DOCSLIB.ORG

Kampen Om Trykkefriheten Karl Johan Og Den Norske Presse 1814-1844

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kampen Om Trykkefriheten Karl Johan Og Den Norske Presse 1814-1844 Universitetet i Sørøst-Norge Tittel Tittel Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap — — Navn Doktoravhandling nr. 78 2020 Kristian Nymark Kampen om trykkefriheten Karl Johan og den norske presse 1814-1844 Kristian Nymark Kampen om trykkefriheten Karl Johan og den norske presse 1814-1844 En doktoravhandling innen Kulturstudier © 2020 Kristian Nymark Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Universitetet i Sørøst-Norge Bø, 2020 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Sørøst-Norge nr. 78 ISSN: 2535-5244 (trykt) ISSN: 2535-5252 (online) ISBN: 978-82-7206-573-6 (trykt) ISBN: 978-82-7206-574-3 (online) Denne publikasjonen er lisensiert med en Creative Commons lisens. Du kan kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst format eller medium. Du må oppgi korrekt lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Se fullstendige lisensbetingelser på https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no Trykk: Universitetet i Sørøst-Norge Nymark: Kampen om trykkefriheten Forord De siste fire og et halvt årene har jeg hatt glede av å være ansatt som stipendiat i politisk kultur og universitetslektor ved Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Sørøst-Norge. Det foreliggende avhandlingsarbeidet hadde ikke kommet på plass uten den hjelpen og støtten jeg har mottatt fra flere hold. Først og fremst må jeg takke min hovedveileder Kai Østberg for hans interesse, engasjement og høye kunnskapsnivå. Kais skarpe blikk og oppmuntrende tilbakemeldinger har bidratt til fremdriften og min egen tro på prosjektet. Biveileder Morten Nordhagen Ottosen har, med sine store kunnskaper om europeisk politisk historie på første halvdel av 1800-tallet, særlig hjulpet meg med å løfte blikket opp fra den skandinaviske halvøy. Gjennom faggruppen i historie i Bø har jeg vært en del av et lite, men svært solid faglig miljø til daglig. De har også gitt meg ansvar og vist meg tillit, og dermed har jeg fått muligheten til å bygge opp en verdifull undervisningserfaring. Jens Johan Hyvik har vært faggruppeleder for det meste av min periode som stipendiat, og sammen med instituttleder Annett Arntzen har han sørget for at undervisningspliktene mine ikke har gått på bekostning av avhandlingsarbeidet. Underveis i prosessen har jeg mottatt kritikk, kommentarer og råd fra en rekke hold. En særlig takk rettes til Knut Dørum og Nils Ivar Agøy som stilte opp som opponenter på henholdsvis midtveisseminar og sluttseminar, samt til Jan Thomas Kobberrød som også leste hele manuskriptet i forbindelse med sistnevnte arrangement. Deres grundige lesning og konstruktive tilbakemeldinger har vært til stor hjelp. I tillegg har jeg ved flere anledninger fått legge frem manus og holdt innlegg for forskergruppen for politisk kultur ved USN. Takk til alle deltagerne på forskergruppemøtene for faglig fellesskap og nyttige kommentarer. Jeg har også vært så heldig at jeg har fått være en del av UiO:Norden-prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900». Gjennom en serie konferanser, seminarer og workshoper har jeg fått muligheten til å legge frem min forskning for en nordisk historikeroffentlighet. En stor takk rettes til prosjektlederne Ruth Hemstad og Dag Michalsen for kyndig lederskap, tett oppfølging og for å gi meg plass i prosjektets avslutningsantologi. Takk også til de øvrige prosjektdeltagerne, særlig for de utallige gode inspillene på mine innlegg. ___ I Nymark: Kampen om trykkefriheten En historiker er prisgitt de kildene som er tilgjengelige. De hjelpsomme arkivarene og forskningsbibliotekarene ved særlig Riksarkivet, Bernadotteska arkivet og Nasjonalbibliotekets avdeling for privatarkiv må derfor takkes for faglig veiledning og fremhenting av kilder. Stipendiatene ved USN er godt stilt. Vi blir tildelt generøse driftsmidler og vi får god administrativ oppfølging, særlig gjennom utvalget for doktorgraden i kulturstudier. Universitetsbiblioteket i Bø skal også ha takk for alltid rask oppfølging og en evne til å spore opp obskure referanser. Til slutt fortjener min kone Marte takk for all hennes tålmodighet med en pendlende historiker med hjernen plassert i fjern fortid. Ikke minst er