SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE KVINNHERAD KOMMUNE

VASSDRAGSRAPPORT

PROSJEKT 197 USKEDALSELVA Ol HAUGLAND CGRYTEVIK)

DESEMBER 1983

ISBN 82-7243-316-8 FØREORD

Denne vassdragsrapporten er laga som ein del av Samla Plan­ arbeidet i Hordaland fylke. Rapporten gjer greie for moglege vasskraftplanar i Uskedals­ elv/Tverrelv, omtalar brukarinteressene i området og vurderar konsekvensane ved ei eventuell gjennomfØring av prosjektet.

utbygging av vassdraget er vurdert i eitt alternativ med plassering av kraftstasjon ved Haugland i Uskedalen.

Kap. 5 inneheld ei kort oppsummering, med eit skjema der det er fØreteke ei klassifisering av prosjektområdet sin verdi/ bruk for visse interesser uavhengig av evt. utbygging. Vidare er det i tabellen fØreteke ei vurdering av konsekvensane ved ei utbygging i samsvar med kap. 3 i vassdragsrapporten.

Når det gjeld konsekvensvurderingane vil vi understreka at desse er fØrebeise, og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminne, er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre Samla Plan-prosjekt, evt. også vern~ vassdrag i området. Dei fØrebeise konsekvensvur­ deringane kan bli endra når ein fØretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område blir samanlikna.

Vassdragsrapporten er samanstilt og redigert av Samla Plan­ medarbeidar i Hordaland fylke, Johannes HØvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har teke del på ulike fagomrdde i prosjektet, jfr. bidragsliste bak i rapporten. Kontaktgruppa for Samla Plan i Hordaland fylke er kjent med rapporten.

Rapporten blir sendt på hØyring til dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m.v., og vil saman med hØyringsfrå• segnene vera grunnlaget for vurdering av Uskedalselv-prosjektet i Samla Plan.

Bergen, 20. desember 1983

Johannes HØvik INNHALD: side l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l-l

1.1 Naturgrunnlag l-l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-1

2.0 Is 02 vasstemEeratur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-3 2.3 Vilt 2-4 2.4 Fisk 2-6 2.5 Vassforsyning 2-8 2.6 Vern mot forureining: 2-8 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jordbruk 09: skog:bruk 2-10 2.9 Reindrift 2-11 2.10 Flaurn- 02 erosjonssikring 2-11 2.11 Transj20rt 2-11

3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3-1

3.1 Oversikt over område, nedbØrsfelt, vassfØring. Presentasjon av kraftverket 3-1

3.2 Hydrolog:i - Re9:uleringsanleg:2 3-3 3.3 Vassveg:ar 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleg:gsvegar - TiEEar - Massetak 3-9 3.6 Kompenserande tiltak 3-9 3.7 Tilpassing: i produksjonssystemet - Linetil­ knytin2 3-9 3.8 Kostnader Er. 1.1.1982 3-11 4 VERKNADER AV UTBYGGINGA 4-1 4.0 Verknader Eao naturmiljØet 4-1 4.1 Naturvern 4-3 4.2 Friluftsliv 4-4 4.3 Vilt 4-5 4.4 Fisk 4-5 4.5 Vassfors:inin9: 4-8 4.6 Vern mot forureinin9: 4-8 4.7 Kulturminnevern 4-9 4.8 Jord- 09: skogbruk 4-10 4.9 Reindrift 4-11 4.10 Flaum- 09: erosjonssikring 4-11 4.11 TransEort 4-11 4.12 Re9:ional Økonomi 4-12

5 OPPSUMMERING 5-1

5.0 Kort ut9:reiing om Erosjektet 5-1 5.1 Konsekvensar ved utbygging 5-1 KARTBILAG

TEMA KARTBILAG NR.

VU-skjema 3.1 Utbyggingsplanar 3.2 Lengdeprofil Tverrelva 3.3 Grafisk framstilling, midlere produksjon 3.4 Busetting - kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 x· Vassforsyning 6 Vern mot forureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift 9 Flaum- og erosjonssikring 9

Verknader på is/klima/vasstemperatur 10

x ~ For denne/des se interessene er det ikkje laga temakart.

Alle kartbilag er samla bak i rapporten med unntak av bilag nr. 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 som følgjer etter kap. 3. l - l

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.l Naturgrunnlag

Uskedalse1v ligg i Kvinnherad kommune i Sunnhordland ca. 17 km sørvest for kommunesenteret Rosendal. Prosjektet omfattar eit mindre sidevassdrag til Uskedalselv, Tverrelva. Tverrelva har utspring frå Mannsvatn, som ligg på fjellryggen mellom Omvikdalen og Uskedalen, og har utlaup i Uskedalselva ved Haugland, ca. 2 km søraust for tettstaden Uskedal.

1.1.2.1 Berggrunnsgeologi

Berggrunnsgeologien i området er enkel. Den vestlege delen har granitt av prekambrisk alder, den er grov­ kornig, er litt pressa, og har kvarts, svakt kjøtraud oligoklas, grå plagioklas og vesentleg biotitt som mørkt mineral.

Langs ei ~inje aust for Mannsvatn og parallelt med dette, langs Solfjellet, består fjellgrunnen av ein yngre granodioritt. Den har kvarts, plagioklas og brun biotitt som hovudmineral. Berggrunnen er mot­ standsdyktig mot vitring og gjev fØlgjeleg eit ionefat­ tig avrenningsvatn.

1.1.2.2 Geomorfologi/storformer

Solfjell-platået er truleg resten av den paleiske fjelloverflata mellom Omvikedalen og Uskedalen. Om­ råde på vest- og austsida av fjellet har sidan blitt utforma ved fleire nedisingar i Kvartær. Både Uske­ dalen og Omvikedalen er djupt nedskorne U-dQlar. Ned­ slagsfeltet til Mannsvatn ligg som ein grunnare ned­ skoren U-dal parallelt med hovuddalføra. Mannsvatn­ dalen framtrer såleis som ei dalhylle til Uskedalen. l - 2

Landskapet har eit for regionen kraftig relieff, med klare og tydelege hovudlinjer. Hallvinkelen er liten i Mannsvatnets lengde­ profil, men stor ned mot Uskedalen og Omvikedalen.

1.1.2.3 Kvartærgeologijlausmassar

Formene og avsetningane i området er danna av ein isbre som kom frå søraust, denne passerte gjennom skaret mel- lom Solfjell og Tverrfjell. Pleire mellombels stagna- sjonar i brefront-tilbaketrekkinga har avsett markante israndmorener som rygger i området, nordvest for Manns- vatn. Den fremste er ca. 1300 m lang. Her finst også restar etter smeltevasstunnellar med glacifluvialt materiale, spylerenner i fast fjell og daudisgroper (9rytehol). Desse avsetningane høyrer truleg til HalsenØystadiet (Yngre Dryas). på nordenden av Mannsvatn er morenedekket relativt tjukt, med ei blan­ ding av botnmorene og nedsmeltingsmorene. Elles domi­ nerer eit tynt morenedekke dei nederste, flatare delene av dalen sørover frå vatnet. Både i Solfjell og i Tverrfjell er det overveiande nake berg. I dei bratte fjellskrentane på vestsida av Solfjell finst store meng­ der skredmateriale stadvis som blokk-ur. Det er også fleire rasskar med tilhØyrande blokk- og steinkjegler. I moreneavsetningane i dalsida sØr for Tverrelva er det utvikla bekkeraviner.

1.1.3 ~!~~~~_~Y9E~!~9~~~~_~~_!~~~~~~9~~~~_~~~b~~~ (Klima i kartbilag nr. 10)

Området har maritimt klima. Upsangervatn verstasjon har normal rnånadsmiddeltemperatur varierande mellom +loC og +lSoC. Uskedalen er truleg meir utsett for kalde drenasjestraumar, slik at vinter­ temperaturen er låager enn ved Upsangervatn.

ArsnedbØren i lågare strok er i underkant av 2 000 mm, i fjell­ stroka truleg over 3 000 mm. 1-3

Det ligg ikkje fØre hydrologiske målingar for vassdraget. ut frå målingar i Handelandselv og samanlikning av feltstorleik og plas­ sering, er antatt ei middel avrenning på ca. 120 1/s/km2 .

Vassdraget ligg frå ca. 50 til over 500 m.o.h. Berggrunnen er dominert av bergarter som gjev liten tilgang på næringssalt. Området må karakteriserast som næringsfattig. Mellom Mannsvatn og Uskedalselva er det lite jordbruksareal inntil Tverrelva, og det er såleis ikkje særleg tilsig frå jordbruket i området. I området kring Mannsvatn beitar ein del sau.

Langs Uskedalselv er det ein god del dyrka mark med avrenning til elva, og næringsinnhaldet i elvevatnet er her betydeleg.

D~t kan reknast med at Mannsvatn i dag har stabile isforhold heile vinteren og det meste av våren. Uskedalselva er som of tast isfri nedanfor samlaupet med Tverrelva, men frys til i kalde vinterperiodar. Det er notert istilfelle av isgang i elva etter slike periodar, men desse gjer ikkje skade.

Fjorden utanfor Uskedalen er isfri.

Området høyrer naturgeografisk til regionen "Sunnhordlands fjord­ strØk" .

Berggrunnen i området er sure og seintvitrelege bergarter, og flora og vegetasjonen inneheld fØlgjeleg berre lite næringskrev• jande arter. Klimaet er oseanisk og årsnedbØren er i underkant av 2 000 mm i låglandet og truleg over 3 000 mm i fjellstroka. Floristisk er det såleis eit markant innslag av kystplanter. Vegetasjonsutformingane er også typisk oseaniske. Trass i dei gode dreneringstilhØva i undergrunnen er vegetasjonen i nedslagsfeltet dominert av lyngheier, stadvis relativt turre. på turre og vindeksponerte haugar og ryggar finst rabbesamfunn. I forsenkingar og langs tillaupsbekken til Mannsvatn er det fattigmyr. I vestenden av vatnet er det eit nok o større myrområde med fattig, dels nedbørsprega vegetasjon. 1-4

på nordsida av vatnet er det lyngrik bjØrkeskog som veks på blokkrik mark og ur, stadvis med småbregneinnslag. Vegetasjonen i området er moderat beitepåverka. Vassvegetasjonen er særs lite utvikla.

Tverrelva sitt nedbØrsfelt til utlaup i Uskedalselva er på ca. 7,3 km 2 . Arealbruken går fram av kartbilag nr. 9.

Arealfordeling i nedslagsfeltet:

Produktiv lauvskog ca. 0,2 ~2 Myr " 0,3 " Vatn Il 0,8 " Fjell og anna areal " 6,0 " I alt ca. 7,3 km2

Produktiv skog ligg på nordaustsida av Mannsvatn og langs Tverrelva nedover dalsida. Myrområda ligg ved nordvestsida av Mannsvatn.

Fjellområ~a går opp i over 800 m.o.h.

Det er ikkje jordbruksareal som grensar inn til Tverrelva. Langs Uskedalselv er jordbruksdrift og ein fast busetnad på ca. 176 personar. Ved utlaupet av Uskedalselv bur ca. 365 personar. 1-5

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

Anleggsverksemda vil fØregå i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. Dagpendlingsområde består i tillegg til Kvinnherad av kommunane Jondal, Kvam og Fusa. Kvinnherad hØY rer til Sunnhordland arbeidskontordistrikt, medan kon~unane Jondal, Kvam og Fusa høyrer til ytre Hardanger arbeids­ kontordistrikt. Som felles nemning på dagpendlingsområde brukar vi heretter regionen.

Tab. I.l utvikling i folketalet frå 1900 fram til 1982, utgangen av året

Ar Kvinnherad Jondal Kvam Fusa Regionen

1900 8596 1590 5977 3595 19758 1946 9669 1422 7699 4420 23210 1970 12109 1307 8839 3820 26075 1980 12854 1281 8743 3836 26714 1982 13026 1304 8744 3809 26883

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Tab. 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for åra 1980-82

Kvinnherad Jondal Kvam Fusa Fylket

Nat. tilvekst 0,6 70,6 0,3 0,2 0,5 Nto. flytting -:'0,1 1,4 70,3 0,3 -:'0,1 Samla tilvekst 0,6 0,9 0,1 0,4 0,4

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Kvinnherad har hatt vekst i folketalet frå 1970 fram til idag. Jondal har hatt nedgang i folketalet i perioden 1970-1980, medan etter 1980 har folketalet vakse til omlag same nivå som i 1970 på grunn av tilflytting til kommunen. 1-6

Kvam har hatt nedgang i folketalet etter 1970, medan Fusa har hatt eit meir stabilt folketal i perioden.

Alle kommunane forventa ein viss vekst i folketalet fram mot 1990.

