DOCSLIB.ORG

5 Traséforslaget for Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
5 Traséforslaget for Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog – Nye tider for Norge 5 Traséforslaget for Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog 5.1 Generelt om strekningen og dens funksjon i banenettverket Strekningen Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog vil være del av en forbindelse mellom Oslo og Stockholm via Arvika og Karlstad. Øst for Lillestrømsområdet finnes betydelige befolkningskon- sentrasjoner på Aursmoen og Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune, 611 men den om lag 70 km lange strekningen mellom Bjørkelangen og Arvika vil gå gjennom områder med svært spredt befolkning. Hensynet til blant annet sikkerhet og banevedlikehold, se kapittel 2.2.5, taler for at en ved søket etter en velegnet trasé bør legge spesiell vekt på enkel tilkomst til sporene. I de store skogsområdene i østre del av Aurskog-Høland kommune går foreslått trasé f.eks. ikke langt fra fv 170 og fv 21. Høyhastighetsbanen er også planlagt for en linjeføring på svensk side av grensen nær Skillingsfors og Åmotsfors, selv om disse stedene ligger noen kilometer nord for luftlinjen mellom Bjørkelangen og Arvika. Dette traséforslaget er også begrunnet i det faktum at en trasé via eller nær Åmotsfors vil ha større, positiv effekt for forbindelsen mellom Kongsvinger og Arvika enn mer sørlige alternativ. En annen utfordring er de topografiske forholdene. Bjørkelangen og Åmotfors ligger henholdsvis 130 og 90 moh., mens mesteparten av fjellplatået mellom Setskog og Skillingsfors har en høyde på om lag 300 meter over havet. Under dette platået vil en kunne bygge en om lag 14 km lang Kart 5-1: Noen steder mellom Lillestrøm og Arvika. På dette kartet er tettstedene i Sverige dessverre vist noe større enn like store tettsteder i Norge. Bjørkelangen har f.eks. seks ganger flere innbyggere enn Koppom, men framstår som mindre på kartet. Eksisterende jernbaner, herunder Kongsvingerbanen og Värmlandsbanan, er vist i svart-hvitt. Kart: © Lantmäteriet. 611 De to tettstedene Aursmoen og Bjørkelangen hadde til sammen om lag 7 000 innbyggere per 1.1.2019, av totalt 16 500 innbyggere i hele kommunen. Se https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar og https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett. Høyhastighetsbane Stockholm – Oslo Mulighetsstudie, utredningsfase 2, februar 2020 511 – Nye tider for Norge tunnel for jernbanen, men sammenlignet med en linje i dagen, vil en måtte regne med vesentlig større anleggskostnader, lengre anleggstid og større energibehov til togdriften på grunn av ster- kere luftmotstand i lange tunneler enn i friluft. Det vil være teknisk mulig å bygge banen for en stor del i dagen, men da vil en måtte akseptere en lang strekning med opp mot størst tillatt stigning fra Bjørkelangen mot øst – i hvert fall hvis banen skulle ligge nær bakkenivå ved Bjørkelangen – og en lang strekning med noe slakere, 612 men likevel ikke ubetydelig fall ned til Åmotsfors. En lignende problemstilling finnes vest for Bjørkelangen. Både vernet av matjord og ønsket om å kunne fundamentere høyhastighetsbanen på stabil undergrunn taler for en trasé sør for jord- bruksområdene rundt Aursmoen. Disse ligger for det meste på dype lag med marin leire. Større områder med berglendt terreng finnes bare i høyder på over om lag 170 moh. Det betyr at jern- banen måtte ha nokså sterk stigning på den første, vel 5 km lange strekningen vest for Bjørke- langen, dersom banen skulle ligge nær bakkenivå ved Bjørkelangen. En bane med – for tog – nokså sterke stigninger både øst og vest for Bjørkelangen ville imidler- tid være problematisk for en stasjon ved Bjørkelangen, også fordi strekningene med stigning for en stor del ville ligge i lengre tunneler, der luftmotstanden er større enn på dagstrekninger. Det ville føre til tidkrevende nedbremsing og akselerasjon for et stoppende persontog, og avhengig av linjevalget, til en økning i kjøretiden på 5½ – 6 minutt for et opphold på Bjørkelangen