BEDRIFTSBLAD FOR STATENS VEGVESEN

HIDL cæl'M��- ...

Boknafjorden

Perspektivkart over Rennesøy med omliggande øyar og fastlandet på i framgrunnen til høgre. • Rennfast-utbygginga er vist med heiltrukken � strek for vegane i dagen og stipla strek for STATENS VEGVESEN tunnelene. ROGALAND _2 -RY�EGEN

INNHALD

Nr.2 - Mars 1990 3 Tøff oppgåve som krev arbeidsvilje, innsikt og engasjement Redaktør 4 Rennesøy i dag Harald Sel Tradisjonsrik kommune framfor store utfordringar 5 Helsing frå Rennesøy-ordføraren redaksjonen 6 Rennfast-prosjektet Johan Lund Eva Vivoll 7 Prosjektgruppa 8 Rennfast - frå ide til anleggsstart Medarbeidarar i dette nr. 1 O Frå mjølkespann til tungtransport Tor Geir Espedal 12 Mot eit landfast og ferjefritt Halvor Folgerø 14 Ein del av Kyststamvegen Egersund - Trondheim Torleif Haugvalstad 15 På leit etter ei fortid Leiv Lie 16 Holmgang på Utstein Kloster Leif Lindefjeld Klukkesundag Knut Olav Tveit 18 Rennfast - ein miljøtrussel? 19 Folkerøsta Layout 20 Beherska optimiske i Næringsforeninga Bodil Dam Bustad Tøffare tider Trykk 21 Kommunen vil ha støtte til omstilling frå staten Allservice A/S 22 Sø rbø kyrkje Ein ruskeversdag i desember Forsidekart 23 Over fjorden til fastlandet Helge Steinnes

Baksidefoto Harald Sel

Opplag 4500

Informasjon om Rennfast og Rennesøy Statens vegvesen prøver å gje grundig og allsidig informasjon til alle som blir berørte av utbyggings-prosjekta våre. Dette gjeld under heile prosessen.frå tidleg planlegging til vegen skal opnast. Med Rennfast går Statens vegvesen laus på det største prosjektet i Rogaland til nå i etaten sin 125-årige historie. Ved gjennomføringa av store anlegg, plar me senda ut ein eller /leire informasjonsbrosjyrer. Men sidan Rennfast-utbygginga er spesiell, syns me det kunne høva at me denne gongen prøvde noko nytt også på informasjonssida. Det gjer me med dette spesial-nummeret av Statens vegvesen Rogaland sitt bedriftsblad, Rygjavegen. Stundom har me inntrykk av at dei vanlege informasjonsbrosjyrene ofte går rett i avfallsekken, saman med reklame-trykksaker av ulike slag. Me har det håpet, at mange vil finna dette Rennesøy-heftet så pass interessant at de finn grunn til å gøyma på det. Ja kanskje ein og annan til og med tar kontakt med vegvesenet for å få ekstra blad, slik at også slektningar i Amerika kan lesa om Rennesøy og det store samferdsel-omskiftet som skal skje i kommunen? Harald Sel -RY�VEGEN 3_

Tøff oppgåve som krev arbeidsvilje, innsikt og engasjement Av vegsjef Chester Danielsen

Det var overingeniør Laurits Austbø ved vegkontoret som i begynnelsen av 1970-åra første gongen gjorde meg merksam på at det kunne la seg gjera å binda Rennesøy saman med fastlandet med bruer. Dersom me også kunne få fastlandssamband for , låg vegen åpen for eit heilt nytt ferjesamband over Boknafjorden.

Me fekk konsulentfirmaet Taugbøl og Øverland til å sjå nærare på Austbø sin ide. Dei laga ei utgreiing i 1975, som på den tida skapte ein del diskusjon. Men dette var før dei lange tunnelane si tid, og dei lange bruene frå Hundvåg over Åmøy og vidare til Mosterøy og Rennesøy var både kostbare og dominerande. Når Rennesøy-buen i tillegg fekk høyre at folketalet i kommunen helst burde tidoblast for at fastlandssam­ bandet skulle vera regningssvarande, vart det ikkje meir snakk om prosjektet då.

Men så hende det fire ting:

For det første vart prosjektet med fastlandssamband Det har ikkje vore like lett alltid å gå inn for og bera for Bokn på nordsida av Boknafjorden igangsett med fram Rennfast-prosjektet. Framleis er det nokon delvis bompengemidlar og delvis ordinære midlar. som tvilar på fornuften og økonomien i prosjektet. Personleg har eg aldri vore i tvil om at dette er eit For det andre vart tanken om Kyststamvegen og med godt prosjekt både for Rennesøy kommune, for det eit mest mogleg ferjefritt vegsamband langs Vest­ Ryfylke og Nord-Jæren, for Rogaland fylke, for landet lansert. Vestlandet og for Norge.

For det tredje vart det ein stormfull februardag i 1985 Eg er takksam for den støtte prosjektet har fått av arrangert ei synfaring langs Kyststamvegen med m.a. lokale politikarar og sentrale vegmyndigheter. Eg samferdselskomiteen i Stortinget og leiinga i Veg­ vil gjerne nemne to nøkkelpersonar som begge direktoratet. Turen over Boknafjorden var ikkje den har stått på og aldri tvilt på prosjektet. Den eine er mest behagelege, og etter turen fekk me grei beskjed tidlegare ordførar i Rennesøy, Svein Helgesen om at ei omlegging av ferjesambandet Randaberg - som har bore prosjektet fram i kommunen. Den til smulare farvatn, måtte heilt klart andre er vegdirektør Eskild Jensen som alltid har vera eit av dei mest prioriterte prosjekta i den fram­ vore ein god og stødig talsmann for Rennfast tidige Kyststamvegen. sentralt.

Og for det fjerde kom tunnelprosjektet i Ålesund og Nå blir det administrasjonen si sak å setja Stor­ synte oss at me kunne realisere prosjektet. tinget sitt vedtak om Rennfast ut i livet. Det blir ei tøff oppgåve som vil krevja både stor arbeidsvilje, Seinare har det gått slag i slag i eit godt og fruktbart innsikt og engasjement. Eg føler at me i dag har samarbeid mellom politikarar og administrasjonen. og bygd opp ein prosjektorganisasjon som nettopp i desse dagar er alt klart for å setja igang med det har desse eigenskapene, og eg er di for trygg på at største og dyraste vegprosjekt som nokon gong har Rennfast-prosjektet vil bli realisert i samsvar med vore bygd i dette fylket. føresetnadene. _4 - RYf!itVEGEN Tradisjonsrik kommune framfor store utfordringar Av: Leiv Lie Foto: Egil Erikson

l havgapet mellom Sør- og fleire av dei gamle hov­ langskip til dagens ferjer har Nord-Rogaland ligg øy­ dingane hadde kongsgard på bindeleddet mellom øyar og kommunen Rennesøy, porten Mosterøy. fastland vore salt hav. Men no til Vestlandet. Båtkultur har alltid vore skal det skje ei endring. Vikingane vakta og sloss eit kjennemerke for slike om dette viktige innløpet, og kystsamfunn. Frå dei første Rennesøy i dag Areal: 65 km2 23 km2 jordbruksareal 2.3 km2 produktiv skog lnnbyggjarar:2570 Administrasjonssenter: Vikevåg Ordførar: Christoffer 0. Hausken Varaordførar: Svein Helgesen Radmann: Olav Pladsen Partifordeling i kommunestyret: A(3). H(6), SP(6), KRF(5), V(1) Viktigaste næringar: Jordbruk (mjølkeproduksjon, kjøtt­ produksjon og veksthusnæring), bygg/trelast, handel- og servicebedriftar Sku/ar: Samla elevtal på barne- og ungdomskulane: ca 350 Bru - 1 til 6 kl.trinn Mosterøy - 1 til 6 kl.trinn Østhusvik - 1 til 6 kl.trinn Vikevåg/Sørbø - 1 til 6 kl. trinn Rennesøy ungdomskule 7 - 9 kl. Vestre Åmøy skule - 1 til 6 kl. (saman med for elevane på Austre Åmøy) Kyrkjekrinsar: Mosterøy (også Bru, Sokn og Åmøy) Rennesøy Lagsliv: Kommunen har eit rikt og variert lagsliv, og dugnadsinnsatsen er stor. Mellom anna er det 4 idrettslag: Rennesøy 1.L., Mosterøy I.L., Bru 1.L. ogÅmøy I.L. Kommunen har elles 2 bondelag, Mosterøy bondelag og Rennesøy bondelag. -RYe,VEGEN 5_

