Innst. 62 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen

Innst. 62 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Prop. 120 L (2011–2012)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om end- 1.2 Synliggjøring av den nasjonale og politiske ringer i helseforetaksloven mv. styringen av de regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen Departementet ønsker å ta inn bestemmelser i Til Stortinget helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring av de regionale helseforetakene. 1. Sammendrag Det foreslås at tildeling av bevilgning som sty- 1.1 Innledning ringsvirkemiddel skal synliggjøres på en bedre måte i loven ved at det kommer tydeligere fram at eier sty- Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i pro- rer gjennom å sette vilkår for tildeling av den årlige posisjonen endringer i helseforetaksloven. I tillegg bevilgningen. foreslås en endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Det foreslås også at det skal framgå av loven at Det framholdes at forslagene er basert på praktis- det avholdes foretaksmøte i regionale helseforetak ke erfaringer med helseforetaksmodellen så langt. ved begynnelsen av hvert år der eier fastsetter økono- Det har blitt foretatt noen endringer i modellen over miske og organisatoriske krav og rammer. tid uten at det har vært nødvendig å foreta lovendrin- Videre foreslås det å lovfeste departementets ger. Departementet foreslår at disse endringene blir praksis med å innhente opplysninger om virksomhe- tatt inn i loven slik at den kan gi et mer helhetlig bilde ten og avholde rapporteringsmøter for å holde seg av helseforetaksmodellen. Det foreslås i tillegg en ut- orientert. videlse av de organisatoriske valgmulighetene slik at spesialisthelsetjenesten i større grad kan organiseres 1.3 Saker av vesentlig betydning innenfor helseforetaksmodellen. Departementet Det er fastsatt i helseforetaksloven § 30 at en del foreslår også at den nasjonale styringen av spesialist- viktige saker ikke kan avgjøres av styret for de regio- helsetjenesten i større grad synliggjøres i helsefor- nale helseforetakene, men må behandles politisk og etaksloven. avgjøres av departementet i foretaksmøte. Dette gjel- Helse- og omsorgsdepartementet sendte i desem- der saker som antas å være av vesentlig betydning for ber 2011 forslag til endringer i helseforetaksloven på foretakets virksomhet, saker som er av vesentlig be- høring. 27 instanser har hatt realitetsmerknader til tydning for løsningen av fastsatte målsettinger eller forslaget. oppgaver, saker som antas å ha prinsipielle sider av Det redegjøres i proposisjonen for hovedtrekke- betydning og saker som antas å kunne ha vesentlige ne ved helseforetaksmodellen. samfunnsmessige virkninger. Det framholdes at bestemmelsen er generelt formulert, og at dette har skapt usikkerhet om rekkevidden av bestemmelsen i en del saker. Departementet mener det kan være hensiktsmessig at bestemmelsen omformuleres for å bli mer konk- 2 Innst. 62 L – 2012–2013 ret, og foreslår at det tas inn eksempler på saker som 1.7 Omdanning fra en annen tilknytningsform skal behandles i foretaksmøte, men uten at bestem- til foretak etter helseforetaksloven melsen får karakter av å være uttømmende. Det fore- Helseforetaksloven § 50 regulerer virksomhets- slås bl.a. å lovfeste at endringer i antall helseforetak overdragelser av offentlig virksomhet etter at helse- og helseforetakenes geografiske opptaksområde skal foretaksmodellen trådte i kraft. Bestemmelsen sikrer vedtas av foretaksmøte. enklest og mest mulig smidig overgang fra en tidligere tilknytningsform til helseforetaksmodellen. I lov- 1.4 Ledelse av foretaksmøte teksten er kun nevnt det tilfellet at fylkeskommunal Det foreslås å foreta endring av helseforetakslo- og statlig virksomhet omdannes til regionalt helse- ven § 19 slik at eier skal lede foretaksmøte for regio- foretak eller helseforetak. Kommunal virksomhet er nale helseforetak, men med adgang til å overlate mø- ikke uttrykkelig nevnt. teledelsen til styrets leder. Styrets leder skal lede Departementet kan ikke se noen grunn til at even- foretaksmøte i helseforetak. tuell overføring av eierskap mellom en kommune og et helseforetak skulle skje på en mindre smidig måte 1.5 Felles foretaksmøte for flere foretak enn mellom en fylkeskommune og et foretak. Det foreslås derfor at helseforetaksloven § 50 endres slik Departementet foreslår at det foretas en endring i at eventuell omdanning av kommunal virksomhet helseforetaksloven § 16 annet ledd som åpner for at ved virksomhetsoverdragelse til foretak reguleres til- eier kan avholde felles foretaksmøter for flere fore- svarende. Det foreslås også en omformulering og tak. Departementet forutsetter at det ikke vil være klargjøring av teksten, ikke innholdsmessig endring, hensiktsmessig å gjennomføre felles foretaksmøter i bestemmelsens