Buddhas Budskap

Buddhas budskap Buddhas budskap Buddhistiske grunntekster Oversatt av Kåre A. Lie BUDDHISTFORBUNDETS FORLAG Oslo Redigert og oversatt av Kåre A. Lie Oversetteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Buddhistforbundets forlag 2010 Postboks 9340 Grønland 0135 Oslo Printed in Norway 07 Lobo Media AS (et selskap I 07 Gruppen) ISBN 978 82-90787-06-1 Forord Har buddhismen et “hellig skrift” slik for eksempel kristendommen har sin Bibel eller islam sin Koran? Svaret som ofte gis er at buddhismen har samlingen “Tre kurver”: Tripitaka (pali: Tipitaka) der den første “kurven”, eller skrift- samlingen, inneholder reglene for munkene og nonnene (vinaya), den andre “kurven” Buddhas taler (sutta, sanskrit sutra), og den tredje “kurven” den syste- matiserte læren (abhidhamma, sanskrit abhidharma). Denne beskrivelsen dekker den tekstsamlingen som er bevart på pali av theravada, en av de buddhistiske hovedretningene, som vi finner i Sri Lanka og Sydøst-Asia. Til sammen utgjør disse tekstene over 40 bind i moderne bokformat. De fleste av disse tekstene er oversatt til engelsk. Noen få av dem er også oversatt til norsk. Temamessig spenner de ganske vidt og har vokst i antall over tid (se innledningen nedenfor). Forskere vil påpeke at mange av tekstene bærer preg av å ha blitt til flere hundre år etter Buddhas død. Samtidig vil de understreke at det er blant disse tekstene vi må lete for å finne det som med størst sannsynlighet er undervisning som stammer fra Buddha selv. Det som kompliserer bildet noe er at det ved siden av samlingen på pali også finnes en samling med tekster på kinesisk som inneholder mange av tekstene fra palisamlingen, men som i tillegg også inneholder en rekke tekster fra mahayana (en annen hovedretning i buddhismen), både sutratekster (tekster som hevder å være Buddhas ord) og tekster av senere læremestere. Det finnes også en tredje samling på tibetansk som inneholder mange av tekstene fra de to andre samlingene, men som i tillegg også inneholder tekster kalt tantra, som ses på som undervisning om meditasjonspraksis gitt av andre buddhaer enn den historiske Buddha. Slik sett står denne samlingen for en annen forståelse av hva som er Buddhas ord enn den vi finner i den første samlingen på pali. Det samme gjelder også mahayanaretningens samling på kinesisk som også inneholder sutratekster som er tilskrevet andre ikke-historiske buddhaer. Skal vi snakke om en buddhistisk kanon, en samling av tekster som er anerkjent av alle de tre hovedretningene innen buddhismen som Buddhas ord, er det de eldste tekstene i pali-samlingen vi må konsentrere oss om. Selv om samlingen tilhører theravada er det ingen grunn til å se på den som bare denne retningens tekstsamling, uansett det faktum at de andre retningene også har andre tekster som utfyller den forståelsen de har av hva som er Buddhas lære. En interessant side ved palitekstene, som også taler for deres historiske forrang, er at de, i motsetning til mahayanatekstene, ikke taler om andre buddhistiske læresetninger, men mer om samtidige retninger som brahmanisme (hinduisme) og jainisme. Palitekstene er også en uvurderlig kilde til kunnskap om Buddhas liv. I motsetning til mahayanatekstene som understreker Buddhas åndelige, overjordiske karakter, inneholder palitekstene beskrivelser som viser Buddha som et virkelig menneske som for eksempel også led av noen av de fysiske plager som rammer mange av oss. Når det i noen tekster fortelles at Buddha på sine eldre dager hadde vond rygg, er det vanskelig å tenke seg at dette ikke er en troverdig overlevering om Buddha. i Høsten 2006, i forbindelse med Buddhistforbundets årlige intra-buddhistiske seminar, kom tanken opp om å utarbeide en tekstsamling på norsk som kunne omfatte det grunnleggende felles lærestoff som finnes i de eldste kildene, og som kunne fungere som en autoritativ kildesamling over kanoniske tekster om Buddhas liv og lære. En avgjørende forutsetning for å kunne virkeliggjøre et slikt prosjekt var at Kåre A. Lie, oversetter med mangeårig erfaring med å over- sette fra pali og sanskrit, tilbød seg å utføre dette arbeidet. For å sikre prosjek- tets forankring i det buddhistiske samfunn i Norge og en bredest mulig med- virkning fra de forskjellige retningene som er representert i Buddhistforbundet, etablerte Buddhistforbundet en arbeidsgruppe der hvert av medlemssamfunnene fikk oppnevne en representant. I praksis har det kun vært et mindretall av dem som har oppnevnt representanter i gruppen. De som har deltatt i hele perioden, fra høsten 2007 frem til våren 2009, har, i tillegg til Kåre A. Lie, vært Gunaketu Kjønstad, Egil Lothe, Espen S. Ore, og Jon Wetlesen. Arbeidet har tatt utgangspunkt i premissene som er redegjort for ovenfor og har for det første gått ut på å utarbeide en overordnet struktur for tekstene der en har samlet seg om konseptet som er forklart i innledningen. For det andre arbeidet gruppen med å velge ut