Tab. 1.3 Folketalet i kommunane pr. 31.12.1982 og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. Kl 82 - Naturleg tilvekst + flytting ut frå flytte- tendensen siste 3 år

1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67-+

Kvinnherad 13026 28 60 12 13633 25 62 13 14250 25 63 12 Johdal 1304 25 56 20 1335 24 56 21 1390 28 58 14 Kvam 8744 25 61 15 8634 22 61 17 8651 22 62 16 Fusa 3809 24 58 18 4064 24 59 17 4329 24 62 14

Regionen 26883 26 60 14 27716 24 61 15 28620 24 62 14

Fylket 394568 25 63 13 400821 21 64 14 407139 21 65 14

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Jondal og Fusa har relativt mange i aldersklassen over 67 ar.o

Det er ikkje fast busetnad innanfor anlegget sitt nedslagsfelt.

1.2.1.1 Kommunikasjon

Anleggsområdet (Uskedal) ligg ca. 17 km frå kommunesenteret i Kvinnherad (Rosendal). Over til Kvam og Fusa er det naudsynt å nytta ferjesambandet LØfallstrand - Gjermundshamn (overfart 25-40 min., avgang ca. 12 gjdagleg). Overfart 40 min. når ferja går innom Varaldsøy ca. gjdagleg.) Avstand frå anleggsområdet til kommunesenteret i Kvam er ca. 80 km + ferje og til kommunesenteret i Fusa ca. 54 km + ferje.

FV-l07 Jondal - Kvinnherad er under anlegg på streknihga Arsand - Hesvik. Det blir her føresett at vegen vidare rundt Maurangerfjorden (Gjetningsdalen - Nordrepollen) er bygd innan det kan bli aktuelt å byggja ut vassdraget. 1-7

Avstand frå anleggsområdet til kommunesenteret i Jondal blir ca. 69 km. Til kommunesenteret i Kvam over ferjesambandet Jondal Tørvikbygd blir avstanden ca. 82 km + ferje (overfart 20 min., avgang ca. 12 g/dagleg) .

Tab. 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjØnn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 5 timar

Prosent i næringsgrupper

Primær Bergv. Bygg/ Vareh. Tran- Off/priv Kommune Menn Kvinner Total t næring indust anlegg m.m. sport teneste

Kvinnherad 3196( 3320) 1478 ( 1234) 4674( 4554) 10 (21) 29 (30) 15(16) 8 ( 7) 8 ( 9) 28 (17) Jondal 279 ( 362) 149 ( 1313) 428 ( 500) 19(32) 11(11) 21 (17) 8 ( 4) 11(13) 29 (18) Kvam 2211 ( 2482) 1177 ( 1065) 3388( 3547) 13 (23) 27(29) 12 (10) 10 ( 9) 8 ( 8) 29 (20) Fusa 910( 1048) 406( 416) 1316 ( 1464) 2l (32) 24 (28) 11 ( 9) 7 ( 5) 11 (12) 25 (12)

Regionen 6596( 7212) 3210 ( 2853) 9806( 10065) 13 (24) 27(28) 14(13) 9 ( 7) 9 ( 9) 28 (17)

Fylket 96087(100656) 56042(48608) 152129 (149264) 5 (10) 21(25) 10 (10) 14(14) 10 (12) 38 (26)

Kjelde: Folke- og bustadteljingane 1970 og 1980. SSB

Tab. l.S Arbeidskraftrekneskap for kommunane. Alle tal for 1980

Kvinnherad Jondal Kvam Fusa

Tilbod arb.kraft 4730 431 3421 1342 -i-Arbeidslause 56 3 33 26 Sysselsette busett i kommunen 4674 428 3388 1316 7Utpendling 410 75 268 263 +Innpendling 243 21 181 81 Ettersp. arb.kraft 4512 374 3301 1134

Kjelde: Folke- og bustadteljinga 1980. SSI3

Frå 1980-82 har det vore ein vesentleg auke i talet p& sysselsette i regionen, frå 118 til 363 i gjennomsnitt for året. Auken har vore relativt størst i Kvinnherad, Jondal og Kvam, minst i Fusa. 1-8

Primærnæring ane

Sysselsettinga i primærnæringane i regionen har gått sterkt attende sidan 1970 , men landbruket har framleis ein sentral plass i nærings­ livet.

Totalt jordbruksareal i regionen er 84 567 daa . Av dette er ca . 64% fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstorleik er ca. 48 daa . Ca . 10% av bruka har meir enn 100 daa Jordbruksareal.

Storparten av jordbrukseigedomane har ein del skogareal i tillegg . 69% av eigedomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, medan 4% har meir enn l 000 daa skogareal .

Tal Del av familien si nettoinntekt som kjem frå bruket bruk Prosent

[10 10-49 50-89 90+ 1770 679 446 204 441

Kjelde: Landbruksteljinga 1979

Industri, bygg- og anleggsverksemd

Utbyggingskommunen Kvinnherad har hatt jamn vekst i industrinæringa. Den største industriarbeidsplassen er Sør-Norge Aluminium AlS på Husnes. Verksemda vart etablert i 1965, og har ein produksjonskapa­ sitet på 67 000 tonn pr . år. Her er no 650 arbeidsplassar, og det er planar om å utvida produksjonskapasiteten til 100 000 tonn alu­ minium pr. år.

Skipsbygging er og ein viktig sysselsettingsfaktor i Kvinnherad (4 verksemder med i alt 590 tilsette i 1980).

Av verksemder i distriktet som anlegget kan dra nytta av kan nem­ nast: 1-9

Entreprenør/transportverksemder: HØgeness A/S, Norheimsund. Kjosås, Jan Maskinstasjon, øystese - VikØY. Soldal, Norvald P., øystese. Rosendal Maskinstasjon, Rosendal. RØsseland, G~nnar Entreprenørforretning A/S, Husnes. Kolaas, Otto, Sunde. Myklebust, Oddvar, Valen. Skjelnes, Gunnar og Anlaug BØe & LepsØY A/S, avd. Fusa. Orre, Lars Maskinstasjon, Holdhus. Vik, Olav Maskinstasjon, Strandvik. Fleire mindre entreprenØr-/transportverksemder i regionen.

Levering av skur- og hØvellast: Hjertnes, L. A/S, Nortveitgrend, Fusa. HalsnØY Trelastlager A/S, Kvinnherad. Uskedal Trelastlager, Kvinnherad. Hardanger Bygg A/S, Kvam. Jondal Bygg A/S, Jondal.

Levering av sand, pukk og grus: Dimmelsvik Sandindustri A/S, Kvinnherad. Sand- og grusførekomstar i Jondal (privat grustak) .

Industriareal

I Kvinnherad finst fleire større og mindre areal (i alt ca. 400 daa) som er bandlagt til industrifØremål i kommunen sin general­ plan, vedtatt 27.12.1979. Ein del av desse areala er under regu­ lering og tilrettelegging. Eit areal på ca. 80 daa (Usekdal) er ferdig tilrettelagt. SØr-Norge Aluminium A/S har elles ca. 650 daa utvidingsareal. Av dette disponerar kommunen ca. 40 daa.

I Jondal finst 5 regulerte industriareal på tilsaman 48,8 daa. Ledig areal er ca. 18 daa. Andre aktuelle industriareal i Jondal utgjer ca. 146 daa. l - 10

I Kvam finst 3 regulerte industriareal på tilsaman ca. 138 daa, (Norheimsund, Ålvik og Omastrand) .

Fusa har 2 areal på tilsaman ca. 85 daa som er utpeika til industri­ fØremål. Det største arealet 75 daa ligg ved RV-13 (Eikelandsosen).

1.2.3 Kommunale ressursar

Tab. 1.6 Kornrnunerekneskap 1981

Kvinnherad Jondal Kvam Fusa Fylket

Folketal 31.12.81 12946 1298 8757 3818 392752 (Kr. pr. innbyggjar) Skattar og alm. avgift. 4187 4218 3725 3113 4481 Skatteutjamn. , 255 2003 377 1257 284 Overfø. til undervisn. 1173 1501 1106 1475 837 Driftsinn t. x) 7619 11475 7330 7865 7644 Driftsutg.xx) 7130 10017 7287 7052 7394 Utga nybygg/nye anleggXX) 1516 6800 2192 806 1063' Lånegjeld 4077 5500 5238 2904

Renterjavdr. i % av skattar og skatteutj. 17 4 21 14 % tilskot underv. 70 85 70 85

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå x) Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunen si forr.drift xx) Ekskl. kommunen si forretningsdrift

Tab. 1.7 Fullførte bustader i konununane i perioden 1980-82

År Kvinnherad Jondal Kvam Fusa

1980 147 24 87 54 1981 98 18 64 35 1982 106 7 68 57

Snitt 77-82 132 Il 70 35

Kjelde: Hordaland fylkesforsyningsnemnd l - Il

I Kvinnherad er rekna med eit byggjebehov på gjennomsnittleg 125 bustader pr. år i perioden 1978-90. Moglege nye bustadareal i kommunen var i 1979 sett til i alt ca. l 480 daa. Ein stor del av desse areala ligg sentralt i kommunen, der kapasiteten i dei tek­ niske anlegga er god.

Bustadbehovet i Jondal er sett til 120 nye husvære i perioden 1984- 1995 (gardshus ikkje medrekna) . Bustadbygginga vil for ein stor del fØregå ved Herand og Jondal. Kapasiteten i dei tekniske anlegga er god i hØve byggjebehovet.

Skulekapasitet m.v.

Grunnskulen i Kvinnherad er godt utbygd etter eit desentralisert mønster. Her finst tilsaman 23 grunnskulekrinsar med ein samla elevkapasitet på 2 343 og ein klassekapasitet på l 477 (1981). Elevtalet i 1981/82 var på l 477. I området Arvik - Rosendal/ Uskedal er det i alt 7 skulekrinsar med god kapasitet. Det er ungdomsskule på HalsnØY, Husnes, Rosendal og Hatlestrand, og det er vedteke å byggja ut Akra og Matre. Det er vidaregåande skule på Husnes og folkehØgskule på HalsnØy.

I Jondal er 4 grunnskulekrinsar med ein samla elevkapasitet på 222, fordelt på Il klassar. Samla elevtal i 1983/84 var 128, fordelt på 9 klassar. Elevkapasiteten i Jondal ungdomsskule er 150 (6 klassar). Elevtalet 1983/84 var på 75, fordelt på 4 klassar. I Jondal finst båtbyggjarskule under Norheimsund yrkesskule.

I Kvam er det i alt 12 skular på grunnskulenivå med jamnt Over stor nok kapasitet til dagens barnekull. Det er 3 ungdomsskular i kommunen. I Kvam finst elles fØlgjande vidaregåande skuletilbod:

FolkehØgskule i VikØy Norheimsund yrkesskule øystese gymnas Strandebarm vidaregåande skule 2 - l

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

på Mannsvatn er det noko skiferdsle, men dette synest ikkje å ha særleg omfang. Elles er det ikkje kjent at isen i vassdraget blir brukt til ferdsle.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

Saman med hovuddalfØret Uskedalen og sidedal føret Omvikedalen er Mannsvatnområdet eit landskap som på ein instruktiv måte syner dei store drag av landforminga. Det gamle paleiske, avrunda fjellplatået er representert saman med kvartære nedskjæringar i fjellgrunnen med utforming av karak­ teristiske U-dalar i to etasjar. Dei velutvikla israndformene og -avsetningane nord for Mannsvatn viser tydeleg prosessar ved fasar i tilbaketrekkinga av ein isbre. Området har også dØme på aktive skråningsprosessar. Berggrunnsgeologisk er området lite sårbart, kvartærgeologisk er det meir sårbart. Til tross for hallingsgraden ned til hovuddalfØra, er området relativt lett tilgjengeleg frå vest. Samansetjinga av flora og vegetasjon i området er som ein måtte

venta ~ finna på næringssvake bergarter innan regionen Sunnhord­ lands fjordstrØk". Regionalt sjeldne arter og plantesamfunn er ikkje registrert i nedbØrsfel tet. Artsutvaiet og artssamansetjinga i vegetasjonen er typisk oseanisk. I delar av området er det særs god drenering i lausmassane, noko som medfØrer eit visst turt preg over vegetasjonen. Jordsmonn, hØgdelag og topografi i feltet medfører liten varia­ sjon og utval av plantesamfunn. Berre fattige vegetasjonstypar er representert innan nedbørsfeltet. Vegetasjonen er berre moderat påverka av kulturinngrep som beite. Området har ingen granplantingar. 2 - 2

2.1.2 y§~~§~§~~~g§_~g_~~!§~§2~~~!§_~~~~~§_~g_f~~§~~~2!~~ (kartbilag 2)

Dei kvartære israndavsetningane nord for Mannsvatn har god ut­ viklingsgrad. Nokre av dei vanlege formene ved mello~bels isstag­ nasjon er også representert. Avsetningane er intakte. Lokaliteten er vurdert i samanheng med kvartærgeologisk verneplan for Horda­ land. Samanlikna med avsetningar av tilsvarande type i andre deler av regionen har denne hØg verneverdi og vil bli fremja som verneobjekt i planforslaget som er under utarbeiding.

