Rapport Felt 2, Nesseby

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Rapport Felt 2, Nesseby RAPPORT FELT 2 NESSEBY RAPPORT FELT 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 DEL II 28 BAKGRUNN 7 KOMMISJONENS VURDERINGER AV RETTIGHETSFORHOLDENE I FELTET 28 1. INNLEDNING 8 6. UTGANGSPUNKTET FOR 1.1 Kommisjonens mandat 8 KOMMISJONENS VURDERINGER 29 1.2 Kommisjonens sammensetning 8 1.3 Finnmarkskommisjonen og liknende 6. 1 Innledning 29 kommisjoner ellers i landet 9 6.2 Vilkårene for rettighetserverv med 1.4 Oversikt over rapportens innhold 9 grunnlag i langvarig bruk 29 6.2.1 ”Gjeldende nasjonal rett” 29 2. SAKENS BEHANDLING 10 6.2.2 Særlig om de folkerettslige kildene 32 6.3 Beviskrav og bevisbyrde 34 2.1 Sakens behandling for kommisjonen 10 6.3.1 Generelt om beviskrav og bevisbyrde 2.2 Sakens videre behandling 14 i sivile saker 34 6.3.2 Beviskrav og bevisbyrde i saker om 3. UTREDNINGSFELTETS BELIGGENHET - rettighetserverv med grunnlag i TILSTØTENDE EIENDOMMER 16 langvarig bruk 34 6.3.3 Særlig om bevisbyrdereglene i saker 4. HOVEDTREKK I LOVGIVNINGEN OM om erverv av reindriftsrett 35 6.3.4 Forholdet til folkeretten 36 GRUNNEN I FINNMARK 19 7. REINDRIFTSRETTIGHETER 37 4.1 Før jordutvisningsresolusjonen av 1775 19 4.2 Utviklingen på 1800-tallet og frem til 7.1 Innledning 37 og med jordsalgsloven av 1965 20 7. 2 Reinbeitedistrikt 6/5D 37 4.3 Utviklingen fra 1965-loven frem til i dag 21 7.2.1 Hva saken gjelder 37 4.4 Kort om Finnmarkseiendommen 23 7.2.2 Reinbeitedistriktets bemerkninger 39 7.2.3 Interesserepresentantenes bemerkninger 41 5. KRAV SOM ER FREMSATT FOR 7.2.4 Finnmarkseiendommens bemerkninger 41 KOMMISJONEN 25 7.2.5 Kommisjonens vurderinger 41 7.3 Andre reinbeitedistrikter med beite- 5.1 Krav og meldinger som er tatt til områder i Nesseby (distrikt 5C og 7) 54 realitetsbehandling 25 7.3.1 Hva saken gjelder 54 5.2 Krav og meldinger som ikke er 7.3.2 Kommisjonens vurderinger 55 realitetsbehandlet 27 7.3.3 Konklusjon 56 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 8. KOLLEKTIVE RETTIGHETER FOR 10. LAKSEFISKE I SJØ MED FASTBOENDE 57 FASTSTÅENDE REDSKAP 140 8.1 Innledning 57 10.1 Innledning 140 8.1.1 Oversikt over kapittelets innhold 57 10.1.1 Hva saken gjelder 140 8.1.2 Hva saken gjelder 57 10.1.2 Oversikt over kapittelets innhold 140 8.1.3 Interesserepresentantenes bemerkninger 59 10.1.3 Bemerkninger fra Tana og omegn 8.1 4 Finnmarkseiendommens bemerkninger 59 sjølaksefiskeforening 140 8.2 Kommisjonens vurderinger 59 10.1.4 Interesserepresentantenes bemerkninger 141 8.2.1 Ervervsgrunnlag og rettighetssubjekt 59 10.1.5 Finnmarkseiendommens bemerkninger 141 8.2.2 Er bruken tilstrekkelig langvarig og 10.2 Kommisjonens vurderinger 141 sammenhengende? 60 10.2.1 Innledning 141 8.2.3 Nærmere om innholdet i og omfanget av 10.2.2 Nærmere om innholdet i og omfanget lokalbefolkningens bruk 61 av den utøvde bruken 141 8.2.4 Er det grunnlag for å anerkjenne 10.2.3 Nærmere om reguleringen av sjølaksefisket 143 eiendomsrett? 65 10.2.4 Kan dagens regulering anses å lovfeste en 8.2.5 Utmarksbeite for bufe 69 opprinnelig rettighet? 145 8.2.6 Trevirke 80 10.2.5 Er det ervervet særlige rettigheter som 8.2.7 Torv 89 går ut over lovens ramme? 