KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2019-2020
Planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS-analyse datert 18.6.2019 KST sak /19
1
Forord
2
Innholdsfortegnelse
1. Planbeskrivelse 4
1.1 Bakgrunn 4
1.2 Planbehov 4
1.3 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 5
1.4 Veiledning til plandokumentene 5
1.4.1 Arealplanens hooveddokumenter 5
1.4.2 Innspillsbehandling 6
1.5 Organisering av arbeidet og medvirkning 6
2. Formålet med planarbeidet 7
3. Planforutsetninger 7
3.1 Nasjonale føringer; Sentrale lover, forskrifter, føringer og retningslinjer 7
3.2 Regionale planer og vedtak 9
3.3 Kommunale planer og vedtak 10
4. Beskrivelse av planforslaget; Viktige problemstillinger/fokusområder 13
4.1 Boligbebyggelse og fritidsbebyggelse 13
4.2 Landbruk, jordvern og reindrift 14
4.3 Industri og næring 16
5. Konsekvensutredning og samfunnssikkerhet 17
6. Planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn 19
7. Bruk av areal etter arealformål 25
8. Hensynssoner 32
Vedlegg 1. Konsekvensutredning av foreslåtte utbyggingsområder med ROS analyse
Vedlegg 2. Helhetlig ROS-analyse etter Sivilbeskyttelsesloven
Vedlegg 3. Overordnet ROS-analyse for planområdet
3
1. Planbeskrivelse
1.1 Bakgrunn
Alle kommuner skal ha en kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel, j. plan- og bygningslovens kapittel 11. Arealdelen skal angi hovedtrekkene for hvordan arealene skal disponeres, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanen skal avveie ulike samfunnsinteresser og ivareta viktige og overordnede hensyn. Planen skal videre bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale interesser.
Tranøy kommunestyre fastsatte i møte den 23.06.17 (Kst. sak 48/17) planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (2018-2020). Rullering av kommuneplanens arealdel er i henhold til vedtatt planstrategi (Kst. sak 68/12 den 04.09.12).
Endringer i kommuneplanens arealdel skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen for arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, jf. § 9 i forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal også omfatte en risiko- og sårbarhetsanalyse.
1.2 Planbehov
Gjeldende arealdel til kommuneplanen ble vedtatt 16.2.2016 (Kst. sak 2/16). I samme møte vedtok kommunestyre at det skulle startes opp arbeid med å rullere kommuneplanen. I forbindelse med rullering av arealplanen skal det utarbeides en landbruksplan (hensynssone landbruk) som skal være en delplan til arealplanen.
I henhold til planprogrammet skal følgende områder ha et særskilt fokus relatert til arealforvaltningen.
Fritidsbebyggelse: Nye områder. Legge til rette for små hyttefelt tilknytta landbrukseiendommer/eksisterende bebyggelse
Landbruk: Jordvern vs. bygge-område eller annen bruk enn landbruksformål. Revisjon av kjerneområdene for landbruk i gjeldende plan. Lage ny hensynssone for landbruk.
Industri og næring: Attraktive areal til industri og næring, lokalisering og infrastruktur.
Råstoffutvinning herunder masseuttak.
Nye områder for Akvakultur i henhold til vedtak fra Det kongelige Kommunal og Moderniseringsdepartement den 26.9.2016.
Justering av bestemmelsene til kommuneplanen i henhold til endringer i PBL med forskrifter og erfaringer med gjeldende kommuneplan.
Tranøy kommune fikk underkjent planbestemmelsene § 5.4 i gjeldene kommuneplan av Fylkesmannen etter at planen var ferdiggodkjent. § 5.4 i planbestemmelsene forsøkte å løse
4 problematikken tilknytta mindre tiltak tilknytta eksisterende bebyggelse i LNFR områdene. Lokaliseringskriteriet tilknytta spredt utbygging var imidlertid ikke ivaretatt på en slik måte at bestemmelsene var juridisk holdbare.
Fra politisk ledelse har det vært uttrykt et sterkt ønske om at en gjennom planlegging skal søke å få til en forenkling av byggesaksbehandlingen når det gjelder mindre tiltak (tilbygg, fasadeendringer, garasjer etc.) på eksisterende lovlige tomter til nærings-, bolig- eller fritidsformål i LNFR- områdene. Dette blir sett på som den største svakheten med gjeldende plan.
Tiltak på eksisterende bebyggelse er ikke tillat i LNFR-områder dersom bebyggelsen ikke er avsatt til LNFR-spredt. Behovet for avsette eksisterende bebyggelse til LNFR-spredt kommer derfor som regel av å redusere antallet dispensasjonssaker. Dette vil i tillegg til ressursbesparelser i kommunen, gir en større forutsigbarhet og trygghet for eiere og oppsittere av eiendommer i LNFR-områder. Kommunen kan sette regler for slike eiendommer som likestiller disse mere opp mot boliger og fritidsboliger i regulerte områder i kommunen. Hensyn som forutsigbarhet, oversikt, likhet, effektiv saksbehandling i byggesaken og å unngå ulovlig bygging taler altså for bruk av LNFR- spredt kontra enkeltvis dispensasjonsbehandling.
1.3 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel
Kommunestyret ferdiggodkjente kommuneplanens samfunnsdel med handlingsprogram, sak 40/13 den 17.09.13. Kommunestyrets fire hovedsatsingsområder som er
• boligpolitikk og boligbygging • næringsutvikling • folkehelse • barn og unge er i handlingsprogrammet søkt konkretisert i 14 strategier og 47 tiltak. Disse skal ligge til grunn ved rullering av arealdelen.
1.4 Veiledning til plandokumentene
Kommuneplanens arealdel er et verktøy som definerer hovedtrekkene i kommunens overordnede arealbruk og som legger til rette for fremtidig arealbruk. Samfunnsdelen har lagt noen politiske føringer for hvordan Tranøy skal utvikle seg, og kommuneplanens arealdel tar sikte på å realisere mål og strategier.
1.4.1 Arealplanens hoveddokumenter Arealplanen består av en planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), et plankart med tilhørende planbestemmelser.
Planbeskrivelsen beskriver hvordan arealdelen skal løse fremtidige utfordringer og hva arealene skal brukes til, hvordan vi definerer formålene og de ulike fargene på kartet. Planbeskrivelsen sier noe om
5 framtidig behov for arealer i planperioden, og hvordan dette er fulgt opp i planen. Den forklarer hvordan planen kom til, konsekvensutredninger med liste over innspill, en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS etter Sivilbeskyttelsesloven og overordnet areal ROS) og har en beskrivelse i tabellform av bruk av areal etter arealformål.
Plankartet viser hva som kan bygges hvor på et kart. Hvert formål har sin egen farge. Nye områder har skarpere/mørkere farge, nåværende områder har litt blekere nyanser. For eksempel er områder som er avsatt til fritidsbebyggelse Orange. De hvite områdene med svart skravur viser reguleringsplaner som skal fortsette å gjelde i ny planperiode. Plankartet er juridisk bindende.
Planbestemmelsene er det verktøyet som kommunen bruker når vi blant annet behandler plansaker, byggesaker og spørsmål om deling av enkelttomter m.m. Planbestemmelsene er juridisk bindende.
1.4.2 Innspillsbehandling Hvis du leter etter et innspill som du har gitt, og ikke kan finne det i plankartet, kan du gjøre følgende;
Sjekk innspillsliste med første gangs behandling i utvalg for plan-, næring- og drift (PND), Vedlegg 1 i planbeskrivelsen. Finner du innspillet her, og det skal konsekvensutredes (KU), finner du utredningen av innspillet i konsekvensutredningen med ROS-analyse på samme sted. I KU finner du en grundig analyse av tiltaket i forhold til en rekke miljø- og samfunnstema og samfunnssikkerhet. Hvis saken vurderes slik at den ikke skal tas med, står det en begrunnelse i dette dokumentet (Vedlegg 1, pkt. 4). Noen arealer har gjennom KU blitt redusert, flyttet og/eller fått ekstra planbestemmelser for å ivareta de hensyn som gjør tiltaket mulig å gjennomføre.
1.5 Organisering av arbeidet og medvirkning
Arbeidet med arealplanen er organisert som et internt kommunalt prosjekt. En vesentlig del av arbeidet har vært å involvere sektormyndigheter, befolkning, skoler, næringsliv, grunneiere og organisasjoner. For arbeidet med sjøarealene har det vært jobbet opp mot Troms Fylkeskommune – Kystplan Troms.
Forslag til planprogram ble utarbeidet av administrasjonen innenfor rammer gitt bl.a. i vedtatt planstrategi. Frist for å komme med innspill til arealplanen ble satt til 31. desember 2017. Troms Folkeblad, Sør-Senja Budstikke (lokalavisa) og kommunens hjemmeside er brukt aktivt for å få oppmerksomhet rundt planarbeidet og prosessen. Det ble utarbeidet et eget skjema for innspill som er benyttet.
Forlag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (2018-2020) ble fastsatt i kommunestyremøte den 23.6.17 (sak 48/17).
Det er avholdt fire Joker-verksteder og et innspills møte for arealdelen og områdereguleringsplan for Vangsvik i løpet av mai måned 2017. Det var et relativt godt oppmøte på Joker-verkstedene og på folkemøte, god stemning og et engasjerende gruppearbeid med noen innspill til kommuneplanen. De fleste innspill (se Vedlegg 1) kom ved direkte kontakt med kommunen i løpet av høsten 2017.
6
Planutvalget i kommunen har vært involvert gjennom ordinær saksbehandling og egne særmøter hvor kommuneplanen har vært tema. Møtene har hatt karakter av presentasjon og diskusjon/behandling.
Innspill fra høringsrunden er vurdert og evt. innarbeidet. I forbindelse med planutvikling er det avholdt særmøter med representanter fra plan, reindrifts- og samfunnssikkerhets avdeling hos Fylkesmannen. Det har vært telefonsamtaler og særmøter med flere forslagsstillere. Det har vært gjort en kort presentasjon/diskusjon av planprogrammet i regionalt planforum den 6.3.17. Forslag til alternativ plassering av akvakulturlokaliteter og forslag til bestemmelser innenfor LNFR-spredt har vært presentert/diskutert i regionalt planforum den 28.9.17.
I forbindelse med utlegging av planforslaget til høring og offentlig ettersyn ble det holdt et folkemøte for arealdelen ett på Solvang bygde hus på Stonglandshalvøya. Referat fra møte finnes som Vedlegg 26 i kommunens saksfremlegg til kommuneplanens arealdel 2018-2020, Arkivsaksnr.:16/1094. På folkemøte var hovedsaken Tranøy kommunes forslag til nye lokaliteter for lakseoppdrett ved Stongodden og Lemmingvær.
2. Formål med planarbeidet
Kommunestyret i møte den 23.06.17 (Kst. sak 48/17) følgende hovedmål for kommuneplanarbeidet.
HOVEDFORMÅL Kommuneplanen skal legge til rette for en bærekraftig utvikling, som er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.
RESULTATMÅL Planen skal resultere i en oppdatert juridisk bindende arealplan for kommunen. Bred deltakelse i prosessen skal skape eierskap til planen hos brukerne og offentlig forvaltning. Planarbeidet skal danne grunnlag for revisjon av planen i neste runde.
Arealplanen angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen er utformet i et langsiktig perspektiv. Det innebærer at planen blir så fleksibel at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter innenfor planens rammer.
3. Planforutsetninger
3.1 Nasjonale føringer. Sentrale lover, forskrifter, føringer og retningslinjer
I sin planlegging må kommunen ta hensyn til lover og forskrifter, retningslinjer og planer. Det foreligger en rekke føringer for kommunens arbeid med kommuneplanens arealdel. Noen av de viktigste blir gjengitt her (ikke uttømmende liste):
7
. Plan- og bygningsloven . Naturmangfoldloven . Havne- og farvannsloven . Folkehelseloven . Kulturminneloven . Akvakulturloven . Friluftsloven . Forurensningsloven . Havressursloven . Havenergiloven . Jordloven
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt 12.6.2015
De nasjonale forventningene skal legges til grunn for kommunestyrenes arbeid med planstrategier og planer. Hensikten er å oppnå en bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjøre den mer forutsigbar og målrettet.
De nasjonale forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene fokuserer på i planarbeidet i inneværende periode. Forventningene er ikke uttømmende for alle oppgaver og hensyn som kommunene skal ivareta etter plan- og bygningsloven, og må derfor ses i sammenheng med gjeldende lovverk.
Forventningene av 2015 har tre temaer:
. Gode og effektive planprosesser . Planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling . Planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt
Kommunereformen Tranøy kommune styre har skrevet intensjonsavtale med Berg, Lenvik og Torsken kommuner om etablering av ny kommune i Midt-Troms fra 1.1.2020.
Statlige planretningslinjer og planbestemmelser Tidligere rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser, herunder:
. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen . Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging . Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen . Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag . Den europeiske landskapskonvensjonen . Sametingets planveileder . Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1521) . Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) . EUs vanndirektiv/Vannforskriften
8
3.2 Regionale planer og vedtak.
Overordnede planer Troms Fylkeskommune . Fylkesplan for Troms 2014-2025 . Regional planstrategi 2016-2019 . Regional planstrategi – kunnskapsgrunnlaget 2015 . Økonomiplan 2017-2020
Regionale planer . Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2016-2027 . Regional forvaltningsplan vannregion Troms 2016-2021 - Tilhørende dokumenter - Godkjenningsbrev fra departementet . Regional plan for landbruk i Troms 2014 - 2025 . Regional Transportplan for Troms 2014-2023 . Regional plan for handel og service i Troms 2016-2025 . Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028 . Kulturarvplan for Troms 2011-2014
Strategi og utredninger i Troms, herunder . Næring: - Strategi for økt verdiskaping i maritim næring - Arktisk innovasjon, FoU-strategi for Troms - Havbruksstrategi for Troms - Strategi for reiselivet i Troms 2013 – 2017 - Strategi for utvikling av petroleumsnæringen i Troms - Omstillingsprogram for Troms 2014-2018 . Kultur: - Den nordnorske kulturavtalen 2014-2017 - Strategi for visuell kunst i Nord-Norge - Nordnorsk kunstliv mot 2020 - Handlingsplan for visuell kunst i Troms 2011-2014 | Norsk versjon | Samisk versjon . Utdanning: - Handlingsplan i forbindelse med seksuell trakassering i videregående skole - Strategiplan for videregående opplæring i Troms - Kompetanseutviklingsplan for Troms Fylkeskommune - Fylkestingsmelding og fag- og yrkesopplæring «Samspill for økt gjennomføring» . Samferdsel og miljø: - Ungdommens transportplan . Samisk: - Strategiplan for samisk språk og kulturkompetanse - Samarbeidsavtale, Sametinget og Troms Fylkeskommune, bruk av tospråklighetsmidler 2012-2014 . Klima og energi: - Regional klima- og energistrategi for Troms 2015-2025 . Andre: - Eldrepolitisk handlingsplan - Trygt fylke - Handlingsplan 2012-2015
9
Prioriterte planoppgaver i perioden 2016–2019 . Regionale planer med prosesskrav etter PBL § 8-3 - Regional forvaltningsplan (2016-2021) Vannregion Troms, revisjon - Regional transportplan (2018-2027), revisjon - Regional plan for handel og service (2015-2024), revisjon - Regional plan for reindrift (2015-2026), påbegynt planarbeid - Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2014-2025), påbegynt - Regional bibliotekplan - Regional plan for kultur - Interkommunalt plansamarbeid etter PBL § 9-1 - Arealplanlegging i sjø - Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger uten prosesskrav etter PBL - Strategi for næringsutvikling (SNU) - Strategi for økt verdiskaping i marin næring (ny) - Strategi for økt verdiskaping i maritim næring(ny) - Digital næringsutvikling i Troms (ny) - Strategi for forsvarsindustri i Troms (ny) - Mineralstrategi for Nord-Norge (ny) - Strategi for kreativ næring i Troms (ny) - Strategi for reiselivet i Troms (revisjon) - Havbruksstrategi for Troms (revisjon) - Strategi for utvikling av petroleumsnæringen i Troms (revisjon) . FoU- og innovasjonsstrategi for Troms (ny-meldt før) . Strategisk kompetanseplan for videregående opplæring i Troms (ny) . Strategi for digital satsing i den videregående opplæring i Troms (ny) . Strategiplan for helsefremmende og forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten for befolkningen i Troms (ny) . Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2014-2017 (revisjon) . Strategiplan unge i Troms (ny-meldt før) . Prosjektplan for odontologisk forskning i tannhelsetjenesten (revisjon) Meldinger . Samisk i videregående opplæring i Troms – utfordringer og muligheter . Melding om voksenopplæring . Fremtidig organisering av Fagskolen i Troms Overordnede satstingsområder i planperioden . Bevist og helhetlig miljøfokus . Et kunnskapsbasert plan- og folkehelsearbeid
3.3 Kommunale planer og vedtak.
Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyre ferdiggodkjente kommuneplanens samfunnsdel med handlingsprogram, sak 40/13 den 17.09.13. Kommunestyrets 4 hovedsatsingsområder «Boligpolitikk og boligbygging», «Næringsutvikling», «Folkehelse» og «Barn og unge» er i handlingsprogrammet søkt konkretisert i 14 strategier og 47 tiltak. Disse skal ligge til grunn ved rullering av arealdelen.
10
AKTUELLE TILTAK INNENFOR «BOLIGPOLITIKK OG BOLIGBYGGING» SOM LEGGER FØRINGER FOR PLANARBEIDET:
Tiltak 1 Kommunen etablerer samarbeid med private om bygging av inntil 40 boliger. Nye OPS samarbeidsprosjekt vurderes fortløpende.
Tiltak 7: Fradeling av boligtomter utenfor regulerte boligfelt skal behandles så liberalt som mulig.
Tiltak 9: Kommunen skal ta initiativ til at det settes i gang arbeid med stedsutvikling og bolyst prosjekt i Vangsvik og på Stonglandseidet.
Tiltak 10: Kommunen skal bidra aktivt med å realisere ”stedsutviklingsplan” i andre bygder der det måtte være et ønske om det og det kommer et klart initiativ til det.
AKTUELLE TILTAK INNENFOR «NÆRINGSUTVIKLING» SOM LEGGER FØRINGER FOR PLANARBEIDET:
Tiltak 15: Kommunen skal jobbe aktivt for å bedre infrastrukturen, spesielt veier og bredbånd, i kommunen.
Tiltak 17: Kommunen skal bidra til etablering/utvikling av reiselivsbedrifter basert på bærekraftig bruk av natur- og kulturarven.
Tiltak 18: Arbeidet med revidering av arealplanen skal så langt det er mulig prøve å begrense fremtidige arealkonflikter knyttet til næringsvirksomhet og legge grunnlaget for fortsatt allsidig næringsliv i kommunen.
Kystsoneplan for Tranøy, kommunestyre sak 75/15 den 15.12.15 Tranøy kommunestyre vedtok i sak 75/15 at Kystplan Midt- og Sør-Troms skal gjelde for Tranøy med unntak av områdene 1927-A04 Stongodden og 1927-A06 Lemmingvær.
Tranøy kommune fikk den 26.9.2016 vedtak fra Det kongelige Kommunal og Moderniseringsdepartement om at områder foreslått avsatt til akvakultur i Kystsoneplanen ved Lemmingvær og Stongodden ikke kunne godkjennes til formålet. Begrunnelsen for vedtaket var at planforslaget slik det nå foreligger ikke tar tilstrekkelige hensyn til nasjonale interesser knyttet til forsvarets øvingsområder og regionalt viktige områder for fiske.
Departementet viser til at det er gode muligheter for å finne fram til nye områder for akvakultur i kommunen, men dette krever en ny vurdering. Kommunen bør derfor starte en ny prosess etter plan- og bygningsloven for å avklare nærmere plassering av akvakultur. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag, blant annet om fiskeriinteresser, bør legges til grunn for dette arbeidet. Departementet ber om at Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet og Forsvarsbygg samarbeider og bidrar konstruktivt for å finne frem til alternative områder for akvakultur i kommunen.
11
Kommuneplanens arealdel 2015-2027, kommunestyre sak i 2/16 den 16.2.16 I forbindelse med vedtak av landdelen av kommuneplanens arealdel ble bestemmelser og plankart synkronisert med bestemmelser og plankart i Kystsoneplanen slik at vi fikk en helhetlig arealdel som omfatter både land og sjøområder. Gjeldende arealdel har derfor hele kommunens areal som planområde. Sjøareal utgjør ca. 415 km² og landarealet utgjør ca. 523 km².
Byggeområder - fritidsformål: I gjeldende arealplan er det satt av betydelig med områder til fritidsbebyggelse. De områder hvor det er utarbeidet reguleringsplan representerer en planreserve for hyttebygging på 170 hyttetomter. Arealer som er satt av som framtidige områder for fritidsbebyggelse uten at der er utarbeidet reguleringsplan representerer en stipulert planreserve på 380 i gjeldende kommuneplan. Totalt representerer dette en planreserve 550 hyttetomter (Tabell 2, Vedlegg 1).
Stedsutvikling Stonglandseidet og Vangsvik: Tranøy kommune er midt inne i et prosjekt med utarbeiding av nye områdereguleringsplaner for Stonglandseidet og Vangsvik sentrum. Rullering av kommuneplanen foregår i parallell prosess med områdereguleringsplanleggingen. Vi er kommet lengst med ny områdereguleringsplan for Vangsvik hvor det vil foreligge et planforslag til offentlig ettersyn/høring i løpet av våren 2018. På grunn av at det må utarbeides nye skredkart for Stonglandseidet som ikke blir ferdigstilt før primo 2019 er denne planleggingen forsinket.
Inntil ny plan foreligger for områdene gjelder de eksisterende planene i området, og disse vil bli lagt til grunn ved søknader om tiltak etter plan- og bygningsloven.
Gjeldene reguleringsplaner Pr. dags dato har Tranøy kommune 38 gjeldende reguleringsplaner som skal gjelde (Planbestemmelsene § 1.4). Noen av disse overlapper hverandre, helt eller delvis. I slike tilfeller gjelder sist vedtatte plan, hvis ikke annet er bestemt i sist vedtatte plan jfr. PBL § 1-5. Denne bestemmelsen i plan og bygningsloven gjelder også i forholdet mellom reguleringsplaner og overordnede planer. Det vil si at kommuneplanprosessen i Tranøy må forholde seg til 38 gjeldende reguleringsplaner.
Planstrategi Tranøy kommune 2012-2015 Tranøy kommune har ikke prioritert å utarbeide noen ny planstrategi for inneværende kommunestyreperiode. Ny Senja kommune 2020 er hovedsatsingsområde i inneværende periode. Det er utarbeidet et styringsdokument og arbeides med en felles planstrategi for alle Senja kommunene. Sist vedtatte planstrategien ble vedtatt 4.9.12. I handlingsdelen er det prioriterte planoppgaver for perioden 2012-2015 som enda ikke er ferdigstilt og som fungerer godt som prioriterte mål for planlegginga, herunder:
. Helhetlig kommunal ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven, godkjent den 20.6.17 Tranøy kst sak 41/17 . Handlingsdel/økonomiplan/budsjett, vedtak hvert år . Overordnet beredskapsplan (kriseplan med atomberedskapsplan), rullering 2018 . Strategisk næringsplan (interkommunalt prosjekt, Byregionprogrammet), vedtak 2018 . Energi og Klimaplan . Enøk plan . Handlingsplan for idrett og friluftsliv, rulleres hvert år
12
. Områdereguleringer for Stonglandseidet og Vangsvik, Vangsvik 2018 og Stonglandseidet 2019 . Forvaltningsplan for Ånderdalen nasjonalpark, . Helse- og sosial beredskapsplan . Smittevernplan . Eldrepolitisk handlingsprogram . Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen, vedtak hvert år . Kulturelle skolesekken, handlingsprogram, vedtak hvert år . Trafikksikkerhetsplan, 2018 . Veiplan . Plan for utbedring av vannverk
Samarbeidsavtale mellom Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner om etablering av ny Senja kommune i Midt-Troms.
Alle kommunene har gjort vedtak om etablering av ny kommune fra 1.1.2020.
Det er utarbeidet et styringsdokument for prosessen som oppdateres jevnlig. Etablering av ny kommune legger ikke vesentlige føringer for arealplanareidet
4. Beskrivelse av planforslaget; Viktige problemstillinger / fokusområder
I henhold til vedtatt planprogram skal følgende områder ha særlig fokus relatert til arealforvaltningen:
Fritidsbebyggelse: Nye områder. Legge til rette for små hyttefelt tilknytta landbrukseiendommer/eksisterende bebyggelse
Landbruk: Jordvern vs. bygge-område eller annen bruk enn landbruksformål. Revisjon av kjerneområdene for landbruk i gjeldende plan. Lage ny hensynssone for landbruk.
Industri og næring: Attraktive areal til industri og næring, lokalisering og infrastruktur.
Råstoffutvinning herunder masseuttak.
Nye områder for Akvakultur i henhold til vedtak fra Det kongelige Kommunal og Moderniseringsdepartement den 26.9.2016.
Justering av bestemmelsene til kommuneplanen i henhold til endringer i PBL med forskrifter og erfaringer med gjeldende kommuneplan.
4.1 Boligbebyggelse og fritidsbebyggelse
Boligbebyggelse
Tranøy kommune skal legge til rette for styrking av sentrumsområdene Vangsvik og Stonglandseidet. I den forbindelse arbeides det med områdereguleringsplaner. Sentrumsområdene i Vangsvik og på
13
Stonglandseidet er i hovedsak unntatt for behandling i dette planforslaget. En viktig strategi er fortetting av boliger omkring eksisterende infrastruktur som legger til for en økende trend med bosetting i sentrumsnære områder. Økt bygging av gjennomgangsboliger og gode bomiljøer med tilhørende anlegg for friluftsliv, lek, aktivitet og trygge skoleveier. Samtidig skal kommunen også legge til rette for boligbygging i andre bygder der det måtte være et ønske og det kommer klare initiativ.
Inntil nye områdereguleringsplaner foreligger, gjelder de eksisterende planene. Disse er lagt inn på kommuneplankartet og vil bli lagt til grunn ved søknader om tiltak etter plan- og bygningsloven.
Kommunen har en relativt god planreserve når det gjelder boligtomter. Disse er beregnet å utgjøre ca. 233 tomter for ferdig regulerte og tidligere avsatte boligområder i gjeldende kommuneplan (Kap.7, Tabell 1 og 8). Det er ikke avsatt nye områder for boligbebyggelse i dette planforslaget. 384 eksisterende godkjent fradelte boligtomter i LNFR område er avsatt til boligformål.
Fritidsbebyggelse
Kommunen har i dag en relativt god planreserve når det gjelder tomter til fritidsbebyggelse innenfor godkjente reguleringsplaner og avsatte arealer i gjeldende plan. Dette er estimert til totalt å utgjøre ca. 475 hyttetomter (Tabell 2, Kapittel 7). Herav 170 tomter innenfor eksisterende godkjente reguleringsplaner og et potensiale for ca. 305 tomter på avsatte arealer.
I det foreliggende planforslaget er tidligere avsatt areal til fritidsbebyggelse gnr 11 bnr 2/10 på 40 daa med et estimert potensiale for 20 hyttetomter tatt ut (Område F07 i gjeldende plan) etter samråd med grunneier.
Det legges opp til 6 nye områder for fritidsbebyggelse i planforslaget. BRF 6 (Sæther hyttefelt med potensiale på 7 nye hytter), BFR7(Frovågneset med potensiale for 20 nye hytter), BFR 8 (Valvåg hyttefelt med potensiale på 3 nye hytter), BFR9 (Brygghaug med potensiale for 6 nye hytter), BFR 12 (Myklenesåsen hyttefelt med potensiale på 3 nye hytter) og BFR13 (Oterneset hyttefelt med potensiale på 3 nye hytter).
260 eksisterende godkjent fradelte fritidstomter i LNFR område er avsatt til fritidsformål.
Totalt innebærer dette en liten økning i areal avsatt til fritidsbebyggelse, med et potensiale på 42- 20= 22 tomter (Tabell 2, Kapittel 7). De nye områdene er små felt på landbrukseiendommer tilknytta eksisterende fritidsbebyggelse, i tillegg til et større område i tilknytning til Frovågneset.
4.2 Landbruk, jordvern og reindrift
Landbruk og jordvern : Det er generelt et økende press på landbruksarealer, spesielt i sentrale strøk, men også i distriktene. Jordvern og hensynet til de som har landbruk som yrke skal være en viktig del av arealforvaltningen. Målet med planen er å ivareta arealer for fremtidig matproduksjon og samtidig hindre at forholdene for de som driver landbruk forringes.
Det har generelt sett vært en reduksjon i antall årsverk i landbruksnæringene, der de mindre brukene legges ned, mens de større har vokst. Tranøy har en betydelig melkeproduksjon og en del sau, og spesielt i nord er det svært gode utmarksbeiter med stor potensial for mye beitedyr.
14
Kjerneområdene for landbruk ligger i arealene rundt bygdene Vangsvik, Solli, Vesterfjell, Brygghaugen og Svanelvmoen i nord kommunen. I sør er de viktigste landbruksområdene på Stonglandshalvøya og i Å-dalen. I denne arealplanen legges det ikke opp til å bevare alle viktige landbruksarealer. Det er avsatt 9 hensynssoner for landbruk og 5 hensynssoner for bevaring av kulturmiljø i planforslaget.
Reindriftens rettigheter og plikter: Retten til reindrift er forbeholdt deler av den samiske befolkningen, og alle som skal drive med reindrift må tilhøre en siidaandel (driftsenhet) i et reinbeitedistrikt. Hver siidaandel ledes av en ansvarlig leder som bestemmer hvem som får ha rein i siidaandelen.
Retten til å drive med reindrift (reindriftsretten) innebærer rettigheter som er nærmere beskrevet i reindriftsloven, herunder:
- Beiterett, rett til å la reinen beite i fjell og utmark. Dette gjelder i utgangspunktet all utmark i reinbeiteområdet, Rdl. § 19.
- Rett til å føre opp nødvendige gjeterhytter, gammer og buer i utmark, Rdl. § 21. Det må søkes Reindriftsstyret om godkjenning av gjeterhytter og dette skjer etter en omfattende prosess hvor grunneier og andre interesser skal høres.
- Rett til fritt og uhindret å kunne flytte med reinen langs reindriftens flyttleier, Rdl. §22. Flyttleiene er helt avgjørende for reinens beitebruk og det er i utgangspunktet forbudt å gjennomføre tiltak som hindrer bruken av disse. En flyttlei kan også gå over arealer som gjennom årene er blitt omdannet til innmark, og reindriften vil da fortsatt ha rett til gjennomflytting over arealet.
Trekk og flyttleier er avsatt på kommuneplankartet som H520 Hensynssone Reindrift.
- Rett til bruk av motoriserte fremkomst- og transportmidler, Rdl. § 23. I Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er det, i § 4,1. ledd bokstav c., gjort unntak fra det generelle forbudet mot motorferdsel for nødvendig person- og godstransport i reindriftsnæring.
- Rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendig for reindriften, Rdl. § 24. Midlertidige anlegg som ikke skal stå ut over en sesong kan oppføres uten ytterligere søknad, men det er krav om at disse ikke må plasseres slik at de er unødig skjemmende eller til vesentlig skade eller ulempe for grunneier eller andre rettmessige interesser. Anlegg som skal bli stående ut over en sesong må godkjennes av landbruks- og matdepartementet, og dette skjer etter en omfattende prosess hvor grunneier og andre interesser skal høres.
- Rett til, i forbindelse med reindriftsutøvelse, å ta ut nødvendig trevirke (lauvtrær, einer og tørre bartrær) til bl.a. brensel, gammer, teltstenger, enkle redskaper o.l. Private grunneiere kan kreve betaling for friske lauvtrær, Rdl. § 25.
- Rett til jakt, fangst og fiske på statsgrunn i forbindelse med reindriftsutøvelsen på samme vilkår som innenbygdsboende, Rdl. § 26. Det skal ikke betales leie eller kortavgift på statsgrunn.
- Bortsett fra retten til jakt, fangst og fiske, gjelder rettighetene i utgangspunktet både på statsgrunn
15 og på privat grunn, men i hovedsak i utmark.
Reindriften har noen forpliktelser som er regulert i reindriftsloven:
- Plikt til å sørge for at driften skjer innenfor de rammene som følger av reindriftsloven og distriktets interne bruksregler, Rdl. §27.
- Plikt til å holde reinen under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein, Rdl. § 28.
- Plikt til å begrense bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark og da så langt som mulig benytte faste traseer, Rdl. § 23.
- Plikt til å erstatte skade som reinen gjør. Dersom reinen befinner seg på et område hvor den har rett til å være, og skaden ikke i vesentlig grad overstiger det som må ansees påregnelig ved rasjonell og forsvarlig drift må reineier ha utvist skyld for å bli erstatningsansvarlig, Rdl. §§ 67 og 68.
4.3 Industri og næring
Tranøy kommune har et variert næringsliv som omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, oppdrett, småindustri, service og turisme. Den lange kystlinja mot åpne havområder har gitt grunnlag for ei stor og viktig havbruksnæring som har stor betydning for bosetting i hele kommunen og regionen. Oppdrettsnæringens økende betydning for kommunen er godt illustrert i vedlagt tabell.
Sysselsatte i sjømatnæringen i Senjaregionen / Midt-Troms (Kilde: Ragnvald Storvoll, Presentasjon Byregionprogrammet 15.01.15).
16
Det er viktig å legge til rette for bærekraftige oppdrettslokaliteter og sjønære næringsarealer for å være med i konkurransen om nyetableringer innen havbruksnæringa.