2.1.3 Referanseområde

NedbØrsfeltet til Mannsvatn er lite og har berre nokre av dei avsetningstypane og -formene som karakteriserer glasial erosjon og landskapsforming, og vassdraget som heilskap har neppe kvali­ tetar som referansevassdrag. Imidlertid er dei israndavsetningane og formene som finst nord for vatnet av ein slik karakter at sjØlve lokaliteten har referanseverdi. Andre område på sØrvestlege FolgefonnhalvØya har andre avsetnings­ typar som supplerer Mannsvatn-avsetningane og som saman med desse utgjer nØkkellokalitetar av stor referanseverdi for dokumenta­ sjon av den kvartære landutforming og avsmeltingshistorikk.

Israndavsetningane og -formene ved nordenden av Mannsvatn er vel­ utvikla, har ein viss formvariasjon og dei illustrerer godt ein­ skilde prosessar ved brestagnasjon. Avsetningane har hØg verneverdi og er saman med avsetningar i andre område på halvØya mellom Matrefjorden og Hardangerfjorden (Valen, nedre Handelandsdalen, og nordvest av Hellandsdalen) viktige for sikring av kvartærgeologiske verneinteresser i denne del av regionen. Vassdraget som heilskap har imidlertid ikkje tilstrekkeleg varia­ sjonsbreidde i former og avsetningar til at det er eigna som geo­ logisk typevassdrag. 2 - 3

Registrerte plantearter og vegetasjonstypar er vanlege i regionen og vegetasjonen er representativ. Vassdraget eignar seg ikkje som botanisk typevassdrag sidan det har så lite utval av plantesamfunn. Desse er dessutan berre fat­ tige typar.

Mannsvatn/Tverrelv-vassdraget har truleg generelt låg verdi for naturverninteressene, men deler av feltet har hØg verneverdi.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Området kring Mannsvatn er eit særmerkt landskap med få, men karakteristiske naturelement. Den trauforma dalen med vatnet og dei vidstrekte myr- og moreneflatane i framkant ligg som ei hylle øverst i dalsida til den markante Uskedalen. Det rolege landskapet omgjeve av meir storslegne og markerte for­ mer gjer at området gjev ei spesiell naturoppleving. Opple­ vingsverdien i området heng også sterkt saman med vatn og vasstrengene. Området er relativt lett tilgjengeleg, sjØlv om hallingsgraden ned mot Uskedalen er stor. Desse forholda gjer at området egnar seg godt som mål for I dagsturar og hytteopphald både sommar og vinter. Hovudstiane inn i området går frå Klammaren (ca. l t. gange) og langs Tverrelva, men det er også mogleg å ta seg inn i om­ rådet på stiar frå andre retningar. Mannsvatnet egnar seg godt for fiske. Området er høveleg for småviltjakt. Ei mindre, gamal regulering av Mannsvatn (heving ca. l m) er det einaste tekniske inngrep i feltet. Vannstanden er no nede på det normale og inngrepet kan ikkje seiast å ha særleg omfattande verknad på landskapet i dag. Topografien kring Uskedalen gjer at det er ingen nære tur- og utfartsalternativ for bygda. For folket i Omvikedalen, Guddal og Hosendal er imidlertid alternativa fleire. 2 - 4

2.2.2 Bruk

Området vert nytta til skiturer og helgeutfart om vinteren. Om sommaren er det også mykje nytta til turgåing og hyttebruk. Kring vatnet ligg det 8 hytter. Uskedalen Ungdomslag har ei hytte med naust, det var ca. 300 overnattingar der i 1982. Mannsvatnet vert mykje nytta til fiske. Om hausten er det både jakt og bærsanking i området. Uskedalen Idrettslag arrangerer turer i fjella kring Uskedalen, m.a. også til Mannsvatnområdet.

Hovudtyngda av brukarane av området er bygdefolket i Uskedalen, men også turfolk frå andre deler av kommunen nyttar området som turterreng. Elles er det brukt som turmål for campingturistar i

U~kedalen.

Vassdraget har kvalitetar som gjer det godt egna som turområde heile året. Området er viktig for friluftslivet i kommunen, sær• leg for busetnaden i Uskedalen og dei nærliggjande bygdene. Alternative naturområde er det ikkje for Uskedalsbygda. Vassdra­ get må så~eis klassifiserast som svært viktig lokalt. I regional samanhehg er området av middels verdi for frilufts­ livet.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

Det finnes en fast stamme av hjort i nedbørfeltet. Uskedalen er et viktig vinterområde og her er viktige trekkveier på begge sider av dalen. ~ og rådyr observeres på streif i området.

Av rovdyra finnes rev, mår og mink. Oter har trolig bare spora------~---- disk tilhold, i det berørte nedbørfeltet. 2 - 5

Omkring Mannsvatnet er det bra forekomst av lirype, eller finnes her faste bestander av orrfugl og storfugl i området. UtlØpet av Uskedalselvi er eneste våtmarksområdet som fremhever seg. Mannsvatnet skal være gammel hekkelokalitet for lom. Området synes ikke å ha spesielle forekomster av rovfugler og ugler. Spurvefugl faunaen i området er dårlig kjent, men de rike lØv• skogene nedenfor Mannsvatnet kan ha rike forekomster av bl.a. spetter og sangere.

NedbØrfeltet er forholdsvis lite og furuskog er blant annet dår• lig representert. Likevel er de tradisjonelt jaktede viltartene forholdsvis godt representert.

2.3.3 Referanseverdi

Mannsvatnet har tidligere vært regulert, og det er en del plantet gran i skogsliene. Ellers er området lite berØrt av tekniske inn­ grep.

Det felles hjort i området, og lØvskogsliene synes gode som pro­ duksjonsområde for spurvefugl. Omkring Mannsvatnet finnes gode produksjonsområder for lirype.

2.3.5 Bruksverdi

Det berØrte området er i privat eie. Hjortejakten utØves av grunneierne. Det er ikke salg av jaktkort for småviltjakt i ned­ bØrfeltet.

2.3.6 Samla verdi

Vassdraget er vurdert som middels viktig når det gjelder vilt- og jaktinteressene. 2 - 6

2.4 Fisk (kartbilag 5)

2.4.1 Generelt

Reguleringsområdet ligger i et grunnfjellsområde med tungt­ løselige sure bergarter. Bufferkapasiteten ovenfor sur nedbør er derfor lav, men de målte pH-verdier som er aksep­ table for at laksefisk kan overleve. Området er truet av sur nedbør, men forsuringsprosessen har ikke nådd så langt at laks og sjøaure er på vei ut.

Mannsvatn har en for tett, småvokst bestand av aure av dår• lig kvalitet. Veksten stagnerer mot en lengde på omkring 20 cm. Bestandsforholdene er slik til tross for at det fiskes mye, og dette skyldes meget gode gyteforhold i til­ løpselva.

Uskedalselva fører laks og sjøaure opptil Fjellandsvatn. en strekning på ca. Il km. Nedenfor samløpet med Tverrelva er det ca. 4 km til sjøen. Her foregår det viktigste fisket etter sjøaure og laks. Fisket er åpent for de som vil løse fiskekort.

Nødvendig vannføring for oppgang av fisk fra sjøen og opp i elva ligger trolig i området 3-10 m3 /s, mens godt fiske lig­ ger mellom 10-15 m3 /s. Ved lavere vannføringer vil fangst­ sjansene avta. I vintersesongen bør vannføringen ikke under­ skride l m] Is, ellers skjer det skader på rogn. Tallene må revideres dersom vassdraget skal konsesjonsbehandles.

Det drives fiskekultur i Uskedalsvassdraget ved utsetting av laks- og sjøaure. 2 - 7

Vassdraget har de artene av innlandsfisk og anadrome fisk som er typisk for landsdelen. Området er uberØrt av større naturinngrep.

2.4.3 Referanseverdi

Bortsett fra påvirkninger fra jordbruk er vassdraget i hovedsak uberØrt. NedbØrsfeltet er geografisk klart avgrenset og har en utstrekning som gjør det lett å studere årsakjvirkningssammen• henger.

Mannsvatn har meget gode gyteforhold og produksjonsforhold. Gjennom bedre planlagt fisking vil avkastningen bli god. Uskedalselva gir grunnlag for et brukbart sjØaurefiske.

Området rundt Mannsvatn er lett tilgjengelig og blir mye brukt til rekreasjon for befolkningen i Uskedalen. Mannsvatnet er eneste vatn i rimelig avstand som benyttes til fiske.

Ungdomslaget har hytte ved vatnet og området er derved viktig bl.a. for å lære opp ungdom til å utnytte fiskeressursene. Ved siden av at Uskedalselva har naturlig forekommende laks og sjøaure, drives det en betydelig kultiveringsinnsats i form av utsetting.

Foruten at området har gode bestander av både innlandsaure og sjø­ aure og at det i stor grad er uberØrt, legges det vekt på den store verdien det har som bruksområde for befolkningen i hele Uskedalen. Vassdraget vurderes som svært viktig når det gjelder fiskeinteressene. 2 - 8

For å kunne gi en bedre konsekvensanalyse for de berørte elvestrek­ ninger, må det foretas en mer omfattende feltundersØkelse med bl.a. el-fisking og systematisk innsamling av skjellprØver. Det må også skaffes pålitelige vannfØringsdata.

2.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Brukarverdi

Det er ingen brønn ar eller uttak av vatn verken i Tverrelva eller i den delen av Uskedalselva som vert berørt av ei eventuell regulering. Ein del eigedomer har likevel rett til uttak av vatn frå Tverrelva. Det er ingen klausuler knytt til den delen av Uskedalsvassdraget som vert berørt av reguleringa.

Ingen.

2.6 Vern mot forureining (kartbilag 7)

2.6.1 Brukarverdi

Uskedalselva er resipient for all busetnad og næringsverks• emd i dalen. Nedanfor staden der Tverrelva renn ut i Uske­ dalselva er det 24 gardsbruk og eit jordbruksareal på ca. 1300 da. Sanitæravlaupsvatn vert utan unntak ført via slam- avskiljar til infiltrasjon i terreng. Til Tverrelvq er det ingen avrenning av forureina vatn og elva er ikkje forureina. Uskedalselva er i periodar kvart år sterkt forureina. Dette skuldast hovedsakleg jordbruksverksemda i dalen. Uskedals­ elva er ei god sjØaureelv og grunneigarlaget driv eit aktiv kultiveringsarbeid. 2 - 9

Avlaupsvatn frå busetnaden kan fØrast til sjø via avskjeranda leidningar på båe sider av Uskedalselva. Saneringsprosjektet er lite realistisk pga. kostnadene.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

I Uskedalen er det gjort mange funn fra steinalder/bronsealder og eldre og yngre jernalder på flere gårder, bl.a. Myklebust, DØnhaug, DØsland, Kjerland og Haugland. Gravminner er fremdeles bevart på flere av gårdene. på Haugland er det gjort særlig mange funn, blant annet 2 flintdolker og en steinØks, foruten flere gravfunn fra jernalderen. Her ligger 6 av de største grav­ hauger som er kjent i regionen. Funnene viser at det sannsyn­ ligvis var en jordbruksbasert bosetning her allerede i yngre steinalder/bronsealder. Det samme forhold gjelder for flere av gårdene her. Det er derfor sannsynlig at utmarksressurser som beite, vilt, har vært utnyttet langt tilbake i tid, og at man vil finne kulturminner i utmarksstrØk.

Området har vært nyttet til stØlsdrift i nyere tid, og ved VatnastØisvatnet finnes tufter etter stØlshus. Området rundt Mannsvatnet er nå preget av hyttebygging. Spor etter stØlsdrift her er omtalt, men ikke påvist. utlØpet av Mannsvatnet er oppdemmet ved tidligere kraftutbygging. Her finnes en gråsteinsdam fra 1940-åra.

Funn og kulturminner fra forhistorisk tid i dalen er spesielle i regional sammenheng, og har stor kunnskapsverdi, opplevelses­ verdi og pedagogisk verdi. StØlstuftene i relativt uberØrte omgivelser ved VatnastØisvatnet har sammen med den tidligere kraftutbyggingen en viss kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi. 2 - 10

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

Data for vassdraget frå der Tverrelva (elva frå Mannsvatn) renn ut i Uskedalselva og til sjøen: (tal frå landbruksteljingane 1979 og landbrukskontoret i kommunen)

Vassdraget Kommunen Tal bruk 24 800 Hovudinntekt i jordbruket 9 270 Jordbruksareal 1331 daa 33273 daa Produktiv barskog 220 daa 137000 daa Produktiv lauvskog 3200 daa 103000 daa Skogsavvirking 8000 f.m3 Storfe (kyr og ungdyr) 231 5872 Vinterf6ra sau 323 9562 Andre husdyr 49 1571

Jordbruk

Omlag 120 daa dyrka mark langs Uskedalselva ligg lågare enn 3 m over normal vass føring. Men mykje av el va er føre bygd så ein må \ seia flaurnfaren er liten. Mellom Mannsvatn og Uskedalselva er det lite jordbruksareal inntil Tverrelva. Tverrelva vert ikkje nytta som vasskjelde til vassforsyning eller vatningsanlegg i dag, men kan vera aktuelt til båe deler.

