DOCSLIB.ORG

Fastlandssamband Til Rennesøy - Pløying I Vegkanten - Vedlikehaldsavdelinga25 År Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fastlandssamband Til Rennesøy - Pløying I Vegkanten - Vedlikehaldsavdelinga25 År Nr Av innhaldet: - Fastlandssamband til Rennesøy - Pløying i vegkanten - Vedlikehaldsavdelinga25 år Nr. 1 - mars 1986 · - Vegarbeidar og felemakar 13. årgang - 2 Aktuell kommentar Kjære medarbeidere Bedriftsorgan for Statens vegvesen i Rogaland. Av vegsjef ChesterDanielsen Ve lkommen til et nytt og spen­ Redaktør: Harald Sel. nende arbeidsår i vegvesenet, - både dere i fremste linje ute på Redaksjonsråd: Georg Eie, vegene våre og dere som arbeider Torleif Haugvaldstad, Vigdis på kontorer og stasjoner rundt i Onarheim, Ole Tamburstuen fylket. og Torleiv Tveit. * * * Opplag: 1600 Jeg sitter hjemme og skriver dette midt opp i det som antagelig blir INNHALD det mest spennende mange av oss vil oppleve i år: flyttingen til nye Aktuell kommen1ar .............. s. 2 Vedlikehaldsavdelinga 25 år ....... s. 3 lokaler på L.agårdsvegen. Datoen Storlygaren ..................... s. 5 er 3. februar, - en merkedato, - Blyfri bensin ..........•......... s. 5 og på denne dag, og i morgen, er Vern og helse .. .. .. .. .. .. .. s. 5 hele vegkontoret hjemløs. Det blir Kystvegen sør ............... : ... s. 6 Samferdselsstyret i Rogaland ...... s. 8 spennende å se hvorledes flyt­ EDB-behandling av tingen vil bli awiklet og enda mer førarprøveresultater .......••... s. 9 spennende hvorledes vår nye til­ Seksti år med Karmøyruta ......... s. 10 værelse på L.agårdsvegen vil arte Hustveit-Svandalsfossen, I år før planen ............•... s. 11 seg. Grusvegar til kommunane .....•... s.11 Det blir store forandringer, - i kontorlokaler, i reisemåter og i våre Hilsen fra Vegmesterskolen ........ s. 12 omgivelser. Vi kommer utenfor sentrumskjernen, - det har aldri hendt Vegpukking på Vigrestad før. Og vi blir samlet alle sammen under et tak, - det har praktisk talt i 20-åra ...................... s. 12 Utmerking til Tr ygve Gimnes ...... s. 13 heller aldri hendt før i historisk tid. Pløying inn til vegbanen .......... s. 13 Jeg tror denne sammenflyttingen, og alt felles strevet vi har hatt med Ein ferjemanngår på land ........ s. 14 den, gir oss en enestående og ny sjanse til å skape vårt eget trivelige Vegarbeidar og felemakar ......... s. 15 miljø. Mange forhold ligger til rette for det. Vi har våre egne lokaler som Skadestatistikken 1985 ............ s. 15 Reinhaldsbetjentane vi disponerer svært fritt og der vi er garantert å få være i minst 20 år. Vi på vegkontoret ................ s. 16 har det romslig med rikelig med fellesrom og mange muligheter til å Høgsfjordbruene A/S er slifta ..... s. 16 utnytte disse. Og ikke minst, - vi er samlet til ett rike og kan finne på ting Årsmøte i VIO .................. s. 16 i fellesskap. Juletrefest ...................... s. 17 Vegmeister Høyland har slulla ..... s. 18 * * * Frå sentrum til Lagårdsveien ....... s. 18 Også på andre måter vil 1986være et merkeår. Det er bl.a. første året i Økonomiske konsekvenser ved 37 1/2 t uke ............... s. 18 den nye vegplanperioden 1986-89 som vi setter store forhåpninger til. Personalia ...................... s. 19 I denne perioden vil vi f.eks. komme igang med to store anlegg som vil Mi meining ..................... s. 19 bli av avgjørende betydning for framtidens samferdsel både i vårt fylke Teknisk spalte .. .. .. .. .. .. s. 20 Kven er kven i Rogaland? ......... s. 21 og på Ve stlandet. Det gjelder Bokns fastlandsforbindelse med etable­ 'Tragisk dødsulykke ring av ny ferjeforbindelse over Boknafjorden, og det gjelder veg til og veglaus Jelsa-bygd .............. 