_2

Vegsjefens 3 minutter... Først av alt og viktigst av all er ønsket til alle vegvesenets medarbeidere Nr. 4 - juli 1993 om en riktig god sommer og sommerferie. Første del av dette året har vært begivenhetsrikt og spennende. Redaktør Harald Sel Det begynte riktig dårlig med flere dagers stor-stonn og stenging av ferjesambandog kritikk av vegvesenet for "skandaleprosjektet" Rennfast. I redal

Redaksjonsråd Flere "lunge" saker ser nå ul til å komme på plass for vår etat. Halvor Folgerø La meg nevne et par: Njål Hanasand Reidun Lanne - Norsk Vegplan for 1994-97 er nå vedtatt av Stortinget og med Sigurd Sæland 11oenlunde tilfredsstillcnde resultat for vårt fylke. Personlig er jeg kanskje Kjell Einar Tronstad mest tilfreds med den positive innstillingen de sentrale myndigheter, Reidun Vehus med Stortinget i spissen, har til Høgsfjordrøret. Sats/layout - Vi har fått vedtatt en ny plan for fylkesvegene. Den bærer sterkt preg Bodil Dam Bustad av fylketsytterst vanskelige økonomiske situasjon, - og er derfor kanskje

Trykk ikke så mye å rope hurra for. Men den legger opp til nye og mer Allservice A/S fotpliktende samarbeidsfonner mel lom fylkeskommunenog kommunene for å ta realise1t våre mange og nødvendige investeringsoppgaver, - og Forsidefoto representerer på den måten noe nytt. Eva Vivoll Forresten, det er ikke noe nytt fylket nå går inn for, men den gamle og Baksidefoto tradisjonene måten vi alltid har løst store fellesoppgaverpå her i landet, Eva Vivoll - gjennom dugnad og fordeling av kostnader etter økonomisk evne.

Opplag 1800 eksemplar

Omorganisering og mennesket Når dette bladet kjem ut, har Holler-utvalet lagt fram si Direktør ved Sentralsjukehuset i Kristiansand - tidlegare innstilling. lnformasjon om - og kommcntarar til innstillinga, administrasjonssjef i Statens vegvesen Vest-Agder, Anders vil mellom anna bli gitt gjennom eit særnummer av Vegen Wahlstedt - var ein av dei andre foredragshaldarane. Han og Vi. snakka om "Mennesket i sentrum". Han sa mellom anna at han ikkje trur den "svenske modellen" passar i Norge. "På Omorganisering og omsynet til mennesket var eit hovudtema alle område må mennesket vera i sentrum, dersom ein skal w1dcr årets vårsamling for info-medarbeidarar i Statens ra til noko", sa han. vegvesen. Me får håpa at både politikarai· og alle andre først og fremst Ein av foredragshaldarane var Anders Nilsson frå info­ har mennesket i tankane når Hollcr-utvalet si innstilling tenesta i Viigverket, Sverige, der ein er i gang med gjennom­ skal behandlast. Og då tenkjer me ikkje bare på dei tilsette i gripande omorganisering. l lan ga eit dystert bilete av ein Statens vegvesen. Infonnasjonsmedarbeidarenfrå Vagverket del verknader. Mange tilsette opplevde problem og i Sverige viste til at omorganiseringa der, i mange tilfelle, personlege tragediar. Det kan synast som mennesket bare også har ført til dårlegare service overfor publikum. er brikker i det store omorganiserings-spelet. Harald Sel - RY[!}tVEGEN ------3_

INNHALD ]_samfunnets Vegsjefens 3 minutter ...... 2 Omorganisering og mennesket ...... 2 I samfunnets tjeneste ...... 3 tjeneste Åpning av Finnøysambandet ...... 4 Av maskinsjef Johs. Bø Verdens beste frå Nærbø ...... 6 Bulder og brak i Bratlandsdalen ...... 7 Etter som vi er en statlig etat, er det både naturlig og en selvfølge at vi skal forvalte våre midler og ressurser til beste for samfunnet Frå steinbukk til datarigg...... 8 omkring oss. Ser vi på det vi har skapt under begrepet fram­ Utbetring Helleland - T erland klopp 9 kommelighet og trafikksikkerhet, har vi også mye å være stolt av i den sammenheng. Frå kontorpult til miljø-kontroll ...... I 0 Ut fra vår posisjon og styrke, er vi også en interessant kunde og Biltilsynets miljøsatsing ...... I I samarbeidspartner for aktuelle underleverandører. Vi har bl.a. Lærlingebesøk på vegkontoret ...... I I store oppdrag, ordnede arbeidsforhold og er en sikker betaler. Med bakgrunn i dette har vi en reell mulighet til å påvirke markedet. Vegutløysing for Songesand ...... 12 Teknologiutvikling innen anleggsmaskin-bransjen er ett av områdene Forsand kommune byggjer vi har klart å trekke samfunnet omkring oss med i riktig retning. - fylket overtar ...... 14 Mange nyvinninger her har kommet etter påtrykk fra vegvesenet. Ivar Aasen i Lysefjorden...... 14 Selv om dette ofte har gitt oss konkurransehandikap i øyeblikket, Kryssord ...... 15 har det på sikt gitt positive resultater både når det gjelder effektivitet og ikke minst innen helse, miljø og sikkerhet. Kulturvern- og friluftssatsing i Sokndal ...... I 6 Å forvalle våre midler på beste måte, betyr også at vi Tor Etteland har realisert gutedraum ...... 17 skal være effektive og kostnadsbevisste, noe som Holmenkollstafetten 1993 ...... 18 etterhvert har fått godt fot­ Vegmeisterskapet i landevegsløp ..... 18 feste i etaten. For første gang i Likevel må vi spørre om vi i Grethe Waitz-løpet? ...... 18 vår iver etter å få våre tjenester/underleveranser så Personalnytt ...... 19 veldig billige, er med på å gjøre Rygjamat ...... 19 oss selv, og samfunnet om­ kring oss en bjørnetjeneste. Pensjonisttur 1993 ...... 19 Utfra markedssituasjonen og Vegmeisteren har ordet: at vi er en ettertraktet oppdragsgiver, får vi ofte inn priser vi på Laust og fast frå område 5 ...... 20 forhånd vet ingen kan leve med. Vi kan dessuten enkelte ganger To og ein halv time igjen ...... 2 I også komme i skade for å lage forutsetninger som fører til dette. Hva har vi så igjen, med utarmede bransjer som ikke klarer sine Skiltet 50-åring ...... 21 forpliktelser og langt mindre å fornye seg? Skal vi bare si at dette Premie til Olav Kallevik ...... 22 er ikke vårt problem, og at her gjelder den sterkestes rett til å overleve? Tre "Nærbø-produkt" til PIARCK i 1994 ...... 22 Vår konkurranse vil neppe stå og falle på disse marginene, men skal Mortavika og massemedia ...... 23 vegvesenet bestå som utøvende etat, er vi avhengige av såvel egne resurser med maskiner og mannskap, som underleverandører Tillitsvalgtes spalte ...... 23 med både kompetanse og økonomisk ryggrad. Innføring og krav om Kvalitetssikring/HMS (Helse-Miljø-Sikkerhet) både i og utenfor etaten, vil kunne være med å bidra til dette. Jeg tror likevel at hver enkelt av oss som dette berører, må bli mer bevisste på vår mulighet til å påvirke i riktig retning. Vi har en reell mulighet til innflytelse på vår egen tilværelse og verden omkring oss. - RYt;flVEGEN _4 ------

Farvel Midtsambandet Velkommen Finnøysambandet

Strålende sol og glitrende hav. Grønnkledde oyer og feststemte folk. Dette var rammen om åpningen av det nye Finnøysambandet 22. juni 1993. Ordforeren i Rennesoy kommune, Svein Helgesen, foretok år)llingen av Rv.519, Nordbo - Hanasand, og ordføreren i Finnøy kommune, Jorunn Strand Vestbo, åpnet ferjesambandet Ham1sand - . Finnøysambandet ble påbegynt i be�,ynnelseu av august 1992, og det er Statens vegvesen som har forestått byggingen av den 4,9 km lange Rv.519, inkludert ferjeleiet. Totalt kostnad er 1>å i underkant av 37 mill. kroner.