Det beitar ein del sau i området kring Mannsvatn.

Skoge,ruk

I nedslagsfeltet for kraftverket er det lite og ikkje skog. I ned­ slagsfeltet for vassdraget er det omlag 3 200 daa lauvskog og 220 daa barskog. Barskogen er plantefelt der noko kan hoggast om ikkje så mange år. Det vert hogge ein del ved av lauvskogen. Mykje er slik at det er tungt å få fram. Ein mogeleg anleggsveg bØr leggjast slik at han kan nyttast for utvinning av skogen på nordaustsida av Uskedalen, då fyrst og fremst på gardane Kjærland og Haugland. På sørvestsida av Uskedalen vil ei eventuell regulering ikkje ha innverknad på skogen eller drifta. 2 - 11

2.9 Reindrift (kartbilag 9)

Det er ikkje tamreindrift i dette området.

2.10 Flaum- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Uskedalselva er sårbar for flaum- og erosjon. Jordbruksareala langs elva er utsett for skader på grunn av flaum på fleire parti. på ei rekkje parsellar er det utfØrt forbyggingsarbeid (jfr. temakart) •

2.11 Transport (kartbilag 9)

Det er ikkje transportinteresser i vassdraget (flØY ting/is tran­ sport) . 3 - l

263.1507 UTBYGGINGSPLANER I 197 USKEDALSELVA I HORDALAND.

3.1 Beliggenhet.

Vassdraget ligger ca. 2 km sørøst for tettstedet Uskedal og renner ut i Uskedalselva.

NedbØrsfeltet.

Feltet, omkring Mannsvatn, kote 563, begrenset av Raakjo og Barmasaato mot nord, Tverrfjellet mot øst, Hauglandsfjellet mot sØr og Langhaugane mot vest.

Hovedtilløpet til Mannsvatnet kommer inn fra sørøst.

Midlere vassfØring.

Ut fra målinger i Handelandselva v/Djupevad, VM. NR. 1427 - 12 i tidsrommet 1964 - 1982 er tillØpets summarsjonskurve tegnet opp. Bilag nr. . I .

Ved å sammenligne det målte felt med feltet rundt Manns­ vatn, stØrrelse på feltet og beligg nhet, har vi anslått spesifikk nedbØr til ca. 120 l/s/km 2.

Presentasjon av kraftverket.

Kraftverket vil ha kraftstasjon "i dagen" ca. 100 m nord­ øst for garden Haugland, Vetle (kote 27), rørgate opp lia til kote 520 og tunnel fram til Mannsvatnet (kote 563). Kfr. Befaringsrapport.

Her kan komme på tale med alternative stasjonsplasseringer nordØst for Haug land, Vetle. (For å hindre a t rørgaten krysser et av elvelØpene er stasjonen plassert sØr for det sørlig~te elvelØpet). 3 - 2

3.1.1.A Ol Haugland (Grytevik) kraftverk.

Hoveddata.

Innstallasjon ca. 5,9 MW Midlere produksjon 22 GWh Utbyggingskostnad 47.5 mill. kr.

Kort generell beskrivelse av kraftverket:

Beliggenhet inntak/utløp.

Inntak i Mannsvatnet ca. 200 m sørøst for elveosen.

UtlØp i Uskedalselva ca. 250 m nord for gården Haugland, Vetle.

Reguleringsmaga~in.

Mannsvatnet foreslåes hevet l m ~g senket 5 m. Det vil gi et magasin på ca. 3.4 mill. m .

Det viser seg at vannet allerede har vært regulert opp ca. l m i forbindelse med bygging av et tidligere kraft­ verk. Cn. 10 rn av darnbredden er imidlertid fjernet av NVE, etter tilrådning fra grunneiere i området av frykt for dambrudd.

Under befaringen fikk vi se at ytterligere oppdemming vil by på problemer p.g.a. damstedets flate profil ./. Kfr. Befaringsrapport m/fotos.

Type anlegg.

på grunn av de små vannmengder det her er tale om er det valgt en rørgnte fra kote 520 og ned til kraftstasjonen. Da området for det meste er kledd med tett bjørkeskog vil ikke rørgaten være særlig skjemmende i området.

I fra kote 520 og opp til Mannsvatnet er det valgt en ca. 700 m lang tunnel. 3 - 3

Totale lengder tunneler/sjakter/anleggsveier.

Tunnel 1= ca. 700 m Tverrslag ca. 150 m RØrgate ca.l200 m

Anleggsveier ca. 500 m

Antall meter regulering 6 m

Brutto fall (midlere) 535 m

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg.

3.2.1 Vassmerker.

VM. NR.: 1427 - 12 Djupevad.

3.2.2 Magasin.

Magasin FØr regulering Etter regulering

Areal NV HR\! LRV Volum (mill. m3) (km2 ) Demn. Senkn • Sum

Mann sva tn 0,59 563 564 558 0.6 2.8 3.4 3 - 4 .. '-~ ...... - r . ,.:. .... :..' ...... -.. .

3.2.2.1 MANNSVATN

Dam.

- Type: Gravitasjonsdam

HØyde, lengde.

HØyden varierer fra O til ca. 3.0 m. Lengden er ca. 120 m.

Plassering.

Naturlig damplassering er ved utløp av vannet hvor det i dag er en gammel dam av naturstein. Det vil neppe være regningssvarende å bygge på (restaurere) denne.

Det foreslåes derfor å støpe en ny massiv dam (gravitasjons­ dam) på samme sted med overlØp på kote 564 kfr. fotos.

Grunnforhold.

Grunnen består av løsmasser av grus og stein. Vegetasjonen er mose og lyng. D€t er sannsynligvis langt til fjell. Dammen må derfor fundamenteres på løsmassene, med evt. injeksjonstetning.

Damvolum. ca. 250 m3

Senkingstunnel.

Senkingstunnel er ikke Qktuelt i forbindelse med dam­ byggingen.

VQnnet ledes gjennom nåværende dyplØp i elven, mens dammen støpes på begge sider. Deretter ledes vannet ved hjelp av ledevegger eller fangdammer gjennom en innstØpt luke i dammen.

Siste delen av dammen kan da støpes.

Errosjonsforhold.

Det kan ikke sees å forekomme errosjon i forbindelse med reguleringen av Hannsvatnet. 3 - 5

3.2.3 Nedbørsfelt - AvlØp.

Feltets Inntaks Areal Sp2sifikt Midlere avløp

navn kote km2 avløp

ca. m.o.h 1/5 km m3/s mill m3/år

MANNSVAlli 558 5.9 120 0.7 22.0

Restfelt 1.4 120 0.17 5.4

3.2.4 Vassføring etter utbygging.

Kfr .. bilag nr.

Tverrelva er ikke brukt som drikkevannskilde, opplyser driftsingeniør Lars Holmås ved Kvinnherad Kraftverk. ForØvrig kan vi ikke se at det vil være k rav om minstevass­ fØring etter utbygging.

3.3 VASSVEIER.

3 . 3.1 OverfØringer er ikke aktuelt her.

3.3.2 Driftsvassveler.

Fra inntaket til topp rørgate ca. 700 ro tunnel med 2 Fmin = 6 m , falltap = 0,002 m/IOO ffi.

Rørg.:ttc; ca.] 200 ro I~ør. ø 700 mm, Eall tap = 0,36 m/IOO ffi.

Sum fall tap: 0,002' 7 + 0,36 . 12 = 4 , 37 ro + singulære tap ca.O , 63 ro

= 5,0 ro 3 - 6

3.3.3 FallhØyder.

Haugland kraftverk

Overvann max/min kote 564/558 Undervann 27 Brutto fall, middel (m) 535 Netto fall, middel (m) 530

3.4 Kraftstasjon.

3.4. l Teknisk beskrivelse.

Beliggenhet.

Stasjonen er plassert "idagen" ca. 100 m nordøst for garden Haugland, Vetle i Uskedalen, ca. 2 km øst for tettstedet Uskedal.

TillØp/utlØp.

Vedr. tillØpet, se pkt. 3.3.2.

UtlØpet vil gå gjennom en ca. 50 m lang kanal og munne ut i Tverrelva, nordvest for kraftstasjonen. \ Antall turbiner/typer.

l stk. Pelton, 2 stråle horisontalmaskin.

Slukeevne.

CCl. 1,3 m3/scc.

Brukstid.

midlere årtlig energiproduksjon (kWh) Def. turlJininsto.llo.sjon (kW)

22.000.000 5900 = 3.730 timer ): 4.000 timer 3 - 7

3.4.2 ManØvering.

(Kort beskrivelse av strategi).

på vedlagte tillØpskurve er lagt inn forslag til midlere kjØring vinter og sommer. Med ca. 15! magasinprosent regner vi med å kunne nytte ca. 80% av produksjonen, d.v.s. 20% flomtap.

Strategi.

For å nytte magasinet så godt som mulig i perioden l. oktober til l. mai (vinterkraft) kan vi tenke oss følgende kjØring (skjematisk):

Vi starter med fullt magasin l. oktober. Herfra og frem til l. febr. kjØres maskinen med ca. 0,95 m3/sec ): ca. 75% av q max. Fra l. febr. til 15. mars står maskinen i ro mens magasinet fylles noe opp.

Fra 15. mars til l. mai kjØres resten av vinterkraften ut med et forbruk i gjennomsnitt på ca. 0,7 m3/sec.

Fra l. mai til 15. juni blir det en ny stans og magasinet fylles helt opp. Fra 15. juni til 15. august kan det kjØres med ca. 1,0 m3/sec. Stans fra 15. august til l. oktober.

Tidspunktene for produksjonen vil naturligvis variere i takt med nedbØr og kraftleveranse.

3.4.3 Beregning av produksjon.

Kfr. vedlagte bilag nr. 3.4 3 - 8

3.4.4 Data for kraftverket.

1.0 TILLØPSDATA 2 Nedbørfelt ( km ) 5,9 Midlere tillØp inklu­ sive flomtap ved inn­ takene (mill m3 /GWh) 22,0/27,7 Magasin (mill m3/ % ) 3,4/15,5

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 535 Midlere energiekvi. (kWh/m3 1,26 Installasjon ved midlere fallhØyde (MW) 5,9 Maksimal slukeevne ved midlere fallhØyde (m 3 /s) 1,3 Brukstid (timer) 4000

3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 15.8

Midlere som~erprod. (GWh/år) 6.5 Midlere produksjon (GWh/år) 22.3

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mi~l. kr) 47.5 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2.13 Kostnadsklasse III Byggetid (C3. år!. 3 3 - 9

3.5 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband.

3.5.1 Anleggsveger.

Adkomst til kraftstasjon: Opprusting av gardsveg v/Haugland, Vetle; eventuelt bygging av ny veg fra fylkesvegen l = 100 m

Anleggsveg ved damsted l 200 m -----"------kraftstasjonsområdet l = 300 m

3.5.2 Øvrige transportanlegg. Taubane nyttes til montasje av rørgaten. Dam og inntakstunnel bygges ved hjelp av veglØs transport (helikopter) •

3.5.3 Tipper - Masseuttak.

Kfr. bilag nr. 3.2

Tipp ordnes ca. 200 m fra Mannsvatnet på sØrsiden av tunneltraseen. Massene planeres ut i et sØkk i terrenget. Viser det seg at området er for lite kan resterende masser doses ut i Mannsvatnet etter at var.net er nedtappet.

3.5.4 Anleggskraft - Samband.

Anleggskraft taes fra 22 kV linje på motsatt side av riks­ vegen, (ca. 700 m fra kraftverKet). Samband tilkoples fra linje ved fylkesveg, (ca. 200 m).

3.6 Kompenserende tiltak.

3.6.1 Terskler.

Er ikke aktuelt her.

3.6.2 Landskapspleie.

Er aktuelt i kraftstasjonens område, ved dam/inntak og på tippområdet, (kote ca. 550 - 560).

3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3 - 10

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet. Produksjonen her vil gå inn i samkjØringen.

3.7.2 Linjetilknytning til 22 kV linje

Ståljaluminiumlinje nr. 25. (Tilsv. 25 rnrn 2 kopper).

22 kV linjens tverrsnitt bØr Økes iflg. uttalelse ved Kvinnherad kraftverk. Det dreier seg om ca •• 2 km lengde frem til 60 kV linjen. 3 - Il

3.8 • Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden).

3.8. l Ol Haugland kraftverk.

l. Reguleringsanlegg 3.0 mill kr. 2. Overføringsanlegg " 3. Driftsvassveier 12.4 " 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 3.0 " 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 9.5 " 6 . Transportanlegg - anleggskraft 2.0 " 7. Boliger -verksteder. Bygg- herreutg. Kontroll m.v 0.5 " 8. Terskler - Landskapspleie 0.5 " 9 . Uforutsett 2.0 " 10. Investeringsavgift 2.8 " Il. Planlegging - Administrasjon 6.0 " 12. Erstatninger (ervervelse etc) 1.1 " 13. Finansieringsutgifter 4.7 \I

Sum utbyggingskostnad 47.5 mill kr.

