Av Innholdet: -Gang- Og Sykkelvegar På Karmøy -Vegpensjonistlag I Dalane -Ny «Dollarveg» Utan Daller -Personaltur Til Lysebotn -2

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Av Innholdet: -Gang- Og Sykkelvegar På Karmøy -Vegpensjonistlag I Dalane -Ny «Dollarveg» Utan Daller -Personaltur Til Lysebotn -2 n3-83 Av innholdet: -Gang- og sykkelvegar på Karmøy -Vegpensjonistlag i Dalane -Ny «Dollarveg» utan daller -Personaltur til Lysebotn -2 Aktuell kommentar: Hovedhjørnesteinen Bedriftsorgan for Statens vegvesen i Rogaland. som ble borte Redaksjonens adresse: Jernbanevn. 1, 4000 Stavanger. Av Chr. Fr. Hansteen Redaktør: Harald Sel. I Stortingsmelding nr. 79, 1974-75 un­ Redaksjonsråd: Georg Eie, Vigdis derstreker Samferdselsdepartementet bl.a. «Statens bilsakkyndige er en etat Onarheim, Arne G. Vasbø og Mar­ som utgjør hovedhjørnesteinen i arbeidet kus Wiik. for trafikksikkerheten. Departementet har derfor hatt som grunnsyn at etaten Opplag: 1400 må styrkes og settes best mulig i stand til å løse sine arbeidsoppgaver så effektivt som mulig». INNHOLD I den samme Stortingsmelding skisse­ Jlt3 -83 res også planene for utbygging av Aktuell kommentar ........... s. 2 bilsakkyndig-etaten. Et av de virkemidler man ville ta i bruk for å styrke etaten var Redaktøren har ordet ......... s. 3 bruk av hensiktsmessig EDB-utstyr for Andakt .....................s. 3 kjøretøy- og førerkortregister. På lands­ Gang- og sykkelvegutb. basis ble det anslått en reduksjon i antall på Karmøy .................. s. 4 årsverk i kontorseksjonen på 75 fra 1977/78 til 1981 ved hjelp av EDB. De Ferje-leikeplass på øvrige seksjoner skulle styrkes. A.fekjarvik.. ................ .s. 5 Vegpensjonistlag i Dalane ..... s. 6 Hva har så skjedd? Teskei og ferjesamband ....... s. 6 Omorganiseringen av bilsakkyndigetaten begynte i 1977/78, da det i hvert fylke ble Vegopning i Lauperak ......... s. 7 ansatt en biltilsynssjef. Etaten ble fusjo­ Vegutbetring på rv. 13 .........s. 8 nert med Statens Vegvesen til en samlet Afrikabrev .................. s. 8 veg- og vegtrafikketat. Bilsakkyndigeta­ Nytt trafikktellesystem ........ s. 9 ten ble en avdeling i vegvesenet med det nye navn biltilsynet. Ny «Dollarveg» .............. s. JO Selv om de ansatte i bilsakkyndigeta­ Fram med gode ideer .......... s. 11 ten i utgangspunktet var imot integrerin­ Samferdselsmin. i Sandnes ..... s. 11 gen i vegvesenet, så var det likevel visse Persona/tur .................. s. 12 forventninger å spore etter at denne var en realitet. Vegvesenet var tradisjonelt en Intervju med Gjerd Hauge ..... s. 14 etat som forvaltet store bevilgninger og Pensjonisttur til Hardanger .... s. 15 vegsjefene flest hadde ivret sterkt for å få Foto: Harald Sel. Komplisert anlegg i Egersund ... s. 16 biltilsynet under sine vinger. Nye håndbøker .............. s. 17 Etableringen av det EDB-utstyr som var forutsatt fikk Vegdirektoratet ansvaret for. Nå i I 983 er det bare en del av biltilsynsstasjonene som har fått skjermterminaler med Bedriftstur til Danmark ....... s. 17 tilknytting til en database i Statens driftssentral. Dette er en del av første trinn i et infor­ Personalia ................... s. 18 masjonssystem som har fått navnet Autosys. Etter de planer som nå foreligger vil dette Kryssord .................... s. 19 systemet ikke gi særlige rasjonaliseringsgevenster før i slutten av 1980 årene. Oppsynsf olk på