DOCSLIB.ORG

Tor Jonsson Og Stadnamn 84

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Mellom Blåbjøllbakken og Pompeij – Stadnamn, minne og identitet i Tor Jonssons poesi Astrid Sann Evensen Hovudfagsoppgåve i litterær onomastikk Nordisk språk og litteratur Det humanistiske fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2007 2 Forord 6 DEL I: Innleiing 7 1. Innleiing 7 1.1 Litt faghistorie – litterær onomastikk 7 1.2 Bakgrunnen for å velje oppgåva 11 1.3 Problemstillingar og mål for oppgåva 11 1.4 Avklaring av omgrep 13 1.5 Om språk og framstilling i oppgåva 14 2. Teori og metode 14 2.1 Om teoretiske innfallsvinklar 14 2.2 Metode 19 DEL 2: Kva tyder eit stadnamn? 22 3. Stadnamn 22 3.1 Definisjonar av stadnamn 23 3.2 Funksjonar stadnamna har i dagleglivet 25 3.3 Språkhaldningar til namn, pene og mindre pene namn 26 4. Stadnamn og dikting 28 4.1 Stadnamn i litteraturen 28 4.2 Stadnamn i poesien 30 4.3 Stadnamn i titlar 34 5. Stadnamn og identitet 37 5.1 Kva er identitet? 37 5.2 Stad og identitet 38 5.3 Stadnamn og identitet 40 5.4 Språk og identitet, grupper og etnisitet 41 5.5 Borte, heime eller uavgjort? (Globalisering) 45 5.6 Er stadnamn knytt til identiteten? 47 6. Namngjeving 49 6.1 Namngjeving før og no 50 6.2 Namngjeving i litteraturen 52 7. Kva tyding har eit stadnamn? 54 7.1 Diskusjonen omkring tydinga til eit stadnamn 54 7.2 Encyklopedisk tyding 59 7.3 Språkteiknet hos Saussure og Peirce 61 7.4 Forskjellige kontekstar 62 3 8. Tydinga stadnamn har i dikting 63 8.1 Stadnamn som metonymi? 64 8.2 Funksjonar stadnamna kan ha i poesien 67 8.3 Lister over tydinga og forma til stadnamna i poesien 69 9. Stadnamn som poetisk verkemiddel og biletskapande ord 71 9.1 Lokalisering ein bestemt stad i verda 72 9.2 Konkretiserande, røyndomsskapande 73 9.3 Reise 73 9.4 Identitet 75 9.5 Hyllest 76 9.6 Minne 77 9.7 Kulturhistorie og historie 78 9.8 Intertekstualitet 79 9.9 Skildring av staden 80 9.10 Språk 81 9.11 Namn som formmessig verkemiddel 81 9.12 Oppsummering 82 DEL 3: Tor Jonsson og stadnamn 84 10. Om diktaren og ein biografisk lesemåte 84 10.1 Kort biografi 84 10.2 Ein biografisk lesemåte av diktarens liv og død 84 10.3 Tor Jonsson og stadnamn 88 10.4 Nasjonalromantikken 89 10.5 Biografisk lesing av stadnamna i dikta? 90 11. Tor Jonsson si dikting 92 11.1 Litterær tradisjon og inspirasjon 93 11.2 Naturen si rolle i diktinga 96 11.3 Grågrenda sin plass i diktinga 97 11.4 Reelle eller fiktive namn i dikta? 98 12. Mogning i mørkret (1943) 99 12.1 Vårsorg 99 12.2 Fagerhaug 105 12.3 Stuslegstugu 109 12.4 Nordved Sjong 111 12.5 Svart minne 114 12.6 Skrikarberg (Eit dikt om ein draum) 116 12.7 Ved Wergelandsgrava (Våren 1943) 118 12.8 Heimkjenning 120 4 13. Berg ved blått vatn (1946) 122 13.1 Lengsla bygde katedralar 122 13.2 Gråekra 123 13.3 I Sorgli 124 13.4 Til Grågrenda 128 13.5 Under Kristusbiletet 129 13.6 Daudmannhaugen 131 13.7 Bygdabøygen 133 13.8 På heimveg 134 13.9 Syndflod og Sinai 138 14 Lause dikt 139 14.1 In memoriam 139 14.2 Pompeij 140 15 Jarnnetter og Dagbok for mitt hjarte 143 15.1 Jarnnetter 143 15.2 Dagbok for mitt hjarte 144 16. Om bruken