Tekst: Eva Vivo/1 Ordfører Svein Helgesen foretar den offisielle åpningen av Rv.S 19. Det er Lars Foto: Eva Vivo/1 og Bård Asle Nordbø Simonsen og Randi Dyrseth som assisterer, mens vegsjef Chester Danielsen bivåner det hele.

Åpningsseremonien startet på Fiskepircn "Solbakk'' til Fiskcpiren. I fullt festskrud epoke er over og en ny er begynt. Fe,ja i der Jorunn Strand Vestbø gikk "Solbakk" ti I I lanasand der trossa skal ikke lenger gå til Stavanger, men til med øks kuttet trossa som forbandt ferja ble knyttet. Dette symboliserte at en Hanasancl på Rennesoy, og Finnoybuen er nå tilknyttet Rennfast.

Vakker veg i vakker natur I mellomtiden var det åpning av Rv.519. I åpningstalene roste både ordfører Svein Helgesen og vegsjefen det gode sam­ arbeidet som hadde vært mel lom kommunen og vegvesenet, b1\de i plan­ leggingsfasen og anleggsfasen. Det ble også talt vel om vakker beplantning og at det var lagt stor vekt på at vegen gled tint inn i den sårbare naturen. Rennesøy skolekorps spilte og i det fine va:ret hadde mange fastboende møll fram. Det var en lang kortesje med busser og biler som kjørte de nesten 5 kilometrene for å over­ Rennesøy skolemusikkorps sørget for musikk både på Nordbø og Hanasand. Her fra v.cre åpningen av fer:jesambanclet. ferjeleiet på Hanasand. - RYE;frVEGEN ------5_

Utdrag av:

Stor omlegging Prolog ved opninga av På Hanasand samlet innbudte gjester. innbyggere og skuelystne seg rundt det "Finnøysambandet" nasjonalfargede båndet for å se ordfører 22. juni 1993 Jorunn Strand Vestbø skjære det over. I Finnoy kommune er del fortsatt en god Av Tor Sveinsborg del skepsis til dette nye sambandet, noe Smilande som unge møyar som ordføreren også sa i talen sin. Men ligg dei midt i Boknafjord, denne omleggingen er bare første skritt i Finnøy sine mange øyar det nye kommunikasjonsmønsteret som strekkjer seg frå sør til nord, er nedfelt i Transportplan for . ligg som perler, kvar og ei, ved vår lange ferjelei. Bygging av ny veg og ferjekai på Ladstein på Finnøy hasler det med, for Øyane har lege her i tusenvis av år, det er forst når dette står ferdig at det blir sjøen var og framleis er. fremste ferdavegen full effekt av Finnøysambandet. vår.

Mange godord Mangt og mykje gjennom tidene har hendt, På Talgje ble vi mott av barn og voksne somt er vel beintfram endevendt. med norske flagg, korpsmusikk og stor Somme trudde: til det verre. stemning. Også her var det ordforeren i Andre svara: Venta berre, ja venta litt og lat oss sjå: Finnøy som foresto åpningen f.ør "M/F Kanskje blir det betre nå/ Solbakk" stevnet ut på �orden til lunsj Det er det alle håpar på! ror innbudte gjester. En fiolingruppe fra Finnøy musikkskule Likevel er det noko eg må seia, underholdt med nydelig musikk og det kan ikkje med det teia: Framleis finst øyar i kommunen vår var prolog ved tidligere skulesjef i som ennå ei tid venta får Da ferja "MF Solbakk" la til kai på Finnøy, Tor Svcinsborg. Det helt: ble på utbyggingsvedtak frå dei som styre, Hanasand for første gang, var det en eminent bundet sammen av vegvesenets eg tenkjer på Måløy, og Byre. egen Torleiv Haugvaldstad, som med sin opplagt vegsjef som tok i mot ordføreren i Finnøy og hennes følge. fortellerkunst hadde et lydhø1t publikum. Nå har me opna eie nytt ferjesamband er knytta til det Rennøy'ske fastland ble satt slullstrek nå. men at planene NI talerlisten stod ordførerne i Finnøy her i sør, i nord omlag som før, og Rennesøy, fylkespolitikere, Rogaland nedfelt i Transportplanen blir realisert men somme vil med glede helsa trafikkselskap ved administrerende etappe for etappe. Vegsjefen berømmet ein ferjetur til Jelsa. direktør Egil Nyluncl, Steinar Eriksen fra og takket kommunene for meget godt Ferja til byen, ho går ikkje lenger, lc1jekon1oret i Vegdirektoratet og veg­ samarbeid lør ordførerne i finnøy og til glede for somme, til ergring for andre. sjef Cbester Danielsen. De fleste talerne Rennesøy fikk overrakt knivene som ble Bytur med bil kostar fleire penger, understreket viktigheten av at det ikke brukt som åpningsredskaper. med tida kan dei vel det forandre. For dei mange som reiser utan bil er det ikkje lenger tvil, me har fått vår gode trøyst: snøggbåtopplegg er rimelig løyst. Då kjem me til sentrum i St. Svithuns stad, for det er mang ein veldig glad.

Farvel då, Midtsambandet! Du nådde ein alder av tjueto år. Velkomen til Finnøysambandet! Kor lenge mon du leva får/ Men Finnøy ligg framleis midt i Boknafjord, nå knytt til (leire grannar i sør og nord, med ferjer til Jelsa og Hanasand, frå før til og .

Ja, så er me inne i ei ny ferjetid. Det er spenning om koss den vil bli! For min del har eg den beste tru, kva meiner du/ I allefall: Stats- og fylkesstyresmakter me takka vil! Me gratulerer med dagen Mange var møtt fram pd festdagen. Her en ungdommelig og smilende gjeng på Talgje. og ynskjer lukke ell! - RYe,VEGEN _6 ------

Brøyteutstyr for saltsørpe og snøslaps: Verdens beste frå Nærbø Brøyteutstyr som e1· utvikla på Nærbø vegstasjon, er frå lleire andre nasjonar var med på testen, frå Italia, best i verda til å brøyta bort slaps og sole frå salta Luxemburg, Tyskland, Sverige og Finland. Og "Nærbø­ vegar. Per Skårland i samarbeid med Pål Undheim, maskinen" viste seg som den klart beste. Han fjerna har stått for utviklingsarbeidet. 99 % av slapset i ein fart på 60 km/t. At maskinen er så I april blei plogen testa på Rv.7 over Hardangervidda effektiv i stor fart, var særleg imponerandc. Her er han saman med 13 andre ulike typar brøytemaskinar. Utstyr heilt suveren i forhold til dci andre broytcmaskinanc.

vintervcdlikchaldct på stamvegune. På nok utstyr til !i få vekk snoslaps på veg­ Tekst: Harald Sel E 18-strekninga Stavanger - Oslo bør det banen. Foto: Tore Furulund f.eks. vera bruk for ca 20 maskinar. For å halda vegbanen snøfri, måtte me bruka like mykje salt som ved tørrsalting, På PIARC-konferansen l 994 0111 vinter­ Fjerning av snøslaps og ei viktig målsetting ved overgang til vedlikehald av vegar, som blir arrangert Kva er s,, bakgrunnen for at Per og Pål saltoppløysing var å få redusert salt­ i Østerrike, skal utstyret presentcrast. har utvikla dette nye brøyteutstyret? Per Skårland forte!: mengden. Fleire norske bedrifter er interessert i å På bakgrunn av desse erfaringane, sette produsent brøytemaskinen. Per Skårland - Etter 2 vintrar med bruk av salt­ Vegdirektoratet i gang eit prøveprosjekt har tru på at "slapse-plogen" vil bli ein oppløysing i Na::rbø vcdlikchalclsområde, "Fjerning av snøslaps" i Rogaland og suksess, og innan kort tid vera i bruk ved kunne me slå fast at me ikkje hadde godt fem andre fylke. På Nærbø prøvde mc ut ein fronlmontert børste eller kos! på lastebi I. Men resultatet blei ikkje godt nok.

