DOCSLIB.ORG

Oppdragsrapport1988 08.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Oppdragsrapport1988 08.Pdf OPPDRAGSRAPPORT 8 -88 Rapportens tittel: Dato: 1988-06-15 F'LCMBEREX3NIN3, HALDENVASSDRAGET Rapporten er: Apen Opplag: 25 Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Lars-Evan Pettersson Kontoret for overflatehydrologi i:~ li~: l HALDEN IDIIEDVl\SSIlRAGS 13RUl<SEIERF'ClRENDG r-- I Sarrmendrag: Dim3nsjcnerende og påregnelig maksimal flan er beregnet for ni darrmer I i Haldenvassdraget med fØlgende resultat: I Avløpsflan Flanstigning m3 /s m I Dimensjonerende flan - Bjørkelangen 78 2.97 - Øgderen 15 0.73 - Setten 35 1.11 - Mjennen 55 0.99 - Rødenessjøen 206 1.03 - Øymarksjøen 211 1.00 - Asperen og Ara 227 1.55 - Store Erte 18 0.42 - Femsjøen 232 2.39 I AvIØPBflan Flanstigning m3 /s m Påregnelig maksimal flan - Bjørkelangen 211 4.53 - Øgderen 36 1.30 - Setten 73 2.76 - Mjennen 113 1.48 - Rødenessjøen 567 2.66 - Øymarksjøen 539 3.54 - Asperen og Ara 601 3.00 - Store Erte 56 0.76 - Femsjøen 627 7.48 FORORD "FOlsktifter for damltleL" ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 14. november 1980 og gjort gjeldende fra 1. januar 1981. Ka[! i ud. 7 i. forskrift.ene be~;kdvpr de flomberegnillljer ~;(lm :->kal utfØres i for­ Linrleise med dammer. Det er Hydrulogisk avdeling som utfØrer de flest!:' :;1 ikf' flomheregninger. Hyurologisk avdeling vil otj::>å kontrollere og godkjenne flamberegninger som er utfØrt dV andre. FClu'l i gqende rapport besk.river freulgangsmåten og ~ll r r('~;ul tåtene av en flamberegning bestilt av Halden Hovedvassdrags Brukseierforening for dammer i Haldenvassdraget. Oslo, juni 1988 ~~Arne T011ao avdeling5direk~ØJ v h n / rar fl / l " Il J H" l et f' fl V " S , ri r a 9 " t INNHOLD Side 1 . INNLEDNING .3 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 3 3. BEREGNINGSMETODIKK 6 4. DIMENSJONERENDE TILLØPSFLOM 7 5. MAGASIN OG AVLØPSKURVER 13 6. DIMENSJONERENDE AVLØPSFLOM 17 6. 1 BjØrkelaw]en 17 6.2 Øgderen 18 6. "3 Seth:n 19 6.4 Mjermen 19 6.5 RØdenessjøen 20 6.6 ØymarksjØen 22 6.7 Asperen og Ara 24 6.8 FemsjØen 26 6.9 Store Erte 28 6.10 Sammendrag 29 7. pAREGNELIG MAKSIMAL FLOM 30 7. 1 Påregnelig maksimal tillØpsflom 30 7.2 Påregnelig maksimal avløpsflom, BjØrkelangen 33 7.3 Påregnelig maksimal avløpsflom, Øgderen 35 7.4 Påregnelig maksimal avlØpsflom, Setten 36 7.5 Påregnelig maksimal avløpsflom, Mjermen 38 7.6 Påregnelig maksimal avløpsflom, Rødenessjøen 39 7.7 Påregnelig maksimal avlØpsflom, ØymarksjØen 42 7.8 Påregnelig maksimal avløpsflom, Asperen og Ara 44 7.9 Påregnelig maksimal avløpsflom, Femsjøen 45 7.10 Påregnelig maksimal avløpsflom, Store Erte 47 '7. 11 Sammendrag 48 8. DISKUSJON 49 9. I,ITTERATUR 50 VEDLEGG Påregnelig ekstrem nedbØr for Haldenvassdraget vho/rapp/lep/Haldenvassdraget 3 1. INNLEDNING Etter en bestilling fra Halden Hovedvassdrags Brukseierforening er '10~ blitt utfØrt beregning av dimensjonerende avlØpsflom og påregne• l j 9 maksimal avlØpsflom med ti 1 hØrende vanngtandcr for dammer 1. Haldenvassdraget. Bereqnin']en I'[ lw']renst>t til dammene ved de store maga~~i nene j Vd ~,:;rlri'!get. Disse er BjØrke langen, Øgderen, Setten, Mj"tmen, RØdenessjøen, Øymarksjøen, Asperen og Ara, St()t(~ Fli (' ng FemsjØen. Beregningen tar utgangspunkt i de retningslinjer som glS i "F()fskrifter for dammer" og fØlger de metoder som er beskrevet i Vassdragsdirektoratets V-informasjon 1, "Beregning av dimen­ sjonerende og påregnelig maksimal flom. Retningslinjer". 