DOCSLIB.ORG

Og Bruksnamna I Volda, Eit Samandrag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Og Bruksnamna I Volda, Eit Samandrag Gards- og bruksnamna i Volda Tolking og tyding Mastergradsoppgåve i Nynorsk Skriftkultur Våren 2017 Olav Myklebust 1 Gards- og bruksnamna i Volda, eit samandrag: Mastergradsoppgåve i Nynorsk Skriftkultur Oppgåva tek føre seg gardsnamna i Volda gjennom tidene, og dokumenterer korleis dei har vorte skrivne i ulike kjelder til ulik tid. Ein ser også på dokumenterte uttaleformer av gards- og bruksnamna i Volda, m.a. med utgangspunkt i Ivar Aasen sine nedteikningar, Oluf Rygh sine innsamlingar av lokal uttale i samband med arbeidet med Norske Gaardnavne og innsamlinga av lokale stadnamn i 1976, bevart i Stadnamnarkivet. I oppgåva blir alderen på gardane vurdert utifrå det ein kjenner til om dei ulike namnetypene, ein brukar også landskylda på dei enkelte gardane for å vurdere korleis gardane kom til, fellesskap om sætring og skulekrinsar, og ein ser på arkeologiske funn på gardane for å finne ei brei grunngjeving for tidfestinga. I tillegg ser ein på namneformene i oppgåva opp mot Stadnamnlova av 1990 om at skrivemåten av gardsnamna skal bygge på den ”nedervde lokale uttalen”. Namna har vore i endring, og i dag er det slik at ikkje alle namn blir skrivne på ein måte som viser kva som er opphavet til namnet. Særleg gardsnamn som blir brukte som etternamn pregar mange av namnesakene som har vore reist. Folk knyter sin identitet til ein gard, og ønskjer at gardsnamnet skal skrivast på same måte som etternamnet. Den nye stadnamnlova av 2015 tek meir omsyn til skriftformene og gjev også brukaren meir innflytelse over namnevalet, sjølv om prinsippet om nedarva lokal uttale ligg i botnen. Oppgåva blir slik ei analyse av namna slik dei er i dag, og slik dei ideelt sett burde ha vore skrivne, dersom ein skulle ivareta meiningsinnhaldet i gardsnamna. Namn er også kulturvern! 2 Farm- and subfarm-names in Volda – in short: Thesis for the degree of Master in New Norwegian Written Language Culture The thesis look at the different farm names of Volda, and how they have been presented in writing. It also look at the oral use of the farm names, documented by the writings of Ivar Aasen, the gatherings of Oluf Rygh in connection with his book on Norwegian Farm Names (Norske Gaardnavne) and the collections of local place names material in 1976. In the thesis the age of the farm is listed according to what we know about different naming traditions; we use the estimated historical value of the different farms to evaluate which of them was considered the best to farm on; we look at the local farms as part of a community and we look at the archeological findings in the area. All this gives us information about the original settlement of Volda as a community. In addition we look at the written form of the farm names, and evaluate them based on the law of 1990, which stated that farm names shoud be written ‘based on the local oral traditions’. Names are as a language item in constant change, and today we find that not all the names are written in a way that show us the origin of the name. Especially the farm names which are used as surnames have been a constant issue in the many naming cases raised for the authorities. People generally have an attachment to a local farm, and want the farm name written in the same way as their surname. The changed law of 2015 hold the historical written forms in higher regard than the old law did, and gives the local user more influence over the spelling; although the principle of basing the names on local oral traditions still stands. This thesis is then a general analysis of the names as they present themselves today, and a theory of how they ‘ideally’ should be written, upholding the true information contained in them. The names are part of an old cultural tradition worth keeping! 