DOCSLIB.ORG

Follo Ren Årsrapport 2015 –

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Follo Ren Årsrapport 2015 – 20 Årsrapport 15 1 Fakta om Follo Ren IKS Organisasjonsnr.: 975 804 569 Antall innbyggere: 109 070 Antall abonnenter: 41 379 Antall hytteabonnenter: 3 536 Omsetning: kr 106 969 214 Returpunkter: 91 Gjenvinningsstasjoner: 3 Eierkommuner: Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Styret i Follo Ren IKS til november 2015 Thomas Sjøvold, Oppegård (styrets leder) Kari Agnor, Nesodden (nestleder) Halvor Glenne, Frogn Nina Ramberg, Ås Gudmund Nyrud, Ski Renate Berner (ansattes representant) Styret i Follo Ren IKS fra desember 2015 Ildri Eidem Løvaas, Oppegård (styrets leder) Kari Agnor, Nesodden (nestleder) Rannveig Kvifte Andresen, Ski Nicolay Cornelius Corneliussen, Frogn Pål Olav Vedeld, Ås Thomas Dunker (ansattes representant) Varamedlemmer Bjørn Gunnar Ganger, Oppegård Jan Kristian Balstad, Nesodden Dag Ekelberg, Ski Tone Merete Hauk-Hansen, Frogn Marianne Helen Røed, Ås Renate Berner (ansattes representant) Representantskapet Ordfører Nina Sandberg, Nesodden (leder) Ordfører Ola Nordal, Ås (nestleder) Ordfører Thomas Sjøvold, Oppegård Ordfører Tuva Moflag, Ski Ordfører Haktor Slåke, Frogn Varamedlemmer Varaordfører Erik Adland, Nesodden Varaordfører Jorunn Nakken, Ås Varaordfører Siv Kaspersen, Oppegård Varaordfører Camilla Edi Hille, Ski Varaordfører Rita Hirsum Lystad, Frogn 2 Fakta om Follo Ren IKS Organisasjonsnr.: 975 804 569 Antall innbyggere: 109 070 Antall abonnenter: 41 379 Antall hytteabonnenter: 3 536 Omsetning: kr 106 969 214 Returpunkter: 91 Gjenvinningsstasjoner: 3 Eierkommuner: Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Styret i Follo Ren IKS til november 2015 Thomas Sjøvold, Oppegård (styrets leder) Kari Agnor, Nesodden (nestleder) Halvor Glenne, Frogn ÅRSRAPPORT Nina Ramberg, Ås Gudmund Nyrud, Ski 20 Renate Berner (ansattes representant) INNHOLD Styret i Follo Ren IKS fra desember 2015 15 4 Forord Ildri Eidem Løvaas, Oppegård (styrets leder) 6 Selskapsstrategi Kari Agnor, Nesodden (nestleder) Rannveig Kvifte Andresen, Ski 8 Fra avfall til ressurs Nicolay Cornelius Corneliussen, Frogn Pål Olav Vedeld, Ås 9 Nøkkeltall avfallsmengder 2015 Thomas Dunker (ansattes representant) 10 Styrets beretning Varamedlemmer 12 Resultatregnskap Bjørn Gunnar Ganger, Oppegård Jan Kristian Balstad, Nesodden 13 Balanse Dag Ekelberg, Ski Tone Merete Hauk-Hansen, Frogn 15 Noter til regnskapet Marianne Helen Røed, Ås Renate Berner (ansattes representant) 24 Revisjonsberetning 26 Husholdningsrenovasjon Representantskapet 28 Gjenvinningsstasjoner Ordfører Nina Sandberg, Nesodden (leder) Ordfører Ola Nordal, Ås (nestleder) 30 Administrasjonen Ordfører Thomas Sjøvold, Oppegård Ordfører Tuva Moflag, Ski 31 Kundetilfredshetsundersøkelse Ordfører Haktor Slåke, Frogn 32 Prosjekt og utvikling, personal Varamedlemmer 34 Innkjøp Varaordfører Erik Adland, Nesodden Varaordfører Jorunn Nakken, Ås 35 Bedriftskunder Varaordfører Siv Kaspersen, Oppegård Varaordfører Camilla Edi Hille, Ski 36 Statistikk Varaordfører Rita Hirsum Lystad, Frogn 38 Hvor havner avfallet vårt? FORORD I 2015 var det 20 år siden Follo Ren ble etablert. I denne plassert ved siden av papirbeholderen også ble tatt med. perioden har avfallsmengdene økt kraftig. For å få til Samtidig tok vi bort de store containerne for innsamling gode avfallsløsninger som både tar hensyn til miljø og av plast og papp på returpunktene. Vi er glade for at abonnenter, har det vært nødvendig med store endringer forsøplingen på returpunktene nå er minimal, samtidig i hvordan vi håndterer avfallet vårt. Ser vi fremover vil som vi