Helsing frå Rennesøy-ordføraren Omforming Intern kommunikasjon Om tre år blir heile kom­ Tunnelsambanda vil kreve munikasjonsmønsteret til auka bruk av motorisert Rennesøy endra: Rennfast­ ferdsel i eit samfunn som er Rennfast-prosjektet prosjektet vil gje øyane fast kjent for sin sykkelkultur. Det med bru og tunnelar vil vegsamband, noko som fører vil til dømes bli uråd å reise føre til eit historisk tids­ til store endringar for kom­ frå Rennesøy til Mosterøy skille for oss som bur munen. med sykkel, eller til fots, for og lever på øyane i Ny kommunikasjon legg den sags skuld. Ein treng bil Rennesøy kommune. nye premissar, !agar nye so­ eller buss. Så langt tilbake ein veit, har båten vore bin­ siale og økonomiske mønster, Born og unge som tek del i deleddet til fastlandet, og skaper kanskje til og med dei ymse aktivitetar og til­ og sjøen som barriere ein heilt ny Livsstil i eit stellingar på ulike Øyar, vil har prega oss som øy­ tradisjonsbunde samfunn. stort sett vere avhengige av buar på godt og vondt. Bylivet tek eit sjumilsteg buss. Sykkel vil dei berre Ein gamal draum om mot det skjerma øysam­ kunne bruke i den grad dei å bli landfast er nå i funnet, og med det kjem kan fraktas med på bussane. ferd med å bli verkeleg. neonlys, spenning og bymas. Og med fast samband Til for kort tid sidan, tenkte vi vel på dette som noko Begge sider av medaljen vil mellom øyane, vil stadig som ville koma i ei fjern framtid. syne seg: Folk kan dra raskt f1eire arrangemenL, idretts­ Det er eit historisk interessant samantreff at att og fram til byen, men dei hallar m.v. bli felles for heile Rennfast-utbygginga skjer nesten nøyatktig 100 år etter at dei første bygdevegane kom i vår kommune. må hugse å låse utgangsdøra kommunen. Det er ingen tvil om at vegbygginga førte til store end­ før dei legg seg. Alt kjem Eit godt kollektivtilbod ringar i levevilkåra i bygdene - med vekst og utvikling nærare. kan bli føresetnaden for på alle område. Det er all grunn til å tru at fastlands­ kulturelt samarbeid mellom sambandet også vil føre til endringar og nye mulig­ Levesett og kulturliv dei forskjellige øyane. Og heter for oss alle. Nå er planlegginga ferdig og tida er Rennfast vil ikkje berre knyt­ med ny kommunikasjon blir inne for oppstart av det største vegprosjekt som te kommunen til fastlandet, utstrakt samarbeid mellom nokon gong er bygd i vårt fylke. Dette er første fase det vil og binde han meir øyane meir nødvendig. og berebjelken i Ryfylkes framtidige samferdselsnett. saman. Me ser konturane av eit nytt Rogaland - der av­ Dette medfører fordelar, Meir samla kommune standane blir mindre og Rennesøy ligg som eit sentralt knutepunkt, med samanknyting og samband men sikkert og ulemper for Større samarbeid kan også mot sør, nord og aust. øysamfunnet. Det vil nok bli vera gunstig for det sosiale Det er naturleg at planlegginga av Rennfast har stilt krav både til offer og livet. I alle småsamfunn finn engasjert både unge og eldre. De er også naturleg nysatsing. ein grendastrid, og Rennesøy med ulikt syn i ei så stor og viktig sak som vil berøre Når ferjene blir bytta ut er ikkje noko unnatak. så mange. Mange er motstandarar eller skeptiske til med tunnelar og vegar, skjer Når ein bur på kvar si tue den nye vegen - og mange hevder at tunnelane vil det noko med levesettet til blir det gjerne lettare splid bety store fordeler for oss i framtida. Øybuane. Korleis vil dette enn når ein er eiu saman­ I kommunestyret har det gjennom planprosessen påverke Rennesøy sin eige­ knytta samfunn. Rennfast­ vore stor enighet om utbygginga. Ein kan stilla spørs­ nart? utbyggjinga fører nok til at mål om dette er representativt for folkemeininga. Kommunestyret har etter ei samla vurdering korne Mange har vore skeptiske folk på dei forskjellige øyane fram til at fordelene ved ei utbygging er større enn til denne sida av saka. kjem meir saman. ulempene. Det vert ikkje minst tillagt stor vekt at Øysamfunnet har eit rikt Skal me også rekna med at øyane vert knytte saman til eit "rike." Det vil i tida som kulturliv som er verdt å ta Rennfast gjev dødsstøytet til kjem bli stor aktivitet i kommunen, ikkje minst i vare på. Det omfattande den gam le striden om anleggstida. Det er viktig at det så langt som råd tas lagslivet, dugnadsånda og alt kommunesamanslåinga? Me miljømessige omsyn og at arbeidet blir utført så det andre som utgjer den kul­ kan kanskje til og med opp­ skånsomt som råd. turelle stamma i eit samfunn, leva ein ny giv for lagsliv og Eg håper me alle kan møte den nye tida med - vil dette rike kulturlivet bli dugnadsånd. Vegen vil binde optimisme og tru på ei god framtid for oss alle. utarma? Det vil i alle høve bli øyane saman reint fysisk, og Christoffer 0. Hausken sett på prøve. me må vone han og bind dei saman sosialt. Rennesøybuen går spennande tider i møte. _6 -RYe,VEGEN så mye at forholdene vil bli akseptable. Man må nok likevel vente at ferjeleiet kan bli stengt ved vindstyrker fra liten storm og oppover dersom vindretningen er ugunstig. I slike tilfeller kan Mekjar­ vik (dagens ferjeleie) brukes, dersom Rennfast-prosjektet forholdene ellers tillater det.

Av prosjektleder Tor Geir Espedal Framdrift Fordi prosjektet er I 00 % bompenge­ Man kan dele hovedmålseuingen med Det vil med andre ord blåse en lett bris i finansiert er det av aller største Rennfast i tre: tunnelen når det går mye trafikk. betydning å ha så kort byggetid som Alt lekkasjevann i tunnelen vil bli mulig slik at byggelånsrentene ikke blir 1.Prosjektet skal knytte sammen og gi samlet opp i bunn av tunnelen i et stort for store. Dimensjonerende for bygge­ alle større øyene i Rennesøy basseng. Herfra vil det bli pumpet opp tiden er ByfJordtunnelen som har en kommune fastlandsforbindelse. gjennom to pumpestasjoner og en beregnet byggetid på 2 år og 7 mnd. vertikal pumpeledning til overflaten i Tunnelen vil bli drevet fra begge sider 2.Prosjektel skal korte inn ferje­ sjøkanten på Bru hvor det blir sluppet ut og med en gjennomsninlig inndrifl på forbindelsen over Boknafjorden. i sjøen. 30 m pr. uke vil gjennomslag i tunnelen finne sted ca. 2 år og 1 mnd. eucr igang­ 3.Prosjektet skal korte inn Mastrafjordtunnelen seuclscn. Midtsambandet (ferjeforbindelsen til. Tunnelen under Mastrat]ordcn vil knyt­ En foreløpig framdriftsplan tilsier Finnøy kommune). te sammen Mosterøy og Rennesøy. Med oppstart ca. l.mai 1990, gjennomslag i sine 4390 m vil den bli et nummer tunnelene ca. 15. juni 1992 og anlegget Hovedideen bak Rennfast bygger på en mindre enn Byfjordtunnelen. Den vil under trafikk 15.dcs. 1992. kombinasjon av utbygging av en stam­ likevel bli en av de lengste undersjøiske veg og avløsning/innkorting av lokale tunnelene i landet. Mastrafjorden er noe Finansiering ferjesamband. Hver for seg ville neppe grunnere enn Byfjorden, og tunnelen vil Det er trafikantene som skal betale disse prosjektene ha latt seg realisere. få et noe flatere strekk midt på. Største Rennfast. Bompengetaksten vil ta Det er kombinasjonen av oppnåelsen av dybde vil bli 135 m.u.h. Standarden på utgangspunkt i ferjetaksten mellom alle de tre ovennevnte mål som gjør at tunnelen forøvrig vil være den samme Stavanger og Vikevåg. I 1990 er denne Rennfast er et lønnsomt prosjekt også i som for Byfjordtunnelen. 62 kr. for en personbil m/fører. en samfunnsøkonomisk målestokk. Det er beregnet at anlegget vil bli Realiseringen av prosjektet er Askesundet bru og Åmøybrua trafikert av gjennomsnittlig 3150 kjøre­ kostnadsberegnet til ca. 850 mill.kr. Over Askesundet som skiller Sokn og tøy pr. døgn i åpningsåret 1993. Videre (I 990-kr.) hvorav de tyngste kost­ Aske, vil det bli bygget ei 170 m lang regner man med en jevn vekst i trafik­ nadene er knyttet til byggingen av de to bru med tre spenn. Brua vil ha en ken på 4-5 % de første ti årene euer undersjøiske tunnelene under Byfjor­ seilingshøyde på 12 m og vil bli funda­ åpning. Dersom deue slår til og rente­ den og MastralJordcn. mentert på stålpeler. Brua er prosjektert nivået holder seg noenlunde stabilt vil med stål underbygning og overbygning prosjektet kunne nedbetales i løpet av By�jordtunnelen av betongelementer. Her kan det ca. 15 år. Det er verd å merke seg atdet Mellom Mekjarvik og Bru er Byfjorden imidlertid komme alternative anbud. er kalkulert med at renteutgiftene de 2, 1 km bred. Eneste måte å krysse fjor­ Åmøybrua vil forbinde Sokn med første årene eller åpning vil overstige den på er ved å bygge en undersjøisk VesLre Åmøy. På brustedet er sundet inntektene fra trafikantene. Imidlertid tunnel. Fjorden er 165 m på det dypeste over 1000 m bredt, men ved hjelp av viser all tidligere erfaring at trafikken i og tunnelen vil her ligge 223 m.u.h. Det masser fra tunneldriving på Sokn og bom pengeprosjekter der gjennom - er denne dybden som bestemmer Aske vil det bli fylt ut ca. 800 m fra gangsLrafikken er vesentlig, vil øke med tunnelens lengde fordi stigningen er Sokn. Selve brua vil bli 280 m lang og noen små prosent hvert år. Dermed vil bundet til å være maks. 80 0/00. Totall skal ha en seilingshøyde på 16 m. Det er trafikkinntektene øke raskere enn reme­ 5830 m lang vil tunnelen bli, Norges foreløpig bare Jaget forprosjekt på ne og lånene vil fra et giu tidspunkt hittil lengste undersjøiske tunnel. denne brua. reduseres og gå mot null. De lange stigningene, ca. 2,5 km i Bak finansieringen av Rennfast står hver ende av tunnelen, vil føre til store Rennesøy ferjekai iMortavika finansieringsselskapet Tungenes Ferje­ forskjeller i hastigheter mellom tunge Etter mye diskusjon ble det framtidige terminal A/S. Dette selskapet har og leue kjøretøyer. Tunnelen vil derfor søndre ferjeleiet for Boknafjord­ tidligere finansiert utbyggingen av bli bygd med tre felt. Tunnelen vil bli sambandet plassert i Mortavika på Randaberg ferjekai i Mekjarvik, deler ven ti I ert med et langsluftingssystcm Rennesøy. Plassen er meget utsatt for av ytre Ringveg vest i Stavanger, bestående av ca. 90 ventilatorer plassert vind og bølger, men eksperter på havne­ trafikksikringstiltak på Karmøy og ikke i grupper i tunnelen. Disse ventilatorene forhold ved SINTEF, NTH mener det minst Bokn-prosjektet som er vil blåse luften gjennom tunnelen med vil la seg gjøre å bygge en 350 m lang Kyststamvegen på nordsiden av Bokna­ en hastighet av ca.3 meter i sekundet. molo som vil skjerme selve ferjekaien fjorden. -RYc!ftVEGEN 7_ PROSJEKTGRUPPA