siste ledd. der ett eller flere helseforetak er flereide, og foreslår at det kun åpnes for felles foretaksmøte for foretak 1.8 Privates rolle innenfor helseforetaks- med en felles eier. modellen De regionale helseforetakene sørger i hovedsak 1.6 Utvikling av helseforetaksmodellens for spesialisthelsetjenester til befolkningen i helsere- organisatoriske valgmuligheter gionen ved at ett av helseforetakene som det regiona- Virksomhet som ikke er spesialisthelsetjeneste, le helseforetaket eier, yter tjenesten. Anskaffelse av kan et helseforetak etablere eller skille ut og organi- private spesialisthelsetjenester er ikke regulert i helsere som AS. Er virksomheten spesialisthelsetjenes- seforetaksloven, men det framgår av spesialisthelse- te, kan et helseforetak eie den sammen med andre tjenesteloven § 2-1 a sjette ledd at det er adgang til å foretak, men helseforetaksloven har ingen organisa- oppfylle det offentlige ansvaret ved kjøp av private torisk løsning for at et helseforetak kan eie et helsetjenester. foretak alene. Det foreslås en bestemmelse i ny § 2a om at de Det framholdes at helseforetak er en selskaps- regionale helseforetakene i forbindelse med langsik- form som er tilpasset offentlig spesialisthelsetjenes- tig, strategisk planlegging skal synliggjøre foretake- te, og departementet mener at muligheten til å etable- nes ansvar for å vurdere om det kan bli aktuelt å bru- re felles eide helseforetak i organiseringen av spesia- ke private tjenesteytere til å oppfylle sektoransvaret. listhelsetjenesten, bidrar til en hensiktmessig utvikling av helseforetaksmodellen. Det foreslås å åpne 1.9 Revisjonsutvalg og internrevisjon for at foretakene i stedet for å organisere slik virk- På bakgrunn av at lovgivningen stiller omfatten- somhet som ansvarlige selskaper, skal kunne legge de krav til de regionale helseforetakenes tilsyn, in- slike oppgaver til ett helseforetak som de eier i felles- ternkontroll og virksomhetsstyring, påla departe- skap. mentet i 2005 at dette arbeidet skulle understøttes Departementet mener at det i helseforetaksloven med organisatoriske tiltak i form av opprettelse av skal åpnes for å organisere tjenester som er nødven- styrets revisjonskomité og internrevisjon. Departe- dige og sentrale forutsetninger for utøvelse av spesial- mentet foreslår at dette skal bli en obligatorisk, lov- isthelsetjenesten, i helseforetak i stedet for selskap festet del av foretaksmodellen, jf. §§ 21a og 37a i med begrenset ansvar. lovforslaget. Dersom foretak ønsker å skille ut virksomhet Departementet mener at det bør framgå av lov- som verken yter spesialisthelsetjeneste eller er en teksten at internrevisjonen skal arbeide etter aner- nødvendig og sentral forutsetning for at det kan ytes kjente standarder, og foreslår å ta dette inn i lovteks- spesialisthelsetjeneste, mener departementet at virk- ten i § 37a tredje ledd. somheten fortsatt må organiseres med begrenset ans- Departementet foreslår også at internrevisjonen var. får lovfestet rett til opplysning fra hele foretaksgrup- Innst. 62 L – 2012–2013 3 pen så langt opplysningene er nødvendige for å kun- 1.14 Fritt sykehusvalg ne utføre det lovpålagte revisjonsarbeidet. Det fore- Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 har slås at helsepersonell i slike tilfeller skal ha adgang pasienter rett til å velge på hvilket sykehus behand- til å gi pasientopplysninger som er taushetsbelagte lingen skal foregå. Privateide institusjoner må ha av- etter helsepersonelloven. Forslaget forutsetter at tale med regionalt helseforetak for å kunne gjøres til opplysningene som skal gis, så langt som mulig skal gjenstand for pasientens frie sykehusvalg, og det kre- gis uten individualiserende kjennetegn. ves at det framgår uttrykkelig av avtalen med den private institusjonen at avtalen gir rett til fritt sykehus- 1.10 Begrensning i foretakenes adgang til å ta opp valg. lån Departementet foreslår at det sistnevnte kravet oppheves og at bestemmelsen kun skal inneholde et Etter helseforetaksloven § 33 kan et foretak ikke krav om at institusjoner må ha rammeavtale med re- ta opp lån. Bestemmelsen åpner imidlertid for at eier gionalt helseforetak for å være innlemmet i ordnin- kan gi foretaket adgang til låneopptak. Fullmakten gen med fritt sykehusvalg. må fastsettes i vedtektene, og omfanget av lån må be- grenses ved fastsettelse av en låneramme. 