av stadnamn i dikta 146 17. Stadnamn og identitet hos Tor Jonsson 148 18. Konklusjon 150 19. Litteratur 157 20 Vedlegg 164 Vedlegg 1: Dikt av Tor Jonsson 165 Vedlegg 2: Teiknmodellar 177 Vedlegg 3: Kommunikasjonsmodell 179 5 Forord Det er litt spesielt å vere blant dei aller siste som no leverar ei hovudfagsoppgåve og ikkje ei masteroppgåve. Det har heller ikkje vore noko sjølvsagt å bli ferdig til den endelege fristen, som da eg byrja på hovudfaget var uendeleg langt unna. Når ein får eit par ungar medan ein studerer, og både jobbar og studerer på same tid, går tida i eit eige tempo og bryr seg lite om fristar. Eg vil takke alle som har gjort denne hovudfagsoppgåva mogleg: Min sambuar Stian som har stilt opp for meg og ungane, ”holdt fortet” – og halde ut dette siste halve året. Mine foreldre Eva og Knut, som har passa barneborna kvar helg og hjelpt til på anna vis. Eg vil takke min rettleiar Aud-Kirsti Pedersen, for rettleiing og korrekturlesing i eit hektisk siste semester. Eg vil takke Universitetsbiblioteket i Tromsø for hjelp til å skaffe litteratur, og Benedicta Windt for litteraturtips om namn i litteraturen. Eg vil også takke alle andre som har stilt opp: Tusen, tusen takk! Og sist, men ikkje minst, vil eg takke kjære ungane mine: Martin, Thomas og Hedda, for å muntre meg opp og hente meg tilbake til verda når eg forsvann for langt inn bokverda og datamaskinen. No skal de snart få Mamma tilbake igjen! Tusen takk for all hjelp! Alt som står i avhandlinga står sjølvsagt einast for mi eiga rekning. Astrid Sann Evensen, juni 2007 6 DEL I: Innleiing 1. Innleiing Gløymd er Gråekra. Berre namnet er enno att. Eit einsleg ord fløyter minnet fram att om dei som gjekk her ein heilag haustdag og skar det fagraste foll og batt (Jonsson 1956: 46) Gråekra er eit av fleire stadnamn Tor Jonsson nyttar i diktinga si. Diktet ”Gråekra” handlar om ein stad som er gløymt av dei fleste, men ved å seie namnet, eventuelt tenke namnet, bringar ein minnet om staden som eingong var, tilbake igjen. Denne avhandlinga skal handle om kva tyding og funksjon stadnamna kan ha i dikting, og da spesielt i Tor Jonsson sin lyrikk. Kva konnotasjonar kan stadnamna gje, og korleis endrar dei eventuelt lesinga av dikta? Har det i det heile tatt noko å seie om ein lyrikar bruker stadnamn eller ikkje? Dette er spørsmål ein kan stille seg i møtet med teksten. Stadnamn kan gje ulike konnotasjonar hos ulike lesarar, så det er interessant å prøve å førestille seg kva lesarane faktisk oppfatter av meining i høve til kva forfattaren kan ha meint at dei skal symbolisere. Denne avhandlinga kan plasserast innanfor fagfeltet litterær namneforsking, eller litterær onomastikk, som det gjerne blir kalla. 