jeg takknemlig for at hun ble med på å bryte opp fra hovedstaden og flytte til et lite småbruk i Midt-Telemark de siste to årene av stipendiatperioden min. Bø i Telemark, mai 2020 Kristian Nymark ___ II Nymark: Kampen om trykkefriheten Sammendrag I paragraf 100 i Grunnloven av 1814 ble det fastslått at «Trykkefrihed bør finde Sted». Til tross for at den nye trykkefriheten hadde flere begrensninger, fikk trykte ytringer et sterkt vern i Norge sammenlignet med store deler av Europa på samme tid. Det gjorde at en kritisk og politisk presse kunne etablere seg for første gang i Norge. Ikke alle var like begeistret for den nye friheten. Fremst blant skeptikerne var Karl Johan, den nye kongen i Sverige og Norge. Da han etter hvert så hva den kritiske pressen bruke friheten til, ble han rasende på grunn av skribentenes frekkhet, forbitret fordi opposisjonen gjorde hans politiske mål vanskeligere å nå, og alvorlig bekymret for den destabiliserende effekten en del av ytringene kunne ha. Noe måtte gjøres. Avhandlingen dreier seg om den politikken kongen og regjeringen førte på trykkefrihetsfeltet mellom 1814 og 1844 i Norge. Den viser at kongens trykkefrihetspolitikk i Norge i kortere perioder var vellykket og svært effektiv, men at den slo feil på et overordnet plan. Denne manglende suksessen, kombinert med den utbredte troen på trykkefrihetens store nytte, bidro til gradvis bedre vilkår for pressen. Blant de viktigste årsakene til den mislykkede politikken var motstanden fra den regjeringen kongen selv hadde utnevnt, til tross for at også regjeringen til tider gikk inn for å sanksjonere blader. I tillegg opponerte Stortinget, Høyesterett og pressen selv mot kongens linje. Videre viser avhandlingen at tidens offentlighet var sosialt regulert. Reaksjonene mot bladene som brøt med rådende normer over tid, kunne være så betydelige at behovet for inngripen fra myndighetene ble mindre. Dette må med i vurderingen når man vil forstå hvorfor Karl Johan inntok en mer og mer passiv holdning til opposisjonsbladene i løpet av sin regjeringstid. Med andre ord bevegde offentligheten i perioden seg mot å bli mer selvregulerende. ___ III Nymark: Kampen om trykkefriheten ___ IV Nymark: Kampen om trykkefriheten Abstract Paragraph 100 of the Norwegian Constitution of 1814 determined that «There shall be freedom of print». Despite numerous limitations to this new freedom, expressions in print were strongly protected compared to other European states at the same time. Consequently, a critical and political press was established for the first time in Norway. This newfound freedom was not embraced by everyone. The foremost sceptic was Charles John, the new king of Sweden and Norway. When he witnessed how the press used its freedom, he was furious because of the impertinence of the writers, indignant because the opposistion made his political targets harder to reach, and seriously worried by the destabilizing effect some of the utterances might have. Something had to be done. This doctoral thesis is about how the king and his cabinet politically handled the freedom of the press question between 1814 and 1844 in Norway. The thesis shows that the king’s policies in Norway were successful and very effective in shorter periods of time, but that it ultimately failed on a general level. In combination with the spreading belief in the great advantages of the freedom of the press, the king’s failure led to gradually better terms for the newspapers and periodicals. Among the most important reasons for the king’s lack of success were the opposition from the cabinet he himself had appointed, even though the ministers also at certain times supported censorship. In addition, the Parliament, the Supreme Court and the press itself raised objections to the sanctions from the king. Furthermore, the thesis shows that the public sphere was regulated socially. The reactions agaist newspapers and journals that departed from the prevailing norms could be so harsh that the need for governmental meddling lessened. This needs to be taken into account when trying to understand why Charles John’s attitude towards the oppositional press became more and more passive in the course of his reign. In other words, the public sphere became more self-regulating during this period. ___ V Nymark: Kampen om trykkefriheten ___ VI Nymark: Kampen om trykkefriheten Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................... I Sammendrag ................................................................................................................. III Abstract ........................................................................................................................... V Innholdsfortegnelse ..................................................................................................... VII 1 Innledning ............................................................................................................... 