154 8.2.8 Fiske i ferskvann 92 10.2.6 Konklusjon 154 8.2.9 Jakt og fangst 105 8.2.10 Egg og dun 114 11. BYGGVERK I UTMARK 155 8.2.11 Bærplukking 117 8.2.12 Oppsummering 122 11.1 Innledning 155 11.1.1 Oversikt over kapittelets innhold 155 9. KRAV OM RETTIGHETER FOR 11.1.2 Kort historikk 155 BYGDELAG 124 11.2 Reguleringer, praksis og rettsoppfatninger 156 9.1 Innledning og avgrensninger 124 11.2.1 Bestemmelser om byggverk i utmark i 9.2 Nesseby bygdelag 125 jordsalgslovgivningen til og med 1902 156 9.2.1 Hva saken gjelder 125 11.2.2 Særlig om hyttebygging 157 9.2.2 Bygdelagets bemerkninger 125 11.2.3 Særlig om gammebygging 158 9.2.3 Interesserepresentantenes 11.2.4 Praksis og rettsoppfatninger 158 bemerkninger 127 11.3 Kommisjonens vurderinger 160 9.2.4 Finnmarkseiendommens 11.3.1 Eksisterer det en opprinnelig rett til bemerkninger 128 å ha byggverk i utmark i Nesseby? 160 9.2.5 Kommisjonens vurderinger 128 11.3.2 Rettens karakter og innhold 163 9.3 Vestre Jakobselv utmarkslag 130 11.3.3 Om opphør av retten til byggverk i 9.3.1 Hva saken gjelder 130 utmark 167 9.3.2 Bygdelagets bemerkninger 131 11.3.4 Rettighetshaverkretsen 167 9.3.3 Interesserepresentantenes bemerkninger 133 11.3.5 Konklusjon 167 9.3.4 Finnmarkseiendommens bemerkninger 133 9.3.5 Kommisjonens vurderinger 133 12. INDIVIDUELLE RETTIGHETSKRAV 168 9.4 Sørsiden bygdelag 135 9.4.1 Hva saken gjelder 135 12.1 Innledning og avgrensninger 168 9.4.2 Bygdelagets bemerkninger 137 12.2 John Georg Dikkanen 169 9.4.3 Interesserepresentantenes bemerkninger 137 12.2.1 Hva saken gjelder 169 9.4.4 Finnmarkseiendommens bemerkninger 137 12.2.2 Nærmere om forpaktnings- og 9.4.5 Kommisjonens vurderinger 137 festehistorikken i området 169 5 RAPPORT FELT 2 NESSEBY 12.2.3 Dikkanens bemerkninger 172 VEDLEGG I 209 12.2.4 Interesserepresentantenes bemerkninger 173 12.2.5 Finnmarkseiendommens bemerkninger 173 Sjølaksefiske i felt 2 – 12.2.6 Bemerkninger fra andre 174 mindretallets redegjørelse 209 12.2.7 Kommisjonens vurderinger – grunnstykket ved Lausklubben 174 1. Innledning 209 12.2.8 Særlig om retten til lakseplassene 2. Sjølaksefisket utenfor statens grunn i Galbmagáldu og Vikstrømbukt 179 felt 2 fra siste del av 1800-tallet 209 12.3 Ellen Marie Store Olsen 182 3. Lover, forskrifter og forarbeider 212 12.3.1 Hva saken gjelder 182 4. Drøfting 214 12.3.2 Nærmere om eiendoms- og 5. Oppsummering 215 festehistorikk i området 182 6. Konklusjon 215 12.3.3 Store Olsens bemerkninger 185 12.3.4 Interesserepresentantenes bemerkninger 185 LITTERATUR OG KILDER 217 12.3.5 Finnmarkseiendommens bemerkninger 185 12.3.6 Kommisjonens vurderinger 185 12.4 Asbjørg Store Jakola og Leif Jørgen Store 190 12.4.1 Hva saken gjelder 190 12.4.2 Asbjørg Store Jakola og Leif Jørgen Stores bemerkninger 192 12.4.3 Interesserepresentantenes bemerkninger 192 12.4.4 Finnmarkseiendommens bemerkninger 192 12.4.5 Kommisjonens vurderinger 192 12.5 Vigdis Siri 194 12.5.1 Hva saken gjelder 194 12.5.2 Nærmere om familiens bruk og forpaktnings- og festehistorikk i området 194 12.5.3 Vigdis Siris bemerkninger 196 12.5.4 Interesserepresentantenes bemerkninger 197 12.5.5 Finnmarkseiendommens bemerkninger 198 12.5.6 Kommisjonens vurderinger 198 13. OPPSUMMERING 201 13. čOAHKKÁIGEASSU 205 6 DEL I DEL I BAKGRUNN 7 RAPPORT FELT 2 NESSEBY 1. INNLEDNING Finnmarkskommisjonen avgir med dette sin rapport om 49 første