DOCSLIB.ORG

Klage På Vedtak I Sak 109/19 - Detaljregulering for Fv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Klage På Vedtak I Sak 109/19 - Detaljregulering for Fv Arkiv: FA-Q21, FA-L13 ArkivsakID: 17/1482-48 Saksbehandlar: Kari Lin Kyrkjeeide Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 091/20 Sektorutval for tekniske saker 03.09.2020 Klage på vedtak i sak 109/19 - detaljregulering for fv. 60 Hildestranda - Innvik, gang og sykkelveg Framleggstillar/tiltakshavar, før 2020: Statens Vegvesen og Stryn kommune. Etter 2020: Vestland fylkeskommune og Stryn kommune Klagar: gbnr 122/19, Olaug Hilde og Jens Magnus Hilde Bakgrunn for saka: Klaga gjeld kommunestyret sitt godkjenningsvedtak på detaljregulering for fv. 60 Hildestranda – Innvik, gang- og sykkelveg. Vedtaket blir påklaga av grunneigar innanfor planområdet, og nabo til planlagt gang- og sykkelveg, Olaug Hilde og Jens Magnus Hilde. Klaga er etter fvl §§ 29 og 30 framsett i rett tid. Lovgrunnlag, reglar, føresegner, plandokument: · Plan- og bygningslova (pbl) · Forvaltningslova (fvl) · Detaljregulering for fv. 60 Hildestranda – Innvik, gang- og sykkelveg. · Reguleringsplan for Hildastranda (veg-/strandlinje), vedteken 13.02.1996 · Mindre endring innanfor reguleringsplan Hildastranda (veg-/strandlinje), vedteken 24.11.98 · Reguleringsplan for Hildastranda bustadfelt, vedteken 08.02.1994 Ikkje vedlagt sakstilfang: Vedlegg i saka: Klage på vedtak i sak KS-109/19 1465503 Vedlegg 1465504 Brev frå grunneigar 12219,23 og 92 om utsetting 1441818 slutthandsaming av reguleringsplanforslag fv. 60 Hildestranda - Innvik Ber om utsetting av slutthandsaming av 1437644 reguleringsplanforslag fv. 60 Hildastranda - Innvik Detaljregulering for fv. 60 Hildestranda - Innvik, gang- og 1436171 sykkelveg. Framlegg til godkjenning. Reguleringsplan for fv.60 Hildestranda - Innvik 1433803 Rapport_ROS 1351231 Utdrag av epostveksling med SVV 1441842 Saksopplysningar: Detaljregulering for fv. 60 Hildestranda – Innvik, gang- og sykkelveg vart godkjent av Stryn kommunestyret den 26.11.19, sak 109/19. Melding om planvedtaket vart sendt aktuelle grunneigarar i eige brev den 11.06.20 og kunngjort på Stryn kommune sine nettsider og i lokalavis den 16.06.20. Klaga vert fremja på grunn av sakshandsamingsfeil. Planen var på høyring i perioden 03.10.17 – 14.11.17. Dei sende merknad til høyringsframlegget i brev datert 13.11.17 der dei mellom anna viste til grunnforhandlingar i 1998 og semje med Statens vegvesen og Stryn kommune i 1998. Det dei legg til grunn i denne klaga om sakshandsamingsfeil er at planen vart endra enno meir negativt for deira eigedom i det plandokument som Stryn kommunestyre eigengodkjende enn det plandokument som var på høyring. Dette ved at det vart lagt inn ei ny avkøyrsle som opna for biltrafikk heilt inn mot deira hage og stille sone. Denne tidlegare avtalen kjenner Stryn kommune godt til, men er ikkje omtala i saksframlegget. Dei vart ikkje formelt forvarsla om endringa verken av plankonsulent eller kommunen. Denne nye avkøyrsla er klart ei meir inngripande endring i planen enn det som vart presentert i planframlegget som låg på høyring. Kommunen skulle heilt klart ha lagt reguleringsplanframlegget ut på ny høyring, jfr. uttalar i O.J.Pedersen mfl.: Plan- og bygningsrett del 1 s. 309 Dette er ein klar sakshandsamingsfeil og dei krev vedtaket om eigengodkjenning oppheva. Dersom Stryn kommune ikkje gjer om sitt eigengodkjenningsvedtak og legg planen ut til ny høyring, ber dei Fylkesmannen også om å gå inn i det faktum at plankonsulenten i høyringsversjonen omtalar deira grindløde som uthus. Dermed har truleg ikkje kulturavdelinga hos dåverande Sogn og Fjordane fylkeskommune vore klar over at det på gbnr 122/19 står ei grindløe som no er foreslått fjerna. I ein ny merknad som dei sende Stryn kommune den 05.11.19 bad dei om synfaring og at slutthandsaming av planen vart utsett. Denne merknaden vart ikkje