skulebenken ...s. 20 Det har derfor vært nødvendig å bruke stillinger som er tildelt biltilsynet i utbygnings­ årene til kontorseksjonene på bekostning av de andre seksjoner - som skulle drive tra­ Pensjonistmøte mellom egder fikksikkerhetsarbeidet. og ryger ..................... s. 21 Disse må nå først og fremst anstrenge seg for å opprettholde et anstendig servicenivå Tyske ingeniørar på besøk ..... s. 21 overfor publikum i forbindelse med førerprøver/registreringskontroll o.l. Glattkjøring med piggdekk .... s. 22 Den økonomiske situasjonen har forlengst ført til stillingsstopp i etaten. Derfor krever nå de ansatte i biltilsynet at Autosysprosjektel må forseres kraftig. Lars Dalen til minne .......... s. 23 I tillegg har biltilsynet et sterkt behov for EDB til en rekke oppgaver i den daglige drift, Tillitsmannens spalte .......... s. 23 som for eks. tekstbehandling, innkalling og oppfølging av teknisk kontroll, førerkortbe­ handling m.m. Forside!oto: I februar 1983 forelå sluttrapport fra styringsgruppen for utredning om det fremtidige Til v.: Torstein Rein Larsen EDB-behov i Statens vegvesen. Det som er nevnt om biltilsynet i denne rapporten, gjorde de ansatte i biltilsynet meget Frå opninga av leike- og rasteplassen betenkt. på A.fekjarvik. Senere uttalelser til fagsjefmøtet i Vegdirektoratet om rapporten, har medført at beten­ Til h.: Harald Sel kelighetene er gått over til engstelse. Arne Garheim - ein av dei 13 som Biltilsynet må nå kreve at en forsert utbygging av EDB i Statens vegvesen ikke sinker en utbygging i biltilsynet. bur i Lauperak - på veg til opnings­ Vegsjefene og de andre avdelingene i vegvesenet bør medvirke til at biltilsynet igjen blir tilste/linga for bilvegen til grenda. en hovedhjørnestein i trafikksikkerhetsarbeidet. Vegvesenets tradisjonelle trafikksikerhetsarbeide har i de senere år gitt gode resultater. Bidragene står for innsenderens egen Fysiske tiltak i vegsystemet har gitt store og ofte målbare gevinster. Nå er vi imidlertid kommet til et punkt hvor ytterligere gevinster blir mer kostbare. regning og gir ikke nødvendigvis ut­ Etter min mening er derfor tiden inne til en større innsats rettet mot trafikant og kjøre­ trykk for· vegvesenets holdning. tøy. Gevinstene er ikke så lett målbare, men det er mye å hente. Ettertrykk tillatt når kilde oppgis. Få hovedhjørnesteinen på plass. Den er viktig for hele den samlede veg- og vegtrafikk­ etat. Sats og trykk: Allservice A/S Layout: Harald Sel 3- Redaktøren har ordet: Motta informasjon og gje informasjon Eg har lita yrkeserfaring frå store ar­ ting, som de trur kan vera av interes­ beidsplassar. Til Vegvesenet kom eg se også for andre, - både mellom frå Universitetsforlaget si Stavanger­ kolegaer og hos vegfarande folk el­ avdeling, der me var 2 fast tilsette. les. Dette vil ikkje seia det same som Før det arbeidde eg i lokalavisa Tele­ at eg har tenkt å sitja passiv på kon­ markingen i Bø, der me i 4 år var 3 toret og berre venta på å bli orientert samarbeidspartnarar, deretter var me av andre. Så langt tida strekk til, ser 4 fast tilsette. Med denne bakgrun­ eg det som vesentleg å koma meg ut nen kan ein bli nokså overvelda ved å til anlegg, stasjonar og kontor. koma til ein stor og mangesidig ar­ Framleis er det mange av dykk som beidsplass som Statens vegvesen i eg ikkje bar fått helsa på, og langt Rogaland er. Når ein då attpåtil skal mindre fått slå av ein prat