får inn vesentlig mer plastemballasje enn tidligere. myndighetene sette strengere krav til bærekraftige avfallsløsninger som gir økt materialgjenvinning med så Follo Ren jobber aktivt med å skape konkurranse innen- lave miljøbelastninger som mulig. for alle innkjøp som gjøres. Vi følger Lov om offentlige anskaffelser og har fått gode resultater både på økonomi Styret i Follo Ren IKS vedtok i 2015 en strategi for og tjenestekvaliteten ved å fokusere på gode anbuds- selskapet for perioden 2016-2025 under slagordet dokumenter. «Sammen for et grønnere Follo». Vi har tre hovedpilarer som vi skal bygge på; fokus på innbyggere, bærekraft og I desember 2015 fikk vi resultatet fra den årlige om- økonomi. Innenfor disse områdene har vi satt ambisiøse dømme- og kundetilfredshetsundersøkelsen. Den viste av mål der vi skal ha meget høy kundetilfredshet, vi skal vi scoret bedre enn tidligere år, og at Follo Ren blir rangert redusere restavfallsmengdene per innbygger med 30% som et av de beste renovasjonsselskapene i Norge på innen 2025, og vi skal ha lave renovasjonsgebyrer. totalindikatoren for omdømme og tilfredshet. Dette gir Strategien har lagt vekt på å kunne favne de nye kravene oss inspirasjon og energi til å videreutvikle oss enda mer. fra EU som kom i desember 2015, og som vil danne grunnlaget for norsk avfallspolitikk. I løpet av 2016 må vi ha avgjort hvilken ny renovasjons- løsning som skal innføres høsten 2017. Et av kriteriene Etter at Kretsløp Follo ble skrinlagt, innførte vi henting fra EU er at matavfall skal kildesorteres, og derfor av plastemballasje hjemme hos abonnentene, og utvidet kommer det til å inngå i en ny fremtidig bærekraftig ordningen for papp/papirinnsamlingen til at ekstra papp avfallsløsning hos oss. Runar Jacobsen Daglig leder Follo Ren IKS 4 SLAGORD: Follo Ren – sammen for et grønnere Follo Side 5 Illustrasjon av jordkloden med våre kommuner «sam- men for et grønnere Follo» Selskapsstrategi FOLLO RENS NYE VISJON Med fokus på innbyggere, bærekraft og økonomi skal vi gjøre Follo grønnere. 5 SELSKAPSSTRATEGI 2016-2025 Styret i Follo Ren IKS vedtok ny selskapsstrategi for årene 2016-2025 i desember 2015. De ansatte i Follo Ren IKS har vært med på å utforme den nye strategien. Visjonen skal holdes levende gjennom tre bærende elementer; innbyggere, bærekraft og økonomi. INNBYGGERE BÆREKRAFT ØKONOMI • Enkelt og riktig • Bærekraftige tjenester • Sirkulær økonomi – avfallshåndteringen skal være – tjenestene vi tilbyr skal forbruke – vi skal jobbe for at ressursene lagt opp slik at det er enkelt å gjøre minimalt av naturressursene. forblir i økonomien også etter at riktig når det gjelder sortering av produktet ikke lenger brukes til avfallet både hjemme, på retur- • Kretsløpsbasert sitt opprinnelige formål. punkter og på gjenvinnings- avfallshåndtering stasjonene. – renovasjonssystemet skal sikre • Riktig pris at sortert avfall går tilbake i sitt – våre tjenester skal ha god pris, • Synlig og tilgjengelig kretsløp. Farlig avfall skal som baseres på en avveining – synlige gjennom enhetlig og tyde- behandles på en slik måte at det mellom miljø og økonomi. lig kommunikasjon og profilering. ikke skader jordas kretsløp. Tilgjengelige gjennom våre • Innkjøp aktiviteter og tjenester. • Fra forbrukere til - våre innkjøp skal være basert på gjenbrukere miljø- og samfunnsøkonomiske • God kundeservice vurderinger. – vi skal tilrettelegge for at innbyg- – vi skal behandle alle våre kunder gerne våre kan bli gjenbrukere av på en profesjonell, enhetlig og jordas ressurser via våre tjenester rettferdig måte. Vi skal være og aktiviteter. løsningsorienterte og til å stole på. • Forbilde – vi skal