ledd. Spørsmål om rettigheter til grunn som er rettighetsforholdene i felt 2 Nesseby, jf. lov 17. juni 2005 utmålt til private før 1. juli 2006 og grenser mellom private nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og natur- eiendommer, faller dermed utenfor kommisjonens mandat. ressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) § 33. Rappor- Når det gjelder rettigheter i sjø, omfatter mandatet sjø- ten inneholder kommisjonens konklusjoner om hvem som grunn og strandrettigheter, herunder laksefiske i sjø med eier grunnen i feltet og hvilke bruksrettigheter som eksiste- faststående redskap, som fulgte med ved overdragelsen til rer på grunnen, samt en redegjørelse for de saksforholdene FeFo, jf. finnmarksloven § 2 og lakse- og innlandsfiskloven konklusjonene bygger på. § 16, men ikke annet fiske i saltvann. 1.2 Kommisjonens sammensetning 1.1 Kommisjonens mandat Om sammensetningen av kommisjonen fastsetter finn- Finnmarksloven § 5 tredje ledd fastslår at det skal opprettes marksloven § 29 annet ledd: en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark ”for å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene ”Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk medlemmer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av eller på annet grunnlag”. Kommisjonen skal på grunnlag av en leder og fire andre medlemmer. Lederen skal ”gjeldende nasjonal rett … utrede bruks- og eierrettigheter til den oppfylle de kravene som domstolloven stiller til grunnen som Finnmarkseiendommen overtar etter § 49”, jf. § 29 høyesterettsdommere. To av de øvrige medlem- første ledd. mene skal oppfylle de kravene som stilles til tingret- Hovedoppgaven til kommisjonen er dermed å utrede tsdommere. Minst to medlemmer skal være bosatt i spørsmål om rettighetserverv med grunnlag i langvarig eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finnmark bruk, men uten å være strikt avgrenset til dette.1 Herunder fylke.” skal kommisjonen også utrede reindriftens rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn. Interne rettsforhold i Ved kongelig resolusjon 14. mars 2008 fikk kommisjonen reindriften, for eksempel siidagrenser, skal imidlertid ifølge følgende sammensetning: § 5 i forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommi- sjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark bare utredes Jon Gauslaa (leder) dersom det kreves av noen som har rettslig interesse i å få Hilde Agathe Heggelund spørsmålet avklart. Ole Henrik Magga Det geografiske området for kommisjonens Kjell Næss virksomhet er avgrenset til den grunnen i Finnmark som Anne Marit Pedersen staten ved Statskog SF hadde grunnbokshjemmel til eller var eier av uten å ha grunnbokshjemmel før 1. juli 2006. Nevnte resolusjon bestemte også at finnmarkslovens kapit- Denne datoen ble den nevnte eiendomsmassen, som tel 5, som har nærmere regler om kommisjonens mandat omfatter anslagsvis 95 % av landarealet i Finnmark, overført og arbeidsmåte, skulle tre i kraft fra samme dato. til Finnmarkseiendommen (FeFo), jf. finnmarksloven § 1 Se merknadene fra Justiskomiteens flertall i Innst. O. nr. 80 (2004- 2005) s. 19-20. 8 1. INNLEDNING 1.3 Finnmarkskommisjonen og 1.4 Oversikt over rapportens innhold liknende kommisjoner ellers i landet Rapporten har to hoveddeler.