1 1.1 Problemstillinger ............................................................................................ 2 1.1.1 Avgrensning ................................................................................................... 5 1.2 Avhandlingens disposisjon ............................................................................ 7 1.3 Kilder og metode
Load more

Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Public Debate, Politics and Print the Late Enlightenment in Copen- Hagen During the Years of the French Revolution 1786-1800 by Thomas Munck
    Public debate, politics and print The late Enlightenment in Copen- hagen during the years of the French Revolution 1786-1800 By Thomas Munck The role of print as a contributory factor to political change during the second half of the eighteenth century is an area of research which has developed rapidly in recent years, but somewhat unevenly. Much work has been done on France, where periodic political crises encouraged authors and publishers alike to challenge the traditional and inflexible censorship system in a number of inventive ways, assured as they were of a large and eager readership.1 Some important * The first version of this paper was presented at a meeting of Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie in Copenhagen in May 2014, and I am very grateful for the questions and comments raised there, and for the comments from the anonymous peer reviewers of this article; I would also like to thank members of the Early Modern Work in Progress seminar at Glas- gow University for comments on component ideas, and in particular Profes- sor Hamish Scott for his observations. I am grateful to the Carnegie Trust for the Universities of Scotland for funding the bulk of this research in the summer of 2013, and to the Herzog August Bibliothek in Wolfenbüttel for awarding me a research fellowship in 2014 to work on the German-language prints. 1 From the extensive list of work on the role of print in France, one might include R. Darnton: „The high enlightenment and the low-life of literature in pre-revolutionary France“, Past & Present, vol.
    [Show full text]
  • Stortingets Granskning Av Regjeringens Protokoller I 1815- 1816
    Stortingets granskning av regjeringens protokoller i 1815- 1816 Det første kontrollarbeid i den nye unions vår Kandidatnummer: 778 Leveringsfrist: 25. april 2015 Antall ord: 15 789 Nora og Svea en Krans skulle flette Af Egeløvet saa frisk og saa grøn, Og paa din hædrede Isse den sætte: Folkenes Kjærlighed bliver Din Løn. Skjønt skal Dit Liv mellem Børnene svinde. - Nordmand og Svensk - dem Du lige har kjær. Carl! I Norden Dit elskede Minde Evigt, ja evigt uglemmeligt er1 1 Øverland (1896), s.69. Fra sang skrevet av Nansen til Kongen på hans bursdag 7. oktober 1815. i Innholdsfortegnelse 1! FORORD ............................................................................................................................. 1! 1.1! Tema .................................................................................................................................. 1! 1.2! Kilder ................................................................................................................................. 3! 1.3! Videre fremstilling ............................................................................................................ 5! 2! STORTINGETS ENSTEMMIGE BESLUTNING OM OPPRETTELSE AV EN PROTOKOLLKOMITÉ ............................................................................................... 6! 2.1! Representant Nansens forslag om opprettelse av en protokollkomité .............................. 6! 2.2! Nansens argumentasjon ..................................................................................................