med. vera informasjonsmedarbeidar, og Som redaktør for Rygjavegen, vil sjølvsagt kjenna til mest muleg av eg spesielt be om at de brukar avisa. den verksemda som er i gang, som Ei bedriftsavis blir best når dei tilset­ blir planlagt og alt det som elles te er aktivt med på å forma henne. «rører seg» i etaten, er det ikkje gjort Send foto, innlegg og stofftips. Og i ei handvenning å bli skikkeleg varm ikkje minst, la meg få synspunkt på i trøya. det som står i Rygjavegen (også om For at eg skal kunne gje informa­ stoff som de sakner i avisa). sjon, er eg avhengig av å motta infor­ I det heile er det målsettinga mi og tilgjengeleg, både internt i etaten og masjon. Derfor ber eg om at de tar ønsket mitt, at me i fellesskap skal utover til alle andre. kontakt med meg om små og store kunne gjera mest muleg informasjon Harald Sel ANDAKT Herrens fortrolige samfunn Av Ludvig Praute En dag jeg kom fra sentrum og krys­ «Der bor jeg» og så gikk han bort til te biologiske prosesser som foregår set Løkkeveien stod en liten gutt sin mor som stod der. og de mange kjemiske stoffer som utenfor et hus. Da jeg kom forbi da­ For noen år siden kom en liten pike produseres i hvert enkelt individ og sket han til meg på armen. Heldigvis springende tvers over gaten og bort noen av dem i utrolig små kvanta, oppfattet jeg ikke dette som et utslag til meg på den andre siden og sa gle­ men som er nødvendige for at livet av dårlig humør, men heller som et destrålende: «Jeg har en liten bror skal utvikle seg normalt. ønske eller behov for kontakt. Jeg som kan gå helt av seg selv.» I sin gle­ Jeg tenker på atomenes oppbyg­ spurte ham da: «Bor du her?» Han de over at hennes lille bror hadde lært ning og mineralene og de tildels enor­ svarte: «Nei, jeg bor der oppe.» Jeg å gå måtte hun i fortrolighet meddele me krefter som finnes. gikk videre og fulgte med og sa: «Jeg dette til et belt fremmed menenske. For en del år tilbake trodde jeg at bor lenger oppe.» Ja dette var to små hendelser, små jeg visste hva elektrisitet var for noe, Straks etter sier han: «Jeg skal vise stener lagt til et komplisert byggverk men nei. Vitenskapen sier: «Ingen vet deg hvor jeg bor.» og da vi nærmet som det et menneske er. Det er et det». Hva er kjernekraft? Ingen vet oss huset pekte han på det og sa: skriftsted som jeg gjennom mange år det ennå. Kanskje kan mennesket har lest, hørt og sett mange ganger, finne ut av det. Kanskje ikke. Og jeg som jeg tidligere ikke har tenkt større tenker på verdensrommet, på stjerne­ på. Men i de seneste år har ordene himmelen med sine milliarder av ga­ beskjeftiget mine tanker. Det er sal­ lakser som igjen hver enkelt innehol­ me 25 og lyder slik: «Herren har for­ der milliarder stjerner mange av dem trolig samfunn med dem som frykter tusener eller kanskje millioner ganger ham og hans pakt skal bli dem kunn­ større enn vår egen sol. gjort.» David sier det så vakkert i en av Jeg har gjennom mange år tenkt sine salmer: «Herre, når jeg ser din meget på Guds skapelse. Jeg tenker himmel, dine fingres gjerning, månen da på det som finns her på jorden, og stjernene som du har gjort, hva er mikroorganismene, i sine nesten utal­ da et menneske at du kommer ham i lige former og sin skjønnhet og alle hu og et menneskebarn at du ser til fuglene, sommerfuglene og dyrene ham?» fra de minste til de største og menne­ Ser du på et gammelt fotografi ser sket som den ypperste skapning.
