushford. horses, a covered wagon, a plow, a cow and a few other tools and implements. – Det gikk ikke tog mellom Rushford og All the land had been homesteaded in Winona om søndagene, men om det hadde the Rushford area and all the settlers trav- gått, hadde nok bestefar gått fram og tilba- elled westward, about 250 miles, to find ke likevel, skriver Martin Steidl. – Han homestead land. hadde ikke betalt for den hjelpen myndig- hetene gav familien da han lå syk om vin- Early in the spring after their third winter, teren, og så lenge han var skyldig noen, they set out with their covered wagon and brukte han ikke en cent unødig før alt var six children for Appleton, MN. Yes, there betalt. were now six, as Olea Martine had been born since their arrival in Rushford, but she didn’t grow up. Oppbrudd og homesteading It was early in March with snow still Det tok Hans to år å betale for hjelpa fami- on the ground and night cold when they lien hadde fått gjennom den første vinte- left. Most of the homesteaders along their ren, og å legge seg opp så pass penger at route had been there but a short time and han kunne kjøpe seg to hester, ei dekka their houses consisted mostly of one or two lastevogn, plog, ei ku og annet nødvendig room shanties and sod houses. In the eve- utstyr for å kunne skaffe seg egen gård, ning they would stop at one of these home- eller homestead som var det lokale uttryk- steaders and while none of them had extra ket. room in their homes, they would all give Alt land i området var allerede blitt them shelter in their barns. Nearly all of bygsla bort, og alle nybyggerne reiste nå

21 videre vestover. Minst 400 kilometer måtte these hospitable people would let them use de dra for å finne godt dyrkningsland. the stoves in their crowded homes to pre- Tidlig om våren etter tredje året, i pare their meals. 1869, brøt de opp og startet vestover med They had been on the road about a seks unger og alt de eide i lastevogna. Ja, week; the progress was slow as the road det var blitt seks unger nå. Olea Martine was wet and muddy. It was snowing stead- var kommet til etter at de kom til Minneso- ily when they woke up one morning, but ta, men hun vokste ikke opp. the weather was mild and no wind. The

Enkle torvhus med ett eller to rom var Simple one or two rooms sod houses were gjerne nybyggernes første bolig når de often the settlers first living house after hadde fått seg land (Illustrasjonsfoto) their homesteading.

Det var fortsatt snø på bakken og nattefrost man they had stayed overnight with urged da de startet. De fleste nybyggerne langs them not to continue, because weather like ruta vestover var ganske nyetablerte og this can turn into a raging blizzard and if hadde stort sett enkle torvhus med ett eller that hit you on the open prairie you could to rom, og de hadde ikke plass til å ta imot all get lost and freeze to death. reisende som kom langs vegen. Men de lot folk overnatte i låven og lot gjestene lage Hans was not impressed, he knew there seg mat inne i huset. was some danger, but there were no trace De hadde vært på reise i vel ei uke, of wind and he felt they would be safe men det hadde gått sakte langs de gjørmete enough. He was anxious to get to Appleton vegene. Da de våknet om morgenen, snød- in time to get the crop planted early for de det kraftig, men det var vindstille så de early planting seemed to produce the best var innstilt på å fortsette i snøværet. crop.

22

Mannen de hadde bodd hos rådde dem fra They started out. The big snowflakes å fortsette: drifted slowly and softly to the ground and – Slikt snøvær kan gå over til snø- seemed beautiful and harmless. They had storm, og på den åpne prærien kan dere gå just been on the road about an hour when dere vill og fryse i hjel, mente bonden. the heard a roar and in seconds they were Men Hans ville ikke høre på det øret. engulfed in a mass of swirling snow. It was Det var jo på vårparten og kunne jo ikke so dense that they could see the horse’s bli så ille. Han var opptatt av å komme tail, but not the mane from the wagon. For- fram til bestemmelsesstedet og starte med tunately, there were a fence along the road våronna. De startet derfor videre. De store they travelled, they had noticed that it lead snøflakene som dalte ned fra himmelen to a settlement about a half mile down the virket så vakre og harmløse … road. However, they could not see he fence Men de hadde ikke vært på vegen i mer from the wagon, so Hans had to walk and enn en time da de brått hørte et brøl. I løpet lead the horses and try to find the houses; av sekunder var de omgitt av virvlende snø which they did and were welcomed. så tett at de knapt så hestene foran seg. Heldigvis var det gjerde langs vegen, og de The blizzard lasted for two days, according hadde lagt merke til at det førte fram til et to Steidl. The homesteader and his wife nybyggerhus noen hundre meter lenger and 3 children lived in a one-room shanty, framme. Nå kunne de ikke se gjerdet fra but they invited them in, in spite that the vognsetet, så Hans måtte gå foran hestene room was crowded. In the evening the ho- og leie dem med bisselet langs gjerdet. Slik mesteader joined Hans and the biggest fortsatte de sakte framover i uværet i håp children in the barn, so Margrete and the om å finne huset de hadde sett. baby could sleep in the house. De lyktes, og ble tatt vel imot.

Lastevogner med presenning, gjerne kalt “prærieskonnerter”, var nybygger- nes viktigste transportmiddel – sammen med hestene

Covered waggons were the settlers most important vehicle – together with horses.

