DOCSLIB.ORG

2019 DALANE FOLKEMUSEUM the Museum

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

2019 DALANE FOLKEMUSEUM The Museum DALANE FOLKEMUSEUM is a regional museum for Dalane, the southernmost part of the county Rogaland, encompassing the municipalities Bjerkreim, Lund, Sokndal and Eigersund. The museum was founded in 1910. Its administration and main exhibitions are located at Slettebø in Egersund. Dalane Folkemuseum has several departments and buildings spread throughout the region. Cover image: Helleren in Jøssingfjord. Left: The museum garden at Slettebø. Dalane Folkemuseum DALANE FOLKEMUSEUM The main building houses is located in idyllic various exhibitions. The surroundings just outside three main living rooms Egersund. Built around 1850, through furnishing represent it was originally the location different centuries. There are of district judge Christian also two reconstructed rural Feyer’s country estate. The living rooms, examples of area later housed a German church art and a collection military encampment of cast iron stove plates. during World War 2. The beautiful garden, the buildings and the larch forest make out the museum’s framework. The exhibitions LOCATION: give an insight into everyday Museumsveien 20 life in Dalane during the 4373 Egersund 1800s and early 1900s. Thematic exhibitions focus CONTACT INFORMATION: on agriculture, traditional +47 51 46 14 10 handicrafts and World War 2. [email protected] Egersund Fayancemuseum EGERSUND FAYANCEMUSEUM factory the most important tells the story of Egersunds workplace in the city. Fayancefabrik, a factory that for 132 years provided pottery The museum is universally for the Norwegian people. designed. There is a special Different periods within art touch-gallery designed and fashion are mirrored in for the visually impaired. the extensive production. The museum hosts various activities for children, among The museum is housed in one them Play with Clay, where of the old factory buildings, they can make and fire their today the location of the own ceramic products. Amfi Eikunda shopping mall. This provides an opportunity to relive the rich history that made the LOCATION: CONTACT INFORMATION: Fabrikkgaten 2 +47 51 49 26 40 4370 Egersund [email protected] The Bilstad house THE BILSTAD HOUSE is the name of the property located in Nygaten 14 in Egersund. The property encompasses a complete townhouse complex, with a residential building, a sailmaker’s workshop, a barn and a granary, as well as a courtyard and garden. What is special about the Bilstad house is its original 1900s interior. This includes the original floor plan, wallpaper and colorings, as well as intact furniture and décor from the early 1900s. The house provides a unique historical insight into the life of an Egersund-family through 128 years. LOCATION: Nygaten 14 4370 Egersund Helleren HELLEREN IN JØSSINGFJORD creates a natural roof and shelter used by humans for millennia. The two houses stem from the 19th century, but parts of the buildings are likely to be older. People have presumably lived in the area since the 16th century. In their dramatic modesty, the houses beneath Helleren are among our greatest cultural heritage sites. With their authenticity, they tell us more about ourselves, our history and identity than anything else. LOCATION: Jøssingfjord 4380 Hauge i Dalane Mysinghålå MYSINGHÅLÅ functioned to shelter people that were part of the resistance movement during World War 2. The cave was furnished with a stove, sleeping benches, a table and a window. Acts of espionage and sabotage against the Germans were carried out from Mysinghålå. The Germans never located the hideout. The hike to Mysinghålå takes about 40 minutes and is suitable for the whole family. Parking facilities by the Mysing farm. Signs along route E39 between Helleland and Ualand mark the exit. LOCATION: Mysingveien 4376 Helleland Sogndalstrand Maritime Museum THE MARITIME MUSEUM stave and log construction, a is located in an old technique called reisverk, and boathouse, an attraction has three stories. It stands on in itself, in the idyllic and dry-stacked stone pillars and beautiful Sogndalstrand. has dry stone main stairs. Around 1820, great amounts This facility is currently closed of herring migrated to the for maintenance. A visit to coast outside of Dalane. lovely Sogndalstrand is still Herring was a big source of warmly recommended. income and provided work for many. Fishing took place from open boats, rowing or sailing, and so the boathouses had to be located near the fishing grounds. The museum building is an original boathouse from this period. The museum acquired the LOCATION: boathouse in the 1950s. It is Sandvikveien 3 built with a combination of 4380 Hauge i Dalane Fuglestad Millhouse Complex THE MILLHOUSE COMPLEX The millhouses are located AT FUGLESTAD is the largest in idyllic surroundings, ideal among the many belonging to for a picnic or for going Dalane Folk Museum. Today swimming in the summer. it consists of three millhouses All use of fire is forbidden. and a grain dryer. The millhouses were built around The road to Fuglestad is 1840, and the grain dryer marked by sign near Brusand, sometime during the 1870s. along County Road 44. The complex originally belonged to and was run by the tenants at Fuglestad. The buildings were meant to cover the tenants’ need for flour, but were for a period rentable, under the name of Fuglestad LOCATION: Mølle. The millhouse complex Fuglestadvegen was operational until 1945. 4363 Brusand Opening hours 2019 ALL YEAR SUMMER SEASON WINTER SEASON Open by appointment THE BILSTAD HOUSE DALANE FOLKEMUSEUM EGERSUND outside of opening hours. Open by appointment. AT SLETTEBØ FAYANCEMUSEUM June 17 - August 11 January 1 - June 16 and ADMINISTRATION, SLETTEBØ SOGNDALSTRAND All days: 11-17 August 26 - December 31 Monday - Friday: 9-14 MARITIME MUSEUM Monday - Tuesday: Closed This facility is currently closed EGERSUND Wednesday - Friday: 11-15 MYSINGHÅLÅ for maintenance. A visit to FAYANCEMUSEUM Saturday-Sunday: 11-17 Always open. lovely Sogndalstrand is still June 17 - August 25 warmly recommended. All days: 11-17 HELLEREN IN JØSSINGFJORD Always open. THE MILLHOUSE COMPLEX AT FUGLESTAD Always open. Nærbø These are the locations: Varhaug Vikeså 44 133 1 FUGLESTAD MILLHOUSE COMPLEX Bjerkreim 42 Vigrestad 1 2 DALANE FOLKEMUSEUM Brusand D Helleland Ogna A 5 E39 3 EGERSUND FAYANCEMUSEUM Sirevåg 42 L Hellvik 2 4 THE BILSTAD HOUSE 3 A 4 Egersund N Moi 5 MYSINGHÅLÅ 44 E 6 SOGNDALSTRAND MARITIME MUSEUM Sokndal 7 HELLEREN IN JØSSINGFJORD 7 6 Flekkefjord Sogndalstrand Jøssingfjord 44 Dalane Folkemuseum Museumsveien 20 4373 Egersund NORWAY +47 51 46 14 10 dalanefolkemuseum.no.
Recommended publications
  • Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Rogaland I 2010

    Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Rogaland I 2010

    Miljørapport nr. 1 - 2011 Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2010. Av John Bjarne Jordal og John Inge Johnsen Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga MILJØRAPPORT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGA Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsvegen 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattarar: John Bjarne Jordal og John Inge Johnsen Rapportnr.: 1-2011 Internettversjon, pdf-format Dato: 15.02.2011 Prosjektansvarleg Fylkesmannen i Rogaland Faggruppe: Geografisk område: Rogaland Emneord: Biologisk mangfald, Prioriterte naturtypar, Sidetal: 114 s. Kulturlandskap, Myr, Skog, Lav, Mose, Planter, Sopp Finansieringskjelde: Direktoratet for naturforvaltning Arkiv-nummer: Samandrag: Det er i 2010 utført supplerande kartlegging av prioriterte naturtypar i Rogaland etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Det er lagt særleg vekt på registrering i Sokndal kommune. Følgjande kommunar er oppsøkt, tal skildra naturtypelokalitetar i parentes: Sokndal (49), Sola (1), Suldal (8) og Vindafjord (1). Det er skildra 59 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane myr (2), berg/rasmark (4), kulturlandskap (13), ferskvatn/våtmark (16), skog (22) og marint (2). 17 lokalitetar fekk verdi A (svært viktig), 39 verdi B (viktig) og 3 verdi C (lokalt viktig). Det er under feltarbeidet gjort 198 funn av 28 nasjonale raudlisteartar etter 2006-raudlista (gjaldt under feltarbeidet), av desse er det 103 funn av lav (12 artar), 32 funn av mosar (4 artar), 56 funn av karplanter (3 artar) og 7 funn av sopp (6 artar). Tilsvarande er det gjort 209 funn av 31 nasjonale raudlisteartar etter 2010-raudlista (gjaldt under rapportskrivinga), av desse er det 103 funn av lav (12 artar), 43 funn av mosar (5 artar), 56 funn av karplanter (4 artar) og 7 funn av sopp (7 artar).
  • Gnr. 28 Dyrland

