Prop. 1 S (2020-2021)

Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1800 – 1840 og 2440 Inntektskapitler: 4800 – 4820, 5440, 5582, 5680 og 5685

Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser meddelt i 2019

Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1800 –1840 og 2440 Inntektskapitler: 4800 – 4820, 5440, 5582, 5680 og 5685

Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser meddelt i 2019

Innhold

Del I Innledende del ...... 9 Programkategori 18.20 Energi og vannressurser ...... 64 1Regjeringens strategi Kap. 1820 Norges vassdrags- og for Norges vei ut av energidirektorat ...... 75 koronakrisen ...... 11 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat ...... 81 2 Regjeringens petroleums- Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energipolitikk ...... 12 og energidepartementet ...... 81 2.1 Petroleum ...... 12 Kap. 5680 Statnett SF ...... 83 2.2 Energi og vannressurser ...... 13 2.3 Forskning og næringsutvikling .... 15 Programkategori 18.30 2.4 CO2-håndtering ...... 16 Forskning og næringsutvikling ...... 84 2.5 Klimahensyn i petroleums- Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling .... 89 og energipolitikken ...... 17 Programkategori 18.40 CO2-håndtering ...... 101

3 Oversikt over budsjett- Kap. 1840 CO2-håndtering ...... 105 forslaget ...... 19 Del III Omtale av særskilde tema ...... 111 4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak ...... 21 7 Utjamning av tariffane 4.1 Stortingssesjon 2019–2020 ...... 22 i distribusjonsnetta i Noreg ..... 113 4.2 Stortingssesjon 2018–2019 ...... 27 7.1 Reguleringa av straumnettet ...... 113 4.3 Stortingssesjon 2017–2018 ...... 28 7.2 Utvikling i nettstruktur ...... 113 4.4 Stortingssesjon 2016–2017 ...... 31 7.3 Utvikling i nettleiga ...... 114 7.4 Forskjell i nettkostnader 5 Fornye, forenkle og forbedre ... 33 mellom nettselskapa ...... 115 5.1 Digitalisering som virkemiddel 7.5 Utgreiinga frå RME ...... 115 for forenkling og effektivisering ... 33 7.6 Andre tiltak ...... 116 7.7 Tilskot til utjamning av Del II Budsjettforslag ...... 37 overføringstariffar ...... 118 7.8 Verknader av utjamning 6 Nærmere omtale av gjennom tariffstønad ...... 119 bevilgningsforslagene mv...... 39 8 Finansieringsordningar for Programområde 18 flytande vindkraft ...... 121 Olje- og energiformål ...... 39 8.1 Innleiing ...... 121 8.2 Teknologistatus ...... 121 Programkategori 18.00 Administrasjon ...... 39 8.3 Kostnader og lønnsemd ...... 121 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet ...... 39 8.4 Erfaringar med støtteordningar Kap. 4800 Olje- og energidepartementet ...... 43 i andre land ...... 122 8.5 Konsesjonsbehandling ...... 124 Programkategori 18.10 Petroleum ...... 45 8.6 Eksisterande verkemiddel ...... 124 Kap. 1810 Oljedirektoratet ...... 53 8.7 Viktige omsyn ved utforming Kap. 4810 Oljedirektoratet ...... 54 av ei støtteordning for flytande Kap. 1815 Petoro AS ...... 56 vindkraft ...... 125 Kap. 2440/5440 Statens direkte 8.8 Konklusjon ...... 126 økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ...... 59 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA ...... 62 9 Opphavsgarantiar for straum 13.3 Klimaeffekten av budsjettet og ny klimadeklarasjon som er lagt fram ...... 159 for fysisk levert straum ...... 127 13.4 Berekraftsmålet for energi ...... 159 9.1 Innleiing ...... 127 9.2 Bakgrunn ...... 127 14 Olje- og energidepartementets 9.3 Ny klimadeklarasjon for beredskapsarbeid ...... 161 fysisk levert straum ...... 127 14.1 Forsyningssikkerheit for 9.4 Opphavsgarantiar og elektrisitet ...... 161 varedeklarasjon ...... 128 14.2 Skred og vassdrag ...... 161 14.3 Sentral krisehandtering 10 Energibruksutviklinga og departementets eigen i Noreg ...... 129 beredskap ...... 162 10.1 Status for sluttbruk av energi ...... 129 14.4 Implementering av 10.2 Utvikling i energiintensiteten ...... 129 ny sikkerheitslov ...... 162 10.3 Energibruk i transportsektoren .... 131 15 Likestilling og mangfald ...... 163 11 Oppfølging av Stortingets 15.1 Olje- og energidepartementet ...... 163 oppmodingsvedtak om 15.2 Vurdering og utgreiing av oljeomlasting på Veidnes likestillingstiltak på grunnlag i Finnmark ...... 133 av kjønn, etnisk bakgrunn, 11.1 Innleiing og samandrag ...... 133 religion og nedsett funksjons- 11.2 Arbeidet med oljeomlasting evne ...... 164 på Veidnes ...... 135 15.3 Likestillingskonsekvensar 11.3 Gjennomgang av dagens av koronapandemien ...... 165 regulering av petroleumssektoren ...... 139 16 Tilsettingsvilkår for leiarar 11.4 EØS-avtalen og statsstøtte ...... 141 i heileigde statlege føretak 11.5 Råoljeomlasting på Veidnes under Olje- og energi- og statsstøtte ...... 142 departementet ...... 166 11.6 Oppfølging av oppmodings- 16.1 Petoro AS ...... 166 vedtak 681 ...... 144 16.2 Gassnova SF ...... 166 11.7 Tilrådinga frå departementet ...... 145 16.3 Statnett SF ...... 166 16.4 Gassco AS ...... 166 12 Prosjekt under utbygging ...... 147 Forslag ...... 168 13 Omtale av klima- og miljørelevante saker ...... 152 Vedlegg 13.1 Klima- og miljøutfordringar ...... 153 1 Vedtak fra tidligere år som 13.2 Verkemiddel som har ein gjelder uten tidsavgrensning ...... 176 klima- og miljøeffekt ...... 154 Tabelloversikt

Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- Tabell 6.7 Styrings- og kostnadsramme og utredningsvedtak ...... 21 for Langskip ...... 109 Tabell 6.1 Nøkkeltall for SDØE ...... 57 Tabell 10.1 Nøkkeltal for norsk Tabell 6.2 SDØEs olje- og gassreserver ..... 58 energibruk ...... 130 Tabell 6.3 Kapitalbalanse (regnskaps- Tabell 12.1 Investeringsanslag, prosjekt prinsippet) for SDØE ...... 58 under utbygging ...... 149 Tabell 6.4 Bevilgninger under Tabell 12.2 Investeringsanslag, prosjekt kap. 2440/5440 Statens direkte som er ferdigstilt etter økonomiske engasjement 1. august 2019 ...... 149 i petroleumsvirksomheten ...... 59 Tabell 15.1 Tilstandsrapportering (kjønn) Tabell 6.5 Hovedtall for Statnett SF ...... 82 i Olje- og energidepartementet Tabell 6.6 Forslag til bevilgning under per 31. desember 2019 kap. 1830, post 50 Norges samanlikna med tal per forskningsråd, spesifisert 31. desember 2018 ...... 164 på programmer ...... 90

Figuroversikt

Figur 6.1 Andel av aktive prosjekter Figur 7.5 Nettkostnad inkludert avgifter i 2019 per temaområde ...... 94 per selskap i søkkande rekke- Figur 7.1 Utvikling i talet på nettselskap følge, der nettselskapa med dei i perioden 2010–2019 ...... 114 høgaste nettkostnadene får Figur 7.2 Vekta gjennomsnitt av redusert denne med ulike nivå hushaldstariffane i Noreg frå på det samla støttebeløpet. 1993 til i dag. I statistikken er Selskap som har fusjonert tariffen omrekna til øre/kWh i 2019 og 2020 inngår ikkje der det er føreset eit forbruk i datagrunnlaget til figuren ...... 119 på 20 000 kWh per år ...... 114 Figur 8.1 Auksjonsprisar etter Figur 7.3 Utvikling i nettkostnad for auksjonsår ...... 123 bransjen under eitt frå 2010 Figur 9.1 Klimadeklarasjon for fysisk til 2018 ...... 115 levert straum 2019 ...... 128 Figur 7.4 Nettkostnaden til Figur 10.1 Energibruk Fastlands-Noreg, distribusjonsnettselskapa ved BNP Fastlands-Noreg den eksisterande ordninga (faste 2015-prisar) og og dersom inntektene frå Energiintensitet for Noreg ...... 131 innmatingstariffen blir igjen Figur 10.2 Innanlandsk persontransport, hos regionalnettselskapa. etter type transport ...... 132 Berekningane nyttar nett- Figur 11.1 Lokalisering av og skisse kostnader utan avgifter og til kaianlegg for oljeomlasting er baserte på tal frå 2018 ...... 117 på Veidnes ...... 134 Figur 13.1 Utslepp til luft på norsk sokkel samanlikna med internasjonalt gjennomsnitt ...... 153 Oversikt over bokser

Boks 2.1 Prioriteringer i budsjettforslaget Boks 6.2 Brønnbarriere for permanent for 2021 ...... 13 nedstenging av brønner – P&A .... 95 Boks 2.2 Prioriteringer i budsjettforslaget Boks 6.3 ENERGIX – Nye ankrings- for 2021 ...... 15 løsninger for flytende Boks 2.3 Prioriteringer i budsjettforslaget havvindturbiner ...... 96 for 2021 ...... 16 Boks 6.4 Forsyningskjede for flytende Boks 2.4 Prioriteringer i budsjettforslaget hydrogen ...... 97 for 2021 ...... 17 Boks 6.5 Utslippsfrie hurtigbåter ...... 97 Boks 6.1 Hvordan fjerne blokkeringer i rør for flerfasetransport ...... 94 Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1800 –1840 og 2440 Inntektskapitler: 4800 – 4820, 5440, 5582, 5680 og 5685

Tilråding fra Olje- og energidepartementet 25. september 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2020–2021 Prop. 1 S 11 Olje- og energidepartementet

1 Regjeringens strategi for Norges vei ut av koronakrisen

Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal 4. Videreutvikle Utdanningsløftet 2020: Sørge for vi svare på de langsiktige utfordringene landet at flere fullfører videregående skole, og flere står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere. får den kompetansen som morgendagens 1. Få folk tilbake i jobb: Bidra til at bedriftene kom- arbeids- og næringsliv trenger. mer i gang igjen over hele landet og at flest 5. Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å mulig kommer i arbeid. delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet. 2. Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere job- 6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske sam- ber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten funnet og videreføre et sterkt internasjonalt enga- må komme i privat næringsliv. Samferdsel må sjement. utvikles og rammebetingelsene for bedrifter bedres. 3. Skape en grønn fremtid: Legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 12 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

2 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Vi står foran store endringer i globale energi- ling av lavutslippsteknologi bidrar med å redusere markeder, blant annet som følge av ny teknologi, utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksom- skjerpet klimapolitikk og stadig økende energi- heten og er viktig for å skape en grønn fremtid og etterspørsel. Dette skaper nye utfordringer og for å styrke konkurransekraften til norsk sokkel. muligheter, som regjeringen vil møte med en Teknologioverføring og samspill med petroleums- fremtidsrettet energipolitikk. Regjeringen vil næringen er også viktig for å sikre flere bein å stå omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir på og utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser. et lavutslippssamfunn i 2050. I 2019 stod petroleumssektoren for rundt 13 Regjeringens overordnede mål i petroleums- prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde og energipolitikken er å sikre en stabil energifor- om lag 36 prosent av eksportinntektene. Selv små syning og høy verdiskaping gjennom effektiv og utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store lønnsom utnyttelse av energiressursene. Poli- industriprosjekter hvis gjennomført på land. En tikken skal legge til rette for at den samlede til- rapport publisert av Menon Economics (2019) for gangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og Olje- og energidepartementet viser at det var om naturressurser utnyttes best mulig innenfor miljø- lag 225 000 sysselsatte, enten direkte eller indi- messig forsvarlige rammer. rekte, knyttet til petroleumsnæringen i 2017. Regjeringen legger opp til at utvinning og for- Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petro- edling av energiressurser skal gi betydelig leumsnæringen i 2019 var om lag 19 mill. kroner, nærings- og teknologiutvikling i Norge, og bidra mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien til arbeidsplasser og velstand for landets innsamlet (Statistisk sentralbyrå, 2020). byggere. Satsing på kunnskap og forskning skal Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge fremskaffe ny viten og bidra til utvikling av ny til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et petroleums-, energi- og klimateknologi. langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel En forutsetning for høy sysselsetting, verdi- av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at skaping og aktivitet på petroleums- og energi- den kan komme hele samfunnet til gode. For å området, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke og forutsigbare rammebetingelser, tildele attrak- innsatsen på forskning og teknologiutvikling. tivt leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og Den norske kraftforsyningen er nær utslippsfri utvikling. og store deler av energiforsyningen er allerede Forvaltningen av petroleumsressursene skal basert på fornybare energikilder. Regjeringen vil skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleums- utbygging av fornybar kraftproduksjon og mer produsent skal utøves i tråd med målene i miljø- og effektiv og klimavennlig bruk av energi i flere klimapolitikken. Det skal legges til rette for god samfunnssektorer. sameksistens på havet, der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles. Sentralt for å nå målene i petroleumspoli- 2.1 Petroleum tikken, er å opprettholde et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, Petroleumsvirksomheten er Norges største og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, hente ut verdiene i bakken på en sikker og effek- investeringer og eksportverdi. Virksomheten er tiv måte. en viktig bidragsyter til å finansiere velferds- En aktiv letepolitikk vil bidra til å oppnå dette. staten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivi- Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi tet over hele landet og den stimulerer til positiv næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal. nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. Utvik- Nye lønnsomme funn vil sikre statlige inntekter, 2020–2021 Prop. 1 S 13 Olje- og energidepartementet

Boks 2.1 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2021 Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen 24 654 mill. kroner under programkategori 18.10 og skape størst mulig verdier for samfunnet. Petroleum, blant annet: En sentral oppgave er å rådgi departementet – 23 800 mill. kroner i investeringer under Sta- i løpende saker, følge opp leting, utbygging tens direkte økonomiske engasjement i petro- og drift, herunder være en pådriver for reali- leumsvirksomheten (SDØE). De samlede sering av potensialet for økt utvinning på utgiftene under SDØE anslås til 54 000 mill. norsk sokkel. kroner, mens driftsinntektene anslås til – 65 mill. kroner til kartlegging av kontinental- 129 100 mill. kroner. Dette gir en netto kon- sokkelen og til digitaliseringsprogrammet i tantstrøm fra SDØE på 75 100 mill. kroner. direktoratet. Som en oppfølging av innsamlin- – 357 mill. kroner i administrasjonstilskudd til gen av data i 2020, vil Oljedirektoratet gjøre Petoro AS som ivaretar SDØE, statens nye undersøkelser og kartlegging for å gjøre direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirk- ressursvurderinger av havbunnsmineraler somhet. Petoro skal bidra til realisering av ved Mohnsryggen i Norskehavet. Direkto- gode og lønnsomme nye feltutbygginger, rea- ratets digitaliseringsprogram «Sokkelbiblio- lisering av tilleggsressurser og tiltak for økt teket 2026» omfatter oppgradering av tekno- utvinning, og at driften av feltene med SDØE- logi, infrastruktur og flytting av data til ny IT- deltakelse effektiviseres ytterligere for å plattform. Programmet vil ivareta krav til sikre langsiktig lønnsom drift. informasjonssikkerhet og omfatte forbed- – 309,5 mill. kroner i driftsbevilgning til Olje- ringsprosjekter med effektiviseringstiltak og direktoratet, som skal bidra til å realisere gevinster for næringen og andre etater.

verdiskaping og sysselsetting, som er viktig for å finansieringsutfordringer i bransjen og økt usik- opprettholde landets velferd. Et fortsatt høyt akti- kerhet om utviklingen fremover. Det var utsikter vitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene til at investeringsaktiviteten på norsk kunne bli sikres gjennom tiltak for økt utvinning i eksis- vesentlig lavere enn forventet de nærmeste årene terende felt, utbygging av drivverdige funn, til- som følge av at planlagte, lønnsomme investe- gang på attraktivt leteareal og gjennom kunn- ringsprosjekter kunne bli utsatt. Dette ville kunne skapsinnhenting for videre kartlegging av petro- få alvorlige konsekvenser for norsk leverandør- leumsressursene. industri. Stortinget vedtok i juni 2020 midlertidige Aktiviteten på norsk sokkel gir store mulig- skatteendringer som stimulerer til investeringer i heter til en positiv videreutvikling av norsk leve- petroleumsvirksomheten og som dermed vil bidra randørindustri. Regjeringen vil understøtte nærin- til å motvirke et slikt fall. gens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom forskning og innovasjon, effektivisering og digitalisering. Satsing på forskning vil også bidra til 2.2 Energi og vannressurser næringens internasjonale konkurransekraft og redusere næringens klima- og miljøavtrykk. Energi- og vannressurspolitikken skal legge til Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energi- av petroleum gir positive læringseffekter, ikke forsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, bare mellom leverandørbedrifter innenfor nærin- en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vann- gen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsressursene og bedre samfunnets evne til å hånd- næringen og andre deler av økonomien. Slik sett tere flom- og skredrisiko. De fornybare energi- bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og ressursene og tilgang på strøm er avgjørende for å den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlands- skape en grønn fremtid. Elektrifisering eller bruk industrien til en bredere, mer robust og kunn- av andre energibærere basert på fornybar energi skapsrik næringsstruktur – i hele landet. som for eksempel hydrogen, vil være blant de vik- Covid-19-pandemien og det kraftige oljepris- tigste virkemidlene for å kutte klimagassut- fallet våren 2020 ga midlertidige likviditets- og slippene. 14 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) trolig den teknologien som vil ha de laveste utbyg- Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 gingskostnadene framover. Våren 2020 la regjerin- (energimeldingen) trukket opp retningen for en gen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på helhetlig energipolitikk der energiforsyning, land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regje- klimautfordringer og næringsutvikling ses i sam- ringen vil legge opp til en god lokal og regional menheng. forankring i konsesjonsbehandlingen. Miljø og Norge har store energiressurser og god til- andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges gang på fornybar energi. Kraftproduksjonen i sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging Norge er nesten utelukkende basert på fornybare av vindkraftverk skal skjerpes inn. kilder, og vi har derfor et annet utgangspunkt enn Vindkraft til havs er i rask utvikling og byr på land som arbeider for å erstatte kull- og kjerne- muligheter for Norge. Norske bedrifter er aktive i kraft med fornybar energi. Tilgangen på fornybar, utbygging av vindkraft til havs i andre land, med utslippsfri kraft er også et konkurransefortrinn for utgangspunkt i erfaring fra olje- og gassnæringen, norsk industri. Regjeringen vil legge til rette for skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Frem- verdiskaping, næringsutvikling og energiomleg- over vil regjeringen støtte opp om norske bedrif- ging basert på våre fornybare energiressurser. ters eksportrettede virksomhet og fremme tekno- Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er logiutvikling. Regjeringen har videre åpnet områ- økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsy- der og fastsatt rammeverk som legger til rette for ningssikkerhet i årene fremover, og mener at drif- produksjon av vindkraft til havs også i Norge. ten av kraftsystemet og krafthandelen så langt Større deler av norsk energibruk elektrifiseres som mulig må baseres på markedsmessige løsnin- ved at strøm tas i bruk i nye næringer og nye ger. Et veldrevet og effektivt overføringsnett for anvendelser. I mange sammenhenger innebærer strøm gir norske strømkunder bedre forsynings- dette både energieffektivisering og utslippsreduk- sikkerhet og forutsigbare strømpriser. Et vel- sjoner. Blant annet har transportsektoren et fungerende kraftmarked øker elektrisitetens økende innslag av elektrisitet. Regjeringen utre- bidrag til verdiskapingen i Norge. der perspektivene for ytterligere elektrifisering i Regjeringen vil at utbygging av ny fornybar flere sektorer. Mulighetene må vurderes på bak- kraftproduksjon skal være samfunnsøkonomisk grunn av samlede kostnader ved overgang til lønnsom. Dette innebærer at ny kraftproduksjon elektrisitet, herunder virkninger for kraft- må være bedriftsøkonomisk lønnsom og ha aksep- systemet, regionalt og nasjonalt. table konsekvenser for lokalsamfunn og viktige Regjeringen vil legge til rette for utviklingen miljø- og samfunnsinteresser. Den regulerbare av nye teknologier og markedsløsninger som styr- vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energi- ker forsyningssikkerheten. Enova bidrar til inno- systemet vårt og sikre en kraftforsyning basert på vasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsnin- klimavennlige energikilder. Våre fornybare ger. Innsatsen legger godt til rette for at bruk av energiressurser skal forvaltes slik at de kommer fossile energikilder kan erstattes med fornybar lokalsamfunnene, nasjonen og framtidige genera- energi i transportsektoren og andre sektorer. sjoner til gode. Et klimatilpasset samfunn er i stand til å Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig begrense eller unngå skader som følge av utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny klimapåvirkning. Økte og mer intense nedbørs- vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom mengder gjør at elver og bekker finner nye veier. vindkraft. I konsesjonsbehandlingen av ny vann- Nye områder blir mer flom- og rasutsatte. Klima- kraft skal det i større grad legges vekt på evnen til endringene gjør arealplanlegging mer krevende å produsere når behovet er størst. og forutsetter økt kompetanse i kommunene. All kraftproduksjon innebærer miljøkonse- Flom og skred kan medføre skader på liv og kvenser. Regjeringen vil legge til rette for miljøfor- helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er vik- bedringer i vassdrag med eksisterende vannkraft- tig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. utbygginger. De miljøforbedringer som kan opp- Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt nås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til reguleringsevne. skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommu- Vindkraft på land er i ferd med å bli en viktig nene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at del av den norske energiforsyningen. Norge har samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert svært gode vindressurser, og vindkraft på land er risiko for flom- og skredskader. 2020–2021 Prop. 1 S 15 Olje- og energidepartementet

Boks 2.2 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2021 Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag toppen i Longyearbyen over Justis- og 1 155 mill. kroner under programkategori 18.20 beredskapsdepartementets budsjett (Svalbard- Energi og vannressurser: budsjettet). – 607,5 mill. kroner i driftsbevilgning til Norges – 62 mill. kroner til Reguleringsmyndigheten vassdrags- og energidirektorat (NVE), som for energi (RME) som er reguleringsmyndig- skal bidra til helhetlig og miljøvennlig forvalt- het for kraft- og gassmarkedene i Norge. Opp- ning av vannressursene, fremme en sikker gavene er særlig knyttet til oppsyn med de kraftforsyning og bedre samfunnets evne til å nasjonale markedene for elektrisitet og natur- håndtere flom- og skredrisiko. gass, arbeid med å utvikle og følge opp – Om lag 500 mill. kroner inkludert drift til å markedsregelverket i EU og samarbeide med fortsette arbeidet med forebygging av flom- andre europeiske reguleringsmyndigheter. og skredskader gjennom arealplanlegging, – 27 mill. kroner til oppgradering og videreut- kartlegging, varsling, overvåking og sikrings- vikling av IKT-systemene i NVE, IKT-sikker- tiltak. Det foreslås å styrke NVEs bistand til het og videreutvikling av NVEs kunnskaps- kommunene med å forebygge skader fra grunnlag innenfor energi- og vannressurs- overvann gjennom kunnskap om avrenning i området. tettbygde strøk og veiledning til kommunal – 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av over- arealplanlegging med 3 mill. kroner. Videre føringstariffer for å bidra til å redusere for- foreslås det 60 mill. kroner for å sluttføre skjeller i nettleien som følge av naturgitte for- skredsikringstiltak under fjellet Sukker- hold og høye overføringskostnader.

2.3 Forskning og næringsutvikling Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og nærin- Regjeringen vil bidra til å utvikle norsk næringsliv gens behov for langsiktig kompetanseutvikling. gjennom forutsigbare rammevilkår og satsing på Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av forskning, utvikling, demonstrasjon og markeds- petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare introduksjon av ny teknologi samt støtte til inter- mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, nasjonalisering av energi- og petroleumsrelatert men likeså mellom bedrifter i petroleumsnærin- leverandørindustri. Energiforskningen vil være gen og andre deler av økonomien og bidrar til økt svært viktig for å få folk tilbake i jobb, sikre flere produktivitet og produksjon ikke bare i tradisjo- bein å stå på i norsk økonomi og for å skape en nell konkurranseutsatt fastlandsøkonomi, men grønn fremtid. Kombinert med CO2-håndtering også i skjermet sektor. Det skal utvikles ny tekno- kan naturgass omdannes til hydrogen produsert logi som fremmer verdiskaping og konkurranse- med lave utslipp, og dermed representere en kraft i industrien og i forskningsmiljøene, samti- nesten utslippsfri energibærer. dig som aktiviteten foregår sikkert og forsvarlig Norge har sterke forskningsmiljøer og en og med stadig lavere utslipp. Konkret skal det betydelig leverandørindustri som er basert på utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, Offentlig støtte til forskning, teknologi og forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader næringsutvikling skal bidra til utvikling av denne i utbygging og drift av petroleumsforekomster og industrien og etablering av ny næringsvirksomhet redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksom- og til at forskningsmiljøene og industrien videre- heten. Kostnadseffektive løsninger for nedsten- utvikler sin kompetanse og er internasjonalt kon- ging og plugging av petroleumsbrønner skal prio- kurransedyktig. riteres som del av dette. De overordnede målene for forskning og Regjeringens satsing på energiforskning skal næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt verdiskaping, omstilling, sysselsetting og kompe- og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig tanse i energi- og petroleumssektorene. verdiskaping og næringsutvikling samt omstilling av petroleumsrelatert leverandørindustri. Det skal 16 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Boks 2.3 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2021 Det foreslås bevilgninger på til sammen ritere områder der det ligger til rette for utvik- 880,5 mill. kroner under programkategori 18.30 ling og bruk av hydrogen som energibærer i Forskning og næringsutvikling: flere sektorer og bruksområder, herunder – 433,5 mill. kroner til forskning innen energi utvikling og etablering av løsninger for kon- gjennom Norges forskningsråd som skal kurransedyktige og energieffektive leve- bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnads- ransekjeder og/eller knutepunkt i kommer- effektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- siell skala for hydrogen ressursene, herunder 15 mill. kroner til et – 35 mill. kroner i tilskudd til Norwegian nytt forskningssenter for miljøvennlig energi Energy Partners som skal styrke det langsik- (FME) innen vindenergi tige grunnlaget for norsk verdiskaping og – 302 mill. kroner til forskning innen petroleum sysselsetting i energirelaterte virksomheter gjennom Norges forskningsråd som skal ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnads- forretningsutvikling effektiv og bærekraftig utnyttelse av petro- – 10 mill. kroner til Nordisk Energiforskning leumsressursene som skal understøtte det nordiske energisam- – 100 mill. kroner for å følge opp regjeringens arbeidet hydrogenstrategi. Regjeringen ønsker å prio-

utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å internasjonalisering og næringsutvikling er avgjø- sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduk- rende for å styrke og videreutvikle konkurranse- sjon, energioverføring og energibruk, samt økt kraften til petroleums- og energinæringene. Den energitilgang basert på miljøvennlig energi og er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte for økt eksport og internasjonalisering. skal også bidra til utvikling av et internasjonalt Tiltak som ble iverksatt for å bremse Covid-19 konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. pandemien og oljeprisfallet første halvår 2020 fikk Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunn- betydelige konsekvenser for norske energi- og skap som grunnlag for politikkutforming og god petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte forvaltning av energi- og petroleumsressursene. flere tiltak innen forskning og utvikling for å mot- Regjeringen har i Meld. St. 4 (2018–2019) virke effektene av disse hendelsene. Tiltakene Langtidsplan for forskning og høyere utdanning bidro til at bedriftenes arbeid med utvikling av nye 2019–2028 beskrevet tiårige mål og prioriteringer teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. og grønn omstilling kunne fortsette. Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. 2.4 CO2-håndtering Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Nor- Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for wegian Energy Partners (NORWEP), Innovasjon fangst, transport og lagring av CO2. FNs klima- Norge og utestasjonene, for å bistå norske tekno- panels rapport om effekten av 1,5 graders tempe- logibedrifter internasjonalt. Næringsfremme i raturøkning viser at CO2-håndtering vil være ett av utlandet skal bidra til å styrke det langsiktige mange tiltak som er nødvendig for å nå Paris- grunnlaget for norsk verdiskaping og syssel- avtalens temperaturmål. Alternativet er en rask setting innenfor petroleums- og energinæringen. reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig Norwep er et viktig virkemiddel for internasjonali- omlegging av industri, energisystemer og for- sering av norske energirelaterte virksomheter og bruksmønstre. tilrettelegger for målrettet internasjonal forret- Regjeringens strategi for arbeidet med CO2- ningsutvikling. håndtering omfatter flere tiltak, blant annet forsk- En samlet innsats på forskning, teknologi- og ning, utvikling og demonstrasjon og å følge opp kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv 2020–2021 Prop. 1 S 17 Olje- og energidepartementet

Regjeringen har som ambisjon å bidra til å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala Boks 2.4 Prioriteringer i budsjettforslaget CO2-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir for 2021 teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Det foreslås bevilgninger på til sammen 2 709 For å følge opp ovennevnte er det gjennomført et mill. kroner under programkategori 18.40 omfattende utredningsarbeid fra idéstudier til CO2-håndtering: forprosjektstudier. Det vises til Meld. St. 33 – 2 275 mill. kroner i tilskudd til investering i (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 Langskip (fangst og lagring av CO2). for nærmere gjennomgang og oppsummering av – 165 mill. kroner til drift av Teknologisenter utredningsarbeidet. Mongstad (TCM). Norcem og Fortum Oslo Varme har forpro- – 164 mill. kroner til CLIMIT. Programmet sjektert CO2-fangst ved sine anlegg. Transport og gir støtte til forskning, utvikling og demon- lager er forprosjektert av Equinor, i samarbeid strasjon av teknologi for CO2-håndtering. med Shell og Total. Det er gjort ekstern kvalitets- Videre foreslås det å bevilge midler til lang- sikring av hele prosjektet og forhandlet frem avta- siktig kompetanseoppbygging ved teknisk ler mellom staten og industriaktørene. Industri- vitenskapelig forskningssenter for CO2- aktørene tok investeringsbeslutninger våren 2020, håndtering (FME-ordningen) under Pro- under forutsetning om støtte fra staten. Stortinget gramkategori 18.30 Forskning og nærings- kan ta investeringsbeslutning i forbindelse med utvikling. behandlingen av statsbudsjettet for 2021. – 105 mill. kroner i administrasjonstilskudd Regjeringen foreslår å gi støtte til gjennom- til Gassnova SF, som skal fremme tekno- føring av et norsk demonstrasjonsprosjekt for logiutvikling og kompetanseoppbygging CO2-håndtering i tråd med framlagt forslag og for kostnadseffektive og framtidsrettede pådra staten forpliktelser til investering og drift. løsninger for CO2-håndtering, herunder Prosjektet har fått navnet Langskip og omfatter oppfølging av Langskip. fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen tilrår at prosjektet gjennomføres med Norcem som første fangstprosjekt og deretter Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i andre kilder. Northern Lights, et samarbeid mel- Norge. Strategien omfatter også internasjonalt lom Equinor, Shell og Total, vil gjennomføre trans- arbeid for å fremme CO2-håndtering. port og lagring. Det vises for øvrig til Meld. St. 33 Teknologisenter Mongstad (TCM) er en arena (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for en nærmere gjennomgang av beslutningsun- for CO2-fangst. Staten og dagens industrielle eiere derlaget for regjeringens tilråding. av TCM har kommet til enighet om en ny driftsavtale som varer ut 2023. De industrielle eierne, Equinor, Shell og Total har økt sine eierandeler 2.5 Klimahensyn i petroleums- og fra 7,5 prosent til 8,7 prosent i ny avtaleperiode. energipolitikken Det er stor internasjonal interesse for TCM. Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører tester Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med teknologi for CO2-fangst104 på TCM. Samarbei- mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i det med amerikanske Department of Energy fort- 2050. Klimautfordringen er global og kan bare setter. Amerikanske myndigheter har tildelt mid- løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. ler til amerikanske selskaper for testing på TCM. Norges tilslutning til Parisavtalen og avtale med EU Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 er utvikling og demonstrasjon av CO2-håndterings- viktig i den sammenheng. Regjeringen har pekt ut teknologier gjennom CLIMIT, forskningssenter fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken: for miljøvennlig energi og internasjonale forsk- Reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av ningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program lavutslippsteknologi i industrien og ren produk- for forskning, utvikling og demonstrasjon av sjonsteknologi, CO2-håndtering, styrke Norges teknologier for fangst, transport og lagring av rolle som leverandør av fornybar energi og miljø- CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og indu- vennlig skipsfart. Olje- og energidepartementet har stri. virkemidler innenfor flere av disse områdene. 18 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip plikten betyr det at de betaler en høy pris for sine – fangst og lagring av CO2 for nærmere gjennom- utslipp av klimagasser, og dette gir næringen en gang av beslutningsunderlaget for regjeringens sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. tilråding om å gi støtte til gjennomføring av et Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO2- norsk demonstrasjonsprosjekt med fangst og lag- avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på ring av CO2. norsk sokkel. Norge er en energinasjon, og en stor ekspor- Forskning og utvikling på fornybar energi, tør av olje og gass. Vi har store vannkraftressur- miljøvennlige energiteknologier og energieffekti- ser. Regjeringen vil forene Norges rolle som visering er viktig for å nå klima- og miljømålene petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjo- og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og nen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. petroleumsressursene. Regjeringens satsing på Sektorovergripende økonomiske virkemidler i forskning og utvikling medvirker til å utvikle og ta form av avgifter og deltakelse i det europeiske i bruk nye teknologier og løsninger, og til en kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske klimapolitikk. energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer underlagt det europeiske kvotesystemet for bedre evne til å konkurrere i de internasjonale utslipp av klimagasser. Oljeselskapene på norsk markedene for miljø- og klimavennlige energi- sokkel vil på lik linje med andre kvotepliktige sel- løsninger. Olje- og energidepartementet er den skaper i Europa bidra til å redusere utslippene i største bidragsyteren til finansiering av miljø- og kvotepliktig sektor med 43 prosent fra nivået i klimarelevant forskning og utvikling gjennom 2005 innen 2030. I tillegg betaler petroleumsvirk- Norges forskningsråd. somheten en høy CO2-avgift. Sammen med kvote- 2020–2021 Prop. 1 S 19 Olje- og energidepartementet

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Administrasjon 1800 Olje- og energidepartementet 251 981 232 578 236 826 1,8 Sum kategori 18.00 251 981 232 578 236 826 1,8 Petroleum 1810 Oljedirektoratet 511 545 497 500 496 500 -0,2 1815 Petoro AS 358 700 360 000 357 000 -0,8 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 26 330 658 28 000 000 23 800 000 -15,0 Sum kategori 18.10 27 200 903 28 857 500 24 653 500 -14,6 Energi og vannressurser 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 1 198 921 1 135 700 1 154 700 1,7 2490 NVE Anlegg 639 -10 000 Sum kategori 18.20 1 199 560 1 125 700 1 154 700 2,6 Forskning og næringsutvikling 1830 Forskning og næringsutvikling 844 302 804 000 880 530 9,5 Sum kategori 18.30 844 302 804 000 880 530 9,5

CO2-håndtering

1840 CO2-håndtering 890 430 628 000 2 709 000 331,4 Sum kategori 18.40 890 430 628 000 2 709 000 331,4 Sum utgifter 30 387 176 31 647 778 29 634 556 -6,4

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønns- innarbeidet i budsjettrammen for den enkelte stat- oppgjør for det statlige tariffområdet til høsten lig virksomhet. Oppgjøret startet tirsdag 1. sep- 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021- tember. Regjeringen vil komme tilbake til virk- budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ninger for 2021-budsjettet av oppgjøret. ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke 20 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Administrasjon 4800 Olje- og energidepartementet 4 025 2 100 2 118 0,9 Sum kategori 18.00 4 025 2 100 2 118 0,9 Petroleum 4810 Oljedirektoratet 143 141 149 000 152 805 2,6 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 122 809 253 112 700 000 98 900 000 -12,2 5685 Aksjer i Equinor ASA 20 056 967 20 350 000 7 500 000 -63,1 Sum kategori 18.10 143 009 361 133 199 000 106 552 805 -20,0 Energi og vannressurser 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat 189 302 147 000 155 000 5,4 5490 NVE Anlegg 1 623 100 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet 173 345 221 500 229 700 3,7 5680 Statnett SF 484 000 1 135 000 908 000 -20,0 Sum kategori 18.20 848 270 1 503 600 1 292 700 -14,0 Sum inntekter 143 861 656 134 704 700 107 847 623 -19,9 2020–2021 Prop. 1 S 21 Olje- og energidepartementet

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og Rapportering på vedtak som innebærer at energidepartementet. Oversikten inkluderer alle departementet skal legge frem en konkret sak for vedtak fra stortingssesjon 2019–2020 og alle ved- Stortinget for eksempel en proposisjon, stortings- tak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporte- melding, utredning eller lignende, vil normalt ringen ikke ble avsluttet i forbindelse med avsluttes først når saken er lagt frem for Stor- behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), samt de tinget. vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomi- Selv om det i tabellen angis at rapporteringen teen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av oppfølgingen ikke er endelig avsluttet. Dette kan vedtakene være mer omfattende beskrevet under for eksempel gjelde vedtak med anmodning til aktuell programkategori eller Del III i proposi- regjeringen om å ivareta særlige hensyn i poli- sjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvis- tikkutformingen på et område, der oppfølgingen ning til hvor denne teksten kan finnes. vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse I kolonne 4 i tabell 4.1 angis hvorvidt departe- tilfellene holdes orientert om den videre opp- mentet planlegger at rapporteringen knyttet til følgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner eller om departementet vil rapportere konkret på og andre dokumenter.

Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering avsluttes Sesjon Vedtak Stikkord (Ja/Nei) 2019–2020 471 Investeringsbeslutning og utredning av karbonfangst for forbrenningsanlegg Ja 2019–2020 473 Finansieringsmodeller for flytende havvind Ja 2019–2020 474 Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og leverandør- industrien Ja 2019–2020 475 Klimatiltak på norsk sokkel Ja 2019–2020 527 Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler Nei 2019–2020 681 Ilandføringsterminal på Veidnes Ja 2019–2020 682 Vektlegging av brønnplugging i OG21- strategien Ja 2019–2020 683 Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon Nei 2019–2020 684 Reduserte utslipp på norsk sokkel Nei 2019–2020 686 Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet Nei 22 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering avsluttes Sesjon Vedtak Stikkord (Ja/Nei) 2019–2020 687 Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten Nei 2019–2020 730 Ivaretakelse av norske interesser ved grenseoverskridende funn Ja 2019–2020 798 Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energiloven og forvaltningsloven er fulgt Ja 2019–2020 799 Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021. Ja 2019–2020 800 Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft Ja 2018–2019 84 Utjevning av nettleien for forbrukere Ja

2017–2018 39 Videreføring av fullskala CO2-håndtering Ja 2017–2018 551 Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap Nei 2017–2018 552 Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap Nei 2017–2018 570 Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser Nei 2017–2018 665 Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer Ja 2017–2018 824 Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind Ja 2017–2018 825 Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase Ja

2017–2018 1007 Forprosjektering og finansiering av fullskala CO2-håndtering Ja 2016–2017 714 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 Nei 2016–2017 953 Industristrategi for hydrogen Ja

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip 4.1 Stortingssesjon 2019–2020 – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S. (2020– 2021) fra Olje- og energidepartementet, Program- Investeringsbeslutning og utredning av karbon- kategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning fangst for forbrenningsanlegg om investering i fangst og lagring av CO2 er Vedtak nr. 471, 31. mars 2020 omtalt. Når det gjelder støtte til utredning av karbon- «Stortinget ber regjeringen fremskynde en fangst for forbrenningsanleggene i Bergen, investeringsbeslutning for karbonfangst og -lag- Trondheim og Stavanger kan eierne av forbren- ring og presentere denne senest i forbindelse med ningsanleggene søke om støtte til utredning av statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forval- av karbonfangst for forbrenningsanleggene i tes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat. Bergen, Trondheim og Stavanger» Det er gjennom CLIMIT-programmet gitt støtte til prosjekter ved forbrenningsanleggene i Trond- Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er heim og Kristiansand. Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i Departementet anser med dette at anmod- møte med virusutbruddet. ningsvedtaket er fulgt opp. 2020–2021 Prop. 1 S 23 Olje- og energidepartementet

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Finansieringsmodeller for flytende havvind Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i Vedtak nr. 473, 31. mars 2020 møte med virusutbruddet. Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om mid- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake, lertidige endringer i petroleumsskatteloven som senest i statsbudsjettet for 2021, med en utred- ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019– ning og mulige finansieringsmodeller som kan 2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlerti- sikre utbygging og realisering av prosjekter dige endringer i petroleumsskatteloven. innenfor flytende havvind» Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet dette anmodnings- Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er vedtaket som fulgt opp. Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. I kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande Klimatiltak på norsk sokkel vindkraft», i proposisjonens Del III, er det gitt en Vedtak nr. 475, 31. mars 2020 redegjørelse om finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av flytende havvind. «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til Regjeringen ønsker at norsk leverandørindu- flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen stri skal ta del i utviklingen av flytende vindkraft revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har og bidra til å få fram lønnsom fornybar krafttekno- potensiale til å utløse flere muligheter for norsk logi. Det er i stor grad et spørsmål om å være kva- leverandørindustri.» lifisert i et voksende internasjonalt marked, og en rekke aktører er allerede godt posisjonert. Mange Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er ulike støtteordninger er med på å stimulere denne Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i utviklingen i dag, både for å teste og utvikle tekno- møte med virusutbruddet. logi, for å fremme næringen internasjonalt og for å Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om mid- sikre finansiering. lertidige endringer i petroleumsskatteloven som I utformingen av en støtteordning må det tas ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019– hensyn til at kostnadene ved flytende vindkraft 2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlerti- fremdeles er høye og at det er nødvendig å utvikle dige endringer i petroleumsskatteloven. teknologien videre. Videre må det tas hensyn til at Gjennom fremlegging og behandling av denne Norge og Norden har lave kraftpriser og stort saken anser departementet dette anmodnings- kraftoverskudd. En støtteordning må også være vedtaket som fulgt opp. koordinert med konsesjonsprosessen. Støtte til bygging av flytende vindkraft ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets man- Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle frem- dat for teknologiutvikling, og er dagens hoved- tidige utenlandskabler finansieringsmodell for støtte til flytende vind- Vedtak nr. 527, 23. april 2020 kraft. Regjeringen vil følge utviklingen i teknologien, og aktuelle prosjektplaner tett i tiden som «I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i for- kommer og vurdere situasjonen i lys av utvik- bindelse med behandling av Prop. 5 L (2017– lingen. 2018), jf. lnnst. 175 L (2017–2018), ber Stor- Departementet anser med dette at anmod- tinget regjeringen snarest fremme forslag om ningsvedtaket er fulgt opp. endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.» Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Vedtak nr. 474, 31. mars 2020 representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Gisle Meininger Saudland, Sylvi «Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virke- Listhaug om å avslå søknad fra NorthConnect om midler og fremme forslag som kan stimulere til anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom leverandørindustri senest i forbindelse med revi- Norge og Storbritannia, representantforslag fra dert nasjonalbudsjett 2020.» stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole 24 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch riatet og styret som vil sørge for at brønnplugging om å avvise bygging av utenlandskabler som vil blir vektlagt i utarbeidelsen av den oppdaterte bidra til høyere strømpris, og å fjerne North- strategien. Strategien skal ferdigstilles innen Connect fra EUs PCI-liste og representantforslag november 2021. Det vises for øvrig til omtale fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å under programkategori 18.30 Forskning og stanse krafteksportkabelen NorthConnect jf. næringsutvikling. Dokument 8:49 S (2019–2020), Dokument 8:34 S Departementet anser med dette at anmod- (2019–2020), Dokument 8:53 S (2019–2020) og ningsvedtaket er fulgt opp. Innst. 220 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy sendes på høring på ordinær måte før saken i petroleumsproduksjon fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til Vedtak nr. 683, 12. juni 2020 høringsnotat er sendt på høring høsten 2020. «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for off- Ilandføringsterminal på Veidnes shorefartøy i petroleumsproduksjon.» Vedtak nr. 681, 12. juni 2020 Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er «Stortinget ber regjeringen senest innen utgan- Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige end- gen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om ringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på (2019–2020). Veidnes som er knyttet til de midlertidige end- Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som ringene i petroleumsskatteloven eller andre til- del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn svarende virkemidler.» skipsfart. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører en utredning av konsekvensene av et eventuelt krav Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige end- med petroleumsproduksjon. ringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L Departementet tar sikte på å komme tilbake til (2019–2020). Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet I kapittel 11 «Oppfølging av Stortingets opp- for 2022. modningsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i Finnmark», i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse om denne saken. Reduserte utslipp på norsk sokkel Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser Vedtak nr. 684, 12. juni 2020 departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp. «Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduse- Vektlegging av brønnplugging i OG21-strategien res med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med Vedtak nr. 682, 12. juni 2020 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive «Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytter- utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifise- ligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt ring av eksisterende felt og lav- og nullutslipps- når OG21-strategien skal oppdateres.» teknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er av 2021.» Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er (2019–2020). Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige end- Olje- og energidepartementet er observatør i ringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L OG21-styret som er ansvarlig for utarbeidelse av (2019–2020). den oppdaterte strategien. Departementet har Departementet vil komme tilbake til Stortinget kommunisert Stortingets vedtak til OG21-sekreta- på egnet måte i løpet av 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 25 Olje- og energidepartementet

Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det Ivaretakelse av norske interesser ved grenseover- bedrede petroleumsskatteregimet skridende funn Vedtak nr. 686, 12. juni 2020 Vedtak nr. 730, 18. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor «Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grense- rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petro- overskridende funn, nord for områder der det i leumsskatteregimet for investeringer og aktivitet dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å bør velge kontraktstrategier som vektlegger leve- raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske ringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk interesser, herunder behovet for å starte en nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.» åpningsprosess for relevante områder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige end- Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltnings- ringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L planer for de norske havområdene – Barentshavet (2019–2020). og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Departementet er i gang med å følge opp og Nordsjøen og Skagerrak og Innst. 382 S (2019– anmodningsvedtaket overfor rettighetshaverne 2020). på norsk sokkel. At disse forholdene vektlegges i Da det ble oppnådd enighet med Russland i lys av de midlertidige endringene i petroleums- 2010 om en avgrensningslinje i Barentshavet, ble skatteregimet er tatt opp med alle operatørene for også spørsmål knyttet til petroleumsforekomster felt, og vil bli tydeliggjort overfor rettighets- som strekker seg over avgrensningslinjen regu- haverne ved alle nye utbyggingsprosjekter. lert. I artikkel 5 i avtalen mellom de to land (ikraft- Departementet tar sikte på å komme tilbake til tredelse juli 2011) fremgår det at partene i et slikt Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet tilfelle skal innlede drøftelser om petroleumsfore- for 2022. komstens utstrekning og muligheten for å utnytte forekomsten som en enhet (unitiseres). Arealet på russisk side av avgrensningslinjen Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye er tildelt. Dersom det i fremtiden gjøres et grense- utbygginger som omfattes av de midlertidige overskridende funn av petroleum fra russisk side, endringene i petroleumsskatten er det viktig for norske myndigheter å raskt foreta Vedtak nr. 687, 12. juni 2020 en vurdering av hvordan Norges rettigheter og plikter etter avgrensningsavtalen best kan ivare- «Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirk- tas. Spørsmålet om det er hensiktsmessig å starte ninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, en åpningsprosess for ytterligere områder på og gjennomføre en evaluering av lokale, regio- norsk kontinentalsokkel vil være en naturlig del nale og netto nasjonale ringvirkninger/syssel- av en slik vurdering. Et eventuelt spørsmål om setting ved nye prosjekter som omfattes av de åpning av et slikt område vil på vanlig måte bli midlertidige endringene i petroleumsskatten, forelagt Stortinget. samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse legge dette frem for Stortinget i en vurdering i anser departementet anmodningsvedtaket som løpet av første halvår 2023.» fulgt opp.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energi- endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L loven og forvaltningsloven er fulgt (2019–2020). Vedtak nr. 798, 19. juni 2020 Departementet vil sørge for at ringvirkninger er utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt plan for utbygging og drift/plan for anlegg og behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har drift. fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens Departementet vil komme tilbake til Stortinget krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mang- med en evaluering i 2023 på egnet måte. ler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.» 26 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er innhold, skal det foretas en interesseavveining representantforslag fra stortingsrepresentantene hvor det skal ses hen til at konsesjonæren har fått Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrek- en rettighet, og med det utgangspunkt vurderes ken, om sterkere vern av naturen i vindkraftut- om konsesjonæren kan bebreides for feilen, hvor bygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020). lang tid som har gått og i hvilken grad partene har Anmodningsvedtaket tilsier at forvaltningen innrettet seg etter vedtaket. skal stanse vedtakene dersom det foreligger feil Departementet prioriterer de prosjektene der eller mangler. Undersøkelsene må rettes mot feil det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjen- eller mangler som er av en slik karakter at det er ninger i NVE eller klageavgjørelser i departemen- rettslig adgang etter forvaltningsloven og almin- tet. NVE fikk ved departementets brev av 29. juni i nelige ulovfestede forvaltningsregler til å stanse oppdrag å inkludere de vurderinger anmodnings- vedtakene. Vurderingene vil ta for seg alle stadier vedtaket legger opp til i sin behandling av søk- i behandlingsprosessen, herunder å sjekke om nader. Departementet følger nå opp anmodnings- prosjektet ble forhåndsmeldt, om meldingen ble vedtaket med en gjennomgang av konsesjonene kunngjort og sendt på høring, og om bestemmel- til Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes, Haram sene om konsekvensutredninger er fulgt opp. vindkraftverk i Ålesund, Tysvær vindkraftverk i Videre skal det kontrolleres at søknaden med Tysvær og Okla vindkraftverk i Stad. eventuell konsekvensutredning ble sendt på Departementet prioriterer også de sakene der høring og offentliggjort. Eventuelle tilleggsutred- det foreligger anmodninger om omgjøring av tid- ninger og høring av disse skal vurderes. Videre ligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. skal begrunnelsen for konsesjonsvedtakene etter- For øvrige prosjekter må det gjøres en vurdering ses, og at vedtakene ble kommunisert eller fore- av hvilket stadium prosjektene er på i bygge- lagt sakens parter, og om det ble opplyst om prosessen. Vurderingene vil konsentreres om pro- klageadgang. Vurderingen skal videre omfatte sjekter der ferdigstillelse er planlagt i 2021. Depar- hvorvidt alminnelige saksbehandlingsregler for tementet vil om det blir aktuelt komme tilbake til klagesaksbehandling er fulgt og om eventuelle en vurdering av prosjekter der det ikke skal fattes endringer i klagevedtaket er begrunnet. Saksbe- vedtak i forvaltningen og hvor det ikke foreligger handlingen av detaljplan og miljø, transport og anmodninger om omgjøring eller andre krav fra anleggsplan (MTA) for prosjektene skal vurderes, kommune eller andre. herunder om vedtaket er innenfor rammene i kon- Departementet anser med denne redegjørel- sesjonen og om eventuelle endringer er utredet sen at anmodningsvedtaket følges opp som forut- og behandlet på rett vis, om godkjenningene ble satt. kommunisert til sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Endelig skal saksbehand- lingen av eventuelle konsesjonsendringer vurde- Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist for idrift- res, herunder om vedtakene er begrunnet og settelse utover 31.12.2021. endringene utredet tilstrekkelig, samt om ved- Vedtak nr. 799, 19. juni 2020 takene ble kommunisert til sakens parter og om det ble opplyst om klageadgang. For nærmere «Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende beskrivelse av de ulike stadiene i konsesjons- regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse prosessen vises det til omtale i Meld. St. 28 (2019– utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som 2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjons- i dag har gyldig konsesjon.» behandlingen, kapittel 3.2. For vindkraftverk som allerede er i drift fore- Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er, ligger det ikke noe vedtak å stanse, og disse faller representantforslag fra stortingsrepresentantene derfor etter departementets vurdering utenfor de Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrek- undersøkelser som skal foretas. Stans av endelig ken om sterkere vern av naturen i vindkraft- forvaltningsvedtak innebærer omgjøring, og dette utbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020). krever ugyldighet. Selv om det skulle foreligge Søknader om endring av vilkårene for konse- feil eller mangler følger det av alminnelige forvalt- sjoner etter energiloven, må avgjøres etter en ningsrettslige regler at vedtaket likevel er gyldig konkret vurdering i den enkelte sak. Stortingets når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan anmodningsvedtak skal være utgangspunktet for ha virket bestemmende på vedtakets innhold. det forvaltningsskjønnet loven angir. Departe- Om det skulle foreligge en saksbehandlings- mentet kan vanskelig se at det er forvaltnings- feil som kan ha virket bestemmende på vedtakets rettslig adgang til å avslå en søknad om fristfor- 2020–2021 Prop. 1 S 27 Olje- og energidepartementet lengelse der et vindkraftanlegg er under bygging Olje- og energidepartementet vil ikke behandle med sikte på realisering innen 31. desember klagesaker om nye konsesjoner. 2021, og på grunn av «force majeure» eller andre Departementet anser med dette at anmod- forhold utenfor konsesjonærens kontroll blir for- ningsvedtaket er fulgt opp. sinket. Som andre forhold utenfor konsesjo- nærens kontroll kan være konsesjonspålegg som det ikke vil være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide eller fremføring av kraftledning til 4.2 Stortingssesjon 2018–2019 anlegget, og som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for. Også tidsnød som skyldes aksjoner Utjevning av nettleien for forbrukere eller andre tiltak som har til formål å hindre reali- Vedtak nr. 84, 3. desember 2018 sering av prosjektet innenfor fastsatt frist 31. desember 2021 regnes som slike forhold. For «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man prosjekter som ikke har startet bygging, er kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom anmodningsvedtaket i samsvar med de prinsip- et mest mulig effektivt organisert strømnett. per for fristforlengelse som NVE la til grunn høs- Utredningen skal omfatte virkemidler som fri- ten 2019, jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – merkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurran- Status for utbygging. Dersom manglende byg- sen og bidrar til likere priser og en sikker strøm- gestart for slike prosjekter i stor grad skyldes forsyning til lavest mulig kostnad for strøm- forhold utenfor konsesjonærens kontroll, må det kundene. Stortinget ber regjeringen komme til- gjøres en konkret rettslig vurdering av adgangen bake med dette som en egen sak.» til å avslå. Departementet kan innenfor de for- valtningsrettslige rammer også legge vekt på at Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er kommunen har fattet eget vedtak om at søk- Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, naden bør innvilges. Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret Departementet anser at anmodningsvedtaket 2019 og Innst. 2 S (2018–2019). er fulgt opp ved at ovennevnte legges til grunn for I Granavolden-plattformen er det varslet at NVEs og departementets behandling av saker om regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å fristutsettelser. utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. NVE ved Reguleringsmyndigheten for energi Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft (RME) gjennomførte i 2019 en utredning av virke- Vedtak nr. 800, 19. juni 2020 midler for utjevning av nettleie. Utredningen som er utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepar- «Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye tementet, omfattet en samlet vurdering av ulike konsesjonssøknader for vindkraft til behandling utjevningsordninger og andre virkemidler. I kapit- før Stortinget har behandlet den varslede stor- tel 7 «Utjamning av tariffane i distribusjonsnetta i tingsmeldingen om endringer i konsesjons- Noreg», i proposisjonens Del III, er anmodnings- behandlingen for vindkraft på land.» vedtaket besvart, og det er gitt en gjennomgang av RMEs utredning. RME konkluderer med at Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er dersom det er ønskelig å innføre en utjevnings- representantforslag fra stortingsrepresentantene ordning bør dette gjøres gjennom en tilskudds- Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Halt- ordning. Det er forholdsvis få kunder som har en brekken om sterkere vern av naturen i vind- nettleie vesentlig høyre enn landsgjennomsnittet, kraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019– og de vurderer at virkemiddelbruken bør til- 2020). passes omfanget av problemet. Det legges opp til Anmodningsvedtaket er i samsvar med forvalt- å gjeninnføre den gamle tilskuddsordningen, men ningspraksis siden april 2019 og de signaler som hvor det tas hensyn til merverdiavgift og elavgift, er gitt av olje- og energiministeren ved frem- med forslag til bevilgning på 20 mill. kroner i bud- leggelsen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft sjettet for 2021. på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser Frem til meldingen er behandlet vil NVE ikke ta departementet anmodningsvedtaket som fulgt til behandling nye meldinger eller søknader og opp. 28 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen 4.3 Stortingssesjon 2017–2018 av vedtak nr. 471, 31. mars 2020. Departementet anser med dette at anmod- Videreføring av fullskala CO2-håndtering ningsvedtaket er fulgt opp. Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap Gassnovas arbeid med fullskala CO2-håndtering Vedtak nr. 551, 16. mars 2018 slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lager- aktørene ikke termineres fra statens side før Stor- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tinget har behandlet regjeringens helhetlige frem- en lovendring som ivaretar de mindre nett- legg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i selskapene, og der det i kravet om funksjonelt Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal skille legges til grunn at nettselskap med under igangsettes.» 30 000 abonnenter gis fritak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, representantforslag fra stortingsrepresentantene Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For budsjettåret Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch 2018 og Innst. 2 S (2017–2018). og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017–2018) om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats- (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018). budsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg endringer i energiloven. for fangst og lagring av CO2, jf. Innst. 400 S (2017– De vedtatte endringene i energiloven våren 2018). 2016 om krav til selskapsmessig og funksjonelt Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd skille for alle nettselskap trer i kraft 1. januar 2021. til å gjennomføre forprosjektering av CO2-fangst på Nye forskriftsbestemmelser om selskapsmessig henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energi- og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmel- gjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet sene ble fastsatt 30. juni 2020. med transport og lagring av CO2 fortsetter. Departementet har utarbeidet forslag til nød- Olje- og energidepartementets har i Prop. 114 vendige endringer i energiloven § 4-7 om unntak S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og ompriori- fra det funksjonelle skillet for mindre nettselskap. teringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- Forslaget har vært på alminnelig høring, med frist og energidepartementet under andre saker, gitt for innspill 1. juli 2020. Lovsaken planlegges frem- en status i arbeidet med finansieringsmodeller for met for Stortinget høsten 2020. fullskala CO2 og forhandlingene med industriak- tørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 til Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter boring av en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i bud- flere naturlige monopol i samme selskap sjettet for 2020 bevilget tilstrekkelig midler for Vedtak nr. 552, 16. mars 2018 videreføring av arbeidene med fullskala CO2- håndtering inkludert avslutning av arbeidet med «Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som undersøkelsesbrønn for CO2-lagring. drifter flere naturlige monopol i samme selskap, Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. unntak fra kravet om funksjonelt skille.» 373 S (2019–2020) vist til departementets opplys- ning om at det for nåværende prosjektplan for full- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er skalaprosjektet først kan fattes investeringsbeslut- representantforslag fra stortingsrepresentantene ning i 2020/2021, og avventer dette før anmod- Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch ningsvedtaket kvitteres ut. og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S (2020– (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018). 2021) fra Olje- og energidepartementet, Program- Departementet forstår vedtak nr. 552 slik at kategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning det skal gjøres unntak fra kravet til funksjonelt om investering i demonstrasjon av fangst og -lag- skille der et eller flere naturlige monopol blir drif- ring av CO2 er omtalt. tet i det samme selskapet som driver nettvirksom- 2020–2021 Prop. 1 S 29 Olje- og energidepartementet het. Departementet er kjent med ett tilfelle der 2020 av olje- og energiministeren og klima- og virksomhet innenfor vann og avløp (som et natur- miljøministeren. Strategien legger grunnlaget for lig monopol) ligger i en juridisk enhet som også regjeringens videre arbeid med hydrogen og må driver nettvirksomhet (nettforetak med inntekts- ses i sammenheng med andre relevante doku- ramme). Anmodningsvedtaket følges opp i forbin- menter regjeringen har lagt fram eller arbeider delse med det planlagte lovforslaget om endringer med. Regjeringen forslår å styrke satsingen på i energiloven som planlegges fremmet for Stor- hydrogen ytterligere med 100 mill. kroner i bud- tinget høsten 2020, jf. vedtak nr. 551. sjettet for 2021, jf. omtale under kap. 1830 Forsknings- og næringsutvikling, post 51 Infra- struktur- og markedsutvikling for Hydrogen. Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive Strategien tar utgangspunkt i forutsetningene utenlandsforbindelser og utfordringene knyttet til bruk og produksjon av Vedtak nr. 570, 22. mars 2018 hydrogen i Norge i dag. For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer må det «Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak produseres med ingen eller svært lave utslipp. til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 Som beskrevet i Klimakur 2030 er teknologimo- nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, denhet og høye kostnader en sentral barriere for omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om bruk av hydrogen i maritim og tungtransport og at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbin- som en innsatsfaktor i industri. delser bare kan gis til den systemansvarlige Et viktig mål for regjeringen er å øke antall (Statnett) eller foretak hvor denne har bestem- pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og mende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å kommersialisering. Målet understøttes av en bred eie eller drive utenlandsforbindelser som er satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konse- gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges sjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurde- forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar ringen av om konsesjon bør gis, skal det legges til utvikling og demonstrasjon av energi- og kost- vekt på naturhensyn og prosjektets samfunns- nadseffektive metoder og verdikjeder for produk- økonomiske lønnsomhet.» sjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Departementet anser med dette at anmod- Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven ningsvedtaket er fulgt opp. (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for forslag til endring av energiloven, som utredes og havvind sendes på høring på ordinær måte før saken frem- Vedtak nr. 824, 4. juni 2018 mes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020. «Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.» Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Vedtak nr. 665, 3. mai 2018 representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, «Stortinget ber regjeringen om en helhetlig Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utar- strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk beidelse av detaljert regelverk for åpning og tilde- av hydrogen som energibærer.» ling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018). Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Ved kongelig resolusjon 12. juni 2020 ble hav- Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – energilovforskrifta fastsatt. Samme dag ble det norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. ved kongelig resolusjon besluttet åpning av områ- 253 S (2017–2018). dene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søk- Anmodningsvedtaket er fulgt opp i regje- nader om konsesjon til fornybar energiproduk- ringens hydrogenstrategi som ble lagt frem 3. juni sjon til havs. 30 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Departementet anser med dette at anmod- interessante teknologiene, og er godt egnet når ningsvedtaket er fulgt opp. teknologien er i en modningsfase. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018 Forprosjektering og finansiering av fullskala CO2-håndtering «Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018 erfaringer med og relevante modeller for støtte- mekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å «Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitets- stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter sikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til For- i kommersiell skala.» tum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forpro- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er sjektering av CCS både på Norcem og Fortum representantforslag fra stortingsrepresentantene Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informa- Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, sjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utar- som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stor- beidelse av detaljert regelverk for åpning og tilde- tinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av ling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument våren 2019 legge fram en orientering om aktu- 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018). elle finansieringsmodeller for fullskala fangst, Olje- og energidepartementet har utredet de lagring og transport av CO2.» spørsmål anmodningsvedtaket reiser, og utredningen inngår i vurderingen av mulige finansierings- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er modeller som kan sikre utbygging og realisering Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett av prosjekter innenfor flytende havvind, jf. vedtak 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger nr. 473 (2019–2020). Den viktigste lærdommen er og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og gjengitt i kap. 8 «Finansieringsordningar for Innst. 400 S (2017–2018). flytande vindkraft», i denne proposisjonens Del III. Departementet redegjorde for oppfølgingen av Klimamål, og ønsket om å være mer uavhen- første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S gig av å importere energi, har vært en sterk driv- (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor kraft for energieffektivisering og utbygging av for- energi- og miljøkomiteen merker seg regje- nybar energi i Europa. Flere land ønsker også å ringens omtale av saken og at man anser første fase ut kjernekraft. Vind og sol har vært de vik- del av vedtaket som fulgt opp. tigste fornybare energikildene for elektrisitets- Departementet har i Prop. 114 S (2018–2019) produksjon. Vindkraft til havs har i all hovedsak Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats- vært bunnfaste anlegg. EU har hatt en pådriver- budsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energidepar- rolle i utviklingen, med etablering av konkrete tementet under andre saker gitt en status i arbei- målsettinger og virkemiddel. det med finansieringsmodeller for fullskala CO2 Danmark, Tyskland og Storbritannia har hatt og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. den største satsingen på vindkraft til havs og har 391 S (2018–2019). benyttet rettighetsbaserte produksjonsstøtte- En sentral del av arbeidet i fullskalaprosjektet ordninger, utformet på ulike måter. Med slike ord- har vært forhandlingene med Fortum Oslo ninger får investorene insentiver til å etablere pro- Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell duksjonsanlegg som gir høyest mulige produk- og Total, om støtte til investering og drift av fangst sjonsvolum per krone. og lagring av CO2. Det har vært forhandlet om Utviklingen av bunnfast vindkraft har vært hvordan den statlige støtten i prosjektet kan preget av et bredt forskningssamarbeid i Europa. utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Landene virker å utfylle hverandre i utbygging og Sentrale forhandlingspunkter har vært blant annet drift av anleggene, med deltakere fra selskap i deling av investerings- og driftskostnader, for- mange land i de enkelte prosjektene. deling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar Flytende vindkraft er en mindre moden tekno- etter nedstenging av CO2-lager og grad av teknologi enn bunnfast vindkraft, og for eksempel logioverføring i prosjektene. Frankrike supplerer auksjoner med investerings- Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip støtte. Investeringsstøtte kan rettes mot de mest – fangst og lagring av CO2. Finansiering og for- 2020–2021 Prop. 1 S 31 Olje- og energidepartementet handlingsresultat i det norske prosjektet er omtalt En langsiktig strategi for rehabilitering av i kapittel 4 og 6. I kapittel 7 Kva må til for at vi kan bygg må være en integrert del av bolig- og byg- lukkast med CO2-handtering, omtales finansiering ningspolitikken. Departementet planlegger arbei- av framtidige CO2-fangst og lagringsprosjekt i det med strategien i dialog med Kommunal- og Norge. moderniseringsdepartementet. Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at det vil departementet anmodningsvedtaket som fulgt bli introdusert flere nye virkemidler gjennom opp. Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgin- implementeringen av energieffektiviseringsdirek- gen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020. tivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet inn- føres det utvidede krav til energivurdering av tekniske systemer. Dette omfatter varmtvann-, varme- og klimaanlegg, store ventilasjonssystemer og 4.4 Stortingssesjon 2016–2017 kombinasjoner av disse. Det blir innført krav om energikartlegging i store foretak, som også Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 omfatter bygninger. Vedtak nr. 714, 30. mai 2017 Både energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-pro- «Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbud- sessen, og norsk forslag til gjennomføring av direk- sjett for 2018 legge fram en plan for hvordan tivene har blitt oversendt til EU-siden. Parallelt med man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, innen 2030. Planen skal inneholde en konkret har departementet utarbeidet utkast til, og hatt på nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke høring, nødvendige lovendringer til begge direk- med eksisterende og nye virkemidler for å reali- tivene. Nå pågår arbeidet med forskriftsendringer. sere målet.» På den måten vil det regulatoriske grunnlaget være på plass kort tid etter at implementeringen er gjen- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er nomført i EØS-sammenheng. representantforslag fra stortingsrepresentantene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydelig- Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet gjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. forskrift. Olje- og energidepartementet skal gjen- Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S nomgå hvordan energimerkeordningen for bygg (2016–2017). kan bli mer relevant for eksisterende bygg. En Hvordan regjeringen planlegger å oppnå rapport med forslag til endringer var på høring målet om å redusere energibruk i eksisterende våren 2020. Departementet arbeider med for- bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av skriftsendringer og konkret utforming av energien konkret nedtrappingsplan, er sist gang merket med sikte på at endringene kan tre i kraft beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020), kap. 10 Mål snarest mulig. om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her Departementet anser anmodningsvedtaket redegjøres det for at kravet i EUs energieffektivi- som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabi- seringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig litering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge strategi for rehabilitering av bygg vil besvare prosessen for innlemming av direktivet. Departe- Stortingets anmodningsvedtak om en konkret mentet vil orientere Stortinget på egnet måte når nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S strategien er lagt fram. (2019–2020) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket. Industristrategi for hydrogen I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og Vedtak nr. 953, 15. juni 2017 konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg «Stortinget ber regjeringen utarbeide en indu- og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye stristrategi for hydrogen.» virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S før vedtaket kan kvitteres ut. (2016–2017). 32 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Regjeringens hydrogenstrategi ble lagt frem Departementet anser med dette at anmod- 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- ningsvedtaket er fulgt opp. og miljøministeren. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018. 2020–2021 Prop. 1 S 33 Olje- og energidepartementet