Slepeutstyr Men på Nærbø vegstasjon gir clei ikkjc opp eller cit forsøk. Kva med eit slepe­ utstyr med Oeirc "innretningar", slik at ein kan bruka ulike redskap på skiftande løreforhold frå slaps til fast snøsåle? Slik tenkte Per Skårland, og han tenkte ut frå god erfaring frå E 18. I ler kan føret skifta svært mykje på same brøyte­ strekningen. Slaps på Ålgård og snøsåle på Kyllingstad f.eks. Per tok opp ideen med Vegdirektoratet. Her var ein positiv og kjøpte ein brukt Brøytemaskinen hor 4 element/reiskopor. Fremst er isriveskropo. Deretter fylgjer stålskjer tysk-bygd snøbørste-maskin som var eller einsidig utkostor. Reiskop nr. 3 er eit såkolla slapseelement. Til slutt kjem børsten brnkl til nyplassrydding i Danmark. som kostor bort restone av slapset. Elementa kon brukost samtidig, kvar for seg eller i ulike andre kombinosjonor, alt etter føreforholda. Framhold side 22 ------RYc;ftVEGEN 7

Bulder og brak i Bratlands­ dalen

Arbeidet med ny veg gjennom Bratlandsdalen i er i gang. lnnan utgangen av neste år (1994) skal 2,8 km frå Nesflaten til Tysdal vera ferdig. Resten av strekninga i Rogaland på 4,3 km, vonar ein å kunne gjcra ferdig i 1995. I Klart før første boreprogram ved øvre påhogg for den 250 m longe tunnelen frå Tekst foto: Harald Sel og Nesflaten.

15 km av den vel 22 km lange vegen frå tunnelar, på 400 og 250 meter. Ved å ca 24 mill. kr. Tysdal - Hordaland grense Nesflaten til Rv. l l i Røldal, ligg i bygga clesse lunnelane, blir inngrepa små (4,3 km) er kostnadsrekna til 12 mill. kr. Hordaland. Statens vegvesen Hordaland i det vakre, ville og særprega landskapet hai ullrykt positiv vilje til å opparbeida i dalen. Storsatsing av Suldal denne strekninga. Men det er ikkje ført Suldal kommune har tidlegare satsa store Den gamle vegen vil for ein stor del bli opp pengar til prosjektet i forslaget til midlar til vegbygging. Også denne liggande urø11, og vil i framtida kunne Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97. gongen trår dei til på ein imponerande bli ein attraksjon"for clei vegfarande. Så det er uvisst kor tid Hordalands-delen måte, ved å yta særbidrag for bortimot av vegen får ein skikkeleg standard. 36 millionar halve byggesummen. Den nye vegen gjennom Rogalands-delen I tillegg forskotterer kommunen 3,5 mill. Viktig sambandsveg av Rv.13 frå Nesflaten til Røldal vil kosta kr til strekninga Nesflaten - Tysdal. Utan Riksveg I J - eller Ryfylkevegen, er ein ca 36 millionar k.J-. Strekninga frå Nes­ Suldal kommune sitt store pådriv, ville viktig sambandsveg ti I /\ustland ct. flaten til Tysdal (2,8 km), som går elet tru leg gått lang tid før Bra! landsdalen­ Særleg gjeld delle for Ryfylke. Men ved gjennom vanskeleg terreng, vi I kosta prosjektet kunne realiserast. å opparbeida vegen til ein meir fullgod standard, vil han bli ei rask reiserute austover også for Stavanger og Ja:ren. Dessutan vil Ryfylke og Rogaland bli meir attraktivt for turistar. Bratlandsdalen er mellom dei verste strekningane på R v. J J i dag. Difor meiner både Ryfylke-kommunane og Statens vegvesen at elet er viktig å få bort denne 22 km lange "flaskehalsen". Små naturinngrep På den 2,8 km lange strek.J1inga som nå er under arbeid, skal det byggasl 2

To tunnelar fører til små inngrep i landskapet. Den særprega vegstrekninga som me ser her, vil (.eks bli liggande urørt. Gamlevegen gjennom den vakre dalen, bør i framtida kunne bli ein attraksjon for vegfarande. -RYe,VEGEN _8 ------Torleiv Haugvaldstad - 43 år i vegvesenet Frå steinbukk til datarigg

Det er eit stort sprang frå han sat sat sambygdingane rundt meg, og det aleine om storparten av arbeidet på den på dampen til Mosterøy i 1950 med blei heilt stilt. Endå i dag har eg ikkje tekniske sida. Me hadde ikkjc konsu­ teikningar av Eigerøy bru framfor heilt klart for meg 0111 eg imponerte eller len tar. Eg trur ikkje det ordet var seg, til han over 40 år seinare sat i ikkje. Kanskje dei tenkte: Det skal nok oppfunne. Iallfall var det ikkje i munnen bussen under Bytjorden og fortalte bli noko stort av han. på ein ingeniør dei første 20 åra eg om Rennfast-prosjektet. arbeidde i vegvesenet. Mosterøybu er ban, Torleiv Eine året betre enn det andre Haugvaldstad, sjøl om ban i Torleiv har vore innom ved fleire Ørsdalsvegen storparten av livet har budd i avdelingar, men lengst ved anleggs­ Enkelte av vegprosjekta tenkjer ein Stavanger. Difor var det endå meir avdelinga der han særleg har arbeidd med tilbake på med ekstra stor glede, seier naturleg enn det elles ville vore, at mange prosjekt i Dalane. Den eine grenda Torleiv. Rennfast er alt nemnt. han avslutta sin 43 årige etter den andre fekk veg. Ikkje minst var Ørsdalsvegen, som blei bygt først yrkeskarrie1·e i Statens vegvesen perioden frå J 950 til 1970 ei fantastisk 70-åra, er eit anJ1a. tid, seier han. som informasjonsmedarbeidar ved - Ørsdalstunnelen var den første i Rennfast-prosjektet. - Det eine året var betre enn det andre. Rogaland som blei data-berekna. Det Og så den fantastiske tekniske utviklinga. førte litt spenning med seg. Intervju og foto: Harald Sel I 1950 brukte me vagg, skjener og stein­ Arbeidet kom så langt at ei avis skreiv at bukk, i 1970 hadde svære maskinar gjennomslag var venta om ei veke. Det overtatt det meste av tungarbeidet. - Når du står som seremonimeister fram­ gjekk I veke, det gekk 2 veker, 3 veker for nesten 500 me11J1eske ved opnings­ Og som ingeniør på eit anlegg, var ein gjekk utan gjennomslag. Då hadde eg festen for Rennfast og kjeru1er det vondt. Hadde me feil­ at dette er "ditt an-angcment", berekna? Kanskjedet ville bli då blir du rett i 1yggen. At dette gjennomslag på ein heilt annan skulle bli "mitt punktum" etter plass enn der det var planlagt? alle åra i vegvesenet, var enormt for meg, seier Torleiv. Så gjekk eg over heia. Fylgde den linja tunnelen skulle gå, - Eg har vore med på så utru leg la øyra ned til marka og høyrde mykje som vegvesen-mann, og etter lyd frå boringa. Eg nesten alt har vore ei glede. høyrde lyd. Då var eg glad. Men det var uh·uleg stas med Og då gjennomslagetkom, var Rennfast. Og så er det så flott det på streken der det skulle at ein kan snakka om alt ved vera. det prosjektet "med same stemme" og slå ut med armane Elve - Åna Sira heile tida, for me hadde ikkje Men eit av prosjekta som alvorlege uhell under heile Torleiv har "bru11ne for" er anleggsperioden. ikkje realise1t, Elve - Åna Sira. Ein vegstubbe på ca l ,5 km Bruteikningar på ville her gitt samband mellom dampen Moi og Rv.44 ved Åna Sira. Men det starta med Eigerøy bru. Som nyutdanna ingeniør � og nytilsett i Statens vegvesen blei han sett til å arbeida med dette, for si tid svære bru­ prosjektet. Torleiv forte]: - Etter å ha arbeidd med brua ei stund, tok eg teikningane med meg då eg skulle heim til Torleiv framfor huset sitt i Mosterøy ei helg. l salongen Sørmorkkroken, med glimt i på dampen tok eg dei fram og ougo - rett før han set i gong bretta dei ut framfor meg. Der med d forte/jo ei god historie. - RY®'EGEN ------9_