Områder for akvakultur (A01 Vassvik og A03 Lekangsund I) og flerbruksområder som inneholder akvakultur (NFFFA3 KAT1 Mefjæringen, NFFFA4 KAT1 Høyholmen nord og NFFFA5 KAT1 Høyholmen sør) er tatt ut i nytt planforslag (Tabell 10, Kapittel 7). Totalt innebærer planforslaget en nedgang i areal avsatt til akvakulturformål.
Tranøy har svært gode forutsetninger for reiselivsnæringen. Fisketurisme er en viktig del av et natur- og kulturbasert reiselivs som er et regionalt næringsfyrtårn for Tranøy. Det er avsatt fire nye områder til Fritids- og turistformål i planforslaget; BFT 14 Bolig- og turistbebyggelse Stonglandshalvøya (gnr 11 bnr 11), BFT 15 Reiselivsanlegg med hytter tilknytta Øverbotn Næringsbygg (gnr 18 bnr 18 + 53), BFT 16 Svanelvmo Camping (gnr 28 bnr 27), BFT 17 Bolig og Turistbebyggelse Skrolsvik (gnr 43 bnr 5) og BFT 17 (Tilrettelegging for reiseliv v/ Tranøybotn Camping gnr 18 bnr 56) Se (Tabell 3, Kapittel 7).
7 eksisterende godkjent fradelte næringstomter i LNFR område er avsatt til næringsformål.
5. Konsekvensutredning (KU) og samfunnssikkerhet (ROS)
Konsekvensutredning (KU)
Formålet med bestemmelsene om KU er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilket vilkår, planer kan gjennomføres.
For kommuneplanens arealdel utredes kun de deler av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan.
Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad.
Det er krav om konsekvensutredning av arealdelen ved:
- Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr. 1,2,4,5 og 6 i plan- og bygningsloven § 11-7, der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker).
- Åpning for spredt bebyggelse i områder avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift.
Fra departementets veileder uttales følgende:
17
For kommuneplanens arealdel bør fokus på konsekvensutredningen være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Utredningen må få frem:
1) Viktige miljø- og samfunnsverdier i utbyggingsområdene,
2) Virkningen utbyggingen kan få for disse verdiene
3) Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger.
Et sjekkspørsmål kan være: «Hva må vi vite for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk?»
Forskriftene krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen.
Konsekvensutredning av foreslåtte utbyggingsområder med en forenklet en risiko- og sårbarhetsanalyse finnes i Vedlegg 1 . Planens samlede virkning for miljø og samfunn er beskrevet i kapittel 6.
Aktsomhetskart for snøskred fra NGI har blitt hensyntatt under konsekvensutredningen. Det er behov for mer detaljert faresonekartlegging i kommunen. Tranøy kommune er kommet med i nasjonalt program og detaljert faresonekartlegging skal gjennomføres sommeren/høsten 2018.
Risiko og sårbarhet
Plan- og bygningsloven § 4-3 slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 11-8 og § 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud som er nødvendig for å avverge skade eller tap.
Tranøy kommune har i løpet av høsten 2016 og tidlig vinter 2017 utarbeidet en helhetlig ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) etter sivilbeskyttelses som danner et grunnlag for planarbeidet, vedtatt i møte Tranøy kommunestyre den 20.6.17, sak 41/17. Hovedfunn fra ROS-analysen er at kommunen står relativt godt rustet til å møte de tradisjonelle utfordringer som følge av vær og klima. Det som kan bli utfordring framover er klimaendringer i form av store nedbørmengder over kort tid som resulterer i flom, erosjon(jordras) eller snøskred, se vedlegg 2 .
I henhold til den nye Planloven av 27. juni 2008 er det et krav om at det for alle nye planer skal utarbeides en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele planområdet. Som et videre grunnlag for arbeidet ligger ROS-analysen som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen 2016 – 2028, se Vedlegg 3.
Risiko og sårbarhet er vurdert for de enkelte utbyggingsarealene som er foreslått i ny plan, se Vedlegg 1 i planbeskrivelsen. For nye områder for bebyggelse og anlegg er det satt krav om reguleringsplan. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser og vurdering av behov for tiltak vil da være naturlig å følge opp i reguleringsplanfasen.
18
Det er kommet en ny veileder for samfunnssikkerhet i kommunenes planlegging i 2017: https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/samfunnssikkerhet-i- kommunenes-arealplanlegging/
DSB anbefaler at ROS-analysen omfatter:
- Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet.
- Forhold i omliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet.
- Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging.
- Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges på klimapåslag for relevante naturforhold.
- Mulige konsekvenser av utbyggingen for omliggende områder.
- Vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger.
6. Planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn
SAMLEDE VIRKNING ETTER AREALFORMÅL
BOLIGBEBYGGELSE (B, SOSI 1110)
Målsetningen er å tilrettelegge for boligområder som kan tilfredsstille ulike behov og interesser, og at de fleste bygdene skal ha tilgang på byggeområder. Selv om byggeaktiviteten i de forskjellige bygdene varierer vurderes det som svært viktig at det legges til rette for økt boligbygging. Kommunen har relativt god planreserve når det gjelder boligtomter, beregnet til å utgjøre ca. 233 tomter (se Kap.7, Tabell 1 og 8). Nye områdereguleringsplaner for Vangsvik og Stonglandseidet skal ivareta et fremtidig behov for ulike typer boliger.
I planforslaget er det avsatt 384 eksisterende fradelte boligtomter til boligformål med tilsvarende reduksjon i areal avsatt til tradisjonelt LNFR-område. Følgende utvalgskriterier er brukt: Bebygde tomter som tilfredsstiller alle følgende vilkår: tomter som er mindre enn 4 daa, som ligger utenfor verneområder (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområder), som ligger utenfor nedslagsfeltet for drikkevann, som ligger ovenfor kommunal-/fylkesvei eller utenfor 50-metersbelte fra sjø og vassdrag og tomter som hverken har fiktive grenser eller er registrert som sirkel eiendommer i matrikkelen.
Ut fra et tilfeldig utvalg fra matrikkelen på 19 boligtomter er tomtene gjennomsnittlig bebygd (BRA) med 193 m2. Planforslaget legger opp til at bebygd areal(BYA) per boligeiendom/næringseiendom ikke skal overstige % - BYA= 35 %; for store tomter dog ikke mer enn 400 m2 per boenhet. Dvs. at foreslått utnyttelsesgrad for tomtene i dag er ca. 50 % benyttet for det aktuelle utvalg av tomter. Tomtene er i hovedsak lokalisert til bygdene Vangsvik, Solli, Vesterfjell, Skatvik, Torsmo, Brygghaug,
19
Svanelvmo-Sørli, Tranøybotn, Stonglandseidet, Stonglandshalvøya , Frovåg, Å, Rødsand og Skrolsvik. Utvalgskriteriene ivaretar viktige samfunns- og miljøverdier.
I tillegg til å spare ressurser på dispensasjonssaker (jfr. PBL § 19) gir avsetting av eksisterende boligtomter i LNFR-området til boligformål større forutsigbarhet og trygghet for eiere og oppsittere av slike eiendommer. Det er laget bestemmelser som likestiller eiere av slike tomter i LNFR områdene med boliger i regulerte områder i kommunen (se Planbestemmelsene § 3.1,2,3,4,5,6,7 side 14, 15 og 16). Hensyn som forutsigbarhet, oversikt, likhet, effektiv saksbehandling i byggesaken, og å unngå ulovlig bygging taler for bruk av avsetting til boligformål kontra enkeltvis dispensasjonsbehandling.
Utvalgskriteriene ivaretar viktige verdier som strandsone, nedslagsfelt for drikkevann, naturvernområder, reindrift, landbruk, nærmiljø, grøntstruktur og andre friluftsinteresser. Boligtomtene blir i henhold til kriteriene i hovedsak lokalisert til små bygder og tettsteder i kommunen hvor det i sentrum for de mest folkerike bygdene finnes godkjente reguleringsplaner. Samlet vurderes de foreslåtte endringer av arealformål å ha positive virkninger for samfunn og akseptabel virkning på miljø.
FRITIDSBEBYGGELSE (BFR, SOSI 1120)
Planforslaget legger opp til en liten økning i areal avsatt til fritidsbebyggelse, med en tilsvarende reduksjon i areal avsatt til LNFR. Det er estimert en økning på areal til 22 tomter for fritidsbebyggelse(se Kap.7, Tabell 2). Nye områder er små felt på landbrukseiendommer i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse samt et større område i tilknytning til Frovågnesset.
Det avsatt 260 eksisterende fradelte fritidstomter til fritidsformålformål(SOSI 1120) med tilsvarende reduksjon i areal avsatt til tradisjonelt LNFR-område.
Følgende utvalgskriterier er brukt: Bebygde tomter som tilfredsstiller alle følgende vilkår: tomter som er mindre enn 4 daa, som ligger utenfor verneområder (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområder), som ligger utenfor nedslagsfeltet for drikkevann, som ligger ovenfor kommunal-/fylkesvei eller utenfor 50-metersbelte fra sjø og vassdrag og tomter som hverken har fiktive grenser eller er registrert som sirkel eiendommer i matrikkelen.
Tomtene er spredt over hele kommunen med en konsentrasjon lokalisert til fylkesvegnettet på vegstrekningene Vangsvik Å-Skrolsvik, Å-Rødsand, Myklenes, Torsmo, Brygghaugen og Stonglandshalvøya.
Ut fra et tilfeldig utvalg fra matrikkelen på 17 fritidstomter er tomtene gjennomsnittlig bebygd (BRA) med 100 m2. Planforslaget legger opp til at bebygd areal per fritidseiendom ikke skal overstige BYA = 170 m2 (se planbestemmelsene § 4.1). Dvs. at foreslått utnyttelsesgrad for tomtene i dag er ca. 70 % benyttet dersom vi tar hensyn til parkeringsareal.
I tillegg til å spare ressurser på dispensasjonssaker (jfr. PBL § 19) gir avsetting av eksisterende fritidstomter i LNFR-området til fritidsformål større forutsigbarhet og trygghet for eiere og oppsittere
20 av slike eiendommer. Det er laget bestemmelser som likestiller eiere av slike tomter i LNFR områdene med fritidsboliger i regulerte områder i kommunen (se Planbestemmelsene § 4.1,2,3,4 side 17 og 18). Hensyn som forutsigbarhet, oversikt, likhet, effektiv saksbehandling i byggesaken, og å unngå ulovlig bygging taler for bruk av avsetting til fritidsformål kontra enkeltvis dispensasjonsbehandling.
Utvalgskriteriene ivaretar viktige samfunnsverdier som strandsone, nedslagsfelt for drikkevann, naturvernområder, reindrift, landbruk, nærmiljø, grøntstruktur og andre friluftsinteresser. Hyttetomtene blir i henhold til utvalgskriteriene i hovedsak lokalisert til eksisterende veinett, små bygder og tettsteder i kommunen. 25 av tomtene er lokalisert mer enn 100 meter fra eksisterende veinett. Siden utnyttelsesgraden på tomtene er ca. 70 % benyttet antas konsekvensene de foreslåtte endringer å ha akseptabel virkning på miljø.
Samlet vurderes de foreslåtte endringer av arealformål (for nye avsatte områder og eksisterende fradelte, bebygde hyttetomter) å ha positive virkninger for samfunn og akseptabel virkning på miljø.
FRITIDS- OG TURISTFORMÅL.(BFT, SOSI 1170)
Det er avsatt fem nye områder til fritids- og turistformål (BFT) i planforslaget(se Kap.7, Tabell 3). Totalt utgjør det et samlet areal på ca. 80 daa hvor arealformål er skiftet fra LNFR til BFT. Tranøy har svært gode forutsetninger for reiselivsnæringen. Ingen av de foreslåtte nye områder for fritidsbebyggelse utfordrer noen av utredningstemaene i matrisen på en konfliktfull måte (se Vedlegg 1).
Samlet vurderes de foreslåtte endringer å ha positive virkninger på samfunn og akseptabel virkning på miljø.
NÆRINGSFORMÅL (BN, SOSI 1300)
Planforslaget legger ikke opp til avsetting av nye næringsområder. 7 eksisterende godkjent fradelte næringstomter (på boligtomt størrelse) i LNFR området er avsatt til næringsformål. Gjennomsnittlig bebygd (BRA) på disse tomtene er 193 m3. Planforslaget legger opp til en likebehandling av et utvalg av boligtomter og næringstomter i LNFR områdene med en utnyttelsesgrad, bebygd areal (BYA) = 35 %. Samlet vurderes de foreslåtte endringer å ha positive virkninger på samfunn og akseptabel virkning på miljø.
AKVAKULTUR (VA, SOSI 6400)/FLERBRUKSOMRÅDE MED AKVAKULTUR (AF, SOSI 6800)
Område for akvakultur (A01 Vassvik og A03 Lekangsund l) og flerbruksområder som inneholder akvakultur (NFFFA3 KAT1 Mefjæringen, NFFFA 4 KAT 1 Høyholmen nord og NFFFA 5 KAT 1 Høyholmen sør) er tatt ut i nytt planforslag. Det er ikke foreslått avsatt nye områder til akvakultur (se Kap.7, Tabell 11). Totalt innebærer planforslaget en betydelig nedgang i areal avsatt til akvakulturformål. Samlet vurderes de foreslåtte endringene av arealformål og bestemmelser å ha positiv virkning på miljø og samfunn.
21
SAMLEDE VIRKNING ETTER UTREDNINGSTEMA
Naturmangfold/biologisk mangfold Tilrettelegging for nye arealmessige tiltak vil nødvendigvis gi naturinngrep. I vurderingene er det forsøkt å unngå at tiltak legges i eller inntil naturområder som er klassifisert som spesielt verdifulle. Det vises til bl.a. konsekvensvurderingen og ROS-sanalysen.
Naturmangfold er hensynstatt for alle forslag til byggeområder. Foreslåtte tiltak har en liten eller ingen negativ konsekvens. Planen legger for øvrig opp til en bedre sikring av naturmangfold: - Hensynssoner ivaretar verneområder. - Et generelt plankrav (planbestemmelse § 2.1) for nye byggeområder og kommunens krav til planleveransen (planbestemmelse § 2.18) sikrer god hensyntaking til naturmiljøet.
Totalt vurderes at planforslaget har liten eller ubetydelig negativ konsekvens for naturmangfold.
Landskap Nye byggeområders virkning på landskap vil i stor grad avhenge av hvor de er lokalisert og hvordan de utformes. For å sikre at utforming ikke skal ha særlig negativ konsekvens for landskap er det foreslått en planbestemmelse § 2.7 om at tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at de ikke bryter horisontlinjer m.m. eller kommer i konflikt /konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Planen vurderes å ha liten negativ konsekvens for landskap.
Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) Kommuneplanen legger til rette for ny etablering og vekst i reiselivsnæring. Virksomhetene i seg selv eller den økte trafikken som følger med kan være potensielle kilder til støy- og støvplager eller økte klimagassutslipp. Dette skal tas hensyn til ved den videre planleggingen for de aktuelle utbyggingsområdene.
De fleste nye forslag til byggeområder ligger utenom eksisterende tettsteder. På grunn av strenge utbyggingskrav vil tiltakene ikke ha store negative konsekvenser.
Planforslaget vurderes å gi liten negativ konsekvens for luft, jord og vann, forutsatt at alle prosjekter følger tekniske forskrifter og gjeldende normer for vei, vann og avløp.
Jordbruk og skogbruksressurser (jordvern) Boligtomter, næringstomter og fritidstomter i LNFR områdene som er avsatt til utbyggingsformål i det nye planforslaget er allerede avklart i forhold til jord- og skogloven. Planen har ingen nye byggeområder som medfører særlig nedbygging av dyrket eller dyrkbar mark. Plantefelt, produktiv skog, og gode beiteområder blir berørt for områdene BFR-8, BFR-9 og BFT-15. Totalt vurderes at planforslaget har liten negativ konsekvens for jordvern men at planforslaget har negative konsekvenser for noen beiteområder.
22
Reindrift Reindrift er en arealekstensiv næringsform og kommer ofte i konflikt med andre arealinteresser. Reindriftas interesser er en del av konsekvensutredningen for de enkelte arealforslagene, og konflikt er forsøkt unngått. I forbindelse med avsetting av nye områder til fritids- og turistformål (gjelder særlig BFT 13,15,17,18) og fritidsbebyggelse (gjelder særlig BFR 7,9,12) blir reindrifta berørt av planforslaget. Totalt legger planforslaget opp til en liten økning i areal avsatt til fritidsbebyggelse, med en tilsvarende reduksjon i areal avsatt til LNFR område. Totalt er det tatt ut areal med potensiale for ca. 20 fritidstomter (20 tomter for område F07). Det er potensial for 42 nye fritidstomter i planforslaget. Dette gir en netto tilgang på 22 hyttetomter fra gjeldende kommuneplan.
Trekk- og flytteleier i kommunen er avsatt som hensynssone. Forøvrig inngår områdene for reindriften i LNFR-formålet bortsett fra Stonglandshalvøya som er fredet for reinbeite. Totalt vurderes at planforslaget har noen negative konsekvenser for reindrifta. Her skal det iverksettes avbøtende tiltak i nær dialog med reindrifta for å begrense de negative konsekvensene.
Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Planforslaget berører i liten grad særlig attraktive områder. I de fleste tilfellene har tiltakene ingen betydning for opplevelsen av landskapet, i noen tilfeller liten positiv betydning for opplevelsen av landskapet og i andre tilfeller synlig, men liten betydning for opplevelsen av landskapet.
Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Tranøy kommune er arealmessig en langstrakt kommune, med spredt bosetting. For bosettingen i distriktene er privatbilen svært viktig, men busstransport er viktig for barn (skoletransport) og eldre. De fleste foreslåtte byggetiltak ligger utenfor tettstedene. All utbygging vil øke kommunens totale behov for transport og energi, men planforslaget vurderes å gi liten negativ konsekvens for transport og energi. Det forutsettes at dagens kollektivtilbud minimum opprettholdes og at tekniske byggeforskrifter følges.
Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Det er utformet planbestemmelser §§ 2.7 og 2.11 som legger føringer på at nye tiltak skal ta hensyn til landskap og omgivelser.
Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Fokus på folkehelse er en gjennomgående og underliggende forutsetning i kommuneplanen. Målet er å fremme helse i befolkningen og redusere sosiale helseforskjeller. Det er lagt til grunn at folkehelsearbeidet er helhetlig, og at hele kommunen skal ansvarliggjøres slik at folkehelseperspektivet blir en grunnleggende premiss i all virksomhet og planlegging. Arealdelen legger til rette for helsefremmende formål og aktiviteter og vurderes ikke å ha negative konsekvenser for helse.
Næring En av hovedutfordringene i dette planforslaget er å planlegge arealer for fremtidig næringsutvikling. Ved de foreslåtte industriområder vil det være grunnlag for fortsatt vekst og nye arbeidsplasser. Det er på dette området planforslaget får flest konsekvenser/virkninger. Tilrettelegging for nye næringsarealer og planlagte utbygginger vil gi nye muligheter. De viktigste tiltakene er:
• Det er avsatt fem nye områder til Fritids- og turistformål i planforslaget; BFT 14 Bolig- og
23
turistbebyggelse Stonglandshalvøya , BFT 15 Reiselivsanlegg Øverbotn Næringsbygg , BFT 16 Svanelvmo Camping , BFT 17 Bolig og Turistbebyggelse Skrolsvik gnr 43 bnr 5 og BFT 18 Tranøybotn Camping.
Barn og unge Kommuneplanens arealdel ivaretar og tilrettelegger for at barn og unge skal ha gode oppvekstområder. Geografien i kommunen tilsier også at alle boligområder har kort vei til nærfriluftsområder som gode arenaer for uorganisert aktivitet. Det vektlegges at det tilknytta kommunens to skoler skal være nærhet til idrettsareal og at det skal være trygge skoleveier. Det er laget et eget opplegg for involvering av barn og unge i forbindelse med utarbeiding av områdereguleringsplaner for Stonglandseidet og Vangsvik.
Foreslåtte endringer i arealdelen vurderes ikke å ha negativ konsekvens i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår.
Risiko og sårbarhetsanalyse, jf. pbl. § 4-3 I henhold til den nye planloven av 27. juni 2008 er det et krav om at det for alle nye planer skal utarbeides en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele planområdet. Overordnet ROS analyse finnes som Vedlegg 5 og 6.
Det er også utarbeidet egen areal-ROS for hvert av de foreslåtte utbyggingsområdene. Alle innspill er konsekvensvurdert, og samfunnssikkerhet er en viktig del av utredningen. Dette er vurdert blant annet mot risiko for skred, kvikkleire og flom. Aktsomhetsområder for snø- og steinskredskred, jord- og flomskred og steinsprang er lagt inn på arealplankartet som hensynssoner med tilhørende planbestemmelser. For å gjøre kartet lesbart er mindre områder avmerket på aktsomhetskartet slått sammen til større felt. Aktsomhetskartene er konservative og tar hensyn til klimapåslag. Det er lagt inn en generell planbestemmelse § 2.14 som setter krav til geoteknisk undersøkelse eller dokumentasjon av sikkerhet ved bygging under marin grense, iht. gjeldende veiledere.
7. Bruk av areal etter arealformål
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i Plan- og bygningsloven i § 11-7. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål.
Nedenfor følger en nærmere beskrivelse i tabellform av bruk av areal etter arealformål.
Boligbebyggelse
Tabell 1 Boligbebyggelse KODE Navn Formålskode Formål /Plan ID Status Dekar Ledige (SOSI) (Ca) tomter B 1 Torsmoen gnr/bnr 25/1 1110 Boligbebyggelse Nåværende 40 12 B 2 Reindalen gnr/bnr 34/1,7,17 1110 Boligbebyggelse Nåværende 60 40
24
Solli boligfelt gnr/bnr 3434/3,4,6,30,70,71 910 1927199601 Nåværende 20 4 Bolig- og industriområde I Solli 910 1927200802 Nåværende 5 3 B 3 Vangsvik gnr 21 1110 Boligbebyggelse Nåværende 20 12 Detaljreguleringsplan deler av Høghågen 910 1927201001 Nåværende 60 30 boligfelt Vangsvik Høghågen boligfelt, Vangsvik 910 1927200801 Nåværende 30 15 Brennlia boligfelt, Vangsvik 910 1927199001 Nåværende 6 4
Vesterfjell boligområde I 910 1927198001 Nåværende 5 5
B 6 Vesterfjell boligområde II 1110 Boligbebyggelse Nåværende 15 10 Elvebakken gnr 18 bnr 34 910 1927200502 Nåværende 3 3 B 4 Stonglandseidet gnr 16 bnr 3 1110 Boligbebyggelse Nåværende 50 25 B 5 Boligområde Rødsand gnr 38 1110 Boligbebyggelse Nåværende 80 3 Vangsvik Sentrum 910 1927199101 Nåværende 25 7 Stonglandseidet sentrum 910 1927197801 Nåværende 20 20 Et utvalg av fradelte boligtomter 1110 Boligbebyggelse Framtidig 384 0 SUM 833 193
Det er samlet tatt med 15 områder til boligbygging når vi inkluder gjeldende reguleringsplaner hvor boligbygging er hovedformål. Det er samlet satt av 833 dekar til boliger, og om alt bygges ut vil det generere ca. 200 boligtomter. Det er ikke avsatt nye større områder for boligbygging i planforslaget. 384 eksisterende godkjent fradelte boligtomter i LNFR området avsatt til boligformål. Ut fra et tilfeldig utvalg fra matrikkelen på 19 boligtomter er boligtomtene gjennomsnittlig bebygd (BRA) med 193 m3. Planforslaget legger opp til en likebehandling av et utvalg av boligtomter i LNFR områdene med en utnyttelsesgrad, bebygd areal (BYA) = 35 %.
Fritidsbebyggelse
Tabell 2 Fritidsbebyggelse KODE Navn Formåls- Formål/Plan ID Status Dekar (Ca) Ledige kode tomter Stempelvannet 910 1927200702 Nåværende 15 6 Sørlivannet 910 1927200501 Nåværende 4 0 BFR 1 Myklenesåsen 1120 Fritidsbebyggelse Nåværende 50 25 BFR 2 Refsnes 1120 Fritidsbebyggelse Nåværende 50 20 Tranøybotn Camping 910 1927200703 Nåværende 7 16 BFR 3 Vassvika 1120 Fritidsbebyggelse Nåværende 400 100 Vassvika gnr 17 bnr 1 910 1927200503 Nåværende 10 10 Stonglandseidet gnr 16 bnr 6 910 1927200901 Nåværende 50 39 Stonglandseidet gnr 16 bnr 6 910 1927200201 Nåværende 4 0 Nordås Hyttefelt 910 1927201201 Nåværende 5 5 Rødbergholtet hyttefelt 910 1927200402 Nåværende 14 5 Bakken hyttegrend 910 1927199901 Nåværende 6 0 Dragøy hyttefelt 910 1927201003 Nåværende 20 16 Dragøy hyttegrend 910 1927201103N Nåværende 24 21 1927201103S Tjukkskogvika gnr 43 bnr 11 910 1927200202 Nåværende 2 0
25
BFR 4 Rødsand gnr 38 bnr 1 1120 Fritidsbebyggelse Nåværende 70 40 Senjehesten gnr 43 bnr 2 m.fl 910 (1120) 1927199602 Nåværende 12(160) 5 (42) Senjehesten gnr 43 bnr170 910 1927200504 Nåværende 42 42 Skrolsvik gnr 43 bnr 135 910 1927200101 Nåværende 12 3 BFR 5 Hytteområde gnr 16 bnr 15 1120 Fritidsbebyggelse Nåværende 40 40 Tranøybotn gnr 18 bnr 54 910 1927201503 Nåværende 4 3 BFR 6 Sæther hyttefelt gnr 44 bnr 1 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 15 7 BFR 7 Frovågneset 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 68 20 BFR 8 Valvåg Hyttefelt gnr 6 bnr 3 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 3 3 BFR 9 Brygghaug gnr 27 bnr 13 og 19 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 10 6 BRF 12 Myklenes gnr 18 bnr 12 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 5 3 BFR 13 Oterneset mot Sjursvika 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 5 3 Et utvalg av fradelte hyttetomter 1120 Fritidsbebyggelse Framtidig 260 0 SUM 1355 475
Det er samlet tatt med 27 større områder til fritidsbebyggelse på totalt 1095 dekar. Om alt bygges ut vil det kunne generere ca. 475 hyttetomter. Innenfor godkjente reguleringsplaner er det per i dag ca. 170 ledige tomter til fritidsbebyggelse. 260 eksisterende godkjent fradelte bebygde fritidstomter i LNFR området er avsatt til fritidsformål. Ut fra et tilfeldig utvalg fra matrikkelen på 17 fritidstomtene er gjennomsnittlig bebygd(BRA)= 100 m2. Planforslaget legger opp til en likebehandling av et utvalg av fritidstomter i LNFR områdene med en utnyttelsesgrad, bebygd areal (BYA) = 170 m2.
Fritids- og turistformål
Tabell 3 Fritids- og turistformål Kode Navn Formålskode Formål / Plan ID Status (SOSI) BFT 1 Torsmo Camping gnr/bnr 25/1 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 2 Vesterfjell turistbeb. gnr/bnr 22/6m.fl 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 3 Svanelvplass Camping gnr/bnr 28/1 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 4 Skatvik Camping 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 5 Senjafæringen gnr/bnr 18/33,40 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 6 Storrisøynesset gnr/bnr 16/8 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 7 Risøynesset gnr/bnr 16/15 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 8 Stangnes Havn gnr/bnr 9/6 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 9 Gullvang Gård gnr/bnr 8/9 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 10 Lekang Gård gnr/bnr 8/5 1170 Fritids- og turistformål Nåværende Gammhågen gnr/bnr 7/1 910 1927201502 Nåværende BFT 11 Å- Fisketurisme gnr/bnr 12/5 1170 Fritids- og turistformål Nåværende BFT 12 Nordheim Gård gnr/bnr 8/7 1170 Fritids- og turistformål Nåværende Tranøybotn Camping 910 1927 200703 Nåværende Soffibakken, Rødsand 910 1927200701 Nåværende BFT 13 Kveitelandsbyen v/Skrolsvik gnr 43 bnr 1170 Fritids- og turistformål Nåværende 2,3,8,25 m.fl. BFT 14 Reiseliv Stonglandshalvøya gnr 11 bnr 11 1170 Fritids- og turistformål Framtidig
26
BFT 15 Reiseliv Øverbotn gnr 18 bnr 18, 53 1170 Fritids- og turistformål Framtidig BFT 16 Campingplass Svanelvmoen gnr 28 bnr 27 1170 Fritids- og turistformål Framtidig BFT 17 Reiseliv Skrolsvik gnr 43 bnr 5 1170 Fritid s- og turistformål Framtidig
BFT 18 Tranøybotn Camping 1170 Fritid s- og turistformål Framtidig
Det samlet tatt inn 5 nye områder på samlet for fritids - og turistformål. Dette er en konkret oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel hvor næring er et hovedsatsingsområde. I samfunnsdelen vises til at naturen og landskapet er vår største og viktigste ressurs for næringsutvikling generelt og opplevelsesnæringer/turisme spesielt. Forutsetningen for en
bærekraftig utvikling er at ressursen foredles til å bli en attraksjon som er tilgjengelig og som trekker besøkende/turister til naturopplevelsene.
Råstoffutvinning
Tabell 4 Råstoffutvinning Kode Navn Formålskode Formål /Plan ID Status (SOSI) BRU 1 Vikadalen v/Vangsvik g 1200 Råstoffutvinning Nåværende BRU 2 Svanelvplass gnr 28 bnr 1 1200 Råstoffutvinning Nåværende Fosslund 910 19271997001 Nåværende BRU 3 Gjøvika gnr 17 bnr 12 1200 Råstoffutvinning Nåværende BRU 4 Frovåg gnr 15 bnr 2 1200 Råstoffutvinning Nåværende
Tranøy kommune har store sand og grusressurser som er utnyttbare. Det er ikke foreslått nye områder for råstoffutvinning.
Næringsbebyggelse
Tabell 5 Næringsbebyggelse Kode Navn Formålskode Formål/ Plan ID Status (SOSI) Bolig- og industriområde I Solli 910 1927200802 Nåværende BN 1 Solli industriområde gnr/bnr 21/48,22,1 1300 Næringsbebyggelse Nåværende BN 2 Solli Trappefabrikk gnr/bnr 34/48 1300 Næringsbebyggelse Nåværende BN 3 SAZZA, Øverbotn næringsbygg gnr/bnr 18/18 1300 Næringsbebyggelse Nåværende Oppdrettsanlegg Rubbestad 910 1927198801 Nåværende Gjøvik Industriområde 910 1927201501 Nåværende Stonglandseidet Industriområde 910 1927198101 Nåværende BN 4 Landbase Valvågen gnr/bnr 6/19 1300 Næringsbebyggelse Nåværende Frovåg næringsområde 910 1927201002 Nåværende Rødsand havn 910 1927200401 Nåværende Fergeleie Skrolsvik 910 1927199702 Nåværende Skrolsvik Industriområde 910 1927200403 Nåværende BN 5 Skrolsvik Havn og Industriområde 1300 Næringsbebyggelse Nåværende
27
BN 6 Mølnelva Industriområde gnr/bnr 16/2 og 85 1300 Næringsbebyggelse Nåværende BN 7 Gjøvik næringsområde 1300 Næringsbebyggelse Nåværende 7 fradelte næringstomter 1300 Næringsbebyggelse Framtidig
Det er ikke foreslått nye større områder for næring. 7 eksisterende godkjent fradelte næringstomter i LNFR området avsatt til næringsformål. Gjennomsnittlig bebygd (BRA) på disse tomtene er 193 m3. Planforslaget legger opp til en likebehandling av et utvalg av boligtomter og næringstomter i LNFR områdene med en utnyttelsesgrad, bebygd areal (BYA) = 35 %.
Idrettsanlegg ( Leirdueskytebane)
Tabell 6 Idrettsanlegg Kode Navn Formålskode Formål Status (SOSI) BIA 1 Leirduebane Tranøybotn 1400 Idrettsanlegg Nåværende
Eksisterende leirduebane bane i Tranøybotn er fremstilt med tilhørende sikringssone. Sikringssone er utarbeidet fra DSF (Det frivillige skyttervesen) sin veiledning vedrørende beregninger av farlige område i tilknytning til skytebane.
Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)
Tabell 7 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift B-kode Navn Formålskode Formål Status (SOSI) L 1 Hele 5100 LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og Nåværende kommunen gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Stonglandshalvøya er unntatt fra Reinbeite.
Tabell 8 LNFR spredt boligbebyggelse Kode Navn Formålskode Formål (antall boliger) Status (SOSI) LSB 1 Solli, del av eiendom gnr/bnr 34/1,3 m.fl. 5210 LNFR Bolig(A=3, B=5) Nåværende LSB 2 Ottemoveien 5210 LNFR Bolig (4) Nåværende LSB 3 Skatvik 5210 LNFR Bolig (5) Nåværende LSB 4 Stonglandseidet gnr/bnr 16/60 5210 LNFR Bolig (1) Nåværende LSB 5 Stonglandseidet gnr/bnr 16/6 5210 LNFR Bolig (5) Nåværende LSB 6 Valvågen gnr/bnr 7/2 5210 LNFR Bolig(3) Nåværende LSB 7 Lekangsund gnr/bnr 8/2,7,8 5210 LNFR Bolig(2) Nåværende LSB 8 Rødsand gnr/bnr 38/76 5210 LNFR Bolig(7) Nåværende LSB 9 Rubbestad gnr/bnr 37/2 5210 LNFR Bolig (5) Nåværende
Hovedmålsettingen til arealdelen er å tilrettelegge for levende bygder samtidig som landbruksinteressene skal sikres. I de minste bygdene er det vanskelig å forutsi et boligbehov som framstår som vilkårlig. Kommunen velger å saksbehandle boligbygging her som dispensasjon.