5 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv tive tjenester (2016–2020) med mål om å i større bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har grad organisere tjenestene som standardiserte innført en avbyråkratiserings- og effektiviserings- fellesløsninger. Som del av oppfølgingen av strate- reform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gien er det utarbeidet en handlingsplan som angir gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Refor- tiltak og forventet resultatoppnåelse. Flere av til- men vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og takene omfatter effektivisering ved økt bruk av skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbud- IKT. sjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av 5.1.1 Oljedirektoratet gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv Oljedirektoratet (OD) forvalter store mengder bruk av pengene overføres til fellesskapet i de data om norsk sokkel og petroleumsvirksomhe- årlige budsjettene. Den årlige overføringen er satt ten. Dataene og tjenestene knyttet til dette kalles til 0,5 prosent av alle drifts- og administrasjons- sokkelbiblioteket. Petroleumsnæringens tilgang bevilgninger. For Olje- og energidepartementets til data om norsk sokkel er et av Norges store kon- ansvarsområde utgjør det om lag 16 mill. kroner i kurransefortrinn og unikt i global sammenheng. statsbudsjettet for 2021. For å opprettholde kvaliteten på både dataene Ansvaret for å hente ut effektiviseringsgevin- og tjenestene, må OD videreutvikle og digitalisere stene ligger hos den enkelte virksomhet. Departe- virksomheten i takt med digitaliseringsutvik- mentet følger opp at kravet blir lagt til grunn som lingen og initiativene i petroleumsnæringen. Det et minimumskrav for alle drifts- og administra- er også et stort behov for å forenkle, automatisere sjonsbevilgninger på departementets område. og forbedre arbeidsprosessene knyttet til forvaltningen av det store omfanget av data som ligger i sokkelbiblioteket. Videre har OD mange grense- 5.1 Digitalisering som virkemiddel for flater til petroleumsnæringen og andre statlige forenkling og effektivisering etater i form av saksbehandling og dataflyt. Det ligger en stor potensiell effektiviseringsgevinst i å Digitalisering er et viktig virkemiddel for mer digitalisere disse grenseflatene. effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Gjennom Flere utvinningstillatelser og et mer sammen- digitalisering ønsker vi å forenkle arbeidsproses- satt aktørbilde gjør at arbeidet med ressursforvalt- ser og effektivisere driften i statlige virksomheter, ning er stadig mer omfattende og krevende. Det fremme innovasjon og legge til rette for økt verdier derfor nødvendig at OD arbeider med effektivi- skaping i næringslivet. Regjeringen har de siste sering og produktivitetsforbedringer. Et viktig årene lansert flere strategier for digitalisering av virkemiddel i dette arbeidet er digitalisering av offentlig sektor (blant annet digital sikkerhet), arbeidsprosesser. som sammen med digitaliseringsrundskrivet stil- OD startet derfor i 2017 et flerårig digitalise- ler krav til digitaliseringen av offentlige virksom- ringsprogram «Sokkelbiblioteket 2026». Program- heter. met innebærer etablering av ny arkitektur for Innenfor departementets ansvarsområde sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra arbeides det systematisk og målrettet for å øke gammel til ny arkitektur. produktiviteten og gjennomføre forenklinger Alle digitaliseringsprosjekter i OD portefølje- blant annet ved nye og forbedrete digitale verktøy, styres og gjennomføres i tråd med en prosjekt- deling av data og forenkling av regelverk og rap- modell basert på Difis prosjektveiviser, der målet porteringsløsninger. er gevinstrealisering i alle faser. For departementsfelleskapet er det utarbeidet Ny rapporteringsløsning for innrapportering en strategi for bedre og mer effektive administra- til revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Årlig Status 34 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Rapport for felt i drift (ÅSR) er et pågående effek- Et velfungerende kraftmarked er viktig for en tiviseringsprosjekt i OD. Formålet er å forenkle effektiv og sikker kraftforsyning. NVE har ansvar arbeidet for operatørene (selskapene) ved innrap- for markedsovervåking, og undersøker og sank- portering til RNB og ÅSR, samt å forenkle ODs sjonerer på forbud mot markedsmanipulering og interne saksbehandling av innrapporterte data. innsidehandel. NVE utvikler digitale løsninger De største effektiviseringsgevinstene forventes å med maskinlæring for å løse denne oppgaven. tilfalle operatørene. Realisering av prosjektet er NVE har innført automatisert håndtering av avhengig av godt grunnlagsarbeid i ODs digitali- søknad om omsetningskonsesjon. Søknadsskje- seringsprosjekt «Sokkelbiblioteket 2026», gode maene blir lest gjennom en regelmotor som har påloggingsløsninger og god samhandling med kodifisert saksbehandlingspraksis på området. deltakere i RNB- og ÅSR-prosessen. Ved å effektivisere behandlingen frigjør NVE res- OD utvikler en ny digital løsning for innmel- surser til mer komplekse saker og andre opp- ding og tverrfaglig saksbehandling av planer for gaver. Det er også en gevinst for søkerne som får geofysiske undersøkelser på kontinentalsokkelen. raskere svar og en mer transparent behandling. Den nye digitale løsningen innebærer effektivi- Hovedgevinsten hentes ut ved fornying av omset- tetsgevinster både for næringene og de statlige ningskonsesjonene i 2020, og i enda større grad i etatene som er berørt, ved å bidra til bedre kom- kommende fornyelser (om lag hvert fjerde år). munikasjon og sameksistens mellom fiskeri- og Aktørene som søker om omsetningskonsesjon vil petroleumsnæringen. få en enklere søknadsprosess og raskere behand- OD deler flere datasett på data.norge.no. Disse ling. I dag er det litt over 500 omsetningskonsesjo- er tilgjengelig både for nedlasting og for direkte nærer. anvendelse i andre parters applikasjoner. Under- NVE har utviklet en nettapplikasjon for bereg- grunnsdata innsamlet til bruk i utforsking skal i ning av dimensjonerende flom. Den er nyttig for å henhold til regelverk sendes inn til OD og lagres i vise hvordan vi best kan beskytte samfunnet mot den nasjonale Diskos-databasen. OD forvalter inn- skader fra for eksempel en 200-årsflom, både med holdet i databasen og skal sikre at data frigis i hen- dagens og framtidens klima. hold til gjeldende regelverk. Direktoratet jobber NVE satser på digital sikkerhet i energi- løpende med å gjøre flere typer data offentlig til- forsyningen. Det pågår et flerårig prosjekt for å gjengelig. Det arbeides med en ny versjon av finne «Effektive tryggleikstiltak for driftskontroll- Diskos-databasen som legger til rette for at sel- systema i energisektoren». skapene kan jobbe direkte mot databasen og der- NVE har delt flere datasett på data.norge.no, med slipper å laste ned store mengder data. og har planer om å publisere flere i tiden frem- Nettportalen SMIL (SMart Interaktiv Lisens- over. administrasjon) benyttes aktivt av næringen. Det er lansert en rekke nye interaktive rappor- Hensikten med portalen er å legge til rette for ter på nve.no. Rapportene gjør det mulig for bru- god og effektiv samhandling mellom rettighets- kerne å tilpasse grafer og datasett til sitt behov og havere og OD/OED. SMIL blir videreutviklet og erstatter en rekke publikasjoner og pdf-rapporter utvidet til å håndtere flere saksområder. OD med bare statisk innhold. Nye rapporter er basert arbeider med å utvide portalen til nye områder på verktøyet PowerBI og gjør informasjon tilgjen- for samhandling. gelig fra en rekke av NVEs fagdatabaser for eksterne brukere. NVEs nye interaktive, sky- baserte verktøy (PowerBI) gir enklere innsyn i 5.1.2 Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs datakilder på nve.no og for nedlasting til I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eget bruk. Datasettene kan lastes ned og arbeides sin digitaliseringsstrategi for perioden 2018 til videre med for nye formål eksternt. Tiltakene gir 2021 er det satt opp fem hovedmål som skal dekke effektivisering gjennom enkel ekstern tilgang til både krav til NVEs digitalisering overfor eksterne NVEs datasett og færre forespørsler til NVE om til- aktører og digitalisering som virkemiddel for å gang til grunnlagsdata. NVE har gjort tilgjengelig effektivisere interne arbeidsprosesser. datasett om magasinstatistikk, energikostnader, NVE tar i bruk nasjonale felleskomponenter vindkraft, nøkkeltall for nettselskapene og nettleie- der det er mulig, blant annet eFormidling og eInn- statistikk. Flere nye datasett vil legges ut. syn. Dette reduserer manuelt arbeid i arkivfunk- NVEs omfattende hydrologiske datasett er sjonen. Gevinsten er økt sikkerhet, forenkling og gjort tilgjengelig i tilnærmet sanntid via ny sky- effektivisering i kommunikasjonen med eksterne tjeneste som tilbyr rask og enkel automatisert til- aktører. gang via maskinlesbart grensesnitt (API). Dette 2020–2021 Prop. 1 S 35 Olje- og energidepartementet forenkler tilgangen og eksterne interessenter kan Dette øker kvalitet- og servicetilbudet fra NVE benytte NVEs hydrologiske tidsserier både til ved at det er enklere for nettkundene å klage på egne formål eller benytte disse til å tilby nye pro- nettselskapet om de har behov for det. I hovedsak dukter. er det privatpersoner som har nytte av forbed- NVE er en pådriver for digitalisering innenfor ringen, fordi det blir enklere å klage på nettsel- hydrologi og naturfare, både med å samle inn, skapet via NVEs nettsider. I de tilfellene der NVE kvalitetssikre og dele informasjon og data NVE ikke er rett klageorgan vil nettkundene tidlig bli besitter til alle aktører. Det er gjennomført flere rutet til riktig aktør. Tiltaket vil også redusere store prosjekter slik som videreutvikling av Var- manuelt arbeid for NVE siden klagene i større somplattformen, tilgjengeliggjøring av alle hydro- grad registreres direkte i arkivsystemet. Tiltaket logiske måleserier, forskning og utvikling for å påvirker NVE, nettkunder og andre statlige organ. bruke nye satellittbaserte data for å videreutvikle Gevinsten vil hentes ut fra tidspunktet det nye NVE sine tjenester med mer. klageskjemaet er ferdig og publisert på NVEs For å effektivisere produksjonen av snøskred- nettsider. varsel og sikre høyere kvalitet, har NVE automati- Per 1. januar 2019 var det installert om lag 2,9 sert deler av prosessen med å utarbeide varsel. millioner nye smarte strømmålere (AMS) i distri- Meteorologene sin jobb er forenklet ved at de får busjonsnettet. I februar 2019 ble Elhub gjort ope- et automatisk produsert værvarsel som skal kvali- rativ. Dette er et sentralt IT-system som støtter tetssikres og oppdateres. Dette har gitt høyere opp under og effektiviserer prosesser i markedet kvalitet, kortere produksjonstid og bedre resultat. som salg av strøm, innflytting/utflytting, opphør Varslerne er bedre i stand til å håndtere utfor- og lignende i det norske kraftmarkedet. Både drende situasjoner fordi det er krav om færre AMS og Elhub blir regnet som svært viktige manuelle operasjoner for å generere værprog- bidrag til modernisering og effektivisering av nosen. Ytterligere effektivisering er planlagt i strømnettet gjennom økt digitalisering og automa- 2020 og 2021. tiske prosesser. AMS-målerne gir nettselskapene Det er publisert en ny versjon av abonne- mer, og ikke minst fortløpende oppdatert informa- mentsløsning (abonner.varsom.no) for naturfare- sjon om tilstanden i strømnettet. Tilgang på denne varsler (e-post og/eller sms) som inkluderer var- nye informasjonen vil isolert sett bidra til lavere sel fra Meteorologisk institutt (MET). Tilbudet er nettinvesteringer og reduserte kostnader til drift særlig viktig for alle med beredskapsansvar lokalt, og vedlikehold. Bedre og lett tilgjengelig måledata og er kostnadsfritt tilgjengelig for alle interes- om strømforbruket, gjør det også lettere for serte. En av fordelene er at brukerne av naturfare- næringslivet å respondere på prisendringer på varsel får raskere og mer presist varsel enn tid- strømmen. AMS har også gjort det lettere for ligere, og de slipper å følge med på to tjenester. strømkundene å selge egenprodusert solkraft. Både NVE og MET får mindre arbeid med utsen- Iverksettingen av AMS er i en svært tidlig fase og ding av varsel fordi mottakerne selv administrerer effektiviseringspotensialet er derfor i begrenset sine abonnementer. Begge etatene (NVE og grad realisert. Basert på beregningene til ett av de MET) står fram med felles budskap. Løsningen er over 100 nettselskapene som har beregnet redu- i drift og vil gi gevinster framover. serte kostnader knyttet til installasjonen, vil det gi Det er også utviklet en ny løsning for rapporte- en netto årlig bedriftsøkonomisk reduksjon i kost- ring av strømbrudd med automatisk innlesing og nader på 1 prosent. Om en legger dette anslaget til kontroll av årlige rapporteringsfiler fra hvert grunn for alle nettselskaper, vil det gi en reduk- nettselskap. Tiltaket vil redusere tid til rapporte- sjon i kostnader på minst 150 mill. kroner. Det er ring fra eksterne (nettselskap), og redusere grunn til å tro at den årlige innsparingen kan bli manuelt arbeid for NVE. vesentlig høyere med full drift av AMS og Elhub. Nettbasert skjema for klager på anleggsbidrag, leveringskvalitet og tariffer er oppdatert.

Del II Budsjettforslag

2020–2021 Prop. 1 S 39 Olje- og energidepartementet

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål Programkategori 18.00 Administrasjon

Det ble utført 143 årsverk i Olje- og energide- Olje- og energidepartementet partementet i 2019. Departementet har i tillegg en Olje- og energidepartementet skal legge til rette energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, for en samordnet og helhetlig petroleums- og en energiråd ved ambassaden i Washington og en energipolitikk. energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Departementet ivaretar rollen som sektorfor- Paris. valter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirek- Departementets petroleums- og energipoli- toratet og Norges vassdrags- og energidirektorat tiske mål og oppgaver for 2021 og resultatrapport og eieroppfølgingen av Petoro AS, Gassco AS, for 2019 beskrives under de aktuelle program- Statnett SF og Gassnova SF. Departementet for- kategoriene. valter også statens aksjer i Equinor ASA. Videre har departementet ansvar for forvaltningen av SDØE-ordningen og Fond for CO2-håndtering.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 194 623 190 278 191 626 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72 24 533 16 500 17 000 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres 500 500 500 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv. 3 693 6 500 8 500 71 Norsk Oljemuseum 14 000 14 300 14 700 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 14 632 4 500 4 500 Sum kap. 1800 251 981 232 578 236 826

Videre ble post 72 økt med 10 mill. kroner ved Vedrørende 2020 Stortingets vedtak av 19. juni 2020, jf. Prop. 127 S Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 21 (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). og 70 økt med henholdsvis 20 og 2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019– 2020). 40 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

ledere. Målet med konferansen var å gi del- Post 01 Driftsutgifter takerne i nettverket relevant og oppdatert infor- Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til masjon om energisektoren, presentere ny forsk- drift av Olje- og energidepartementet. Lønnsrela- ning og gi deltakerne økt kunnskap om teknolo- terte utgifter utgjør om lag 80 prosent. giske nyvinninger og anvendelse av teknologien i Det foreslås en bevilgning på om lag arbeidslivet. Konferansen var i tillegg en viktig 191,6 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett møteplass hvor lærere og skoleledere som driver 2020 har i hovedsak sammenheng med prisjuste- undervisningssamarbeid innen samme tema ring og økt husleie. kunne utveksle erfaringer og ideer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan Post 70 Tilskudd til internasjonale overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 72 organisasjoner mv. Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og Det foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner til prosjekter som er vesentlige for Olje- og energi- ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene departementets arbeid, men som departementet avhenger blant annet av valutakurs på betalings- ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre tidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og selv. Dette omfatter blant annet større utred- endring i anslag for utbetaling i det enkelte bud- ninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige sjettår. vurderinger og evalueringer og annen kunnskaps- utvikling. Videre omfatter posten utgifter til kul- turminneundersøkelser i regulerte vassdrag i regi EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale av Riksantikvaren. reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER Det foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner Innlemmelse av forordning 714/2009 om grense- og en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner, jf. for- kryssende krafthandel og forordning 713/2009 i slag til vedtak V. EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for Videre foreslås det en fullmakt til å overskride samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndig- bevilgningen til dekning av meglerhonorar og heter på energiområdet, ACER 2. Det økonomiske utgifter til faglig bistand ved kjøp/salg av aksje- bidraget til ACER anslås til om lag 400 000 euro. poster, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA, jf. forslag til vedtak III. Det internasjonale energiforum Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av verdens Post 50 Overføring til andre produksjon og forbruk av olje og gass. Organisa- forvaltningsorganer, kan overføres sjonen er en arena for global energidialog, og mål- Posten omfatter overføring til Naturfagsenteret settingen er å skape forståelse for fellesinteresser ved Universitetet i Oslo til gjennomføring av den blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile årlige energikonferansen gjennom Lektor2-ord- markeder og global handel med energi og tekno- ningen1. Gjennom den årlige konferansen får logi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etter- lærerne relevant og oppdatert informasjon om spørselssiden og utvikle prinsipper og retnings- energisektoren og økt kunnskap om teknologiske linjer for transparente og robuste energimarke- nyvinninger og anvendelse av teknologien i der. Innsamling, analyse og spredning av informa- arbeidslivet. sjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekre- Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner. tariatene til det internasjonale energibyrået (IEA) og OPEC3 yter viktige bidrag i så måte. Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra del- Resultatrapport 2019 takerlandene. Norges økonomiske bidrag til Det Energikonferansen ble arrangert i januar 2019 internasjonale energiforum er beregnet til 150 000 med 137 deltakere, hvorav 119 lærere eller skole- amerikanske dollar.

2 1 Lektor2-ordningen er en nasjonal realfagsatsing som finan- Det vises til nærmere omtale i Prop. 4 S (2017–2018). sieres av Kunnskapsdepartementet gjennom Utdannings- 3 Organization of the Petroleum Exporting Countries direktoratet og ledes og driftes av Naturfagsenteret ved (OPEC) er en internasjonal handelsorganisasjon bestående Universitetet i Oslo. av oljeeksporterende land. 2020–2021 Prop. 1 S 41 Olje- og energidepartementet

Gasseksporterende lands forum International Energy Agency Gasseksporterende lands forum er en organisa- Gas and Oil Technology Collaboration Pro- sjon for dialog mellom gassprodusenter og består gramme (GOTCP) er et internasjonalt FoU-sam- av elleve medlemsland og ni observatørland. arbeid under International Energy Agency (IEA) Målet for organisasjonen er å utveksle informa- som skal bidra til innovasjon i petroleumssekto- sjon om temaer av felles interesse for gassekspor- ren. Et sentralt mål er å bidra til at olje og gass terende land. Deltakelse som observatør i foru- kan utvinnes på en bærekraftig måte. Argentina, met gir Norge mulighet til å utveksle informasjon Australia, Brasil, Canada, EU-kommisjonen, om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde Norge, Sveits og USA deltar. Deltakelsen i kontakten med andre gassproduserende land og GOTCP omfatter myndigheter, industri og følge utviklingen i forumet. forskningsmiljøer. Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra del- GOTCP arrangerer møteplasser for eksperter takerlandene. Norges økonomiske bidrag til Gass- innenfor prioriterte teknologiområder og utarbei- eksporterende lands forum er beregnet til 120 000 der studier og rapporter for medlemslandene og amerikanske dollar. IEAs teknologinettverk. Gjennom GOTCP får departementet tilgang på internasjonal eksper- tise og kvalitetssikret informasjon som inngår i Massachusetts Institute of Technology kunnskapsgrunnlaget for departementets Massachusetts Institute of Technologys Joint Pro- forsknings- og utviklingspolitikk. gram on the Science and Policy of Global Change Bidraget til Gas and Oil Technology Collabora- er et forskningsprogram som har et tverrfaglig tion Programme er beregnet til 15 000 euro. perspektiv på hvordan løse globale klimaproble- mer. Deltakelse i programmet gir departementet faglig innspill på relevante områder, dialog med et International Centre for Hydropower bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kom- International Centre for Hydropower har omfat- petanse og bidrar til økt teknisk forståelse av glo- tende kursvirksomhet globalt der en deler norsk bale problemstillinger knyttet til energi, klima og kompetanse og erfaring fra vannkraftutvikling, samfunn. noe som er et viktig bidrag til å fremme bærekraf- Bidraget til Massachusetts Institute of Techno- tige vannkraftløsninger internasjonalt samt å pro- logys forskningsprogram er beregnet til 100 000 filere norsk vannkraftkompetanse i det globale amerikanske dollar. markedet. Bidraget til International Centre for Hydro- power er beregnet til 35 000 kroner. The Oxford Institute for Energy Studies Oxford Institute for Energy Studies er et aner- kjent uavhengig energiforskningsinstitutt med Post 71 Norsk Oljemuseum fokus på tverrfaglig analyse av globale energi- Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt sen- spørsmål på tvers av olje-, gass- og elektrisitets- ter for formidling av informasjon og kunnskap om markedene. Instituttet arrangerer blant annet petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning kurs, møteplasser for energimarkedseksperter for det norske samfunn. Museets hovedoppgave og utgir forskningsrapporter og andre publika- er å dokumentere og formidle den norske olje- sjoner. historien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre Deltakelse i olje- og gassprogrammene ved relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre instituttet bidrar til å gi departementet økt forstå- denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstil- else av relevante problemstillinger knyttet til olje- linger og annen publisering. og gassmarkedene og gir departementet tilgang Driften av museet blir finansiert gjennom på et bredt faglig miljø med høy kompetanse rela- offentlige driftstilskudd fra stat, fylkeskommune tert til globale energispørsmål. og kommune, avkastning fra fondsmidler, bidrag Bidraget til Oxford Institute for Energy Stu- fra oljeindustrien og egne inntekter. dies' naturgass- og oljeprogram er beregnet til Det foreslås et tilskudd på 14,7 mill. kroner til 50 000 britiske pund. Norsk Oljemuseum. 42 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Resultatrapport 2019 Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, Norsk Oljemuseum hadde inntekter på om lag kan overføres, kan nyttes under post 21 33,5 mill. kroner i 2019, hvorav 14 mill. kroner i til- Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner og skudd fra Olje- og energidepartementet. Museet en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag hadde et positivt årsresultat på om lag 1,4 mill. til vedtak VI. Tilsagnsfullmakten kan benyttes til å kroner, som ble overført til annen egenkapital. delta i samarbeid med andre europeiske lands Annen egenkapital var om lag 52,7 mill. kroner myndigheter om fremtidige demonstrasjons- per 31. desember 2019. Annen egenkapital utgjør prosjekter for CO2-håndtering i Europa. tidligere «sponsorfond» som består av finansielle bidrag fra privat næringsliv, som fra og med 2016 ble tatt inn som en del av det ordinære regnskapet Standard Norge og balansen til museet. Det innebærer at avkast- Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til slutt- ningen fra denne fondskapitalen føres som finans- føring av det treårige prosjektet (2019–2021) som inntekt i museets regnskap. Disponering av denne skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egen- digitaliserte løsninger for NORSOK4-porteføljen. kapitalen, det vil si dekning av det tapet som frem- Formålet med prosjektet er å legge til rette for kommer i museets regnskap – negativt års- digital samhandling i norsk olje- og gassindustri resultat. som kan bidra til å redusere kostnader og øke Nytt museumsmagasin ble åpnet i 2019. Etter sikkerheten. mer enn ti års arbeid med utredning, prosjekt- utvikling og finansiering, ble prosjektet fullført innenfor den budsjetterte rammen på 62,6 mill. Resultatrapport 2019 kroner. Det ble ferdigstilt 40 NORSOK-standarder som er Utstillingene ble gjennom året fornyet på flere tilgjengeliggjort for industrien. I tillegg har pro- områder: I «20 ting og en tang» fikk museet vist sjektet: spennende objekter fra egen samling, utstillingen – oppdatert metodikkbeskrivelse for etablering om energi og klimautfordringen ble erstattet av en og strukturering av digitale krav ny og oppdatert versjon og Norsk oljemuseum – publisert formelt vokabular for digitale krav markerte 50-årsjubileet for funnet av Ekofisk med – digitalisert om lag 3 100 krav til dokumenta- å framheve elementer i utstillingen som omhand- sjon for undervannsanlegg i henhold til opp- ler Ekofisk-feltet. «Funnet som forandret Norge» datert metodikk ble tittelen på museets jubileumsmarkering som – utviklet verktøy for å lage og forvalte digitale ble arrangert 25. oktober – på dagen 50 år etter krav i henhold til oppdatert metodikk funnet av Ekofisk. Som en del av jubileet ble også dokumentasjonsprosjektet «Industriminne Eko- fisk» oppdatert. Arbeidet med Ekofisk-prosjektet Tilskudd til samarbeids- og utviklingstiltak på har vært en hovedaktivitet gjennom 2019. Videre petroleums- og energiområdet har «Kulturminne Statfjord» blitt overført til ny Det foreslås å sette av 0,5 mill. kroner i tilskudd til plattform på nettet og omdøpt til «Industriminne samarbeids- og utviklingstiltak på petroleums- og Statfjord». energiområdet. Den nye energi- og klimautstillingen «Klima for endring», var det desidert største løftet for museets utstilling i 2019. Åpningen ble foretatt Mål for ordningen og målgruppe 7. mai av klima- og miljøministeren. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke Museet har bidratt i skrivingen av boken departementets kunnskap og arbeid med petro- «Subseahistorien – norsk undervannsproduksjon leums- og energipolitikk, herunder CO2-hånd- gjennom 50 år». tering. Dette omfatter støtte til virksomhet, tiltak Museet har de tre siste årene hatt et jevnt sti- eller samarbeid, herunder institusjoner som gende besøkstall med en ny rekordnotering i 2019 driver oppdragsforskning, universiteter og høg- på 147 690 gjester, en økning på 11,3 prosent fra skoler. Dette kan omfatte forsknings- og utred- 2018. Totalt 9 806 skoleelever har besøkt museet i ningsprosjekter som bidra til økt eller ny kunn- organisert pedagogiske opplegg. skap.

4 NORsk SOKkels Konkurranseposisjon 2020–2021 Prop. 1 S 43 Olje- og energidepartementet

klimagassutslippene, luftkvaliteten og gassetter- Tildelingskriterier og oppfølging spørselen. Detaljert casestudier av USA, EU, Kina Departementet kan gi tilskudd til samarbeids- og og India ble gjennomført. Generelt viser rappor- utviklingstiltak innenfor petroleums- og energi- ten at det er gevinster i form av klimagassreduk- området, etter en særskilt vurdering. Det vil bli sjoner og forbedring av luftkvaliteten ved å bytte lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der ut kull med naturgass eller andre energikilder forholdene ligger godt til rette for å oppnå resulta- med lavere utslipp enn kull. ter gjennom ulike samarbeid og fellesfinansiering eller prosjekter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om viktige tema innenfor Universitetet i Oslo departementets ansvarsområder. Departementet har gitt tilsagn om tilskudd på inn- Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktivi- til 2 295 000 kroner i perioden 2018–2020, hvorav teter som bidrar til økt kunnskap og informasjons- 765 000 kroner ble utbetalt i 2019. Tilskuddet har spredning om CO2-håndtering som klimatiltak. Det bidratt til å utvikle nettverk mellom norske og er foretatt en prioritering av viktige utslippsland brasilianske FoU-aktører til gjennomføring av hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen bilaterale konferanser om forsknings- og tekno- CO2-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, logisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spe- Norge i perioden 2018–2020. I 2019 ble Novem- sielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som berkonferansen arrangert i Rio de Janeiro i sam- bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO2-hånd- arbeid med brasilianske og norske forsknings- tering som klimatiltak i disse landene. partnere. Konferansen ble godt besøkt, både av Departementet er ansvarlig for oppfølging og brasilianske og norske forskere. kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på departementets nettsider. Universitetet i Bergen

Resultatrapport 2019 Departementet har gitt tilsagn på inntil 0,5 mill. kroner, hvorav 0,4 mill. kroner ble utbetalt i 2019. International Energy Agency Tilskuddet skal bidra til å styrke det bilaterale Departementet har utbetalt 2 mill. kroner i til- forskningssamarbeidet med USA, herunder Olje- skudd til en studie som skulle vurdere og kvantifi- og energidepartementets MoU med US Depart- sere mulighetene for å erstatte kull med naturgass ment of Energy. Tilskuddet skal også bidra til å som et tiltak for å redusere CO2-utslippene og for- styrke rekruttering til petroleumsfagene og sikre bedre luftkvaliteten. langsiktig tilgang på relevant kompetanse for Temaet for rapporten var substitusjon av kull petroleums- og energisektoren. med naturgass og konsekvensene dette kan ha for

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Ymse inntekter 1 300 10 Refusjoner 1 307 700 718 70 Garantiprovisjon, Gassco 1 418 1 400 1 400 Sum kap. 4800 4 025 2 100 2 118

Vedrørende 2020 Post 10 Refusjoner Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 02 Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige bevilget med 2,2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S virksomheter som Olje- og energidepartementet (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). samarbeider med, blant annet NORAD. 44 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. Post 70 Garantiprovisjon, Gassco garantifullmakt i Vedlegg 1. Olje- og energidepartementet har stilt en garanti Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvars- for skader og tap på mottaksterminalene på konti- forsikring. nentet som har oppstått som følge av forsettlige 2020–2021 Prop. 1 S 45 Olje- og energidepartementet

