DOCSLIB.ORG

27.6. 2010 Lillejordtreffet the Lillejord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

lillejordtreffet the lillejord descendents reunion 26.–27.6. 2010 The Legacy of Lillejord Arven etter Lillejord lillejordtreffet the lillejord descendents reunion 26.–27.6. 2010 beiarn historielag 2010 Tekst: Inge Strand English text: Gerd Strand Larsen Forside: Leon Karlsen Johannessen/Ivar Sæther Grafisk produksjon: Beiarn kommune – Anita Selfors Utgiver: Beiarn historielag Takk til alle bidragsytere / Thanks to all contributors. Innhold / Content Bondesønn fra Rana / Son of a farmer from Rana ……………………………… 5 Odelsgutt med usikker framtid / Unsure Future for an Allodial Boy…………… 7 Velstand i Beiardalen? / Prosperity in Beiarn?...................................................... 8 Drømmen om Amerika / The Dream of America …………..…………………... 11 Oppbrudd og utreise / Departure for America ………………………………….. 13 Amerikareisen / The Journey …………………………………………………… 14 Beretning i familietradisjon / Story of Family tradition ………………………… 16 At last in Rushford ……………………………………………………………… 17 Omsider i Rushford / Fighting illness and distress ……………………………… 18 Kamp mot sykdom og nød …………………………………………………… 19 Møte med vennligheten / Meeting kindness …………………………………… 20. Oppbrudd og homesteading / Breakup and homesteading ……………………… 21 Med egen gård / Their own farm………………………………………………… 24 Lykken snur seg / The luck is changing ………………………………………… 26 Epilog……………………………………………………………………………. 28 Barnerik familie / A large family ……………………………………………….. 31 Hanna Pauline …………………………………………………………………… 31 Sakarias Olaus…………………………………………………………………… 32 Dortea Oline ………………………………………..…………………………… 33 Marit Birgitte …………………………………………………………………… 33 Elisabet Anna …………………………………………………………………… 34 Hans Martinius ………………………………………………………………….. 35 Lars Stabel ………………………………………………………………………. 36 Peder Johan ……………………………………………………………………… 37 Nils Heitmann …………………………………………………………………… 39 Elling Torsten Breder ……………………………………………………………. 40 Olea Melia ……………………………………………………………………… 41 Martine Antonette ……………………………………………………………….. 42 Bondesønn fra Rana Son of a farmer from Rana Hans Petter Olsen ble født på Bjøllånes i Hans Petter Olsen was born at Bjøllånes in Dunderlandsdalen, mest sannsynlig på et- Dunderland Valley, possibly in late sum- tersommeren i 1811. Kirkeboka for Mo mer of 1811. The church book for Mo par- sokn viser at han ble døpt 20. november ish states that he was baptized on Novem- 1811, og det var skikk ved de tider å bringe ber 20th, 1811. In those days it was cus- barn til dåpen så raskt som mulig etter fød- tomary to baptize the children as soon as selen. Det er lite sannsynlig at foreldrene possible after birth. Since the church in Mo ventet til november med å ta den vel 5 mils was about 35 miles away, it is not likely lange vegen til kirkestedet Mo dersom that the parents waited till November to Hans ble født før sommeren 1811; det var baptize Hans if he was born in the early om sommeren det var enklest å komme seg summer in 1811, as it was so much easier fram. to get to and fro in the summer time. Gamle Dunderlandsdalen med Bjøllånes i Old Dunderland Valley with Bjøllånes in bakgrunen the background. Feiringen av Hans Petters 200-årsdag We are celebrating the 200th birthday of kommer dermed ett år for tidlig, men det Hans Petter about one year early. How- har vært alminnelig oppfatning at han var ever, it has been believed by most people født i 1810, og det er også det vi finner i de that he was born in 1810, even in most fleste trykte kilder som omhandler Hans printed information about Hans Petter.1 Petter.1 Men det kan vi ikke gjøre noe med, However, we cannot do anything about this og vi håper det vil bli ei flott 199- and hope it will be a fine 199th celebration. årsmarkering. The Dunderland Valley starts at the end of Dunderlandsdalen går fra bunnen av Ran- Ranfjord in Helgeland, Nordland County; fjorden på Helgeland i Nordland i øst and runs towards east, north east and ends nordøstlig retning og ender opp mot Salt- up against the Saltfjell Mountains. This fjellet. Den har mange store sidedaler valley has many side-valleys that also are inhabited. As most valleys in the Helge- land area, the Dunderland valley was sub- ject to a strong increase in population in 1 Rana bygdebok, bd 3, s. 259, Slektsbok for Bei- arn, s. 237 5 som er bebodd. Som de fleste innlands- the 1700’s. People moved from the outer bygder på Helgeland ble Dunderlandsdalen cost and eastward, also people from other utsatt for et betydelig befolkningspress fra places in Norway came here, even from slutten av 1700-tallet. Folk flyttet fra ytter- Sweden. The background was a strong kysten og innover i landet, men det kom population increase throughout Norway at også folk fra andre deler av landet og til og that time, and also because of a worse ex- med fra Sverige. Bakgrunnen var sterk change between grain and fish, so that the befolkningsøkning i Norge på denne tiden, fishermen farmers along the coast of Nord- men også at bytteforholdet mellom