DOCSLIB.ORG

Jostedalsbreen 2° Jostedalsbreen National Park

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jostedalsbreen 2° Jostedalsbreen National Park Jostedalsbreen 2° Jostedalsbreen national Park Early-purple orchid above the Nigard glacier The braided fluvioglacial river at Fåbergstølsgrandane 3° Jostedalsbreen national Park a landscape shaped by ice and water The Jostedalsbreen National Park has an enormous variety of habitats, ranging from lush, broad-leaved deciduous woodland in the low- lands to glaciers and towering peaks with an Arctic climate. The Jostedalsbreen ice cap extends unbroken for more than 60 kilometres. Covering an area of 487 km2, it comprises about 2/5 of the national park. Assets of special importance for the national park are glaciers, glacial rivers and moraines. The cultural landscape in valleys where transhumance summer dairy farms are located is also highly valuable. U-shaped valleys, moraines, glacially smoothed mountainsides, fluvioglacial plains and screes can all be found here. Over time immemorial, ice and water have shaped the landscape. An abundance of water provides good conditions for plant life and gives the valleys in the area unusually lush vegetation. 4° Jostedalsbreen national Park TrekkingStraumdalen on the Nigard glacier Melkevoll glacier EXPERIENCE NATURE Easy walks or demanding treks on glaciers The Jostedalsbreen district has been an attractive hiking area for many years, in particular for glacier trekking and climbing peaks. Recently, particularly strenuous trips such as skiing the length of the ice cap in spring, prefera- bly making a detour underway to Lodalskåpa, the highest peak, have become popular. Glacier trekking, however, is hazardous without proper knowledge and appropriate equipment. There are various guided treks offered on the ice cap and the glaciers radiating from it. The ancient trackways linking the valleys around the ice cap, such as through the passes of Oldeskaret and Supphelleskaret, offer thrilling walks. The Jostedalsbreen Ice Cap, particularly its outlet glaciers stretching down to Briksdalen and Fjærland, as well as the Nigard glacier, has been a cherished destination for ordinary tourists for many years. Footpaths can be followed along the valleys of Krundalen, Kjenndalen and Austerdalen right 5° Jostedalsbreen national Park View of Fjærlandsfjord up to the glacier, fairly easy walks with plenty to enjoy. The ascent of Lodalskåpa (2083 m a.s.l.), also called Vestlandsdronninga (the Queen of West Norway), is a long day’s trek and requires glacier-trekking equipment and a high level of fitness. Sunndalssetra, a summer dairy farm 6° Jostedalsbreen national Park Jostedalsbreen ice cap LANDSCAPE The largest glacier in mainland Europe Jostedalsbreen is a plateau glacier with many branches extending from about 300 to 2000 m a.s.l. including the various smaller glaciers, about half of the national park is covered by glaciers. Being one of the largest, continuous areas of undisturbed countryside remaining in southern Norway, this national park has high national value for nature conservation and outdoor recreation. Glaciers form as a result of a surplus of snow falling in winter relative to its thawing in summer. It may be cold, cloudy and windy on the glacier at the same time as it is warm, sunny and calm in the valleys. Frost and snowfall may occur on the glacier throughout the year. 7° Jostedalsbreen national Park Recent research indicates that Jostedalsbreen melted completely about 8000 years ago and began to form again some 5000 years ago to reach a new maximum in the Little Ice Age around 1750, at which time farms were overwhelmed by the advancing glacier arms. The Brenndalsbreen glacier calved as far down as Tungøyane farm in the Oldedalen valley, and Nigard farm was over- run by the Nigard glacier. Alpine catchfly and the