When the blizzard finally ended, the snow – Snøstormen varte i to dager, forteller was too deep to make travel possible. They Martin Steidl. – I huset bodde det en ny- had to spend a week with these hospitable byggerfamilie med tre unger på ett rom. strangers, before enough snow had melted Men Hans og familien ble invitert inn selv to make travel possible. Now, however, the om det ble overfylt, og om kvelden fulgte water from the melting snow had made the nybyggeren Hans og de største ungene til countryside a quagmire. In some places the overnatting i låven slik at bestemor og ves- water reached the horse’s bellies. Pulling lemor kunne få sove i hus. the heavy wagon through the water and Da snøstormen endelig gav seg, lå snø- muck made the horses tire quickly, so pro- en så dyp at det var utenkelig å fortsette. gress was slow. In one place they had to De måtte tilbringe ei uke hos den gjestfrie wait ten days for the water to recede familien før snøen hadde smeltet så mye at enough so they could cross the river. det var mulig å fortsette. Men nå var

23 vegene så oppbløtte, og så mye vann som Their own farm demte på noen steder at det nesten ikke var After 6 weeks they finally arrived at Ren- framkommelig. Noen steder gikk vannet ville County where Hans selected hundred opp til buken på hestene, og de ble fort and sixty acres of land on the Minnesota slitne av å trekke den tunge vogna på dette River for his homestead; a bit more that føret. En plass måtte de vente i ti dager ved what he had in Beiarn. en elvebredd før vannstanden falt så mye at de kunne komme over elva. Det var ikke så There were a lot that had to be done. First, mange bruer på den tida. he plowed up the ground and built a sod house. It looked a little of what they knew Med egen gård from Beiarn as a “gamme”. The whole Etter seks uker kom de endelig til Renville family shared this work. County der Hans valgte ut et ”settlement” After the primitive house was finished, på 160 acres, ca. 650 dekar, på bredden av Hans began to break ground for seeding Minnesota River. Det var en smule mer the grain. The first spring they managed to enn han rådde over i Beiardalen … plow about 40 acres and seeded it mostly Det var mye som skulle gjøres. Først with wheat, but he had also sown a couple gikk de i gang med å bygge torvhus for seg of acres with oat. They also bought a cou- og buskapen. Det liknet litt på det de kjente ple of hens and two settings of eggs that i Beiarn som en gamme, men det manglet hatched, so they also had chickens. trekonstruksjonen som torva på gammen hvilte mot. Hele familien var med på dette After the planting was done, there was arbeidet. more time for other things. Since all the Etter at det primitive huset var ferdig, settlers were farmers, there was no need var det om å gjøre å få brutt mest mulig for hired help; so, Hans used the time to land til korndyrking. Denne første våren break some additional land that summer, greide de å pløye og klargjøre 160 dekar til while he was waiting for the grain to be såing. Det var mest hvete, men han sådde ready for harvest. The summer was a little litt havre også. De skaffet seg også et par on the dry side, the wheat grew and it klukkhøner og fikk et bra kyllingkull. looked like it was going to be a wonderful Etter at våronna var unnagjort, fikk crop. Hans hoped it would bring in enough Hans og familien bedre tid. Her var alle to build a small frame house before winter. bønder, og ingen hadde behov for arbeids- He looked at the field daily and reveled in hjelp, så Hans sysselsatte seg med å bryte the prospect of an abundant harvest. This nytt land mens han venta på at kornet skul- was before the binder was in common use, le bli klart til høsting. Sommeren var tørr so the grain was cut with a reaper and the og fin, og hveten vokste og tegnet til ei fin bundles were bound by hand like they was avling. Hans håpte at det ville gi så pass used to back home in Beiarn. Hans ar- avkastning at han kunne få bygd et lite ranged with a neighbor who had a reaper to bindingsverkshus. Han så utover åkrene cut the wheat for him. hver dag og frydet seg over utsiktene til The last part of the wheat to stay green kronår. Aksene vokste seg store og fyldige, is just below the head. When the wheat og hvetekornene fylte seg for hver dag som was ripe, with the exception of that little gikk. spot; tragedy struck. Hordes of grasshop- Dette var før selvbinderne var vanlige, pers descended on the whole area. They og kornet ble meid for hand og bundet til came by the millions and some old timers kornband, slik de var vant til heimefra. En claimed they darkened the sun. They light nabo hadde skaffet seg en slåmaskin som on the green spot under the wheat head and han kunne meie kornet med, og Hans av- bit the head off the wheat. talte ”leieslått” med naboen.

24

Da hveteåkrene var nesten ferdig modnet, The disappointment and heartache experi- skjedde det en katastrofe. Horder med enced by Hans and all the other home- grashopper heimsøkte hveteåkrene i hele steaders in the area can hardly be imag- området. De kom i millioner slik at de nes- ined. There would be no frame house to ten skygget for sola. spend the winter in, just the sod shanty I løpet av noen timer var den lovende with a dirt floor. hveteavlinga ødelagt. Grashoppene kuttet Some of the neighbors just gave up stråene rett under akset, og da de var ferdi- and left. However, Hans was made of ge var det ikke et eneste strå igjen med aks stronger stuff. He found out that the wheat på. Skuffelsen og sorgen over ødeleggelse- was ripe when the locust hit and could be ne kan ikke beskrives. – Det ville ikke bli used. He got his family together and they noe nytt hus å flytte inn i til vinteren. Det crawled on their hands and knees over the måtte bli en vinter til i torvhytta med jord- field picking up the fallen heads of wheat. golv for familien Olsen … In this way they got wheat to grind into Noen av naboene gav opp og flytta, flour for the year and also enough seed to men Hans lot seg ikke knekke. Han fant ut plant the following year. at kornet var modent da grashoppene slo til, og kunne brukes. Han samlet familien However, there were also other ways to get på åkeren, og i dagevis krabbet de rundt på food. The Minnesota River was nearby kne og plukket hveteaks. På denne måten Hans’ farm and widened out to a small, fikk de tilstrekkelig matkorn for vinteren shallow lake. Large flocks of ducks og såkorn til neste sesong. stopped here as they migrated south. Hans and the boys made traps and trapped ducks Men det var andre måter å skaffe seg mat and added to their food supply. There were på. Minnesota River, som rant forbi går- also fish in the lake and according to Mar- den, dannet en innsjø like i nærheten. Her tin Steidl, they dried the fish as they used hvilte store andeflokker på trekk sørover to when they were in Lofoten, and then om høsten. Hans og guttene laget feller made lutefisk. som de fanget ender i, og det var et godt In the same marshy area of the river bidrag til kosten for en stor familie. was the habitat of thousands of muskrats, Det var også fisk i innsjøen, og i følge Hans and his sons trapped them during the beretteren Martin Steidl tørket de denne winter. They got 3 – 5 cents each, but they fisken slik de var vant til fra lofotfisket trapped more than a thousand that winter heime i Norge, og så laga de lutfisk av den and this gave them a modest amount of etterpå. cash. I myrområdet langs elva holdt en stor koloni moskusrotter til. Det var marked for We are now in 1870 and according to the pelsen til dette dyret, og Hans og sønnene Census5 we find Hans and his family under drev fangst på moskusrotter om vinteren. the last name of Olesen and can confirm Selv om de bare fikk 3–5 cent per skinn, that they live in Renville County. This ble det penger av det når de fanget mer enn means that they had not yet changed their tusen i løpet av vinteren. last name to Lillejord. We heard earlier Vi er nå kommet til 1870. Dette året that Margrete and Hans had another baby, var det folketelling i USA, og etter mye a daughter, Olea Martine. In that years leting finner vi Hans og familien i denne Census she is not mentioned, so she proba- tellinga.5 De står oppført med etternavnet bly had died in the meantime. However, Olesen, og vi får bekreftet at de bor i there were a one-year old boy named Ole, we think that this was Marit’s son that we 5 http://search.ancestry.com/cgi- later meet with the name, Ole Heitman, bin/sse.dll?ti=0&indiv=try&db=1870usfedcen&h=4 2109399 25