Recommended publications
  • Beobachtungen Zur Küstenvegetation Der Varanger- Halbinsel
    Beobachtungen zur Küstenvegetation der Varanger­ Halbinsel (Nord-Norwegen) Von Dietbert Thannheiser • Herrn Prof. Dr. Rolf Nordhagen zum 80, Geburtstag Zusammenfassung: Auf der Varanger-Halbinsel treten arktische Strandpflanzengesellschaften noch relativ häufig auf. Interessante floristische Vorkommen sind /vttiplex kuzenevae, A. lapponica und Cakile edentula. In dieser Arbeit wird versucht, das Vorkommen und die Verbreitung von halo-nitrophilen Strandpflanzen­ gesellschaften sowie die Veränderung während der letzten 35 Jahre zu beschreiben. Sechs Zonen (Initial­ phase von Puccinelliclum phryganodis arcticuin, Puccinellielum pbrvqanoais tucticum , Caricetum subsp attiacene, Puccinellictum coarcuitae, Festuceto~C(Irjcetum glorcosae und Potentilla eqeaii ~ Zone) konn­ ten behandelt werden. Auf dem Sand- und Kiesstrand sind eine Honckenya-Mertensia-Zone sowie zwei Spül• s aumqes e llsch af ten (Polygonetum raii norvegici und Atriplicetum lapponicac) untersucht worden. Die Ent­ wicklung der Vegetation auf den Stranddünen führt zu Elymo-Festucetum arenariae subarclicum, die in zwei Subassoziationen (einschl. 5 Varianten) vorkommt. Summary: On the Varanger Peninsula, northern Norway, arctic sea shore plant communities are relatively frequent. Atriplex kuzenevae, A. lapponica arid Catci!e eclentula are among th e floristically interesting spedes. In the peper, an effort is made to c!escribe tb e habttat of halo-nitrophtlous senshore communities as weIl as the changes which have taken p lece in th e ir distribution during the last 35 years. 6 different zones (initial p h as e of Puccinellielum phryganoclis arclicum, Puccinellietwn phryganodis arclicum, Caricelum subspaUwceae, Puccinellietuin coarctatoe, Festuceto-Caricetum qlaieosae and Potentilla egedii ~ zone) could be dealt with. In addition, on the send and gravel beaeh a Honch:enya-Mertensia-zone end 2 foreshore corn­ munlti es (Polygonctum reut norveqict and Atriplicclum lapponiccw) could be investigated.
    [Show full text]
  • Birding Abroad Limited Northern Norway – Early
    BIRDING ABROAD LIMITED NORTHERN NORWAY – EARLY SPRING IN THE ARCTIC CIRCLE 12 - 18 MARCH 2020 TOUR OVERVIEW: The Varanger Peninsula in northern Norway offers some of the finest and most accessible Arctic bird watching in the world. Situated within the Arctic Circle, it is a land adorned with stunning landscapes and seascapes; an iconic destination irresistible to globe-trotting bird watchers and nature lovers alike. By March, with the spring equinox approaching, days will have lengthened significantly, and the early spring sunlight casts a dazzling aura over the tundra, fiords and forests. Bird activity will already be in full swing. Sheltered bays are largely ice-free due to the influence of the Gulf Stream, and these host sea duck a plenty, including colourful and resplendent Steller’s and King Eiders. Offshore, large seabird colonies can be approached by boat, giving access to the much sought after Brunnich’s Guillemot. Nearby the open Arctic tundra is still frozen but resident Willow Grouse and Rock Ptarmigan tough it out on the stark fells, ideally adapted to this challenging environment. The area is also home to Reindeer and Elk, both eking a living from their bleak but beautiful surroundings and with luck some sea mammals might additionally be seen. Just south of the Arctic tundra, the Pasvik valley is a patchwork of ancient woodland, bogs and lakes, which forms the most north-western corner of the great Siberian taiga forest. Amongst many great birds, this is home to the stunning Northern Hawk-owl. Here too several keenly sought-after northern species can be found, including Siberian Jay, Siberian Tit and Pine Grosbeak, which often show very confidingly at feeders provided by local residents.