lagt fram for kommunestyret då dei utan debatt eigengodkjende reguleringsplanen den 26.11.2019 Dei viser vidare til utklipp av høyringsversjon av planen og til den godkjende versjonen av planen, som viser innregulerte avkøyrsler i høve til høyringsversjon og godkjent versjon, sjå deira merknad, vedlagd Vurdering: Den omtala «nye» avkøyrsla som vart teikna inn i planframlegget til eigengodkjenninga av planen, er ei avkøyrsle og ein veg som det ifølgje høyringsmerknad frå gbnr 122/153 og 188, av 20.09.17, kviler mange vegrettar på. Det er ein gammal veg. I første høyringsforslag av planen, planla Statens Vegvesen at denne avkøyrsla skulle stengast. Eigedomane 122/153 og 188 sine ønskje i høyringsmerknaden var at denne avkøyrsla måtte behaldast då det er bratt å kome til desse eigedomane frå den kommunale vegen ovanfrå byggefeltet. Resultatet vart at denne avkøyrsla vart regulert inn att i planen. Avkøyrsla og vegen ligg også regulert i plan av 13.02.96, der dåverande gjeldande gbnr 122/22,153 og 19 i følgje føresegnene har tilkomst til felles avkøyrsle. I føresegnene til den påklaga planen står det i §3 at denne avkøyrsla, f_SKV4 er felles veg for gbnr 122/153,188 og 197. Planen viser vidare at klagar har fått innteikna eiga avkøyrsle. Ut frå føresegner i den påklaga planen er det tre eigedomar som kan bruke vegen. Det kan i tillegg vere høve til å søkje om å sette opp skilt langs vegen til bnr 153, 188 og 197 om «gjennomkøyring forbode». Ut frå dette kan ikkje administrasjonen sjå at det terrengmessig er kome nye endringar for gbnr 122/19 som burde vore på høyring, sidan denne vegen og avkøyrsla har eksistert både i eldre reguleringsplan for området og i terrenget i mange år. Kommunen er kjent med den mindre endringa frå 24.11.98, der vedtaket var at køyrbar gang- og sykkelveg skulle gå mellom fylkesvegen og grindløa. Det er som nemnt i vurdering til merknad nr 15 i sak 109/19 at det er kome ny krav til handbøkene sidan 1998, som gjer at ein må ha meir areal for å bygge ut gang- og sykkelveg, og det er strengare krav til kurvatur. Nemninga uthus er, som nemnt i same vurdering, erstatta med grindløe i teksten. Ein kan ikkje sjå ut frå verken matrikkel, verneplan for bygningar i Stryn kommune eller kulturminnesøk at grindløa er notert som verneverdig. Klagar sitt brev av 05.11.19 om utsetting av slutthandsaming av plan, vart oversendt rådmann den 12.11.19 for vurdering i kommunestyret den 26.11.19, men vart av ukjente årsaker ikkje vurdert på dette kommunestyremøtet. Sakshandsamar skreiv så eit notat den 09.12.19 med vedlagt brev frå klagar til rådmann/ordførar. Notatet innheldt vurderingar frå Statens vegvesen/kommunen på klagar sitt brev av 05.11.19. Notatet vart lagt som referatsak til kommunestyremøtet den 18.12.19. Referatsaka som gjaldt dette brevet, vart teke til vitande av kommunestyret. (sak 158/19) Med utgangpunkt i klagar sin merknad, datert 13.11.17 til høyringsversjonen av reguleringsplanen med påfølgjande vurderingar, brev datert 05.11.19 med påfølgjande vurderingar, og klage datert 04.07.20 med ovanfornemnde vurdering, så finn ikkje administrasjonen grunnlag for å tilrå at vedtaket i sak 109/19 blir endra eller oppheva. Kommunedirektøren sitt framlegg til vedtak: Sektorutvalet for tekniske saker ser ikkje at klaga har tilført saka nye moment eller opplysningar som tilseier at vedtaket i sak 109/19 bør endrast eller opphevast. Klaga blir såleis ikkje teke til følgje. Saka blir oversendt fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd. Sektorutval for tekniske saker 03.09.2020: Handsaming: Kommunedirektøren sitt framlegg samrøystes vedteke. TS- 091/20 Vedtak: Sektorutvalet for tekniske saker ser ikkje at klaga har tilført saka nye moment eller opplysningar som tilseier at vedtaket i sak 109/19 bør endrast eller opphevast. Klaga blir såleis ikkje teke til følgje. Saka blir oversendt fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd. .