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Haldenvassdraget er med sitt nedslagsfelt på ca 1600 km 2 nummer 26 l stØrrelse av Norges vassdrag. De nordre delene ligger i Akershus fylke og de sØndre delene i Østfold, tett mot grensen til Sverige. Nedslagsfeltet ligger forholdsvis lavt, med hØyeste punkt ca. 400 m.O.h. Det er til større delene dekket av skog og er meget rikt på inn:3jØer. Vassdraget begynner i sjøen Floangen drØyt 10 mil nord for Halden. Denne del av vassdraget, Vestelven eller HØlandselv, har noe fall i den Øvre delen men fIaler snart ut og renner videre uten særlig 'Jrctdient. Fallene .i. hovedvassdraget er deretter kon:3<' fl I f(lr I: ti l dammene ved de store magasinene. Sjøen BjØrkelangen i Vestelven er l)ppdemmet ved Fosser dam 09 lLIJ'Jer ca. 123 m.O.h. Det er et forholdsvis litet magasin. Det ca. 5 m hØye fallet ved Fosser dam utnyttes delvis i et lite privat kraftverk. En drØY mil nedenfur BjØrkelangen kommer Korselven jnn fra vest med et nedslagsfelt på 173 km 2 . Korselven dannes ved sammenlØpet av Haf;:;tenelven og Hemneselvt~n, hvorav den senere kommer fra ØgdeIt'n, den fjerde største innsjØen i vassdraget. Øgderen ligger 133 m.O.h. 09' har et forholdsvis lite nedslagsfelt.. InnsjØen er oppdemmet noe ved Hemnes dam. Noe lengre ned i vassdraget kommer Østelven eller BØenselven inn fra øst. Den k()mmer fra innsjøene Setten og Mjermen, som er adskilt så å si bare av Kolstadfoss dam ved Sel.tens utlØp. Disse sjøer ligger på hhv. 167 {)g 165 m.O.h. Fra BØens dam ved Mjermens utlrpp f"ller elven forholdsvis bratt ned til sammenlØpet med hovedelven. på denne strekning ligger Lundsfoss hvor det ligger et lite kraftverk. Østelvens nedslagsfelt ved Lundsfoss er 279 km2 . Like etter sammenlØpet mellom Vestelven og Østelven faller hoved­ elven ut i vassdragets største innsjø, RØdenessjøen. Denne, drØyt to mil lange sjø, 118 m.o.h., strekker seg sydover til ørje dam. vho/rapp/lep/Haldpnvassdraget 4 Her er et fall på 10 m som delvis ut ny t t es i et kraft verk på 1,5 MW. Ved ørje ligger Haldenkanalens øv p. r s te sluseanlegg, med tre s lusekamr e. Nedenfor ørje ligger ØymarksjØen, den tredje største innsjØen i vassdraget, ca . 108 m.o .h. ØymarksjØen reguleres av Strøms foss dam, hvor et fall på drØyt 2 meter delvis utnyttes i et kommunalt kr a f t verk. Her er en sluse med ett kammer. Nedenfor StrØmsfoss ligger AremarksjØen, Ara, som gjennom det smale sundet Tordyvelen går over i Asperen. Her snur vassdraget retning mot vest og går over i den smale Stenselven. Asperen og Ara, vass­ dragets nes t største innsjø, ligger ca . 