    Gnr. 28 Dyrland

    Gnr. 28 Dyrland. Oppdatert: mars2012. Oppdatering av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Dyrland. Ansvarlig: Leif Olsen . Oppdatert: Henry Oskar Forssell Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr 1: Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 198. 2. 1673-1683: Jarle Torsteinsen født ca 1631, død før 1706 Sønn til Torstein Knutsen og Rannveig Mjølhus " Vea-bruk B *Ukjent ektefelle Barn: a) Svein født: ca 1665 " Vik-bnr 47 b) Jon født: ca 1670 " Langåker-bnr 1 c) Rasmus født: ca 1682 *** Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 198. 4. 1710-1732: Sjur Didriksen født ca 1663 , død ca 1732?, Sønn til Didrik Ivarsen og Malene Heinesdatter ” Jondal Gift i 1689 med Bol (Bothild) Sjursdatter født ca 1665, Datter til Sjur Andersen Haukanes og Susanne Andersdatter " Haukanes, Varaldsøy Barn: a) Didrik født: ca 1693 Gift 1.gang med Malene Andersdatter " Dale-bnr 1 b) Sjur født: ca 1698 Gift med enke Eli Nilsdatter " Grønnestad i Bokn c) Susanne født: ca 1700 Gift med Anders Hansen " Kirkeleite-bnr 1 d) Anders født: ca 1702 Gift med Anna Olsdatter " Hovdastad-bnr 2 *** Sjur kommer hit fra Åkra bnr 21, men hadde før det bodd på Espeland i Jondal, Hardanger Sjur er skoleholder og prestens medhjelper, men da den nye skoleordning skulle gjennomføres følte han seg så gammel at han foretrakk å slutte. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 200. 8. 1793-1834: Rasmus Eriksen født ca 1771, død før 1842 Sønn til Erik Govertsen og Brita Olsdatter " Dyrland-bnr 4 Gift i 1796 Anna Larsdatter født 2 juli 1775, død 1860 Datter til Lars Sjursen og Berta Bårdsdatter " Søndre Vaage-bnr 1 Barn: a) Brita født: ca 1797 b) Erik født: ca 1800 Gift med Brita Olsdatter " Neste bruker c) Brita født: 1804 Døde ugift den 1 febr.
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning

    Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning

    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
  • FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker

    FORORD Denne Boken Handler Om Karmøy Jeger Fisker

    FORORD Denne boken handler om Karmøy Jeger Fisker & Naturvernforenings 50 årige historie. Styret i KJFNF nedsatte et utvalg med oppgave å sette sammen foreningens historie. Personer og ansvarsfordeling er blitt som følger: Tekst: Jon Kvilhaugsvik Bilder: Thor Iversen Redigering: Lars Inge Svalland. Nesten uten unntak er navn på personer som har deltatt i de forskjellige hendelsene utelatt. Dette for å unngå faren for å glemme enkeltpersoner som har deltatt, og også fordi de ansvarlige for boken har vært svært mye involvert i foreningens historie. Historien er hentet fra protokoller, korrespondanse, avisutklipp og fra egen husk. Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå en papiroppsamling gjennom 50 år. Når det er sagt ville det vært en umulig oppgave uten disse papirene. Stort sett må vi vel kunne si oss stolte og fornøyd med at foreningen har maktet å ivareta protokollene gjennom 50 år. Kvaliteten på protokollskrivingene har vekslende kvalitet, så det har ikke alltid vært enkelt å finne ut om de tiltak som har blitt diskutert har blitt satt ut i livet. Hvis det skulle ha sneket seg inn en glipp av noen art, ber vi om forståelse for dette. Karmøy Jeger Fisker – og Naturvernforening 50 år 1956 – 2006 Foreningens opprinnelse En gjeng ivrige jegere og fiskere tok initiativ til start av foreningen. Konstituerende møte ble holdt i Kopervik den 27 mai 1956, med ca 35 mann tilstede. Før dette konstituerende møte var det holdt 2 orienteringsmøter. Ett i Kopervik og ett i Skudeneshavn. Karmøy var den gang oppdelt i 7 kommuner og det var aldri snakk om annet enn at foreningen skulle dekke hele Karmøy.
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038

    Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038

    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
  • Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The

    Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal.
  • Has Immiscibility Occurred in the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion (S

    Has Immiscibility Occurred in the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion (S

