Spørsmål Til Rådmann ​Angåande Framtidig Skule På Vestsida Av Sørfjorden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Spørsmål Til Rådmann ​Angåande Framtidig Skule På Vestsida Av Sørfjorden Spørsmål til Rådmann ​angåande Framtidig skule på Vestsida av Sørfjorden Spørsmål frå folkevalde i kommunestyre/utval står med svart skrift. ​Svar frå administrasjonen står med blå skrift. Alle spørsmål med svar sendast ut til alle i kommunestyret. Kollbotn (gruppeleiar Raudt Ullensvang) 1. Det er gjort framlegg om at det skal reknast på kostnadene for skule på Aga uten symjebasseng. Korleis tenkjer rådmannen/skuleadministrasjonen i så tilfelle at borna på vestsida skal få symjeopplæring (læreplanene set strenge krav til symjeopplæring/symjeferdigheiter). Kostnad symjebassen 16 ⅔ m lagt inn i tala med totalt 47,5 mill inkl prosjektering,administrasjon, reservar og marginar. I kommunestyret la administrasjonen fram tabell som viser kostnadane for svømmebasseng trekt ut ifrå kalkyletala for Aga. Det vil sei ei justering ned med totalt 47,5 millionar. Symjeopplæring med basseng lokalisert i Odda må organiserast med eigen skyss og ein må avklara kapasitet i Odda folkebad i høve kva tilbod skuleelevane kan få som stettar krava i lova. For ytterlegare detaljar om svømmetilbod/skyss se svar på konkrete spørsmål lenger ned i notatet. 2. Aga-tilhengjarar seier at valet av Hauso kan føra til at det blir så få elevar på Hauso at det ikkje er grunnlag for eigen ungdomsskule der. Deler rådmannen/skuleadministrasjonen denne bekymringa? (Dette er ikkje nevnt i rådmannen si tilråding om å velja Hauso). Avhengig av konkrete søknadar og val av skule frå dei ulike foreldra/elevane så vil det påverka framtidig elevtal på ein samla ungdomsskule på vestsida. Kva val av skulealternativ konkret vil bety for framtidig busetjing og skuleval kan ein ikkje direkte sei før ein har handsama søknadane og tal born det gjeld. Rådmann har ikkje vurdert eit alternativ utan ungdomsskule på Vestsida av Sørfjorden i denne saka, legg til grunn at ein skal vidareføre ungdomsskule på vestsida uavhengig av om det vert Hauso eller Aga. 3. Kan valet av Aga tilsvarande føra til nedgang i elevtalet fordi barnefamilier ikkje lenger finn det tenleg å bu i ytre deler av kommunen (Utne-Alsåker)? Formannskap, utval for kultur og levekår og kommunestyret har vore på synfaring og fekk informasjon frå Hauso alternativet ang. temaet der dei viser til at det vil ha stor betydning for framtidig busetjing i denne delen av kommunen. Spesielt med tanke på dårleg veg, ekstra lang skuleveg, samt at fritidsaktivitetar og vil ha tilsvarande lenger veg. 4. Dersom Hauso-alternativet blir vald, kan det vere aktuelt å organisere SFO på dagens Vikebygd skule for elevar 1.-4.klasse i den søndre delen av Vestsida? Saksframlegget frå juni viser til denne problemstillinga. Saksframstillinga legg vekt på at ein har samdriftsfordelar med å samlokalisera SFO og skule. Kostnadsmessig, arealmessig og med tanke på bemanning er det ei utfordring å leggja SFO til eit anna lokale. Så svaret frå administrasjonen er nei. 5. Kva kan gjerast for å redusere reisetida for dei elevane som bur lengst unna i val av begge skulealternativa, og kva vil dette koste i ekstra skuleskyss? Det har i saka vore diskutert bruk av minibuss/taxi for å ta ned reisetid/ulempene med dårleg veg. Dersom kommunen tek eigne val her som ikkje støttast av Skyss vil kommunen måtte ta dei auka kostnadane med minibuss/taxi sjølv. Kostnad vil vera avhengig av kva avtale ein då får med tilbydarane. 