Utbetring Helleland Terland klopp llli.... - Bygging av denne vegen fekk eg ,..... ikkje oppleva, og eg får vel heller Ei 3 km lang strekning av ikkje oppleva det. Det beklagar eg sterkt, Riksveg 42 (tidlegare Rv.9) seier han. mellom Ramsland og Terland klopp, er i sommar utbetra og Seremonimeisteren forsterka. lnnanfor ei ramme på Torleiv er vida kjent som vitse- og 1 million kr, er vegen retta ut og historieforteljar, og han er eit funn som utvida på dei mest smale og seremonimeister, kjøkemeister eller fest­ svingete partia. leiar. Det tok til i vegvesenet i samband med reiser, forteJ han. Tekst og foto: Harold Sel - Eg begynte å skriva ned vitsar og historier som eg høyrde. Og så valde eg Rv.42 mellom Egersund og Arendal er ut dei beste og fortalde, når eg var mellom ei viktig ferdselsåre forRogaland. Men venner. Seinare vaks det på seg, slik at r standarden på delar av vegen er dårleg. eg sto f am for større forsamlingar. lkkje minst gjeld dette ein del Særleg føler eg meg vel når eg kan strekningar på Rogalands-delen av fortelja og skjemta under vegvesen­ vegen, mellorn Helleland og Vest­ tilstellingar. Samspelet eg har med Agder grense. Vegsjefen på tilstellingar han er med på, Ei stor forbetring var det då Gya­ sel eg veldig pris på. Vegsjefen jamrar tunnelen kunne settast under trafikk i seg på sin lune måte: "Eg hApilr han 1989, og avløyste den særs rasfarlege Torbjørn Helleren er Idar med skyte­ ikkje kjem med den der vegvoktar-vitsen strekninga langs Gyavatnel. Men ennå igjen, - den som eg har høyrt minst 500 ledningen for d gjera Idar tit el ny salve er nokre strekningar rasfarlege. Særleg i arbeidet med d fdbort "flasl

Fra kontorpult til miljø-kontroll

Det har lenge vært regnet med at den stadig økende bruken av EDB i biJtilsynet ville føre til frigjorte personalressurser på kontorsiden. Nå har man tatt konsekvensen av dette og sett på hvor det frigjorte personellet kan nyttes bedre, og hva slags opplæring som må til for å kunne løse nye oppgaver.

Tekst og foto: Ola Undheim

Vegdirektoratet stilte opp med ekstra opplæringsmidler til denne omstillings­ prosessen for de kontortilsatte. Rogaland Gkk tildelt midler til 3 kurs, nemlig et regionalt kjøre- og hviletidskurs (sammen med Hordaland og Sogn og 1-jordane), et lokalt kurs i myndighctsopplæri ng/ forvaltningsloven, og et lokalt kurs vcdrorcnde miljø og avgass.

Teori og praksis Miljø og avgasskurset ble avholdt i Sug i magen er vel velkjent for bilister som kommer i denne situasjonen. Kanskje suget begynnelsen av juni, og tilsammen 8 blir litt mindre når vi ser to blide damer bak uniformen. Her ser vi Jane Mong fra kontorti I satte fra våre tre stasjoner del tok. biltilsynet i Egersund med stoppskiltet, mens Anne Karin Øren fra biltilsynet i Stavanger står klar for å sjekke at alt er i orden. Kurset gikk over 2 dager og ga i første omgang en generell innføring i de globale Målet med kurset er at ele kontortilsalte miljøkontroller, så sant det da er ledig miljøproblemene. skal være med på miljøkontroller kapasitet på kontorsiden. sammen med teknisk personell. (Det er Dereuer gikk man nærmere inn på selve Ell av vegvesenets hovedmål er som kjent en forutsetning at det skal være "tyngre" forbre1rningsforløpet i en bilmotor samt GODT MILJØ, og vi tror biltilsynet på teknisk utdannet personell med på hva slags avgasser som kommer ut av denne måten kan gi et storre bidrag for å kontrollen). På denne måten viI det bli dette. I tillegg ble avgassbestemmelsene nå dette målet. større personellressurser ti !gjengelig til gjennomgått før man gikk over til mer praktiske målinger og justeringer. Kurset ble avsluttet med en I /2-dags miljokontroll hvor kursdeltakerne tikk I prøvd sine kunnskaper i praksis, noe de klarte med glans. De møtte også mange smilende og positive bilførere som syntes det var koselig å bli stoppet av en l kvinnelig kontrollør! Kursdeltakerneselv syntes det var både spennende og interes­ sant å utfore de forskjellige oppgavene på miljøkontrollen.

Sissel Hobberstad og Øivind Førland, begge fra biltilsynet i Stavanger, venter spent på første bil. ------RYqXVEGEN 11 _ Biltilsynets miljøsatsing

På trafikant- og kjoretoyavdelingen (TK) har vi i likhet med de andre avdelingene i Stalens vegvesen Rogaland, arbeidet med å definere de miljoproblemene som vi mener naturlig ligger til vår avdeling. De andre avdelingene synes å ha mange og forskjellige miljoproblem, mens "våre" er færre, men desto større. Vfirt største miljoproblem er avgassutslippet Alle ni lærlingene samlet på terassen på vegkontoret. Bak fra venstre: Jan H. Fogerheim, fra kjoretoycne. I tillegg så har vi Jorgen Ekeland, Karl Riska og Øyvind Algård. Foran fra venstre: Svein Rinden, Tore Stangeland, Kristian Gard, Jonny Stenberg o Holger Jørgensen. stovforurensingen som kommer fra g unødvendig/ulovlig piggdekkbruk, og vi har også stoy fra kjoretoyer som ikke er godt nok skjermet/dempet. Lærlingebesøk på Ogs/1 dette med trafikkadlcrd kan være et miljoproblern selv om det grenser mer vegkontoret opp til trafikksikkerhet. Vi har i dag lærlinger innen bygg- og Tekst: Egil Olsen anleggsfagene: Grunn og anleggsteknisk Tiltak Foto: Eva Vivo/1 arbeid og anleggsreperator. I lva gjor vi så lor å løse disse miljo­ Når vi nå ser at det legges stor vekt på problemene? Først og fremst har vi Under mottoet: "Bli bedre kjent med beplantning av nyanlegg, vil det være et benyttet oss av kjente og tradisjonelle Statens vegvesen Rogaland", var alle veg­ stort ansvar å utføre riktig vedlikehold tiltak slik som l

Vegutløysing for Songesand Veg for dei siste flyttelassa, el ler oppblomstring for bygda?

Songesand har eige I 1950-åra budde det ca 100 menneske i bygda, og det var nesten 30 skulebarn. Nå postkontor, der Eldbjørg er talet på fastbuande 20. F1eire av desse er eldre menneske og berre 2 er barn i Moen arbeider i 113-stilling. skulealder. Songesand skule blei nedlagt i 1990, så skulevegen for dei 2 går med båt Vil bygda få landpostbud, og til og frå Forsand - ei reis på bortimot ein time kvar veg. miste postkontoret når vegen Om ca 1 år - sommaren 1994 - får bygda vegsamband til Årdal i Hjelmeland er ferdig? kommune. Vil det føra til at det berre blir endå lettare å frakta dei siste flyttelassa frå Songesand?

Helmikstøl (82 år). Eldste Tekst og foto: Harold Sel sonen dcira skulle overta garden, men han døydde brått - Den yngste sonen, som er 23 for 5 år sidan. Nå vonar år, kan tenkja seg å overta Målfrid og Kristen at sone­ garden, seier 60-årige Jonas sonen skal overta og driva Kåscn. I så fall vil garden garden viclare. Kåsen, som ligg høgt og fritt 230 meter over Lysetjorden, Utrygge på framtida bli driven av eit ungt ektepar Men folket både på Kåsen, som i dag har 2 små barn. Helmikstøl og dei andre gardane i Songesand-grenda På Tlelmikstøl bur ekteparet kjenner seg utTygge på fram­ Målfrid (73 år) og Kristen tida.