Load more

Recommended publications
  • Kårstad I Stryn, Møteplass for Ulike
    UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen Knut Andreas Bergsvik og Asbjørn Engevik jr. (red.) 1 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1 Copyright: Forfatterne. Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Norge www.hf.uib.no/arkeologisk ISBN: 82-90273-78-9 ISSN: 1503-9811 Redaktører for denne boken Knut Andreas Bergsvik Asbjørn Engevik jr. Redaksjon for serien UBAS Terje Østigård Lars Forsberg Janicke Zehetner Layout Christian Bakke og Jan Kåre Wilhelmsen, Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen Foto av Bergljot Solberg: Magnus Vabø, Formidlingsavdelingen, UiB Forside/omslag: Arkikon, www.arkikon.no Trykk PDC Tangen Papir: Galerie Art Silk 130 g. Fonter: Adobe Garamond og Myriad Gro Mandt Kårstad i Stryn – møteplass for ulike kulttradisjoner i eldre jernalder? På slutten av 1800-tallet begynte utenlandske turister å innta den norske fjord- og fjellheimen. De første turisthotellene dukket opp i 1850-åra, og den økende turismen førte til krav om bedre kommunikasjoner - ikke minst brukbare kjøreveger. Langs Innvikfjorden innerst i Stryn i Nordfjord kom vegutløsningen i 1898. Terrenget er bratt og ulendt, særlig mellom bygdene Innvik og Utvik på sørsida av fjorden, der det steile berget stuper rett i sjøen. Fra gammelt av var vegen mellom bygdene en gangsti som gikk bratt opp fra gården Kårstad på Utvik-sida, over berghammeren Kleivane, og bratt ned igjen mot Innvik. Langs foten av Kleivane måtte vegen sprenges ut i fjellet, og de utsprengte blokkene ble brukt til å bygge forstøtningsmur for vegen langs stranda. Det ingen visste den gangen, var at i den steile bergsida ved Kårstad - der disse steinene var kommet fra - hadde mennesker satt merkene sine mangfoldige århundrer tidligere.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Pollivest-Prosjektet 2017-2019 (Marco Neven)
    Sluttrapport til Norges Birøkterlag PolliVest-prosjektet 2017-2019 (Marco Neven) Felles oppstillingsplass for grendvis pollinering på Nornes i Sogndal kommune (foto; Marco Neven) 1 Innhald • Innleiing side 2 • Gjennomføring Side 3 • Evaluering side 5 • Rapportering/forankring til NB side 7 • Vegen vidare side 7 • Sluttord side 8 Innleiing • April 2016 inviterte Honningcentralen SA (HC), Norges Birøkterlag (NB) og Gartnerhallen (GH) mange aktørar med tilknyting til bierøkt og frukt- og bærproduksjon i Hordaland og Sogn og Fjordane til eit drøftingsmøte om ideen å starte opp eit prosjekt med fokus på honningbiepollinering og honningproduksjon til HC. Møtet resulterte i at det vart etablert eit interimsstyre med følgjande deltakarar: o Leiar : Nina Heiberg - Gartnerhallen o Medlem : Endre Bjotveit - Norsk landbruksrådgiving (NLR-Vest) o Medlem : Jon Anders Stavang - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane o Medlem : Geir Vagle Stangeland - HC o Medlem : Marco Neven - NB o Medlem : Anne Karin Hatling – Ressurssenter ved Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) • Interimsstyret utarbeida eit prosjekt med føremål å auke bruken av honningbier til pollinering i frukt- og bærdyrking i Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestland fylke), for på den måte å auke kvalitet/kvantitet på fruktavlingar og volum på honning med lokal identitet levert til HC. Prosjektet vart avgrensa til fruktlager med GH medlemmer, med semje om at viktige resultat i prosjektet skulle delast med heile næringa. • Februar 2017 var finansiering av prosjektet på plass (Grofondet + eigeninnsats
