DOCSLIB.ORG

Referat Fra Møte I Arbeidsgruppa I Dalane Vannområde (Dvo)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Referat Fra Møte I Arbeidsgruppa I Dalane Vannområde (Dvo) Vannområde Dalane REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSGRUPPA I DALANE VANNOMRÅDE (DVO) Tid: Torsdag 12. november 2020 kl. 12.00 – 14.30 Sted: Skype Referent: Trine Salvesen Røyneberg, Vannkoordinator DVO Vedlegg: Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, Rogaland Fylkeskommune Innlegg om vannforvaltningsarbeidet i Dalane av vannområdekoordinator i Dalane Utkast med forslag for prioriteringer i DVO for planperioden 2022 - 2027 Innlegg om tiltaksgjennomføring, SMIL og RMP, Fylkesmannen i Rogaland Deltakere Funksjon: Navn: Deltagelse: Rogaland FK Anneli Vatshaug Jenssen Deltok Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen Deltok Fylkesmannen i Rogaland Monica Dahlmo Deltok Eigersund kommune polit. Frank Emil Moen Deltok Eigersund kommune Jone Omdal Deltok Bjerkreim kommune Svein Olav Tengesdal Deltok Sokndal kommune Jan-Ove Grastveit Deltok Lund kommune Anne Mette Laurendz Deltok Vannområdekoordinator Dalane Trine Salvesen Røyneberg Deltok Saksliste: Sak 1 Befaring i Egersund Elvepark - Avlyst Sak 2 Presentasjon av representanter, og hva skjer i kommunene/sektorene? Sak 3 Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, nytt vannområdeutvalg og nye retningslinjer for arealplanlegging. Sak 4 Vannområdekoordinator orienterer om vannforvaltningsarbeidet Sak 5 Innlegg om kartdatabasen Vann-Nett Sak 6 Innspill til prioriteringsliste og arbeidsplan for Dalane vannområde 2021 Sak 7 Fokus på restaureringstiltak i 2021-2030 Sak 8 Innlegg om tiltaksgjennomføring, SMIL og RMP Sak 9 Møteplan for arbeidsgruppa (2021) Eventuelt Sak 1 Befaring i Egersund Elvepark - Avlyst Sak 2 Presentasjon av representanter, og hva skjer i kommunene/sektorene? Hver representant presenterte seg med navn, hvilken kommune/sektor de jobbet i og hvilken stilling/område de jobbet med i kommunen/sektoren. Sak 3 Innlegg om arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanen, nytt vannområdeutvalg og nye retningslinjer for arealplanlegging. Anneli Vatshaug Jenssen fra Rogaland Fylkeskommune orienterte om status for den regionale vannforvaltningsplanen og utkastet til de nye retningslinjene for arealplanlegging. Presentasjonen legges ved møtereferatet. Spørsmål: Hva er kommunenes og Fylkesmannens vurderinger/krav til tiltak ved en evt. forringelse/negativ påvirkning på vannforekomster? Fylkeskommunen: Prøver å få økt fokus på dette. Pga. mangel på midler blir ikke dette fulgt godt nok opp. Man må få vurderinger på dette inn i planene. Det er for mye fokus på rapportering og status utad mot EU. Fylkesmannen: Tiltak som er negativt på vannforekomsten vurderes hos Fylkesmannen etter paragraf 12 i vannforskriften. I henhold til forurensningsloven paragraf 18, kan tillatelser tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt. I spesielle tilfeller er det mulig å vurdere tillatelser før dette. Sak 4 Vannområdekoordinator orienterer om vannforvaltningsarbeidet Vannområdekoordinator, Trine Salvesen Røyneberg, orienterte om vannforvaltningsarbeidet som har blitt gjort siden oppstart. Presentasjonen legges ved møtereferatet. Lund kommune har nylig vært gjennom et ordførerskifte. Hogne Skjerpe har trukket seg fra alle politiske verv, inkludert som Lunds representant i vannområde i Dalane. Ny representant i Dalane vannområde fra Lund kommune er ordfører Magnhild Eia. Ørjan Simonsen fra Fylkesmannen har ansvar for kalkingsovervåkingen i Rogaland. Kalkingssituasjonen per dags dato i Dalane er: - I Sokndalselva er det bygd 1 doserer i Bakkaåna, og 1 doserer i Rosslandsåna er under planlegging. Det vurderes ny doserer oppstrøms Litlåa, pga. ønske fra grunneierne om å redusere helikopterkalking av innsjøene. - I Bjerkreimsvassdraget