106 m.o.h. og er oppdemmet av Brekke dam . Her er et kraftverk på 8 .0 MW, tilhØrende Halden kommune. Brekke sluser, med en lØftehØyde på 26.6 m fordelt i fire kamre , er Norges hØyeste sluseanlegg. Nedenfor Brekke renner elven ut i FemsjØen og får samtidig tillØp fra syd, fra Store Erte, et forholdsvis stort magasin. FemsjØen er den nederste innsjØen i Haldenvassdraget og ligger 79 m. O.h. Sjøen er oppdemmet av Svanedammen, hvor det og så er inntak til to kraft­ verk, Tistedals Eo ss I og Tistedalsfoss Il, som utnytter det hØye fa llet. på den siste halvmilen ned tilIddefjorden ligger to små kraftverk l a nslutning til to lave fosser, Skoningsfoss og Porsnes. Kar tet i figur 1 gir en oversikt over vassdraget og i tabell 1 er fØlgende feltparametre gjengitt for de aktuelle magasinene: areal (A), normalavlØp (QN), effektiv sjøprosent (ASE), feltlengde (FL) og relieff-forhold (HL) . Felt A QN ASE FL HL km 2 1/s· km 2 sjøprosent km m/km BjØr kelang en 277 .85 16 0.17 27 . 5 3.3 Øy deren 90 . 88 15 O 15. 1 6.0 Setten 185 . 86 15 0.09 20.0 4.5 Mjermen 264.20 15 0 .05 27.8 2. 9 RØd eness jøen 1028 .80 15 0 .03 65 . 5 1.5 ØymarksjØen 1180. 30 15 O.O l 85.6 1.1 As peren 09 Ara 1408.34 15 0 .02 103 . 6 0.9 Store Erte 60 .00 15 0.10 9.9 5. 1 Fems jØ en 1594.24 15 0.02 108.5 0 .8 Tabell 1 . Feltparametre . Effektiv sjøprosent er beregnet uten å t a med ma9asinenes areal (tillØp) . vhn/rapp/l~p/Haldenvas5draget 5 o 10km 1----,'---< Fig. 1. Kart over Haldenvassdraget. vho/rapp/lep/Haldpnvassdr~9.t 6 3. ElEREGNlNGSMETO!ll KK nimen:;jonerende f]tilll, d":-i. flolO med gj p ntaksiri1f'rvall 1000 år, bereg­ n(~::i vc'.] frekvensanalY:3er av flommer observert i og nært Halden­ vassdraqet. For beregning av p~regnelig lnftk::·;jmal flom, som ikke er ktlyttet til et bestemt gjentaksintervall, benyttes en nedbØr- avlØps• ln!Hkll. Denne mude} 1 er utviklet ved Hydrologisk Avdeliny spesielt for flomberegninger og er nærmere beskrevet i "Hydrologisk modell for f]omberegninger". Ved å ta utgangspunkt i estimat for påregnelig maksimal nedbØr, beregnet av Det Norske Meteorologiske Institutt pt~pr en metode beskrevet i "Påregnelige ekstreme nedbØrverdier", ::iimllLeres påregnelig maksimal flom ved bruk av nedbØr avlØpsmodellen. j)p1. er tillØpsfJommer som beregne~i p~ denne måte. Av] Øp!:iflummer med ti.lhØrende vannstander beregnes ved å rute tillØpsflommene gjennom de dktueJle magasinene, for derved å ta hen:.yn til flomdempningen i disse og til flomavledningsorganenes kdrdkh~ristikk og manøvrering. I felt !ned elt. magasin er fremgang~måten forho ldsv is grei, men i 5dmmen~atte [elt, dvs. felt med flere magasiner, er beregningen mer komplisert. Det vil f.eks. ofte være kortvarigere flommer som er mest kritiske for delfelter, mens det er mer langvarige flommer som er 1(lf'~l kritiske i store sammensatte felt. Dimensjonerpnde flom vi] Jerfl)r ikke opptre samtidig i Jelfelt 30m i det totale feltet. Videre betyr m~9asinene5 ~jØareal mye fOT varigheten av de kritiske flommene. I små magasin vil kortvarige, intense tillØpsflommer li!f'cHøre st.ore avJØpsf]ommer. I ,~t(lre maga~;jn vi] en kortvarig fjom Ilempes sA mye at det er langvarigere, mindre intense tillØpsflommer som mpdfØrer stør~t avlØpsflom. Det er derfor spesielt viktig i et sA inn3jørikt vassdrag som Haldenvassdraget å regne med tilstrekkelig lang varighet på flommene. v h (/ / r il r fl / l f' P I H ~ l ri e n v il " , ri r , !J " t 7 DIMENSJONERENDE TILLØPSFLOM l Haldenvassdraget finnes tre stasjoner som måler vannfØringen.