stasjon – mot om lag fire minutt, hvis stasjonen skulle ligge langs en horisontal bane med få tunneler.613 Bilde 5-1: Nær Aursmoen finnes store områder med fulldyrka mark. Bildet er tatt om lag 4 km vest for Aursmoen, ved Nedre Eikeberg, mot sørvest. Gården på motsatt dalside heter Viggenes (162 moh.), mens Spondalen (170 moh.) skimtes lengst borte. Mesteparten av jordene på bildet ligger på dype lag med marin leire. Foto: © Norsk Bane AS. 612 Strekningen fra Skillingsfors til Åmotsfors er vesentlig lengre enn fra Bjørkelangen til Setskog. Høydeforskjellen vil dermed kunne fordeles over en lengre distanse, noe som åpner for klart slakere stigning / fall. 613 Det er her regnet med at toget står stille på stasjonen i ett minutt. Med "kjøretidsøkning" menes forskjellen mellom tidsbehovet for å stoppe på en stasjon og tidsbehovet for å passere stasjonen i høy hastighet. Høyhastighetsbane Stockholm – Oslo Mulighetsstudie, utredningsfase 2, februar 2020 512 – Nye tider for Norge Det ville sannsynligvis ha som konsekvens at persontogselskapene vil begrense togtilbudet på Bjørkelangen stasjon til et minimum, siden de vil bruke om lag 35 – 50 % mer tid til et stopp ved Bjørkelangen enn på baneteknisk godt lokaliserte stasjoner. Lignende ulemper ville gjøre seg gjeldende for godstog som skulle bli forbikjørt i Bjørkelangen stasjon av raskere persontog. Både tids- og energibehovet ville bli betydelig større enn hvis sta- sjonen ligger langs en noenlunde horisontal bane. Særlig godstogenes lange akselerasjonstider ville bli problematisk, ikke minst for etterfølgende persontog og dermed for banens kapasitet. Da ville en trolig heller bygge ekstra forbikjøringsspor for godstog et annet sted, som tillegg til fire 614 spor i Bjørkelangen stasjon. Alternativt ville en kunne bygge Bjørkelangen stasjon på et langt høyere nivå, slik at stigningene vest og øst for Bjørkelangen blir sterkt reduserte. Det ville kreve en høy bro over dalføret som Bjørkelangen ligger i, og mest trolig en lokalisering av stasjonen i noe større avstand fra tyngde- punktet i bosetting og næringsaktivitet enn hvis stasjonen bygges i dalbunnen. I tillegg vil ulike stasjonslokaliseringer ved Bjørkelangen ha ulike konsekvenser, blant annet når det gjelder inngrep i natur, miljø og kulturarv, anleggskostnader og driftsøkonomi. Disse kan ikke drøftes som del av en generell vurdering, men blir gjennomgått i detalj i kapittel 5.3. Momentene som er nevnt i dette kapitlet her, har likevel avgjørende betydning for prioriteringen mellom de ulike traséalternativene som beskrives i kommende kapitler. 5.2 Gjennom Lillestrøm kommune I kapittel 4.2 om en høyhastighetsbane Oslo – Stockholm via Glåmdalen er det drøftet mulige løsninger for den første delstrekningen øst eller nord for Lillestrøm stasjon. Konklusjonen er at denne første delstrekningen bør bygges i østlig retning i Kongsvingerbanens trasé, omtrent fram til Tuen, og ikke f.eks. som en avgreining fra Gardermobanen noen få kilometer nord for Lillestrøm stasjon. De momentene som taler for denne konklusjonen, tilsier også at den første delstrekningen av en høyhastighetsbane via Bjørkelangen bør bygges i Kongsvingerbanens trasé. Rett nok vil Kongsvingerbanen få betydelig mer togtrafikk hvis høyhastighetsbanen Oslo – Stockholm går via Bjørkelangen og ikke gjennom Glåmdalen. Trafikken på en bane via Bjørkelangen vil likevel neppe bli så stor at det ikke vil være mulig å kjøre også andre tog på den kun 3 km lange strek- ningen mellom Lillestrøm og Tuen. Det gjelder også hvis en i tillegg til en høyhastighetsbane via Bjørkelangen skulle bygge store deler av Kongsvingerbanen i nye, moderne traséer og oppnå tilsvarende trafikkvekst på denne strekningen. En høyhastighetsbane via Bjørkelangen vil heller ikke skape større utfordringer enn en høyhas- tighetsbane via Glåmdalen, når det gjelder kryssingen over Nordre Øyeren naturreservatet. Ved begge linjer vil en kunne føre sporene i spiss vinkel over rv 22 på det minst problematiske ste- det, selv om en bane via Bjørkelangen bør ha en sørøstlig retning øst for