    [Show full text]
  • Article.Pdf (189.7Kb)
    Nordic Journal of Educational History Vol. 3, no. 1 (2016), pp. 25–45 ISSN (online): 2001-9076 ISSN (print): 2001-7766 Regional Differentiation and National Uniformity: Norwegian Elementary School Legislation in the Eighteenth and Early Nineteenth Century Tone Skinningsrud Randi Skjelmo Abstract • Previous research on Norwegian educational reforms after 1814, the year when Norway became a constitutional state, has emphasized the conservatism of the elementary education acts of 1816 and 1827. Contrary to expectations for a constitutional state, these acts did not reflect a concern for fostering politically active citizens. Neither did they follow up the enlightenment idea of teaching secular knowledge to the common people. We raise a new question concerning post-1814 educational legislation in Norway: was there an increased emphasis on national uniformity after 1814? A close reading of the earlier 1739/41 acts and the 1827 act, including the Plan and Instruction from 1834, studies of the debates in the Norwegian Parliament 1815–1827 and the temporary 1816 act on elemen- tary education, show that policy after 1814 emphasised national uniformity more than before. Despite continued local funding of elementary schooling, national policy and legislation promoted uniformity. Keywords • eighteenth and nineteenth century elementary education, citizenship education, eighteenth and nineteenth century educational legislation, history of Norwegian education, compulsory school- ing, educational uniformity, educational unification Introduction: Regional
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • Katalin Nun. Women of the Danish Golden Age: Literature, Theater, and the Emancipation of Women
    The Bridge Volume 40 Number 2 Article 15 2017 Katalin Nun. Women of the Danish Golden Age: Literature, Theater, and the Emancipation of Women. Nate Kramer Follow this and additional works at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge Part of the European History Commons, European Languages and Societies Commons, and the Regional Sociology Commons Recommended Citation Kramer, Nate (2017) "Katalin Nun. Women of the Danish Golden Age: Literature, Theater, and the Emancipation of Women.," The Bridge: Vol. 40 : No. 2 , Article 15. Available at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge/vol40/iss2/15 This Article is brought to you for free and open access by BYU ScholarsArchive. It has been accepted for inclusion in The Bridge by an authorized editor of BYU ScholarsArchive. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Katalin Nun. Women of the Danish Golden Age: Literature, Theater, and the Emancipation of Women. Copenhagen: Museum Tusculanum Press, 2013. 196 pp. Reviewed by Nate Kramer Katalin Nun begins her book Women of the Danish Golden Age: Literature, Theater and the Emancipation of Women with the obligatory remarks about the signifi cance of the Danish Golden Age, but moves quickly to her main thesis: that the women who were also a part of that golden age have been overlooked, forgott en, or rendered impor- tant only because of the towering fi gures (men, of course!) of the pe- riod. Thus, Nun begins to carve out a space in which to address the authorships of Thomasine Gyllembourg and Mathilde Fibiger and the acting of Johanne Luise Heiberg, all three infl uential and important fi gures in their own right.
    [Show full text]
  • Henrik Ibsen
    Henrik Ibsen Edmund Gosse The Project Gutenberg EBook of Henrik Ibsen, by Edmund Gosse Copyright laws are changing all over the world. Be sure to check the copyright laws for your country before downloading or redistributing this or any other Project Gutenberg eBook. This header should be the first thing seen when viewing this Project Gutenberg file. Please do not remove it. Do not change or edit the header without written permission. Please read the "legal small print," and other information about the eBook and Project Gutenberg at the bottom of this file. Included is important information about your specific rights and restrictions in how the file may be used. You can also find out about how to make a donation to Project Gutenberg, and how to get involved. **Welcome To The World of Free Plain Vanilla Electronic Texts** **eBooks Readable By Both Humans and By Computers, Since 1971** *****These eBooks Were Prepared By Thousands of Volunteers!***** Title: Henrik Ibsen Author: Edmund Gosse Release Date: May, 2005 [EBook #8152] [Yes, we are more than one year ahead of schedule] [This file was first posted on June 20, 2003] Edition: 10 Language: English Character set encoding: ASCII *** START OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK HENRIK IBSEN *** Produced by Ted Garvin, Nicole Apostola and David Widger HENRIK IBSEN By Edmund Gosse CONTENTS CHAPTER I: CHILDHOOD AND YOUTH CHAPTER II: EARLY INFLUENCES CHAPTER III: LIFE IN BERGEN (1852-57) CHAPTER IV: THE SATIRES (1857-67) CHAPTER V: 1868-75 CHAPTER VI: 1875-82 CHAPTER VII: 1883-91 CHAPTER VIII: LAST YEARS CHAPTER IX: PERSONAL CHARACTERISTICS CHAPTER X: INTELLECTUAL CHARACTERISTICS LIST OF ILLUSTRATIONS Henrik Ibsen Ibsen in 1868 Ibsen in Dresden, October, 1873 From a drawing by Gustav Laerum Facsimile of Ibsen's Handwriting Ibsen.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]