Renville County. Det betyr at de ennå ikke probably named for his uncle that died of har tatt navnet Lillejord. Vi hørte tidligere pneumonia in Rushford. at Margrete og Hans hadde fått et barn til, The next spring Hans planted wheat datteren Olea Martine. Ved tellinga var with some misgivings. Like last year the hun ikke med, så hun hadde nok gått bort i crop prospect looked good. But, the locusts mellomtida. Men det var en ett år gammel came again; this time earlier, so the kernels gutt i familien med navnet Ole. Vi må anta were only in the milk stage and not mature det er datteren Marits unge sønn som vi enough for flour or seed. The crop was a senere møter under navnet Ole Heitmann – total loss. trolig oppkalt etter onkelen som døde av lungebetennelse i Rushford. Våren etter var det med visse betenke- The luck is changing ligheter at Hans sådde hveteåkrene. Nok en Hans was close to giving up. It didn’t look gang var utsiktene gode for kornavlingen, like it was possible to grow grain in that og nok en gang slo grashoppene til. Nå area. He did decide to try one more year. kom de tidligere, og aksene var ikke fullt From that year they prospered. They got utviklet. Kornet var dermed ubrukelig både good crops, earned money and got to build til mat og til såkorn. Avlinga gikk fullsten- the house they had wanted. dig tapt. The eldest son, Hans Martinius home- Lykken snur seg steaded and had land of his own. The two Hans var nå på grensen til å gi opp. Det så younger sons, Nils and Elling, took care of ikke ut til at det gikk an å dyrke korn i det- the family farm. Marit married John Sund- te området. Men han bestemte seg for å quist in 1875. They lived not far from the prøve ett år til. Og fra dette året hadde de Lillejord family. Yes, now the family had lykken med seg. De fikk gode avlinger, de taken the name, Lillejord. During these tjente penger og de fikk bygd seg det huset years two children were born on the home- de ønsket seg. stead, Olea Melia in 1871 and the young- Den eldste sønnen, Hans Martinus, est, Martine Antonette in 1874. skaffet seg etter hvert egen gård, og de to yngste, Nils og Elling, overtok mer og mer av ansvaret på farsgården. Marit giftet seg i 1875 med John Sundquist, og de etablerte seg ikke så langt unna Lillejord sine. Ja, for nå hadde familien tatt Lillejord som etternavn. I løpet av disse årene kom det også tilvekst til familien. Olea Melia ble født i 1871 og yngstejenta Martine Antonette ble født i 1874.

Hans og Margrete sammen med de to yngste døtrene, Melia og Martine. Dette bildet er det eneste vi har av Hans. Foto utlånt av Jim Tate.

Hans and Margrete with their two youn- gest daughters, Melia and Martine. It is the only photo we have of Hans. Lended by Jim Tate.

26

Hans hadde drevet en god del med stein- Besides being a farmer and fisherman, muring mens han var i Beiarn, og nå tok Hans had also been a stone mason in Be- han opp denne geskjeften på nytt. Renville iarn. Now he took up that work. There was County var i sterk utvikling, og det var considerable development in Renville etterspørsel etter murere og snekkere. Hans County and lots of work for stone masons. brukte derfor mer av tida si til murerarbeid. In 1878 Magrete and Hans moved I 1878 flyttet Margrete og Hans sam- together with their youngest children to men med de yngste barna til Hantho i Lac Hantho Twp. Lac Qui Parle County. In this Qui Parle fylke.6 I dette området var det area there are great amounts of lime stone betydelige mengder kalkstein, og Hans ble and Hans also assisted in mining the lime med på en virksomhet som utvant kalken to make mason lime. Hans was now 67 og laget murkalk, og han fortsatte med years old. His son, Peder Johan got married murerarbeid. Han var nå blitt 67 år gam- in 1881 and together with his wife, Jor- mel. Sønnen Peder Johan giftet seg i 1881 gina; they homesteaded not far from the og sammen med kona Jorgina startet han Lillejord home. med ”farming” ikke så langt unna heim- Not many of the Norwegian children gården. received any education after grade school.

