n3-83 Av innholdet: -Gang- og sykkelvegar på Karmøy -Vegpensjonistlag i Dalane -Ny «Dollarveg» utan daller -Personaltur til Lysebotn -2 Aktuell kommentar: Hovedhjørnesteinen Bedriftsorgan for Statens vegvesen i Rogaland. som ble borte Redaksjonens adresse: Jernbanevn. 1, 4000 Stavanger. Av Chr. Fr. Hansteen Redaktør: Harald Sel. I Stortingsmelding nr. 79, 1974-75 un­ Redaksjonsråd: Georg Eie, Vigdis derstreker Samferdselsdepartementet bl.a. «Statens bilsakkyndige er en etat Onarheim, Arne G. Vasbø og Mar­ som utgjør hovedhjørnesteinen i arbeidet kus Wiik. for trafikksikkerheten. Departementet har derfor hatt som grunnsyn at etaten Opplag: 1400 må styrkes og settes best mulig i stand til å løse sine arbeidsoppgaver så effektivt som mulig». INNHOLD I den samme Stortingsmelding skisse­ Jlt3 -83 res også planene for utbygging av Aktuell kommentar ........... s. 2 bilsakkyndig-etaten. Et av de virkemidler man ville ta i bruk for å styrke etaten var Redaktøren har ordet ......... s. 3 bruk av hensiktsmessig EDB-utstyr for Andakt .....................s. 3 kjøretøy- og førerkortregister. På lands­ Gang- og sykkelvegutb. basis ble det anslått en reduksjon i antall på Karmøy .................. s. 4 årsverk i kontorseksjonen på 75 fra 1977/78 til 1981 ved hjelp av EDB. De Ferje-leikeplass på øvrige seksjoner skulle styrkes. A.fekjarvik.. ................ .s. 5 Vegpensjonistlag i Dalane ..... s. 6 Hva har så skjedd? Teskei og ferjesamband ....... s. 6 Omorganiseringen av bilsakkyndigetaten begynte i 1977/78, da det i hvert fylke ble Vegopning i Lauperak ......... s. 7 ansatt en biltilsynssjef. Etaten ble fusjo­ Vegutbetring på rv. 13 .........s. 8 nert med Statens Vegvesen til en samlet Afrikabrev .................. s. 8 veg- og vegtrafikketat. Bilsakkyndigeta­ Nytt trafikktellesystem ........ s. 9 ten ble en avdeling i vegvesenet med det nye navn biltilsynet. Ny «Dollarveg» .............. s. JO Selv om de ansatte i bilsakkyndigeta­ Fram med gode ideer .......... s. 11 ten i utgangspunktet var imot integrerin­ Samferdselsmin. i Sandnes ..... s. 11 gen i vegvesenet, så var det likevel visse Persona/tur .................. s. 12 forventninger å spore etter at denne var en realitet. Vegvesenet var tradisjonelt en Intervju med Gjerd Hauge ..... s. 14 etat som forvaltet store bevilgninger og Pensjonisttur til Hardanger .... s. 15 vegsjefene flest hadde ivret sterkt for å få Foto: Harald Sel. Komplisert anlegg i Egersund ... s. 16 biltilsynet under sine vinger. Nye håndbøker .............. s. 17 Etableringen av det EDB-utstyr som var forutsatt fikk Vegdirektoratet ansvaret for. Nå i I 983 er det bare en del av biltilsynsstasjonene som har fått skjermterminaler med Bedriftstur til Danmark ....... s. 17 tilknytting til en database i Statens driftssentral. Dette er en del av første trinn i et infor­ Personalia ................... s. 18 masjonssystem som har fått navnet Autosys. Etter de planer som nå foreligger vil dette Kryssord .................... s. 19 systemet ikke gi særlige rasjonaliseringsgevenster før i slutten av 1980 årene. Oppsynsf olk på skulebenken ...s. 20 Det har derfor vært nødvendig å bruke stillinger som er tildelt biltilsynet i utbygnings­ årene til kontorseksjonene på bekostning av de andre seksjoner - som skulle drive tra­ Pensjonistmøte