Tuen, mens en bane via Glåmdalen bør ha en nordøstlig retning. Sammenlignet med en bane via Glåmdalen, bør en høyhastighetsbane via Bjørkelangen også ha en noe luftigere kryssing over Glomma, slik at banen for det meste vil kunne gå i dagen gjen- nom skogsområdene nær innsjøen Heia, som ligger 183 moh. Det ble også undersøkt linjer på nord- og sørsiden av Varsjøen, men dette vannet ligger ytterli- gere 9 meter høyere enn Heia. Det gjør det i beste fall det svært vanskelig å finne en tilrådelig trasé for høyhastighetsbanen. Jernbanen måtte da enten ligge høyere enn ønskelig ved Nordre Øyeren naturreservat eller bli bygd i et betongtrau nær Varsjøen, i vest på et minst fem meter lavere nivå enn innsjøens vannspeil. Foreslått trasé går derfor nær Heia, på nordsiden av inn- sjøen, siden Glomma krysses nær et av elvas smaleste steder, ved Finsnes. 614 Det er særlig sikkerhetsvurderinger som tilsier fire spor i stasjoner, se kapittel 2.2.3, "Utforming av stasjoner". Høyhastighetsbane Stockholm – Oslo Mulighetsstudie, utredningsfase 2, februar 2020 513 – Nye tider for Norge Trasékart 5-1: Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog, fra Lillestrøm til Tofsrud. © Norsk Bane AS. Foreslått trasé er inn- tegnet dobbelt så bred som ved en gjengivelse i kartets målestokk. Kilometerangivelsene (blå merker) viser banedis- tansen fra Lillestrøm stasjon. Kartutsnittet er på 10 km x 10 km. © Statens Kartverk CC BY 4.0. Beskrivelse av foreslått trasé km Lillestrøm – Bjørkelangen – Setskog 0,000 Nullpunktet for kilometreringen, midten på Lillestrøm stasjon, 109 moh. Dagstrekning, 2765 meter, mellom Lillestrøm stasjon og broen over elva Leira 0,825 Etter svingen for 110 km/t
Load more

Recommended publications
  • 941 Nasjonal Overvåking Av Edelkreps
    941 Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus Stein I. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nasjonal overvåking av edelkreps Presentasjon av overvåkingsdata og bestandstatus Stein I. Johnsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 941 Johnsen, S. I. 2013. Nasjonal overvåking av edelkreps - presenta- sjon av overvåkingsdata og bestandsstatus - NINA Rapport 941. 95 s. + vedlegg. Lillehammer, august 2013 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2546-5 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Stein I.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Bøker Til Salgs På Historielagets Hus Prisliste Fra 1.12.2018
    Romerike Historielag Oversikt over bøker til salgs på Historielagets Hus Prisliste fra 1.12.2018 Bøkene selges på Historielagets Hus i kontortiden hver torsdag fra kl. 10.00 - 17.00. De kan også bestilles på e-post til [email protected] eller på SMS til tlf. 482 97 462, og kan betales med faktura eller Vipps nr. 109 338. Vipps-gebyr kr 10 for hver 500 kr. Porto kommer i tillegg ved postforsendelse. SPESIALTILBUD: Hele serien om Romerikes historie, fra middelalderen fram til og med dampens tid, består av 5 bøker. De 4 tidligere bøkene selges nå for kr 200,- pr. bok, siste bok koster kr 400,-. Hele serien samlet selges til spesialpris kr 1000,-! Det er også tilbud på 7 bøker fra Eidsvoll Historielag, se tilbudspriser i rødt. Boktittel (i alfabetisk rekkefølge) Forfatter Utgiver Årstall Pris/stk. Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård L. Eriksen Eidsvoll Historielag 2005 100 Anna Monrads fortellinger Astrid R. Skedsmo (red.) MiA, KiA, RH 2017 350 Arne Ekeland og Eidsvoll Rune Westengen Eidsvoll Historielag 2018 390 August Krogh Folkeminner "fra Sør-Høland aa der omkring" Høland Historielag 2006 150 Bildehefte fra Lillestrøm Lillestrøm Historielag 1998 50 Bowitz-ætten. Mennesker og miljø. (Løsblad) I. Mehus Oslo 1953 50 Bygdebok for Sørum, bind 1-5, pris pr. bind Jan Erik Horgen Sørum kommune 2003-2013 850 Bygdebok for Sørum, bind 6, søndre del av Blaker Håvard Kongsrud Sørum kommune 2018 850 Dammer i Gjerdrum Gjerdrum Historielag 2009 100 De beste blir alltid igjen Knut Tornaas Blaker og Sørum Historielag 2016 250 De dansk-norske Dragonregimenters rolle under den Alf R.
