Strategisk Utviklingsanalyse Vanylven Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strategisk Utviklingsanalyse Vanylven Kommune Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune November 2009 Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune INNHALD 1 FØREMÅL OG GJENNOMFØRING ................................................................... 4 1.1 FØREMÅL ............................................................................................................. 4 1.2 BAKGRUNN .......................................................................................................... 4 1.3 KARTLEGGING ..................................................................................................... 6 1.4 FORANKRING – SAMTALAR OG FELLESMØTE MED SAMARBEIDSPARTAR .............. 7 1.5 PROSJEKTORGANISERING ..................................................................................... 8 2 OMSTILLINGSOMRÅDET I EIT REGIONALT PERSPEKTIV ..................... 9 2.1 INNLEIING ............................................................................................................ 9 2.2 KORTFATTA ANALYSE AV BEFOLKNINGSSTRUKTUR , BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMPETANSE I OMSTILLINGSOMRÅDET .......................................................................... 10 2.3 NÆRINGSSTRUKTUR OG NÆRINGSUTVIKLING , ARBEIDSLØYSE ........................... 15 2.4 RESERVEARBEIDSMARKNAD OG PENDLINGSMOGLEGHEITER ............................. 20 2.5 SENTERSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJONAR ....................................................... 22 2.6 OPPSUMMERING /TENDENSAR : ............................................................................ 22 3 KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING ........................ 23 3.1 INNLEIING .......................................................................................................... 23 3.2 UTVIKLING I KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING I OMSTILLINGSPERIODEN .................................................................................................. 24 3.2.1 Råstoff /naturressursar ............................................................................. 24 3.2.2 Arbeidskraft ............................................................................................... 24 3.2.3 Næringskompetanse/teknologi .................................................................. 24 3.2.4 Lokal kapitaltilgang .................................................................................. 25 3.2.5 Nærleiken til marknad/kundar .................................................................. 26 3.3 OPPSUMMERING ................................................................................................. 26 4 UTVIKLINGSMOGLEGHEITER KRING EKSISTERANDE NÆRINGSLIV 27 4.1 ANALYSE AV LOKALE NÆRINGSMILJØ MED UTVIKLINGSMOGLEGHEITER , NÆRINGSKULTUR OG NÆRINGSTRADISJONAR . ................................................................ 27 4.1.1 Innleiing .................................................................................................... 27 4.1.2 Industri og bergverk .................................................................................. 27 4.1.3 Primærnæringane ..................................................................................... 28 4.1.4 Handel og tenesteytande næringar ........................................................... 28 4.1.5 Reiselivsnæringa ....................................................................................... 28 4.2 NÆRINGSSAMARBEID , NÆRINGSKLYNGER OG NETTVERK .................................. 29 4.3 TILTAK UNDER ARBEID OG UNDER PLANLEGGING .............................................. 29 4.3.1 Nye næringar i kommunen ........................................................................ 30 4.4 OPPSUMMERING ................................................................................................. 30 5 KOMMUNEN SI ROLLE SOM OFFENSIV TILRETTELEGGAR................ 32 5.1 UTVIKLINGSBEHOV I DET KOMMUNALE SERVICETILBODET : SKULAR , BARNEHAGAR , FRITIDSTILBOD , KULTURTILBOD , BUSTADTILBOD ................................... 32 5.1.1 Herøy vidaregåande skule avdeling Vanylven .......................................... 