Magne Iversen Tor Oskar Walskaar kontrolling. tunnel anleggsleder t Tor Geir Espedal Bjørn Christian Grasdal prosjektleder planlegger

Eline Bø Tor Kåre Austrheim kontorfullmektig kontrolling. tunnel

j Gunnar Nærum Ivar Hebnes byggeleder entreprise grunnerverv

Solveig Yndesdal Rolf Arthur Mygland anleggsing. kontrolling. tunnel

Øivind Kommedal Torleif Haugvalstad byggeleder egenregi informasjon

Odd Magnar Nærland Per Eikemo anleggsleder kontrolling. tunnel

Ingeniørgeolog, kontrollingeniør bru og kontorfullmektig • (1/2 stilling) er ikkje tilsett enno . Leif Lindefjeld Karl Arne Egeli Presentasjon av desse og arbeidarane på anlegget vil me prosjekteringsleder kontrolling. tunnel komma tilbake til i eit seinare nr. av Rygjavegen. _8 -RYe,VEGEN

Rennf ast - frå ide til anleggsstart

Av nJdmann Olav Pladsen Går vi ein del år tilbake så og bruer som langl på veg vedtak om å gi si støtte til eit utvalg under Samferdsels­ finn vi al sjøen i mange kyst­ følgjer den traseen som Kystslamvegen langs ei ytre styret. Arbeidet i dette distrikt ofte var einaste eller Rennfast vil bli bygd etter, linje gjennom Rennesøy). utvalgel resulterte i den beste sambindingsvegen. men i sør tok ein seg fram Transportplan for Ryfylke Ein illustrasjon på delte kan over Åmøy og Hundvåg for å I juni 1984 vedtok så som blei vedtatt av eil sam­ vere Hanasandsområdel på komme fram til Stavanger. Rogaland fylkesling vegsje­ røystes fylkesting i juni 1987. Rennesøy som fram lil 1919 Dessutan tenkte ein ikkje på fens forslag om å oppnemne var ein del av Finnøy kom­ undersjøiske tunnelar. mune. Framleis har sjøen ein viktig Lransportfunksjon, men Rennesøy kommunestyre landbasert ferdsel har stadig hadde desse planskissene fått større betydning. oppe som sak i kommune­ slyrel i juni 1975, og eil For alle øysamfunn har bål­ samrøystes kommunestyre sa og ferjelil bodet vore ja til eil framtidig fastlands­ avgjerancle for næringsliv og samband. kulturell aktivitet. Der ein har selt muligheten for direkle Den skissene traseen kunne vegsamband med eit fastland, skape problem for har mange clrøymcl om ei slik sjØlransport som skulle utvikling som dei flesle har passere mellom Hundvåg og selt som eil stort framskrilt i Åmøy, dessutan var det ei forhold til båttransport. Slik vanskeleg sak å føre Rv. 14 også i Rennesøy kommune. beint gjennom Sta vanger. Men eit fastlandssamband for Men økonomien var nok vik­ denne kommunen har også tigaste grunnen til at planane hatt i seg mulighelen lil ei om samband til Rennesøy total omlegging av kom­ blei lagt bort i 1975. Som munikasjonsopplegget kjent blei planarbeidet for Midt-Rogaland. Bokn elter kvart ført vidare. ldear og første planarbeid Sentrale hendingar Ideen om eil veg- og bru­ I februar 1984 arrangerte samband frå fastlandel lil Ryfy lkerådet eit orienterings­ Rennesøy var framme på møte om vegsjefens forslag Rogaland vegkonlor i 60 og til revisjon av Norsk vegplan 70 åra. I februar 1975 hadde 1986 1989. Mellom eil konsulentfirma ferdig ei møtedeltakarane var vegsjef teknisk/økonomisk utgreiing Chesler Danielsen. Frå under namnet BOKNA­ Rennesøy kommune blei det Ein milepel i Rennjast-prosessen,Jrd ide til realisering, FJORDBRUENE. Oppdrags­ på dette møtet hevda at tida er nddd. IS.desember 1988 godkjente Stortinget gjevar var samfcrdsclsplan­ nå var inne til å ta opp igjen prosjektet. Rddmann Olav Pladsen, prosjektleiar Tor arbeidet med eit fasllands­ ut valget ved vegsjefen. I Geir Espedal, ddverande ordførar i Rennesøy Svein utgreiinga er Bokn kommune samband for kommunen, og knytt til fasLlandet med bruer ein viste til og refererte frå Helgesen og stortingsrepresentantHans Frette stdr her og vegar,og den skissene utgreiinga BOKNAFJORD­ framfor Stortingsbygningen pd den avgjerande dagen. løysinga ligg ikkje så langt BRUENE (1975) med Hans Frette var Rogaland sin representant i sam­ unna del som blir realisert i justerte koslnader (del kan ferdselskomiteen i perioden, og var ein varm talsmann dag. Rennesøy kommune er elles nemnasl al i april 1986 for prosjektet. knytt til fastlandet med vegar gjorde Ryfylkerådel eil viktig Foto: Håvard Bjelland ______-_R'((----'�VEGEN 9_

Viktig for arbeidet med trans­ 1986, skulle vere pådrivar og gjennomførban å krysse trasevalg på Rennesøy blei portplanen var 2-dagars fekk etter kvart som mandat under Byfjorden med tunnel, stemmetalet 20 - 1, elles har seminaret som bleiarrangert i særleg å arbeide med øko­ fall ei avgjerande brikke på alle vesentlege spørsmål vore Sauda i begynnelsen av nom i og PR. I tillegg til dei to plass i totalløysinga. Den nye samrøystes. februar 1985. kommunane var fylkeskom­ Kyststamvegen kunne tilpas­ Har så kommunestyret vore munen, bankvesen, vegsjef sast planane for ytre ringveg, representative for folke­ I Transportplan for Ryfylke og representant for Veg­ Stavanger. meininga i kommunen? blei det slått fast at direktoratet med i gruppa. fastlandssambandet til Vegkontoret var sekretariat. Ideskaping på Svaret er vel helst nei. Rennesøy var ein berebjelke Utstein Kloster Dersom ein legg til grunn ein for ei samla transportløysing Denne styringsgruppa kom til Utstein Kloster har også når minigallup som blei gjenn­ i Ryfylke, (og i seinare Renn­ å spele ei viktig rolle inntil det gjeld Rennfast fått lov til omført av Stavanger Aften­ fast-saker har fylkestinget Rennfast var vedtatt i Stor­ å vere ramma om nye tankar blad, så er det i kommunen gitt prosjektet solid støtte tinget. Deretter er det Tunge­ om utviklinga i Bokna­ eit stort mindretal som er etter tilråding frå fylkessam­ nes Ferjeterminal A/S som i fjorden. Både i oktober 1985 motstandar eller skeptisk til ferdselsstyret). hovedsak har overtatt del og i oktober 1986 blei det Rennfast. Også i kommune­ arbeidet som var pålagt arrangert seminar der ein tok styret har det hos ein del Kontaktutvalget Stavanger denne gruppa. for seg teknisk/Økonomiske representantar vore tvil, men Rennesøy tok aktiv del i spørsmål og trasespørsmål i ein har valt å satse på det ein arbeidet med nye kommuni­ Nye idear og vyer samband med Rennfast. har rekna med vil vere kasjonsopplegg. I april 1985 Vardø-tunnelen og arbeidet framtidsretta politikk. oppnemnde utvalget i samråd med dei undersjøiske tun­ Kommunestyret og folket - Ettertida vil dømme oss med vegsjefen, ei styrings­ nelane til Giske kommune To kommunestyre har stått dersom vi ikkje går inn for gruppe som skulle arbeide ved Ålesund gav nye idear samla bak arbeidet med å dette, blei det sagt. med fastlandssamband for for tekniske løysingar. Da dei knyte Rennesøy kommune til Austre Åmøy og Rennesøy akustiske og seismiske fastlandet og opnc for nye Renfast og framtida kommune. Gruppa, som kon­ undersøkinganc i 1986 gav kommunikasjonslinjer nord­ Stortinget vedtok Rennfast taktutvalget utvida i januar som svar al det var teknisk og austover. I spørsmålet om mot SY sine to røyster 15. desember 1988, og ved års­ skiftet 1992/93 vil prosjektet stå ferdig etter at tunnel­ arbeida startar opp i mai 1990. Etter store økonomiske problem for Ålesunds­ tunnelane blir det stilt spørsmål ved soliditeten ved Rennfast-prosjektet. Eit er sikkert: Den overordna politikken til Stortinget når det gjeld spørsmål om trafikk, takstar og rentenivå vil ha avgjerande betydning for kor lang nedbetalingstid ein vil få for dette prosjektet som i utgangspunktet er tenkt finansiert fullt ut ved hjelp av bompengar. Staten ved vegkontor og vegdirektorat er ansvarleg for all planlegging, og staten er ansvarleg ved Stortinget sitt vedtak. I februar blei finansieringsavtalen for Rennfast undertegna. Her er representantane frd finansieringsbankane og Tungenes Ferjeterminal A/S For ein som frå utsida har hatt høve til å følgje planarbeidet fotograferte under seremonien pli Vikevllg. nærmast frå dag til dag, er det Frd v.: Regionbanksjef Arvid Bekkeheien,Rogalandsban.ken, adm.direktør Hlikon gode grunnar til å vente at Sivertsen, Hetland Sparebank, regiorulirektør Bror Sverre Fugelli, DnC, formann Rennfast vil gå betre enn det Bernt Svihus og nestformann Fredrik Wendt, Tungenes FerjeterminalAIS. nemnde prosjektet lenger Foto: Leif Lindefjeld nord på Vestlandet. Frå mjølkespann til tungtransport Av Halvor Folgerø