    [Show full text]
  • Dentista Con Ingles+Conocimiento Básico De Algún Idioma Escandinavo
    Dentista con ingles+conocimiento básico de algún idioma escandinavo. Innvik, Noruega Employer: Vikane Tannlegekontor AS Address: Vikane Omsorgssenter, 6793 Innvik, Norway Phone: +47 57 87 24 80 Fax: +47 57 87 24 81 E-mail: [email protected] Contact Person: Mr. Arnt Bøe, Phone: +47 951 53 467 Work Place: Innvik, in the county of Sogn og Fjordane, Norway About the company: Vikane Tannlegekontor AS is a small clinic employing one dentist and one assistant/manager. It is a shareholding company owned by local people and companies in the small communities of Innvik and Utvik. It is run by a Board of five persons. Due to the clinic being privately owned we only have adult, paying patients and they come from a wide geographical area. Vikane Tannlegekontor AS is situated in the health center in Innvik with GP, school nurse and physiotherapist. The kindergarten and primary school is just across the road. See www.stryn.no or www.vikanenett.no for more information. Information about the position: We are looking for one dentist in fulltime permanent possition for our department in Innvik. Position demands: The applicant must have MA degree of Dentist Physician. Some experience is required. Language skills: Fluent English and basic knowledge in a Scandinavian language. Must obtain Norwegian licence/authorization (see www.sak.no) Wages: From NOK 500 000 (app. Euro 62 500) gross pr. year. Frequency of payment: monthly. The salary is 35 percent of gross income for the Dentist office, minus technician costs. Housing/family: As for all the practicalities we will help with housing, school for children, Norwegian language training ect.
    [Show full text]
  • Presented in Fig
    MAPPING AREAS EXPOSED TO EROSION AND WATER FORCES DURING EXTREME FLOODS IN STEEP TERRAIN MICHAL PAVLÍČEK, ODDBJØRN BRULAND Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. Utvik Introduction Results Due to the instabilities, non-erodible bed in the river channel was assumed for the final 80 simulation set-up. Sediment diameter in the inundation area was set up 0.5 mm. The extent and potential consequences of floods in large water courses are mostly well 60 17 % Meyer-Peter and Müller formula was used for bed load transport and no suspension mapped in Norway (NVE 2018). Here, the flood risk is related to inundation which has In the morphodynamic simulation, instabilities 40 load was simulated. It was assumed an active layer thickness of sediment 2.5 m. The been mapped using the hydraulic routing of the floods of different return periods. The 3 % in the bed evolution 20 results of the final morphodynamic simulation are presented in Fig. 4 (right) and Fig. 6 risks in small and steep catchments are not that well mapped. The faster response and [m a.s.l.] Elevation 0 (center). the forces due to high water velocities induce another risk dimension that is were observed in the reaches with the 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 In the hydrodynamic simulation (Fig. 5, left), the main flow path is located in the river significantly more challenging to handle. Distance [m] original river bed d50 = 0.01 m d50 = 0.001 - 0.1 m channel and the other paths matches quite well with flow paths from the real flood.