3 Føreord Sunnmørsmålet har alltid interessert og fascinert meg. Eg oppdaga tidleg at det var særmerkt, fordi det hadde eit lydbilete som eg ikkje fann att i andre dialektar i landet. Men det var først då eg starta på studia mine i Volda i 1995, at eg fann ut akkurat kor spesielt dette var. Eg starta opp med å studere historie, men etter å ha gjennomført storfag i historie, tok eg også mellomfag i norsk. Eg blei nok aldri nokon kløppar i litteratur, men i språkdelen av studiet likte eg meg godt. Ikkje minst takka vere dyktige lærarar som Jon Tvinnereim, Terje Aarset og no avdøde Peter Hallaråker (1933 – 2011). Desse stimulerte interessa mi for språk, både oppbyggingsmessig og uttalemessig. I tillegg kopla dei på ein fin måte språkstudiet mot interessa eg allereie hadde for lokalhistorie, og det var nyttig for meg. Her blei eg kjend med Ivar Aasen sine mange målsamlingar og studiar av det sunnmørske målet med 15 vokalar og ei rekkje andre særmerkte lydar. Sterk palatalisering, stungen d (ð), sterk diftongering og haHle-lyd var særtrekk som eg hadde merka meg i dialekten, men aldri heilt hadde greidd å «katalogisere» for meg sjølv. I tillegg fekk eg augene opp for det sterke kasuspreget i sunnmørsmålet, særleg genitivs- og dativ- formene som framleis var levande mellom folket i heimbygda mi, Gursken. Eg la også merke til at dialektane var i endring. Både dativ og genitiv var tydeleg på tilbakegang, for dei som var yngre enn meg snakka om å ‘reise på sjø[!!]’ i staden for til sjøss, og dei snakka om å ‘leike på Bøen’ i staden for å leike på Bønå. Likevel var nok stadnamna eitt av dei områda der dei gamle dialekttrekka heldt seg best, og dette var spennande! Frå studietida huskar eg personnamnstudiet med Terje Aarset og stadnamnspesialiseringa med Peter Hallaråker som særleg interessante emne, som gjekk rett inn i dette interessefeltet mitt i skjæringspunktet mellom språk og lokalhistorie. Som mellomfags- oppgåve i norsk språk skreiv eg om stadnamn, og fekk gode tilbakemeldingar på den. Det var nok også grunnen til at eg valde dette som tema då eg i si tid planla å ta hovudfag i Nynorsk Skriftkultur; med stadnamn som tema og med Peter Hallaråker som rettleiar. Men så blir ikkje alt slik ein har tenkt. Eg fekk tilbod om å arbeide med slektshistorie, som har vore ein hobby for meg gjennom heile oppveksten. Og tilbodet om å ta ansvaret for slektslistene i Busetnadssoga for Volda gjorde at eg la vidare studium på is. Men oppgåva mi vart ikkje gløymd, og i ledige stunder arbeidde eg med å samle materiale som eg tenkte eg skulle få bruke ein gong i framtida. Det gjekk mange år, og dessverre fekk ikkje Peter Hallaråker oppleve at eg gjennomførte dette arbeidet. Men med denne oppgåva håper eg likevel å avslutte eit viktig kapittel i studiane mine. Det hadde nok ikkje vore mogleg utan at eg hadde ein solid pådrivar i rettleiaren min, Stig Helset. Utan han, hadde eg nok ikkje greidd å fullføre dette løpet! 4 1. Innleiing ............................................................................................................................................. 10 2. Stadnamngranskinga i Noreg ............................................................................................................ 12 2.1. Historisk riss................................................................................................................................ 12 2.1.1. Pionerperioden (1830-1878) ............................................................................................... 12 2.1.2. Oluf Rygh-perioden (1878-1921) ......................................................................................... 12 2.1.3. Mellomkrigstida (1921-1942) .............................................................................................. 13 2.1.4. Etterkrigstida (1946-1970) .................................................................................................. 14 2.1.5. Regionaliseringsperioden (frå 1970) ................................................................................... 14 2.2. Kva er eit stadnamn? .................................................................................................................. 14 2.2.1. Proprium .............................................................................................................................. 15 2.2.2. Samansette/usamansette ................................................................................................... 15 2.2.3. Bunden/ubunden form ....................................................................................................... 