To som veit betre enn dei neste kva det vil seia å livnæra seg av transport på kvar sin dag då dei måtte vera med som øyriket Rennesøy, er Odd Seglem (76) og Gunvor Apeland (47). Båe er lastebil­ grindagutar, forte! Odd. sjåførar, han pensjonert, ho i fullt arbeid. For å få vita meir om samferdsla i Han hugsar godt då vegen mellom Rennesøy før og no, og for å få to verkelege profesjonistar sitt syn på Rennfast, Hanasand og Austbø vart grusa i 1962. tok me turen til Rennesøy for å slå av ein prat. Og i 73/74 kom oljegrusen. - Det var ei Rygjavegen fekk møta

Få uhell - Har de vore ute for mange trafikkuhell opp gjennom åra? Odd: Ska' me skrøyda lilt nå? Gunvor: Ja, det trur eg trygt me kan gjera. Dei er samde om at trafikkulturen på Rennesøy er god. - Dei første åra kunne det rett og slett ikkje skje noko, me var jo ikkje meir enn eit par-tre bi lar på øya, ler Odd. - Det var laga til avkøyrsler langs vegen, og ofte var det slik at me kunne sjå kvarandre på lang avstand. Den som var nærast avkøyrsla måtte stoppa, det var ein grei regel, slår Odd fast. Han hugsar ein gong han hadde så tungt lass at vegen raste ut, men det vart ikkje noko dramatikk ut av det. - Og så Odd Seg/em og var det ein gong eg kom i skade for å Gunvor Ape/and køyra i hel ein hund, men det var no framfor dert hans eigen feil, humrar Odd. nyaste lastebiler, Gunvor forte! om ein gong ho kolli­ til Gunvor, foto­ derte med ein personbil. - Eg hadde grafert eill av dei svigermor med, og ho !aut få nytt gebiss fd snødagane etterpå, men ellers gjekkdet bra, ler ho. denne vinteren.

- Dersom det kjem ein bil som ikkje er uansett at de som driv med transport vil for å tømma. Stundom var del stress for frå øya, kan mc sjå det på lang avstand, komma heldig ul av det. Tenk på all den å nå ferja, andre tider kunne ein sitja påstår dei to. tida de sparer! timevis og venta på ho. Tenk så mykje - Dette må de forklara nærare. Gunvor: Ja, det har du sjølvsagt rett enklare det hadde vore med veg­ - Me ser det rett og slett på kjørinjå, di i. For meg som køyrer over 300 turar til samband då, sukkar han. - Det var ikkje kjerne liksom imod deg med møgje byen i løpet av eit år, er det klart det går alle øyanc som hadde skikkeleg ferje­ større fart, seier Odd, og fektar ivrig mykje tid vekk i ferjereising. Trass alt leie ein gong, held han fram.-Der måtte med armane. Gunvor nikkar samtykk­ så er eg vel for prosjektet eg og, sjølv me snu bilen på tvers om bord i ferja, og jande. om eg er skeptisk til prislappen. køyra på sliskar. Gunvor kjem brått på ei nerve­ - For Rennfast, trass alt Ulemper og fordelar pirrande oppleving ho hadde då kaien i Etter som samtalen går fram og tilbake, - Dei som går hardast imot Rennfast, er Vikevåg var under ombyggjing. - Eg nærmar me oss meir og meir den nok dei som får vegen tett innpå seg, stod med bilen full av smågriser og moderne tid. Spørsmålet om Rennfast seier Odd. - Ein kan jo forstå at det blir skulle ombord i ferja. Det var eit fælsleg blir etterkvart naturleg å kasta fram. ulemper ved å få trafikken rett utom ver, og glan føre. Dessutan var det Etter ein tenkjepause er det Odd som stovedøra, men eg trur ikkje det blir så uvanleg høg flo, så sliskane var bralle. først grip ordet ille. Orn 15-20 år kan eg ikkje tru at Det såg skikkeleg stygt ut, men eg - No får eg kanskje mange imot meg, nokon reagerer på det lenger. kunne ikkje anna gjera enn å ta fart, og men eg kunne ikkje tenkja meg å stem­ Gunvor: Eg trur også at vegen vil få håpa på at eg trefte sliskane, og jammen rna imot Rennfast. Det er klart det blir mykje å seia for samarbeidet mellom gjekk det bra den gongen og. dyrt, både for kommunen og for oss som øyane i kommunen. Dei siste åra har det - Ja, merkeleg nok, så gjekk det alltid skal betala bompengar, men ein gong i vore ein del småkrangling og splid. bra, seier Odd tankefullt. framtida er det heile nedbetalt. Slik er Odd: Ja, denne krigen må berre for­ Dermed må me runda av denne det ikkje med ferjebillettane. Dei ville svinna! Men det har no betra seg i høve delen av samtalen, for no ventar fru me måtta betalt på til evig tid. Så alt i alt til korleis det var før, å hoi! Lina med nybakte smullringar og f ser eg positivt på Rennfast, konkluderer Gunvor trur det blir dei som hentar rykande fersk kafi. han. mjølk rundt om på øyane i dag som får Gunvor er noko meir skeptisk til det størst fordel av Rennfast. Det er ikkje med økonomien: - Eg er ikkje så sikker Odd sein om å støtta ho i: For å unngå forveksling, gjer me på om bompengane vil forsvinna heilt - I 1968 vart eg tilsett i meieriet, då dei merksame på a1 artikkelforfa11aren nokon gong. Det kostar jo nokså mykje starta med tank-henting. Eg køyrde ikkje er identisk med Statens å halda eit slikt tunnelanlegg ved like. ikring på alle øyane og henta mjølk, vegvesen Rogaland sin plansjef. Odd: Jau det er vel så, men eg trur som eg måtle til Stavanger og Nærbø Halvor Folgerø. _ 12 -RY�VEGEN

Mot eit landfast og ferjefritt Ryfylke Av HaraldSel

Al Rennesøys fastlands­ ferjefritt samband mellom samband vil inngå som ein Ryfylke og Nord-Jæren. viktig del av kyststamvegen Transportplanen konklu­ sør-nord i Vest-Norge, er derte med at mellom fleire avgjerandefor al arbeidet blir aktuelle løysingar, ville det utført nå. På den andre sida såkalla kombinasjonsaltema­ opnar også prosjeklel for Livet vera best. Dette allerna­ store perspektiv når del gjeld tivet baserer seg på kryssing fram tidig samferdsel i av Høgsfjorden som første Ryfylke. Rennfast inneber eit etappe i kombinasjon med eil "stort jafs" i arbeidet for å framtidig vegsamband Ran­ gjera så og seia heile Ryfylke døy - Fogn - Bokn -Byre - landfast og ferjefritt. Halsne - Rennesøy. Det er i gang planleggings­ Ønsker og økonomi arbeid for å avklara i hovud­ Nå ved oppstarting av trek.k dei ulike delane i eit anleggsarbeidet, er spørsmå­ slikt vegsamband, som også let om framtidige ferjeruter vil omfatta fast samband til og ferjesamband for Finnøy, Finnøy kommune. ei svært så aktuell sak. På sikt Det er klart at eil samband vil nok heller debauen gå på Rennesøy- Randøy må bygg­ dei same problemstillingane jast ut i etappar. Men det er som ein har hau ein del av på viktig å få fastlagt kva system Rennesøy: Ønsker me fast­ som skal lcggjast til grunn, landssamband eller er me slik al delprosjekt kan til­ best lente med å vera eit passast den framtidige total­ "skjerma" øysamfunn. løysinga. Dessutan vil nok Økono­ mien bli enda meir fokuserL Høgsfjordprosjektet enn ved Rennfast. Å satsa ein Høgsfjordprosjektel er ein milliard på eit Kyststamveg­ viktig "berebjelke" i prosjekt, vil nok mange sjå på Transportplan for Ryfylke. som meir forsvarleg og sam­ Arbeidet med delte prosjektet funnsøkonomisk enn f.eks. å er for tida inne i ein av­ satsa bortimot like mykje på gjerande fase. Truleg blir eit samband mellom Renne­ planane behandla i Stortinget søy og Randøy (del såkalla i år. Dersom Stortinget gir RennRand-prosjeklel). klarsignal, vil arbeidet starta opp om ik.kjeså lenge. Transportplan for Ryfylke Bakgrunnen for tanken om Nytt transportmønster eit ferjefrilt samband mellom Med utgangspunkt i Renn­ Rennesøy og Randøy via fast, kan ein sjå komurane av Finnøy, finn me i Transport­ eit heilt nytt transportmønster plan for Ryfylke. Denne i Ryfylke. Her inngår, ved transportplanen blei vedtall i sida av Rennfast, RennRand fylkestinget i 1987. og Høgsfjordprosjektet-, også Eit av dei viktigaste ferjefrie kryssingar av Jøsen­ temaene i denne transport­ fjorden og Sandsfjorden, ny planen, var å finna fram til kryssing av Karmsundet og den beste løysinga for eit Oeire andre prosjekt. Ådneram """ �� _ 14 - RYGJAVEGEN Rennfast: Ein del av Kyststamvegen Egersund Trondheim

Mellom Stavanger og Trondheim er det i dag 12 ferjestrekningar. På ein del strekningar har vegen des­ sutan dårleg. - og til dels svært dårleg, standard.