1.1 Litt faghistorie – litterær onomastikk Den litterære onomastikken er eit relativt ungt fagfelt. I mange land, mellom anna i Noreg, er det skrive berre nokre få større undersøkingar om namn i litteraturen. Det meste som tidlegare er skrive, er om personnamn i litteraturen, og stadnamn i poesien er det skrive lite om. Det er også personnamn i litteraturen det har vore forska mest på internasjonalt. I ein artikkel om litterær onomastikk i Nederland skriv Karina van Dalen-Oskam: To be honest, the use of the phrase ”Dutch Literary Onomastics” might be considered misleading, or at best very optimistic. There is not much ”Past” and the ”Present” is only slowly developing by focusing on a few aspects of literary names. [...] In many 7 other languages the scientific research of literary names is also just starting to develop, so when I speak of Dutch and the Netherlands and Belgium, you are invited to fill in other languages instead (van Dalen-Oskam 2005: 398). Men i andre land er den litterære onomastikken meir etablert, mellom anna i USA, Italia, Tyskland og Storbritannia (Windt 2006: 209). Også i Russland har det vore skrive ein god del om namn i litteraturen (Gutschmidt 1978: 489). Dei seinaste åra har det vore ei aukande interesse for fagfeltet, og det viser seg mellom anna gjennom dei mange foredraga om namn i litteraturen som var på den internasjonale namnekongressen i Pisa i 2006. Der var ein heil bolk vigd til den litterære onomastikken, og den første artikkelsamlinga frå konferansen, som nylig er utgjeven, er nettopp om litterær onomastikk. Dei fleste bidraga her står rett nok italienarar for, men Norden er også representert med to bidrag.1 Innanfor den litterære onomastikken er det som sagt skrive ein god del om personnamn og litteratur, men stadnamn og litteratur er det forska langt mindre på. At interessa for temaet førebels ikkje har vore så stor, har kanskje samanheng med at det tidlegare ikkje har vore så mykje fokus på stad i litteraturen. Så langt har det også vore mest fokus på namn i prosa, det er ikkje så mange som har forska på verken personnamn eller stadnamn i poesien. Som Gary Roberts skriv i innleiinga til si avhandling om personnamn og poesi A Poetics ot the Proper Name: As for poetry, Kaplan and Bernays have little to say about it except for an obligatory mention of T. S. Eliot’s ”Love Song of J. Alfred Prufrock.” This overlooking of poetry is typical of the field. For its use of names, poetry is the least discussed of the three major literary forms [...]. (Roberts 2004: 8). At stadnamn og poesi er eit svært lite utforska fagområde, oppdaga eg for alvor da eg byrja å leite etter litteratur om temaet. Da eg søkte i bibliotekdatabasen Bibsys med søkeorda ”stedsnavn og poesi” fikk eg berre opp to obskure titlar: Die Ortsnamen in der Altarabischen Poesie (Stedsnavn i den gammelarabiske poesien) og Prostransvo v russkoy poezii (Stedsnavn i russisk poesi). Den første tittelen er frå 1952, og er mest berre ein katalog over stadnamn i den gammelarabiske poesien. Den russiske avhandlinga er frå 1998, og verka litt meir lovande, men ho var ikkje relevant nok til å bruke mykje tid på å omsetje russisk faglitteratur. Etter kvart fann eg fram til litt meir 1 Det er Per Vikstrands artikkel ”On the use of women’s names in Ian Fleming’s James Bond novels”, medan Benedicta Windt skriv om ”Literary theory – an essential tool in the development of literary onomastics” (Helleland 2006: 85).
Recommended publications
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá

    MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá

    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
  • Tittel Forfatter Forlag, Årstall Sider Pris Så Høy En Himmel Aasen, Arne

    Tittel Forfatter Forlag, Årstall Sider Pris Så Høy En Himmel Aasen, Arne

    Poesi Tittel Forfatter Forlag, årstall sider Pris Så høy en himmel Aasen, Arne Paasche Tiden norsk Forlag, 1946 154 50 Alf Larsen.Det glitrer på skær og flu.Utvlgt.dikt til Aarnes,Asbjørn Dreyers forl. 1985 81 100 hans 100 års dag. Symra Aasen, Ivar Noregs Boklag, 1959 84 40 De tyve landskaper Andersen, Astrid Hjertenæs H.Aschehoug & co., 1980 47 40 Livet er ikke det verste man har Andersen, Benny Bokklubbens lyrikkvenner, 1983 96 40 Den musikalske ål Andersen, Benny Benny Andersen 1986 68 30 Mirakelet Andersen, Dan Tiden norsk Forlag, 2014 59 40 Evighets arbeid Andersen, Dan Aleksander H.Aschehoug & co., 2010 59 30 Digte Andersen H.C. Arnkrone 76 60 Fiendens musikk Andersen, Merete Morken Gyldendal Norsk Forlag asa, 1979 127 60 Dikt i utvalg Andersson, Dan J.W. Cappelens Forlag, 1967 36 50 Dan Andersson i utvalg ved Alf Cranner Andersson, Dan Den norske Bokklubben, 1976 108 40 Kjære Mor Arnesen Gro Gyldendal Norsk Forlag a/s 1986 120 50 Dagarna - Dikter i urval Asplund, Karl Albert Bonniers Förlagf, 1938 141 60 Sonettar frå Kina Auden, W.H Det norske samlaget, 1997 103 40 Ørneland Digte Auerdahl, Th. Norges soc-dem ungdomsforbundet forlag, 192068 60 Der vindsus syng Aukrust, Olav Den norske Bokklubben a/s, 1983 110 40 Emne Aukrust, Olav Gyldedal norsk forlag, 1950 69 50 Det brente Hjerter Azimi, Maryam & Hansen, Inger H.Aschehoug & co., 1999 123 50 Elisabeth Måken Jonathan Bach, Richard J.W. Cappelens Forlag AS, 1973 94 40 Dagens ansikt Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1963 80 30 I det fremmede Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1966 87 30 Mann, barn og kvinne Barth, Frøydis Alvær Solum Forlag a/s, 1977 86 30 Et volum dikt 1982-1994 Berg, Øyvind De norske Bokklubbene a/s, 1994 173 50 Vent, dommer, vent! Birkeland, Kirsti Solum Forlag a/s, 1977 168 30 Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt Bjerke, Andrè H.Aschehoug & co., 1966 84 50 Eskapader Bjerke, Andrè H.Aschehoug & co., 1948 80 Det finnes ennu seil Bjerke, Andrè H.Aschehoug & co., 1968 95 50 Fakkeltog Bjerke, Andrè H.Aschehoug & co., 1942 95 50 Vers på vandring.Fremmed lyrikk i norsk tolkning.
  • Vagant 4 2008 Innmat KUTTA2.Indd

    Vagant 4 2008 Innmat KUTTA2.Indd

    vagant 4/ vagant # 4 2008 Jonathan Littell | Alain Badiou | Yasmina Reza | Jenny Hval | Svein Jarvoll Anna Hallberg | Øyvind Rimbereid | Odd W. Surén | Marcel Beyer | Cecilie Løveid Gisle Selnes | César Aira | Patti Smith | Tormod Haugland | Das Beckwerk | Ingvild Burkey for for 2008 TIDSSKRIFT LITTERATUR & KRITIKK LITTERATUR kr. 75,- ISBN 978-82-02-29509-7 04 9 788202 295097 retur: vagant, postboks 9200 grønland, 0134 oslo WWW.CAPPELENDAMM.NO Vinduet. bidragsytere Gyldendals tidsskrift for litteratur siden 1947. Nytt nummer kommer 12. desember. Du burde abonnere. Ring 24 14 75 00. marit victoria wulff andreassen, f. 1971. Billedkunstner. anders johansson, f. 1968. Kritiker. Seneste bok: Nonfi ction vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 1 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 2 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 3 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- Å skrive bort skjønnheten Mircea Ca˘rta˘rescu Tor Ulven Jenny Hval intervjuer Mara Lee Mellom minner og drømmer Gravgaver Ulven og musikken Åpner separatutstilling på Galleri F15 i januar 2009. Bor i (2008). Bor i Rissne utenfor Stockholm. Skandinavisk misantropi Inger Bråtveit Ulven på scenen Ane Farsethås om Abo Rasul I dialog med Vesaas Ulven og billedkunsten Ulven som gjendikter Multimal César Vallejo Dikt&Datt Stavanger. Jazz & poesi i Norge 1960–1980 Visjonær, revolusjonær, slagkraftig Vinduetboka Pushwagner En Australiareise revisited Gunnhild Øyehaug Soft City frem fra glemselen Svein Jarvolls eventyrlige roman tjue år etter Venter og blinker audun lindholm, f. 1980. Ansvarlig redaktør i Vagant, driver Sun Ra Vertigo Poesi i det ytre rom Carl-Michael Edenborg sprer bena Vinduetboka Mark E.
  • Havet Døden Og Kjærligheten En Dikt- Antologi Ved Per Arneberg

