DOCSLIB.ORG

Järnring Och Nyhetsöken – En Studie Om Rapporteringen Under Gisslandramat I Algeriet 2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Järnring Och Nyhetsöken – En Studie Om Rapporteringen Under Gisslandramat I Algeriet 2013 Södertörns högskola | Institutionen för Samhällsvetenskaper Kandidatuppsats 15 hp | Journalistik | Vårterminen 2013 Järnring och nyhetsöken – en studie om rapporteringen under gisslandramat i Algeriet 2013. Av: Otilia Bogen och Christian Lundblad Handledare: Karin Stigbrand Examinator: Göran Hök Förord Tack till journalisterna på Aftenposten, Verdens Gang, Aftonbladet, Expressen och Dagens Nyheter som har tagit sig tid att prata med oss. Tack till vår handledare Karin Stigbrand som bollat idéer och hjälpt oss att hålla ögonen på målet. 2 Abstract Detta är en studie om hur norska och svenska dagstidningar hanterade problem med källkritik, nyhetsvärdering och krisjournalistik i samband med gisslandramat på gasanläggningen In Amenas i Algeriet i januari 2013. Syftet med undersökningen är att se hur journalisterna arbetade i en situation där det fanns extremt lite information att tillgå, samtidigt som allmänheten krävde ständiga uppdateringar. Tidningarna som ingår i undersökningen är Verdens Gang, Aftenposten, Dagens Nyheter, Aftonbladet, Svenska Dagbladet och Expressen. Vi har valt att genomföra undersökningen i två steg. Första steget var att göra en kvantitativ innehållsanalys för att ta reda på vilka källor journalisterna har använt sig av. Till det har vi använt 93 artiklar författade under tidsperioden 16-30 januari 2013. Steg två var samtalsintervjuer med journalister som skrivit om händelsen. Resultatet visar att tidningarna använde osäkra och tendensiösa källor i andra- och tredjehand i sin rapportering. Journalisterna ansåg att detta var rätt att göra i det svåra läge som rådde, dock under förutsättning att det framgick för läsarna att det var osäkra uppgifter och källor. Undersökningen visar också att tidningarna var beroende av nyhetsbyråer och andra medier för att klara rapporteringen. Nyckelord: Algeriet, In Amenas, gisslan, källkritik, nyhetsbyråer, nyhetsvärdering, krisjournalistik. 3 Innehållsförteckning 1. INLEDNING ................................................................................................................................................... 5 1.1 GISSLANDRAMAT I IN AMENAS ................................................................................................................................. 5 1.2 ALGERIET ...................................................................................................................................................................... 5 1.3 TERRORISMEN I NORDAFRIKA .................................................................................................................................. 6 1.4 UPPSATSENS SYFTE ..................................................................................................................................................... 7 2. TEORI ............................................................................................................................................................. 8 2.1 KRISKOMMUNIKATION ............................................................................................................................................... 8 2.2 KÄLLKRITIK .................................................................................................................................................................. 9 2.3 NYHETSVÄRDERING ................................................................................................................................................. 12 2.4 VETENSKAPLIGA FRÅGESTÄLLNINGAR ................................................................................................................. 13 3. METOD ........................................................................................................................................................ 14 3.1 KVANTITATIV INNEHÅLLSANALYS ........................................................................................................................ 14 3.2 MATERIALURVAL OCH VARIAbLER ........................................................................................................................ 15 3.3 KVALITATIV FORSKNINGSINTERVJU ...................................................................................................................... 16 3.4 INTERVJUPERSONER OCH UTFÖRANDE ................................................................................................................. 17 4. RESULTAT .................................................................................................................................................. 18 4.1 bEVAKNINGEN .......................................................................................................................................................... 