28
Fradeling til boligformål har høy prioritet i kommunen og vil bli imøtesett, men kan bli styrt i forhold til størrelse og lokalisering. I unntakstilfeller kan samfunnsinteressene telle sterkere enn landbruksinteressene.
Det er utarbeidet klare lokaliseringskriterier som skal brukes.
Ferdsel (SOSI 6100)
I områder avsatt til ferdsel er tiltak som hindrer ferdsel ikke tillatt. Tiltak som etter PBL § 20-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og farvannsloven i et hvert enkelt tilfelle.
Farled (SOSI 6200)
Areal avsatt til farled omfatter viktige områder for båttrafikk, inkludert sjøareal i havner og fiskerihavner. Tiltak som etter PBL § 20-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og farvannsloven i et hvert enkelt tilfelle.
Småbåthavn
Tabell 9 Småbåthavn
Kode Navn Formålskode Formål Status (SOSI) VS 1 Skatvik havn 6230 Småbåthavn Nåværende VS 2 Refshamna 6230 Småbåthavn Nåværende VS 3 Tranøy havn 6230 Småbåthavn Nåværende VS 4 Stonglandseidet havn 6230 Småbåthavn Nåværende VS 5 Kroakatvika 6230 Småbåthavn Nåværende Finneset gnr 41 bnr 5 910 Småbåthavn Nåværende VS 6 Vassvik småbåthavn gnr 17 bnr 8,5 6230 Småbåthavn Nåværende
Det er ikke avsatt nye områder for småbåthavn i planforslaget.
Fiskeområder (SOSI 6300)
Områdene er forbeholdt fiske og etablering av akvakultur skal unngås. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge de ikke kommer i konflikt med planformålet. Det er ikke avsatt nye fiskeområder i det nye planforslaget, men foretatt en justering i forhold til nytt forslag til to nye akvakulturlokaliteter (se avsnitt om Akvakultur under).
Kaste- og låssettingsplasser
Områder er avsatt til låssetting/levendelagring for kortere perioder. Låssettingsplasser for fiskerier etter pelagiske arter som sei og sild er utpekt av Fiskeridirektoratet i dialog med fiskere.
29
Tabell 10 Kast – og låssettingsplasser
Kode Navn Formålskode Formål Status (SOSI) VKL 1 Innsiden av Tranøya 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende VKL 2 Skrolsvik 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende VKL 3 Heimstedvika 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende VKL 4 Rødsand 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende VKL 5 Indre Bunkefjord 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende VKL 6 Høyholmen 6320 Kaste- og låssettingsplass Nåværende
Det er ikke avsatt nye områder til kaste- og låssettingsplasser i det nye planforslaget.
Akvakultur
Områdene er prioritert for akvakultur. For å ta områdene i bruk til akvakultur kreves tillatelse etter akvakulturloven. Andre aktiviteter kan skje fritt i området så lenge de ikke kommer i konflikt med planformålet. Hele anlegget, med fortøyninger, fôrflåte og evt. boliger på sjø skal ligge innenfor områder hvor det tillates akvakultur.
Tabell 11 Akvakultur
Kode Navn (tillatte arter i oppdrett) Formålskode Formål Status (SOSI) VA 1 Rubbestad (alle arter unntatt laksefisk) 6400 Akvakultur Nåværende VA 2 Kvitfloget (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 3 Lekangsund (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 6 Frovågnesset (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 7 Halsværgrunnen (alle arter unntatt laksefisk) 6400 Akvakultur Nåværende VA 8 Gjervika (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 9 Hallvarsøy (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 10 Skarvberget (oppdrett av alle arter) 6400 Akvakultur Nåværende VA 11 Selfjordbotn (alle arter unntatt laksefisk) 6400 Akvakultur Nåværende
Flerbruksområder med akvakultur (AF, SOSI 6800)
Det er avsatt flerbruksområde for ferdsel og akvakultur (AF-område) rundt samtlige akvakulturområder (A-områder). Det tillates utlegging av fortøyninger til havbruk etablert i A- områder. Fortøyningene må ligge minimum 20 m under gjennomsnittlig havnivå og ikke være til hinder for vanlig sjøveis ferdsel.
30
Naturområder
Naturverdier har prioritet innenfor disse områdene. Tiltak som kan ha negativ påvirkning på naturverdiene er ikke tillatt. Dette er likevel ikke til hinder for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv, ferdsel eller fiske.
Tabell 12
Kode Navn Formålskode Formål Status (SOSI) VN 1 Senjahesten vest 6600 Naturområde Nåværende VN 2 Tranøybotn, Grunnvågen 6600 Naturområde Nåværende VN 3 Tranøybotn, Lauveng/Marknes 6600 Naturområde Nåværende VN 4 Tranøybotn, Storjorda/Lauparen 6600 Naturområde Nåværende VN 5 Tranøya Refsnes med holmer 6600 Naturområde Nåværende VN 6 Tranøybotn 6600 Naturområde Nåværende
Det er ikke avsatt nye naturområder i det nye planforslaget.
Flerbruksområde for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (SOSI 6800 -NFFF)
Almene flerbruksområder som kan nyttes til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (SOSI kode 6800). Gjelder for store deler av kommunens sjøarealer. Tiltak som etter PBL § 20-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og farvannsloven i et hvert enkelt tilfelle.
8. Hensynssoner
Hensynssoner viser til de hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av et område, i tillegg til og uavhengig av hvilket arealformål som gjelder i et område. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssoner, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det kan også gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal vises på plankartet som hensynssoner.
Sikrings- og faresoner (PBL § 11-8 a)
H110 Nedslagsfelt for drikkevann. For å beskytte drikkevannskilder mot mulig forurensing er det lagt sikringssone rundt vannuttakene. Sikringssonene dekker nedslagsfeltet til de enkelte vannverkene. Tillatelse til tiltak skal forelegges vannverkseier og tilsynsmyndighet. Hensynssonens utstrekning er basert på klausuleringsbestemmelser fra Mattilsynet.
H190 Sikringssone er knyttet til sjøområder utenfor landbaserte oppdrettsanlegg med hensikt å beskytte vannmiljø og infrastruktur for anleggene.
31
H310 Ras- og skredfare.
Hensynssone baseres på NGI-faresonekart snø- og steinskred, NVEs jord- og flomskred og steinsprang kart. Flere små områder er slått sammen til større. NVE Atlas må kontrolleres ved regulering eller søknad om tiltak i området. Bestemmelsen henviser til plan- og bygningsloven 20-1 og TEK 10 § 7-3.
H380 Forsvarets øvingsfelt og H390 dumpingsområder for ammunisjon er områder med fare som kan føre til skader på faste installasjoner og gjennom det sette både liv, helse og miljø i fare. Det tillates derfor ikke nye tiltak innenfor slik hensynssone før faren er avklart og eventuelt nødvendige avbøtende tiltak er etablert. Når det gjelder områder for dumping av ammunisjon, er det trolig flere ikke kartlagte områder enn de som er satt av her.
Områder med særlig hensyn (PBL § 11-8c)
Omfatter områder hvor det skal tas særlig hensyn til angitt interesse.
H 510 Henssynssone Landbruk -er etablert for å sikre landbruket innenfor sonen et særskilt vern mot nedbygging av dyrka- og dyrkbar jord, viktige beiteområder. Hensikten er å prioritere arealene i et langsiktig perspektiv og unngå nedbygging og oppstykking av matjorda, eller forringelse av kulturlandskapet.
H510-01 Lonkan-Å-Frovåg, H510-02 Stonglandshalvøya, H510-03 Tranøybotn, H510-04 Vesterfjell- Øverbotn, H510-05 Brygghaug, H510-06 Svanelvmoen-Slettemoen, H510-07 Vangsvik-Rubbestad, H510-08 Sollia, H510-09 Skatvik
H520 Hensynssone Reindrift – Trekk og flytteleier skal prioriteres. Totalt x-antall trekk- og flyttleier er avsatt på plankartet. Ihht reindriftslovens § 22 skal reindriftsutøvere fritt og uhindret sikres trekk- og flyttlei i reinbeiteområdet. Trekk- og flyttleien har et særlig sterkt vern nettop fordi de er av helt sentral betydning for en fortsatt bærekraftig reindrift.
H520-01,2,3,4 Trekk- og flytteleier i kommunen
H530 Hensynssone Friluftsliv- hvor friluftsliv skal gis prioritet.
H530-01 Skatvik–Refsnes- Tranøy, H530-02 Senjehesten og H530-03 Hofsøy-Stangnes.
H 570 Hensynssone Kulturmiljøer hvor det verdifulle kulturlandskapet skal prioriteres
H570-01 Svenvika-Tømmervika, H570-02 Buvika, H570-03 Gammelsæther, H570-04 Tranøya.
32
Soner for båndlegging (PBL § 11-8 d)
Områder som er båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Aktuelle soner er:
H 710 Hensynssone for reguleringsplaner ligger inne på hovedplankartet.
H 720 Båndlegging etter lov om naturvern. I Tranøy kommune er det ti områder som er vernet.
Soner for detaljering (PBL § 11-8 f)
H 910 Videreføring av reguleringsplan. Arealdelen legger opp til videreføring av eksisterende reguleringsplaner. Plankartet og bestemmelsene viser hvilke planer som skal videreføres uendret.
33
Vedlegg 1
KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2018-2020
Konsekvensutredning datert 4.4.18 PND sak 17/18
Foto: Ingve Birkeland
34
Innhold
1. Innledning og lovgrunnlag ...... 36 Plan og bygningsloven ...... 36 Naturmangfoldloven ...... 36 Arbeidsmetode ...... 37 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 42 3. Vurderinger ...... 43 4. Oversikt over innkomne innspill ...... 44
35
1. Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med arealplanen er det utarbeidet et eget dokument for konsekvensutredninger (KU) av alle tiltak som er vurdert å ta med. For sjørelaterte tiltak er det brukt et sett utrednings tema (se Tabell 2). For landrelaterte tiltak er det brukt et annet sett med utrednings tema (se Tabell 3).
Formålet med bestemmelsene om KU er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilket vilkår, planer kan gjennomføres, jf. forskrift om konsekvensutredninger. Vurderingene er gjort på overordnet nivå tilpasset kommuneplannivået.
Figur 1: Planområde Tranøy
Plan og bygningsloven I plan- og bygningsloven kapittel 4 er det inntatt generelle utredningskrav. I § 4-2 andre ledd er det bestemt at kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkning for miljø og samfunn.
Bestemmelsen er supplert med forskrift av 1. juli 2017 og departementets veileder om konsekvensutredninger. Forskriftenenes § 6, slår fast at konsekvensutredning kreves ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel der det angis områder for utbyggingsformål (når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg l og ll).
Plan- og bygningsloven § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 11-8 og § 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap.
Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Lov 2009 -06-19 nr. 100) er sentral i forhold til alle vedtak og avgjørelser som berører naturmangfold. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden.
Ikke enhver skade på naturmangfoldet kan unngås. Derfor er aktsomhetsplikten knyttet til §§ 4 og 5 som beskriver forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Ved vurderingen av om et tiltak
36 skal tillates eller ikke, skal prinsippene (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. § 7.
Arbeidsmetode Arbeidet med arealplaner og kystsoneplaner skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene i arealplanen vil derfor være på et oversiktsnivå, mens mer detaljerte utredninger vil være aktuelle senere ved detaljregulering og iverksetting av tiltak.
KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hvert enkelt utbyggingsområde er derfor konsekvensvurdert etter en felles mal. Tre begreper er brukt i vurderingen:
- Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er - Konsekvens er en vurdering av påvirkningen av et definert tiltak på område eller miljø som påvirkes. Tiltakets omfang påvirker konsekvensen av foreslått tiltak på område eller miljø som blir påvirket. Dette er skjønnsmessig vurdert.
Verdien av et område eller miljø blir vurdert på en skala fra 3 svært stor eller stor verdi til 1 mindre eller liten verdi. Noen tema hvor tema ikke er relevant eller ikke har interesse, har også fått verdien 0 (null). En nærmere beskrivelse av kriterier for hver enkel verdisetting finnes i Vedlegg til KU 1.
Tabell 1: Skala for verdisetting og konsekvens.
Verdier Konsekvens (-3 til +3) 3: Svært stor eller stor verdi -3: Stor eller svært stor konsekvens 2: Middels verdi -2: Middels negativ konsekvens 1: Mindre eller liten verdi -1: lite negativ konsekvens 0: Ingen verdi/ikke relevant 0: Ubetydelige eller ingen konsekvens +1: lite positiv konsekvens +2: Middels positiv konsekvens +3: Stor eller svært stor positiv konsekvens
Med utgangspunkt i dagens situasjon er ny eller endret arealbruk beskrevet og vurdert i forhold til virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende hovedtema:
- natur- og miljøforhold inkl. kulturminner og kulturmiljø - samfunnsspørsmål
Dagens situasjon er definert som arealbruk fastsatt i plan, enten gjeldende kommuneplaner eller reguleringsplaner, men også status i forhold til natur- og kulturmiljø så langt det er kjent. Hvert nye utbyggingsområde er vurdert i forhold til alle relevante utredningstema.
Alle vurderinger er basert på tilgjengelig/kjent informasjon. Eksisterende kunnskap er ikke samlet i ett register, men må søkes fra flere ulike kilder. Det finnes digitale databaser som kan gi god kunnskap om et område for noen tema, men som er mindre dekkende for andre tema. Det gis her en oversikt over hvilke kilder som er benyttet i tabell 2.
37
Tabell 2: Oversikt over konsekvensvurderte sjørelaterte temaer, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke kilder som er brukt.
Naturens mangfold Hva skal vurderes
Bestander av Er det vassdrag med anadrom fiske i nærheten (samme fjord, eller nærmere enn 5 anadrome laksefisk km), eller ligger tiltaket i kjent laksevei til viktig vassdrag? Foreslåtte områder sjekkes mot lakseregisteret. Her kan man sjekke tilstand i enkeltelv direkte eller finne lakseførende vassdrag på kart. http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx
Gyteområder Kysttorsk er truet og gyteområdene for torsk bør derfor generellt unngå å legge oppdrettsareal direkte i gytefelt. Det er ikke påvist at torsk skyr fjorder med lakseoppdrett, likevel bør det utvises en hvis forsiktighet i viktige områder. Kysttorsken gyter gjerne i beskyttede områder, ofte innerst i fjordarmene, i poller, våger eller bukter. Gytingen foregår typisk på 20-60 m dyp. http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2
Naturvernområder Ligger området i nærheten av et eksisterende eller planlagt naturvernområde (også marin verneplan)? Hvis ja, må mulige konsekvenser på vernområdet vurderes. Er tiltaket i strid med verneområdets bestemmelser? http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2
Viktige naturtyper Ligger tiltaket i nærhet av område med viktige naturtyper? Viktige naturtyper i sjø er kartlagt i Troms og aktuelle typer er: større stortarefelt, større haneskjellsfelt, sterke tidevannstrømmer, israndsavsetning, korallforekomster, skjellsand, ålegressenger, http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/
Prioriterte arter, freda Er det gjort registreringer av prioriterte (freda) arter i nærheten av området? Vil arter, trua arter tiltaket ha innvirkning på status til disse artene? Finnes det rødlistede arter innenfor en radius av 1/2,5km http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/
www.mareano.no/kart/viewer.php
Annet Annet av betydning for naturmangfoldet? Lokal kunnskap om viktige naturområder, trua arter eller annet av betydning? Geologisk viktige områder.
Miljø og forurensning Forurensning, Finnes det forurensningskilder som kan påvirke utbyggingsområdet? Vil utbygging vannmiljø forårsake forurensning, inkluderer lysforurensning)? Påvirkning basert på bl. a. bunntopografi og strømningsforhold, omgivelsenes følsomhet (kobling mot
naturtyper, bebyggelse, trafikk). Er status slik at det tåler ytterliger påvirkning? http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ http://vann-nett.no http://www.miljostatus.no/kart/ www.mareano.no/kart
Støy Vil utbygging årsake støyproblemer for flere menneske?
Utslipp av klimagasser Vil tiltaket føre til økt utslipp av klimagasser
38
http://www.norskeutslipp.no/
Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og Kommer tiltaket i konflikt med samiske utmarksnæringer som sjølaksefiske med kulturgrunnlag kilenot/krokgarn og tradisjonelt sjøsamisk fjordfiske, eller reinens trekkveier på land og i sjø. http://lakseregister.fylkesmannen.no/laksekart/
http://www.reindrift.no/?id=5376&subid=0
Andre kulturminner og Vurder nærliggende kulturminner; virkninger på opplevelsen, opplevelsesmessig kulturmiljø verdi/viktighet, bæreevne (påvirkning). Kobling mot friluftsliv og landskap. Husk at ikke alt er digitalisert andre kilder: Marine kulturminner: Tromsø museum og Troms fylkeskommune. https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladd en
https://kilden.nibio.no/ http://www.miljostatus.no/kart/
http://www.kulturminnesok.no/
Landskap og estetikk, Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? Ligger det nært til og synlig for bebyggelse? Se geologiske områder også i sammenheng med andre kulturminner, kulturlandskap og spesielle geologiske områder http://www.ngu.no/no/
Samfunn Friluftsliv, innbyggerinteresser, infrastruktur og næring. Vurder kryssende interesser, verdi og konsekvenser av tiltak. Hvor store områder er det overlappende interesser for, blir områder delt opp, reduseres kvaliteten... Kobling mot barn og unges interesser. Friluftsområder og Er tiltaket i konflikt med friluftsliv, friluftsområder (ikke fiske)? Øker det eller friluftsliv reduserer muligheten til friluftsliv eller befolkningens tilgang til viktige friluftsområder? Kobling mot barn og unges interesser. http://www.tromsatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=2
Fiskeområder Berører tiltaket viktige fiskeområder (næring og fritid)? http://bit.ly/1g2Xsv5
Akvakulturområder Berører tiltaket viktige akvakulturområder ? http://bit.ly/1g2Xsv5
Næringsliv og Vil tiltaket ha betydning for næringsliv og sysselsetting i området? sysselsetning Mer enn 7 arbeidsplasser=3, 3-7 arbeidsplasser=2, 1-3 arbeidsplasser=1, ingen =0, tap av arbeidsplasser= negative tall
Påvirkning av Vil tiltaket føre til økt konkurranse i forhold til eksisterene næringsliv? konkurranseforholdene Havner, farled Berører tiltaket fiskerihavner, andre havner eller viktige fraleder inn og ut av havneområder? http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2#
Forsvaret Er tiltaket berørt av forsvarets øvingsfelt? http://bit.ly/1g2Xsv5
39
Trafikksikkerhet og Vil tiltaket føre til økt trafikk og/eller redusert sikkerhet til havs? transportbehov Andre Berører tiltaket andre innbyggerinteresser, sjørelaterte landarealer eller annet som innbyggerinteresser, bør vurderes? barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til Lokale vurderinger, lokale målsetninger kommuneplanen/anne n utviklingsstrategi
Tabell 3: Oversikt over konsekvensvurderte landrelaterte temaer, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke kilder som er brukt.
Miljøtemaer Hva er vurdert/informasjonsbaser Naturmangfold/biologisk Er det eksisterende eller planlagt naturvernområde i tilknytning til foreslått mangfold tiltak, i eller nært verneområde? Er tiltaket i strid med verneområdets bestemmelser, eller kan det gi direkte eller indirekte konsekvenser for verneområde? Verdi kan også settes i forhold til hvor inngrepsfritt området er (INON *)) http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og- verktoy/Database/Naturbase/ https://kilden.nibio.no/ www.miljokommune.no/Kart-og-databaser/ Viktige naturtyper En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Er tiltaket foreslått i eller i nærhet av område med viktige naturtyper? På hvilken måte vil tiltaket kunne påvirke naturtypen? http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og- verktoy/Database/Naturbase/ Rapport: Kartlegging av biologisk mangfold Tranøy (u.off. 2007) Prioriterte arter, freda Er det gjort registreringer av prioriterte (freda) arter i nærheten av området, arter, trua arter eller innenfor en avstand som kan bli påvirket av utbyggingsformålet. Er det registreringer av arter som har status som sårbar eller truet i Norsk Rødliste? Data er hetet fra artsdatabanken og Norsk Rødliste for arter. http://www.artsportalen.artsdatabanken.no http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og- verktoy/Database/Naturbase/
Landskap og estetikk, Tranøy er ikke lanskapskartlagt. Type landskap er forsøkt beskrevet etter geologiske områder Artsdatabankens inndeling i 5 hovedtyper av landskapsformer: hvor disse finnes i Tranøy: Strandflater. Fjord- og dallandskap og Ås- og fjelllandskap. Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? I tillegg hvilken arealbruk mht. infrastruktur og jordbrukspreg. I vurdering av tiltak er sett på: Ligger det nært til og synlig for bebyggelse? For hvor mange vil tiltaket være synlig? Se også i sammenheng med andre kulturminner, kulturlandskap og spesielle geologiske områder. Er det geologiske formasjoner/ ressurser som blir berørt? Kan tiltaket være positivt for landskap/estetikk? Hovedsakelig vurderinger er ut fra lokal kunnskap om området. http://www.ngu.no http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyp er/Landskapstyper%20i%20Norge%20enkeltsider%20webutgave.pdf
40
Forurensning jord, vann, Hvordan er området i dag? Vil tiltaket påvirkes negativt av forholdene på sedimenter og luft området? Vil tiltaket kunne ha positiv effekt på forurensningsituasjonen. Hvordan påvirker tiltaket områdets kvalitet? Finnes det forurensningskilder som kan påvirke utbyggings-området? Vil tiltaket bidra til forverring av vannmiljø og jordmiljø og utslipp til luft http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/, http://www.miljostatus.no/kart/ , http://vann-nett.no, www.mareano.no/kart, http://www.norskeutslipp.no/ Støy- og lysforurensning Er området påvirket av støy og lys i dag? Vil tiltaket forårsake lys eller støyproblemer? Hvor mange mennesker vil evt. bli påvirket? Vurderinger er ut fra lokal kunnskap om området Jordbruk og skogbruk Viktighet av området i forhold til landbruk: Kjerneområde for landbruk eller viktig område. Jordvern og skogvern. Berøres dyrka jord, innmarksbeiter, gode utmarksbeiter eller skog? Dyrka jord/verdi. Dyrkbar jord. Skogbonitet/ hogstklasse. Potensial for konflikt mht. forhold til støy-, støv- og lukt fra landbruk er faktorer som kan virke negativt på annen virksomhet. Økende avstand mellom tiltaket og landbruk trekker i motsatt lei. For ferie- og fritidsbebyggelse: Hvordan belastes utmark til naboeiendommer? http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp http://gardskart.skogoglandskap.no/ Reindrift Reindriftens bruk av og behov for arealet og nærliggende areal. Vurderes i forhold til særverdier for flytt- og trekkveier, områder for kalving, brunst, og anlegg og vinterbeite. Videre ulike andre typer beiter, flytt- og trekklei. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp Kulturminner eller viktige Er tiltaket i eller like ved og kan komme i konflikt med samiske eller andre kulturmiljø/ kulturlandskap kulturminner, kulturlandskap eller friluftslandskap som tiltaket kommer i inkl. samiske konflikt med eller som vil påvirke opplevelsen av disse? Kilde til registrerte kulturminner og kulturlandskap, f. eks: http://www.reindrift.no/?id=5376&subid=0 , http://www.kulturminnesok.no http://www.tromsatlas.no Samfunnsinteresser Hva er vurdert Nærmiljø, grøntstruktur og Ligger området i viktig friluftsområde? Ligger det nært til og synlig for friluftsliv bebyggelse? For hvor mange vil tiltaket være synlig og berøre? Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? Se også i sammenheng med spesielle geologiske områder. Kilde: lokalkunnskap, NGU http://www.tromsatlas.no Strandsone Ligger foreslått tiltak i 100 m beltet? Vil tiltaket komme i konflikt med allemannsretten / forbudet mot bygging i 100-m sonen? Hvor attraktivt er strandsonen i aktuelt område for allmennheten/lokalbefolkningen? Ligger strandsonen i viktig friluftsområde?
Sosial infrastruktur Avstand til og tilgang til kommunale tjenester, evt. påvirkning av. Næringsliv og sysselsetting Hvilken verdi har arealet for næringsliv og sysselsetting i dag og i framtida. Ved bygging av minst 4 hytter kan tiltaket vurderes å ha en liten positiv effekt på lokale arbeidsplasser (verdi 1).
Teknisk infrastruktur og Utnyttelse/bruk av eksisterende veier og gater, vannforsyning og avløp adkomst (kloakkanlegg), strøm, havner, kraftforsyning, telekommunikasjon, (inkl. bredbånd), bygg, og avfallshåndtering.
Trafikksikkerhet og Transportbehov, energiforbruk og -løsninger. Infrastruktur/veiforhold. transportbehov Påvirkning av trafikksikkerhet. Behov for kollektive transportløsninger
Påvirkning av Er det lignende virksomhet i området som har verdi og kan påvirkes av dette
41
konkurranseforhold tiltaket, positivt eller negativt? Bosettingsmønster/folketal Er tiltaket i tråd med ønsket om satsing på å øke folketallet ved aktiv satsing på lsutvikling boligpolitikk og boligbygging i kommunen? Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder?
Folkehelse Er tiltaket i tråd med ønsket om satsing på folkehelse i kommunen. Arealet verdi i forhold til å styrke folkehelse. Bruk i dag og potensial. Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder.
Næringsutvikling /- Er tiltaket i tråd med kommunens tre regionale næringsfyrtårn: 1) Natur og struktur, jf. kulturbasert turisme med særlig fokus på SAZZA natur- og kultursener. 2) Utvikling av Rubbestad og Jøvik marine næringspark 3) Næringsområde for fiskeforedling. Robust og allsidig næringsstruktur, jf. gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder. Barn og unges Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire oppvekstvilkår hovedsatsingsområder der målet er "Gode levevilkår og oppvekst skal sikres gjennom satsing på oppvekst og utdanning"
2. Risiko- og sårbarhetsanalyse For planlegging på land er det relevant å vurdere ny arealbruk opp mot en rekke temaer. Aktuelle farer og risiko kan være særlig knyttet til byggegrunn, snø- og steinskred og jord- og flomskred. Økt havnivå, kraftlinjer og brann er også temaer som ofte må vurderes.
En forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse er utført i samsvar med «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet», utgitt av Direktoratet for sivil beredskap. Analysen omfatter vurderinger både av risiko for hendelser som utbyggingsområdene kan bli påvirka av, og risiko for hendelser som utbyggingen kan føre til. Oversikt over hvilke aktuelle farer som er vurdert og hvilke databaser kunnskaps- og vurderingsgrunnlag er hentet fra tabell 3. For oversikt over sannsynlighetvurdering og konsekvensvurdering; se risikomatrise figur 2.
Tabell 2: Aktuelle farer som er vurdert i forbindelse med ROS-analysen og oversikt over hvor det er hentet kunnskap og vurderingsgrunnlag.
Hendelse Kilde Snø- og steinskred https://www.nve.no/karttjenester/ Jord- og flomskred https://www.nve.no/karttjenester/ Tidevann/ havstigning Nullnivå og en maks. havstigning 3,5 m neste 100 år Byggegrunn http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Radon http://radon.nrpa.no/ Værforhold (lokale fenomener) Lokal kunnskap Kraftlinjer og transformatorer Diverse kart Industri og næringsliv Lokal kunnskap Brann, bilulykker Lokal kunnskap
42
Trafikk, farlig transport Lokal kunnskap
Ut fra sannsynlighet og konsekvens er risiko vurdert på en skala fra 2 til 9 som vist i riskomatrisen i Figur 2. Hendelser som skårer 2-4 er innenfor akseptabel risiko, >7 vurderes som uakseptabel fare. Hendelser som skårer 5-6 krever nærmere vurdering.
Figur 2: Risikomatrise
Risikomatrisen vil på oversiktsnivå være beheftet med betydelig usikkerhet. Det faktiske sikkerhetsnivået kan være både større og mindre. Det kan derfor vare fornuftig å legge en konservativ «føre var holdning» til grunn når hendelser i gule ruter vurderes. Det legges derfor til grunn at risiko må utredes og/eller årsaksreduserende og konsekvensreduserende tiltak settes i verk før tiltak kan settes i verk. Det er utarbeidet forslag til risikoreduserende tiltak og oppfølging som tas inn i bestemmelser eller i utformingen av plankartet.
Flere tiltak er foreslått i skredutsatte områder. Klimaforandringer kan øke faren for skred i fremtiden. Ved utfyllinger i bratte strandområder kan både utfyllingen og de naturlige massene som ligger der fra før skli ut. Det er derfor lagt inn bestemmelser om grunnundersøkelser i forbindelse med utfyllinger og mudring i forbindelse med tiltak i områder med marine avsetninger.
3. Vurderinger For hvert enkelt område som er vurdert er resultatene av KU og ROS oppsummert og det gjort vurderinger spesielt i forhold til natur og miljø; spesielt Naturmangfoldloven §§ 8-12, jordbruk og skogbruksressurser, reindrift og Kulturminner og kulturmiljø, videre de samfunnsmessige konsekvensene og risiko og fare.
Samfunnsnytten som er knyttet til tiltakene må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Videre er det gjort en vurdering av behovet for nye områder ut fra kommunens planreserve, se planbeskrivelse tabell 1 og 2. Kort oppsummert har kommunen allerede areal til ca. 550 hytter og ca. 200 boliger i eksisterende regulerte områder eller områder avsatt i arealplan fra 2016. Basert på dette er det gitt en tilråding om hvilke arealer som skal tas inn i ny plan. For noen foreslåtte tiltak er det gitt tilrådinger om reduksjon av foreslått areal og risikoreduserende eller avbøtende tiltak i forhold til naturmangfold, risiko og sårbarhet. Forutsatt endringer eller forbehold kan disse arealene tas inn i plankartet. Bestemmelser knyttet til arealer kan også gi anvisning om avklaringer som må gjøres senere ved regulering av områdene. I tillegg til vurdering av hvert enkeltområde gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av planen for hver enkelt kommune.
43
4. Oversikt over innkomne innspill I prosessmøter kom det inn noen innspill, i tillegg til at kommunen har mottatt forslag per post eller ved direkte henvendelse med saksbehandler. Innspillene er samlet i tabellene under, og sortert etter formål (sosi kode – bokstav kode).
Tabell 3: Områder for fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan (SOSI 1120-BFR)
Sak ID Gnr/bnr Avsender Forslag Merknad PND BFR10 18/13 Sissel Katrine Refsnes. Utvidelse av eksisterende Vurdert tidligere (K- 10/18 Hole område for fritidsbebyggelse, BFR2. plan 2010), ikke tatt Det finnes fra før 6 eksisterende med. hytter i område. PND BFR 6 44/1 Tor Iver Sæter v/Skrolsvik, forslag til hyttefelt Vurdert tidligere (K- 10 /18 Benjaminsen på 7 nye tomter. Fortetting. Det plan 2010). Foreslått finnes 4 fire tomter fra før på tatt med parsellen. PND BFR 7 15/13 Bernt Frovågneset, forslag til nytt område Foreslått tatt med 10/18 Endrerud, Bygg for fritidsbebyggelse på ca. 25 tomter. I Nord AS PND BFR 8 6/3 H. Valvåg og Fritidsbebyggelse Valvåg. Fortetting Foreslått tatt med. 10 /18 G.T. Eidissen med 3 tomter i LNFR-område med 2 eksisterende hyttetomter. PND BFR 9 27/19 Arild Fritidsbebyggelse Brygghaug. Foreslått tatt med. 10 /18 Brygghaug Fortetting med 6 tomter i LNFR- område med 4 eksisterende hyttetomter. PND BFR11 18/56 Hege Hyttefelt på ca. 10 hytter med Foreslått tatt med. 10/18 Dekkerhus klatrepark og universelt utformet sti til Ånderdalen. PND BFR12 18/12 Colin Isaksen Myklenesåsen. Hyttefelt med 3 Foreslått tatt med. 10/18 hyttetomter. PND BFR13 44/11 Jan S. Olsen Oterneset v/ Sjursvika. Tre Foreslått tatt med. 10/18 hyttetomter.
Tabell 4: Områder for fritids- og turistbebyggelse med krav om reguleringsplan (SOSI 1170-BFT)
Sak ID Gnr/bnr Avsender Forslag Merknad PND BFT13 43/9 Tore Olsen Bolig-, Fritids- og turistbebyggelse i Foreslått tatt 10/18 Skrolsvik med. PND BFT14 11/11 Ragnhild Bolig- og stille turist bebyggelse Foreslått tatt 10/18 Ramberg Stonglandshalvøya med. PND BFT15 18/18 + 53 Å. Kristiansen Reiselivsanlegg med hytter og Foreslått tatt 10/18 B. Nybrott servicebygg tilknytta Øverbotn med. Næringsbygg PND BFT16 45/5(6), 18/1, Gunnar M «Via Ferrata» tilknytta fjellet Foreslått tatt 10/18 45/1,45/9 Torgersen Bunkesjulet med. PND BFT17 43/5 Gunnar M Parsell settes av til boenheter Foreslått tatt 10/18 Torgersen tilknytta reiselivsanlegg i Skrolsvik, med. naturbaserte aktiviteter PND BFT18 28/27 Svein Arne Campingplass Foreslått tatt 10/18 Skogsholm med.