Eldbjørg og Kjell Moen /agar minnetinglsuvenirar I tre. Dei har Målfrid og Kristen Helmikstøl er 73 og 82 år, men driv framleis hatt godt sal av produkta sine til tur/star I Lysebotn. garden og håpar at det skal vera folk og dri� her også i framtida. Reiselivsnæringa vil kunne gje arbeidsplassar i Songesand når bygda får veg, trur del. ------RYe,VEGEN 13 _

Jonas Kåsen bur 230 meter over Lysefjorden. Garden Kåsen har 35 mål dyrka mark og 6000 mål utmark. På dette kan Jonas fø vel I 00 sauer. På andre sida av fjorden ser me Kalleli.

Alle me snakkar med, kjem tilfelle vil det bli gjennorn­ få år. Vegen gir denne natur­ Men, om alle me traff sa at inn på det. Uvissa er knytta til larisveg frå Ryfylke til Lyse­ fagre grenda ein ny sjanse. dei trur på ei framtid for den EØS-avtalen, til eit eventuelt botn/Sirdal og austover. vakre -bygda, dei Jonas Kåsen er mellom dei EF-medlemskap og til ned­ fleste er nok i tvil - ikkje berre Eldbjørg og Kjell Moen satsar som har kava mykje, heilt frå prioritering av jordbruks­ på grunn av "EF-spøkelset". på ei framtid i Lysebotn. Den midl på 70-talet, for veg­ næringa. vil dei for ein stor del basera utløy:,i11g. Hos Kristen Helmikstøl kom Det er sauen som utgjergrunn­ på produksjon og sal av sjøl­ tvilen fram gjennom

IvarAasen i Lysefjorden Under arbeidet med å gjen­ reisa det no�ke språket etter dansketida, reiste Ivar Aasen landet rundt. for å granska dialcktanc. Pa ei a, rci:,ene, i 1858, opphcldt han seg nokre dagar i Lysebotn. Staden og fjorden rnaha gjort eit mek­ tig inntrykk, om enn ikkje berre frå den positive sida. Diktet "Lysebotnen", som han skreiv under opphaldct her, viser at han ikkje har vorc heldig med ver og vind. Litt av den grovplanerte vegen ved Helmil

r og klovar djupe Over fjellet f 11 Songesand til breier seg 0111 fm111ti ( I) Lyngsvatn. vil vegen på det med bratte stoytar. (!) l høgastc punktet liggja 650 meter over havet. Det er eit lli111111efhoge forholdsvis lett terreng å lwmrane ris, slette som slipte, byggja veg i. sfeika11de av væte. om og Arbeidet blir utfort av R1111dt l'ik WJII wm veggen dei ste11d, Bertelsen & Garpestad, Eger­ s/..yfande skoften (3) si11 sund, som har mellom I O og i .tkoddesuHel. 15 personer sysselsclle på anlegge!. Skv og skodde . sky/er alle feier. ,. Vegen er kostnadsrekna til bleik og blygrå \ ca 20 millionar kr. Forsand bfoy1er ho all vege11. kommune er oppdragsgiver og sifa11de. smrga11de, finaosicrer prosjektet. Den ,\iga11de under berga. / Vist er seine voner (4) r· ferdige vegen vil derimot bli til skifte i 1•eret. opptatt som fylkesveg og \ Statens vegvesen overtar Ordforklaringur: I vedlikehaldsansvaret. (I) brauti = himmelen - ; himmelranda (2) bratte støytar = bratte Mup I (3) skolten= 1oppcn (skallen) / (4) visl er seine voner , ist er Tekst og foto: Harald Sel u1siktene smd ------RYfJ.vEGEN 15 Kryssord nr.4/93

Vannrett I. faget 9. fisk 10. spiste I I. smerter 13. luft IS. fugl 17. tåle 18. garn 20. ende 21. streife 22. rus 25. dikt 26. vent 27. kvalitetssikring 37 28. profet 31. vokaler 33. ikke ute 40 34. spill L 36. ytret 37. Nederland 38. kjølig sak 40. antar 41. urt L ø s n i n g e n p å k r y s s o r d n r. 4 / 93 s e n d e s t i I : 43. 3,14 44. kratt 45. verdensdal RYGJAVEGEN, Postboks 197, 400 I Stavanger Innen IS. september 1993 Loddrett Innsendt av· ...... I. adv. 2. ferie · Adresse: 3. mannsnavn 4. øre (gresk) 5. taus 6. refser 7. artikkel 8. fase 12. berge Et FLAX-lodd til de to 14. dvergmål 16. lidelser før ste løsningene som 17. elv trek kes ut. 18. ikke stelt 19. skratter omv. 23. Elektrisk Byrå 24. neste Elin Lygren 25. kulde 4390 Helleland 29. artikkel 30. dra Sveinung Espedal 32. kaste Vegkontoret 35. lukt 36. vekst 39. stirrer 42. tall _ 16 ------RY[ffeVEGEN Kulturvern- og friluftssatsing i Sokndal: Gamle vegar skal i bruk

Sokndal kommune satsar på å rydda og merka gamle ferdselsi\rer. Tiltaket har to El flott gammal steinbru langt inne i heia, ved Hølen, mellom Sokndal og Heskestad. Ved Hølen hovedformål, kulturvern og kryssa to gamle hovedferdselsårer kvarandre. Desse vegane er mellom dei aktuelle prosjekta betre tilrettelegging for for rydding og merking. turgåing. Miljø- og kulturvernleiar i Sokndal kommune Karin gamle ferdselsårene er arbeidsledige på veg frå Fardal, nær I lauge sentrum til Glomsaker, er den som først og tiltak, sysselsette. Til nå er det rydda 2 Store Rosland rydda og merka. fremst har dradd prosjektet i gang. vegar med utgangspunkt frå garden Til registrering av gamle vegar har Gaudland tett ved R v.501 (Sokndal - Hoved ve gar ho mellom anna hatt god hjelp av Heskestad). Frå Store Rosland er det tanken å rydda jord- og skogbruksetaten i vidare den gamle vegen til Barstad. Her Ei løype på 3 km går frå Gaudland til kom1m111en. kjem ein inn på ei av dei gamle hoved­ Spjodevatn. Den andre er ca 5 km og går ferdselsårene gjennom Barstad-Rosdal til frå Gaudland til Lunnan, Saurdal og Hølen. Tekst og foto: Harald Sel Rekedal. Dcssutan er ein 3 - 4 km lang Ved Hølen kryssar denne vegen ein annan gammal hovedveg som "Gjengrodde stiar" gjekk mellom Sokndal og I-leske­ - Dette er veldig spennande, seier stad. Dette er bare eit av fleire Karin Glomsaker. eksempel på tidlegare tiders - Vegar og ferdselsårer fins over viktige vegsamband gjennom alt, frå gjengrodde stiar mellom kommunen. gardanc til dci mcir kjente hovedvcgane som knytta bygder Planar og turkart og landsdelar saman. Det kultur­ - Det fins nok av vegar som bør og samfcrdselshistoriske er di for ryddast og mcrkast, seier Karin ei viktig side ved prosjektet. Glomsaker. Mange av veganc er i ferd med å - Me skal laga ein plan for det bli overgrodde av einer, kratt og vidare arbeidet. Målet er at gamle skog. ferdselsårer ikkje skal "viskast ut" - Dessutan er det viktig å gjera og bli gløymdc. desse vcgane kjente og til­ gjengelege ut frå eit naturvern­ og frilufts-synspunkt. Dette er ein I tillegg skal me laga turkart over del av del haldningsskapande dei gamle vegane, for ulike clelar arbeidet for å fli folk til å bruka av kommunen. For lur- og fri­ Kulturkonsulent Marianne Eskedal (t.v.) og miljø• og luftsliv har Sok11dal - med sin den fantastiske naturen me har i r Sokndal. naturvernleiar Karin Glomsaker, godt plasserte I jun/­ vakre, varierte og f odige natur - sola på ein stein ved den gamle vegen mellom Fardal og mykje å tilby både sine eigne Sysselsettingstiltak Store Rosland. Karin Glomsaker er koordinator for innbyggarar og I ilreisande, meiner "vegrydde-prosjektet" som kulturkontoret er ansvar/eg Miljø- og kulturvemleiaren. Til arbeidet med å rydda dei for. 17 _ Tor Efteland har realisert gutedraum: Straum frå eige kraftverk