    [Show full text]
  • Fritak Eigedomsskattelova § 7 (Kommunestyret) Punkt A: Gnr
    Fritak Eigedomsskattelova § 7 (kommunestyret) Punkt a: Gnr. Bnr. Fnr. Snr Byggnr. Heimel Festar Fritak Ikkje fritak Første vedtak Stifting: 10 1 1 Sigdestad Bjørg A. Folven Segestads vener X KS-05/2008 Singer William H JRS og 86 27 Singer Anna Bru ST X KS-05/2008 127 8 Innvik ullvarefabrikk Gamle innvik ullvarefabrikk X KS-05/2008 127 5 2 Innvik ullvarefabrikk Gunn B. Skåden Innvik ullvarefabr. X KS-05/2008 126 81 Innvik ullvarefabrikk Gamle innvik ullvarefabrikk X KS-40/2008 130 4 Lid Liatunet Stiftinga X KS-05/2008 57 32 Borgstiftinga Borg stiftelsen X KS-40/2008 29 42 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 30 7 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 30 12 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 Bibliotek/skule 57 283 1 Stryn Bibliotek Vestland fylkeskommune X KS-10/2009 57 283 2 Stryn vidaregåande Vestland fylkeskommune X KS-047/2016 57 302 Stryn vidaregåande skule Vestland fylkeskommune X Utleigd areal KS-047/2016 Bedehus: 20 27 Betel Oppstryn Normisjon X KS-05/2008 57 26 Betania Stryn Indremisjonsfor. X KS-05/2008 57 276 Filadelfia Filadelfia X ikkje leilih.2 etg KS-05/2008 88 42 Solvang Olden Indremisjonslag X KS-05/2008 157 58 Fredly Misjonshuset Fredly X KS-05/2008 Ungdoms- og grendahus 20 30 Solvang (Oppstryn idrettshus)Oppstryn idrettslag X ikkje leilih.2 etg KS-05/2008 22 6 Erdal skule Erdal krins X KS-05/2008 29 32 Trudvang Ungdomshuset Trudvang X KS-05/2008 39 1 2 Gildevang Lars Henrik Skår Breidablikk kr.
    [Show full text]
  • Kartleggingsplan for Geovekst I Vestland Fylke Per 2.11.20.Pdf
    KARTLEGGINGSPLAN FOR GEOVEKST I VESTLAND FYLKE PR 02. NOVEMBER 2020 HOSF 2015 2016 2017 2018 2019 VL 2020 2021 2022 2023 2024 Otterdal ny veg FKB-B (m orto) - Hornindal FV664 KommSSL Volda FKB-B (m orto) FKB-B (m orto) Føreslått flytta frå Bremanger laser 4648 Bremanger 2020 Kleiva, Honningsv FKB-B (m orto) FKB-B (m orto) matching FKB-B (m orto)? Selje flytta frå 2020 Selje laser 4649 Stad overflatemodell pga. komm SSL RV15 Nor-Hjelle FKB-B(m orto). FKB-B (m.orto) Eid NDH 5 pkt laser las 10 pkt FKB-B(m orto). Gloppen NDH 5 pkt laser 4650 Gloppen FKB-B (m orto)? Olden-Innvik FKB- FKB-B (m orto) Komm: Ynskjer konstr. FKB-C i B (m.orto) las 10 Laser 10 pkt Utvik fjellområder på grunnlag av 2023- Stryn pkt 4651 Stryn og Sunndalen omløpsfoto Komm: Ønskje om kartlegging i Måløy (sentrum). 2021. Flyging og FKB-B (m orto) konstruksjon FKB-bygg i Kinn FKB-B (m orto) Vågsøy føreslått NORDFJORD Vågsøy laser 4602 Kinn (Vågsøy) flytta frå 2020 pga. komm SSL Ajf. FKB-B (m Flora orto) FKB-B (m orto) Askvoll las Dalsfjordbru NDH 5 pkt laser FKB-B (m orto) 4645 Askvoll FKB-C? FKB-B (m orto) FKB-B (m orto) Fjaler las Dalsfjordbru NDH 5 pkt laser 4646 Fjaler FKB-C FKB-B (m orto) FKB-B (m orto)? Samkjøre i ny Gaular las Laukeland NDH 5 pkt laser FKB-B (m orto) 4647 Sunnfjord Førde sentr. E39 komm i 2022 eller 2023 Bjørset/Skei/Kjøs nes Ajf.