    Havet Døden Og Kjærligheten En Dikt- Antologi Ved Per Arneberg

    HAVET DØDEN OG KJÆRLIGHETEN EN DIKT- ANTOLOGI VED PER ARNEBERG DEN NORSKE BOKKLUBBEN Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Alf Larsen Lenge hørte jeg dødens skritt En tangkrans 6 Alf Larsen Havbraket hørte jeg igjen i kveld Høsthav 7 Henrik Wergeland Historikeren Munthes sorte katt Skrifter I—VIII 8 Alexander Kielland Havet Garmann og Worse 10 Arne Garborg Haust Haugtussa 12 Per Sivle Nu var det gjort Viser og Kvad 13 Aasmund O. Vinje Når ikkje lenger du elska kan Dikt 14 Sigbjørn Obstfelder Orkan Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Eva Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Genre Samlede Skrifter 16 Knut Hamsun Søvnen og døden Det vilde kor 18 Knut Hamsun Skjærgardsø Det vilde kor 19 Olav Aukrust Einsleg Dikt i samling 20 Olav Aukrust Kven er du, Kvende Dikt i samling 22 Kristofer Uppdal Fara Vel! Hestane mine 23 Olav Nygard Velkoma, Natt Dikt i utval 25 Olav Nygard Eg ligg her seglbudd Dikt i utval 26 Olav Nygard Etter ein andlåt Dikt i utval 27 Tore Ørjasæter Den minne-bundne Viljen og lagnaden 28 Tore Ørjasæter Helios Elvesong 29 Hans-Henrik Holm Ei malmfuru Jonsoknatt 30 Alf Larsen Døingbukten Utvalgte dikt 31 Herman Wildenvey Den siste Samlede dikt 33 Herman Wildenvey Som en der kommer fra fest — Samlede dikt 34 Olaf Bull Guirlander Samlede digte 35 Olaf Bull Paul Gauguin Samlede digte 37 Arnulf Øverland I havgapet Samlede dikt 39 Arnulf Øverland Ved inngangen Samlede dikt 40 109 Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Arnulf Øverland Budstikken På Nebo bjerg 42 Gunnar Reiss-Andersen Til rors, Columbus Prinsen av Isola 44 Gunnar Reiss-Andersen
  • «Jeg Som Er Født I En Vanartet Slekt» LITT OM ALF LARSEN SOM POET Av Jan Erik Vold

    «Jeg Som Er Født I En Vanartet Slekt» LITT OM ALF LARSEN SOM POET Av Jan Erik Vold

    1 «Jeg som er født i en vanartet slekt» LITT OM ALF LARSEN SOM POET Av Jan Erik Vold 18.200 pkt I kampen om det 20. århundres poesi i Norge står Alf Larsen som en aparte bidragsyter – en mann som skjeller ut «dadaismen, surrealismen og den modernistiske lyrikk»; en som kaller Olaf Bull en «dværg», Tarjei Vesaas for «Våsaas», Ernst Orvils dikt for «idiotiets triumf i norsk lyrikk»; som hevder at hovedlinjen i norsk poesi går gjennom Wergeland, Olav Aukrust, Alf Larsen. Visst har Alf Larsen (1885--1967) skrevet fine dikt, men hvorfor denne nidkjærhet i å skjelle ut kolleger? Når han samtidig har skrevet en av våre fineste bøker med refleksjoner over tilværelsen: Nattetanker (1951, 2017) -- Olav H. Hauge holdt den som en av sine absolutte favoritter, der det ikke står ett uklokt ord: «Å være en opprører er fristende, men ikke fristende nok for deg, min sjel!» Likevel forble denne dikter en opprører og provokatør til siste åndedrag – ja, som året før han døde skrev: «… Roosevelt og Kennedy, begge syke, i virkeligheten invalider med invalidens som oftest abnorme trang til å gjøre seg gjeldende … ved å herske». Vi vet nå også at det er funnet et større etterlatt, uutgitt manuskript Jødeproblemet, der han fremstår som vår mest rabiate antisemitt, ifølge dem som har lest manus. Det er i år femti år siden han døde. Det later til at det fremdeles er umulig å faststille den endelige karakteren av Alf Larsens samlede skribentvirksomhet. Men standhaftig, det var han. «Tjømekjeften» ble han kalt, på sine senere år. Og andre enda verre kallenavn – les Karin Bangs essay om ham i Forfatternes litteraturhistorie, bind 3 (1981).