18 Analys av bevakningen ............................................................................................................................................. 23 4.2 JÄRNRINGEN .............................................................................................................................................................. 24 Analys av kommunikativa konflikter ................................................................................................................. 25 4.3 NYHETSbYRÅER SOM KÄLLA .................................................................................................................................. 26 De okända nyhetsbyråerna ..................................................................................................................................... 27 De välkända nyhetsbyråerna ................................................................................................................................. 30 Analys av hanteringen av nyhetsbyråer ............................................................................................................ 32 5. SLUTSATSER ............................................................................................................................................. 34 5.1 DISKUSSION ............................................................................................................................................................... 35 5.2 FÖRSLAG PÅ VIDARE FORSKNING ........................................................................................................................... 35 REFERENSER ................................................................................................................................................. 36 TRYCKTA REFERENSER ................................................................................................................................................... 36 ARTIKLAR .......................................................................................................................................................................... 37 ELEKTRONISKA KÄLLOR ................................................................................................................................................. 40 4 1. Inledning 1.1 Gisslandramat i In Amenas Tidigt på morgonen den 16 januari 2013 attackerades gasutvinningsanläggningen i In Amenas, Algeriet och omkring sexhundra personer togs tillfånga. Gärningsmännen bestod av militanta islamister från en grupp som kallar sig blodsbataljonen, med kända kopplingar till terrornätverket al-Qaida. Delägare i gasanläggningen är norska Statoil och ett flertal av gisslan var därför norrmän. Gisslandramat pågick i fyra dagar, från den 16 januari till den 20 januari, innan algerisk militär stormade anläggningen och dödade alla gärningsmännen. I stormningen dödades även många ur gisslan. För journalisterna som arbetade med bevakningen innebar gisslandramat en utmaning. Gasanläggningen låg mitt ute i öknen, i ett av algerisk militär avspärrat område. Algeriet är inte ett öppet demokratiskt land i västlig mening och journalister kan inte arbeta helt oberoende. Den avlägsna placeringen och stränga kontrollen av området medförde att det fanns väldigt lite tillförlitlig information att tillgå under de första dagarna. 1.2 Algeriet Algeriet ligger i norra Afrika med kust mot Medelhavet. Till väster gränsar landet mot Marocko, Västsahara och Mauretanien, i söder mot Mali och Niger. På östsidan ligger Libyen och Tunisien. Landet har uppskattningsvis 3 335 000 invånare (2012). Befolkningen består till 75 procent av araber och 25 procent berber. Landet blev självständigt 1962 efter att ha varit en fransk koloni sedan 1834. Statsskicket är republik, men landet betraktas inte som en fullt ut fungerande demokrati. En tredjedel av Algeriets bNP kommer från olja och gasfyndigheter. Oljeproduktionen inleddes 1958 och 1971 förstatligades alla oljetillgångar. Under 1990-talet öppnades åter landet för privata investerare. Dock finns det en lag som säger att den algeriska staten måste äga 51 procent av alla samägda bolag som vill utvinna olja eller gas i landet. Det har medfört att många företag drar sig för att göra affärer i Algeriet. 5 Villkoren för journalister i landet har förbättrats något sedan en ny lag infördes 2011, vilket medförde något bättre press- och yttrandefrihet. Innan 2011 kunde journalister bli fängslade om de uttryckte kritik mot staten. Det finns både oberoende tidningar och tidningar som är lojala mot staten. Tillgången till internet har blivit bättre och kontrollen är inte lika sträng som i andra delar av Nordafrika och mellanöstern.1 1.3 Terrorismen i Nordafrika Redan den 17 januari kom nyheten om vem som låg bakom attentatet och kopplingen till al-Qaida gjordes.
