ÉANSKE KRIGS- OG HAXPELS-Skibe

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ÉANSKE KRIGS- OG HAXPELS-Skibe ÉANSKE KRIGS- OG HAXPELS-sKIBE UER EOE TILDELTE KEXIHXGS-SNrXALER. SaiiT ALFABETISK HECISTEli OVEI! lAMIELS-SKiBENE. FJUKTEMiE UDGÅ»E. MARTS KJØBEKHAVK. DET K EU«R SfiKAART AWH1V Flag-Tabel til det „Internationale Signal-System''. „Signal-Systemets Kjendings- og Svar-Stander" (Som Kjendings-Stander maa denne Stander altid hejses under Nationalitets-Flaget, som Svar-Stander derimod paa et hvilketsomhelst, godt synligt Sted). B J Q C K R (Ja) D L S (Nej) F M T G N V H P W DANMARKS HANDELS-FLAADE i Aaret 1899, ordnet i tre Afdelinger,: I. Kendings-Signal-Fortegnelse. II. Alfabetisk Sejlskibs-Register. III. Alfabetisk Dampskibs-Register. Udgiven paa Foranstaltning af Indenrigs-Ministeriet og Marine-Ministeriet ved A. Schneider, Chef for Registrerings- og Skibsmaalingen-Bureauet. Kjøbenhavn. Bianco Lunos Kgl. Hof-Bogtrykkeri (F. Dreyer). 1899 INDHOLDS-FORKLARING. Afdeling I. Kendings-Signal-Fortegnelsen. Som Tillæg til „ International Sig- As an Appendix to the International nal-Bog“ — hvis sidste danske Udgave Code of Signals — the last Danish udkom i 1896 — skal der, ifølge derom edition of which was published in 1896 — afsluttede internationale Overenskomster, a Code List, containing the names of ships af hver Sø-Stat med passende Mellemrum to which Code Signals have been allotted, udgives Fortegnelser over sammes Krigs- ought, according to international arrange- og Handels-Skibe, som have erholdt Ken- ments, made to that effect, to be published dings-Signaler efter det internationale Sig- at proper intervals by the maritime powers, nal-System, til Brug for Skibe i Søen og which have adopted this system, for the Signal-Stationerne. purpose of enabling Officers at Signal I Overensstemmelse hermed indbefatter Stations on shore, and Masters of ships oven nævnte Fortegnelse alle Danske Skibe, at sea, to signal and report passing ships. der ere tildelte Kendings-Signaler efter In accordance herewith the present dette System, ordnede efter Signal-Bog- Code List contains the names of all stavernes alfabetiske Rækkefølge saaledes, Danish ships, to which signal letters at disse Signaler hurtigt kunne findes og have been allotted; but, to avoid too aflæses; dog er der her, for ikke at gøre much prolixity, in this edition the Port Fortegnelsen vidtløftigere end nødvendigt, of Registry and the Registered Tonnage ikkun anført Navnene paa Skibene, idet has been left out, partly because these Skibets Art eller Takling, i Forbindelse data can be found by referring to the med National-Flaget, der selvfølgelig bør succeeding Parts II & III, containing the iagttages af de Signalerende, ville afgive Registers of Sailing ships and Steam tilstrækkelige Oplysninger til Rapportering vessels, separtately arranged in alphabetical af det paagældende Skib. Ønskes imid- order, and partly because the rig, together lertid nærmere Underretning om Skibet, with the national flag, which of course will f. Ex. om Rederiet, Hjemstedet, Tonnagen, be observed by the signalling parties, will m. m. opsøges saadanne Oplysninger i de suffice to report the ship in question. under de efterfølgende Afdelinger II og III In order to know immediately in what anførte alfabetiske Registre over Sejl- og register the ship in question is to be sought Dampskibene og for strax at kunne efter- for, the letter „S“ (for screw-steamers) or