DOCSLIB.ORG

Eidsvollsmenn Fra Borg Og Andre Sentrale Aktører I 1814

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Eidsvollsmenn Fra Borg Og Andre Sentrale Aktører I 1814 Eidsvollsmenn fra Borg og andre sentrale aktører i 1814 Riksdagsmennene på Eidsvoll ble valgt på tre ulike måter: Kjøpstedene valgte egne utsendinger (fra en til fire, avhengig av byens størrelse), hvert amt valgte tre representanter hvorav en skulle være bonde, og i tillegg valgte de militære enhetene sine egne representanter. For den siste gruppen kan det være litt vanskelig å si hvilket geografisk distrikt de kom fra, da de ofte tjenestegjorde i et annet distrikt enn de opprinnelig tilhørte. Jeg har tatt med noen militære med klar tilknytning til vårt bispedømme, som representerte militære avdelinger på Eidsvoll. I forhold til befolkningen var militære, embetsmenn og kjøpmenn fra byene sterkt over-representert på Eidsvoll, mens bøndene var under- representert. At bøndene i det hele tatt var representert, var likevel et viktig skritt. Den mest kjente Eidsvollsmannen fra det nåværende Borg bispedømme er utvilsomt Christian Magnus Falsen (1782-1830) fra Ås. Han var født i Christiania, og kom fra en familie av jurister. Selv ble han utdannet jurist fra København i 1802, og i 1808 ble han sorenskriver i Follo og bosatte seg på gården Vollebekk i Ås. Han utarbeidet, sammen med lektor Adler, et forslag til grunnlov allerede i februar 1814. Dette var preget av liberale idéer fra Frankrike og USA, og fikk betydelig påvirkning på den endelige grunnloven. – Falsen var blant de yngste på Eidsvoll, bare 32 år gammel, men han ble formann for den viktige konstitusjonskomiteen, og satt som riksforsamlingens president en tid. Sammen med Georg Sverdrup ledet han «selvstendighetspartiet» (også kalt prinsepartiet), og lå i strid med grev Wedel-Jarlsberg, som ledet «unionspartiet». Falsen har – med en viss rett – blitt omtalt som «Grunnlovens far», selv om det er en ære han må dele med flere. Senere ble han bl.a. stiftsamtmann i Bergen og høyesterettsjustitiarius. Han fikk slag i 1828 og døde to år etter. Fra det nåværende Borg bispedømme var det én prest blant utsendingene til Eidsvoll, prost Peter Hount. Han var først kapellan på Voss, senere sogneprest i Moss og fra 1801 sogneprest i Berg ved Halden. Fra 1811 var han prost over Nedre Borgesyssel prosti. Han var en radikal opplysningsteolog, motstander av haugianerbevegelsen, men ivret for skolen og folkeopplysningen. På Eidsvoll tilhørte han selvstendighetspartiet. Han kjempet forgjeves mot den famøse «jødeparagrafen», og mente den var inhuman. I krigen med Sverige i august 1814 dro han sammen med Carsten Tank mellom Karl Johans og Christian Frederiks hovedkvarter (som var på Spydeberg prestegård) med fredsforslag. Selv mente han at han bidro vesentlig til freden. Men han ble av andre ansett som for velvillig innstilt til svenskene, noe som hindret en videre politisk karriere. Han døde allerede i juli 1815, visstnok bitter over kritikken etter sin innsats i fredsforhandlingen. John Hansen Sørbrøden (1775–1857) var bonde i Berg ved Halden, men kom fra en gammel lensmanns-slekt med røtter til Båhuslen. John Sørbrøden var også en velkjent og avholdt predikant, som sto sentralt i Hauge-bevegelsen. Slektsgården Sørbrøden ble et 1 haugiansk sentrum i Halden-området. Han var en av få haugianere på Eidsvoll. At det i det hele tatt ble valgt haugianere til riksforsamlingen, kam tyde på at den skarpe motsetningen mellom haugianerne og embetsmennene var i ferd med å dempe seg noe. Hauge selv ble dette året også endelig satt fri etter ti års fangenskap. Selv om Sørbrøden på mange måter representerte det motsatte av prosten Peder Hount, sto de sammen på Eidsvoll. Sørbrøden tilhørte også selvstendighetspartiet. Senere var han vararepresentant til stortingene i 1815– 1816 og 1818 og siden stortingsrepresentant i 1833. Major Valentin (von) Sibbern (1779-1853) var valgt fra Smålenenes amt, men på Eidsvoll representerte han sin militære avdeling. Han vokste opp på Værne kloster i Rygge, tok juridisk embetseksamen i København i 