22 Ropeidhalvøya som vil være første etappe i en ferjefri forbindelse mellom Ivar Lunde - til minne ........... s. 23 nordfylket og sørfylket. Veteran biler på Rogalands-vegene ......••... s. 23 Vi har også andre spennende ting på gang, - som f.eks. Høgsfjord­ Fylkesveger overtall bruene og fastlandsforbindelse for Rennesøy. Begge disse store og av kommunene ............•... s. 24 vikige prosjektene vil forhåpentlig få sin avklaring i løpet av den fireårs­ Pensjonister i 1985 ............... s. 25 perioden vi nå går inn i. Gjestekommentar Så ingen skal komme og si at ikke vegvesenet er en spennende og ut­ av Einar K. Time .............. s. 26 Tokk frå Ulla-Førre .............. s.26 fordrende arbeidsplass. Flest frontkollisjoner ............. s. 27 Tillitsmannens spalte ............. s. 27 FORS!DEFOTO: Vedlikehaldsavdelinga har markert 25-års jubileet under informasjonsmøta rnndt om Redaksjonen avslutta 4. februar på vegstasjonane før jul. Her Alv Moi og jubileumskaka under tilstellinga på Nærbø vegstasjon. Foto: Lars Eide. llidragi:nc �1;\r for init\�lltkrl'ns q,:m n.·gning c.1g gir il..kl' nodvl'ndigvb tlllrykk for vcgVl'!'>L'lll'L, holt.lnin�. Eth,·r11yU, lillatt når kikk <1pr,gi,. S:w, og uyl,J,: All.sl'rVkl' A/S Stoff til neste nr. må leverast innan 2. april l..1�·ou1: Hamitt Sel 3- Vedlikehaldsavdelinga 25 år Frå skrøpeleg forfatning til akseptabel standard Tekst og foto: Harald Sel Ved årsskiftet var det 25 år sidan omorganiseringa i Vegvesenet, som mellom anna gjekk ut på al det blei oppretta eiga vedlikehaldsavdeling. Før 1. januar 1961 var fylket inndelt i 4 område, Dalane, Jæren, Ryfylke og Karmsund, med fellesadmini­ strasjon for både planlegging, anlegg og vedlikehald. Frå årsskiftet 1961 blei vedlikehaldet skilt ul som eiga avdeling, og fylket blei opp­ delt i 7 vedlikehaldsdistrikt: Vegstasjonar blei oppretta i Haugesund, Sand, Tau, Ganddal, Dirdal, Nærbø og Egersund. Nå ja, å kalla det vegstasjonar er nok åta drygt i. I beste fall dreide det seg stort sett om ein garasje eller ei brakke. Kontorar­ beidet tok vedlikehaldsoppsynsmannen heime. Ved eit tilbakeblikk kan det vera på Ved vegkontoret i Stavanger har 3 sin plass å nemna kven som var dei personar arbeidd ved vedlikehaldsav­ første vedlikehaldsoppsynsmennene delinga sidan omorganiseringa i 1961. etter omorganiseringa. (Seinare blei tit­ Det er Sverre Andersen, Sverre Bilstad telen endra til vegmeister): Haugesund: og Alv Moi. Ole Bertelsen, Sand: Harald Gjederø, Yeteranane mellom <lesse igjen, Overingeniør Sverre Bi/stad har arbeidd Tau: Alfred Rake, Ganddal: Arne Sverre Bilstad og Alv Moi, har Rygja­ ved vedlikeha/dsavdelinga på vegkon­ Andersen, Dirdal: Olav Byrkjedal, vegen hatt ein jubileumsprat med. toret i heile 25-års perioden sidan av- Nærbø: Ole Tafjord, Egersund: Alfred delinga blei oppretta. Lillehamnmer. Dårleg standard Overingeniør Ludvig Prante og Alv - Me fekk ansvaret for eit riksveg­ Ein kortare periode midt på 60-talet Moi var, saman med nåverande vegsjef nett på 655 km og eit fylkesvegnett på blei det, som eit eksperiment, oppretta Chester Danielsen, ansvarleg for plan­ 456 km. Bare 160 km av riksvegane og eigne vedlikehaldsområde for Karmøy, legginga, då omorganiseringa skulle 65 km av fylkesvegane hadde fast Sokndal/Lund og for Ryfylke-øyane. gjennomførast. dekke. Standarden