1. Spørretime

1999 12. jan. – Muntlig spørretime 1647 Møte onsdag den 12. januar kl. 10 tyr det at Voksenåserklæringens forbilledlig klare formu- leringer på dette punkt står fast, eller fins det her åpning President: Hans J. Rø sjorde for justering? Dagsorden (nr. 36): Statsråd Marit Arnstad: Som representanten Djupe- 1. Spørretime dal er kjent med, og som han siterer fra Voksenåserklær- - muntlig spørretime ingen, er Regjeringens standpunkt at Statoil skal være et - ordinær spørretime (nr. 7) heleid statlig selskap. Det er et standpunkt som Regjerin- 2. Referat gen har formidlet til Stortinget i flere dokumenter tidlige- re, og det er Regjeringens standpunkt inntil Regjeringen Presidenten: Fra representanten Odd Eriksen forelig- eventuelt tar et annet standpunkt. Det har Regjeringen så ger søknad om velferdspermisjon i tiden fra og med langt ikke gjort. Men det er riktig at det har oppstått en 19. januar til og med 28. januar. debatt om det framtidige eierskap i Statoil og også om den framtidige organiseringen av det statlige engasje- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: mentet i petroleumssektoren. 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Bjørnar Olsen, innkalles for å Øystein Djupedal (SV): Dette var ikke spesielt mye å møte i permisjonstiden. bli klok av. Det er jo riktig at man kan endre standpunkt, men i dette spørsmålet, som er et av de aller viktigste spørsmål om den norske – skal vi si – økonomiens framtid Sak nr. 1 og ikke minst eierskap i en viktig sektor for norsk økono- Spørretime mi, er det altså etter mitt skjønn ikke uten videre gitt at – muntlig spørretime man har anledning til å endre et slikt standpunkt. – ordinær spørretime Hvis man ønsker – eventuelt åpner for – å endre eier- skapsstrukturen i Statoil uten å ha sagt det til velgerne, har det en konstitusjonell og i hvert fall en moralsk side. Muntlig spørretime Nå forstår jeg statsråden dit hen at hun ikke her i dag vil Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse si at hun vil endre den, men jeg forstår at hun er åpen for fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil at det kan skje. Og da er mitt spørsmål til olje- og energi- møte til muntlig spørretime: ministeren: Føler hun en forpliktelse overfor de velgerne – statsråd Valgerd Svarstad Haugland som stemte på Senterpartiet og regjeringspartiene under – statsråd Jon Lilletun forutsetning av at Statoil fortsatt skulle være et statlig – statsråd Marit Arnstad selskap, eller mener hun at det er gitt Regjeringen den De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi fullmakt at man når det gjelder en så stor del av vår for- er klar til å starte den muntlige spørretimen. mue, et så viktig spørsmål i strukturpolitikken og den De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- økonomiske politikk, uten videre kan legge ut på – skal te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – man si – å endre standpunkt? Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Øystein Djupedal. Statsråd Marit Arnstad: Jeg har referert Regjerin- gens standpunkt pr. i dag, og har også vist til at det er en Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille olje- og debatt om eierskapet i Statoil, og den debatten må kunne energiministeren et spørsmål. pågå en stund til. I alle fall vil Regjeringen – antakelig i Det har vært spekulasjoner om Statoils framtid og om slutten av februar – legge fram sin melding omkring dis- Statoil skal delprivatiseres. Den diskusjonen har spesielt se spørsmålene. tatt av etter at Statoils styre selv har ønsket en delprivati- Jeg kan se argumenter både for og mot en delprivatisering, og ikke minst fordi Stortinget i løpet av våren sering av og en endring av eierskapet i Statoil. Det repre- skal få seg forelagt en sak som går på olje- og energivirk- sentanten Djupedal reiser når det gjelder forholdet til et somhetens framtid. program og en programforpliktelse, er imidlertid en poli- Det som det kunne være interessant å få vite fra olje- tisk prinsipielt viktig problemstilling. Jeg er enig i at po- og energiministeren, er om det som står i Voksenås- litiske partiers program er en forpliktelse overfor velger- erklæringen, står fast, der en har forbilledlig klare formu- ne. Spørsmålet er om det også avskjærer de politiske par- leringer på hvordan dette spørsmålet skal forstås. tiene fra å diskutere konkrete programposter i løpet av en I Voksenåserklæringen står det følgende: 4-årsperiode, ikke minst sett i den sammenheng at en i «Statoil må fortsatt ha en sentral posisjon i norsk pe- dag står overfor et samfunn i rask endring. Jeg mener at troleumsvirksomhet og være et heleid statlig selskap.» politikken skal spille en vesentlig rolle ved å være den – jeg gjentar: «et heleid statlig selskap». som legger premissene for endringene. Da er spørsmålet: Etter hva man forstår av det Regjeringens egne repre- Vil en avskjære politikken fra den muligheten dersom en sentanter nå har luftet, er man åpen for at dette ikke len- har et så statisk syn på programforpliktelser som det hr. ger skal gjelde. Mitt spørsmål er altså veldig konkret: Be- Djupedal nå legger opp til? 1648 12. jan. – Muntlig spørretime 1999 Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hallgeir «I Norge ligger det godt til rette for økt bruk av nye, H. Langeland. fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, va- mepumper og solenergi.» Hallgeir H. Langeland (SV): Sidan det ser ut til å Med andre ord: Ikkje eitt ord om CO2-frie gasskraft- vera vanskeleg å få noko veldig konkret svar på dette, har verk. Eg vil spørja statsråden om kva ho vil gjera no, kva eg lyst til å gå på det meir prinsipielle i forhold til priva- initiativ ho vil ta for å nå sitt nye mål, at dette skal bli eit tisering: Senterpartiet sitt syn på privatisering generelt satsingsområde for Noreg? sett i forhold til demokratisk kontroll. Nå er det ikkje slik at eg synest at denne regjeringa fø- Statsråd Marit Arnstad: Jeg anser teknologiutvik- rer nokon aktiv statleg eigarskapspolitikk i forhold til lingen knyttet til CO2-frie gasskraftverk som svært vik- Statoil og i forhold til den kontrollen som eg meiner dei tig. Det er klart at mye av den nye teknologien knyttet til har, bortsett frå i saka om Åsgard. Men det er store mog- dette må utvikles av industrien sjøl, men myndighetene leigheiter til ei heilt anna styring av selskapet enn det ein kan også bidra ved å spille en rolle. har praktisert. Under budsjettdebatten i Stortinget i høst noterte jeg Spørsmålet er altså: Vil ei privatisering etter statsrå- meg den merknaden fra flertallet som Akselsen nå viser den si oppfatning føra til ein betra demokratisk kontroll til. Jeg gav også en respons i forhold til denne merkna- med Statoil? Og: Vil ei privatisering av Statoil ta i vare den, i den forstand at jeg sa at Regjeringen innenfor de Voksenåserklæringa når det gjeld spørsmålet om auka rammer som ligger i år 2000-budsjettet, vil be Forsk- offentlegheit i forhold til selskapet? ningsrådet om å prioritere forskning på CO2-frie gasskraftverk. Det er nå nedfelt i det tildelingsbrevet som har Statsråd Marit Arnstad: Som jeg sa i mitt svar til gått til Forskningsrådet, og er som sådant fulgt opp. Djupedal, syns jeg det finnes argumenter både for og mot En satsing for i år utover rammen for 2000, og som en delprivatisering av Statoil. Det er nettopp denne av- representanten Akselsen og Arbeiderpartiet har sluttet veining av de ulike argumenter som Senterpartiet nå står seg til – jeg kan ikke se at det var noe eget forslag fra Ar- foran, og som også Regjeringen er nødt til å foreta. Før beiderpartiet om noen økt satsing på CO2-fri gasskraft- det har skjedd, vil ikke jeg gå inn i noen realitetsdebatt forskning – vil man komme tilbake til i forbindelse med omkring det spørsmålet Langeland tar opp. neste års budsjettbehandling. Men jeg har igjen lyst til å komme tilbake til det mer prinsipielle spørsmålet her, nemlig: Når vi nå ser at mar- Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret. kedsaktørene endrer ting raskt, at spørsmålet om forand- Det statsråden no i realiteten seier, er at ho vil syta for ringer i samfunnet på grunn av telekommunikasjon, tek- at den fleirtalsmerknaden som Arbeidarpartiet, Høgre og nologi og data skjer raskt, hvordan skal da politikken re- Framstegspartiet står bak, no òg vil bli regjeringspoli- spondere på dette? Kan vi si at et program som er vedtatt tikk. Eg er sjølvsagt glad for det, men eg synest det er for fire år, ikke skal kunne diskuteres i partiets organer i merkeleg at kontakten mellom statsråden og dei respekti- løpet av den 4-årsperioden, når vi samtidig ønsker at poli- ve regjeringspartia i komiteen var så dårleg på dette om- tikken skal spille en vesentlig rolle ved å være premissle- rådet at desse partia ikkje kunne vera med på denne verandør for et marked og for forandringer som skjer i merknaden. Då hadde ein i alle fall stått noko sterkare. samfunnet? Det er en politisk viktig problemstilling som Eg er sjølvsagt einig med statsråden i at det er viktig Senterpartiet blir nødt til å ta innover seg, som Regjerin- at industrien sjølv er aktiv og utviklar ny teknologi på gen blir nødt til å ta innover seg, og som jeg håper også dette området. Men samstundes veit me at den regjeringa partiene ellers i Stortinget vil ta innover seg. me har i dag, er meir enn villig til å gå inn og medverka til teknologiutvikling på andre energiområde, som f.eks. Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs- vindkraft. Og eg vil spørja om det er så stor forskjell på mål. desse nye teknologiane at det er mykje meir aktuelt for Regjeringa å støtta f.eks.

Load more