Litteraturnummer TRØST TIL EN PAPPA

ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT

80. ÅRGANG

NR. 23 30. NOVEMBER 19 6 8

Litteraturnummer „PA VILLSPOR

EPLER MESTEREN ..VÆROMSLAG FRA NASARET"

PA (PATER FINN D. THORN ANMELDER PHILIP HOUMS PARNASSET?,, NYE BOK) SIDE 361 (Å. R. OM «GEMINI» SIDE 360 OG FINN ALNÆS) i

SPENNENDE SAMARBEIDE MELLOM ERIK GUNNES, ^zbagenA leder: JACOB WEIDEMANN OG HERMANN BONGARD OM TRØST TIL «KJÆRLIGHETENS EVAN

GELIUM» EN PAPPA SIDE 363 GUDSTJENESTER PÅ SØN-OG HELLIGDAGER i S,ille ! H*ym messe ; mase OSLO: St Olavs kirke, 7.00 j____ Akersveien 5. Biskopen og prestegården 9.00 \ 11.00 20 72 26. Sogneprestkontoret 20 72 44 -1 9,45 °S 19 00 St. Hallvard kirke, Fransiskanerne, 8.3J ! 11.00 Enerhauggt. 4, tlf. 67 23 83 _i 18.00 i — St. Domiiiikns kirke, Dominikanerne, 8.15 10.00 Ncubcrggaten 13, tlf. 3 5 07 71 9.00 11.30 Vår Frue Villas kapell, Montebello, 8.30 i Ullernchaussécn 5 2, tlf. 5 5 8 1 2 1 Grefsen kapell, Glads vei 23, tlf. 1 5 3244 11.00 9.30 Lunden kloster, 10.00 Øvre Lunden, tlf. 21 25 87 ARENDAL: St. Franciskus kirke, ' 8.00 11.00 ROMA: Den tyske kardinal vember med en sterk advarsel til Tyliolmcn, tlf. 22 209 Augustin Bea, den første lederen katolske liberale mot å forsøke å BERGEN: St. PaitTlkirke, | 9.00 ! 11.00 av den katolske kirkes sekretariat endre Kirkens strukturer efter sine Christiesgt. 16, tlf. 15 410 ! i9.oo ; — for kristen enhet, døde den 16. egne idéer. Vi forlanger fullsten- Vår Frue kirke, ; 9.3o ; november på, et sykehus i Roma. dig og generøs troskap mot Kirken Helleveien, tlf. 57 35 3 — 57 707 ! 19.00 i Han ble 87 år gammel. Med ham av dere, ikke til en tenkt kirke DRAMMEN: St. Laurcntius kirke, 8.30 j 1.30 Cappclensgt. 1, tlf. 11 43 8 har Kirken mistet en av sine frem som alle kan oppfatte og organisere ste personligheter og den samlede FREDRIKSTAD: St. Birgitta kirke, 9.00 I 11.00 efter sitt eget hode, men den ka Kongens gt. 9, tlf. 11 438 kristenhet en iherdig forkjemper tolske kirke som den er, sa paven HALDEN: St. Feters kirke, 8.00 ! 10.45 for den økumeniske tanke. i en tale til over 400 medlemmer Kristian V’s pl. 1, tlf. 81 168 Kardinal Bea lå syk den siste av flere ordenssamfunn. Avisen HAMAR: St. Tor finns kirke, 8.30 11.00 måneden. Noen dager før hans død skriver at talen viste pavens be Torvgt. 11 3, tlf. 23 75 1 besøkte paven ham ved sykeleiet. kymring for tendenser i enkelte HAUGESUND: St. f ose fs kirke, ~ 8.30 11.00 Generalsekretæren i Kirkenes religiøse ordener til eksperimenter Haralds gt. 21, tlf. 23 195 I Verdensråd, dr. Eugene Carson og over den autoritetskrise som ble HØNEFOSS: St. Thcresias kirke, 8.00 10.30 Vesterngt. 5, tlf. 21 266 Blake var blant de mange som utløst av encyklikaen Humanae sendte kondolansetelegrammer da KRISTIANSAND S.: St. ~An~sgar kirke, 8.00 10.30 Vitae. Kirkegt. 3, tlf. 24 225 nyheten kom. Den økumeniske be LILLEHAMMER: Mariakapcllet, ' 10.00 vegelse har mistet en av sine store OSNABRUCK: I mange katol Wcidcmannsgt. 3, tlf. 52 5 50 pionerer ved kardinal Beas død, ske kirker i Nord-Tyskland holdt LILLESTRØM: St. Magnus kirke, ; 8.30 11.15 fremholdt han. Dr. Blake peker på legfolk i november for første gang Romcriksgt. 1, tlf. 71 2 8 8 5 Beas store arbeide og fortjenester preken under søndagsgudstjenesten. MOSS: St. Mikacls kapell, I ! n.oo under det annet Vatikankonsil. Menn, kvinner og unge talte til Ryggcveicn 24, tlf. 51 038 : Det har også kommet telegram sine menigheter om de menighets- PORSGRUNN: Vår Frue kirke, 8.30 1 1.00 Svcrrcs gt. 26, tlf. 50 793 mer og uttalelser fra den orto rådsvalg som skal foretas den 23. dokse kirke og fra statsmenn og februar i bispedømmet. SARPSBORG: St. Olavs kapell (1. og 3. 17.30 søndag)0. Haraldssonsgt. 49, tlf. 53 765 regjeringssjefer i mange land. STABEKK: Maria kirke, 8.30 10.45 Nyveien 17, tlf. 5 3 77 35 | 19.00 j _ ROMA: Den katolske kirke gir STAVANGER: si. Svi/hun kirke, i 8.00 ! 10.30 c:Ylooember : i sitt arbeid for fremskritt og mer Dronningens gt. 8, tlf. 25 534 rettferdig fordeling av rikdom TØNSBERCirStTblavs kirke, i 8.00 J 10.45 Sandcfjordsgt. 1, tlf. 11 949 mene ingen oppmuntring til løs ninger ved vold og verger seg mot Å»- TRONDHEIM: Sl. Olavs kirke, 8.45 11.00 stanse, dvele, i 19.00 å bli stilt solidarisk med de revo Prinscnsgt. 2a2 drømmehildring Biskopen og prestegården tlf. 21 214 lusjonære bevegelser, sa pave Paul i høstkald sno. St. Elisabeth______hospital, Ila tlf. 21 670 1 VI nylig til en delegasjon fra I Tinngrå is. KRISTIANSUND N.: St. Eys/ein kirke, j 8.00 1 1.00 Brasil. Paven understreket i sin Solpustglimt _ Flintegt. 5, tlf. 72 779______tale til utsendingene at Kirken med i skarp kontrast LEVANGER: St. Torfinns kirke og i 8.30 | 11.00 alle krefter arbeider for nødven til fjordflåtens St. Eystcins sykehjem, Jernbancgt. 29 I I 8.30 I 11.00 dige sosiale fremskritt, bedre ut lukkede ansikt. MOLDE: S/. Sunniva kirke, dannelse og en rettferdigere for Parkveien 23, tlf. 51 467 I deling av godene, Kirken er for Å LESUND: Vår Fniekirke, 8.30 | n.oo Nørvesund, tlf. 37 5 5 8______I pliktet til å vie seg dette arbeidet. Å.. Men det ville være å forråde Kris er å føle hver streng TROMSØ: Vor Frue kirke, Storgt. 94 8.15 i 10.30 tus om den stilte seg solidarisk som blir spent Biskopen og prestegården, tlf. 3604 __ i | 6.20 I med revolusjonens krefter. Den mellom deg og et tre St. Elisabeth hospital, Mellomveien 50, tlf. 81 05 0 kan heller ikke være solidarisk med i den nakne frost BODØ: St. Eysteins kirke, 8.15 i 10.30 de som misbruker og undertrykker et virkelighetsnu Hcrncsvcien 22, tlf. 21 783 menneskene. som fanges i flukt HAMMERFEST: St. Mikacl kirke, 19.00 10.30 10.50 og etses inn Salsgt. 52, tlf. 1447 (1. VII—31. VIII 8.00 LONDON: Ifølge Catholic He- i ditt vidåpne blikk. (St. Elisabeth nstitutt, tlf. 1 392)______rald kom paven i midten av no- MUTT AIELLO HARSTAD: S/. Sunniva kirke, 8.00 I 10.3° Skolegt. 4, tlf. 61 501______■ REDAKSJONELL KOMMENTAR:

TRØST TIL EN PAPPA

//P\e skjønner, min egen sønn hører faktisk til disse» ham, nikket og sa: Fortsett! Og fra Frans av Assisi kom “ han nølte, som foran noe vanskelig og ydmykende en åndelig og kulturell blomstring vi ennå lever på. — «vel, disse langhårede!» Så var det sagt. Samtalen fant sted etter et debattmøte om spenningen mellom genera- isst halter den, sammenligningen. Frans levde i en I sjonene — mote-emne og sikker suksess for alle arrangø V religiøs tidsalder — hans radikalisme ble til et rer. Selv var han kortklippet («De er i gode hender hos troens opprør. Vår egen tidsalder er gjennomsyret av Deres frisør!» som det heter i reklamen) og pertentlig dårlig politikk og bevisstheten om hvor dårlig den er. korrekt i tøyet like til slipsnålen, som satt matematisk Derfor blir opprøret politisk — revolusjon, guerilja, opp midt i silken. Jeg kjente ham litt fra før, han er en god tøyer. Eller desperat a-sosialt: Sorgløs, passiv hippie- og klok mann — dessuten dyktig. En «samfunnsstøtte», tilværelse eller det langt værre: Selvødeleggelse gjennom en av dem som med innsikt og mange pliktpregede ar forfall og narkotika. beidsdager holder samfunnet gående og fyller sin jobb — Det er ikke akkurat det samme. kanskje litt fantasiløst og vanemessig. Men pålitelig. Hva jeg har sett av hans hjem tyder ikke på dum autoritet Men utgangspunktet ligner. En ungdom som krever at i oppdragelsen, tvert om. Human toleranse overfor de vi eldre sier ja, ja og nei, nei om absoluttene, mens vi unges rett til eget liv. Vilje til å være deres venn like vanligvis sier javelnei. Vi proklamerer — med skjelve- meget som deres «foresatte», forsøk på å forstå. Allikevel toner! — ett verdimønster, mens mindre skarpe sanser rammet det altså ham: En tenåring som med sin gitar enn ungdommens vil kunne oppdage at vi igrunnen lever stengte seg inne på eget rom, lot håret vokse (skjegget et helt annet. Det er et meget forløyet samfunn vi byr følger nok!), gikk egne veier, brøt mønsteret, avskar dem, som ramme om deres liv. De vet det. Og hva værre kontakten. Han syntes det var sårt og urettferdig. Og er: De vet at vi selv vet det, når vi bare tenker litt etter. jeg forstår ham — blant annet fordi vi er omtrent like I generasjoner har vi kristne tordnet mot «materialismen» gamle, og oppdratt i den samme verden. Den som vi fra alle våre prekestoler, mens vi både i vårt privatliv begge husker fra før siste krig, dvs. for noen århundrer og vår samfunnsoppfatning bygget den ut til det full siden. komne. «Opprøret» var bare verbalt. Nå tar de unge det opprøret ut av våre valne hender med en voldsomhet som er var en far i Evangeliet. Alt hva Kristus forteller skremmer oss — naivt ,forvirret, fanatisk og ekstremt. D om ham, tegner et så fint bilde at han i lignelsen De forkaster vår livsform. Enn om vi festet vårt kritiske kunne og skulle minne oss om Gud. Også han sto en dag og sjokkerte blikk ikke bare på dem, og alle de rare ytre maktesløs overfor et ungdommelig opprør: «Gi meg min tegnene de velger for å erklære seg annerledes? Enn om del av arven — nå går jeg!» vi tok et godt blikk på oss selv? Så var der en annen far — mindre fullkommen. Han HRM. levde i en italiensk småby i det 13. århundre og var kleshandler. Det var en ekspansiv tid — kapitalen og m profitten ble til, og Messer Bernardone tok vellystent sin del av kaken. Med en kvikk og begavet sønn så han fremtiden lyst i møte — det kunne bare vokse under hans hender. Men se — den unge mann folket seg ikke. Poesi og sang? Vel og bra i fritiden. Venners lag? Gjerne — når boden er lukket og fortjenesten låst inn. Fromhet ? Bevares — vi er alle kristne, men med måte: Ikke noe svermeri. Det gikk aldeles «galt» med den unge kjøpmannssøn- nen: I stedet for handel satte han anarki — ja delte gratis ut de dyrekjøpte varene. Omstreifer var han også, og hans filler var ikke akkurat noen reklame for farens geskjeft — ingen «motebevissthet» der. Skandale laget han også, og det midt på torvet — et slags hellig strip tease der han offentlig avla farens navn og de klær han Som det skulle vært — men ikke ble. hadde fått av det faderlige opphav. Biskopen måtte tre til og dekke ham med sin kappe — han kunne ikke stå naken der midt på torvet. Så kom den ytterste urimelig het : Han sluttet seg til den umulige banden av korthårede, REKVIEMMESSE FOR KARDINAL BEA ja kronrakete, i en tid da en normal og sunn tenåring viste sin mandighet med skulderlangt velpleid hår. Hverken Den 19. november ble det holdt rekviemmesse i Peters- juling eller innesperring hadde hjulpet. Den siste autori kirken for kardinal Bea. Messen ble celebrert av biskop Jan tet, Paven, ble forsøkt. Den unge mannen var heldig: Willebrands, sekretær i Enhetssekretariatet. Samme dag mottok Han levde samtidig med en av de største og klokeste paver paven flere av deltagerne i høytideligheten, representanter for i historien, Innocens III, som så grundig og tenksomt på ikke-katolske kristne kirker og samfund. 359 den moderne kritiske bibelforskning. oppstandne Frelser som lever den dag ET ORD OM Jeg forstår langt på vei hans for i dag. Dette er evangeliet i Det nye argelse over trangsyntheten blant testamente. Den som vil komme på JULEFEIRINGEN visse deler av det norske kristenfolk. sporet etter Mesteren fra Nasaret på Men han skyter langt over målet når andre stier enn dette, må gå vill. han mener å kunne fastslå at «kir For ham forblir Det nye testamente K risti fødselsfest står for døren. Vi kens tradisjonelle, mytologisk be en lukket bok, hvor mange forskere har i Norge vendt oss til en julefeiring stemte Kristus er styrtet i grus». Det han enn leser. Den nytestamentlige som nærmer seg fråtseri. Samtidig ram er for en stor del takket være nettopp forskning kan hjelpe oss langt på vei, mes Nigeria/Biafra av en hungerskata- den kritisk-historiske bibelforskning ved å rydde vekk misforståelser om strofe. at det ikke er styrtet i grus, men kring de nytestamentlige skrifters til står sterkere enn noensinne før, når blivelse, men selve troen kan den ikke man vel å merke tar hensyn til resul gi oss. Enda mindre kan dens resul Kristne studenter i Oslo har drøftet tatene fra hele denne forskning, og tater, når de holder vitenskapelige ikke bare en retning innenfor den. mål, hindre oss i å tro, tvertom. Men situasjonen og forplikter seg til følbar Den moderne eksegese og ikke minst troen selv er sinnets åpenhet for disse reduksjon av innkjøp og forbruk i julen. den formhistoriske metode, har ydet skrifters budskap, slik det gjennom den ny-testamentlige forskning uvur mange variasjoner, men med en sam derlig hjelp ved å ha skallet av lende felles grunntone, lyder til oss \/ i ber vårt folk om å gjøre det sam fra de første øyenvitners beretninger en rekke tidsbestemte forestillinger, me. Beregn innsparingene og gi tilsva og konsentrert vår oppmerksomhet — og senere nedskrevet — om hva om det sentrale i Det nye testa- Jesus sa og gjorde. Unøyaktigheter rende pengesum til de nødlidende, for mentes budskap. Ingen vil frakjenne i overleveringen er det fullt av. Men eksempel gjennom Kirkens Nødhjelp. biskop Schjelderup redelighet. Og nettopp derfor står det felles troens sentrum desto fastere, nemlig troen Houm vil neppe hevde at Schjel ROLF BERG derup har mindre rede på ny på at «den holdning vi tar til Jesu testamentlig forskning enn han selv. person blir avgjørende for den kom formann i: Allikevel har en mann som Schjelde mende verdensdommers holdning. Her Norske Studenters Kristelige Forbund. rup funnet frem til selve sentrum av er vi ved selve grunnfjellet — das Urgestein — i overleveringen av Jesu nytestamentlig kristendom. Det trengs JOHN EGELAND bare å høre hva han selv sier om egne ord» (som Giinther Bornkamm, dette: «Jeg forsto ennå ikke at kris en av Bultmanns elever, formulerer formann i: tendommen er et evangelium, en gave det). En mann som tillegger seg selv Oslo kristelige Studentlag. som jeg skal åpne meg for og ta imot. en slik rolle er enten stormannsgal, eller han er mer enn et menneske .. . Paulus skriver i brevet til romerne: BJØRN NYGAARD «Alle har syndet og fattes Guds ære, Kirken tror det siste, og denne tro vil formann i: Club 3. og de blir rettferdiggjort uforskyldt til alle tider bli stående som svaret av hans nåde ved forløsningen i på hvem Mesteren fra Galilea virkelig KFUK — KFUM Studentklubb. Kristus Jesus.» Det er dette som er var. Finn D. Thorn. hemmeligheten. Jeg måtte ned på syn ANNE-SOFIE BRODERSEN derens plass ... Da jeg nøkternt og formann i: ærlig så inn i meg selv, bakom den fasade jeg vanligvis omgir meg med Katolsk Studentlag. i forholdet til andre mennesker, ble Cuhakrisen jeg forferdet over hva jeg fikk se av JORUNN WENDEL urenhet, usannhet, forfengelighet, ROMA (KIT) — Den f orre pa formann i: egoisme. Det gikk opp for meg hva ven Johannes XXIII gav viktiga Norges Frikirkelige Studentunion. synd er. Da jeg så vendte blikket mot bidrag till Kubakrisens bilåggning Kristus, fikk jeg se ham på en ny och frigivandet av den ukrainske måte. For nå trengte jeg ham virkelig. metropoliten J.Slipyj ur dennes 18- Ikke som et forbillede bare. Men som åriga fangenskap. Tidigare okanda '/SSSS////SS///S/S//S///////S//S///SS///SSS/SS/S///S/S// frelseren, han som har syndsforlatel- fakta hårom har framlagts vid den $ sens nåde å skjenke, løser ut av mør pågående beatifikationsprocessen i kets makter og skaper nytt liv.» Rom. Det var Chrustjev som 1962 Dette er kristendommens sentrum. frigav kardinal Slipyj, till stor del STØTT Det er Schjelderup selv som under for att tillmotesgå en begåran från § streker at da han fikk se hva synd påven Johannes, som han mycket ST. OLAV: er, da først trengte han virkelig Jesus uppskattade. Chrustjev yttrade vid 1$ Kristus. Dette er nemlig nøkkelen til ett senare tillfålle till den ameri * å forstå Det nye testamente. Fra kanske journalisten Norman Cu- Ql ETT sens: «Denna handling har skadat t første til siste side handler det om mig personligen, for den har vållat QAVE- inngrep i historien for å frelse men 1 mig en massa tråkigheter. Det gor nesker fra deres synd. Et menneske som levet for to tusen år siden kan ingenting. Jag skulle åndå garna ABONNEMENT! | ikke frelse meg i dag fra min synd. vil ja ha något tecken på att påven Men Gud kan gjøre det gjennom Je vet om det och att jag gillar ho- (Forts. s. 364.) ■S/SSSS//SSSSSS/SS/S/SSSSSSS/S/S/SSS//S//SSSSSSSSSSS//S$ 1■ sus fra Nasaret, fordi han er den I