var jamt over dårleg Karl Støle var vedlikehaldsoppsyns­ Prante var første vedlikehaldsjef og og til dels elendig. I Sauda f.eks. var mann på Karmøy, Henry Nesvold i hadde samtidig ansvaret for maskin­ drosjebileigarar ute på veggrusing, i ein Sokndal og Robin Kleiberg for parken. Danielsen var dagleg leiar for periode då elet var reint ille. Ryfylke-øyane. Etter eit par år gjekk avdelinga. Moi kan fortelja om harde Frå 1/1 1964, blei riksvegnettet auka ein tilbake til den opprinnelege om­ realiteter, som den nye avdelinga blei med 300 km. Samtidig blei mange rådeinndelinga. stilt overfor. kommunale vegar omklassifisert til fyl­ kesvegar, slik at fylkesvegnettet kom opp i ca. 2000 km Ein god del av <lesse vegane var også i skrøpeleg forfatning, så me har ikkje mangla på oppgåver. Plan og organisasjon Moi fortel vidare at det før 1961 var dårleg med plan og organisasjon i drifta. Midlane var dessutan små, og pengar som eigentleg skulle vore brukte til vedlikehald blei ofte nytta til å gjera ferdig anlegg. Etter opprettinga av vedlikehaldsavdelinga blei micllar øyremerkte til vedlikehald. Utover i 1960 åra og særleg i 1970 åra blei det også betre kår forvegvesenet totalt. Frå 1965 blei det særleg stor fart over arbeidet med å legga fast dekke. Etter få år var det bare få riksvegstrekningar igjen som hadde grusdekke. Ved/ikehaldsgjengen i Sauda, samla i veggarasjen i Saudasjøen tidleg ein morgon, før Materialproduksjon dei skal ut på vegane i området. Me merkar ikkje så mykje til vedlikehaldsfolka sitt Ein viktig del av vedlikehaldet si 25-års arbeid når me susar fram etter vegane. Men det er dei å takka at me sommar som historie er verksemda ved produksjons­ vinter stort sett kan koma trygt ogfortfram med bi/ane våre. Utan vedlikehaldsarbei- avdelinga for grus- og dekkelegging, darane ville det fort blitt kaos på vegnettet vårt. som blei oppretta i 1963 i Vadla. Alv På biletet ser med frå venstre: Nils Botnen, Helge Espeland, Oddvar Tveit (sittande), Sverre Tveitane og Hallvard Hopland. Framhald neste side -4 innstramming igjen. Enno er opp­ gåvene mange, ikkje minst på fylkes­ vegane. Sysselsetting Som alt nemnt har overgangen frå manuelt arbeid til maskindrift vare veldig omfattande sidan 1961. Korleis har dette virka innfor sysselsettinga? Talet på tilsette har minka ein god del. I dag er det ca. 250 tilsette innan vedlikehaldsarbeidet. Rundt 1964 var talet på sysselsette høgast. Då var over 400 personar i arbeid med vedlikehald på Rogalands-vegane. .J Framtida Det er ikkje berre vegane som treng vedlikehald, også teorien treng oppfriskingog ny Ved eit jubileum plar ein gjerne også kunnskapskal lærast. Her er 'ein del av vedlikehaldsgjengen ved Bærheim vegsentral sjå framover. Kva med <lei neste 25 åra? opptatt med gruppearbeid under ein informasjons- og kursdag før jul i fjor: Sverre Bilstad er litt betenkt på Frå venstre: Jon Holmebakken, Arthur Sjødin, Sigmund Helleland og Magne Schei. grunn av den store reduksjonen på ved­ likehaldsbudsjettet dei siste åra, særleg - Vedlikehaldsavd. 25 år Dei første åra var det f.eks. bare hand­ for fylkesvegane sin del. Framhald frå s. 3 boring. Om vinteren dreiv ein i det små - Men, seier han, - eg håpar me med å skyta bort knattar. Når det gjeld skal få fast dekke på alle fylkesvegane vintervedlikehaldet hadde me ein snø­ før eg sluttar. Og så ville det vera fint Moi var ansvarleg for anlegget i Vadla fresar for heile fylket i 1961. Den var om me nokså snart kunne få erstatta frå starten av.