Recommended publications
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
    [Show full text]
  • FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker
    FORORD Denne boken handler om Karmøy Jeger Fisker & Naturvernforenings 50 årige historie. Styret i KJFNF nedsatte et utvalg med oppgave å sette sammen foreningens historie. Personer og ansvarsfordeling er blitt som følger: Tekst: Jon Kvilhaugsvik Bilder: Thor Iversen Redigering: Lars Inge Svalland. Nesten uten unntak er navn på personer som har deltatt i de forskjellige hendelsene utelatt. Dette for å unngå faren for å glemme enkeltpersoner som har deltatt, og også fordi de ansvarlige for boken har vært svært mye involvert i foreningens historie. Historien er hentet fra protokoller, korrespondanse, avisutklipp og fra egen husk. Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå en papiroppsamling gjennom 50 år. Når det er sagt ville det vært en umulig oppgave uten disse papirene. Stort sett må vi vel kunne si oss stolte og fornøyd med at foreningen har maktet å ivareta protokollene gjennom 50 år. Kvaliteten på protokollskrivingene har vekslende kvalitet, så det har ikke alltid vært enkelt å finne ut om de tiltak som har blitt diskutert har blitt satt ut i livet. Hvis det skulle ha sneket seg inn en glipp av noen art, ber vi om forståelse for dette. Karmøy Jeger Fisker – og Naturvernforening 50 år 1956 – 2006 Foreningens opprinnelse En gjeng ivrige jegere og fiskere tok initiativ til start av foreningen. Konstituerende møte ble holdt i Kopervik den 27 mai 1956, med ca 35 mann tilstede. Før dette konstituerende møte var det holdt 2 orienteringsmøter. Ett i Kopervik og ett i Skudeneshavn. Karmøy var den gang oppdelt i 7 kommuner og det var aldri snakk om annet enn at foreningen skulle dekke hele Karmøy.
    [Show full text]
  • Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal.
    [Show full text]
  • Kulturbaserte Arbeidsplasser I Samarbeid Med Flerkulturell Kompetanse
    RF13.50 – www.regionalforvaltning.no Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med - også rent fysisk - den aktive industrien. Jøssingfjord Vitenmuseum og Magma Geopark skal sette denne industrien inn i en historisk og kulturell ramme. Vitenmuseet skal etableres i et industrielt kulturvernområde og i nær tilknytning til den aktive bergverksindustrien. Prosjektbeskrivelse Jøssingfjord Vitenmuseum - et sted der natur- og kulturhistorie møtes Dalanerådet har gjennomført arkitektkonkurranse, vinnerprosjektet er nedskalert og arkitektene har utredet byggets flerbruksmuligheter. Jøssingfjord Vitenmuseum skal etableres i samarbeid mellom Dalane Folkemuseum, Magma Geopark, kommuner, fylker og bedrifter i en utvidet Dalane region. Vitenmuseet skal spille en rolle i allmennutdannelsen som møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Mangel på realfagkompetanse og sviktende interesse for naturvitenskap og teknologi truer nyskapning og framtidig næringsutvikling. Vitenmuseet ønsker å bidra til at frafallet i videregående opplæring reduseres. Det er viktig å skape kompetansearbeidsplasser. Videreutvikle en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med Magma Geopark, Dalane Folkemuseum. I Rogaland fylkeskommunen plan for museum er Magma Geopark Jøssingfjord Vitenmuseum løftet fram som
    [Show full text]
  • På Topp I Dalane on Top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim
    PÅ TOpp I DALANE On top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim 2 hours www.magmageopark.com Veibeskrivelse Ta av fra omtrent 1,4 km. Her kan sign to Kløgetvedttunet red. Follow the path ap- Magma: Steinsmelte; glassblåsere lager en type magma, fikk kompleks kjemisammensetning og krystalliserer over et stort E-39 ved Bjerkreim, følg du ta en avstikker til ei (Kløgetvedt farmyard). proximately 1.4 km. It is det smeltede glasset lov til å avkjøle sakte ville det også ut- temperaturområde. Antall forskjellige typer mineraler som skilt mot Kløgetvedt-tu- gjenreist høyløe, ca 400 Turn right before reach- possible to take a detour vikles synlige krystaller. krystalliserer øker ettersom temperaturen synker. Når det i net. Ta av til høyre rett meter, det er merket frem ing the top of a long from here to a rebuilt hay Lagdelt intrusjon: Magma dannes ved at smeltede bergarter en periode er to (eller flere) typer mineraler som krystallis- før du er på toppen av til løa. Det siste stykket incline – by a bus stop barn; this is about 400 dypt nede i jorden beveger seg oppover. Dersom magmaet erer skifter de ofte med å krystallisere, noe som gir bergar- en lang bakke, ved et opp mot toppen har bratt shelter – and follow the metres and is marked. når overflaten dannes det vulkaner og magmaet kommer ten et lagdelt utseende. Lagdelingen representerer altså den “buss-skur”, følg veien stigning. road to Solbjørg farm. The final stretch up to ut som lava. Noen ganger derimot når ikke magmaet over- opprinelige fremrykkende krystallisasjonsfronten (gulvet) til magma kammeret.
    [Show full text]
  • Flis * Biovarme * Drift Av Anlegg Dagleg Leiar Robijne Verstegen
    Ryfylke Bioenergi AS Oppretta i august 2006 * Flis * Biovarme * Drift av anlegg Dagleg leiar Robijne Verstegen Tilsetjing av dagleg leiar i mai 2007 100 % stilling, men utleigd i: 20 % til Bio Dalane AS (siste 2 år) 10 % konsulentoppdrag Bakgrunn: • Informasjonsleiar på Energigården på Hadeland • Dagleg leiar i Skogselskapet og AS Skog • Fylkesskogmeister innan auka bruk av tre i Rogaland •. Areal- og næringskonsulent i Åseral • Høgskuleutdanna innan skogbruk og naturforvaltning, samt økonomi- og ressursforvaltning på UMB Biovarmesal frå gardsanlegg (92 kW) til • 10 hytter – utleige og sal • 4 hus • Driftsbygning for gris Fister Smolt 700 kW 0,8 GWh/år • 1000 lm³ flis • 400 fm³ tømmer Finansiering Fister Smolt (år 2007) • Innovasjon Norge 25% tilskott • Lån • Eigenkapital • Myke eigeninnsats i planleggings-, byggje- og driftsfasen Vikaneset Sør - produksjonsanlegg for tørr skogsflis • 25 x 55 meter Trommel- og knivhoggar • Høgde 7 meter Soll med transportband • Produksjonskontor Plass til 2500 m3 tømmer inne • Bilvekt 10.000 m3 tømmer ute Finansiering produksjonsanlegget • ENOVA tilskott 40% • Lån • Hjelmeland kommune (tomt) • Eigenkapital • Mykje eigeninnsats Råstofftilgong • Flis frå 25.000 m3 tømmer gir ca 50 GWh - > nok til oppvarming og varmt forbruksvatn til 3500 bustader eller 5000 mindre bu-einingar • Skogen i Rogaland har ein tilvekst som kan levere fleire gonger denne energimengda • Vi har skriftleg avtale med Vestskog om prioritert levering av tømmer Fjellbergskardet Hyttegrend 200-300 ”luksus” hytter Fjernvarme frå flisfyring
    [Show full text]
  • AMA Ub 26 Åkrehamn Vgs Bagit Ub 17 Hetland Vgs Bakerboyz Ub 10