Vi har ingen bilder av Hans og Margretes We have no photos of Hans and Marete’s gårder, men dette bildet viser gården til farms. This picture, however, is showing sønnen Peder Johan som ligger i Lac Qui the farm of their son Peder Johan which Parle, ikke så langt unna den siste gården was quite near. We get an impression of til Hans. Vi får i alle fall et inntrykk av the landscape. Photo: Dorothy Onstott landskapet. Foto: Dorothy Onstott. The two youngest girls, Olea Melia and Martine were sent, by their father, to Willmar to attend the seminar, that we to- 6 Edward D. Neill and Charles S. Bryant: History of day call high school. the Minnesota Valley (1882) 27

Ingen av de norskfødte ungene fikk noen I never met my grandfather, writes Mar- utdannelse utover grunnskole. De to yngste tin Steidl. He died many years before I jentene, Olea Melia og Martine, fikk der- was born. However, according to my imot anledning til å fortsette på skole. De grandmother, Margrete, who told me this ble sendt til en by som heter Willmar som story, grandpa was an optimist and he was elever på det som i de dager ble kalt semi- sure that the future would bring something nar – og som tilsvarer videregående skole i good; this in spite of all the bad luck and dag. stress they had encountered since they ar- – Jeg møtte aldri bestefar, skriver Martin rived in the U.S. He was a man with excep- Steidl. – Han døde lenge før jeg ble født, tional energy and determination and kept men ifølge bestemor Margrete, som har going when others gave up. fortalt meg denne historien, var han en evig optimist, og han var helt sikker på at framtida ville bringe noe godt med seg. Til Epilog tross for all motgangen og påkjenningene Hans died in 1887, 76 years old after a bad han hadde møtt etter ankomsten til USA, cold that turned into pneumonia. He was var han en mann med en helt spesiell ener- active until the end; he walked the 3 miles gi og et pågangsmot som mange yngre from his farm to Appleton in one hour, mennesker kunne misunne han. Han hadde shortly before he got sick. en evne til å gå på og vise besluttsomhet som overgikk de fleste.

Epilog Hans døde i 1887, 76 år gammel, etter at en slem forkjølelse gikk over i lungebeten- nelse. Han var sprek helt til det siste og hadde som vane å gå fra farmen til byen Appleton, en distanse på ca. fem kilometer som han tilbakela på en time. Han ble gravlagt på Minnesota Valley Church kirkegård i nærheten av heimplas- sen hans.

Margrete var mye yngre enn Hans, og hun levde i mange år etter at Hans var gått bort. Barnebarnet Martin Steidl husker henne som det fredeligste mennesket han hadde møtt – Hvis du møtte henne ville du trodd at hun hadde levd et rolig og fredelig liv uten problemer eller dramatiske opplevelser. Margrete bodde de siste årene hos datte- Hun overvant alle sorger og bekymringer ren Olea Melia. Bildet viser henne sammen med ei inderlig gudstro. Hun tok seg tid med Melias familie, og den ungen mannen hver eneste dag å lese i sin gamle norske i forgrunnen er fortelleren Martin. Foto: bibel. Jim Tate. Margrete bodde de siste årene i Whea- ton, Traverse fylke, hos datteren Olea Me- Margrete lived the last years at her daugh- lia, mor til fortelleren Martin Steidl. Vi kan ter Olea Melia’s family. The storyteller lett se for at de to har hatt mange Martin in the foreground. Photo: Jim Tate

28 interessante stunder sammen. Margrete He was interred at Minnesota Valley døde i 1911, knapt 80 år gammel. Chuch Cemetery, not far from his farm

Vi vet ikke hvor hun ble gravlagt, men på kirkegården i Bellingham, en by som ligger noe lenger sør i Minnesota, er det et stort monument over Hans Petter og Margrete Lillejord. Vi vet ikke sikkert om Margrete ligger gravlagt her, eller om Hans er flyttet hit. Men monumentet er reist her av barna deres, muligens som et felles minne over to arbeidsomme mennesker som gjorde sitt ytterste for å gi barna sine ei bedre framtid enn den de sjøl sto overfor i ungdommen. Gravstedet til Hans er slettet, men det fins

oppgave om hvor på kirkegården det var.

Hans’ grave is not marked anymore, but a document tells us where it was.

Margrete was much younger than Hans and she lived many years after Hans had passed. The grandson, Martin Steidl, re- member her as one of most serene persons he had ever known. If you meet her you would think she had lived the most peace- ful life without any real problems or diffi- culties. She had been sustained through all her heartaches and difficulties by a su- preme faith in God. Every day she read her old Norwegian Bible. The last years of Margaret’s life she lived with her daughter, Olea Melia, Mar- tin Steidl’s mother, in Wheaton, Traverse County. It is easy to see that Margaret and Martin must have had many interesting times together.

Margrete died in 1911, almost 80 years

old. We don’t know where she is interred. Hans Petter Olsen Lillejord er gravlagt på However, at the Bellingham cemetery kirkegården ved Minnesota Valley Church, there is a large headstone commemorating nordøst for Madison, Lac Qui Parle fylke. Hans Petter and Margrete. We don’t know for sure if Margrete is interred here, or if Hans Petter Olsen Lillejord is buried at the Hans Petter’s body has been moved to this Minnesota Valley Church Cemetery, place. The headstone, however, is raised by northeast of Madison. Photo: Fay Bitter their children, probably as a memory of two working people who did their utmost to give their children a more prosperous future than they faced while being young people in Norway

29

Monumentet over Margrete Nilsdtr. og The headstone at Bellingham Cemetert, Hans Petter Olsen Lillejord på Bellingham commemorating Margrete Nilsdtr.and kirkegård. Foto: Knut Krokstrand Hans PetterOlsen Lillejord, Photo: Knut Krokstrand

30

Barnerik familie A large family Hans Petter Olsen Lillejord og hans to ko- Hans Petter Olsen Lillejord and his two ner, Målfrid Sakariasdtr. og Margrete wives, Målfrid Sakariasdtr. and Margrete Nilsdtr. fikk mange barn. Som vi har sett, Nilsdtr. had many children. As we have var det ikke alle som vokste opp. Av de 20 heard earlier, not all of them grew up. Of som ble født, var det bare 12 som vokste the 20 children, only 12 grew up and they opp. Det var: were:

Hanna Pauline, f. 1837 Hanna Pauline b. 1837 Sakarias Olaus, f. 1839 Sakarias Olaus b. 1839 Dortea Oline, f. 1841 Dortea Oline b. 1841 Marit Birgitte, f. 1843 Marit Birgitte b. 1843 Elisabeth Anna, f. 1845 Elisabeth Anna b. 1845 Hans Martinus, f. 1849 Hans Martinius b. 1849 Lars Stabel, f. 1851 Lars Stabel b. 1851 Peder Johan, f. 1853 Peder Johan b. 1853 Nils Heitman, f. 1859 Nils Heitman b. 1859 Elling Torsten Breder, f. 1861 Elling Torsten Breder b. 1861 Olea Melia, f. 1871 Olea Melia b. 1871 Martine Antonette, f. 1874 Martine Antonette b. 1874

Vi skal nå gi et kort resymé over disse bar- Here is a short description of each of these na, som vi er etterkommere etter. I arbeidet children which we descend from. During med slektstreffet har vi fått kontakt med our work with the family reunion, we have etterkommere etter dem alle unntatt Hans been in contact with descendants from all, Martinus, men vi mangler deltakere fra with the exception of Hans Martinius. We fem av greinene: Hans Martinus, Peder are missing participants from five branches Johan, Elling Torsten, Olea Melia og Mar- of the family, Hans Martinius, Peder tine Antonette. Johan, Elling Torsten, Olea Melia and Martine Antonette. Vi skulle gjerne sett at alle barna etter Hans var representert på slektstreffet, men Our wish is that all of Hans’ children were når vi vet at vi i Norge for to å siden ikke represented at the reunion. However, just 2 kjente til mer enn ett av barna på den andre years ago we, here in Norway, only knew siden av Atlanteren, syns vi det er impone- of one of Hans’ children on the other side rende og gledelig at så mange er til stede. of the Atlantic; so, we think it is impres- sive and are pleased that so many can come. Hanna Pauline Hanna Pauline ble født i 1837 på Lillejord. Hanna Pauline Hun giftet seg med Fredrik Olsen på Os, Hanna Pauline was born in 1837 at som ligger i ”gammelbygda” og hadde Lillejord. She married Fredrik Olsen at Os. vært i Fredriks familie i mange generasjo- The Os farm was part of the “old valley” ner. Hanna kom således inn i tradisjonsrike and had been in Fredrik’s family in many forhold enn hun var vant til. generations. Hanna og Fredrik fikk ni barn, hvorav Hanna came to a farm with more tradi- åtte vokste opp. De fleste etablerte seg i tions than she was used to. Hanna and Beiarn, men noen reiste ut. Eldstesønnen Fredrik had 9 children and 8 grew up. Most Hans Petter, overtok gården på Os. of them established themselves in Beiarn. The oldest son, Hans Petter, took over the

31

Hanna fikk et langt liv og døde 84 år family farm at Os. Hanna had a long life gammel i 1921. and died in 1921, 84 years old.

Sakarias Olaus Sakarias, or Sakri-Olai, as the people in the valley called him, was the oldest son and he took over the lease at Laukslett after his father left for America. He was born in 1839. He married Elen Pettersdtr from Junkerdal in Saltdal in 1866. She was also the daughter of mi- grates from Rana and the families possibly knew each other. Among other things, we know that Elen’s parents travelled with Sakri-Olai’s parents to America and Elen’s brother, Johan Petter, took over the Lillejord farm after Hans Petter Olsen. Sakri-Olai and Elen had “only” four children. Two of them, Målfrid and Hans Petter,settled at Laukslett. The people who live at Laukslett today are mostly descen- dants after them. The other two children moved from Beiarn. Hanna Pauline Hansdtr. Os

Sakarias Olaus Sakarias, eller Sakri-Olai som bygdefolket kalte han, var eldste sønn, og han overtok bygselen av Laukslett etter at faren dro til Amerika.

Fra Laukslett der Sakri-Olai og Elen bod- de. From Laukslett where Sakri-Olai and Elen Sakri-Olai Hansen og Elen Pettersdtr. lived. Photo from André Kristoffersen Sakri-Olai Hansen and Elen Pettersdtr. Photo from André Kristoffersen Han var født i 1839 og giftet seg i 1866 med Elen Pettersdtr. fra Junkerdal i

32

Saltdal. Hun var også datter av innvandrere fra Rana, og familiene var trolig bekjente Dortea Oline fra før. Vi vet blant annet at Elens foreldre Dortea was born in 1841 and married reiste sammen med Sakri-Olais foreldre til Ingebrigt Andersen at Strand. Strand is the Amerika, og Elens bror, Johan Petter, over- neighbor farm to Os. Dortea and Hanna tok Lillejord etter Hans Petter Olsen. therefore became neighbors. Sakri-Olai og Elen hadde ”bare” fire Dortea and Ingebrigt had nine children, barn. To av dem, Målfrid og Hans Petter, but three died young. Four of their children bosatte seg på Laukslett, og de som bor i immigrated to America. Two of them have området i dag, er stort sett etterkommere large families in Canada. This leaves just etter dem. De to andre barna flytta ut av three children left in Beiarn. Dortea’s bygda. daughter, Margrete took over the farm at Strand. There are also emigrants among Dortea Oline her children and grandchildren. Dortea ble født i 1841 og ble gift på Ingebrigt Andersen på Strand. Strand er nabogården til Os, og Dortea og Hanna Pauline ble derfor nesten naboer. Dortea og Ingebrigt fikk ti barn, men tre av dem døde ung. Hele fire av barna deres reiste til Amerika, og to av dem har stor familie og mange etterkommere i Ca- nada. Dermed var det bare tre av barna til Dortea og Ingebrigt som ble værende. Dorteas datter Margrete overtok gården på Strand, og i hennes familie er det emi- granter både blant barn og barnebarn. Margrete, Dorteas datter, giftet seg med Marit Birgitte Nikolai Larsen Osbakk, og overtok en halvpart av gården på Strand Marit ble født i Beiarn i 1843. Hun var eldst i barneflokken som fulgte Hans og Margrete, Dortea’s daughter, married Margrete til Amerika, og hun holdt god Nikolai Larsen Osbakk and took over a kontakt med slekta i Beiarn med brev og half of the Strand farm utveksling av bilder. Marit ble gift med svensken John Sund- Marit Birgitte quist i 1875, og de fikk fem barn. I tillegg hadde Marit en sønn, Ole Heitmann, fra Marit was born in Beiarn in 1843. She was 1869. John døde alt i 1889, og Marit ble the oldest of the children who left with her alene om ansvaret for barna. Men det var parents to America. She stayed in good bein i nesen på henne, og hun greide seg contact with her family in Beiarn by letters godt. I tillegg til familien og gården, drev and exchanging pictures. Marit married a hun som jordmor og dyrlege. Marit på far- Swede, John Sundquist in 1875. They had ten med de to svarte hestene foran vogna, five children in addition to the son, Ole med tømmene i ene handa og svepa i den Heitmann, who was born in 1869. John andre, var et kjent syn i traktene rundt died already in 1889, so Marit raised her Sacred Heart. children by herself. She was an able Marit fikk et langt liv. Hun døde i woman and managed very well. She prac- 1926, 83 år gammel ticed as a midwife and veterinarian in addi- tion to taking care of her family and