Load more

Recommended publications
  • Annual Report 2003
    ANNUAL REPORT 2003 >>02 Main Events >>19 Social responsibility >>30 Newspapers >>53 Schibsted Eiendom >>03 Key Figures >>20 Statement of the >>40 TV, Film & Publishing (Property >>04 The Schibsted Group Election Committee >>48 Business Management) >>05 President & CEO >>21 The Tinius Trust Development >>54 Articles of Kjell Aamot >>22 Focus on Newspaper >>49 Management Association >>06 Business Areas >>24 Focus on Mobile Development >>55 Annual Accounts >>10 The Board of phone >>50 Shareholder >>87 Auditor’s Report Director’s Report >>26 Focus on TV, Film & Information >>88 Company Structure >>16 Corporate Publishing >>52 Schibsted Finans >>89 Addresses Governance >>28 Focus on Internet (Finance) Tomorrow’s media society will be different from that of today. Anyone who doubts this needs only look at how young people use media. Their choices are forging the future direction. Schibsted follows this development closely. In this way, we are better equipped to exploit our strength as a leading media group in Scandinavia. >> 2 THE SCHIBSTED GROUP ANNUAL REPORT 2003 MAIN EVENTS • avis1 cuts approx. 10 full-time jobs. duction of 925 new episodes of the • Knut L. Tiseth appointed Managing popular series Hotel Cæsar. Q 1 03 Director of Schibsted Trykk. • Establishment of European Works • Morten Kongrød appointed Chief Council (ESU) in the Group. Executive Officer of Sandrew • Sandrew Metronome renews coopera- Metronome. tion agreement with Warner Bros. • Kristin Skogen Lund appointed Chief • 20 Min Holding AG enters into agree- Executive Officer of Scanpix ment with tamedia for the sale of Scandinavia. Swiss operations by 1st quarter 2007. • Metronome Film & Television enters into agreement with TV 2 for the pro- • 20minutos launched in Seville, with a • Aftonbladet’s online version shows its circulation of 50,000.
    [Show full text]
  • Reuters Institute Digital News Report 2020
    Reuters Institute Digital News Report 2020 Reuters Institute Digital News Report 2020 Nic Newman with Richard Fletcher, Anne Schulz, Simge Andı, and Rasmus Kleis Nielsen Supported by Surveyed by © Reuters Institute for the Study of Journalism Reuters Institute for the Study of Journalism / Digital News Report 2020 4 Contents Foreword by Rasmus Kleis Nielsen 5 3.15 Netherlands 76 Methodology 6 3.16 Norway 77 Authorship and Research Acknowledgements 7 3.17 Poland 78 3.18 Portugal 79 SECTION 1 3.19 Romania 80 Executive Summary and Key Findings by Nic Newman 9 3.20 Slovakia 81 3.21 Spain 82 SECTION 2 3.22 Sweden 83 Further Analysis and International Comparison 33 3.23 Switzerland 84 2.1 How and Why People are Paying for Online News 34 3.24 Turkey 85 2.2 The Resurgence and Importance of Email Newsletters 38 AMERICAS 2.3 How Do People Want the Media to Cover Politics? 42 3.25 United States 88 2.4 Global Turmoil in the Neighbourhood: 3.26 Argentina 89 Problems Mount for Regional and Local News 47 3.27 Brazil 90 2.5 How People Access News about Climate Change 52 3.28 Canada 91 3.29 Chile 92 SECTION 3 3.30 Mexico 93 Country and Market Data 59 ASIA PACIFIC EUROPE 3.31 Australia 96 3.01 United Kingdom 62 3.32 Hong Kong 97 3.02 Austria 63 3.33 Japan 98 3.03 Belgium 64 3.34 Malaysia 99 3.04 Bulgaria 65 3.35 Philippines 100 3.05 Croatia 66 3.36 Singapore 101 3.06 Czech Republic 67 3.37 South Korea 102 3.07 Denmark 68 3.38 Taiwan 103 3.08 Finland 69 AFRICA 3.09 France 70 3.39 Kenya 106 3.10 Germany 71 3.40 South Africa 107 3.11 Greece 72 3.12 Hungary 73 SECTION 4 3.13 Ireland 74 References and Selected Publications 109 3.14 Italy 75 4 / 5 Foreword Professor Rasmus Kleis Nielsen Director, Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) The coronavirus crisis is having a profound impact not just on Our main survey this year covered respondents in 40 markets, our health and our communities, but also on the news media.