15 2.2.4. Eintal/fleirtal ........................................................................................................................ 16 2.2.5. Nominativ/dativ .................................................................................................................. 16 2.2.6. Lokalitet ............................................................................................................................... 17 2.2.7. Kommunikasjonsmiddel ...................................................................................................... 17 2.2.8. Identitetsskapar ................................................................................................................... 17 2.2.9. Brukarkrins .......................................................................................................................... 18 3. Metode .............................................................................................................................................. 20 3.1. Tidfesting .................................................................................................................................... 20 3.2. Tolking .......................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Anne R Johnston Phd Thesis
    ;<>?3 ?3@@8393;@ 6; @53 6;;3> 530>623? 1/# *%%"&(%%- B6@5 ?=316/8 >343>3;13 @< @53 6?8/;2? <4 9A88! 1<88 /;2 @6>33 /OOG ># 7PJOSTPO / @JGSKS ?UDNKTTGF HPR TJG 2GIRGG PH =J2 CT TJG AOKVGRSKTY PH ?T# /OFRGWS &++& 4UMM NGTCFCTC HPR TJKS KTGN KS CVCKMCDMG KO >GSGCREJ.?T/OFRGWS,4UMM@GXT CT, JTTQ,$$RGSGCREJ"RGQPSKTPRY#ST"COFRGWS#CE#UL$ =MGCSG USG TJKS KFGOTKHKGR TP EKTG PR MKOL TP TJKS KTGN, JTTQ,$$JFM#JCOFMG#OGT$&%%'($'+)% @JKS KTGN KS QRPTGETGF DY PRKIKOCM EPQYRKIJT Norse settlement in the Inner Hebrides ca 800-1300 with special reference to the islands of Mull, Coll and Tiree A thesis presented for the degree of Doctor of Philosophy Anne R Johnston Department of Mediaeval History University of St Andrews November 1990 IVDR E A" ACKNOWLEDGEMENTS None of this work would have been possible without the award of a studentship from the University of &Andrews. I am also grateful to the British Council for granting me a scholarship which enabled me to study at the Institute of History, University of Oslo and to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for financing an additional 3 months fieldwork in the Sunnmore Islands. My sincere thanks also go to Prof Ragni Piene who employed me on a part time basis thereby allowing me to spend an additional year in Oslo when I was without funding. In Norway I would like to thank Dr P S Anderson who acted as my supervisor. Thanks are likewise due to Dr H Kongsrud of the Norwegian State Archives and to Dr T Scmidt of the Place Name Institute, both of whom were generous with their time.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 28 – 2011
    namn Manuskript til Namn og Nemne Redaksjonen vil helst ha manus elektronisk som vedlegg til e-post. Blir det og brukt spesialteikn, ønskjer vi også ei pdf-fil av artikkelen. nem Artiklar på skandinaviske språk skal ha eit samandrag på engelsk eller tysk. Samandraget skal kort gje innsyn i dei viktigaste momenta i artikkelen. n Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner, skal skiljast frå teksten ved e 28 – 2011 innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast namn inn i teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertilvisingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg, og dei skal og nemne plasserast etter skiljeteikn. Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og Tidsskrift for utgjevingsår. Døme: ... (Indrebø 1924: 98), eller: Gustav Indrebø (1924: 98) norsk meiner ... , eller: Som opplyst i Indrebø 1924: 98, ... Arbeid som er fotografisk oppattprenta, skal siterast etter originalutgava (av forskingshistoriske grunnar), namnegransking altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Andersson, T. 1983: Personnamn. Till begreppets avgränsning. NORNA-rapporter 23. 9–23. Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo–Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo–Bergen–Tromsø. Indrebø, G. (red.) 1920: Sverris Saga etter Cod. AM 327 4°. Kristiania: Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd.