    [Show full text]
  • Varanger Berlevåg
    VARANGER BERLEVÅG BIRDING DESTINATION KONGSFJORD Varanger is the worlds easiest accessible arctic birding destination. In Varanger you Syltefjord- HAMNINGBERG have the northern taiga, tundra and arctic coastline in one destination. Within a 7 stauran days drive you can experience the pine grosbeaks in the taiga, and se a wide variety 8 BÅTSFJORD SANDFJORDEN of species on the tundra of the Varanger peninsula. At the coastal bird cliffs the SYLTEFJORDEN arctic species Brünnichs Guillemot is accompanied by a hundred thousand seabirds. PERSFJORDEN HORNØYA The summer is a hectic season with 24 hour daylight and birds in beautiful breeding VARDØ plumage. In winter and early spring arctic seaducks concentrate in huge rafts, and 6 at night the Aurora borealis completes the experience. At the northern edge of Barvikmyra Europe, further east then Istansbul, the Gulf stream keeps the Varanger fjord ice free. It is the only fjord in Norway facing the east, and the shallow waters provide feeding grounds for great numbers of birds. GEDJNE KIBERG KRAMVIK 9 HØYHOLMEN VARANGER 700 NORTH 300 EAST 100% BIRDING KOMAGVÆR AUSTER- TANA SKALLELV Eider raft Hurtigruten / Coastal Express 5 VESTRE VADSØ EKKERØY JAKOBSELV MESKELV NESSEBY 4 VARANGERBOTN 1 2 3 VADSØYA TANA BRU VARANGERFJORDEN KARLEBOTN BUGØYNES Puffin fight club Varangerbotn: Tidal landscape & deciduous forest, Sylefjordstauran: Bird cliff, Gannets, White- 1 waders, ducks, Arctic Warbler, Siberian Tit. 7 tailed Eagles, Kittiwakes. Nesseby: Tidal landscape, waders, ducks, sea- Båtsfjord, Kongsfjord, Berlevåg: King Eider, 2 watching (petrels, etc on easterly winds). 8 Steller´s Eider (seaduck photo hide Feb-Apr), seawatching, White- Vestre Jakobselv: Siberian Tit, Arcitc Redpoll, tailed Eagles, Dotterel at Gednje.
    [Show full text]
  • Volume 1 of 2
    Durham E-Theses Animal bones and human society in the late younger stone age of arctic Norway Hodgetts, Lisa Maye How to cite: Hodgetts, Lisa Maye (1999) Animal bones and human society in the late younger stone age of arctic Norway, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/4491/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk 2 ANIMAL BONES AND HUMAN SOCIETY IN THE LATE YOUNGER STONE AGE OF ARCTIC NORWAY VOLUME 1 OF 2 LISA MA YE HODGETTS Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy University of Durham Department of Archaeology 1999 Declaration No material contained in this thesis has previously been submitted by me for a degree at this or any other university. If material has been generated through joint work, my independent contribution has been clearly indicated in the text.
    [Show full text]
  • The Bedrock Geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: Norges Geologiske Undersøkelse an Excursion Guide
    THE BEDROCK GEOLOGY OF VARANGER PENINSULA, FINNMARK, NORTH NORWAY: NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE AN EXCURSION GUIDE Anna Siedlecka & David Roberts Special Publication 5 The NGU Special Publications series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia or from international collaborative projects; and in some cases collections of thematic articles. The language of the Special Publications series is English. Editor: Forsker dr. philos. David Roberts © 1992 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) PO Box 3006 - Lade 7002 Trondheim Norway All rights reserved ISSN: 0801-5961 ISBN: 82-7385-085-4 Printed by: Bjærum as Cover illustration: View towards the north from Ruossabak'ti on the eastern side of the Tana river.ln the forground, from the left: Gamasfjellet Formation, Smalfjord Formation (tillite - the thick, pale brown unit) and Nyborg Formation. In the middle-ground to the right, Raudberget Mt. (Gamasfjellet Formation) and to the left the delta of the Tana river. In the background from the left to right: rocks of the Tanafjorden Group with Stangenestind, 725 m a.s.L, the highest point on the Varanger Peninsula; below, along the shore, the Vagge Section - the type section of the Tanafjorden Group. Photo: Anna Siedlecka. The bedrock geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: an excursion guide NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE SPECIAL PUBLICATION NO. 5 The bedrock geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: an excursion guide ANNA SIEDLECKA & DAVID ROBERTS H Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Anna Siedlecka & David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, Post Box 3006 - Lade, 7002 Trondheim, Norway.