  • Æresrettsutvalgets Utredning

    Æresrettsutvalgets innstilling, avlevert 9. mars 2020 Av Guri Hjeltnes, Anine Kierulf, Jørn Øyrehagen Sunde og Geir Woxholth (utvalgsleder). 1.0 Bakgrunn. Mandat Den norske Forfatterforenings æresrett ble opprettet på foreningens første styremøte etter frigjøringen, 15. mai 1945. Æresretten ble oppnevnt med seks medlemmer: Alex Brinchmann, Georg Brochmann, Nils Johan Rud, Francis Bull, Sigurd Christiansen og Einar Skavlan. De tre førstnevnte var også styremedlemmer i Forfatterforeningen. Fr. H Winsnes erstattet kort tid etter oppnevnelsen Einar Skavlan. I referatet fra styremøtet heter det blant annet følgende om æresrettens mandat: «Besluttedes opnevnt en æresrett med mandat til å foreta innstilling ang. de medlemmer som på grunn av nasjonal svikt under krigen har gjort sig uverdig til å være foreningens medlemmer, samt å foreta de nødvendige skritt likeoverfor dem som ved mindre god holdning har kunnet svekke foreningens anseelse, kfr. vedlagte avisutklipp.» Under en pressekonferanse avholdt 15. november 2018 i forbindelse med markering av Forfatterforeningens 125-års jubileum, beklaget Forfatterforeningen, ved leder Heidi Marie Kriznik, æresrettens virke og dens beslutninger som rammet 17 medlemmer av Forfatterforeningen. Beklagelsen ledet til et offentlig ordskifte. En av deltakerne, forfatteren Kjartan Fløgstad, ba etter noen tid om at beklagelsen skulle behandles på Forfatterforeningens årsmøte 24. mars 2019. Fløgstad valgte i løpet av årsmøtet å melde seg ut av foreningen. En utmeldelse mange beklaget. Følgende vedtak ble fattet: «Årsmøtet i DnF vil at styret skal setta ned ei granskningsgruppe som skal gå gjennom alle sider ved æresrettens arbeid i 1945 og legge fram ei innstilling til neste årsmøte.» Styret forespurte 5. april 2019 følgende personer om de kunne påta seg å ha verv i en slik granskningsgruppe (Æresrettsutvalget): Guri Hjeltnes, Dag Michalsen, Anine Kierulf, Jørn Øyrehagen Sunde og Geir Woxholth.
  • Samtiden 2/2002

    Samtiden 2/2002

    Samtiden materie 2/2002 trykk 10.06.2005 08:25 Side 1 samtideninnhold [2–2002] 02 Ti teser for en kritisk kulturjournalistikk • Leder av Knut Olav Åmås Jan Erik Vold 04 Som å bli omfavnet av en lommetyv som ikke kan stjele • Jan Erik Vold 21 Under Jan Erik Volds idoler• Jan Inge Reilstad 38 Det skulle handle om politikk • Bokessay av Tarjei Skirbekk 51 Den avpolitiserende miljøpolitikken • Ingerid S. Straume 60 Å skrive er en kjærlighetshandling • Paul Auster i samtale med Finn Skårderud 72 Corinne – kvinnenes grunnleggende modernitetsmyte • Toril Moi 84 De kongelige møter folkets eventyrlyst • Bokessay av Tore Rem 98 Reisen til tankens ukjente indre • Stein Mehren 101 Jeg er middelklassen • Stein Mehren 102 Helt normal usikkerhet • Jaume Blasco i samtale med Roger Strand 110 Irving-prosessen: historie, juss og erindring • Odd-Bjørn Fure 126 Kultur og ukultur i Norges forskningsråd • Ellen Mortensen 132 Nårfilosofi blir biografi • Bokessay av Arne Melberg Debatt 138 Pavlovske reflekser i skyttergravene • Jahn Otto Johansen 145 Søbyes suppe • Bent Sofus Tranøy 152 Om fotografen 153 Om forfatterne Samtiden materie 2/2002 trykk 10.06.2005 08:25 Side 2 leder Ti teser for en kritisk kulturjournalistikk Massemediene er et ufrivillig selvpor- alternative, mindre offentligheter. 40 000 trett av en nasjons mentalitet. Det ser mennesker kan utgjøre en langt mer innfly- [1] man klarere når man kommer telsesrik offentlighet enn 200 000 mennes- utenfra, som forfatteren Hans Magnus ker, som historikeren Rune Slagstad sier. En Enzensberger sier. I Norge er mentaliteten at leser er ikke en leser. Det mangler distinksjo- alt egentlig bør være for alle – alle TV-program- ner i måten norske medier forholder seg til mer, alle avisartikler, alle foreninger.
  • Uskyldige Gleder, Farlige Slutninger. Selvhat Og Fundamentalisme I Knut Hamsuns Roman Den Siste Glæde (1912)

