Hygiea Internationalis

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hygiea Internationalis HYGIEA INTERNATIONALIS An Interdisciplinary Journal for the History of Public Health Volume 3, No. 1, 2002 The following Swedish research foundations have provided financial support for the journal: The Bank of Sweden Tercentenary Foundation Swedish Research Council Swedish Council for Working Life and Social Research ISSN, Print: 1403-8668; Electronic: 1404-4013 URL: http://www.ep.liu.se/ej/hygiea/ Editorial Board Giovanni Berlinguer, University of Rome “La Sapienza”, Italy Virginia Berridge, London School of Hygiene and Tropical Medicine, U.K. Patrice Bourdelais, École des Hautes Études en Sciences Sociales, France Linda Bryder, University of Auckland, New Zealand Marcos Cueto, Instituto de Estudios Peruanos, Peru Christopher Hamlin, University of Notre Dame, U.S.A. Robert Jütte, Robert Bosch Stiftung, Germany Øivind Larsen, University of Oslo, Norway Marie C. Nelson, Linköping University, Sweden Dorothy E. Porter, University of London, U.K. Günter B. Risse, University of California, U.S.A. Esteban Rodriguez-Ocaña, University of Granada, Spain John Rogers, Uppsala University, Sweden Jan Sundin, Linköping University, Sweden Lars-Göran Tedebrand, Umeå University, Sweden John H. Woodward, The University of Sheffield, U.K. Co-editors: Marie C. Nelson and Jan Sundin Technical Editor: Peter Berkesand Copyright This journal is published under the auspices of Linköping University Electronic Press, which, together with the Authors, retains the copyright of the journal. © Linköping University Electronic Press and the Authors Table of Contents Volume 3, No. 1, 2002 Editorial Marie C. Nelson Foreword 5 Anders Brändström, Introduction 7 Sören Edvinsson, and John Rogers Articles Anders Brändström, Illegitimacy, Infant Feeding Practices 13 Sören Edvinsson, and and Infant Survival in Sweden, 1750–1950: John Rogers A Regional Analysis Magdalena Bengtsson The Interpretation of Cause of Death 53 Among Infants Gunnar Thorvaldsen Rural Infant Mortality in Nineteenth 75 Century Norway Anne Løkke Infant Mortality in Nineteenth 115 Century Denmark Loftur Guttormsson and The Development of Infant Mortality 151 Ólöf Garðarsdóttir in Iceland 1800–1920 Eli Fure Social Differences in Infant Mortality 177 in the Norwegian Parish Asker and Bærum 1814–1878 Appendix 1 Map of Swedish Counties (län) 193 Appendix 2 Brändström, Edvinsson and Rogers 194 Appendix 3 Gunnar Thorvaldsen 198 Appendix 4 Eli Fure 200 Appendix 5 List of Publications 202 Foreword Marie C. Nelson e are very pleased to be able to present this thematic issue of Hygiea Internationalis which features studies of infant mortality in the Nordic Wcountries. Texts are included from Denmark, Iceland, Norway and Sweden, the results of a Nordic project. The introductory article by Anders Brändström, Sören Edvinsson and John Rogers draws together some of the main trends. At the same time the individual survey articles provides us with syntheses on the national levels: Brändström, Edvinsson and Rogers on Sweden, Ólöf Garðarsdóttir and Loftur Guttormsson on Iceland, and Gunnar Thorvaldsen on Norway. Magdalena Bengtsson presents a detailed study of the development of cause of death among infants in Sweden, while Eli Fure gives us insight into the use of computer analysis in studies of infant mortality in her methodological contribution. National studies of infant mortality have been with us for some years, but it is only more recently that attempts have begun to be made to present syntheses of research results that have been produced. If our research and local studies are to have further value, then it is important to reach beyond national borders, to see how regions cut across political boundaries and how various regions of Europe exhibited similarities and differences. This issue is an important step in reaching a more unified understanding of the developments in the Nordic countries. One of the features of this issue is the visual experience provided by the extensive maps. The opportunities now available in this respect allow the use of maps as an analytical tool in ways not previously available. We are only beginning to explore the possibilities here. During the next few weeks, we will be changing the composition of our editorial group. While I will be taking over the primary responsibility for the journal, Peter Berkesand will continue as our technical editor. His new position with Linköping University Electronic Press ensures both the production of the journal, as well as participation in the new developments associated within the field. We are also hoping soon to be able to add an administrative assistant to our ranks. Developments within the field of electronic publications, to say the least, are occurring at a pace that not many of us could have imagined just a few years ago. 5 Therefore, it is very important that we reconsider the ways in which this journal operates. Of course, we want to present quality work on the pages of the journal. At the same time, the mere presentation of articles alone does not