vise vei gjennom å ta miljøhensyn i alle valg vi tar. Hovedmålene for strategiperioden er fordelt innenfor våre bærende elementer: • Vi skal være blant de ti beste • Vi skal ha en kretsløpsbasert • Når innføring av ny avfallsselskapene nasjonalt, og best avfallshåndtering som fører til renovasjonsløsning og etablering i Østlandsområdet på årlig nasjonal reduksjon av restavfallsmengden av ny(e) gjenvinningsstasjon(er) er kundetilfredshetsundersøkelse. per innbygger hentet hos hus- ferdig i 2020, skal driftsbidraget holdningene med 30 % i forhold per innbygger ikke øke mer til 2014-nivå, innen 2025. enn konsumprisindeksen i de neste fem år. • Vi skal legge til rette for at våre innbyggere sorterer riktig på gjen- vinningsstasjonen, slik at vi kan nå et mål om 50 % materialgjenvinning. 6 7 FRA AVFALL TIL RESSURS Et hovedfokus for Follo Ren er å utnytte de ressursene som er i avfallet. Norsk og internasjonal avfallspolitikk har utarbeidet en avfallspyramide som gir retningslinjer for hvordan vi skal prioritere vår avfallsbehandling. Målet er at man først og fremst skal jobbe for avfalls- selskapet bidrar også noe gjennom påvirkning og hold- forebygging, deretter ombruk, videre materialgjen- ningsskapende arbeid på de to øverste nivåene gjennom vinning, energiutnyttelse og sluttbehandling/deponi. kommunikasjonstiltak, undervisning, ombrukscontainere på Ansvarsområdene til Follo Ren er materialgjenvinning, gjenvinningsstasjonene og ordninger for tekstilinnsamling. energiutnyttelse og sluttbehandling/deponi, men AVFALLSPYRAMIDEN FOR 2015 Avfallsforebygging ingen Hindre at avfall oppstår Ombruk​​​​​​​​​ Bruke gjenstander om igjen 35 % Materialgjenvinning​​​​​​​​ Bruke materialer fra avfall til å lage nye produkter Energiutnyttelse​​​​​​​​ 58 % Forbrenne avfall med energi- utnyttelse (varme og strøm) Sluttbehandling/deponi​​​​​​​​ Forbrenne avfall uten 7 % energiutnyttelse Legge avfall på deponi I 2015 samlet Follo Ren inn 57 146 tonn avfall. 457 tonn hageavfall som blir kompostert. Avfallsmengde som blir er klær, tekstil og sko til ombruk. Dette er kun en liten sendt til energiutnyttelse utgjør 32 990 tonn. Av dette andel av det totale ombruket, og kun det Follo Ren bidrar hentes 18 167 tonn hjemme hos husholdningene i form til å samle inn via returpunkt og gjenvinningsstasjoner. av restavfall. Videre er det en stor andel trevirke mottatt Det antas at det totale ombruket i regionen er vesentlig på
Load more

Recommended publications
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Nesodden Kommune Harald Bratli
    Biologisk mangfold i Nesodden kommune Harald Bratli NIJOS rapport 3/03 Biologisk mangfold i Nesodden kommune Biologisk mangfold i Nesodden kommune Harald Bratli Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås 2003 NIJOS rapport 03/2003 ISBN: 82-7464-306-2 NIJOS rapport 03/2003 Biologisk mangfold i Nesodden kommune Tittel: Biologisk mangfold i Nesodden kommune NIJOS nummer: 03/2003 Forfatter: Harald Bratli ISBN nummer: 82-7464-306-2 Oppdragsgiver: Nesodden kommune Dato: 06.03.2003 Fagområde: Biologisk mangfold Sidetall: 81 Utdrag: Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Nesodden kommune. Til sammen 107 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 12 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene dammer, rik edelløvskog og kalkrike enger Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 31 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 33 er rangert som viktige, mens 43 har lokal verdi. En høy andel dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt. Abstract: In the present study a survey of important areas for biodiversity have been