362 I DET NYE TESTAMENTE:

Ti års arbeide bak

den nye oversettelsen I

ST. OLAV FORLAG presenterer i mente for den kristne kirke er Guds vil da virke mere «fri» enn hva de høst to usedvanlige bøker: ord, gyldig til alle tider. Ikke desto fleste er vant til. Samtidig har det • Ti år har forskningsstvpendiat mindre er Det nye testamente blitt til vært vesentlig for ham å skape kon Erik Gunnes brukt på sin nye over i et bestemt historisk miljø, og ytre tinuitet i tekstene, slik at de ikke settelse fra den greske grunntekst av sett er det lite som forbinder vår tids fremstår som en samling mer eller Det nye testamente. Moderne bibel europeiske sivilisasjon med den som mindre separate skriftsteder, men som forskning har på en rekke punkter preget Den nære orient på Jesu tid. en sammenhengende beretning. kommet til resultater som har skapt Livsform og tankegang er på mange En del av de mangetydige begreper behov for ikke bare å justere eldre og vesentlige punkter radikalt for som Det nye testamente er så rikt bibeltekster, men å utarbeide helt skjellige. Allikevel ser også ikke- på og som vi ikke har noe tilsvarende nye oversettelser. Denne oversettelse troende fremdeles på denne skrift- til, er oppløst i sine enkelte bestand samling som et verk av blivende verd, føyer seg inn i den rekke av nye deler og oversatt efter meningen. Men og søker å hente inspirasjon derfra. bibeltekster som i løpet av den siste konsekvent er oversettelsen ikke på Det må da være en vesentlig oppgave generasjon har sett dagens lys i en dette punkt. For at leseren allikevel å formidle kontakten mellom hver en rekke land, og som bygger på en skal ha en mulighet til å sette seg kelt ny generasjon og det budskap nøyere inn i ordenes betydning, er det fornyet granskning av grunntekstene. som der er lagt frem. i boken tilføyd et lite leksikon over • En begivenhet i norsk bok Det er en slik oppgave Erik Gunnes bl. a. slike begreper. kunst: Maleren Jakob Weidemann har siktet mot med sin oversettelse. Kommentarene i boken omfatter et har illustrert Johannes-evangeliet og Den nye tekst fremstår i en relativt kapitel om de enkelte skrifter, deres I Johannes 1. brev i Erik Gunnes} over moderne uttrykksmåte og stiltone. tilblivelse og innhold, og et kapitel settelse. Bokutstyret er ved bokkunst- Men samtidig har oversetteren søkt om religiøse og politiske forhold i ner en Hermann Bong ard. Weidemann å bevare noe av tekstens fjernhet, ut Romerriket og Palestina. har arbeidet med sine illustrasjoner fra den oppfatning at en sann til En ny oversettelse av Det nye — 12 helsides gouacher i 4 farver — egnelse av budskapet i Det nye testa testamente ser ikke ofte dagens lys i lang tid og har overvåket tryknings- mente krever at man har respekt for i Norge, og er i seg selv en begivenhet. prosessen for at kvaliteten skulle bli avstanden mellom bibelens forestil- Når dertil den nye utgave ikke bare så god som mulig. Videre har han lingsverden og vår egen. er en revisjon av den tekst alle er egenhendig signert ett trykk i hvert Erik Gunnes har lagt vekt på å vant til, men er en helt nyutformet eksemplar. 500 nummererte eksempla oversette mening for mening, snarere tekst beregnet på vår tids mennesker, rer signert av kunstneren kommer i enn ord for ord — og oversettelsen (Forts. n. side) egen bibliofilutgave. Weidemanns il lustrasjoner representerer utvilsomt et betydelig innslag i norsk religiøs kunst og bokkunst i dag.