Load more

Recommended publications
  • 941 Nasjonal Overvåking Av Edelkreps
    941 Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus Stein I. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandstatus Stein I. Johnsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 941 Johnsen, S. I. 2013. Nasjonal overvåking av edelkreps - presenta- sjon av overvåkingsdata og bestandsstatus - NINA Rapport 941. 95 s. + vedlegg. Lillehammer, august 2013 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2546-5 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Stein I.
    [Show full text]
  • Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2014–2015
    Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2014–2015 Steppemåke, Bjørvika, Oslo 23.08.2014 Foto Jan Erik Røer Av LRSK OA ved Øyvind Hagen og Andreas Gullberg Utgitt november 2020 https://oa.birdlife.no/lrsk-rapporter ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2014 og 2015 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2014 og 2015 Øyvind Hagen og Andreas Gullberg Dette er den 29. rapporten fra lokal rapport- og sjeldenhetskomité for Oslo og Akershus (LRSK OA). Rapporten publiseres utelukkende i digital form. Forrige rapport ble publisert og tilgjengeliggjort på foreningens hjemmesider (http://oa.birdlife.no, heretter omtalt som NOFOA) i ​ ​ juni 2019. LRSK OA - sammensetning og arbeid Siden forrige rapport har Simon Rix trådt ut av komitèen. Simon har vært et aktivt og synlig medlem og skal ha med seg en stor takk for sin solide innsats. Nytt medlem inn er Anders Braut Simonsen. Komitèen består dermed av Øyvind Hagen (sekretær), Andreas Gullberg, Sindre Molværsmyr og Anders Braut Simonsen. Jobben med å ta igjen etterslepet på LRSK-rapportene har stadig høy prioritet i komitéens arbeid. Som tidligere nevnt har vi besluttet å publisere rapporter som tar for seg 2 år av gangen der hensikten er å holde hastigheten oppe samtidig som det ikke skal drøye for lenge mellom hver rapport. Denne rapporten representerer den tredje publikasjonen i rekken av disse toårs-rapportene. Artsgjennomgangen er denne gangen fordelt mellom forfatterne av rapporten der Andreas Gullberg har vært ansvarlig for første halvdel (frem til og med trane) og Øyvind Hagen har tatt seg av andre halvdel (fra og med vadefugler).
    [Show full text]
  • Effekter Av Kalking På Forsurings- Rammede Krepsebestander
    98 Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Effekter av kalking på forsurings- rammede krepsebestander Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode Trond Taugbøl NINA Rapport 98 Taugbøl, T. 2005. Effekter av kalking på forsuringsrammede krep- sebestander. Overvåking av 5 lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode.
