DOCSLIB.ORG

144686115.Pdf (1.763Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

ENDRINGER I INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSFORMER - REGIONRÅD FOR FALL? - EN HISTORISK KOMPARATIV CASESTUDIE AV TO REGIONRÅD I ROGALAND (1950-2015) Masterprogrammet Region og regionalisering Vår 2016 Tormod Wilson Losnedal (191879) Institutt for Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Forord Å jobbe med masteroppgaven har vært spennende, utfordrende og svært interessant. Med samfunnsvitenskapelig bakgrunn og interesse for kommunal- regional forvaltning, var masterprogrammet region- og regionalisering midt i blinken for meg. Det å få lov til å diskutere med medstudenter, flinke forelesere og kursansvarlige, har gjort disse årene utrolig lærerike. Å pendle mellom Bergen og Stavanger har på mange måter vært krevende, men har samtidig gjort overgangen med å flytte lettere. Jeg kommer til å savne de mange timene på kystbussen, men er glad for at det ikke blir fast annenhver uke i fremtiden. Jeg vil gjerne takke min veileder Knut Grove ved Rokkansentreret for super oppfølging og tilrettelegging. Han har vært tilgjengelig hele tiden, og alltid gitt grundige tilbakemeldinger. Jeg vil også takke min gode venn Thomas Krogsmyr, som villig har stilt sofaen sin til disposisjon, hvis Bergensturen krevde overnatting. En stor takk må også rettes til mine foreldre i Stavanger, som lot meg flytte hjem til gutterommet for en periode før vi kjøpte leiligheten. Min kjære Marte fortjener en takk for å ha vist stor tålmodighet, gode innspill, korrekturlesing og for å ha påtatt seg forsørgerrollen mens jeg har skrevet. Stavanger 18.05.2016 Tormod Wilson Losnedal 2 Sammendrag I denne oppgaven har jeg ved hjelp av en komparativ caseanalyse av regionrådene Jærrådet og Dalanerådet, sett på hvordan den historiske utviklingen i de to regionene kan forklare hvorfor Dalanerådet etter hvert avvikles, mens Jærrådet kan sies å øke sin regionale innflytelse. Dette har jeg gjort ved å sammenstille Norges politisk-administrative historie, juridiske historie og den lokale historien i Rogaland fra tilbake på 1600-tallet, for deretter å se på hvordan dette har påvirket dagens samarbeidsform og –klima. Videre har jeg sett dette i lys av innføringen av kommuneloven av 1992, og lovens §27. Målet har vært å kunne si noe om hvorvidt utviklingen av de to regionrådene kan bidra til å forklare hvorfor §27 blir den mest foretrukne paragrafen blant interkommunale samarbeid utover i 1990-årene, før det observeres en utflating og nedgang i §27-samarbeid fra midten av 2000-årene. Dette har blitt gjort ved å opparbeide meg et omfattende kildemateriale ved bruk av både dokumentanalyse og intervju. Dette materialet har gjort meg i stand til å identifisere konkrete endringer i regionrådene fra 1950-årene og frem til i dag. Konkret er dette gjort med hjelp av to analyser, der jeg i Analyse1 identifiserer de konkrete endringene i samarbeidene fra oppstartsfasen frem til i dag. Endringene blir deretter sett i lys av et instrumentelt og institusjonelt perspektiv i Analyse 2. Noe av det jeg har funnet ut er at regiondanningen i Dalane og på Jæren har vært viktig for hvordan det samarbeides blant kommunene der i dag, og at dette danner bakgrunnen for de institusjonelle rammene de er i stand til å bygge for regionrådene. Samtidig er det slik at §27- samarbeidene i 2000-årene, først og fremst endrer organisasjonsform på bakgrunn av lovgivers intensjoner, som en del av en styrt utvikling. Det blir også vist til at §27 som paragrafgrunnlag, på lang sikt kan lede til en slitasje på samarbeidet, fordi alle beslutninger avhenger av like vedtak i alle medlemskommunenes kommunestyrer. Det innebærer at §27 etter hvert blir uegnet som styringsverktøy, og da spesielt i forbindelse med oppgaver som krever effektiv, instrumentell styring, for eksempel oppgaver som innebærer konkurranse med andre på et åpent marked. For Dalanerådet er blant annet dette en del av det som bidrar til avvikling og reorganisering. 3 Abstract In this thesis, by using a comparative case analysis of regional councils Jærrådet and Dalanerådet, I have looked at how the historical development of the two regions may explain why Dalanerådet gradually phased out, while Jærrådet increased their regional influence. This I have done by comparing Norway's political-administrative history, legal history and the local history in Rogaland from back in the 1600s, and then look at how this has affected the current form of cooperation. Furthermore, I have seen this in light of the introduction of the Local Government Act of 1992 and its §27. The goal has been to be able to say something about whether the development of the two regional councils may help explain why §27 is the most preferred section among intermunicipal cooperation throughout the 1990s, until it is observed a flattening and decline