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • Aviser, Vekepresse Og Fagpresse.Pdf
    Statistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011 12. Aviser, vekepresse og fagpresse 12.1. Nokre resultat Minkande avisopplag Trenden med nedgang i opplagstala for papiravisene held fram. Samla avisopplag i 2011 var på 2,5 millionar, ein nedgang på 71 000, eller 2,8 prosent frå året før. Frå 2009 til 2010 var fallet noko større, 3,3 prosent. 2011 er det tolvte året på rad med nedgang, og samla nedgang sidan 1998 er 21 prosent (Høst 2012). Sjølv om avisopplaga fell, er det likevel verdt å merke seg at talet på aviser har vore nokolunde stabilt dei siste åra. Ved utgangen av 2011 var det 228 aviser i Noreg. Dette er to aviser fleire enn i 2010. Nesten alle kategoriar aviser har hatt fall i opplagstala, bortsett frå riksspreidde meiningsbêrande aviser og nasjonale fådagarsaviser. Dei fleste åra sidan 2005 har laussalsavisene vore dei store taparane. Samla opplagstal for dei to laussalsavisene i Noreg, Verdens Gang og Dagbladet, var 311 000 i 2011. Samanlikna med 2010 er det ein nedgang på 20 000, eller 6 prosent. Sidan 2005 er opplagstalet for laussalsavisene redusert med nesten 39 prosent. Sjå tabell 12.4. Figur 12.1. Aviser. Opplagstal, etter type.1 2005-2011 Aften#2Aften3 2005 2007 2009 2010 2011 Nasjonale fådagarsaviser Lokale vekeaviser Lokale 2-3 dagarsaviser Lokale dagsaviser, nr. 2 Leiande lokale dagsaviser Riksspreidde meiningsbêrande aviser Nr.2-aviser i store byar Storbyaviser#3Storbyaviser 2 Laussalsaviser 0 200 400 600 800 1 000 Opplag i 1 000 1 Ei avis som før 2007 blei rekna som avis, er ikkje lenger med i statistikken.
    [Show full text]
  • Raport Emss-Final.Indd
    EUROPEAN MEDIA SYSTEMS SURVEY 2010: RESULTS AND DOCUMENTATION Marina Popescu with contributions from Gabor Toka, Tania Gosselin, and Jose Santana Pereira Colchester, UK: Department of Government, University of Essex Downloadable from www.mediasystemsineurope.org © Marina Popescu, 2011 Part I. Introduction 1 in the EMSS 2010 country-level data sets based How to obtain the data 1 on various recodes and averages of Conditions of use 2 elementary indicators 18-19 How to cite 2 Illustration 7: Composite measures in the EMSS 2010 country-level data sets based Contents Acknowledgements 3 on summing up two weighted averages 20 Part II. Project design 4 Objectives and method 4 Part IV. Data quality 21 Country selection criteria 5 Tests of data validity 21 Respondent selection criteria 6 Data reliability 22 Questionnaire design 6 Illustration 8: Data reliability in the Illustration 1: Except from the questionnaire EMSS 2010 study 24 as the respondents saw it 7 Media channels covered in the survey 8 References 26 The coding of media partisanship 8 Data collection and response rates 9 Part V. Graphical displays 28 Illustration 2: Response rates by national Single items 28 context to the 2010 EMSS survey 11 Composite measures 70 Country by country 120 Part III. Variables and visual displays 12 Single questions about individual media outlets 12 Part VI. Technical Appendix 28 Illustration 3: Outlet-level data on Italy from I. THE EMSS 2010 QUESTIONNAIRE 154 the 2010 EMSS survey 12 II. The coding of national media outlets Single questions about national media in general 13 covered in EMSS 2010 161 Illustration 4: Mapping broad trends 14 III.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • Bakgrunnen for Media Norge