1.15 Valg av styremedlemmer etter Det foreslås at det skal framgå av loven at nær- omorganisering mere bestemmelser om låneopptak fastsettes i ved- Departementet foreslår at det i helseforetakslo- tektene. ven § 25 åpnes for at det kan gjennomføres nytt valg eller suppleringsvalg i forbindelse med omorganise- 1.11 Åpne styremøter ringer av foretak, og for at dette kan reguleres nær- Det foreslås i § 26a at styremøter i regionale hel- mere i forskrift. seforetak og helseforetak som hovedregel skal holdes for åpne dører med noen unntak som anses nød- 1.16 Administrative og økonomiske konsekvenser vendig av hensyn til taushetsplikt og personvern og Det framholdes at en del av forslagene i proposi- andre tungtveiende private eller offentlige interesser. sjonen gjelder lovfesting av etablert praksis, og at de derfor ikke får noen praktiske konsekvenser for drif- 1.12 Foretaksmøte som telefonmøte ten av virksomhetene. Departementet foreslår at det lovfestes i helsefor- Det framholdes videre at de øvrige forslagene til etaksloven § 18 tredje ledd at foretaksmøte kan hol- lovendringer i hovedsak får konsekvenser av proses- des som video- eller telefonmøte. suell karakter, og at de eneste forslagene som vil kunne få særlige praktiske konsekvenser for virksomhe- 1.13 Ansatte styremedlemmers tilstedeværelse i tene, er at det foreslås å åpne for at helseforetak kan ha flere eiere, og at helseforetak skal kunne etablere styremøter eller skille ut virksomhet og organisere den som hel- Etter helseforetaksloven §§ 22 og 23 har de an- seforetak. satte i henholdsvis helseregionen og helseforetakene I og med at det foreslås at det skal være valgfritt på visse vilkår rett til å velge medlemmer til foreta- for foretakene om de vil benytte den utvidede mulig- kets styre blant de ansatte. De styremedlemmene heten for å organisere virksomhet som helseforetak som er valgt av og blant de ansatte, har samme rettig- eller om de velger at aktuell virksomhet fortsatt skal heter og plikter som de styremedlemmene som er være organisert som ansvarlig selskap eller aksjesel- valgt av eier. I vedtektene er det tatt inn en bestem- skap, vil de kunne vurdere den ønskede fordelen ved melse om at styremedlemmer valgt av og blant de an- å omdanne virksomheten opp mot de mulige admi- satte likevel ikke deltar i behandling av saker som nistrative og økonomiske konsekvensene. gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av 2. Komiteens merknader tariffavtaler. 2.1 Innledning Departementet mener at en slik vedtektsbestem- Komiteen, medlemmene fra Arbei- melse bør være forankret i lov, og foreslår derfor at derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas det fastsettes i helseforetaksloven § 22 annet ledd Breen, Are Helseth, Tove Karoline som § 23 tredje ledd viser til, at det kan fastsettes i Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Ol- foretakenes vedtekter at styremedlemmer valgt av og sen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjø- blant de ansatte ikke deltar i behandling av saker som naas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend nevnt ovenfor. Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, 4 Innst. 62 L – 2012–2013

Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra gen av de endringene som foreslås nå, er avhengige Sosialistisk Venstreparti, Audun Lys- av resultatene av den omtalte evalueringen. bakken, fra Senterpartiet, Kjersti Top- pe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Komiteens flertall, medlemmene fra H e n r i e t t e H j e m d a l , viser til at man i behand- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk lingen av Meld. St. 16 (2010–2011), Nasjonal helse- Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- og omsorgsplan (2011–2015), ba om en gjennom- l i g F o l k e p a r t i , mener det er et viktig hensyn ved gang av helseforetaksloven. Bakgrunnen for det var videre utviklingsarbeid at det gjøres bruk av bredden at man gjennom tid høster erfaringer og gjør tilpas- av kompetanse og erfaring som finnes i de ulike fag- ninger til gjeldende regelverk. gruppene. Når de regionale helseforetakene og helseforetakene vurderer nye organisasjonsstrukturer, er Komiteens flertall, medlemmene fra det derfor viktig å legge vekt på bred kontakt med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- faggruppene i helsetjenesten. Dette kan for eksempel p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at det framlag- skje gjennom dialogmøter mellom foretakene og or- te forslaget er et svar på dette. Endringene innebærer ganisasjonene. Samtidig er det viktig at det er den ikke omfattende strukturelle endringer i helsefore- helhetlige helsepolitikken som er referanserammen taksmodellen, men de legger til rette for god framti- for utviklingsarbeidet. dig styring gjennom større valgmuligheter når det gjelder organisatoriske løsninger innenfor modellen. Komiteens medlemmer fra Frem- Endringene åpner blant annet for at flere regionale skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- helseforetak kan eie virksomhet sammen. Dette gir k e p a r t i mener at etter all den debatt som har vært muligheter for bedre nasjonale løsninger på områder de siste årene, er det bra at det foretas revideringer av der dette vil være hensiktsmessig. Videre gir endrin- helseforetaksloven nå, og at flere