6. Er det eit alternativ å vidareføre dagens skulestruktur på Vestsida i noen år framover, og kva må i so fall gjerast på dagens to skular for å halde oppe forsvarleg drift, og kva vil dette koste? Dagens budsjett for dei to skulane må vidareførast med tilhøyrande bemanning, dette ligg innarbeida i budsjettet pr. idag. Vedlikehald og investering: Naudsynt vedlikehald må påreknast men er ikkje rekna konkret på pr idag kva som må gjerast. Videre utvikling/investering avhengig av kor mange år det vil gjelde. Til dømes er gymsal på Hauso ikkje forsvarleg utifrå sikkerhet, klima og størrelse og vil krevje snarleg oppgradering eller nybygg. Det er i løpet av dei siste åra gjort ulike tiltak som til dømes oppgradering av garderober, toalett og diverse ved uteområdet på Hauso. Liknande vedlikehald må gjerast løpande i åra som kjem. Ved vedlikehald av hauso samfunnshus så har kommunen og samfunnshuset ein avtale som visar til konkret kostnadsdeling/ansvar så lenge kommunen nyttar samfunnshuset som gymsal. Bolstad (H): - Estimert elevtal på Hauso gitt at ca 40-50% av Vikebygd går over til Odda (som tilsvarar dagens antal konkrete søknader) Oppdatert tabell med elevgrunnlag frå Hauso og Vikebygd (totale tall i tabell, tabellen er ikkje korrigert for eventuelle søknader og flytting til odda barneskule). År 1. kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl Sum 16/17 12 13 16 9 11 16 15 92 17/18 8 12 13 16 9 11 16 85 18/19 12 8 12 13 16 9 11 81 19/20 10 13 10 11 15 16 10 85 20/21 10 10 13 10 11 15 16 85 21/22 7 10 10 13 10 11 15 76 22/23 11 7 10 10 13 10 11 72 23/24 9 11 7 10 10 13 10 70 24/25 4 9 11 7 10 10 13 64 25/26 3 4 9 11 7 10 10 54 Elevtallet på Vikebygd er samla sett for skuleåret 20/21 : 48 elevar Viss 40-50% av dei søkjer seg over til Odda barneskule så vil det sei at frå 19 til 24 elevar (utifrå dagens elevtal) vil gå på skule i Odda. - Driftskostnader for basseng Kostnadar til drift av basseng ligg innarbeida i budsjettet til Hauso skule, det vil sei at til dømes ligg timar til oppfylgjing av bassengområdet frå teknisk som del av samla sum for skulen. Det som kan enklast skiljast ut som eige kostnadar er bruk av kjemikalier og gass til basseng. Hauso skule nytta i 2019 64.000 kr inkl mva til gass og kjemikalier for bassengdrift. Hauso skule nytta 474.000 kr eks.mva til straum i 2019 på heile skule inkl. Basseng. Hauso skule er 2295 m2. Det er ikkje eigen straum-målar for bassenget. Vikebygd skule nytta til samanlikning 209.000 kr til straum i 2019. Vikebygd skule er på 1417 m2 og skulen har ikkje basseng. I tillegg til straum, kjemikalier og gass vil det være vaktmeistertimar som nyttast til bassenget. Kostnadane til vaktmeister er ikkje historisk spesifisert på basseng, dei ligg registret på Hauso skule generelt. Reinhald nyttar 10 timer i veka til garderobar og svømmehall, der garderobar tar mest tid. Hauso skule fungerer idag som terapibasseng 1-2 dagar i veka (32 grader), det medfører noko meir kostnadar til kjemikalier og straum. Stipulert for nokre år sidan utgjorde meirkostnaden ca. 20.000 kr i året. I høve auka slitasje er svaret ein får at det byggteknisk er lagt til rette for terapibasseng (32 grader) og soleis skal det ikkje medføra meirkostnad til vedlikehald. - Er Hausohallen AS aka Vestglimt IL (på Hauso) søkegode for tippemidler? Dei har ikkje organisert barneidrett. Vestglimt IL står for søknaden og er søkegode, dei har hatt dialog med fylkeskommunen og fått ein stipulert sum til sitt budsjett. Lind-Skoglund (SP): Eit punkt rådmannen ikkje har utgreidd er rassikring på Aga. Deler av tomta ein ynskjer å bygga den nye skulen på ligg i skredsone 1/1000, og tett opp til skredsone 1/100. Dette vil eg tru det må gjerast noko med (= rassikring), før ein ev. får lov til å bygga idrettshall og skule der. Kva vil kostnaden for dette vera for kommunen? På