korn og land had to deliver more and more fish in fisk endret seg slik at fiskarbøndene på order to receive the grain they needed. Nordlandskysten måtte levere mer og mer Therefore, it became more profitable for fisk for å få den samme kornmengde som them to grow more of the needed grains on før. Det ble derfor mer lønnsomt å dyrke their own farm. Each farm was small and mer av kornbehovet sjøl. Men arealene var the area was limited. This stimulated peo- begrenset, og det stimulerte til å reise inn- ple to move eastward and into the valleys over i fjordene og dalbygdene og rydde to settle new farms. nye garder der. Slik var det også i Dunder- This is also what happened in the landsdalen, og Bjøllånes ble ryddet i 1736. Dunderland Valley; Bjøllånes was settled Det opprinnelige våningshuset på Bjøllå- The original living house at Bjøllånes from nes fra 1736. Foto: Øvre Dunderlandsda- 1736. len historielag. Forfedrene og formødrene til Hans Petter in 1736. Hans Petter Olsen’s forefathers Olsen var stort sett fra Dunderlandsdalen and foremothers were mostly from the og nærområdene. Unntaket er et eksotisk Dunderland Valley area. The most exotic innslag fra Jämtland, en Ørjer Gregusson, exception is Örjer Gregusson from som kom til Dunderlandsdalen en gang Jamtland. He arrived in Dunderland Valley etter 1645 og bosatte seg på en gard kalt some time after 1645 and settled on Lien eller Jamtlia. Jämtland var norsk 6 område fram til 1645,da det ble avstått til a farm called Lien, often called Jamtlia. Sverige etter freden i Brömsebro. I mange Jämtland was a Norwegian territory until slektstre om familien Olsen blir dette opp- 1645, when it was rejected to Sweden after havet spesielt nevnt. Ørjer Gregusson var the peace treaty in Brömsebro. In many Hans Petters tipp-tippoldefar, men han var family trees about the Olsen family, this bare en av 16 tipp-tippoldefedre … origin is specially mentioned. Örjer Gregusson was Hans Petter’s great, great, Foreldrene var Ole Pedersen og Dorthea great grandfather; however, he was just Hansdtr. De var leilendinger på gården one of 16 great, great, great grandfa- Bjøllånes, og drev gården på tradisjonelt thers…. vis med husdyrhold og litt korn og poteter. Mor Dorthea døde i 1824, og faren giftet Hans Petter was next to the oldest child of seg på nytt kort tid etter, og Hans fikk 10 10 siblings. The parents were Ole Pedersen nye søsken. and Dorthea Hansdtr. They were tenant farmers at Bjøllånes and farmed tradition- Odelsgutt med usikker framtid ally with farm animals, some grain and Hans giftet seg i 1834 med Målfrid Saka- potatoes. Dorthea died in 1824 and Ole riasdtr. fra Kvanbekkmo. Utsiktene for et married shortly thereafter and Hans got ungt par i Dunderlandsdalen i 1834 var another 10 siblings. ikke så gode. Det var ingen utsikter til å kunne overta gården etter far og stemor. Unsure Future for an Allodial Boy Faren var 60 år og slett ikke klar til noen Hans married Målfrid Sakariasdtr from kårtilværelse. Kona Milla var bare 33 år Kvanbekkmo in 1834. The future for this gammel, og paret hadde småbarn, og flere young couple living in the Dunderland kom senere. Det var heller ikke mulig å få Valley at that time was not good. They had delt fra en del av gården. Bjøllånes var en no chance to take over the family farm, as del av et stort gods, og eieren tillot ikke å his father, now 60 years, was not ready to dele brukene i mindre deler. Hans Petter og retire. His step mother, Milla, was just 33 Målfrid måtte derfor se seg om etter noe years and the couple had small children; annet. Det var ikke mange alternativ. more would be born later. It was not possi- ble to divide the farm from the main Bjel- laanes estate, as the owner would not allow the estate to be parceled out to the leasers. Hans Petter and Målfrid had therefore to look for something else. The alternatives were not so many. If they could not pro- cure a farm, the alternative was to become a day laborer. However, if they looked outside the box, possibilities existed. More and more young people had left their homes, found avail- able land other places and settled there. Junker Valley in Saltdal was one such place, and some relatives had already set- tled there. Some had even looked farther Det gamle kjøkkenet på Bjøllånes. and travelled as far as to interior Troms. The old kitchen at Bjøllånes 7 Dersom de ikke kunne skaffe seg en gård, This area was open for colonizing at the var stort sett det eneste alternativet å bli end of 1700. The upper part of the neigh- dagarbeider. boring valley in north, Beiarn, was also a Dersom de løftet blikket, var det mu- possibility. Since the mid-1820’s, many ligheter. Stadig flere ungdommer hadde young people from Dunderland Valley had brutt opp fra heimetraktene og funnet seg walked over the mountains to Beiarn; jord andre steder der det fortsatt var ledig where they found a way to make a living dyrkingsjord.
Recommended publications
  • Strukturell Kontroll Av Stratiform Jernmalm Ved Kvannevann Øst, Dunderlandsdalen, Nordland