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk i funn. Dette innebærer en funnrate på nær 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammen- Petroleumssektoren heng. Petroleumsvirksomheten er Norges største Dagens funnportefølje inneholder få store næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, funn som forsvarer selvstendige utbygginger og investeringer og eksportverdi. Virksomheten er betydelig produksjon over tid. For å opprettholde en viktig bidragsyter til å finansiere velferds- aktivitetsnivå, sysselsetting, verdiskaping og stat- staten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivi- lige inntekter over tid, er man derfor avhengig av tet over hele landet, og stimulerer til positiv at det gjøres nye store drivverdige funn. For å nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. legge til rette for dette, er tildeling av attraktivt I 2019 sto petroleumssektoren for 13 prosent leteareal i konsesjonsrunder viktig. av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 36 I 2019 ble det produsert totalt 214 mill. Sm3 prosent av eksportinntektene. Petroleumsinveste- o.e. Dette er noe lavere enn produksjonen i 2018. ringene i 2019 utgjorde rundt en femtedel av alle Samlet produksjon ventes å stige frem mot 2024. investeringer i produksjonskapital i Norge. Selv Oppstarten av Johan Sverdrup-feltet i slutten av små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært 2019, vil være den viktigste bidragsyteren til at store industriprosjekter om de ble gjennomført på total produksjon øker de neste årene. land. Om lag 225 000 sysselsatte var direkte eller Som følge av Covid-19-pandemien og midler- indirekte knyttet til petroleumsnæringen i 2017 tidig sterkt redusert etterspørsel etter olje, har (Menon Economics, 2019). Verdiskapingen per Norge iverksatt produksjonsbegrensninger av direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2019 var råolje for å bidra til en raskere stabilisering av olje- om lag 19 mill. kroner, mot om lag 1 mill. kroner markedet. Produksjonsbegrensningen førte til for fastlandsøkonomien samlet (Statistisk sentral- kutt i produksjonen av råolje fra og med juni 2020. byrå, 2020). Reguleringsperioden opphører ved utgangen av Anslaget på totale utvinnbare petroleums- 2020. Dette kuttet kommer på toppen av redusert ressurser har økt med i overkant av 100 mill. stan- produksjon som følge av utsatt oppstart av enkelte dard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) fra felt under utbygging. 2019. Det totale ressursestimatet for påviste og Over halvparten av produksjonen på sokkelen ikke påviste petroleumsressurser er på 15,7 mrd. er gassproduksjon. Totalt ble det produsert og Sm3 o.e. Estimatet over ikke påviste ressurser solgt 113,2 mrd Sm3 (v/40MJ) gass i 2019. Av inkluderer også antatte ressurser på deler av gasseksporten ble om lag 95 prosent eksportert norsk sokkel som ikke er åpnet for petroleums- til Europa via rørledninger. Resten ble eksportert virksomhet. Av de totale ressursene var 48 pro- som flytende nedkjølt naturgass fra LNG-anlegget sent solgt og levert ved utgangen av 2019. på Melkøya. LNG herfra kan leveres til kunder Aktivitetsnivået på norsk sokkel innenfor også utenfor Europa. leting, utbygging og drift var i 2019 på et relativt Samlet investeringsanslag for petroleumsakti- høyt nivå. I 2019 ble det påbegynt 57 letebrønner, viteten for 2019, inkludert lete- og fjerningskost- fordelt på 37 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og fem nader, var om lag 189 mrd. kroner. Investeringene i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i ti vil ligge på noenlunde samme nivå i 2020. Driftsut- funn i Nordsjøen, seks i Norskehavet og ett i fordringer som følge av smitteverntiltak har gjort Barentshavet med et samlet ressursestimat på at selskapene har vurdert å skyve på investeringer 72 mill. Sm3 o.e., eller om lag en tredel av produk- og sette vedlikehold på vent. En del prosjekter sjonen samme år. Leteaktiviteten er ventet å avta under utbygging får utsatt oppstart. Smitte- noe det nærmeste året, som følge av Covid-19-pan- risikoen har blant annet blitt møtt med redusert demien og den brå nedgangen i oljeprisen. I perio- bemanning på sokkelen. Stortinget har besluttet å den 2010 til 2019 ble det avsluttet om lag 330 gjennomføre midlertidige endringer i petroleums- undersøkelsesbrønner, hvor om lag 160 resulterte skatten for å bedre likviditets- og finansierings- 46 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet situasjonen. De midlertidige skatteendringene sti- Amerikansk oljeproduksjon har hatt sterk mulerer til investeringer i petroleumsvirksomhe- vekst de senere år. Økt oppmerksomhet om kapi- ten og vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået. taldisiplin førte til at aktiviteten falt gjennom 2019. Per utgangen av september 2020 var det 88 felt De lave oljeprisene i 2020 har bidratt ytterligere i produksjon. Det gjøres investeringer på eksis- og fått store konsekvenser for produksjon av ame- terende felt slik at utvinningsgraden øker og leve- rikansk skiferolje. Boreaktivitet og ferdigstillelse tiden forlenges. I 2019 mottok departementet av brønner har falt betraktelig i tillegg til at noe utbyggingsplaner for Balder Future, Gullfaks produksjon er stoppet. Produksjonen falt med om Shetland/Lista fase 2, Duva, Solveig og Tor II. lag 2 mill. fat per dag i løpet av to måneder våren Departementet mottok også endret plan for utbyg- 2020. Også i land som Canada og Brasil falt pro- ging og drift for Snorre- og Gullfaksfeltene i for- duksjonen. bindelse med utbyggingen av vindparken Hywind De betydelige produksjonskuttene sammen Tampen. I 2020 har departementet mottatt plan med lettelser i smitteverntiltakene og gjenåpning for endret kraftløsning på Sleipner og plan for en av samfunnet som har gitt økt mobilitet og oljefor- ny utbygging på Hod-feltet i Nordsjøen. Det er bruk har ført til bedre balanse i markedet, og pri- videre ventet at myndighetene før utgangen av sene har styrket seg siden bunnen i april. Prisen 2020 vil motta flere utbyggingsplaner, blant annet for Nordsjøolje (Brent) har ligget relativt stabilt i for Breidablikk-prosjektet. området 40–45 USD/fat gjennom sommeren 2020. Det er imidlertid fortsatt relativt fulle lagre. Olje- forbruket forventes nå å komme opp igjen på Olje- og gassmarkedet nivået fra før Covid-19-pandemien i 2020 eller Nedstenging av samfunn verden over for å hånd- 2021. tere Covid-19-pandemien har hatt dramatiske Det er fortsatt stor usikkerhet om videre olje- effekter på oljemarkedet i første del av 2020. Ved prisutvikling. Endringer i pandemiens utbredelse inngangen til 2020 lå oljeprisen på om lag 70 og varighet vil påvirke oljeetterspørselen. Oljefor- USD/fat. I april falt prisen en kort periode til bruk henger nært sammen med økonomisk vekst. under 20 USD/fat, før den stabiliserte seg på 40- Verden er inne i en økonomisk krise og det er tallet fra juni. usikkerhet om den videre utvikling. Det er også Nedstengingen reduserte kraftig behovet for en usikkerhet knyttet til produksjonsnivået frem- transporttjenester, og etterspørselen etter olje falt over både fra land innenfor og utenfor OPEC+. derfor umiddelbart. I april, hvor bortfallet var Fordi mange store oljefelt globalt har fallende størst, falt etterspørselen med godt over 20 mill. produksjon, vil det på lengre sikt fortløpende kre- fat per dag eller drøyt 20 prosent. Verden har aldri ves betydelig ny produksjon fra nye utbygginger tidligere opplevd et tilsvarende etterspørselsfall. bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Tilbudssiden er lite fleksibel, og produksjonen Oljeselskaper har måttet redusere sine investerin- fortsatte til tross for svakere etterspørsel. Dermed ger i år. Det vil få betydning for tilbudet fra disse oppstod det i andre kvartal en situasjon med over- på sikt. produksjon av olje. Det førte til at globale oljela- Ressursene på norsk sokkel er internasjonalt gre ble fylt opp. Prisene ble presset ned. Oljemar- konkurransedyktige. De langsiktige globale til- kedet nærmet seg en situasjon hvor lagrene ble buds- og etterspørselsforholdene tilsier fortsatt at helt fulle og produksjon stod i fare for å måtte oljeprisnivået over tid vil understøtte en fortsatt stanses. lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sok- En gruppe oljeproduserende land bestående kel. av OPEC og en del land utenfor OPEC, herunder I Europa har økt tilbud av flytende naturgass Russland (OPEC+), besluttet i april et historisk (LNG) og redusert etterspørsel etter gass på stort kutt i oljeproduksjonen for perioden mai til grunn av Covid-19-pandemien gitt fallende priser juli på nærmere 9 mill. fat per dag og videre om det siste året. Spotprisene på gass i det europeiske lag 7 mill. fat per dag ut 2020. I tillegg gjennom- markedet var i første halvår 2020 på om lag 0,90 førte Saudi-Arabia og noen andre produsenter et NOK/Sm3. I 2019 var gjennomsnittsprisen 1,50 ekstra kutt på 1,2 mill. fat per dag i juni. NOK/Sm3. I denne ekstraordinære situasjonen besluttet Etterspørselen etter LNG i Asia, som står for norske myndigheter i mai, på unilateral basis og 70 prosent av verdens LNG-import, er negativt for å ivareta norske interesser, også å kutte i påvirket av Covid-19-pandemien og har bidratt til norsk oljeproduksjon for perioden juni til desem- at mer LNG er blitt eksportert til Europa. Pande- ber 2020. mien og tiltakene for å begrense smitte har også 2020–2021 Prop. 1 S 47 Olje- og energidepartementet redusert etterspørselen etter gass i Europa, sær- dørindustri, noe som gir store lokale, regionale og lig i industri- og kraftsektoren. Etterspørselsvirk- nasjonale ringvirkninger i norsk økonomi. ningene av pandemien har imidlertid ikke vært Gjennom forutsigbare rammevilkår skal det like kraftige i gassmarkedet som i oljemarkedet. legges til rette for lønnsom produksjon av olje og De lave prisene på gass i første halvår har gass fra norsk sokkel. Det skal satses på økt utvin- gjort eksport av LNG mindre lønnsom, og produ- ning og utbygging av alle drivverdige funn. En sentene, særlig i USA, har kuttet ned på leve- aktiv utforskning av attraktivt leteareal skal påvise ransene gjennom sommeren 2020. Det forventes uoppdagede ressurser. både noe redusert tilbud av LNG og noe økt etter- Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst spørsel etter gass i Europa på kort sikt. Dette vil mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirk- bidra til høyere priser i 2021 enn i 2020. somheten gjennom en effektiv og forsvarlig res- Investeringer i ny produksjonskapasitet for sursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, LNG er blitt kraftig redusert det siste året. sikkerhet og til andre brukere av havet. Sammen med økt etterspørsel etter LNG i andre Gassco AS skal som operatør for det norske deler av verden fremover, kan det føre til mindre transportsystemet for gass bidra til maksimal økning i LNG-eksporten til Europa på noe sikt. verdiskaping av gassressursene på norsk konti- Samtidig er gassproduksjonen i EU i jevn og nentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og irreversibel tilbakegang og Europas behov for å helhetlig utvikling av gasstransportsystemet på importere gass øker derfor også uten vekst i etter- norsk sokkel. Som særskilt operatør innebærer spørselen. Etterspørselen etter gass i Europa kan dette oppgaver knyttet til systemdrift, kapasitets- komme til å øke noe i kraftsektoren, der kraftverk administrasjon og infrastrukturutvikling. Som basert på kull er under avvikling i flere land og alminnelige operatør på vegne av eierne inne- kjernekraft skal avvikles i Tyskland. På den annen bærer dette styring av prosessanlegg, rørled- side er gasskraft utsatt for konkurranse fra stadig ninger, plattformer og gassterminaler i henhold til mer fornybar kraftproduksjon. Etterspørselen lovgivningens krav. etter gass avhenger også av vinterværet i Europa, Statens eierskap i SDØE, Petoro AS og fordi mye av gassen brukes til oppvarming. Uvan- Equinor ASA skal bidra til at den statlige deltakel- lig høye gasslagre kan bidra til dempe pris- sen i petroleumsvirksomheten fører til høyest utslagene et høyt vinterforbruk kan medføre. mulig verdiskaping for staten. Gass fra norsk sokkel er lønnsom og konkurransedyktig i det europeiske gassmarkedet også med de lave markedsprisene en har hatt i 2020. Olje- og energidepartementets mål og oppgaver Nærhet til det europeiske markedet og en effektiv Olje- og energidepartementet skal legge til rette transportinfrastruktur bidrar til at gass fra norsk for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk sokkel har lavere leveransekostnader enn gass fra slik at hovedmålet for politikken kan nås. Et over- de fleste andre eksportører. ordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av ressursene på sokkelen. Norsk petroleumsindustri skal fort- Hovedmål for petroleumspolitikken satt være ledende også innen helse, miljø og Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til sikkerhet. Arbeids- og sosialdepartementet har rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et det overordnede ansvaret for forvaltningen av langsiktig perspektiv, jf. Prop. 80 S (2017–2018). arbeidsmiljøet og for sikkerhet og beredskap i Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen til- petroleumsvirksomheten. falle den norske stat, slik at den kan komme hele Departementet skal være en forvalter med et samfunnet til gode. langsiktig perspektiv og legge til rette for lønn- Forvaltningen av petroleumsressursene skal som produksjon av olje og gass, blant annet gjen- skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder nom forutsigbare rammevilkår. helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleums- Det er oljeselskapene som har ansvaret for, og produsent skal fortsatt forenes med ambisjonen utøver, den operasjonelle aktiviteten innenfor om å være verdensledende i miljø- og klimapolitik- leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Sentralt ken. Det skal legges til rette for god sameksistens for å nå målene for politikken er derfor rettighets- på havet der både olje- og gassvirksomheten og havere som henter ut alle lønnsomme ressurser i andre havnæringer videreutvikles. sin portefølje på en sikker og effektiv måte. Aktiviteten på norsk sokkel gir store mulighe- Departementet vil derfor videreføre arbeidet med ter til en positiv videreutvikling av norsk leveran- å ha et effektivt og helhetlig rammeverk som er 48 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet basert på kunnskap og fakta, og som legger til av høsten 2020. Det tas sikte på tildeling i løpet av rette for at beslutningene til oljeselskapene også første halvår 2021. Departementet vil følge opp er gode for staten som ressurseier. rettighetshavernes leteaktivitet under utvinnings- Departementet arbeider med å videreutvikle tillatelsene. og opprettholde en helhetlig og effektiv petro- Departementet vil foreta en grundig behand- leumspolitikk. Bærebjelkene i petroleumspoli- ling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og tikken, jf. Prop. 80 S (2017–2018), er å drift, samt disponering. Departementet vil som – videreføre stabile og forutsigbare ramme- del av dette fortsatt stille krav til at selskapene betingelser synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og – tildele attraktivt leteareal at ringvirkninger på fastlandet utredes. Departe- – aktiv innsats innen forskning og utvikling mentet har dialog med rettighetshaverne også i forkant av innlevering av plan for utbygging og Virkemidler for å oppnå ren, energieffektiv og drift (PUD). Departementet vil følge opp rettig- lønnsom produksjon, for å fortsatt ha en effektiv hetshavernes drift av feltene for å bidra til en og konkurransedyktig petroleumsnæring og for å effektiv ressursutnyttelse. videreføre en god samhandling med andre bru- I lys av Stortingets vedtak om midlertidige kere av havet, skal videreføres. Kvoteplikt og CO2- skatteendringer som stimulerer til investeringer i avgift vil videreføres som hovedvirkemidler i petroleumsvirksomheten, vil departementet i klimapolitikken på norsk sokkel, de strenge miljø- 2021 ha særlig oppmerksomhet rettet mot tids- kravene til norsk oljeproduksjon vil opprettholdes riktig utbygging av påviste ressurser. også i produksjonsfasen. Departementet vil utarbeide en plan for hvor- Denne petroleumspolitikken vil dan utslippene fra olje- og gassproduksjonen, – legge til rette for at potensialet i eksisterende innenfor dagens virkemiddelbruk reduseres med felt og infrastruktur utnyttes 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. – legge til rette for at alle lønnsomme funn Departementet vil sluttføre arbeidet med de mest bygges ut sentrale problemstillingene knyttet til null- og lavut- – legge til rette for at det regelmessig gjøres nye slippsløsninger for fartøy i petroleumsproduksjon. store funn og at påvisningen av nye ressurser Departementet vil understøtte næringens fortsetter i modne områder arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effekti- – støtte opp under næringens arbeid med omstil- visering, digitalisering og innovasjon. ling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer Departementet vil legge til rette for å videreut- effektive tekniske og kommersielle løsninger vikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer. Departementet vil fortsette kartlegging av petro- Departementet vil videreføre arbeidet med leumsressursene på norsk sokkel, også i områder økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksom ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. somhet, herunder bidra med anslag til nasjonal- Departementet vil videreføre dagens praksis budsjettet og følge markedsutviklingen for olje og med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel gass. for å gi næringen tilgang på nye leteareal. Tilgang Departementet vil legge til rette for leting etter til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye og utvinning av havbunnsmineraler i tråd med funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting havbunnsmineralloven og gjennomføre åpnings- og statlige inntekter på lang sikt. Departementet prosess for mineralvirksomhet på norsk kontinen- vil videreføre årlige konsesjonsrunder i forhånds- talsokkel. definerte områder (TFO). Disse rundene omfatter Departementet vil følge opp Oljedirektoratets størstedelen av de åpne områdene på norsk sok- arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursfor- kel og der det foregår mest leteaktivitet i dag. valtning gjennom styringsdialogen. Årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte Departementet vil ha en god og aktiv opp- området (TFO 2020) som omfatter areal i Nord- følging av Petoro AS med sikte på at selskapet sjøen, Norskehavet og Barentshavet er lyst ut, og ivaretar SDØE på en effektiv måte. Departemen- det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal tet vil på vegne av staten beholde andeler i utvin- 2021. TFO 2021 vil bli lyst ut første halvår 2021. ningstillatelser som tildeles, hovedsakelig basert Åpnet, tilgjengelig areal utenfor TFO-området er på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved gjenstand for nummererte runder. Forslag til tilleggstildelinger og feltnært areal vil departe- areal i 25. konsesjonsrunde har vært på høring og mentet som hovedregel beholde en andel lik utlysning av 25. konsesjonsrunde forventes i løpet SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen. 2020–2021 Prop. 1 S 49 Olje- og energidepartementet

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor har godkjent endret PAD for Europipe II for å ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens legge til rette for oppkobling av denne rørlednin- eierskap gjennom analyser og møter med sel- gen. Rørledningen bidrar til Baltic Pipe-prosjektet, skapet. som innebærer transport av gass fra Norge til Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS Danmark og Polen. som er operatør for gasstransportsystemet på Departementet har videreført arbeidet med norsk sokkel. Departementet vil bidra til at økonomiske analyser av norsk petroleumsvirk- Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gass- somhet, herunder anslag til nasjonalbudsjettet. transportsystemet. Departementet har som sekretariat for Petro- leumsprisrådet utarbeidet nødvendig beslutnings- materiale for fastsettelse av skattereferansepriser Olje- og energidepartementets resultatrapport (normpriser) for olje. for 2019 Departementet er ansvarlig for implemente- Departementet bidro gjennom sitt arbeid i 2019 til ringen av gjeldende standarder under Extractive å legge til rette for effektiv forvaltning av petro- Industries Transparency Initiative (EITI) og har leumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbei- jobbet med rapportering og har avholdt et åpent det har skjedd i nært samarbeid med Oljedirekto- informasjonsmøte i tråd med kravene. ratet og Gassco AS innenfor selskapets ansvars- Departementet har deltatt i ulike internasjo- område. nale energiorganisasjoner som International En forutsetning for å realisere de store verdi- Energy Agency (IEA), Gas Exporting Countries ene i uoppdagede ressurser er at næringen får til- Forum (GECF) og International Energy Forum gang til interessante leteområder. Departementet (IEF). I tillegg har departementet hatt dialog og har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med kon- bilaterale møter med en rekke sentrale energi- sesjonsrunder i det forhåndsdefinerte området nasjoner. (TFO-området) i 2019. I TFO 2018 ble det tildelt Departementet har i 2019 fulgt prosessene for 83 nye utvinningstillatelser til 33 selskaper. Staten regelverksutviklingen i EU av betydning for mar- beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i hen- kedet for naturgass og norsk gasseksport. Dette hold til etablert politikk. TFO 2019 ble utlyst i mai har inkludert deltakelse på møter både på embets- 2019. Departementet mottok og behandlet søkna- nivå og politisk nivå, samt innspill og kommenta- dene som kom inn i runden i 2019. rer til pågående arbeid på gassområdet i Kommi- Departementet har i 2019 prekvalifisert fire sjonen. nye selskaper som rettighetshaver eller operatør Staten v/Olje- og energidepartementet ble i på norsk sokkel. Departementet har fulgt opp sel- 2016 saksøkt med påstand om at tildelingen av skapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende 23. konsesjonsrunde var ugyldig. Saken ble petroleumspolitikk. behandlet av Oslo tingrett høsten 2017. I dom av Departementet har godkjent plan for utbyg- 4. januar 2018 ble staten frifunnet. Saken ble der- ging og drift (PUD) for feltene Duva, Solveig og etter anket av motpartene. Etter at Høyesterett Tor II, samt endret PUD for Gullfaks Shetland/ avviste motpartenes anmodning om å la saken Lista fase 2. slippe direkte inn for Høyesterett, ble saken Departementet har, innenfor sitt ansvarsom- behandlet av lagmannsretten i november 2019. råde, fulgt opp selskapenes arbeid med pågående Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken 23. og fremtidige feltutbygginger og videreutviklings- januar 2020. Motpartenes anke ble forkastet. Mot- prosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes partene anket deretter saken til Høyesterett, som arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært sam- har besluttet at anken skal behandles av Høyeste- arbeid med Oljedirektoratet. rett i plenum. Saken starter 4. november, og det er Departementet har gitt årlige produksjonstil- satt av syv dager til behandlingen. latelser for henholdsvis gass og væske, inkludert Departementet har startet arbeidet med en tillatelse til fakling. konsekvensutredning for mineralvirksomhet på Departementet har behandlet en rekke søk- kontinentalsokkelen. nader om samtykke til overdragelser av deltaker- Departementet har gjennomført etatsopp- andeler mellom ulike selskaper. følging av Oljedirektoratet. Det er inngått avtale mellom Norge og Dan- Departementet har fulgt opp statens eier- mark om transport av norsk gass i ny grenrørled- interesser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS ning fra Europipe II til Danmark. Departementet og ivaretakelsen av SDØE-andelene. 50 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

ning og innfasing av nye funn i et område- Oljedirektoratet perspektiv Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvalt- – gjennomføre geologiske kartleggingsprosjek- ningen av olje- og gassressursene på norsk konti- ter og tolke innsamlede data for å øke kunn- nentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for skapsnivået om petroleumspotensialet og kom- departementet innenfor petroleumsvirksomheten. plettere datadekningen for uåpnede områder OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse – gjennomføre faglig arbeid og gi råd i forbin- med tildeling av areal, undersøkelser etter og delse med departementets tildeling av utvin- utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. ningstillatelser i konsesjonsrunder og følge Dette omfatter også myndighet til å fastsette for- opp pågående leteaktivitet skrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket – følge opp og bidra aktivt til god sameksistens for petroleumsvirksomheten. på havet gjennom videreutvikling av gode sam- OD er videre departementets fagetat når det eksistensordninger med andre næringer gjelder forvaltningen av havbunnsmineraler og – gi faglige innspill og være rådgiver for departe- skal også gi faglige råd om lagring av CO2 på mentet i arbeidet med de helhetlige forvalt- norsk sokkel. ningsplanene for norske havområder OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. OD har Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsom utvinning videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinental- av olje og gass gjennom forsvarlig og effektiv leting, sokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle utbygging og drift når det gjelder data, analyser og beslutnings- OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at grunnlag. muligheter for langsiktig verdiskaping blir vur- OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kon- dert innenfor leting, utbygging og drift på norsk tor i Harstad. Det ble utført 200 årsverk i 2019. sokkel. Direktoratet skal bidra til at aktørene innenfor sektoren, som har ansvaret for den løpende leting, utbygging, drift og disponering, Mål arbeider aktivt for at tildelt areal utforskes, at funn Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst bygges ut og at tiltak for å øke utvinningen fra felt mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirk- i drift identifiseres og gjennomføres. somheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en OD skal effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det – være en pådriver for rask og effektiv utforsking tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre av tildelt areal brukere av havet. – være en pådriver for utvinning av alle lønn- Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal somme ressurser i funn og felt, og følge opp arbeide for å nå nærmere spesifiserte delmål. framdrift i utvinningen av tidskritiske ressur- OD har også et delmål knyttet til havbunnsmine- ser raler. – være pådriver for at helhetlige og kostnadseffektive områdeløsninger velges slik at infrastruktur utnyttes effektivt Arbeide for rasjonell arealforvaltning, tildeling av – være en pådriver for utvikling og anvendelse av attraktivt leteareal og langsiktig ressurstilgang, teknologi og metoder i alle deler av verdi- herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet kjeden som gir god ressursforvaltning og OD har en viktig rolle med å legge til rette for størst mulig verdiskaping langsiktig ressurstilgang gjennom sine bidrag og – følge opp at muligheten for kraft fra land vurde- faglige råd ved nye konsesjonsrunder samt opp- res av rettighetshaverne for alle nye utbyggin- følging av leteaktiviteten. Direktoratet har ansvar ger og større ombygginger for å ha kunnskap om petroleumspotensialet på – følge opp at rettighetshaverne planlegger og norsk sokkel. gjennomfører kostnadseffektive utbyggings- OD skal prosjekter som er i henhold til beste industri- – følge opp konsesjonspolitikken ved å legge for- praksis og basert på erfaringsoverføring fra holdene til rette for rask og effektiv utforsking tidligere prosjekter, inkludert operasjonalise- av tildelt areal ring av påseplikten – bidra til effektiv utnyttelse av eksisterende og – følge opp feltene i driftsfasen og være en pådri- planlagt infrastruktur gjennom tidsriktig påvis- ver for god ressursforvaltning, størst mulig 2020–2021 Prop. 1 S 51 Olje- og energidepartementet

verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønn- somme tiltak blir identifisert og realisert, her- Resultatrapport 2019 under økt utvinning og innfasing av tilleggs- OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og ressurser bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjo- ner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2018– Effektivt innhente, gjøre tilgjengelig og formidle data, 2019). analyser og fakta om norsk kontinentalsokkel OD har en viktig rolle som nasjonalt sokkelbibliotek gjennom å samle inn og gjøre data og informa- Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en sjon tilgjengelig for å bidra til norsk sokkels effektiv og forsvarlig letevirksomhet attraktivitet og konkurransekraft. I 2019 ble det påbegynt 57 letebrønner. Av disse OD skal ligger 37 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og fem i – legge til rette for mer effektiv digital innrappor- Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i ti tering og deling av data, og forenklet digital funn i Nordsjøen, seks i Norskehavet og ett i saksbehandling Barentshavet. – utarbeide ressursregnskap og anslag for pro- I det forhåndsdefinerte områder i 2019 (TFO duksjon, kostnader, investeringer og utslipp på 2019) ble det foretatt en utvidelse med til sammen aggregert nivå basert på ODs prinsipper for 90 blokker basert på petroleumsfaglige vurderin- ressursklassifikasjon ger. Av disse ligger fem i Nordsjøen, 37 i Norske- – gjøre data om ressurs- og aktivitetsstatusen på havet og 48 i Barentshavet. OD vurderte søknader norsk kontinentalsokkel enkelt tilgjengelig, og fra til sammen 33 selskap i løpet av høsten 2019. I formidle fakta og faglig kunnskap til myndig- januar 2020 fikk 28 selskap tilbud om til sammen heter, næring og samfunn for øvrig 69 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Av – spre fakta og kunnskap om status, fremtidige disse ligger 33 i Nordsjøen, 23 i Norskehavet og behov og utfordringer overfor myndigheter, 13 i Barentshavet. næringen og samfunnet for øvrig I den innledende perioden av leteaktiviteten – gjennomføre aktiviteter i styringssystemet for følger OD opp arbeidsforpliktelser og frister i informasjonssikkerhet i egen virksomhet i utvinningstillatelsene og ser til at rettighets- samsvar med eForvaltningsforskriften. haverne følger opp sine forpliktelser i henhold til gjeldende regelverk. Videre ser OD til at lovpålagt rapportering og informasjon til myndighetene blir Legge til rette for undersøkelse og utvinning av etterkommet. OD gir tillatelse til leteboring og mineralforekomster på kontinentalsokkelen følger opp boreoperasjonene med særlig vekt på Havbunnsmineralloven ble vedtatt av Stortinget datainnsamling og rapportering. Ved avsluttet ved behandlingen av Prop. 106 L (2017–2018). boring sender OD ut en pressemelding. Formålet er å legge til rette for undersøkelse og OD ivaretar oppfølging innenfor området seis- utvinning av mineralforekomster på kontinental- mikk og sameksistens, tildeler undersøkelsestil- sokkelen i samsvar med samfunnsmessige mål- latelser og koordinerer meldinger og tilbakemel- settinger. Direktoratet er departementets fagetat dinger for alle undersøkelser på kontinentalsokke- på dette området. len. Det ble gjennomført 111 undersøkelser i OD skal 2019. Undersøkelsene fordelte seg geografisk – oppdatere og gjennomføre plan for kartlegging med 17 i Barentshavet, 22 i Norskehavet og 72 i av de kommersielt mest interessante mineral- Nordsjøen. forekomstene på norsk kontinentalsokkel Som et ledd i ODs digitaliseringsstrategi er det – opparbeide oversikt over eksisterende data satt i gang et prosjekt for å digitalisere innmeldin- som er relevante for mineralforekomster på gen av geofysiske undersøkelser og saksbehand- norsk kontinentalsokkel lingsprosessen mellom de involverte etatene. – videreføre arbeidet med en ressursvurdering OD ser store muligheter for økt ressurstil- av mineralforekomstene på grunnlag av inn- vekst og for bedre samordning av olje- og gass- samlede data og kartlegging funn i nærheten av eksisterende infrastruktur. I – bistå departementet i arbeidet med konse- 2019 ble det gjennomført en intern teknisk evalue- kvensutredning for mineralvirksomhet på ring basert på sammenstilte leteresultater og rap- norsk kontinentalsokkel porter fra ulike operatører, nye data fra lete- brønner og seismikk i området rundt Njord-, 52 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Draugen- og Baugefeltene i Norskehavet. Opp- arbeidet som pågår i området mellom Oseberg og datert ressursoversikt og terskelverdier for øko- Alvheim i Nordsjøen, herunder vurdert ulike sam- nomisk drivverdige forekomster ble definert. ordningsløsninger. OD har også fulgt utviklingen i Resultatet fra arbeidet danner grunnlag for ODs Grane- og Halten-området. oppfølging av selskapene. OD har i 2019 arbeidet med utbyggingsplaner I 2019 samlet OD inn om lag 1 000 km2 3D- knyttet til prosjektene Solveig, Duva, Gullfaks seismikk i norsk område i Barentshavet nord over Shetland Lista fase II, Tor II og Hywind Tampen. en struktur som geologisk også strekker seg over Valg av kraftløsning skal bidra til best mulig grensen til Russland. Innsamlingen vil gi detaljert ressursforvaltning og verdiskaping for området kunnskap om ressurspotensialet i den norske totalt. Direktoratet har fulgt opp at kraft fra land delen av strukturen samtidig som dataene gir et blir vurdert som energiløsning for nye utbyggin- viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om petro- ger og ved større ombygginger på felt i drift. leumspotensialet i den østlige delen av Barents- OD har også i 2019 fulgt opp utvalgte prosjek- havet nord. ter i utbyggingsfasen med formål om å bidra til OD har oppdatert estimatene for uoppdagede erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennom- ressurser. Estimatene er basert på analyser av til- føringsfasen og redusere risikoen for kostnads- gjengelige data fra sokkelen og omfatter kartleg- overskridelser på kommende prosjekter. ging og evaluering av mulighetene både i åpne OD har fulgt opp felt i drift. Ved utgangen av områder og i områder som ikke er åpnet for petro- 2019 var det 87 felt i drift på norsk sokkel. Fire nye leumsvirksomhet. Det er fortsatt betydelig poten- felt ble satt i produksjon i løpet av året; Johan sial for store verdier fra uoppdagede ressurser i Sverdrup, Trestakk, Utgard og Oda. I samarbeid alle havområder. med departementet gjennomførte OD våren 2019 OD har deltatt i alle arbeidsgrupper som har en møteserie med utvalgte driftsoperatører. OD er utarbeidet det faglige grunnlaget for å oppdatere/ opptatt av at alle potensielle tiltak for økt utvinning revidere av helhetlige forvaltningsplaner for de på felt i drift utredes og at tiltak besluttes og gjen- norske havområdene. nomføres i henhold til planlagt framdrift. Dette OD vurderte i 2019 fire selskaper for prekvali- inkluderer utvikling av tilleggsressurser som kan fisering. For å oppnå gode leteresultater, er det utnytte eksisterende infrastruktur, bruk av nye ønskelig med et mangfold av kompetente aktører utvinningsmetoder og teknologi, og en tett opp- som bidrar til større konkurranse. Aktørbildet på følging av effektene av økt gassuttak fra oljefelt. norsk sokkel er dynamisk og mangfoldig, og noen OD har gjort egne studier for å undersøke effek- av de mellomstore selskapene har bygget seg opp ten av avanserte metoder for økt utvinning, blant til å bli betydelige aktører med høyt fokus på annet polymerinjeksjon på Johan Sverdrup. leting. OD er opptatt av at avveiningen mellom uttak Departementet vurderer at OD i 2019 gjen- av olje og gass fra feltene håndteres på en måte nom sitt arbeid har bidratt til å styrke den lang- som sikrer størst mulig verdiskaping i et langsiktige ressurstilgangen. siktig perspektiv. OD har fulgt opp Troll, Oseberg og Heidrun spesielt tett på dette punktet. Ingen felt ble permanent nedstengt på norsk Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet sokkel i 2019. OD har i 2019 arbeidet med avslut- til utbygging og drift ningsplan for Brynhildfeltet, Statfjord A, to innret- OD legger ned et stort arbeid i å følge opp funn og ninger på Valhallfeltet som ikke lengre er i bruk felt på norsk sokkel og se til at det skapes størst og rørledninger i forbindelse med Gyda og Ula. mulig verdier for samfunnet fra petroleumsvirk- Departementet vurderer at OD gjennom sitt somheten på en måte som tar hensyn til helse, arbeid innenfor utbygging og drift i 2019 har miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. bidratt til effektiv ressursforvaltning og høy verdi- Alle funn og felt på norsk sokkel følges opp av skaping for samfunnet. OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk, årlig prioritering. OD publiserte i 2019 en ressursrapport med fokus på de fremtidige Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og mulighetene for verdiskaping fra funn og felt. kunnskap I 2019 har OD blant annet prioritert oppfølging OD har utarbeidet ressursregnskap for 2019 som av utvinningstillatelser med tidskritiske ressurser ble publisert på npd.no i februar 2020. Det viser at og områdeutvikling for effektiv utnyttelse av per 31. desember 2019 er de totale ressursene pa eksisterende infrastruktur. OD har fulgt opp sokkelen 15,7 mrd. Sm3 oljeekvivalenter (o.e). 2020–2021 Prop. 1 S 53 Olje- og energidepartementet

Dette er 104 mill. Sm3 o.e. mer enn per 31. desember 2018. Om lag 48 prosent av ressursene som er Legge til rette for undersøkelse og utvinning av igjen, er ennå ikke påvist. mineralforekomster på kontinentalsokkelen Direktoratet har hentet inn data og opplys- OD har utarbeidet en strategi for innsamling av ninger fra ulike rettighetshavere om aktivitetene i data for å kartlegge sulfidmineraler og jern- de enkelte utvinningstillatelsene. Innrapporterte manganskorper på havbunnen på norsk sokkel. data er kvalitetskontrollert og registrert i data- OD gjennomførte i 2019 kartleggingstokt i egen baser for videre bruk. regi hvor det ble samlet inn data i den nordlige Direktoratet har i 2019 prioritert arbeidet med delen av Mohnsryggen i Norskehavet. Toktet informasjonssikkerhet. Dette arbeidet inngår i et påviste et nytt, aktivt sulfidfelt (Gnitahei), og veri- digitaliseringsprosjekt som går over flere år. fiserte et tidligere, delvis kjent, inaktivt sulfidfelt Risikovurderinger av ny arkitektur og nye (Mohnsskatten). arbeidsoppgaver har høy prioritet. Som en del av OD var også deltaker på et forskningstokt til digitaliseringsprogrammet i OD ble det i 2019 Mohnsryggen, utført av Universitetet i Bergen. arbeidet med å etablere ny teknisk infrastruktur Her ble det blant annet samlet inn havbunnsdata for Sokkelbiblioteket. med bruk av undervannsrobot for å bekrefte et Direktoratet formidler kunnskap om sokkelen, mulig, nytt og aktivt felt. Feltet er enda ikke blitt blant annet gjennom faktasidene på ODs nettsted, påvist, men det er nå samlet inn data som indike- norskpetroleum.no og ved deltakelse på eksterne rer tilstedeværelsen av hydrotermalfeltet. arenaer. I januar 2020 presenterte OD resultater OD bidro med innspill til departementet til fra olje- og gassvirksomheten i 2019 og prognoser arealer for en åpningsprosess for mineralvirksom- for de nærmeste årene. het på norsk kontinentalsokkel. Departementet vurderer at OD gjennom sitt Departementet vurderer at OD i 2019 har arbeid med å være nasjonalt sokkelbibliotek i bidratt til å legge til rette for undersøkelse og 2019 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på en utvinning av mineralforekomster på kontinental- effektiv og god måte. sokkel på en god måte.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 318 475 309 500 309 500 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 85 976 69 000 65 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 107 094 119 000 122 000 Sum kap. 1810 511 545 497 500 496 500

Oljedirektoratet har inngått avtale med Direk- Vedrørende 2020 toratet for forvaltning og økonomistyring om leve- Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 21 ranse av regnskapstjenester. På denne bakgrunn økt med 70 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019– foreslås det å rammeoverføre 440 000 kroner til 2020) og Innst. 360 S (2019–2020). kap. 1605, post 01 fra 2021.