kalkes det både med helikopter i innsjøer og fra to doserere. En i Bjordal og en i Malmei. - Hellelandsvassdraget har blitt overvåket gjennom flere sesonger, og resultatene viser at surheten øker oppover i vassdraget. Ved en eventuell økning i dagens anadrome strekning, kan det vurderes om vassdraget skal kalkes. Miljødirektoratet og NVE gjennomførte i 2013 en faglig utredning av flere vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Hellelandsvassdraget er et av de prioriterte vassdragene for revidering. Innkalling av konsesjonsfrie anlegg foreslås å vurderes, for å hindre dødelighet og skader på fisk og lette oppvandring. Vi har to konsesjonsfrie kraftverk i DVO. I samarbeid med Fylkesmannen, lag og foreninger vurderes det å kalle inn kraftverkene til konsesjonsbehandling i NVE (Norges vassdrag og energi direktorat). Dalane vannområde har fått utdelt statlige midler på 290.000 kr fra Rogaland fylkeskommune som er øremerket vannmiljøtiltak. De tre andre vannområdene i Rogaland fikk utdelt samme beløp i 2017 i forbindelse med ansettelse av vannområdekoordinator. Midlene kan kun brukes til kartlegging eller tiltak som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for inneværende eller kommende planperiode. Det har blitt vedtatt i DVO utvalget 2. september å bruke de øremerkede midlene til å del finansiere prioriterte prosjekter, hvor søkte statlige midler ikke dekker den totale kostnaden. I september (2020) utførte Rådgivende Biologer overvåking i forhold til kildene til organisk belastning og eutrofiering i to tilløpsbekker til Lygrefjorden i Eigersund kommune. Disse er Skoråna og Nibedalsbekken. Det ble bevilget 75.000 kr fra Fylkesmannens overvåkingsmidler til dette prosjektet. Rapporten forventes å komme nå i desember. Det er også bevilget 150.000 kr fra Fylkesmannen til overvåking av Tekse- og Bilstadvatnet i Lund kommune i 2020, men på grunn av korona er overvåkingen utsatt til våren 2021. Rambøll har signert for dette oppdraget. Fylkesmannen i Rogaland og vannområdekoordinator for Dalane har utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram for utvalgte kyst- og fjordområder i Eigersund og Sokndal kommune for 2021. Overvåkingsprogrammet tar i stor grad for seg vannforekomster hvor man vet det er vesentlig påvirkninger som hindrer dem i å nå miljømålene, og hvor det har blitt gjort lite eller ingen kartlegging tidligere. De utvalgte kyst- og fjordområdene er Marren på Hellvik, Egersund havn, Tengsvågen, Lygre, Nordfjord og Rekefjord. I juni 2020 kartla NORCE habitatsforhold og gjorde en tiltaksanalyse i Hellelandsvassdraget i Eigersund kommune. Rapporten er ferdig, og det anbefales en gjenåpning av anadrom fisk via Litlåna til øvre del av Hellelandsvassdraget hvor elven er godt tilrettelagt med gode gytemuligheter. Det er sendt inn en søknad om midler til Fylkeskommunen til å lage en tiltaksplan for Litlåna. Det er også opprettet en referansegruppe bestående av vannområdekoordinator, leder av Eigersund og Helleland elveeigarlag (Ståle Svalestad), tidligere fiskeansvarlig i Egersund JFF (Vidar Ausen) og en tidligere ansatt i Dalane Kraft (Rolf Ollestad). Alle har tidligere vært engasjerte i å få gjenåpnet Hellelandsvassdraget for anadrom fisk. I august 2020 ble det utført habitatkartlegging av elvemusling i Brynjebekken i Hellelandsvassdraget i Eigersund kommune av NINA (Norsk institutt for naturforskning). Elvebunnen i bekken ved utløpet ble senket for 25-30 år siden, og NINA har fått midler til å undersøke hvorfor det ble funnet større rekruttering av elvemusling ved utløpet i forhold til lengre oppe i elven hvor bekken er naturlig formet. Ved tidligere undersøkelser i bekken, viser det seg at rekrutteringen av elvemuslinger i Brynjebekken ligger på topp 5 av elvemusling funn i Norge. De siste årene har Rogaland intensivert arbeidet for sjøørreten på grunn av tilbakegang i sjøørretbestanden. Prosjekt