søge det paagældende Skib i det rette „H“ (for paddle-wheel steamers) has been Register er der føjet Bogstavet „S“ (for added to the names carried by steam ships. Skrue-Dampskibe) eller „H“ (for Hjul- ln case of more than one ship bearing Dampskibe) til de Navne, som føres af the same name, the subjoined signal let- Dampskibene. Findes der flere Skibe af ters will immediately show what ship is samme Navn, ville Signal-Bogstaverne strax the right one. vise, hvilket Skib det er, hvorom der er Spørgsmaal. A*) IV Kendings-Signal-Systemet. I Forordet til Signal-Bogen er der forklaret, at man til at betegne Signalerne an- vender Bogstaver, nemlig de 18 Konsonanter B, C, D, F, G, H, J, K, L, M. N, P, Q, R, S, T, V, W, hvoraf hvert især — dog uden at betyde Bogstaver — fremstilles ved sit særlige Flag eller Stander af forskellig Farve og Mønster (se den foran staaende Flag-Tabel). Skibenes Kendings-Signaler bestaa altid af 4 Flag eller Standere. Naar der øverst vajer en Stander (svarende til Bogstavet G) er det paagældende Skib et Krigs-Skib; naar der øverst vajer et firkantet Flag (Stut-Flag) henhører Skibet til Handels-Flaaden. Flag- Bogstaverne fra GQBC til GWVT (1440 Signaler) ere bestemte til Kendings-Signaler for Krigs-Skibe, og fra HBCD til WVTS (53040 Signaler) for Handels-Skibe. Da Antallet af de Sammenstillinger, som kan fremkomme ved Hjælp af de nævnte Bogstaver, imidlertid ikke er tilstrækkelig stort til, at hvert enkelt existerende Skib kan faa sit særskilte Signal, saa ville flere Skibe, men dog kun for saa vidt de ere af forskellig Na- tionalitet, kunne komme til at føre det samme Kendings-Signal. Enhver Regering kan nemlig til sin Skibs-Liste benytte Signalerne GQBC til WVTS uden at tage Hensyn til, hvorledes andre Regeringer anvende de samme Signaler. Et Skib, som ser et andet Skibs Kendings-Signal, kan altsaa ved Hjælp af det paa- gældende Lands Skibs-Liste komme til Kundskab om vedkommende Skibs Navn. Hjemsted, Tonnage o. s. v. Er man imidlertid ikke i Besiddelse af den paagældende Nations Skibs-Liste. bør dog altid saa vel Signal-Bogstaverne som Skibets Nationalitet og Art, samt Længde- og Bredde-Grad og Datum, optegnes til videre Rapportering efter Ankomst til Havn1). Ethvert under dansk Flag farende Handels-Skib af eller over 20 Register-Tons Brutto er der af Registrerings- og Skibsmaalings-Bureauet i Kjøbenhavn blevet tildelt et Kendings- Signal. Signalerne følge paa saadan Maade efter hverandre, at de dertil hørende Bogstaver i samme Orden aldrig samtidig ville kunne blive anvendte paa mere end et Skib under dansk Flag. Signal-Bogstaverne ere indførte i Skibets Nationalitets- og Registrerings-Certifikat, samt indhuggede i Dæks-Bjælken i en Dæks-Luge, og følge saaledes Skibet, saa længe dette existerer. For at forebygge mulige Forvexlinger foranledigede ved, at det danske Handels-Flag i større Afstand vanskeligt kan skelnes fra nogle fremmede Nationers Handels-Flag, er det blevet bestemt, at de danske Kendings-Signaler skulle begynde med NBCD og fortsættes i fortløbende Orden. Da Kendings-Signalerne med „N" som første Bogstav ere blevne optagne. blive de ny registrerede Skibe tildelte de efterhaanden ledig blevne Signal-Bogstaver som derfor paany optages i Fortegnelsen, for at disse Skibes Navne kunne indsættes ud for deres resp. Signal-Bogstaver. Alle i Kongeriget Danmark hjemmehørende Handels-Skibe ville saaledes komme til at føre N (Dambræt-Flaget) øverst i deres Kendings-Signal. For