    [Show full text]
  • Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2012–2013
    Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2012–2013 Hærfugl, Rakkestad gård, Enebakk 25.10.2012 Foto Jostein Myre Av LRSK OA ved Øyvind Hagen Utgitt juni 2019 http://oa.birdlife.no/lrsk-rapporter ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2012 og 2013 Øyvind Hagen Dette er den 28. rapporten fra lokal rapport- og sjeldenhetskomité for Oslo og Akershus (LRSK OA). Rapporten er ikke lenger tilgjengelig som trykksak, men publiseres utelukkende i digital form. Forrige rapport ble publisert og tilgjengeliggjort på foreningens hjemmesider (http://oa.birdlife.no, heretter omtalt som NOFOA) i mars 2019. ​ ​ LRSK OA - sammensetning og arbeid Det er ikke foretatt endringer i komitéens sammensetning siden forrige rapport som da fremdeles består av Øyvind Hagen (sekretær), Andreas Gullberg, Simon Rix og Sindre Molværsmyr. Jobben med å ta igjen etterslepet på LRSK-rapportene har stadig høy prioritet i komitéens arbeid. Som tidligere nevnt har vi besluttet å publisere rapporter som tar for seg 2 år av gangen der hensikten er å holde hastigheten oppe samtidig som det ikke skal drøye for lenge mellom hver rapport. Denne rapporten representerer den andre publikasjonen i rekken av disse toårs-rapportene. Rapportering Som en naturlig følge av at vi er såpass langt på etterskudd kan det være en utfordring å få inn beskrivelser av flere år gamle observasjoner. Det kan være at vi har problemer med å komme i kontakt med observatørene og det kan være problematisk for observatørene selv å huske nødvendige detaljer - forståelig nok. Vi opplever likevel at folk anstrenger seg for å grave dypt i egen hukommelse for å komme våre forespørsler om beskrivelser i møte, og det skal dere ha en stor takk for! Så får vi på komitéens vegne bare beklage at noen observasjoner går tapt som følge av forsinkelsen.
    [Show full text]
  • Nasjonal Overvåking Av Edelkreps Og Spredning Av Signalkreps
    1590 Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus Stein I. Johnsen, David A. Strand, Johannes Rusch & Trude Vrålstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjo- ner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsknings- tema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus Stein I. Johnsen David A. Strand Johannes Rusch Trude Vrålstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1590 Johnsen, S.I., Strand, D.A., Rusch, J. & Vrålstad, T. 2018. Na- sjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps - presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus – NINA Rapport 1590.
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Landskap Med Vindmøller Om Politiske Prosesser, Sted Og Mening
    Vindmøllene58 på Høg-Jæren høsten 2011. Foto: M. Grimstvedt, Jærmuseet. Landskap med vindmøller Om politiske prosesser, sted og mening ÅNUND NERHEIM I 10 år har debatten om landskap med vindmøller på Jæren pågått. Høsten 2005 var jeg på feltarbeid for å skrive en oppgave til Mastergraden i Sosialantropologi om kon- flikter ved vindkraftutbygging i Norge, og Jæren ble sentralt i dette arbeidet. Jeg øn- sket å kaste et annet lys over vindkraftutbygging i Norge enn det de fleste kjenner til fra media, og at erfaringene fra Høg-Jæren og andre steder kunne bli relevante for en generell forståelse av problemstillinger knyttet til vindkraft i Norge. Målsetningen for feltarbeidet og mastergradsoppgaven var å undersøke hvordan en prosess om vindkraftutbygging foregår og på hvilken måte forståelsen av sted spiller en rolle for aktørers perspektiv og handlinger i saken. Denne artikkelen gir et utdrag av master- oppgaven med et fokus på «stedets betydning» som grunnleggende årsak til kon- flikter om vindkraft. Et kort historisk bakteppe for konflikter om kraftutbygging samt arenaer for konfliktene vil også presenteres. 59 INNLEDNING en vindkraftbransje i sterk vekst i Europa gjør at vind- Det er lenge siden folk i Norge opplevde det å skru på møller også har blitt stadig mer aktuelle i Norge. Men- lyspæren som noe spesielt. På tross av at det er knapt ingsmålinger viser at folk flest er til dels svært positive 50-60 år siden de siste bygdene fikk elektrisitet, føles til utbygging av fornybar energi som vindkraft (Bergens det som en evighet siden Kongen tok trikken under en- Tidende 06.01.2006, Haugesunds Avis 18.05.2005).
    [Show full text]
  • Nasjonal Overvåking Av Edelkreps
    492 Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus Stein I. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandstatus Stein I. Johnsen NINA Rapport 492 Johnsen, S. I. 2010. Nasjonal overvåking av edelkreps - presenta- sjon av overvåkingsdata og bestandsstatus - NINA Rapport 492. 94 s. + vedlegg. Lillehammer, desember 2010 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426- 2064-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Stein I.