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Camilla Fosse Knut Tornes Helge Østbye Bakgrunnen for Media Norge Rapport til Rådet for anvendt medieforskning (RAM) Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen juni 2010 1 © Forfatterne ISBN 978-82-8033-030-7 Rapporten er også lagt ut i BORA (Bergen Open Research Archive) for gratis nedlasting: https://bora.uib.no/ Henvendelser til: [email protected] Helge Østbye Institutt for informasjons- og medievitenskap Boks 7801 5020 Bergen 2 Innhold: Forord 5 1. Introduksjon 7 2. Frykten for eierkonsentrasjon i mediene 13 3. Schibsted-sfæren 25 4. Ideen om Media Norge 33 5. Eierne behandler fusjonen: «… and then they were four» 55 6. Hvem skal stanse gorillaen? 67 7. Stoffutveksling 2008 – 2009 93 8. Avslutning 109 Referanser 111 3 4 Forord Prosjektet ble etablert på oppfordring fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM), og med finansiering fra Rådet. RAM er får sine midler fra Kultur- departementet og er administrert av Medietilsynet. Oppdraget gikk til Helge Østbye ved Institutt for informasjons- og medievitenskap (Universitetet i Bergen). Camilla Fosse leverte i 2008 en masteroppgave i medievitenskap med tittelen Historien om Media Norge . En del av materialet ble videre bearbeidet i et bokkapittel i Martin Eide (red.): Journalistiske nyorienteringer (2009) Knut Tornes leverte i 2009 en masteroppgave i medievitenskap med tittelen Media Norge, samarbeid og mangfold. Disse tre arbeidene er brukt i denne rapporten. I den grad det i rapporten hentes saksframstillinger, sitater fra kilder, etc. fra disse arbeidene, skjer det som oftest uten nærmere henvisninger til det aktuelle arbeidet.
    [Show full text]
  • A Quantitative Analysis of Print and Online Newspaper Platforms
    MEDIA@LSE MSc Dissertation Series Compiled by Bart Cammaerts, Nick Anstead and Ruth Garland Tabloidisation of the Norwegian News Media: A Quantitative Analysis of Print and Online Newspaper Platforms Celine Storstad Gran MSc in Media and Communications (Media and Communication Governance) Other dissertations of the series are available online here: http://www.lse.ac.uk/media@lse/research/mediaWorkingPapers/ ElectronicMScDissertationSeries.aspx Dissertation submitted to the Department of Media and Communications, London School of Economics and Political Science, August 2014, in partial fulfilment of the requirements for the MSc in Media and Communications (Media and Communication Governance). Supervised by Dr Damian Tambini. The Author can be contacted at: [email protected] Published by Media@LSE, London School of Economics and Political Science ("LSE"), Houghton Street, London WC2A 2AE. The LSE is a School of the University of London. It is a Charity and is incorporated in England as a company limited by guarantee under the Companies Act (Reg number 70527). Copyright in editorial matter, LSE © 2015 Copyright, Celine Storstad Gran © 2015. The authors have asserted their moral rights. All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system or transmitted in any form or by any means without the prior permission in writing of the publisher nor be issued to the public or circulated in any form of binding or cover other than that in which it is published. In the interests of providing a free flow of debate, views expressed in this dissertation are not necessarily those of the compilers or the LSE.