T^ven nye oversettelse av Det nye U testamente er en oversettelse fra den greske grunntekst, og man vil i denne NT-utgave finne mangt som avviker fra den bibeltekst som i dag brukes i Den norske kirke. Moderne bibelforskning har på en rekke punk ter kommet til resultater som har skapt behov for ikke bare å justere den gamle tekst, men å utarbeide nye oversettelser. Denne oversettelse, som forskningsstipendiat Erik Gunnes har arbeidet på gjennom en ti års periode, føyer seg inn i rekken av nye bibel tekster som i løpet av den siste gene rasjon har sett dagens lys i en rekke land og som bygger på en fornyet granskning av kildetekstene. I sine kommentarer i boken frem hever oversetteren at Det nye testa Erik Gunnes — stor og krevende oppgave er lost. vil denne utgivelse ventelig vekke in sjon som er av betydning. Med dem Da unnfangelsens tid var over be teresse i vide kretser og gi utgangs kan man ikke gjøre noe annet enn å gynte de praktiske og tekniske spørs punkt for adskillig meningsutveks bygge et bilde. Men det som skal frem mål å trenge på: Min tanke falt na- ling. her, og det som må frem, er et ekko turlig på designeren Hermann Bon- I alle fall er det en stor og krevende underkastet en tanke omskapt i far gard som hadde ydet St. Olav Forlag oppgave Erik Gunnes har søkt å løse: ver og lys.» store tjenester i årenes løp, bl. a. ved i størst mulig grad å synkronisere Og Biskop Gran forteller: utgivelsen av Messeboken. Han er- tekst og leser — å gjøre dem sam klærte seg straks villig, og diskusjo «Den første spire ble til under en tidige med hverandre. (ST. OLAV ner fulgte om format, papir, trykk, bringer anmeldelse av oversettelsen rast på en skitur ikke langt fra Peer innbinding. Gyntveien, mens Jakob Weidemann, i et av de kommende numre av bla- Et minneverdig øyeblikk var vårt hans kone Anne Marie og underteg det.) besøk i A/S Cliché for å inspisere nede sto støttet til stavene og be det første ferdige trykk. Tydeligvis En begivenhet av de sjeldne innen undret den vidtfavnende utsikt mot var de som hadde fått oppgaven blitt for norsk bokkunst tør det også sies Rondane og Jotunheimen. Hva kunne å være når nå en stor bibliofilutgave betatt av den: arbeidet var utført vel ha stått i større kontrast til vårt con amore, hvilket kunne merkes både av Johannesevangeliet og 1. Johannes’ samtaleemne. Vi snakket lavmelt om brev presenteres på St. Olav Forlag, av resultatet og av fremvisningen og Johannes-evangeliet, alt mens hunden illustrert av maleren Jakob Weide diskusjonen av de foreliggende alter Noga, en sibirisk husky, veltet seg i nativer. Alt i alt er det en takknem- mann og med lay-out og typografisk sneen med alle tegn på å ha nådd utstyr ved bokkunstneren Hermann lighetsfølelse som trenger på og som sin salighet her og nu. Bongard. jeg gjerne vil få gitt uttrykk for på Jeg husker ikke akkurat hvorledes Oslo Katolske Bispedømmes, men også Jakob Weidemann, i dag et inter temaet kom opp eller hvilke ord som på egne vegne til alle som har vært nasjonalt kjent navn i malerkunsten falt, men vel at jeg understreket sier selv: med å gjøre denne bok til det den Johannes-evangeliets selvlysende og er blitt. Uten tvil går takken i det «Kjærlighetens Evangelium har in betagende enkle karakter, dets utstrå gen grenser. Det er menneskehetens vesentlige til Jakob Weidemann som ling av kjærlighet, og at Jakob beslut har unnfanget idéen, malt illustrasjo edleste verk, skapt av ånd — hvor tet å lese det om igjen. Dette skjedde alt er tilstede i et fullendt lys. nene og egenhendig signert én av under en snestorm som herjet fjellet disse for hver bok. Og takk er alt han Å gi seg i kast med å illustrere noen dager senere. Vi satt og drakk får for møyen. Jeg tror trygt jeg kan i bilder — ja, å nærme seg det vak kaffe og så ut over det tilfrosne Golå- reste budskap som er gitt oss — kan si at dette verket er født, oppvokset vann som sneføyken for henover. og modnet i kjærlighet, og det er vårt vidne om mange mangler. Det er så. Plutselig kom det fra Jakob: «Var håp at den må evne å avle noe av Men det er det rikeste som mitt liv det ikke Johannes-evangeliet jeg denne kjærlighet i lesernes sinn. Ja, noensinne kan komme i berøring med. skulle lese?» Tankeprosessen var i for boken skal leses, ikke bare blades Og det fyller også på et forunderlig full gang: «Jeg synes du skulle utgi i og legges frem til skue. Guds ord vis et ønske — ja, et krav om beret det i bokform», sa han, «så skal jeg tigelse til liv — til en generasjon som skal fremheves, ikke presses i bak lage illustrasjonene. Jeg ser plutselig grunnen.» har fått så lite av det den var lovet. det hele for meg — i blått. Blått er En generasjon som har rett til ver for meg kjærlighetens farve. Jeg la dighet ut fra de tre enkle ord: tro, ger illustrasjonene gratis, si 12 goua- Cubakrisen håp og kjærlighet. cher, hvis du garanterer utgivelsen.» (Forts, fra s. 362.) Derfor takker jeg biskop John Wil- «Vi har en ny oversettelse avD.N.T. nom.» Cusens for till påven, som lem Gran for Kjærlighetens Evange ferdig,» svarte jeg, fascinert av tan efter att ha fått del av beråttelsen lium. Og for det usagte som sier alt. ken. «Den kommer til høsten; vi bru beklagade att han inte kunde ta Det er tolv illustrasjoner. Alle er ker den, og så kan vi kanskje ta med upp direkt kontakt med sovjetle- blå — for kjærlighetens farve er blå. Johannes’ første brev, det er helt i daren, «inte ens i rent privat form». Den mest symbolske vi har. Ingen har stil med evangeliet, — samme klare Via Cusens framforde han sin upp- inderligheten mere i seg — og øm tone og store enkelthet.» Omtrent slik skatning till Chrustjev. heten. Den fjerneste av alle farver. falt ordene. Siden kom vi tilbake til Samme journalist fick samme år Og det er farvene — ja, bare farvene tanken ved flere anledninger og pla president Kennedys uppdrag att som kan gi uttrykk for en iboende nen tok form. Ikke før var vi kommet under Kubakrisens hojdpunkt med. tanke. En rett strek kan ikke være til Oslo før Jakob ga seg ikast med å dela påven, att «Amerika inom 24 sorg — en ujevn strek kan ikke være lese evangeliet. Efter et par dager timmar kommer att gå i krig». glede. Det er og blir bare en rett ringte han: «Kan du komme, jeg har Johannes avfattade genast ett strek og en ujevn strek. Men farvene ferdig første illustrasjon til boken budskap, dar han i vadj ande orda- kan gi oss dekning for glede — sorg vår.» Da jeg innfant meg hadde han lag pekade på krigsfaran. Det —melankoli — mørke — lys. Farvene allerede malt to til. Vi satt alle tre dversattes till engel ska och ryska er det mest litterære av alt — og i atelieret og mediterte resultatet — och skickades till Washington och det tauseste sprog vi har. Det blå er jeg tror til akkompagnement av Fau- Moskva for godkånnande. Sedan det blå som alltid har hvilt over Betle ré’s requiem på long-playing. Jakob detta inkommit, framforde påven hem, og det hvite er det eneste sprog forklarte ,og Anne Marie og jeg ab sitt fredsbudskap via Vatikanradion jeg kjenner for det som er rent og sorberte den nye blå visjon. Vi var 26 okt. 1962 kl. 12. Sex timmar for det som er klart. alle tre merkelig beveget av det som senare tråffade USA och Sovjet- Form og komposisjon blir her en var i ferd med å skje. Bokens titel: unionen forlikning. Hår fickpåvens følelsessak. Det må det jo være — «Kjærlighetens evangelium» hadde i intervention en direkt betydelse for noe annet kan det ikke bli. For det grunnen laget seg selv; hva annet freden, genom att den i forvåg er ikke form og det er ikke komposi- kunne den vel hete? hade accepterats av båda sidor.

364 Det er ingen tvil om at dette hovedinntrykket er så altfor riktig. Vi har fått mange pene og velutstyrte hjem for eldre. Men det hjelper lite med polerte gulv og vegger, dersom mil jøet og stemningen dreper de gamles livsgnist og lyst til å synge av glede. Da tvinger vi dem bare inn i en grå og dyster kolonne, som med ryggen mot livet sleper seg fram mot det store '«stupet». Og under denne alvorstunge marsjen får de nok lov til å eksistere, men de mister mulighetene til å leve livet i ordets beste og videste forstand.