Load more

Recommended publications
  • Experience Karmøy
    E39 E134 Experience BUS SERVICE TO E134 VANDVIK ØRJAN B. IVERSEN, CAMILLA APPEX.NO / PHOTOS: OSLO, BERGEN, AKSDAL STAVANGER HAUGESUND DYRAFJELLET 172 M.A.S.L Karmøy FAST FERRY: N HAUGESUND - FEØY 20 MIN 9-HOLES HAUSKE GÅRD MINIGOLF 18-HOLES E134 VIKING FARM VISNES MINE AREA KVEITEVIKEN THE FIVE POOR MAIDENS E39 FV47 OLAV’S CHURCH E134 STATUE OF LIBERTY HAUGESUND AIRPORT, E134 KARMØY FV47 HÅVIK HØYEVARDE BUS SERVICE 19 KM K AR TO STAVANGER MØYTUNNELEN AND BERGEN NORDVEGEN HISTORY CENTRE FV47 16 KM Haugalands- KARMØY FISHERY MUSEUM vatnet VEAVÅGEN 12 KM FV47 KOPERVIK ÅKREHAMN COASTAL MUSEUM FV511 ÅKREHAMN 4 KM BEAUTIFUL SILKY BEACHES B SÅLEFJELL PEAK UR MA VE GE BOATHOUSES N AT HOP 8 KM E39 13 KM 8 KM 9-HOLES GREAT SURFING BEACHES FERRY: ARSVÅGEN - MORTAVIKA 20 MIN SKUDENESHAVN JUNGLE PARK STAVANGER HISTORIC SKUDENESHAVN SYRENESET FORT THE MUSEUM IN MÆLANDSGÅRDEN SKUDENESHAVN VIKEHOLMEN GEITUNGEN SIGHTSEEING HIKING AND BIKING TRAILS ACCOMMODATION COMMUNICATIONS Avaldsnes Viking Farm. Follow in the foot- The Karmøy countryside is attractive and diverse Park Inn, Haugesund Airport Hotel Airlines steps of the ancient kings through the historic with many opportunities to get outdoors and Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes RyanAir: T: +47 52 85 78 00, www.ryanair.com landscape at Avaldsnes. Bukkøy island features be active or simply relax: T: +47 52 86 10 90 Norwegian: T: +47 815 21 815, www.norwegian.no many reconstructed Viking buildings. Meet www.haugalandet.friskifriluft.no E-mail: [email protected] SAS: T: +47 05400, www.sas.no Vikings for activities and tours in the summer www.parkinnhotell.no/hotell-haugesund Widerøe: T: +47 810 01 200, www.wideroe.no season.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27Th We Traveled
    ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27th we traveled to Karmøy. We drove Here we have parked. through the new tunnel in the triangular connection to Skudesneshavn. We stopped at Skudenes Camping. We parked at this place. The following day, Sunday the 28th, we took a trip down to Skudesneshavn. Those who live here can park their boat right outside Here we are at Kanalen. their door. View across the strait to Vaholmen. Terraces with moored boats. View south towards the bridge that goes over to Skudenes Mekaniske Verksted was built in 1916. Here Steiningsholmen. were the Skude engines produced. I the end of the house is written the name on the wall. Here we come to the square located down by the harbor. Skudeneshavn is a town and a former municipality in Karmøy municipality in Rogaland. Skudesneshavn had 3,327 inhabitants as of 1 January 2013, and is located on Skudeneset on the southern tip of the island Karmøy. Skudesneshavn grew up in the late Middle Ages and the urban society grew rapidly during the herring fishery in the 1800s.Today, the city has modern shipbuilding industry and one of the largest offshore shipping. Solstad Offshore has one of the world's most advanced offshore fleets in service throughout the world. The well-preserved wooden buildings along the harbor, Søragadå, has become one of the region's most visited tourist destination. The flounder fisherman The lobster fisherman The statues in Nordmand valley, Denmark In Nordmandsdalen in Fredensborg Palace Gardens stand 60 statues from various parts of Norway.