44
Tabell 5: Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med krav om reguleringsplan (SOSI 2001-S)
Sak ID Gnr/bnr Avsender Forslag Merknad PND S1 18/1 Statskog SF Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- Foreslått ikke tatt 10/18 ny vei FV til Myklenes. med
Tabell 9: Områder for spredt fritidsbebyggelse (SOSI 5220-LSF)
Sak ID Gnr/bnr Avsender Forslag Merknad PND LSF1 18/37 Oddvar Torgersen Ei hyttetomt tilknytta landbrukseiendom i Foreslått ikke tatt 10/18 Tranøybotn. med
Tabell 10: Områder for Akvakultur (SOSI 6400-VA)
Sak ID Avsender Forslag Merknad PND VA 4 Salmar Nord AS Nytt område for Akvakultur ved Stongodden, jfr. Foreslått tatt 10/18 vedtak fra Det kongelige KMD den 26.9.16 med. PND VA 5 Salmar Nord AS Nytt område for Akvakultur ved Stongodden, jfr. Foreslått tatt 10/18 vedtak fra Det kongelige KMD den 26.9.16 med.
45
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. LSFR-1 GNr 18 BNr 37 Beliggenhet: Tranøybotn Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 1daa Foreslått bruk LNFR spredt fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Håkon Torgersen, Tranøyveien 1762, 9304 Vangsvik Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Forslagsstiller ønsker å få gått ut en hyttetomt for oppføring av en hytte/koie uten innlagt vann og strøm. Det er dyrka mark på eiendommen. Ønsket hyttetomt er utenfor dyrka mark på et område som av grunneier blir beskrevet å bestå av stein med underliggende leire. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Ved nasjonalt svært viktig naturtype (langs sjøen). Observasjon av sårbart art i området Landskapstype 3 -1 Strandflate med jordbrukspreg og noe infrastruktur. Hyttebygging endrer kulturlandskap fra fritidsb Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Økt trafikk. Hyttebygging påvirker klima negativt. Støy 2 0 Nær FV 860. Jordbruk og skogbruksressurser Ligger i kjerneområde for landbruk. Tomta ligger svært uheldig plassert enslig tomt inne på 3 -3 middels bonitet, dyrkbar lauvskog like ved dyrka jord. Adkomstveg antas å måtte gå over dyrka og Reindrift 3 -1 Høst- og vinterbeite. I god avstand fra flyttlei. Kulturminner og kulturmiljø 1 -1 I jordbrukets kulturlandskap uten tidligere hyttebebyggelse Mineralressurser 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ingen tilrettelagte på arealet som er landbruk Strandsone (100 m belte) 0 0 Utenfor 100 m-beltet Sosial infrastruktur 1 0 Relativt stor avstand fra skole, sykehjem, butikker mv. Næringsliv og sysselsetning 1 0 Næringssvakt område Teknisk infrastruktur og adkomst 1 -1 Strøm finnes i området. Veg, vann og avløp må opparbeides Trafikksikkerhet og transportbehov 2 0 Påvirkning av konkurranseforhold 1 0 Ingen etablerte hyttefelt i nærheten med ledige tomter, men Tranøy har svært mange hyttetomter i b Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 0 Fritidbebyggelse påvirker normalt ikke folketallet Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 1 0 Potensielt mulig nytt lokalt snekkeroppdrag Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hytte skal ligge minst 5 moh. Byggegrunn 1 2 3 Morene over marine avsetninger Radon 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Nei 1 2 3 Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 140 meter fra slokkevann i sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, foruresning, kulturminner/kulturmiljø og reindrift. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper. Tiltaket vurderes å ha store negative konsekvenser for jordbruk. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til teknisk infrastruktur og små positive konsekvenser i forhold til næringsutvikling. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke på grunn av at det ligger svært uheldig plassert i forhold til jordbruk og på et sammenhengende dyrkbart areal som er en viktig dyrkingsreserve. I tillegg ligger arealet i vinterbeite for rein
46
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr.: BFT-17 GNr 43 BNr 5 Beliggenhet: Storhågen ved Skrolsvik Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 55 daa Foreslått bruk Fritids- og turistformål Forslagsstiller: Gunnar M. Torgersen, Skrolsvikveien 1829, 9392 Stonglandseidet Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Skrolsvik Kystferie AS ønsker å benytte parsell av landbrukseiendom til bygging av flere boeenheter for turister samt tilrettelagt område for naturbaserte aktiviteter. Det skal bygges atkomstvei til boenhetene, samt avsettes arealer for nordlysobservasjon, lek og enkle naturopplevelser. Området har en skjermet beliggenhet, nær bebyggelsen i Skrolsvik. Fin utsikt. Parsellen på ca. 55 daa består av 36,4 daa skrinn fastmark, 7,7 daa uproduktiv skog, 3,2 daa skog lav bonitet, 4,9 daa middels bonitet, 2,2 daa fulldyrka jord og 0,6 daa overflatedyrka jord. Flere kjente registrerte kulturminner i nærområdet. Løsfunn (skiferkniv og spydspiss). Marinarkeologeisk satsingsområde. Eiendommen inngår i Sør- Senja Reinbeitedistrikt. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Artskart beskriver nær trua, sterkt truet, og sårbare arter i området, spesielt arter sterkt knyttet til sjø. Det vurderes å være svært negativt å bygge ned arealene ytterligere. En svak utbygging i skogsmark/snaumark litt unna sjøen vurderes å ha mindre negativ virkning enn om tiltaket lå i 3 -1 strandsonen. Landskapstype 1 0 Kystslettelandskap med infrastruktur Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -1 Økt belastning trafikk og på arealer Støy 2 -1 Naboer vil merke noe økt støy/aktivitet Jordbruk og skogbruksressurser Området består kun av jorddekt fastmark og har kun betydning som en alternativ ressurs for 1 0 eiendommen Reindrift LNFR-område. Beitekart visera at halvparten av tiltaket blir liggende i område for høst-, vinter- og 2 -2 vårbeite for rein Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Flere arkeologiske kulturminner like ved Storhågen, men ingen i/på Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Utenfor avsatt svært viktig friluftsområde, men det antas at området benyttes for nærturer Strandsone (100 m belte) 0 0 Ikke i strandsonen Sosial infrastruktur 0 0 Turisme påvirker i liten grad sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetning 2 2 Videreutvikling av reiselivsanlegg i næringssvakt område. Teknisk infrastruktur og adkomst 2 0 Strøm like ved. Vei til området, vann og avløp må utvikles. Trafikksikkerhet og transportbehov 1 0 Det antas at turistene kommer med egen bil eller hentes/bringes av vertsfamilien. Evt. hurtigbåt. Påvirkning av konkurranseforhold 1 0 Bare forslagsstillers virksomhet i området i dag. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Kan styrke bosettingen i området ved flere arbeidsplasser Folkehelse 1 0 Ingen påvirkning lokalt Natur og kulturbasert turisme i Tranøy er regionalt næringsfyrtårn. Næringsutvikling et hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Kan bli en positiv faktor på øvring næringsutvikling. Kan Næringsutvikling 3 2 styrke næringsutviklingen i Skrolsvik Det planlegges å legge til rette for fysisk aktivitet/naturbaserte aktiviteter som vil være positvt for Barn og unge 2 1 barn og unge. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Nei 0 Jord- og flomskred Nei 0 Tidevann/ havstigning Nei 0 Byggegrunn 0 1 1 Fast fjell Radon 1 1 2 Moderat til lav aktomhetsgrad i området Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer 3 1 4 Kraftlinge nord-sør over arealet innskrenker muligheten for bygg for opphold Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker 2 1 3 Små hytter minsker faren for større ulykker Trafikk, farlig transport NEi 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak
Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, foruresning og støy. Middels negative konsekvenser i forhold til reindrift. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap og landbruk. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har middels positive konsekvenser for næringsliv/sysselsetting og næringsutvikling. Små positive konsekvenser for bosettingsmønster, barn og unge. Risikovurdering: Akseptabel risiko Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har middels store positive konsekvenser for næringsutvikling, næringsliv og sysselsetting. I tillegg til positive konsekvenser for barn, unge og bosettingsmønster. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 47
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFT -16 GNr 45 (18) BNr 1,5,6,9 (1) Beliggenhet: Deler av Bunkesjulet Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Foreslått bruk Fritids- og turistformål Forslagsstiller: Skrolsvik Kystferie AS, v/Gunnar Torgersen, Skrolsvik, 9392 Stonglandseidet Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Deler av fjellet Bunkesjulet er tenkt brukt til fjellklatring med guide i en "via ferrata". Rekreasjonsklatring i bratt (glatt) fjellside uten klatrekunnskap/utstyr. Tiltaket medfører små naturinngrep. Det mest synlige blir en landingsplass for skyssbåt. Det blir enten ei flytebrygge eller ei tilrettelagt "stø" hvor båten kan kjøres på land. Løypen i fjellet vil bestå av jernbøyler som fungerer som trinn. Noen steder bruer av tre og metall. Sikkerheten vil være bolter med wire mellom. Løypen vil være svært lite synlig. En attraksjon som en "via ferrata" vil styrke grunnlaget for helårsturisme. Guiding og båtskyss vil gi direkte arbeidsplasser. Indirekte vil grunnlaget for overnattingsbedrifter og serveringsbedrifter styrkes. En eventuell etablering av en via ferrata vurderes ikke å være i henhold til LNFR formålet siden det er et kommersielt anlegg som skal benyttes til reiselivsformål og ikke som ei rein tilrettelegging for allmennheten. Turister og andre skal kunne bevege seg i anlegget med guidene til et lokalt firma. Anlegget er i henhold til dette kategorisert som bebyggelse og anlegg ( PBL § 11-7 nr 1) underformål Fritids- og turistformål. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Den østligste delen av via ferrata-ruten vil ligge innenfor Ånderdalen nasjonalpark. Det antas at det vil bli små merkbare sår i naturen av inngrepet. Fjellet/utmarka er lite undersøkt for biologisk 3 -1 mangfold. Landskapstype 2 0 Fjordlandskap uten infrastruktur. En via ferrata vil ikke endre landskapsbildet. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Tranport med båt til (og fra?) gir utslipp av CO2 og andre miljøfientlige stoffer. Støy 2 -1 Tranport med båt til (og fra?) øker støy langs land i et ellers rolig område Jordbruk og skogbruksressurser Området er marginalt interessant for verken jordbruk eller skogbruk. Løypa vil berøre skrinn 0 0 fastmark og litt uproduktiv skog som ligger langt fra veg. Reindrift 2 -1 LNFR-område. Helårsbeite. Flyttlei langs vestsida og nordsida av Bunkeskjulet. Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen funn av arkeologiske fornminner, men kan være samiske? Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 3 2 Tilrettelegging for friluftsliv. Økt tilgjengelighet for flere. Strandsone (100 m belte) 3 1 Tilrettelegging med sti i strandkanten fra fjellet til Rødsand vil være positvt for allmennheten Sosial infrastruktur 0 0 Ikke aktuelt Næringsliv og sysselsetning 2 2 Videreutvikling av reiselivsprodukt for flere reiselivsbedrifter på Sør-Senja (Næringssvakt område) Teknisk infrastruktur og adkomst 1 0 Høgspentlinja fra Rødsand langs sjøen forbi Bunkesjulet Trafikksikkerhet og transportbehov 0 0 Ikke aktuelt Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 Ingen lignende tiltak på Senja. Tiltaket kan bli positivt for reiselivet for øvrig. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Kan styrke bosettingen i området ved flere arbeidsplasser Folkehelse 0 0 Ikke et tiltak som påvirker lokal folkehelse Natur og kulturbasert turisme i Tranøy er regionalt næringsfyrtårn. Næringsutvikling et Næringsutvikling 2 2 hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Kan bli en positiv faktor på øvring næringsutvikling Barn og unge 0 0 Ikke aktuelt aktivitetsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred 3 4 7 Aktiviteter når det er fare for snø og steinskred må unngås Jord- og flomskred 3 4 7 Aktiviteter når det er fare for jord- og flomskred må unngås Tidevann/ havstigning Ikke aktuelt 0 Byggegrunn 3 4 7 Byggegrunn må undersøkes nøye i planleggingsfasen Radon Ikke aktuelt 0 Værforhold (lokale fenomener) 3 4 7 Værforhold må risikovurderes Kraftlinjer og transformatorer Ikke aktuelt 0 Industri og næringsliv Ikke aktuelt 0 Brann, bilulykker Ikke aktuelt 0 Trafikk, farlig transport Ikke aktuelt 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, foruresning, støy og reindrift. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap og landbruk. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har middels positive konsekvenser for nærmiljø/friluftsliv, næringsliv og sysselsetting, påvikning av konkurranseforhold og næringsutvikling. Små positive konsekvenser for strandsone og bosetting. Risikovurdering: Akseptabel risiko, men i forbindelse med detaljplanlegging må fare i forbindelse med snø- og steinskred, jord- og flomskred samt lokale værforhold utredes nærmere. Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har middels store positive konsekvenser for friluftsliv, påvirkning av konkurranseforholdene, næringsutvikling, næringsliv og sysselsetting. I tillegg til positive konsekvenser for strandsone og bosettingsmønster. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 48
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFT-15 GNr 18 BNr 18 (53) (F.nr. 66/67 Beliggenhet: Øverbotn i tilknytning til Sazza (Senja, natur og kultursenter) Nåværende bruk LNFR område - Næringsbebyggelse Størrelse, dekar: Ca. 40 daa Foreslått bruk Fritids- og Turistformål Forslagsstiller: Åge Kristiansen og Bjørnar Nybrott Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Deler av eksisterende næringsområde, N 3 i gjeldende kommuneplan (ca. 8 daa) og ca. 32 daa LNFR-område ønskes avsatt fritids- og turistformål. God adkomst og parkering. Ingen kjente registrerte kulturminner. Området inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt. Det planlegges etablering av et reiselivsanlegg med hytter og servicebygg, gangvei mellom hyttene og felles besøkspunkt/gapahuk. Område planlegges benyttet til næringsformål med fokus på bærekraftig reiseliv. Det vil også bli et fint startpunkt for aktiviteter som ski, fotturer, sykkelturer i området og vil således være med som en positiv tilrettelegging for folkehelsen i regionen. Begrunnelsen for tiltaket er utvikling av et reiselivsanlegg som del av en større bedriftsklynge i Tranøy. Målet er at det skal genereres flere arbeidplasser tilknyttet virksomhetene og det vil også gi positive ringvirkninger til det øvrige lokale næringslivet. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold I området med kalkholdig grunn. Nær truet plantefunn like ved. Bør undersøkes nærmere før evt 2 -2 utbygging. Landskapstype 2 -1 Kystnært dallandskap med infrastruktur. Små hytter diskret plassert vil påvirke landskap lite. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -1 Nytt urørt areal påviker moderat negativt Støy 2 -1 Liten til moderat påvirkning på støy Jordbruk og skogbruksressurser I kjerneområde for Landbruk. Svært viktig og godt beiteområde. Tiltaket berører noe få dekar dyrka 3 -2 mark. Forsiktig tilrettelegging kan minimere konflikter med landbruk. Reindrift LNFR. Beite høst-vinter-vår. Flyttlei for rein kloss ved. Omsøkt tiltak i samme område av mye mer 3 -3 beskjeden karakter avslått av FM. Samarbeid med reidriftsnæringa. Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Ingen kjente kulturminner, tidligere småbruk i kulturlandskapet rundt Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 1 Område brukt til diverse uteaktiviteter ifbm Sazza. Det er dette som skal videreutvikles Strandsone (100 m belte) Ikke aktuelt Sosial infrastruktur 2 2 8 km til Vangsvik Næringsliv og sysselsetning Videreutvikling av reiselivsprodukt i næringssvakt område. Noe virksomhet i tilknytning til Sazza. 2 2 Vil kunne utvide aktiviteten rundt i samarbeid med reindriftsnæringa. Teknisk infrastruktur og adkomst 3 1 Vei, vann, fiber og strøm finnes. Mer vei og avløp må bygges Trafikksikkerhet og transportbehov 2 -1 Avkjøring til Sazza er lite trafikksikker. Må utbedres Påvirkning av konkurranseforhold Enten blir det konkurranse med lignende næring eller så kan det bli en winwin Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Kan legge til rette for økt folketall i kommunen Folkehelse 1 1 Det planlegges tilrettelegging av ulike former for fysisk aktivitet Natur og kulturbasert turisme i Tranøy med særlig fokus på SAZZA er regionalt næringsfyrtårn. Næringsutvikling et hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Kan bli en positiv faktor på øvring Næringsutvikling 3 3 næringsutvikling Tilrettelegging for fotturer, sykkelturer mm kan være positivt for kommunens innbyggere, men Barn og unge 2 1 området benyttes allerede i stor grad. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ikke skredfare Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ikke skredfare Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Området ligger høyt over havet Byggegrunn Ja 1 1 2 Forvitringsjord Radon 0 Aktsomhetsgrad usikker i følge kart Værforhold (lokale fenomener) 1 1 2 Ikke spesielle fenomener Kraftlinjer og transformatorer 1 1 2 Ikke kraftlinje Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker 2 2 4 Kommunalt vann Trafikk, farlig transport 3 3 6 Farlig adkomst. Dette må tas hensyn til ved detaljplanlegging. Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen middels negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, jord/skog og reindrift. Noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning og støy. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap, reidrift. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser:Tiltaket har store positive konsekvenser for næringsliv og sysselsetting. Middels positive onsekvenser for styrking av sosial infrastruktur og små positive konsekvenser for nærmiljø, teknisk infrastruktur, bosetting, folkehelse, barn og unge. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har store positive konsekvenser for næringsutvikling, næringsliv og sysselsetting. I tillegg til positive konsekvenser for nærmiljø/friluftsliv, teknisk og sosial infrastruktu, bosettingsmønster, folkehelse og barn og unge. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 49
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFT-14 GNr 11 BNr 11 Beliggenhet: Ved Nygård på høyde ovenfor Hofsøybotn/Eidpollen på Stonglandshalvøya Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Ca 14,5 da Foreslått bruk Hus med hytter for turister Forslagsstiller: Ragnhild Ramberg, Kveldrovn 1A, 9407 Harstad Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Avsatt areal ligger i tilknytning til eksisterende skogsvei. Området består av berg/stein i dagen og lavbonitiert furuskog. Tiltakshaver ønsker å satse på "stille turisme" (Nordlysturisme, foto, fotturer). En spesiell plass for folk som vil ha det rolig. Det planlegges bygget en vertskapboligbolig omgitt av noen få utleiehytter. I nærområdet er det bare noen få fastboende. Formålet med tiltaket er å få liv, aktivitet i området for å styrke bygda. Ingen kjente registrert kulturminner. Stonglandshalvøya unntatt for reinbeite. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 0 Blåbærbjørkeskog og lav og lyng. I god avstand fra Halsvannet naturreservat. Ingen observasjoner Landskapstype 2 -1 Strandflate med noen grad av infrastruktur. Hus og hytter endrer landskapet Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -1 Bygging av hytter og hus vil påvirke jord, vann og luft Støy 2 0 Liten eller ingen påvirkning av tiltaket som er basert på stillhet Jordbruk og skogbruksressurser Utenfor kjerneområde for landbruk.Uproduktiv skog, praktisk avgrenset av veger på to av tre kanter. Mindre godt beite for sau/storfe. Planlagt virksomhet vurderes å ha mindre negativ effekt 1 -1 på landbruket i området. Reindrift 0 0 Fredet for reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ikke innefor, men like ved to automatisk freda kulturminner Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Antas at området kan ha blitt brukt til litt bærsanking Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 2 1 Nært Stongladseidet med bra med sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetning Nytt reiselivsprodukt i næringssvakt område. Bygging av bolig med noen utleiehytter . Nye 3 2 arbeidsplasser m/ ringvirkninger. Teknisk infrastruktur og adkomst 1 0 Veg inntil tomta på to kanter, vann og avløp mangler, kraftlinje i bakkant av arealet Trafikksikkerhet og transportbehov 2 0 Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Konseptet som forslagsstiller har, finnes ikke fra før. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 2 Ny bosetting av to mennesker Folkehelse 0 0 Natur og kulturbasert turisme i Tranøy er regionalt næringsfyrtårn. Næringsutvikling et Næringsutvikling 2 2 hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Kan bli en positiv faktor på øvring næringsutvikling Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ikke skredfare Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ikke skredfare Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Området ligger høyt over havet Byggegrunn Ja 1 1 2 Fast fjell Radon Ja 2 1 3 Høy aktsomhetsgrad, radonsperre gir trygghet Værforhold (lokale fenomener) Ja 1 1 2 Ikke spesielle fenomener Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 1 2 Kraftlinje deler parsellen. God avstand til kraftlinje. Må tas hensyn til ved plan. Industri og næringsliv Nei 1 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 125 m fra slokkevann i sjø Trafikk, farlig transport 1 2 3 Etablert adkomst til feltet Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning, jord og skogbruksressurser. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap, reidrift. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har middels positive konsekvenser for næringsliv og sysselsetting, næringsutvikling, bosetting samt styrking av sosial infrastruktur. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv og sysselsetting, bosetting og sosial infrastruktur. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 50
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFT-13 GNr 43 BNr 9 Beliggenhet: Skrolsvik, Mellaviknesset. Nåværende bruk LNFR område - Spesialområde fiskeri Størrelse, dekar: Ca 40 daa Foreslått bruk Bebyggelse og anlegg Forslagsstiller: Tore Olsen, Skogenveien 72, 9300 Finnsnes Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Det planlegges areal avsatt til boliger, fritidsbebyggelse (rorbuer/hytter) og næringsbygg (servvicehus, serveringssted, hotell) m.m. Mellaviknesset er i stor grad ubebygd. Det avsatte arealet består stort sett av åpen fastmark og litt skog. Tiltakshaver skriver i søknaden at kombinasjon mellom bolig- og fritidsbolioger med tilknyttede virksomheter vil skape aktivitet og utvikling med muligheter for arbeidsplasser etc. Hovedformålet er bebyggelse og anlegg. Det hovedsaklige av bebyggelse som planlegges ligger under arealformål , Fritids- og turistformål. Asatt areal er i henhold til dette kategorisert som bebyggelse og anlegg ( PBL § 11-7 nr 1) underformål Fritids- og turistformål. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Artskart beskriver nær trua, sterkt truet, og sårbare arter i området. Det vurderes å være svært 3 -2 negativt å bygge ned arealene ytterligere. En fortetting vil være mindre skadelig. Landskapstype 2 -1 Kystslettelandskap med noen grad av infrastruktur eller påvirkning Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging aktivitet rundt dette påvirker miljø og mulig avrenning. Støy Hyttefelt vil være ved siden av eksisterende fylkesvei, men området er ikke særlig påvirket av støy 2 -1 i dag. Utbygging påvirker lyd og lys i området. Jordbruk og skogbruksressurser 0 0 Lite interessant areal for landbruk. Stort sett jorddekt fastmark/skrinn fastmark. Reindrift 2 -1 Vinterbeite. Deler av arealet er allerede fragmentert pga mange boliger/fritidsboliger og delvis regu Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Ingen registrerte innnenfor arealet, men noen litt utenfor Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ikke registrert friluftsområde. Strandsone (100 m belte) 2 -1 Ikke svært verdifull strandsone. Bebyggelse vil føre til privatisering. Sosial infrastruktur 3 2 Gangavstand til gammel butikk, sammfunnshus og kirke i Skrolsvika. Tiltaket kan styrke sosial infra Næringsliv og sysselsetning Reiselivsanlegg med mulig hotell i næringssvakt område. En stor utbygging av område kan skape 3 3 flere lokale arbeidsplasser. Teknisk infrastruktur og adkomst 2 2 Vann, vei, strøm finnes. Trafikksikkerhet og transportbehov 2 -1 Økt inn og utkjøring til FV, men oversiktlig og rett strekning på steder Påvirkning av konkurranseforhold Siden mange bygger seg opp innen samme bransje for tiden, kan det like gjerne bli en winwin- 0 0 situasjon som et konkurranseforhold av tiltaket. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Kan styrke bosettingen i området ved flere arbeidsplasser Folkehelse 1 1 Det planlegges å legge til rette for fysisk aktivitet som feks. padling/kajakk Natur og kulturbasert turisme i Tranøy er regionalt næringsfyrtårn. Næringsutvikling et hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Kan bli en positiv faktor på øvring næringsutvikling. Kan Næringsutvikling 3 3 styrke næringsutviklingen i Skrolsvik Barn og unge 1 1 Det planlegges å legge til rette for fysisk aktivitet som feks. padling/kajakk Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ikke skredfare nedenfor høyspent Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ikke skredfare nedenfor høyspent Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 10 moh. Byggegrunn Ja 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke. Radon Ja 1 1 2 Moderat til lav aktomhetsgrad i området Værforhold (lokale fenomener) Ja 1 1 2 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 1 2 Ikke kraftlinje Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 2 4 God tilgang til slokkevann fra sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning, landbruk, støy og reindrift. Middels negative konsekvenser i forhold til sårbare arter. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Det er positivt for næringsliv og sysselsetting, næringsutvikling samt styrking av sosial og teknisk infrastruktur. Tiltaket kan også ha små positive konsekvenser i forhold til bosetting, folkehelse og barn/unge, og noen små negative i forhold til strandsone og trafikksikkerhet. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales : Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv, sosial og teknisk infrastruktur. Bebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 51
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-6 GNr 44 BNr 1 Beliggenhet: Sæter nord for Skrolsvik Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Ca 25 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Tor Iver Benjaminsen, Skoglundveien 34, 9392 Stonglandseidet Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell av en landbrukseiendom beliggende ved Sæter nord for Skrolsvik. Det planlegges etabler et hyttefelt med totalt 11 hytter. Fire tomter er fradelt og bebygd fra før. Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig avgrensing av parsellen. Arealet består av skrinn fastmark og uproduktiv skog. Marinarkeologisk satsingsområde. Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Svært sårbare arter observert i området. Inngrep vil redusere leveområdene til artene. Landskapstype 2 -1 Strandflate med noe infrastruktur og liten grad av tidligere landbruk Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging med aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning. Støy 1 0 Stille område, støysituasjonen forandres lite Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Viktig LNFR-område, men minimale konsekvenser for landbruk bortsett fra beite Reindrift 2 -1 Alle årstidsbeiter bortsett fra sommerbeite, men arealet er allerede oppstykket (4 hytter). Fortetting Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte på arealet, men på naboeiendommen i sør. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ikke registrert friluftsområde. Strandsone (100 m belte) Ca 45 meter fra strandlinjen. Ikke svært verdifull strandsone. Arealet vest for vegen ligger i 100 m- 2 -1 sonen. Sosial infrastruktur 3 km til Skrolsvik med en viss grad av sosial infrasruktur, men skole, helse og butikk er mer enn 1 1 20 km unna. Næringsliv og sysselsetning 2 2 Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. Teknisk infrastruktur og adkomst 1 1 Dårlig kommunal grussvei og strøm. Flere kan bidra til brøyting og veivedlikehold. Trafikksikkerhet og transportbehov 0 0 Veien brøytes ikke i vintertid. Det er lite trafikk i området. Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Det har ikke betydning for eksisterende hyttefelter. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 0 Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmøndter og styrke folketallsutvikling i distriktene. Tiltaket Folkehelse 0 0 Ikke relevant. Næringsutvikling 2 1 Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer. Barn og unge 0 0 Ikke relevant. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ikke skredfare nedenfor høyspent Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ikke skredfare nedenfor høyspent Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 10 moh. Byggegrunn Ja 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke. Radon Ja 1 1 2 Moderat til lav aktomhetsgrad i området Værforhold Ja 1 1 2 Ikke spesielle fenomener. Ja 3 3 Kraftlinje i området på 22 Kv rundt hyttefelt. Dette må tas hensyn til ved detalj 6 Kraftlinjer og transformatorer planlegging. Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 2 4 God tilgang til slokkevann fra sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning, landbruk, strandsone og reindrift. Middels negative konsekvenser i forhold til sårbare arter. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Det er positivt for næringsliv og styrking av sosial og teknisk infrastruktur. Risikovurdering: Aksetabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv, sosial og teknisk infrastruktur. Fritidsbebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø.
52
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-7 GNr 15 13 Beliggenhet: Frovågneset ligger ca. 5 km sør for Stonglandseidet Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: ca. 125 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Bygg i Nord AS v/ Bernt Endrerud Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell på ca. 125 daa av landbrukseiendommen gnr 15 bnr 13. Frovågneset ble ervervet av Bygg i Nord i 1998 med formål utbygging. Ervervet ble godkjent av landbruksmyndighetene. Frovågneset er vendt mot sørvest; en svak helling med knauser, furu og lyng strekker seg mot små sletter med lyng og mose. I henhold til gårdskart består parsellen av hovedsaklig skrinn fastmark, noe uproduktiv skog, myr og litt jorddekt fastmark. Mot øst heller neset brattere ned mot sjøen. Rellativt uberørt område med unntak av to hytter m/tomt i utkanten av parsellen. Det finnes kulturminner ytterst på frovågneset. Det planlegges å bygge vei/sti til fornminnene for å legg til rette for friluftsliv. Et mye brukt område av allmennheten. Tiltakshaver planlegger inntil 25 hyttetomter på området inkludert de to allerede etablerte tomtene. 125 mål fordelt på 25 tomter kan teoretisk bety 4,5 mål pr. tomt. Dessuten er terrenget slik at hyttetomtene vil kunne legges lunt og rimelig skjermet fra hverandre. Samtidig bør de legges slik at grunnlagsinvesteringene blir overkommelige og tomtene salgbare. Adkomst tenkes løst ved å videreføre veg som fører til de tre hyttene som allerede er bygd innerst i Frovåg. Vann fra kommunalt vannverk og renovasjon ordnes med septik og avsig til hav i henhold til kommunale krav. Frovågneset er en del av Sør-Senja Reinbeitedistrikt. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Flere sterkt trua, nær trua og sårbare arter i området. Kystlynghei dominerer. Noe lauvskog. Landskapstype 3 -2 Strandflate, kystlynghei der mesteparten av arealet er lite preget av infrastruktur Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging med aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning. Støy 2 -1 Stille område. Utbygging påvirker litt lyd og lys i området. Jordbruk og skogbruksressurser Befaring viser at området brukes som beite av både sau og storfe selv om det ikke er det beste 2 -2 beitet. Det beste beite er i skogbandet langs sjøen. Reindrift 3 -3 Viktig vinterbeiteareal på snøbært eller tidlig avbært areal. Kulturminner og kulturmiljø 2 -2 To arkeoligiske kulturminner på området. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Tiltaket ligger i viktig friluftsområde kartlagt som strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Et Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -2 av få større gjenværende områder tilknytta sjø som ikke er privatisert. Strandsone (100 m belte) Arealet grenser mot sjøen i atraktiv strandsone for friluftsliv og allemannsretten. Økende 2 -2 privatisering har negative konsekvenser for allemannsretten. Sosial infrastruktur Fem kilometer til Stonglandseidet med butikk, skole, sammfunnshus og kirke.I Frovåg er det havn 2 2 og flytebrygger for småbåter. Næringsliv og sysselsetning 2 2 Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. Det er usikkert om eksisterende adkomst fra fylkesveg kan benyttes? Tilgang til kommunal Teknisk infrastruktur og adkomst 2 1 vannledning. Trafikksikkerhet og transportbehov En av de viktigste veiene i Tranøy. Økning av trafikk resulterer i behov for å investere i 2 -1 trafikksikerhet. Krysset mot fylkesveien må utbedres eller det må bygges ny adkomst. Påvirkning av konkurranseforhold 2 -2 Økt konkurranse mot etablerte og avsatte hyttefelt i nærområdet ved å tillate et nytt felt her.
Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmøndter og styrke folketallsutvikling i distriktene. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Tiltaket har ikke stor beydning på kort sikt, men det kunne ha positive konsekvenser på lang sikt. Folkehelse 0 0 Ikke relevant. Næringsutvikling 2 2 Positive konsekvenser for å styrke lokale bedrifter. Barn og unge 0 0 Ikke relevant. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 10 moh. Byggegrunn Ja 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke. Radon Ja 2 2 4 Moderat til lav aktsomhetsgrad. Anbefales å bygge med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 1 2 Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 1 3 Tilgang til kommunalt vann samt vann fra sjø Trafikk, farlig transport Nei 2 4 6 Farlig adkomst. Dette må tas hensyn til ved detalj planlegging. Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt itl grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha kraftige negative konsekvenser i forhold til reindrift og jord- og skogbruksressurser. Middels negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, landskapstype, kulturminner og strandsone. Noen marginale negative konsekvenser i forhold til forurensning, støy, friluftsliv, trafikksikkerhet og påvrkning av konkurranseforhold. Ved etablering av avløpsanlegg må det tas hensyn til eksisterende viktig naturtype i strandsone. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har negative konsekvenser i forhold til friluftsliv, strandsone, trafikksikkerhet og påvirkning av konkurranseforholdene. Tiltaket har positive kosekvenser for sosial infrastruktur og næringsutvikling/næringsliv og sysselsetting. Risikovurdering: Aksetabelt risiko. Det må tas hensyn til trafikksikkerhet ved utarbeidelse av reguleringsplan. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Det begrunnes med at tiltaket har negative konsekvenser i forhold til natur og til samfunn som overskrider det positive samfunns gevinster. Det er allerede avsatt et flere område for fritidsbebyggelse i nærområde (Dragøya, Stonglandseidet) som ikke er ferdig utbygd. 53
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-8 GNr 6 BNr 3 Beliggenhet: Valvåg på Sør-Senja Nåværende bruk LNFR-område Størrelse, dekar: Parsell av landbrukseiendom på ca. 6 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse ( 3 tomter) Forslagsstiller: Herbjørg Valvåg og Geir Tormod Eidissen, Valvågveien 423, 9392 Stonglandseidet Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Forslag om parsell med tre nye hyttetomter nord for to tidligere bebygde hyttetomter. Parsellen består av produktiv granskog av middels bonitet og ligger ovenfor fylkesvei. Søker mener skogen er hogstmoden (80-105 år gammel). I følge tiltakshaver skal tømmeret brukes til bygging på de tre aktuelle tomtene. Ingen kjente kulturminner. Tilgang til kommunal vannledning. Adkomst fra fylkesvei kan skje ved allerede godkjent avkjøringer. Det ble gitt inspill på samme område i forbindelse med utarbeidelse av arealdel til kommuneplanen i 2010. Område ble da tatt ut av hensyn til skogbruksinteressene, siden forslaget vil føre til for tidlig hogst av plantefelt i god vekst. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Ikke i nærheten av verneområder. Ingen trua arter observert, ikke lokalkunnskap. Bør undersøkes 1 0 nærmere før evt utbygging. Landskapstype 2 -1 Kupert strandflate med noe infrastruktur. Engbjørkeskog/granfelt. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging med aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning negativt. Støy Området er litt påvirket av støy i dag. Adkomstvei til eksisterende hytter. Utbygging påvirker lyd 2 -1 og lys i et område uten fastboende. Jordbruk og skogbruksressurser Kjerneområde for landbruk. I området med godt/svært godt beite for storfe og sau. Eldre (?) plantefelt (gran) med middels bonitet. Etablereing av flere nye hytter vil ha et potensielt framtidig konfliktpotensial mellom utøvere av landbruk og fitidsbebyggelse. 3 -2 Reindrift 0 0 Fredet for reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte kulturminner Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Utenfor avsatt svært viktig friluftsområde, men det antas at området benyttes for nærturer Strandsone (100 m belte) 0 0 Ovenfor fylkesvei Sosial infrastruktur 3 1 Nært Stongladseidet med bra med sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetning 2 1 Nye hytter har potensial for lokal arbeidskraft i en kort periode Vann, vei og strøm finnes. Utvidelse av avkjørsel trengs. I negativ retning trekker en svært dårlig Teknisk infrastruktur og adkomst 2 1 og overbelastet fylkeskommunal veg. Trafikksikkerhet og transportbehov 2 0 Økt trafikk ut og inn Påvirkning av konkurranseforhold 2 -1 Påvirker mulig salg av andre ledige tomter på Sør-Senja. Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmønster og styrke folketallsutvikling i distriktene. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 0 Tiltaket har ikke stor beydning på kort sikt, men det kunne ha positive konsekvenser på langt sikt. Folkehelse 0 0 Ikke relevant Næringsutvikling 2 1 Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer. Barn og unge 0 0 Ikke relevant Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 20 moh. Byggegrunn 0 Radon 1 2 3 Kart viser høy aktsomhetsgrad, men hytter er mye mindre i bruk enn boliger Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 2 3 Kraftlinje ovenfor vei. Ca 40 meter til kraftlinje. Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 2 4 Tilgang til kommunalt vann Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak
Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning og jord/skogbruksressurser siden arealet er lite berørt. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser:Tiltaket har middels positive konsekvenser i forhold til næringsliv /sysselsetting og teknisk infrastruktur. Små positive Risikovurdering: Akseptabel risiko Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv, teknisk og sosial infrastruktur. Fritidsbebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 54
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-9 GNr 27 BNr 13 og 19 Beliggenhet: Trolltjønna ved Brygghaug Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Parsell på ca. 90 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse ( 6 tomter) Forslagsstiller: Arild Brygghaug, Brygghaugveien 328, 9303 Silsand Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell på ca. 13 daa av eiendommene gnr 27 bnr 13 og 19 søkes benyttet til spredt hyttebygging (6 tomter). Dette i tilknytning til fire eksisterende hytter. Det finnes i dag adkomstvei til området tilknytta eksisterende hoppbakke. Parsellen består i hovedsak av lauvskog med høg/middels bonitet. Ingen kjente registrerte kulturminner. Vinterbeite for rein. Området ligger avskjermet fra fast bebyggelse. Utbyggingen skal lokaliseres minst 50 m fra Trolltjønna. Det ble gitt inspill på samme område i forbindelse med utarbeidelse av arealdel til kommuneplanen i 2010. Område ble da tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen.
Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Ikke i nærheten av verneområder og ingen trua arter observert, ikke lokalkunnskap. Bør 1 0 undersøkes nærmere før evt utbygging. Landskapstype 2 -1 Åpent dallandskap med liten grad av infrastruktur Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging med aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning. Støy Stille område med lite bebyggelse, trafikk og aktivitet - seks nye hytter øker utslipp av av 2 -1 klimagasser og har potensiell fare for avrenning. Jordbruk og skogbruksressurser Kjerneområde for landbruk. Middels og lavproduktiv skog, antatt godt beite sau og storfe. Viktig område for elg. Evt nye hytter bør legges kloss inntil eksisterende adkomstvei, og at selve byggeområde reduseres til ca. 10 daa for å redusere konflikten mot reindrift og landbruk. Etablereing av seks nye hytter i området vil øke potensielt konfliktpotensial mellom landbruk, 3 -3 reindrift og fritidsbebyggelse Reindrift 3 -3 Høst, vinter og vårbeite Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte kultuminner innenfor området. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente ihht NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 2 Hytter i tilknytning til hoppbakke og vann. Mer bruk av område. Strandsone (100 m belte) 2 0 All ny bebyggelse skal etableres minimum 50 m fra Trolltjønna Sosial infrastruktur 0 0 Næringsliv og sysselsetning 1 2 Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. Teknisk infrastruktur og adkomst 1 -1 Etablert adkomstvei Trafikksikkerhet og transportbehov 0 -1 Adkomst fra dårlig fylkeskommunal veg som får økt belastning, særilig i sårbar vårløsning Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Det er lite utbud av slike tomter i området Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmønster og styrke folketallsutvikling i distriktene. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 0 Tiltaket har ikke stor beydning på kort sikt, men det kunne ha positive konsekvenser på langt sikt. Folkehelse 2 1 Hoppbakke/ferskvann med muligeheter for mer aktivitet. Næringsutvikling 2 1 Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer.
Etablering av flere hytter kan virke positivt på en evt. restaurering og bruk av Barn og unge 1 1 hoppbakke/ferskvann med muligheter for mer aktivitet. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Hyttene skal ligge på kote 80 til 90. Byggegrunn Ja 1 1 2 Blokkhav, stedvis tynt dekke. Radon Ja 2 2 4 Moderat til lav aktsomhetsgrad. Anbefales å bygge med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 2 3 Kraftlinje i mer enn 200 meters avstand fra plalagt bebyggelse. Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 100 meter fra slokkevann i innsjø Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak
Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning, reindrift og kulturminner/kulturmiljø siden arealet er lite berørt. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har middels positive konsekvenser i forhold til nærmiljø/friluftsliv, næringsliv og sysselsetting. Små positive konsekvenser i forhold til teknisk infrastruktur,folkehelse, næringsutvikling og barn og unge. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for nærmiljø/friluftsliv, næringsliv, teknisk infrastruktur, folkehelse og barn og unge. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. Det er et vilkår at de nye hyttene lokaliseres kloss inntil eksisterende adkomstvei til hoppbakken, dvs at en er gjerrig mht på å ta nytt areal i bruk til utbyggingsformål. Avsatt området reduseres til ca. 10 daa. 55
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BRF-10 GNr 18 BNr 13 Beliggenhet: Refsneshalvøya vest til veineset Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Parsell på ca. 335 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Sissel Hole, Ryet 15, 9304 Vangsvik Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell på ca. 335 daa av landbrukseiendom vest på Refsneshalvøya. Parsellen ligger i tilknytning til eksisterende parsell på ca. 200 daa avsatt til fritidsbebyggelse. Åtte eksisterende hytter i strandsonen i dag og syv hytter på eksisterende avsatt område. Hele området ønskes fortettet med hytter. Foreslått parsell består av i hovedsak lav og lyngrik furuskog, noe blåbærbjørkeskog/engbjørkeskog, blåbærgranskog og litt grasmyr/blautmyr. Grenser opp til viktig viltområde. Ingen kjente registrerte kulturminner. Det ble gitt inspill på samme område i forbindelse med utarbeidelse av arealdel til kommuneplanen i 2010. Område ble da tatt ut etter innsigelse fra fylkesmannen og reindriftsforvaltningen. For avsatt område (BFR-2 ) gjelder at ved utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om ytterligere konsekvensvurdering av området i forhold til reindriftsinteressene.
Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Observasjoner av nær truete fugl og plante ikke inne på omsøkt areal, men i nærheten. Strandsone 2 -2 registrert som vitig naturtype. Landskapstype 2 -1 Strandflate med blandingsskog og litt myr. Eksisterende hyttebebyggelse (7 hytter). Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -2 Hyttebygging aktivitet rundt dette påvirker miljø og mulig avrenning. Støy 2 -1 Eksisterende hyttebebyggelse. Utbygging påvirker litt lyd og lys i området. Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Område med strandenger med godt beite. Tiltaket ligger i middels, lav bonitet og uproduktiv skog. Reindrift Vinterbeite. Flyttelei på ca 400 meters avstand. Litt mindre beiteområde. Akseptabel avstand til 3 -2 flyttelei. Det er formildende at området er "tatt hull på" Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte kulturminner i nærheten. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Tiltaket ligger i viktig friluftsområde kartlagt som strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Marginale negative konsekvenser pga økende privatisering. Strandsone (100 m belte) Arealet grenser mot sjøen i atraktiv strandsone for friluftsliv og allemannsretten. Økende 2 -2 privatisering har negative konsekvenser for allemannsretten. Sosial infrastruktur 1 1 4 kilometer til Skatvik. 18 km til butikk, skole, sammfunnshus og kirke i Vangsvika. 30 km til Næringsliv og sysselsetning 2 2 Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. ca. 1400 meter gangadkomst fra enden av avsatt område til kommunal grussvei. Lang avstand til Teknisk infrastruktur og adkomst 1 0 strøm. Trafikksikkerhet og transportbehov 1 -1 Lite trafikk i området. Krysset mot fylkesveien må g utbedres. y gg g Påvirkning av konkurranseforhold 1 -2 hyttefelt i på Myklenes med mange ledige tomter som kommer i nær framtid. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Ikke relevant. Folkehelse 0 0 Ikke relevant. Næringsutvikling 2 2 Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer. Barn og unge 0 0 Ikke relevant. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ingen 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ingen 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning 3 2 5 Det skal bygges minst på kote 3,5 i NN2000. Byggegrunn 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke og fyllmasse. Radon 3 2 5 Høy radon aktsomhetsgrad. Skal bygges med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer 1 2 3 God avstand til eksisterende kraftlinje. Industri og næringsliv 0 Over 200 meter fra slokkevann i sjø til noen områder. Må vurderes tiltak mot 2 3 5 Brann, bilulykker brann. Lang avstand for brannbil siden det ikke finnes kjørevei i området. Trafikk, farlig transport 2 4 6 Farlig kryss mot fylkesveien. Sannsynligheten øker med økende trafikk. Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt itl grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, landskap og støy. Det kan bli middels negative konsekvenser i forhold til foruresning og reindrift. Ved etablering av avløpsanlegg må det tas hensyn til eksisterende viktig naturtype i strandsone. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har noen marginale negative konsekvenser i forhold til friluftsliv og trafikksikkerhet, og middels negative konsekvenser i forhold til strandsone. Tiltaket har marignale positive kosekvenser for sosial infrastruktur og næringsutvikling. Det blir middels positive konsekvenser for næringsliv. Risikovurdering: Det må tas hensyn til radon, brann og trafikksikkerhet ved utarbeidelse av reguleringsplan. Krysset mot fylkesveien må utbedres. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Det begrunnes med at tiltaket har negative konsekvenser i forhold til natur og til samfunn som overskrider de positive samfunns gevinster. Det er allerede avsatt et område for fritidsbebyggelse i tilknytting til det foreslått område hvor det ikke er oppstartet reguleringsplanarbeid. 56
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-11 Gnr 18 BNr 56 Beliggenhet: Tranøybotn Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Parsell på ca. 64 daa til fritdsbebyggelse. Foreslått bruk Fritidsbebyggelse. Forslagsstiller: Hege Enge og Stig Jarle Dekkerhus, Tranøyveien 2002, 9304 Vangsvik Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell på 64 daa av landbrukseiendom tilhørende Tranøybotn Camping foreslås avsatt til fritidsbebyggelse. Øvrig del av parsell ovenfor FV er avsatt til parkering, adkomstvei nasjonalparken samt klatrepark. Det er naturlig at hele parsellen under ett. Totalarealet er 142 daa. Parsellen består av furuskog med middels bonitet, noe uproduktiv jord og myr. Adkomstvei til Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Areal nær Vardesmyra naturreservat (900 m) og 1700 m fra Ånderdalen nasjonalpark. Sårbare, nær trua og sterkt trua arter i området. Flere nær truete arter rundt planlagt sti. Bløtbunnsområde i strandsone som er registrert som vitig naturtype. 3 -2 Landskapstype 2 -2 Strandflate med kystfuruskog og myr og mye infrastruktur. En hyttefelt endrer landskapsbilde. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging aktivitet rundt dette påvirker miljø og mulig avrenning. Støy Hyttefelt vil være ved siden av eksisterende fylkesvei, men området er ikke særlig påvirket av støy 2 -1 i dag. Utbygging påvirker lyd og lys i området. Jordbruk og skogbruksressurser Område med ca. 70 daa lavbonitet furuskog, kan ha noe betydning for skogbruk. Tiltaket ligger i 2 -1 middels, lav bonitet og uproduktiv skog. Reindrift Vinter-, høst- og sommerbeite. Flyttelei på ca 500 meters avstand. Akseptabel avstand til flyttelei 3 -2 500 m unna. Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte kulturminner i nærheten. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Tiltaket ligger i svært viktig friluftsområde. Det blir privatisering av nærfriluftsområde tilknyttet 3 -1 adkomstvei. Det skal bygges universell utformet sti slik at flere folk får tilgang til området. Strandsone (100 m belte) 0 0 Ca 100 meter fra sjøen. Sosial infrastruktur Gangavstand til hyttekroa og campingplass. 18 km til butikk, skole, sammfunnshus og kirke i Vangsvika. 30 km til Finnsnes. Tiltaket kan styrke sosial infrastruktur i distriktene. Det skal bygges 2 1 universell utformet sti for funsjonshemmede. Næringsliv og sysselsetning Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. Klatrepark er viktig for å styrke reiselivet og 2 3 friluftsaktiviteter. Teknisk infrastruktur og adkomst Eksisterende adkomst til Fylkesvei. Det skal utvides eksisterende parkeringplass. Det skal bygges 1 1 ny vann og avløpsanlegg. Tiltaket vil styrke teknisk infrastruktur i området. Trafikksikkerhet og transportbehov Det er en av de viktigste veiene i Tranøy. Økning av trafikk i området og behøv for å investere i 2 -1 trafikk sikkerhet. Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 Det finnes noen campingplasser og utleiehytter i Tranøy. Tiltaket vil styrke eksisterende miljø. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 0 Ikke relevant. Folkehelse 3 2 Bedre tilgang for funsjonshemmede til friluftsliv. Ny klatrepark kan bli en samlingspunkt for folk. Næringsutvikling Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer, reiseliv og eksisterende 3 3 campingplass. Barn og unge 1 2 Det skal bygges klatrepark som styrker sosiale aktiviteter for barn. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Hyttene skal ligge minst 75 moh. Ja Stort sett randmorene. Lite område over marin strandavsetning, som må 2 3 5 Byggegrunn undersøkes eller unngå bygging. Radon Ja 2 2 4 Moderat til lav radon aktsomhetsgrad. Skal bygges med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Ja 2 Kraftlinje i området, en på 66 Kv rundt klatrepark og en på 22 Kv rundt hyttefelt. 3 3 6 Kraftlinjer og transformatorer Dette må tas hensyn til ved detalj planlegging. Industri og næringsliv Nei 0 Ja 2 3 Over 200 meter fra slokkevann i sjø til noen områder. Må vurderes tiltak mot 5 Brann, bilulykker brann. Trafikk, farlig transport Nei 2 4 6 Farlig adkomst. Dette må tas hensyn til ved detalj planlegging. Annet 0 Samlet gvurdering j og eventuelle g alternativer/avbøtende ( ); tiltak p g g g g g p g g beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold og støy. Det kan bli middels negative konsekvenser i forhold til landskap, foruresning og reindrift. Ved etablering av avløpsanlegg må det tas hensyn til eksisterende viktig naturtype i strandsone og eksisterende friluftsområde. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til friluftsliv og trafikksikkerhet. Tiltaket har store positive kosekvenser for næringsliv/sysselsetting og næringsutvikling. Det blir middels positive konsekvenser for folkehelse, barn og unge, og marginale positive konsekvenser for sosial infrastruktur og konkurranseforhold. Risikovurdering: Aksetabelt risiko. Det må tas hensyn til byggegrunn, radon, kraftlinjer, brann og trafikksikkerhet ved utarbeidelse av reguleringsplan. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv, folkehelse, barn og unge. Fritidsbebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Stien skal universell utformes og det skal tas hensyn til naturmangfold og reindrift. Tiltaket har akseptabel virkning på miljø. 57
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-12 GNr 18 BNr 12 Beliggenhet: Myklenesåsen Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 5,2 daa Foreslått bruk Fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Colin Isaksen, Myklenesveien 160, 9304 Vangsvik Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Parsell på ca 5,2 daa ønskes avsatt til fritidsbebyggelse. Intensjonen til forslagsstiller er å etablere tre hyttetomter à inntil 1 daa, samt parkeringsareal for tomtene (1,5 parkeringsplasser per tomt). Adkomst skjer via etablert vei til eksisterende fritidsbebyggelse beliggende nord for innspillet. Tiltakshaver anser området som attraktivt, med god beliggenhet både med tanke på utsikt, solforhold og tilgjengelighet. Nærhet til eksisterende vei og infrastruktur muliggjør realisering av fritidsboliger uten uforholdsmessige kostnader. Det aktuelle arealet er ifølge gårdskart uproduktiv skog. I følge grunneier også noe impediment med fjell i dagen. Eiendommen inngår i Sør- Senja Reinbeitedistrikt. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1,4 km fra naturreserat - Brannmyran og like ved Forrøya naturreservat på øya like utenfor. Tiltaket ligger i utkant til beiteområde for elg. Observasjoner av nær truete og sårbare fuglearter i 2 -1 nærområdet. Bløtbunnsområde i strandsone som er registrert som vitig naturtype. Landskapstype 2 -1 Strandflate med noe infrastrukturpreg Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Hyttebygging aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning. Støy 2 0 Stille område med lite bebyggelse, trafikk og aktivitet. Planlegges større hyttefelt i nærområde. Jordbruk og skogbruksressurser Standeng kartlagt som godt beite for sau og storfe. Nært dyrka mark i vakkert kulturlandskap. Tiltaket ligger i uproduktiv skog. Eiendommen har allerede 13 enkeltfradelingene belaster utmark 2 -2 som tilhører naboeiendommer. En fortetting av hytter vurderes som en bedre løsning enn å ta hull å d l Reindrift 3 -2 Høst og vinterbeite. Ikke trekk- eller flyttelei. Kulturminner og kulturmiljø 2 -1 Mylkenes har et vakkert og verdifullt kulturlandksap. Ingen registrerte kulturminner. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ikke registrert friluftsområde i nærheten. Strandsone (100 m belte) 2 0 Ca 100 meter fra sjøen. Sosial infrastruktur 18 km til butikk, skole, sammfunnshus og kirke i Vangsvika. 30 km til Finnsnes. Tiltaket kan styrke 1 1 sosial infrastruktur i distriktene. Næringsliv og sysselsetning 2 1 Hyttebygging er viktig i næringssvakt område. Privat grusvei og strøm. Ikke offentlig vann/avløp. Styrke adkomstmulighet til eksisternde avsatt Teknisk infrastruktur og adkomst 2 1 område for fritidsbebyggelse. Trafikksikkerhet og transportbehov 0 0 Det er lite trafikk i området. Påvirkning av konkurranseforhold 2 -1 Flere hytteprosjekter i nærområde som kan oppfattes som konkurrenter. Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmønster og styrke folketallsutvikling i distriktene. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 0 Tiltaket har ikke stor beydning på kort sikt, men det kunne ha positive konsekvenser på langt sikt. Folkehelse 0 0 Ikke relevant. Ingen arbeidsplasser i dag. Tre nye hytter vil neppg gi grunnlag for arbeidsplasser. Muligens Næringsutvikling 1 1 potensiale for lokal arbeidkraft i byggetida. Barn og unge 0 0 Ikke relevant. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 20 moh. Byggegrunn Ja 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke. Radon Ja 2 2 4 Høy radon aktsomhetsgrad. Skal bygges med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 2 3 Kraftlinje ovenfor vei. Ca 140 meter til kraftlinje. Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 150 meter fra slokkevann i sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt itl grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, landskap, foruresning og reindrift. Ved etablering av avløpsanlegg må det tas hensyn til eksisterende viktig naturtype i strandsone. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Det er positivt for næringsliv og styrking av sosial og teknisk infrastruktur. Risikovurdering: Aksetabelt risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv og styrking av sosial og teknisk infrastruktur. Fritidsbebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 58
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFR-13 GNr 44 BNr 14 Beliggenhet: Oterneset mot Sjursvika Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: Ca. 11 daa nedenfor fylkesvei. Foreslått bruk Fritidsbebyggelse (4 tomter) Forslagsstiller: Jan S. Olsen, Postboks 124, 9593 Breivikbotn. Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Areal på ca 11 daa nedenfor fylkesvei ønskes avsatt til 4 fritidstomter på ca 1 dekar hver. Ved eventuelt privatisering av Sjursvikveien vil tiltakshaverne bidra til vedlikehold av veien. Det aktuelle arealet på oversiden av vei er i gårdskart avsatt til uproduktiv skog. På nedre side av vei til åpen grunnlendt fastmark. I følge grunneier består området av fjellgrunn, udyrkbar skrinn fastmark og litt uproduktiv skog. Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt, vinterbeite for rein. Det er ikke registrert kulturminner på eiendommen. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Ingen verne områder eller viktig naturtyper på eller ved foreslått areal. Flere obseservasjoner av 2 -1 sårbare fuglearter - ikke på areale - men i området. Landskapstype Relativt uberørt strandflate med noe infrastruktur (vei og strøm). 4 nye hytter i relativt uberørt område 2 -1 litt negative konsekvenser. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -1 Hyttebygging aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning. Støy Området er litt påvirket av støy i dag. Adkomstvei til eksisterende hytter. Utbygging påvirker lyd og lys 2 0 i et område uten fastboende. Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Område uten betydning for jord- og skogbruk. Arealet består av skrinn fastmark. Reindrift Beite høst til og med vår.Ikke trekk- eller flyttelei. Fire nye hytter åpner for nytt felt midt i en 3 -2 strekningpå ca 1,3 km som ikke har hytter fra før. Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Lite berørt landskap, ingen registrerte kulturminner. Mineralressurser 0 0 Ingen kjente i henhold til NGU kart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ikke registrert friluftsområde. Strandsone (100 m belte) Ca 45 meter fra strandlinjen. Ikke svært verdifull strandsone. Hyttefelt med 4 fritidstomter på nedsiden 2 -1 av vei i 100 meterssone. Sosial infrastruktur 1 1 3,5 km til gammel butikk, sammfunnshus og kirke i Skrolsvika. Tiltaket kan styrke sosial infrastruktur. Næringsliv og sysselsetning 2 2 Hyttebygging er viktig i næringsvakt område. Teknisk infrastruktur og adkomst 1 1 Dårlig kommunal grussvei og strøm. Flere kan bidra til brøyting og veivedlikehold. Trafikksikkerhet og transportbehov 0 0 Veien brøytes ikke i vintertid. Det er lite trafikk i området. Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Familien har sterk tilknytning til området. Det har ikke betydning for eksisterende hyttefelter. Bosettingsmønster/folketallsutvikling Det er ønskelig å opprettholde bosettingsmøndter og styrke folketallsutvikling i distriktene. Tiltaket har 2 0 ikke stor beydning på kort sikt, men det kunne ha positive konsekvenser på langt sikt. Folkehelse 0 0 Ikke relevant. Næringsutvikling 2 1 Noe positive konsekvenser for å styrke lokale snekkerfirmaer. Barn og unge 0 0 Ikke relevant. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hyttene skal ligge minst 10 moh. Byggegrunn Ja 1 1 2 Bart fjell, stedvis tynt dekke. Radon Ja 2 2 4 Moderat til lav aktsomhetsgrad. Anbefales å bygge med radonsperre. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Ja 1 2 3 Kraftlinje ovenfor vei. 40 meter til kraftlinje. Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 140 meter fra slokkevann i sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, landskap og foruresning. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Det er positivt for næringsliv og styrking av sosial og teknisk infrastruktur. Risikovurdering: Aksetabelt risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det begrunnes med at tiltaket har positive konsekvenser for næringsliv, sosial og teknisk infrastruktur. Fritidsbebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik måte at den ikke bryter horisontlinjer (årsprofiler, bakkekanter m.m.) eller kommer i kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø.
59
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. S-1 GNr 18 BNr 1 Beliggenhet: Veitrasè fra fylkesvei i strandsonen langs Myklenes. Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 4,6 daa. Foreslått bruk Kjørevei Forslagsstiller: Statskog SF, Søren R. Thornæs vei 10, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Ny veitrasè i strandsonen ved Oksebåsen til eksisterende avsatt område for fritidsbebyggelse (BFR-1) på Myklenesåsen. Ny forslått veitrasè ligger i uberørt område. Bakgrunnen for innspillet er ønske om å avklare forhold knyttet til vei og adkomst i arealplanprosessen. I utgangspunktet vil det være snakk om en veibredde på 4 meter (kjørebane og veiskulder). Tiltakshaver presiserer at det kan bli aktuelt med justeringer av traseen for best mulig terrengtilpasning. Nøyaktig plassering og utstrekning vil bli fastlagt gjennom reguleringsplan. Traseen ligger i sin helhet på Statskogs eiendom 18/1. Arealet består i hovedsak av uproduktiv skog samt litt skog av middels og lav bonitet. Reinbeite. Uberørt strandsone. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Selve byggegrunnen har ikke reg. naturmangfold. Men svært viktig naturtype lang sjøen (bløtbunn). Svært nær Brannmyra og Skatvikfjellet naturreservat. Observasjon av nær truet og en sårbar art i området. 2 -1 Landskapstype 2 -1 Strandflate uten infrastruktur borsett fra tilknytningsveg Ny vegtil biltrafikk i uberørt område vil påvirke både jord, vann, luft og sedimenter i strandsonen i Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -2 noe negativ retning Støy Uberørt og helt stille område vil nå påvirkes av biltrafikk fra større hyttefelt. 3 -2 Gjennomgangstrafikk? Jordbruk og skogbruksressurser 2 -1 Veg gjennom middels produktiv lauvskog/uproduktiv furuskog. Godt beite for sau/storfe. Reindrift 3 -2 Beite alle årstider unntatt sommer. Like ved flyttlei nord-sør. Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Nokså uberørt landskap, ingen registrete kulturminner Mineralressurser Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Registrert friluftsområde. Strandsone (100 m belte) Store deler av vegen er innenfor 100 m-sonen. Vegen kan imidlertid virke positivt til mer bruk av 3 -1 sonen langs sjøen for allmennheten. Sosial infrastruktur 1 0 Påvirkning lite sannsynlig. Næringsliv og sysselsetning 0 1 Bygging av veg kan føre til mer bruk av lokal entreprenør Teknisk infrastruktur og adkomst 1 0 Veg for hyttefelt som allerede er godkjent Trafikksikkerhet og transportbehov 0 -1 Økning i trafikken øker mulighetene for ulykker Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Veg til hyttefeltet vil øke attraktiviteten til hyttefeltet. Konurrerende hyttefelt like ved, men satt i gan Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Veg (og hyttefelt) øker ikke folketall Folkehelse 1 0 Ikke kartlagt som viktig område for friluftsliv Avhengig av utbyggingsform, valg av lokal arbeidskraft styrker næringsutvikling ved at hyttefeltet Næringsutvikling 0 1 realiseres. Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ingen 0 Jord- og flomskred Ingen 0 Tidevann/ havstigning Ingen 0 Byggegrunn 0 1 1 Tynt humusdekke/fjordavsetning Radon Ikke aktuelt 0 Radon vil ikke påvirke ferdsel på veg Værforhold (lokale fenomener) Ikke aktuelt 0 Kraftlinjer og transformatorer Ikke aktuelt 0 Industri og næringsliv Ikke aktuelt 0 Brann, bilulykker Ikke aktuelt 0 Trafikk, farlig transport Ikke aktuelt 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, landskap og landbruk. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltaket kan ha middels negative konsekvenser i forhold til forurensning til jord/vann/sedimenter, støy og reindrift. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til strandsone og trafikksikkerhet. Tiltaket kan ha små positive konsekvenser i forhold til næringsliv/sysselseting og næringsutvikling. Risikovurdering: Akseptabelt risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Det begrunnes med at tiltaket har negative konsekvenser i forhold til natur og til samfunn som overskrider de positive samfunns gevinster. Det finnes en alternativ atkomst til allerede avsatt område for fritidsbebyggelse på Myklenesåsen.
60
Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Kart Nummer VA 5 Navn Lemmingvær Tidligere NFFF-område arealbruk/planstatus A-område, Flerbruksområde for Forslag til ny arealbruk ferdsel og akvakultur Arealstørrelse Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Ny lokalitet i tråd med Områdebeskrivelse: forslag fra Forsvaret Ny lokalitet sør for Lemmingvær i Tranøy Konsekvensutredning Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk 1 -3 -1 7 km til Å-vassdraget, og mer enn 30 km til Ånderelva, Vardneselva og Tenna. Gyteområder/oppvekst område yngel Gyte og oppvekstområde for kysttorsk lengre inn, men ingen direkte overlapp med gyte og oppvekstområder. 0 0 0
Naturvernområder 2 -1 -1 Området ligger tett ved Lemmingvær landskapsvernområde. Det er ikke antatt at tiltaket vil være negativt for Viktige naturtyper 0 0 0 bestanden av sjøfugl. Noen få enkeltregistreringer av livskraftige, sårbare og nær truede arter i utkanten av området. Prioriterte arter 0 0 0 Annet 0 Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø. Fra antatt god og oppover i status for kyst i Tranøy. Noe mer forurensning på grunn av ny -1 0 lokalitet.Lokaliteten har sannsynligvis svært god resipient kapasitet på grunn av gode strømningsforhold med eksponering fra dominerende vindretning fra sørvest fra hele Vågsfjord bassenget. Utbygging vil gi ubetydelig med støy på grunn av god avstand til bosetting. Ny lokalitet vil føre til økt klimautslipp. Støyen er Støy /lys 2 0 0 vel det samme om det bor folk der eller ikke. Eller er det slik at det må et øre til for å si at det finnes lyd. Det Utslipp av klimagasser 1 -1 0 er folk på Lemmingvær om sommeren Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag 0 0 Et akvakulturanlegg vil være synlig fra landskapsverneområdet Lemmingvær. En del kulturminner Lemmingvær. Tiltaket vil ikke ha negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Andre kulturminner og kulturmiljø 1 -1 0 Landskap og estetikk (inkl geologi) 2 -1 -1 Samfunn Friluftsområder og friluftsliv 3 -1 -1 Vil være synlig fra friluftsområde Stangnes-Hofsøy, men på 5 km avstand. Fiskeområder Svært viktig fiskeområde for passive redskaper for kveite (bla innspill Fiskarlaget) og et mindre reketrålfelt. 3 -2 -2 Fiskeplasser for kveite overlappes med 50 %. Nytt forslag til lokalitet ligger helt i utkanten av fiskeområdet.