mellom egder fikksikkerhetsarbeidet. og ryger ..................... s. 21 Disse må nå først og fremst anstrenge seg for å opprettholde et anstendig servicenivå Tyske ingeniørar på besøk ..... s. 21 overfor publikum i forbindelse med førerprøver/registreringskontroll o.l. Glattkjøring med piggdekk .... s. 22 Den økonomiske situasjonen har forlengst ført til stillingsstopp i etaten. Derfor krever nå de ansatte i biltilsynet at Autosysprosjektel må forseres kraftig. Lars Dalen til minne .......... s. 23 I tillegg har biltilsynet et sterkt behov for EDB til en rekke oppgaver i den daglige drift, Tillitsmannens spalte .......... s. 23 som for eks. tekstbehandling, innkalling og oppfølging av teknisk kontroll, førerkortbe­ handling m.m. Forside!oto: I februar 1983 forelå sluttrapport fra styringsgruppen for utredning om det fremtidige Til v.: Torstein Rein Larsen EDB-behov i Statens vegvesen. Det som er nevnt om biltilsynet i denne rapporten, gjorde de ansatte i biltilsynet meget Frå opninga av leike- og rasteplassen betenkt. på A.fekjarvik. Senere uttalelser til fagsjefmøtet i Vegdirektoratet om rapporten, har medført at beten­ Til h.: Harald Sel kelighetene er gått over til engstelse. Arne Garheim - ein av dei 13 som Biltilsynet må nå kreve at en forsert utbygging av EDB i Statens vegvesen ikke sinker en utbygging i biltilsynet. bur i Lauperak - på veg til opnings­ Vegsjefene og de andre avdelingene i vegvesenet bør medvirke til at biltilsynet igjen blir tilste/linga for bilvegen til grenda. en hovedhjørnestein i trafikksikkerhetsarbeidet. Vegvesenets tradisjonelle trafikksikerhetsarbeide har i de senere år gitt gode resultater. Bidragene står for innsenderens egen Fysiske tiltak i vegsystemet har gitt store og ofte målbare gevinster. Nå er vi imidlertid kommet til et punkt hvor ytterligere gevinster blir mer kostbare. regning og gir ikke nødvendigvis ut­ Etter min mening er derfor tiden inne til en større innsats rettet mot trafikant og kjøre­ trykk for· vegvesenets holdning. tøy. Gevinstene er ikke så lett målbare, men det er mye å hente. Ettertrykk tillatt når kilde oppgis. Få hovedhjørnesteinen på plass. Den er viktig for hele den samlede veg- og vegtrafikk­ etat. Sats og trykk: Allservice A/S Layout: Harald Sel 3- Redaktøren har ordet: Motta informasjon og gje informasjon Eg har lita yrkeserfaring frå store ar­ ting, som de trur kan vera av interes­ beidsplassar. Til Vegvesenet kom eg se også for andre, - både mellom frå Universitetsforlaget si Stavanger­ kolegaer og hos vegfarande folk el­ avdeling, der me var 2 fast tilsette. les. Dette vil ikkje seia det same som Før det arbeidde eg i lokalavisa Tele­ at eg har tenkt å sitja passiv på kon­ markingen i Bø, der me i 4 år var 3 toret og berre venta på å bli orientert samarbeidspartnarar, deretter var me av andre. Så langt tida strekk til, ser 4 fast tilsette. Med denne bakgrun­ eg det som vesentleg å koma meg ut nen kan ein bli nokså overvelda ved å til anlegg, stasjonar og kontor. koma til ein stor og mangesidig ar­ Framleis er det mange av dykk som beidsplass som Statens vegvesen i eg ikkje bar fått helsa på, og langt Rogaland er. Når ein då attpåtil skal mindre fått slå av ein prat med. vera informasjonsmedarbeidar, og Som redaktør for Rygjavegen, vil sjølvsagt kjenna til mest muleg av eg