fully utilize the potential of this medium. The question that we have is how could the journal be used in a more innovative way? This is where our readers come in. What ideas and suggestions do you have about how the journal could be developed? Let us know what thoughts and ideas you have. How would you like to see a medium of this kind used? Please contact either Peter Berkesand or me at the addresses listed on the main page of the International Network for the History of Public Health. Finally, the next issue of our journal will contain papers from the 2001 combined conference held in Norrköping, Sweden and will focus on occupational health. This thematic issue will include presentations from several parts of the globe. We hope to hear from our readers. Send us your ideas. 6 Introduction Anders Brändström, Sören Edvinsson, and John Rogers ne of the most successful achievements in improving the health of popu- lations has been the reduction of infant mortality. In many European Ocountries infant mortality rates have declined from levels often above 200 infant deaths per thousand live births to less than ten within the time span of a century. Furthermore, it is clear that the reduction of mortality among young chil- dren was to a very large extent due to human intervention. In this context the Nordic countries have been and continue to be in the forefront. In all of the Nordic countries the secular decline in mortality was to a large degree due to a reduction of infant deaths. This is not to say, however, that the decline of mortality followed the same pattern in each country. If we consider the timing of mortality in the demographic transitions of the Nordic countries, we find that mortality started to fall at very different points in time. In Denmark the crude death rate began to fall in the last decade of the eighteenth century. In Sweden and Norway the downward turning point started at the beginning of the nineteenth century. For Finland and Iceland mortality declined much later, during the latter half of the nineteenth century (Figure 1). Information on infant mortality varied among the Nordic countries. For Sweden and Finland time series exist from 1749 onward. Denmark began publishing national statistics on infant mortality in 1835, Norway in 1836 and Iceland in 1838 (Figure 2). Infant mortality trends and levels differed considerably in the Nordic countries. In Finland a pattern with constant high rates and large annual fluctuations is found from 1749 to the late 1860s. Sweden’s infant mortality was slightly lower than Finland’s in most years during the eighteenth century. In the first decade of the nineteenth century infant mortality fell in Sweden and the gap between the two countries increased. Compared to the other Nordic countries, Norway had significantly lower infant mortality and less pronounced annual fluctuations. Infant mortality was higher in Denmark than in Norway, and very similar to Sweden from 1830 onward. Iceland, on the other hand, had extremely high rates of infant mortality, among the highest in Europe, with certain years exceeding 400 deaths per thousand live births. Iceland did not reach levels similar to the other Nordic countries until the 1880s. In summary, Denmark Norway and 7 Figure 1. The demographic transition in the Nordic Countries. Source: Ståle Dyrvik, “Comment,” Scandinavian Population Studies, 5 (1979), 99. Sweden exhibited similar patterns during most the nineteenth century. In Iceland and Finland infant mortality declined first during the second half of the nineteenth century. At the turn of the nineteenth century, infant mortality in all of the Nordic countries converged, although Finland and Denmark continued to have slightly higher infant mortality rates. If twentieth century infant mortality in Europe is 8 Figure 2. Infant mortality in the Nordic Countries, 1749–1950. Sweden Denmark Finland Island Norway 700 600 500 400 300 200 100 0 1749 1756 1763 1770 1777 1784 1791 1798 1805 1812 1819 1826 1833 1840 1847 1854 1861 1868 1875 1882 1889 1896 1903 1910 1917 1924 1931 1938 1945 Source: Historisk Statistik för Sverige 1720–1967 (Stockholm 1969); B. R. Mitchell, European Historical Statistics 1750–1970 (London, 1978); Oiva Turpeinen, “Fertility and Mortality in Finland since 1750,” Population Studies, 33:1 (1979); Hagskinna. Icelandic Historical Statistics, eds. Gudmundur Jonsson and Magnus S. Magnusson (Reykjavik 1997). compared, all of the Nordic countries are in the group characterized by the lowest level of infant mortality throughout the entire period.1 However, national figures are only averages and often conceal very different mortality regimes. The results from several historical studies undertaken in the Nordic countries, some conducted already in the nineteenth century, clearly indi- cate that infant mortality varied considerably within each country. As was com- monplace elsewhere, urban infant mortality was higher than rural infant mortality until the twentieth century. In Norway, Sweden and Finland a coast-inland pattern appears to have existed with higher rates on the coast.