    [Show full text]
  • Consolidated Income Statement for the Year Ended 31 December
    SCHIBSTED ANNUAL REPORT 2011 FINANCIAL STATEMENTS / GROUP CONSOLIDATED INCOME STATEMENT FOR THE YEAR ENDED 31 DECEMBER (NOK million) Note 2011 2010 Operating revenues 7 14,378 13,768 Raw materials and finished goods 26 (1,159) (1,192) Personnel expenses 27 (4,960) (4,711) Other operating expenses 28 (6,113) (5,702) Share of profit of associated companies 13 39 36 Gross operating profit (loss) 2,185 2,199 Depreciation and amortisation 11, 12 (505) (588) Gross operating profit (loss) after depreciation and amortisation 1,680 1,611 Impairment loss 11, 12 (191) (110) Other revenues and expenses 8 (50) 1,909 Operating profit (loss) 1,439 3,410 Financial income 29 82 180 Financial expenses 29 (190) (191) Profit (loss) before taxes 1,331 3,399 Taxes 30 (499) (468) Profit (loss) 832 2,931 Profit (loss) attributable to non-controlling interests 90 137 Profit (loss) attributable to owners of the parent 742 2,794 Earnings per share (NOK) 31 7.00 27.04 Diluted earnings per share (NOK) 31 6.99 27.01 Earnings per share – adjusted (NOK) 31 8.76 9.72 Diluted earnings per share – adjusted (NOK) 31 8.75 9.71 CONSOLIDATED STATEMENT OF COMPREHENSIVE INCOME FOR THE YEAR ENDED 31 DECEMBER (NOK million) 2011 2010 Profit (loss) 832 2,931 Change in fair value of investments available for sale 14 94 (129) Translation differences (46) (247) Hedging of net investment in foreign operations 7 (4) Tax effect hedging of net investment in foreign operations (2) 1 Comprehensive income 885 2,552 Comprehensive income attributable to non-controlling interests 92 141 Comprehensive
    [Show full text]
  • Akkreditering Jubreise 030616
    Navn Medium Tom Hansen Her og Nå Roger Øversveen Her og Nå Heidi Venæs TV2-Trondheim Mette Estep NTB Roy-Arne Salater TV2-Bodø Kevin Benum Kjeldsrud TV2-Bodø Aasta Børte Bureau Aasta Signe Prøis Tynning TV2 Nina Einem NRK-Troms Marita Andersen NRK-Troms Caroline Rugeldal NRK-Troms Torbjørn Krane NRK-Troms Erling Bjørklund NRK-Troms Morten H. Kræmer NRK-Troms Gunnar Grindstein NRK-Troms Sveinung Åsali NRK-Troms Eskil Mehren NRK-Troms Ida Louise Rostad NRK-Troms Marit Garfjeld NRK-Troms Elise Holdal NRK-Troms Marthe Kindervaag TV-Vest Footograf TV-Vest TV-Vest Ingrid Margrethe Blåsmo Aronsen Mediehuset iTromsø Håkon Steinmo Mediehuset iTromsø Jørund Wessel Carlsen Mediehuset iTromsø Ronald Johansen Mediehuset iTromsø Frank Asbjørn Hole Nilsen Studentradioen Ingunn Helen Arnøy Hole Studentradioen Marius Gulliksrud Stella Pictures Kjell Arne Totland TV2 Anne Frdrikstad TV2 Lene Østby TV2 Julian Parker UK Press Bernard Rübsamen Royalportraits Europe Marion Roth The Protestant Church of Baden Caroline Vagle Se og Hør Anders J. Stavseng Se og Hør Andreas Fadum Se og Hør Morten Torjussen TV2-Kristiansand Christopher Fornebo TV2-Kristiansand Connie Bentzrud TV2-Kristiansand Steinar Figved TV2-Stavanger Marte Skodje TV2-Stavanger Kristian Myhre TV2-Stavanger Øyvind Hermstad TV2-Trondheim Tommy Andersen TV2-Trondheim Carl Gunnar Eltervaag TV2-Trondheim Martin Andersen Adresseavisen Rune Petter Ness Adresseavisen Kim Nygård Adresseavisen Terje Svaan Adresseavisen Jens P. Søraa Adresseavisen Kjell A. Olsen, fotograf Adresseavisen Kjerstin Rabås, journalist. Adresseavisen Kai Kristiansen, journalist. Adresseavisen Pål Solberg, journalist. Adresseavisen Charlotte Ø. Sundby, journalist. Adresseavisen Aagot Opheim, journalist. Adresseavisen Mia Kristin Midtbø, journalist. Adresseavisen Lina Leth-Olsen, journalist. Adresseavisen Camilla Kilnes, journalist.