eit tidleg stadium er det berekna 1 mill ++ for fangnett i område over fotballbane. Det må detlajprosjekterast før ein kan gje endeleg sum. For sikring mot elv er det avhengig av avstand til nybygg. Pr. i dag satt ei grense på 20 meter. Kostnadsberekning her må gjerast må gjerast i detaljprosjektering og me snakkar om større beløp enn til fangnett som nemnt over. Eg har òg fått vita at grunneigaren nedanfor Skotamyri på Aga ynskjer å behalda området som er tenkt som uteareal for elevane. Då vil ikkje skogen, som vert trekt fram på Aga som særs positiv, vera tilgjengeleg på det viset ein ynskjer. Kva vil kostnaden vera for kommunen om ein skal løysa ut dette arealet? Det er lagt inn ein buffersone i planane og ein skal beholde vegetasjon ned mot nabo. Kostnadar med erverv av t.d. skogsgrunn kjem an på kvalitet på skog, opparbeida dyrka mark, eventuelle bygg eller andre faktorar for det gitte området. Kostnad (grunnerverv) ligg ikkje i dei konkrete kostnadskalkylane pr idag og vil måtte spesifiserast i detaljprosjekteringa. Kor lang reiseveg, og kva kostnad vil det vera å skyssa elevar frå Aga til Odda (og i verste fall Jondal) for symjeundervisning? Vil det ev. vera plass til alle klassane i bassenget i Odda, eller vil elevane få ei dårlegare symjeundervisning enn dei har på Hauso i dag? Reiseveg: ● 30 km frå Aga til Odda ● 54 km frå Aga til Jondal via Utne ● 60 km frå Aga til Jondal via Odda Kostnad: Det er vanskeleg å berekna kostnaden for symjeundervisninga. Det er mange ulike faktorar som vi spela inn t.d. kor mange elevar som skal reise på symjing. Skal ein gje tilbod til alle elevane ved skulen eller berre 1. - 4. trinn. For dei elevane som ikkje har lært å symja til 4. klasse har dei krav om vidare opplæring. Dette seier lova: § 1-1.Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. I læreplanen står det: Etter 4. klasse skal eleven være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land.
Recommended publications
  • Årsberetning 2012
    Stiftelsen Fjelberg Prestegard Årsberetning 2012 «Med god Bør seilede Kahrs, præsten Brun og jeg henover til Fieldberg» (Lyder Sagens dagbok 28de mai 1820) se side 19. Bildet viser innseilingen til Nordre Fjelbergsund i dag, – slik det også så ut for de seilende i 1820, og i middelalderen da stavkirken på Fjelberg ble bygget. 30 år Vanntanker til sprinklingsanlegget. Første fase i sprinklingsprosjektet på plass En 34 m 3 sprinklertank og en 6m 3 vanntank er En gave på kroner 2500 fra Sigurd Endresen som gravet med i dalen NV for den gamle prestegårds - privat skjærv til prosjektet er spesielt inspirerende. brønnen. Da har vi sikret kapasitet både for preste - Trym Trovik (prosjektleder for Vann- og avløps - gården og kirken. Vi er i mål med første fase i det etaten i Bergen kommune) påtok seg vederlagsfritt store brannsikringsprosjektet for Stiftelsen. råd givning og beregning av rør og funksjonssystem I løpet av året fikk vi overført en kvart million for tankene. kroner fra Stiftelsen UNI, som det tidligere var gitt tilsagn om. Grieg Foundation ga et tilsvarende Første fase i sprinklingsprosjektet er nå på plass. beløp året før. Vi arbeider med finansiering av neste fase. Hovedsponsorer 2 Nøkkeltall STYRETS A ́SRBERETNING 2012 Resultatregnskap 2012 2011 Virksomhetens art og sted Driftsinntekter 614 690 459 840 Stiftelsen Fjelberg Prestegard skal foreta istandsettelse Driftskostnader 558 433 449 003 og vedlikehold av byg nin gene på prestegården og administrere bruken av dem. Bygningene skal istand - Driftsresultat 56 258 10 837 settes i sam arbeid med representanter for Riks anti - kvaren og Fylkeskonservatoren i Hordaland for å bli Resultat av tatt vare på i frem tiden.