1802, og ble i 1812 major ved Akershusiske ridende Jegerkorps. Han deltok aktivt i debatten på riksforsamlingen, og var bl.a. talsmann for at Norge måtte betale sin statsgjeld. Han tilhørte selvstendighetspartiet, selv om han en tid ble beskyldt for å helle til unionistene. Han var også representant ved «det overordentlige storting» i 1814, som utsending for den del av Smålenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper, og møtte på flere storting fram til 1824. Han var stortingspresident i årene 1818-24. Han ble amtmann i Smålenene og senere stiftsamtmann i Akershus, og satt som statsråd i hele 20 år, fra 1830 til 1850. Første representant fra Akershus Amt var godseier og kammerherre Peder Anker (1749-1824), som bodde på Bogstad i Aker (riktignok utenfor Borg). Han eide store skoger, sagbruk og jernverk, bl.a. Bærums Verk, og det meste av Nordmarka. Han forbedret og moderniserte driften av sine omfattende eiendommer slik at disse ble mønsterbruk. Som general-veiintendant for Akershus stift bygde han bl.a. Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hakadal Verk. Peder Anker deltok både på «notabelmøtet» på Eidsvoll 16.- 17. februar og på riksforsamlingen. Han var fetter av verkseier Carsten Anker på Eidsvoll, og var en av få som bodde i selve Eidsvollsbygningen under riksforsamlingen. Han var en av forsamlingens eldste (65) og mest respekterte deltakere, og dens første president. Politisk støttet han sin svigersønn Herman Wedel Jarlsberg, som var leder av unionspartiet. Fra nov. 1814 til 1. juli 1822 var han norsk statsminister i Stockholm. Christian Christensen Kollerud var gårdbruker og sagbrukseier fra Høland. Han oppholdt seg i ungdommen en tid på Rød herregård i Fredrikshald (Halden), og mottok sterke impulser fra et ledende kulturelt og politisk miljø der. Han bodde først på farsgården Skjeggenes i Setskog, før han han kjøpte Kollerud i Hemnes og slo seg ned der. Etter hvert kjøpte han opp flere gårder med tilhørende skogeiendommer. Kollerud var en velstående bonde da han 1814 ble valgt som bøndenes representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Selv regnet han seg imidlertid aldri som bonde. Med sin elegante fremtoning skilte han seg også ut blant forsamlingens øvrige bønder. Politisk var han imidlertid helt anonym og spilte ingen rolle under forhandlingene. Man antar at han tilhørte selvstendighetspartiet. 2 Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) var jurist. Byfogd i Moss fra 1811 og sorenskriver fra 1822. Utsending fra Moss. Wulfsberg var uavhengig på Eidsvoll. Hans forslag om at to brødre eller far og sønn ikke samtidig kunne sitte i regjeringen, ble vedtatt. Han foreslo også at Stortinget, ikke Kongen, skulle velge regjeringen, men dette fikk bare hans egen stemme. Han var – ikke uten grunn – redd for at kongen skulle få for mye makt over regjeringen. Han er omtalt som vår første tilhenger av parlamentarismen, men i 1814 var ikke tiden moden for hans tanker. Wulfsberg møtte på flere storting senere. Amtmann i Smålenenes Amt fra 1831til sin død. Peter Blankenborg Prydz (1776-1827). Offiser, født i Østre Aker. Kaptein og sjef for Skedsmoske Kompani, senere major i 2. Akershusiske brigade. Døde i Skedsmo 1827. Tilhørte selvstendighetspartiet. Johan Daniel Frederik Petersen (1757-1816). Offiser. Var i 1814 sjef for Det Søndenfjeldske Infanteriregiment, som han representerte på riksforsamlingen. På Eidsvoll var han medlem av konstitusjonskomitéen og tilhørte selvstendighetspartiet. Han deltok under krigen i august samme år som visekommandant ved Fredriksten festning. Ole Svendsen Iglerød (1784-1872) møtte på Riksforsamlingen som 2. representant for Søndenfjeldske infanteriregiment. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Iglerød var sønn av en gårdbruker i Aremark. Fra 1808 til 1814 var han musketer i Det søndenfjeldske infanteriregiment på Fredriksten festning, og i 1814 var han med i kampene mot Sverige. Han ble såret i hånden under felttoget. Etter at han var dimittert overtok han farsgården i Aremark. Andreas Michael Heiberg (1767-1815). Jurist. Født i Norge, men bodde i oppveksten på Bornholm, og arbeidet senere der. Byfogd og byskriver i Fredrikstad fra 1810, og byens utsending til Eidsvoll. Blant de moderate i selvstendighetspartiet. Døde allerede i 1815. Diderich Hegermann, (1763-1835). Offiser. Fra 1790 ansatt ved (den senere) Krigsskolen, og bidro sterkt til å gi skolen en sentral stilling i offisersutdannelsen. På riksforsamlingen representerte han Det Oplandske Infanteriregiment, og tilhørte selvstendighetspartiet. Samme år ble han generalmajor og statsråd. Ledet den norske brigaden som slo svenskene ved Onstadsund ved Glomma 9. august, en av de få vellykkede norske militæroperasjonene under krigen. Tok avskjed i 1817, og virket siden som bruksherre og forretningsmann på storgården Boen ved Kristiansand. Palle Rømer Fleischer (1781 - 1851) var født i Moss. Han var offiser ved Det norske jegerkorps, og representerte korpset på Eidsvoll. Han tilhørte unionspartiet. Senere i 1814 ble han utnevnt til major i hæren og adjutant hos kronprins Karl Johan. Han avsluttet sin militære karriere som generalløytnant. Han var statsråd og sjef for Armédepartementet (forsvarsminister) flere ganger mellom 1837 og 1848. 3 Carl Adolph Dahl (1769 -1819) var jurist med eksamen fra Universitetet i København i 1791. Han arbeidet som byskriver i Fredrikshald og var med i krigen mot svenskene i 1808– 1809. På riksforsamlingen knyttet han seg ikke til et bestemt parti, og ble anklaget for å støtte Christian Frederik samtidig som han støttet svenskene. På sensommeren i 1814 var han med og forsvarte Fredrikshald mot svenske angrep. Han møtte senere på Stortinget. Andre sentrale aktører med tilknytning til Borg: Biskop Frederik Julius Bech (1758-1822) var i 1814 biskop i Akershus stift med sete i Christiania. Akershus stift omfattet den gang hele Østlandet og nedre Telemark. Bech kom til å spille en viktig rolle i 1814, ikke minst i forbindelse med bededagsgudstjenesten. Han var født i Middelfart på Fyn, og arbeidet en lengre periode som lærer og prest i Trøndelag, før han ble utnevnt til biskop i Akershus stift i 1805. Han regnes som en utpreget opplysningsmann og rasjonalist. Han var ingen betydelig teolog, men sterkt opptatt av skole og folkeopplysning. Han tok initiativ til et lærerseminar i Trondheim, og utga flere skrifter med pedagogisk innhold.
Load more

Recommended publications
  • Twenty-Four Conservative-Liberal Thinkers Part I Hannes H
    Hannes H. Gissurarson Twenty-Four Conservative-Liberal Thinkers Part I Hannes H. Gissurarson Twenty-Four Conservative-Liberal Thinkers Part I New Direction MMXX CONTENTS Hannes H. Gissurarson is Professor of Politics at the University of Iceland and Director of Research at RNH, the Icelandic Research Centre for Innovation and Economic Growth. The author of several books in Icelandic, English and Swedish, he has been on the governing boards of the Central Bank of Iceland and the Mont Pelerin Society and a Visiting Scholar at Stanford, UCLA, LUISS, George Mason and other universities. He holds a D.Phil. in Politics from Oxford University and a B.A. and an M.A. in History and Philosophy from the University of Iceland. Introduction 7 Snorri Sturluson (1179–1241) 13 St. Thomas Aquinas (1225–1274) 35 John Locke (1632–1704) 57 David Hume (1711–1776) 83 Adam Smith (1723–1790) 103 Edmund Burke (1729–1797) 129 Founded by Margaret Thatcher in 2009 as the intellectual Anders Chydenius (1729–1803) 163 hub of European Conservatism, New Direction has established academic networks across Europe and research Benjamin Constant (1767–1830) 185 partnerships throughout the world. Frédéric Bastiat (1801–1850) 215 Alexis de Tocqueville (1805–1859) 243 Herbert Spencer (1820–1903) 281 New Direction is registered in Belgium as a not-for-profit organisation and is partly funded by the European Parliament. Registered Office: Rue du Trône, 4, 1000 Brussels, Belgium President: Tomasz Poręba MEP Executive Director: Witold de Chevilly Lord Acton (1834–1902) 313 The European Parliament and New Direction assume no responsibility for the opinions expressed in this publication.