Akvakulturområder Avstand til nærmeste lokalitet 4 km til Gjærvika, Frovågnesset 9 km,. Forslag til ny lokalitet Hofsøy ca 4,5 -1 0 km unna. På grunn av smittefare mellom lokalitetene bør disse fire sees i sammnenheng. Sporing viser mindre fiskeaktivitet i dette området enn tidligere foeslått lokalitet. Næringsliv og sysselsetning Ny godt egnet oppdrettslokalitet i næringssvakt område. Viktig for å stabilisere og legge til rette for videre 3 3 3 vekst i oppdrettsnæringa.Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Påvirkning av konkurranseforholdene 0 0 0 Ny lokalitet. Ingen negative konsekvenser for konkurranseforholdene. Havner, farled Fiskeriled uberørt.Tiltaket vil føre til økt trafikk i en lite brukt ferdselslei. Deler av anlegg er innen hvit lyktesektor, noe som er uheldig. Hvit sektor er en sikkerhetsssone, ved kutting av denne blir 2 -1 -1 transportkorridoren trangere. Lyktene kan omskjermes ved at tiltakshaver betaler for det der det er nautisk forsvarlig. Tiltaket kan avklares med Kystverket ved en eventuell søknad etter akvakulturloven. Forsvaret Direkte i konflikt med forsvarets øvingsfelt, N15. Forslag til ny lokalitet er innenfor rød linje som er blitt 3 -1 -1 vurdert som akseptabelt for forsvaret. Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk i en lite brukt ferdselslei. Deler av anlegg er innen hvit lyktesektor, noe som er uheldig. Hvit sektor er en sikkerhetsssone, ved kutting av denne blir transportkorridoren trangere. Lyktene 2 -1 -1 kan omskjermes ved at tiltakshaver betaler for det der det er nautisk forsvarlig. Tiltaket kan avklares med Kystverket ved en eventuell søknad etter akvakulturloven. Andre innbyggerinteresser, barn og Berører ikke andre inbyggerinteresser. 0 0 0 unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen Næringsutvikling herunder oppdrettsnæringa er et hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Viktig tiltak for å 3 3 3 utviklingsstrategi stabilisere og skape nye arbeidsplasser. Kan ha noen negative konsekvenser i forhold til turistfiske. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligKonsekvenRisiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja 1 2 3 Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja 3 2 5 Lang strøklengde fra sørvest. Anlegg må dimisjoneres. Islegging og isdrift ja 1 1 2 Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei 1 1 2 Lite sannsynlig med annen idustriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja 1 2 3 I god avstand til hovedled og fiskeriled Forsvaret N15 ja 3 4 7 Øvingsaktivitet kan føre til stress på fisken med tilhørende fiskedød Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven (§§ 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var- prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Avsetting til akvakulturformål vil ha negative konsekvens for bestander av anadarom laksefisk tilknytta Å-vassdraget. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML §11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for passive redskaper og et lite reketrålfelt. Foreslått lokalitet ligger helt i utkant av fiskeområde. Små negative konsekvenser i forhold til friluftsliv og turistfiske. Tiltaket er i direkte konflikt med forsvarets øvings- og skytefelt men innenfor grense foreslått av Forsvarsbygg som akseptabel. ROS-vurdering : Akseptable risiko- og sårbarhetsforhold med unntak hensynet til N15. Konklusjon Anbefales tatt med i planen. Dette begrunnes med at oppdrettsnæriga er ei hovednæring i Tranøy og at næringsutvikling er hovedsatsingsområde i henhold til kommuneplanen. God oppdrettslokalitet. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 61
Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Kart Nummer VA 4 Navn Stongodden Tidligere NFFF arealbruk/planstatus Akvakultur, Flerbruksområde for Forslag til ny arealbruk ferdsel og akvakultur Arealstørrelse A-område Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Nytt lokalitetsforslag i tråd med FIDIR forslag Områdebeskrivelse: under mekling. Arealene ligger sør for Stonglandshalvøya i Tranøy Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk 2 -1 -1 Mer enn 20 km til Tenna, Vardneselva, Ånderelva og Brøstadelva. Gyteområder/oppvekst område yngel 0 0 0 Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Naturvernområder 2 -1 -1 Område ligger 2 km fra Stongodden naturreservat og 4 km fra Lekangsøya naturreservat. Noen Viktige naturtyper 0 0 0 enkeltregistreringer av livskraftige og sårbare otg truede arter i utkanten av området ihht Artskart. Ingen registrerte naturverdier. Prioriterte arter 0 0 0 Annet 0 Miljø og forurensning
Forurensning - vannmiljø -1 0 Fra antatt god og oppover i status for kyst i Tranøy. Noe mer forurensning på grunn av ny lokalitet. Lokaliteten har sannsynligvis svært god resipient kapasitet på grunn av gode strømningsforhold med Støy /lys 2,00 -1 -1 eksponering fra dominerende vindretning fra sørvest fra hele Vågsfjord bassenget.Utbygging vil føre til noe Utslipp av klimagasser 1,00 -1 0 støy og ny lokalitet vil føre til økte klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag 0 0 Forslaget ligger utfor verdifult kulturlandskap Stangnes med en rekke eldre bygninger og et vernet Andre kulturminner og kulturmiljø 3,00 -1 -1 naustmiljø, ca 1-2,5 km fra et fremtidig akvakulturanlegg. Synlig for bebyggelse fra Stangnes. Avsetting til akvakulturformål vil ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Landskap og estetikk (inkl geologi) 1,00 -1 0 Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Stonglandshalvøya er et utfartsområde, både på land og sjø. Det finnes flere reiselivsbedrifter, med 2 -2 -1 utgangspunkt i blant annet turistfiske. Avsetting til akvakulturformål vil ha negativ betydning for denne aktiviteten. Fiskeområder Overlapp med viktig fiskeområde (innspill Fiskerlaget) for passive redskaper, fiske etter sei og uer. Viktig 2 -2 -1 fiskeområde for lokalbefolkningen. Mindre konfliktfull lokalisering i forhold til fiskeriinteressene sammenlignet med tidligere forslag. Akvakulturområder Berører nåværende akvakulturområder i liten grad. Avstand til nærmeste lokalitet Lekangsund 2 er 3,5 km. -1 0
Næringsliv og sysselsetning Ny oppdrettslokalitet i næringssvakt område. Viktig for å stabilisere og legge til rette for videre vekst i 3 3 3 oppdrettsnæringa. Påvirkning av konkurranseforholdene 0 0 0 Ny lokalitet. Ingen negative konsekvenser for konkurranseforholdene. Havner, farled 3 -3 -3 AF-område i direkte i konflikt med hovedlei. Forsvaret 0 0 0 Kommer ikke i konflikt med forsvarets øvings og skytefelt. Trafikksikkerhet og transportbehov 2 -1 -1 Tiltaket vil føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og Berører ikke andre innbyggerinteresser. 0 0 0 unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen Næringsutvikling herunder oppdrettsnæringa er et hovedsatsingsområde i samfunnsdelen. Viktig tiltak for å 3 3 3 utviklingsstrategi stabilisere og skape nye arbeidsplasser. Kan ha noen negative konsekvenser i forhold til turistfiske? Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Ja 1 2 3 Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising Ja 3 2 5 Lang strøklengde fra sørvest. Islegging og isdrift Ja 1 2 3 Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv Nei 1 1 2 Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk Ja 2 4 6 Deler av tiltaket innenfor forvaltningsareal hovedlei Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven (§§ 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var- prinsippet i NML § 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper og prioriterte arter. Avsetting til akvakulturformål vil ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet fra Stangnes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML §11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringen ved at det berører fiskeområder for passive redskaper. Tiltaket vil ha negative konsekvenset i forhold til friluftsliv og turistfiske. ROS-vurdering : Sårbart i forhold til trafikk. Konklusjon Tiltaket anbefales dersom konflikten i forhold til hovedled kan avklares. Dette begrunnes med at tiltaket har positve konsekvenser i forhold til kommunens utviklingsstrategi, næringsliv og sysselsetting. God oppdrettslokalitet.Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø. 62
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. LSFR-1 GNr 18 BNr 37 Beliggenhet: Tranøybotn Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 1daa Foreslått bruk LNFR spredt fritidsbebyggelse Forslagsstiller: Håkon Torgersen, Tranøyveien 1762, 9304 Vangsvik Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Forslagsstiller ønsker å få gått ut en hyttetomt for oppføring av en hytte/koie uten innlagt vann og strøm. Det er dyrka mark på eiendommen. Ønsket hyttetomt er utenfor dyrka mark på et område som av grunneier blir beskrevet å bestå av stein med underliggende leire. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Ved nasjonalt svært viktig naturtype (langs sjøen). Observasjon av sårbart art i området Landskapstype 3 -1 Strandflate med jordbrukspreg og noe infrastruktur. Hyttebygging endrer kulturlandskap fra fritidsb Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Økt trafikk. Hyttebygging påvirker klima negativt. Støy 2 0 Nær FV 860. Jordbruk og skogbruksressurser Ligger i kjerneområde for landbruk. Tomta ligger svært uheldig plassert enslig tomt inne på 3 -3 middels bonitet, dyrkbar lauvskog like ved dyrka jord. Adkomstveg antas å måtte gå over dyrka og Reindrift 3 -1 Høst- og vinterbeite. I god avstand fra flyttlei. Kulturminner og kulturmiljø 1 -1 I jordbrukets kulturlandskap uten tidligere hyttebebyggelse Mineralressurser 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 0 Ingen tilrettelagte på arealet som er landbruk Strandsone (100 m belte) 0 0 Utenfor 100 m-beltet Sosial infrastruktur 1 0 Relativt stor avstand fra skole, sykehjem, butikker mv. Næringsliv og sysselsetning 1 0 Næringssvakt område Teknisk infrastruktur og adkomst 1 -1 Strøm finnes i området. Veg, vann og avløp må opparbeides Trafikksikkerhet og transportbehov 2 0 Påvirkning av konkurranseforhold 1 0 Ingen etablerte hyttefelt i nærheten med ledige tomter, men Tranøy har svært mange hyttetomter i b Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 0 Fritidbebyggelse påvirker normalt ikke folketallet Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 1 0 Potensielt mulig nytt lokalt snekkeroppdrag Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 1 2 3 Ingen fare. Jord- og flomskred Ja 1 2 3 Ingen fare. Tidevann/ havstigning Ja 1 2 3 Hytte skal ligge minst 5 moh. Byggegrunn 1 2 3 Morene over marine avsetninger Radon 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Ikke spesielle fenomener. Kraftlinjer og transformatorer Nei 1 2 3 Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Ja 2 3 5 140 meter fra slokkevann i sjø Trafikk, farlig transport Nei 0 Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekklig for å vurdere gjeldende tiltakt på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, foruresning, kulturminner/kulturmiljø og reindrift. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper. Tiltaket vurderes å ha store negative konsekvenser for jordbruk. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i hnehold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltesaker. Det forutsettes at kostnadene med enkeltiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til teknisk infrastruktur og små positive konsekvenser i forhold til næringsutvikling. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke på grunn av at det ligger svært uheldig plassert i forhold til jordbruk og på et sammenhengende dyrkbart areal som er en viktig dyrkingsreserve. I tillegg ligger arealet i vinterbeite for rein
63
Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. BFT-18 GNr 28 BNr 27 Beliggenhet: Svanelvmo Nåværende bruk LNFR område Størrelse, dekar: 10 daa Foreslått bruk Fritids- og turistformål Forslagsstiller: Svein-Arne Skogstrøm, Mellomveien 8, 9392 Bardufoss Ortoforo/skråbilde Markslagskart
Beskrivelse: Forslagsstiller ønsker å utvikle eiendommens eksisterende overnattingssted samt å bygge campingplass. Det skal satses på fiske- og nordlysturisme. Eiendommen er på totalt 10 daa, herav 7,7 daa skog av middels bonitet, 1,8 daa åpen grunnlendt fastmark samt litt bebygd, samferdsel areal. Tiltaket ligger i dag i LNFR-område, men det er tidligere gitt tillatelser (som ikke er benyttet) til oppføring av flere hytter. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 0 0 Ingen observasjoner av trua arter. Bør undersøkes nærmere før eventuell utbygging. Landskapstype 2 0 Åpent dallandskap med infrastruktur Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Turisme fører til økte utslipp fra biltrafikk, økt utslipp av sanitært avløpsvann mv. Støy Ligger i vegkryss som lokalt kan oppleves som et lite støypunkt. Selve anlegget vil kun oppleve litt økt 2 -1 støy pga. aktiviteten inne på anlegget, men vil påvirke omgivelsene mindre. Jordbruk og skogbruksressurser LNFR-område, men eiendommen er ikke å betrakte som en landbrukseiendom. Arealet er fradelt til 0 0 byggeformål. Reindrift 0 0 Tiltaket ligger i Nord-Senja reinbeitedistrikt. Høstbeite inntil tomta. Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Langt fra registerte kulturminner, og utenfor viktig kulturlandskap landbruk Mineralressurser 0 0 Morenemateriale tynt dekke ihht NGUs løsmassekart Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Ikke i, men i nærheten av svært viktige friluftområder Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 1 0 Næringsliv og sysselsetning Ny campingplass i næringssvakt område. En stor utbygging av område kan skape flere lokale 2 2 arbeidsplasser. Teknisk infrastruktur og adkomst 2 2 Vann, vei, strøm finnes. Trafikksikkerhet og transportbehov 2 -1 Økt inn og utkjøring til FV, men oversiktlig og rett strekning på steder Påvirkning av konkurranseforhold 0 0 Siden mange bygger seg opp innen samme bransje for tiden, kan det like gjerne bli en winwin-situasjo Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Fast aktivitet kan påvirke positivt Folkehelse 2 0 Ingen spesiell påvirkning på folkehelse lokalt Natur og kulturbasert turisme i Tranøy er regionalt næringsfyrtårn. Kan bli en positiv faktor på øvrig Næringsutvikling 3 2 næringsutvikling Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynligheKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Nei 0 Jord- og flomskred Ja 1 3 4 Den vestre delen av tomta ligger i aktsomhetsområder for jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Nei 0 Byggegrunn Nei 1 1 2 Morene Radon 0 Radonkart viser at tiltaket ligger i område hvor radonfaren er usikker Værforhold (lokale fenomener) 1 1 2 Ikke spesielle fenomener Kraftlinjer og transformatorer 1 1 2 Aktuelt byggeområder ligger mer enn 30 m fra kraftlinje Industri og næringsliv 0 0 0 Brann, bilulykker 1 1 2 Krokelva renner gjennom eiendommen Trafikk, farlig transport 2 3 5 Kryss mot fylkesveien. Sannsynligheten øker med økende trafikk. Annet 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplannivå, jf. NML §8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket kan ha noen marginale negative konsekvenser i forhold til forurensing og støy. Men tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktig naturtyper eller utvalgte kulturlandskap og landbruk eller reindrift. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabelt, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML § 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter mijøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Tiltaket har middels positive konsekvenser for næringsliv/sysselsetting, teknisk infrastruktur/adkomst og næringsutvikling. Små positive konsekvenser for bosettingsmønster. Risikovurdering: Akseptabel risiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales: Det begrunnes med at tiltaket har middels store positive konsekvenser for næringsutvikling, teknisk infrastruktur, næringsliv og sysselsetting. I tillegg til positive konsekvenser for bosettingsmønster. Tiltaket vurderes å ha akseptabel virkning på miljø.
64
Vedlegg 2
Tranøy kommune
- Best på folk -
65
Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
Versjon 2017-05-12
Vedtatt av Tranøy kommunestyre, sak 41/17
Sist revidert
Gjelder fra og med 20.06-17
Innhold:
Innhold
1. Oppsummering og konklusjon ...... 67 2. Bakgrunn, formål, forutsetninger og avgrensninger ...... 68 2.1 Lovgrunnlag ...... 68 2.2 Formål ...... 70 3. Faktagrunnlag ...... 70 3.1 Demografi ...... 70 3.2 Infrastruktur ...... 71 3.3 Troms fylkes risiko og sårbarhetsanalyse ...... 72 4. Beskrivelse av prosessen ...... 73 4.1 organisering ...... 73
66
4.2 ...... Innhenting av informasjon 73 5. Identifikasjon av uønskede hendelser ...... 74 5.1 Uønskede hendelser som ikke tas med i analysen ...... 74 5.2 Uønskede hendelser som tas med i analysen ...... 75 6. Risiko- og sårbarhetsvurderinger ...... 76 6.1 Sannsynlighet ...... 76 6.2 ...... Konsekvens 76 7. Oppsummering av dagens risiko og sårbarhet ...... 77 8. Eksisterende tiltak ...... 78 8.1 Forebyggende tiltak ...... 78 8.2 Beredskapstiltak ...... 81 8.3 Rehabiliterende tiltak ...... 84 9. Forslag til nye tiltak og videre oppfølging ...... 87 10. Vedlegg ...... 89
1. Oppsummering og konklusjon
Helhetlig ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) er gjennomført høsten 2016 og ferdigstilt i januar 2017. Helhetlig ROS-analyse danner grunnlag for å revidere kommunens kriseplaner og styrke beredskapen på områder der det avdekkes svakheter.
67
Hovedfunn fra ROS-analysen er at kommunen står relativt godt rustet til å møte de tradisjonelle utfordringer som følger av vær og klima. Det som kan bli utfordring framover er klimaendring i form av store nedbørmengder over kort tid som resulterer i flom, erosjon (jordras) eller snøskred.
I motsetning til utfordringer kystklimaet gir, står vi dårligst rustet til å møte utfordringer som skyldes villede hendelser. Det kan være alt fra trusler og vold, til terrorlignende handlinger som for eksempel skoleskyting. Dette er hendelser små lokalsamfunn har vært forskånet for, men som kan skje. Nettopp fordi dette er hendelser man ikke har erfaring med, er vi også dårlig forberedt.
I samfunnsdebatten på grunnlag av internasjonale hendelser de siste årene, er begrepet «totalforsvar» tatt i bruk. Den kommunale beredskapen skal igjen regnes med i «totalforsvaret». Dette perspektivet inngår ikke i denne ROS-analysen, men vil nok bli trukket inn ved neste revisjon.
ROS-analysen gir oss oversikt over utfordringer i forhold til enkelthendelser, men den har en svakhet i forhold til sammensatte hendelser. Vi vil nok oftere stå overfor hendelser som enten inntreffer samtidig eller som oppstår i en kjede. En hendelse utløser en annen, eksempelvis en storm medfører strømbrudd, telekommunikasjon bryter sammen, etterfulgt av store nedbørmengder som medfører ras og stengte veier.
Følgende tiltak foreslås prioritert:
1. Informasjonstiltak 2. Satelittelefoner 3. Ny Brannbil 4. Øvelser 5. Avtale hjelpeorganisasjoner
2. Bakgrunn, formål, forutsetninger og avgrensninger
2.1 Lovgrunnlag
Lov om kommunal beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) LOV-2010-06-25-45 pålegger kommunene å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr lovens § 14:
§ 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse
68
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Til loven er det utarbeidet en forskrift om kommunal beredskapsplikt, FOR-2011-08-22-894
Forskriftens § 2 utdyper kommunens plikt til å utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse:
§ 2.Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og e) evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
I tillegg er det andre lovverk som pålegger kommunen å analysere risiko og utarbeide beredskapsplaner:
Lov om helsemessig og sosial beredskap, LOV-2000-06-23-56
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff, LOV-2002-06-14-20
69
Plan- og bygningsloven, LOV-2008-06-27-71
Lov om vern mot smittsomme sykdommer, LOV-1994-08-05-5
2.2 Formål
Formålet med en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse er å avdekke hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for liv, helse og materielle verdier, og vurdere tiltak for å forebygge, aksjonere og rehabilitere dersom hendelsen inntreffer. Det viktigste arbeidet som kan gjøres, er å forebygge at hendelsen inntreffer, og hvis den inntreffer forebygge omfang og skadevirkning. Det andre er å ha tilstrekkelig beredskap til å kunne håndtere en uønsket hendelse, og sikre bistand fra andre aktører når hendelsen blir mer omfattende enn hva den lokale beredskapen kan mestre. Det tredje er å ha ordninger, systemer og beredskap for å rehabilitere og reparere evt skader etter at hendelsen er over.
I analysen må det tas hensyn til de forutsetninger Tranøy kommune har gjennom geografiske avstander, naturgitte forhold, spredt bosettingsmønster, folketall, næringsliv og økonomisk evne til å iverksette tiltak. Analysen må avgrense hva som er hendelser kommunen selv bør være rustet til å mestre, og hendelser som krever et større apparat gjennom kommunesamarbeid og bruk av eksterne aktører.
3. Faktagrunnlag
3.1 Demografi
Tranøy kommune har et befolkningsgrunnlag på 1.550 innbyggere, fordelt på flere tettsteder og bygdesamfunn. Kommuesenter er Vangsvik med ca 340 innbyggere. Nest største tettsted er Stonglandseidet med ca 260 innbyggere. Bebyggelsen er i all hovedsak lokalisert nær sjø/strand. Bygdene Solli, Bryggerhaug og Vesterfjell er opprinnelige landbruksbygder lokalisert med et innlandspreg. Kommunen er geografisk langstrakt langs Solberbergfjorden og Vågsfjorden, med ca 70 km fra ende til ende, og knyttet til en veiforbindelse. Det er Omkjøringsmulighet til Øverbotn (ca 20 km) via Torsmoen eller Svanelvmoen, men ingen omkjøringsmulighet etter Tranøybotn.
Kommunen har 662 yrkesaktive. Av disse pendler 311 ut av kommunen, mens innpendling til kommunen er 177. De fleste pendler mellom Tranøy og Lenvik (Finnsnes).
70
Befolkningssammensetningen er nokså typisk for utkantkommuner med høy andel eldre og høy andel eldre med bistandsbehov. Andel innbyggere i yrkesaktiv alder er lav, noe som medfører økte behov for import av arbeidskraft og innpendling.
Antall bolighus og antall fritidshus er omtrent likt. Det innebærer at antall besøkende og turister kan medføre en dobling av befolkningen i korte perioder. Vi registrerer og at besøkende i større grad enn før krever helsetjenester mens de oppholder seg i Tranøy.
3.2 Infrastruktur
Vei
Med bakgrunn i lange avstander, har kommunen et relativt omfattende veinett med 121 km fylkesveier, 58 km kommunale veier og 70 km private veier. Standarden på veinettet varierer stort, og fortsatt er en stor andel av veiene grusveier, hele 48 km av de kommunale veiene mangler fast dekke. Det er i alt registret 9 trafikkulykker med personskade de siste 6 år. I løpet av de siste to år er det registrert 13 påkjørsler av elg i Tranøy.
Hurtigbåt
Skrolsvik inngår som anløpssted i hurtigbåtforbindelsen rute 6, Harstad – Bjarkøystedene – Skrolsvik – Flakstadvåg. Skrolsvik anløpes tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag.
Ferge
Mellom Skrolsvik lengst i sør-vest og Bjarkøy (Harstad) har det tidvis vært fergedrift i turistsesongen. Fergekaia har ikke vært i bruk noen år nå, men er fortsatt driftsklar. Det arbeides for å få finansiert reetablering av sommerferga.
Brann
Bebyggelsen i Tranøy ligger stort sett spredt, med liten fare for brannspredning. Det er registrert 12 særskilte brannobjekt. Brannstatistikken for de tre siste årene viser at antall bygningsbranner per år er 1,4 (7 bygningsbranner på 5 år). I henhold til brannvernlovgivningen, har Tranøy krav til utrykningstid under 10 minutter kun til ett objekt, som er Tranøy sykehjem. Store avstander har ført til at man har valt å etablere to brannstasjoner og to brannlag av frivillige mannskaper, en stasjon på Stonglandseidet med under 10 minutter utrykningstid til sykehjemmet, og ett i Solli med under 10 minutter utrykningstid til tettstedet Vangsvik.
71
Sjø
Det er i dag få yrkesfiskere registrert i Tranøy som driver fiske fra småbåter i nærområdene. Fritidsbåter og fisketurisme dominerer trafikken utenfor hovedskipsleia. Når det gjelder skipsleia, er det ikke registrert alvorlige hendelser der på lang tid. Ulykker (Grunnstøtinger og grunnberøringer) skjer i all hovedsak i Finnsnesrenna i Lenvik kommune. Det er registrert 58 fritidsbåter i småbåtregisteret for Tranøy, og det er 6 småbåthavner. Det er ikke registrert alvorlige båt- eller badeulykker i Tranøy.
Breiband
Breibandfylket Troms har etablert breibandtilførsel gjennom Tranøy med aksess for alle kommunale bygg, fra Stangnes til Stonglandseidet, og fra Stonglandseidet til Lenvik med avgrening til Vangsvik. Telenor har etablert tilsvarende breiband fra Torsken til Røsand, Å og Stonglandseidet.
Tranøy Telecom har fra tidligere etablert radionett som dekker stort sett hele Tranøy, men med dagens krav til kapasitet og hastighet, har selskapet startet utbygging av lokalt aksessnett i Vangsvik og i Vesterfjell fram til Øverbotn.
3.3 Troms fylkes risiko og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms fylke fra 2010, revidert 2014, gir en oversikt over sårbarhet i kommunene i Troms ut fra en del gitte tema.
For temaene naturlig sårbarhet i forhold til flom, leirskred, snøskred, jordskred og skred generelt er ikke Tranøy nevnt. Det betyr ikke at slike naturgitte hendelser ikke forekommer i Tranøy, men i så vidt lite omfang at det ikke fanges opp av fylkesoversikten over de mest utsatte kommunene. For Tranøy er det vist til følgende forekomster av skred i områder med bebyggelse og ferdsel (veier): 2 snøskred ved Skredbergan vest for Stonglandet samt flere snøskred i Kaperdalen, 3 flomskred i hhv Tranøybotn (2) og i Vangsvik, og 1 jordskred på Stonglandshalvøya samt flere jordskred i Kaperdalen. Ingen av disse skredene har medført dødsfall.
Det er ikke registrert potensielle fjellskredlokaliteter i Tranøy.
For øvrige tema er det i fylkets risiko og sårbarhetsanalyse ikke laget en kommuneoversikt som rangerer risiko og sårbarhet.
72
4. Beskrivelse av prosessen
Risiko- og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i DSB veileder til helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse, og har i hovedsak fulgt veilederens forslag til innhold.
4.1 organisering
Prosessen ble organisert slik:
Rådmannens ledergruppe utgjorde styringsgruppe. Styringsgruppa tok strategiske beslutninger knyttet til gjennomføring.
Lederforum bestående av alle virksomhetsledere var referansegruppe. Den enkelte virksomhetsleder var ansvarlig for virksomhetens arbeidsgruppe og for å levere innspill i samsvar med framdriftsplan til rådmannen.
4.2 Innhenting av informasjon
For å sikre godt faktagrunnlag og involvering, har alle virksomheter i kommunen, virksomheter/bedrifter i Tranøy, og samarbeidspartnere innen beredskapsarbeid blitt tilskrevet og bedt om innspill, brev datert 11.08-16. Det ble stilt spørsmål om kjente uønskede hendelser over et tidsrom som grunnlag for å vurdere sannsynlighet, og det ble stilt spørsmål om nye utfordringer framover som kommunen bør ta med i sin analyse.
Følgende tilbakemeldinger er gitt skriftlig:
Troms Kraft, 12.08-16, påpeker at største risiko for langvarig strømbrudd, er feil i sentralnettet eller strømrasjonering som følge av knapphet på kraft i Norge. Leveringspålitelighet er i dag 99,9 % av årets timer, dvs samlet strømbortfall i ca 8 timer per/år.
Bedriftshelse Nord, 17.08-16, beskriver tjenestens bistand ved krise, herunder gi tilbud om psykososial støtte. Bedriftshelsetjenesten skal være et supplement til det kommunale kriseteamet.
73
Telia, 15.08-16, har oversendt rapport over hendelser og nedetid for de siste 12 måneder. Rapporten viser 17 hendelser, hvorav 7 skyldes strømutfall hos leverandør og 3 planlagt arbeid (oppgraderinger av basesatsjon). Nedetid på den enkelte basestasjon varierer fra 11 minutter og opp til 70 timer.
Politiet, 24.08-16, viser til statistikk for årene 2014 og 2015:
1 arbeidsuhell med dødsfall
8 trafikksaker, ingen med dødsfall, 2 med personskade.
6 narkotikasaker
5 saker om trusler (i 2015)
5 saker med legemsfornærmelse
Det er ikke registrert saker om voldtekt, frihetsberøvelse, ran, ransforsøk, forurensning
Arbeidstilsynet, 31.08-16, skal være tilsynsmyndighet, og ønsker ikke å opptre som rådgiver i saker som eks ros-analyser ved den enkelte virksomhet.
Breibandfylket Troms, 05.09-16, har registrert få tilfeller av brudd på breibandet. Det påpekes at samfunnet gjør seg mer og mer avhengig av datatekniske sambandstjenester. Utfall av slike tjenester får derfor større konsekvenser enn tidligere. Det pekes på at lokasjonene i Tranøy er sårbare for skade på fiber, da disse ikke har, eller er tilrettelagt for, redudante løsninger. Eksempelvis har kommunehuset og Vikstranda skole tilførsel fra en fiber, en avgrening fra hovedstrengen. Dersom denne avgreningen brytes, blir kommunehus og skole uten tilknytning. På Stonglandseidet ligger det bedre til rette for redudans, men her er det ikke etablert løsning.
5. Identifikasjon av uønskede hendelser
Uønskede hendelser deles gjerne inn i tre hovedkategorier:
a. Naturhendelser: ekstremvær, flom, skred, epidemi, skogbrann, jordskjelv b. Store ulykker: vei, bane, luftfart, sjø, næring/industri, offshore, atomulykke, brann, eksplosjon, annet (strøm/tele, bygningskollaps, dambrudd) c. Tilsiktede hendelser: Terrorisme, kriminalitet, digitale angrep
5.1 Uønskede hendelser som ikke tas med i analysen
74
Basert på erfaring, statistikk og kommunal beredskapsevne, er det en del uønskede hendelser som ikke tas inn i analysen:
Fjellskred: Foreligger ingen indikasjoner på risiko for fjellskred i Tranøy
Flodbølge i forbindelse med fjellskred: Foreligger ingen indikasjoner på fjellskred i nære kystområder som kan medføre flodbølge
Jordskjelv: Det er ikke registrert jordskjelv av slik styrke at det noen gang har medført skade.
Ulykke i tunnel: Ingen tunneler i Tranøy
Bane: Ingen baner i Tranøy
Luftfart: Flystyrt har forkommet en gang i historien i Tranøy. Anses å være så stor sak at den må håndteres av storsamfunnet
Større ulykke på sjø: Ulykke med større skip og større oljeutslipp anses å være så stort at de må håndteres av storsamfunnet
Næringsvirksomhet: Avgrenses til hva som reellt finnes i Tranøy
Offshore: Ikke aktuelt
5.2 Uønskede hendelser som tas med i analysen
Analysen baseres på et sett med uønskede hendelser som vurderes som aktuelle og som samarbeidspartnere påpeker:
Naturgitte hendelser:
1. Ekstremvær: a.Storm, b.ekstrem tørke, c.store nedbørmengder, d.ekstrem kulde
2. Flom: a. flom/stormflo
3. Skred: a.jordskred/snøskred
4. Epidemi: a.Epidemi, pandemi mennesker, b.epidemi/pandemi dyr
Ulykker:
5. Vei: a.større trafikkulykke/bussulykke, b.farlig gods-ulykke
6. Sjø: a.bade- og drukningsulykke, b.ulykke med fritidsbåt, c.mindre oljeutslipp
7. Næringsvirksomhet: a.eksplosjon/eksplosjonsfare, b.brann
75
8. Atomulykke: a.atomnedfall
9. Brann: a.bygningsbrann sykehjem, b.skogbrann
10. Annet: a.store arrangement, b.kollaps av bygning, c.langvarig strømbrudd,d. langvarig bortfall av drikkevannforsyning e.langvarig brudd i nettforbindelse
Tilsiktede hendelser:
11.Terrorisme: a.terrortrussel/terrorangrep
12. Kriminalitet: a.utro tjener, b.ran, c.alvorlig vold, d.skoleskyting, e.kidnapping/gisseltaking
13. Digital kriminalitet: a.cyberangrep/hacking
Alt i alt utgjør dette 30 hendelser.
6. Risiko- og sårbarhetsvurderinger
6.1 Sannsynlighet
Følgende skala er benyttet for å vurdere sannsynlighet:
Liten Mindre Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig sannsynlighet sannsynlig
Inntreffer Inntreffer en gang Inntreffer en gang Inntreffer en gang Inntrefferer en sjeldnere enn en mellom 10 og 50 mellom 5 og 10 år mellom 1 og 5 år eller flere ganger gang per 50 år år hvert år
6.2 Konsekvens
Når det gjelder konsekvens har vi brukt en vurdering fra ufarlig til katastrofalt fordelt på seks dimensjoner (liv og helse, samfunnskritiske funksjoner, miljø, drift og tjenesteproduksjon, økonomi og materiell og omdømme):
Liv og helse Samfunns- Miljø Drift og Økonomi og Omdømme kritiske tjeneste-
76
funksjoner produksjon materiell
Ufarlig Ingen Ingen eller Ungen Ingen eller Ubetydelig Ingen skade skader kortvarige skade kortvarig tap avbrudd avbrudd
En viss fare Få og små Avbrudd < 6 Ubetydelig Avbrudd < 6 Tap som Ubetydelig skader timer skade timer raskt kan skade opprettes
Farlig Alvorlig Avbrudd 6 – Skader som Avbrudd 6 – Tap som Skader som skade, død 24 timer krever tiltak 24 timer krever økte krever tiltak kan ressurser forekomme
Kritisk 1 – 3 døde Avbrudd 24 Omfattende Avbrudd 24 Tap som Omfatt- – 48 timer og – 48 timer krever ende og langvarige betydelig langvarige skader økte skader ressurser
Katastro- Mange Avbrudd > Varige Avbrudd > Uerstattelige Varige falt døde og 48 timer skader 48 timer tap skader alvorlig skadde
7. Oppsummering av dagens risiko og sårbarhet
Matrise over de 30 hendelsene som er analysert:
Svært sannsynlig
Meget 12C, 12E sannsynlig
Sannsynlig 9B, 1A, 1C, 1D, 3A, 4A, 6C, 7B, 9A, 2A, 5A, 6A, 10C, 12D 10D, 13A
77
Mindre 1B, 10E, 5B, 6B, 11A, 7A, 10B, 10A, sannsynlig 12A,
Lite sannynlig 4B, 12B, 8A,
Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal
8. Eksisterende tiltak
Tiltak kan deles inn i tre hovedgrupper. Det er forebyggende tiltak, det er beredskapstiltak og det er rehabiliterende tiltak for å gjenopprette normal tilstand/normal drift.
8.1 Forebyggende tiltak
Innenfor de analyserte områdene, foreligger følgende forebyggende tiltak:
Hendelse Hendelse Forebyggende tiltak Forbedringspunkt nr
1A Storm Krav til sikring av tak nye bygg i byggeforskriftene
1B Ekstrem tørke Det er en viss reserve i Tankbil (brann) rentvannmagasin i flere av vannverkene.