    [Show full text]
  • Aste Vill D J up L Eng Stør Det
    vill aste d j up det Alt i ein fjord l eng ste stør Reiseguide 2017 Hoddevik © Lapoint Oppstryn © Tommy Akslaksen Nordfjord – alt i ein fjord Mellom den største fastlandsbreen i Europa og det villaste havet i Norge ved Stad ligg Nordfjord, med spektakulære fjell og dalar, bølgande jordbruksbygder og dramatisk kystlandskap. Her er det tett mellom store og lett tilgjengelege opplevingar. Nordfjord er Norge på sitt flottaste, høgste, lengste, mjukaste og tøffaste. Alt i ein fjord. 2 Transport Fly Hurtigruten Sandane Lufthamn – midt i Nordfjord. Flyruter til mellom Hurtigruten kjem til Måløy dagleg på nord- og sørgåande anna Oslo og Bergen med flyselskapet Widerøe. rute. Hurtigruten, tlf. +47 810 30 000 Ørsta – Volda Lufthavn – Hovden, ca 1 time frå Nordfjord. www.hurtigruten.no Flyruter til m.a. Oslo og Bergen med flyselskapet Widerøe. Ålesund Lufthavn – Vigra, 2,5 timar frå Nordfjord. God Bil korrespondanse til Oslo og andre norske byar. Direkte fly til Informasjon om vegar og trafikkforhold i Norge. Tlf. 175 London, København, Alicante, Gdansk, Vilnius, Amsterdam (frå utland tlf. +47 915 02 030) m.m. www.nordfjord.no/transport og www.vegvesen.no Widerøe, tlf. +47 810 01 200, www.wideroe.no Bilutleige Frå utlandet: + 47 671 20 551 Avis Bilutleige (Stryn, Sandane, Måløy). Tlf. +47 57 72 50 80 SAS, tlf. +47 05400, www.sas.no Svein og Jan Bilutleige, Stryn. Tlf. +47 416 92 277 Frå utlandet: +47 915 05400 Vest Bilutleige AS, Raudeberg. Tlf. +47 952 19 452 Hertz Bilutleie Stryn. Tlf. +47 911 72 912 Buss Ekspressbuss til Nordfjord frå Oslo (2 gongar dagleg), Taxi Bergen (3 gongar dagleg) og Trondheim (1 gong dagleg).
    [Show full text]
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway
    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
    [Show full text]
  • UNESCO Fjord Bus Tour
    2019 UNESCO Fjord Bus tour Sognefjord - Geirangerfjord Sogndal Fjærland Skei Olden Loen Stryn Geiranger Sogndal DAILY Geiranger DAILY 24.6 - 1.9 24.6 -1.9 Bus from Sogndal 08:00 Bus from Geiranger 15:30 Arrival Fjærland 08:25 Arrival Stryn 17:15 Departure Fjærland 08:25 Departure Stryn 17:20 Arrival Skei 09:00 Arrival Loen 17:30 Departure Skei 09:00 Departure Loen 17:30 Arrival Olden 09:55 Arrival Olden 17:35 Departure Olden 09:55 Departure Olden 17:35 Arrival Loen 10:00 Arrival Skei 18:35 Departure Loen 10:15 Departure Skei 18:35 Arrival Stryn 10:25 Arrival Fjærland 19:05 Departure Stryn 10:25 Departure Fjærland 19:05 Arrival Geiranger 12:15 Arrival Sogndal 19:40 Adult Child 4-15 yrs One-way NOK NOK Sogndal-Geiranger, one way 750 375 Geiranger-Sogndal, one way 750 375 Fjærland-Geiranger, one way 620 310 Skei-Geiranger, one way 515 257 Sogndal-Stryn, one way 500 250 Sogndal-Loen, one way 455 228 Geiranger-Loen, one way 315 147 Geiranger-Olden, one way 315 157 Geiranger-Stryn, one way 250 125 Adult Child 4-15 yrs Round trip NOK NOK Sogndal-Geiranger & return 1 500 750 Geiranger-Sogndal & return 1 500 750 Fjærland-Geiranger & return 1 240 620 Skei-Geiranger& return 1 030 515 Sogndal-Stryn & return 1 000 500 Sogndal-Loen & return 910 455 Geiranger-Loen & return 630 315 Geiranger-Olden & return 630 315 Geiranger-Stryn & return 500 250 2 3 Welcome to the Stops along the route UNESCO Fjord Sogndal bus terminal The Sogndal bus terminal is located in the centre of the Bus tour small village.