spesielt be om at de brukar avisa. den verksemda som er i gang, som Ei bedriftsavis blir best når dei tilset­ blir planlagt og alt det som elles te er aktivt med på å forma henne. «rører seg» i etaten, er det ikkje gjort Send foto, innlegg og stofftips. Og i ei handvenning å bli skikkeleg varm ikkje minst, la meg få synspunkt på i trøya. det som står i Rygjavegen (også om For at eg skal kunne gje informa­ stoff som de sakner i avisa). sjon, er eg avhengig av å motta infor­ I det heile er det målsettinga mi og tilgjengeleg, både internt i etaten og masjon. Derfor ber eg om at de tar ønsket mitt, at me i fellesskap skal utover til alle andre. kontakt med meg om små og store kunne gjera mest muleg informasjon Harald Sel ANDAKT Herrens fortrolige samfunn Av Ludvig Praute En dag jeg kom fra sentrum og krys­ «Der bor jeg» og så gikk han bort til te biologiske prosesser som foregår set Løkkeveien stod en liten gutt sin mor som stod der. og de mange kjemiske stoffer som utenfor et hus. Da jeg kom forbi da­ For noen år siden kom en liten pike produseres i hvert enkelt individ og sket han til meg på armen. Heldigvis springende tvers over gaten og bort noen av dem i utrolig små kvanta, oppfattet jeg ikke dette som et utslag til meg på den andre siden og sa gle­ men som er nødvendige for at livet av dårlig humør, men heller som et destrålende: «Jeg har en liten bror skal utvikle seg normalt. ønske eller behov for kontakt. Jeg som kan gå helt av seg selv.» I sin gle­ Jeg tenker på atomenes oppbyg­ spurte ham da: «Bor du her?» Han de over at hennes lille bror hadde lært ning og mineralene og de tildels enor­ svarte: «Nei, jeg bor der oppe.» Jeg å gå måtte hun i fortrolighet meddele me krefter som finnes. gikk videre og fulgte med og sa: «Jeg dette til et belt fremmed menenske. For en del år tilbake trodde jeg at bor lenger oppe.» Ja dette var to små hendelser, små jeg visste hva elektrisitet var for noe, Straks etter sier han: «Jeg skal vise stener lagt til et komplisert byggverk men nei. Vitenskapen sier: «Ingen vet deg hvor jeg bor.» og da vi nærmet som det et menneske er. Det er et det». Hva er kjernekraft? Ingen vet oss huset pekte han på det og sa: skriftsted som jeg gjennom mange år det ennå. Kanskje kan mennesket har lest, hørt og sett mange ganger, finne ut av det. Kanskje ikke. Og jeg som jeg tidligere ikke har tenkt større tenker på verdensrommet, på stjerne­ på. Men i de seneste år har ordene himmelen med sine milliarder av ga­ beskjeftiget mine tanker. Det er sal­ lakser som igjen hver enkelt innehol­ me 25 og lyder slik: «Herren har for­ der milliarder stjerner mange av dem trolig samfunn med dem som frykter tusener eller kanskje millioner ganger ham og hans pakt skal bli dem kunn­ større enn vår egen sol. gjort.» David sier det så vakkert i en av Jeg har gjennom mange år tenkt sine salmer: «Herre, når jeg ser din meget på Guds skapelse. Jeg tenker himmel, dine fingres gjerning, månen da på det som finns her på jorden, og stjernene som du har gjort, hva er mikroorganismene, i sine nesten utal­ da et menneske at du kommer ham i lige former og sin skjønnhet og alle hu og et menneskebarn at du ser til fuglene, sommerfuglene og dyrene ham?» fra de minste til de største og menne­ Ser du på et gammelt fotografi ser sket som den ypperste skapning.