sjøørret er et samarbeid mellom NJFF i Rogaland og lokallag, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene i vannområdene. I januar 2021 skal det søkes om midler til å kartlegge bekkene langs kysten av Eigersund og Sokndal. Tidligere har vannområdekoordinator foreslått å få sidebekkene til Bjerkreimsvassdraget med på sjøørretprosjektet. I samtale med Fylkesmannen er det kommet frem at Bjerkreimselva med sidebekker vil bli prioritert som en del av kalkingsprosjektet, og det vil søkes om midler fra miljødirektoratet til å habitatkartlegge elva i løpet av de neste årene gjennom dette prosjektet. I januar 2021 skal det sendes inn en søknad om midler for å lage en helhetlig tiltaksplan for Sokndalselva med sidebekker. Intensjonen med tiltaksplanen er å få oversikt og en samlet plan for miljøforbedrende tiltak på tvers av sektorer og kommunen. Tiltaksoversikten skal gjøre det enklere å komme i gang med nødvendige miljøforbedrende tiltak, og være grunnlag for å velge ut konkrete tiltak for videre detaljplanlegging og utførelse. Spørsmål: Hvor går grensen til vannområdet langs kysten? Fylkeskommunen: For kystvann strekker vannforvaltningsplanens virkeområde seg ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen for økologisk tilstand, og ut til territorialgrensen (12 nautiske mil utenfor grunnlinjen) for kjemisk tilstand. Føler at Hellviksvassdraget har blitt litt forsømt i planene. Vannområdekoordinator: Hellvikvassdraget er en av de prioriterte kystbekkene som det skal søkes om midler til kartlegging av gjennom sjøørretprosjektet. Det skal allerede søkes i 2021 til midler for å kartlegge prioriterte kystbekker langs Eigersund og Sokndal. Sak 5 Innlegg om kartdatabasen Vann-Nett Ørjan Simonsen orienterte kort om bruken av kartdatabasen Vann-Nett. Spørsmål: Hva er konsekvensene av i gruntvannsområdene i vann som kalkes? I den tid Egersund kommune selv hadde anskaffelse av leverandør/transportør av kalk, ble det stilt vilkår om at det ikke skulle kalkes i gruntvannsområdene. Årsaken var et vi over tid så at det var lag med kalk
Load more

Recommended publications
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
    [Show full text]
  • FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker
    FORORD Denne boken handler om Karmøy Jeger Fisker & Naturvernforenings 50 årige historie. Styret i KJFNF nedsatte et utvalg med oppgave å sette sammen foreningens historie. Personer og ansvarsfordeling er blitt som følger: Tekst: Jon Kvilhaugsvik Bilder: Thor Iversen Redigering: Lars Inge Svalland. Nesten uten unntak er navn på personer som har deltatt i de forskjellige hendelsene utelatt. Dette for å unngå faren for å glemme enkeltpersoner som har deltatt, og også fordi de ansvarlige for boken har vært svært mye involvert i foreningens historie. Historien er hentet fra protokoller, korrespondanse, avisutklipp og fra egen husk. Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå en papiroppsamling gjennom 50 år. Når det er sagt ville det vært en umulig oppgave uten disse papirene. Stort sett må vi vel kunne si oss stolte og fornøyd med at foreningen har maktet å ivareta protokollene gjennom 50 år. Kvaliteten på protokollskrivingene har vekslende kvalitet, så det har ikke alltid vært enkelt å finne ut om de tiltak som har blitt diskutert har blitt satt ut i livet. Hvis det skulle ha sneket seg inn en glipp av noen art, ber vi om forståelse for dette. Karmøy Jeger Fisker – og Naturvernforening 50 år 1956 – 2006 Foreningens opprinnelse En gjeng ivrige jegere og fiskere tok initiativ til start av foreningen. Konstituerende møte ble holdt i Kopervik den 27 mai 1956, med ca 35 mann tilstede. Før dette konstituerende møte var det holdt 2 orienteringsmøter. Ett i Kopervik og ett i Skudeneshavn. Karmøy var den gang oppdelt i 7 kommuner og det var aldri snakk om annet enn at foreningen skulle dekke hele Karmøy.