    [Show full text]
  • Etterkrigstid Og Gjenoppbygging
    Kapittel XI ETTERKRIGSTID OG GJENOPPBYGGING En ny hverdag hånd, selv måtte ta opp sine erstatnings- De første år etter 1945 var preget av krav.3 Det kan bemerkes at Erstatningsdirek- krigs­­oppgjør, krisetiltak, rasjonering toratet på slutten av 1947 hadde fått inn og gjen opp bygging. Også i Rømskog 89,5 millioner kroner fra dømte lands- var det arrestasjoner, og noen av de ble svikere, og hadde selv brukt 7,2 millioner dømt til straffarbeid i opptil seks år. De kroner til administrasjon.4 so net i arbeidsleire på Bjørkelangen og Kommunen var mest opptatt av den ma- Havn ås i Trøgstad. terielle situasjon. Det var her som el lers i Krigsoppgjøret innebar også utbedring landet stor varemangel, og sen trale myn- av skader, fjer ning av piggtrådsperringer dig heter innførte en rekke bestem melser og registrering av falne. Ifølge kommunens og forordninger som gjaldt materiell, mat gjennomgang had de bygda hverken falne el- og brensel. Rømskog ble på linje med an- ler graver etter tyske soldater.1 Medlemmer dre skogrike kommuner pålagt å levere av hjemme styr kene fikk for sin innsats et- ved til Oslo. I flere år etter krigen var det tergitt skatt. En kommunal nemnd ble ned- ra sjonering på olje og bensin, og ved var satt for å be handle krigsskadesaker, og den eneste brensel. Rømskogs tømmerkvantum var i virksomhet helt til slutten av 1950-åra. var i 1945 26 000 kubikkmeter, og på nyåret Ikke mange krav ble fremsatt, og resultatet 1946 var det hugget en tredjedel av denne var som regel avslag for dem som søkte om mengden.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilråding
    Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG UTVIDELSE AV FIRE NATURRESERVAT I AKERSHUS OG BUSKERUD AUGUST 2016 Innhold 1. Tilråding ......................................................................................................................................... 2 2. Hjemmelsgrunnlag .......................................................................................................................... 3 3. Saksbehandling ............................................................................................................................... 4 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen .................................................................. 5 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ............................................................ 6 6. Høring ............................................................................................................................................. 6 6.1. Generelle merknader til verneplanen .......................................................................................... 7 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene ..................................................................... 11 7.1. Rundkollen og Sortungsbekken, Nittedal kommune, Akershus fylke .................................. 11 7.2. Furuåsen og Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus fylke .......................... 14 7.3. Fagermåsan naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus
    [Show full text]
  • Oversikt Over Merkur-Butikkar, Fordelt På Fylke Og Kommune (586 Butikkkar Pr
    Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr. 22.02. 2019) Firmanamn Postnr. Adresse Kommune Fylke JOKER GAN 1903 GAN 0227 Fet Akershus JOKER SETSKOG 1954 SETSKOG 0221 Aurskog-Høland Akershus TB DRIFT AS 1963 Fosser 0221 Aurskog-Høland Akershus ASDAL MAT ANS 4824 BJORBEKK 0906 Arendal Aust-Agder BYGLAND MATSENTER AS 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP PRIX VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4754 BYKLE 0941 Bykle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4741 BYGLANDSFJORD 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4748 RYSSTAD 0940 Valle Aust-Agder DÅSNES MAT AS 4737 HORNNES 0937 Evje og Hornnes Aust-Agder DØLEMO MAT AS 4869 DØLEMO 0929 Åmli Aust-Agder ENGESLAND HANDEL AS 4768 ENGESLAND 0928 Birkenes Aust-Agder GJEVING BUTIKKDRIFT AS 4912 GJEVING 0914 Tvedestrand Aust-Agder GJØVDAL HANDEL AS 4865 ÅMLI 0929 Åmli Aust-Agder Herefoss Mat AS 4766 HEREFOSS 0928 Birkenes Aust-Agder HOMBORSUND LANDHANDEL AS 4888 HOMBORSUND 0904 Grimstad Aust-Agder HOPESTRAND VAREHANDEL AS 4950 RISØR 0901 Risør Aust-Agder JOKER VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder LYNGØR HANDELSHUS AS 4910 LYNGØR 0914 Tvedestrand Aust-Agder MATKROKEN BYGLAND AVD 7482 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder MATKROKEN INDRE ÅRSNES AVD 7406 4770 HØVÅG 0926 Lillesand Aust-Agder Mykland Mat AS 4832 Mykland 0919 Froland Aust-Agder NELAUG DAGLIGVARE AS 4863 NELAUG 0929 Åmli Aust-Agder NES VERK HANDEL AS 4900 TVEDESTRAND 0914 Tvedestrand Aust-Agder RYKENE NÆRKJØP AS 4821 RYKENE 0906 Arendal Aust-Agder SANDØYA MAT AS 4915 VESTRE SANDØYA 0914 Tvedestrand Aust-Agder 1 Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr.
    [Show full text]
  • Rapport Fra LRSK for Oslo Og Akershus 2014–2015
    Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 2014–2015 Steppemåke, Bjørvika, Oslo 23.08.2014 Foto Jan Erik Røer Av LRSK OA ved Øyvind Hagen og Andreas Gullberg Utgitt november 2020 https://oa.birdlife.no/lrsk-rapporter ISSN 2535-7174 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2014 og 2015 Rapport fra LRSK Oslo og Akershus for årene 2014 og 2015 Øyvind Hagen og Andreas Gullberg Dette er den 29. rapporten fra lokal rapport- og sjeldenhetskomité for Oslo og Akershus (LRSK OA). Rapporten publiseres utelukkende i digital form. Forrige rapport ble publisert og tilgjengeliggjort på foreningens hjemmesider (http://oa.birdlife.no, heretter omtalt som NOFOA) i ​ ​ juni 2019. LRSK OA - sammensetning og arbeid Siden forrige rapport har Simon Rix trådt ut av komitèen. Simon har vært et aktivt og synlig medlem og skal ha med seg en stor takk for sin solide innsats. Nytt medlem inn er Anders Braut Simonsen. Komitèen består dermed av Øyvind Hagen (sekretær), Andreas Gullberg, Sindre Molværsmyr og Anders Braut Simonsen. Jobben med å ta igjen etterslepet på LRSK-rapportene har stadig høy prioritet i komitéens arbeid. Som tidligere nevnt har vi besluttet å publisere rapporter som tar for seg 2 år av gangen der hensikten er å holde hastigheten oppe samtidig som det ikke skal drøye for lenge mellom hver rapport. Denne rapporten representerer den tredje publikasjonen i rekken av disse toårs-rapportene. Artsgjennomgangen er denne gangen fordelt mellom forfatterne av rapporten der Andreas Gullberg har vært ansvarlig for første halvdel (frem til og med trane) og Øyvind Hagen har tatt seg av andre halvdel (fra og med vadefugler).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Høring Av 15 Områder Med Fremskyndet Frivillig Skogvern I Østfold, Akershus Og Buskerud