Post 01 Driftsutgifter Post 21 Spesielle driftsutgifter, Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til kan overføres drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter Posten omfatter utgifter til geologisk kartlegging utgjør om lag 65 prosent. av kontinentalsokkelen, herunder petroleums- Det foreslås en bevilgning på 309,5 mill. kro- ressurser og mineraler på havbunnen. Som en ner. oppfølging av innsamlingen av data i 2020 vil OD i 2021 gjøre nye undersøkelser og kartlegging for å 54 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet gjøre ressursvurderinger av havbunnsmineraler Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner ved Mohnsryggen i Norskehavet. I uåpnede og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. for- områder er det kun staten som kan gjennomføre slag til vedtak V. kartlegging. Innsamling av kunnskap for å øke den geologiske forståelsen og ressurspotensialet på norsk sokkel er avgjørende for å sikre god Post 23 Oppdrags- og ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale samarbeidsvirksomhet, kan overføres interesser. Posten omfatter utgifter til oppdrags- og samar- Videre omfatter bevilgningen midler til et digi- beidsprosjekter innenfor dataforvaltning og utvin- taliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026» ningsteknologi, blant annet Diskos og Force. som omfatter oppgradering av teknisk infrastruk- Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samar- tur og flytting av data til ny IT-plattform. Program- beidsavtale med Norad om rådgiving innenfor met vil også omfatte forbedringsprosjekter med petroleumsforvaltning for utviklingsland. effektiviseringstiltak og gevinster for næringen og Det foreslås en bevilgning på 122 mill. kroner andre etater. Det vises for øvrig til omtale i Del I, og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot kapittel 5.1 Digitalisering som virkemiddel for for- tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 enkling og effektivisering. Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyrinntekter 33 780 30 000 30 805 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 108 738 119 000 122 000 10 Refusjoner 623 Sum kap. 4810 143 141 149 000 152 805

– ikke er eier, men rettighetshaver for statens Post 01 Gebyrinntekter deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rør- Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjons- ledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke søknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, operatør. seismiske undersøkelser, registreringer i petro- – ikke selv står for salg av olje og gass som sel- leumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter. skapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Equinor ASA gitt ansvaret for avset- Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ning av statens petroleum. Alle inntekter fra Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og sam- Equinors avsetning av volumer fra SDØE- arbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23. porteføljen går direkte fra Equinor og inn på statens konto.

Petoro AS Petoro er et statlig aksjeselskap som ivaretar Mål Statens direkte økonomiske engasjement i petro- Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av leumsvirksomheten (SDØE) på et forretnings- SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og messig grunnlag. Selskapet er lokalisert i oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bak- Stavanger og utførte om lag 63 årsverk i 2019. grunn av rammer og føringer for Petoros virksom- Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere het som følger av petroleumslovens kapittel 11, på norsk kontinentalsokkel blant annet ved at sel- relevante stortingsdokumenter og selskapets ved- skapet tekter, har Olje- og energidepartementet som 2020–2021 Prop. 1 S 55 Olje- og energidepartementet ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet: Overvåking av Equinors avsetning av statens – ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler petroleum i interessentskap der staten til enhver tid har Petoro skal overvåke at Equinor utfører avset- slike ningen av statens petroleum sammen med sin – overvåking av Equinors avsetning av den egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til petroleum som produseres fra statens direkte Equinor ASA, herunder at det er rettmessig for- deltakerandeler i tråd med Equinors avset- deling av inntekter og kostnader mellom staten ningsinstruks og Equinor. – økonomistyring, herunder føring av regnskap, Petoro skal overvåke avsetningen av statens for statens direkte deltakerandeler petroleum med oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning. Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere ver- Økonomistyring dien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orien- Petoro skal teres mot områder og oppgaver der selskapet – ivareta god økonomistyring og kontroll av med utgangspunkt i porteføljen, og i samspill med SDØE i samsvar med Reglement for økono- øvrige aktører på norsk sokkel, i særlig grad kan mistyring i staten og instruks for økonomi- bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens styring av SDØE samlede økonomiske interesser. Petoro vil i 2021 – utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, følge opp en rekke større prosjekter for økt utvin- forestå regnskapsføring og foreta periodiske ning fra modne felt, nye utbyggingsprosjekter og avviksanalyser og rapportering av SDØEs funn. finansielle tilstand og utvikling Petoro skal gjennom eget dybdearbeid, studier og verifikasjoner bidra til – gode løsninger for videreutvikling av de modne Resultatrapport 2019 feltene som har viktige milepæler i 2021 Petoro hadde et positivt årsresultat på om lag – gode driftsforberedelser for prosjekter i gjen- 1 mill. kroner, som ble overført annen egenkapi- nomføringsfasen tal. Annen egenkapital var om lag 14 mill. kroner – redusert usikkerhet i ressurs- og reserve- per 31. desember 2019. grunnlag for funn og felt i planleggingsfasen og helhetlige løsninger som ivaretar fremtidig fleksibilitet Ivaretakelse av statens direkte andeler – fremdrift og modning av funn og nye prosjek- Selskapet har i 2019 særlig prioritert arbeid knytter, herunder tiltak for reduksjon av klimagass- tet til utvinningsstrategi, felt- og videreutvikling, utslipp boreeffektivitet og effektiv drift. – økt boreeffektivitet på feltene i porteføljen Petoro har rettet en spesiell innsats mot feltene Heidrun, Maria, Åsgard, Oseberg og Grane. Globale smittevernstiltak for å hindre spredning Selskapet har gjennomført egne simuleringsstu- av Covid-19 har ført til redusert økonomisk aktivi- dier av Heidrun-feltets nordlige del og identifisert tet og etterspørsel etter både olje og gass. Samti- et potensial for boring av flere nye brønner og dig har Covid-19-utbrudd og smittevernstiltak utvikling av ny infrastruktur. Gjennom egne stu- påvirket prosjektfremdrift og planer for vedlike- dier har Petoro identifisert prosjekter som kan hold i SDØE-porteføljen. Videre har myndighete- bidra til å øke Åsgardsfeltets utvinningsgrad. nes tiltakspakke for petroleumsnæringen medført Petoro har gjennomført en studie for å kartlegge at flere prosjekter forventes å bli modnet frem til effekten av en stegvis opptrapping av gassproduk- beslutning. Dette vil påvirke Petoros arbeid i 2021 sjonen på Oseberg frem mot 2022. Selskapet har både hva gjelder utøvelse av påseplikten samt opp- også arbeidet med økt utvinning på Ormen Lange følging av prosjektporteføljen. og Snøhvit. Selskapet har arbeidet med Breida- blikkprosjektet som vil bidra til forlenget produksjonstid for Grane-feltet. Selskapet har arbeidet med å identifisere tiltak for å øke produksjonen fra Maria samt å definere 56 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet en langtidsløsning for utvikling av feltet som vil bidra til å øke reservene. Petoro har videre fulgt Økonomistyring opp utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kon- Fase 1 og 2, Johan Castberg, Snorre Expansion troll av SDØE i samsvar med Reglement for øko- Project, Martin Linge, Dvalin og Troll fase 3. nomistyring i staten og instruks for økonomi- Petoro har arbeidet spesielt med driftsforberedel- styring av SDØE. ser til Johan Sverdrup fase 1 som startet med produksjon 5. oktober 2019. Petoro har hatt stor aktivitet knyttet til elektrifisering av felt og land- Petoros bidrag til merverdi anlegg. Plan for utbygging og drift for havvind- Rystad Energy har på oppdrag fra departementet parken Hywind Tampen, som vil redusere behovet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføl- for kraft fra gassturbiner og gi fornybar kraft til jen per 1. januar 2020. Rystad Energy har i den feltene Snorre og Gullfaks, ble levert departe- forbindelse foretatt en vurdering av Petoros mentet i oktober 2019. bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen utover hva staten ville ha oppnådd uten en aktiv forvalter for årene 2018 og 2019. Det er analysert 28 pro- Overvåking av Equinors avsetning av statens sjekter der Petoro mener å ha skapt merverdi for petroleum SDØE-porteføljen. Rystad Energy konkluderer Petoro har i oppfølgingen av Equinors avsetning med at Petoro bidrar til å skape betydelig mer- av statens petroleum i 2019 hatt oppmerksomhet verdi for staten gjennom selskapets virksomhet i på saker av prinsipiell karakter og stor verdimes- interessentskapene. Rystad anslår at merverdi- sig betydning for staten. Petoro har blant annet i bidraget i årene 2018 og 2019 utgjør mellom 16 og samarbeid med Equinor vurdert avregningspris 26 mrd. kroner. Det er knyttet usikkerhet til for olje i avsetningsinstruksen gitt til Equinor. beregning av merverdibidraget. Anslaget er Avsetningsinstruksen ble på bakgrunn av dette basert på Petoros egen dokumentasjon og Rystad oppdatert i 2020. Petoro har også gjennomført Energys makroforutsetninger. kontroller for å sikre at staten får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen.

Kap. 1815 Petoro AS

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 70 Administrasjon 358 700 360 000 357 000 Sum kap. 1815 358 700 360 000 357 000

for netto rentetap og andre dokumenterte kostna- Post 70 Administrasjon der grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling Posten omfatter utgifter til Petoros administrasjon av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til og oppfølging av SDØE-ordningen som ikke dek- vedtak IV. kes under kap. 2440/5440. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og Statens direkte økonomiske engasjement ekstern spisskompetanse. i petroleumsvirksomheten Det foreslås en bevilgning på 357 mill. kroner Petoro AS er på vegne av staten ivaretaker av og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. for- Statens direkte økonomiske engasjement i petro- slag til vedtak VI. leumsvirksomheten (SDØE). SDØE-ordningen Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktø- bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 rer på norsk sokkel, betaler en andel av alle inves- Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank teringer og driftskostnader i prosjekter tilsva- 2020–2021 Prop. 1 S 57 Olje- og energidepartementet rende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produk- SDØE-porteføljen sjonen og andre inntekter. Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og Mål landanlegg. Ved utgangen av 2019 besto porte- Det overordnede langsiktige målet for forvalt- føljen av 200 utvinningstillatelser, 35 produse- ningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inn- rende felt og 16 interessentskap for rørledninger tektene til staten fra det direkte eierskapet på og landanlegg. norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med Rystad Energy har på oppdrag fra departe- skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virke- mentet gjennomført en verdivurdering av SDØE- middel for å sikre staten en stor andel av verdi- porteføljen per 1. januar 2020. Nåverdien av skapingen i petroleumsvirksomheten. SDØE ved inngangen til 2020 er beregnet til Produksjon av olje og gass er en grunnrente- 1 044 mrd. kroner, en reduksjon på 49 mrd. kro- virksomhet. Meravkastningen oppstår som en ner sammenliknet med forrige verdivurdering i følge av at ressursene eksisterer i begrensede 2018. Endringer i markedsforholdene forklarer mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhen- mesteparten av verdireduksjonen fra 2018 til gig av prisene på olje og gass samt utvinnings- 2020. I 2018 steg oljeprisen etter flere år med svak kostnadene. Eksistensen av grunnrente er en pris, mens i 2019 var oljeprisen relativ stabil. hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betyde- Uro på tilbudssiden og tiltak for å håndtere lig andel av inntektene fra petroleumsvirksom- Covid-19-pandemien våren 2020, har ført til en heten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter sterk ubalanse i oljemarkedene og et kraftig olje- og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at prisfall, i tillegg til svake gasspriser. Svekket for- størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten ventning til den norske kronen og økt forventning som ressurseier. til fremtidig produksjon demper noe av den negative priseffekten.

Tabell 6.1 Nøkkeltall for SDØE

2017 2018 2019 Produksjon – olje og NGL (tusen fat/dag) 398 370 349 Produksjon – tørrgass (mill. Sm3/dag) 113 113 98 Olje- NGL og tørrgassproduksjon (tusen fat o.e./dag) 1 110 1 084 964 Gjenværende reserver (mill. fat o.e.) 5 879 5 544 5 3351 Reserveerstatningsgrad (årlig i prosent) 78 16 40 Reservetilgang (mill. fat o.e.) 316 62 142 Oljepris (USD/fat) 54 71 65 Oljepris (NOK/fat) 449 573 572 Gasspris (NOK/Sm3) 1,72 2,17 1,92

1 Porteføljen av olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver fordeler seg med 1 533 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 3 802 mill. fat o.e. gass (604 mrd. Sm3 gass). 58 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Tabell 6.2 SDØEs olje- og gassreserver

Olje, våtgass/NGL og kondensat Gass Forventede reserver1 (mill. fat) (mrd. Sm3)2 Ved inngangen til 2019 1 572 632 Korreksjoner av tidligere år 3 1 Endring anslag og korreksjon fra tidligere år 37 7 Forbedret utvinning 48 1 Produksjon -127 -36 Ved utgangen av 2019 1 533 605

1 Forventede reserver representerer forventningsverdier i henhold til ressursklasse 1–3 i Oljedirektoratets ressursklassifise- ringssystem: Reserver i produksjon, reserver med godkjent plan for utbygging og drift og reserver som rettighetshaverne har besluttet å utvinne. 2 1 000 Sm3 gass tilsvarer 6,29 fat oljeekvivalenter i energimengde, det vil si at 605 mrd. Sm3 tilsvarer 3 805 mill. fat o.e.

Tabell 6.3 Kapitalbalanse (regnskapsprinsippet) for SDØE

Eiendeler 2018 2019 Anleggsmidler: Driftsmidler, eiendommer 216 528 593 571 220 986 405 559 Immaterielle eiendeler 64 728 738 60 733 515 Finansielle anleggsmidler 217 984 256 1 464 407 567 Sum anleggsmidler 216 811 306 565 222 511 545 641

Omløpsmidler: Lager 3 607 554 081 2 352 663 125 Kundefordringer 26 654 327 003 25 857 928 955 Bankinnskudd 60 829 846 175 961 Sum omløpsmidler 30 322 710 930 28 210 768 041 Sum eiendeler 247 134 017 495 250 722 313 682

Egenkapital og gjeld 2018 2019 Egenkapital: Egenkapital 162 607 428 740 161 205 720 977 Sum egenkapital 162 607 428 740 161 205 720 977

Langsiktig gjeld: Langsiktige fjerningsforpliktelser 65 189 751 465 69 883 094 290 Annen langsiktig gjeld 3 347 827 806 4 269 785 811 Sum langsiktig gjeld 68 537 579 271 74 152 880 101 2020–2021 Prop. 1 S 59 Olje- og energidepartementet

Tabell 6.3 Kapitalbalanse (regnskapsprinsippet) for SDØE

Eiendeler 2018 2019 Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld 2 314 985 214 2 516 457 509 Annen kortsiktig gjeld 13 674 024 270 12 847 255 095 Sum kortsiktig gjeld 15 989 009 484 15 363 712 604 Sum egenkapital og gjeld 247 134 017 495 250 722 313 682

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Tabell 6.4 Bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)

Regnskap Saldert Forslag Kap./post/Underpost 2019 budsjett 2020 2021 Kap. 2440 30 Investeringer 26 331 28 000 23 800 Sum kap. 2440 26 331 28 000 23 800 Kap. 5440 24.1 Driftsinntekter 155 106 142 300 129 100 24.2 Driftsutgifter -30 051 -27 500 -28 600 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter -2 245 -2 100 -1 600 24.4 Avskrivninger -22 674 -22 900 -24 900 24.5 Renter av statens kapital -2 759 -2 600 -2 300 24 Driftsresultat 97 377 87 200 71 700 30 Avskrivninger 22 674 22 900 24 900 80 Renter av statens kapital 2 791 2 600 2 300 85 Renter av mellomregnskapet -32 Sum kap. 5440 122 810 112 700 98 900 Kontantstrømmen til SDØE: Innbetalinger1 155 074 142 300 129 100 Utbetalinger2 58 627 57 600 54 000 Netto kontantstrøm fra SDØE 96 447 84 700 75 100

1 Innbetalinger = driftsinntekter + renter av mellomregnskapet 2 Utbetalinger = driftsutgifter + lete- og feltutviklingsutgifter + investeringer

Vedrørende 2020 Post 30 Investeringer Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 24 Posten omfatter SDØEs andel av investeringer på redusert med 43 400 mill. kroner, jf. Prop. 117 S norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). drift, under utbygging og prosjekt under vurdering. 60 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Det foreslås en bevilgning på 23 800 mill. kro- forpliktelser knyttet til Cove Point terminalen i ner, en reduksjon på 4 200 mill. kroner fra saldert USA. budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak redusert Forpliktelsene er basert på innrapportering fra investeringsaktivitet som følge av endringer i operatørene. markedssituasjonen. De største investeringene som er planlagt i 2021 omfatter feltene Troll, Johan Castberg, Oseberg, Snorre, Johan Sver- Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter drup, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge og Åsgard. Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting Kontraktsmessige forpliktelser relatert til etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og investeringer i nye og eksisterende felt beløp seg utvikling av konsepter fra funn som er gjort til til 25 700 mill. kroner per 31. desember 2019. beslutning om drivverdighet. Utgifter omfatter Beløpet er basert på innrapportering fra opera- geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, tørene. avgrensningsboring, testing av funn, feltevalue- ring og konseptstudier. Post 24 Driftsresultat Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 1 600 mill. kroner, en reduksjon på 500 mill. kro- Underpost 24.1 Driftsinntekter ner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i Driftsinntektene består av inntekter fra salg av hovedsak redusert aktivitet som følge av petroleumsprodukter samt netto tariffinntekter endringer i markedssituasjonen. knyttet til prosessering og transport av olje og Ved utgangen av 2019 var Petoro forpliktet til å gass. delta i 13 brønner med en forventet kostnad for Driftsinntektene anslås til 129 100 mill. kroner, SDØE i 2020 på 1 000 mill. kroner. en reduksjon på 13 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak reduserte prisforutsetninger for olje, gass, kondensat og Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger NGL samt reduserte netto tariffinntekter, noe Driften belastes med avskrivninger for å ta hen- motvirket av økt anslag på olje- og gassproduk- syn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av res- sjon. Anslaget baserer seg på en oljepris på sursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad 424 kroner per fat sammenliknet med 476 kroner uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. per fat i saldert budsjett 2020. 5440, post 30. Avskrivninger anslås til 24 900 mill. kroner, en økning på 2 000 mill. kroner fra saldert budsjett Underpost 24.2 Driftsutgifter 2020. Dette skyldes i hovedsak oppstart av nye Driftsutgiftene består av utgifter til drift av anlegg, felt, fullt år med produksjon fra Johan Sverdrup og tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsut- oppdaterte reserver. gifter samt fjerningsutgifter. Utgifter til eventuelle SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kon- redetermineringer under samordningsavtaler for tantprinsippet og etter regnskapsprinsippet/ petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjen- NGAAP. I henhold til NGAAP bokføres avskrivnin- nom SDØE, dekkes også under posten. ger basert på produksjonsenhetsmetoden og på Driftsutgiftene anslås til 28 600 mill. kroner, en linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og økning på 1 100 mill. kroner fra saldert budsjett gassproduserende anlegg beregnes for hvert 2020. Dette skyldes i hovedsak høyere anslag på enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter fjernings- og tariffutgifter og økt kjøp av tredje- produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden partsgass, delvis motvirket av en reduksjon i innebærer at investeringer avskrives i tråd med anslaget for produksjonskostnader. produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkke- Forpliktelser knyttet til leie av rigger, forsy- len er som følger: (Netto bokført verdi * produk- ningsskip, produksjonsskip, helikoptre, bered- sjon i perioden)/ gjenværende reserver. Av prak- skapsfartøy, baser og lignende beløp seg til tiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden 11 573 mill. kroner per 31. desember 2019. som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette Beløpet representerer kanselleringskostnad. fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn Transport og øvrige forpliktelser beløp seg til produksjonstallene og at de to volumene over tid 9 818 mill. kroner per 31. desember 2019. Dette er er like. For avskrivningsformål benyttes en andel knyttet til gassalgsaktiviteten som hovedsakelig av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserve- består av transport- og lagerforpliktelser i Storbri- anslag for utbygde reserver. Disse anslagene revi- tannia og på kontinentet, samt terminalkapasitets- deres årlig. Ordinære avskrivninger for transport- 2020–2021 Prop. 1 S 61 Olje- og energidepartementet systemer samt stigerørsplattformer som benyttes underrettet om overdragelsen. På bakgrunn av av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende den korte fristen foreslås det en fullmakt til at konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet Kongen kan overskride bevilgningene under lineært over antatt økonomisk levetid. kap. 2440/5440 med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk konti- Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens nentalsokkel, jf. forslag til vedtak III. kapital Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra kostnad uten kontantstrømeffekt, jf. motpost Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av under kap. 5440, post 80. aksjene i Norpipe Oil AS. Selskapets aksjonærer Renter av statens kapital anslås til 2 300 mill. har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS kroner, en reduksjon på 300 mill. kroner fra sal- en finansieringsplikt på inntil 500 mill. kroner der- dert budsjett 2020. Reduksjonen skyldes lavere som det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å investeringer. sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten Post 85 Renter på mellomregnskapet bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økono- På utgiftssiden oppstår det et mellomværende miske engasjement i petroleumsvirksomheten, med staten som utgjør differansen mellom føring post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kro- på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likvi- ner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbe- ditetsbevegelser. Mellomværende omfatter diffe- hov som ikke kan dekkes over driften i selskapet ransen mellom kontantinnkalling og avregning fra eller på annen måte, jf. forslag til vedtak IV. Olje- operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, og energidepartementet vil komme tilbake til merverdiavgift og mellomværende med betalings- Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle formidler med mer. bli aktuelt å trekke på lånerammen. Som en del av statens felles eierskapsstrategi selger Equinor ASA statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og Fullmakt til å pådra staten forpliktelser tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forplik- regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned telser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 som Equinor mottar oppgjør for salg. På tidspunk- knyttet til løpende forretningsvirksomhet i inter- tet for rapportering til det sentrale statsregn- essentskapene, samt deltakelse i annen virksom- skapet vil det som følge av dette normalt ikke het som har tilknytning til leting og utvinning av være et mellomværende på inntektssiden som petroleum og avsetning av statens petroleum etter inkluderes i mellomværende i kasserapporten for avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA, jf. forslag SDØE. til vedtak VII. Det budsjetteres ikke med renter på mellom- Det foreslås en fullmakt til å pådra staten for- regnskapet. Dette beregnes ved årets slutt og pliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/ regnskapsføres i statsregnskapet. 5440 hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel av investeringene i det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner i forbindelse med del- Fullmakt til å overskride bevilgningene takelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbyg- I henhold til samarbeidsavtalene for de fleste av ging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel utvinningstillatelsene på norsk sokkel, har staten og utviklingsprosjekter under Gassled eller andre en forkjøpsrett som kan utøves dersom det inngås interessentskap, jf. forslag til vedtak VIII. en avtale om overdragelse av deltakerinteresser i Det foreslås en fullmakt til å pådra staten for- tillatelsen. Staten kan overta andelen til den pris pliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/ og de vilkår som er avtalt mellom partene. For- 5440 i forbindelse med kontraktsmessige forplik- kjøpsretten gjelder både der SDØE har deltake- telser i fasen før plan for utbygging og drift er god- randeler og i utvinningstillatelser uten statlig del- kjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, takelse. Frist for utøvelse av forkjøpsretten er nor- herunder forpliktelser knyttet til pre-interessent- malt innen 40 dager etter at departementet er skapsfasen, jf. forslag til vedtak IX. 62 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten Fullmakt til å regnskapsføre kontantinnkallinger gis under forutsetning av at overføring av eien- mot mellomværendet med statskassen domsrett ikke har prinsipielle eller samfunns- Det foreslås en fullmakt slik at Petoro kan regn- messige sider av betydning. skapsføre inn- og utbetalinger for SDØE mot mel- Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energi- lomværendet med statskassen. Mellomværendet departementet kan godkjenne overdragelse (salg, med statskassen oppstår når en kontantinnbeta- kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS ling eller utbetaling ikke samtidig blir inntektsført som forvalter av SDØE der det antas at ressur- eller utgiftsført på virksomhetens budsjettkapittel. sene (ressursklasse 1–8) i deltakerandelene som Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling overdras på tidspunkt for overdragelsen er min- av kontanter fra operatørselskapene (differansen dre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter, jf. forslag til mellom kontantinnkalling og avregning fra opera- vedtak XI. tør), arbeidskapital, avregning fra operatør, mer- Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energide- verdiavgift og mellomværende med betalings- partementet kan godkjenne at Petoro AS som iva- formidler med mer, jf. forslag til vedtak XV. retaker av SDØE deltar i overdragelse eller sam- Forskuddsinnbetalinger foretas løpende i hen- ordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. forslag hold til operatørenes kontantinnkallinger. Mel- til vedtak XII. Fullmakten bidrar til at Petoro AS lomværendet er summen av forskuddsbetalte kan delta i transaksjoner som del av den normale kostnader og endringer i arbeidskapital i avreg- kommersielle virksomheten på sokkelen. ningene. Som følge av virksomhetens natur vil det Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energi- alltid være et mellomværende mellom SDØE og departementet kan godkjenne nødvendige trans- operatørene for ovennevnte. Ved utgangen av aksjoner for overdragelse av andeler for Petoro 2019 var mellomværende i kontantregnskapet om AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørled- lag 3 659 mill. kroner i favør av staten. ninger og transportrelaterte anlegg med SDØE- andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak XIII. Statens andel i Gassled eller Andre fullmakter andre interessentskap skal justeres for å gjen- Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepar- speile innlemmelsen. tementet kan godkjenne overføring av eiendoms- Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energi- rett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS departementet kan godkjenne utbyggingsprosjek- som forvalter av SDØE er en av rettighets- ter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til ved- haverne, til en annen rettighetshavergruppe mot tak XIV. bruksrett, jf. forslag til vedtak X. Denne full- Olje- og energidepartementet vil rapportere til makten vil gjelde prosjekter hvor Olje- og energi- Stortinget på eventuell bruk av andre fullmakter, departementet har fullmakt til å godkjenne plan vanligvis i departementets proposisjon om for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer i statsbudsjettet for inneværende år. endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 85 Utbytte 20 056 967 20 350 000 7 500 000 Sum kap. 5685 20 056 967 20 350 000 7 500 000

Vedrørende 2020 Post 85 Utbytte Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 85 Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. redusert med 4 650 mill. kroner, jf. Prop. 117 S Equinor ASA betaler kvartalsvise utbytter. Styret (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. 2020–2021 Prop. 1 S 63 Olje- og energidepartementet

Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas 2019. Reduksjonen har bakgrunn i den ekstraordi- av generalforsamlingen basert på styrets anbefa- nære markedssituasjonen og usikkerheten som ling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire Covid-19 har medført. måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse For budsjettformål legges det til grunn et til- med fremleggelsen av selskapets kvartalsresulta- svarende utbytte per aksje for kvartalene som ter. Statens utbytte fra Equinor inngår i inntektene utbetales i 2021 som for utbytte for første og andre fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjons- kvartal 2020. Dette er kun en teknisk framskriving fond utland. og representerer ikke et syn på, eller forventning Equinors styre har vedtatt et utbytte på 0,09 til, fremtidig utbytte. amerikanske dollar per aksje for første og andre Det budsjetteres med 7 500 mill. kroner i kvartal 2020, dette er en reduksjon på 67 prosent utbytte fra Equinor ASA i 2021. sammenliknet med utbyttet for fjerde kvartal 64 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

større innslag av sol- og vindkraft krever tilgang Utviklingstrekk på regulerbar kraftproduksjon for å balansere en Energisystemet er en sentral del av norsk øko- mer varierende krafttilgang over timer, dager og nomi, og alle viktige samfunnsfunksjoner er uker. Også kraftutvekslingen mellom land blir vik- avhengige av en sikker energiforsyning. tigere. Norge har store energiressurser og god til- Norge har fortsatt et stort potensial for utbyg- gang på fornybar energi. Den store andelen for- ging av fornybar kraft. Regjeringen vil legge til nybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vind- energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er kraft og bevare og videreutvikle lønnsom vann- basert på vannkraft, og etter hvert også vindkraft. kraft. Norges utgangspunkt er derfor annerledes enn i Evnen til å produsere når behovet er størst, land hvor kull- og kjernekraft må erstattes med skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi. regulerbar vannkraft. Gevinsten av økt kraftpro- Tilgangen på vannkraft har lagt grunnlaget for duksjon må avveies mot viktige miljø- og sam- at den norske energibruken har en høy andel funnshensyn. Ved inngangen til annet halvår 2020 elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv indu- var 2,4 TWh ny vannkraftproduksjon under byg- stri og elektrisitet blir i større grad enn i andre ging. Også økt tilsig til vannkraftsystemet har gitt land benyttet til oppvarming i bygg. De senere større normalårsproduksjon av vannkraft. NVE årene har elektrisitet blitt tatt i bruk i nye sektorer forventer at denne utviklingen fortsetter frem- og på nye bruksområder. I transportsektoren spil- over. Per 1. januar 2020 er produksjonen av vann- ler elektrisitet en viktigere rolle. kraft i et år med normal nedbør beregnet til Forsyningssikkerheten for strøm i Norge er 139,7 TWh/år. god. Ny fornybar kraftproduksjon er under utbyg- Vindkraft er i ferd med å bli en viktig del av ging og det gjøres store investeringer for å styrke den norske energiforsyningen. Norge har svært strømnettet. Norges vassdrags- og energidirekto- gode vindressurser, og vindkraft på land er trolig rat (NVE) anslår at Norges kraftoverskudd vil den teknologien som vil ha de laveste utbyg- fortsette å øke i årene fremover. Dette gir et godt gingskostnadene framover. I 2019 ble det bygget grunnlag for fortsatt elektrifisering og nærings- ut vindkraft tilsvarende 2,5 TWh, og det forventes utvikling i årene som kommer. en enda høyere utbyggingstakt i 2020 og 2021. Norsk kraftforsyning vil også påvirkes av Ved inngangen til annet halvår 2020 var 8,9 TWh utviklingen internasjonalt. Energimarkedene under bygging. Dette skyldes blant annet at store rundt oss er i endring, blant annet drevet frem av kostnadsreduksjoner har gjort vindkraft på land i en ambisiøs politikk for reduksjon av klimagassut- Norge mer konkurransedyktig. I årene etter 2021 slipp og teknologiutviklingen på fornybar energi. forventes det begrenset utbygging. Kun et fåtall Dette påvirker prisutviklingen på kraft i Norge og nye vindkraftprosjekter har i dag kommet langt i vår krafthandel med andre land. I årene som kom- prosessen med å få konsesjon. mer vil den norske kraftforsyningen bli tettere Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 integrert med det europeiske kraftmarkedet. (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konse- Utviklingen i Europa er derfor av økende betyd- sjonsbehandlingen. Regjeringen vil legge opp til en ning for Norge og verdien av norske fornybar- god lokal og regional forankring i konsesjons- ressurser. behandlingen. Miljø og andre viktige samfunns- Den norske regulerbare vannkraften har stor interesser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet verdi for den norske kraftforsyningen, og er viktig fra planlegging til bygging av et vindkraftverk skal for vår evne til å produsere kraft når behovet er skjerpes inn. størst. Vannkraftens egenskaper blir stadig vikti- Norske bedrifter er aktive i utbygging av vind- gere med omstillingen som nå skjer i kraftmarke- kraft til havs i andre land, med utgangspunkt i dene, både i Norge og landene rundt oss. Et erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, 2020–2021 Prop. 1 S 65 Olje- og energidepartementet verftsindustri og fornybar energi. Med virkning dette øke Norges kapasitet for kraftutveksling fra 1. januar 2021 er områdene Utsira Nord og med utlandet med 2 800 MW, eller 50 prosent. Sørlige Nordsjø II åpnet for søknader om konse- Etablering av utenlandsforbindelser berører sjon for utbygging av vindkraft til havs også i mange interesser, og i konsesjonsbehandlingen Norge. veies de samlede gevinstene ved økt kraftutveks- Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god ling opp mot de samlede kostnadene. Kun pro- og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større sjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i tildeles konsesjon. Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til Utviklingen i energibruken påvirkes av lang- kraftsystemet. Et godt utbygd nett og et godt fun- siktige utviklingstrekk i samfunnet som økono- gerende kraftmarked er avgjørende for forsy- misk vekst, utvikling av mer energieffektiv tekno- ningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører logi, endret bosettingsmønster, befolkningsutvik- som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsy- ling og endringer i næringsstruktur. Skatter, avgif- ning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenbered- ter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og skap slik at de er forberedt ved et eventuelt bort- klimaområdet vil påvirke hvordan vi bruker fall av strømforsyningen. energi. I tillegg svinger energibruken mellom år Strømnettet skal driftes og utvikles i tråd med på grunn av temperaturvariasjoner. samfunnsøkonomiske kriterier. Etter en periode Innenlands energibruk var om lag 214 TWh i med moderate investeringer i transmisjonsnettet, 2019. Av dette var elektrisitetsforbruket 115 TWh har vi siden 2013 vært inne i en periode med (54 prosent). Industri, transport og bygg står for betydelige investeringer under planlegging og 97 prosent av forbruket, med henholdsvis 74 gjennomføring i strømnettet. For perioden 2020– TWh, 51 TWh og 83 TWh. 2024 forventer Statnett å investere for 4–6 mrd. Siden 1990 har innenlands energiforbruk økt kroner årlig. med 16 prosent. Veitransport har stått for meste- Store deler av nettet er gammelt, og flere parten av økningen med en vekst på 40 prosent. anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Toppåret for energiforbruk var imidlertid i 2010, Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betyde- og det har siden den gang vært en utflating i for- lig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger bruket. og bruk av smarte styringssystemer vil kunne Norge har store vannressurser og verdifull bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste øko- fremover. Tiltak som er under gjennomføring nomiske utnyttelsen av vannressursene, og gir bidrar til å bedre forsyningssikkerheten regionalt viktig fleksibilitet i den norske kraftforsyningen. og nasjonalt, og legger til rette for nytt forbruk, ny Det har stor betydning for kraftsystemet at vann- fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling kraften som er bygd ut kan opprettholdes og vide- med utlandet. reutvikles. Det skal samtidig legges til rette for Tiltakene i strømnettet innebærer store inves- miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende teringskostnader som brukerne av nettet må vannkraftutbygging basert på gode avveininger av betale. I tillegg vil tiltakene kunne gi negative virk- samfunnsmessig nytte og ulemper. I de nærmeste ninger for natur og andre arealinteresser. Det er årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon derfor viktig at det samlede investeringsomfanget av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner. ikke blir større enn nødvendig, og at investerin- Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er gene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvor- Nye markedsløsninger og teknologi kan bidra til lige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE mer effektiv utnyttelse av strømnettet og til at fører et effektivt tilsyn basert på gode vurderinger fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre. av risiko. Klimaendringer forsterker utfordrin- Investeringene i strømnettet finansieres i gene knyttet til damsikkerhet. hovedsak gjennom nettariffene. Nettselskapene Flom og skred kan medføre skader på liv og skal utforme tariffer slik at de i størst mulig grad helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av de senere årene opplevd flere flom- og skredhen- nettet. delser med betydelige skader. Farekartlegging Norge har i dag utvekslingskapasitet med Sve- har avdekket flere fareområder og økt bevisst- rige, Danmark, Nederland, Finland og Russland. heten i samfunnet omkring risiko. Befolknings- To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og vekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepoten- én til Storbritannia, er under bygging og skal etter sialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke planen settes i drift i 2020 og 2021. Til sammen vil dette. 66 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