    Has immiscibility occurred in the Bjerkreim-Sokndal layered intrusion (S. Norway)? Jean-Clair DUCHESNE Department of Geology, University of Liège, Belgium ABSTRACT The Bjerkreim-Sokndal layered intrusion (Rogaland anorthosite province, South Norway) is made of a series of rocks of intermediate composition that result from fractional crystallization of a jotunite magma (Fe-Ti-rich diorite). The intermediate nature of the liquid line of descent makes possible the action of an immiscibility process that gives rise to conjugated Fe-rich and Si-rich melts. It is particularly plausible at the transition between gabbronorites and mangerite, where Fe-Ti-P-rich ultramafic layers are intercalated into norite and mangerite. The chemical compositions of a suite of rocks in a cross-section of the intrusion are here synthetized and compared to the recent experimental data of Charlier and Grove, 2012. It is shown that the ultramafic layers are do not derive from a Fe-rich immiscible melt. Moreover the reconstructed liquid line of descent of the intrusion by several methods does not enter into the two-immiscible melts domain. It is concluded that evidence of immiscibility in the evolution of the fractionation process is still lacking. KEYWORDS: AMCG, Jotunite, liquid line of descent, Fe-diorite INTRODUCTION Silicate liquid immiscibility has long been invoked as an operating mechanism in the evolution of mafic magmas that differentiate to extreme degrees of Fe-enrichment (McBirney, 1975; Philpotts, 1976; Roedder, 1979). In the Skaergaard layered intrusion, the process, first proposed by McBirney (1975), has received further support by the identification of melt inclusions in apatite (Jakobsen et al., 2005, 2011), late magmatic microstructures (Holness et al., 2011), precious metal occurrence (Nielsen et al., 2015) and compositional evolution (Nielsen et al., in press).
  • TRANSLATION 1 of 3

    TRANSLATION 1 of 3

    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
  • 144686115.Pdf (1.763Mb)

    144686115.Pdf (1.763Mb)

    ENDRINGER I INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSFORMER - REGIONRÅD FOR FALL? - EN HISTORISK KOMPARATIV CASESTUDIE AV TO REGIONRÅD I ROGALAND (1950-2015) Masterprogrammet Region og regionalisering Vår 2016 Tormod Wilson Losnedal (191879) Institutt for Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Forord Å jobbe med masteroppgaven har vært spennende, utfordrende og svært interessant. Med samfunnsvitenskapelig bakgrunn og interesse for kommunal- regional forvaltning, var masterprogrammet region- og regionalisering midt i blinken for meg. Det å få lov til å diskutere med medstudenter, flinke forelesere og kursansvarlige, har gjort disse årene utrolig lærerike. Å pendle mellom Bergen og Stavanger har på mange måter vært krevende, men har samtidig gjort overgangen med å flytte lettere. Jeg kommer til å savne de mange timene på kystbussen, men er glad for at det ikke blir fast annenhver uke i fremtiden. Jeg vil gjerne takke min veileder Knut Grove ved Rokkansentreret for super oppfølging og tilrettelegging. Han har vært tilgjengelig hele tiden, og alltid gitt grundige tilbakemeldinger. Jeg vil også takke min gode venn Thomas Krogsmyr, som villig har stilt sofaen sin til disposisjon, hvis Bergensturen krevde overnatting. En stor takk må også rettes til mine foreldre i Stavanger, som lot meg flytte hjem til gutterommet for en periode før vi kjøpte leiligheten. Min kjære Marte fortjener en takk for å ha vist stor tålmodighet, gode innspill, korrekturlesing og for å ha påtatt seg forsørgerrollen mens jeg har skrevet. Stavanger 18.05.2016 Tormod Wilson Losnedal 2 Sammendrag I denne oppgaven har jeg ved hjelp av en komparativ caseanalyse av regionrådene Jærrådet og Dalanerådet, sett på hvordan den historiske utviklingen i de to regionene kan forklare hvorfor Dalanerådet etter hvert avvikles, mens Jærrådet kan sies å øke sin regionale innflytelse.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • Les Hele Rapporten

    Les Hele Rapporten

    FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I ELDREOMSORGEN EIGERSUND KOMMUNE - MAI 2019 Rogaland Revisjon IKS INNHOLD Innhold .................................................................................................................. 3 Sammendrag ........................................................................................................ 4 Rådmannens kommentar ................................................................................ 10 Rapporten ........................................................................................................... 11 1 Innledning ........................................................................................... 12 1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 12 1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 13 2 Faktabeskrivelse .................................................................................. 16 2.1 Innledning ........................................................................................... 16 2.2 Status for de viktigste forebyggende og helsefremmende tiltakene ............................................................................................... 16 2.3 Tilrettelegging for å virkeliggjøre kommunens mål...................... 35 2.4 Forhold som kan svekke implementeringen av kommunens mål ........................................................................................................ 41 2.5 Resultater ............................................................................................