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Gnr. 35 Austnaberg I Skudenes
    Gnr. 35 Austnaberg i Skudenes. Ny: juni 1999 Ansvarlig Leif Olsen Oppdatert: august 2020Ansvarlig Henry O.Forssell Oppdatering av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Austneberg. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr 1. Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 1. 1779-1795: Anders Nilsen født ca 1743, død ca 1797 Sønn av Nils Tønnessen og Lukresia Sebjørnsdatter " Mjølhus-bnr 1 Gift 1.gang med NN, ,død før 1769 * foreldre ukjent Gift 2. gang med Susanne Aslaksdatter født ca 1745, død etter 1797, men før 1801 * foreldre ukjent Barn 1. ekteskap: a) Nils født: ca 1766 Gift med Susanne Jakobsdatter ” Neste bruker Barn 2. ekteskap: b) Gyrid født: ca 1769 Gift med Kristoffer Jonsen " Åkra Ao-31 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 2. 1795-1831: Nils Andersen født ca 1766, døde i 1847 Sønn av Anders Nilsen og NN " Førre bruker Gift med Susanne Jakobsdatter født ca 1761, døde den 03.05. 1839 Datter av Jakob Halvorsen og Anna Olsdatter " Sandve bnr 13 Barn: a) Anders født: ca 1789 Gift med Martha Kirstine Pedersdatter ” Neste bruker b) Susanne født: ca 1794 Gift med Ingebret Knutsen " Sandve Ao-8 c) Jakob født: ca 1799 Døde før 1838 d) Anna født: 1803 Gift med Elias Eliassen " Skudeneshavn 174 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 3. 1831-1837: Anders Nilsen født ca 1789, døde i 1837 Sønn av Nils Andersen og Susanne Jakobsdatter ” Førre bruker Gift i 1816 med Maren Kirstine Pedersdatter født 01.03. 1797, døde i 1869 Datter av Peder Andersen og Tala Simonsdatter " Vikra bnr 13 Barn: a) Nils født: 29.09.
    [Show full text]
  • Romanifolkets Kulturminner 2007
    Romanifolkets kulturminner Rapport fra registreringer i Utsira kommune, Haugesund kommune, Karmøy kommune og Bokn kommune 2007 Etne Ølen VINDAFJORD Vikedal HAUGESUND TYSVÆR UTSIRA KARMØY BOKN - 2 - Innhold Forord . 6 Innledning . .7 Utsira 1 . Sørevågen . 11 2 . Sjøhuset til Mikal L . Klovning . 13 Haugesund 3 . Hansavåg . 15 4 . ”Saen” . 17 5 . ”Blikken” . .19 6 . Raknesverven . .21 7 . Ballastkaien . .23 8 . ”Fantastrandå” . 25 9 . ”Fantebekkhuset”, Flotmyrgata 123 . 27 10 . Bolighus i Djupaskarveien 90 . .29 11 . Bolighus i Skillebekkgata 39b . .31 12 . ”Hestadrikkå” ved Skjoldaveien . .33 Karmøy 13 . ”Fantaheia” på Visnes . 35 14 . Haugavågen . .37 15 . Teglverket på Bø . 39 16 . Bukkøy . .41 17 . Husøy . 43 18 . Treholmen på Husøy . .45 19 . Havn på Vormedal . .47 - 3 - 20 . Røyksund . .51 21 . Dragøy . .53 22 . Høyevarde . .55 23 . Todnevik . 57 24 . Teltplass ved Vestre Veaveg . 59 25 . ”Fantahålå” ved Vestre Veaveg . .61 26 . ”Fantaståvå” i Garpavik . 63 27 . Eidsbotn . 65 28 . Torskhammar . .67 29 . Planteholmen . 69 30 . ”Fantahålå” ved Solstrand . .71 31 . Solstrand . 73 32 . Skjersund . 75 33 . ”Fantaskogen” ved Aureveien . 77 34 . Bolighus i Øyavegen 3, Åkrehamn . .79 35 . Bolighus i Åkravegen 150, Åkrehamn . 81 36 . Bolighus i Dr . Jensens veg 32, Skudeneshavn . .83 37 . Hustuft på Vaholmen . .85 38 . Korneliusholmen . 87 Bokn 39 . Grønnestadvågen . .89 40 . Sunnalandsstraumen . .91 41 . Austre Arsvågen . 93 - 4 - Haugalandmuseene Skåregt . 142 5501 Haugesund Telefon: 52 70 93 60 Faks: 52 70 93 69 postmottak@haugalandmuseene .no www .haugalandmuseene .no Trykk/layout: Karmøy trykkeri Foto på framsida: Bukkøy, Karmøy kommune Kart på innsider av omslag: Ellen Jepson ©Haugalandmuseene 2007 ISBN 978-82-994760-2-7 ISSN 1890-355X - 5 - Forord Pilotprosjektet Romanifolkets kulturminner på Haugalandet har som mål å kartlegge havner, overnattingssteder og møteplasser som ble brukt av romanifolket, og registrere steder som har navn knyttet til deres kultur .