Brannbil med tank
1C Store nedbørmengder Brøyteberedskap. Krav til økt Informasjon til snølast nye bygg. Kontroll av huseiere snøvekt på eldre bygg. Måking ved behov.
1D Ekstrem kulde Vannledninger på frostfri Tineutstyr dybde. Komm.teknisk vakt. Elvestadrør på lager
Tineutstyr til stikkrenner
Transportable parafinovner til
78
hjemmeboende eldre
2A Flom, springflo Kommuneplanens arealdel 02- Heve fylkesvei/bru på 2016: Krav til sokkelhøyde cote et par punkt, kryssing 5 mot sjø på nye bygg av Svanelva og Laukelva
3A Jordskred/snøskred Kommuneplanens areldel 02- Skredsikring 2016, byggeforbud i Stonglandseidet, skredutsatte områder. Mølnelva og Vassvika Skredsikring i Kaperdalen
4A Epidemi, pandemi Pandemiplan 06-2016 Pandemi-team mennesker Smittevernplan 06-2016. Informasjon helsesøstertjeneste (vaksinasjonsprogram), helsekontroll av tilflyttere
4B Epidemi, pandemi dyr Følge nasjonale retningslinjer. Vaksine. Avsatt areal for nedgraving av kadavre.
5A Trafikkulykke Trafikksikkerhetsplan. Flere gang- og Punktutbedringer. sykkelveier og fortau, og trygg kryssing ved Politikontroll skolene Brøyting, strøing
5B Farlig gods-ulykke Trafikksikkerhetsplan, brøyting og strøing, kontroller, øvelser
6A Bade og drukningsulykke Svømmeopplæring i skolene Redningsbøyer på kaier og mye brukte Hjerte-lunge- redning (HLR) kurs badestrender
6B Ulykke med fritidsbåt Bruk av redningsvest i Båtførerprøve fritidsbåter. Brannslokkingsutstyr
6C Mindre oljeutslipp Rekkverk langs veier. Oppmerking av farleder. Beredskapslager av lenseutstyr. Øvelser.
7A Eksplosjon Lagre eksplosiver, gasser og Kontroll av lager for fyrverkeri i henhold til lov og eksplosiver, gass, fyrverkeri o.l. Rask
79
forskrift. informasjon til «alle»
7B Brann Brannkrav til nye bygg, krav til Røykvarslerkontroll brannkummer/slokkevann ny hos eldre/uføre bebyggelse, feietjeneste, hjemmeboende. boligtilsyn, brannvarslingsanlegg, brannsyn Sprinkling risikoobjekt. på særlige brannobjekt, Rask informasjon til informasjon «alle»
Brannøvelser
8A Atomnedfall Atomberedskapsplan 10-2014, Rasl informasjon til jod-tabletter på lager «alle»
9A Brann sykehjem Brannsyn, varslingsanlegg, Kontroll av brannslanger, brannlaken, varslingsanlegg, brannøvelser slokkemidler og elektriske anlegg. Frie rømmingsveier.
Sprinkling
9B Skogbrann Bålforbud, informasjon Bærbare vannpumper
10A Store arrangement Vakthold. Orientere om Kontroll. nødutganger. Sikre frie rømmingsveier. Antall personer Styrket vakthold. ikke overstige hva som er tillatt. Øvelse. Brannsyn.
10B Bygningskollaps Krav til statisk beregning og Oppdatert informasjon kontroll av nye bygg. Krav til om skredfare, grunnforhold (stabilitet). Måle grunnforhold og snøvekt. snøforhold. Informasjon til huseiere.
10C Langvarig strømbrudd Aggregat sykehjem, aggregat Aggregat på Bellevy, transportable kommunehus parafinovner for hjemmboende eldre Alternativ telefoni- løsning
Økt batteri-backup på servere, datamaskiner og telefoniløsninger
80
10D Bortfall av drikkevann Noe reservevann i reservoar på Tilgang på hygienisk og de fleste vannverk. Bruk av transportabel tank overflatevann, koking
10E Brudd i nettforbindelse Redundans i hovednettet Redundans til kommunehus (og helsesenteret)
11A Trussel, terror Sikre fluktmulighet, trene på Etablere rutiner. kommunikasjon i Øvelse. trusselsituasjoner, øvelse Alarmknapp
12A Utro tjener Etablert internkontroll og Stikkprøvekontroll kontrollrutine. Åpenhet for varsling.
12B Ran Ikke oppbevare kontanter Alarmknapp
Øvelse
12C Alvorlig vold Informasjon og Sinnemestring holdningsskapende arbeid. Melde bekymring.
God observasjon av barn
12D Skoleskyting Planverk, øvelse
12E Kidnapping, gisselsituasjon Planverk, øvelse Informasjon, beslaglegge Melde bekymring, observere, reisedokumenter avdekke holdninger
13A Cyberangrep Brannmur, vasking av e-poster, antivirus, backup,
8.2 Beredskapstiltak
Innenfor de analyserte områdene, foreligger følgende forebyggende tiltak:
Hendelse Hendelse Beredskaps tiltak Forbedringspunkt nr
81
1A Storm Kalle ut mannskaper om Sikre løse gjenstander, nødvendig informasjon
1B Ekstrem tørke Bruke brannvesenets tankbiler, Tankbil legge ut vannslanger fra sivilforsvaret
1C Store nedbørmengder Snørydding, måke tak
Sette inn gravemaskiner for bortledning av overflatevann
1D Ekstrem kulde Tine stikkrenner Bruke tineutstyr
2A Flom, springflo Sette inn gravemaskiner
3A Jordskred/snøskred Sperre av, tilkalle politi, Rask informasjon til ambulanse, evt lavinehund, «alle» sivilforsvar og hjelpeorganisasjoner. Sette inn gravemaskiner
4A Epidemi, pandemi Vaksinere, isolere. Informere Bedre informasjons- og mennesker rapporteringsrutiner
4B Epidemi, pandemi dyr Vaksinere. Nødslakt. Grave ned.
5A Trafikkulykke Tilkalle brann, politi, Kommunikasjon ambulanse. (nødnett)
5B Farlig gods-ulykke Tilkalle brann, politi, Rask informasjon til ambulanse. Sperre av/sikre «alle» fareområde
6A Bade og drukningsulykke Iverksette redning og HLR. Tilkalle ambulanse, dykkere
6B Ulykke med fritidsbåt Tilkalle redningsskøyte, Varsle og be aktuelle frivillige, helikopter båteiere om bistand. Rask informasjon til «alle»
6C Mindre oljeutslipp Starte inndemming og oppsuging, benytte IUA’s beredskap, tilkalle bistand fra sivilforsvaret
7A Eksplosjon Sperre av/sikre skadeområdet Rask informasjon til «alle»
82
Kjøle ned gassflasker
7B Brann Tilkalle brann, politi, Rask informasjon til ambulanse. Sperre av «alle» fareområde. Evakuere.
8A Atomnedfall Sperre av/sikre fareområdet, Rask informasjon til evakuere, tilkalle bistand fra «alle» sivilforsvaret for sanering,
9A Brann sykehjem Lokalisere brannsted. Starte Informasjon slokking og evakuering. Tilkalle brannvesen, politi og Bistand ambulanse. Evakuere pasienter hjelpeorganisasjoner til sikker sone.
9B Skogbrann Tilkalle brann, tilkalle Informasjon fly/helikopter, tilkalle skogeiere og traktorer. Aggregat og elektisk vannpumpe. Bistand fra sivilforsvaret (slanger, pumper m.v)
10A Store arrangement Iverksette evakuering (rolig) ut Avklare samlingsplass. av farlig område. Tilkalle politi, Informasjon ambulanse
10B Bygningskollaps Sikre skadeområdet. Tilkalle Informasjon brann, politi, ambulanse, kranbil. Redde ut folk.
10C Langvarig strømbrudd Sette inn aggregat på kritiske Lommelykter, punkt. Besøke hjemmeboende hodelykter til eldre og uføre. Bistå med lys og hjemmetjenesten. sjekke temperatur Ivareta informasjonsbehov, nødnett, alternativ telefonløsning (satelittelefon)
10D Bortfall av drikkevann Levere vann på flasker/kanner Rekvirere tankbil til hjemmeboende eldre og uføre Informasjon om tappesteder
10E Brudd i nettforbindelse Finne bruddsted. Reparere. Tilgang på alternativt nett (mobilnett)
83
11A Trussel, terror Sperre av/sikre fareområde, Rask informasjon til evakuere, tilkalle politi og «alle». Informasjon. ambulanse, forhandle Unngå at media og pårørende går inn i situasjonen
12A Utro tjener Suspendere, granske, evt Informasjon. Unngå anmelde. Sikre «bevis» ryktespredning.
12B Ran Opptre rolig, trekke seg tilbake / Kamera evakuere, tilkalle politi, registrere
12C Alvorlig vold Fluktmulighet, tilkalle politi, ambulanse
12D Skoleskyting Evakuere, sperre av Informasjon. Unngå at fareområde, tilkalle politi, media og pårørende ambulanse går inn i situasjonen
12E Kidnapping, gisselsituasjon Tilkalle politi, ambulanse, Informasjon. Unngå at evakuere, sperre av/sikre media og pårørende fareområdet, forhandle går inn i situasjonen
13A Cyberangrep Stenge ned servere/maskiner
8.3 Rehabiliterende tiltak
Innenfor de analyserte områdene, foreligger følgende forebyggende tiltak:
Hendelse Hendelse Rehabiliterende tiltak Forbedringspunkt nr
1A Storm Rydde opp, reparere skader
1B Ekstrem tørke
1C Store nedbørmengder Rydde opp, reparere skader Øke kapasitet til å drenere ut vann.
1D Ekstrem kulde Kontrollere rørbrudd, reparere Legge rør dypere ned, skader frostsikre, varmekabler
84
2A Flom, springflo Reparere flomskader Heve utsatte bygg
3A Jordskred/snøskred Rydde opp, reparere skader Skredsikring
Ivareta folk dersom disse får ødelagt bolig/eiendom, selv blir skadet eller mister noen av sine.
4A Epidemi, pandemi Rehabilitere, opptrene. Ivareta Bistand mennesker folk som får varig skade eller hjelpeorganisasjoner mister noen av sine
4B Epidemi, pandemi dyr Karantene, desinfeksjon
5A Trafikkulykke Tilkalle bilberging, rydde opp, Varslingsrutine til rehabilitere skadde, krisehjelp kriseteamet ved dødsulykke. Debriefing mannskaper.
5B Farlig gods-ulykke Rydde opp Sikringstiltak
6A Bade og drukningsulykke Rehabilitere skadde, krisehjelp ved dødsulykke
6B Ulykke med fritidsbåt Rydde opp. Avklare årsak
6C Mindre oljeutslipp Rydde opp. Vaske sjøfugler
7A Eksplosjon Rydde opp, fjerne fareårsak sikre mot nye eksplosjoner,
7B Brann Finne brannårsak, rydde opp. Øke forebyggende Krisehjelp ved dødsbrann. innsats Debriefe mannskap
8A Atomnedfall Sanere, rehabilitere, Bistand kontrollere/behandle hjelpeorganisasjoner senskader av stråling
9A Brann sykehjem Finne brannårsak, rydde opp, Bistand alternativ plassering av hjelpeorganisasjoner pasienter, krisehjelp ved dødsulykke/ alvorlig skade, debriefe mannskap og ansatte
9B Skogbrann Finne brannårsak, rydde opp
10A Store arrangement Evaluere hendelsen og hva som Bistand gikk galt. Krisehjelp ved hjelpeorganisasjoner dødsfall. Debriefing av
85
mannskaper
10B Bygningskollaps Finne årsak, rydde opp. Kartlegge ledige Krisehjelp ved dødsfall eller lokaler og deres alvorlig skade. Debriefing bruksmuligheter mannskaper. Finne alternative (grendahus o.l) lokaler.
10C Langvarig strømbrudd Få opp varme i nedkjølte Flere disponible hus/bygg. Fylle opp drivstoff til aggregater. Bedre aggregater. Reparere skader på kapasitet på batteri til elektronisk utstyr. elektronisk utstyr.
10D Bortfall av drikkevann Utbedre skader, få i gang vannforsyning
10E Brudd i nettforbindelse Utbedre skader
11A Trussel, terror Krisehjelp til de involverte. Sikkerhetstiltak Debriefing av mannskaper
12A Utro tjener Avdekke svikt, forbedre kontrollrutiner, avslutte arbeidsforhold. Kreve tilbakebetaling/erstatning.
12B Ran Krisehjelp til offeret Vurdere sikringstiltak
Evaluere hendelsen
12C Alvorlig vold Krisehjelp til offer, evt bistand Psykisk hjelp til fra krisesenter voldsutøver, bedre varslingsrutiner Helsehjelp til offer
Bistand barnevern og BUP
12D Skoleskyting Krisehjelp til de involverte og Sikkerhetstiltak pårørende. Debriefing av mannskaper Informasjon
12E Kidnapping, gisselsituasjon Krisehjelp til de involverte og Sikkerhetstiltak, pårørende. informasjon
Debriefing av mannskaper
13A Cyberangrep Avdekke svakheter, etablere Sikkerhetstiltak bedre sikring, innkjøp av nytt utstyr
86
9. Forslag til nye tiltak og videre oppfølging
Basert på matrisen i kapittel 7, er det behov for å vurdere tiltak og videre oppfølging av hendelser som primært befinner seg i rød sone, uønskede hendelser som enten opptrer svært ofte, eller som blir svært alvorlige når og hvis de inntreffer. Uønskede hendelser i gul sone bør også vurderes nærmere, mens uønskede hendelser i grønn sone kan prioriteres lavest. Dette er hendelser som inntreffer sjelden og ikke er er så alvorlige. I tabellen nedefor er hendelsene rangert etter denne prioriteringen:
Hendelse Hendelse Prioriterte tiltak Vurderingstiltak nr
9A Brann sykehjem Ny brannbil, brannsyn, Sprinkling, tankbil evakueringsplan, informasjonstiltak, øvelse Avtale med hjelpeorganisasjon
12E Kidnapping, gisselsituasjon Informasjonstiltak, øvelse
12C Alvorlig vold Informasjonstiltak Varslingsrutiner
12D Skoleskyting Informasjonstiltak, øvelse
4A Epidemi, pandemi Informasjonstiltak mennesker
10A Store arrangement Informasjonstiltak
Avtale hjelpeorganisasjon
10C Langvarig strømbrudd Satelittelefon Nødnett
Avtale hjelpeorganisasjon i Strømaggregat tilfelle evakuering kommunehuset
3A Jordskred/snøskred Informasjonstiltak
7B Storbrann Brannbil
87
6C Oljeutslipp, forurensning
8A Atomnedfall Sms-varsling, avtale med hjepleorganisasjon i tilfelle evakuering
10B Bygningskollaps Informasjonstiltak, avtale hjelpeorganisasjon
7A Eksplosjon, fare Informasjonstiltak, sms- varsling
5A Større trafikkulykke
10D Bortfall drikkevann Sms-varsling, informasjonstiltak Tankbil
13A Cyberangrep
1A Storm Informasjonstiltak
1C Store nedbørmengder Sms-varsling Informasjonstiltak
2A Flom, springflo Informasjonstiltak, heve fv 860 over Laukelva
1D Ekstrem kulde
6A Bade og drukningsulykke
11A Trussel, terror Øvelse
5B Farlig gods-ulykke
6B Ulykke med fritidsbåt
12A Utro tjener Informasjonstiltak
9B Skogbrann Tankbil
10E Brudd i nettforbindelse
1B Ekstrem tørke Tankbil
12B Ran
4B Epidemi, pandemi dyr
Med utgangspunkt i ovenstående vurderinger, foreslås følgende prioriterte tiltak lagt til grunn for bedring av kommunens evne til å forebygge, håndtere og rehabilitere uønskede hendelser:
88
1. Informasjonstiltak som kan brukes til varsling av innbyggerne før en hendelse (eks. sms- varsling), som brukes under en hendelse (eks, informasjon til media) og i rehabiliteringsfasen. Det bør utarbeides en generell informasjonsstrategi og utarbeides enkle maler som kan brukes i tilfelle en hendelse. 2. Etablering av satelittelefoner som sikrer kommunikasjon under en hendelse (eks langvarig strømbrudd eller utfall av all annen telekommunikasjon). Fylkemannen i Troms og flere kommuner har i dag etablert satelittelefon som reserveløsning for kommunikasjon. I Tranøy bør det være minst to telefoner, Vangsvik og Stonglandseidet 3. Ny brannbil, stasjonert på Stonglandseidet. Sykehjemmet er kommunens største risikoobjekt. I tillegg kan Salmar Nords anlegg i Gjøvika bli en utfordring. 4. Øvelser. Flere av hendelsene bør øves for å bedre håndteringen og evaluere planer og rutiner. 5. Avtale hjelpeorganisasjon, f.eks med sanitetsforeningene som kan bistå i situasjoner med evakuering. Sanitetsforeningene kan eksempelvis «bemanne» mottaksstasjoner for personer som må evakueres, bistå med matlaging og servering av mannskaper.
Andre tiltak som vurderes som aktuelle
1. Kartlegge ledige lokaler og hva disse evt kan brukes til f.eks etter storbrann og bygningskollaps. Det kan være erstatningslokaler for barnehage, skole, kontorer eller mottak av personer som evakueres. 2. Sprinkling av sykehjemmet for bedre brannsikkerhet. 3. Strømaggregat kommunehuset, sikre kriseledelsen arbeidsvilkår ved strømbrudd 4. Heve fv 860 over Laukelva og sikre at ikke kommunen blir avskåret fra omverdenen ved ekstrem flom. 5. Tankbil som brukes i forbindelse med brannberedskap og som kan frakte større mengder vann til husdyrbruk eller vanning av tørkerammede årkre.
6. Vedlegg
Skjema som er brukt for risiko- og sårbarhetsanalysen
Analyseområde Virksomhet Kategori Delkategori
Beskrivelse av uønsket hendelse
89
A: ÅRSAKSANALYSE OG SANNSYNLIGHETSVURDERING
Hva kan utløse Hvilke forebyggende Hvor sannsynlig er det List opp nye/aktuelle hendelsen? tiltak finnes? at hendelsen forebyggende tiltak inntreffer?
B: KONSEKVENSVURDERINGER
1. Liv og helse Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensen av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
2. Samfunnskritiske funksjoner Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensene av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
3. Miljø
90
Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensene av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
4. Drift og tjenesteproduksjon Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensene av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
5. Økonomi og materiell Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensene av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
6. Omdømme
91
Hvilke skadebegrensende tiltak finnes allerede?
Beskriv konsekvensene av den uønskede hendelsen
Hvilken Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konskvensgradering?
Opplisting av forslag til nye skadebegrensende tiltak
C: SAMMENDRAG AV KONSEKVENSOMRÅDET
Beskrivelse av samlet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal konsekvensvurdering samt konklusjon
Evt. Merknader
Analyse utført av: dato:
Svært sannsynlig
Meget sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannynlig
Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal
92
Vedlegg 3
KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2015-2027
Overordnet risiko- og såbarhetsanalyse
.
93
OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
Denne overordnete ROS- analysen er en grovanalyse og basisdokument ved seinere saksbehandling av detaljplaner og tiltak. DSBs veiledere for ROS- analyser og NVEs nyeste retningslinjer og veiledere er benyttet. Målet med ROS-analysen er å gi en oversikt over hvilke temaer som skal avklares i en ROS-analyse på kommuneplannivå og hvilke farer som finnes på de ulike utbyggingsområder. Risikoen er et bilde av konsekvens og forekomst. Her er benyttet en risikomatrise som fordeler de uønskede hendelsene som er identifisert. Dette ved hjelp av sjekklister eller risikovurderinger i forhold til forekomsten. ROS- analysen i denne arealdel av kommuneplanen er en analyse på overordnet nivå og kan ikke fullt ut erstatte en analyse som kreves ved reguleringsplaner.
Foto forside: Snøras på Senja, kilde Troms Folkeblad
94
OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
INNFOLDSFORTEGNELSE:
Innledning og metode s 3 – 6
Beskrivelse av analyseobjekter: Naturgitte forhold s 6 -19 Menneskeskapte forhold s 19 -21 Samlet risiko før og etter tiltak s 22 -25
95
OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
Målet med ROS-analysen er å gi en oversikt over hvilke temaer som skal avklares i en ROS- analyse på kommuneplannivå og hvilke farer som finnes på de ulike utbyggingsområder. Risikoen er et bilde av konsekvens og forekomst. Her er benyttet en risikomatrise som fordeler de uønskede hendelsene som er identifisert. Dette ved hjelp av sjekklister eller risikovurderinger i forhold til forekomsten. ROS- analysen i denne arealdel av kommuneplanen er en analyse på overordnet nivå og kan ikke fullt ut erstatte en analyse som kreves ved reguleringsplaner. Detaljplaner vil ha større fokus på forebyggende og avbøtende tiltak enn hva en kommuneplan legger opp til. Analysen har et kvalitativt perspektiv og baserer seg også på historie, erfaring og skjønn. Denne usikkerheten er sentral i ROS- analyser hvor sannsynlighet ikke kan bestemmes nøyaktig med beregninger. Denne kvalitative tilnærmingen kan med andre ord ikke bestemmes objektivt ( Aven, Røed & Wiencke, 2008). Det er naturlig at større områder analyseres av gangen. Analysen skal gi en oversikt over mulige farer i Tranøy kommune og peke ut områder som må kartlegges nærmere i forbindelse med reguleringsplaner.
Denne overordnete ROS- analysen er en grovanalyse og basisdokument ved seinere saksbehandling av detaljplaner og tiltak. DSBs veiledere for ROS- analyser og NVEs nyeste retningslinjer og veiledere er benyttet.
Metode
Målet med å drive med arealplanlegging er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det er derfor viktig at planlegging tar hensyn til risiko og sårbarhet som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier.
Risiko- og sårbarhetsanalysen er utarbeidet i tråd med metoden for den tradisjonelle risiko og sårbarhetsanalysene, som består av følgende analyse faser:
. Beskrivelse av analyseobjektet . Kartlegging av mulige hendelser / faremomenter . Vurdering av årsaker og sannsynlighet . Vurdering av konsekvenser . Systematisering og risikovurdering . Forslag til avbøtende tiltak / bestemmelser / retningslinjer
Hva menes med risiko? Risiko blir her definert som summen a v hvor sannsynlig en uønsket hendelse er og den konsekvens den uønskede hendelsen har. Grad av sannsynlighet og grad av konsekvens kan videre klassifiseres i ulike kategorier.
96
Sannsynlighetsklassifisering
Begrep Frekvens
Svært sannsynlig Mer en gang hvert år
Meget sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år
Sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 100 år
Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 100 år og en gang hvert 1000 år
Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 1000 år
Konsekvensklassifisering
Samfunnsviktige Økonomiske verdier / Mennesker Ytre miljø funksjoner produksjonstap Svært alvorlig og Mer enn 2 døde, System settes langvarige skader, Skader for mer enn 50 000 Katastrofalt eller 15 alvorlige permanent ute av uopprettelig 000 skadde drift miljøskade
Inntil 2 døde. Eller Alvorlige skader av Systemet settes ut Skader mellom 5 000 000 og Farlig fare for 15 alvorlig mindre omfang på av drift for lengre tid 50 000 000 skadde personer miljøet
Store skader på ytre Inntil 5 alvorlige Driftsstans i flere Skader mellom 500 000 og 5 Kritisk miljø som vil personskader døgn 000 000 utbedres på sikt
Mindre skader som Mindre skader på Systemet settes ut Moderat/ Skader mellom 50 000 og trenger medisinsk ytre miljø som vil av funksjon over 2 en viss fare 500 000 behandling utbedres på sikt døgn.
Ingen eller Systemet settes Ingen eller små Ufarlig ubetydelige skade på midlertidig ut av Skader for inntil 50 000 personskader ytre miljø drift.
Akseptkriterier Akseptkriterier er kriterier basert på standarder, erfaringer, teoretisk kunnskap mm. som legges til grunn for beslutninger om tolererbar risiko. Akseptkriterier for risiko kan uttrykkes på flere måter, for eksempel gjennom tall og ord. Her er akseptkriteriene beskrevet og vist med fargene rød gul og grønn
97
Medfører uakseptabelt risiko. Her skal det ikke tillates Rødt felt utbygging/etablering av tiltak og anlegg, alternativ skal det utføres mer detaljert ROS-analyser for avkrefte risikonivået.
Risiko reduserende tiltak skal vurderes. Det vil være naturlig å legge en Gult felt kost- nytteanalyse til grunn for vurdering av risikoreduserende tiltak.
I utgangspunktet akseptabelt risiko, men ytterligere risikoreduserende Grønt felt tiltak kan vurderes/gjennomføres ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger.
Beskrivelse av analyseobjekter for risiko og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplanen i Tranøy kommune
NATURGITTE FORHOLD:
Løsmasseskred
Flomskred, jordskred, leirskred, kvikkleireskred er hva som menes med løsmasseskred. Et løsmasseskred utløses normalt i skråninger brattere enn 25-30 grader og nesten alltid i perioder med store nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Unntaket er kvikkleireskred som kan forkomme i områder med marine leirtyper, kan utløses i flatt terreng.
Flomskred
Flomskred skiller seg fra jordskred ved at erosjon, masseutglidning og massetransport følger eksisterende bekke og elveløp. Forekommer i bratte vassdrag /elveløp med mye løsmasser som følge av store nedbørsmengder og rask snøsmelting. Boliger, infrastruktur og jordbruksarealer langs vassdrag er utsatt for ødeleggelse hvis elva skifter løp. De fleste vassdrag i Tranøy har så liten vannføring at det ikke utgjør noen stor fare for bebyggelse i de aktuelle områdene. Men på grunn av klimaendringer kan det bli mer ekstremvær, mye nedbør på kort tid som kan gi større sjanse for flom og flomskred også i små vassdrag.
Jordskred
Jordskred utløses som oftest i terreng brattere enn 25 grader. Mindre jordskred kan også forekomme i slakere terreng med finkornet vannmettet jord og leire, ofte på dyrket mark eller i naturlige skråninger i terrenget. Dette skjer helst om våren når løsmasser kan skli oppå telen
I Tranøy har det gått skred flere steder blant annet ved Gammelseterelva og i fjorden utenfor Vangsvik og Rubbestad. Det finnes spor av små lokale utglidninger på disse stedene. Det er foretatt grunnundersøkelser og skredfare vurderinger av NVE Region Nord som konkluderer med at det ikke er skredfare i Vangsvika og Rubbestad. Vi henviser til rapporten: «Grunnundersøkelser Vangsvik og Rubbestad i Tranøy, rapport nr 01, 31.01.2010.»
98
Byggeområder i Vassvika og på Stongelandseidet er i hovedsak egnet for utbygging men ligger delvis innenfor faresonekart for skred (1/1000 år). Før det gis byggetillatelser i fareområder må fare for steinsprang og skred utredes nærmere.
Kvikkleireskred vikkleireskred (leirfall) er en spesiell form for massebevegelse som skyldes at massen etter lang tids forandring av de indre egenskapene mister sin stabilitet. Det skal da bare en liten indre forandring til for at noe av leirmassen kan flyte ut. Kvikkleireskred får vi i leire som ble avsatt i havet ved slutten av den siste istiden, forekommer kun under marin grense. Skred utløses av naturlige prosesser som vanninntrenging, erosjon eller av menneskelige tiltak som utgravinger, utfyllinger og andre terrengbelastninger. løsmasseskred
Hendelse Løsmasseskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet, kartlegging og detaljanalyser er mangelfulle. I Tranøy finnes marine avsetninger langs sjøen med varierende tykkelse, kan gi kvikkleireskred. Hvem/ hva blir Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og berørt? infrastruktur, økonomiske verdier Eksisterende NGUs løsmassekart, Historiske data, Norges Landformer, informasjon/kilde Universitetsforlaget. lokal kunnskap, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Hva utløser Påvirkning på overflaten som ekstremvær med mye nedbør, hendelsen? smeltevann, utvasking, erosjon, menneskelig inngrep med økt overflateforsegling, økt marktrykk. Løsmateriales indre egenskaper forandres (kvilkkleire), forandring i vegetasjonsdekke. Sannsynlighet Mindre sannsynlig i Tranøy Konsekvens Kritisk, tiltak vurderes Avbøtende Det må utarbeides bestemmelser om byggegrense til vassdrag. NGUs bestemmelser løsmassekart, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred( revidert 2014) skal legges til grunn ved søknad om utbygging. Det skal gjøres mer detaljerte grunnundersøkelser i områder som kan gi kvikkleireskred. Ved detaljplanlegging må NVE bli involvert Kommentar / Økte nedbørsmengder kan føre til at løsmasser som anses som stabile Vurdering blir ustabile. Dette gjelder spesielt ved terreng inngrep eller fjerning av vegetasjon, snauflatehogst mv.
Aktuelle kartdata NGUs kvartærgeologiske og løsmassekart, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred. www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas.
Skred i fast fjell
99
NGIs og NVEs aktsomhetskart viser områder som må kartlegges eller undersøkes nærmere ved eventuell framtidig utbygging (skredatlas.nve.no). Skredekspertene har delt inn også steinskredene i tre kategorier basert på størrelse. Skredets størrelse har veldig mye å si for de potensielle skadevirkningene.
Lokalisering av fjellskred og ustabile fjellsider i Troms(kilde: NGU rapport 2011.031 «ROS fjellskred i Troms»)
Steinsprang / steinskred Vanligvis er fragmentet lite ved steinsprang (få til hundrevis av kubikkmeter), og det blir som regel ikke splittet opp langs skredbanen. For steinskred er volumet større og fragmentet splittes opp i skredbanen. Hastigheten er svært høy og dermed er effekten på levende organismer katastrofal. Påvirkning på kjøretøy, bygninger og livsviktige forbindelseslinjer er ødeleggende. Materiale fra steinsprang og steinskred samler seg i urer; en indikator på steinsprangaktivitet. Steinskred forekommer vanligvis i bratte fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier med frost- og rot-sprenging. Store nedbørsmengder fører til høyt vanntrykk i sprekkene i berggrunnen, dette kan også utløse skred. Fjellskred er et generelt begrep for store stein skred som stammer fra et ustabilt fjellparti.
Steinsprang / Steinskred
Hendelse Steinsprang / Steinskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet i bebygde områder på grunn av topografien og mye vegetasjon. Men søndre og vestlige deler av kommunen er mer utsatt på grunn av brattere terreng og mindre skog. Hvem/ hva blir Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og berørt? infrastruktur, økonomiske verdier Eksisterende NGIs aktsomhetskart for snø og steinskred, historiske data, Norges informasjon/kilde Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Hva utløser Steinsprang utløses som oftest av sterk nedbør i kombinasjon med hendelsen? forutgående perioder med frysing og tining. Frost- og rotsprenging, menneskelig inngrep, endringer i terreng Sannsynlighet Meget sannsynlig Konsekvens Kritisk Avbøtende Det må ikke planlegges byggeområder innenfor aktsomhetsområder bestemmelser for steinsprang / steinskred. Eventuelle forebyggende og konsekvensreduserende tiltak skal iverksettes før det kan gis byggetillatelse. Dette bør tas med som en bestemmelse for utsatte områder. Det må foretas befaring og gjøres ingeniørgeologiske undersøkelser ved utbygging i fareområder.
Hendelse Steinsprang / Steinskred
100
Kommentar / Ingen nye utbyggingsområder i Tranøy faller innenfor fareområder for Vurdering steinsprang og steinras. Aktsomhetsområder for snøskred dekker som hovedregel også område med potensiell fare for andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang/steinskred og jordskred), fordi det er snøskred som normalt har størst utstrekning.
NGIs snø og steinskredkart kan benyttes til avgrensning av aktsomhetsområder. For disse kartene er det gjort befaringer av skredfaglig sakkyndige
Aktuelle kartdata www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas,
Snøskred
NGIs og NVEs aktsomhetskart viser hvilke områder som må kartlegges eller følges opp i mer detalj ved eventuell utbygging (skredatlas.nve.no).
Snøskred deles gjerne inn i to hovedtyper: Løssnøskred og flakskred. Både løssnøskred og flakskred kan deles basert på vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred. Ved helt vannmettet snø kan det oppstå en tredje type skred - sørpeskred.
Løssnøskred og flakskred
NGUs aktsomhetskart viser løssnøskred og flakskred i samme aktsomhetssoner.
Løssnøskred oppstår normalt i bratte fjellsider, og starter gjerne med en liten lokal utglidning. Etter hvert som snøen beveger seg nedover blir mer snø revet med og skredbanen utvider seg slik at skredløpet får en pæreform. Løssnøskred kan oppnå hastigheter på inntil 120 km/t.
Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Glideplanet kan være et svakt sjikt i snødekket, eller grenseflate mellom to snølag med forskjellig fasthet eller i overgangen mot bakken. Flakskred kan bli flere kilometer brede og involvere enorme snømengder som ofte rekker helt ned i flatt terreng. Snøskred utløses normalt i dalsider med helling mellom 30 og 60 grader, og som regel under eller rett etter store snøfall, sterk vind eller temperaturstigning.
Sørpeskred
Sørpeskred oppstår når snømassene er vannmettet, slik som under intens snøsmelting eller kraftig regnvær. Skredene beveger seg vanligvis langs forsenkninger i terrenget, og oppstår når det er dårlig drenering i grunnen f.eks. på grunn av tele og is. Skredmassene i et sørpeskred har høy tetthet. Slike skred kan derfor gjøre store skader på bygninger og gi fare for tap av menneskeliv, selv om volumet er forholdsvis lav.