skal komme. gene i loven et mer helhetlig bilde av helseforetaks- Like fullt berører etter d i s s e m e d l e m m e r s modellen. syn ikke de foreslåtte endringene de grunnleggende problemene med foretaksmodellen. At departemen- 2.2 Styring tet legger opp til en tettere oppfølging av aktiviteten K o m i t e e n mener at det er riktig å få tydelig- i de regionale helseforetakene, tyder på at departe- gjort og tatt inn i loven de endringer som man over mentet har fanget opp noe av den viktigste kritikken fra de siste årene. tid har tilpasset seg eller høstet erfaringer av, som kan bidra til å klargjøre hvordan man skal forstå styrings- D i s s e m e d l e m m e r mener en tydeligere eier- strukturen. K o m i t e e n registrerer også at hørings- rolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være instansene i stor grad slutter opp om de framlagte uklarheter i forholdet mellom den politiske ledelse endringsforslag. og de aktuelle foretaksstyrene. Det politiske ansvaret vil fortsatt ikke være så klart plassert og parlamenta- K o m i t e e n viser til at forslaget om å ta inn be- risk forankret som disse medlemmer ønsker. stemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring Det vises i denne sammenheng til Innst. 287 S av de regionale helseforetakene, sammen med å lov- (2010–2011) der komiteens medlemmer fra Frem- feste når man skal avholde foretaksmøte, og hvordan skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti sammen man skal holde seg orientert med virksomhetene, bi- bemerket følgende: drar til å tydeliggjøre den faktiske strukturen. K o - «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, m i t e e n mener dette bidrar til at det å følge et fore- Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens sty- tak tettere, gjennom for eksempel rapporteringsmø- ringsmodell for helsesektoren ikke er hensiktsmes- ter, med denne lovendringen ikke kan ses på som sig, og ønsker at det utarbeides et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det viktig at det sikres en uformell styring, men som en del av den formaliserte politisk styring av sykehussektoren. Derfor ønsker styringsmuligheten som ligger i loven. disse medlemmer å legge ned de regionale helsefor- K o m i t e e n viser til Prop. 120 L (2011–2012). etakene og gi større frihet og mer ansvar til de lokale Det er inngått avtale med Agenda Kaupang som skal helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal gjennomføre en evaluering av rolle og funksjon for helsepolitikk. Disse medlemmer vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den over- de regionale helseforetakene og helseforetakene, ordnede strukturen og trekker opp klare prioriterin- samt med BDO AS om å foreta en kartlegging av de ger for helsevesenet.» regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Det foreslås ingen omfattende strukturelle endringer På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r eller andre større endringer i helseforetaksmodellen i fremme følgende forslag: denne lovproposisjonen. K o m i t e e n viser til at in- Innst. 62 L – 2012–2013 5

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for stadig større innslag av politisk valgte styrerepresen- Stortinget om å legge ned de regionale helseforetake- tanter. Denne endringen kan spores til Stoltenberg II- ne.» regjeringens ønske om at et flertall av de styremedlemmer som ble utnevnt av sykehuseier, skulle være «Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal eller ha vært politisk folkevalgte. D i sse med- sykehusplan som en del av Nasjonal helse- og om- l e m m e r viser til at disse ofte blir oppfattet som in- sorgsplan.» teressenter for sine lokalmiljø og politiske partier, selv om de i prinsippet skal representere eier. D i s s e Disse medlemmer har vært sterkt kritiske til m e d l e m m e r vil derfor at styremedlemmer skal ut- at de regionale helseforetakene har plassert sine egne velges på bakgrunn av sin kompetanse, og d i s s e direktører sentralt i styrene av de underliggende hel- m e d l e m m e r mener det bør gås tilbake til en mo- seforetakene. Dette har skapt uheldige situasjoner dell der det siktes mot at helseforetakene i større grad med uklar rollefordeling og usikkerhet knyttet til per- styres av profesjonelle og uavhengige styrer snarere soners dobbeltroller. Dette skal også være godt un- enn representanter plukket ut fra sin posisjon i eller derbygget av en evalueringsrapport fra Agenda Kau- bakgrunn fra politiske forsamlinger. pang, gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepar- D i s s e m e d l e m m e r har tidligere fremmet tementet. forslag om å legge ned de regionale helseforetakene. Disse medlemmer vil således si seg fornøyd D i s s e m e d l e m m e r anser mange av de endringe- med at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ser ut til å ha tatt denne