47.5 111 :::: 2.13 kr/kWh Kostnadsklasse 2::!.3

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Bilag nr. 3.1

HAUGLAND KRAFTVERK

VU - SKJ EMA:

3,4 22,0

5,9 1,26

1,3 1,26 5211--+---~-- - ~

,r

, "

y 1; 'f SAM L PLA ."l FOR F'"..... RVALTING. AV VASSR. ~.".l 2 197 USKEDA LSELVA 5,9 K M

K llrt­ stokk : \:S~ . O::lO vedl. nr. 3.2

OiltO: 2;6-83.

T ign .. "nlc9Sjsvrg Utbyggings­ pl aner. :J--~ Kudllinje: KMI~I .: 12/~ l lill, A

,",'-" " ' , 0.,;:' ;; Ti pp

~ _ ,"r'.' -, ..,.~\..o\'; .. \~~-".\ 1 .. \1--".'I· I "" ­ ~/IT ::, "':. :,. ro: ..

M.O.H.

gOD

800

700 VatnastøIs­ Li tlevatn. Mannsvatn. !< 653. vatn . K 570,5. K 572. 600

500

400

300

Uskedalselva. 200

100

° 2 3 4 5 6 7 km fra elv.

---°- 0,17 m3/sec. 1-Regulert vatn. Uberørt av k raftutbyg gin g. ------

Bilag nr.3.3 B i l agn r. 3.4 HAUGLAND KRAFTVERK,

TILLØPETS SUMMASJONSKURVE 22 m/skjematisk framstilling av produksjonsstrategi. 20

18

16

12

10 Magasin ca. 3,4 mill. m~ Midt. vinterprod: 12.4 + 3,4 = 15,8 Gwh / M"ldl. sommerprod: = 6.5 Gwh 8 / ~ = 22.3 Gwh /

6

4 / 1/

2 / / > o N F M A M ) J A s o N o

,.,..,...... "';) !. ~ ~ <;")' ~ Pm"lddel: ,..,4300 kW 3200kW 4500 kW

Midt prod· 12.4 Gwh 6,5 Gwh 4 - l

4 VERKNADER AV UTBYGGINGA

4.0 Verknader for naturmiljøet

4.0.1 Arealkonsekvensar

Totalt sett er arealkonsekvensane ved utbygginga relativt små, og det er små inngrep i produktive areal. Medgått areal er ikkje ut­ rekna. Eit grovt anslag gjev fØlgjande oversikt:

Neddemt areal: Mest fjell - uvesentleg beiteland ca. 20,0 daa

Demning røyrgate: Morenejord (stein- og grushaldig) " 5,0 daa Delvis skogareal (røyrgate) " 6,0 daa

Anleggsvegar: Morenejord - delvis skogareal (500 m) " 3,5 daa ca. 34,5 daa

I tillegg kjem arealbruk til tipp og kraftstasjonsområde. Tipp er planlagt i sØkk i terrenget ca. 200 m frå Mannsvatn sØr for tunneltraseen. Tap av beiteland kan her truleg gjenvinnast ved tilsåing.

Det må byggjast ei 22 kV kraftline fram til eksisterande 60 kV-line, ca. 2,0 km.

Lufttemperatur

I periodar med vinterdrift vil elva gå meir open, og dette fører til noko høgare lufttemperatur. Verknaden er elles liten og av­ grensar seg til området over - og like ved elveleget. 4 - 2

Luftfuktigheit og frostrøyk

Ved meir open elv aukar luftfuktigheita og det blir of tare frost­ rØyk. Det vil elles framleis vera tale om få dagar med frostrØyk pr. år.

Forslag om spesielle undersøkingar

Ingen.

Vasstemperatur

Når kraftverket blir kØyrt, kan det bli litt varmare vatn om vin­ teren. Uskedalselva nedanfor stasjonen får litt kaldare vatn om sommaren. Om vinteren kan endringa dreia seg om O-O,50 C og om sommaren 1-2oc, avhengig av vassfØringa i Uskedalselva ovanfor Tverrelva.

IstilhØva

Når Mannsvatn blir tappa om vinteren, vil det etter kvart bli ei strandsone med oppsprukken is. Når magasinet blir fylt opp att i driftsperioden februar-mars, kan isen i denne sona bli vanskeleg å passera. I eit område rundt inntaket i nordvestenden av vatnet vil det bli svekka is og kanskje ei open råk. Uskedalselv nedanfor stasjonen vil ha endå vanskelegare for å isleggja seg enn i dag under kØyring av stasjonen. I driftstansperioden februar-mars kan elva isleggja seg lettare enn i dag, men denne isen vil bli svekka og etter kvart forsvinna når stasjonen blir køyrt att.

Fjorden blir ikkje påverka. 4 - 3

4.1 Verknader for naturvern (kartbilag 2)

Under fØresetnad av at vasstanden i Mannsvatn ikkje vert ytter­ legare heva ved ei utbygging og at det heller ikkje vert nytta morenemateriale frå avsetningane i nordenden, vil det ikkje frå geologisk synspunkt skje ei negativ verdiendring av området.

så langt ein no kjenner området tykk jest konsekvensane av ei ut­ bygging å bli små for flora og vegetasjon. Vegetasjonen i vatn og langs utlaupselva er lite utvikla. Planteartene og vegetasjonstypane i område som er planlagt ned­ demde, har stor utbreiing andre stader i regionen.

4.1.2 Konfliktområde

Dersom det vert teke ut lausmassar frå israndavsetningane til veg- og dambygging, eller at objektet vert berØrt på annan måte i samband med utbygginga, vil det bli stor konflikt med kvartær• geologiske verneinteresser.

Ingen.

Av omsynt til det nære naboskapet med eit kvartærgeologisk verne­ objekt, er det viktig at dam, anleggsveg og fyllingar ved vest­ enden av Mannsvatn får ei utforming som i minst mogleg grad bryt med eksisterande landskapsverdi. 4 - 4

4.2 Verknader for friluftsliv

Hovuddalføret i Uskedalen vil missa eit vakkert og karakteristisk naturelement når stryka i Tverrelva tidvis forsvinn eller vert redusert. I perioden juni-august vil det etter føreliggjande pla­ nar berre vera igjen omlag 23 % av den opprinnelege vassfØringa i Tverrelva.

Dei tekniske inngrepa ved ei regulering vil sterkt forringa dei estetiske kvalitetane i kjernen av dette naturområdet. Manns­ vatnet er det sentrale naturelement i landskapet. Mange av opp­ levingsverdiane er knytta til vatnet, likeeins bruken av området, og friluftslivet vil såleis bli skadelidande. Området vil bli mindre egna som skiutfartsobjekt. I tida fØr og etter påske vil det på grunn av manØvreringsstrategien bli vannstandsvariasjonar i Mannsvatnet med fare for overvatn, oppsprekking og usikker is langs strendene, dette vil medføra vesentlege ulemper.

Dei negative konsekvensane av ei utbygging for friluftslivet lokalt og i kommunen vil vera store. For regionale friluftsinteresser vert fØlgjene middels negative.

Vestenden av Mannsvatn vil bli sterkt forringa estetisk. Sidan denne delen ligg sentralt i området, vil det på grunn av dei topo­ grafiske forhold verka skjemmande for store deler av feltet. Mannsvatnet vil bli uegna for ferdsle på seinvinteren. Fisket i Uskedalselva kan bli skadelidande. Røyrgata langs Tverr­ elva vil i alle hØve på kort sikt vera visuelt skjemmande i Uskedalen.

4.2.3 Positive verknader

Ingen kjende. 4 - 5

Ut frå friluftsinteressene er det svært viktig at området der dam­ anlegget og anleggsvegen er lokalisert vert etterlete mest mogleg intakt.

Det må sikrast tilstrekkeleg minstevassfØring i periodar som er kritisk for oppgang av laks og utØving av fiske. ManØvrerings• strategien på etterjulsvinteren må tilpassast slik at variasjonane i vasstanden i Mannsvatn ikkje skiplar bruken av området påske• tider.

4.3 Verknader for vilt (kartbilag 4)

RØrgaten fra Mannsvatnet til Haugland kan komme i konflikt med hjortetrekket her.

Vilt og jakt:

Totalt vil denne utbyggingen medfØre middels negative konsekvenser for området.

4.4 Verknader for fisk (kartbilag 5)

I Mannsvatn vil reguleringa medføre l m heving og 5 m senking. Den manøvreringsstrategien det er lagt opp til med tre alter­ nerende perioder med kjøring og magasinfylling pr. år, gir hyppige vannstandsfluktuasjoner. Med en så moderat hevning, vil demningseffekten bli liten. Derimot vil de hyppige for­ andringene i vannstanden kunne forårsake rask utvasking av fin­ kornet materiale fra strandsonen og ned til fire meters dyp. Dette sammen med tidvis tørrlegging av grunne områder vil øde­ legge livsbetingelsene for en rekke næringsdyr og produksJons­ grunnlaget i vatnet forringes i større grad enn maq~sincr som bare tappes i vintersesongen. 4 - 6

på fullt magasin vil det fremdeles være gode gyteforhold i inn­ løpselva fra VatnastØlsvatnet. Det er imidlertid mulig at sub­ stratforholdene i denne elva vil forandres ved at strØmhastig• heten Økes når vannstanden i Mannsvatn senkes. Det er også fare for tØrrlegging av gyteplasser når en begynner å tappe magasinet fra oktober. Gytte egg vil dermed bli utsatt for frost. Vatnet kan tåle dårligere gyteforhold enn i dag, da de er alt for gode i forhold til beskatningen.

Manøvreringsstrategien vil ha negativ virkning på utøvelsen av fiske ved at det fra mai til oktober er lagt inn to perioder med magasinfylling og en periode med kjøring. Vannstanden vil dermed svinge mye i den mest aktuelle fiskesesongen. Isfiske om vinteren vil bli umulig pga. overvann og usikker is.

Tverrelva vil bli så godt som konstant tørrlagt og den beste gyteplassen for sjøaure og laks vil dermed gå tapt.

2 Det totale nedbørsfeltet til Uskedalselva er på 45 km • Utbyg­ ginga av Haugland kraftstasjon omfatter 5,9 km 2 eller ca. 13 % av dette feltet. Mannsvatn er det eneste større magasin i ned­ børsfeltet til Uskedalselva som er et typisk flomvassdrag.

Etter snøsmeltinga representerer altså Tverrelva den mest sta­ bile vanntilførselen til Uskedalselva. Vannføringa i Uskedals­ elva er normalt så lav at laks og sjøaure har problemer med å gå opp. Oppgangen begynner i juni og varer ut i september med en topp i juli. I tørkeperioder er fiskeoppgangen fra sjøen og opp i elva treg eller opphører helt. Når det kommer nedbør vil elva raskt vokse opp. Fisken vandrer og fisket er godt. Når nedbØren opphører vil elva raskt falle ned igjen, men da er Mannsvatn og vatna i Bøgsdalen meget viktige for å drøye flommen mest mulig. Fisken kan vandre og fisket utøves kanskje inntil 14 dager etter at nedbøren har opphørt.

Manøvreringsstrategien for Haugland kraftverk er lite tilfreds­ stillende fra en fiskeribiologisk synsvinkel. I fiskesesongen, l. juni - 31. august, forutsatt normale tilsigsforhold, skal kraftverket fra 15. juni til 15. august kjøre med ca. 1,0 ml/s. 4 - 7

Det er ikke nevnt noe om døgnregulering. Kjøringen av kraft- verket i denne perioden betyr lite så lenge snøsmelingen varer og ellers i nedbørsperioder. Når nedbøren opphører vil kjøringen av stasjonen være med på å drøye flommen trolig tilnærmet for­ holdene i dag.

I perioden 15. august til l. oktober skal stasjonen stå for å fylle opp magasinet. Dette skjer i en periode da det ofte er lite vann i Uskedalselva. Et krav må være at stasjonen kjører med ca. l m3 /s fram til 31. august, eventuelt med utkjøring av mindre vann i juni-juli (0,7 ml /s).

Utenfor fiskesesongen, i perioden l. september - 3L mai skal stasjonen kjøres diskontinuerlig. Dette er meget uheldig for gyting og overleving av rogn og fisk i Uskedalselva'nedenfor utlØpet av kraftstasjonen. Sjøauren gyter i slutten av oktober og i begynnelsen av november, laksen noe senere. D0 kjører stasjonen med i underkant av l m3 /s. Fisken, spesielt auren, vil da gyte på steder som senere vil bli tørrlagt eller utsatt for frost når stasjonen stopper rundt l. februar.

Ved eventuell konsesjonsbehandling må kjØringsstrategien for kraftverk~t endres i pakt med bioligiske fakta.