33

Elisabet Anna Elisabet Anna ble født i 1845, og var bare 20 år da amerikaplanene begynte å ta form på Lillejord. Vi kan undres over at hun ble igjen i Norge i 1966, men når vi ser at hun giftet seg senere samme året, forstår vi det bedre.

Marit sammen med datteren Mary og dat- terdatteren Helen. Foto utlånt av Inge Strand Marit togethet with daughter Mary and granddaughter Helen. Photo from Inge Strand.

the farm. Seeing Marit in her wagon be- hind the two black horses with the reins in one hand and the whip in the other was well known in the area of Sacred Heart. Marit had a long life; she died in 1926, 83 years old.

Elisabet Anna som ung. Foto utlånt av Aud Elisabet Anna Johansen Elisabet Anna as a young woman. Photo Elisabet Anna was born in 1845 and was from Aud Johansen just 20 years old when the plans to leave for America began to take form at Ektemannen hennes var tremenningen Karl Lillejord. We wondere why she didn’t Johan Karlsen fra Myrland i Saltdal. Sam- leave with her parents, but when we see men med han og ungene ble denne gården that she married later that year we can un- på 400 moh. rammen rundt resten av livet derstand it better. hennes. De fikk fem barn, og fire vokste Her husband was her second cousin, opp og fikk egne familier som bosatte seg i Karl Johan Karlsen from Myrland in Salt- Saltdal. dal. Together with her husband and chil- Verken Elisabet Anna eller Karl Johan dren the farm at 400 m.s.l. became the fikk lov til å bli gamle. Elisabet døde i frame of the rest of her life. They had five

34

1910, 65 år gammel, og Karl Johan omkom children and four grew up, who had their året etter i ei tragisk ulykke da en båt hvel- own families and lived in the Saltdal area. vet og i alt åtte personer druknet. Han ble Either Elisabet Anna or Karl Johan 69 år gammel. became very old. Elisabeth died in 1910, just 65 years old. Karl Johan died in a tragic accident when a boat capsized and eight people drowned, he was 69 years old.

Elisabet Anna og Karl Johans heimplass The homestead of Elisabet Anna Myrland i Evenesdal, Saltdal Foto: Saltdal Hansdtr.og Karl Johan Karlsen Gård og slekt

Hans Martinus Hans Martinius Hans Martinus f. 1849, var den eldste av Hans Martinius born in 1849 was the old- sønnene som ble med til Amerika. Vi har est of the boys that came with to America. hørt om hans heltemodige innsats da faren We have heard about his heroic work when Hans Petter lå syk den første tida i Rush- his father, Hans Petter, was sick when they ford MN. Etter det vet vi ikke så mye om first came to Rushford, Minnesota. After Hans Martinus ettersom vi ikke har kom- that we don’t we know much about Hans met i kontakt med noen av hans etterkom- Martinius, as we have not been able to con- mere. tact any of his descendants. We know that Vi vet at han giftet seg og fikk sitt eget he did get married and got his own settle- ”settlement” i nærheten av faren og stemo- ment close to Sacred Heart, Renville, ra i Sacred Heart, Renville. Kona, Karen where is father and step mother lived. Hans Korsmo, var også norsk innvandrer, og vi had married an emigrant from Norway, her kjenner navnet på sju barn. Men vi kjenner name was Karen Korsmo. We know the ikke til noen nålevende familiemedlem. name of seven children, but don’t know Hans Martinus døde i 1921, 72 år any of their living descendants. Hans Mar- gammel, mens Karen levde helt til 1940 og tinius died in 1921, 72 years old, while ble 92 år gammel. Karen died 92 years old, in 1940.

35

Lars Stabel Lars Stabel Lars ble født i 1851 og er den av Lillejord- Lars was born in 1851 and is the one of the barna som emigrerte, vi vet mest om i Lillejord children that we know the most Norge. Det skyldes kanskje at han først about. The reason for this is that he lived a emigrerte etter å ha levd et langt liv i long life in Beiarn before he emigrated; Beiarn, og at kontakten med Norge var also, because he kept in contact with vedvarende i lang tid. Norway after he moved. Som tidligere nevnt ble den 15-årige As earlier mentioned, the 15 year old, Lars igjen hos søster Hanna Pauline da Lars stayed with his sister, Hanna Pauline familien hadde startet på amerikatur. when his family went on their journey to Senere giftet han seg med Maren Olsdtr. på America. Later, he married Maren Olsdtr. nabogården, og de bygde opp sin egen from the neighbor farm, and they build up gård. De fikk elleve barn, hvorav ni vokste their own farm. They had 11 children and 9 opp. grew up.

Lars Stabel Lillejords grav på Khedive kirkegård, Saskatchevan Canada. Foto: Terry Bell

Lars Stabel Lillejord’s grave at Khedive Cemetery, Saskatchevan. Photo: Terry Bell.

Til venstre: Maren Olsdtr. og Lars Stabel Lillejord. Foto utlånt fra Myrtle Lillejord.