    [Show full text]
  • Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal.
    [Show full text]
  • Kulturbaserte Arbeidsplasser I Samarbeid Med Flerkulturell Kompetanse
    RF13.50 – www.regionalforvaltning.no Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med - også rent fysisk - den aktive industrien. Jøssingfjord Vitenmuseum og Magma Geopark skal sette denne industrien inn i en historisk og kulturell ramme. Vitenmuseet skal etableres i et industrielt kulturvernområde og i nær tilknytning til den aktive bergverksindustrien. Prosjektbeskrivelse Jøssingfjord Vitenmuseum - et sted der natur- og kulturhistorie møtes Dalanerådet har gjennomført arkitektkonkurranse, vinnerprosjektet er nedskalert og arkitektene har utredet byggets flerbruksmuligheter. Jøssingfjord Vitenmuseum skal etableres i samarbeid mellom Dalane Folkemuseum, Magma Geopark, kommuner, fylker og bedrifter i en utvidet Dalane region. Vitenmuseet skal spille en rolle i allmennutdannelsen som møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Mangel på realfagkompetanse og sviktende interesse for naturvitenskap og teknologi truer nyskapning og framtidig næringsutvikling. Vitenmuseet ønsker å bidra til at frafallet i videregående opplæring reduseres. Det er viktig å skape kompetansearbeidsplasser. Videreutvikle en bærekraftig og profesjonell kulturbasert næring i tett samarbeid med Magma Geopark, Dalane Folkemuseum. I Rogaland fylkeskommunen plan for museum er Magma Geopark Jøssingfjord Vitenmuseum løftet fram som
    [Show full text]
  • På Topp I Dalane on Top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim
    PÅ TOpp I DALANE On top of Dalane 2007 GEOTUR Geosite Solbjørgnipa - Bjerkreim 2 hours www.magmageopark.com Veibeskrivelse Ta av fra omtrent 1,4 km. Her kan sign to Kløgetvedttunet red. Follow the path ap- Magma: Steinsmelte; glassblåsere lager en type magma, fikk kompleks kjemisammensetning og krystalliserer over et stort E-39 ved Bjerkreim, følg du ta en avstikker til ei (Kløgetvedt farmyard). proximately 1.4 km. It is det smeltede glasset lov til å avkjøle sakte ville det også ut- temperaturområde. Antall forskjellige typer mineraler som skilt mot Kløgetvedt-tu- gjenreist høyløe, ca 400 Turn right before reach- possible to take a detour vikles synlige krystaller. krystalliserer øker ettersom temperaturen synker. Når det i net. Ta av til høyre rett meter, det er merket frem ing the top of a long from here to a rebuilt hay Lagdelt intrusjon: Magma dannes ved at smeltede bergarter en periode er to (eller flere) typer mineraler som krystallis- før du er på toppen av til løa. Det siste stykket incline – by a bus stop barn; this is about 400 dypt nede i jorden beveger seg oppover. Dersom magmaet erer skifter de ofte med å krystallisere, noe som gir bergar- en lang bakke, ved et opp mot toppen har bratt shelter – and follow the metres and is marked. når overflaten dannes det vulkaner og magmaet kommer ten et lagdelt utseende. Lagdelingen representerer altså den “buss-skur”, følg veien stigning. road to Solbjørg farm. The final stretch up to ut som lava. Noen ganger derimot når ikke magmaet over- opprinelige fremrykkende krystallisasjonsfronten (gulvet) til magma kammeret.