    Uskyldige Gleder, Farlige Slutninger. Selvhat Og Fundamentalisme I Knut Hamsuns Roman Den Siste Glæde (1912)

    2020 ACTA UNIVERSITATIS CAROLINAE PAG. 79–93 PHILOLOGICA 1 / 2020 USKYLDIGE GLEDER, FARLIGE SLUTNINGER. SELVHAT OG FUNDAMENTALISME I KNUT HAMSUNS ROMAN DEN SISTE GLÆDE (1912) ANDREAS G. LOMBNÆS ABSTRACT Knut Hamsun’s prose fiction around 1890 fulfills his programmatic inten- tion to represent modern complex individuals. Two decades later the author steps forth to chastise the nation with simplistic reactionary truths. The hero of Hamsun’s “wanderer” novels 1906 to 1912 may be taken to parody the protagonists of Hunger, Mysteries, and Pan 1888–1894. The hysteric tone in the narrator´s criticism of modern society in Hamsun’s 1912 novel, The Last Joy, points to a personal motivation. The ultimate pleasure in this book seems to be indulging in his own self, an experience of nothingness associated with literature. Interpreting the author’s U-turn from modernist to reactionary as fueled by fear of his own findings, the lack of foundation in a world where subjectivity reigns uninhibited, this paper will focus on the implications of the narrator’s professed but unclear conclusions, the reasons for and the nature of the author’s political involvement. Keywords: Hamsun, populisme, nazisme, modernitet, Den siste glæde Ingen har større tro på diktere enn nordmenn og få har mindre tiltro til diktning. Æren for det norske “dikterveldet” har én mann, Bjørnstjerne Bjørnson, den liberale lederskikkelse som mer enn noen la grunnen for det moderne Norge. Med “Et Ord til os”1 i Bjørnsons dødsår 1910 fremmet Knut Hamsun sitt kandidatur til den ledige stillin- gen som dikterhøvding. Hans nederlag ble like totalt som forbildets seier.
  • Lyrikk Tittelark S I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side V

    Lyrikk Tittelark S I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side V

    Lyrikk Tittelark s I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side V d INNHOLD Forord XV Skisse til ei norsk lyrikkhistorie XVII BALLADER Margit og Targjei Risvollo Restituert 2 Margit og Targjei Risvollo Urestituert 6 Olav og Kari Restituert 9 Olav og Kari Urestituert 11 Olav og Kari Urestituert 13 Draumkvede Restituert 15 Draumkvede Urestituert 22 Draumkvede Urestituert 25 Bendik og Årolilja Restituert 27 Bendik og Årolilja Urestituert 33 Bendik og Årolilja Urestituert 35 Åsmund Frægdegjæva Restituert 39 Åsmund Frægdegjæva Urestituert 45 Myllardottera 49 STEV Gamlestev 51 Nystev 54 LYRIKK FRA 1700 TIL I DAG Anders Arrebo Den XXIII. Psalm 56 Hexaëmeron Utdrag 58 Peder Mathissøn Offvid En Vugge-Vijse 62 Peder Oluffssøn Svegning JESU Uskyldighed tecke min Skyldighed 64 Anders Bording Sende-Brev til Rentemester Christopher Gabel 69 Daphnis biuder Sin Kieriste Galathe hen til sin Bolig 75 Studenters Rente-Camer Utdrag 79 V Lyrikk Tittelark s I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side VI INNHOLD Viseboka fra Røldal En ny vise 80 Dorothe Engelbretsdatter Naar du O! HErre tucter mig 86 Afften Psalme 89 Til Hr. Peter Dass 92 Minnedikt over Ambrosius Hardenbeck 94 Thomas Kingo Candida 97 De Fattiges udj Odensee Hospital 101 Under Niels Juels Bryst-Billede 104 Keed af Verden, og kier ad Himmelen 104 Hierte-Suk 109 SOm dend Gyldne Sool frembryder 110 Petter Dass Nordlands Trompet Utdrag 113 Herrens Bøn, Fader vor. Den Anden Sang. Helliget vorde dit Navn 125 En Begiæring 128 Brudlops Digt 130 Ingeborg Grytten Om Trøst i Jesu Naade / I mod Synden / Døden og Dievelen 134 Hans Adolf Brorson I skal finde et spædt Barn svøbt liggendes i Krybben 138 Jeg er en Rose i Saron 141 En liden Psalme for Børnene 143 Her vil ties, her vil bies 145 Christian Falster Det daarlige Gifter-Maal 147 Ambrosius Stub Bestandighed er rar 151 Du deylig Rosen-Knop 152 Som en nøysom jeg foragter 154 Den kiedsom Vinter gik sin gang 155 Chr.
  • Tittel Forfatter Forlag, Årstall Sider Pris Så Høy En Himmel Aasen, Arne