    [Show full text]
  • Article.Pdf (189.7Kb)
    Nordic Journal of Educational History Vol. 3, no. 1 (2016), pp. 25–45 ISSN (online): 2001-9076 ISSN (print): 2001-7766 Regional Differentiation and National Uniformity: Norwegian Elementary School Legislation in the Eighteenth and Early Nineteenth Century Tone Skinningsrud Randi Skjelmo Abstract • Previous research on Norwegian educational reforms after 1814, the year when Norway became a constitutional state, has emphasized the conservatism of the elementary education acts of 1816 and 1827. Contrary to expectations for a constitutional state, these acts did not reflect a concern for fostering politically active citizens. Neither did they follow up the enlightenment idea of teaching secular knowledge to the common people. We raise a new question concerning post-1814 educational legislation in Norway: was there an increased emphasis on national uniformity after 1814? A close reading of the earlier 1739/41 acts and the 1827 act, including the Plan and Instruction from 1834, studies of the debates in the Norwegian Parliament 1815–1827 and the temporary 1816 act on elemen- tary education, show that policy after 1814 emphasised national uniformity more than before. Despite continued local funding of elementary schooling, national policy and legislation promoted uniformity. Keywords • eighteenth and nineteenth century elementary education, citizenship education, eighteenth and nineteenth century educational legislation, history of Norwegian education, compulsory school- ing, educational uniformity, educational unification Introduction: Regional
    [Show full text]
  • Straffens Legitimitet I Oppdragelse Og Undervisning Øystein Skundberg & Harald Thuen
    Nordic Journal of Educational History Vol. 5, no. 2 (2018), pp. 17–36 ISSN (online): 2001-9076 ISSN (print): 2001-7766 ”I kjærlighedens tjeneste” Straffens legitimitet i oppdragelse og undervisning Øystein Skundberg & Harald Thuen Abstract • “In the Service of Love:” The legitimacy of punishment in child rearing and education• The article attempts to show that the Norwegian attitude towards punishment as a method of child rearing and education changed character during the last half of the nineteenth century. Legal sanctions regulating and prohibiting the use of physical punishment of children was introduced, primarily in schools but much later also in the family. The article suggests that this was the result of an ideological and political development towards valorising the integrity and humanity of children, but that it was controversial to impose restrictions on parents. It also outlines four models or perspectives on the na- ture of children and childhood that is discernible in handbooks and manuals for parents and educators, and how these models conveyed a particular understanding of the reasoning for and the consequences of punishing children as a part of rearing practices. This influenced both parents’ values and public and political debate. Keywords • punishment [straff], corporal punishment [fysisk straff], upbringing [oppdragelse], school [skole], legislation [lover] Innledning Inntil 1880-årene var de norske lovrestriksjonene i bruk av straff som oppdragelses- middel svært begrenset, men nå ble det innført innstramninger både i skolelovene og for foreldrene i hjemmet. Et halvt hundreår senere ble det innført forbud mot all bruk av fysisk straff overfor elever i folkeskolen (1936), og etter nok et halvt århundre innførte barneloven et tilsvarende forbud mot foreldres bruk av fysisk straff (1987).
    [Show full text]
  • January 2014 Sm\345 Snakk
    SSSMSMMMÅÅÅÅ SSSNSNNNAAAAKKKKKK 230 days to International Convention SSSOSOOONNNNSSSS OOOFOFFF NNNONOOORRRRWWWWAAAAYYYY Volume 39 Issue 1 January 2014 JANUARY 10 LODGE MEETING JANUAR TI Join us Friday, January 10 at Shepherd of the Woods Lutheran Church for the first lodge meeting of 2014. Please arrive by 6:30 and sign in. Dinner will be served at 7:00 p.m. It is our annual “stew and lapskaus” night, so if you can bring your favorite it is greatly appreciated. Eating this warm, delicious, hearty, healthy, home made stew is perfect on a cold winter's evening. Salad, rolls, and coffee, assorted beverages, and dessert will be served for a donation of $10 per person. Children age 16 and under are free. We are installing our 2014/15 Board of Officers. The list of new officers is listed on page 6. The installation ceremony is a Sons of Norway tradition. Let's show our support for these dedicated volunteers. International Director and Lodge Counselor Marci Larson will conduct the installation. Meet at Shepherd of the Woods Lutheran Church Fellowship Hall, 7860 Southside Boulevard. Directions: located on the parallel service road between JT Butler and Old Baymeadows Road. For entry use the service road off Baymeadows on Southside Boulevard or by the Skinner Parkway traffic light. A large white cross is near the driveway. Park and enter behind the building. 2 JANUARY PRESIDENT'S MESSAGE will conduct the installation. It is also our annual “stew JANUAR BESKJED FRA PRESIDENTEN and lapskaus” night, so if you can bring your favorite it is greatly appreciated. Greetings members and friends, As we embrace our 40th year, I want to thank you for It’s hard to believe we are turning the being SON members and for your dedication to our lodge.