    [Show full text]
  • Gnr. 33 Sandve I Skudenes
    Gnr. 33 Sandve i Skudenes Ny: Oktober 1999. Oppdatert februar 2021. Oppdatering av noen av de familiene som har hatt bosted her. Ansvarlig registrering: Leif Olsen . Ansvarlig oppdatering: Henry Oskar Forssell Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruk A. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 3. 1628-1645: Paul Arnbjørnsen Kan være Sønn til Arnbjørn på "Sandve bruk D * ektefelle ukjent Barn: a) Arnbjørn født: ca 1650 Gift med NN " Sandhåland-bnr 13 b) Olle født: ca 1652 (tjener på Mjølhus i 1664-1666) *** Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 4. 1649-1683: Rasmus Kolbeinsen født ca 1613, døde etter 1683 * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Kolbein født: ca 1650 Kanskje til Ferk.bnr 13. (s.65-Sk) b) Ola født: ca 1653 *** Rasmus bruker 36 spd i 1649, senere må han ha delt garden, for i 1666 bruker han bare 9 spd. Bruk B. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 1. 1661-1666: Ola Nilsen født ca 1610, * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Ola født: ca 1654 kanskje til "Sandve bnr 1 b) ? Anders født: ca 1670 Gift med Eli Hansdatter " Sandve-bnr 10 *** Ola brukte 12 spd av Sandve i 1666. Bruk C. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 305. 1. 1652-1683: Steffen (Stephen) Aslaksen født ca 1617, død etter 1685 * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Aslak født: ca 1655 b) Nils født: ca 1657 c) Ola født: ca 1661 Gift med NN " Skudeneshavn nr 5 1 *** Bruk D. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 305. 1. 1603-1639: Arnbjørn Sandved ,død ca 1633 * foreldre ukjent Gm Ingeborg Olufsdatter ,død etter 1639 Sansynligvis datter til Oluff på "Sandve bruk E Barn: a) Paul (Pouel) født: Gift med NN " 3.