Left: Maren Olsdtr. and Lars Stabel Lillejord. Photo from Myrtle Lillejord

One by one did the children leave for America, and Lars and Maren followed them in 1904.

36

Gården til Lars Stabel Lillejord i 2009. The Lillejord Ranch 2009. It has been in Den har vært i familien i mer enn hundre the family for more than 100 years and is år, og blir nå drevet av tippoldesønnen now run by great grandson Wayne Lille- Wayne Lillejord og kona Donna. Foto: jord and his wife Donna. Photo: Terry Bell Terry Bell.

En etter en dro barna til Amerika, og i In the end the whole family had gone to 1904 fulgte Lars og Maren etter. Til slutt America. The family established them- var hele familien reist. selves in Khedive in south Saskatchewan, Familien etablerte seg i Khedive sør i Canada, and many of their children settled Saskatchevan, Canada, og mange av barna in the same area. slo seg ned i nærheten. Maren døde i 1920, 70 år gammel, Maren died in 1920, 70 years old and Lars og Lars døde i 1927, 76 år gammel. in 1927, 76 years old.

Peder Johan Peder Johan Peder Johan ble født 1853 og var den yngs- Peder Johan was born in 1853 and was the te av Målfrids barn. Han ble morløs som youngest of Målfrid’s children. He lost his spebarn, og vi hører ikke så mye om han mother when he was a baby and we don’t før han ble voksen. hear so much about him before he is an Peder giftet seg med Jørgine Arneson i adult. 1881. Hun var datter av norske innvandrere Peder married Jorgine Arneson in 1881. fra Kongsvinger, og sammen bygde de opp She was from a Norwegian immigrant en farm i Madison, Lac Qui Parle fylke, i family that came from Kongsvinger. Peder et område der mange norske innvandrere and Jorgine settled on a farm in Madison,

37 etablerte seg i 1880-årene. Farmen er fort- Lac Qui Parle County. Many Norwegian satt i familien, og nå er det fjerde genera- immigrants lived in that area. The farm is sjon som driver den. still in the family, it is now operated by the 4th generation.

Peder Johan og Georgina Lillejords fami- Peder Johan og Georgina Lillejords fami- lie. Fra venstre: Lilly, Hjalmar, Gina, lie. From left: Lilly, Hjalmar, Gina, Henry, Henry, Melvin og Peder.Foto fra Dorothy Melvin og Peder.Photo:Dorothy Onstott. Onstott.

Peder og Jørgine fikk åtte barn, men bare Peder and Jorgine had eight children, but fire vokste opp. Selv ble de gamle folk, og just four grew up. People in Madison still i Madison husker ennå mange ”Pete” og remember “Pete” and “Gina” as active, ”Gina” som aktive, eldre mennesker. Peder older people. Peder died in 1937 and Jor- døde i 1937 og Jørgine i 1939. gine in 1939.

38

Nils Heitmann Nils Heitmann Nils Heitmann ble født i 1859 og ble sju år Nils Heitmann was born in 1859 and på tur over Atlanteren. Han vokste opp på marked his seventh birthday aboard the gården til foreldrene i Sacred Heart og del- ship over the Atlantic. He grew up at the tok sammen med broren Elling i arbeidet parent's farm at Sacred Heart. He and his på gården. brother, Elling, worked at the farm. Nils hadde andre talent og interesser However, Nils had other talents and enn brødrene, og dro til Bellingham, en by interests than his brothers. He moved to lenger vest i Minnesota, og her slo han seg Bellingham, a town further west in Minne- opp som forretningsmann. Han drev som sota. Here he became a businessman. He kjøpmann, han handlet med tømmer og owned a general merchandise and dry drev et auksjonsfirma. Han ble også bor- goods store and also a lumber business and germester i byen. an auction service. He also became

Nils Lillejord med familie ca. 1915. Foran: Nils Lillejord and family abt. 1915. The Lenore, Birgit, Arthur and Nels. Bak: front row: Lenore, Birgit, Arthur and Hans, Gertrude and Martin. Foto: Nels. The back row: Hans, Gertrude and Martin. Rundt 1890 giftet han seg med Birgit Sor- teberg, og sammen fikk de fem barn, Hans, Mayor of Bellingham. Martin, Gertrude, Leonore og Arthur. Nils married Birgit Sorteberg around I 1916 flyttet familien til Minneapolis 1890. Together they had five children, for at de yngste barna skulle få bedre mu- Hans, Martin, Gertrude, Leonore and Ar- lighet for utdanning, og der drev Nils med thur. The family moved to Minneapolis in eiendomshandel, hovedsakelig ved utleie. 1916 so that the younger children (Arthur Han reiste rundt med trikken og and Lenore) would have better educational

39 innkasserte leia siden han aldri lærte seg å opportunities, and there Nils worked in real kjøre bil. Han gjorde det godt, og etter sin estate. Most of the real estate was in the død fikk alle barna 10 000 dollar, et stort form of rentals and Nils would collect the beløp under den store depresjonen som rent personally always using a streetcar as rådde da. he never owned nor drove an automobile.

Nils and Birgits hjem i Bellingham. Foto: Nils and Birgit’s home in Bellingham. Knut Krokstrand Photo: Knut Krokstrand

Nils var også en sjenerøs mann, både over- His business was lucrative and after he for egen familie, leietakere og allmennhe- died he left $10,000 for each of his chil- ten. Han var også en gudfryktig og from dren; which was quite a sum at the peak of mann som ville ha gledet seg over at to av the Great Depression. sønnesønnene hans, Nils og Hans, ble pres- Nils was a generous man, both to his ter. own family, tenants and the general public. Nils døde i 1933 og er gravlagt sam- He also was a religious and pious man and men med kona Birgit, broren Elling og would have been proud to know that two flere familiemedlemmer på Lakewood of his grandsons, Nils and Hans became gravlund i Minneapolis. pastors.

Elling Torsten Breder Nils died in 1933 and is buried together Elling ble født i 1861 og var den yngste with his wife, Birgit, his brother, Elling som overlevde amerikaturen. Han fylte and several family members at Lakewood fem år på turen. Cemetery in Minneapolis.