101
Mens snøskred vesentlig går i skråninger brattere enn 30 grader, kan sørpeskredene utløses i terreng ned mot 5 graders helling. Sørpeskredene er vanskelige å forutsi.
Snøskred /Sørpeskred
Hendelse Snøskred /Sørpeskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet i bebygde områder på grunn av topografien og mye vegetasjon. Men søndre og vestlige deler av kommunen er mere utsatt på grunn av brattere terreng og mindre skog. Byggeområder Vassvika og Stongelandseidet ligger delvis i skredutsatt område. Hvem/ hva blir Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og berørt? infrastruktur, økonomiske verdier Eksisterende NGUs landsdekkende aktsomhetskart, NVEs nye jord og informasjon/kilde flomskredkart 2014, NGIs aksomhetskart for snø og steinskred, historiske data, Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, aktsomhetskart og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Hva utløser Snøskred utløses normalt i dalsider med gradienter mellom 30° og 60°, hendelsen? som regel under eller rett etter store snøfall. Vind, temperatur og topografi virker også inn på snøskredfaren. Sannsynlighet Meget sannsynlig i deler av Tranøy Konsekvens Farlig Avbøtende Byggeområder som ligger innenfor aktsomhetsområder for bestemmelser snøskred/sørpeskred må utredes nærmere før byggetillatelse kan gis. Eventuelle forebyggende og konsekvensreduserende tiltak skal iverksettes før det kan gis byggetillatelse. Dette tas med som bestemmelser for de aktuelle byggeområdene. Kommentar / Aktsomhetsområder for snøskred dekker som hovedregel også Vurdering områder med potensiell fare for andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang/steinskred og jordskred), fordi det er snøskred som normalt har størst utstrekning. NGIs snø og steinskredkart kan benyttes til avgrensning av aktsomhetsområder. For disse kartene er det gjort befaringer av skredfaglig sakkyndige
Aktuelle kartdata NGUs kvartærgeologiske og løsmassekart, NGIs snø og steinskredkart. www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas.
Havnivåstigning
102
Kartverkets nye rammemodell for å beregne prognoser for framtidig havnivå langs norskekysten baserer seg på forskningsrapporten Framtidig havnivå langs norskekysten ( Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway, 2012). I denne modellen er det tatt hensyn til landheving, endringer i vanntemperatur, saltkonsentrasjon, havstrømmer og avsmelting av isbreer fra Grønland og Antarktis. Med IPPCCs klimamodell som utgangspunkt gir dette 39 til 45 cm absolutt havstigning langs norskekysten. På grunn av landhevingen vil denne havstigningen reduseres til -20 til -30 cm i forhold til landjorda. Det er verdt å merke seg at den nye landhevingsmodellen i et hundreårsperspektiv gir opptil 20 cm større landheving enn modellen benyttet i tidligere prognoser for norskekysten (Vasskog et al., 2009). Dette illustrerer landhevingsmodellens store betydning for en presis prognose for framtidig havnivå. Kartverkets prognose for relativ havnivåendring blir da bare ca 10 cm havstigning Det er også beregnet en høy prognose som setter en øvre grense for realistisk havstigning på 0,7 til 1,3 m langs norskekysten i dette århundret basert på en ekspert vurdering ( Katsman et.al., 2011)
Nøkkeltall for Kartverkets prognose for framtidig havnivå langs norskekysten. Tallene angir havnivået i perioden 2090-2099 i forhold til perioden 1980-1999.
Forventet havnivåstigning i Tranøy beregningsgrunnlag med en maksimal mulighet for havstigning på ca 105 cm.
Stormflo
Basert på tilgjengelige forskningsarbeider er det ikke grunnlag for å hevde at stormflohøydene i Tranøy vil øke mer enn middelvann i løpet av de kommende 30 årene. Derimot kan det ikke utelukkes en viss økning fram mot år 2100. Det vil også være lokale forhold som virker inn. For havstigning i Tranøy er det benyttet Kartverkets høy- prognose som stormflod og forventet bølgenivå vil variere. For å ivareta dette usikkerhetsmomentet fastsettes minimum kote til + 3,5 meter
103
Havnivåstigning / Stormflo
Hendelse Havnivåstigning / Stormflo
Hvor? Langs kystlinjen i hele Tranøy kommune Hvem/ hva blir Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og berørt? infrastruktur, økonomiske verdier Eksisterende Forskningsrapporten: Framtidig havnivå langs norskekysten ( informasjon/kilde Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway, 2012), Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, aktsomhetskart og registreringer av havnivåstigning og stormflo. www.tromsatlas.no Hva utløser Langsiktige klimaendringer hendelsen? Sannsynlighet Meget sannsynlig Konsekvens Kritisk ved stormflo Avbøtende Ferdig gulvnivå i alle bygninger og anlegg må ligge på minimum 3,5 bestemmelser meter over middelvannstand. Dersom detaljert analyse viser at et konkret plan og tiltaksområde ikke vil bli utsatt for store bølgevirkninger kan det søkes om å bygge på et lavere nivå. Unntaket gjelder naust og annen bebyggelse som gjennom dens funksjon forutsetter nær/lav beliggenhet mot sjøen. Kommentar / Havnivåstigning skjer over lang tid slik at farepotensialet øker veldig Vurdering Langsomt. På grunn av lang tidshorisont antas at eventuelle fareområder vil bli sikret i god tid før havnivåstigning vil gi skade. Havnivåstigning på grunn av Stormflo skjer på kort varsel og kan variere lokalt.
Løsmasser / ustabil byggegrunn
Grunnforhold, sprøbruddmateriale og områdestabilitet
Leire og silt utviser en utpreget sprøbruddoppførsel, med betydelig reduksjon i styrke ved tøyninger ut over tøyning ved maksimal styrke, det vil si materiale med sensitivitet ≥ 15 og omrørt styrke < 2 kPa. Marine avsetninger kan finnes under torv (myr), fluviale avsetninger (sand og grus), fyllmasser og randmorene.
Potensiell KLS-skredfare defineres å kunne være tilstede i alle områder med marine leiravsetninger, hvor det ut fra spesifikke topografiske kriterier kan oppstå områdeskred i kvikkleira. Kan også skje i sjø hvis trykket blir for stort men ikke på grunn av utvasking av salt . Se NVEs Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.
Ustabil byggegrunn
104
Hendelse Ustabil byggegrunn Hvor? Områder i Tranøy kommune med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred, inkludert sannsynlige utløpsområde for skred. Hvem / hva blir brørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier Eksisterende Miljøstatus.no, NVE aktsomhetskart, NGU kartlegging informasjon/kilde «løsmassekart», Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap / erfaring, Hva utløser hendelsen? Ekstremvær som gir økt erosjon og menneskelige inngrep med utgravinger. Økt vanninntrenging ved for eks grunnarbeider, grøfting, økt marktrykk ved veganlegg, utfyllinger i sjø mv
Sannsynlighet Sannsynlig
Konsekvens Kritisk
Avbøtende I områder hvor grunnforholdene ikke er avklart må det gjøres bestemmelser i geotekniske undersøkelser før detaljregulering og utbygging arealplanen kan tillates. Undersøkelsen må gjøres etter NVEs retningslinjer (NVE-veileder 7/2014). Terrenganalysene baseres på kriteria i NVE sin rettleder. Undersøkelsen skal også vise at sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK 10) overholdes. Kommentar / vurdering NVE benyttes som fagekspertise i tvilstilfeller / faglig uenighet
Flom og erosjon (massetransport)
Flom i små vassdrag i kommunen I Norge sier vi at en elv er i flom når vannføringen overstiger middelvannføringen. Den vanligste årsaken til flom er rask snøsmelting og regn. Store nedbørsmengder i form av regn kombinert med snøsmelting kan gi ekstremflom. Ved Svanelv bru ved Svanelvmoen kan vi få høy vannstand når det er flom i Lakselva. Når det er flom i Laukelva (sideelv til Lakselv) kan det også bli oversvømmelse på veg ved Johnsgård i Lenvik kommune . På begge steder kan vannet stå høyt over høyde på veien.
Flom pga. overflatevann Med flomveier og overvann menes at vannet tar nye veier ved ekstreme avrenningshendelser der det normale avrenningssystemet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette. Vurdering av potensiell flomfare utenom kartlagte faresoner må baseres på observasjoner/målinger fra tidligere flommer sammen med en kartanalyse. Det anbefales å benytte fagkyndig person til å identifisere aktsomhetsområda for flomfare.
105
Erosjon og massetransport
I alle elver med løsmasser i elvebunnen og på kantene vil vannet erodere og transportere massene nedover i vassdraget. Bebyggelse på løsmasser i nærheten av en elv kan være spesielt utsatt for skade ved utgraving. Den slags erosjon får vi i ytterkant av elvebredd og avsetning i innersving (meandersvinger). I Tranøy kommune er det ikke mange vassdrag men ved utløpet av Gammelsæterelva er det en typisk elvevifte der elva gjennom tidene har endret løp. Dette er et erosjonsutsatt område der det kan være fare for at vann og løsmasser også kan ta helt nye elveløp når det er eksternt mye nedbør, hurtig snøsmelting osv som gir høy vannstand. Stormflo kan også virke negativt inn her.
NVEs vurdering Etter NVE s vurdering vil det i de fleste tilfellene være tilstrekkelig å sette av soner på minimum 20 meter på kvar side av bekker og 50–100 meter på kvar side av elver for å dekke område med potensiell flomfare.
Flom og erosjon langs vassdrag
Hendelse Flom og erosjon langs vassdrag
Vassdrag i hele kommunen og spesielt for: Lakselva og Laukelva – flom. Hvor? Ved Svanelv bru Svanelvmoen og Johnsgård – høy vannstand. Området ved utløpet av Gammelsæterelva. Hovedveg fra store deler av Tranøy til Finnsnes blir stengt på grunn av Hvem/hva blir berørt? at flomvann står høyt i vegbanen. Kun Svanelvmo og Sørli vil da ha vegforbindelse til Finnsnes men være avstengt fra resten av kommunen. Med andre ord ytre miljø og mange samfunnsviktige funksjoner berørt.
Det finnes ingen flomsonekart for Tranøy kommune. Eksisterende Analyse baserer seg på : Lokal kunnskap og erfaring, informasjon Rapport fra befaring Tranøy kommune v/ Fred Inge Fredriksen,» Erosjon Gammelsæterelva 10.07.2014.» Veg ved Gammelsæterelva har tidligere vært utsatt for skade pga erosjon, vegvesenets bro ble tatt av flom i 1990. NVEs veileder, «Flom og skredfare i arealplaner, revidert mai 20 Hva utløser hendelser? Ekstremvær med store nedbørsmengder, snøsmelting, oppdemming av vann på grunn av is og snø. Flom og erosjon, stormflo.
Sannsynlighet Sannsynlig
Konsekvens Kritisk (kommunikasjonssvikt)
106
Hendelse Flom og erosjon langs vassdrag
Eksisterende flomveier bør bevares. Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet Avbøtende ivaretas. Vegetasjon bør beholdes slik at vann tas opp. Vassdrag bør bestemmelser i holdes åpne så langt som mulig og ikke legges i rør. arealplan Det må vurderes tiltak mot erosjon ved Gammelsæterelva (se rapport 2014). Det kan anlegges elveforebygging for å stoppe erosjonen.
Vurderingen baseres hovedsakelig på lokal kunnskap, Rapport Kommentar / Gammelsæter 2014 og NVEs veileder, «Flom og skredfare i vurdering arealplaner, revidert mai 2014.
Klimaendringer / ekstremvær (nedbør, overflatevann, snø, temperatur, vind)
Nedbør Nedbørmengden i Troms er forventet å øke med 5 – 40 %. Sesongmessig fordeler dette seg slik:
• Vinter: -12 – 40 % • Vår: 0 – 65 % • Sommer: 12 – 33 % • Høst: 10 – 43 %
Det er forventet ekstrem nedbør øker vesentlig både i omfang og hyppighet som vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Kvantifisering av denne økningen i fremtidig ekstreme nedbørsdøgn er vanskelig å forutsi da klimamodellene har store variasjoner, fra svært liten endring og opptil 50 mm økning i maksimal nedbør.
Overvann Som en konsekvens av økt kortidsnedbør vil problemer med overvann bli større enn i dag. Stortingsmelding om klimatilpasning (St.meld. 33 (2012-2013) ga Miljødirektoratet ansvaret for å ha oversikt over regelverk og rammevilkår for kommunene si handtering av overvatn.
Snø Det forventes en betydelig reduksjon i snømagasinet og antall dager med snø i lavereliggende og i områder nær kysten. Det vil bli flere mildværsperioder om vinteren som følge av økning i temperaturen. I fjellet kan snømagasinet øke på grunn av økning i nedbøren. Fram mot 2100 vil snømagasinet, etter hvert som oppvarmingen blir sterkere, gradvis reduseres og antall dager med snø bli færre. Når det gjelder snølast på tak er det ikke forventet en økning som ikke omfattes av gjeldende standard.
107
Temperatur Temperaturen i Troms er forventet å øke med 1,3 – 2, 5 °C som gjennomsnitt i løpet av året, største temperaturøkningen er forventet om vinteren. Det kan forventes at dagene med ekstrem kulde blir sjeldnere. Det forventes ikke at temperaturendringene får vesentlige konsekvenser for den kommunale planleggingen, men temperaturendringer kan gi effekter i kombinasjon med andre endringer. Et eksempel på slike utslag er endret flom og vannføring som følge av endret temperatur og nedbør.
Flom og vannføring Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer, mens regnflommene i kystnære vassdrag forventes å bli større. Økt forekomst av lokal intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og små bratte vassdrag. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier
Klimaendringer / ekstremvær
Hendelse Klimaendringer / ekstremvær
Hvor? I hele kommunen
Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomiske verdier Eksisterende Meterologisk Institutt/ Uni Research/NVE: informasjon Klimaprofil Troms, januar 2015.
Hva utløser Klimaendringer hendelsen?
Sannsynlighet Meget sannsynlig
Konsekvens Moderat
Avbøtende Ved detaljregulering bør framtidige faremomenter og Bestemmelser i konsekvenser av klimaendringer vurderes nærmere. Håndtering av arealplan overflatevann skal det tas spesielt hensyn til i planlegginga. Bestemmelser om byggegrense til utvalgte vassdrag. Det bør vurderes hvordan infrastruktur til alle områder i Tranøy kommune skal sikres Kommentar / Dagene med mest ekstrem nedbør får enda mer nedbør og dager vurdering med mye nedbør kommer litt hyppigere. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren. For vind beregnes ingen store endringer men usikkerheten er stor.
108
Sårbar flora og fauna Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for utryddelse. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. (artsdatabanken.no). Naturmangfoldsloven kapittel 2,§7 - § 12 legger føringer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved offentlig forvaltning av arealer og naturmangfoldet.
Hendelse Sårbar flora og fauna
Hvor? I hele kommune
Hvem/hva blir berørt? Flora og fauna (ytre miljø) Eksisterende www.miljøstatus.no, www.tromsatlas.no informasjon kommunal kartlegging biologisk mangfold 2007
Hva utløser hendelsen? Menneskelige aktivitet, utbygging, terrengarbeid,
Sannsynlighet Sannsynlig
Konsekvens Kritisk Ved funn av sårbar flora og fauna innenfor tiltaks- / reguleringsområder Avbøtende skal det gjennomføres en vurdering knyttet til bevaring av funnet samt bestemmelser i dets habitat. Vurderingene skal baseres på prinsippene i NML. arealplan Ved behandling av dispensasjons-, delings-, og byggesøknader skal tiltaksområde vurderes opp mot NML. Kommentar / Konsekvens vurderes som kritisk ved naturinngrep som kan føre til at trua vurdering dyrearter kan bli berørt, eller sårbare flora påvirket.
Viktige naturområder Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel er kystlynghei som vi har en del av i Tranøy kommune, blant annet ved Stonglandet. For å kunne forvalte de gjenværende områdene av viktige naturtyper, er det avgjørende å ha kunnskap om utbredelsen. Det kartlegges 56 særlig viktige naturtyper, som er beskrevet i DN- håndbok 13, og 16 naturtyper og funksjonsområder etter DN-håndbok 19. Kartlegging av naturtyper skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget og gi Tranøy kommune mulighet til å ta hensyn til disse områdene gjennom sin arealplanlegging både på land og i vann. Naturmangfoldsloven ivaretar naturtyper gjennom vern. I Tranøy har vi 9 områder som er vernet med hjemmel i naturmangfoldsloven:
Ånderdalen Nasjonalpark
109
Lemingvær Landskapsværnområde Lekangsøy Naturreservat Stangodden Naturreservat Vardnesmyra Naturreservat Skatvikfjellet Naturreservat Leirpollen-Halsvatnet Naturreservat Brannmyra Naturreservat Forøya Naturreservat
Viktige naturområder
Hendelse Viktige naturområder
Hvor? I hele kommune og 9 områder vernet etter naturmangfoldsloven
Hvem/hva blir berørt? Kultur- og naturlandskap
Eksisterende www.miljøstatus.no; www.tromsatlas.no informasjon kommunal kartlegging biologisk mangfold 2007
Hva utløser hendelsen? Menneskelige aktivitet, utbygging, terrengarbeid,
Sannsynlighet Sannsynlig
Konsekvens Katastrofalt
Avbøtende Inngrep i viktige naturområder / -typer skal unngås. Det kreves nærmere bestemmelser i utredning opp mot NML ved detaljregulering, byggesak og deling. arealplan Konsekvens vurderes som «katastrofalt» pga. de svært alvorlige Kommentar / miljøskader som kan oppstå ved inngrep i vernete naturområder. Noen vurdering naturtyper er svært viktige for det biologiske mangfoldet.
MENNESKESKAPTE FORHOLD:
Risiko i nærmiljø (storulykkes bedrifter, bensinstasjoner, eksplosiver)
Brann og eksplosjon vil det alltid være en viss fare for kan skje. De fleste bygninger i Tranøy kommune er av tre og en brann vil vanligvis ha katastrofale følger med totalskade. Med den spredte bebyggelsen vi har i Tranøy vil sjelden føre til at branner sprer seg til andre bygg. Det vil derfor sjelden være behov for å evakuere mange mennesker samtidig. Kommunen har ingen større industrianlegg som kan være en stor fare for omgivelsene ved brann og eller eksplosjon. Når det gjelder lagringsplass for farlige stoffer ved industrianlegg har det vært et sprengstofflager på Svanelvmoen. På plankartet er det avsatt en sikkerhetssone rundt lageret på 480 meter til
110
annen bebyggelse. I forbindelse med planlagt massetak og turist hyttebebyggelse nærmere enn 1 km kreves ytterligere konsekvensutredning.
Hensynet til lagring av farlig stoff er regulert i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatte stoffer samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften hjemler kravet om sikker drift og oppbevaring av farlige stoffer. Kapittel 3 §§ 14- 20 er her essensiell for tiltakshaver når det gjelder sikkerhet.
Risiko i nærmiljø
Hendelse Risiko i nærmiljø Hvor? For eksisterende virksomheter og anlegg i Tranøy kommune. Et sprengstofflager på Svanelvmoen, ikke i bruk.
Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomiske verdier
Eksiterende Direktoratet for samfunnssikkerhet og risiko. Forskrift informasjon storulykkesbedrifter mv. www.dsb.no
Hva utløser Menneskelig svikt, naturkatastrofe hendelsen?
Sannsynligh et Mindre sannsynlig
Konsekvens Katastrofalt
Hvis det etableres virksomheter som faller inn under forskrift for
storulykkesbedrifter skal det utarbeides reguleringsplan før tiltak kan finne sted. Planlagte fremtidige virksomheter og anlegg som havner under denne forskrift skal ikke utgjøre fare for eksisterende bebyggelse Avbøtende og heller ikke planlagte fremtidig bebyggelse eller andre formål. bestemmelser i Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, arealplan herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling. Håndtering og sikring i forhold til eksisterende og ny bebyggelse må baseres på type anlegg og størrelse i forhold til byggeformålene.
Kommentar / Det er behov for massetak i Tranøy, hvis det etableres slik virksomhet vil vurdering DSBs forskrift for storulykkesbedrifter være aktuelt å benytte i plansammenheng.
Trafikkulykker
Tranøy kommune har fått utarbeidet egen trafikksikkerhetsplan. Planen legger til rette for økt sikkerhet for særlig barn og unge. Det planlegges bygging av gang og sykkelstier på Stongelandseidet, i Vangsvik er gang og sykkelsti medtatt i godkjent reguleringsplan. Tungtransport vil sannsynligvis øke i de nærmeste årene, noe som kan gi økt ulykkesrisiko.
111
Hendelse Trafikkulykke I hele Tranøy kommune langs det trafikkerte vegnett og på tettstedene. Hvor?
Hvem/hva blir berørt? Mennesker, økonomiske verdier Eksisterende Tranøy kommunes trafikksikkerhetsplan. Ulykkesregistrering informasjon Statens vegvesen, lokale erfaringer/kunnskap; registreringer SVV.
Menneskelig svikt, vanskelige kjøreforhold med dårlig vær, økt Hva utløser hendelsen? trafikkmengde gjennom eksisterende tettsteder, økt hastighet og mer biltrafikk, tungtrafikk
Sannsynlighet Meget sannsynlig
Konsekvens Farlig Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner. Avbøtende Krav til veiutforming skal følge vegvesenets vegnormaler og kommunal bestemmelser i forskrift som gjelder til en enhver tid. Ved detaljregulering og arealplan utbygging skal det spesielt tas hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre gang og sykkelstier til skoler,barnehager og aktivitetsområder. De skal bygges gang og sykkelsti på Stongelandseidet. I Vangsvik er gang og sykkelsti medtatt i godkjent reguleringsplan.
Utrykningstid for brann om ambulanse Når det gjelder kravene til innsatstid så skal den ikke overstige 20 minutter i tettsteder og 30 minutter utenfor tettsteder. Dette er noe som kreves av Direktoratet for sikkerhet og risiko. I Tranøy kommune er det to brannstasjoner, en i Sollia og en stasjon på Stongelandseidet. se DSBs veileder: « Samfunnssikkerhet i arealplanlegging».
Utrykningstid for brann om ambulanse
Hendelse Utrykningstid brann og ambulanse
Hvor? I hele kommune
Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomisk verdi.
112
Egen analyse utarbeidet av Tranøy brannvesen. Beredskapsplan viser Eksisterende Innsatstid for de fleste steder ca 20 minutter. informasjon Planavdelingen er ikke kjent med at det er utarbeidet egen analyse for ambulansetjenesten.
Hva utløser hendelsen? Brann, sykdom, ulykker, m.fl.
Sannsynlighet Svært sannsynlig
Konsekvens Farlig
Utrykningstid for brann og ambulanse
Ved regulering og utbygging skal det hensyn tas kravene i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». Innsatstid for uttrykningskjøretøy
skal ikke overstige 20 minutter i tettsteder. Innsats utenfor tettstedene bør Avbøtende ikke overstige 30 minutter. Framtidig regulering skal redegjør for hvordan bestemmelser i kravet ivaretas. Sårbare objekter må ikke lokaliseres utenfor området som arealplan ikke dekkes av brannvesenets innsatstid eller hvor det er dårlig slukkingskapasitet. Kontroll og tilsyn, både i forhold til byggetiltak og brannvern, må utføres jevnlig.
Utrykningstid avhenger både av brann- og ambulansestasjonens plassering, men også i stor grad av bemannings- og ressurssituasjonen. Ressursknapphet kan ikke reguleres med hjemmel i Plan og Bygningslov
,det vil derfor være vanskelig å oppnå en god nok løsning kun gjennom Kommentar / regulering/byggesaksbehandling. Ressurssituasjonen innenfor brann- og vurdering helsevesen må også tas opp i kommunens beredskapsplan.
SAMLET RISIKO/ FØR OG ETTER AVBØTENDE TITAK / BESTEMMELSER:
FØR Etter Konsekvens Konsekvens Tema / hendelse Avbøtende tiltak / bestemmelser i arealplan Sannsynlighet Sannsynlighet
Naturgitte forhold
113
Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå.,
20m byggegrense til vassdrag og 100m til sjøen. Alternativ Mindre Lite skal det utføres mer detaljert ROS-analyser for å avkrefte Løsmasseskred sannsynlig sannsynlig 1 risikonivået. Områdestabiliteten må dokumenteres i områder Kritisk Kritisk med marine avsetninger.
NGUs løsmassekart og NVEs nye flom og jordskredkart legges til grunn ved søknad om utbygging. Det skal gjøres mer detaljerte grunnundersøkelser i områder som kan gi kvikkleireskred. Ved detaljplanlegging må NVE bli involvert Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå., 20m byggegrense til vassdrag og 100m til sjøen. Innenfor registrert aktsomhetssone snøskred tillates ingen utbygging / Meget Lite Snøskred / etablering av tiltak og anlegg. NGIs snø og steinskredkart og sannsynlig sannsynlig 2 sørpeskred NVEs nye flom og jordskredkart, revidert 2014 legges til Farlig grunn for farevurderingene. Alternativt skal det utføres mer Farlig detaljert ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Analysen skal utarbeides av fagkyndige og den skal dokumentere at området er tilstrekkelig sikkert i tråd med kravene fastsatt i teknisk forskrift, TEK 10.
Innenfor registrert «steinsprangsone» tillates ingen utbygging Meget Lite / etablering av tiltak og anlegg. Når det gjelder Skred i fast fjell sannsynlig sannsynlig 3 utbyggingsområder som kan være utsatt for steinsprang/ Kritisk Kritisk steinskred må det foretas befaring i hvert enkelt tilfelle, detalj vurderes lokalt. NGIs snø og steinskredkart og NVEs nye flom og jordskredkart, revidert 2014 legges til grunn for farevurderingene. Alternativ skal det utføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risikonivået.
I områder der grunnforhold ikke er avklart bør det settes krav
om geotekniske grunnundersøkelser før detaljregulering kan Lite 4 Sannsynlig legges ut / utbygging kan finne sted. Undersøkelsen skal Ustabil grunnforhold sannsynlig kritisk baseres/utføres i tråd med NVE-retningslinjer rev.2014 og Kritisk undersøkelsen skal vise at sikkerhetskravene fastsatt i TEK 10 overholdes. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Bestemmelse om 20 m byggegrense til vassdrag. 100 m byggegrense til sjøen. Eksisterende flomveier bør bevares. Det
Mindre bør ikke tillates nye bekkelukninger. Anlegg, veganlegg og Mindre Flom og erosjon sannsynlig drenering i områder som berører flomveier utformes slik at sannsynlig 5 (langs vassdrag) Moderat tilstrekkelig sikkerhet ivaretas. Moderat
Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Alle nye bygninger og anlegg må utføres robust for endret havnivå. Ferdig gulvnivå i alle bygninger og anlegg må min. være 3,5 m over middelvannstand (NN 1954). Unntak gjelder
naust og annen bebyggelse som krever gjennom dens funksjon Svært Mindre Havnivåstigning, nær/lav beliggenhet mot sjøen. Dersom en detaljert analyse sannsynlig sannsynlig 6 stormflo viser at et konkret plan- / tiltaksområdet ikke er utsatt for Kritisk Kritisk større bølgevirkning kan min. kote senkes.
Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Overvannshåndtering skal vurderes særskilt i
Meget reguleringsarbeidet. Bestemmelse om 20 m byggegrense til Mindre Klimaendringer, sannsynlig vassdrag. 100 m byggegrense til sjøen. Eksisterende flomveier sannsynlig 7 ekstremvær Moderat bør bevares. Det bør ikke tillates nye bekkelukninger. Anlegg, Moderat veganlegg og drenering i områder som berører flomveier utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet ivaretas.
114
Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Ved funn av sårbar flora og fauna innenfor tiltaks- / reguleringsområdet skal det gjennomføres en vurdering Lite Sårbare flora og Sannsynlig knyttet til bevaring av funnet samt dens habitat. Vurderingene sannsynlig 8 fauna Katastrofalt skal baseres på prinsippene i NML. Ved behandling av dispensasjons-, delings-, og byggesøknader skal tiltaksområde Katastrofalt vurderes opp mot NML. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå 9 Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå.
Inngrep i viktige naturområder / -typer og vassdrag skal Lite Viktige naturområder Sannsynlig unngås. Det kreves nærmere utredning opp mot NML ved sannsynlig / -typer / vassdrag Katastrofalt detaljregulering, byggesak og deling. Katastrofalt
115
Menneskeskapte forhold
Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Etablering av bedrifter som faller under forskrift for storulykkesbedrifter krever utarbeidet reguleringsplan før Risiko i nærmiljø Mindre arbeid eller tiltak kan finne sted. Sikkerhetshensyn skal være Lite 10 sannsynlig integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, sannsynlig Katastrofalt etablering, drift og avvikling. Håndtering og sikring i forhold til Katastrofalt Direktorartet for sikkerhet og beredskap sine forskrifter www.dsb.no Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner og krav til veiutforming skal følge Statens vegvesens vegnormaler og kommunal forskrift som gjelder til
Meget en enhver tid. Ved detaljregulering og utbygging skal det Trafikkulykker samt Sannsynlig sannsynlig spesielt tas hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre snarveger 11 anleggstrafikk Farlig Farlig og gang- og sykkelforbindelser til skoler, barnehager og aktivitetsområder. Tranøy kommunes trafikksikkerhetsplan skal benyttes i planleggingen. Ved regulering og utbygging skal det hensyn tas kravene i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». Innsatstid for utrykningskjøretøy skal ikke overstige 20 minutter i tettsteder.
Svært Innsats utenfor tettstedene bør ikke overstige 30 minutter. Utrykningstid for Sannsynlig sannsynlig Framtidig regulering skal redegjøre for hvordan kravet ivaretas. 12 brann og ambulanse Farlig Farlig Sårbare objekter må ikke lokaliseres utenfor området som dekkes av brannvesenets innsatstid på 20 min eller hvor det er dårlig slukkingskapasitet.
Sårbare objekter / Merknad / redningslinjer Annet Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Ved planlegging av bygg skal det Forurensning av undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell forurensning skal behandles grunnen etter gjeldende forskrift. Ved mistanke om forurenset grunn skal grunnen undersøkes før terrenginngrep (på fastland og i sjøen) kan utføres. Forurensede masser tillates ikke flyttet uten særskilt tillatelse. Behovet for miljøundersøkelse avklares ved oppstartsmøte /forhåndskonferanse. Det er en rekke linjer i kommunen. Netteiere er ansvarlige for at anleggene ikke representerer Elektromagnetisk noen fare for omgivelsene. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. stråling (høyspent) Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μT. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes opp mot kostnader og andre ulemper. Det samme kravet gjelder for den som er ansvarlig for planlegging og oppføring av nye bygg nær eksisterende høyspentledninger. Viktig å ta hensyn til dette ved skoler, barnehager og boliger. Avløp Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Utbygging skal ikke medføre negative konsekvenser for offentlige vann- og avløpsnett. Anleggskapasitet og nødvendig oppgraderinger avklares ved regulering / byggesak. Utbygging skal være i tråd med forurensningslov / -forskrift som gjelder til en enhver tid. Bygninger bør føres opp i minimum 4m avstand fra offentlig VA-anlegg. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442-2012 skal legges til grunn ved all regulering og byggesaksbehandling i kommunen. Ved planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse skal støygrenser i T-1442 /2012 tabell 3 søkes overholdt. For innendørs lydnivå gjelder krav i TEK/NS8175. Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (kapittel 4) skal overholdes for bygg- og anleggsvirksomhet som følger regulerings-planer og byggetillatelser hjemlet i denne plan.
Med bakgrunn i kravet fastsatt i TEK 10 anses avbøtende bestemmelser / tiltak som ikke Radonstråling nødvendig. Byggegrunn (løsmasser) i Tranøy har liten sannsynlighet for skadelig mengde radongass.
116
Det ligger et gammelt avfallsdeponi i Tranøybotn, finnes ikke bebyggelse i nærheten av dette Gamle fyllplasser området
Militære og Forsvarets øvings og skytefelt er avsatt som båndlagt hensynssone på arealplan kartet. sivile Sivil Skytebane er avsatt på plankartet med sikringssone. skytefelt Dumpeområder i vann Det finnes to dumpeområder fra siste verdenskrig i kommunen. Et område ligger vest for Sæther og et vest for Terningen ved Hallvardsøyene. Begge disse områdene ligger innenfor avsatte sjøområder for forsvarets øvings og skytefelter. Er ikke avmerket på kommuneplankartet. Udervannsledninger/ Brudd på vannledninger, strøm og kommunikasjonskabler kan skje, sannsynligheten vurderes Kabler som liten.
Langvarig strømbrudd kan få katastrofale følger fordi informasjons, kommunikasjonssytemer blir Bortfall av elektrisitet rammet. Internett og telefon virker ikke. (EL risiko)
Forurensning av Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Størst sannsynlighet at et drikkevannstilførsel / trafikkuhell med kjøretøy kan føre til forurensning av drikkevannskilden til Vangsvik Vannverk vannforsyning A/L; som har vannmagasin like ved fylkesvegen. Vannverket har reservekilde og kan raskt koble over til ny vannkilde. Nye områder som er aktuell som nedslagsfelt til vannanlegg tillates ikke utbygget før det foreligger en konsekvensvurdering. Sikring av drikkevann er underlagt egne krav og bestemmelser i drikkevannsforskriften. Se egen veileder fra Mattilsynet. Veger med transport av Det er en viss risiko med drivstoff transport men fordi det ikke finnes sterkt trafikkerte farlig gods gjennomfartsveier er ulykkesrisikoen relativ lav.
Alvorlige Ulykker Ved alvorlige hendelser som gjør det nødvendig at kriseledelse i kommunen trer sammen så skal det skje på kommunehuset i Vangsvik.
117