    [Show full text]
  • The History of Norwegian Fjord Horse Breeding and the the Beginning of Organized Breeding
    A- THE BASIS FOR BREEDING AND JUDGING FJORD HORSES The History of Norwegian Fjord Horse Breeding and the The Beginning of Organized Breeding As mentioned in the chapter “A Short History of the Breed”, there have been Fjord Horses in Norway since prehistoric times, but organized breeding formally started between 1840 and 1850. In 1843 it was decided to found a government stud farm at Hjerkinn on the Dovre mountains at a height of 1000 metres above sea level. Generally, the plan was to improve Norwegian breeding . The Fjord was used on the farm for different tasks, logging and timber in the winter, and harvesting in the summer. The Fjord was also used as a packhorse and in lighter driving, for instance to church on Sunday. It was used extensively as a post horse and for the transport of goods. A stallion and six mares of the "original Norwegian breed", the Fjord, were purchased by the state as a base for the stud at Hjerkinn. Little was known about the genetics of colour. As in that time uls dun was very popular (statistic shows; between 1857 - 79 48,0% of the approved stallions were uls dun and between 1860 - 79 46,8% of the registered mares were uls dun) all this breeding stock was uls dun. Of the 32 foals born on the stud, 15 were white with blue eyes, showing up dramatically what happens by mating within this colour, but without anybody under- standing why this happened. So because of this and the fact that the stud was poorly managed it was decided to close down the stud.
    [Show full text]
  • Busetnadssoga for Stryn Forprosjektrapport
    Arbeidsrapport nr. 157 Arnfinn Kjelland og Harald Endre Tafjord Busetnadssoga for Stryn Forprosjektrapport VOLDA 2004 Forfattarar Arnfinn Kjelland og Harald Endre Tafjord Ansvarleg utgjevar Høgskulen i Volda ISBN 82-7661-200-8 (elektronisk utgåve) 82-7661-199-0 (papirutgåve) ISSN 0805-6609 Sats Arnfinn Kjelland Distribusjon http://www.hivolda.no/fou Arnfinn Kjelland er førsteamanuensis ved Historisk institutt, Avdeling for humanistiske fag ved Høgskulen i Volda. Han har omfattande røynsler med lokalhistorisk arbeid, og har m.a. publisert «Bygdebok for Lesja» i tre band 1987–1996. Harald Endre Tafjord er høgskulelektor (engasjert) ved Historisk institutt, Avdeling for humanistiske fag ved Høgskulen i Volda. Om arbeidsrapportserien: Arbeidsrapporten byggjer på arbeid som både kan vere av førebels karakter og/eller av høg standard. Det kan vere delrapportar innanfor større prosjekt, eller læremateriell knytt til under- visningsføremål. Arbeidsrapportane skal vere godkjende av dekanus, gruppeleiar, prosjektleiar (for IAaI: instituttleiar) eller ein annan fagperson dei har utpeika og forskingskoordinator ved HVO. Kvalitetssikringa skal utførast av ein annan enn forfattar. 2 Innhald: 1 Forord 4 2 Stryn kommune i dag: historiske verdsleg og geistleg inndelingar 5 3 Innleiing 5 3.1 Definisjon av busetnadssoge .................................................................................................................5 3.2 Framdrifta i forprosjektet ......................................................................................................................6
    [Show full text]