Bygga sitt eige kraftverk. Det er men i tillegg er garden ikkje alle gitt å klara det. Men Tor framleis ti I kopla Dalane Efteland har gjort det. Som så Elverk. Og så brukar me mange andre i Statens vegvesen, ein del ved til opp­ står han sjeldan fast. Det gjcr han vanning. Så på Birkeland ikkje som maskinførar, og han frys me ikkje, seier Tor. gjorde det ikkje då han bestemte seg for å byggja kraftverk heime på 50 år "planlegging" - garden Birkeland i Helleland. I år byggetid Arbeidet med å realisera kraftverkplananetok ikkje Tekst og foto: Harald Sel meir enn ca I år, då han cndeleg kom i gang etter - Eigentleg er det ein gammal gutedraum 50 års "planlegging". som endeleg er realise1t, seier han. - l - Eg kontakta elverket og Tor E�eland ved brytarskapet i kra�verket. Her kan han 1940, då Jonas Sandstøl dreiv med lesa av kor mykje straum verket produserer. elektrisk installasjon heime på Efteland, fekk klarering forprosjek­ fylgde eg han i helane og fekk med meg tet. Så var elet å få tak i kvar minste detalj. Då bestemte l 0- delane. Dysa og skovlane hadde eg frå ikkje an å "blanda" min straum med den åringen seg for at han ein gong skulle kraftverket som far bygde på Etl-eland. som kjem frå elverket. byggja eige kraftverk. Seinare har eg Det var i drift til 1950, då garden blei Hobby og ressursutnytting alltid interesse1t meg for elektrisk kraft, kopla til det offentlege nettet. Dei andre Han vil ikkje ut med kva kraflverk­ forte! Tor. delane fekk eg kjøpt på ulike plassar. prosjektet har kosta. Men han måtte ha Elles måtte eg mellom anna byggja ei Som far- betalt mellom 3 og 4000 kr til Dalane røyrgate på 90 meter. Og så måtte eg ha elverk for den straumen han har produsert Nå hadde det nok også ein heilt spesiell ny installasjon i huset. Det går nemleg grunn at gutungen sette seg som så langt - i det første halvåret. Det mål å bli kraft.verk-byggar. Han er ikkje for økonomien sin del han ville nemleg gjera det same som har bygt kraftverket, seier Tor. far hans hadde gjort. Den strau­ - Dette er først og fremst eiu ·men som skulle førast i ledningane hobby. Eg har veldig stor glede Jonas Sandstøl strekte på Efteland av å arbeida med dette. Vatnet i 1940 kom nem leg også frå kraft­ renn like ved huset. Korfor ikkje verk på eigen gard. utnytta det ti I noko fornuftig. - Far var nok litt av ein luren­ Ressursbruk og energiøkonomi­ dreiar, som fekk kraftverketi drift, sering er også ei side ved dette. seier Tor. - På den tida var det Det fins enorme energimengder, berre sentrale delar av Helleland dersom ein vil bruka krafta frå som hadde straum. På Efteland, bekkar og mindre fossefall. som låg i ein utkant, var det Og når eit lite kraftverk først er i dårlege utsikter for å bli knytta til driO:, har det ei utrulcg lang leve­ det offentlege nettet. Dermed sette tid. Ved enkelt vedlikehald som far i gang. Og han fekk det til. smøring 2 til 3 gonger i året, reknar eg med at kraftverket min - så son kan sviva i minst 50 år utan større Og nå, vel 50 år seinare, har også påkostnader, seier den blide veg­ sonen fått det til. Like ved gards­ vesenmannen og kraftutbyggaren. tunet på Birkeland renn ein bekk som kjem frå Møgedalsvatnet. Her har Tor bygt kraftverk. l romjula i fjor kunne han skru på brytaren og ta i bruk sine 4 kilowatt Tor ved røyrgata pd 90 meter som eigenprodusert straum. fører vatn frdbekken ti/ kra�verket - Dette dekker ein god del av - som er skjult mellom trea - like behovet til oppvarming og lys, ved huset pd Birkeland. - RY{ffeVEGE _ 18 ------N Nyttfra B E D R I F T S I D R E T T S L A G E T

Holmenkollstafetten 1993 Etter mye om og men ble det Holmenkollstafett i år også, men bare med deltakelse i herreklassen. Hvor f er alle de spreke jentene i Vegvesenet? Kom frem til neste års stafett. f 1 år valgte vi å reise med tog, noe jeg tror de fleste var fomoyd med. Hotellet, Scandic llotell var bra. men kanskje lill langt fra sentrum. Værgudene var med oss, og alt lå vel til rene for en vellykket stafett. Guttene skuffet ikke, og kom inn til en glimrende tid, 68.31. Ca 18 min. bedre enn i Dor. Noe å bygge videre på til neste år? Ellers hadde vi med to deltakere i Grethe Wait7. løpet, Framme fra venstre: Geir Va/and, Per Eikemo, Bernt Olav Hanasand, Svein Karin Granberg og Anne Karin Oren fra Biltilsynet Kyte, og Kåre Taksdal. 2. rekke: Arild Volden, Svein Sivertsen, Inge Egeland, Stavanger. Sverre Julshavn, og Tormod Gausdal. Bak fro v.: Svein Rinden, Alf Jarle Bergene, Narve Steine og Jakob Meling. Tekst og foto: Anne Marie Torsvik

Vegmeisterskapen i landevegsløp: For første gang Tre rogalendingar opplevde Sogn i Grethe Waitz­ løpet? Ennå ein gong har bedriftsidrettslaget ved Rogaland hadde berre tre deltakarar. Magne For før:;11,; gang (så vidt vi vel) Statens vegvesen Sogn og Fjordane arrangert Goga og Harald Sel stilte opp både på hadde Statens vegvesen Rogaland Vegmeistcrskapet i landevegsløp, og det på Blomstringsløpet (4,2 km.) og Vikingløpet bedril'tslag i Grethe Waitz-løpet. Vi ein framifrå god måte. (halvmaraton 2, I km) og IIelge Bakka starta reiste sammen med gjengen som på Vikingløpet. Dette var hans debut på skulle til llolmenkollstafctten, og Nå kan det leggjast til at ramma rundt halvmaraton. rielge var godt fornogd, og det ble en koselig togtur som gikk Vegmeisterskapcn er det beste, i og med at det blir nok ikkje lenge for han gir seg i kast veldig fort. det går inn som ein del av Sognefjorden med den doble distansen. livsstilsveke og halvmaraton er innlagt i For å si del enkelt, jenter, still opp Vikingløpet. Den vakraste halvmaratonløypa I Blomstringsløpet klarte Harald Sel bronse neste år! Det var en kjempe­ i verda, reklamerer arrangoranc med. i klasse 50-59 år med tida I 5, 17. Dette var opplevelse, fra fredag kveld da vi 8 sek. frå sølvplass. Magne Goa blei nr. 6 i hentet stai1nummer, til selve lopet Og mykjc rett kan det vera i dette. Turen same klasse med 15.56. lørdag ettermiddag. rundt Esefjorden- frå Balestrand til Dragsvik - er ei stor naturoppleving. Helge Bakka blei nr. 14 i vegmeisterskapen Å være I av 42 000 damer som og nr 79 i Vikinglopet varmet opp til lopet i Frognerparken kl.40-49 år med tida må oppleves. Og alt det vi opplevde 1,39.12. under selve løpet kan vi heller ikke få ned på papiret, for da blir vi l kl. 50-59 blei Harald aldri ferdig. Været var jo med oss, Sel nr. 4 i vegmcister­ og det gjorde sitt til al alt ble skapet og nr 9 totalt med vellykket. I ,29,28. Magne Goa fekk 7. plass i vegmeister­ Vi håper at mange flere vil bli med skapet og var nr 26 totalt til neste år, del er ikke nødvendig å i klassen med I ,40, I 0. løpe hvis det passer bedre å gå. Av Vinnaren av vegmeister­ oss lo løp en og en gikk, og vi skapen i kl. 50-59, Ric­ hadde ikke problem med å finne hard Kringhaug, Nord­ hverandre igjen. land, vann Vikingløpet Neste år lover vi bilder! totalt i denne klassa med 1,24,12. Med sportslig hilsen