32 Side 2 av 45 Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune 5.2 KOMMUNAL NÆRINGSSERVICE , NÆRINGSBYGG OG NÆRINGSAREAL .................. 33 5.2.1 Aktørar – Vanylven Vekst KF (Vanylven utvikling AS) ............................ 33 5.2.2 Næringsbygg og areal ............................................................................... 33 5.3 UTVIKLING AV SENTERSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJONAR ............................... 34 5.4 KOMMUNALT OMDØMME , UTVIKLING AV EIN LOKAL GRÜNDERKULTUR ............ 34 5.5 OPPSUMMERING ................................................................................................. 35 6 STRATEGISKE VAL OG SATSINGSOMRÅDE .............................................. 36 6.1 INNLEIING .......................................................................................................... 36 6.2 VISJON OG MÅLSETTING ..................................................................................... 37 6.2.1 Bakgrunn - kommuneplanen sin samfunnsdel .......................................... 37 6.2.2 Visjon og målsetting i den strategiske utviklingsanalysen ........................ 38 6.3 SATSINGSOMRÅDE : ............................................................................................ 40 6.3.1 Bustads- og trivselskommunen .................................................................. 41 6.3.2 Nærings- og arbeidskommunen ................................................................ 42 6.3.3 Vanylven i regionen .................................................................................. 42 6.4 ORGANISERING , VERKTØY OG METODAR ........................................................... 43 6.4.1 Innleiing .................................................................................................... 43 6.4.2 Organisering ............................................................................................. 44 6.4.3 Verktøy og metodar ................................................................................... 45 Side 3 av 45 Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune 1 Føremål og gjennomføring 1.1 Føremål Føremålet med denne strategiske utviklingsanalysen er å gje omstillingsstyret, politikarar, næringslivet, folk i lokalsamfunnet og potensielle innflyttarar ei brei oversikt over arbeidsplassbehov, næringsmessige konkurransefortrinn og utviklingspotensiale i Vanylven kommune. Analysen er meint som eit grunnlag for å vidareføre omstillings- arbeidet i 2010. Vidare vil analysen ha ein horisont fram mot 2020, som samsvarar med anna planarbeid i kommunen. Gjennom omstillingsarbeidet er det skapt god kontakt mellom omstillingsorganisasjonen (Vanylven Vekst KF) og næringslivet i kommunen. Ein håpar at arbeidet med oppdateringa av utviklingsanalysen har styrka denne kontakten ytterlegare. Det er også eit føremål med denne reviderte analysen å vise endringar og utvikling som har funne stad sidan forrige analyse, samt at ein får justert analysen i høve til dei merknadane som har kome fram i løpet av omstillingsperioden. 1.2 Bakgrunn I 2004 stod Vanylven kommune overfor ein stor omstillingsprosess etter at kommunen mista om lag 360 arbeidsplassar i perioden 2000 – 2004, som tilsvarar over 25 prosent av arbeidsplassane i kommunen. Dette skuldast omstrukturering i den tidlegare statlege verksemda Olivin. I tillegg opplevde ein omstruktureringar og nedleggingar innan skipsbyggingsindustrien og meieridrift m.m. Situasjonen var sterkt medverkande til at kommunen søkte og fekk tildelt omstillingsstatus, og det blei også utarbeidd ein strategisk utviklingsanalyse i årsskiftet 2004-05 til hjelp i det omstillingsarbeidet ein stod framfor. Kommunen sin omstillingsstatus har no vart i 5 år. Målsettingane i den strategiske utviklingsanalysen ved starten av omstillingsarbeidet var å styrkje næringslivet gjennom følgjande prioriteringar: • Styrke eksisterande arbeidsplassar (gjennom omstilling og nyskaping) • Utvikle etablerarkultur og nettverk (nye kompetansekrevjande arbeidsplassar i utadretta verksemd) • Legge tilhøva til rette for nye næringar og skape et meir allsidig næringsliv • Gjere kommunen meir attraktiv for ungdom og framtidig busetting • Balansert satsing mellom næring og kommunale teneste • Utvikle gode