Skibe hjemmehørende paa Færøerne begynde Signalerne derimod med KBCD. For Skibe hjemmehørende paa Island begynde Signalerne med LBCD og for Skibe hjemme- hørende paa de dansk-vestindiske Øer med MBCD. 1) Anm. De fleste Landes Signal-Bøger indeholde en Opfordring til Skibsføreren om ved Møde i Søen eller ved Passering af en Signal-Station, for saa vidt de ingen specielle Meddelelser have at gøre, at signalere følgende: a. Skibets Navn (Kendings-Signal), b. Hvor fra (Geografisk-Signal), c. Hvor hen (Geografisk-Signal), d. Antal Dage i Søen (Tal-Signal), e. Min Længde ved Kronometer er — . Svar-Standeren bruges i saa Tilfælde ikke mellem Skibe, idet man, i Stedet for at benytte denne, besvarer det gjorte Signal ved at hejse sit eget dertil svarende Signal; er f. Ex. A.'s Navn aflæst, hejser B. Signal for sit Navn o s. v. A. maa ikke hale sit Signal ned, før B.'s Signal er forstaaet, hvorefter begge nedhale Signalerne samtidig. — National-Flaget benyttes derefter som »Farvel». V Kyst-Signal- og Semafor-Stationer. Paa Kysterne af de fleste Sø-Stater, navnlig ved Fyr-Taarnene, er der oprettet Signal- Stationer, til hvilke passerende Skibe af hvilken som helst Nationalitet, ved Hjælp af deres Kendings-Signaler i de respektive Staters Skibslister samt af „International Signal - Bog“, dels kunne opgive deres Navn, Hjemsted og Netto Register-Tonnage, dels modtage eller afsende Telegrammer fra eller til deres Redere, Agenter eller andre Interesserede efter nærmere opgiven Adresse. Fra saadanne Stationer besvares imidlertid i Reglen kun de Signaler, som gives i Overensstemmelse med det internationale Signal-System. Paa kortere Afstande, hvor Flagenes Farver kunne skelnes, benyttes de almindelige Signal-Flag. Paa længere Afstande komme Afstands-Signalerne eller, for saa vidt Stationerne ere forsynede dermed, Semaforen til Anvendelse (jfr.' „International Signal-Bog“, 3die Del, S. 527—534). Stationerne, der i Reglen ere satte i Forbindelse med det elektriske Telegraf-Net, befordre videre de dem fra Søen signalerede Meddelelser, enten pr. Telegraf eller pr. Post; pr. Telegraf dog kun for saa vidt Bestemmelses-Stedet er beliggende i et af de Lande, der har tiltraadt den internationale Telegraf-Konvention. Saadanne Telegrammer benævnes i Telegraf-Sproget„ Signal-Telegrammer“ og maa i Indledningen til Telegrammet gives denne Betegnelse, ligesom de, naar de ere bestemte til Skibe i Søen, maa indeholde Oplysning om Skibets Navn, Art og Nationalitet. Telegrammerne bør være affattede enten i det Lands Sprog, i hvilket den paagældende Signal-Station er beliggende, eller i Signal-Bogstavgrupper efter Bestemmelserne i „International Signal-Bog“. Telegram fra Skib i Søen befordres i Signal-Bogstaver kun naar dette af Afsenderen udtrykkelig forlanges, men ellers i Oversættelse paa almindeligt Sprog. Taxten for et Signal- Telegram beregnes i Reglen saaledes, at der, foruden den almindelige Telegram-Taxt, betales 1 Franc pr. Telegram uden Hensyn til Ord-Antal. Det hele Beløb opkræves hos Afsenderen for de til Skibe paa Søen adresserede Telegrammer og hos Adressaten for de fra Skibe kommende Telegrammer. En stor Del Signal-Stationer rapportere til Offentliggørelse i Søfarts-Tidender Navnene paa de Skibe, der, idet de passere Stationen, hejse deres Kendings-Signal. I et til Skib i Søen bestemt Signal-Telegram skal Adressen indeholde Oplysning om: Skibets Nationalitet, Kendings-Signal, Navn, Takling samt Hjemsted.