tekster fra palikanon. Selv om en har konsentrert seg om de eldste tekstene (Vinaya Pitaka og de fire første samlingene fra Sutta Pitaka samt de eldste fra den siste samlingen i Sutta Pitaka) er det likevel snakk om en meget omfattende mengde tekster. For å finne plass til et godt utvalg innenfor en ramme på omkring 400 sider har det også vært viktig å velge utdrag fra de lengre tekstene. I de fire første hoved- samlingene i Sutta Pitaka varier tekstene fra de lengste, som for eksempel i Digha Nikaya som har 34 tekster, til de korteste som finnes i Anguttara Nikaya, og som har 9550 tekster, omfangsrike nok til at denne samlingen er blitt utgitt i fem bind. Medlemmene i gruppen har i varierende grad lest seg inn i dette materialet og funnet frem til aktuelle tekster. Forslagene er blitt drøftet og utvalget som presenteres i denne boken er resultatet. I et hvert arbeid av dette slaget vil det være forskjellige oppfatninger om hvilke tekster som naturlig hører hjemme i en bok som denne og hvilke som ikke gjør det. Selv om det i gruppen har vært personer med ulike syn på buddhismen, har prosessen med å velge ut tekster i det store og hele gått ganske knirkefritt, bl.a. fordi en i utgangspunktet var blitt enige om den overordnede strukturen på tekstsamlingen. Utvalget som er gjort, er akseptert av hele gruppen og bør kunne anerkjennes av det buddhistiske samfunnet som et representativt utvalg av tekster som inneholder Buddhas egen undervisning. Det innebærer også en vektlegging på Buddha som veiviser og som eksempel på den oppnåelsen som er kjernen i hans lære. Noen friheter i forhold til hovedkonseptet har en likevel tatt ved at noen mindre eksempler fra Abhidhamma Pitaka er tatt med, så vel som et lite utdrag fra teksten Milindapañha fra rundt begynnelse av vår tidsregning (som burmeserne som de eneste har inkludert i Tipitaka). Viktigere er det at en også har gått utenfor det kanoniske materialet ved at en har inkludert noe fortellingsstoff fra kommentartradisjonen. Etter vår oppfatning lar dette seg forsvare fordi dette i stor grad er fellesbuddhistisk tradisjonsstoff som utfyller det kanoniske materialet på viktige områder. Dette gjelder for eksempel fortellingen om kvinnen ii Kisagotami som lærte å akseptere at hennes egen sønn var død gjennom å skulle hente et sennepskorn fra et hus der ingen noen gang hadde dødd. For det tredje har en arbeidet med oversettelsen av teksten og med valget av norske buddhistiske termer i teksten. Når det gjelder spørsmålet om oversettelse fra et språk som pali innebærer det å gjengi begreper og fenomener fra et miljø som på mange måter står fjernt fra vårt eget. Noen ganger er det vanskelig å finne ord på norsk som kan gjengi pali-ord. Et ord som ”brahman” er vanskelig å gjengi på norsk, både fordi grunnbetydningen (en person tilhørende preste- kasten i det indiske sosiale hierarkiet) ikke kan leses inn i noe norsk ord og at ordet i de buddhistiske tekstene også har en annen og overført betydning. Derfor har en valgt å beholde ordet ”brahman” i den norske oversettelsen. Et annet område som byr på utfordringer er buddhistiske grunnbegrep som for eksempel ”nibbana” (sanskrit: nirvana). Problemene vi hadde med å finne en akseptabel norsk gjengivelse av dette begrepet gjorde at arbeidsgruppen valgte å beholde pali-ordet i oversettelsen. Samtidig har en forsøkt å unngå for mange pali-ord i teksten. Det kan i mange tilfeller være uproblematisk å finne et norsk ord for et buddhistisk begrep. For eksempel er begrepet ”arahant” utifra ordets etymologi gjengitt som ”ærverdig”. Dette er gjort konsekvent gjennom hele teksten slik at leserens utfordring blir å lære seg at dette ordet må forstås i den betydningen ordet arahant har i palitekstene. Andre ganger er bruken av norske oversettelser litt mer problematisk som når ordet ”samana” gjengis som ”filosof”. Her er ett aspekt av betydningen vektlagt samtidig som ordet, slik det er forklart i innledningen, også har helt andre betydninger som en norsk leser ikke uten videre vil forbinde med ”filosof”. Igjen blir leserens utfordring å lese den opprinnelige betydningen inn i den norske oversettelsen. I noen tilfeller har det vært uenighet i gruppen om hvilke oversettelser som best gjengir den opprinnelige betydningen av ordet. Oversetteren har i mange tilfeller endret de valg han tidligere har gjort i andre oversettelser når det gjelder gjengivelse av buddhistiske uttrykk på norsk. Likevel står en tilbake med ord der det fortsatt er forskjellige oppfatninger om den opprinnelige betydningen og hvordan den best kommer til uttrykk på norsk. Dette er ikke annet enn hva en må kunne forvente og bør oppmuntre leseren til selv å utvikle et bevisst forhold til teksten som en oversatt tekst. For å bidra til at leseren kan utvikle en mest mulig informert og kritisk forståelse av teksten har Kåre A Lie også utarbeidet en parallell antologi med de opprinnelige grunntekstene gjengitt på pali.

Load more