Recommended publications
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements
    Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements American Philosophical Association: ISEE Sessions on Program Central Division: Palmer House Hilton Hotel, Chicago, 24-27 April 1996. 1st ISEE Session: Thursday, 25 Apr.1996, 7-9:30 pm (tentative). Panel Discussion on "Overconsumption: Business and Environmental Ethics Perspectives." Discussants: Tom Donaldson (Georgetown University), John Hasnam (Georgetown University), Kristin Shrader- Frechette (University of South Florida), Donald Mayer (Oakland University, Rochester, MI). Chair: Laura Westra, (University of Windsor). Co-sponsored by the Society for Business Ethics. 2nd ISEE Session: Friday, 26 Apr. 1996, 7-9:30 pm (tentative). Theme: "New Questions in Environmental Ethics." Chair: Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine). Papers: Dr. Lainie Freedman Ross and Prof. Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine), "Environmental Impact of Contagious Illness: Is Coercion Justified?" Commentator: Laura Westra, (University of Windsor). Ernest Partridge (Northland College), "Now Is the Time for All Good Philosophers to Come to the Aid of the Planet." Bart Gruzalski (Center for Sustainable Living, Redway, CA), "Contemporary Affluent Hallucination." Jack Weir (Morehead State University), "Pluralistic Casuistry and Environmental Ethics." American Philosophical Association: Call for Papers. The annual deadlines for paper submissions for the ISEE sessions regularly held at the three divisional meetings of the American Philosophical Association are: -Eastern Division: March 1st -Central Division: September 1st -Pacific Division: September 1st --Submit Eastern Division proposals to Professor Eric Katz, Department of Humanities, New Jersey Institute of Technology, Newark, NJ 07102 USA. --Submit Central Division proposals to Professor Laura Westra, Department of Philosophy, University of Windsor, Windsor, Ontario N9B 3P4 CANADA.