    [Show full text]
  • Compulsory Pilotage Regulations)
    Regulations on compulsory pilotage and the use of pilot exemption certificates (Compulsory Pilotage Regulations) Statutory authority: Laid down by the Ministry of Transport and Communications pursuant to §§ 2, 6, 7, 11, 15, 17 and 20 of Act no. 61 of 15 August 2014 relating to the Pilot services. Chapter 1. General provisions § 1 Scope (1) The regulations apply to the territorial waters and the internal waters, as well as the Skien River up to Klosterfossen and the sluices in Skien, the Glomma up to Sarpsborg (Melløs) and the Vester River up to Åsgårdsøra. (2) The regulations do not apply to military vessels and other vessels under military command. § 2 Definitions For the purposes of these regulations, the following definitions shall apply: a) Pilot exemption certificate assessor: deck officer with a qualification certificate as an assessor for the evaluation of candidates for a class 3 pilot exemption certificate, issued by the Norwegian Coastal Administration pursuant to § 14 b) Vessel length: the vessel’s longest length, which shall include objects protruding beyond the hull (LOA) c) Approved ECDIS: type-approved electronic chart display and information system with backup that satisfies the requirements established by the International Maritime Organisation (IMO) in resolution A.817(19) d) Baselines: the boundary between the internal waters and the territorial waters surrounding Mainland Norway and Svalbard, as defined in the Regulations of 14 June 2002 on the baselines for territorial waters around Mainland Norway and the Regulations
    [Show full text]
  • Rygjavegen 1990 (2).Pdf (5.403Mb)
    BEDRIFTSBLAD FOR STATENS VEGVESEN ROGALAND HIDL cæl'M��- ... Boknafjorden Perspektivkart over Rennesøy med omliggande øyar og fastlandet på Randaberg i framgrunnen til høgre. • Rennfast-utbygginga er vist med heiltrukken � strek for vegane i dagen og stipla strek for STATENS VEGVESEN tunnelene. ROGALAND _2 -RY�EGEN INNHALD Nr.2 - Mars 1990 3 Tøff oppgåve som krev arbeidsvilje, innsikt og engasjement Redaktør 4 Rennesøy i dag Harald Sel Tradisjonsrik kommune framfor store utfordringar 5 Helsing frå Rennesøy-ordføraren redaksjonen 6 Rennfast-prosjektet Johan Lund Eva Vivoll 7 Prosjektgruppa 8 Rennfast - frå ide til anleggsstart Medarbeidarar i dette nr. 1 O Frå mjølkespann til tungtransport Tor Geir Espedal 12 Mot eit landfast og ferjefritt Ryfylke Halvor Folgerø 14 Ein del av Kyststamvegen Egersund - Trondheim Torleif Haugvalstad 15 På leit etter ei fortid Leiv Lie 16 Holmgang på Utstein Kloster Leif Lindefjeld Klukkesundag Knut Olav Tveit 18 Rennfast - ein miljøtrussel? 19 Folkerøsta Layout 20 Beherska optimiske i Næringsforeninga Bodil Dam Bustad Tøffare tider Trykk 21 Kommunen vil ha støtte til omstilling frå staten Allservice A/S 22 Sø rbø kyrkje Ein ruskeversdag i desember Forsidekart 23 Over fjorden til fastlandet Helge Steinnes Baksidefoto Harald Sel Opplag 4500 Informasjon om Rennfast og Rennesøy Statens vegvesen prøver å gje grundig og allsidig informasjon til alle som blir berørte av utbyggings-prosjekta våre. Dette gjeld under heile prosessen.frå tidleg planlegging til vegen skal opnast. Med Rennfast går Statens vegvesen laus på det største prosjektet i Rogaland til nå i etaten sin 125-årige historie. Ved gjennomføringa av store anlegg, plar me senda ut ein eller /leire informasjonsbrosjyrer.
    [Show full text]
  • Rådmannen I Bokn Kommune
    Sammendrag Infrastrukturen er viktig for en regions velferd og økonomiske utvikling, spesielt i Norge hvor utfordrende topografi og spredt befolkning har ført til mange små adskilte regioner. Rogaland har i dag to byregioner; Stavangerregionen og Haugalandet, som er skilt av Boknafjorden og ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Det nye ferjeavløsningsprosjektet Rogfast, som skal stå ferdig rundt 2025, vil redusere reisetiden med 40 minutter og samtidig øke fleksibiliteten på strekningen. En slik utbygging av vegnettet har i hovedsak to direkte virkninger; reduserte reisetider og reduserte transportkostnader, men de direkte virkningene fører etter hvert andre indirekte virkninger med seg, også kalt ringvirkninger. Ringvirkninger er nyttevirkninger utover den vanlige samfunnsøkonomiske nytten, og dermed en del av de positive konsekvensene knyttet til prosjektet. Denne masteroppgaven utforsker hvilke konsekvenser, man sannsynligvis vil få i Bokn kommune, en av kommunene som Rogfast utbyggingen vil berøre direkte, etter at prosjektet står ferdig. Bokn vil, etter Rogfast, ligge midt mellom sentrumskjernene i Stavanger og Haugesund med en 30 minutters kjøretur hver veg, noe som potensielt sett kan gi vekst i kommunen. Problemstillingen til oppgaven er derfor: «Undersøke mulige konsekvenser av Rogfast prosjektet på Bokn kommune». Det er konsekvensene knyttet til bosetting, arbeidsmarked og næringsliv som vil stå sentralt da disse danner fundamentet for utviklingen i en kommune. Kommunene selv har mulighet til å påvirke fremtidig utvikling gjennom å skape attraktivitet, men dette avhenger av styringsevne. Av den grunn ser oppgaven også på hvordan Bokn kommune legger seg i forkant av prosjektet for å dra nytte av disse konsekvensene. Datagrunnlaget er hentet fra rapporter, intervjuer og statistikk. Casestudien viser at Bokn kommune trolig vil bli mer attraktiv for bosetting etter åpningen av Rogfast, men at dette vil avhenge mye av bompengesatsene som blir satt i tunnelen.