kommunikasjonsløysningar / hurtigare og betre kommunikasjonar mot dei største regionale sentra Målet for omstillingsprosessen var å auke talet på arbeidsplassar og at Vanylven framleis skulle vere ein god kommune å bu i. Desse måla er delvis gjennomført. Eksisterande arbeidsplassar er i noko grad robuste, samstundes som det har komme både nye arbeidsplassar og noko ny verksemd i Side 4 av 45 Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune kommunen. På den andre sida har det vore ei negative utvikling i folketalet, særs i aldersgruppa 20 til 40 år, noko rapporten kjem tilbake til under kapittel 2.2. Kommunen har følgjeleg framleis store utfordringar innan prioriteringsområda i tidlegare analyse, og har derfor søkt om forlenga omstillingsstatus for ytterlegare fem år, fram mot 2014. Målet med denne analysen er også å få ei vurdering av om utfordringane er dei same som dei var i 2004, og kva mål som er oppnådd i perioden. Møreforsking i Volda har utarbeidd ein publikasjon i 2007 – ”Leiarar i partnarskap for regional utvikling”, i rapporten er næringsarbeidet i Vanylven m.a. er omtalt på følgjande måte (sitat): ”Omstillingsstatusen har medverka til at Vanylven har fått eit særskilt fokus i verkemiddelapparatet. Vanylven Vekst KF har eit eige styre, der fire
Recommended publications
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2018 | GOD HELSE ÅRSRAPPORT 2018 | GOD HELSE 3 Møre Og Romsdal Fylkeskommune
    Foto: Tale M.Heggset ÅrsrapportGod Helse partnarskapet 2018 ÅrsrapportGod Helse partnarskapet 2018 Innhald Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune s. 4 Møre og Romsdal idrettskrets s. 6 Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (ikkje levert) Sunnmøre friluftsråd s. 8 Årsrapporten for God Helse-partnarskapet presenterer set menneska i sentrum for samfunnsutviklinga. Gode Aukra kommune s. 10 eksempel frå mangfaldet av folkehelsearbeid i Møre stader og lokalsamfunn kan gi stor folkehelsemessig Aure kommune s. 12 og Romsdal i 2018. Mykje godt arbeid blir utført i gevinst. Nærmiljøprosjektet legg difor til grunn kommunane på tvers av sektorar og fagområde, og i regi at kommunane best kjenner eigne utfordringar og Averøy kommune (ikkje levert) av friluftsråda og idrettskretsen. moglegheiter, og støttar prosessar som gjer at folk Eide kommune s. 14 flest får auka innflytelse over eigen kvardag og Fræna kommune s. 16 Grunna lita oppslutning frå kommunane si politiske og sitt eige lokalmiljø. Erfaringane frå prosjektet vil Giske kommune s. 18 administrative leiing blei partnarskapsforum for første kunne overførast til utviklings- og planprosessar i gang ikkje gjennomført i 2018. Men i same tidsrom kommunane og fylkeskommunen, samt til Program for Gjemnes kommune s. 20 blei det arrangert ei to dagars folkehelsesamling for folkehelsearbeid i kommunane. Halsa kommune s. 22 kommunane der hovudtemaet var det nye Program for Haram kommune s. 24 folkehelsearbeid i kommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i 2019 søkje om Hareid kommune s. 26 deltaking i Program for folkehelsearbeid i kommunane. Kultur og folkehelseutvalet har gjort vedtak om at I 2018 har ein arbeidd med grunnlaget for søknaden Herøy kommune s. 28 God Helse-partnarskapet og gjeldande partnaravtale gjennom tett dialog med kommunar, forskingsinstitusjonar, Kristiansund kommune s.
    [Show full text]
  • Adressebok 1909
    ADRESSEBOG For ROMSDALS AMT MED Anden Udgave Fortale. Siden 1ste udgave af nærværende værk, der blev udgivet af herr Furø, af hvem jeg kjøbte forlagsretten, er fra mit forlag lignende adressebøger ud- kommet for Akershus, Smaalenenes, Buskerud, Jarlsberg og Larviks, Bratsberg, Nedenes, Lister og Mandals, søndre og nordre Bergenhus, søndre og nordre Trondhjems, Nordlands samt Tromsø og Finmarkens amter, og at dømme efter den interesse, hvormed disse er blevne omfattede, tør jeg nære det haab, at denne ogsaa vil blive modtaget med velvilje. Skatteydernes navne, stilling og adresse er gjengivet saaledes som de findes anført i de resp. ligningsprotokoller. Forkortelse af skatteydernes stil- ling vil som regel kunne forstaaes - naar undtages enkelte, hvorom nær- mere forklaring paa næste side. Ligningen for 1909 er benyttet for hele amtet. Udgivelsen af disse adressebøger sker som regel for 2 á 3 amter hvert aar. Etter denne plan