Austerdal glacier Nordfjordeid Grotli Hellesylt Geiranger Tystigbreen Faleide Oppstryn Stryn N O R D F J O R D Loen Skålatårnet Sunndalssetra 1775 Innvik Havald-trede Olden Vetledalssetra Sognskards- Skardstein- Lo breen vatnet fjellet Erdalsbreen Slæom Utvik Bødalssetra Kupvatnet Ste Karistova Lodalskåpa gholtbreen Lodalsbreen Styg Sandane g evatnet Brenibba Br Breim eimsvatnet Sprongdalshytta Byrkjelo Myklebust- Kjenndalskruna breen JOSTEDALSBREEN Fåbergstølsbreen Fåbergstølen Flatsteinbu Kjenndalsbreen Nigards- Snønipa Brenndalsbreen Høgste breen 1827 1957 Fåberg Briksdalsbreen Breakulen Nigardsbreen NR Briksdal Kvitekoll 1930 Bergsetbreen 1844 Mjølver Ramnane Haugen Austerdalsbreen Gjerde Befring Spørtegg- T unsber breen Befringstølen Bings Skei gryte gdalsbreen Førde Vongsen Bjørga Jølstravatnet 1757 NATIONAL PARK Tungestølen Kjøsn 1551 esfjor den Supphelle Dvergsdalsstølen Bøyabreen 1731 nipa Vigdalstøl Lunde Tunsbergdals- Grova- Høgebru vatnet breen 1635 Fivla Brevasshytta Flatbrehytta Veitastrond Leirdal Svardals- Skjolden breen Grøneng Navarsete Jostefonn Luster 1615 Fjærland Steindals- 1613 Gaupne breen ondvatnet N E den D eitastr R V Marifjøra Berge Ånestølen O Nes J F Gaularfjellet A Førde R T Fjærlandsfjor S U Balestrand Sogndal Sogndal L Nordfjordeid Grotli Hellesylt Geiranger Tystigbreen Faleide Oppstryn Stryn N O R D F J O R D Loen Skålatårnet Sunndalssetra 1775 Innvik Havald-trede Olden Vetledalssetra Sognskards- Skardstein- Lo breen vatnet fjellet Erdalsbreen Slæom Utvik Bødalssetra Kupvatnet Ste Karistova Lodalskåpa gholtbreen Lodalsbreen Styg Sandane g evatnet Brenibba Br Breim eimsvatnet Sprongdalshytta Byrkjelo Myklebust- Kjenndalskruna breen JOSTEDALSBREEN Fåbergstølsbreen Fåbergstølen Flatsteinbu Kjenndalsbreen Nigards- Snønipa Brenndalsbreen Høgste breen 1827 1957 Fåberg Briksdalsbreen Breakulen Nigardsbreen NR Briksdal Kvitekoll 1930 Bergsetbreen 1844 Mjølver Ramnane Haugen Austerdalsbreen Gjerde Befring Spørtegg- T unsber breen Befringstølen Bings Skei gryte gdalsbreen Førde Vongsen Bjørga Jølstravatnet 1757 NATIONAL PARK Tungestølen Kjøsn 1551 esfjor den Supphelle Dvergsdalsstølen Bøyabreen 1731 nipa Vigdalstøl Lunde Tunsbergdals- Grova- Høgebru vatnet breen 1635 Fivla Brevasshytta Flatbrehytta Veitastrond Leirdal Svardals- Skjolden breen Grøneng Navarsete Jostefonn Luster 1615 Fjærland Steindals- 1613 Gaupne breen ondvatnet N E den D eitastr R V Marifjøra Berge Ånestølen O Nes J F Gaularfjellet A Førde R T Fjærlandsfjor S U Balestrand Sogndal Sogndal L 10° Jostedalsbreen national Park Glacier buttercups Foliose lichen PLANT LIFE From lush, transhumance valleys to glaciers and barren peaks The enormous range of habitats over short distances is caused by large gradients in local climate, sharp differences in altitude and the influence of the glaciers. Lush broad-leaved deciduous woodland with wych elm and small-leaved lime, and warmth-demanding plants such as the broad-leaved helleborine and spring pea are found in the lowlands, while 1500 m ”directly above” one can find alpine vegetation with, for example, glacier buttercups and trailing azalea. In front of the glacier snouts in the lowlands, pioneer plants such as purple saxifrage and starwort mouse-ear put colour into the grey landscape. The natural immi- gration of these plants as the glaciers retreat up the valleys is an important reason for protecting the area as a national park. Swamp woodlands on the gently sloping fluvioglacial plains are adapted to the changeable discharge and the shifting course of the rivers, and form a par- ticularly outstanding quality in the national park. Fåbergstølsgrandane is actually the largest active fluvioglacial plain in Norway. 