    [Show full text]
  • Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest
    Eidsvoll 1814. Maleri i Stortinget. Malt av Oscar Wergeland 1885. Didrik Cappelen forestilles sittende ytterst til venstre i rød og hvit stripet vest. Didrik Cappelen En godseier på Eidsvoll i 1814. Litt om hans slekt og krets Ole Theodor Mortensen, desember 2013 1 Prosjekt ”Eidsvollsmennene” generasjoner bygget opp en økonomisk og sosial posisjon i sine respektive byer som I forbindelse med 200 års jubileet lignet mer på en adelsstand enn en borgerlig for Eidsvoll i 1814 ble prosjektet stand. Flere av familiene, som Wedel ”Eidsvollsmennene” introdusert. Målet var Jarlsberg, Løvenskiold og Anker var eller å registrere flest mulig etterkommere etter ble adlet, men adelsprivilegier i europeisk de 112 menn som underskrev den norske og føydal forstand var ikke patrisiatets Grunnloven 17.mai 1814. egenart. Personer som nedstammer fra Ole Selv anså de seg nok som Theodor Mortensen (1853-1933) og kjøpmenn. Det var det som lå i bunn, men Caroline Johanne Bergh (1855-1933), mine de var også godseiere og skogeiere, ofte oldeforeldre, nedstammer også fra med hundrevis av brukere på sine mange Eidsvollsmannen Didrik Cappelen, (1763- gårder. De var seilskips redere, ofte med 1828), og mange er registrert i prosjektet. mange skip i Englandsfarten med trelast, noen var jernverkseiere og gründere av tidlig industri, og de var embetsmenn lokalt. I den løpende tekst har jeg valgt å sløyfe von i navnet. Didrik underskrev Grunnloven Did.Cappelen, selv om familien i gamle dager het von Cappelen. Den var likevel ikke en adelig familie, men fra Cappeln, en by i nordvest Tyskland. Fordi dette skrift er av privat karakter har jeg ikke oppgitt alle referanser til kilder og bilder.
    [Show full text]
  • 1814 Riksforsamlingen, Lokalhistorie, Slekt Og Beretninger
    Ætt og Annet nr. 2 - 2014 ÆTT OG ANNET Årgang 35 Utgave 93 Grenland Ættehistorielag Juni 2014 Tema: 1814 Riksforsamlingen, lokalhistorie, slekt og beretninger ISSN 0804-2586 Ætt og Annet nr. 2 - 2014 Redaksjonskomite for Ætt og Annet: Terje Rehn Holm-Johnsen, Jan Christensen, Gard Strøm og Ivar Kokkersvold Innhold Leders spalte .................................................................................. side 3 Informasjon om lagets virksomhet 1. halvår 2014 ................................................................................. side 4 Årsmøtet 2014 ................................................................................ side 5 Foredraget på årsmøtet av Kjell Woye ............................................ side 9 Kurs i bildebehandling .................................................................... side 12 Tema 1814 Norge 1807- 1814 av Thor Wølner Gundersen ............................... side 14 Riksforsamlingen 1814 ved Ivar Kokkersvold Valgordningen ........................................................................... side 19 Lokale valg ................................................................................ side 20 Partier i riksforsamlingen ................................................................ side 23 En nøktern forretningsmann på Eidsvoll: Didrich von Cappelen ved Hans Cappelen .................................................................. side 24 Telemarksrepresentantene på Eidsvoll, v/ Ivar Kokkersvold ........... side 27 Seglene til lokale representanter ved Hans Cappelen
    [Show full text]
  • Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN
    Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN- By Arne Bugge Amundsen Introduction Since the nineteenth century, Norwegian historians have debated the im- The manor of Laurvigen portance of manors and the nobility. Their answers have generally been Dating from the -./0s, it was built by Ulrik negatively inclined, offering a nationalistic perspective that preferred a Fredrik Gyldenløve (-.@A–-/0C) as the formal residence of the county (grevskap) separate history of Norway excluding Denmark. However, with regard to established for him in -./-. (Photo: John the political, cultural and social realities of Norway’s long relationship with Nilsen) Denmark prior to independence in E EF, it is clear that there is no such separate history – the countries’ histories are deeply intertwined. Norway was colonized by a Danish elite that used the Lutheran Refor- mation in the sixteenth century to take over the positions and the prop- erties of the old Roman Catholic Church and the weakened Norwegian aristocracy. The parts of Norway that were most influenced by this devel- opment were the eastern and western sides of the OsloNord, and parts of Trøndelag and western Norway. In these regions, manors and the nobil- ity were major forces in creating new social, economic, cultural and sym- bolic systems for ruling, for the exercise of power, and for religious and legal control, systems which have many similarities to those of many other European countries. Manors and manor houses constituted important encounters between local and continental cultures, important links be- tween Norway and the political centre in Copenhagen, the capital of Den- mark-Norway, and – not least – provided career opportunities to young and aspiring members of the country’s ruling elite.