Fleire av desse ferje­ \ - -- .._ I strekningane vil innan få år \ ' bli erstatta med bruer og undersjøiske tunnelar. Samtidig blir vegen strekningsvis utbetra.

Krifast -- For tida er fastlands­ /,- sambandet til Kristiansund / ------/ Tekst: Harald Sel (Krifast) under bygging. Ved dette prosjekt vil --�\ Tegning: Sissel Norland \ ferjesambandet Høgset I Kvitnes, som har 20 min. I I At ein øykommune som overfartstid, bli erstatta I / Rennesøy får fastlands­ med Norges lengste I samband, er ingen hengebru (1,2 km over r--I -- / sjølsagt ting, - snarare Gjemnessundet) og ein 5,2 ,. / I tvert imot. Dersom Renn­ km lang tunnel under Valevåg - Skjærshol�ane I _ .I fast-tanken berre hadde Freifjorden. Krifast vil kosta \ .,,,.. --'"'\ \ hatt som målsetting å omlag det same som - >-, skaffa vegsamband for Rennfast. ca 1 mill. kr. inkl. ,/' \ I I Rennesøy kommune, renter. / \ / ) ville nok rennesøybuen I " / I ' '\ enno i lang tid vore Salhusbrua I I I avhengig av ferje eller I Hordaland blir det truleg Randaberg_:Skudeneshavn '7--, I I I STAVANGER \ båt for å koma til fast­ anleggstart i 1991 for ____,, ./ ..,( \ landet. At Rennfast går /' bygging av flytebru over I \ I J ,,, inn som ein viktig del i Salhusfjorden. Dermed vil I (______I I utbygginga av ein få bort eit av dei mest ) I r- I "K yststamvegen trafikerte ferjesambanda i '-, / ) ( Egersund - Trondheim", landet, som er strekninga ( .I l / er avgjerande for at Steinestø - Knarvik med 1 O I \ I prosjektet blir realisert / "-\ min. overfartstid. \ '-'\ nå. \ Valevåg - Stord I I Ferjefri I Sunnhordaland er også ei "Kyststamvegen" er ein ar­ stor utbygging under beidstittel på prosjektideen planlegging. Ved ein Skisse over Kyststamvegen der tramtidsmalet er om ein ferjefri stamveg undersjøisk tunnel frå ferjefri veg mellom Egersund og Trondheim. Kartet langs Vestlands-kysten frå Valevåg til øya Føyno og viser dagens 12 ferjestreknir.garpa denne ruta. Rogaland til Trøndelag. flytebru vidare til Digernes ______- .:....:.: R)'(.=J�VEGEN- 15 på Stord, skal ein kunne kjøra ferjefritt frå Nord­ Rogaland til Stord. I dette På leit etter ei fort id såkalla trekantsambandet, inngår også bru frå Føyno Det meste av tida er 1989. Og funna har vore sidan var livsgrunnlaget til Bømlo, slik at også gløymd og gøymd; Her og mange. Til nå er det utelukkande fangst, jakt, denne øya blir landfast. der ligg skjulte spor i jorda, registrert 63 buplassar fiske og innsamling av Dei mest optimistiske og som euerforskarar i tid under flat mark,det vil seia vekster. Omlag 2700 år f. reknar med anleggstart på ligg arkeologane og grev buplassar som ikkje er Kr. dukkar dei første beite­ trekantsambandet i 1991 etter ting som kan sette synlege på markoverflata. I indikatorane - som viser og fullføring i 1995. historia saman- lik eil tid strekker denne bu­ husdyrhald, opp i pollen­ puslespel. setnaden seg frå omlag diagramma. Åkerbruket Sognefjorden 7500f.Kr. til ca. 700 c. Kr. kom noko seinare, men og Boknafjorden l Rennesøy kommune er Elles er det funne tre tidspunktet er ennå ikkje Tanken med "Kyststam­ desse tidsdetektivane så å hellerar som det har budd fastslått. vegen" er altså ein ferjefri seie i paradis. Fornminna folk under, Oeire rydnings­ stamveg med høg stan­ er mange og ligg telt. Når røyser, åkerreiner og ei Omstendeleg arbeid dard frå Egersund til Trond­ nye vegtrascar nå veks nausltuft. No er det ikkje slik al heim. Men sjøl om mykje fram, har alt arkeologar arkeologar ligg og grev der arbeid er på gang, og endå granska området i noko Høgestøl fortet at dei eldste det fell seg inn. Før dei tar meir er under planlegging, som er det mest om­ buplassane må vera minst til med feltarbeidet og må ein sjå langt fram før stendelege arbeidet utført 9500 år gamle (d.v.s. frå utgraving har det vore ein tanken er fullt ut realisert. av Arkeologisk Museum i 7500 f.Kr.). Det har såleis god del førebuingar. Land­ For å gjera vegen ferjefri, Stavanger budd folk på øyane i snart skap vert vurdert og ein er særleg to kryssingar 10000 år. leitar etter bestemte trekk kompliserte og kostbare: Registrerte funn alt etter kva tidsepoke og Sognefjorden og Sokna­ Ei av dei som siktar delar Daglegliv fornminne ein søker etter. fjorden. Men om ein i første av vegtraseen rør anleggs­ Av fornminne i Rennesøy Så tar gravinga til og alt av omgang ikkje kan kvitta maskinanc tek fatt på si kommune er det helle­ gjenstander vert registrert; seg heilt med desse landskapsendring er første­ ristningar på Bru. Men Satt saman dersom det er ferjene, kan i alle høve fer­ konservator Mari Høgestøl. både desse og funn på knust. På nytt startar eit jestrekn i ngane gjerast Ho leiar arbeidet med Mosterøy fortet lite om analyse-arbeid der ein re­ kortare. utgravinga i samband med dagleglivet. Ristningane er konstruerar fortida slik me Rennfast-utbygginga. i hovudsak båtfigurar og trur ho har fortona seg. Redusert ferjetid dei blir tolka som religiøse Først då kan me seia at me For sambandet over Mari Høgestøl fortet at det symbol. skriv historie, at materialet Sognefjorden blir inn­ har pågått registrering på som er funne forte! oss kortinga gjennomført .i år. Rennesøy både i 1988 og Fram til for ca 4700 år noko. Overfarten blir redusert frå �"t 40 til 20 minutt ved at ferja, som går mellom Lavik og Brekke, skal gå mellom Lavik og Oppedal.

For Boknafjorden er det ennå meir å tena tidsmes­ sig, ved at ferjesambandet blir flytta frå Mekjarvik - Skudeneshavn til Mortevika (Rennesøy) Arsvågen (Bokn). Her blir overfarten redusert fr� vel 1 time til ca 20 min. Når den nye vegen frå Randaberg til Mortevika i tillegg får ein høg standard, er Rennfast-prosjektet eit svært vesentleg bidrag i arbeidet for ein framtidig Pause under utgravinga av ein heller pd Ertenstein Foto: E.Berg ferjefri kyststamveg. _ 16 -RY�EGEN