Rogo/endingane etter innkomst på halv-maraton. Frå v.: Magne Tekst: Harald Sel Anne Karin Øren og Karin Goa, Helge Bakka og Harold Sel. Foto: Kristin Ese Granberg, Biltilsynet Stavanger ------�RY�VEGEN 19 _ NYE MEDARBEIDERE RYGJAMAT Sommertid er grilltid, så derfor er opp­ fordringen: Prøv en marinade på grillkjøttet Det gir en fantastisk smak og kjøttet blir saftigere enn med bare salt og pepper. Kristian Gard Til lammekjøtt kan vi anbefale følgende marinade: Lærling - vedlikehold Tau - fra 17. februar Takk 1/2 dl sherry 1/2 dl olje I /2 dl soyasaus så lenge 2 pressede hvitløksfedd Statens vegvesen er ein særs grovkvernet sort pepper (etter smak) interessant arbeidsplass - Til svinekjøtt prøver vi en annen variant: mangesidig og spennande. Og ein informasjonsmedarbeidar, I/2 dl soyasaus som er så heldig å få reisa ein 1/2 dl vineddik del, blir dessutan kjent med så 1/2 dl olje mange sympatiske kollegaer ingefær (etter smak) rundt om i heile fylket. lkkje For begge marinadene en fremgangsmåten enkel. Alle Unni Helgeland minst gjeld dette mellom Engasjert kontorfullmektig r :i beidaranc i utcdrifta. ingrediensene blandes sammen i en plastpose. Kjøttet Forsand-pakken Oanes legges i marinaden, knytt igjen og legg posen i kjøle­ - fra 23. april Det er sagt mykje rosande om skapet. Vend av og til, så marinaden får trekke inn i alt vegarbeidarane. "Yegarbcid­ kjøttet, minst 2 timer må kjøttet få trekke, hels noen arane har alltid vore rekrut­ timer til, alt etter tykkelsen på kjøttet. Før kjøttet terte mellom dei beste", sa legges på grillen tørkes det godt på alle sider. sjukehusdirektør og tidlcgare administrasjonssjef i Statens Bakt potet kan også lages på grillen. Rull store poteter vegvesen Vest-Agder, under inn i alminiumsfolie, og leggdem under rista, i grillkullet. årets vårsamling for informa­ Ca. en time så er de klar. sjonsmedarbeidarar i Statens Begge rettene serveres med en grønn salat og vegvesen. Dette er utvilsomt ferskt brød. rett. Får vi anbefale friske jordbær med fløte Trass i alt det positive ved å og sukker til dessert? Mmm mmmm .... Lars Dahle arbeida i Statens vegvesen, kan ,.l::�;=:��:X SjåførTau-området - f ra april ein få lyst å prøva noko anna - GOD APPETITT! I. iallfall for ein periode. Frå I. juli og eit år framover skal eg difor "skifta beite" og arbeida som redaktør i Bygda­ Det er fremdeles noen posten for Hjelmeland. JUBILANTAR ledige plasser på årets Å arbeida som lokalavis­ redaktør er elles ikkje noko 50 år 60 år Pensjonisttur nytt for meg. T 6 år hadde eg Inge Byrkjedal Per Bollestad tilsvarande stilling i Bø i Nærbø - 24. juli Nærbø - 29. juli til "Norges tak" i tiden Telemark. 27. juli til I. august Jarl Honore Gerd Horpestad (for tiden perm.) - 19. august Biltilsynet Egersund - 4. sept. Takk så lenge til al le gode Nærmere opplysninger kollegaer og samarbeids­ Eli Undheim Torleif Prestegård om turen og eventuell Nærbø - S. september Biltilsynet Haugesund - 9. sept. partnarar. Eg reknar med å påmelding, ordnes av vera tilbake i Statens vegvesen Berit Thornes Kari Bjørheim Johan Lund, Vegkontoret på ettersommaren I 994. anl. Austrått - 22. september Vegkontoret - 16. september Tlf. 04 50 13 00 Harald Sel _ 20

Første rekke frå venstre: Njål Hanasand, Hallvard Solheim, Jan Vidar Mattingsdal, Ingvar Bø, Jakob Taksdal, Gaute Vi gre, Tor Anstein Rosland. Andre rekke: Anne Lise Njærheim, PiH Undheim, Bjørn Ingebret Serigstad, Per Bollestad, Asbjørn Bøe, Kdre GIije, Viktor Kjørvoll. ' Bakerste rekke: Per Skår/and, Oddvar Obrestad, Norleiv Undheim, Fred Harald Gilje, Inge Byrkjeda/, Jon Husveg. Martin Tor/and. Desse var ikkje til stades dd bildet blei tatt: Eli Undheim, Erik Fjermestad, Kdre Taksdal, Oddmund Mellemstrand.

Vegmeisteren har ordet: Laust og fast frå område 5 r Vedlikchaldsområde 5 ligg midt i likevel ikkje ut over arbeidet vårt. På For å 1ilf edsstille Lrafikanlane er det det finaste jordbuksområdet på denne måten blir mange fleire betre svært viktig med samarbeid fylka i Jæren. Vegstasjonen i området ligg kjcnde med vegstasjonen. Det er hetter mel tom, både når det gjeld vegstandard på Søyland i Hå kommune. Dci ikkje fli ung

� mogleg svart, utan å bruka store mengder salt som snøsmellemiddel. To og ein halv time igjen Trygve Espeland kjører den gule Trygve er ein av dei få som i heile I samband med prosjektet har det dukka bilen inn på vegstasjonsområdet i tenestetida si har arbeidd i beredskaps­ opp nye og ukjeude problem det tidlega.re Egersund og parkerer, for siste tenesta. Det har vore mange og lange ikkje har vorc fokusert på. Salt oppløyst gong som vegarbeidar. økter, ikkje minst i Gyadalen. Store snø­ i vatn når eil mellingspunkt på ca 26% - Nå har eg to og ein halv time mengder og fare for isras. - I dci verste saltinnhald. Kven skulle tru at ei slik igjen, seier han frå bilsetet og stig periodane målte ein vern der døgnet rundt saltløysing frys på minus 2 - 3°C, medan ut. - Den tida skal eg bruka til å for å rydda unna, seier han. ei løysing på 23% ikkje vil frysa før på rusla rundt her på stasjonen, drøsa ca minus 20 grader. Max frysepunkt får - Har du spesielle minne? spør me. med dei arbeidskameratane eg cin ved ei blanding på ca 23%,. Dette møter og takka for samarbeidet. - Minnene er mange. Men første åra, då syner at vi kan oversalta veganc, slik at eg for med sykkel langs landevegen, var vi får gjenfrysing på minus 5 - 6 grader. Tekst og foto: Harald Sel dei mest spesielle. Og så hadde me 1 Grøntareal langs vegane time middag. Som regel var det berre ei plage med så lang pause. I dårleg ver Det har i alle år vore ei oppfatning at Han er bare 62 år, men har likevel arbeidd kunne ein i beste fall søka ly i eit fjøs, vegkantane skulle slåast heilt ned til gras­ 41 år i Statens vegvesen. Han er mellom når ein blaut og kald skulle eta nista. Nå rota, elles var det ikkjc gjo1t skikkeleg dei som nyttar seg av retten til å slutta 3 er det andre forhold. Me kan krypa inn i arbeid. Dette synet har endra seg totalt. år før ordinær pensjonsalder, fordi han ein bil og ha det vam,t og godt. Nå skal det vera litt lengde på det har så lang tenestetid. gjenståande graset slik at markblomar Me takkar Trygve for god innsats og skal få stå og pynta opp langs vegane. - Eg vil slutta nå mens eg har god helse. trivelege drøse-stunder, når me gjennom Det har vist seg at vi verkeleg kan ha eit Så har eg eit småbrnk på Helleland, og dei siste åra har ,nøtt han ute på vegen fint blomeflor langs vcgane etter den nye driv med sau og ungdyr. Eg har nok å under teneste- og repo1tasjeturar. Han pleiemetoden. stella med. ser på klokka. - To timar igjen, seier han, og ruslar vidare på sin siste runde For å få det så fint som mogeleg har det Som så mange andre i Statens vegvesen, som tencstemann i Statens vegvesen. vore eit ønske å suga opp det slegcne er Trygve av vegarbeidarslekt. Bestefaren graset, samt alt papir og plast som dukkar var anleggsarbeidar. Faren · Reinert opp når ein slår. Dette har resultert i avslutta eit langt investering i ein sugande klippar i vegarbeidarliv i millionklassen som skal prøvast ut i 1973. Han har fire områda 4 og 5, i samarbeid med Veg­ brør, og alle har direktoratet. hatt arbeid for veg­ vesenet. Vi vil så gjerne ha fine, reine vegkantar. Det gir ei god kjensle å ferdast langs vegar med velstelte vcgkantar. l fellesskap skal vi videreutvikla og bctra Trygve Espeland framfor bilen som i oss i dei oppgåvene som vert utførte langs mange år har vore vegnettet vårt. Denne kvardagsutviklinga hans trufaste ser eg på som veldig interessant og positiv "fylgjesvenn" i for oss som arbeider med vedlikehald, arbeid og men og heile etaten. beredskapsteneste. -RY�VEGEN 22 ------Premie til Olav Kallevik: Tre "Nærbø­ Det enkle som er det ,produkt" til PIARCK geniale i 1994