Recommended publications
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Danske Skibe
    OFFICIEL FORTEGNELSE OVER DANSKE SKIBE MED KENDINGSSIGNALER Udgivet på foranledning af SØFARTSSTYRELSEN SKIBSREGISTRET 105. Udgave Januar 2001 IVER C. WEILBACH & CO. A/S 2001 Indholdsfortegnelse Index Side Forord V Indledende bemærkninger VII Key to the list I Fortegnelse over kendingssignaler (radiokaldesignaler) for danske skibe 1 List of signal letters (radio call signs) of Danish ships II Register over de Søværnet tilhørende skibe 77 List of Danish warships III Register over danske skibe af en bruttotonnage på 20 eller derover med undtagelse af skibe hjemmehørende på Færøerne 81 List of Danish ships excluding ships belonging to the Faroe Islands Fortegnelse over skibe i afsnit III, der har ændret navn siden sidste udgave 320 List of ships contained in section III, which have changed their names since the last edition Fortegnelse over skibe der er bareboatregistreret til fremmed flag. 321 List of ships bareboatregistered to flying foreign flag IV Register over rederierne for de i afsnit III optagne danske skibe, rederier for fiskeskibe undtaget 323 List of Danish shipowners contained in section III excluding owners of fishing vessels Tillæg Supplement Tabeller Tables Statistiske tabeller vedrørende handelsflådens størrelse m.m 343 Statistic tables of the mercantile marine Eventuelle fejl eller mangler bedes venligst meddelt Søfartsstyrelsen, Vermundsgade 38 C, Postboks 2605, 2100 København Ø. Telefon 3917 4470. Forord Danmarks Skibsliste er udkommet i mere end 100 år. Formålet med listen er at give oplysnin­ ger om de skibe, som er optaget i Dansk Internationalt Skibsregister og Skibsregistret. Tillæggets oplysninger vedrørende færøske skibe er udgået af Danmarks Skibsliste. Registre­ ring af skibe hjemmehørende på Færøerne er færøsk særanliggende, og henvendelse herom bedes rettet direkte til Føroya Skipaskrásèting, (tlf.
    [Show full text]
  • –På Opplevelsestur Langs Mjøsa «Samma Å Je Er Hen – Bære Je Ser Mjøsa…»
    Hamar –på opplevelsestur langs Mjøsa «Samma å je er hen – bære je ser Mjøsa…» Strandpromenaden er en tilrettelagt tursti langs Mjøsa – få minutter fra Hamar sentrum. Du kan ta deg fram til fots eller på sykkel. Eller med barne- vogn og hund om du vil. Her finner du Koigen nærmiljøanlegg, museums- området Domkirkeodden med Hamardomen og Norsk Jernbanemuseum. Langs hele promenaden er det fine strender, ulike naturmiljøer og det er bygg med spennende arkitektur. Underveis vil du finne benker, steiner og brygger du kan hvile deg på. Lyset, stemningen og variasjonene i land- skapet må bare oppleves – uansett vær og årstid. Pilegrimsleden til Nidaros går også gjennom Hamar. En led går langs Strandpromenaden forbi Domkirkeodden og videre over Furuberget. Leden er skiltet med nasjonale symboler. (En alternativ led går forbi Vikingskipet og Åker gård på Ridabu.) Ved foten av Furuberget er det dessuten turveg som forbinder Hamar og Ringsaker kommune. «Samma å je er hen – bære je ser Mjøsa…» «Ingen steder i landet sees det så mektig som her, rundt innlandshavet med det store lyset.» Rolf Jacobsen Pilegrimsleden til Nidaros På oppdagelsestur i nærheten av byen Opplevelsene i mjøskanten er mange og varierte. Har du en drøy time til overs, kan du gå hele strekningen fra Stangebrua til Ringsakers grense – eller omvendt. Men det er opp til deg hvor langt du vil gå og hva du vil se og gjøre. HA-Foto Jernbanemuseet Skibladnerbrygga Strandveg videre til Ringsaker Domkirkeodden Geitryggen Koigen Se panorama-visning: http://www.hamarregionen.no/panorama/Koigen/_flashvr/Visioncompleted_koigen.html På oppdagelsestur i nærheten av byen Hamar med sine vel 28 000 innbyggere er byen med størst nærhet til Mjøsa.