in §27 cooperation from the middle of the 2000s. I have done this by building a comprehensive source material using both document analysis and interviews. This material has enabled me to identify specific changes in regional councils from the 1950s until today. Specifically, this is done by means of two analyzes, where I in analysis1 identifies the specific changes in collaborations from the initial phase until today. These changes are explained by using an instrumental and institutional perspective in Analysis 2. One of the things I've found out is that the region's formation in Dalane and Jæren have been important for how collaborations among municipalities there today, and that this forms the background for the institutional framework they are able to build for regional councils. §27- collaborations in the 2000s, primarily changes its organizational structure in light of the legislator's intentions, as part of a controlled development. It is also shown that §27 that paragraph basis, in the long term can lead to “a wear”, because all decisions depend on equal decisions in all member municipalities councils. This means that §27 eventually becomes unsuitable as a management tool, particularly in connection with tasks that require efficient, instrumental management, such as tasks that involve competition with others on an open market. For Dalanerådet this is part of what contributes to liquidation and reorganization. 4 Innhold Forord ........................................................................................................................................ 2 Sammendrag ............................................................................................................................. 3 Abstract ..................................................................................................................................... 4 1. Innledning ............................................................................................................................. 9 1.1 Tema ................................................................................................................................. 9 1.2 Om regioner .................................................................................................................... 9 1.3 Problemstilling .............................................................................................................. 10 1.4 Fremgangsmåte ............................................................................................................ 10 1.5 Oppgavens oppbygning ................................................................................................ 11 2. Teoretisk rammeverk ......................................................................................................... 13 2.1 Innledning ..................................................................................................................... 13 2.2 Region ............................................................................................................................ 13 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS) ................................................................................. 15 2.4 Regionråd ...................................................................................................................... 16 2.5 Kommunelovens §27 .................................................................................................... 18 2.6 Analyse 2 og teoretiske perspektiv .............................................................................. 19 2.6.1 Samspill og bruk av perspektivene ...................................................................... 20 2.6.2 Instrumentelt perspektiv ...................................................................................... 21 2.6.3 Institusjonelt perspektiv ....................................................................................... 22 2.7 Oppsummering ............................................................................................................. 23 3. Metodisk tilnærming .......................................................................................................... 24 3.1 Innledning ..................................................................................................................... 24 3.2 Valg av metode og design ............................................................................................. 24 3.2.1 Fremgangsmåten i oppgaven ................................................................................ 25 3.2.1.1 To klassifiseringer ........................................................................................... 27 3.2.2 Dokumentanalyse, dokumenter som kilde .........................................................
Recommended publications
  • Siragrunnen Vindpark