vil der altsaa gaa 6 á 8 aar mellem hver gang bøgerne udkommer for de samme amter. Skulde det vise sig ønskeligt at de bør udkomme oftere, vil jo dertil være anledning. Med tak til enhver, der velvillig har bistaaet mig med arbeidet, tegner Kr.a i juli 1909 med høiagtelse Udgiveren. Forklaring til de væsentligste forkortelser : agt. = agent kaark = kaarkone arb. = arbeider kass. = kasserer. best. = bestyrer kjøbm. = kjøbmand disp. = disponent kirkes.. = kirke&r- exp. = expeditør lensm. = lensmand forp. = forpagter landhdl. = landhandler form. = formand løsk. = løskarl fuldm. = fuldmægtig mask. = maskinist forr. = forretning o.r.sagf. = overretssagfører fyrv = fyrvogter pladsm. = pladsmand gaardm. = gaardmand renten. = rentenist gbr. = gaardbruger selvh. = selvholder hdl. = handlende serg. = sergeant hdlsbetj. = handelsbetjent skibsb. = skibsbygger hdlsm.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Styret 2007 Møre Og Romsdal
    Verv Oppmøte Mobil E-post Konrad Kongshaug 6531 Averøy Fylkesleder Møtt 90856350 [email protected] Odd Bjarne Bjørdal, 6156 Ørsta Nestleder Møtt 95928731 [email protected] Petter Melchior, 6214 Norddal Styremedlem Møtt 92283477 [email protected] Hilde Kjersem Kolberg, 6433 Hustad Styremedlem Møtt 90832134 [email protected] Vegard Smenes, 6532 Averøy Styremedlem Møtt 99786830 [email protected] Marte Halvorsen, 6687 Valsøyfjord 1. vara Møtt 93423436 [email protected] Anna Håland Berget, 6300 Åndalsnes 2. vara Møtt 91522107 [email protected] Liv Borghild Hildre, 6391 Tresfjord Nestleder BKL Møtt 45435306 [email protected] Til orientering: Ole Henrik Rindli, 6364 Vistdal 3. vara 91126438 [email protected] Sekretariatet Arnar Lyche org.-sjef Møtt 41418871 [email protected] Arild Erlien rådgiver Møtt 99726399 [email protected] Atle Frantzen rådgiver Møtt 90954787 [email protected] Rose Bergslid rådgiver Møtt 93003808 [email protected] Protokoll fra styremøte i Møre og Romsdal Bondelag onsdag 11. og torsdag 12. desember 2019 på Quality Hotel Ulstein, Ulsteinvik Onsdag 11. desember: Kl 14.00-15.00: Gardsbesøk hos Lillian Flø, på Flø – storfe Kl 15.30-17.45: Styremøte Kl 18.00-19.00: Gardsbesøk hos Gode Greier, på Dimna - Lisa Mari Breivik Anderson Torsdag 12. desember Kl 08.30-14.00: Styremøte Tekst og bilder fra gardsbesøkene er lagt ut på hjemmesida Faste saker for styret i Møre og Romsdal Bondelag: 1/2019 Godkjenning av saksliste Vedtak: Innkalling og sakliste godkjent 2/2019 Godkjenning av protokoll fra styremøte 23. september 2019 Vedlegg: Protokoll tidligere utsendt Vedtak: Protokoll fra telefonstyremøte 23. september 2019 godkjent 3/2019 Medlemsutvikling og medlemsverving Medlemstal pr.
    [Show full text]
  • Årsmelding for Rovde Sokn 2017
    ÅRSMELDING FOR ROVDE SOKN 2017 Foto: Linda Iren Ramsevik Velkomen til kyrkje søndag 4.februar 2018 kl. 16.00 Etter gudstenesta vert det kyrkjekaffi og årsmøte der årsmeldinga vert lagt fram. 1 Du er mi øy i havet, Gud, 2 Du er ein bårerygg som bryt, ei stø for mine føter. der får eg sjå ditt velde. Du er eit vinddrag mot mi hud, Du er ei elv som roleg flyt, ditt kjærteikn som eg møter. ho er mi nådekjelde. Du er ein stavstill fjord, Du fjøre er og flod, min salme utan ord. i rytmen finn eg ro. Du er eit fuglekor som kved, Du er eit hav kring heile meg, der får eg lov å syngje med. der er eg evig eitt med deg. Soknerådet i 2017: Leiar: Vigdis Knardal, nestleiar: Jorunn Berge, sekretær: Åshild Knardal Styremedlemmer: Ivar Austrheim, Severin Rovde, Linda Ramsevik og Palmar Knardal. Hallvard Hånes var medlem, men gjekk ut av soknerådet i byrjinga av året, og fast medlem vart då Palmar Knardal. Varamedlemmer: 1. Jørn Petter Flusund, 2. Anette Sætre. Fellesrådet: Vigdis Knardal og Jorunn Berge Vara: Severin Rovde. Hallvard Hånes gjekk ut. Kirkens Nødhjelpkontakt: Severin Rovde Kontakt for Kaffibanken: Jorunn Berge og Åshild Knardal Representant i Trusopplæringskomiteen: Vigdis Knardal Tilsette i kyrkja: Sokneprest i Rovde og Syvde: Ivar Austrheim Kantor: Brunhilde Engelhardt Kyrkjelydspedagog/ sekretær: Brit Irene Kvamme Kyrkjeverje: Inger Anne Vidnes var tilsett 1.halvår, og ny kyrkjeverje Målfrid Støvreide vart tilsett frå 2.halvår. Kyrkjetenar: Inger Anne Vidnes og Brit Irene Kvamme. På vårparten vart Olrun Vada tilsett i stillinga. Frivillig klokkarteneste: Alvhild Ljoså.