    Bedriftens navn Stand nummer Skolens navn AMA ub 26 Åkrehamn vgs Bagit ub 17 Hetland vgs BakerBoyz ub 10 Karmsund vgs Bare Føtter ub 15 Jåttå vgs Bassi T-shirts ub 27 Strand vgs Blitz ub ikke stand Randaberg vgs BodyJewelry ub 57 Akademiet vgs Cards ub 39 Sola vgs CareCup ub 49 Akademiet vgs ChargeCard ub 16 Dalane vgs Chargeme ub 47 Bryne vgs Comfort Only ub 62 Sola vgs Convivium ub 45 Bryne vgs Deal ub 32 Vardafjell vgs Dermalux ub 40 Jåttå vgs Dreamers ub 21 Lundeneset vgs Easy Fun ub 54 Bryne vgs Easy Thinking ub 44 Bryne vgs Enklere Kniv ub 30 Bryne vgs Estudio ub 14 Vardafjell vgs FilmPartner ub 36 Akademiet vgs Flow ub 9 Karmsund vgs Fotofutt ub 33 Åkrehamn vgs Fra Bunnen Av ub 8 Karmsund vgs Frost Design ub ikke stand Randaberg vgs Fruit Slicer ub 46 Dalane vgs Få det på ub 42 Lundeneset vgs Gråtoner ub 23 Akademiet vgs Icase ub 43 Bryne vgs ICEbreaker 4 Jåttå vgs iContego ub 56 Hetland vgs iDiamond ub 37 Time vgs InformME ub 18 Akademiet vgs Innov ub 24 Vardafjell vgs iRep ub 60 Noroff vgs IRUN ub 2 Sola vgs Just Carry IT 50 Sola vgs Jærkoppen ub 52 Bryne vgs Kangarun ub 1 Hetland vgs Kokebok for ungdom ub 31 Dalane vgs Lightbulb ub 20 Vardafjell vgs Livets Brød ub 38 Lundeneset vgs Memories ub 61 Lundeneset vgs Mio Cover ub 19 Åkrehamn vgs Mira ub 5 Åkrehamn vgs Mr. Llama ub 28 Time vgs My movie ub ikke stand Randaberg vgs MyScreen ub 29 Dalane vgs Phopix ub 34 Vardafjell vgs Polograf ub 3 Åkrehamn vgs Printex ub 35 Dalane vgs REC media ub ikke stand Randaberg vgs Skin Deep ub 48 Jåttå vgs Skin Paradise ub 59 Jåttå vgs Smaken av ub 7 Karmsund vgs Smarteens ub 53 Time vgs Softbox ub ikke stand Randaberg vgs SoundSplash ub 22 Sola vgs Spice it Up ub 6 Karmsund vgs SugarBabes ub 11 Karmsund vgs Taste IT ub 12 Karmsund vgs The Creative Power ub 55 Godalen vgs ub mobildeksel 25 Strand vgs Unique Hudpleie ub 41 Jåttå vgs Void ub ikke stand Randaberg vgs Work It ub 51 Noroff vgs Zipit ub 58 Vardafjell vgs.
    [Show full text]
  • Utstillernummer Utstillingstype Bedriftsnavn Strøm Skole 13 Enkel
    Utstillernummer Utstillingstype Bedriftsnavn Strøm Skole 13 Enkel vegg Adapt UB Dalane videregående skole 22 Enkel vegg AHW UB Kristen Videregående skole Haugalandet 50 Standardhjørne Alt i Ett UB Tryggheim vidaregåande skule 49 Standardhjørne ApoKarm UB Karmsund videregående skole 48 Standardhjørne Atlantis UB Hetland videregående skole 90, 91 Utvidet standardhjørne AuxciliaUB Karmsund videregående skole 31 Enkel vegg Bamboo UB Dalane videregående skole 92, 93 Utvidet standardhjørne BarneKraft UB Hetland videregående skole 47 Standardhjørne Beauty BAR UB Jåttå videregående skole 46 Standardhjørne Bedre Føtter UB Jåttå videregående skole 45 Standardhjørne Belle Clinique UB Jåttå videregående skole 44 Standardhjørne BlueBag UB Dalane videregående skole 43 Standardhjørne Bollene UB Lundeneset VGS 42 Standardhjørne Book Of The Year UB Åkrehamn vidaregåande skole 114 Standardhjørne Braccas UB Vardafjell videregående skole 52 Standardhjørne c360 UB Akademiet VGS Sandnes 1 Enkel vegg Cakering UB Karmsund videregående skole 53 Standardhjørne CandleCrew UB Åkrehamn vidaregåande skole 54 Standardhjørne CleanDrop UB Hetland videregående skole 51 Enkel vegg C-Me UB Dalane videregående skole 55 Standardhjørne Coco's UB Steinerskolen i Stavanger 56 Standardhjørne ConCreation UB Tryggheim vidaregåande skule 57 Standardhjørne Cotelli UB Vardafjell videregående skole 23 Standardhjørne Dabter UB 1 Godalen videregående skole 61 Standardhjørne Denote UB Vardafjell videregående skole 62 Standardhjørne EarBros UB Akademiet VGS Sandnes 63 Standardhjørne EcoCut