    Siragrunnen Vindpark

    NOVEMBER 2012 REVIDERT SIRAGRUNNEN VINDPARK Sokndal og Flekkefjord kommuner Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø www.siragrunnen.no Multiconsult AS Konsekvensutredning for Siragrunnen Vindpark Kulturminner og kulturmiljø FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av 01.04.2005 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Siragrunnen Vindpark AS har Multiconsult AS utført en tematisk konsekvensutredning på Kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Siragrunnen Vindpark på grensa mellom Flekkefjord og Sokndal kommuner. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av utredningsprogrammet (NVE 09.03.2009), og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Offshore vindkraftutbygginger er en relativt ny type tiltak, som gir nye utfordringer og vurderinger i forhold til kulturminner og prosess. Området for Siragrunnen vindpark er stort i geografisk utstrekning og innehar et mangfold av kulturminner og kulturmiljø. Detaljeringsnivået i utredningsarbeidet er lagt på et overordnet nivå i henhold til dette. Rapporten er utarbeidet sommer/ høst 2008 og vinter 2009, og ble oppdatert i 2012 som følge av endringer i 0-alternativet. Daglig leder i Siragrunnen AS, Harald Dirdal, har vært kontaktperson på dette prosjektet.
  • 2019 DALANE FOLKEMUSEUM the Museum

    2019 DALANE FOLKEMUSEUM the Museum

    2019 DALANE FOLKEMUSEUM The Museum DALANE FOLKEMUSEUM is a regional museum for Dalane, the southernmost part of the county Rogaland, encompassing the municipalities Bjerkreim, Lund, Sokndal and Eigersund. The museum was founded in 1910. Its administration and main exhibitions are located at Slettebø in Egersund. Dalane Folkemuseum has several departments and buildings spread throughout the region. Cover image: Helleren in Jøssingfjord. Left: The museum garden at Slettebø. Dalane Folkemuseum DALANE FOLKEMUSEUM The main building houses is located in idyllic various exhibitions. The surroundings just outside three main living rooms Egersund. Built around 1850, through furnishing represent it was originally the location different centuries. There are of district judge Christian also two reconstructed rural Feyer’s country estate. The living rooms, examples of area later housed a German church art and a collection military encampment of cast iron stove plates. during World War 2. The beautiful garden, the buildings and the larch forest make out the museum’s framework. The exhibitions LOCATION: give an insight into everyday Museumsveien 20 life in Dalane during the 4373 Egersund 1800s and early 1900s. Thematic exhibitions focus CONTACT INFORMATION: on agriculture, traditional +47 51 46 14 10 handicrafts and World War 2. [email protected] Egersund Fayancemuseum EGERSUND FAYANCEMUSEUM factory the most important tells the story of Egersunds workplace in the city. Fayancefabrik, a factory that for 132 years provided pottery The museum is universally for the Norwegian people. designed. There is a special Different periods within art touch-gallery designed and fashion are mirrored in for the visually impaired. the extensive production. The museum hosts various activities for children, among The museum is housed in one them Play with Clay, where of the old factory buildings, they can make and fire their today the location of the own ceramic products.

  • Våtmarker TEKST Størr

    What are wetlands? Wetlands are under threat! Wetlands include lakes and tarns, marshlands, rivers, estuaries, For thousands of years, people have been draining lakes and marshlands for agricul- Protected shallow marine tidal mudflats and rocky coastlines. Plant and tural use. The destruction of wetlands has been particularly dramatic during the animal life in such habitats is very diverse, biological production last hundred years. Wetlands represent some of the most biologically diverse habi- tats on Earth. If they disappear, we will also lose the plants and animals that depend is high, and they often contain many rare species. exclusively on these habitats to live and feed. Wetlands are also important sources Marshlands, rivers, streams, lakes and tarns of water. There are many food-rich wetlands along the Figgjo River, including Grudavatn lake. About half of the world's wetlands have been either partly or completely destroyed since the start of the industrial revolution in the mid-nineteenth century. This also WETLANDS The lake is shallow, rich in food, and is one of the most biologically diverse sites in the whole of Jæren. It is home to a rich diversity of insects, plants and animals, applies to Norway and the Jæren area in particular. Urban expansion and the intensi- and salmon, sea trout and eels migrate through its waters. fication of farming methods have brought wetland habits to the brink of extinction. in Rogaland Orrevatn is a lake in Klepp municipality, and one of Jæren's 23 Ramsar sites RAMSAR – the world's most important wetlands In 1971 the first agreement to protect the world's wetlands was signed in the Iranian city of Ramsar.
  • Moldalsknuten Vindkraftverk Konsekvenser for Kulturminner Og Kulturmiljø