    Strukturell Kontroll Av Stratiform Jernmalm Ved Kvannevann Øst, Dunderlandsdalen, Nordland

    Institutt for geovitenskap Strukturell kontroll av stratiform jernmalm ved Kvannevann øst, Dunderlandsdalen, Nordland Fredrik Lie Masteroppgave i geologi, GEO-3900, Mai 2019 i Sammendrag Stratiform jernmalm av verdensklasse fremgår i Dunderlandsdalen, der de prinsipielle malmmineralene består av hematitt og magnetitt. Jernmalmen tilhører Dunderlandsformasjonen, som er del av Ramnålidekket innenfor Rødingsfjell dekkekompleks i det øverste allokton av den kaledonske fjellkjeden. Sidebergartene til jernmalmen består av godt folierte glimmerskifere, metapsammitter og tykke lagpakker av dolomittisk og kalsittisk marmor, som har gjennomgått metamorfose i amfibolitt fase. Sekvensen med bergarter som jernmalmen inngår i, ble avsatt i neoproterozoikum. Bergartene ble deformert gjennom flere faser (D1-D3) under den kaledonske fjellkjededannelsen. D1 omfatter F1 folder som er resultat av Ø-V strykende makro- til meso og mikro-skala isoklinale skjærfolder av antatt primærsedimentære lag, som har medført repetisjoner av stratigrafien, og samtidig utviklet en gjennomgående akseplanfoliasjon (S1). Foliasjonen er i dag subvertikal og inneholder blant annet strekningslineasjoner og mylonittiske skjærsoner med interne, disharmoniske F1-folder og komplekst transponerte foldehengsler. D2 førte til refolding av S1 og tilhørende intrafoliale strukturelementer gjennom asymmetriske og svakt overbikkede tett til moderat åpne folder (F2), koaksialt til F1 folder, og sannsynligvis var årsaken til vertikalstilling av lagrekken. Det siste duktile deformasjonsstadiet foregikk gjennom refolding av hele dekkesekvensen i makro skala. Mikroteksturelle studier av hematitt- og magnetittmalm har påvist tidlig hematitt langs rytmiske lag/bånd sammen med kompetente kvartsrike lag. Større tabulær hematitt (spekularitt) er utviklet parallelt med S1 i forbindelse med den første påviste foldefasen, og en enda senere generasjon langs F2 akseplan. Magnetitt utgjør større anhedrale korn som har vokst over hematitt og indikerer en senere dannelse.
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen

    Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen

    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
  • Årsrapport -12 Årsmelding