    [Show full text]
  • Flis * Biovarme * Drift Av Anlegg Dagleg Leiar Robijne Verstegen
    Ryfylke Bioenergi AS Oppretta i august 2006 * Flis * Biovarme * Drift av anlegg Dagleg leiar Robijne Verstegen Tilsetjing av dagleg leiar i mai 2007 100 % stilling, men utleigd i: 20 % til Bio Dalane AS (siste 2 år) 10 % konsulentoppdrag Bakgrunn: • Informasjonsleiar på Energigården på Hadeland • Dagleg leiar i Skogselskapet og AS Skog • Fylkesskogmeister innan auka bruk av tre i Rogaland •. Areal- og næringskonsulent i Åseral • Høgskuleutdanna innan skogbruk og naturforvaltning, samt økonomi- og ressursforvaltning på UMB Biovarmesal frå gardsanlegg (92 kW) til • 10 hytter – utleige og sal • 4 hus • Driftsbygning for gris Fister Smolt 700 kW 0,8 GWh/år • 1000 lm³ flis • 400 fm³ tømmer Finansiering Fister Smolt (år 2007) • Innovasjon Norge 25% tilskott • Lån • Eigenkapital • Myke eigeninnsats i planleggings-, byggje- og driftsfasen Vikaneset Sør - produksjonsanlegg for tørr skogsflis • 25 x 55 meter Trommel- og knivhoggar • Høgde 7 meter Soll med transportband • Produksjonskontor Plass til 2500 m3 tømmer inne • Bilvekt 10.000 m3 tømmer ute Finansiering produksjonsanlegget • ENOVA tilskott 40% • Lån • Hjelmeland kommune (tomt) • Eigenkapital • Mykje eigeninnsats Råstofftilgong • Flis frå 25.000 m3 tømmer gir ca 50 GWh - > nok til oppvarming og varmt forbruksvatn til 3500 bustader eller 5000 mindre bu-einingar • Skogen i Rogaland har ein tilvekst som kan levere fleire gonger denne energimengda • Vi har skriftleg avtale med Vestskog om prioritert levering av tømmer Fjellbergskardet Hyttegrend 200-300 ”luksus” hytter Fjernvarme frå flisfyring
    [Show full text]
  • AMA Ub 26 Åkrehamn Vgs Bagit Ub 17 Hetland Vgs Bakerboyz Ub 10
    Bedriftens navn Stand nummer Skolens navn AMA ub 26 Åkrehamn vgs Bagit ub 17 Hetland vgs BakerBoyz ub 10 Karmsund vgs Bare Føtter ub 15 Jåttå vgs Bassi T-shirts ub 27 Strand vgs Blitz ub ikke stand Randaberg vgs BodyJewelry ub 57 Akademiet vgs Cards ub 39 Sola vgs CareCup ub 49 Akademiet vgs ChargeCard ub 16 Dalane vgs Chargeme ub 47 Bryne vgs Comfort Only ub 62 Sola vgs Convivium ub 45 Bryne vgs Deal ub 32 Vardafjell vgs Dermalux ub 40 Jåttå vgs Dreamers ub 21 Lundeneset vgs Easy Fun ub 54 Bryne vgs Easy Thinking ub 44 Bryne vgs Enklere Kniv ub 30 Bryne vgs Estudio ub 14 Vardafjell vgs FilmPartner ub 36 Akademiet vgs Flow ub 9 Karmsund vgs Fotofutt ub 33 Åkrehamn vgs Fra Bunnen Av ub 8 Karmsund vgs Frost Design ub ikke stand Randaberg vgs Fruit Slicer ub 46 Dalane vgs Få det på ub 42 Lundeneset vgs Gråtoner ub 23 Akademiet vgs Icase ub 43 Bryne vgs ICEbreaker 4 Jåttå vgs iContego ub 56 Hetland vgs iDiamond ub 37 Time vgs InformME ub 18 Akademiet vgs Innov ub 24 Vardafjell vgs iRep ub 60 Noroff vgs IRUN ub 2 Sola vgs Just Carry IT 50 Sola vgs Jærkoppen ub 52 Bryne vgs Kangarun ub 1 Hetland