«I DØDENS VENTEVÆRELSE?» På dette område er det behov for nye og virkelig banebry tende reformer. Og mest av alt er det behov for en ny holdning ■ Mer og mer har mange av oss en uhyggelig følelse av til de eldre. De er ikke viljeløse statister i dødens venteværelse. at det er like før de gamle «banker på». En av høstens virkelig De er levende og følsomme enkeltmennesker med sin natur- I gode bøker, Simone og André Schwarz-Barts FLESK MED gitte trang til å fole frihet, likeverd og livsglede. Og de kan GRØNNE BANANER gir en rystende skildring av livet blant ikke umyndiggjøres under dekke av «omsorg». Ellers gjør vi oss skyldig i gledesdrepende og skjebnesvangre overgrep mot noen fattige kvinner på et pleiehjem et sted i Paris, og fler hjelpeløse medmennesker. og fler aner visst spøkelset — det glemte ansvar — i sine Det er nødvendig å få en vekkende og avslørende debatt om egne familier. Arbeiderbladet har (den 12. nov.) hatt en klok disse forholdene. Bare ved å rive opp mange av de gamle og inngrodde fordommene kan vi gi stadig flere av de eldre mu lederartikkel om dette hvor bladet, sikkert med rette, også lighet og rett til å leve med sin «unge livsglede» — også på advarer mot tradisjonelle forsøk på å gjøre gamlehjemmene til et gamlehjem.» en ensidig forberedelse til «den siste reise»: Om et tiår er gruppen «de gamle» vesentlig større i vårt «Den impulsive og løsslopne gleden er nærmest uanstendig land — og problemet ikke til å komme utenom lenger. og unaturlig for de gamle, mener vi. Og svært ofte gjør vi nesten alt for å gi de eldre en gravalvorlig hverdag, preget av tung PÅ TOMANNSHÅND? sinn og «stille meditasjon». Skal det tales om noe, bør det helst være om «øksen som alt ligger ved roten av treet», og ■ TV-kameraet er i hendene på skjermens dokumentar- skal det synges noe, må det helst være en salme som minner om ister en ubluferdig tilskuer, skrev nylig Leif Ahm i Politikken. at det lakker mot kveld. Kameraet bringer oss på tomannshånd med mennesker og situa Derfor føler så mange av de gamle at de nærmest befinner sjoner som vi under andre omstendigheter ville verge oss mot seg i et tomrom, på en dyster holdeplass mellom livet som en å bli konfrontert med. Meget tyder ennvidere på at vi i frem gang var — og døden som ubønnhørlig rykker nærmere fra dag til dag. De bare venter. tidens TV vil rykke enda nærmere innpå livet av den virke lighet som bluferdighet og enkelte ganger angst kan hindre oss I radioens ypperlige programpost «Bare spør» sist lørdag i å se øye til øye. stilte en 83-åring et tankevekkende spørsmål. Han ville vite hvorfor gamlehjemmene alltid skulle dynges ned i dystre tanker s», og stemninger, og hvorfor de gamle nesten aldri fikk lov å ha det litt gøy. De fire «vise» ved mikrofonen kunne bare bekrefte at den gamles skildring var riktig. Deres egne erfaringer kunne bare styrke inntrykket. De nevnte en rekke tilfeldige eksempler som viste oss at de gamle ikke bare ble utsatt for et ensidig «kost hold» i åndelig og kulturell forstand, med hovedvekt på det religiøse. De hadde også grunn til å føle seg ufrie — under kon stant gjeting. De hadde som oftest ikke lov til å ha en venn eller en venninne på besøk — og kanskje hygge seg med et glass vin på rommet. Det var uanstendig — og smakte av synd. De måtte Blir vi medvitere møte minutt-sikkert opp ved spisebordet, og ellers folge snor — eller sløve — av rette og nøyaktige ordensregler, som ville drive yngre og mer slike inntrykk? «normale» mennesker ut i åpent opprør. Men og atter men — Efter en internasjonal TV-festival skri ver Ahm bl. a.:

«Jugoslaviske TV-kameraer lod os være gæster i kvinde- fængslet i Slavensko Pozega, hvor mordersker og bedragersker tilsyneladende uden skamfølelse slillede sig selv og deres for- brydelser til offentlig beskuelse. Med næsten hjerteskærende ublufærdighed forte japanske TV-kameraer os ind i stuen til overlevende ofre for Hiroshiraa- bombingen og lod os fornemme og betragte deres angst for at føde deforme børn. End ikke under fødslen lukkede kameraet øjet. Det angstfyldte og glædesmættede øjeblik, da det konsta- teredes, at barnet var velskabt, måtte forældrene dele med os. Schweiziske TV-kameraer gav os fri adgang til det moderne Felix Platter-Spitals i Basel, hvor senile og fysisk handicappede gamle lod os få del i deres bestræbelser på at overvinde van- skelighederne. Belgiske TV-kameraer var ikke mere blufærdige, da de kon- fronterede os med åndeligt og psykisk handicappede på land- ligt sommerophold hos godhjertede mennesker, hvis naivitet ofte gjorde det svært at skeine syge og handicappede fra raske. Og andre TV-kameraer toppede ved at bringe os i stue med folk, der ville sælge deres børn for en Fiat 850. TV-featuren har som genre betragtet længe haft svært ved at finde sine egne ben. Snart har den bevæget sig på grænsen til den objektive journalistiske reportage, og snart har den haft en heftig flirt i gang med den subjektive, kunstneriske doku «Tving dem ikke mentarfilm — i begge tilfælde til stor forvirring for objektivi- inn i en grå og dys ter kolonne —» (Forts. neste side) 365 MOT ADVENT:

GODE NYHETER!

II ver gang det blir advent dukker gule eller røde blomster» da han diktet I I et lite minne fra barndommen opp om Gyldenlakk med dens «kronegull». i min erindring. Jeg syklet en vinterdag Kanskje visste Wildenvey mer om hegg, over diket langs med en av de store syrin og konvall enn botanikerne på elvene i Holland. Hele landskapet var Tøyen. hyllet inn i tett tåke. Byen jeg skulle Det budskap som mine klokker spil til kunne ikke være langt unna, men den ler er: Gode nyheter! Det er noe mer var usynlig. Så med engang ble luften enn det standardiserte uttrykk: det full av musikk. Ut av tåkeheimen kom glade budskap. Gode nyheter, hva inne lystige klokkeklemt. Ett eller annet sted bærer det? satte et klokkespill inn. Jeg kan ikke skildre bedre hva ad Forsøk å se henne foran deg. Slik vent betyr for meg enn ved hjelp av den unge kvinne står der i stuen med denne opplevelse. Advent er jo et ord det åpne telegram i hånden. Det smiler fullt til randen med dempet musikk — om hennes munn — øynene tindrer. av klare klokkestemmer i tåkedis. Hva det står i telegrammet vet jeg ikke, Jeg vet det er en svært upresis de men hele skikkelsen røper: Det er gode finisjon. En langt bedre finner man på nyheter. side en i messeboken: «Kirkeåret tar Advent er nettopp et slikt øyeblikk. til med første søndag i advent. Det er Det er det øyeblikk i kirkeåret da Jo fire søndager i advent. ..» Likevel set hannes Døperen trer frem med godt ter jeg en knapp på min egen om nytt: Guds rike er nær. Eller enda bedre skrivning. En må jo ikke alltid gå saklig- JESUS selv: Guds rike er allerede kom hetens snorrette vei. Tenkte Wergeland met, det er nå midt iblant dere. Salige på «langkulpede korsblomstrende plan er de som ser hva dere er vitne til. ter med lancetformede hele blader og (Forts, neste side)

tetskrævende TV-anmeldere og radiorådsmedlemmer, der ofte det gjelder slike skildringer. Det høres facinerende og riktig ikke helt ubegrundet har haft svært ved at tilstå genrens ud- ut at vi «blir medvitere» — påtar oss vår del av ansvaret. øvere samme kunstneriske frihed, som filmfolkene har eller burde have. Men er det egentlig det som skjer i de tusen stuer? Med det ublufærdige kamera synes genren nu at have fundet Er det ikke i like stor grad fare for at seerne forråes og et af de midler, der kan skille den ud fra alt andet. TV-skær- sløves, slik som jakten efter disse programmer også må forråe mens intimitet og seernes situation tillader TV's dokumentaris- og sløve TV's reportere og teknikere? ter at føre os tættere ind på livet og på menneskene i tilvæ relsens ekstreme situationer, end det er mulig for filmfolkene. Hvad der på et stort lærred i en biograf set i selskab med hun FOR SENT? drede av ukendte mennesker vil føles som umenneskelighed, H At vi sløves av alle innntrykkene er et faktum. IMOR- bliver på skærmen; set i stuens familiekreds til human fortro- GEN ER DET FOR SENT, skriver Finn Carling i sin Dagblad- lighed. — Hvis kameraet ellers er ført af folk, der har øje for dette og kan spille på dette! spalte om radio og fjernsyn. Imorgen er det for sent hvis vi Dansk TV og vel i det hele taget skandinavisk TV har til nu ikke bryter ut av denne sløvheten, han skriver om professor været angst for det ublufærdige kamera — måske fordi de folk, Georg Borgstroms foredragsserie: det ville have bragt i rampelyset, har været det. De enkelte gange, mennesker fra tilværelsens ekstreme overdrev har vist «Ingen som hørte Borgstrom vil kunne tvile på hans opprik sig på skærmen, har vi set dem fra ryggen eller bag matterede tige forsøk på å redde en verden han elsker. Hans fortvilelse glassplader, og vi har hørt dem tale med elektronisk forvan- over vår hjelpeløshet, over vår manglende vilje og evne til å se skede stemmer. Det er et spørgsmål, om metoden egentlig er katastrofen i øynene, og over at vi som barn bruker enorme mere human for ofrene, end den lige-på-og hårdt facon, der nu summer for å komme til månen, for å fabrikere ødeleggelses- synes på vej. Det ekstreme er blevet mere ekstremt ved fiks- våpen og for, som i det amerikanske presidentvalget, å vinne fakserierne, og det menneskeligt bevægende i situationerne er over en politisk motstander, gav ordene hans en egen, rystende forsvundet. TV har sat mur inellem de interviewede og os. Det klang. I stedet burde vi jo ha ofret alt for å redde den verden er blevet understreget, at deres situation ikke er vor ... som på grunn av befolkningsøkningen, sult og sykdommer hos Og i så fald er det hele jo meningsløst. både mennesker, dyr og matnyttige vekster i jordens fattige TV-featurens force er, at den måske i højere grad end den områder nærmer seg avgrunnen med rivende fart. Sannelig for nøgterne journalistiske reportage og den kunstneriske doku står man hans avsluttende betraktninger om hvor tragisk det mentarfilm kan frigøre os fra beskuerattituden og gore os til ville være, dersom vi erobrer universet, men lar vår egen klode medvidere — at vi i kraft af den situation, vi oplever fealuren gå under. under, kan fornemme, al vi måske netop gennem mødet med Slik Borgstrom opplever det, vil verdens endelige skjebne bli det ekstreme kan finde noget af det, der lurer i os alle.» avgjort av hva vi foretar oss i løpet av de kommende ti år, og han mener at menneskeheten aldri har stått overfor en så viktig Vi kan ikke uten videre dele denne moderne bekymring lor korsvei.» at TV-sjefene i Skandinavia viser en smule «bluferdighet» når Broder Andreas.