    [Show full text]
  • Volda Kommune
    VOLDA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Valstyret Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 02.05.2017 Tid: 14:40 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Odd Harald Sundal Medlem SP Sølvi Dimmen Medlem SP Gunnar Strøm Medlem SV Margrete Bjerkvik Medlem KRF Anders Egil Straume Medlem KRF Odd Arne Folkestad Medlem FRP Dan Helge Bjørneset Medlem H Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Fride Schjølberg Sortehaug Nestleiar V Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Øyvind Festø Fride Schjølberg Sortehaug MDG Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Inger-Johanne Johnsen sektorsjef kultur og service VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. Sak PS 2/17 Røystelokale og røystegjevingstid. Stortingsval og sametingsval 2017 PS 3/17 Val av røystestyre ved stortingsval og sametingsval 2017 PS 4/17 Utlegging av manntalet PS 5/17 Plan for førehandsrøystiing ved Stortings- og sametingsvalet 2017 PS 6/17 Delegering av oppgåver og mynde Politiske saker PS 2/17 Røystelokale og røystegjevingstid. Stortingsval og sametingsval 2017 Administrasjonen si tilråding: Røystinga skal få føre seg i følgjande lokale: Mork røystekrins: Mork skule Øyra røystekrins: Uppheim Austefjord røystekrins: Austefjord skule Folkestad røystekrins: Folkestad skule Dalsfjord røystekrins: Grendahuset Vesttun Valdagen er fastsett til måndag 11. september. Tida for røystegjevinga skal i alle krinsane vere frå kl. 12.00 til 18. 00 med unntak for Øyra krins, der røystegjevingtida skal vere frå kl. 9.00 til kl. 20.00. Valstyret ser det som unødvendig at vallokala i dei andre krinsane skal ha ope til kl. 20:00 Handsaming: Odd A. Folkestad kom med alternativt framlegg til kulepunkt 4. Alternativ til "kulepunkt 4": Folkestad røystekrins: - Folkestad skule - Ungdomshuset "Fridtun", Bjørkedal - Kulturhuset, Straumshamn - Forsamlingshuset "Solheim", Dalsbygd - Forsamlingshuset "Høgtun", Åmelfoten.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Håkon Den Godes Landskap På Frei Og Slaget På Rastarkalv
    Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv Siw Helen Myrvoll Grønland Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2014 i ii SAMMENDRAG Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem.
    [Show full text]
  • Gårds- Og Stedsnavnet Asak Av Tore Falkenhaug
    1 Gårds- og stedsnavnet Asak Av Tore Falkenhaug Asak i Skedsmo sett fra Kjus Til Asak Jeg så deg i kvellinga fra høgda ved Kjus. Du lå der langs hellinga med hus etter hus nå i kveldsola så vidunderlig skjønn med skogen bakom - så frodig og grønn. Kristian Haugli 1932 Asak-navnet og tolkningen av dette har interessert lingvister i snart 160 år. Hvorfor har dette navnet vekket slik interesse? Kanskje har man ant att gårdene har en spesiell historie og at navnet kunne fortelle noe om dette. Våre gamle gårds- og stedsnavn gir historisk identitet til gårdene og til stedene, og rett tolket bidrar de til vår forståelse av hendelser og virksomheter i vår fortid så vel lokalt, regionalt som nasjonalt. For enkelte av våre gårdsnavn kan det virke som om opprinnelsen ligger skjult i en fjern tid og språklig så langt tilbake at en tolkning kanskje aldri kan bli nådd. Men det er åpenbart ikke lett å avstå fra tolkninger av navn selv om de vanskelig lar seg avkode. Avanserte hypoteser på svakt underlag bør da settes på prent med stor forsiktighet og forbehold. Har de kommet inn i skrifter og bøker der de brukes som referanser, blir de fort absolutte sannheter som blir vanskelige å rokke ved. Gårdsnavnet Asak som ofte har blitt diskutert, ser ut til å være et slikt navn. Mange tolkninger av opprinnelse og betydning har blitt framlagt. I et senere innlegg kommer jeg å vise de mange fantastiske utlegninger som har blitt gjort, fra 1800 tallet til vår tid. Denne gang vil jeg i midlertid ta for meg tolkningene av Asak som et åker-navn og vise at dette ikke er riktig.