    [Show full text]
  • Kapp Båtforening 1976
    Kapp Båtforening 1976 - 2016 40 år 1 Innhold Innhold .................................................................................................................................................... 2 Gratulerer med 40 år ............................................................................................................................... 3 Historisk tilbakeblikk ............................................................................................................................... 4 Kapp Melkefabrikk ............................................................................................................................... 4 Kapp ..................................................................................................................................................... 4 Båtliv på Mjøsa, kort oppsummert ...................................................................................................... 4 Kapp Båtforening ................................................................................................................................. 8 Havna ................................................................................................................................................... 9 Show, revy og konserter .................................................................................................................... 13 Båtkroa .............................................................................................................................................. 17 Kapp Båt-
    [Show full text]
  • SSHSA Ephemera Collections Drawer Company/Line Ship Date Examplesshsa Line
    Brochure Inventory - SSHSA Ephemera Collections Drawer Company/Line Ship Date ExampleSSHSA line A1 Adelaide S.S. Co. Moonta Admiral, Azure Seas, Emerald Seas, A1 Admiral Cruises, Inc. Stardancer 1960-1992 Enotria, Illiria, San Giorgio, San Marco, Ausonia, Esperia, Bernina,Stelvio, Brennero, Barletta, Messsapia, Grimani,Abbazia, S.S. Campidoglio, Espresso Cagliari, Espresso A1 Adriatica Livorno, corriere del est,del sud,del ovest 1949-1985 A1 Afroessa Lines Paloma, Silver Paloma 1989-1990 Alberni Marine A1 Transportation Lady Rose 1982 A1 Airline: Alitalia Navarino 1981 Airline: American A1 Airlines (AA) Volendam, Fairsea, Ambassador, Adventurer 1974 Bahama Star, Emerald Seas, Flavia, Stweard, Skyward, Southward, Federico C, Carla C, Boheme, Italia, Angelina Lauro, Sea A1 Airline: Delta Venture, Mardi Gras 1974 Michelangelo, Raffaello, Andrea, Franca C, Illiria, Fiorita, Romanza, Regina Prima, Ausonia, San Marco, San Giorgio, Olympia, Messapia, Enotria, Enricco C, Dana Corona, A1 Airline: Pan Am Dana Sirena, Regina Magna, Andrea C 1974 A1 Alaska Cruises Glacier Queen, Yukon Star, Coquitlam 1957-1962 Aleutian, Alaska, Yukon, Northwestern, A1 Alaska Steamship Co. Victoria, Alameda 1930-1941 A1 Alaska Ferry Malaspina, Taku, Matanuska, Wickersham 1963-1989 Cavalier, Clipper, Corsair, Leader, Sentinel, Prospector, Birgitte, Hanne, Rikke, Susanne, Partner, Pegasus, Pilgrim, Pointer, Polaris, Patriot, Pennant, Pioneer, Planter, Puritan, Ranger, Roamer, Runner Acadia, Saint John, Kirsten, Elin Horn, Mette Skou, Sygna, A1 Alcoa Steamship Co. Ferncape,
    [Show full text]
  • From 1940 to 2011
    A Cumulative Index for and From 1940 to 2011 © 2010 Steamship Historical Society of America 2 This is a publication of THE STEAMSHIP HISTORICAL SOCIETY OF AMERICA, INC. 1029 Waterman Avenue, East Providence, RI 02914 This project has been compiled, designed and typed by Jillian Fulda, and funded by Brent and Relly Dibner Charitable Trust. 2010 TABLE OF CONTENTS Part Subject Page I Listing of whole numbers of issues, 3 with publication date of each II Feature Articles 6 III Authors of Feature Articles 42 IV Illustrations of Vessels 62 V Portraits 150 VI Other Illustrations (including cartoons) 153 VII Maps and Charts 173 VIII Fleet Lists 176 IX Regional News and Departments 178 X Reviews of Books and Other Publications 181 XI Obituaries 214 XII SSHSA Presidents 216 XIII Editors-in-Chief 216 (Please note that Steamboat Bill becomes PowerShips starting with issue #273.) 