Holmgang på Utstein Kloster Av Knut Olav Tveit Tegning Torbjørn Rødland

Dei stod på Ulslein, fylka til strid, den Rådmann Olav Pladsen er" innlands­ Pladsen: Eg vil byrje med å slå fast at gamle og så den nye Lid. bonde frå Gvarv i Telemark og kom til me i alle år har arbeidd for å gjere ferje­ Rennesøy som skulestyrar i 1971. sambandet best råd. Likevel meiner eg Litt omskrevne, gjorde me diktaren sine delte sambandet aldri kunne vene godt ord til våre då me lot akademikaren Erik Erik Fossåskaret er sosiolog med røter i nok. Difor er det naudsynt for øyane i Fossåskar.e møte byråkraten Olav Hardanger. Til dagleg arbeider han ved kommunen å få veg, både seg i mellom, Pladsen lil holmgang om kva Rennfast Høgskulesenteret i Rogaland. Han bu­ og inn til fastlandet. vil få å seie for den jamne Rennesøybu. sette seg i same grend som Olav Pladsen for omlag ti år sidan. Eg er og oppteken av at del vert lettare å Valplassen vart ikkje vald tilfeldig. I få kontakt med kommunar som Finnøy, gamle dagar balt sjøen saman bygdene i Me lot dei to sette kvarandre stemne i Bokn og Tysvær. Eg trur me liknar meir Rogaland. Ditor var øyane ein høveleg peisestova på klosteret og me hadde vel på desse kommunane enn storbyen stad for handel og ferdsel, der dei ligg eit håp om at no skulle romantikaren og Stavanger, sjølv om me i dag har eit ute i fjordgapet omlag midt i fylket. Og akademikaren verkeleg støyte saman godt samarbeid i den retningen. i tidlege tidar var Utstein Kloster eit med teknokraten og byråkraten. Så økonomisk og kulturelt tyngdepunkt i byrja debatten med at Fossåskaret ikkje Når del gjeld ringverknader av Renn­ øysamfunnet. Slik knytta me trådane likte at me kalla han ein romanti kar som fast, har me rapportar som til ein viss mellom det gamle og det nye. Med for ein kvar pris vil bevare alt slik det grad dokumenterer ei god utvikling for Rennfast-utbygginga blir øyane ein gong var. næringslivet. Vikevåg Trelast er vår landfaste og igjen eil knutepunkt for største bedrift. Eg har sett rekne­ samferdsla i fylket. Klosteret vil nok og Fossåskaret: Nei, eg er ingen håplaus stykkene deira og det rår ikkje tvil om at oppleve betre tider når turistane lcuare romantikar, men samstundes må me bedrifta vil spare pengar på å nytte det kan finne vegen fram til Mosterøy. innsjå at vegsambandet vil føre neire nye vegsambandet. endringar med seg. Ikkje minst på dei Ingen av kamphanane kjem sjølve frå sosiale, kulturelle og næringsmessige Fossåskare: Jau då, eg er sikker på at det kommunen. Likevel har dei budd der så områda. meste av næringslivet set pris på lenge at dei no mest er for innfødde utbyginga. Likevel meiner eg at vegen rennesøybuar å rekne. Sjøl er eg mest skeptisk til måten på mange måtar er 50-og 60 -t.alets prosjektet er seid på, både til lokal­ løysingar på 90-talets problem. I Klukkesundag befolkninga og storsamfunnet. Dei framtida vil ikkje næringsverksernd vinningane folk Lalar om trur eg rett og vere så avhengig av veg som tidlegare. Klukk, sa den gamle ferja slell ikkje kjem. Og mykje av det som Eg tenkjer då på at me i større grad enn ved brygga i solgangsvind. vil skje her på øyane hadde hendt før vil gå over til å produsere Lenester, Klukk, sa den vesle båra uansett, om me får tunnellar eller ikkje. framfor varer. Eg forstår sjølvsagt at venn/eg mot ferja inn. Eg vil hevde at dei samfunnsøko­ mange ser store utsikter, men eg meiner Klukk klukk, sa to jenter på tofta nomiske analysane som er laga om at analysane som ligg bak er for dårlege sæle av kjærleik og sorg. følgjene av prosjektet er direkte mis­ til å setje i gang eit så stort prosjekt. Klukk klukk, sa dertilto høner visande på fleire sentrale område. som kom frå byen i korg. Særleg fordi dei som utreda samtidig Me: .Du har vel og vore skeptisk til at var med på å "selje" prosjektet. ferjaforsvinn? Klukk, sa det i ein kuffert som stille vart lempa ombord. Så var det tida for avgang Fossåskaret vert ivrig medan han Fossåskaret: Det stemmer, og på det og farkosten gleid utpå fjord. snakkar. Han lener seg framover og området kan det vel hende at eg er ein Jentene smilte milde gestikulerer med hendene for å streke liten romantikar. Ferja er viktig som og ferja huska så smått. under poenga sine. Pladsen sit tilbake­ møteplass. Der treff folk kvarandre over Det var ein slik klukkesundag lent i sofaen med armane i kors over kaffekoppen og pratar om laust og fast. då verda hadde det godt. bringa og ventar på å få sleppe til. Han Dei kan til dømes diskutere dei siste tek ordet i det Fossåskaret tek ei n pause vedtaka i kommunen eller andre ting TARJEI VESAAS for å få i seg lill kaffe. som betyr noko for dei. Slik blir Frå boka: Ver ny, vår draum, 1956 meiningar danna. ______-_;__RY(��VEGEN 17

·li ------·-

/

/1 /)

��� l)i!J

Når nå ferja forsvinn sit folk kanhende særleg ein interessant skilnad som kom Trass alt vil Rennfast verte nedbetaltein framfor fjernsynet og følgjerein debatt i fram. Når konene i Bjerkreim vart gong for alle, sjølv om det nok kan ta staden. Så kan dei etterpå velge kven spurde om noko svarde dei at mannen nokre år. Eg vil og nemne kva det vil dei vil halde med. Eit aktivt folkestyre han nytta det ikkje å snakke med. Han seie for kommunen å kunne køyre bil forutset møteplassar. På den måten kan reiste til byen med bil kvar dag og fekk mellom øyane. Sett frå den kanten kan bonfallet av ferja gjere grasrota mindre ikkje med seg noko som helst. På Rennfast tvert i mot verte til gagn for i stand til å utvikle sine egne meiningar. Jørpeland var svaret at spørjaren heller det sosiale samværet i Rennesøy. måtte tale med mannen, for han tok nå Pladsen: Eg er på mange måtar einig i ferja til byen kvar dag. Fossåskaret: Det er nok så. Men elles vil det, og kjem sjølv til å sakne ferja. I eg seie kommunen får lite att for ulem­ kommunen har me gjort mykje for å Pladsen: Her må ein ha to ting klart for pene ved å få vestlandets tungtransport bøte på problemet. Meieriet i Vikevåg seg. For det fyrste har me ikkje noko val til kontinentet rett utanfor stovedøra. er i ferd med å bli kulturhus. Idretts­ når me reiser med ferja. Reisa er fastsett vil til dømes kunne få store hallen på Mosterøy er snart ferdig. til ei bestemt tid. Når eg skal i møte i inntekter frå gassrøyrleidninga som er Øyane har og eit mangfald av idrettslag, byen forsvinn mest heile dagen, sjølv planlagt over snaufjellet i utkanten av kyrkjer og bedehus, der folk har høve til om eg nok kan få gjort noko arbeid kommunen. Slik eg ser det, finns det då å møte kvarandre kvar dag. Sjølv om under overfarten. Så det kan nok vera ikkje rettferd i at me ikkje skal sitje me neppe heilt kan erstatte ferja, og kjekt å ta ferja, men me har ikkje noko igjen med noko som helst. ikkje minst ferjekaia, så trur eg likevel val, og ho tar lang tid. det er von om at øyfolket vil tale saman i framtida og. Fossåskaret skyt inn: Men hugs på at prat ikkje er bortkasta tid ! Fossåskaret: Eg vil gjerne nemne eit døme frå ei undersøking forskarar Pladsen held fram: For det andre er me gjorde i Bjerkreim og Strand. Det var dømde til å betale for ferja til evig tid. Framhald side 23 _ 18 -RY$vEGEN

0 Rennfast - ein miljøtrussel? Tekst Leiv Lie Tegning Torbjørn Rødland

Kva slags miljøkonsekvensar Auke i forureininga vil Rennfas[ få? Kritikarar - Me kan jo ikkje utelukka al har selt med misnøye og fastlandsambandet vil føra skepsis på dei umiddelbare med seg ein auke i for­ resullala av fastlandsam­ uremmga, seier plansjef bandet: Fleire vegar og auka Halvor Folgerø ved Statens trafikk. Vegvesen. Men den blir i så Miljøvernorganisasjonane i fall ikkje stor, meinar han. distriktet har vore lite fram­ Folgerø viser til utrekninganc på, men Ole Martin Lund i vedr. trekamsam bandet i Stavanger Natur og Ungdom Sunnhordland, og legg til at påpeikar at organisasjonen er Lrnfikkrnengdcn over Renne­ prinsipielt i mot at ein byller søy blir så liten at det ikkje ul kollektiv ferjetransport vil fåstore utslag i korkje den Sterkare satsing på kollektiv­ Økologi og nærmiljø med personbiltrafikk. eine eller andre retningen. trafikk i bykjernene og dei Strøm seier at det fins nok av - Fleire vegar fører til auka Dessutan er det offemleg bynære områda må til for å døme på dette. Omsynet lil forureining, slår Lund fasl. samferdslepolitikk å redusera dempe trafikkveksten, trafikkstøy blei avgjerande ferjetrafikken mest muleg, meiner Halvor Folgerø. for kor "sjølinja" over Renne­ Skadelege avgassar blant anna fordi ferjene er så søy skulle gå, og mange Planleggjarane av prosjektet dyre i drift. Miljøprioritering bustader og hytter blir støy­ er ikkje utan vidare samde i Men miljøvern dreier seg skjerma. delte. Distrikta treng bilen ikkje berre om bileksos og r Askje- og Åmøysundet Ein har ikkje undersøkt om - Men er det ikkje også vegar. Nærmiljø, kultur­ skal ein bruka 30-40 mill. mengden av eksosutslepp vil offentleg samferdslepolitikk minner, friluftsområde m.v. kroner ekstra på bruer, i auke når Rennfast kjem, men å redusera bilbruken? bør også vemasl. staden for å fylla igjen sunda, del foreligg utrekningar frå - Ikkje i distrikta. Det er for­ Då ein skulle velja vegtrase noko som ville vore lite ten­ tilsvarande prosjekt andre skjell på samferdslepolitikk i på den nye riksveg 14 over leg for kvaliteten på vatnet. stader. Både ved det plan­ byane og i utkamstrøk, Rennesøy, var miljø eit av Vatnkvalitet blei også lagde trekantsambandet i understrekar Folgerø. - Eg momenta som skulJe tas med prioritert da ein valgte Sunnhordland og Storebælt­ trur dei fleste er einige om al når vurderinga blei gjorL tunnell under Mastrafjorden i prosjektet i Danmark vil del me ikkje skal ha restriksjonar Folk frå fylkesmannens staden for bru. faktisk bli ein reduksjon i på personbiltrafikken miljøvernavdeling var med i Tunnelmunningar og veg­ utsleppa når biltrafikken tar distrikta, der det ikkje kan planleggjinga for å sjå til at Lrase blir bygd i samråd med over. Delte har m.a. saman­ drivast effektiv kollektiv­ nødvendige hensyn blei tau, landskapsarkitekt. Ferjeleiet heng med nye forskings­ transport. og dei er nøgde med resul­ bl.ir lagl i Mortavika istaden resultat som viser at ferjer tata. for på Finnesand, blant anna forureinar mykje meir enn Distrikts- og byproblem - Dette er det første veg­ fordi Finnesand ligg for nær ein før har trudd. Natur og Rennfast er distriktsut­ prosjektet som har fåLL VL<;Lein Kloster, sjølv om Ungdom ser allikevel positivt bygging, påpeiker han. - Eg skikkelig miljøprioritering, avstanden til klosteret er over på ferjedrift: trur ikkje det er store miljø­ seier Øyvind Strøm ved ein kilometer. Og plasseringa -Nye rensemetoder for ferjer gevinster å hente i distrikta. miljøvernavdelinga. - Ein har til delte ferjeleiet blei justert, er i utvikling, seier Ole Problemet ligg i byane, og tatt rimelcge omsyn både til av omsyn til verneverdige Martin Lund. det er her me må La eit tak. økologi og nærmiljø. botaniske forekomster. ______-_R'(( __ �VEGEN 19 _