366 GODE NYHETER (Forts, fra forrige side)

iturgien er ikke historietime. Kir Nyhet fra St. Olav forlag L kens forkynnelse forteller ikke om det som engang før i tiden har hendt. Den bringer oss de gode nyheter. DET NYE TESTAMENTE Ordet evangelium betyr jo ikke annet enn: godt nytt. Når det blir lest, sprin oversatt av Erik Gunes ger vi opp av glad forundring. Selve ordet evangelium stammer fra i en sorgtung tid. Guds folk levet i lands Format 20 x 1 3 cm. 520 sider. Helbind forvisning. Jerusalem var plyndret og i imitert skinn. Farver-. Blått, brunt eller lå i ruiner. Så trer efter lange smerte sort med forsidevignet og titel i ekte fulle år profeten frem: Det skal ikke gull, med eller uten gullsnitt. alltid bli slik. Atter skal Herren sammen med sitt folk dra opp til Jerusalem. En En ny oversettelse fra grunnteksten, annen exodus tar til. Han skildrer alle utarbeidet i lys av moderne bibelforsk rede nå instruksen fortroppen får: ning. «Rydd vei for Herren i ørkenen. Når Et betydelig forsøk på å gjøre tekst og dere har nådd Jordandalen så stig opp leser samtidige med hverandre. på det høyeste fjell, dere som bringer Med fyldig noteapparat, kommentarer, gledesbudskap til Sion.» bibelleksikon og tabell over synoptiske En liten rest er blitt igjen i det som paralleller. engang var den hellige stad. Ryktene om Babylons fall og perserne som har Kr. 36,—. Gullsnitt kr. 40,—. grepet makten når dem også. Så en dag er de første kurerer der. «Hvor fagre er på fjellet dens skritt som kommer med gledesbud, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er igjen Konge i landet». skulle se efter noe annet og enda Det synger advent om. Det er de Her er vi ved opprinnelsen til ordet bedre som Herren ville gi dem. gode nyheter. Evangelium — gode nyheter. De høyt Så en dag trer Johannes frem av Det synger klokkene, melodien som spendte forventninger ble ikke alle opp ørkenen — og efter ham Jesus fra kommer ut av tåkedisen. fylt, i allefall ikke slik de hadde drømt Nasaret — Guds rike er nær — Guds G. dem. Efterhvert ble det klart at de rike er kommet...

Pavens NEI er ikke bare et religiøst PAVE PAUL VI: og moralsk problem, men et spørsmål som angår hele menneskeheten! HUMANAE VITAE

Rundskrivelsen som hele verden taler om. PAVEN OG FØDSELS- En læreuttalelse som enhver katolikk bor REOULERINGEN kjenne. Uunnværlig for alle som vil følge med i tridtjov Birkeii, dagens debatt om fødselsregulering. Karl Evang og Hallvard Rieber-Mohn Med de nordiske biskopers hyrde diskuterer pavens «nei» til kunstig fødsels- brev om rundskrivelsen. kontroll i denne brennaktuelle debattbok.

Aschehougs Fontenebøker. Kr. 10,— 235 ST. OLAV FORLAG Kr. 4.50 Akersvn. 5, Oslo 1 Tlf. 207248 EHl »

367 NYE NORSKE BØKER: «Bær hverandres byrder». Gal. 6, 2. O CARITAS BAT OM KVELDEN Oslo bispedømmes sosiolarbeidc. Tarjei Vesaas: Båten om kvel Send din gave til: den. Gyldendal 1968. 209 s. CARITAS, Fagerborggt. 17, Oslo 3. ledelig er det ikke akkurat å sitte Telefon 69 30 15 G med en Vesaas-bok og vite at Postgiro 202 088 - Bankgiro 40/42.696 dette skal være hans aller siste. Men med denne boken har han sagt at han vil legge årene inn. Og slutte Kontaktklubben mens leken er god, som han selv ut for eldre og enslige trykte det. Tittelen på boken er i overensstem 6pent hus hver onsdag kl. 11 —15, melse med beslutningen. Og man aner i Europahjemmet, Fagerborggt. 17 11, at dette er en art oppsummering — Oslo 3. i mer enn én forstand: Vi møter ly rikeren, barneskildreren, ungdomstol- keren, symbolisten og naturelskeren. Og vi kommer sammen med en dikter undring at noen kan makte å få frem som ser seg tilbake. Og som forsøker slike stemninger fra barnets tanke å skue fremover. verden. Det er så ekte, så ekte. Vi SHELL De første delene av prosaarbeidene nikker gjenkjennende — og gjenopp i denne boken er barneskildringer lever brokker av vår egen barndom. (noe han vender tilbake til mot slut Og ungdom — da vi har lest oss vi FYRINGSOLJE ten av den). Igjen slår det en med dere. brukes av Symbolisten vil vi ikke si for mye om: Vi kan heller ikke — vi må lese St. Olavs kirke mer. Her er noe å vende tilbake til, Bispegården Oslo Katolske Bibliotek grave seg ned i, gruble seg inn i, la St. Joseph's Institutt Akersvn. 5, Oslo Tlf. 20 72 26 sinnet pusle med — vi vet at det Vor Frue Hosp. Nerveavd. ikke vil være forgjeves. St. Dominikus kirke :Oslo Åpent hver dag unnlatt lørdag kl. 11 —13. Å møte naturen i samvær med Lunden Kloster Mandag—Onsdag—Fredag ogs6 fro kl. Vesaas, er å sitte og se og se .. . St. Elisabethsøstrenes 17—19. Og denne ungdommen er det som Pleiehjem har sendt ut sitt siste storverk. Ve Sta. Katarinahjemmet modig. Men med dette punktum på St. Franciskus Kirke Arendal FRANCISKUSHJELPEN, OSLO sitt snart halvthundreårige forfatter St. Franciskus Hosp. skap har han igjen vist mesterens klo. St. Pauls Kirke Enerhauggt. 4 - Tlf. 67 23 83 Kontortid 1 1 — 1 3 JCM. Vår Frue Kirke Alle dager unntatt lørdag Marias Minde I. Bergen St. Franciskussøstre- nes Moderhus LEGMANNSRÅDET KULTURPOLITISK OSLO KATOLSKE BISPEDØMME Øyenklinikken Kontortid hver onsdag kl. 18—20 i DEBATT St. Josephs Hosp., Drammen Akersvn. 5, 1. etg. Tlf. 20 72 26 St. Torfinns Klinik, Hamar St. Elisabeth Inst. Hammer OPPLEGG? St. Mikals Kirke fest Menighetspleien Finn Jor: Kulturrevolusjon? St. Mikals Prestegård har midlertidig sitt kontor på St. Josephs Gyldendal Fakkel-bøker. St. Theresia Hosp. Institutt hver onsdag fra kl. 11—12. Hønefoss Oslo 1968. 101 s. St. Franciskus Hosp. I en såkalte kulturpolitikk er efterhvert St. Magnus Kirke Lillestrøm blitt et særdeles aktuelt tema her St. Magnus prestg. D l hjemme — også blant politikerne. Med St. Elisabeths Hosp. skremmende tydelighet er det gått opp Vår Frue Kirke Tromsø for noen hver av dem som så lenge har Bispegården vært ensidig opptatt av bruttonasjonal St. Olavs Kirke, Trondheim produkt, lønnsoppgjør, indekstall, utbyg Bispegården gingen av kommunikasjonsnettet, reising St. Olavs kirke KATOLSK av statsbedrifter (eller det motsatte) at St. Olavs Prestegård Tønsberg mennesket så aldeles ikke lever av brød St. Olavs Klinikk INFORMASJON alene. Langt inn i kjente politikeres pri vate omgivelser har blant annet lang- Ved bestilling av olje: P.boks 3664 gl.b. Oslo 1. Oslo 68 34 60 - Service 68 34 69 hårete og samfunnskritiske unge menn eksistert som påtrengende spørsmål . . .