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen Terminal - E134 - Aksdal Terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda Terminal) - E134 - Karmsundgt
    260 Etne - Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen terminal - E134 - Aksdal terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda terminal) - E134 - Karmsundgt. - (Litlasundgt. - Strandgt.) - (Haraldsgt. - Tuhauggt.) - Leirangergt. - Flotmyr Mandag - Fredag Lørdag Søndag 25 1234 5 Etne terminal .... .... k07:30 i 08:50 k10:00 k10:40 i 13:50 .... 14:45 14:50 .... G18:25 k09:20 10:50 14:45 .... .... - - - - Ølen vgs. .... .... .... 15:05 15:10 .... .... .... - - - - Ølen terminal .... .... 07:50 09:05 10:15 10:55 d14:05 .... 15:06 15:11 .... d18:40 09:35 11:05 15:00 .... .... - - - - Ølen terminal 05:30 06:35 c07:50 09:05 c10:15 10:55 c14:15 cs14:15 15:06 c15:11 Y15:55 c18:40 09:35 11:05 c15:00 Z15:05 c17:25 - - - - Knapphus 05:45 C06:50 08:05 D09:20 10:30 11:10 E14:30 s14:30 15:20 15:25 H16:10 18:55 K09:50 11:20 15:15 15:20 17:40 - - - - Isvik E134 05:55 g07:00 08:15 09:30 h10:40 11:20 14:40 .... 15:30 15:35 16:20 19:05 10:00 11:30 15:25 15:30 17:50 - - - - Grinde 06:07 07:17 08:27 09:42 10:52 11:32 14:52 .... 15:42 15:47 16:32 19:17 10:12 11:42 15:37 15:42 18:02 - - - - Aksdal terminal hpl. 2 06:10 X07:20 08:30 y09:45 10:55 x11:35 14:55 .... 15:45 15:50 16:35 19:20 10:15 11:45 15:40 15:45 18:05 - - - - Førre 06:13 e07:24 08:34 ...
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Rapport Til Kommunal- Og Regionaldepartementet Av
    RAPPORT TIL KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET AV MARCUS BUCK OG TORD WILLUMSEN (MED HELGE O. LARSEN) Forord Dette er sluttrapporten fra prosjekt 610: “Evaluering av forsøk med utvidet myndighet til ordførere.” Vi takker Kommunal- og regionaldepartementet for oppdraget og håper at denne rapporten kan være til nytte i vurderingene som skal foretas med hensyn til ordførers formelle myndighet. Våren 2011 fikk primus motor og mangeårig leder av prosjektet, professor Helge O. Larsen, konstatert alvorlig sykdom. Helges langvarige sykdom og til slutt bortgang i april 2012 har selvsagt merket arbeidet med denne rapporten. Rapporten er sterkt forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Dessuten, i tillegg til savnet av en nær venn og kollega under arbeidet, er Helges faglige oversikt og skriftlige bidrag til selve rapporten dypt savnet. Spesielt gjelder det et kapittel som skulle inneholde en oversikt og gjennomgang av den internasjonale forskningen på ordførerrollen. Vi gjenværende på prosjektet besitter ikke Helges kapasitet på dette området og har derfor i forståelse med KRD måttet gjøre noe om på sluttrapporten. I tillegg er rapporten noe knapp med hensyn til å oppfylle KRDs ønske om et sterkere fokus på de mer generelle aspektene ved ordførerrollen. Dette har vi måttet tone litt ned og isteden lagt noe større vekt ordførerrollen mer i direkte lys av forsøkene med direkte valg og utvidet myndighet for ordfører. På tross av dette har vi likevel etter beste evne forsøkt å beholde og inkorporere så mye som mulig av det Helge O. Larsen hadde skrevet i forbindelse med utformingen av prosjektskissen og oppstarten av prosjektet samt hans bidrag til ulike delrapporter underveis.