11° Jostedalsbreen national Park Snow bunting Ptarmigan on the glacier ANIMAL LIFE The great variation in the plant life is reflected in the animal life. The glaciers have little animal life, just red deer and large predators like lynx and wolverine spora- dically roam there. The handsome snow bunting may be seen on the peaks surrounding the ice cap. Wild reindeer can be found furthest north in the national park. You may also be lucky enough to see large birds of prey such as golden eagles and rough-legged buzzards in the nearby mountains and valleys. Many red deer live in the valleys surrounding Joste- dalsbreen, and the birdlife is rich in the lush deciduous woodland and on farmland. You may also be lucky to see and hear the white-backed woodpecker. There is also still the possibility of undiscovered species turning up. In the 1970s, two new species of non-biting midges (chironomids), not known anywhere else in the world, were found in a lake (Vivavatnet) in Sprongdalen (Jostedalen), just outside the national park. Few lakes in the national park offer good fishing, and the high content of mud in the rivers means that conditions for fish are not good. 12° Jostedalsbreen national Park HISTORY Jostedalsbreen – an important artery in the old days The Jostedalsbreen ice cap used to be an important route used by travellers and livestock drovers journeying from the western valleys and fjord districts to inner Sognefjord and southeast Norway. Cattle and horses were led over the glacier to be sold at markets in southeast Norway, a long, hazardous journey. Nowadays, it would be diffi- cult to use the ice cap and glaciers for such a purpose because they have shrunk and thus become steeper and more crevassed. The cultural landscape, with its farms, transhumance farms, birch groves and so on, shows that man has been eking a living around the glaciers for many centuries. Farming is practiced in the settlements around the natio- nal park, and a few transhumance summer dairy farms are still operated in the traditional way. Modern tourism came to the Jostedalsbreen area in the latter half of the 19th century when the fjord landscape and glaciers in Norway
Load more

Recommended publications
  • Naturarven Som Verdiskapar
    Breim Bygdeutviklingslag v/Reiel Felde 6826 Byrkjelo Byrkjelo 23.03.2010 Til Gloppen kommune: Gloppen/Jølster som deltakarar i prosjektet: Naturarven som verdiskapar Breim Bygdeutviklingslag viser til Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet si felles pressemelding 17.02.2010 om opptak av nye område i prosjektet Naturarven som verdiskapar. Vi ber med dette om at Gloppen kommune tek initiativ til å sende søknad, Bakgrunn: I pressemeldinga til departementa http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Naturarven-som- verdiskaper.html?id=593525 heiter det m.a. at: ”Regjeringen bevilget 25 millioner kroner til verdiskapingsprogrammet ”Naturarven som verdiskaper” for 2010, en økning på 15 millioner fra 2009. Programmets mål er å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Midlene skal brukes til å legge grunnlaget for en sosial, kulturell og miljømessig og økonomisk verdiskaping. Dette skal bidra til at verneområdene og andre viktige naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. - Regjeringen vil legge bedre til rette for turister og besøkende i og rundt store verneområder. Slik kan naturvernet bidra til en sterkere verdiskaping i distriktene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - Utviklingspotensialet er stort. Det er mange moglegheiter for inntekter frå aktivitetar rundt verneområde og andre viktige naturområde, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Naturarven som verdiskaper ønsker å supplere de ti hovedprosjektene som nå er med i programmet med inntil fem nye hovedprosjekter. De nye prosjektene skal 1 utfylle de ti prosjektene som allerede er med i programmet, både i forhold til tema og geografi. Det er meningen at disse nye prosjektene skal følge programmet resten av perioden (2009-2013).