    [Show full text]
  • 36 the Geology of the Ørsdalen District
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIPT 36 THE GEOLOGY OF THE ØRSDALEN DISTRICT. ROGALAND, S. NORWAY BY KNUT HEIER A b s t r a c t. The tungsten and molybdenite deposit in the area has been dealt with earlier by the author; this paper deals with the general geology, petrology and rock metamorphism of the region. After the regional geology has been briefly described, the paper deals with the petrographical classification of the rocks exposed. These are amphibolites and two types of quartzo-feldspathic gneisses. Then follows a short description of the rock structures. It is shown how a heavy falding of orogenic nature has affected all the rocks and it is concluded that they must have reacted to the falding in a plastic way. A chapter where the metasomatic processes are discussed follows next and the conclusions reached are that the ane kind of the gneisses may have originated through metasomatism of anorthositic rocks while strong evidence is that the other has been formed by replacement of amphibolites and related rocks. The metasomatism is believed to be synkinematic. The metamorphism is dealt with at same length and it is shown that all the rocks must once have belonged to granulite facies, which is also the PT conditions during which the metasomatism took place. Later a retrograde meta­ morphism has affected the rocks within certain zones which are believed to represent tectonical zones of weakness. A map showing the metamorphic situation of the area is presented and here a division of the rocks into three groups according to differences in metamorphism is undertaken.
    [Show full text]
  • Sorenskriveri Rogaland 341.6 KB
    Dagens Tidligere inndeling / Sorenskriverembete/ Pantebøker i kommunenavn: endringer tingrett/byfogdembete: Statsarkivet i hovedsaklig i 1965: Stavanger finnes fram til 1951 hvis ikke annet er oppgitt her: Bjerkreim 1114 Gnr. 46 til Gjesdal. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-45, 47-81. Dalane 1869- Bokn 1145 Ryfylke – 1797 1959 Gnr. 1-27 Karmsund 1798- Eigersund 1101 Gnr. 1-60. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-123 Gnr. 1-55 fra Dalane 1869- Helleland, gnr. 1-39 fra Heskestad. Finnøy 1141 Gnr. 1-43. Ryfylke – 1797 1960 Gnr. 1-87 Gnr. 1-28 fra Karmsund 1798-1892 Sjernerøy, gnr 2-10 fra Ryfylke 1892- Jelsa, gnr. 16-22 fra NB: Utskiftninger Fister. til 1965. Forsand 1129 Gnr. 55-79 til Gjesdal. Ryfylke – 1797 1960 Gnr. 1-54 Karmsund 1798-1892 NB: Utskiftninger Ryfylke 1892- til 1965. Gjesdal 1122 Gnr. 1-34. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-37, 46, 55-79. Gnr. 1-3 fra Høle, gnr. Jæren 1869- 46 fra Bjerkreim, gnr. 55-79 fra Forsand. Haugesund 1106 Gnr. 1-36 fra Skåre i Ryfylke – 1797 28.06.1968 Gnr.1-40 1958. Karmsund 1798-1867 NB: Gnr. 1-36 må Haugesund 1867- søkes i pantebøker i Karmsund før ca. 1960. Hjelmeland 1133 Gnr. 1-71. Ryfylke 1616- 1960 Gnr. 1-143 Gnr. 1-15 og 23-29 fra Fister, gnr. 1-53 fra NB: Utskiftninger Årdal, gnr. 1 fra Jelsa. til 1965. Hå 1119 Gnr. 1-38 fra Nærbø, Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-124 gnr. 39-83 fra Jæren 1869- Varhaug, gnr. 1-41 fra NB: *Ogna i Dalane før Ogna*.