    [Show full text]
  • Fiskeforvaltningsplan 2011-2020
    FISKEFORVALTNINGSPLAN FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Planperiode 2011 – 2020 1. utgave vedtatt i Kommunestyret 16.12.1999, sak 134/1999 2. utgave vedtatt i Kommunestyret 05.092011, sak 52/2011 Foto: Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold 1. Forord Fiskeforvaltningsplanen i Aurskog – Høland kommune er en overordnet plan på kommunenivå for å gi felles retningslinjer for forvaltningen av fiskeressursen. I mange år har det blitt jobbet godt med fiskeforvaltning i kommunen, og Aurskog-Høland kommune ønsker å stimulere og motivere til at forvaltningen opprettholdes. I 2010 var fiskeforvaltningsplanen moden for revidering. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold har utført revideringen av fiskeforvaltningsplanen på oppdrag fra Aurskog – Høland kommune. Jørn Daltorp har ført planen i penn, og har i revideringsprosessen hatt samarbeid med Ole-Christian Østreng og Stian Sandbekkbråten ved Aurskog – Høland kommune. Man har i tillegg hatt møte med Aurskog – Høland fikseadministrasjon og vært i kontakt med flere av de øvrige grunneier- og interesseorganisasjonen under planarbeidet. Revideringen består av følgende faser o Trinn 1: Utvikling av skisse for arbeidet, avklaring roller, økonomi og disposisjon. o Trinn 2. Datainnsamling, gjennomgang. o Trinn 3 Revidering, råd og tiltak. o Trinn 4 Høring. o Trinn 5 Vedtak. Utmarksavdelingen har deltatt i arbeidet til og med punkt 3. Revideringen av fiskeforvaltningsplanen er støttet økonomisk av FMOA (Fylkesmannen i Oslo og Akershus). Foto: Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold Side 2 av 37 2. Sammendrag Forvaltningsplanen for fisk i Aurskog – Høland presenterer målsetningen for fiskeforvaltningen og de tiltak som bør iverksettes for å kunne nå målsetningene. Tiltakene er basert på den status fiske har i dag innefor kommunen og de utfordringene man mener foreligger.
    [Show full text]
  • ISTIDSKREPS I FEMSJØEN 2016 En Kartlegging Av Bestandene
    BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET ISTIDSKREPS I FEMSJØEN 2016 En kartlegging av bestandene Ingvar Spikkeland og Jan P. Vaaler Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2016 1 152 av 323 FORORD I forbindelse med gjennomføringen av Vanndirektivet/Vannforskriften har det siden 2008 blitt drevet biologisk overvåkning av bekker, elver og innsjøer i Haldenvassdraget. Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje, har hatt ansvaret for overvåkningen av bunndyr i bekker og elver. Museet har i tillegg gjennomført en kartlegging av vannplanter i seks av de store innsjøene i vassdraget, som et ledd i overvåkningen av vannkvaliteten i innsjøene. Haldenvassdraget er kjerneområdet i Norge for en spesiell gruppe globalt sjeldne krepsdyr som kalles istidskreps, og vassdraget har alle de norske artene i denne gruppen unntatt den sørvestlige arten Mysis salemaai, som bare er funnet på Jæren. Et par av artene har nesten hele sin norske bestand i Haldenvassdraget. Men dette betyr også at vi har et spesielt ansvar for å sørge for at bestanden av disse sjeldne og interessante dyra har gode leveforhold. Istidskrepsene lever i innsjøenes kalde dypvannssone, hvor de er avhengige av god tilgang på oksygen. Siden oksygenmangel i bunnvannet er en effekt av overgjødsling (eutrofiering), er bestandene av istidskreps en god indikator på miljøsituasjonen i innsjøene. Høsten 2013 ble det gjennomført en kartlegging av istidskrepsbestandene i Rødenessjøen, og resultatene viste at alle artene unngikk de dypeste områdene i innsjøen, høyst sannsynlig på grunn av oksygenmangel. En tilsvarende undersøkelse ble gjort i Hemnessjøen høsten 2015, og det ble da påvist nesten total oksygenmangel i de dypeste områdene samtidig som bare tre arter, flammekreps, pungreke og firetornet istidskreps ble funnet, den siste med bare ett dødt individ.