    Årsrapport -12 Årsmelding

    2012 Årsrapport Illustrasjonsfoto: Øvre Forsland Kraftverk 2 INNHOLD Overordnet strategi 04 Dette er HelgelandsKraft AS 05 Styrets beretning 06 Presentasjon av styret 13 Nøkkeltall 14 Resultatregnskap 15 Balanse 16 Kontantstrømoppstilling 18 Noter i regnskapet 18 Revisjonsberetning 32 Divisjon nett 33 Divisjon produksjon 34 Divisjon marked 35 Energiregnskap 36 Tabeller 36 Grafer 37 3 Visjon HelgelandsKraft - en aktiv verdiskaper for regionen. Forretningsidé HelgelandsKraft skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: • kjernevirksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi. • annen aktivitet med naturlig tilknytning. Verdigrunnlag Den standard vi setter for oss selv og som styrer vår atferd i utøvelsen av vår virksomhet i forhold til våre kunder, eiere og samarbeidspartnere beskrives av: • Tilgjengelig - «Vi er der du er» • Pålitelig - «Vi er til å stole på» • Engasjert - «Vi ser muligheter» • Kompetent - «Vi vet hva vi gjør» Samfunnsansvar Vi utøver vårt samfunnsansvar ved å opptre i tråd med grunnleggende etiske verdier og med respekt for samfunn, miljø og ansatte. Dette samfunnsansvar skal være en integrert og naturlig del av vår verdiskaping Overordnet forretningsstrategi For å legge grunnlaget for vår visjon og forretningsidé vil HelgelandsKraft øke verdiskapningen ved å: • Kontinuerlig forbedre kjernevirksomheten. • Utvikle produksjonskapasitet og nettinfrastruktur ved oppgradering, utvidelse, nybygging og oppkjøp. • Utvikle sluttbrukersalg både ved å ha en stor markedsandel på Helgeland samt økt omsetning utenfor Helgeland. • Unntaksvis utvikle naturlige nye forretningsområder og innta eierposisjoner i selskaper med sterk tilknytning til kjernevirksomheten ut fra eksisterende kompetanse og konkurransefortrinn • Eierposisjoner i annen- ikke tilknyttet - virksomhet kanaliseres indirekte via HKs eierposisjon i det regionale investeringsselskap Helgeland Invest.
  • Gjenvinning, Og Produserer Grønne Metaller Basert På Fornybar Energi Og Rent 2600 Dekar Vann

    Gjenvinning, Og Produserer Grønne Metaller Basert På Fornybar Energi Og Rent 2600 Dekar Vann

    BÆREKRAFTMIP MAGASINET 2016 Grønn industripark i verdensklasse Industrielt tyngdepunkt i nord 110 bedrifter Mo Industripark blir kalt norgesmestere 2400 arbeidsplasser i energigjenvinning, og produserer grønne metaller basert på fornybar energi og rent 2600 dekar vann. Energiforbruk Sirkulær økonomi og utvikling av avfallstoffer 1700 GWh = 1,5 % av Norges til ny verdi er et satsingsområde. Med mer enn totale energiforbruk 100 bedrifter og 2400 industriarbeidsplasser er Mo Industripark en av de største industriklyngene 400 GWh i Norge, og et industrielt tyngdepunkt i nord. gjenvunnet energi = mer enn forbruket til 24.000 husstander Fremtidens Med ambisjoner Regulering og politikk konkurransekraft I VERDENS- gir mest miljøforbedring ER GRØNN KLASSE www.mip.no | @moindustripark SIDE 4-5 SIDE 10-13 SIDE 20-21 BÆREKRAFT Industrielt tyngdepunkt i nord MIP MAGASINET Mo Industripark 2016 INNHOLD E6 Leder 2-3 Fremtidens konkurransekraft er grønn 4-5 Mo i Rana by Industrien viser vei til grønn konkurransekraft 6-9 Med ambisjoner i verdensklasse 10-13 Kartlegging for økt gjenvinning 14-15 Pilot for industriell gjenvinning 16-17 Vil skape en framtid 18-19 Nordlandsbanen Regulering og politikk gir mest miljøforbedring 20-21 Nestor i miljøanalyser og målinger 22-23 Vil utvikle fremtidens industri 24-25 Vil bli et internasjonalt flaggskip 26-27 ACDC - datasenter med miljøledende teknologi 28-29 Consteel – et stort miljøsprang 30 Hot Charging sparer 30 GWh 31 Følger strømmen 32-33 En vinn-vinn-situasjon 34-35 Brenner for miljøet 36-37 Smelteovner varmer
  • Kraftig Reduksjon I Utslipp Av Tungmetaller