368 Finn Jor prøver i sin lille bok å drøfte las, knytter tråder til fortid, beveger seg noen av de problemer som har tårnet elegant over til dagens virkelighet — seg opp i forbindelse kulturformidlingen. som han i kraft av kulturredaktør i lan- På få sider makter han å få sagt oss dets største avis må ha fått ikke ringe meget: Idéhistorikeren Jor starter i Hel- innblikk i; gjennom instruktivt tallmate- r

Det er hygge i en

pakke Tiedemanns Gul riale føler han seg frem til et bilde av «BEVARES, vår kultursituasjon i dag. -fordi den smaker så godt i Han analyserer begreper som elitekul- VI ER

ALLE MARIAKONGREGASJONEN KRISTNE, avholdt på siste medlemsmote en pakke- 1 auksjon, hvor det kom inn kr. 760,—, MEN MED som i sin helhet går til BIAFRA. MÅTE .. ,» KRISTIANSAND

(DAGENS

LEDERART.) ALT I SKILT Elektro-teknikk II Industri — Militær Skip - Sykehus Reklame - Varemesse Gravør Trygve Køhn Kristiansand S. : MANDAL

FREDRIKSTAD Gjør som vi ' •« kjøp Deres bøker i KJENTE Norske Fina Vs SVEINDALS BOKHANDEL FREDRIKSTAD- Bensin - Petroleum - Fyringsoljer - Smøreoljer Mandal FIRMAER FREDRIKSTAD TLF. 5 8 20 TØNSBERG » 12 371 FREDRIKSTAD

Byens spesialforretning KÅRE KRISTIANSEN Fiskeforretning Kontormaskiner - Kontorutstyr Ithpét og gulvbelegb Storgt. 4 - Fredrikstad Telefon 13 190 Tlf. 12 945 Agentgt. 1 - Tlf. 17 080

EDVARDSEN & NORDHEIM A/S ' Autorisert Installatør ØSTFOLDMEIERIET Radio og Elektrisk utstyr Avd. Fredrikstad Tlf. 1 1 2 20 - Fredrikstad

C. HANSSENS O. Henriksens Sønner Trykkeri og Bokbinderi Aut. Rørleggere og Rorhandel Sentralbord 15 840 FREDRIKSTAD 1 Tlf. 13 056 Etabl. 1904 FREDRIKSTAD 369 tur og folkekultur og strever efter «å I løpet av denne korte tiden får vi menneskelighet: egoisme, «jordisk» finne frem til en bestemmelse av kultur innblikk i mange merkverdige skjeb kjærlighet, mer eller mindre fjollete som ikke bare er anvendelig på det ner. Det hele er nøyaktig så fortegnet meninger, mye av ensomhet, hykleri høyeste nivå, men som er gyldig på alle at vi kan le av stort sett alt vi leser. og hulhet, velferds-tomhet.. — Krigs- nivåer, og som kan være basis for et Selv hadde jeg latteren rumlende i trusel spøker i bakgrunnen. Vi blir annerledes bredt og effektivt kulturar meg — om ikke akkurat de siste si- ikke spart for tragedie. beid». Et nøkkelbegrep hos ham blir dene. Åge Rønning viser også her at han ordet kvalitet som han finner kan brukes Mellom linjene — der forfatteren sitter inne med betydelig viten om som vurderingsnorm overfor kulturytrin har ment vi stundom skal legge inn menneskene, at han øyner hva som ger av de mange slag: Når det gjelder vår egen fortelling, våre egne kom foregår bak de forskjellige slags gar den såkalte seriøse kunst, popmusikk, mentarer og opplevelser — der former diner, inne i dem som sitter bak gar ukebladsnoveller osv. det seg ikke sjelden en ny historie. dinene. Han forteller det jevnt og Omkring en femtepart av Jors bok er Det som de usynlige bokstavene be greitt uten å bruke for mange — viet fjernsynet: Forfatteren har stor tro retter, er ikke alltid så morsom les direkte ord. på dette mediums muligheter i kultur ning. Men likevel bølget latteren i Den protest-marsj (eller protest- arbeidets tjeneste; han er eksempelvis meg... Forfatterens sans for humor utflukt) som er bokens hovedtema, ikke redd for at det skal utkonkurrere hjelper oss gjennom også det som er blitt til i et forargelsens øyeblikk: pressen og underskriver Jens Kruuses ut ligger mellom linjene. En eller annen dame har oppført seg talelse om at fjernsynet er avisenes beste Dette er en bok som blant annet slik at en del av feriestedets beboere venn. «Såvel litteratur som musikk, opera rommer atskillig av visse former for — med noe ulike motiver — vedtar og film vil måtte gruppere seg omkring fjernsynet. . .», sier Jor som også kom MARIAKONGREGASJONEN, OSLO mer med denne kraftsatsen: «Ja, jeg vil hevde at det eneste kulturelt og nasjonal- Sondag 1. desember: RETRETT. Leder: Pater Thorn. økonomisk ansvarlige i denne situasjon, Retretten begynner med messe i St. Olavs kirke er at vi bevisst gjør fjernsynet til basis kl. 9. jor hele den levende kulturutfoldelse i Alle interesserte damer er velkomne. vårt land.» Sondag 8. desember: Patronatsfest i foreningslokalet kl. 19.30. Enig eller uenig i dette eller hint som Tegningsliste utlagt p6 St. Josephs Institutt. står der: Denne lettskrevne boken er så Listen inndras torsdag 5. desember. verdifull at den bør leses av mange ut DRAMMEN over «kulturpolitikernes» krets — men disse siste vil ikke kunne gå forbi den. JCM. 5hammen* malvtføt>tetnmg.

Tlf. 83 39 16 - 83 33 32 PROTESTMARSJ Inneh. Asbjørn Gundersen Åge Rønning: Protestmarsjen. Gyldendal 1968. 172 s. T7 n rar bok. Hendingene utspiller C seg på merkelig vis på et dansk GUSTAV THIELEMANN feriested i løpet av ganske få timer — to netter og en dag, ja knapt det. Pølse- og hermetikkfabrikk

Tlf. 83 41 84 - DRAMMEN DRAMMEN

GUSTAV BØHM & SØN A/S % T Y R I FABRIKKER Bakeri og Konditori @ WEDQ.S78 Drammen Drammen Har også landets eneste bivokspresseri

ARENDAL American Foto ADEL ELLEFSEN J. E. PEDERSEN & CO. A/S SPESIALFORRETNING I FOTO OG RAMMER Arendal Engene 4 - Tlf. 83 11 45 Aut. installasjonsforretning Kjøttforretning Filial: Tollbodgt. 16 - Tlf. 83 65 65 Tlf. 21 756 Arendal Tlf. 22 460 Tlf. 2360 ARENDAL

MØRLAND-SKO BYGGMESTER SHELL — ARENDAL HANS NILSEN Tlf. 22 802 TELEFONER: Nesset 362 Arendal Kontor 22 013 Selvvalgsforretning Tlf. 22 647 Anlegget 21 848