De skadevirkninger for innlandsfisk/-fiske som utbygging av Haugland kraftstasjon medfører, vil bare i liten grad kunne oppveies av kompensasjonstiltak. Manøvreringsstrategien for kraftstasjonen blir avgjØrende for hvor store skadevirkningene blir, både i Mannsvatn og i Uskedalselva. Strategien bør leg­ ges opp i tråd med det som er sagt i foregående avsnitt.

Utbygging av Haugland kraftverk vil sterkt påvirke et tidligere så godt som urørt vassdrag. Mannsvatn som er det største og mest brukte fiskevatnet i området vil få redusert verdi som lokalitet for rekreasjon og friluftsliv hvor fisket er en vik­ tig del. Produksjonsforholdene for aure vil bli reduserte. Gytemulighetene vil bli reduserte. 4 - 8

Uskedalselvas verdi som lakse- og sjøaureelv reduseres betrakte­ lig ved at den beste gytelokaliteten ødelegges når Tverrelva tørrlegges. Videre vil den forutsatte manøvreringsstrategien ha flere negative virkninger for fisk og fiske. Gyteplasser vil bli tØrrlagt og utsatt for frost. Vannføringa i deler av fiskesesongen vil bli så lav at de anadrome fiskeartene ikke vil, gå på elva. Antall fiskedøgn vil bli redusert og årelangt kultiveringsarbeid i form av utsettinger i elva vil dermed bli verdiløst.

Totalt vil utbyggingen medfØre svært store negative konsekvenser for fiskeinteressene.

4.5 Verknad for vassforsyning (kartbilag 6)

Tverrelva som vasskjelde for eit eventuelt vassverk i Uskedalen og som kjelde for eventuelle vatningsanlegg går tapt.

Ei viss minstevassføring vil kunne oppretthalde Tverrelva som potensiell vassforsyningskjelde. Y-onkrete planar om bruk av Tverrelva i vassforsyningsØyemed føreligg pr. idag ikkje.

4.6 Verknader for vern mot forureining (kartbilag 7)

Utbyggingsplanane i Uskedalsvassdraget vil føre til reduk­ sjon i minstevassføringa både i Tverrelva og i Uskedalselva. Dei gode gyteplass ane i Tverrelva kan i verste fall verte heilt øydelagte.

Manøvreringsstategien for det planlagte kraftverket på Haugland legg opp til stans i kraftproduksjonen tre gonger pr. år. To av desse periodane er lagt til tidspunkt då for­ ureinstilførsla til Uskedalselva er størst. Vasstilførselen frå Tverrelva til Uskedalselva vil i desse periodane vere minimal. 4 - 9

Mannsvatn er einaste naturlege magasin i nedslagsfeltet, og ut­ bygginga vil, slik den er skissert, kunne fØre til ein uaksep­ tabel forureiningssituasjon i Uskedalselva nedanfor utlaupet av Tverrelva.

Dersom forureiningstilhØva i Uskedalselv ikkje skal bli vesent­ leg forverra ved utbygging, må dagens minstevassfØring både i Tverrelva og Uskedalselva oppretthaldast. Alternativt må det sat­ sast på auka rensegrad fØr utslepp i vassdraget.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området sØr• vest for Mannsvatnet og mellom dette og VatnastØisvatnet befart. Områder for tipp, anleggsvei og rØrgate er ikke befart.

4.7.2 Konfliktområder

Ny regulering av Mannsvatnet vil Ødelegge kulturminnene i for­ bindelse med den tidligere utbyggingen her. StØlstuftene ved VatnastØisvatnet blir ikke direkte berØrt, men reguleringen av Mannsvatnet vil forringe miljØet omkring. Kraftstasjon og rØrgate vil kunne berØre kulturminner og vil forringe kulturlandskapet. De Øvrige inngrep vil kunne berØre kulturminner.

Reduksjon av opplevelses- og kunnskapsmessig, samt pedagogisk verdi.

Det er behov for systematiske registreringer. 4 - 10

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 9)

Mannsvatnet skal hevast l ru og senkast 5 m, og kraftstasjonen skal liggja på Haugland. Oppdemming a tilsvarar det som er gjort fØr i samband med eit eldre kraftverk som er ute av drift.

Oppdemminga vil føra til at uvesentleg beiteareal vert Øydelagt. Dette har lite å seia for jordbruket.

Vatnet vil gå gjennom tunnel øvste delen, og røyrgate nedste delen ovanfor kraftverket.

RØyrgata vil få liten innverknad for jord- eller skogbruket, men det kan fØra til litt vanskar med å få fram skogen om han må takast over røyrgata.

Kraftverket vil elles ta noko areal, men kva areal og kor mykje er vanskeleg å seia no.

4.8.2 Konfliktområde------

Tap av vaiskjelde til eventuelt vassverk for Uskedalen og eventuelt vatningsanlegg.

4.8.3 Positive verknader

Eventuell anleggsveg vil gje utlØysing for vanskeleg tilgjengeleg skogsområde.

Alternativ vasskjelde for eventuell vassforsyning må utgreiiast.

Anleggsveg må byggjast slik at han kjem mest mogeleg til nytte for grunneigarane. 4 - 11

4.9 Reindrift (kartbilag nr. 9)

Det er ikkje tamreindrift i dette området.

4.10 Flaum- og erosjonssikring (kartbilag nr. 9)

Regulering av Mannsvatn er antatt å få gunstig effekt for flaum­ tilhØva i Tverrelva til vanleg og i noko grad i Uskedalselva nedanfor Haugland. Men då nedbØrsfeltet for Mannsvatn berre ut­ gjer ca. 15% av Uskedalselva sitt felt ved Haugland, skulle det tilseia at flaumdempinga i Tverrelva ikkje vil få stor innverknad på Uskedalselva. Ein må elles vera merksam på at haustflaumar i Tverrelva (ved fulle magasin) kan bli like store - eller større enn fØr utbygging, dersom ein ikkje tek spesielle omsyn ved utforming av overlaup og manøvreringsreglement.

Auka vintervassfØring vil kunne gje auka erosjonspåkjenning i vinterhalvåret frå Haugland og vidare nedover Uskedalselva.

4.11 Verknader for transport (kartbilag nr. 9)

Det er ikkje transportinteresser i vassdraget (flØytingjis• transport), . 4 - 12

4.12. Regional Økonomi

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Sysselsetting ved anlegget

Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjØre ca. 100 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling av arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tab. l: Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnitts­ sysselsetting over året

Antall Arbeidsoperasjon årsverk Faser i anleggsperioden arb. O l 2 3 4 Anl.år

Dammer 30 Kraftst., rØrgater m.v. 20 ------Tunneler 20 ------Veger, brakkeleir m.V. 10 ------

Antall Gj.sn. sysselsett. over året årsverk l 2 3 4 5

Anleggsarbeidere 80 45 35 O O O Brakkepersonalex) 10 6 4 O O O Funksjonærerx ) 10 6 4 O O O

SUM 100 56 44 n O O

x) 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer

I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. 4 - 13

Unntatt er dambyggingen, som m~ foregå i sorrmerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 2 sesonger. Det er fyllings­ dammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting kan bli relativt store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjØrere, sjå• fØrer m.v.) vanskelig kan sysselsettes ved andre deler av anleg­ get i vinterhalvåret.

4.12.2 ~2~~!_~~~~~~~~~~~9L_~!Y~~~~9L_E~~~~~~9_~~~~~_~~!~99~­ E§~~29§~

Anleggsarbeidere og brakkepersonell

Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar fØlgende rekruttering regionalt:

45% av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 15% av tunnelarbeidere 80% av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall ut­ gjøre ca. 0,9% av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller Øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Tab. 2: Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år

Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2 3 4 5

Brakkepersonale 80 4 3 O O O Anleggsarbeidere 35 16 12 O O O

SUM 35 20 15 O O O 4 - 14

Anslagsvis vil 1-5 arbeidere de fØrste par år flytte til regio­ nen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil for­ trinnsvis flytte til Kvinnherad.

Funksjonærer

De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som fØlger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 50% av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Kvinnherad.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig. forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

4.12.3 Avledet------svsselsettinq

A. Under anleggsperioden

Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeids­ plass blir 0,10 arbeidsplasser i det Øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 4 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 50% vil utgjøre ca. +/-2 arbeids­ plasser for regionen som helhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt

StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være van­ skelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for 1 person. 4 - 15

4.12.4 ~2~9~b~~9_~Y_~~9~2~~!_~~~~~~~~~~~9_29_~Yl~9~~_~Y~~~l­ ~~~~~~9_E~_~2~g~~~~

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes stØrrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordelingen av innflytterne inngår også i tabellen.

Tab. 3: Fordeling av regional rekruttering, avledet syssel­ setting og innflytting mellom kommunene

Reg.rekr. Sysselsetting pr. år Kommune %-ford. l 2 3 4 5

Kvinnherad 50 14 10 O O O Øvrige kommuner 50 15 la O O O

SUM 100 29 20 O O O

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås fram­ skrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

A. Under anleggsperioden

Anleggsvarer: Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter Qt 10% QV anleggs­ varene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omset- ningsverdi for regionen på ca. 2,0 mill.kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. 4 - 16

Dagligvarer og Øvrige forbruksvarer: For regionen vil anlegget fØre til en omsetningsØkning for disse varer på ca. 0,8 mill.kr. pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Kvinnherad vil få stØrstedelen av denne omsetningen.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 pkt. B.

A. Under anleggsperioden

Inntektsskatt: De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, av­ hengig av anleggskativitet. For hele regionen vil anlegget gjennom­ snittlig gi ca. 0,1 mill.kr. i skatteinntekter pr. år over 3 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Kvinnherad 0,1 mill.kr. pr. år Øvrige kommuner 0,1 mill.kr. " "

For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 4%. SkatteØkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kom­ munene idag får. Den Økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter Øker, dersom innflytting medfØrer behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget: Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 27,8 mill.kr. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Kvinnherad kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: 4 - 17

Inntektsskatt fra ansatte 0,0 mill.kr. pr. aro Formueskatt fra kraftanl. 0,1 mill.kr. " " Inntektsskatt fra kraftanl. 0,1 mill. kr. " " Eventuell eiendomsskatt 0,1-0,2 mill.kr. " " SUM skatteinntekter 0,3-0,4 mill.kr. :er. aro

Dette utgjør mindre enn 1% av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteutjamningsmidler i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.

Ved innfØring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvor­ dan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl. a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som fØlge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifØlge regelverket, satt til kr. la pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20% av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til nærings• drivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til ny­ dyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt almin­ nelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5 - l

5 OPPSUHI:1ERING

5.0 Kort utgreiing om prosjektet

Uskedalselv ligg i Kvinnherad kommune ca. 17 km sørvest for kommune­ senteret Rosendal. prosjektet omfattar eit mindre sidevassdrag til Uskedalselva, Tverrelva. Tverrelva har utspring frå Mannsvatn, som ligg på fjellryggen mellom Omvikdalen og Uskedalen, og har utlaup i Uskedalselva ved Haugland, ca. 2 km søraust for tettstaden Uskedal.

Tverrelva sitt nedbørsfelt til utlaup i Uskedalselva er ca. 7,3 km 2 , og utnytta felt er på 5,9 km 2 .

Mannsvatn er føreslege regulert ved 1,0 m oppdemming og 5,0 m senking (NV 563). Kraftstasjonen er plassert i dagen ca. 250 m nord for garden Haugland. Tillaupstunnel ca. 700 m kombinert med røyrgate ca. l 200 m.

Data for prosjektet:

Utnytta felt 5,9 km 2 Magasin 3,4 mill.m3 Brutto fall (midlere) 535,0 m Installasjon 5,9 MW Slukeevne (maks.) 1,3 m3/s Produksjon (midlere) 22,3 G1'lh/ år

Utbyggingspris (kostn.kl. 111) 2,13 kr ./k~'Jh Byggjetid ca. 3 år

5.1 Konsekvensar ved utbygging

MedelvassfØringa over året i Tverrelva ved utlaupet er ca. 0,87 m3/s. MedelvassfØringa over året etter evt. regulering vil bli ca. 0,17 m3/s, utan vasslepping. I periodar vil Tverrelva bli turrlagt etter utbygging. 5 - 2

VassfØringa i Uskedalselva nedanfor kraftstasjonen vil bli omlag like stor, og periodevis større enn idag når stasjonen køyrer. I reguleringsstrategien for kraftverket er det fØresett stans av maskinen under oppfylling av magasinet i periodane l. februar til 15. mars, l. mai til 15. juni og 15. august til l. oktober. I desse periodane vil det bli redusert vassføring i Uskedalselva nedanfor Tverrelva.

Neddemt areal ved Mannsvatn vil bli i storleik ca. 20 daa. Det er lite produktiv mark som går tapt.