NVE bistår kommunene med å forebygge forskrift for å skille mellom søkere dersom flere flom- og skredskader innenfor kartlegging, areal- ønsker å benytte samme areal. planlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling Departementet vil arbeide videre med rele- og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE vante prosesser knyttet til elektrifisering av nye prioritere å gi innspill og uttalelser til overord- sektorer og bruksområder, spesielt med fokus på nede kommuneplaner og områderegulerings- å kartlegge muligheter og virkninger i kraft- planer. Videre bistår NVE kommunene med å systemet nasjonalt og regionalt. forebygge skader fra overvann gjennom kunn- Departementet vil fortsette arbeidet med å skap om avrenning i tettbygde strøk (urban- vurdere utviklingen av regelverket for nettariffer hydrologi) og veiledning til kommunal arealplan- og et effektivt organisert strømnett. legging. NVEs bistand til kommunene priori- Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tet- teres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at tere integrert. Departementet vil arbeide videre samfunnet får mest mulig igjen i form av redu- for at det utfyllende regelverket under den tredje sert risiko for skader. energimarkedspakken, såkalte nettkoder og retningslinjer, kan gjennomføres med tilpasninger i norsk regelverk. Hovedmål for energi- og vannressursområdet EU-landene vedtok i 2018 og 2019 en rekke De overordnede målene på energi- og vann- forslag til nye og reviderte rettsakter på energi- ressursområdet er å området (Clean Energy for all Europeans). Depar- – legge til rette for en effektiv, sikker og miljø- tementet vil på ordinær måte vurdere konsekven- vennlig energiforsyning sene og relevansen av nytt regelverk for Norge, – bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvalt- og følge opp vedtatt regelverk i tråd med EØS- ning av vannressursene avtalen. Departementet vil fortsette arbeidet med – bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet og skredrisiko bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger. NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og Departementet vil følge opp forvaltningen av vannressurser, og er reguleringsmyndighet for elsertifikatsystemet, i god kontakt med Infra- energi. NVE har en sentral rolle og bistår kommu- strukturdepartementet i Sverige. nene i arbeidet med å forebygge flom- og skred- Departementet vil vurdere innretningen av fare. energimerkeordningen for bygg. Det vil blant Statnett er operatør og eier av transmisjons- annet vurderes hvordan ordningen kan bli mer nettet (TSO) og det systemansvarlige nettselska- relevant for eksisterende bygg. pet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunns- Departementet vil fortsette arbeidet med å messig rasjonell drift og utvikling av transmisjons- bistå Justis- og beredskapsdepartementet i vurde- nettet. ringer av den kortsiktige og langsiktige forsy- ningssikkerhetssituasjonen på Svalbard. Departementet vil følge opp NVEs arbeid med Olje- og energidepartementets mål og oppgaver å forvalte de innenlandske energi- og vannressur- Olje- og energidepartementet skal legge til rette sene gjennom styringsdialogen. for et effektivt og velfungerende kraftmarked. Det er en prioritert oppgave for departementet Departementet vil i 2021 arbeide videre med å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjen- forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehand- nom god beredskap i kraftforsyningen. NVE er lingen av produksjons- og nettanlegg, og følge opp delegert viktige beredskapsoppgaver. forslagene i Meld. St. 28 (2019–2020) i lys av Stor- Departementet vil følge opp NVEs arbeid med tingets behandling. I konsesjons- og klagebehand- å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og lingen vil departementet vektlegge samfunnsøko- skredrisiko, og arbeidet NVE gjør med å påse at nomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger av sikkerheten ved vassdragsanlegg er tilfreds- fordeler og ulemper. stillende. Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II Departementet vil bidra til en helhetlig og er åpnet for søknader om fornybar energiproduk- miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det sjon til havs med virkning fra 1. januar 2021. innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny Departementet vil arbeide videre med å legge til utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i rette for utvikling av vindkraft til havs. Blant annet allerede regulerte vassdrag. Departementet vil vil departementet vurdere å fastsette kriterier i følge opp vedtatte forvaltningsplaner etter vann- 2020–2021 Prop. 1 S 67 Olje- og energidepartementet forskriften og prioritere arbeidet med revisjon av gjort endringer i informasjonen om varedeklara- konsesjonsvilkår i 2021. sjon for strømleverandører. Dette er nærmere Departementet vil følge opp statens eierskap i omtalt i kapittel 9 Opphavsgarantiar for straum og Statnett SF. ny klimadeklarasjon for fysisk levert straum i del III Omtale av særskilde tema. Departementet arbeidet med revidering av Olje- og energidepartementets resultatrapport energimerkeordningen for bygg, blant annet for for 2019 at den skal bli mer relevant for eksisterende bygg. Departementet bidro i 2019 til effektiv og miljø- En rapport med forslag til endringer var på høring vennlig forvaltning av energiressursene, en sikker i 2019 og innspill fra berørte parter er et viktig kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraft- underlag for videreutvikling av ordningen. marked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning Departementet arbeidet med gjennom- av vannressursene samt bedring av samfunnets føringen av energieffektiviseringsdirektivet og evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpas- skjedde i et nært samarbeid med NVE og stats- ninger, og direktivene er i en pågående EØS-pro- foretaket Statnett. sess. Forslag til endringer i energiloven og natur- Kraftåret 2019 bar preg av tørken i 2018. Året gassloven har vært på høring. Forskriftsendringer startet med høye kraftpriser, og det hydrologiske ble forberedt. underskuddet vedvarte gjennom store deler av Departementet hadde ansvar for gjennom- 2019. Mye nedbør normaliserte etter hvert kraft- føring av forordninger under økodesigndirektivet situasjonen. Ved årsslutt var magasinfyllingen nær og energimerkedirektivet. Energimerkedirek- normal i alle prisområder unntatt Nord-Norge, tivet erstattes av ny rammeforordning for energi- som fortsatt hadde lav magasinfylling. Samlet merking av produkter. Det er gjort endringer i for- kraftproduksjon i 2019 ble 135 TWh. Av dette brukermerkeloven, jf. Prop. 85 LS (2019–2020), til utgjorde vindkraft 5 TWh. Norge eksporterte om gjennomføring av energimerkeforordningen. lag like mye kraft som vi importerte i 2019, med Departementet har i 2019 bistått Justis- og en nettoimport på 0,1 TWh for året som helhet. beredskapsdepartementet med vurderinger av til- Gjennomsnittlig norsk kraftpris ble 38 øre/kWh i standen til energiverket og den løpende forsy- 2019, om lag 10 prosent lavere enn året før. ningssikkerhetssituasjonen i Longyearbyen. Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, Departementet har i 2019 arbeidet med å og leveringspåliteligheten i 2019 var på 99,99 pro- utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard, i sent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,7 tråd med Stortingets anmodning i Innst. 88 S langvarige avbrudd (over 3 minutter) i 2019, og (2016–2017). I juli 2018 mottok departementet en 1,6 kortvarige avbrudd (under 3 minutter). Gjen- utredning av alternative energiløsninger fra nomsnittlig gjenopprettingstid per langvarige Thema og Multiconsult. Gjennom 2019 har depar- avbrudd var 1 time og 3 minutter. tementet og NVE kvalitetssikret utredningen, vur- Tydelige krav til beredskapsarbeid og utstrakt dert innspill som har kommet, og gjort nærmere tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE, bidrar samfunnsøkonomiske vurderinger av alternative til å sette fokus på beredskap i selskapene. Depar- energiløsninger. tementet har også utpekt NVE som sektortilsyn Departementet har i 2019 fulgt og analysert etter lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraft- Departementet har i 2019 behandlet i alt 29 markedene. Det ble utformet en ny visjon for det klagesaker knyttet til anleggsbidrag, fakturering, nordiske kraftmarkedet frem mot 2030 med bred fellesmåling og installasjon av AMS. deltakelse fra nordiske markedsaktører, transmi- Departementet har forvaltet statens eierskap i sjonsnettoperatører og regulatorer. Statnett SF. Statnett er systemansvarlig for den Departementet har fulgt prosessene for regel- norske kraftforsyningen, og et viktig sektorpoli- verksutviklingen i EU på energiområdet tett. EUs tisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Ren energi-pakke ble vedtatt i 2018 og 2019. Som eier holdt departementet seg orientert om Departementet har gitt innspill til regelverket blant annet foretakets investeringsportefølje, øko- gjennom Grensehandelskomiteen og i samarbeid nomi og drift. med relevante myndigheter i andre land. I 2019 Departementet har arbeidet videre med løs- har departementet arbeidet med å vurdere innhol- ninger for at ordningen med opprinnelsesgaran- det i de endelige og vedtatte rettsaktene. Departe- tier kan fungere bedre. I 2020 har NVE publisert mentet deltok i de regionale gruppene som er eta- en ny klimadeklarasjon for fysisk levert strøm og blert under infrastrukturforordningen. 68 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Stortinget samtykket 22. mars 2018 til at EUs ringen valgte å ikke gå videre med forslaget til tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS- nasjonal ramme med utpekte områder. Departe- avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 178 S mentet arbeidet høsten 2019 med en gjennom- (2017–2018). Etter at det islandske Alltinget i sep- gang av konsesjonsbehandlingen av vindkraft på tember 2019 gjorde tilsvarende vedtak, har pak- land. ken trådt i kraft i EØS/EFTA-landene. I oktober Departementet fulgte opp NVEs arbeid med å 2019 fastsatte departementet nye og endrede for- forebygge risiko for flom- og skredskader. Vår- skrifter som skal sikre at kravene i tredje energi- flommen forløp i 2019 uten vesentlige skader. markedspakke gjennomføres i norsk rett i tråd Kraftig styrtregn i slutten av juli førte imidlertid til med EØS-avtalen og føringene fra Stortingets flere store jordskred i Jølster, Førde og Gloppen. behandling. Vassenden i Jølster ble hardest rammet. I septem- Som en del av gjennomføringen av den tredje ber raste store deler av fjellpartiet Veslemannen energimarkedspakken, ble Reguleringsmyndighe- ut. Hendelsen var varslet, og ingen kom til skade. ten for energi (RME) utpekt som uavhengig reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. Videre trådte forskrift om Energiklage- Norges vassdrags- og energidirektorat nemnda i kraft 1. november 2019. Energiklage- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nemnda er en uavhengig klageinstans for enkelt- ansvar for å forvalte de innenlandske energires- vedtak fattet av RME. Sekretariatsfunksjonen til sursene. Videre har direktoratet ansvar for å for- Energiklagenemnda ble samordnet med Klage- valte Norges vannressurser og ivareta statlige for- nemndssekretariatet (KNSE), som er opprettet av valtningsoppgaver innen forebygging av flom- og Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen. skredskader. NVE er engasjert i forskning og Departementet har åpnet for at nettselskap og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssam- kraftprodusenter frivilling kan inngå en avtale om arbeid innenfor sine ansvarsområder. tilknytning med vilkår om produksjonsbegrens- NVE har hovedkontor i Oslo og regionkonto- ning. rer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Departementet arbeidet med oppfølgingen av Narvik. NVE har også kontorer på Stranda i Møre den tredje kontrollstasjonen for elsertifikatordnin- og Romsdal og i Kåfjord i Troms og Finnmark. gen og avgjorde fem klager på avslag på søknader Det ble utført 561 årsverk i 2019. om elsertifikater. I 2019 var det færre klagesaker på konsesjon til produksjonsanlegg etter energiloven til Mål behandling enn de siste årene. Det ble stadfestet NVE skal i 2021 bidra til å nå fire hovedmål inklu- et avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Departe- dert et antall nærmere spesifiserte delmål. mentet har behandlet åtte klagesaker om kraftledninger. Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konse- Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av sjon til ett nytt vannkraftprosjekt og fem opp- vassdragene rustings- og utvidelsesprosjekter med en samlet NVE skal produksjon på om lag 200 GWh/år. Departemen- – ha god oversikt over hydrologi og vannressur- tet avslo to søknader om konsesjon til større vann- ser i Norge og gjøre hydrologiske data og ana- kraftverk. I tillegg fattet departementet endelig lyser lett tilgjengelig vedtak i 15 saker om små vannkraftverk. Det ble – ha god kunnskap om konsekvensene for gitt konsesjon i fem småkraftsaker som ved vannressurser og miljø av inngrep, andre utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag fysiske påvirkninger og klimaendringer 53 GWh/år. – avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak Departementet har sluttbehandlet to saker om og endringer i eksisterende tiltak behandles revisjon av konsesjonsvilkår. – påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og Vannforvaltningsplanene etter vannforskriften bestående vassdragsanlegg følges ble fulgt opp med sikte på at miljømålene kan nås – bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet innen tidsfristene i planene. – bidra til gjennomføring av vannforskriften med Departementet mottok 1. april 2019 forslag til særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en nasjonal ramme for vindkraft på land fra NVE. sikker energiforsyning Forslaget ble sendt på høring, og departementet – bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- arrangerte fem regionale innspillsmøter. Regje- og energihistorie 2020–2021 Prop. 1 S 69 Olje- og energidepartementet

– fremme godt samarbeid og god koordinering Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, mellom berørte aktører på flom- og skred- overføring og bruk av energi området NVE skal – bistå kommunene med å forebygge skader fra – ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utvik- overvann gjennom kunnskap om avrenning i lingen i kostnader og lønnsomhet og miljø- tettbygde strøk og veiledning til kommunal effekter for aktuelle energiteknologier arealplanlegging – ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og Resultatrapport 2019 forsyningssikkerhet i kraftsystemet – ha god kunnskap om utviklingen av energi- Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av bruk, fordelt på ulike energibærere og formål vassdragene og hvilke faktorer som påvirker denne NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp – ha god oversikt over de relevante av over 600 hydrologiske målestasjoner i elver og utviklingstrekkene i det europeiske energi- innsjøer, i tillegg til målinger av markvann, grunn- systemet, politikk- og regelverksutviklingen i vannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedi- EU og hvordan dette påvirker Norge menttransport på utvalgte steder. De hydro- – bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressurs- logiske målestasjonene gir god oversikt over utnyttelse gjennom konsesjonsbehandling av vannressursene og er viktig blant annet for NVEs anlegg for produksjon og overføring av flom- og jordskredvarsling. I 2019 har NVE arbei- energi det for å holde måleseriene oppdatert, og tatt i – påse at kravene til utbygging og drift av anlegg bruk ny teknologi for overvåking og kartlegging. for produksjon og overføring av energi følges For å gjøre hydrologiske data lett tilgjengelig – bidra til effektiv energibruk og utvikling av for gjenbruk har NVE klargjort en testversjon av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom den åpne karttjenesten NVE-Temakart. NVE har regulering og tilsyn også satt i drift et åpent og skybasert program (API) for automatisert tilgang til hydrologiske tidsserier og metadata. Arbeidet for å bedre data- Fremme en sikker kraftforsyning grunnlaget for håndtering av overvann har fort- NVE skal satt i 2019. – overvåke og analysere utviklingen i kraft- og NVE har fortsatt arbeidet med å ta i bruk nye effektbalansene på kort og lang sikt verktøy for flomberegninger, med mål om å gi – ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike oppdaterte analyser av høyere kvalitet for både regioner, og være forberedt på mulige regulerte og uregulerte vassdrag. knapphetssituasjoner og andre anstrengte I 2019 har NVE formidlet informasjon om kli- kraftsituasjoner maendringer og klimatilpasning. NVE har innen- – påse at sikkerhet og beredskap i kraftforsy- for samarbeidet i Norsk klimaservicesenter frem- ningen er god, gitt ny risiko som følge av klima- stilt og formidlet kunnskapsgrunnlag om klimaendringer, digitalisering og et nytt sikkerhets- endringer. NVE har også vært engasjert i flere politisk bilde, og at kravene til sikkerhet og FoU-prosjekter som vil øke kompetansen og beredskap følges beslutningsgrunnlaget ytterligere på viktige fag- felt fremover. Helhetlig vannforvaltning er et viktig prinsipp i Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skred- arbeidet som NVE gjør. I 2019 har NVE blant risiko annet bidratt til å utarbeide en forvaltningsplan for NVE skal Lærdalsvassdraget i Vestland fylke. Videre har – øke kunnskapen i samfunnet om flom- og NVE hatt økt oppmerksomhet på miljøtiltak i vass- skredfare drag i 2019 gjennom miljøtilpasning av både nye – bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og eksisterende sikringstiltak. og skredfare ved arealplanlegging I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag – redusere risikoen for flom- og skredskader ved har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser å bidra til fysiske sikringstiltak blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har priori- – redusere konsekvensene av flom- og skredhen- tert å behandle søknader om planendringer for delser gjennom overvåking, varsling, og råd- gitte vannkraftkonsesjoner som ikke er realiserte. givning NVE har i 2019 behandlet søknader om uttak av 70 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet vann til settefisk, akvakulturanlegg, drikkevann arbeidsgrupper nasjonalt og på EU-nivå. Videre og andre inngrep i vassdrag. Framdrift i arbeidet har NVE prioritert forberedelsen til ny planfase i med revisjon av vilkår i eldre vassdragskonsesjo- vanndirektivet. ner har blitt prioritert, og NVE har i 2019 også kalt Gjennom tilskudd til Anno Norsk Skog- inn to kraftverk som ikke har konsesjon til konse- museum, Kraftmuseet, det fredede kraftanlegget sjonsbehandling. For å styrke vurderingene av Tysso I og Telemarkskanalen, har NVE bidratt til hvilke konsekvenser ulike pålegg kan ha for regu- bevaring og formidling av norsk vassdrags- og lerbarheten i kraftsystemet, har NVE etablert et vannkrafthistorie. I tillegg har NVE vært enga- samarbeid med Statnett. sjert i ulike prosjekter, og har gjennomført aktivi- NVE har i 2019 prioritert miljøtilsyn med vass- teter i egen regi blant annet knyttet til dokumenta- dragsanlegg under bygging, da det fortsatt er et sjon og formidling. stort omfang av nye anlegg. Tilsynet har blant Departementet vurderer at NVE i 2019 har annet fokusert på anlegg i nasjonale laksevass- lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig for- drag og på settefiskanlegg. Flere eldre konsesjo- valtning av vassdragene. ner blir tatt i bruk selv om de har ulike utfordringer som bratt terreng. I hovedsak har tilsynet avdekket at vannkraftaktører kjenner til kravene, Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, men at forståelsen av hvordan disse skal etter- overføring, omsetning og bruk av energi leves kan være ulik. NVE har revidert Rettleiar for NVEs analysearbeid er viktig for å opprettholde slepp av minstevassføring. og videreutvikle god kunnskap om utviklingen NVE har hatt høy aktivitet på arbeidet med innen aktuelle energiteknologier, kraftproduk- damsikkerhet. NVE godkjenner vassdragstek- sjon og -forbruk, forsyningssikkerhet og ulike nisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger energibærere. I 2019 har NVE blant annet gjen- og planer for nybygging og ombygging av dam- nomført analyser av de nye energiteknologiene mer, vannveier og kraftverk. Dammer og vann- som er i raskest utvikling, og vurdert hvilke roller veier skal klassifiseres i en av fem konsekvens- disse teknologiene kan få i energisystemet fram- klasser slik at det settes riktige krav til sikkerhet over. NVE bruker kunnskapen fra analysearbeidet ved planlegging, bygging og drift av anleggene. I i arbeidet med forvaltningsoppgaver. 2019 har NVE fattet vedtak om konsekvensklasse NVEs kraftmarkedsanalyse beskriver utvik- i over 530 saker. Alle dammer i konsekvensklasse lingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for 4, 3 og 2 har gyldig vedtak om konsekvensklasse, øvrig fra 2019 mot 2040. Analyseperioden er for- samt over 90 prosent av dammene i konsekvens- lenget med ti år fra fjorårets analyse, hvor NVE klasse 1–0. skisserte et utfallsrom til 2030. Analysen skal gi I 2019 har oppfølging av anleggene med størst kunnskap om hvordan det norske kraftsystemet bruddkonsekvenser blitt prioritert. NVE har kan påvirkes av ulike utviklingstrekk, og gi et fokus på at eiere følger opp og gjør nødvendige til- mulig utfallsrom for kraftpriser frem mot 2040 tak på anlegg, som er viktig for sikkerheten. under ulike forutsetninger. Vassdragsvernet omfatter 390 objekt som er Høsten 2019 oppdaterte NVE langsiktige fram- vernet mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak skrivninger av kraftnettet i en rapport. Framskriv- i vernede vassdrag legges det stor vekt på verne- ningene tegner langsiktige perspektiver for kraft- verdiene. NVE gir informasjon om vernede vass- systemet og kraftpriser i Norden og Europa. drag på sine nettsider, vurderer potensielle kon- En viktig oppgave for NVE er å følge utvik- flikter med vassdragsvern i høringer av kommu- lingen i det europeiske energisystemet, og hvordan nale arealplaner og har innsigelseskompetanse EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker knyttet til NVEs fagområder. Norge. NVE har støttet departementet i arbeidet NVE har i 2019 også arbeidet med oppfølging med implementeringen av regelverk i Norge. NVE av vannforskriften. NVE har prioritert å styrke har også arbeidet med tilpasninger til nye euro- koordineringen av NVEs totale sektoransvar, som peiske regler og identifisering av behov for også gjelder andre vassdragsinngrep enn kraft- endringer i eksisterende regelverk. I 2019 har NVE produksjon og energiforsyning. I arbeidet har også gjort vurderinger av EUs Ren energipakke. NVE lagt vekt på god informasjonsflyt, klar NVE har rollen som regulator for det norske ansvarsfordeling og god oversikt over oppgavene nedstrømsmarkedet for gass. Naturgassforskrif- som direktoratet skal ivareta. NVE har fortsatt ten har blitt endret som en del av gjennomførin- arbeidet med å få oversikt over innholdet i de gen av EUs tredje energimarkedspakke. Forslag ulike vannforvaltningsplanene, og deltatt i til endringer har vært på høring, og endringene i 2020–2021 Prop. 1 S 71 Olje- og energidepartementet naturgassforskriften trådte i kraft 1. november ling av kraftnettet og tilrettelegge for bruk av ny 2019. teknologi, har NVE i 2019 utviklet det nasjonale Gjennom konsesjonsbehandlingen av anlegg regelverket for energimarkedet gjennom forslag for produksjon og overføring av energi har NVE til og vedtak av forskriftsendringer. bidratt til å ivareta en god forvaltning av landets NVE har også arbeidet med forskrifter om sel- energiressurser. I 2019 har NVE fattet vedtak/ skapsmessig og funksjonelt skille. NVE har gitt levert innstillinger på om lag 150 kilometer med omsetningskonsesjon til flere nyetablerte og nye kraftledninger. Prosjekter som skal opprett- omorganiserte selskap samt laget et system for holde eller bedre forsyningssikkerheten har blitt automatisk håndtering av søknader slik at det blir prioritert. enklere med fornyelse av omsetningskonsesjo- NVE la 1. april 2019 fram forslag til nasjonal nene i 2020. Videre har NVE i 2019 blant annet ramme for vindkraft på land. Kunnskapsgrunn- fulgt opp innrapporteringen av måledata til Elhub laget om vindkraft har blitt vesentlig styrket gjen- for alle nettselskap samt ført tilsyn med strøm- nom dette arbeidet. leverandørers innrapportering av priser til strøm- Det har vært stort engasjement knyttet til prisportalen strompris.no. vindkraftutbygging. I april varslet NVE at nye mel- Hvert år samler NVE inn og rapporterer øko- dinger og søknader om vindkraft ikke ville bli tatt nomiske og tekniske data som blant annet blir til behandling før nasjonal ramme for vindkraft var brukt i regulering av nettselskapene. Disse tallene avklart. I juli sendte NVE brev til alle konse- er nyttige for NVEs arbeid med å overvåke utvik- sjonærene om sterkere krav til involvering med lingen i bransjen og i vurderingen av om det er lokale myndigheter og interessenter ved plan- behov for justeringer i reguleringen. legging og bygging av vindkraftverk. I tillegg ble Endringer i forskrift om kontroll av nettvirk- det i november sendt brev til konsesjonærene om somhet og omgjøring av vedtak om inntekts- at NVE ikke kom til å gi forlenget frist for idrift- rammer ble satt i kraft 1. januar 2019. Endringene settelse utover 2021. underbygger formålet om effektiv drift, utnytting NVE vurderte i 2019 mulige endringer i og utvikling av strømnettet. NVE har i 2019 ved- konsesjonsprosessen for vindkraft. Tilsynsvirk- tatt endringer som gjør det enklere for forbrukere somheten til NVE er delt inn i hovedkategoriene å få utbetalt kompensasjon etter svært langvarige vassdragsanlegg, energiforsyning og energi- strømutbrudd. Endringene trer i kraft i 1. januar bruk. I 2019 har NVE har gjennomført flere revi- 2021. sjoner, skriftlige kontroller, inspeksjoner og mot- Det føres også tilsyn med konsesjonsvilkårene tatt rapporter fra virksomheter for å påse at for fjernvarme og at relevante bestemmelser i energimyndighetenes vilkår i tillatelser opp- beredskapsforskriften blir fulgt opp. fylles. NVE har i 2019 fulgt opp Statnetts utøvelse av NVE prioriterte i 2019 arbeidet med å gi en systemansvaret. Rapporten «Driften av Kraft- samlet vurdering av NorthConnects konsesjonssystemet» publiseres årlig, og gir en oversikt over søknader. NVEs vurdering av søknadene ble over- sentrale forhold i driften av kraftsystemet som har sendt til departementet i desember 2019. betydning for forsyningssikkerheten. Med bak- NVE har styrket sitt arbeid med samfunns- grunn i utviklingen i kraftmarkedene, EU-regel- økonomiske vurderinger, blant annet gjennom verk, og en mer kompleks systemdrift, har NVE i arbeidet med NorthConnect. NVE har også satt i 2019 arbeidet med andre del av gjennomgangen gang et arbeid for mer systematisk fremstilling av av reguleringen av systemansvaret og leverings- ikke-prissatte konsekvenser i bakgrunnen for kvalitetsforskriften. NVE sendte våren 2019 for- konsesjonsvedtak og innstillinger. slag til endring i forskrift om systemansvaret i NVE har i 2019 bistått departementet med vur- kraftsystemet på høring. Departementet vedtok deringer av nye energiløsninger på Svalbard, og endringene 1. november 2019, og systemansvarlig bidratt i arbeidet med Klimakur 2030. skal nå utarbeide retningslinjer for hele system- NVE har på oppdrag fra departementet bidratt ansvarsforskriften. til rapportering av Norges fornybarandel i hen- I 2018 startet NVE et arbeid med å gjennomgå hold til EUs fornybardirektiv, og koordinert inn- Statnetts kostnader ved bygging av transformator- spill fra andre institusjoner. I 2018 var Norges for- stasjoner i transmisjonsnettet. Resultatene ble nybarandel 72,8 prosent, som er over Norges for- publisert i NVE Ekstern rapport 2019:9. I 2019 ble nybarmål for 2020 på 67,5 prosent. det gjennomført en tilsvarende gjennomgang for For å legge til rette for velfungerende konkur- kraftledninger. Resultatene ble publisert i RME ranse, styrke insentivene til effektiv drift og utvik- Ekstern rapport 2019:2. 72 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

NVE har også arbeidet med å sammenligne Departementet vurderer at NVE i 2019 gjen- effektiviteten i Statnett med andre europeiske nom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk systemdriftoperatører. Arbeidet startet i regi av effektiv produksjon, overføring, omsetning og CEER i 2017, og rapporten ble publisert på NVEs bruk av energi. nettsider i september 2019. NVE har forvaltet ordningene med elsertifikater og opprinnelsesgarantier. I 2019 har NVE Fremme en sikker kraftforsyning bidratt til oppfølgingen av tredje kontrollstasjon Arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftfor- for elsertifikatordningen, og har fulgt utviklingen i syningen er viktig for forsyningssikkerheten. Det sertifikatmarkedet. Kontrollstasjonen omfattet er stor oppmerksomhet både på tiltak som sikrer vurdering av konsekvenser av ulike utforminger kraftforsyningen mot hendelser, og på beredskap av en såkalt stoppregel for godkjenning av nye for å håndtere hendelser og gjenopprette for- anlegg i Sverige. syningen ved utfall. NVE arbeider med å tilrettelegge for økt flek- Hver høst og vår lager NVE interne prognoser sibilitet for både produksjon og etterspørsel, for å for forsyningssituasjonen gjennom den kom- fremme effektiv drift og utvikling av nettet. Blant mende vinteren og våren. NVE følger spesielt annet vil smarte strømmålere (AMS), Elhub og med på utviklingen i enkelte områder hvor maga- felles nordisk balanseavregning (NBS) bidra til at sinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å brukerne, nettselskapene og andre aktører vil dekke forbruket gjennom vinteren. kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen av NVE har i 2019 bistått Olje- og energideparte- strømnettet gir. I januar 2019 hadde 97 prosent av mentet og Justis- og beredskapsdepartementet målepunktene fått installert AMS-måler, og arbei- med vurderinger av den løpende forsynings- det med installeringen fortsatte i 2019. Elhub ble sikkerhetssituasjonen på Svalbard. satt i drift februar 2019. Økt digitalisering, endret trusselbilde og NVE vedtok i 2018 forskriftsendringer om endret klima med mer uvær og sterk skogvekst, anleggsbidrag og betaling for nettutredninger innebærer at energibransjen fortsatt må følges som trådte i kraft 1. januar 2019. Endringen inne- opp fremover, for å holde forsyningssikkerheten bærer en forskriftsfesting av gjeldende forvalt- på et høyt nivå. NVE har også publisert et eget ningspraksis, og man har fått et klarere regelverk faktaark med en vurdering av tilstanden i kraftfor- om anleggsbidrag. Bestemmelsen om anleggs- syningen, basert på ulike indikatorer. bidrag er også utvidet til å gjelde i regional- og NVE har gjennomført tre tilsyn sammen med transmisjonsnettet. Endringen legger til rette for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en mer samfunnsmessig rasjonell utnyttelse og (DSB). Kraftberedskapsforskriften er et av områ- utvikling av nettet. dene der NVE har hatt flest tilsyn de siste årene. NVE har i 2019 jobbet videre med et forslag Dette er fordi forebyggende sikkerhet og bered- om tariffer i distribusjonsnettet der kapasitet i skap i kraftforsyningen er viktig for å opprettholde større grad blir vektlagt (effekttariffer). Forslaget en stabil kraftforsyning. Avvik som fremkommer legger opp til en nettleiestruktur som i større grad på tilsyn, viser at det er nødvendig med fortsatt reflekterer kostnadene de ulike kundene påfører oppmerksomhet på helhetlig beredskapsarbeid nettet. Effektbaserte tariffer kan bidra til å jevne hos selskapene. Som eksempel må risikovurderin- ut forbruket over timer og dager, slik at investe- ger føre til konkrete tiltak, og beredskapsplanen ringer i nytt nett kan utsettes eller reduseres. skal håndtere resterende risiko som ikke kan NVE har arbeidet med forordninger fra EU på forebygges. 2019 var det første året der NVE økodesign og energimerking. Tett oppfølging av hadde tilsyn etter de nye kravene til sikkerhet i regelverksutviklingen i EU er nødvendig for å digitale system og bryterfunksjonaliteten i AMS- sikre at reglene også passer det norske energi- målere. NVE har også gjennomført tre tilsyn etter systemet. NVE har også bidratt til å utvikle det kraftrasjoneringsforskriften i 2019. nordiske og europeiske regulatorsamarbeidet NVE fortsatte å prioritere IKT-sikkerhet, sær- gjennom deltakelse i CEER, ACER og det nor- lig i tjenesteutsetting og tjenestekjøp. IKT-sikker- diske regulatorsamarbeidet Nord REG. I 2019 har het prioriteres også gjennom FoU og tiltak som NVE arbeidet med utvikling av europeiske mar- øker IKT-kompetansen i kraftforsyningen. NVE kedsregler, nettkoder og EUs forordning om inte- har også hatt fokus på kraftsensitiv informasjon. gritet og gjennomsiktige forhold i energimarkedet Revidert kraftberedskapsforskrift trådte i kraft i (REMIT). NVE har ledet arbeidsgruppen i ACER januar 2019, der det er særlig fokus på blant annet for balansering av kraftnettet i Europa. å styrke IKT-sikkerheten og møte nye trusler. 2020–2021 Prop. 1 S 73 Olje- og energidepartementet