    Kraftig Reduksjon I Utslipp Av Tungmetaller

    GuleINFORMASJONSAVIS FOR MO INDUSTRIPARK Sider NR. 6 – 2018 Fokuset på renseteknologi og forbedring av denne har gitt merkbare resultater, konstaterer produksjonssjef Frank Larsen Nystad og prosessingeniør Mikael Sandvær. Kraftig reduksjon i utslipp av tungmetaller Ferroglobe Mangan Norge AS har redusert utslippene av tungmetaller med rundt 80 prosent de tre siste årene, og er langt under konsesjonsgrensen fra Miljødirektoratet. Nå investerer bedriften i ytterligere tiltak. Side 6-7 Når verdens høyeste fjelltopper med bidrag fra MIP AS, side 4 og 5 | Et langt liv med bygg og eiendom, side 8 og 9 Møte med Gahr Støre, side 10 | Hedret som logistikktalent, side 12 og 13 | Lyser ut sponsormidler for 2019, side 18 Nordens lengste Moderne verksted lagerhylle! Vi produserer, kontrollerer og sertifi serer alle typer wire- og Vi er en nordnorsk samarbeids- partner og leverandør av utstyr TOOLS Løvold AS løfteredskaper. I tillegg utfører vi Avd.Tess Mo Industripark E-post [email protected] og forbruksvarer til industri, analyser, design og produksjon bygg/anlegg og o shore. Koksverksgt. 1, 8622 Mo i Rana av marinforankring. Klinkerveien 6-8, 8006 Bodø Tlf: 75 13 63 00 • Fax: 75 13 63 01 Tlf. 75 12 66 00 | www.lovoldas.no Tlf. 75 50 44 00 | www.lovoldas.no 24 t vakttelefon: 962 26 796 • www.tess.no Tlf.: 75 12 00 00 [email protected] Faks: 75 12 08 91 www.aeo.no Mo i Rana: 416 78 303 2 Gule Sider 6 | 2018 Leder av Arve Ulriksen styreleder NHO Nordland og adm.dir Mo Industripark as DATASENTERPANIKK GULE SIDER, informasjonsblad for 90 prosent av dagens datamengde katastrofe for datasenternæringen som helhet disse bedriftene: i verden er generert i løpet av de to i Norge.
  • Environmental Assessment of Ranfjorden, Northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse I Ranfjorden 2003

    Environmental Assessment of Ranfjorden, Northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse I Ranfjorden 2003

    REPORT SNO 4839-2004 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 NIVA 4839-2004 Preface The present report is produced by the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) on behalf of Rana kommune. The main purpose of the study was to document the environmental quality of Ranfjorden, primarily according to eutrophication, so that local authorities of Rana obtained necessary decision basis on whether they should apply for exception from the EU-requirement of secondary treatment of sewage or not. A contract regulating the task was signed between NIVA and Rana kommune in January 2003 (document ref. 02/00360 – 034). Elisabeth Skei has been representing Rana kommune during the work. Roger Velvin at Akvaplan-niva was responsible for the sediment- sampling. Mona Gilstad Hials at Hydra-Vega performed the sampling in cooperation with Akvaplan-niva. She did also all the water-sampling. Thermotolerant coliform bacteria in seawater was analysed by the local food control authorities in Mo i Rana. Arild Sundfjord NIVA was responsible for the Hydrographical and hydrochemical part of the survey, assisted by Tone Kroglund NIVA. Jan Magnusson NIVA is author of the chapter on Hydrograpy and hydrochemistry. Analysis of water samples were done at NIVAs laboratory in Oslo. Brage Rygg NIVA is author of, and responsible for the soft-bottom fauna investigations. Pirkko Rygg, NIVA assisted in the taxa identification. Mats Walday NIVA is author of, and responsible for the investigations of hard bottom communities. He was assisted by Frithjof Moy (co-author) and Lise Tveiten, both NIVA.
  • Numerical Modelling of the High Rock Stress Challenges at Rana Mine, Norway