    [Show full text]
  • Vedlegg 4 Naust Og Brygger
    Vedlegg 4 Naust og brygger 1 240/1 KARLSVIK HØY 2 32/307 LEIRDALEN HØY 3 5/12 LURVIK HØY 4 64/3 RAMSVIKA HØY NR. 181824344 5 9/6 HALTEN, ERTVÅG HØY 6 4/1 GISET HØY 7 225/2 BUKTA, HALSNES HØY 8 72/10 GJØTEN HØY 9 35/4 VÅGSELV-OSEN HØY 10 99/1 BRYGGE, ARESVIK, SVÆRT HØY SVAL/LAFT 11 21/8 BRYGGE, PERSTU, TODAL SVÆRT HØY SVAL/LAFT 12 21/10 BRYGGE OLASTU, TODAL SVÆRT HØY SVAL/LAFT 13 227/1 BRYGGE INDERBERG SVÆRT HØY SVAL/LAFT 14 64/3 BRYGGE/NAUST RAMSVIKA SVÆRT HØY SVAL/LAFT NR. 181824336 15 226/2 FJELLINGSDAL SVÆRT HØY SVAL/LAFT 16 57/17 SKARSBUKTA, SKAR SVÆRT HØY LAFT/SVAL 17 35/7 BRYGGE, NAUSTHAUGEN SVÆRT HØY 18 32/11 BRYGGE, RØØY, RUØY SVÆRT HØY SVAL/LAFT 19 96/1 BRYGGE/SAG, NAUST, GJEISTAD, SVÆRT HØY SVAL/LAFT 20 12/1 BRYGGJE, BERGFALD, INNIGARDEN. SVÆRT HØY SVAL/LAFT 21 3/1 BRYGGJE, KLAKSVIK, MJOSUNDET SVÆRT HØY SVAL/LAFT 22 209/3 NOTSTUE, UTVIK, FÆTTEN, TUSTNA SVÆRT HØY 23 33/1 BARLAUP SVÆRT HØY SVAL/LAFT 24 248/4 JØRNØYA SVÆRT HØY 25 62/1 NORDRE TORSET, SKARSØYA SVÆRT HØY SVAL/LAFT 26 56/38 SKIPNES SVÆRT HØY TRE ETASJER LAFT 27 62/3 TORSET SØGARN, SKARSØYA SVÆRT HØY SVAL/LAFT 28 61/5 Romundset, Trøa SVÆRT HØY SVAL/LAFT 29 8/2 HAMMARVIK, MJOSUNDET SVÆRT HØY SVAL/LAFT 30 231/1 SOLSKJEL SVÆRT HØY SVAL/LAFT, TO KASSER 31 227/2 INDREBERG, YTTERGARDEN SVÆRT HØY SVAL/LAFT 32 59/1 ULFSNES, INNERGARDEN SVÆRT HØY SVAL/LAFT, TO KASSER 33 5/11 BRYGGE/BUTIKK LURVIKA SVÆRT HØY 34 77/1 HUSFEST SVÆRT HØY SVAL/LAFT 35 230/1 SJØBU, NYGÅRDEN, TUSTNA SVÆRT HØY 1750 36 55/2 SYGALEN, DROMNES HØY GJENOPPBYGD PÅ 1960-TALET 37 55/5 KVENNAVIKA SVÆRT HØY IKKE REG.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein Vielfältiges Wandergebiet Umgibt Die Norwegen Fjordarme Um Volda
    Nach Ålesund Nach Ulsteinvik Fotturar på Sunnmøre 653 E39 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein vielfältiges Wandergebiet umgibt die Norwegen Fjordarme um Volda. Hinter den steilen Lidaveten Berkneset Berghängen um den Dalsfjord liegt 31 Ørsta flacheres Gelände in Richtung Vanylven 30 Nach Sæbø 652 und Eid. Im Bjørkedalen kann man den Lauvstad 655 Bärensprung (Bjønnabyks), ein Bootsmu- Vanylven Melshornet 29 Snøhornet Bondalseidet seum und ein restauriertes Sägegatter 1 Volda besichtigen, Vikingerschiffe rudern oder 28 Dravlaus Aldalen Olivinfelsen im Kiefernwald ansehen. GW Syvde 5 651 26 Snøhornet Storetinden E39 27 24 Der Austefjord ist von hohen Bergen Austefjorden 25 Sandegga Nach Viddal Dalsfjorden Blåfjellet umgeben. Die zwei höchsten