370 å ta av sted i flokk og følge til dette ekspedisjonen kjemper seg fremover '• en slags hovedperson oo- ber tt fordervelige menneske for å si fra Aldrende som de fleste er, blir van' Mer skal ikke røpes om handUnee om hva som sømmer seg... skelighetene og problemene mangø v Det blir en møysommelig tur, en under fremrykkingen — lendet hyf T} oken er vel komponert. Vi blir fan- eiendommelig marsj. Det skjer stadig på ikke små hindringer. D get inn i en helhet der begiven- noe underveis: Dramatiske og baga- Damen som er opphavet til det hele, heter, menneskeskildring og utfor- tellmessige episoder avløser hver- er selvfølgelig med på marsjen, hul1 ming av landskapet gir de nødvendige andre. Noen faller fra og blir borte. også. Og sammen med mannen sin, attributter til en usedvanlig roman. Forviklinger oppstår. Men usynlige den tidligere journalist runnet av Dette er en bok om vår tid. Fortalt krefter driver den mer eller mindre norsk jord. Hans kone gjør seg uunn- på en måte som trolig gjør den til- forargede hop alltid videre. Medlem- værlig for de fremadhumpende. Hai1 gjengelig for flere enn om form og mene av denne forunderlige straffe- også: Han binder boken sammen soifl__ inhold hadde vært et annet. JCM. I OSLO

MEDLEM AV WITTUSEN & JENSEN A.S t. Sunde, &, Co-. Jlfrdefrg&cbedcifi Ajs yyg Trykkeri VARME- SANITÆR OG SPRINKLERANLEGG INFORMASJON Kontorrekvisitasystemer NORGE

MALERMESTER Otto Foerster C. Tennant Sons & Co. A.s utforer allslags maler- og tapetserarbeide. I Tollbodgaten 27 - Oslo - Telefon 42 18 94 Tlf. 21 69 06 I

SØREN HANSSEN Si podt tilbud! Kolonialforretning

T. S. IAC0BSEN Langes gt. 6 - Oslo Telefon 20 37 24 l BEGRAVELSESBYRÅ

Ullevålsvn. 1 Oslo

Tlf. 20 79 06 - 20 79 05 THRONSEN 8 CO. i Privat 55 77 87 ■ 69 43 72 BOKTRYKKERI ; Bernh. Getzgate ) b, Oslo Byggevarer - Beslag - Ovner Telefon 20 40 02 - 20 70 02 Verktoy - Fliser - Linoleum Tapeter Farvehandel varer

Kjøkkenutstyr «On The Rocks > glasset THIIS * CO. $ .føctofiuo" Haakon Vll’s gt. 1, Oslo Laget av tindrende klart glass. Sentralbord 41 77 30 Lekkert i utførelsen og stø i > formen. Et alle tiders all-round glass. Pris pr. stk. kr. 3.50. HH. & LO. A.S OVRE SIOIISGAIE 8. OSLO Vi sender over hele landet mot postoppkrav. I MARGARINFABRIKK

OSLO TÅSEN BOK- OG PAPIR A/S Leverandør av den bekjente ERLING THORNE «NOCO» margarin Koj Munks vei 41, Oslo 8 Stortingsgt. - N. Slottsgt. Tlf. 23 02 40 Vikaterrassene

371 1

OBS: Bestilling på abonnement, annonser, og henvendelser vedrørende adresseforandring, kontigent o.l. bes vennligst rettet til bladets ekspedi sjon: St. Olav Bokhandel, Akersveien 5, Oslo 1. Tlf. 20 72 48.

■ figur — den leveres med noe av ro ubarmhjertig råkald og vinterlig Østkant manens eget hjertelag for de som er Muller har tatt vare på enkelte av høyde MUUoe «a-sosiale» på en måte som nærmer seg punktene — selve loppemarkedets bro menneskerettighetenes verdighet. Hele gede utfoldelse under teltduken slo mej sekvenser ligger så godt på linje med som et vittig og ganske uvanlig stykktø- forfatterens intensjon, som er forelsket norsk film. «Glassblåser’n»s ankomst ti: undring over den blide, forvirrede drøm gamlehjemmet er også fornøyelig — in DE UKJENTES i forhutlede sinn, at en i det lengste ldusive hans panikk og flukt ved syne håper på en full forløsning av stoffet. av det moderlig forberedte, dampend< MARKED Den kommer dessverre ikke — det blir kommunale badevann. Kanskje skulle de med de lovende tilløp. en stor filmkunstner til for å gjenskap< ge Rønnings roman «De ukjentes Historien om en gruppe Oslo-loffere, Rønnings underfundige skildring ai A marked» er en underlig liten bok — som vågt streifet av Abbé Pierre’s idéer «Glassblåser’n»s flukt med alle basar den har atmosfære og røber hans poetiske Jager et loppemarked til inntekt for «de pengene gjemt i sine tallrike kledebone; sans og våre hjerte for livets fallenter fattige i Lima», og nær setter over styr — det er tvesynt humor av fint merke og klovner. Intrigen kunne i sin nakne i fyll, rot og søl de 3—4 000 kronene de I filmen blir det for kort og prosaisk. enkelthet fortelles på en bokside, alt lig- har skrapet sammen, er «skjør» i enhver Av skikkelsene omkring «Glassblå ger i forfatterens lunefulle ordkunst og forstand: Litt sinnsvak, og avhengig av ser’n», hvis pengeløse forsøk på å til barokke sans for det uventede. Rønning den jette hånd. Rønning gjorde den langt tuske seg en kopp kaffe og noen kjek; er, på sitt beste, en ganske lur og be på vei sannsynlig ved sin intime skildring på en trøstesløs kafé, røber litt av emnets regnende impresjonist. Han setter forte, av denne sorgmuntre underverden, på en sosiale brodd, merker en seg særlit gåtefulle flekker ut over en stor flate, Gisle Straumes uhyggelige portrett av er og akkurat når en tar seg til hodet og narkotiker i nest-siste stadium, Rof] finner det hele innviklet meningsløst, trer Sands tvetydige «byselger» med mark mønsteret frem, og røber hans skjeve, spist karakter og Georg Lokkebergs ru snille smil over våre pompøse, «ordnede» tinerte journalist på skråplanet. liv. Uteliggerne, de som i sitt uflidde, Summa summarum: Gode intensjoner, forsofne kaos kan fryse spissborgeren i glimt av det riktige, og treffende de oss andre til is og skremt ukjærlighet, taljer i miljø og personskildring. Men kaller ufeilbarlig på hans humor og hjer helheten svikter — delvis i det elemen telag. tære. Den egentlig bærende faktor i Røn Nils R. Mit ll er går ikke av veien for nings roman er hverken sannsynligheten mye, siden han har villet overføre disse eller miljø-sikkerheten — uten at noen rare, gåtefulle hugskott til film. I boken av disse to faktorer mangler. Det er bar det — den hadde rytme og en blan poesien — den merkelige evne drømmen ding av vemod og tilbaketrengt latter har til å forvandle virkeligheten, når bare som var sjarmerende, men flyktig og hjertet er med. Det var ingen lett oppgave uhåndgripelig. Muller griper derimot fast å redde dette fra ordenes lek over i til — den sarte blomst lider en del under bildenes. Kanskje var det umulig. For dét. Den sterkeste innvending jeg har søket skal i hvert fall regnes Nils R. imot hans filmatisering er nettopp ryt Rolf Sand, Leif Enger og William Muller til gode. men — den som forfatteren instinktivt Nyrén i DE UKJENTES MARKED holdt oppe, men som svikter på lerretet hrm. og faller i betenkelige longører. Ved siden av en usikker, famlende instruk sjon, tildels sjusket replikkbehandling og utilstrekkelig typetegning, er rytmen den ne filmens farligste drawback. Dårlig lydteknikk gjør det ellers ikke bedre.. . Når dette er sagt, 'skal det også tales litt om hva en ser med mersmak og glede. Ragnar S or en sen er en fin fotograf KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR og en ærgjerrig miljø-skildrer. Dette Va- Ansvarshavende redaktør: Åge Rønning. terlands-Oslo, som under bulldozerens Faste medarbeidere: Hallvard Rieber-Mobn O.P., D. J. Boers O.F.M., ubarmhjertige kjeft hurtig forsvinner for Bitten Sand, Gunnar Magnus og Jan Cato Mollestad. våre og kameraenes øyne, har han fått Redaksjonens adresse: Akersveien J, Oslo 1, telefon 20 72 26. Redaktøren privat 2 8 01 04. meget ut av — her er blant annet fint Ekspedisjon og forlag: Akersveien J, Oslo 1. avstemte natt-opptalc. Egil Hjorth-jensen Kontortid 9—16. Lørdag 9—14. Telefon 20 72 48. ! som «Glassblåsern», en gammel, tragi Abonnement (direkte cll. gjennom Annonser: 10 dager før utg.dagen. komisk loffer med skrekk for gamle postkontorene). Kr. 2J pr. ar, 24 nr. årlig. - Postgiro 204 648. hjem og bad, er en god og vinnende kr. 12.J0 prÅ/2 år. Utlandet kr. 30.

Thronsen & Co.. Boktrykkeri, Oslo