    [Show full text]
  • An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach
    The Qualitative Report Volume 20 Number 8 Article 5 8-10-2015 Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach Kai Victor Hansen University of Stavanger, [email protected] Follow this and additional works at: https://nsuworks.nova.edu/tqr Part of the Quantitative, Qualitative, Comparative, and Historical Methodologies Commons, and the Social Statistics Commons Recommended APA Citation Hansen, K. V. (2015). Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach. The Qualitative Report, 20(8), 1205-1220. https://doi.org/10.46743/ 2160-3715/2015.2245 This Article is brought to you for free and open access by the The Qualitative Report at NSUWorks. It has been accepted for inclusion in The Qualitative Report by an authorized administrator of NSUWorks. For more information, please contact [email protected]. Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach Abstract This paper investigated food development in the southern part of Rogaland County in south-western Norway. Food is considered a local development part in many municipalities in Norway in terms of new business, employment, etc. This region includes some of the more spectacular geographical structures openly visible in nature. The aim of the study was to investigate the development of food based on a broad understanding in this region. The method used was CurroCus® group interviews, or fast focus groups. Six CurroCus® groups were used, and they completed their participation in six hours. Altogether, 39 persons participated from different age groups consisting of both genders.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppa I Dalane Vannområde (Dvo)
    Vannområde Dalane REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSGRUPPA I DALANE VANNOMRÅDE (DVO) Tid: Torsdag 12. november 2020 kl. 12.00 – 14.30 Sted: Skype Referent: Trine Salvesen Røyneberg, Vannkoordinator DVO Vedlegg: Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, Rogaland Fylkeskommune Innlegg om vannforvaltningsarbeidet i Dalane av vannområdekoordinator i Dalane Utkast med forslag for prioriteringer i DVO for planperioden 2022 - 2027 Innlegg om tiltaksgjennomføring, SMIL og RMP, Fylkesmannen i Rogaland Deltakere Funksjon: Navn: Deltagelse: Rogaland FK Anneli Vatshaug Jenssen Deltok Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen Deltok Fylkesmannen i Rogaland Monica Dahlmo Deltok Eigersund kommune polit. Frank Emil Moen Deltok Eigersund kommune Jone Omdal Deltok Bjerkreim kommune Svein Olav Tengesdal Deltok Sokndal kommune Jan-Ove Grastveit Deltok Lund kommune Anne Mette Laurendz Deltok Vannområdekoordinator Dalane Trine Salvesen Røyneberg Deltok Saksliste: Sak 1 Befaring i Egersund Elvepark - Avlyst Sak 2 Presentasjon av representanter, og hva skjer i kommunene/sektorene? Sak 3 Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, nytt vannområdeutvalg og nye retningslinjer for arealplanlegging. Sak 4 Vannområdekoordinator orienterer om vannforvaltningsarbeidet Sak 5 Innlegg om kartdatabasen Vann-Nett Sak 6 Innspill til prioriteringsliste og arbeidsplan for Dalane vannområde 2021 Sak 7 Fokus på restaureringstiltak i 2021-2030 Sak 8 Innlegg om tiltaksgjennomføring, SMIL og RMP Sak 9 Møteplan for arbeidsgruppa (2021) Eventuelt Sak 1 Befaring i Egersund Elvepark - Avlyst Sak 2 Presentasjon av representanter, og hva skjer i kommunene/sektorene? Hver representant presenterte seg med navn, hvilken kommune/sektor de jobbet i og hvilken stilling/område de jobbet med i kommunen/sektoren. Sak 3 Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, nytt vannområdeutvalg og nye retningslinjer for arealplanlegging.
    [Show full text]