performed in the municipality Nesodden, southern Norway. A total of 107 localities were recorded in 12 different habitat types. Most of them were found in ponds and in the cultural landscape, but also deciduous forest are important. The localities were assigned a value as nationally important (31 localities), regionally important (33 localities) and locally important (43 localities). Among the nationally important localities most were ponds. A list of nationally red-listed species occurring in the area is also given. Andre NIJOS publikasjoner fra prosjektet: Emneord: Keywords: Ansvarlig underskrift: Pris kr.: Kartlegging av Biodiversity survey kr.
    [Show full text]
  • Annual Report 2005 Dnb NOR Groupdnb NOR 2005
    Annual report 2005 DnB NOR Group 2005 NORDnB Group www.dnbnor.com • Frits Thaulow, A Winterday, 1890 • The works of art featured in the annual report are The annual report has been produced by DnB NOR Shareholders registered as owners in DnB NOR ASA part of DnB NOR’s collection. This is one of Norway’s Corporate Communications, Group Financal Report- with the Norwegian Central Securities Depository largest private art collections, consisting of over ing and DnB NOR Graphic Centre. (VPS) can now receive annual reports electronically 10 000 works of art dating back from the end of the Design: Marit Høyland, Graphic Centre instead of by regular mail. For more information, 1800s to the present day. The works of art are on Photos: Stig B. Fiksdal and Anne-Line Bakken please contact your VPS registrar or go directly to display in DnB NOR’s offices in Norway and abroad, Print: Grafix AS www.vps.no/erapport.html. where they can be enjoyed by employees, customers and other visitors. 2005 in brief 4 Key fi gures and fi nancial calendar 5 From the desk of the CEO 6 What DnB NOR aspires to be 8 Directors’ report 10 Corporate governance 28 Risk and capital management 32 Stakeholders • Shareholders Contents • Customers 50 • Employees 52 • Society and the environment 5 Business areas 58 Staff and support units 76 Annual accounts 79 Auditor’s and Control Committee’s reports 158 Special articles • Pension reform 160 • Stability in the Norwegian economy 162 Contact information 164 Governing bodies 166 The Group’s annual report has been approved by the Board of Directors in the original Norwegian version.
    [Show full text]
  • Statistikk Over Forbruk Av Startlån Og Bostøtte I Folloregionen Og Region Øvre Romerike
    Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte i Folloregionen og region Øvre Romerike «Startlån tildeles kommuner for videre utlån, og bidrar til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.» 2 Bruk av startlån i kommunene i Akershus fylke Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk Hurdal Nannestad Eidsvoll Nes (Ak) Ullensaker Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Aurskog-Høland Asker Bærum Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Vestby 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Antall boliger 3 Bruk av startlån i kommunene i Folloregionen Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk 3 . 2,5 2 2006 2007 1,5 2008 Antall boliger 1 2009 0,5 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 3 000 . 2 500 2 000 2006 2007 Kroner 1 500 2008 1 000 2009 500 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk 4 Bruk av startlån i kommunene i region Øvre Romerike Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk . 4 3,5 3 2006 2,5 2007 2 2008 Antall boliger 1,5 2009 1 0,5 0 Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak) Eidsvoll Nannestad Hurdal Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 .