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • Aabrekk Ingrid Oline 1997 Nordfjordeid Norge Aadland Eli
    Aabrekk Ingrid Oline 1997 Nordfjordeid Norge Aadland Eli Kristin 1972 Garnes Norge Aaland Hanna Kristine 1987 Aamodt Kenneth 1980 Fjellgeitene Bergen Norge Aanensen Grethe 1965 Mandal Norge Aarbakke Anved 1964 Aarreberg Espen 1973 Team Åndseliten Innvik Norway Aarseth Elias Johan 1999 Aarøen Harald 1969 Førde Førde Norge Aarøen Isak 1999 Førde Førde Norge Aarøen Benjamin Flo 2000 Førde Førde Norge Aarøen Magne Elias 2004 Førde Norge Aas Geir 1969 Førde Norge Aase Ketil 1966 Indre Arna Norge Aasen Andre 1997 Afdal Øystein 1953 DNT Asker Norge Ajo Jennie 1975 Team Domstein Måløy Norge Ajo Benjamin 1973 Team Domstein Måløy Norge Akse Filip 1995 Bergen Norge Alfheim Gunnar 1958 Bergen Norge Almenning Rolf Kåre 1967 Almering Ragnhild Gausen 1969 Almås Håvard 1987 Hommelvik Norge Alsaker Eva Fonn 1968 Blomsterdalen Norge Amundsen Beate 1974 Hødd Ulsteinvik Norge Andersen Mats Mjøs 1972 Bergen Norge Andersen Lars 1966 Team Florø Florø Norge Andersen Brita 1950 Bergen NORGE Andersen Hege Lill 1990 Lerøy Seafood Bergen Norge Andersen Mads Helgerud 1977 Bekkestua Norge Andersen Stine Eikås 1989 Bergen Laksevåg Norge Andersen Christian Eikås 1985 Bergen Fyllingsdalen Norge Andersen Arvid 1961 Andreassen Mona 1966 NEI BIL Bergen Norge Angelsen Kirsten 1965 Paradis Norway Anker- Rasch Anders 1985 Multiconsult OSLO NORGE Antonsen Nina 1965 Apalseth Per Arne 1965 Ålesund Norge Arstein Sofia 1997 Arstein Arve 1964 Arstein Tormod 1999 Askeland Olaug 1975 Fjellgeitene Frekhaug Norge Askeland Charlotte 1980 XXL Oslo Norge Auflem Mikael 1984 Lillehammer Norge
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Sommarskule Luster 2021
    SOMMARSKULE LUSTER 2021 I veke 25, 26, 31 og 32 vil Luster kommune i samarbeid med friviljuge lag og organisasjonar og eksterne partnarar arrangera ulike sommarskulekurs. Somme kurs er for årets 4.-7. trinn, andre kurs for årets 4.-6. trinn, andre for årets 8.-10. trinn. Alle kurs er gratis å delta på. Utanom friluftslivkurset må elevane ta med matpakke og drikke sjølv på kursa. Det er avgrensa tal plassar på somme av kursa. Påmelding opnar kl. 09, måndag 31. mai via www.luster.kommune.no og stengjer fredag 4. juni kl.18.00. NB! Påmelding til dei to kursa med Sommarlab – Forskerfabrikken: www.sommerlab.no Påmelding opnar også her kl. 09, måndag 31. mai Informasjon om kursa FriMoro 4.-7.trinn Stad Gaupne, Parken Når Pulje 1: 21.-22. juni 4.-7.trinn Stad Gaupne, Parken Når Pulje 2: 23.-24. juni 4.-7.trinn Stad Gaupne, Parken Når Bonusdag: 25. juni FriMoro er sommarmoro og friluftsliv. Det vert arrangert to puljer med FriMoro, måndag og tysdag og onsdag og torsdag. Det er også mogleg å melda seg på FriMoro bonusdag fredag same veke. Det vert SUP-brett, naturquiz, kajakk og kano, lavvo, tautrekking og leik. Ta med drikke og matpakke sjølv. Det er fint om ein tek med: . Klebyte dersom nokon skulle bli blaut, for eksempel ei ekstra treningsbukse og ein gensar. Badekle/handduk FriMoro vert arrangert i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Påmelding via www.luster.kommune.no Påmelding opnar kl. 09.00, måndag 31. mai Danseverkstad 4.-7.trinn Stad Gaupne skule Når 23.-25.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Stadnamn I Luster Kommune I Indre Sogn