Rennfast-prosjektet har vore grundig gjennomarbeidd og drøfta i lange tider. Politikarar, vegingeniørar, aviser og andre har fått uttala seg gjennom heile prosessen. Men kva meiner den jamne øybu? Ein spørrerunde me foretok i desember i fjor, gav oss desse svara:

Gitlaug Sokn, Mosterøy - Eg ser fram til Rennfast. Ein reiser jo att og fram til Stavanger heile tida, så det skal bli ein stor fordel å kunne køyre dit når me vil. Dessutan blir det Sigrid "Ziggy" Hausken, Erling Sokn, mykje lettare for andre å besøke oss. Rennesøy: Mosterøy No må ei søndagsgjesting plan - Eg stiller meg positiv til Rennfast. Ein - Eg er i mot! Det blir for mykje folk leggjast ei veke i førevegen, på grunn slepp å vente på ferja, og ein kjem og vegar her ute. Det vil verte meir av ferjene. Næringslivet vil nok og få fortare til byen. Og enda betre blir det trafikk, noko som vil føra til farlege det betre når Rennesøy blir knytta til når me i tillegg blir knytta saman nord­ skulevegar. Og så vertdet farlegare fastlandet. Rennfast vil dessutan over. lkkje minst får me fordelar av og vanskelegare å sykle. binda kommunen saman, og skapa dette forretningsmessig, i og med at eit betre samarbeid mellom dei for­ folk lettare kjem seg hit ut. skjellige øyane.

Bodil Bjelland, Vestre Åmøy Otto Vestbø, Rennesøy Magnus Skartveit, Finnøy - Me slepp å vere avhengige av ferjer. - Rennfast er fine greier! Det blir fint - I utgangspunktet er det ein fordel å men det blir nok dyrt. Det må vere ein å kunne kjøre til byen når ein vil. verte landfaste, men det må vere ei forutsetning at me får eit godt buss­ Eg trur at fastlandsforbindelse er viss økonomisk ramme om prosjektet. tilbud. Ein eventuell oppsving i nødvendig for utviklinga her, Det har vore mykje ukorrekt informa­ næringslivet trur eg berre kjem på spesielt for næringslivet. Me kan få sjon om denne utbyggjinga, så eg ser Rennesøy. Det er positivt å bli land­ nye bedrifter, og det eine dreg det ein viss fare for at det kan bli for dyrt. fast, men eg kjem nok til å ·sakne det andre med seg, som me seier. Eg Me lyt ikkje ha Rennfast for einkvar sosiale samværet på ferjene. vil ikkje sakne ferja.og generelt trur pris! Følgjene for meg personleg blir eg at fordelane blir større enn at eg mister jobben min på ferja, men ulempene. slikt må ein berre finne seg i. Ikkje berre når det gjeld nærare den nye vegen. Difor båtar, men og for turisme i er det ingen veg utanom å det heile, seier Aarsheim. satse på Vikevåg som den Beherska optimisme berande krafta i kommunen. Ny verksemd Der er det i dag investert i Næringsforeninga - Elles er det klårt at å Lrekke store summar i bygningar og nye verksemder til kommu­ anna. Dette er investeringar Av: Knut Olav Tveit nen er ei vanskeleg oppgåve. som bind oss for lang Lid For å greie å selje oss til framover. 1 tillegg er eg - Eg trur enkelte har over­ mulege investorar trur eg me overtydd om at ved å satse på drevne forestillingar om kva vinn på å legge vekt på tre Vikevåg så vil og delsenter Rennfast kan gjere for ting. Me har eit godt miljø som Askje og Østhusvik få Rennesøy på kort sikt. Mykje med gode oppvekstvilkår. betre vilkår for vekst, seier vil og vere avhengig av Det er kort veg til både sjø og Aarsheim. korleis kommunen taklar dei skiterreng, og me må kunne utfordringane utbygginga tilby gode bustadområde, Praktiske tiltak inneber. Likevel er eg positiv seier formannen i Nærings­ - Eg vil hevde at neire prak­ til prosjektet og meiner det foreninga. tiske tiltak no må komme inn vil gagne næringslivet på i kommuneplanen. Det er øyane, seier banksjef Rolf Kommunen på banen heill nødvendig å legge ut Aarsheim. Han er formann i Aarsheim er i denne saman­ bustadtomter nær Vikevåg. Næringsforeninga hengen særleg oppteken av at Om ikkje dette vert gjort, Rennesøy kommune. RolfAarsheim kommunen no må komme risikerer me å få eit daudt skikkeleg på banen når det sentrum utan livskraft. Me Eksisterande næringar Båtlivet gjeld næringsutvikling. må opparbeide industriom­ - Eksisterande næringar som - Når det gjeld nye næringar råde som er byggeklare når ei transport, trelast og ferdighus har eg god tru på tanken om - Rennesøy kommune er verksemd ønsker å utvide vil no få høve til å ekspandere Rennesøy som port mot lovleg seint ute. Politikarane eller slå seg ned i Rennesøy. i retning av Nord-Jæren. For Ryfylke for bållivet på Nord­ må skjøne at om folk skal Folk som kjem hil for å hn og desse har nok ferja vore eit Jæren. Marinaer med service­ satse så må dei vite kva dei arbeide, vil nok og stille krav stengsel som har hindra ei verksemder retta mot fritids­ har å halde seg til. Fyrst av alt lil kommunen når del gjeld naturleg utvikling. Me skal båtar kan då syne seg å vere er det viktig å halde fast ved ting som kultur og barne­ her heller ikkje gløyme at liv laga. at komm unesentereL skal hagetilbod, seier Rolf Aars­ vegen vert kortare nordover ligge i Vikevåg. Eg meiner hei m. Han legg til at dette mot Karmøy og Tysvær, seier Eg trur Utstein kloster vil stå del er ein utopi å bygge opp sjølvsagt gjeld heile kommu­ han. senLralt i reiselivet på øyane. eit nytt kommunesenter nen og ikkje berre Vikevåg.

Tøffare tider Av: Knut Olav Tveit Så lenge me ikkje har veg­ handle gje seg. Då vonar eg samband går drifta greil i folk vil sjå at me har gode Alle næringsdrivande i Forhruksforening som sel hop. Etter Rennfast vert det forrelningar her på øyane og, Rennesøy kommune er ik.kje matvarer i Vikevåg. nok knappare tider, særleg seier han. like glade for vegsambandet. fordi det er for dyrt å svare på Dei som driv med handel må Håvarstein merkar alt no dei store tilbudsannonsane i rekne med hardarc kon­ presset frå fastlandet der avisene, seier han. kurranse frå dei store konkurransen ener kvart har forretningssentra inne på vorte svært hard meJlom dei Trass alt er Håvarstein for fastlandet. ulike sentra i Stavanger og utbygjinga. Han trur og på ei Sandnes området. Han Lrur framtid for Forbruks­ - Eg er redd det vert tøffare å det kan verte vanskeleg for foreninga. drive butikk når Rennfast er Forbruksforeninga å følgje ein realitet. Då ven det lettare opp dette kappløpet elter at - Befolkn ingsgrun nlagel i for rennesøybuen å setje seg i Rennfast kjern. kommunen er for lite til al dei bilen og ta ein snartur til store kjedene kan etablere Nord-Jæren for å handle, - Matvaregigantane kon­ seg her ute. Etter kvart må vel seier Kjell Håvarstein. Han er kurrerer på tilbud og åpnings­ den fyrste spenninga ved å dagleg leiar i Rennesøy tider. Det må me og gjere. køyre bil til Stavanger for å ______-_R'i1-Jr!fl.vEGEN 21 _