40

Han var lenge ungkar og giftet seg ikke før Elling Torsten Breder i 1910. I 1892 reiste Elling og de to yngre Elling was born in 1861 and was the søstrene hans til Grant Township i Roberts youngest that lived through the journey to County nær Sisseton i Sør-Dakota. Der America; he celebrated his fifth birthday bygde han opp en farm, og ved folketel- during that journey. linga i 1900 finner vi han fortsatt der – He was a bachelor for a long time and ikke så lang unna søster Martine og man- didn’t get married before 1910. Elling and nen hennes Gustave Nelson. his two younger sisters travelled to Grant I 1906 besøkte Elling Norge og Beiarn, Township, Robert County, near Sisseton in som den eneste av søsknene noen gang. 1882; where he bought a farm. In the 1900 Census we find that he is still there, not so far from his sister Martine and her hus- band, Gustav Nelson. Elling visited Norway and Beiarn in 1906; he was the only one of the Lillejord siblings to do so. Elling married Ella Bergland in 1910. They had two children and both grew up. In addition to the farm, Elling worked in a land company. Later they moved to St. Paul, MN, where Elling died in 1930.

Elling Lillejord sammen med søstrene Olea Melia og Martine. Foto fra Merwyn Nelson

Elling Lillejord together with his sisters Olea Melia and Martine. Photo from Mer- wyn Nelson

Olea Melia Olea Melia, or Melia, as she most often was called, was born in 1871 at the farm in I 1910 giftet Elling seg med Ella Bergland, Sacred Heart. She moved with her family og de fikk to barn som levde opp. I tillegg to Hantho where she got more education til gården drev Elling et eiendomsselskap than the other siblings. (land company). De flytta seinere til St. Paul der Elling døde i 1930 Still, she settled on a farm. She went to the area of Sisseton, South Dakota, where her brother, Elling, also lived. She met Ferdi- Olea Melia nand Steidl, an immigrant from Austria Olea Melia, eller Melia som hun helst ble and they married in 1895. Steidl was a la- kalt, ble født i 1871 på farmen i Sacred wyer and became a judge in Wheaton, Heart. Hun flyttet med til Hantho, og fikk Minnesota. Melia’s mother, Margrete, also noe mer skolegang enn de yngre søsknene moved in with them and she stayed there hadde fått. till she passed away. Likevel startet også Melia med far- ming. Hun dro etter til området ved Sisse- Melia and Ferdinand had six children. Me- ton i Sør-Dakota, der broren Elling hadde lia died in 1943 and Ferdinand in 1941. We 41 slått seg ned. Etter hvert møtte hun Ferdi- nand Steidl, en utvandrer fra Østerrike, og i 1895 giftet de seg. Steidl var jurist, og ble etter hvert dommer i Wheaton, Minnesota. Her ble de boende, og mor til Melia, Mar- grete, flyttet hit og ble boende til hun døde. Melia og Ferdinand fikk seks barn. De døde henholdsvis i 1943 og 1941. Vi har hatt kontakt med etterkommere, men uten å få noe utfyllende informasjon om familien til Melia.

Melia og Ferdinand Steidls familie om- kring 1902. Fra venstre: Melia, Ferdinand (bak), Marlene, Raymond, Martin (sitten- de) og Margrete, Melias mor. (Foto fra Jim Tate)

Melia Steidl’s family about 1902. From left: Melia, Ferdinand (back), Marlene,

Raymond, Martin (sitting) and Margrete, Melias mother. (Photos from Jim Tate) have had contact with their descendants, but have not received more information about Melia and the family.

Ferdinand og Melia Steidl på sine elder dageri i Wheaton, Minnesota

Ferdinan and Melia Steidl in their old days in Wheaton Minnesota.

Martine Antonette Martine was the youngest of the siblings, she was born in 1873. She grew up to- gether with Melia and did most of what she did. She also moved to South Dakota where she procured land and started farm- ing.

We know a good deal about Martine; since her farm became the meeting place for many relatives coming from Norway. Both Lars Stabel and his children used Martine as an anchor in the new country. Her sister, Dortea’s children also stopped there. We have received much information from the grandson, Mervyn Nelson.

42

Martine Antonette Martine var yngst i barneflokken, f. 1873. Hun vokste opp sammen med Melia og gjorde stort sett det sammen som henne. Hun flyttet også til Sør-Dakota der hun fikk jord og startet gårdsdrift. Vi vet en god del om Martine, ikke minst fordi gården hennes ble et mål for mange slektninger fra Norge som kom til Amerika. Både Lars Stabel og barna hans hadde Martine som et ankerfeste, likeså de av søsteren Dorteas barn som reiste ut. Vi har også fått mange opplysninger fra bar- nebarnet Mervyn Nelson. Martine giftet seg i 1895 med Gustav Nelson, som også var av norsk innvandrer- slekt. De drev gården sammen i 30 år og fikk sju barn som vokste opp. De var begge små av vekst, men hadde et ukuelig på- gangsmot.

Etter at de overlot farmen til sønnen Gustave Nelson og Martine Lillejord som Gustave, flyttet de til Sisseton og drev et brudepar. Foto fra Merwyn Nelson hospits. Etter at Gustav døde i 1954, var Martine uheldig å brekke hofta. Hun satt derfor i rullestol resten av livet sitt og døde The wedding of Martine and Gustave Nel- 83 år gammel i 1956. son. Photo from Merwyn Nelson

Martine married Gustav Nelson in1895, Gustav was also a Norwegian descendant and they operated a farm together for 30 years. They had seven children that grew up. Either Martine or Gustav was very tall, but they both had an unyielding courage.

After their son, Gustave, took over their farm, they moved to Sisseton and operated a boarding house. Gustav died in 1954. Martine was so hapless to break a hip and was confined to a wheelchair for the rest of her life. She died in 1956, 83 years old.

Martine og Gustave på sine gamle dager.

Martine and Gustave Nelson as elder peo- ple. Photo: Merwyn Nelson

43