    [Show full text]
  • Den Ankerske Samling
    DEN ANKERSKE SAMLING En studie av norsk samlingskultur På 1700-tallet Sirianne Thomassen Masteroppgave i museologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk Humanistiske fakultet Universitetet i Oslo VÅR 2014 I Den Ankerske samling En studie av norsk samlingskultur på 1700-tallet II III © Sirianne Thomassen 2014 Den Ankerske samling: En studie av norsk samlingskultur Sirianne Thomassen http://www.duo.uio.no/ Trykk: CopyCat, Oslo. IV V Forord Takk til veileder Brita Brenna som har hatt stor betydning for valget av oppgave. Takker også for forståelse og god rettledning underveis. Jeg vil også takke alle som har vist interesse for mitt prosjekt, og som har kommet med råd og tips til kildearbeidet. Her vil jeg trekke frem Øyvind Berg (NB), Vidar Enebakk (Teknisk Museum) og Nils Voje Johansen (UIO). En ekstra takk til Nils Voje Johansen for ”langtidslån” av kildemateriale. En stor takk også til Eivind for gode og kritiske tilbakemeldinger, og ellers all hjelp i arbeidet med oppgaven. Jeg vil også takke venner og familie for støtte og oppmuntrende ord. En takk går også til Stein, som har gitt meg mye glede og støtte underveis i arbeidet. Oslo, 27.mai 2014. Sirianne Thomassen VI VII INNHOLD 1 Innledning 1 Tidligere forskning: Dansk-norske samlinger 3 Teoretisk rammeverk 5 Problemstilling 7 Metode og kilder 8 Avgrensning og struktur 11 2 Bernt Anker og hans samtid 13 Handelspatrisiatet i Christiania 13 Fornuft- og fremtidstro 15 Vitenskapelige samlinger 16 Kuriøse samlinger 19 Samleren Bernt Anker 21 Oppsummering 25 3 Dannelsesreisen:
    [Show full text]
  • Tilbakeblikk På Norsk Pengehistorie. Konferanse 7. Juni 2005 På Bogstad
    i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page i — #1 i i i Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie Konferanse 7. juni 2005 pa˚ Bogstad gard˚ Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.) Historisk-monetær statistikk for Norge i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page ii — #2 i i i ii NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37 i i i i i “op37main” — 2006/2/28 — 22:22 — page iii — #3 i i i Forord Den 7. juni 2005 arrangerte Norges Bank i tilknytning til prosjektet “Historisk-monetær statistikk for Norge” en konferanse pa˚ Bogstad gard.˚ Konferansen var Norges Banks bidrag til 100-arsmarkeringen˚ av unionsoppløsningen i 1905. Westye Høegh, formann i Bogstad Stiftelses styre (familierepresentant for de siste private eierne av Bogstad gard)˚ hadde velvilligst stilt stedet til disposisjon. I denne boken publiserer vi foredragene som ble holdt pa˚ denne konferansen. Vi har kalt boken “Tilbakeblikk pa˚ norsk pengehistorie”. Stedet og datoen preger utvalget av bidrag til boken.1 Høsten 2004 publiserte Norges Bank boken “Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003” redigert av Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland og Jan F. Qvigstad. Formalet˚ var a˚ samle og systematisere historisk datamateriale med relevans for prisstabilitet og finansiell stabilitet og a˚ gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og analyse. I denne boken presenteres foreløpige resultater fra arbeidet med a˚ lage historiske lønnsdata for perioden 1726-2004. Det arbeides med a˚ supplere det historiske data- grunnlaget med tall for korte pengemarkedsrenter og utdrag av bankenes balanser før 1900. Dette arbei- det ventes ferdig i 2006. Arbeidet med innsamling og dokumentasjon av det historiske datagrunnlaget blir ledet av professorene Ola Honningdal Grytten og Jan Tore Klovland fra Norges Handelshøyskole.
    [Show full text]