3 PART I -- WHOLE NUMBERS AND DATES (Under volume heading will follow issue number and date of publication.) VOLUME I 33 March 1950 63 September 1957 34 June 1950 64 December 1957 1 April 1940 35 September 1950 2 August 1940 36 December 1950 VOLUME XV 3 December 1940 4 April 1941 VOLUME VIII 65 March 1958 5 August 1941 66 June 1958 6 December 1941 37 March 1951 67 September 1958 7 April 1942 38 June 1951 68 December 1958 8 August 1942 39 September 1951 9 December 1942 40 December 1951 VOLUME XVI VOLUME II VOLUME IX 69 Spring 1959 70 Summer 1959 10 June 1943 41 March 1952 71 Fall 1959 11 August 1943 42 June 1952 72 Winter 1959 12 December 1943 43 September 1952 13 April 1944
    [Show full text]
  • Blad 5/2009 Årbog
    Årbog 2009 December 2009. Årgang 38 nr. 5 ISSN 0905 - 1635 Smakker fra FTSF ved Snekkersten, foto: Sven Bülow REDAKTIONEN: Redaktør: Andrea Gotved, Nøjsomhedsvej 7, kld. tv., 2100 Ø 2275 5135 [email protected] Grafiker Jesper Rossing, Nøjsomhedsvej 15, st.th., 2100 Ø 2033 9162 [email protected] Jollestof Ulf Brammer, Møllehaven 44, 4300 Holbæk 5945 1015 / 2589 1080 [email protected] Annoncer Se under sekretariatet næste side TRÆSKIBS SAMMENSLUTNINGENS BESTYRELSE: Formand Poul-Erik Clausen, Karetmagerstien 3, 8400 Ebeltoft 8634 2688 / 2339 3123 arkitekten@softhome. net Næstformand Nis-Edwin List-Petersen, Møllevænget 19, Hostrupskov, 6200 Aabenraa, 4017 6132 [email protected] Kasserer Egon Hansen, Engbjerget 4, 4300 Holbæk 2148 7159 [email protected] Best. medlem Alexander Feirup, Søndergade 57, 7620 Lemvig 2484 2646 [email protected] Best. medlem Jørn Hansen, Kirkevej 14, Strynø, 5900 Rudkøbing 2140 0374 joernhansen@mailcity. com Best. medlem Gert Iversen, Havebyen Mozart 34, 2450 SV 2016 1089 [email protected] Best. medlem Ole Brauner, Eskjærsvej 10, 7800 Skive 9753 1331 [email protected] 1. suppleant Karsten Heide, Dalbyvej 35, Nr. Dalby, 4140 Borup 2042 9058 [email protected] 2. suppleant Jens Glinvad, Provstskovvej 9, 5500 Middelfart 6440 1877 [email protected] Revisor Kirsten Hjort, Løjtoftevej 189, 4900 Nakskov 4156 9013 [email protected] Revisor. supp. Sv. Erik Haase, Hvidtjørnen 44, 2791 Dragør 3253 4143 TS-LOKALFOLK: Nordjylland Bo Rosbjerg, FDF, Vestre Fjordvej 67, 9000 Aalborg 9813 2957
    [Show full text]
  • Z§ "£Kaane» - NWSC/OULD - C/140
    §Z§_"£kaane» - NWSC/OULD - C/140. 1254 brt - 724 net - 1731+219 dw. PoPh. Stuhrs Maskin- & Skibsbyggeri, Aalborg 22.7.1919 - Bg.15 - ex S/S "Rota" af Kbh. 31.5.1922 - 2.8.1950: A/S Det Dansk-Franske Dampskibsselskab, Kbh. M/§_"Skaarup_sund^ - OWUF - E/541. 177 brt - 99 net - 230/245 dw. (sejlskib m. Stocks & Kolbe, Kiel - 1906 - hjælpemotor) ex M/S "Stevnsvig" af Thurø. 22.4.1958 - 24.9.1960: Interessentskab, Thurø - skibsreder Mads J. Madsen, Grasten/Thurø, skibsfører/skibsagent Svend Pedersen, Svendborg. lÆL"Skaga_Sif!l - OZRD - D/2248. 3527,66 brt - 1847,85 net - 4887 dw. Aalborg Værft A/S - .4.1964 - Bg6143 - ex M/S "Ooncordia" af Kbh. 28.12.1973 - . d976: Rederi-l/s Sif XX, Kbh - -skibsreder Knud I.T.Larsen, Gentofte (KR), direktør Hermann Zobel, Vedbæk, » Knud 0. Tholstrup, Karlebo, » Peter Bronton-Jensen, Charl. §ZS_"§kagen^ - OUIO - C/48. 9oo brt - 490 net - 1190+80 dwc Kjøbenhavns Flydedok & Skibsværft 5.12.1914 Bg. 122 - ex S/S "Nykjøbing" af Nykøbing Mors« 7.9.1937 - .3.1954: '*>"* '• A/S Dampskibsselskabet Draco - R.Fischer Nielsen, Kbh. (30.4.1940 - 1.10.1945: disponeret af Ministry of War Transport, London KR: Atkinson & prickett Ltd., Hull. .1942 - .3.1954: A/S Dampskibsselskabet Viking, Kbh. M/§_"Skagen^ - OZCW - H/87. 84 brt - 18 net - 5 dw. 71,8 x 18,7 x 9,9 175 ink Lodsfartøj - stål - 1 dæk - 2 master - 3bh. Orlogsværftet, Kbh, Bg. 169 - S. L. .1939. Bg.t. Marineministerieet - Lodsvæsenet, Kbh. hjst. Frederikshavn. 12.6.1967 A - 15.6.1967 R.