    Vår dato: Vår ref: 19.12.2019 2019/30078 Deres dato: Deres ref: Adressater etter vedlagt liste Saksbehandler, innvalgstelefon Kristin Lugg 69 24 75 58 Geir Hardeng 69 24 71 22 Christian Hillmann 22 00 36 35 Olav Thøger Haaverstad 32 26 68 28 Høring av 15 områder med fremskyndet frivillig skogvern i Østfold, Akershus og Buskerud I henhold til Naturmangfoldloven § 43 sendes herved på høring verneforslag for følgende skogområder i Østfold, Akershus og Buskerud. Det vises til fylkeskart med lokalitetsnr. for områdene 1-12 i Østfold, vedlagt. Tabell: Områder som legges ut for høring. Areal og berørte gnr/bnr omfatter kun utvidelsesarealet. Område Areal Berørte Avtale inngått Lokalitet (dekar) gnr/bnr 1. Burumtjern, 945 32/1, 32/2 7.11.19 Ca 5 km V for Ørje Marker 2. Holene, Eidsberg 65 50/8 7.11.19 Ca 2 km V for Mysen 3. Jyrihelleren, 2.391 204/9 11.10.19 Ca 11 km SSØ for Eidsberg Mysen og ca 9 km NV for Ørje 4. Lilleøya, Halden 90 72/1 7.11.19 N i Femsjøen, ca 8 km NØ for Halden sentrum 5. Matholhøgda, 864 22/2, 23/7, 27/5 27.11.19 Inntil riksgrensen, ca 5 Aremark km Ø for Aremarksjøen 6. 1.263 223/1 Ca 18 km SØ for Prestebakkefjella, Halden sentrum Halden (Utvidelse) 7. Sagåsen og 450 2015/2 Grenser til Mingevann, Stueåsen, 10 km N for Sarpsborg Sarpsborg by (Utvidelse) E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 69 24 70 00 [email protected] Pb 325 Moss: Vogts gate 17 www.fylkesmannen.no/ov Sikker melding: 1502 Moss Drammen: Grønland 32 www.fylkesmannen.no/melding Oslo: Tordenskiolds gate 12 Org.nr.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Solblomengmøll Digitivalva Arnicella I Akershus, Buskerud Og Østfold I 2018 Hallvard Elven
    Rapport nr. 76 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr. 978-82-7970-098-2 | 2018 Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Hallvard Elven Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Forfatter: Hallvard Elven Publiseringsform: Elektronisk (PDF) Sitering: Elven, H. 2018. Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport nr. 76, 77 s. ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-82-7970-098-2 Forsidebilde: Rajeseterområdet i Kongsberg, Buskerud, 7. juni 2018. Innfelt bilde: illustrasjon av solblomengmøll Digitivalva arnicella. Begge bilder: Hallvard Elven. Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Hallvard Elven Antall sider og bilag: Tittel 77 sider Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Forfatter(e)/ enhet: Hallvard Elven Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 76 Åpen Hallvard Elven 200984, 200985 og 250731 ISSN Dato: Finansiør: 1891-8050 06. desember 2018 Miljødirektoratet ISBN Finansiørs ref. 978-82-7970-098-2 - Sammendrag: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, utførte i 2018 kartlegging av den sterkt truede sommerfuglarten solblomengmøll Digitivalva arnicella i fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om artens forekomster i de tre fylkene samt å vurdere situasjonen for arten på lokalitetene og eventuelt komme med anbefalinger til skjøtsel. I tillegg til solblomengmøll, ble det også lett etter solblombåndflue Tephritis arnicae og solblomminérflue Phytomyza arnicae. Undersøkelsen omfattet 37 solblomlokaliteter i de tre fylkene, hvorav 25 i Akershus, seks i Buskerud og seks i Østfold. Undersøkelsen i Buskerud konsentrerte seg om Rajeseterområdet i Kongsberg kommune.