    [Show full text]
  • Varanger and Northern Finland
    Varanger and Northern Finland 6 April - 16 April 2018 The Crew on its way to Hornøya From left to right: Lonnie Bregman, Wouter Monster, Diedert Koppenol & Danny Bregman INTRODUCTION From 6 April to 16 April 2018 a group of Dutch Birders visited Norway and northern Finland to try and observe the Scandinavian specialities. We flew from Amsterdam to Kirkenes where we picked up our rental car. We birded along the Norwegian coast and went south via Inari to visit Kuusamo. From there we went up back north to Pasvik and ended in Kirkenes again to catch our flight back to Amsterdam. We decided to go in April because this would provide the best of both worlds. The rafts of Eider species usually dissolve around the 20th of April and April is the best month to see displaying grou- ses. Going to Norway first ensured us being there before the Eiders would be gone and it allowed us to see all species of grouse, so this way we would see all our target species. In total we saw 62 species and only ‘missed’ White-billed Diver, which we did not really view as a target. Danny had the large amount of 22 lifers, followed by Monster with 16. Diedert had 13 lifers and Lonnie a total of 11. Diedert Koppenol on behalf of the rest of the crew HIGHLIGHTS Steller’s Eider, King Eider, Long-tailed Duck, Hazel Grouse, Wester Capercaillie, Black Grouse, Rock Ptarmigan, Willow Ptarmigan, Glaucous Gull, Thick-billed Murre, Ural Owl, Great Grey Owl, Northern Hawk-Owl, Boreal Owl, Gyrfalcon, Siberian Jay, Grey-headed Chickadee, Pine Grosbeak, Arctic Redpoll.
    [Show full text]
  • Unjárgga Gielda / Nesseby Kommune Kommunal Planstrategi 2020‐2023 Med Kunnskapsgrunnlag
    Unjárgga Gielda / Nesseby kommune Kommunal planstrategi 2020‐2023 med kunnskapsgrunnlag 1 Innhold 1. Innledning ....................................................................................................................................... 4 1.1 Lovhjemmel og bakgrunn ........................................................................................................ 4 2. Målsettinger med planarbeidet ..................................................................................................... 4 2.1 Effektmål for arbeidet med planstrategi ................................................................................. 4 2.2 Prosessmål ............................................................................................................................... 4 2.3 Metode .................................................................................................................................... 4 3. Føringer for planarbeidet i Unjárgga gielda/Nesseby kommune ................................................. 5 3.1 FNs bærekraftsmål .................................................................................................................. 5 3.2 Statlige forventninger, retningslinjer samt veiledere ............................................................. 6 3.3 Regionale føringer ................................................................................................................... 6 3.4 Sametingets planveileder .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Eider Ducks and the Aurora Borealis in Varanger This Tour Concentrates on the Wintering Birds of Northern Norway and Along the Border with Russia
    Norway Eider ducks and the Aurora Borealis in Varanger This tour concentrates on the wintering birds of Northern Norway and along the border with Russia. Even in early April, daytime temperatures can be low. We have exceptional opportunities to watch and observe many familiar and uncommon European bird species that winter in and around the Varanger Fjord, which includes various owls, ducks and High Arctic species. Please note you should arrive in Oslo on April 2nd as the flight to Kirkenes is early on the 3rd. Day 1: Fly to the mining town of Kirkenes in extreme northern Norway. On arrival we Dates drive towards the taiga forest in the Pasvik Saturday April 3rd – Friday April 9th valley, where our base is at Svanvik for two 2021 nights. The vegetation of Pasvik is domi- Leaders: Anders Mæland nated by pine and birch forests. Group Size: 7 Birds: 60-90 Day 2: We birdwatch along the border with Russia and in the Pasvik National Park. Some of the species we look for include Resident species of interest include Great Western Capercaillie, Black Grouse, Pine Spotted, Lesser Spotted and Eurasian Grosbeak, Siberian Jay, Siberian and Three-toed Woodpeckers and Bohemian Willow Tits, Arctic Redpoll and the northern Waxwing. race of Eurasian Bullfinch which often forms small flocks. Birds of prey include Day 3: Drive towards the Varanger Merlin and White-tailed Eagle. We also Peninsula. As we cross the Tana Valley with have a good chance of seeing Northern its rocky outcrops we should keep an eye Hawk-Owl, Short-eared Owl and, if it is a out for Rough-legged Buzzard, Golden good rodent year, Great Grey Owl.