vgs Kokebok for ungdom ub 31 Dalane vgs Lightbulb ub 20 Vardafjell vgs Livets Brød ub 38 Lundeneset vgs Memories ub 61 Lundeneset vgs Mio Cover ub 19 Åkrehamn vgs Mira ub 5 Åkrehamn vgs Mr. Llama ub 28 Time vgs My movie ub ikke stand Randaberg vgs MyScreen ub 29 Dalane vgs Phopix ub 34 Vardafjell vgs Polograf ub 3 Åkrehamn vgs Printex ub 35 Dalane vgs REC media ub ikke stand Randaberg vgs Skin Deep ub 48 Jåttå vgs Skin Paradise ub 59 Jåttå vgs Smaken av ub 7 Karmsund vgs Smarteens ub 53 Time vgs Softbox ub ikke stand Randaberg vgs SoundSplash ub 22 Sola vgs Spice it Up ub 6 Karmsund vgs SugarBabes ub 11 Karmsund vgs Taste IT ub 12 Karmsund vgs The Creative Power ub 55 Godalen vgs ub mobildeksel 25 Strand vgs Unique Hudpleie ub 41 Jåttå vgs Void ub ikke stand Randaberg vgs Work It ub 51 Noroff vgs Zipit ub 58 Vardafjell vgs.
    [Show full text]
  • Utstillernummer Utstillingstype Bedriftsnavn Strøm Skole 13 Enkel
    Utstillernummer Utstillingstype Bedriftsnavn Strøm Skole 13 Enkel vegg Adapt UB Dalane videregående skole 22 Enkel vegg AHW UB Kristen Videregående skole Haugalandet 50 Standardhjørne Alt i Ett UB Tryggheim vidaregåande skule 49 Standardhjørne ApoKarm UB Karmsund videregående skole 48 Standardhjørne Atlantis UB Hetland videregående skole 90, 91 Utvidet standardhjørne AuxciliaUB Karmsund videregående skole 31 Enkel vegg Bamboo UB Dalane videregående skole 92, 93 Utvidet standardhjørne BarneKraft UB Hetland videregående skole 47 Standardhjørne Beauty BAR UB Jåttå videregående skole 46 Standardhjørne Bedre Føtter UB Jåttå videregående skole 45 Standardhjørne Belle Clinique UB Jåttå videregående skole 44 Standardhjørne BlueBag UB Dalane videregående skole 43 Standardhjørne Bollene UB Lundeneset VGS 42 Standardhjørne Book Of The Year UB Åkrehamn vidaregåande skole 114 Standardhjørne Braccas UB Vardafjell videregående skole 52 Standardhjørne c360 UB Akademiet VGS Sandnes 1 Enkel vegg Cakering UB Karmsund videregående skole 53 Standardhjørne CandleCrew UB Åkrehamn vidaregåande skole 54 Standardhjørne CleanDrop UB Hetland videregående skole 51 Enkel vegg C-Me UB Dalane videregående skole 55 Standardhjørne Coco's UB Steinerskolen i Stavanger 56 Standardhjørne ConCreation UB Tryggheim vidaregåande skule 57 Standardhjørne Cotelli UB Vardafjell videregående skole 23 Standardhjørne Dabter UB 1 Godalen videregående skole 61 Standardhjørne Denote UB Vardafjell videregående skole 62 Standardhjørne EarBros UB Akademiet VGS Sandnes 63 Standardhjørne EcoCut
    [Show full text]
  • 36 the Geology of the Ørsdalen District