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt Samuele Mascetti NOLISP350 Mastergradsoppgåve i nordisk Vår 2017 Føreord Å skriva denne masteravhandlinga har vore for meg fyrst og fremst ei personleg fordjuping i tankegangen og levemåten typiske for både staden eg kjem frå og staden eg har valt å bu på: Alpane og Vestlandet. Eg er fødd og oppvaksen i ei lita fjellbygd ved Comosjøen i nordlege Lombardia fylke i Nord-Italia, ved grensa mot Sveits. Det alpine innsjølandskapet har mykje til felles med fjordlandskapet på Vestlandet: Høge, bratte fjell som stuper i vatnet, djupe og grisgrendte dalar, dårlege vegar og mykje, mykje regn. Kulturlandskapet er òg nokso likt: Jordbruket var lenge hovudnæringa i det alpine området, og stølinga spelte ei sentral rolle i den tradisjonelle gardsordninga. Det norditalienske setersystemet er nesten identisk med det vestlandske og dei fleste bruka har to setrar: Heimesetra (kalla munt, ‘fjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 600 og 1400 moh. og er nytta vår og haust, og langsetra (kalla alp, ‘høgfjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 1500 og 2500 moh. og er nytta om sumaren. Dei fleste bygdene ligg mellom 200 og 600 moh., so begge setrar er utstyrde med stølshus, sidan dei ligg fleire timar gonge frå heimehusa. Som gutunge var eg mang ein sumar på selet hans bestefar og fekk oppleva den gamle stølstradisjonen, som diverre alt då var døyande: Dei fleste gardsbrukarane la driftene ned pga. den uoverkomelege økonomiske sentraliseringa i jordbrukspolitikken til EU-landa, som trengte dei småe produsentane ut til fordel for dei store industrialiserte bruka i låglandet kring storbyane.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Vern Av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning
    Vern av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning. Tema: Landskap Et parti nord for Netosætri, sett nordover (Foto: Geir Gaarder) Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen- Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport Figur 0.1 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen K O N S E K V E N S U T R E D N I N G . T E M A : L A N D S K A P. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:6 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Jørn Karlsen Referanse: Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har utført en konsekvensutredning på tema Landskap i forbindelse Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt oppdrag med å utrede vern i Breheimen-Mørkridsdalen. Utredningen vurderer konsekvensene for en videreføring og utvikling av landskapet innenfor utredningsområdet ved et eventuelt vern. Verneplanene opererer med tre alternativer i tillegg til 0-alternativet. Alternativ 1A opererer med nasjonalpark som hovedverneform og med mindre delområder vernet som landskapsvernområder og naturreservater. Alternativ 1B opererer også med nasjonalpark som hovedverneform og delområder vernet som landskapsvernområder, men uten naturreservater. Alternativ 2 opererer med landskapsvern som eneste verneform. Konsekvensene for en videreføring og/eller utvikling av dagens landskap innenfor utredningsområdet vurderes for hvert av de fire alternativene med referanse til dagens situasjon. Utredningen foreslår avbøtende tiltak under alle alternativ som kan redusere de negative konsekvensene av vernet.