    [Show full text]
  • Jordvernhensynet I Kommuneplaner KOLA VIKEN 24.11.2020
    Jordvernhensynet i kommuneplaner KOLA VIKEN 24.11.2020 Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Follo – området mellom Oslo og Moss Follo landbrukskontor • Felles kontor for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård siden 1991 • Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven • Ås kommune er vertskommune og arbeidsgiver • 5 stillinger • Landbrukssjef er administrativ og faglig leder Ny avtale fra 2020 Store samferdselsprosjekter i et jordbrukslandskap Nasjonale føringer for jordvern • Nasjonalt jordvernmål – inntil 4000 dekar/år • Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging • Statlige planretningslinjer for samordna planlegging • Langsiktige grenser til landbruksområder • Høy arealutnytting, fortetting og transformasjon • Utnytte potensialet for fortetting og transformasjon før nye områder… • Nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot behovet i storsamfunnet • Alternative vurderinger som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn • … • Jordflytting – en siste utvei Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord • Landbrukets egen nedbygging • Deling etter jordloven til spredt boligbygging • Dyrka og dyrkbar jord omdisponeres aller mest etter plan- og bygningsloven ved reguleringsplaner i tråd med kommuneplan Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Follokommunene 2010-2019 (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård) 700 600 500 dyrkbar 400 dyrka 300 dekar 200 100 0 Kilde: SSB KOSTRA fra 2005, Fylkesmannen før 2005. (Omdisponering ved enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- bygningsloven.) 2010
    [Show full text]
  • Romerikslaget News
    Serving Akershus and Oslo Fylker November 2017 Romerikslaget News Greetings from President Joel Botten It was great to see so many of you in Hudson, Wisconsin. It was an interesting weekend, highlighted by a special tour of the area. Woodville is a unique small town, obviously Norwegian, with eth- nic motifs in the sidewalks and carved trolls to welcome you. And, they know how to make Norwegian goodies! The lunch at Woodville Lutheran church was fantastic! The ladies of the church welcomed us dressed in Norwegian bunads and the Syttende Mai queen and attendants were present as well. Speakers shared area history including a review of the many years they have Happy Holidays celebrated the Syttende Mai. After a visit to a local museum, we went on to Hope Lutheran Church near River Falls, Wisconsin, where we had refreshments and were treated to music on a violin and a zither-like instrument called a Cittra. Akershus Fylke Our annual memorial service followed, after which we admired the items from the historic Eidskog church in Ortonville, MN, which Ovre Romerike- have been incorporated into the very new and modern Hope Eidsvoll, Feiring, Church. Interesting speakers, research in the genealogy center, vendor shopping Gjerdrum, Hurdal, and a gala banquet rounded out the weekend. We hope you plan to join the fun in Nannestad, Nes, Fergus Falls, Minnesota next year, Sept. 12-15, 2018 at the Big Wood Entertain- ment Center. Ullensaker I was pleased to be able to make a presentation at the Hudson stevne, a first for Nedre Romerike - me. I spent considerable time learning to make a power point complete with vide- Aurskog-Høland, os and music.