    [Show full text]
  • Norges Bank Bicentenary Sverre Morken Is the Engraver of the Two Stamps for the Anniversary NEW STAMPS Page 4
    No. 4/2016 Norway Post Stamps Norges Bank Bicentenary Sverre Morken is the engraver of the two stamps for the anniversary NEW STAMPS Page 4 Lighthouses NEW STAMPS Page 5 Skibladner 160th anniversary PERSONALISED STAMPS Page 6 WEBSHOP Visit our web pages You will find useful information for stamp collectors Offers and news Annual stamp programmes List of special cancellations Digital issues of our information magazine Posten.no/frimerker 2 EDITORIAL Dear Customer! Contents NEW STAMPS Welcome to the Autumn issue Central Bank of Norway's 200th Anniversary of Stamp Magazine. Page 4 Lighthouses The philatelic Service had a busy summer. In July, we Page 5 participated in NRK's Summer programme and celebrated FOR COLLECTORS the world´s oldest paddle steamer Skibladner's 160th Personalised stamps anniversary. Both personalised stamps and cancellations Page 8 were received with enthusiasm. Our autumn stamp issues start on 1 October as we commemorate the bicentenary of Norges Bank. Sverre Morken is the artist and engraver behind the stamps. One stamp shows an 1818 Speciedaler coin and several versions of Norwegian banknotes. The other stamp shows the Norges Bank head office in Oslo. On the same day we will also issue two new stamps in our Lighthouse series. Sandvigodden Lighthouse in Aust-Agder and Sklinna Lighthouse in Nord-Trøndelag will both be featured. This issue marks the end of our popular Lighthouse series for Norway Post now. Inger Sandved Anfinsen undertook the design for the Philatelic Service final issues. P.O Box 250 The National Stamp Day will be celebrated in many places NO-0510 OSLO on 1 October.
    [Show full text]
  • GJØVIK and LILLEHAMMER We Found out That We Had Not Been
    GJØVIK AND LILLEHAMMER We found out that we had not been around in, nor in Gjøvik and Lillehammer, even if we had been in both towns various times. We therefore wanted to see more of both towns. Gjøvik Monday the 8 th August 2011 Gjøvik lies on the west side of Mjøsa, which is the biggest lake in Norway. In older times Gjøvik was a farm in Vardal parish, and in 1801 there lived totally nineteen persons at Øvre (Upper) and Nedre (Lower) Gjøvig. Gjøvik town grew up around Gjøvik Glassverk, which was founded by Caspar Kauffeldt in 1807. The town got its market town status from 1. januar 1861. Today the old Gjøvik farm is still an important cultural center for the town. In 1931 Gjøvik was struck by a typhoid epidemic, which resulted in 19 people lost their lives. Gjøvik is the end station for Gjøvik line from Oslo over Hadeland and Eina. After that Mjøsa bridge was opened in 1985, the ferry traffic between Gjøvik and Mengshol is laid down. The paddle steamer Skibladner goes in charter- and route traffic during the summer. First on the program was Gjøvik Olympic Cavern hall, The hall is today used for ice-hockey, handball, concerts which was built for the ice-hockey games during OL-94. and other arrangements. There is also a swimming hall It seems gray and insignificant. here that was built in 1974, already. There is quite ray inwards, but there are a few lamps. Almost there. The field with stands around. More stands. At the entrance incide the hall is this stone.
    [Show full text]
  • 1St Cultural Heritage Forum Gdańsk 3Rd–6Th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Baltic Sea Identity Common Sea – Common Culture?