    Numerical Modelling of the High Rock Stress Challenges at Rana Mine, Norway

    doi:10.36487/ACG_rep/1952_09_Trinh Numerical modelling of the high rock stress challenges at Rana mine, Norway N.Q. Trinh1, T.E. Larsen1, S. Molund2, B. Nøst2, and A. Kuhn2 1SINTEF AS, Infrastructure, Rock and Soil Mechanics, Norway 2Rana Gruber AS, Norway Rana Gruber AS is an iron mining company in the north of Norway, and operates the Kvannevann mine 30 km east of Mo i Rana. The Kvannevann mine is located in a foliated gneiss host rock, with an ore body about 70 m wide and more than 300 m deep. During the history of the mine, it has been in operation for many years using an open-pit mining method, which was later it converted to sublevel-stoping. After thorough planning and preparation, the sub-level cave mining method was put in operation in 2012. Experience from past mining activities and in the preparation of infrastructure for the new mining method indicates that the mine is located in a hard, brittle rock mass with high horizontal stresses. Stress measurements have been made from time to time. The measurement results indicate a major principal stress of approximately 20 MPa perpendicular to the strike of the ore, and a minor principal stress of approximately 10 MPa parallel to the strike of the ore, which is 10–15 times higher than the theoretical vertical stress caused by gravity at the measured location. This paper presents some challenges related to high stress during development and operation of the mine. The paper also presents a comprehensive rock mechanics program, applying a combination of stress measurements, numerical modelling, and monitoring, to deal with the situation.
  • Kartlegging Av Miljøgifter I Sedimenter Og Blåskjell Ranfjorden 2012

    Kartlegging Av Miljøgifter I Sedimenter Og Blåskjell Ranfjorden 2012

    RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre 6483-2013 28.2.2013 Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. Prosjektnr. Sider O-12329 128 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Øxnevad Miljøgifter i marint miljø Fri Torgeir Bakke Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fylkesmannen i Nordland Cathrine Kristoffersen Sammendrag Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden ble gjennomført i 2012. Det ble funnet høye konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) samt bly og kobber. Blåskjell fra Toraneskaia var markert forurenset av PAH. På de andre stasjonene var blåskjellene moderat forurenset av PAH. Blåskjell var ellers opptil sterkt forurenset av krom, og opptil markert forurenset av nikkel. Risikovurderingen viser at de undersøkte delområdene har sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment.
  • Tiltaksorientert Overvåking Av Ranfjorden I 2019

    Tiltaksorientert Overvåking Av Ranfjorden I 2019

    RAPPORT L.NR. 7468-2020 Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2019. Overvåking for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Foto: Sigurd Øxnevad Sigurd Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2019. Overvåking for Mo 7468-2020 17.02.2020 Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Øxnevad Miljøgifter - marin Åpen Dag Hjermann Geografisk område Sider Nordland 55 + vedlegg Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Kjell A. Hagen Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Utgitt av NIVA Prosjektnummer 190174 Sammendrag NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2019 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand.
  • Miljøundersøkelser I Ranfjorden 1994-96

    Miljøundersøkelser I Ranfjorden 1994-96

    RAPPORT LNR 4366-2001 Miljøundersøkelser i Ranfjorden 1994-96 Miljøundersøkelser i Ranfjorden 1994-96 NIVA 4366-2001 Forord Rana Gruber AS har konsesjon for utslipp av avgang fra malmoppredning til Ranfjorden og engasjerte i den forbindelse Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å få gjennomført en undersøkelse av miljø- forholdene i fjorden. Undersøkelser av hydrografi og strømforhold, måling av transmisjon for detektering av partikkelspredning i vannmassene fra malmoppredning, sedimentfelleforsøk og innhenting av sediment for bunnfaunaanalyser ble gjennomført i perioden 1994-96. I tillegg har det vært gjennomført laboratorieforsøk for måling av avgangens sedimentasjonshastighet. Hos Rana Gruber AS har Kjell Strøm vært kontaktperson. Feltarbeidet ble hovedsakelig gjennomført av fagassistent Frank Kjellberg med unntak av ett tokt som forskningsassistent Einar Nygaard hadde ansvaret for. Ved første tokt ble forskningsfartøyet ” Oscar Sund” fra Høyskolen i Bodø benyttet, mens de resterende toktene ble gjennomført med sjarken ”Svein” med skipper Sigbjørn Hammer. Alle kjemiske analyser har vært gjennomført ved NIVAs laboratorium i Oslo. Ved NIVA har følgende hatt ansvar for ulike delprosjekt: Lars G. Golmen (strømmålinger), Kai Sørensen (transmisjonsmålinger), Aud Helland (sedimentfeller og sedimentasjonsforsøk), Brage Rygg (bløtbunnsfauna) og Torbjørn M. Johnsen (prosjektleder, hydrografi og sammenstilling av delrapporter). Bergen, 27. april 2004 Torbjørn M. Johnsen NIVA 4366-2001 Innhold Sammendrag 6 Summary 8 1. Bakgrunn og måleprogram 9 2. Tidligere undersøkelser 11 3. Kvantifisering av utslipp fra Rana Gruber A/S 15 4. Hydrografi 17 4.1 Innledning og målsetning 17 4.2 Metodikk 17 4.3 Resultater 19 4.3.1 Målinger 8. november 1994 19 4.3.2 Målinger 16. desember 1994 19 4.3.3 Målinger 22.
  • Referat Stakeholdermøte 01.07.2020