    [Show full text]
  • The Challenge of Sustainable Mobility in Urban Planning and Development in Oslo Metropolitan Area
    Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand The Institute of Transport Economics (TOI) holds the exclusive rights to the use of the entire report and its individual sections. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to TOI as the source with specific mention made to the author and report number. Contents must not be altered. For other use, advance permission must be provided by TOI. The report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0987-0 Electronic version Oslo, juli 2009 Title: The challenge of sustainable mobility in urban Tittel: Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging planning and development in Oslo Metropolitan og byutvikling i Osloregionen Area Author(s): Petter Næss Forfattere: Petter Næss Teresa Næss Teresa Næss Arvid Strand Arvid Strand Date: 07.2009 Dato: 07.2009 TØI report: 1024/2009 TØI rapport: 1024/2009 Pages 126 Sider 126 ISBN Paper: ISBN Papir: ISBN Electronic: 978-82-480-0987-0 ISBN Elektronisk: 978-82-480-0987-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: Volvo Research and Educational Finansieringskilde: Volvo Research and Educational Foundation Foundation Project:3295 - The challenge
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Videreføring Av Statlig Forskrift Kap. 5A for 20 Kommuner I Viken, Endring Av Forskrift Til Kap
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41549440 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/8869-7 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Ingebjørg Skrindo 0030 OSLO Dato: 09.04.2021 Anbefaling om videreføring av statlig forskrift kap. 5A for 20 kommuner i Viken, endring av forskrift til kap. 5B for 19 kommuner i Viken og oppheving av statlig forskrift for 12 kommuner i Viken, samt for Gran kommune i Innlandet, fra 12.04.2021 kl. 00. Se vedlagte anbefaling. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler videreføring av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for følgende kommuner i Viken: Bærum, Asker, Drammen, Lier, Nannestad, Eidsvold, Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nordre Follo, Ås, Moss, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Rakkestad. Helsedirektoratet anbefaler nedjustering av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften fra kapittel 5A til kapittel 5B for følgende kommuner i Viken: Nittedal, Hurdal, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Øvre Eiker, Kongsberg, Modum, Hole, Nesodden, Frogn, Vestby, Våler, Indre Østfold, Marker, Skiptvedt, Halden, Hvaler og Aurskog-Høland. Helsedirektoratet anbefaler opphevelse av statlig forskrift for følgende kommuner i Viken: Hemsedal, Gol, Ål, Hol, Nesbyen, Flå, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad og Aremark. Helsedirektoratet anbefaler opphevelse av statlig forskrift for Gran kommune i Innlandet. Tiltakene anbefales iverksatt fra 12.04.2021 kl. 00.00 med varighet til og med 25.04.2021. Det ble avholdt møte med Statsforvalteren i Oslo og Viken, kommunene, FHI og Helsedirektoratet 08.04.2021 der situasjonen i Viken, og i Gran kommune i Innlandet, ble diskutert. Helsedirektoratet og FHI mener det fortsatt er behov for strenge tiltak i store deler av Viken, men at situasjonen tilsier en mer differensiert tilnærming enn tidligere.
    [Show full text]
  • Olympic Team Norway Team and Media Guide Sochi 2014
    Photo: Pentaphoto Photo: OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 GENERAL | TEAM NORWAY | HISTORY | GAMES OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 NORWEGIAN OLYMPIC AND PARALYMPIC COMMITTEE AND CONFEDERATION OF SPORTS NORWAY IN 100 SECONDS NORWAY’s TOP SPORT PROGRAMME 4 5 Head of state: On a mandate from the Norwegian In preparation for the 2014 Olympics, H.M. King Harald V Olympic Committee (NOK) and coaches and officials of the Olympic H.M. Queen Sonja Confederation of Sports (NIF) has Team have been going through a Photo: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff. Sundsbø / Det kongelige Sølve Photo: been given the operative respons- training programme. When the athletes ibility for all top sports in the country. are training, why should not the rest Prime Minister: Erna Solberg In close co-operations with the sports of the Olympic Team train as well? The federations, the NOK instigates and purpose of this is to prepare the support Area (total): co-ordinates several activities to organisation, and to familiarises the Norway ................................................................................................................................385.155 km2 facilitate the athletic development. whole team with the aims and objectives - Svalbard ............................................................................................................................. 61.020 km2 of the NorwegianTop Sports Programme. - Jan Mayen ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vi Tror På Nesodden