    [Show full text]
  • Rutetabell Aurskog
    Rutetider Buss Gjelder fra 7.4.2013 Aurskog - Høland - Trøgstad - Fet 433 476 482 484 486 875 881 883 885 Kjøring ved ferier og høytidsdager Rutehefte Aurskog-Høland, Trøgstad, Fet 1. mai og 1. og 2. pinsedag Dette ruteheftet omfatter Ruters busslinjer i Aurskog-Høland, kjøres det ordinære søndagsruter. Trøgstad og Fet. 17. mai kjøres det ordinære lørdagsruter. Innholdsfortegnelse: SOMMERFERIEN Kjøring ved ferier og høytidsdager......................................... 2 Det kjøres ordinære ruter Kart over Aurskog-Høland og Fet ..........................................4 Billetter og priser ...................................................................6 476/875 Trøgstad - Lillestrøm ( - Oslo) ..........................................8 482/881 Bjørkelangen - Aursmoen - Lillestrøm (- Oslo) .................12 433/484/486/883 Bjørkelangen-Løken-Garderåsen-Lillestrøm (-Oslo) .....16 885 Studsrud - Hemnes - Løken - Bjørkelangen ....................... 20 Skolelinjer ............................................................................ 22 Bestillingslinjer: Se eget rutehefte Miljømerket trykksak 241 749 Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS Det tas forbehold om feil og endringer. 2 3 482 Mork bedehus 486 Til / fra Oslo - Killingmo 482 875 Lillestrøm 881 881 883 Aursmoen Sundet Lierfoss 482 881 Løken terrasse 875 883 Borgenfeltet 486 486 482 881 Fjellsrud Eidslia Bjørkelangen 482 (881) Rud Midtskogen 883 885 486 Gansvika 486 Setskog kirke Bjørkelangen Setten Øyeren 486 Fosser (881) Momoen Løken
    [Show full text]
  • Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2008
    Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2008 Supplement til Toppdykker'n nr. 4-2009 Sammenstilt av Per Gylseth v. 1.1 ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus for 2008 Per Gylseth ette er den 23. rapporten fra Rapporten, er som de siste rapportene, svært Savner du noen funn i denne rapporten, er er foreløpig ikke innsendt, eller funnet er Lokal Rapport- og Sjeldenhetsko- omfattende. Observasjoner som vi ikke de trolig ikke innsendt. En kan sjekke status «ikke godkjent for publisering». Er fargen Dmité for Oslo og Akershus. Den forrige sto krever beskrivelse for er i hovedsak hentet på funn på observasjonssiden «nofoa.no/ er beskrivelse innsendt (eller fun- oransje i supplement til Toppdykker'n 3/2008. Rap- internettsidene «nofoa.no/Sider/Rapporte- Sider/Rapporteringer/Observasjoner.php» net er dokumentert på observasjonssiden), porten bygger på samme lest som de seneste ringer/Observasjoner.php» og «artsobserva- fra og med 2002. men ikke behandlet. Er fargen blå er funnet rapportene. sjoner.no/fugler/». godkjent. LRSK Oslo og Akershus finner du på inter- Disse sidene har nok både bidratt til økt rap- Eldre funn vil etter hvert også sjekkes opp nettsiden «nofoa.no/Sider/Rapporteringer/ portering og økt feltinnsats. Tyngre er det å for behandlingsstatus. For arter merket med Litteraturreferanser står lengst bak i LRSK.php». få inn beskrivelse på arter hvor dette kreves. rød tekst, kreves det beskrivelse, men den rapporten. NOF OA LRSK-rapport 2008 • Observasjoner fra 1997–2001 skal kreftes fra Oslo og Akershus. Riktignok For stedsnavn på Fornebu, Bærum, er for eksperter. Og aldersbestemmelse vil rapporteres i henhold Gylseth (1997).
    [Show full text]