    Tittel Forfatter Forlag, Årstall Sider Pris Så Høy En Himmel Aasen, Arne

    Poesi Tittel Forfatter Forlag, årstall sider Pris Så høy en himmel Aasen, Arne Paasche Tiden norsk Forlag, 1946 154 50 Alf Larsen.Det glitrer på skær og flu.Utvlgt.dikt til Aarnes,Asbjørn Dreyers forl. 1985 81 100 hans 100 års dag. Symra Aasen, Ivar Noregs Boklag, 1959 84 40 De tyve landskaper Andersen, Astrid Hjertenæs H.Aschehoug & co., 1980 47 40 Livet er ikke det verste man har Andersen, Benny Bokklubbens lyrikkvenner, 1983 96 40 Den musikalske ål Andersen, Benny Benny Andersen 1986 68 30 Mirakelet Andersen, Dan Tiden norsk Forlag, 2014 59 40 Evighets arbeid Andersen, Dan Aleksander H.Aschehoug & co., 2010 59 30 Digte Andersen H.C. Arnkrone 76 60 Fiendens musikk Andersen, Merete Morken Gyldendal Norsk Forlag asa, 1979 127 60 Dikt i utvalg Andersson, Dan J.W. Cappelens Forlag, 1967 36 50 Dan Andersson i utvalg ved Alf Cranner Andersson, Dan Den norske Bokklubben, 1976 108 40 Kjære Mor Arnesen Gro Gyldendal Norsk Forlag a/s 1986 120 50 Dagarna - Dikter i urval Asplund, Karl Albert Bonniers Förlagf, 1938 141 60 Sonettar frå Kina Auden, W.H Det norske samlaget, 1997 103 40 Ørneland Digte Auerdahl, Th. Norges soc-dem ungdomsforbundet forlag, 68 60 1920 Der vindsus syng Aukrust, Olav Den norske Bokklubben a/s, 1983 110 40 Emne Aukrust, Olav Gyldedal norsk forlag, 1950 69 50 Det brente Hjerter Azimi, Maryam & Hansen, Inger Elisabeth H.Aschehoug & co., 1999 123 50 Måken Jonathan Bach, Richard J.W. Cappelens Forlag AS, 1973 94 40 Dagens ansikt Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1963 80 30 I det fremmede Bakke, Kari H.Aschehoug & co., 1966 87 30
  • Hovedkatalog Sist Oppdatert 29

    Hovedkatalog Sist Oppdatert 29

    Hovedkatalog Sist oppdatert 29. mars 2016 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Hovedkatalog Oppdatert 29. mars 2016 Velkommen til ny katalog. Dette er en ajourført utgave av vår tidligere hovedkatalog, pluss en del nytt, tilsammen vel 2500 titler. Denne katalogen inneholder bare en liten del av samlingen vår. Flere titler finnes i Bokliste-katalogen. I tillegg har vi mange titler som ikke er lagt ut på internett enda. Så hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene, er det bare å ringe eller sende et brev eller en e-post. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker. Astrid Lindgren Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR............................................................................................27
  • Modernitet Och Myt : Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan

    Modernitet Och Myt : Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan

    Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan Edlund, Johan 2015 Link to publication Citation for published version (APA): Edlund, J. (2015). Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan. Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Modernitet och myt Modernitet och myt Avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan johan edlund Avdelningen för litteraturvetenskap, Språk- och litteraturcentrum critica litterarum lundensis 13 Utgiven med stöd från Stiftelsen Hjalmar Gullbergs och Greta Thotts stipendiefond Critica litterarum Lundensis kan beställas via Lunds universitet: www.ht.lu.se/serie/critica/ e-post: [email protected] © Johan Edlund, Språk- och litteraturcentrum Sättning: Maria Svenningsson Omslagsbild: Edvard Munch, Togrøk 1900.