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIPT 36 THE GEOLOGY OF THE ØRSDALEN DISTRICT. ROGALAND, S. NORWAY BY KNUT HEIER A b s t r a c t. The tungsten and molybdenite deposit in the area has been dealt with earlier by the author; this paper deals with the general geology, petrology and rock metamorphism of the region. After the regional geology has been briefly described, the paper deals with the petrographical classification of the rocks exposed. These are amphibolites and two types of quartzo-feldspathic gneisses. Then follows a short description of the rock structures. It is shown how a heavy falding of orogenic nature has affected all the rocks and it is concluded that they must have reacted to the falding in a plastic way. A chapter where the metasomatic processes are discussed follows next and the conclusions reached are that the ane kind of the gneisses may have originated through metasomatism of anorthositic rocks while strong evidence is that the other has been formed by replacement of amphibolites and related rocks. The metasomatism is believed to be synkinematic. The metamorphism is dealt with at same length and it is shown that all the rocks must once have belonged to granulite facies, which is also the PT conditions during which the metasomatism took place. Later a retrograde meta­ morphism has affected the rocks within certain zones which are believed to represent tectonical zones of weakness. A map showing the metamorphic situation of the area is presented and here a division of the rocks into three groups according to differences in metamorphism is undertaken.
    [Show full text]
  • Sorenskriveri Rogaland 341.6 KB
    Dagens Tidligere inndeling / Sorenskriverembete/ Pantebøker i kommunenavn: endringer tingrett/byfogdembete: Statsarkivet i hovedsaklig i 1965: Stavanger finnes fram til 1951 hvis ikke annet er oppgitt her: Bjerkreim 1114 Gnr. 46 til Gjesdal. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-45, 47-81. Dalane 1869- Bokn 1145 Ryfylke – 1797 1959 Gnr. 1-27 Karmsund 1798- Eigersund 1101 Gnr. 1-60. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-123 Gnr. 1-55 fra Dalane 1869- Helleland, gnr. 1-39 fra Heskestad. Finnøy 1141 Gnr. 1-43. Ryfylke – 1797 1960 Gnr. 1-87 Gnr. 1-28 fra Karmsund 1798-1892 Sjernerøy, gnr 2-10 fra Ryfylke 1892- Jelsa, gnr. 16-22 fra NB: Utskiftninger Fister. til 1965. Forsand 1129 Gnr. 55-79 til Gjesdal. Ryfylke – 1797 1960 Gnr. 1-54 Karmsund 1798-1892 NB: Utskiftninger Ryfylke 1892- til 1965. Gjesdal 1122 Gnr. 1-34. Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-37, 46, 55-79. Gnr. 1-3 fra Høle, gnr. Jæren 1869- 46 fra Bjerkreim, gnr. 55-79 fra Forsand. Haugesund 1106 Gnr. 1-36 fra Skåre i Ryfylke – 1797 28.06.1968 Gnr.1-40 1958. Karmsund 1798-1867 NB: Gnr. 1-36 må Haugesund 1867- søkes i pantebøker i Karmsund før ca. 1960. Hjelmeland 1133 Gnr. 1-71. Ryfylke 1616- 1960 Gnr. 1-143 Gnr. 1-15 og 23-29 fra Fister, gnr. 1-53 fra NB: Utskiftninger Årdal, gnr. 1 fra Jelsa. til 1965. Hå 1119 Gnr. 1-38 fra Nærbø, Jæren og Dalane – 1868 Gnr. 1-124 gnr. 39-83 fra Jæren 1869- Varhaug, gnr. 1-41 fra NB: *Ogna i Dalane før Ogna*.