    [Show full text]
  • Tekst Brekart 2020 Ny
    Total turtid (t) Turen gjeld fylgjande datoar/ Turtid bre (t) Alders- Pris inklusive utstyr Vanskegrad / bre Total hike Guides available on the following dates Frammøteplass og tidspunkt / Where/when to meet the guide Duration on grense Price including Classification / glacier duration (h) glacier (h) Min. age equipment (NOK) Haugabreen 6 Tysdag–sundag/Tuesday–Sunday 27.06–31.08 Explore Sunnfjord, Skei - Påmelding/booking (+47) 41 14 60 70, www.breogfjell.no/glacier 2–3 12 940,-/675,- Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 13.15/13.15 pm. b) 10.45/10.45 pm. 570,-/470 ,- Nigardsbreen *** 3,5 Dagleg/Daily a) 01.07–30.08 b) 20.07–15.08 * * 45 min. 8 Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 15.05–25.09 b) 25.06–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 12.15/12.15 pm. b) 13.00/13.00 pm. 1,5 12 620,- Inkl. båt/Incl. boat 620,-/520,- Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 01.07–25.08 b) 20.07–15.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 11.00/11.00 am. b) 12.45/12.45 am. 1,5 8 Inkl. båt/Incl. boat Dagleg/Daily Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 11.45/11.45 am. b) 10.15/10.15 am. c) 12.15/12.15 am. Nigardsbreen *** 5 a) 01.06–31.08 b) 01.07–25.08 c) 01.09–15.09 * * 2,5 12 725,- Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 6 Mandag–laurdag / Monday–Saturday 10.07–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - 10.30/10.30 am.
    [Show full text]
  • Rapport ABP Forprosjekt Frukt- Og Bær Nordfjord April 2008 – Oktober 2010
    Til Fylkesmannen landbruksavdeling Førde Rapport ABP Forprosjekt Frukt- og bær Nordfjord april 2008 – oktober 2010. Prosjekteigarar: Sandane Næringshage AS saman med Innvik Fruktlager og Gloppen Produsentlag Prosjektansvarleg: Agro Business Park Styringsgruppe: Eitt medlem Innvik Fruktlager, Olav Skåden styreleiar i Innvik Fruktlager Eit medlem frå Gloppen Produsentlag, Kåre Hauge, styremedlem Gloppen produsentlag, er no gått ut av styringsgruppa. Ny representant frå Gloppen produsentlag frå hausten 2010: Jann Vestby Eitt medlem frå reiselivsnæringa i Nordfjord, Beate Vik Hauge, Reisemål Stryn/Nordfjord Eitt medlem Norsk landbruksrådgjeving Sogn og Fj., Åse Leirgulen, dagleg leiar Rune Vereide, Norsk landbruksrådgjeving Sogn og Fjordane. Prosjektleiar: Sigmund Vereide er sekretær og prosjektleiar for styringsgruppa. ABP Frukt- og bær har arbeid med: 1) Samarbeid og nettverkbygging 2) Kompetansehevingstiltak som kurs og studieturar 3) Produktutvikling Saft, sider og Plome (”Plomesporet”, sjå eigen rapport) 4) Emballasje og miljøavgifter 5) Koplingar mot reiseliv 6) Merkevarebygging – ”Smaken av Nordfjord”. 1) Samarbeid og nettverkbygging I Nordfjord har det vore svært få aktørar som har arbeidd med småskalaproduksjon innan frukt- og bær. Det har heller ikkje vore noko organisert samarbeid mellom dei som har kome i gang med desse produksjonane. Prosjektet har difor hatt som eit delmål å få etablert gode møteplassar som kan legge grunnlaget for eit tettare samarbeid mellom produsentane i Nordfjord. Dei to produsentlaga har naturlegvis vore svært sentrale i prosjektet, og har medverka til å få god kontakt med den enkelte produsent. Det er produsentane som alt har vore i gang eller har vist interesse for å kome i gang med nye produksjonar og produktutvikling som har vore målet å få med i prosjektet.
    [Show full text]