    Referat Stakeholdermøte 01.07.2020

    Referat Stakeholdermøte 01.07.2020 Antall oppmøtte: - 2 fra Kvarøy Fiskeoppdrett - 7 gjester 1. Info Kvarøy Fiskeoppdrett. • Kvarøy Fiskeoppdrett har i dag 26 ansatte, fordelt på sjø, fôrsentral, teknisk, salg/logistikk og administrasjon. • Eier dessuten følgende bedrifter: o Kvarøy Smolt (tidligere Ranfjord Fiskeprodukter) har 10 ansatte. o Kvarøy Salmon har 1 ansatt i Norge og 5 ansatte i USA. Nytt selskap i år, jobber med eksport, salg og logistikk. o Helgeland Oppdrettservice har 10 ansatte og to servicebåter. • Er også deleier i en rekke bedrifter, bl.a: o Kvarøy Sjøhus o Salten N-950 o Sjy Seaweed o Nordreker o Polarmat o Sleneset Aqua Service o Jakobsen Mekaniske o Arctic Cleanerfish o Nordland Fryseterminal o Lofoten Aqua o Fram Seafood o Polar Quality • Lokaliteter: o Vi produserer på 5 lokaliteter: Selsøyvær, Movikodden, Breiviken, Olvika og Ørnes o Selsøyvær er ikke vår lokalitet, og vi er nå på siste året vi kan produsere der før den leveres tilbake til eier. o Vi har en pågående søknad om ny lokalitet i Sørfjorden. o Ikke enkelt å finne egnede lokaliteter, siden det er så mange allerede i vårt område. o Har nettopp investert i landbasert oppdrett på Nesna (tidligst produksjonsstart i 2023). • Vi har et smoltanlegg på Mo, men jobber også med å utrede muligheten for smoltanlegg på Kvarøy med vanntilførsel fra Tonnes. Etter møtet her skal Alf til Tonnes for et møte med grunneiere på Tonnes. Dette er et lengre kapittel, som krever lang planlegging. • Hva skiller oss fra andre oppdrettere? o Mindre fisk i hver enhet: 2 % fisk, 98 % vann. - Den norske begrensningen er 2,5 % fisk.
  • Marine and Riverine Discharges of Mine Tailings 2012

    Marine and Riverine Discharges of Mine Tailings 2012

    International Assessment of Marine and Riverine Disposal of Mine Tailings Study commissioned by the Office for the London Convention and Protocol and Ocean Affairs, IMO, in collaboration with the United Nations Environment Programme (UNEP) Global Programme of Action May 2013 About this report This report presents a world-wide inventory of operating mines that dispose of mine tailings to marine and riverine waters and a review of what is known about the environmental impacts of those discharges. The report was commissioned by the Office for the London Convention and Protocol and Ocean Affairs, Marine Environment Division, International Maritime Organization, in collaboration with the United Nations Environment Programme (UNEP) Global Programme of Action, and was compiled by a consultant, Craig Vogt Inc Ocean & Coastal Environmental Consulting. Disclaimer The views expressed in this document are those of the author(s) and may not necessarily reflect those of the organization (IMO). IMO shall not be liable to any person or organization for any loss, damage or expense caused by reliance on the information or advice in this document or howsoever provided. IMO does not take responsibility for the implications of the use of any information or data presented in this publication and the publication does not constitute any form of endorsement whatsoever by IMO. Individuals and organisations that make use of any data or other information contained in the report do so entirely at their own risk. Marine and Riverine Discharges of Mine Tailings 2012 Preface This report presents a world-wide inventory of operating mines that dispose of mine tailings to marine and riverine waters and a review of what is known about the environmental impacts of those discharges.