    [Show full text]
  • 1 the Nordic Model and the Red-Red-Green Coalition – a Transferable Model of Success? WOLFGANG BIERMANN / KRISTINE KALLSET
    »Everyone on Board!«1 The Nordic Model and the Red-Red-Green Coalition – A Transferable Model of Success? WOLFGANG BIERMANN / KRISTINE KALLSET NORWEGIAN LABOR PARTY (DET NORSKE ARBEIDERPARTI, DNA; OR MORE COMMONLY: ARBEIDERPARTIET, AP) Official website: http://arbeiderparti.no Party leader: Jens Stoltenberg History at a glance: Founded in Arendal in 1887. Represented in the Storting (Norwegian parliament) since 1907. From March 1935 to April 1945 the AP governed together with the Farmers’ Party (Bondepartiet) under Johan Nygaardsvold and laid the initial foundations of a welfare state – abruptly sus- pended by the German occupation from April 1941 to May 1945 and the conduct of the resistance from exile in London. Between 1945 and 2010 the AP has governed for around 45 years with brief interruptions. SI and PES membership: SI: since 1932; PES: since 1999 Party membership: 2009: 50,269 1999: 61,327 Electoral resonance 2009: 35.4 % of the votes, 64 seats parliamentary elections: 2005: 32.7 % of the votes, 61 seats 2001: 24.3 % of the votes, 43 seats 1997: 35.0 % of the votes, 65 seats Government 2005: in government; participation: head of government: Jens Stoltenberg 2000–2001: in government; head of government: Jens Stoltenberg, in coalition with SV and SP 1. »Alle skal med« – literally »Everyone is to come with us« or »everyone on board«– has been the main slogan of the Norwegian Labor Party since 2005. ipg 4 /2010 Biermann / Kallset, Norway 167 From Electoral Disaster in 2001 to the Resurrection of Social Democracy in 2005 What’s going on in Norway? While in many European countries social democracy is struggling, in both 2005 and 2009 the left-wing coalition government and successful reform policies of the Norwegian social demo crats were endorsed in the elections.
    [Show full text]
  • Presentasjon Medietall 2016
    MEDIETALL 2016 MAGASIN Magasinopplag 2016 • Totalopplaget for norske magasiner er 1.876.175 eksemplarer • Det ble solgt 51 mill. blader i 2016 • Totalopplaget gikk tilbake med 4,5 prosent på sammenlignbare titler • Det kom til 2 nye titler, 6 titler gikk inn Kvinne og interiør størst 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 Voksen kvinne 414 176 Bolig / interiør 328 415 Aktualitet / TV 246 421 Kvinne 197 801 Sport / reise / vitenskap 137 233 Ung / tegneserie 100 093 Bil / båt 77 484 Innsikt / økonomi 74 030 Helse / livsstil / sunnhet 68 167 Jakt / friluft 67 093 Mann 46 975 Foreldre 32 293 PC / lyd og bilde 29 019 Mat 15 700 Netto opplag pr. utgivelse på sammenlignbare titler Vekst for mat og interiør -15 -10 -5 0 5 10 Mat 6,9 Bolig / interiør 1,7 PC / lyd og bilde -2,7 Bil / båt -3,2 Ung / tegneserie -3,6 Sport / reise / vitenskap -3,6 Jakt / friluft -4,3 Voksen kvinne -4,6 Aktualitet / TV -5,4 Innsikt / økonomi -5,7 Foreldre -5,9 Helse / livsstil / sunnhet -6,3 Mann -11,8 Kvinne -11,8 Differanse netto opplag på sammenlignbare titler 10 største blader - 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 Hjemmet 143 687 Se og Hør tirsdag 109 444 Familien 86 061 Vi over 60 72 004 Norsk Ukeblad 65 648 Her og Nå 65 136 Pondus 51 016 Vi Menn 46 975 Allers 46 776 Aftenposten Innsikt 43 824 Interiørblader er opplagsvinnere 2016 (+9.118) (+6.287) (+3.458) LESERTALL Stabilitet i lesermarkedet • Samlet sett en stabil utvikling fra 2015 til 2016: +0,9 prosent på sammenlignbare titler • 29 prosent av den norske befolkning (12 år+) leser daglig minst ett magasin på papir • I snitt ble et magasin tatt frem og lest/tittet i 3,5 ganger.
    [Show full text]