kritikken innover seg, og vi- ne som er foreslått i Prop. 120 L (2011–2012), som et ser til at statsråden uttalte til Dagens Næringsliv skritt i retning av å redusere de regionale helseforeta- 8. oktober 2012 at «Da ønsker jeg en endring i den kenes rolle i spesialisthelsetjenesten, en klarere plas- praksisen vi har sett i Helse Sør-Øst om at styreleder sering av ansvaret hos statsråden i foretaksmøte, økt kommer fra administrasjonen i regionen». åpenhet, bedre internrevisjon og større ansvar til det Disse medlemmer er imidlertid kritiske til enkelte helseforetak. Dette er en utvikling d i s s e denne måten å styre sykehusene og de regionale hel- medlemmer ønsker å støtte. seforetakene på, som statsråden her utviser. Det vises Imidlertid mener d i s s e m e d l e m m e r det er i denne sammenheng til nevnte oppslag i Dagens behov for ytterligere endringer i strukturen i spesia- Næringsliv 8. oktober 2012, der det fremkommer en listhelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at uenighet mellom statsråden og styreleder Per Anders komiteen i innstillingen til Meld. St. 16 (2010–2011) Oksum i Helse Sør-Øst om bakgrunnen for skiftet av ga uttrykk for at den nødvendige gjennomgangen og styreledere for syv av sykehusene i Helse Sør-Øst. evalueringen av helseforetaksmodellen måtte foretas Dagens Næringslivs artikkel avslører at det ikke har i «denne stortingsperioden». De viktigste delene av kommet noe formelt krav fra Helse- og omsorgsde- gjennomgangen er, slik d i s s e m e d l e m m e r ser partementet, og statsråden uttaler at «Det viktige er at det, ikke foretatt. Ifølge Prop. 120 L (2011–2012) signalet kommer og at det blir forstått». skulle etter planen evalueringene fra Agenda Kau- Disse medlemmer mener dette indikerer en pang og BDO AS foreligge i løpet av juni 2012. uryddig holdning til styring av de regionale helsefore- D i s s e m e d l e m m e r forventer derfor at det legges takene fra den nye helse- og omsorgsministerens si- frem sak for Stortinget om mer omfattende struktu- de. Helse- og omsorgsdepartementets styring av de relle eller andre større endringer i løpet av våren regionale helseforetakene bør, etter d i s s e m e d - 2013 basert på resultatene av analysene fra Agenda l e m m e r s syn, ikke skje gjennom signaler som kan Kaupang og BDO AS. tolkes tvetydig, og som er egnet til å så tvil om hvem som har og tar ansvar, men gjennom tydelige instruk- 2.3 Utvikling av organisatoriske valgmuligheter ser, krav og vedtak. På bakgrunn av dette vil d i s s e m e d l e m m e r Komiteens medlemmer fra Frem- kreve at statsråden tar initiativ til at det gjennom ved- s k r i t t s p a r t i e t er, når det gjelder helseforetake- tak i foretaksmøter fattes klare og tydelige beslutnin- nes mulighet til å skille ut virksomheter som egne ger om at de regionale helseforetakene ikke skal ha foretak, skeptiske til en slik utvikling. D i s s e m e d - egne ansatte i administrasjonen som styreledere i hel- l e m m e r er enig med de høringsinstansene som ut- seforetakene. taler engstelse for ytterligere byråkratisering som fjerner midler fra pasientbehandlingen. D i s s e Komiteens medlemmer fra Frem- m e d l e m m e r viser til at det på de fleste områder skrittspartiet og Høyre viser til at sammen- der det ville være aktuelt med utskilling i egne fore- setningen av helseforetakenes styrer har endret seg tak, finnes tilgang på private tjenester som bør utnyt- siden foretaksreformen ble vedtatt og til i dag, med et tes bedre. 6 Innst. 62 L – 2012–2013

2.4 Privates rolle k e p a r t i støtter regjeringens forslag når det gjelder Komiteens medlemmer fra Frem- revisjonsutvalg og internrevisjon, men er enig med skrittspartiet og Høyre mener at privates rol- Den norske legeforening i at det må presiseres i loven le innenfor helseforetaksmodellen er en viktig del av at formålet med å innhente taushetsbelagte opplys- det totale helsetilbudet som bør utnyttes bedre. De re- ninger må tydeliggjøres for at det skal tillates. D i s - gionale helseforetakene pålegges gjennom forslaget s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: til § 2a i proposisjonen plikt til å vurdere om deler av tjenestene skal ytes gjennom inngåelse av avtale med «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til private eller offentlige virksomheter som de ikke eier endring i lov om helseforetak der det presiseres at selv. D i s s e m e d l e m m e r mener de regionale hel- formålet med å innhente taushetsbelagte opplysnin- seforetakene skal ha en plikt til å benytte private tje- ger for internrevisjon skal tydeliggjøres.» nestetilbud for å dekke behovet for tjenester. 