    [Show full text]
  • ISSN 0704-3716 No. 5433 Wounds in Sea-Farmed Smolt B. Berland
    ISSN 0704-3716 Canadian Translation of Fisheries and Aquatic Sciences No. 5433 Wounds in sea-farmed smolt B. Berland Original title: Sarskader hos sjovannssmolt In: Fiskaren (The Fisherman) Nr. 63 (5): 12-14, 31 August 1988 Original language: Norwegian Available from: Canada Institute for Scientific and Technical Information National Research Council Ottawa, Ontario, Canada KlA 0S2 1989 9 typescript pages . Department of the Secretary Secrétariat d'État I+ of State of Canada du Canada • MULTILINGUAL SERVICES DIVISION - DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCTIONS aiern'sNo. — Noducliem Department — Ministère DIvisionnirwich—Division/Dimeion City—Ville DFO Scientific Publications Bureau No.—N 0 du bureau Language — Langue Translator (Initials) — Traducteur (Initiales) /i1/ - Pcl 3038774 Norwegian LT Fiskaren (The Fisherman) Newspaper for Coastal Norway No. 63, August 1988 THE KILLER THAT FEW HAVE SEEN Bjorn Bereand from the Zoological Laboratory, Bergen, is hunting for a killer. He started his detective work after some smolt developed unexplained sores at the Trovag Salmon Farm in Vikebygd in fall 1987. The suspect, lamprey, looks like an eel. It is well known that this about 1 m long animal likes to cling to haddock and salmon. Berland emphasizes that this is just a guess, because very few have encountered live lampreys, and that it will remain a guess until someone catches this predator in a fish pen. WOUNDS IN SEA-FARMED SMOLT Bjorn Berland, Zoological Laboratory, Bergen University During a course on fish diseases, organized for the National Association of Farmed Fish Producers at the Zoological Laboratory, Bergen University - in January 1988, Reidar Andersen, one of the participants from Trovag Salmon A/S, Vikebygd, reported as follows : He had transplanted smolt in the fall in a sea facility situated in Skaanevik Fjord, Sunnhordaland.
    [Show full text]
  • Vindafjord - Vikebygd Prisant: 3 000 000 + Omk Gangstøvegen 258, 5568 VIKEBYGD Å Kjøpe Eiendom Er En Av De Største Investeringene Du Gjør
    Vindafjord - Vikebygd Prisant: 3 000 000 + omk Gangstøvegen 258, 5568 VIKEBYGD Å kjøpe eiendom er en av de største investeringene du gjør. Ikke bare handler det om penger, men også om livskvalitet og verdien av et sted du får et unikt forhold til. Søken etter et nytt hjem betyr ikke nødvendigvis at du ikke trives i det gamle. Livet endrer seg og nye behov dukker opp. Det handler om et ekstra soverom til ei lita prinsesse. Litt mindre hage. En ny jobb, et annet sted. Årsakene er akkurat like mange som det er eiendommer til salgs. Meglerhuset Rele - det komplette meglerhuset 2 VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 DIN MEGLER PÅ DENNE EIENDOMMEN: Georg Berg Eiendomsmegler MNEF T: 97 95 12 00 [email protected] Georg Berg er en av våre mest erfarne meglere, en veteran i eiendomsmeglerbransjen. Som hans kunde vil du oppleve tett dialog og gode strategier for både kjøp og salg av eiendom. Georgs væremåte er en god kombinasjon av profesjonell, folkelig og jordnær, noe som gjør han godt likt både blant kolleger og kunder. VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 3 4 VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 Innhold Eiendommen _______ s 6 Nøkkelinfo _______ s 8 Kort om eiendommen _______ s 10 Nærområde _______ s 26 Innhold _______ s 28 Teknisk info og skjema _______ s 32 Budskjema _______ s 42 VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 5 6 VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 Del 1 - Gangstøvegen 258 Eiendommen Bilder - Området - Planløsning VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 7 Nøkkelinfo 8 VIKEBYGD GANGSTØVEGEN 258 EIENDOMSTYPE: PRISANTYDNING: TOMT: Fritidseiendom Kr. 3 000 000 + omk. 62660.7 m2 Eiet tomt EIENDOMSBETEGNELSE: AREAL: Gnr.