    [Show full text]
  • Møre Bispedømeråd 2016-2019 Møtedato: 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Møre bispedømeråd 2016-2019 Møtedato: 13.03.2019 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 3 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 5 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 11 13/19 Årsrapport 2018 16 14/19 Årsplan 2019 17 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 65 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 69 17/19 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til kyrkjemusikk i domkyrkja 70 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 76 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 100 20/19 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og Åram sokn 119 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 132 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 141 23/19 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 13.03.2019 143 Referatsaker 24/19 Referatsaker 144 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 - 17/00414-104 Møteinnkalling 13.03.19 : Møteinnkalling 13.03.19.docx DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEINNKALLING Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedømekontor Arkivsak: 17/00414 Arkivkode: 421 Mulige forfall meldes snarest til møte sekr. Arvid Helle, telf 41216956, e-post [email protected]. Samling i kapellet før møtet startar kl. 09.45 v/Ole Martin Grevstad Det er mange saker på sakskartet. Vi satsar på rask handsaming av desse slik at vi får god tid til å førebu sakene til Kyrkjemøtet, sjå under orienteringssaker. Vær merksam på at medlemane er innleiarar på deira komitesaker.
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser Nordre Sunnmøre, Søre Sunnmøre Og Austre Sunnmøre Prosti
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01521-2 Dato: 03.04.2019 Høyringsnotat: Regulering av prostigrenser Nordre Sunnmøre, Søre Sunnmøre og Austre Sunnmøre prosti 1. Bakrunn for saka: På bakgrunn av kommune- og regionreforma, har Stortinget gjort formelle vedtak om endring i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringane i kommunegrensene får konsekvensar frå 1/1-2020. Kommunane det gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund – går saman til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje – går saman til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - går saman til nye Fjord kommune • Fræna og Eide – går saman til nye Hustadvika kommune • Delar av Hornindal går saman med Volda og blir del av Møre og Romsdal • Halsa går saman med Hemne og delar av Snillfjord og blir del av Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med verknad frå 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrensene mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endra med verknad frå 1/1-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal frå 1/1-20. I tillegg til desse vedtaka er det behandla ei rekke søknader om grensereguleringar mellom kommunar. I tillegg er det framleis diskusjonar i enkelte kommunar om samanslåing. I følgje Kyrkjelova § 5 skal det vere eit kyrkjeleg organ på kommunenivå. Dette vil føre til at fleire av dei noværande fellesråd blir slått saman. Kyrkjelege fellesnemder er oppnemdt for alle aktuelle stader for samanslåing. Dei fastsette endringane i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringar vil direkte omfatte alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Rådhuset, 6143 FISKÅ Org.Nr. 996 605 949 Møre Og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset Postboks 2500 6404 MOLDE Fiskå, 14.10.20
    Rådhuset, 6143 FISKÅ Org.nr. 996 605 949 Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset Postboks 2500 6404 MOLDE Fiskå, 14.10.2019 FØLGESKRIV KS1 RAPPORT - ROVDEFJORDDSAMBANDET Kvalitetssikring av Rovdefjordsambandet (KS1 rapport) Rovdefjordsambandet as har fått gjennomført ein KS1 rapport bestilt og finansiert av selskapet og utarbeida av Møreforsking Molde AS i samarbeid med Marstrand AS. Hovudformålet med oppdraget var å gje ei uavhengig anbefaling om konseptval og vurdere i kor stor grad prosjektet er sjølvfinansierande. Rapporten er no klar og er handsama av styret i Rovdefjordsambandet den 11. oktober2019. KS1 rapport og styrets vedtak er vedlagt. Som det går fram av styrehandsaminga meiner styret at kvalitetssikringsrapporten inneheld fleire moment som vil være nyttig å ta med i det vidare arbeid med Rovdefjordsambandet. Forhold som kan bidra til kostnadssparande tiltak. Ei rekke av premissa som er lagt til grunn i KS1 rapporten frå Møreforsking og Marstrand er utydeleg og Rovdefjordsambandet vil utarbeide eit eige notat med kommentarar for vidare handsaming i MRFK. Ein KS1 rapport er eit av mange steg på vegen mot realisering av Rovdefjordsambandet. Styret har stor tillit til at politiske og vedtaksføre organ ser og legg vekt på forhold som KS1 rapporten ikkje dekker. Fyrst og fremst gjeld dette ny teknologi og innovasjon knytt til Rovdefjordsambandet og verdien av eit pilotprosjekt som vil gi store moglegheiter for næringslivet i regionen – med globalt marknadspotensiale. Det vert no utarbeidt dokumentasjon som kan justere dei inntrykk
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]