    [Show full text]
  • M/S ”Sandnes” I Rute. Båten Blei Ofte Kalla ”Kystens Perle” Noko Biletet Fortel Betre Enn Mange Ord. Foto: Nattrutens Venner
    HAUGALeNDINGeN 2009–2010 M/S ”Sandnes” i rute. Båten blei ofte kalla ”Kystens perle” noko biletet fortel betre enn mange ord. Foto: Nattrutens venner 14 SjøvertS KoMMuNiKaSjoN på HaugalaNdet Willy Edvin Mjånes ”ByeN Lå så BeLeILIG tIL…”1 av det 19. hundreåret var Haugesund anløpsstad for Det er Reidar Østensjø som skriv dette i Haugesund Hamburg­ruta og etter kvart ruta til Newcastle, begge byhistorie. Det han peikar på, er at Haugesund får fleire med start i Bergen. Det same galdt Stettin­ruta med skipsanløp enn varemengd og passasjertal skulle tilseia, start i Trondheim. Med andre ord, det fanst opning ut i men sidan byen ligg slik til som han gjer, tar skip i verda frå byen ved Smedasundet alt på 1800­talet. rutefart seg tid til anløp her. Ruter mellom Bergen og Kystrutetrafikken vil eg og nemna utan å gå for Stavanger vil dess meir ha ”ankomst mykje i detalj. Gjennom eit nettverk Haugesund” både på veg nordover og av kystruteskip, også kalla ”hurtig­ sørover. Haugesund får to anløp, ruta”, var det så godt som daglege medan dei to store berre får eitt kvar. I anløp i Haugesund og ofte og så måte har Østensjø rett. Det var like­ Kopervik og/eller Skudenes havn. vel ikkje slik at byen ved ”sonne” låg Skipa tilhøyrde ulike damp skips­ like høveleg til i alle samanhengar. selskap med heimstavn i dei sentrale Kor ”beleilig” byen låg, vil eg koma kystbyane mellom Oslo og Tromsø.2 attende til seinare i framstillinga. Ein heilt spesiell plass i kystrute­ Artikkelen vil ha som mål å gi eit floraen hadde nattruta Stavanger­ rimeleg detaljert oversyn over sjø­ Bergen med mellomstader.
    [Show full text]
  • The Agrarian Life of the North 2000 Bc–Ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway
    The Agrarian Life of the North 2000 bc–ad 1000 Studies in Rural Settlement and Farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson Eds. THE AGRARIAN LIFE OF THE NORTH 2000 BC –AD 1000 Studies in rural settlement and farming in Norway Frode Iversen & Håkan Petersson (Eds.) © Frode Iversen and Håkan Petersson, 2017 ISBN: 978-82-8314-099-6 This work is protected under the provisions of the Norwegian Copyright Act (Act No. 2 of May 12, 1961, relating to Copyright in Literary, Scientific and Artistic Works) and published Open Access under the terms of a Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). This license allows third parties to freely copy and redistribute the material in any medium or format as well as remix, transform or build upon the material for any purpose, including commercial purposes, provided the work is properly attributed to the author(s), including a link to the license, and any changes that may have been made are thoroughly indicated. The attribution can be provided in any reasonable manner, however, in no way that suggests the author(s) or the publisher endorses the third party or the third party’s use of the work. Third parties are prohibited from applying legal terms or technological measures that restrict others from doing anything permitted under the terms of the license. Note that the license may not provide all of the permissions necessary for an intended reuse; other rights, for example publicity, privacy, or moral rights, may limit third party use of the material.
    [Show full text]