Uskedalselva nedanfor stasjonen blir litt varmare om vinteren og litt kaldare om sommaren når stasjonen køyrer. IstilhØva i elva vil også variera noko med kØyringa av stasjonen. på Mannsvatn kan det bli vanskelegare å passera isen i strandsona i den perio­ den magasinet fyller seg opp att etter nedtapping. Fjorden blir ikkje påverka.

Klimaet er maritimt. NedbØren er i underkant av 2 000 mm i lågare strok og truleg over 3 000 mm i fjellstroka. I periodar med vinter­ drift vil Uskedalselva gå meir open og dette fører til noko høgare lufttemperaturar. Verknadene er elles små. Ved meir open elv kan det of tare danna seg frostrØyk, men det vil framleis vera tale om få dagar pr. år.

Naturvern

Israndavsetningane nord for Mannsvatn har hØg verneverdi og vil bli fremja som verneobjekt i ein kvartærgeologisk verneplan for Hordaland. Området forØvrig har truleg mindre verdi som type- og referanse­ område for geologiske og botaniske interesser. Stor konflikt med naturverninteressene oppstår dersom israndav­ setningane skulle bli berØrt i samband med ei utbygging. Dersom dette ikkje skjer, synest dei regionale verneinteressene å bli relativt lite skadelidande etter framlagde utbyggingsplanar. 5 - 3

Friluftsliv området kring Mannsvatn er eit særmerkt landskap med få, men karak­ teristiske naturelement. Opplevingsverdien i området heng også sterkt saman med vatn og vasstrengane. Området er relativt lett tilgjengeleg og eignar seg for fleire friluftsaktivitetar. Hovud­ tyngda av brukarane av området er bygdefolket i Uskedalen, men også turfolk frå andre delar av kommunen og campingturistar i Uskedalen brukar området som turterreng.

Regulering av Mannsvatn vil sterkt forringa dei estetiske kvalite­ tane i kjernen av dette naturområdet. Mannsvatn vil få usikker is på seinvinteren og området blir mindre eigna til skiutfart. Hovuddalføret i Uskedalen vil missa eit vakkert og karakteristisk naturelement når styrka i Tverrelva blir sterkt redusert og tidvis blir borte. RØyrgata langs Tverrelva vil også bli skjemmande, i alle hØve på kort sikt. Fisket i Uskedalselva kan bli sterkt skadelidande.

Dei negative konsekvensane for friluftslivet lokalt og i kommunen vil bli store, for regionale friluftsinteresser er følgjene mid­ dels negative.

Vilt

Jamvel om nedbørsfeltet er relativt lite er viltet godt representert. Særleg utsett ved det planlagte inngrepet er hjortetrekket ved bygging av røyrgate til Haugland kraftstasjon.

Fisk

Mannsvatn har ein sjølvrekrutterande bestand av aure. Fisken er småfallen og under medels kvalitet på grunn av at bestanden er for tett. TilhØva for gyting i innlaupselva frå VatnastØisvatnet er gode. Mannsvatn har gode oppveksttilhØve og er svært godt eigna som fiskevatn. Ei utbygging vil redusera produksjonstilhøva, redu­ sera tilhØva for gyting og redusera vatnet sin verdi for rekreasjon og friluftsliv der fritidsfiske er ein viktig lekk. 5 - 4

I Tverrelva er berre den nedste delen (ca. 200 m) interessant i fiskesamanheng. Her går det opp laks og sjøaure frå Uskedalselva for å gyta. Dette er beste gyteplassen langs heile Uskedalselva. Denne lokaliteten blir heilt øydelagt ved regulering.

Uskedalselva fører laks og sjøaure Il km opp til Fjellandsvatn. Reguleringsplanane omfattar ca. 13% av elva sitt nedbørsfelt og det største naturlege magasinet. Uskedalselva er eit typisk flaum­ vassdrag, og den delen av feltet som er tenkt regulert represen­ terar den mest stabile vasstilfØrsla til elva. Vassføringa i elva er normalt så låg at laks og sjøaure har problem med å gå opp. Slik manØvreringa av kraftverket er planlagt, vil det medfØra at dei anadrome artene sannsynlegvis ikkje vil gå på elva i store delar av sesongen. Tal dØger når elva er fiskbar vil bli redusert. Gyteplassane vil bli utsett for turrlegging og frost.

Som eit relativt lite og geografisk klart avgrensa vassdrag utan større tidlegare inngrep, har det ein hØg grad av representativitet og hØg referanseverdi. Dette blir klart redusert ved utbygging.

Einaste aktuelle kompensasjonstiltak er strenge krav til manvØre• ringsstrategi.

Vassforsyning

Det er i dag ingen brØnnar eller uttak av vatn i Tverrelva eller den delen av Uskedalselva som blir berØrt. Ein del eigedomar har likevel rett til uttak av vatn frå Tverrelva. Bruken av Tverrelva som framtidig vassforsyningskjelde går tapt ved utbygging.

Vern mot forureining

Uskedalselva er resipient for all busetnad og næringsverksemd i dalen. Nedanfor samlaup med Tverrelv er det 24 gardsbruk og eit jordbruksareal på ca. l 300 daa. Tverrelva er ikkje forureina. Uskedalselva er periodevis sterkt forureina, hovudsakleg på grunn av avrenning frå jordbruket i dalføret. Ved utbygging vil forureiningstilhØva i Uskedalselva nedanfor utlaupet av Tverrelva bli forverra. Stans av kraftverket i perio­ dar då forureiningstilførsla til Uskedalselva er størst vil vera svært uheldig.

-----~~---- 5 - 5

Som kompenserande tiltak må minstevassfØringa i elvane opprett­ haidast. Ev~. må det satsast på auka rensegrad fØr utslepp.

Kulturminnevern

Funn og kulturminner frå forhistorisk tid i dalen har stor regional betydning, spesielt blir gravhaugane ved Haugland framheva. Kulturminna frå nyare tid er truleg typiske for regionen. Tekniske kulturminner i samband med tidlegare kraft­ utbygging vil bli Øydelagt. Andre inngrep kan berøra kultur­ minner og vil forringa kulturlandskapet.

Jord- og skogbruk

Landbruksdrifta i området er god, og drifta er tufta på tradi­ sjonelt husdyrhald.

Arealkonsekvensane ved ei utbygging er relativt små. Oppdemming medfØrer tap av litt beiteareal. Det er usikkert kor mykje areal kraftstasjonen vil ta. RØyrgata kan skapa visse vanskar for uttak av tømmer, noko som må takast omsyn til.

Tverrelva er ikkje nytta til vassforsyning no, men kan vera aktuell. Alternativ vasskjelde må såleis utgreiiast.

Anleggsveg kan koma til nytte for landbruket.

Utbygginga vil samla sett medfØra små til medels ulemper for landbruket.

Reindrift

Det er ikkje tamreindrift i dette området.

Flaum- og erosjonssikring

Uskedalselva er sårbar for erosjon og flaum. Her er store jord­ bruksinteresser langs nedre del av vassdraget. på ein del parti er det utfØrt forbyggingsarbeid. Etter ei eventuell utbygging må ein venta at reguleringa av Mannsvatn ikkje vil fØra til sær- 5 - 6

leg store endringar vedkomande flaum- og erosjon i Uskedalselva, då det regulerte feltet er relativt lite. Auka vintervassfØring kan auka erosjonsproblema nedanfor Haugland.

Transport

Det er ikkje transportinteresser i vassdraget.

Regional Økonomi

Ei utbygging av kraftprosjektet vil få liten verknad for den regionale Økonomien.

Kvinnherad kommune kan få mellom 0,3 og 0,4 mill.kr. pr. år i inntekts-, formue- og eigedomsskatt frå kraftanlegget. Dette er mindre enn det kommunen mottek i skatteutjamningsmidiar. Den Økonomiske effekten for kommunen kan såleis bli liten, dersom skatteutjamningsmidlane blir redusert tilsvarande. I tillegg til skatteinntektene kjem elles inntekter frå årlege konsesjonsavgifter og eventuell vinst på uttak av konsesjonskraft.

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år i gjennomsnitt kunne sysselsetja ca. Il personar frå Kvinnherad og regionen elles. Det kan bli l varig arbeidsplass ved kraftanlegget .

. ~------_.- OMRADEKLASSIFISERING. FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amla plan DATAGRUNNLAG Ol HAUGLAND Prosjekt: Alternativ: Vassdrag : 197 USKEDALSELV (GRYTEVIK) Fylke Kommunar: KVINNHERAD HORDALAND

Maks. yting (MW): 5,9 Spesifikk kostnad (kr.lkWh): 2,13

Midlare årsproduksjon IGWh/år) : 22,3 Kostnadsklasse: III

Brukerinteresse/ tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar grunn- utbygging av evt. utbygging lag ~------i------t~~.--~------~~~~~srcmaa~tj. Naturvern x Sroa negative ~~~~ ______~~ __ ~-=~~~~ ____ ~~~~~~~~rørt Friluftsliv xx Middels negative B

Vilt xx Middels negative C xxxx Særs store negative B

Vassforsyning C

Vern mot ureining negative C

Kulturminnevern Små negative B

Jord- og skogbruk små negative Ble

Reindrift Ingen intro

Flaum- og erosjonssikring Små negative C

Transport Ingen intr.

Is og vasstemperatur Ingen nega ti ve C

Klima Små negative eiD

Region;IJøkonomi Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år i gjennomsnitt kunne sysselsetja ca. 11 personar frå regionen. Det kan bli l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. Kvinnherad kommune kan få ei brutto auke i skatteinntektene på mellom 0,3 og 0,4 mill.kr. pr. år etter anleggs­ perioden .

Verdien av omradet før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien! Klassifiseringsnokke/: bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. Middels verdi Litenlingen verdi

2 ForebeIse konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er forebeise og busert pa ei vurdering av prosjektet isolert . Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire mteresser/ tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. FølyjiJnde klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN [' OSIliVE FLLEA SVIHil NEGATIVE ~'V ÆRT S I mu MIDDELS SMA KONSEKVENSAR SMA ' ,IO R~ L_ _. _-'-___ '--__-'- __---" '--_ .J.______~ • NEGATI VF KONSEKVENSAR l' O SI IIV ~ K ONSEKV(N SM l •

3 Klassifisering av datagrunnlag. FølgJunde klasslfisenngsnøkkel blir brukt: A . Svært godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tiltredsSIJtlande. KJELDER

Denne vassdragsrapporten byggjer på følgjande fagrapportar:

Is og vasstemperatur: Utarbeidd av fØ~stehydrolog Arve M. Tvede, NVE, Iskontoret, 1983.

Klima: Utarbeidd av statsmeteorolog Knut Harstveit, Det norske Meteorologiske Institutt, 1983.

Naturvern og friluftsliv: Utarbeidd av konsulent Nils Valland, Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga.

Vilt: Utarbeidd av forskar John Atle Kålås, DVF, Trondheim.

Fisk: Utarbeidd av fagassistent Torgeir Eidnes, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga (1983).

Vassforsyning og vern mot forureining: utarbeidd avovering. John Olav Hisdal, Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavd.

Kulturminnevern: Utarbeidd av prosjektleiar Anne Berit ø. Borchgre­ vink og fagkons. Lil Gustafson, Mil.dep. (1983).

Jordbruk og skogbruk: Utarbeidd av fylkeslandbrukskontoret i Hordaland v/fylkesagronom Olav S. Namtvedt, 1983.

Flaum- og erosjonssikring: Utarbeidd av sjefsing. Haakon Haga, NVE, Forbyggingsavdelingen, 1983.

Kap. 3 Vasskraftprosjektet: Utarbeidd av VIAK, 1983.

Kap. 4.12 Regional Økonomi: Utarbeidd av Asplan A/S, Sandvika, 1983/1984.