På PIARCK-konferansen Tekst: Tønnes Frøiland i 1994 skal 4 norske pro­ Foto: Nils Roar Holgersen dukt presenterast. Tre av

� Framhald frå side 7 Verdens beste frå Nærbø

Det er denne maskinen Per, Pål og deira vegen. Deretter har maskinen eit stålskjer vanleg lastebil med feste. Styringa av hjelparar på Nærbø har bygd om til eller einsidig utkastar. Ryddereiskap nr. dei 4 elementa slqer frå lastebilen. verdens beste snøryddemaskin. 3 er eit slapseelement, effektivt mot Utanom testen på Hardangervidda, er "saltvåt" snø og slaps. Til sist kjem ryddeutstyret prøvekjørt 500 km på E 18 Fire element børsten eller kosten. Den sopar vegbanen i vinter. Også her var resultatet godt. Maskinen har 4 element eller rydde­ så og seia rein, enten aleine eller i kombi­ reiskap. Alle 4 elementa kan brukast nasjon med bruken av andre element på samtidig, i ulike kombinasjonar eller maskinen. - Nå sender Pål og eg konstruksjonen inn berre. eit om gongen, - alt avhengig av til Forslagsnemnda i Statens vegvesen. føreforholda. Fremst er ei isriveskrape Produksjon i Norge Forhåpentlegvis kjem han i produksjon montert. Den er effektiv ved snøsåle på Maskinen blir slept og kan brukast på ved ei norsk bedrift, seier Per Skårland. ------RYtffeVEGEN 23 _ \ TILLITSVALGTES SPALTE

Mortavika og Lagarbeid for gode massemedia resultater

Jeg viser til leder i nr 3/93 hvor det Vi som er så heldige å få arbeide i Statens vegvesen Rogaland har konstateres at massemedia i Rogaland mange ganger stått overfor store utfordringer og krevende oppgaver dekket ferjeproblemene i vinter på en opp gjennom årene. Men det spørs om ikke de kommende årene vil bli god og profesjonell måte. de mest utfordrende og krevende vi har stått overfor. Jeg tenker i første omgang på det som skal skje fra I. juli og utover når Holler har Det er hygge] ig med gode tilbake­ levert sin rapport. meldinger for oss som arbeider i media. Det gis også spesiell ros til NRK for den Vi kan sammenligne den tiden vi står informasjonen denne kanalen ga "da det foran med den tiden fotballandslaget og stormet som verst", en ros som helt klart Drillo hadde før kampen mot England. er på sin plass. For landslaget var det viktig å forberede seg godt, få tro på seg selv og på laget. Det er påstanden om at NRK er den beste Vite at en kunne spille sammen. Det informasjonskanalen under vanskelige og var millioner av nordmenn som krevde skiftende værforhold jeg ønsker å et godt resultat. Slik vil det også for­ kommentere. tone seg for oss framover. NRK er en meget viktig infom,asjons­ Vi skal gjennomføre en stor "kamp". kanal i fylket. Likevel er Radio l 02 A/S Politikere, samfunn og andre forståseg­ en viktigere informasjonskanal i Nord­ påere krever at vi blir mer effektive, Rogaland. Jeg underbygger dette med dvs. gjør en bedre jobb. Dette gjelder lyttertall fra Radioriksundersøkelsen fra etaten generelt og den enkelte med­ NMI nr 1/93, hvor Radio I 02 har en arbeider spesielt. I den fasen som vi nå går inn i er det viktig at den daglig lytting i Nord-Rogaland på 38%, enkelte engasjerer seg og blir med på laget. Skal vi oppnå gode NRK Rogaland 25% og NRK P2 kun resultater er det viktig å få til et godt lagarbeid, forberede seg godt og 19%. (NRK Pl har 35%). ha tro på det en gjør. I tillegg til disse tallene fra NMl bar De flesteav oss er skeptiske til forandringer. Vi føler oss tryggest i den Vegkontoret i Rogaland selv spurt sine gamle gode tralten. Men nå nærmer det nye seg ubønnhørlig. Dermed trafikanter om hvor de henter sin trafikk­ må den enkelte allerede nå engasjere seg personlig, gjennom sin informasjon. Svaret for Nord-Rogaland avdeling og gjennom sine respektive organisasjoner. NITO vil for sin er entydig: 65% av de spurte henter sin del prøve å bidra til at resultatet blir så godt som mulig. Et godt informasjon fra nærradio, altså Radio resultat for vegvesenet kan vi oppnå gjennom et godt samarbeid med 102. andre organisasjoner og ledelsen. Målet må være at vi kommer styrket T tillegg er Radio I 02 direkte tilstede i ut av omstillingen. eteren fra kl 0600 til 2400, og kan Vi skal ikke bare ha omstillinger og nye ting i tiden som kommer. Det umiddelbart gå ut med viktig informa­ venter også krevende oppgaver på alle nivå i vegvesenet. Det er gjerne sjon til lytterne når det er nødvendig. viktigerer enn noen gang før å vise at vi er best innenfor veg og trafikk. Når vi samtidig vet at trafikantene er En ting som viser at vi er på rett veg er de mange ERK-kalkylene som våre lyttere, blir infom,asjonsformid­ vi vinner + de vi nesten vinner. Dette viser at vegvesenet er en høyst lingen effektiv. oppegående og levedyktig organisasjon. Radio I 02 ønsker å presentere seg selv Men til tross for dette, eller kanskje nettopp av den grunn bør vi gå til som en serviceradio hvor trafikkservice behandlingen av Hollerutvalgets rapport med en sporty innstilling og er et prioritert område. Dersom vi skal med utgangspunkt i at vi kan bli ennå bedre. Skal resultatet bli godt må klare vår informasjonsoppgave, er vi helt den enkelte gis muligheter både på den ene og på den andre måten. avhengige av å få alle trafikkdata raskest mulig fra trafikkselskap, vegkontor, Norge kan mer enn å slå England. De har muligheten til å vinne VM i Trygg Trafikkog alle andre som arbeider USA. Den samme mulighet og innstilling bør også vi i Statens vegvesen med trafikk/reiseliv. ha. GOD SOMMER!

Per Eikemo Harald Dale Leder NITOs bedriftsgruppe Redaktør i Radio I 02