skal heite Vikevåg. Men han Kommunen vil ha er skeptisk til tanken om nye bustadområde nær sentrum. støtte til omstillin frå staten - Det blir for dyrt å flytte g kommunesenteret. Difor må Av: Knut Olav Tveit me satse på å utvikle del me Foto: Egil Eriksson har. Målet må vere å skape eit - Kommuneøkonomien er for opp ein meir pågåande og ta initiativ til å fortelje kor levedyktig sentrum. Eg er dårleg til at me sjøl verkeleg strategi ovanfor det offent­ og korleis det skal satsasL Eit likevel ikkje sikker på at det kan trø til og legge forholda lege. Men får me ikkje støtte av problema er at Rennesøy er naudsynt å ekspropriere til rette for næringsutvikling sentralt skal me satse så godt frå sommaren 1988 ikkje den gode dyrkingsjorda like etter Rennfast. Kraftkom­ del Jar seg gjere lokalt, seier lenger har krav på stønad frå ved Vikevåg for å få til dette. munane får pengar til plan­ han. Distriktenes Utbyggingsfond. Me legg no planar om eit legging og anna i forkant av Slik vert det berre enda bustadområde på 50 - 60 sjølve utbyggjinga. Det Kommunal tilrettelegging vanskelegare å trekke nye tomter i Eitervåg berre tre meiner eg me og burde få, Helgesen har arbeidd mykje verksemder til øyane. Me kilometer frå Vikevåg. Og,det seier Svein Helgesen. Han med spørsmålet om ramme­ prøver å endre på dette, men kan vel vere nært nok?, spør var ordførar i Rennesøy frå vilkår for næringslivet. Han har vel ikkje så store voner Helgesen. 1988 til årsskiftet 89/90. vedgår likevel at Nærings­ om å få det til. l det minste Kommunen har vidare - Me er i kontakt med både foreninga nok har rett i at ikkje på kort sikt, meiner planar om å opparbeide stortingsrepresentantar og kommunen er lovleg seint Svein Helgesen. industriområde både på andre, men har til no møtt ei ute. Sokn, Rennesøy og Moste­ heller lunken haldning til - Kommunen har ikkje Vikevåg røy. tanken om å få stønad til eit konkrete planar å legge på Helgesen er enig med - Dette er arbeid som kjem næringsfond. Eg trur det snart bordet Det seier seg sjølv at Næringsforeninga i at i gang når det vert ledig er på tide at kommunen legg me no må komme på banen senteret i Rennesøy fortsatt fyllmasse frå Rennfast­ prosjektet. Men tomteareal åleine strekk nok ikkje til for å trekke nye verksemder· til kommunen. Eg trur og det er avgjerande korleis me greier å marknadsføre oss ovanfor mulcge investorar. Då må me spele på dei fordelane kommunene har i form av buforhold, miljø og anna, seier Helgesen. - Elles er det vel helst små og mellomstore verksemder me bør satse på å få til kom­ munen. For store einingar vil ikkje vere av det gode. Sjølv har eg tru både på service retta mot gjennomgangstra­ fikken, tiltak innafor reiseliv og anna, seier han. Svein Helgesen understre­ ker at kommunen har eit særleg ansvar for å hjelpe nye verksemder i gang. - Difor vurderer me no å starte eit utbyggingsselskap elter Bokn-modellen i sam­ arbeid med Næringsrådet. No Bør Vikevdg vera "den berande krafta" innan næringsutviklinga i kommuinen? Det meiner må poenget vere å skjere i nok mange. Uansett, i første omgang vil nok ikkje endringane bli sd store i kommunesente­ gjennom, bestemme seg for ret. Omrddet vil ikkje bli syn/eg berørt av Rennfast, etter som vegen gdr i tunnel forbi kva ein vil, og så gjere det, Vikevdg. avsluttar Helgesen. Sørbø kyrkje bygget er til og med eldre enn kongen blei seid til 3 av klosteret. Utstein kloster er bøndene på Sørbø. Ho var så i frå andre halvdelen av 1200- privat eige til 1828, då ho blei , talet, mens kyrkja på SørbØ seid på ny - denne gongen til blei reist tidleg på 1100-talet. soknekyrkje for Sørbø Om SørbØ kyrkje er det sagl Fram eller tida har det at ho er ei av dei mest stil­ vore så som så med vedlike­ reine romanske kyrkjene i haldet av kyrkjebygget. I Norge. 1801 blei f.eks. tårnet rive Kyrkja ligg på garden ned. Det var då så skrøpeleg SørbØ i nordre enden av at eigaren søkte kongen om å Rennesøy, 5 km frå Vikevåg få riva det. Ved ei vøling på kai. Opprinneleg var ho ei slutten av 1800-talet blei gardskyrkje. I året 1308 slo mykje av den opprinnelege eil paveleg dekret til kong prydnaden Øydelagt. Håkon Håkonson fasl al I åra 1963-66 blei del så kyrkja skulle gå over frå å utført eit omfattande vera gardskyrkje til kongeleg restaureringsarbeid. Kyrkja kapell. Ho vart hereuer kalla blei nyvigsla etter restau­ "St. Peters kyrkje på Sørbø". reringa av biskop Fritjof Rennesøy kommune har sitt kommunen har også eit anna Denne statusen hadde ho Birkeli andre pinsedagen store og vidgjetne klenodi­ kyrkjeleg byggverk av stor fram til 1720, då ho etter 1966. um, Utstein Kloster. Men verdi, Sørbø kyrkje. Ja, ordre frå den dansk-norske Harald Sel

Ein ruskeversdag i desember Del er like oppunder jul, og Kong Vimer "ullteppet" ute i fjorden varslar om endå ikring og gjorde sine plikter der ute. er som snarast på vitjing til Sør­ meir vinter. Tvers over sundet, på Men me blir raskt kalla anende til vårt vestlandet. Han er ikkje neu den som Mosterøy skimtar me taket på det gamle eige tiår av dei ruvande radiomastene renner ned dørstokkane på

Framhaldfrdside 17 Over fjorden til fastlandet

Holmgang på Utstein ... Det var freds-sommaren. Me raka ljå-slåtten ned plommebakkane. Pladsen: Slik kan ein vel sjå det. Sette oss i solsteiken og pusta på Samstundes meiner eg at sjølv om ting Fjorden under oss, solblank og still. Askje, Sokn, Åmøy og er skeive nokre stader i samfunnet så Hundvåg symjande liksom på ein treng ein ikkje føre dei over til andre. spegel av vatn innover byen, mot Og det er no ein gong ikkje vanleg at fastlandet, mot Verda. Statens kompenserer for ulempene ved vegprosjekt som dette, ut over den - Tenk om der hadde gått bruer, sa vanlege grunn- og ulempeserstatninga ho mor. - Men det er nok aldri til å då. tenkja på...

Me: Korleis blir det med kollektiv­ Nei, det var nok aldri til å tenkja på trafikken no som ferja forsvinn ? for fjordbyggjer eller øybuar den sommaren, eller andre somrar. Den tid då kaien og båten var sjølve livlina til verda. Og før dampbåten, Fossåskaret: Jau, det skal eg seie dykk, då støa og færingen var "personbefordringen" mellom øyar og nes. bussen blir langt dyrare enn ferja ! "Druknet på Byfjorden" er eit vanleg notat etter mang en fagnad kar i Pladsen: Nei ! kyrkjebøkene våre frå andre hundreår. I fredsvåren kollsigla dei to siste, på heimveg frå 17. mai i Stavanger. Det var den tids trafikkulykker, såre Fossåskaret: Jau ! hendingar i liv og lagnad for kystfolket.11951 gjekk 8 menneske ned med D/S "Sandeid" i Lådersund. I 1983 forsvann 4 ungdomar med småbåt Pladsen: Nei, der er eg heilt ucinig med utfor Mosteøy.Fjorden har alltid vore ein realitet, og slett ikkje alltid ein deg, Erik. Me har forutsatt at bussen spegel mot fastlandet. skal ha tilnærma samme kostnad som Tenk om der hadde vore bruer... ferja. Det var øybuens enkle ord for den urgamle menneskelege draumen om Fossåskaret: Eg skal dokumentare det nye erobringar og større horisontar, - den som Bjørnstjerne i si tid sette motsatte fordi... ord på: "Undrer meg på hva jeg får at se over de høie Fjelde ...... "

Debatten gjeng vidare medan Fossåska­ Det halve århundret sidan fredssommaren har som ingen andre epokar ret samlar saman papira sine. Han må besvart denne draumen. Bilen, hurtigbåten og flyet ber menigmann med ferjatil byen og har dårleg tid. verda rundt. Ingen fjell er for høge, ingen hav for breie til at ein kan "få at se" det som ligg bak. Olav Pladsen skal attende til Vikevåg Øybuane har blitt med. Ferja har alt eit par tiår lagt grunnlaget for den bilretta livsforma som dei fleste i dag er avhengige av. Mallorca og med ei anna ferje og blir sitjande med Lanzarote er blitt kvardagslege namn også mellom øyfolk. kaffekoppen: Eigentleg er me vel ikke så usamde, Erik og eg. Han sa ein gong Godt eller ille? at ein ikkje måtte ha for store for­ Kven munne ha det eine og sanne svaret? ventningar til Rennfast, verken positive eller negative. Og det kan eg godt vere Aldri i alt dette framskrittet har heller så mykje forsvunne. Namn og ord, med å skrive under på, sjølv om eg yrke og omgangsmåtar. Reiskap og husbunad. Segn og soge. Hus og framleis trur Rennfast vil vene til det tun og båt og bør. Nytida gir og nytida tar. Tar ho meir enn ho gir? beste for kommunen. Kven veit? Nyvegen blir den endelege nøkkelen til Verda. Den same nøkkelen som Slik enda holmgangen på Utstein bygd etter bygd har kjempa for nordover heile kysten i tiår etter tiår. Kloster. Kanhende blei det ingen hane­ Denne gongen er det vår tur. Kven ville for ramme alvor takka nei til det kamp, men meir ein samtale mellom to samfunnsfellesskap som vegen er blitt i heile vår vestlege sivilisasjon? gode grannar som kjende kvarandre frå før, for i det me gjeng ut seier ein smi­ Me rakar'kje ljåslått i plommebakkane lenger. Me hentar'kje plomme lande Olav Pladsen, nesten tilfeldeg: eingong, for hermetiske fersken er billegare. Visste de forresten at Erik Fossåskaret arbeidde på ferjesambandet mellom Men me ser ennå over fjorden til fastlandet - enn så lenge" Kvandal og Kinsarvik om somrane i studietida? Per Surnevik - RETURADRESSE: POSTBOKSl

Ustein kloster ligg idyllisk til på Mosterøy, og Idyllen vil ikkje bli berørt av Rennfast- utbygginga. r,