    [Show full text]
  • A Note on Oystercatchers from the Varangerfjord, NE Norway
    A noteon Oystercatchersfrom the Varangerfjord,NE Norway R.H.D. Lambeck & E.G.J. Wessel Lambeck,R.H.D. & Wessel,E.G.J. 1993. A noteon Oystercatchers from the Varangerfjord,NE Norway.Wader Study Group Bull. 66: 74- 79. Biometricsof 11 breedingOystercatchers, caught during a visitto the northcoast of the Varangerfjord(NE Norway) from 27 Junethrough 1 July 1991, showed very short bills in both sexescompared to moresouthern populations. Incontrast, wing and tarsus tended to be somewhatlonger. Some further data are presented on breeding biology, mainly dealing with replacementclutches. The population ofthe north-Varangerfjord wasroughly estimated at 600 (sub)adults.Based on six recoveries plus an observation ofa colour-ringedbird, it ispostulated thatOystercatchers breeding west of North Cape-Porsangen migrate along the Norwegian coast andchiefly winter in Britain, while East-Finnmark birds fly over Lapland and along the Gulf of Bothniato a yet unknownwintering region on the 'continent'. R.H.D.Lainbeck & E.G.J.Wessel, Netherlands Institute of Ecology- Centrefor Estuarine and CoastalEcology. Vierstraat 28, 4401EA Yerseke,The Netherlands. Communicationnr. 591 of theCentre for Estuarine and Coastal Ecology, Yerseke. INTRODUCTION quantitativedata on the occurrence of Oystercatchersinthis area,b) to checkbirds for West-European colour-rings as an With40,000 pairs, as estimatedfor the 1970s (Kalas & easyway of obtaininginformation on migration,and c) to Byrkjeda11981),the Norwegianbreeding population of the (colour-)ringand measure local breeders. The inevitably OystercatcherHaematopus ostralegus isone of the largestin limitedresults, in combinationwith retrieved ringing data, are Europe(see also Piersma 1986). Detailedassessments made available in this note as a stimulus for further work. remaindifficult, however. The coastlineof Norway,so richin fjordsand islands, is extremely long (55,000 km; Kalas & STUDY AREA AND METHODS Byrkjeda11981),and large stretches are poorlyaccessible.
    [Show full text]
  • Scented Grasses in Norway—Identity and Uses Torbjørn Alm
    Alm Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine (2015) 11:83 DOI 10.1186/s13002-015-0070-y RESEARCH Open Access Scented grasses in Norway—identity and uses Torbjørn Alm Abstract Background: Some grass species are richer in coumarin and thus more sweetly scented than others. These have been eagerly sought after in parts of Norway, but the tradition has been weakly documented, both in terms of the species collected, their vernacular names, and uses. Methods: Based on literature data and a substantial body of information collected during my own ethnobotanical field work, artefacts and voucher specimens, the grass species are identified, and their uses clarified. Results: In Norwegian literature, the tradition of collecting and using scented grasses has received little attention, and past authors largely refer it to Anthoxanthum spp. The tradition’s concentration to the Sámi strongholds of northernmost Norway, and most authors’ lacking knowledge of the Sámi language, have contributed to the weak and misleading coverage in previous publications. Coumarin-rich grass species are well known in folk tradition in northernmost Norway, as luktegress (Norwegian, “scent grass”), háissasuoidni (North Sámi, “scent grass”), hajuheinä (Finnish, “scent grass”), or similar terms. They have been (and still are) frequently collected, and used as perfume, for storing with clothes, and a number of other purposes. Despite literature records identifying the species used as Anthoxanthum odoratum coll. (including A. nipponicum), the main source utilized in North Norway is Hierochloë odorata, both ssp. arctica and ssp. odorata. Anthoxanthum nipponicum and Milium effusum are alternative, but infrequently used sources of material, depending on local tradition and availability.