2.6 Evaluering av helseforetaksmodellen Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n har også merket seg at det er gjen- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- nomført en evaluering av rolle og funksjon for styre- k e p a r t i mener at brukerne skal ha en rett til å velge ne for de regionale helseforetakene og helseforetake- mellom ideelle, private og offentlige tjenester og få ne, og at det gjennomføres en ekstern, uavhengig utgiftene dekket av helseforetaket. På denne bak- kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, grunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende for- funksjon og ressursbruk. K o m i t e e n mener at eva- slag: lueringene vil gi grunnlag for å vurdere eventuelle ytterligere endringer og justeringer i helseforetaksmo- «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi- dellen og styringen av sykehusene. ge forslag slik at brukere av helsetjenester får rett til fritt valg mellom godkjente ideelle, private og offent- 2.7 Avslutning lige helsetjenester ved godkjent behov.» K o m i t e e n har ingen ytterligere merknader og 2.5 Internrevisjon støtter med dette den framlagte lovproposisjonen. K o m i t e e n vil særlig peke på endringsforslaget om å lovfeste krav om internrevisjon. Dette anser k o m i t e e n som en viktig endring, og ikke bare med Forslag fra mindretall fokus på økonomi. K o m i t e e n viser til at spesialist- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig helsetjenesten utfører en rekke svært krevende opp- Folkeparti: gaver hvor risiko alltid må veies opp mot resultat. Gitt kompleksiteten og antallet pasienter som hver Forslag 1 dag får behandling i spesialisthelsetjenesten, er det Stortinget ber regjeringen fremme forslag for nødvendig å formalisere internrevisjonen. Dette vil Stortinget om å legge ned de regionale helseforetake- bidra til legitimitet for revisjon, men det bør også bi- ne. dra til en kultur hvor målet må være å lære av hvordan man kan forbedre måten å drifte spesialisthelse- Forslag 2 tjenesten på. Utformingen av hvordan man utfører Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal internrevisjon, må gjøres slik at også pasientsikker- sykehusplan som en del av Nasjonal helse- og om- het og kvalitetsutvikling blir en naturlig del av revi- sorgsplan. sjonen. K o m i t e e n mener videre at den enkelte pa- Forslag 3 sients interesse for pasientsikkerhet og kvalitet må veies mot pasientens rett til konfidensialitet knyttet Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige til taushetsbelagte opplysninger. Når målet er å initi- forslag slik at brukere av helsetjenester får rett til fritt ere og drive forbedringsarbeid også gjennom revi- valg mellom godkjente ideelle, private og offentlige sjon, bør man allikevel åpne for at man i gitte tilfeller helsetjenester ved godkjent behov. kan innhente også nødvendige taushetsbelagte opplysninger. K o m i t e e n støtter derfor det framlagte Forslag 4 forslaget også på dette punktet. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring i lov om helseforetak der det presiseres at Komiteens medlemmer fra Frem- formålet med å innhente taushetsbelagte opplysnin- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- ger for internrevisjon skal tydeliggjøres. Innst. 62 L – 2012–2013 7

3. Komiteens tilråding tak stifter et helseforetak for å eie det sammen, må styrene dessuten inngå en skriftlig selskapsavtale. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komi- té. § 10 nr. 7 skal lyde: K o m i t e e n viser til proposisjonen og merkna- bestemmelser om låneopptak, jf. § 33, dene og rår Stortinget til å gjøre slikt § 11 nr. 2 skal lyde: vedtak til lov foretak som eier helseforetaket,

om endringer i helseforetaksloven mv. § 11 nr. 8 skal lyde: bestemmelser om låneopptak, jf. § 33, I § 14 annet ledd annet punktum skal lyde: I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjø- res følgende endringer: Styret skal innen rimelig tid varsle foretakets eier, eller foretakets eiere, gi en redegjørelse for § 2 tredje ledd første punktum skal lyde: foretakets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital. Helseforetak er virksomhet som eies av ett eller flere regionale helseforetak eller helseforetak og § 16 skal lyde: som er opprettet i medhold av § 9. § 16 Eierstyring. Foretaksmøtets myndighet mv. Ny § 2a skal lyde: Eiere utøver den øverste myndighet i foretak i § 2a Regionale helseforetaks ansvar og oppgaver foretaksmøte. Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte. Regionale helseforetak har et overordnet ansvar Eier kan avholde felles foretaksmøte for foretak for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helse- med en eier. regionen. Regionale helseforetak skal planlegge, or- Eiere kan utenfor foretaksmøte tildele foretak ganisere, styre og samordne virksomhetene i helse- bevilgning og sette vilkår for tildelingen. foretakene som de eier. I forbindelse med langsiktig Departementet skal årlig avholde foretaksmøte i planlegging skal regionale helseforetak vurdere om løpet av årets to første måneder for å fastsette økono- deler av tjenestene skal ytes gjennom inngåelse av miske og organisatoriske krav og rammer for regio- avtale med private eller offentlige virksomheter som nale helseforetak. de ikke eier selv. Ny § 16a skal lyde: § 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde: § 16a Departementets innhenting av opplysninger Når flere foretak eier virksomhet sammen, blir samt- fra regionale helseforetak lige eiere ansvarlige for virksomhetens forpliktelser. Departementet skal holde seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomheten drives i sam- § 7 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: svar med de krav som er stilt i foretaksmøter og de En fordringshaver som har krevd foretaket for vilkår som er satt for tildeling av bevilgning. Depar- klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, tementet skal innhente skriftlige opplysninger fra re- kan gjøre kravet gjeldende mot en eier. For å gjøre gionale helseforetak og avholde rapporteringsmøter. kravet gjeldende mot en eier må fordringshaveren Rapporteringsmøte kan holdes utenom foretaksmøte. tidligst fire uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den opprinnelige skyldneren med beta- § 18 nytt tredje ledd skal lyde: lingsfrist på minst fire uker, og betaling må ikke være Eiere kan bestemme at foretaksmøtet holdes som mottatt innen utløpet av fristen. video- eller telefonmøte.

§ 9 første ledd annet punktum skal lyde: Tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Styret selv i regionale helseforetak eller helseforetak treffer vedtak om å opprette helseforetak. § 19 nytt første og annet ledd skal lyde: Foretaksmøtet ledes av eieren. Eieren kan over- § 9 annet ledd skal lyde: late til styrets leder å lede foretaksmøtet. Helseforetaket er stiftet når styret i eiende foretak Foretaksmøter for helseforetak ledes av styrets har truffet vedtak etter første ledd. Dersom flere fore- leder. 8 Innst. 62 L – 2012–2013

§ 19 annet ledd blir nytt tredje ledd. 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regel- verket om offentlige anskaffelser til valget av le- § 21 første ledd skal lyde: verandør er gjort. Styret skal ha minst fem medlemmer. I helsefore- Vurderingen av om møtet eller deler av møtet tak skal styret ha minst syv medlemmer når de an- skal foregå for lukkede dører, skal gjøres på møte- satte har representasjon i henhold til § 23 annet ledd. tidspunktet. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av § 30 skal lyde: begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. § 30 Saker av vesentlig betydning Ny § 21a skal lyde: Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer § 21a Styrets revisjonsutvalg vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av Styret i regionalt helseforetak velger blant sine fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme medlemmer minst tre personer til styrets revisjonsut- gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsi- valg. Begge kjønn skal være representert. Styreleder pielle sider av betydning eller som antas å kunne ha kan ikke velges. Minst ett av medlemmene skal ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som: kunnskap om regnskap eller revisjon. 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter Styret tilsetter leder for internrevisjonen og fast- 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. setter instruks og årsplaner for internrevisjonen. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. § 22 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. I vedtektene kan det fastsettes at de av styrets med- 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i lemmer som er valgt etter første ledd, ikke deltar i helseregionen. behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområ- forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, det for helseforetak. arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorga- Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan nisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. det fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. § 25 nytt tredje ledd skal lyde: Saker som nevnt i første og annet ledd skal fore- I forbindelse med omorganisering av foretak kan legges departementet av styret i det regionale helse- det foretas nytt valg eller suppleringsvalg av styre- foretaket. medlem som er valgt etter §§ 22 eller 23. Departe- mentet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmel- § 31 annet ledd første punktum skal lyde: ser om slike valg. Når foretaksmøte i helseforetak skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for Ny § 26a skal lyde: departementet før vedtak fattes. § 26a Åpne styremøter § 33 første ledd skal lyde: Styremøter i foretak skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt el- Foretak kan ikke ta opp lån med mindre det er