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • TEORI I PRAKSIS Johan Tønnesson: Modelleseren – En Liten Gave Til Historikerne? // Kai Østberg: Sosiabilitet Som Studiefelt
    UiO NR. 4 2006 3. ÅRGANG FORTID KR. 30 TEORI I PRAKSIS Johan Tønnesson: Modelleseren – En liten gave til historikerne? // Kai Østberg: Sosiabilitet som studiefelt. Teorier om omgangsformenes historie // Frank Meyer: Verktøy kassa er full. Pierre Bourdieu for historikere // Talehandlinger og politiske språk // Relasjonisme // Det athenske demokrati mellom teori og empiri // Tid for Koselleck // Tekst/Historie Forside.indd 1 16.10.2006 08:57:20 Innholdsfortegnelse Fortid nr. 4 - 2006 6 korttekster tema: teori i praksis debattsider Konstruksjon og balanse 11 Jardar Sørvoll tema: teori i praksis Sosiabilitet. Omgangsformenes historie, mellom nesesnyting og demokratisk samfunnsomveltning 14 Kai Østberg Verktøykassa er full. Notater om Pierre Bourdieu fra et nattskift. 20 Frank Meyer Å tenke i relasjoner 25 Knut Kjeldstadli Det athenske demokrati mellom teori og empiri 30 Mona Ringvej Talehandlinger og politiske språk. Om den historiske revolusjon i studiet av politisk tenkning 36 Håkon Evju Modelleseren –En liten gave til historikerne? 43 Johan Tønnesson Tekst/Historie 52 Helge Jordheim Tid for Koselleck 56 Iver B. Neumann issn:1504-1913 trykkeri: Allkopi artikler: redaktør: Håkon Evju. temaredaktør: Geirr Olav Gram og Håkon Evju. Revolusjonsfrykt og legalisme. En studie av kornopprøret i Christiania i 1795 redaksjonen: Marius Bjørnson Hofstad, Inger Hilde Killerud, 60 Marthe Glad Munch-Møller Eirik Waage Gismervik, Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ingjerd Veiden Brakstad, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Anette Wilhelmsen, Therese Berg Alfsen, Mosepresten M. R. Flor og Regjeringskommisjonens surrogatarbeid Geirr Olav Gram, Tor Ivar Hansen, Gunnar Jakobsen, Jardar Sørvoll, 65 Thomas Støvind Berg, Astrid Dypvik Ernst Bjerke illustrasjon og grafisk utforming: Forside og andre illustrasjoner Luftforsvaret og infrastrukturprogrammet 1950-57 Atle Lillehovde, BA fra Birmingham Institute of Art & Design.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 2020Ostbergthepower (692.0Kb)
    Scandinavian Journal of History ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/shis20 The power of reputation. Navigating conflicting notions of honour within the elite of Denmark- Norway, c. 1784–1814 Kai Peter Østberg To cite this article: Kai Peter Østberg (2020): The power of reputation. Navigating conflicting notions of honour within the elite of Denmark-Norway, c. 1784–1814, Scandinavian Journal of History, DOI: 10.1080/03468755.2020.1844287 To link to this article: https://doi.org/10.1080/03468755.2020.1844287 © 2020 The Authors. Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group on behalf of the Historical Associations of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Published online: 21 Nov 2020. Submit your article to this journal Article views: 215 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=shis20 SCANDINAVIAN JOURNAL OF HISTORY https://doi.org/10.1080/03468755.2020.1844287 ARTICLE The power of reputation. Navigating conflicting notions of honour within the elite of Denmark-Norway, c. 1784–1814 Kai Peter Østberg Department of Business, History and Social Sciences, University of South-Eastern, Bø i Telemark, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY In the second half of the 18th century, the foundation of monarch­ Received 6 November 2018 ical and aristocratic power and prestige was challenged by notions Revised 24 October 2020 of essential equality and a transformed idea of merit. The elite Accepted 26 October 2020 continued to pursue the traditional marks of distinction, but this KEYWORDS behaviour was often accompanied by a discourse stressing the Denmark-Norway; unimportance of such vain and worldly concerns for the truly absolutism; merit; honour; enlightened person.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]