NVE har også fått hjemmel i energiloven til å Ordningen med tilskudd for å kartlegge kri- kreve politiattest i forbindelse med personellkon- tiske punkter i bekker og bratte vassdrag er vide- troll, og kraftberedskapsforskriften vil bli revidert reført, og 19 nye kommuner fikk tilskudd for å på dette punktet. Dette er viktig for å sikre kraft- kartlegge dette i 2019. forsyningen mot innsidetrussel og etterretning. NVE har gitt mer enn 4 000 innspill og NVE har rollen som sektorvis responsmiljø uttalelser i arealplansaker, og den sterke øknin- (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og gen i saksmengde de siste ti år ser ut til å flate ut. har satt ut oppgaver som varsling og analyse til Innsigelse ble fremmet i 157 saker. NVE har KraftCERT. arbeidet med verktøy og hjelpemidler til kommu- NVE er beredskapsmyndighet og leder kraft- ner i arealplanlegging, og jobbet etter egen veile- forsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). der om Nasjonale og vesentlige regionale interes- Revitalisering av totalforsvaret og deltakelse i ser innenfor NVEs saksområder i arealplanleg- NATO-øvelsen Trident Juncture har påvirket ging. NVE har prioritert særskilt opplæring og arbeidet i KBO også i 2019. NVE har bidratt til å veiledning av kommuner med store utfordringer, holde oppmerksomheten på forebyggende sikker- innsigelse til planer der kommunen selv har bedt het og beredskap i kraftforsyningen på et høyt om bistand og i tillegg prioritert kommuner med nivå, også gjennom konferansen Energiberedskap høy risiko på naturfare eller andre interesser 2019, årsmøte for kraftforsyningens distriktssjefer innenfor NVEs ansvarsområde. Formidling og (KDS), foredrag, deltakelser i en rekke fagforum veiledning fra NVE har bidratt til at kommunene mv. NVE har også levert en oppdatert ROS-ana- i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i lyse for kraftforsyningen til departementet. arealplanleggingen. I 2019 startet NVE arbeidet Videre har NVE vært aktiv innenfor Nordisk med overvann, i tråd med føringene i statsbud- beredskapssamarbeid (NordBER). Samarbeidet sjettet for samme år. involverer beredskapsmyndigheter og system- I 2019 har NVEs arbeid med sikringstiltak ansvarlige nettselskap i de nordiske landene og vært preget av oppfølging etter hendelser og stor bidrar til en felles forståelse av utfordringer og aktivitet på ordinære tiltak. Bistanden dreies mot muligheter i kraftforsyningsberedskapen. NVE store sikringstiltak som det er spesielt vanskelig ledet arbeidsgruppen på IKT-sikkerhet i NordBER. for kommuner å gjennomføre på egenhånd. NVE NVEs eget arbeid med beredskap har videre- har sluttført 41 sikringstiltak, med flere under ført det systematiske arbeidet med læring etter gjennomføring. øvelser og hendelser ved å systematisk utvikle Blant tiltak som ble prioritert var hastetiltak planverk og arrangere felles læringsarenaer. etter høstflom i 2018 på Vestlandet og i Skjåk, som Departementet vurderer at NVE i 2019 gjen- i stor grad ble avsluttet i løpet av 2019. NVE har nom sitt arbeid har bidratt til å ivareta sikkerhet også hatt stor aktivitet knyttet til krise- og hastetil- og beredskap i kraftforsyningen. tak etter flommen i juli i Jølster og Førde, og etter kvikkleireskredet i september i Nittedal. Arbeidet har fortsatt i 2020. Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skred- NVE har arbeidet tett med lokalstyret og risiko Sysselmannen på Svalbard etter skredhendelsene NVE har i 2019 arbeidet med faresonekartlegging i desember 2015 og januar 2017, og fullført flere for skred i bratt terreng for 18 kommuner. NVE sikringstiltak i 2019. I tillegg er flere tiltak på Sval- har også videreført kartlegging av kvikkleireso- bard ferdig detaljprosjekterte. ner i utsatt bosetning, og ferdigstilt kartlegging Andre tiltak som har blitt prioritert i 2019 er for seks kommuner på Vestlandet. NVE har pro- skredsikring i Kåfjord kommune og ved Fjord- dusert ett nytt og arbeidet med oppdatering av tre gård på Senja. NVE har gjennomført skred- flomsonekart i 2019. sikring ved Ulstadnes i Lom kommune, og det er Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høy- videre arbeidet med sikring mot kvikkleireskred demodeller er vesentlig for all farekartlegging. i Rissa i Indre Fosen, Stjørdal og Verdal. I tillegg NVE bidrar i Geovekst-samarbeidet og arbeidet arbeidet NVE med utredning og prosjektering med «Ny nasjonal detaljert høydemodell». av større sikringstiltak på Sør-, Øst- og Vest- Norges geologiske undersøkelse (NGU) har landet. på oppdrag fra NVE utført skredgeologisk kart- NVEs overvåkings- og varslingstjenester for legging og kartlegging av løsmasser som under- flom og skred på varsom.no har gitt viktig infor- lag for farekartlegging av skred i bratt terreng og masjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og kvikkleireskred. allmennheten. Flom- og jordskredvarslingen har 74 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet publisert mer enn 25 nyhetssaker på varsom.no, ning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gi vei- og varslingen har også bidratt til kunnskaps- ledning til kommunal arealplanlegging. I 2019 har deling mellom statlige, regionale og kommunale NVE opprettet et treårig overvannsprosjekt, der aktører. alle regionkontorene har vært involvert. Det er I 2019 sendte NVE ut 49 dager med varsel om utarbeidet prosjektplan, gjennomført rekrutte- jordskredfare, 68 dager med flomvarsel og 30 ring og prosjektorganisasjonen er etablert. NVE dager med varsel om kraftige regnbyger/ har også gjennomført flere informasjonstiltak om styrtregn. I tillegg utarbeidet varslingstjenesten overvann. fire vårflomanalyser. Departementet vurderer at NVE i 2019 har Varslingstjenesten med abonnementsløsning bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere på SMS og e-post for varsling av flom og skred flom- og skredrisiko. omfatter nå alle landbaserte naturfarevarsel fra Meteorologisk institutt. Tjenesten har nesten doblet antall brukere i 2019, med nær 10 000 i Reguleringsmyndigheten for energi begynnelsen av 2020. NVE har også lansert en ny Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er app for formidling av observasjoner, flom- og reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarke- skredvarsel og farekart på norsk og engelsk. dene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder NVE har fortsatt arbeidet med å øke oppmerk- følger av Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L somheten om snøskredfare. I 2019 har NVE sam- (2017–2018), jf. Prop. 4 S (2017–2018) behandlet arbeidet om dette med blant annet Universitetet i våren 2018, samt tilhørende forskrifter til energi- Tromsø, Innovasjon Norge og Avinor. I tillegg har loven og naturgassloven som ble fastsatt snøskredvarslingen arrangert kurs for flere 1. november 2019. Oppgavene er knyttet til opp- eksterne. syn med de nasjonale markedene for elektrisitet Snøskredvarslingen har sammen med Meteo- og naturgass, utvikling og oppfølging av markeds- rologisk institutt og Statens vegvesen forbedret regelverket og samarbeid med andre norske varslingssystemet og stasjonsnettet. I 2019 ble det myndigheter og andre lands reguleringsmyndig- etablert en ny varslingsregion, Heiane, i Rogaland heter og internasjonale organisasjoner i samsvar og Agder. NVE ledet også den europeiske forenin- med Norges EØS-rettslige forpliktelser. gen for snøskredvarsling, EAWS, som samarbei- RME fungerer i samsvar med de vedtatte lov- der for å standardisere og utvikle skredvarsling i og forskriftsendringene som en egen og uavhen- Europa. gig enhet i NVEs organisasjon med et eget bud- NVE har hatt normal drift på overvåkingen av sjett fastsatt av Stortinget gjennom bevilgnings- høyrisikoobjektene for fjellskred. Det er brukt vedtak, jf. kap. 1820, post 26. mye ressurser på beredskapssituasjoner ved Veslemannen. NVE gjennomførte en evaluering av hendelsene etter at store deler av Veslemannen Mål raste ut 5. september 2019 sammen med kom- RME skal i 2021 bidra til å nå sitt hovedmål, inklu- mune, fylkesmannen og politi. Med erfaring fra dert et antall nærmere spesifiserte delmål. hendelsen deltar NVE i arbeidet med revidering av beredskapsplanverket. NVE har fortsatt arbeidet med vurdering av Fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked drenering som aktuelt tiltak ved Åknes i Stranda og et velfungerende kraftsystem kommune. Det er boret fire dype borehull som nå RME skal er instrumentert for å kartlegge og overvåke – ha god oversikt over utviklingstrekkene i det grunnvannforholdene i fjellet. I tillegg til europeiske energisystemet energipolitikken utviklingsprosjekter med norske miljø, er NVE til- og energimarkedsregelverket i EU, og hvor- knyttet internasjonale fagmiljø i Italia, Canada og dan dette påvirker Norge Hong Kong som vil bli involvert i kvalitetskontroll – ha oppsyn med elektrisitetsmarkedene og i den avsluttende fasen av prosjektet. bidra til effektive markeder gjennom utvikling Gjennom ulike samarbeidsfora og ved kon- og håndheving av reguleringen krete hendelser, har NVE sørget for godt sam- – bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av arbeid og god koordinering mellom aktører på kraftnettet gjennom utvikling og håndheving flom- og skredområdet. av reguleringen NVE skal bistå kommunene med å forebygge – følge opp systemansvarlig gjennom utvikling skader fra overvann gjennom kunnskap om avren- og håndheving av reguleringen 2020–2021 Prop. 1 S 75 Olje- og energidepartementet

– bidra til å sikre at innenlands distribusjonsnett RME er fra 1. november 2019 utpekt av Olje- og for naturgass driftes på en samfunnsmessig energidepartementet som reguleringsmyndighet i rasjonell måte medhold av energiloven § 2-3. Frem til 1. novem- – delta aktivt i regionalt og europeisk regulator- ber 2019 bidro RME til å nå NVEs hovedmål. samarbeid RME har derfor ingen egen resultatrapport for 2019, men inngår i NVEs resultatrapport.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 588 329 595 000 607 500 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 33 812 32 000 27 000 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72 386 049 220 000 200 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 77 691 87 000 89 000 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser 45 000 45 000 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi 55 357 57 500 62 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22 18 369 20 000 23 000 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 26 714 66 000 68 000 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 4 000 6 000 6 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 20 000 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres 8 600 7 200 7 200 Sum kap. 1820 1 198 921 1 135 700 1 154 700

Vedrørende 2020 Post 01 Driftsutgifter Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til post 22 økt med 100 mill. kroner, jf. Prop. 67 S drift av NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020). 75 prosent. Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble Det foreslås en bevilgning på 607,5 mill. kro- post 01 økt med 2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S ner. Økningen fra saldert budsjett 2020 har blant (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). annet sammenheng med at det foreslås å flytte Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble 8 mill. kroner i lønnsmidler fra post 21. post 60 økt med 65 mill. kroner, jf. Prop. 127 S NVE skal bistå kommunene med å forebygge (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). I tillegg skader fra overvann gjennom kunnskap om avren- ble tilsagnsfullmakten under posten økt fra ning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal 60 mill. kroner til 130 mill. kroner. arealplanlegging. Det foreslås en økning på 3 mill. kroner til nye stillinger for å bygge kompetanse og kapasitet i NVE på dette feltet. 76 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

NVEs ressursbehov til saksbehandling og til- forskningsinstitusjoner både nasjonalt og interna- syn av vindkraftanlegg har økt. Blant annet er pro- sjonalt. sedyrene og kravet til kvalitet i saksbehandling av Videre omfatter bevilgningen midler til digita- detaljplaner og miljø-, transport og anleggsplaner liseringsprogram i direktoratet som omfatter opp- (MTA) skjerpet. Antall høringsuttalelser og kla- gradering og videreutvikling av IKT-systemene. ger har også økt. Det foreslås å øke bevilgningen Programmet innebærer også forbedringsprosjek- med 2 mill. kroner. Tilsynsarbeidet er gebyrfinan- ter med effektiviseringstiltak og gevinster for siert. Det vises til forslag om tilsvarende inntekts- næringen, NVE og andre etater. Det vises for økning under kap. 4820, post 01. øvrig til omtale i Del I, kapittel 5.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering. Det foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. for- kan overføres slag til vedtak V. Reduksjonen fra saldert budsjett Posten omfatter utgifter til prosjekter som skal 2020 har sammenheng med flytting av 8 mill. kro- bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og ner i lønnsmidler til post 01. Økningen motsvares kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. delvis av en økning på 3 mill. kroner for å styrke NVE samarbeider med en rekke utdannings- og det pågående digitaliseringsprogrammet.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 Sikrings- og miljøtiltak 307 136 140 000 130 000 Kartlegging av flom og skred 47 590 50 000 50 000 Fjellskredovervåking 31 323 30 000 20 000 Sum post 22 386 049 220 000 200 000

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging sikte på en best mulig nasjonal prioritering innen- av flom- og skredskader som gjennomføres i regi for samlet tilgjengelig budsjettramme. av NVE. Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner fysiske inngrep som kanalisering og forbygninger og en bestillingsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av forslag til vedtak V. Øvrige driftsutgifter dekkes avstengte sideløp og meandersvinger, etablering under post 01. av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus. Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på Sikrings- og miljøtiltak seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at Det foreslås 130 mill. kroner til sikrings- og miljø- det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg tiltak i regi av NVE. Videre foreslås det 60 mill. oppgavene med utredning, planlegging og gjen- kroner til skredsikring i Longyearbyen over Jus- nomføring, jf. kap. 1820, post 60. tis- og beredskapsdepartementets budsjett (Sval- Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en bardbudsjettet). kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et til- beskytte eksisterende bebyggelse mot skred- tak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de masser og flomvann, hindre erosjon eller redu- resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40. sere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir størst samfunnsmessig nytte i form av redusert risiko for flom- og skred- Kartlegging av flom- og skredfare skader i forhold til kostnaden. Alle tiltak som sta- Det foreslås 50 mill. kroner til kartlegging av ten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med flom- og skredfare. 2020–2021 Prop. 1 S 77 Olje- og energidepartementet

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om Det foreslås en bevilgning på 89 mill. kroner hvilke områder som er utsatt og hvilke konse- og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot kvenser flom og skred kan medføre. Slik kunn- tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 skap er en forutsetning for en systematisk og Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til effektiv håndtering av flom- og skredrisiko. vedtak II. NVE er ansvarlig for den statlige farekart- leggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører med flom- og skredhendelser størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i Krisetiltak er tiltak som er nødvendige for avverge vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt overhengende fare umiddelbart før, under og rett drive farekartlegging av både nyere og eldre etter en flom- eller skredhendelse. Det kreves bebyggelse som en del av ansvaret for arealplan- ikke distriktsandel for krisetiltak. legging og for lokal beredskap. Statlige infrastruk- Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres tureiere har som eiere og utbyggere et selvsten- raskt for avverge eller redusere ytterligere skade- dig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning utvikling, men der det er tid til forenklet plan- til sine anlegg. legging og saksbehandling. Distriktsandel for has- Systematisk forebyggende arbeid innebærer å tetiltak er 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40. kartlegge farene, identifisere de områder der risi- Tilskudd til kommuner for utførelse av krise- koen er størst og gjennomføre de tiltak som gir og hastetiltak kan også dekkes under posten. størst nytte for innsatsen. Gjennom gode farekart Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges og en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. for- fundamentet for det øvrige forebyggende arbei- slag til vedtak V. det. Post 26 Driftsutgifter, Fjellskredovervåking Reguleringsmyndigheten for energi Det foreslås 20 mill. kroner til drift, utvikling og Posten omfatter lønnsutgifter og andre driftsutgif- vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking. ter til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Så langt er syv fjell vurdert å utgjøre en så høy jf. tidligere omtale. Lønnsrelaterte utgifter utgjør risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, om lag 90 prosent. Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Det foreslås en bevilgning på 62 mill. kroner. Jettan, Indre Nordnes og Gamanjunni i Troms og Økningen fra saldert budsjett 2020 har sammen- Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata over- heng med en styrking av RME sitt arbeid med føres løpende til NVEs overvåkingssentre på tredje energimarkedspakke, videreutvikling av Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms modeller og metoder for den økonomiske regule- og Finnmark. Formålet er å kunne varsle ringen, effektiv drift av kraftsystemet og tilrette- beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolk- legging av et effektiv sluttbrukermarked. ningen kan evakueres før det går fjellskred. Post 45 Større utstyrsanskaffelser Post 23 Oppdrags- og og vedlikehold, kan overføres, samarbeidsvirksomhet, kan overføres kan nyttes under post 22 Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdrags- Posten omfatter utgifter til investeringer i instru- virksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av mentering og utstyr til fjellskredovervåking, opp- hydrologiske målestasjoner for regulanter og graderinger og utvikling av det hydrologiske sta- andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgiv- sjonsnettet, urbanhydrologiske målestasjoner og ning i Norge og utlandet. Videre dekker posten målestasjoner for jord- og snøskredvarsling. utgifter til NVEs samarbeidsavtale med NORAD Det foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 03 kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte Salg av utstyr mv., jf. forslag til vedtak II. Øknin- samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar gen fra saldert budsjett 2020 har sammenheng energi og bærekraftig forvaltning av naturressur- med økt behov for investeringer i fjellskredover- ser. våkningsutstyr og utvikling av det hydrologiske 78 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet stasjonsnettet for å styrke det urbanhydrologiske Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og kunnskapsgrunnlaget for håndtering av vann- gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom mengder i byer og tettsteder. og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Videre kan det gis tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. Det legges til grunn at Post 60 Tilskudd til flom- og NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak skredforebygging, kan overføres, med en kostnad mindre enn kroner 500 000. kan nyttes under postene 22 og 72 NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av Posten omfatter tilskudd til utredning, planleg- ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nett- ging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak sider. mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag samt kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag i regi av kommuner. Olje- og ener- Resultatrapport 2019 gidepartementet tar sikte på å forskriftsfeste ord- Det ble i 2019 utbetalt om lag 27 mill. kroner i til- ningen med tilskudd til flom- og skredfore- skudd til kommuner til flom- og skredforebygging. bygging. De største utbetalingene knyttet seg til Det foreslås en bevilgning på 68 mill. kroner skredsikring i Hammerfest kommune og Valla- og en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner, jf. for- bøen i Ørsta kommune. Det er gitt flere nye til- slag til vedtak VI. sagn om tilskudd til kommuner i 2019, som vil bli utbetalt når prosjektene er ferdigstilt.

Mål og målgruppe for ordningen Ordningen skal bidra til gjennomføring av Post 72 Tilskudd til flom- og sikringstiltak som er nødvendige for å redusere skredforebygging, kan overføres, faren for tap av menneskeliv og store verdier ved kan nyttes under postene 22 og 60 flom og skred som kan ramme eksisterende Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner og en bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdrags- vedtak VI. miljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Norges geotekniske institutt Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Nor- ges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvik- Tildelingskriterier og oppfølging ling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et Søknader om tilskudd til kommuner skal priorite- fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. res etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som samfunnet får størst mulig samfunnsøkonomisk nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjek- nytte igjen i form av redusert risiko for flom- og ter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fag- skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å rea- miljøet som en viktig del av den nasjonale lisere skal vurderes samlet med sikte på en best forskningskompetansen innen snøskred. mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme. Ved vurdering av søknader skal det legges Resultatrapport 2019 vekt på om kommunen har gjort det som må NVE har utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til snø- anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for skredforskning ved NGI. Midlene har blant annet flom og skred, herunder styring av arealbruken i finansiert driften av Ryggfonn, som er NGIs full- forbindelse med arealplanleggingen og plassering skala feltlaboratorium og er nasjonal infrastruktur av byggverk i forbindelse med byggesaksbehand- for snøskredforskning. Midlene er også brukt til lingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hen- forskning på snøskredmodellering, skreddyna- syn til kjente farer, kan søknader avslås eller kra- mikk, sørpeskred, særlige relevante snøskred- vet om egenandel økes. Det samme gjelder der- hendelser mot bygninger og snøskredvarsling. som flom- eller skredfaren er en følge av terreng- Midlene har bidratt til å styrke fagmiljøet som er inngrep eller andre tiltak som kommunen eller en viktig del av den nasjonale forskningskompe- annen part har ansvaret for. tansen på snøskred. 2020–2021 Prop. 1 S 79 Olje- og energidepartementet

sagn om tilskudd som vil bli utbetalt når prosjek- Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak tet er ferdigstilt. langs vassdrag Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikrings- Post 73 Tilskudd til utjevning av tiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vass- overføringstariffer drag i privat regi. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Mål og målgruppe for ordningen Ordningen skal bidra til gjennomføring av Mål og målgruppe for ordningen sikringstiltak som er nødvendige for å redusere Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i faren for tap av menneskeliv og store verdier ved nettleien for kunder i distribusjonsnettet som flom og skred som kan ramme eksisterende følge av naturgitte forhold og høye overfø- bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdrags- ringskostnader. Tilskudd skal bidra til en direkte miljøet der det er forringet av tidligere inngrep. reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet Målgruppen er private grunneiere, grunneierlag, distribusjonsnettet i de områder av landet med borettslag, sameier og selskaper som ønsker å høyest overføringskostnader. Tilskuddsord- gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen ningen er utformet slik at den ikke fjerner nett- omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å selskapenes insentiver til å drive effektivt og gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen holde nettleien lav. eller staten.

Tildelingskriterier og oppfølging Tildelingskriterier og oppfølging Kriteriet for tildeling av støtte er nettselskapets Søknader om tilskudd til private skal prioriteres gjennomsnittlige nettkostnad per kWh for uttak av etter tiltakets samfunnsøkonomiske kriterier slik kraft, hvor det tas hensyn til elavgift og merverdi- at samfunnet får størst mulig samfunnsøkonomisk avgift. nytte igjen i form av redusert risiko for flom- og Avgifter legges til beregnet nettkostnad. Det skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å rea- foretas også justeringer slik at nettselskap med lisere skal vurderes samlet med sikte på en best mange næringskunder ikke kommer dårlig ut av mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjen- tilskuddsordningen på grunn av avgiftsfritakene gelig budsjettramme. til næringskunder. Ved vurdering av søknader skal det legges Det fastsettes en terskelverdi for gjennom- vekt på om søker har gjort det som må anses som snittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonssel- skred, herunder plassering og utforming av bygg- skap som omfattes av ordningen mottar tre fjerde- verk, utforming og drenering av byggetomt og deler av differansen mellom terskelverdien og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt til- den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. strekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn avslås eller kravet om egenandel økes. Det 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Til- samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er skudd beregnes basert på siste tilgjengelige øko- en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som nomiske og tekniske rapportering til RME, som søker eller annen part har ansvaret for. er to år før året det gis tilskudd. Ved oppkjøp eller Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og fusjoner, legger departementet opp til at beregnet gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom tilskudd vil tilfalle selskapet som har overtatt kun- og skred, og til miljøtiltak i vassdrag. dene til tilskuddsberettiget selskap. Beregnet til- NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av skudd vil kunne utbetales i inntil to år når det er ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nett- samsvar mellom datagrunnlaget som brukes til sider. beregning av tilskudd og den nye selskapsstruk- turen. Dette gjøres gjeldende for fusjoner og opp- kjøp fra og med 2021. Resultatrapport 2019 Tilskuddet trekkes fra selskapets tillatte inn- Det er ikke utbetalt tilskudd til private til flom- og tekt før nettleien beregnes og bidrar slik til skredforebygging i 2019, men det er gitt ett til- direkte reduksjon i nettleien for forbruker. 80 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

NVE ved RME er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsselskap og for opp- Resultatrapport 2019 følging av ordningen. Utjevningsmidlene admi- NVE har utbetalt 2,75 mill. kroner i tilskudd til nistreres lokalt av distribusjonsselskapene gjen- Kraftmuseet, herunder 0,9 mill. kroner til perio- nom fastsettelsen av nettleien. disk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Museet har i 2019 lagt vekt på arbeid med kulturhistorieløsningen – Kraftlandet. Museet har Post 74 Tilskudd til museums- og også bidratt i arbeidet med NVEs digitale registre- kulturminnetiltak, kan overføres ringsskjema for kulturminne og utført dokumen- Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner til tasjon av dammer som er kulturminner. I tillegg museums- og kulturminnetiltak i 2021. har de utarbeidet et undervisningsopplegg som benytter seg av materialet og tema knyttet til Alta- utstillingen, og bidratt til NVEs FoU-forprosjekt Telemarkskanalen Kraftverk, arkitektur, funksjon og teknologi. Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Tele- markskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleg- Anno Norsk Skogmuseum gene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene Det foreslås et tilskudd på 1,85 mill. kroner til er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer Anno Norsk Skogmuseum som skal dekke lønns- for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Til- samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vass- skuddet skal bidra til å formidle og dokumentere dragsanlegg» og vannressursloven. historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak Resultatrapport 2019 og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes NVE har utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til Tele- til drift og videreutvikling av nettstedene flom- markskanalen til rehabilitering og vedlikehold av mer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arran- de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet ble i gere ulike aktiviteter for undervisningssektoren. hovedsak utført på Ulefoss, Vrangfoss og Løveid sluser, samt fornyelse av tappeluker, mudring og erosjonstiltak. Resultatrapport 2019 NVE har utbetalt 1,85 mill. kroner i tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum. Museet har i 2019 Kraftmuseet arbeidet med kulturhistorieløsningen – Kraft- Det foreslås et tilskudd på 2,35 mill. kroner til landet. Videre har museet arbeidet med å utvide Kraftmuseet som skal dekke lønns- og prosjekt- vandreutstillingen Kampen om Alta og plan for å midler til ett årsverk ved museet og vedlikehold innlemme Kampen om Alta i deres faste utstilling. av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet Museet arbeider med en plan for en ny fast skal bidra til å formidle og dokumentere historien utstilling om klima og miljø knyttet til ferskvann, innenfor energi- og vassdragssektoren med Vannets verden. De har også utført dokumenta- hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, sjon av vindkraftutbygging på Kjølberget i Våler konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern kommune. av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren. 2020–2021 Prop. 1 S 81 Olje- og energidepartementet

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyrinntekter 80 476 33 000 36 000 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 73 819 87 000 89 000 40 Flom- og skredforebygging 35 007 27 000 30 000 Sum kap. 4820 189 302 147 000 155 000

Vedrørende 2020 Post 40 Flom- og skredforebygging Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 Posten omfatter innbetalinger fra kommuner for økt med 2 mill. kroner, og det ble bevilget utførelse av sikrings- og miljøtiltak som er gjen- 100 000 kroner under ny post 03 Salg av utstyr nomført i regi av NVE. Kommunene må normalt mv., jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av (2019–2020). totalkostnaden for tiltaket. Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt Post 01 Gebyrinntekter for å avverge eller redusere ytterligere skadeut- Posten omfatter gebyrinntekter fra tilsyn med vikling, men der det er tid til forenklet planlegging elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjen- og saksbehandling. ning av anlegg under elsertifikatordningen, miljø- Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. tilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det er også praksis for at dis- Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter triktsandelen kan reduseres for tiltak som pri- Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og sam- mært er begrunnet med allmenne hensyn. arbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag 1 571 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 171 774 171 500 172 700 72 Dam- og beredskapstilsyn 50 000 57 000 Sum kap. 5582 173 345 221 500 229 700

bidra til finansiering av forskning, utvikling, opp- Post 71 Konsesjonsavgifter fra læring og informasjon innenfor energi- og vass- vannkraftutbygging dragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstra- Ved konsesjoner gitt etter vassdragsregulerings- ordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, loven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraft- erstatte og avbøte skader som følge av, eller i for- verkseierne å betale en årlig avgift til staten og bindelse med, kraftutbygginger eller regule- berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal ringer. 82 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet Post 72 Dam- og beredskapstilsyn ikke overskrider NVEs kostnader med tilsynsvirk- Tilsynet med sikkerheten av norske vassdragsan- somheten. legg utføres av NVE. Med hjemmel i vannres- Gebyrene beregnes og innkreves av NVE en surslovens § 58, forskrift om sikkerhet ved vass- gang i året. Det skrives ut en faktura til alle aktø- dragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 8-3 og rene som omfattes av tilsynsvirksomheten uav- forskrift om internkontroll etter vassdragslovgiv- hengig om det faktisk er gjennomført tilsynsakti- ningen § 12, skal anleggseier betale et gebyr for vitet hos den enkelte aktør. Utformingen og inn- dette tilsynet. Gebyret fastsettes ut fra en dams krevingen av finansieringen av tilsynsutgiftene fra bruddkonsekvens, høyde og oppdemt magasin- aktørene i sektoren er å betrakte som en sektor- volum. avgift i tråd bestemmelser om statlig gebyr- og Beredskapstilsynet er hjemlet i energiloven avgiftsfinansiering. Inntekter fra beredskapstil- § 9-6 som gir NVE rett til å «kreve gebyr fra enhe- syn og tilsyn med damsikkerhet er i 2019 regn- ter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon skapsført under kap. 4820, post 01 Gebyrinn- (KBO) til dekning av utgiftene ved beredskaps- tekter. myndighetens arbeid med kraftforsyningsbered- skap». Gebyret fastsettes for den enkelte KBO- enhet på grunnlag av installert ytelse i klassifi- Statnett SF serte anlegg og nettstasjoner per 1. januar det år Statnett er systemansvarlig nettselskap i det nor- gebyret beregnes for. ske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Tabell 6.5 Hovedtall for Statnett SF (i mill. kroner)

2017 2018 2019 Driftsinntekter 7 401 9 138 9 641 Driftsresultat 1 312 3 120 3 027 Resultat etter skatt 813 2 213 1 906 Resultat etter skatt, justert for endring i mer-/ mindreinntekt (utbyttegrunnlaget) 1 304 1 934 2 523 Investeringer 9 235 12 377 9 618 Varige driftsmidler 35 653 40 948 54 637 Egenkapital 14 011 16 194 17 783 Egenkapitalrentabilitet etter skatt1 5,8 prosent 14,7 prosent 11,2 prosent Egenkapitalprosent 23,9 prosent 23,0 prosent 23,3 prosent

1 Egenkapialrentabilitet etter skatt = Årsresultat etter skatt/Gjennomsnittlig egenkapital de to siste år.

Inntektene reguleres av NVE, som årlig fastsetter samt gi en rimelig avkastning på investert kapital en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, 2020–2021 Prop. 1 S 83 Olje- og energidepartementet