    BALTIC SEA IDENTITY Common Sea – Common Culture? 1st Cultural Heritage Forum Gdańsk 3rd–6th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Baltic Sea Identity Common Sea – Common Culture? 1st Cultural Heritage Forum Gdańsk 3rd-6th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Publication subsidized by the Ministry of Culture of Poland Editor Jerzy Litwin Subeditors: Kate Newland Anna Ciemińska Designed & typeset by Paweł Makowski Copyright © 2003 Centralne Muzeum Morskie w Gdańsku ul. Ołowianka 9–13, 80-751 Gdańsk tel. (+48-58) 301 86 11, fax (+48-58) 301 84 53 www.cmm.pl, e-mail: [email protected] ISBN 83-919514-0-5 Printed in Poland by Drukarnia Misiuro in Gdańsk CONTENTS List of contributors . 7 Note by Rafał Skąpski . 9 Note by Jerzy Litwin . 10 Introduction by Christina von Arbin . 11 PART I: “COMMON SEA – COMMON CULTURE?” Merja-Liisa Hinkkanen Common Sea, Common Culture? On Baltic Maritime Communities in the 19th Century . 17 Michael Andersen Mare Balticum – Reflections in the Wake of an Exhibition . 22 Christer Westerdahl Scando-Baltic Contacts during the Viking Age . 27 Fred Hocker Baltic Contacts in the Hanseatic Period . 35 Mirosław Kuklik Selected Issues of the Sea Fishery Heritage of the Polish Baltic Coast . .. 41 PART II: UNDERWATER CULTURAL HERITAGE – Short Reports Marcus Lindholm Underwater Cultural Heritage – a short report from the Åland Islands . 49 Friedrich Lüth Underwater Cultural Heritage – present situation along the German East Coast in the State of Mecklenburg-Vorpommern . 51 Flemming Rieck Underwater Cultural Heritage – the Danish situation . 55 Willi Kramer Report from Germany (Schleswig-Holstein) . 58 Iwona Pomian Underwater Cultural Heritage in Poland .
    [Show full text]
  • 1St Cultural Heritage Forum Gdańsk 3Rd–6Th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Baltic Sea Identity Common Sea – Common Culture?
    BALTIC SEA IDENTITY Common Sea – Common Culture? 1st Cultural Heritage Forum Gdańsk 3rd–6th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Baltic Sea Identity Common Sea – Common Culture? 1st Cultural Heritage Forum Gdańsk 3rd-6th April 2003 at the Polish Maritime Museum in Gdańsk Publication subsidized by the Ministry of Culture of Poland Editor Jerzy Litwin Subeditors: Kate Newland Anna Ciemińska Designed & typeset by Paweł Makowski Copyright © 2003 Centralne Muzeum Morskie w Gdańsku ul. Ołowianka 9–13, 80-751 Gdańsk tel. (+48-58) 301 86 11, fax (+48-58) 301 84 53 www.cmm.pl, e-mail: [email protected] ISBN 83-919514-0-5 Printed in Poland by Drukarnia Misiuro in Gdańsk CONTENTS List of contributors . 7 Note by Rafał Skąpski . 9 Note by Jerzy Litwin . 10 Introduction by Christina von Arbin . 11 PART I: “COMMON SEA – COMMON CULTURE?” Merja-Liisa Hinkkanen Common Sea, Common Culture? On Baltic Maritime Communities in the 19th Century . 17 Michael Andersen Mare Balticum – Reflections in the Wake of an Exhibition . 22 Christer Westerdahl Scando-Baltic Contacts during the Viking Age . 27 Fred Hocker Baltic Contacts in the Hanseatic Period . 35 Mirosław Kuklik Selected Issues of the Sea Fishery Heritage of the Polish Baltic Coast . .. 41 PART II: UNDERWATER CULTURAL HERITAGE – Short Reports Marcus Lindholm Underwater Cultural Heritage – a short report from the Åland Islands . 49 Friedrich Lüth Underwater Cultural Heritage – present situation along the German East Coast in the State of Mecklenburg-Vorpommern . 51 Flemming Rieck Underwater Cultural Heritage – the Danish situation . 55 Willi Kramer Report from Germany (Schleswig-Holstein) . 58 Iwona Pomian Underwater Cultural Heritage in Poland .
    [Show full text]