    [Show full text]
  • An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach
    The Qualitative Report Volume 20 Number 8 Article 5 8-10-2015 Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach Kai Victor Hansen University of Stavanger, [email protected] Follow this and additional works at: https://nsuworks.nova.edu/tqr Part of the Quantitative, Qualitative, Comparative, and Historical Methodologies Commons, and the Social Statistics Commons Recommended APA Citation Hansen, K. V. (2015). Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach. The Qualitative Report, 20(8), 1205-1220. https://doi.org/10.46743/ 2160-3715/2015.2245 This Article is brought to you for free and open access by the The Qualitative Report at NSUWorks. It has been accepted for inclusion in The Qualitative Report by an authorized administrator of NSUWorks. For more information, please contact [email protected]. Investigating Food Development in an Area of Norway: An Explorative Study Using a Grounded Theory Approach Abstract This paper investigated food development in the southern part of Rogaland County in south-western Norway. Food is considered a local development part in many municipalities in Norway in terms of new business, employment, etc. This region includes some of the more spectacular geographical structures openly visible in nature. The aim of the study was to investigate the development of food based on a broad understanding in this region. The method used was CurroCus® group interviews, or fast focus groups. Six CurroCus® groups were used, and they completed their participation in six hours. Altogether, 39 persons participated from different age groups consisting of both genders.
    [Show full text]
  • Boka Som PDF-Fil
    l ( FOLK 1/86 i Ryfylke Tidsskrift for Ryfylkemuseet Redaktør: Målfrid Snørteland ryfylkemuseet Utgitt av Ryfylkemuseet Innhald 3 Redaksjonelt 52 Industrien på bygda - Tre næringstiltak i Hjelmeland 5 Pionerane er borte Av Njål Tjeltveit Av Roy Høibo 60 Enighedens Kobber Verk - 7 Ståverk på Jørpeland Ryfylkes første industriforetak Av Lars Gaute Jøssang Av Trygve Brandal 25 Jærstolar - eit tradisjonsrikt 70 Årsmøte 1986 hjelmelandsprodukt Av Njål Tjeltveit 71 Årsmelding 1985 45 Sigmundstad Sagbruk 89 Rekneskap 1985 og Kassafabrikk Av Målfrid Snørteland FOLK i Ryfylke Tidsskrift for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo Utgivar: Ryfylkemuseet Tekst til bilde på framsida: 4230Sand Stolane frå møbelverkstaden til Hetlelid skal kjørast til kaien Telefon 047 - 97 377 i Tøtlandsvik. Fotografert i l 930-åra. ABONNEMENT! FOLK i Ryfylke kjem med to nummer i året. Sats, repro, trykk og innbinding: Abonnementsprisen for 1986 er kr 85,-. Allservice A.s, Stavanger og inkluderer medlemsskap i Ryfylkemuseet. Tilrettelagt av Dreyer Bok, Stavanger Postgirokonto 5 66 29 li Bankgirokonto 3202.07.01527 ISSN 0800-4692 FOLK I RYFYLKE Redaksjonelt I årsmeldinga for 1985 har me oppsummert at Ryfylke­ I dette heftet presenterer me nokre av desse utvegane. museet dette året har auka engasjementet sitt utanom Njål Tjeltveit skriv fyrst om jærstolproduksjonen i vertskommunen og såleis styrka si rolle som region­ Hjelmeland. I ein annan artikkel går han nærare inn på museum. Gjennom utstillinga «Frukt og bær i Hjelme­ tre mindre industriføretak som brusfabrikken på Jøs­ land» og ei omfattande fotoinnsamling har me særleg neset, pukkverket på Fister og kiselgurdrifta i Årdal. klart å utvida aktiviteten vår i Hjelmeland. Målfrid Snørteland har sett på Sigmundstad Sag og Ryfylkemuseet har likevel ei overordna målsetjing Kassefabrikk på Fister, og Trygve Brandal har leita opp om å fylla rolla som regionmueum for heile Ryfylke.
    [Show full text]