ler av vedtak etter annet ledd. særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik ad- Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, gang. Nærmere bestemmelser om låneopptak fastset- kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører tes i vedtektene. i følgende tilfeller: § 37 fjerde ledd skal lyde: 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Daglig leder skal sørge for at foretakets registre- 2. Orientering om sak som er på et forberedende ring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er stadium i saksbehandlingen i foretaket. i samsvar med lov og forskrifter og at formuesfor- 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av valtningen er ordnet på betryggende måte. hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk Ny § 37a skal lyde: domstol. 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økono- § 37a Internrevisjon mi-, lønns-, eller personalforvaltningen til fore- De regionale helseforetakene skal etablere en taket. uavhengig og objektiv internrevisjon. Innst. 62 L – 2012–2013 9

Internrevisjonen skal gjennom en systematisk og § 48 første ledd skal lyde: strukturert metode og avgivelse av bekreftelse bidra Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt til forbedringer i risikostyring, internkontroll og helseforetak staten og i helseforetak det foretaket el- virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal rapportere ler de foretakene som eide helseforetaket, overfor funksjonelt til styret og administrativt til daglig le- kreditorer som ikke har fått dekning. der. Internrevisjonen skal også omfatte helseforetakene som det regionale helseforetaket eier, og inn- § 50 skal lyde: gåelse og oppfølging av avtaler med andre tjenesteytere. § 50 Omdanning Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til Fylkeskommunal, kommunal og statlig virksom- anerkjente standarder og løpende følge virksomhe- het eller del av slik virksomhet kan overføres til regio- ten. nalt helseforetak eller helseforetak ved at eiendeler, Internrevisjonen kan, uten hinder av taushets- rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forplik- plikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller et- telser som er knyttet til virksomheten, overføres som hvert dokument og foreta de undersøkelser som den en helhet til foretaket. finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten in- fylkeskommunen, kommunen og staten har frigjøren- dividualiserende kjennetegn. Reglene om taushets- de virkning for denne. Fordringshavere og andre ret- plikt gjelder tilsvarende for den som mottar opplys- tighetshavere kan ikke motsette seg overføringen el- ningene. ler gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bort- fallsgrunn for rettsforholdet. § 41 første ledd annet punktum skal lyde: Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i Foretaket skal også samarbeide med andre når lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, dette er egnet til å fremme de oppgaver og målsettin- omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. ger foretaket skal ivareta. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter § 21 i lov 17. desember 1982 nr. 86 § 42 skal lyde: om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen. § 42 Ansvarsform for virksomhet eid av foretak Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder til- Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksom- svarende ved overføring av virksomhet til foretak et- het som yter spesialisthelsetjenester og som er orga- ter loven her fra heleid fylkeskommunalt, kommunalt nisert med begrenset ansvar. Virksomhet som yter og statlig selskap eller foretak. spesialisthelsetjenester skal organiseres som helse- Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved foretak. overføring av virksomhet mellom foretak etter loven Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesia- her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger listhelsetjenester sammen med andre enn foretak. i ansvaret etter § 7. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten orga- II niseres som helseforetak eller som ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettig- Når det er egnet til å fremme foretakets formål, heter gjøres følgene endring: kan foretak eie virksomhet som ikke yter spesialisthelsetjenester alene eller sammen med andre. Kun § 2-4 første ledd annet punktum skal lyde: virksomhet som er en nødvendig og sentral forutset- Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regi- ning for at det kan ytes spesialisthelsetjenester, kan onalt helseforetak eller har avtale med et regionalt organiseres som helseforetak. Annen virksomhet skal helseforetak. organiseres som selskaper med begrenset ansvar. III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 13. november 2012

Bent Høie Thomas Breen leder ordfører