    Moldalsknuten Vindkraftverk Konsekvenser for Kulturminner Og Kulturmiljø

    Ecofact rapport 289 Moldalsknuten vindkraftverk Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-287-5 Moldalsknuten vindkraftverk Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Ecofact rapport: 289 Rune Idsøe www.ecofact.no Idsøe, R. 2013. Moldalsknuten vindkraftverk. Referanse til rapporten: Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Ecofact rapport 289. Nøkkelord: Vindkraftverk, virkninger, synlighet, konsekvenser ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-287-5 Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi AS Prosjektleder hos Ecofact: Toralf Tysse Prosjektmedarbeidere: Toralf Tysse, Leif Appelgren, Anita Austigard Forside: Steingard ved Vingelen sør i planområdet Foto: Rune Idsøe www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES INNHOLD 1 FORORD ............................................................................................................................. 2 2 SAMMENDRAG.................................................................................................................. 3 3 INNLEDNING ...................................................................................................................... 4 3.1 UTREDNINGSPROGRAM .................................................................................................... 4 4 TILTAKSBESKRIVELSE ................................................................................................... 6 4.1 OMRÅDEBESKRIVELSE .....................................................................................................

  • Guide to Norwegian Ports

    Guide to Norwegian Ports IAN GOVE EG RN W M R E O N N T S E A E M IC EN’S SERV How to use the guide Norwegian Maritime Authority This guide is intended to give seafarers useful Please note that in this booklet the Norwegian information on facilities in ports. The guide is Maritime Authority is abbreviated to NMA. divided into main port areas, while smaller ports are described under the port area where they belong. Office hours When you know the name of the port or the dock your ship is calling at, please check the index on the Banks: last pages of the guide. The guide does not give a Most banks open at 09.00 am and close at 3.30 complete survey of the area you are visiting. The pm, Monday - Friday. Closed Saturday. Thursday is intention is to give you some basic information, and normally late closing day. During the summer, from tell you where to pick up more detailed knowledge 15 May to 15 September, the opening hours are about “what’s on”. normally from 09.00 or 10.00 am to 3.00 pm. All banks operate a cash dispenser (ATM) where it is possible to withdraw cash using your credit-card. Calling your home country: Telephone charges in Norway are among the Shops cheapest in the world. When calling to a foreign Opening hours for shops vary a lot. Small shops may country dial 00 and then the country code and the close as early as 4 pm, while department stores may telephone number.
  • Forslag Til Planprogram Detaljregulering Industriområde Rekefjord

    Forslag Til Planprogram Detaljregulering Industriområde Rekefjord

    Forslag til planprogram Detaljregulering industriområde Rekefjord FORSLAGSSTILLER NOAH Environment AS EMNE Forslag til planprogram Detaljregulering industriområde Rekefjord DATO / REVISJON: 09.03.2021 DOKUMENTKODE: 10222601-01-PLAN-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 10222601-01-PLAN-RAP-002 09.03.2021 Side 2 av 52 OPPDRAG Detaljregulering Rekefjord DOKUMENTKODE: 10222601-01-PLAN-RAP-002 EMNE Forslag til planprogram TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER NOAH Environment AS OPPDRAGSLEDER Anders Arild KONTAKTPERSON Kjetil Hansen UTARBEIDER Sondre Osnes og Anders Arild ANSVARLIG ENHET SAMMENDRAG NOAH Environment AS ønsker å videreføre dagens steinbruddvirksomhet for industriområdet i Rekefjord, samt å legge til rette for fremtidig næringsvirksomhet ved oppfylling av steinbruddene. For å få tilgang på masser til oppfylling foreslås det å etablere mottak for rene masser, inert og ordinært avfall. Forslag til tiltak krever ny reguleringsplan som åpner for disse formålene. Det skal ikke tas imot eller sluttbehandles farlig avfall i Rekefjord. Tiltaket er vurdert å falle inn under forskrift om konsekvensutredning, og planen må derfor konsekvensutredes.