    [Show full text]
  • Folke- Og Boligtelling 1. November 1970. 1216 Sveio
    SAISISKE KOMMUEEE OKE OG 80 r 0 r CO OIGEIG r r . OEME 0 r 1 1 26 SEIO SAISISK SEAYÅ OSO SAISISKE KOMMUEEE OKE OG OIGEIG . OEME 0 26 SEIO SAIS ISK SEAYÅ OSO 4 OO n ført tttn trbdd på rnnl v ppvr tl folketellingen i 1970, ble pblrt dbr hftt "lndn ttr ldr tpl tt, . dbr 0". T serien Sttt nhftr legger Sttt Sntrlbrå fr d vtt rlttr fra Folke- og bltlln 0 fr hvr nlt n. eee i bl ttt fr dtn v 2 tl t hlvdl v . ntrlln v tllnppvn r lttt når nhftn trbd, r tlln d hftn frløp. Endl tll fr hele lndt vl bl pblrt 6 hftr vnt å bl ttt 4. pbljnn vl å nnhld tabeller d rf frdlnr. I tll tl d tblln blr trt, vl dt bl trbdd tabeller med mer dtljrt ttt. å rnnl v tllnrlttn vl dt videre bli trbdd t bttnrt flr tørr plrtlr. rfr lltn Mlbt, Grf Intttt, Unvrttt Ol, hr vrt råt nlnt rbdt d rtnndlnn. Sttt Sntrlbrå, Ol, 2. 2 ttr b jrv rlr nn IO Sd rnppr og dfnjnr 7 . Ofnt v l bltlln 0 7 2. fnjn v prnjnnrr 7 . fnjn v fl hhldnntp 0 4. fnjn v h bl h bljnnrr 11 . Inndlnn tllnrtr 13 6. Mrndr tl tbll 4 bllr . lndn vd fltllnn 800 6 2. lndn ttr jønn nntttrn vtt ld tl lvpphld nrn 6 . rnr 6 år vr ttr rtvtt, jønn ldr 6 4. rnr 6 hr vr d nt 00 rbdtr ttr rtt, rbdtd, jOnn nrnrråd 17 .
    [Show full text]
  • Norges Kommunale Finanser I Regnskapsårene 1955-56 Og 1956-57
    Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII r Offl Saisics r I nd II Rekke XI Trykt 1959 Nr. 324 Alkoholstatistikk 1957 Alcohol statistics — 325 Bedriftstelling i Norge 24 april 1953 III øvrige næringer Census of establishements April 24, 1953 III Other industries 326 Produktivitetsutviklingen i industrien 1949-1955 Productivity trends in mining and manufacturing 327 Norges postverk 1958 Statistique postale 328 Forsikringsselskaper 1957 Socidtis d'assurances - 329 Samferdselsstatistikk 1959 I Transport and communication statistics I 330 Statistiske oversikter 1958 Statistical survey - 331 Telegrafverket 1957-58 TiMgraphes et taOhones de l'Etat - 332 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1956 Medical statistical report 333 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1958 Population in rural districts and towns - 334 Norges jernbaner 1956-57 Chemins de fer norvigiens - 335 Syketrygden 1957 Health insurance - 336 Norges fiskerier 1957 Fishery statistics of Norway — 337 Kriminalstatistikk 1957 Criminal statics - 338 Meieribruket i Noreg 1957 Norway's dairy industry - 339 Lønnsstatistikk 1957 Wage statistics - 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer norqgiens
    [Show full text]