    [Show full text]
  • Gieldadieđut/Kommunenytt Juovlamánnu 2006 Desember Doaimmaheaddji/Redaktør: Inger Margrethe Olsen
    Gieldadieđut/kommunenytt Juovlamánnu 2006 Desember Doaimmaheaddji/redaktør: Inger Margrethe Olsen. Bardin ja govat/Layout og foto: Bent Johansen. Giellabassan/språkvask: Signe Iversen, Signe E. Store. Buorit juovllat ja buorre ođđajahki God jul og godt nyttår Olmmošlohku lassána Folketallet øker Maŋemuš olmmošlogus oaidnit På siste befolkningsstatistikk kunne vi ahte 17 olbmo fárrejedje Unjárgga lese at det i perioden har flyttet 17 per- gildii. Ođđa bargosajiid ásaheamit, soner til Nesseby kommune. Nå begyn- ealáhusfoanddat ja vistehuksemat ner vi å se virkningen av satsinga vår på leamašan mielde váikkoheamen nye arbeidsplasser, på næringsfondene dasa. og bygging av nye leiligheter. Máŋga nuorraolbmo leat ásahan Flere unge mennesker har etablert seg i árbevirolaš-ealáhusaid ja olusat leat tradisjonsnæringene, og enda flere har gitt cavgilan ahte fárrejit ruoktot jus signaler om at de vil flytte hjem så snart barggu sáhttit fállat. Jus buot manná vi har jobb å tilby dem. Om alt går som nugo lea jurddašuvvon, de sáhttit planlagt, vil det snart være nye jobber å fargga fállat ođđa bargguid sihke tilby både kommunens egen ungdom og gieldda nuoraide ja earáide. Lea andre. Det er godt å oppleve at de målene buorre dovdu go jurddašuvvon vi setter oss faktisk går i oppfyllelse! En- áigumušat lihkostuvvet! delig har nedgangen i folketallet snudd! Govva/foto: Bent Johansen Viimmat lea olmmošlohku I arbeidet med neste års budsjett opprett- lassánišgoahtán! holder vi de samme tiltakene for bygging og kjøp av Boahtte jagi bušeahta barggus doalahit huksen ja vi- boliger og tiltak for næringsetablering på samme nivå essooastin ja ealáhusásaheme doaimmaid nugo odne. som i dag. Vi forsøker også å holde de kommunale Gieldda divvagiid maid geahččalit doalahit odná dásis, avgiftene på samme nivå som i dag, og vi setter av ja bidjat sierra váháš ruđa, divodanvárás gieldda litt penger til å ruste opp de kommunale veiene.
    [Show full text]
  • Community Adaptation and Vulnerability in Northern Norway
    Community adaptation in a Northern context: responding to multiple stressors Jennifer West, Grete Hovelsrud og Halvor Dannevig, CICERO Nordic Climate Change Adaptation Workshop: Linking Theory and Practice 3-4 September Background for today’s talk • Research questions, steps and approach • Vulnerability and adaptation of Lebesby’s coastal fisheries. • What might future climate variability and change mean for coastal fishing activities given the wider social context in which fishing activities occur? • Cross-scale adaptation challenges 2 Sub-project 1: Contexts for Adaptation RESEARCH QUESTIONS • How do communities respond to the combined effects of climate change and changes in other societal processes? • What types of local indicators and information can be used to monitor community adaptation? • What strengths and opportunities at the community level might facilitate adaptation processes • What are the limits or constraints for community adaptation? 3 Vestvågøy, Hammerfest, Lebesby, and Nesseby municipalities 4 Steps in the research Together with communities and research partners: 1) Identify the local social-ecological context 2) Collect information about important climate elements 3) Assess relevance and meaning of downscaled climate data provided by researchers 4) Discuss vulnerability and adaptation needs locally 5 Data Input Published and grey literature, archival records Key informants, focus groups, household interviews Climate records, downscaled climate scenarios Traditional/Local knowledge Relevant natural/physical Sommernedbør,
    [Show full text]