    [Show full text]
  • Vindkraftverk I Setskog
    Aurskog-Høland kommune [email protected] Kopi til: Akershus fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen FNF Akershus’ tilsluttede organisasjoner Oslo, 14. november 2018 Dette brevet sendes på vegne av følgende organisasjoner med i Forum for natur og friluftsliv (FNF) Akershus: Den Norske Turistforening Oslo og Omegn, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Akershus og Oslo Orienteringskrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Akershus, og Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus. FNF er et samarbeidsnettverk for natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå. I Akershus representerer forumet over 200 000 medlemskap. __________________________________________________________________________________ Brev til Aurskog-Høland kommune angående Vindkraftverk i Setskog FNF Akershus ønsker med dette brevet å informere Aurskog-Høland kommune om de negative konsekvensene et vindkraftverk kan ha for interesser relatert til natur og friluftsliv. På bakgrunn av dette håper vi kommunen vil vurdere om behovet for vindkraft er stort nok til å rettferdiggjøre store, irreversible naturinngrep i kommunen. Kort om hva FNF Akershus er opptatt av og hvorfor Forum for natur og friluftsliv (FNF) Akershus er et samarbeidsnettverk for natur- og friluftslivsorganisasjoner i Akershus og har som hovedformål å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i fylket. I vår tid dør arter ut tusen ganger raskere enn normalt. Den største trusselen er arealendringer. FNF Akershus er opptatt av å motvirke tap av biologisk mangfold, sikre leveområder og spredningskorridorer og sørge for at vi ivaretar økosystemtjenester. Inaktivitet og psykiske plager er dagens største folkesykdommer. Opphold og fysisk aktivitet i naturen gir bedre folkehelse, både fysisk og mentalt. FNF Akershus er opptatt av tilgang til naturområder og god tilrettelegging for friluftsliv - som er et viktig lavterskeltilbud som kan brukes av alle, uansett alder og ferdigheter.
    [Show full text]
  • Romerikslaget News
    Serving Akershus and Oslo Fylker November 2017 Romerikslaget News Greetings from President Joel Botten It was great to see so many of you in Hudson, Wisconsin. It was an interesting weekend, highlighted by a special tour of the area. Woodville is a unique small town, obviously Norwegian, with eth- nic motifs in the sidewalks and carved trolls to welcome you. And, they know how to make Norwegian goodies! The lunch at Woodville Lutheran church was fantastic! The ladies of the church welcomed us dressed in Norwegian bunads and the Syttende Mai queen and attendants were present as well. Speakers shared area history including a review of the many years they have Happy Holidays celebrated the Syttende Mai. After a visit to a local museum, we went on to Hope Lutheran Church near River Falls, Wisconsin, where we had refreshments and were treated to music on a violin and a zither-like instrument called a Cittra. Akershus Fylke Our annual memorial service followed, after which we admired the items from the historic Eidskog church in Ortonville, MN, which Ovre Romerike- have been incorporated into the very new and modern Hope Eidsvoll, Feiring, Church. Interesting speakers, research in the genealogy center, vendor shopping Gjerdrum, Hurdal, and a gala banquet rounded out the weekend. We hope you plan to join the fun in Nannestad, Nes, Fergus Falls, Minnesota next year, Sept. 12-15, 2018 at the Big Wood Entertain- ment Center. Ullensaker I was pleased to be able to make a presentation at the Hudson stevne, a first for Nedre Romerike - me. I spent considerable time learning to make a power point complete with vide- Aurskog-Høland, os and music.
    [Show full text]
  • 1760466.Pdf (2.122Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade Hybrid Ownership Structure and Sustainability: A Study of The Norwegian Saving Banks Navn: Anelia Evgenieva Petrova, Milena Nedelkova Gauslaa Start: 02.03.2017 09.00 Finish: 01.09.2017 12.00 GRA 19502 0986906 0987158 Hybrid Ownership Structure and Sustainability: A Study of The Norwegian Saving Banks Master Thesis GRA 19502 Study programme: Master of Science in Financial Economics Master of Science in Business Administration, major in Finance Date of submission: September 1st, 2017 Supervisor: Bogdan Stacescu Study place: BI Norwegian Business school GRA 19502 0986906 0987158 Table of Contents Abstract 3 1. Introduction and Motivation 4 2. Background Information 7 The Norwegian Context and Types of Banks in Norway 7 More on Equity certificates 9 Comparison of German and Norwegian corporate model and banking systems 10 3. Theory and Literature Review 12 3.1. Agency theory 12 Shareholder model 12 Stakeholder model 15 Two organizational structures: shareholder model and the stakeholder model 15 What makes banks special? 16 3.2. Sustainability 16 3.3. Current Research on Ownerless Banks in Norway 17 Research Question on PCC banks 19 3.4. Literature Review on M&A Activity 19 Research Question on Mergers: 22 4. Data and sample 23 Explanatory variables 26 5. Descriptive statistics 27 6. Methodology 28 Research Design 28 Motivation for using a probit model 28 Motivation for using a Treatment effects model 29 The Model 30 Goodness of fit and robustness of the results 31 Interpretation of coefficients 32 7.
    [Show full text]