For opplysningar om primærkjelder kan visast til fagrapportane. TEGNfORKLARING--, ...... _.- AL ._ ... ~ _n_~TTWGSSlflKl.EA .. _., o tr\'MOo.,,,,,,, O !Tl'TIM"'_....n_._ ...... "'.. 'o".....,""" _...... _u __.. ,"' . / \ -+-- 1/ - I~ - TEGNfORKLARING ", ...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,...... " O".H , ....,_"u 'o. etJI' .. "", •. ,...... 01 ...... - Hordaland: USKEDAlSElV •... ,.,_, .... ,.MH .. C7 .. 0IIl... ' ...... ' 197 USKEDALSELV • TEMANAVN : O .... ",_ ...... , 710-708 .. _..-...... ".,...: . : ' 00000. -" .. • """1...... ,,-".... 10 øy 5.3 ...... _." ..... ' BOSETTING/ • ..- '- ....A ...... '_ ... -,.,"""'...... , ....."',._, ----' .... - ...... , KOMMUNEGRENSER .. -.. ,...... ,,- _., .. ,-...... ' __ 1 -'-'-'01""" r--,. IQ] ,.-.----, NGO. _ ..711 . _ '2'" - I I I ...... kotl : ---- TEGNFORKLARING OM"Aou DU W(UNTUO KoNRIH _AN SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Of',..U It.U.fRES "fo MOT iIlDllil Hordaland: USKEDAlSEl V ..-...... FOA(KOMST, ® ...... ""' ..... NP .. 197 USKEDALSELV •• ' u...... , NR Z TEMANAVN: 1!IIl1l11 "~~"_. Milestokk 1 :50000 I :;:':~~'!'." ••TV.NOI • • G'","-- ... NM G • ,. .. . LA. _~ @ " "'0.00'00"" LV F ...... NMIOI.OOI NATURVERN ...... 'u,.~...... "_...... ,.- PF B ."' '-"-'- ~ @ ...... "...... - , " ... " ... """"''''''' ...... "".- .00 ••"""" OF 0'...... 0""" .. .. L un.... , ._. 2 , "" .~ h.I.~.,I, -'"-'-- ,.o.,oo .... u. .."" '"O...... , •• ,,, "".U' ••• " .... 0."' NOO. H ,I< MTII. b'.d '''4 I TEGNFORKLARING

OfllI\ADE~ O(~ YU~NT~IG ~ONH"'T ~A'" OPIISTA fIIA~H~ E S ""ED ""GT '''.11111 .' -ti ""Ol""" Et I'U. Nl AQ' "Q"ll '" * "'""" .. """ L.t M'OII\U" ' ~/' ...... "., .. H'''''''' TEMANAVN: • --..-.. ".• • 0<"."G ...... "'0 ...... "SUl'''' Måleslokk l ' 50000 1::>- .l...... "' H"""" "IT.". lEI ...... u ...... u...... *" ...... , NG." ... FRILUFTSLIV ..." 'u"',"",.... ,"'",,-"'''.""' ...o , ' lEI ill U' .... H" ... @ ...OIf UU' ....U .. $OIO ...... ',....""' -,,-----~ ~ HO"".. '.t"""., -"...... D. c...... a " ... ,"no.· l!!!!!!!!! m""'H"'" 4IIlID IIII ~::::~ "...... " "G.m"KLA'",. 'Ol ", •• 0<1_."'OS" ...., ".N'" KA","",," N. , ,I; .. ' -"-" "" - TEQN FORKLARINQ

OfIIMOER Dt!R VlHNTUG KON~l",T KAN O" I T' MAlliKEJlEI Mr D MDT

VIKTIG VllTOMF!AOE: VilTARTER: FUNKSJON: ---- REGISTRERTE ARTER ER UNOEFISTREKET ( ) E .,. RY .y" å H,""'''''''M '''' S ..,....,"""...... R LR ~ " "0."" • •• h ..... ,""'11.1"" C5 H ._, FR ,,,,,", .. V ....."""o.t"" -- SF ..00 .. "", V \Ol'O'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,,,,,,, ",,,""", ST ;;;;;;;;- vå ol_o.t"" ...... ~ • ""O... .. IHG B . Hordaland: USKEDALSELV H OF """'..... Ha '" +< 01<.0.1. . ...,"''''''o.t .. O O". JE ",_ ++ 0_"_."'''''' .... '''' 197 USKEDALSELV VA~ ++._ .... ,...... ""o.t .. TEMANAVN : LO ,DM"" MÅ ;0;:::."" M'lutokk l :50000 GH aoAHo".' AF ....."'" ,.------,',.------',.. AN ._. .., .. DU ..... '" VILT ..... ,""0f0J0Irf0/It'."": SV ",·,· ..". ,_ ...... ,,- SPE .... m. u'"'~.'"' ..... ,... ,...... , .."-.... " ..-'-...... ~ GJ 0"" SP ...... " ... , 'O"':_. _..... EN!!!!!.!! KF "_ ,,_ 4 - .o.t ....., DY .y",., FK ,,,.., •• ,, h . I,,,rl , NGO, • • ,10 00111 , • 121., OIl.o..l.(lU Dflil YU{Jnuo ~(l N A.J~T UN O"'STJ, II"'~U~U MI0 IlegT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hordaland: USKEDALSELV ,... ,...... 197 USKEDALSElV "'oa[1 ....., ..... TEMANAVN: ~, ~ R ...... Måleslakk I : 50000 FISKEARTER, b .... ,. " L ~ A u_ • . A; 0_- S FISK ._.,u""""""""'."'" G - ' ...... ',-.. ~- -"-'_...... ,."""' "' ...... _. --.0 -.. __ .- ,_o 5 1 ••I.hn, NGO. _ 11111. bl.d 1214 I TEQNFORKLARINQ

_""DIR DlEII 'ft_"fllD KOftl'\Jl!l KAN ~f.l. ."lInIlU .10 "'0' "'. F"""' . S~

FOAlIRel

VlHNTLICI .ONHIICT ..... OMIlAOI~ OI~ Eks, OI'"TA MAIIUIIU MfD ""Df W@ O • O' ''''''DSH.WO.. ..,..0_ X -,"'...... "" ...... - ..01. .. , ...... - .,1<." .. EGG, ..... <> 0 ...... "-"'''''.. '. 8 ...... • m,OOO'U" _'...... ODI ...... " ...., ...... <> ,...... " u Q ...... ' ...... , -...... 001<...... • ..... ,...... "" ...... ,...... "'''01Mlll.'' ,...... "'-"-...... ,."...... " ...... DUU . O (U,""., ...... '1 • .0.-"."'0'" ~ '01._. ._..... '0 ... " .. • " ...... --~ .... ,..... " .. -" - ~ '''''' .UDØ. "'OTSI"'''UOO. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG "'''"'''''. .oD'. --~ • Hordaland: - ~ .-''''''"",.us<.. ".. 'N. ,-_"'",. • USKEDALSELV ~ :::.~~~~~:-...... ".-.'"' ...... ·'""UT. ... " 197 USKEDALSElV X ' .. •...... •.. ,· ... .. ~" '.""E"".'_ ...... _ ~ " ...... 0 . ..,. """"MOlO ...... """""" .. ".".... ,...... ,...... '".""' ... TEMANAVN: *" ...... MMestokk t : 500oo ..... "... .. IJT."... ". ... ~ ~~:::.::~=~t":;." ... '"" «.'.6, _•• '"" .,...... ""' ...... ,.",... .. , ,. 0""" ...... OOM ... '" *." 00...... '" .... ".,...... ' ''JO . JIl ...... H _ •• '"""...... -, KU LTURMINNEVERN .._... "_.... , _~ 0"'0"'0000 ...... El".. ••• " ...... ' ... ~ .. ,'_- ro",,", • ...... '". .. 'o ...... <-<1 . •'." ."0<1110 w_._. .... _. •"'''0 ...... "-'"- - "'O.. OOlJ ..... 0 • • 1 • ,"o.,."" ..... " '" "...... ,,,.u' ...... Bo.l, k.", NGO ...1lo Mr, •• blod .2• • I TEGNFORKLARING

OIIIU.O{" DE" YlSlNTLIQ KO Nf l'~T UH Ek. , O',,*T,I, IIA"KI"(lII~D "ØDT "%1! O

" ...... "" ... oow.rr .. •...... ,...... ""' .., .. , .U ,,",,,,... , ,,,,,,m.wooo, • "o.. ,L,JO"" ...... ,• ..-, "A ...... ""...... ,u .... """"' ... IOa.UTlL'.... HUQO ''''''''''L, ...... ou..u. • O.... """"""'..,...... X ••0 ...,.""...... -"""' ..... 0_USI "'" ,•• '"1R ...... OO'01OOO', O ._'UL'U_'"" ...... ~ .,,"--"0"""'00._. • ...... "~ u .... .-...... _ ...... tL ""'... , ..lIN ...... , ..,"'. -. ~--~ """"'0 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG l"'I H,uTu".",,,,,,,- ~ --~..... "".. . ~ •• ,." •• UL'U_ ...... Horda land: USKEDALSELV () :::.~~~~:-.~.. "::i.a ...... _ "...... ø. :;~:~~~.": ••""". 197 USKEDALSELV ~" ~~~~.l~":.r:1oa. ~ ..IL .... ' ..... """"'• • "".... . X···...... IHO ·... ,· ..... ,...... ,. •••"'T

OMRAou OU VUlNn... ~ONFll~l U.H 0~~1l' MARKERES MED RØDl Ekl: OI.,,,,,,IQ.".S...... M"" ~ .... ,...... " +t+t++++ ...... 0 ...... TEGNFORKLARING I_ øVE I ..",MIlfl ., ...... ONEDNUlUoI ""' DII'IUK ••'" 'T-'+-+ .,•• , . .." "'RA. ."'''.... KI ...... · "" OMRADU DER VUENfilG ~otIFllKllU.H OGN"M 0"' •• M'.''''''.", OP~$TA MARKlRU MED 11801 ~ OO ...... OPV.O. "'MlA

TEGNFORKLARING ...... "".... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OMMOER DER VUEHTllG KONFlIKT ..... N o"sTA M... RK{RU MED IIØOT '''0 111111111 Hordaland: USKEDALSELV JOAOBAU~$ ... A( ... l; SKOO"'AE"'l: U ."...... ""e., "' .. "... 197 USKEDALSELV 'U",,"""''''''"OOO . ..., uTI,,, .,.. o... " ....,"""" JO' O ... '".,.. F TEMANAVN: 11"" ''''01 *O) .o"'''',"M'''''''' Måleslokk 1:50000 ..... "'''''"OG , , LANDBRUK • *0) ..... 01 ...... "" Æ: .,.."""'u,"" ...... L __-"' · ___"· , '''.'•• ..,.<000 REINDRIFT 8OHITHSANGIVElSE: "=' . ..'O T" "... ' ...... O ANNA .o. AEAl : ..oot: LO ...."., FLOM- OG .... OjOO.',-.... ,-. OYAK'HGSOMAAoEA : M .,...... " ....- .. ,.... ~ .. ,'_ . . EROSJONSSIKRING LIa .oMITIT 00 '" ", "'OL'" O.. . ..OSON .... .,.. , * O"MU.'" N ...... a ...... _ 1111111/ 11 ,.,''',, 'M""""'M' O "" '."0"0 .._ ... 9 T'OM.O. ..""",.O , o. U"TGG!MO ...O ...... ' "".0" ••• " ...... , h,I, k. ,,: NGO. _ M11 1. b'od ,~,. I TEGNFORKLARING .."", ...... w ...... """'"0 •• 0001 T+ IL_. ...' .. ... A'"""", ...... Tl "" ,...... , .. "" .. .. ~_"":,_._ .. 'OOIL ...... 'u ...... 000 ...... ~ OM .""...... Ol .VO H' • ...... "" .. ,...... TEGN FORKLARING .,."." .,:.. ,.. ... ,...... ,. . TEGNFORKLARING ...... '"~ ..,"""",o •• Ol." "- 'IIOI.. M """' ....., ...... 1.<+ . ....G VIL IU 10"'0101 ""'_Il 'O, .. IA 1O...... """. ....lH '''''.• ••••''' ...... , "'0. ,_, .... Ol "M T . • m ...... 10 ... <.AH.' .... " ••• ,,"'.,. ," . VIN"" ...... w. "'" "'.. Utl.G..... " • IL ...... IOM .... · ~ 00"'" TO ...... '" K '''''H'•• 10. '(IL .....,.." ..,. " 'NOIO l ..O. OOMUO .... fl. \lTO'OOINO"oos.>' ..", ...... " ....0...." . 11.' , 1.>+ .u"., ,~ ••, ilO.,. - .....' .... 01"'" • ",U"•. ""••• , ...... ,"" ("fe. OTTO' ""'00'• • ~ 00 ...... OM ...... IOM . A...... SAML.ET PL.A FOR VASSDRAG l.'&' Mf. 10/1 , ,ø.• .... """liDu"'GG...... '''''"''... "UlO.Hor.O. • IL'" IL'" Ol"'. H...... ," • Hordaland: USKEDALSELV ...... n .. rq~ J 197 USKEDAL.SEL.V ""'.... DI...... , , l.&' 1"""""'...... 01...".,0.1 ,ø. u,· ...u."It ..,. TEMANAVN:' • m .. ...O."O Ol ...... u• .....0 . ... I n," @0?1 VIRKN INI;i pA Måleslokk l: 50000 • H ...... "" .... u.... ,., ...... ,,_,*,"10 _ ...... ,S ,."::" ,,,':----",...... " . u " u...... ","'... o , ...... , L .... JO. '''.'I"0I0 ' VANNTEMPERATUR ...... "OTI, """', .,-"-' .... ,-~' ,_. • • ... KLI MA .. _...... • AJO.OO •• '...,.HM.... "" ...• .o".. "" ". ~ -" ...... ~ "'.. "",,,,,, .. ,. • __ ... 10 .... _~ ...... OSJ . ..., - " •• ro'KL"n.o TIL u'"""n." ... ,"' ...... " ..... H' , ;~:::.''7';~':'.~.. H~'~·O ...... O, ...... , e•• ,.~. ,, : NOO. " ' ~ M111. od 1214 I