Gipfel in 4 651 23 21 Volda, Eidskyrkja und Storetinden, stehen Dalsdalen 12 22 3 13 Blæja sich am Ende des gebogenen Fjordarmes 10 11 Brundalen 2 Felden 15 Kalvatn gegenüber. Hoch über dem Osdalen liegt 14 16 6 Keipen Matøskja Eidskyrkja 8 20 die Jordanhytta und Reste von Altbergbau Laurdalen 7 Sunndalsnipa Kviven im Glimmerdalen. Ein bemerkenswertes Storlidvatnet 17 18 Steinsvika Torane Bjørkedalen 9 Glimmerdalen Kulturdenkmal. Grøndalen 19 Grodås E39 Der Tunnel durch das Rotsethornet hat Nach Måløy die alte Straße zwischen Andaneset und 15 Grevsneset zu einem ruhigen Wanderweg 15 HS Nordfjorden Eid Hornindalsvatnet gemacht. E39 Nach Stryn Nach Sandane Von Volda Zentrum durch Elvadalen gibt es einen bestens ausgebauten Wanderweg. Die Wanderung im Elvadalen kann man Kapitel 2. Übersetzt von Michael Ninne- Die Tourkarte „Sunnmørsalpane“ deckt entlang des Rotevatnet zum Vassbotnen mann 2009. Redigiert mit neuen Fotos von die gesamte Kommune, ausgenommen verlängern. Von hier gehen Waldwege in Helge Standal.
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 26 – 2009 ..., Þinghá
    namn og Manuskript til Namn og Nemne nem Redaksjonen vil helst ha manus på diskett, eventuelt maskinskrive med dobbel n lineavstand og brei venstre marg. Papirformatet bør vere A4. Mindre tillegg e 26 – 2009 kan skrivast mellom linene (ikkje i margen). Lengre tillegg eller rettingar skal skrivast på eigne A4-ark. Ved retting i manus skal ikkje korrekturteikn namn nyttast. Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner skal skiljast frå teksten ved og nemne innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast inn i Tidsskrift for teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertil- norsk visingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg og dei skal plasserast etter skiljeteikn. namnegransking Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og utgjev- ingsår. Døme: ... (Indrebø 1924:98), eller: Gustav Indrebø (1924:98) meiner ..., eller: Som opplyst i Indrebø 1924:98, ... Arbeid som er fotografisk oppatt- prenta skal siterast etter originalutgåva (av forskingshistoriske grunnar), altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo – Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo – Bergen – Tromsø. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd. MM 1921.113–210. Indrebø, G 1924: Norske Innsjønamn. 1. Oslo. Indrebø, G 1936a: Hordaland – Hordafylke. Bidrag till nordisk filologi tillägnade Emil Olson den 9 juni 1936 72–77.
    [Show full text]