    NESODDEN HØYRES PROGRAM FOR 2019 – 2023 VI TROR PÅ NESODDEN NESODDEN HØYRES PROGRAM FOR 2019 – 2023 VI TROR PÅ NESODDEN 1) VI TROR PÅ NESODDEN ................................................................................................................. 3 2) VEKST OG UTVIKLING I ALLE KRETSER .................................................................................. 4 Berger… ................................................................................................................................................................ 4 Bjørnemyr… ........................................................................................................................................................ 4 Fagerstrand… ..................................................................................................................................................... 5 Fjellstrand… ........................................................................................................................................................ 5 Jaer… ...................................................................................................................................................................... 6 Tangen… ............................................................................................................................................................... 6 3) BOLIG OG UTBYGGING ................................................................................................................... 7 4) SKATT, NÆRINGSLIV OG
    [Show full text]
  • For Næring Og Miljø
    Aurskog-Høland kommune den romslige kommunen Strategiplan for næring og miljø Vedtatt av kommunstyret 05.10.2009, sak 54/09 Aurskog-Høland kommune Nærings- og miljøplan 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål med planen 4 1.2 Organisering av planprosessen 4 1.3 Planperiode 5 2 FAKTA OM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2.1 Kort om Aurskog-Høland kommune 6 2.2 Næringslivet i Aurskog-Høland 6 2.3 Næringsstrukur 6 2.3.1 Antall sysselsatte, arbeidsplasser og pendling 8 2.3.1 Etableringsfreksvens 9 3 OVERORDNET MÅL FOR NÆRINGS- OG MILJØARBEIDET 10 4 MILJØ (MÅL OG TILTAK) 4.1 Profilering som miljøkommune – miljøfyrtårn 12 4.2 Miljøkvalitet i vann og jordbearbeiding 13 4.3 Bioenergi 14 4.4 Biologisk mangfold 15 4.5 Avfallshåndtering 17 4.6 Gjødselkvalitet, lagring og bruk 18 4.7 Fremmede arter 19 5 JORDBRUK OG AREALFORVALTNING (MÅL OG TILTAK) 5.1 Jordbruket 20 5.2 Husdyrproduksjon 21 5.3 Økologisk produksjon og forbruk 22 5.4 Kulturlandskap 23 5.5 Kulturminner. 24 5.6 Bo og driveplikt 25 5.7 Bruks og boligstruktur 26 6 NÆRINGSUTVIKLING (MÅL OG TILTAK) 6.1 Arbeidsplassutvikling og pendling 27 6.2 Næringsvennlig kommune 28 6.3 Samarbeidsorgan, nettverk 29 6.4 Regionalt samarbeid 30 6.5 Internasjonalt samarbeid 31 6.6 Næringsarealer 32 6.7 Handelsnæringen 33 6.8 Næringshage 34 6.9 Aurskog-Høland utbyggingsselskap AS 35 6.10 Næring og kultur 36 6.11 Sentrums- og tettstedsutviling 37 6.12 Gründermiljø/Entreprenørskap 38 6.13 Naturbasert reiseliv 39 6.14 Inn på tundet/Grønn Omsorg 40 6.15 Lokale og kortreiste produkter 41 7 SKOG OG UTMARK (MÅL OG TILTAK) 7.1 Viltforvaltning
    [Show full text]
  • Fagerstrand E16 - Living Cities | Europan Norway | Competition Brief
    Fagerstrand E16 - Living Cities | Europan Norway | Competition Brief COMPETITION FACTS Prize money: - 1st prize: 12 000 EUR - 2nd prize: 6 000 EUR Commission for winners: - Collaboration with municipality or private developers Site representative: - Nesodden municipality Actors involved: - Nesodden municipality - Local developers Team representative: - Architect, urbanist, landscape architect Expected skills: - Multidisciplinary teams with strong skill sets in architecture, ecology and social design Communication: - Online publication and local exhibition Jury: - 1st evaluation with site representatives Post competition immediate procedure: - National workshop with the winners, runners-up and site representatives of Norwegian sites following the award ceremony - Invited workshop on-site for the winners As a quiet village is posed for densification, it needs a plan to connect the dispersed sites and become one place on nature’s terms. Click here for a virtual tour of Fagerstrand Fagerstrand is a fragmented coastal suburb, characterised by a disused industrial site, a lack of places for socialising, and a dangerous road junction, but with the potential to become a new hub along the Oslo fjord. Due to changes in the economy, nature has reclaimed the abandoned remnants of the oil age and turned them into woodland cathedrals and nesting sites for birds. These green pockets now form a no man’s land between different areas earmarked for future development. Here, the municipality is looking for an innovative plan that can link the areas together to make Fagerstrand feel like one place, on nature’s terms. Fagerstrand is designated for urban densification as a connected part of the Oslo metropolitan area. Two large development sites, one on the seafront and the other in the forest, are divided by a green corridor that stretches through the area where the centre will be located.
    [Show full text]