Kap. 5680 Statnett SF

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 85 Utbytte 484 000 1 135 000 908 000 Sum kap. 5680 484 000 1 135 000 908 000

skapsårene 2019–2022. For regnskapsåret 2020 vil Vedrørende 2020 et utbytte på 50 prosent av resultat etter skatt, jus- Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 85 tert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre økt med 126 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019– 908 mill. kroner basert på siste resultatanslag 2020) og Innst. 360 S (2019–2020). (1 816 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2021 basert på faktisk resultat for 2020. Post 85 Utbytte Det er lagt til grunn en utbyttepolitikk på 50 prosent for budsjettårene 2020–2023, det vil si regn- 84 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges Utviklingstrekk forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og til utvikling og demonstrasjon av energi- og kost- vekst, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av nadseffektive metoder og verdikjeder for produk- norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning sjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen, og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E- med høy verdiskaping og en utvikling som legger ordningen. til rette for lavutslippssamfunnet i midten av dette århundret. Gode kompetansemiljøer og systemer for å stimulere til forskning og innovasjon øker Forskning og teknologiutvikling konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør Petroleumsressursene på norsk kontinental- det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i sokkel representerer langsiktige muligheter for Norge. verdiskaping. Staten har, som ressurseier, en sær- Norge har sterke forskningsmiljøer og en lig interesse av kompetansebygging og teknologi- betydelig industriell virksomhet som bygger på utvikling i petroleumssektoren. bærekraftig utnyttelse av våre energi- og petro- Oljeprisfallet i første halvår 2020 og tiltak som leumsressurser. Offentlig støtte til forskning, tek- ble iverksatt for å bremse koronapandemien fikk nologi og næringsutvikling skal bidra til økt verdi- betydelige konsekvenser for norske energi- og skaping fra utnyttelsen av våre energi- og petro- petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte leumsressurser, utvikling av ny næringsvirksom- flere tiltak innen forskning og utvikling for å mot- het, nye lavutslippsteknologier og at forsknings- virke effektene av disse hendelsene og bidra til miljøene og industrien videreutvikler sin omstilling. Tiltakene bidro både til at bedriftenes kompetanse og internasjonale konkurranseevne. eksisterende prosjekter ble opprettholdt og nye Energinæringene er Norges aller største og prosjekter ble satt i gang for å utvikle nye tekno- viktigste næringer både nasjonalt og i eksport- logier og løsninger for økt konkurransekraft og sammenheng. Særlig olje- og gassnæringen står i grønn omstilling. en særstilling som Norges største næring målt i Fallende oljeproduksjon i modne felt represen- verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og terer en hovedutfordring som krever bedre tekno- eksportverdi. Nye eksportnæringer for lav- logiske løsninger og produktivitetsøkning innen utslippsløsninger vokser gradvis fram. Dette er både leting, utbygging og produksjon for å øke verdikjeder med både små og store bedrifter som utvinningsgraden. Med dagens planer, vil om lag ofte leverer en kombinasjon av varer og tjenester. halvparten av oljen bli liggende igjen. Det er der- Flere har utspring i tradisjonelle næringer som for viktig å satse på forskning og teknologiutvik- petroleum og maritim sektor. Eksempler på ling for å utvikle løsninger som bidrar til at norsk næringer som har hatt en positiv eksportutvikling sokkel forblir konkurransedyktig og sikre høyest de siste årene er utstyr og installasjonstjenester til mulig verdiskaping for fellesskapet. havvind, både bunnfast og i økende grad flytende, Dette innebærer også å utvikle lavutslipps- samt nullutslippsløsninger for maritim transport. teknologier som bidrar til reduserte klimagassut- Videre kan nye områder som CO2-håndtering, slipp fra olje- og gassvirksomheten, og som legger hydrogen og havbunnsmineraler på sikt gi økte til rette for fortsatt utnyttelse av olje- og gassres- muligheter for verdiskaping og eksport for Norge. sursene i et fremtidig lavutslippssamfunn. Regje- Regjeringen la i juni 2020 frem en hydrogen- ringen har høy oppmerksomhet på å løse klimastrategi. Et viktig mål for regjeringen er å øke relaterte utfordringer i petroleumsvirksomheten. antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, Opprettelsen av et senter for lavutslippstekno- og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og logier i 2019 er en viktig del av denne satsingen. kommersialisering. Målet understøttes av en bred Erfaringer fra gjennomførte prosjekter viser at satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger forskning og utvikling av petroleumsteknologi på 2020–2021 Prop. 1 S 85 Olje- og energidepartementet generell basis bidrar til mer miljøvennlige løsnin- rettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt ger, også der det primære formålet ikke er miljø- engasjement i energinæringen står sentralt. hensyn. Energi21 gir råd til myndigheter og næringsliv om Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gas- innretningen og størrelsen på forsknings- og sektoren, Olje og gass i det 21. århundre (OG21), utviklingsinnsatsen som bør gjennomføres, og er med på å sikre en effektiv og målrettet angir en prioritering mellom ulike satsingsområ- forskningsinnsats, både innenfor offentlig og pri- der. Strategien favner bredt og dekker teknologier vat finansiert forskning. OG21 retter oppmerk- innenfor fornybar energi, overføring, lagring og somheten mot hovedutfordringene knyttet til en bruk av energi, CO2-håndtering og energi til langsiktig og bærekraftig verdiskaping i nærin- transportformål. gen. Energi21-strategien fra 2018 anbefaler å priori- Fire teknologiområder er trukket frem i strate- tere satsingen på energiteknologi på seks områ- gien: der: – energieffektivitet og miljø – digitaliserte og integrerte energisystemer – leting og økt utvinning – klimavennlige energiteknologier til maritim – boring, komplettering og intervensjon transport – produksjon, prosessering og transport – solkraft for et internasjonalt marked – vannkraft som ryggraden i norsk energiforsy- OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal ning kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de – havvind for et internasjonalt marked bidrar til reduserte kostnader, reduserte utslipp – klimavennlig og energieffektiv industri inklu- og økt lønnsomhet. Tverrgående temaer, som for sive CO2-håndtering eksempel digitalisering og mer innovative arbeidsprosesser ved bruk av ny teknologi, vekt- Satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte legges i stadig større grad. energisystemer» ligger som en overordnet priori- OG21-strategien vil revideres i 2021. Noen tering med bakgrunn i stor betydning for fremti- områder peker seg allerede ut som strategisk vik- dig forsyningssikkerhet, integrasjon av klima- tige og omfatter blant annet lavutslippsteknologi, vennlige energiteknologier og samfunnets verdi- permanent plugging av brønner (jf. anmodnings- skaping. I tillegg trekker Energi21 frem behovet vedtak nr. 682, 12. juni 2020), undergrunnsforstå- for å videreutvikle en solid kunnskaps- og tekno- else og digitalisering. Det er viktig at norsk sokkel logiplattform for hele bredden av fagområder forblir konkurransedyktig for å sikre høyest mulig innenfor energi. Blant annet trekkes hydrogen verdiskaping for fellesskapet. Blant annet vil ny som energibærer frem som et viktig satsingsom- kunnskap og teknologi som muliggjør nye, lønn- råde i fremtidens klimavennlige energi- og trans- somme funn og økt utvinningsgrad bidra til dette. portsystem. Videre anbefaler strategien å styrke Innenfor energisektoren er forskning og utvik- arbeidet med å påvirke EUs forskningsprogram- ling viktig for å utnytte norske energiressurser mer, slik at EUs forskningsagenda inkluderer enda mer effektivt og miljøvennlig og utvikle nød- temaer av felles interesse for EU og Norge. vendig teknologi og kompetanse for langsiktig Styret for Energi21 vil i 2021 arbeide med å verdiskaping og næringsutvikling. Dette inklude- revidere strategien. Planen er å legge frem en ny rer videreutvikling av en petroleumsrelatert leve- strategi i 2022. randørindustri med robuste markedsmuligheter. For norske energiforskningsmiljøer og energi- Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv næringen, er EUs rammeprogrammer for forsk- energiproduksjon, energioverføring og energi- ning og innovasjon den viktigste arenaen for inter- bruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig nasjonalt forskningssamarbeid. Horisont 2020 energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig hadde sitt siste virkeår i 2020 og etterfølges i 2021 støtte skal også bidra til utvikling av et internasjo- av det nye rammeprogrammet Horisont Europa nalt konkurransedyktig forskningsmiljø og (2021–2027). Norske aktører har hatt svært god næringsliv. Satsingen på forskning og utvikling er uttelling i søknadsrundene innenfor energidelen sentral for regjeringens mål om at Norge skal bli av Horisont 2020. I Horisont Europa er energi- et lavutslippssamfunn i 2050. området slått sammen med klima og transport, Energi21 er den nasjonale strategien for forsk- slik at disse temaene ses mer i sammenheng. Det ning, utvikling, demonstrasjon og kommersialise- vil også være større fokus på partnerskap innen- ring av ny, klimavennlig energiteknologi. Strate- for utvalgte temaområder og næringslivets del- gien skal bidra til en samordnet, effektiv og mål- takelse og muligheter for å implementere ny 86 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet teknologi i markedet. De norske interessene og styr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utvik- prioriteringene innenfor energiteknologiområdet lingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats i er svært sammenfallende med innretningen av industrien, i samarbeid med forskningsinstitut- energidelen i Horisont Europa. tene og akademia. Denne innsatsen har gjort det Mission Innovation er et globalt initiativ som mulig å løse teknologiske utfordringer for å ble lansert i forbindelse med klimaforhandlingene utvikle ressursene på norsk sokkel på en effektiv i Paris i 2015 (COP21) med mål om å påskynde og bærekraftig måte. Utforskning og utvinning av teknologiutviklingen for ren energi. Norge deltar olje- og gassressurser til havs er karakterisert av sammen med 24 andre land pluss EU-kommisjo- at aktiviteten er kunnskaps-, teknologi- og kapital- nen. I første fase av Mission Innovation var det et intensiv. Denne innsatsen knyttet til utforskning sentralt mål at deltakerlandene skulle søke å og utvinning av petroleum gir positive lærings- doble sine investeringer i utvikling av ny miljø- og effekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter klimavennlig energiteknologi i løpet av en fem-års innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i periode. Arbeidet med neste fase av Mission Inno- petroleumsnæringen og andre deler av økono- vation er nå i gang, og fremover legges det opp til mien. Petroleumsnæringen har bidratt til økt pro- at samarbeidet i større grad vil handle om å løse duktivitet og produksjon ikke bare i tradisjonell felles utfordringer innen utvikling av miljøvennlig konkurranseutsatt fastlandsøkonomi, men også i energiteknologi. Dette er forslått gjennomført skjermet sektor. Slik sett bidrar samspillet mellom gjennom utvikling av såkalte «missions» på spesi- leverandørindustrien og den tradisjonelle konkur- elle områder. I dette arbeidet vil det også være ranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, sentralt å legge bedre til rette for økte private mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i investeringer i sektoren. Beslutning om videre- hele landet. føring av Mission Innovation i en ny periode vil bli Petroleumssektoren er syklisk av natur og sta- tatt i 2021 i forbindelse med det neste partsmøtet dig i endring. Næringen har de siste årene vært under Parisavtalen i Storbritannia i 2021. gjennom en nødvendig omstillingsprosess. Økt effektivitet og nyskaping har bidratt til et betydelig forbedret kostnadsnivå blant aktørene på Næringsutvikling og internasjonalisering norsk sokkel. Innovasjon basert på FoU og nye Forvaltningen av energiressursene har skapt en samarbeids- og forretningsmodeller har gitt effek- viktig og teknologirettet leverandørnæring som tiviseringsgevinster. Det er fortsatt overkapasitet konkurrerer i et internasjonalt marked. Regje- innenfor deler av næringen, og effektene av ringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en Covid-19 og eventuelt fortsatt lave oljepriser kan effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian bli betydelige. Norske leverandører har klart å Energy Partners, Innovasjon Norge og utestasjo- opprettholde konkurranseevnen, noe selskapene nene, for å bistå norske teknologibedrifter inter- har vist ved å vinne en rekke store anbudskonkur- nasjonalt. ranser, både på norsk sokkel og i utenlandske Industrien som leverer varer og tjenester til markeder. virksomheten på norsk sokkel og til andre petrole- Innenfor energinæringen, har Norge lang erfa- umsprovinser er Norges nest største næring målt ring innen vannkraft og har bygget opp sterk kom- i omsetning, etter produksjon og salg av olje og petanse innen utbygging og drift, samt overføring, gass. Totalomsetningen for norske oljeservice- distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge selskaper utgjorde 373 mrd. kroner i 2018, opp fra har også kompetanse på samspillet mellom energi 340 mrd. kroner i 2017. Den internasjonale omset- og miljø. Denne næringen er også i stor grad ningen utgjorde 102 mrd. kroner, en økning på internasjonalt rettet. Det er muligheter for å ta en 2 mrd. kroner fra 2017, og utgjorde om lag 27 pro- større andel av det økende globale markedet sent av totalomsetningen (Rystad Energy, 2018). innenfor fornybar energi. Leveranser av varer og Om lag 200 000 sysselsatte er direkte eller indi- tjenester til denne næringen, (eksklusiv kraft- rekte knyttet til petroleumsvirksomheten. Den omsetning) utgjorde i 2018 nær 30 mrd. kroner, petroleumsrettede leverandørindustrien har virk- inklusiv eksport. Fornybarnæringen eksporterte somhet i alle landets fylker og i de aller fleste for drøyt 9 mrd. kroner, i tillegg til en internasjo- kommuner, og er således også en svært viktig dis- nal omsetning på i underkant av 6 mrd. kroner. triktsnæring. Fornybarnæringen sysselsatte om lag 15 500 per- Norske petroleumsrettede selskaper er regnet soner. I tillegg kommer om lag 14 000 årsverk i til- som verdensledende innen områder som seis- knyttede næringer som kraftnett og kraftmarked mikk, undervannsproduksjonssystemer, boreut- og -handel. 2020–2021 Prop. 1 S 87 Olje- og energidepartementet

Forventningene til kraftpriser i tiden framover – bidra med teknologi og løsninger som legger vil kunne påvirke graden av nye utbyggings- og til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050 opprustingsprosjekter. Dette er også med på å påvirke markedsbildet i Norge for leverandørin- Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men dustrien til sektoren. Som for petroleumsnærin- også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer gen, er det derfor viktig å fortsette med statlig i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig bidrag til internasjonal satsing slik at bedriftene støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i nærin- både kan vokse i nye markeder og balansere even- genes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til tuelle negative effekter av markedssvingninger i prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte, som Norge. Havvind peker seg ut som et nytt viktig ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et min- teknologiområde. Det globale markedet er i sterk dre omfang uten støtte. vekst, og åpner nye muligheter for en rekke nor- Olje- og energidepartementet har et overord- ske selskaper. Mange av disse har tradisjonelt net ansvar for at disse målene nås. Viktige roller vært rettet mot petroleumsnæringen, men søker og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd. nå også å utnytte de mulighetene som ligger i teknologi- og kompetanseoverføring fra arbeidet med store og krevende prosjekter til havs. Av for- Næringsutvikling og internasjonalisering nybarteknologiene hadde havbasert vindkraft den Næringsutvikling og internasjonaliseringsarbei- største eksporten og utenlandsomsetningen i det skal understøtte den energi- og petroleums- 2018, med henholdsvis 4,4 og 1,8 mrd. kroner. rettede leverandørindustriens arbeid med å skape Også antall sysselsatte i Norge er økende innenfor og utnytte muligheter til videre utvikling av kon- dette området og var i 2018 over 2 200 (Multi- kurransekraften nasjonalt og internasjonalt. consult, 2018). Regjeringen vil at Norge skal fortsette å eksportere varer og tjenester fra de store, tradisjonelle næringene hvor vi har opparbeidede konkur- Hovedmål innenfor forskning og nærings- ransefortrinn. Samtidig skal Norge være en leve- utvikling randør av fremtidens løsninger i nye næringer. De overordnede målene for forskning og nærings- Norske bedrifter har gode forutsetninger for å ta utvikling er å bidra til økt bærekraftig verdi- del i raskt voksende globale markeder for lav- skaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og utslippsløsninger. Offentlig støtte for nærings- petroleumssektorene. fremme internasjonalt skal bidra til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder og bidra til å diversifisere norsk eksport. Olje- og Forskning og teknologiutvikling energidepartementet har et spesielt ansvar for å Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirk- følge opp energi- og petroleumsnæringen i dette somheten skal bidra til økt verdiskaping og sik- arbeidet. ker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene i et lavutslipps- perspektiv. Regjeringen vil utvikle norsk nærings- Olje- og energidepartementets mål og oppgaver liv gjennom satsing på energi- og klimateknologi Olje- og energidepartementet skal legge til rette som kan være lønnsom over tid. Staten må legge for en samordnet og helhetlig politikk for forsk- til rette for dette gjennom forutsigbare ramme- ning, teknologi og næringsutvikling innenfor vilkår, forskning, utvikling og støtte til piloter, energi- og petroleumsområdet. demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintro- Virkemidlene departementet finansierer duksjon for ny teknologi. Regjeringen vil videre- innenfor forskning, utvikling og internasjonalise- føre satsingen på petroleumsbasert forskning for ring er i all hovedsak næringsrettede. Departe- å øke verdiskapingen, styrke internasjonal kon- mentet deltar aktivt i regjeringens arbeid med kurransekraft og redusere klima- og miljø- områdegjennomgangen av det næringsrettede påvirkningen fra virksomheten. virkemiddelapparatet. Arbeidet ledes av Nærings- Forskningsinnsatsen har følgende delmål: og fiskeridepartementet og ble ferdigstilt i 2020. – sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvik- Tiltak vil bli iverksatt i 2021. ling Områdegjennomgangen av det nærings- – fremme konkurransedyktighet og økt verdi- rettede virkemiddelapparatet ble ferdigstilt i 2020, skaping i energi- og petroleumsnæringene i og ga en rekke anbefalinger om innretning og Norge organisering av virkemiddelapparatet. 88 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Som følge av situasjonen og omstendighetene forsknings- og innovasjonsprogram Horisont rundt koronautbruddet har oppfølgingen av Europa. Departementet legger til rette for dette områdegjennomgangen ikke hatt planlagt frem- gjennom deltakelse i relevante komitéer og møte- drift. Arbeidet med oppfølgingen er tatt opp igjen, plasser nasjonalt og i EU, inklusive styringsgrup- og Regjeringen kommer tilbake til oppfølgingen. pen for SET-planen (EU Strategic Energy Techno- Regjeringens oppfølging av områdegjennom- logy Plan) og gjennom finansiering av sentrale gangen har klar ambisjon om en omlegging av virkemidler i Norges forskningsråd for å påvirke virkemiddelapparat til et enklere og mer bruker- innretningen av EUs forsknings- og innovasjons- vennlig virkemiddelapparat til gode for næringsliv, satsing i tråd med norske interesser. Sentrale gründere og forskningsmiljøer i hele landet. internasjonale samarbeidsarenaer for FoU omfat- Oppfølgingen skal resultere i et virke- ter også IEA, så vel som USA og Brasil. middelapparat som i økt grad er fremtidsrettet, styrbart og kostnadseffektivt og er bygd på en riktig rolledeling og grenseflater mellom aktørene. En Næringsutvikling og internasjonalisering sentral målsetting er at den samlede oppfølgingen Departementet vil arbeide for å opprettholde skal stimulere til økt verdiskaping, eksport, grønn verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et omstilling og innovasjon innenfor bærekraftige høyt nivå i petroleums- og energinæringene. rammer. Departementet vil bidra til å styrke petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, her- Forskning og teknologiutvikling under videreføre arbeidet med internasjonalise- Olje- og energidepartementet er det tredje største ring av de norskbaserte petroleums- og energi- bevilgende sektordepartement til Norges næringene gjennom blant annet støtte til Norwe- forskningsråd. Departementet vil i forvaltningen gian Energy Partners. Departementet vil i tillegg av midlene til Forskningsrådet følge opp Meld. St. arbeide for å realisere potensialet for kompetanse- 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere overføring og økt synergi mellom petroleums-, utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder fornybar- og maritime næringer. tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappings- Departementet er opptatt av å bidra til en mer planer for perioden 2019–2022. målrettet bruk av de samlede ressursene i det Departementet vil videreføre den etablerte for- norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå, valtningen av FoU-bevilgningene gjennom Norges blant annet gjennom tettere samarbeid med forskningsråd, der konkurranseutsetting av aktører innenfor «Team Norway». Departe- forskningsmidler står sentralt. mentet vil i samarbeid med Norwegian Energy FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt Partners arbeide videre med dette, slik at den spe- og omforent grunnlag for en helhetlig og langsik- sialiserte virkemiddelaktøren for energinærin- tig satsing innenfor energi- og petroleumsforsk- gene kan samarbeide mest mulig effektivt med ningen. Departementet vil følge arbeidet i styrene andre aktører. for OG21 og Energi21 og påse at prioriteringene i strategiene blir ivaretatt gjennom Norges forskningsrådets virksomhet. Næringsrettet FoU Olje- og energidepartementets resultatrapport er viktig for å opprettholde og styrke næringenes for 2019 konkurransekraft. Olje- og energidepartementet har gjennom satsin- Departementet vil følge aktiviteten ved gen på forskning og teknologiutvikling arbeidet forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen og petroleumsvirksomhet (PETROSENTER). innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har Dette er konsentrerte og langsiktige satsinger på vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd nye energi- og petroleumsteknologier, der i dette arbeidet. forskningen skjer i et tett samarbeid mellom Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. ble fulgt opp av departementet, blant annet gjen- Deltakelse i internasjonalt forskningssamar- nom observatørrollen i strategistyrene. OG21 beid innen energi og petroleum er et viktig supple- gjennomførte en studie om teknologi for økt kost- ment til den nasjonale FoU-innsatsen, og bidrar til nads- og energieffektivitet, som har blitt bredt å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer publisert og kommunisert. Studien har skapt stort og næringsliv. Departementet er opptatt av at de engasjement i industrien. Videre har OG21 og norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs Energi21 sine prioriteringer og anbefalinger blitt 2020–2021 Prop. 1 S 89 Olje- og energidepartementet kommunisert på viktige møteplasser gjennom met Gas and Oil Technologies Collaboration Pro- hele året, herunder OG21-forum, som ble gjen- gramme. Departementet har også i 2019 deltatt i nomført med god deltakelse høsten 2019. møter i styret for Nordisk energiforskning. Departementet har deltatt som observatør i Som et ledd i departementets kunnskaps- programstyrene for Forskningsrådets program- innhenting, ble det i 2019 gjennomført en rekke mer PETROMAKS 2, DEMO 2000, ENERGIX og møter med ulike aktører innenfor petroleums- og CLIMIT. I tillegg har departementet fulgt utviklin- energinæringene, herunder bedrifter, relevante gen i forskningssentrene for arktiske utfordringer interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. og økt utvinning (PETROSENTER), og aktiviteten Videre ble det gjennomført studier av internasjo- i de åtte teknologisk rettede forskningssentrene nal omsetning og sysselsetting i petroleumsnærin- for miljøvennlig energi (FME). I mai 2019 kunn- gen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt gjorde olje- og energiministeren tildeling av støtte om hvordan næringene påvirkes av markedssitua- til to nye samfunnsvitenskapelige FME-er. Olje- og sjonen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med energidepartementet delfinansierer de nye sen- det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet trene gjennom Forskningsrådet med 200 mill. innen olje og gass mellom Brasil og Norge ble kroner over åtte år. videreført. Norske universiteter, forskningsinsti- Departementet har deltatt i internasjonale fora tutter og industri deltar i dette samarbeidet. for FoU-samarbeid innenfor energi- og petro- Departementet har også støttet Forskningsrådets leumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeid med å inngå FoU-samarbeid med Canada arbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På som vektlegger offshore petroleumsaktivitet i EU-arenaen har departementet engasjert seg i kaldt klima. Departementet har også en MoU arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan med US Department of Energy. Med utgangs- (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i punkt i denne avtalen har partene samarbeidet om styringsgruppen og den underliggende arbeids- å styrke FoU-innsatsen for CO2-håndtering. gruppen for CO2-håndtering. Norge ved Olje- og Departementet har involvert norske bedrifter og energidepartementet leder arbeidsgruppen forskningsmiljøer i samarbeidet. Det ble inngått sammen med Nederland. Departementet har også en MoU med Sør-Korea om samarbeid innen deltatt i programkomiteen for energidelen av EUs hydrogen og andre lavutslippsteknologier. forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Departementet har også i 2019 deltatt i Depar- 2020. Innenfor IEA-samarbeidet, har departe- tementenes Forskningsutvalg (DFU) og EØS mentet vært engasjert i de teknologisk rettede Spesialutvalg for forskning, i regi av Kunnskaps- styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogram- departementet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 50 Norges forskningsråd 800 500 760 000 735 530 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen 100 000 70 Nordisk Energiforskning 9 802 10 000 10 000 72 Norwegian Energy Partners 34 000 34 000 35 000 Sum kap. 1830 844 302 804 000 880 530

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post Vedrørende 2020 50 og 72 økt med henholdsvis 135 og 20 mill. kro- Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post ner, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S 50 økt med 130 mill. kroner, jf. Prop. 67 S (2019– (2019–2020). 2020) og Innst. 216 S (2019–2020). 90 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Målene er felles for alle departementene. Kunn- Post 50 Norges forskningsråd skapsdepartementet har utarbeidet et system for Norges forskningsråd er det sentrale organet for styring av Norges forskningsråd i samarbeid med oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prio- de andre departementene og Forskningsrådet. riteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning Olje- og energidepartementet styrer sine midler til på alle fagområder, med virkemidler som spenner Forskningsrådet i tråd med dette. fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning Samlet resultat av Norges forskningsråds virk- og kommersialisering av forskningsresultater. somhet i 2019 er omtalt i Kunnskapsdeparte- Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å mentets budsjettproposisjon for 2021. finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og Midler til drift av Norges forskningsråds virk- skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvalt- somhet og forskningsprogrammene bevilges over ningsorgan med særskilte fullmakter, administra- Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges tivt underlagt Kunnskapsdepartementet. forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Mål for Norges forskningsråd: Det foreslås om lag 735,5 mill. kroner til – økt vitenskapelig kvalitet Norges forskningsråd i 2021. Endringen fra sal- – økt verdiskaping i næringslivet dert budsjett 2020 knytter seg i hovedsak til – møte store samfunnsutfordringer ENERGIX og FME, jf. nærmere omtale under. – et velfungerende forskningssystem – god rådgiving

Tabell 6.6 Forslag til bevilgning under kap. 1830, post 50 Norges forskningsråd, spesifisert på programmer

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag 2019 budsjett 2020 2021 Petroleum PETROMAKS 2 – Stort program petroleum 200 832 195 000 195 000 DEMO 2000 – Prosjektrettet teknologiutvikling 97 482 70 000 70 000 PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum 21 331 30 000 30 000 SEAPOP – Sjøfuglprogram 6 311 2 500 3 000 DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid 2 767 3 000 3 000 FRINATEK – Matematikk, naturvitenskap og teknologi 1 060 1 000 1 000 Sum Petroleum 329 784 301 500 302 000 Energi ENERGIX – Stort program energi 325 584 275 000 235 030 FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi 206 443 177 000 192 000 PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont Europa 7 640 6 500 6 500 Sum Energi 539 667 458 500 433 530 Sum forslag til bevilgning1 869 451 760 000 735 530

1 Norges forskningsråd disponerer i tillegg midler over Olje- og energidepartementets budsjett kap. 1840, post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering.

Gjennom programmene finansieres langsiktig forskning. Konkurranseutsetting av forsknings- grunnleggende forskning, anvendt forskning, tek- midlene i programmene står sentralt. nologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjek- Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en inte- ter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleums- grert del av forskningen, men blir i hovedsak 2020–2021 Prop. 1 S 91 Olje- og energidepartementet finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling Mer informasjon om programmene finnes på Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Pro- www.forskningsradet.no. grammet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge. Petroleum Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. 682, 12. juni 2020, hvor Stortinget ber regjeringen Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter sikre vektlegging av brønnplugging. Både og vil derigjennom ha en viktig sysselsettings- PETROMAKS 2 og DEMO 2000 vil bidra til at en effekt. Midlene skal også bidra til at mer miljø- slik prioritering blir gjennomført. vennlig og energieffektiv teknologi blir demon- strert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene. PETROMAKS 2 – stort program for petroleums- DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere forskning ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av tek- Det foreslås 195 mill. kroner til PETROMAKS 2, nologier og gjennomføring av pilot- og demonstra- som støtter strategisk grunnleggende forskning, sjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig forskning og teknologiutvikling på petroleumsom- produksjon med lave utslipp samt reduserte lete- rådet. Programmet skal bidra til å nå målsetnin- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk gene som er satt i OG21-strategien samt priori- ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfarings- terte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. messig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny Teknologiutvikling knyttet til forbedret ressurs- teknologi er forbundet med høye kostnader og utnyttelse vil fortsatt være et av innsatsområdene i høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 petroleumsforskningen. bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiut- bistår også norske leverandør-/servicebedrifter vikling skal programmet bidra til økt verdiskaping og forskningsinstitutter med å gjennomføre pilo- for samfunnet ved at norske petroleumsressurser ter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og forsvarlige rammer. Programmet har fem tema- raskere kommersialisering i et globalt offshore- tiske prioriteringer: marked. Teknologien som testes ut må være rele- – reduksjon av klimagasser, energieffektivise- vant for norsk sokkel. ring og miljø Programmet skal vektlegge kostnadseffektiv – leting og økt utvinning permanent plugging av oljebrønner i kommende – boring, komplettering og intervensjon utlysninger. – produksjon, prosessering og transport – storulykker og arbeidsmiljø PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum Programmet har fire tverrgående prioriteringer Det foreslås 30 mill. kroner til forskningssentrene som skal knyttes opp mot de fem temaområdene: for petroleum (PETROSENTER). Sentrene skal – nordområdene ved konsentrert, fokusert og langsiktig – reduksjon av klimagassutslipp og energieffek- forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå løse tivisering utpekte utfordringer for utnyttelse av petroleums- – digitalisering ressursene. Ett av sentrene er etablert for å – utfordringer ved organisering, implementering utvikle lavutslippsteknologi for petroleumsvirk- og bruk av ny teknologi somheten. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt for sen- PETROMAKS 2 vil også vektlegge utfordringer trene. som krever tverr-/flerfaglige forskning og involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner. Programmet er viktig for forskerrekruttering Forsknings- og kompetansesenter for petroleums- og utvikling av fremtidens kompetanse i en petro- virksomhet i nordområdene og Arktis leumssektor som fortsatt vil ha et betydelig Forskningssenteret har som mål å fremskaffe ny rekrutteringsbehov i fremtiden. kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og 92 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for områdene og kystsonen, blant annet innenfor miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er petroleumsvirksomheten. vertsinstitusjon og samarbeider tett med petro- leumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke til- DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid budet for master- og doktorgradsutdanning. Det foreslås 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program, et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk annet mot forskning i arktiske områder. kontinentalsokkel Forskningssenteret har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og FRINATEK – matematikk, naturvitenskap og teknologi drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en Det foreslås 1 mill. kroner til ordningen Fri pro- høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens sjektstøtte (FRIPRO) innen matematikk, natur- vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjen- vitenskap og teknologi. nomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv Energi en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier ENERGIX – Stort program for energi for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for Det foreslås 235 mill. kroner til ENERGIX. Reduk- senteret og samarbeider tett med NORCE og IFE. sjonen på om lag 40 mill. kroner fra saldert bud- Senteret skal videre samarbeide med industrien sjett 2020 har sammenheng med at budsjettram- slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. For- men for 2021 foreslås nedjustert med 51,5 mill. bedring av eksisterende og utvikling av ny utvin- kroner som en ettårig reduksjon for å redusere ningsmetodikk er sentrale satsingsområder. avsetningen av overførte midler mellom bud- sjettår under programmet. Den ettårige reduksjonen skal imidlertid ikke føre til redusert aktivitet Forskningssenter for lavutslippsteknologi for under programmet, og Forskningsrådet kan legge petroleumsvirksomheten på norsk sokkel opp til et aktivitetsnivå i 2021 med utgangspunkt i SINTEF Energi er vert for lavutslippssenteret at disse midlene vil bli ført tilbake til programmet som har som mål å utvikle nye teknologier og kon- i 2022. Hensyntatt ovennevnte økes rammen for septer for offshore energisystemer, energieffekti- budsjettildelinger med 11,5 mill. kroner. visering og integrasjon av fornybar kraftproduk- ENERGIX skal bidra til: sjonsteknologi for implementering på norsk sok- – bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare kel. Senteret skal også utvikle teknologi som kan energiressursene bidra til en betydelig reduksjon av utslipp fra – reduksjon av norske og globale klimagassut- eksisterende petroleumsinnretninger/-installasjo- slipp ner. Lavutslippssenteret vil jobbe med å redusere – styrket nasjonal forsyningssikkerhet kostnader for utslippsreduserende offshoretekno- – styrking av innovasjon i næringslivet og offent- logier, og har som mål å utvikle minst 10–15 nye lig sektor innovative lavutslippsløsninger. Senteret har en – videreutvikling av norske forsknings- og utdan- rekke FoU- og industripartnere nasjonalt og inter- ningsmiljøer nasjonalt. Programmet skal bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av SEAPOP – Sjøfuglprogram et tett samspill mellom næringsliv, akademia og Det foreslås 3 mill. kroner til sjøfuglprogrammet myndighetene. Programmet støtter forskning på SEAPOP (Seabird Population Management and fornybar energi, energisystem og effektiv energi- Petroleum Operations). Økningen på 0,5 mill. kro- bruk, inklusive forskning på miljøvennlig energi i ner fra saldert budsjett 2020 knytter seg til kart- transport. Programmet støtter også samfunnsfag- legging av sjøfuglers arealbruk, gjennom modu- lig energiforskning, inklusive energipolitikk og len SEATRACK (Seabird Tracking). kompetanseoppbygging og forskning innenfor Programmet skal gi bedre kunnskap om utbre- rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren. delse, tilstand og utvikling av norske sjøfugl- Virkemidlene inkluderer støtte til forskerprosjek- bestander i lys av menneskelig aktivitet i hav- ter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjek- 2020–2021 Prop. 1 S 93 Olje- og energidepartementet ter, og støtte til medvirkning i internasjonale fora teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og og programmer, i første rekke rettet mot EU. innovasjonsprogram Horisont Europa. Det gis ENERGIX samarbeider og koordinerer sine akti- økonomisk støtte til å finne partnere, nettverk og viteter med forskningssentrene for miljøvennlig relevante utlysninger, samt støtte til å skrive pro- energi (FME) samt andre relevante forsknings- sjektsøknader. programmer. Resultatrapport 2019 FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi Petroleum Det foreslås 192 mill. kroner til Forskningssentre PETROMAKS 2 og DEMO 2000 mottok 109 søk- for miljøvennlig energi (FME) i 2021. Økningen nader til sine utlysninger hvorav 36 fikk tildelt på 15 mill. kroner knytter seg etablering av et nytt midler. Prosjektene i porteføljen fordeler seg over FME innen vindenergi. Hovedinnsatsen for sente- et bredt spekter av innovasjonskjeden, helt fra ret skal rettes mot havvind, men senteret skal sektorspesifikk grunnforskning til pilotering/ også dekke forskning på landbasert vindenergi. demonstrasjon og kommersialisering av ny tekno- Det vises til tilsvarende økning i 2020, jf. Prop. 127 S logi. Av det totale budsjettet i den målrettede (2019–2020) og Innst. 360 (2019–2020). porteføljen i 2019, ble om lag 40 prosent tildelt Forskningssentrene arbeider med langsik- prosjekter i næringslivet. tige, målrettede og tematiske satsinger innenfor Næringslivet er også viktige deltakere i noen fornybar energi, energieffektivisering, CO2-hånd- av søknadstypene myntet på forskningsorganisa- tering og samfunnsvitenskap. Sentrene skal ha sjoner. Det gjelder PETROSENTER og kompetan- potensial for innovasjon og verdiskaping og er eta- seprosjekt for næringslivet (KPN) i PETROMAKS blert for en periode på inntil åtte år, men vurderes 2. Tas disse med, var minst 60 prosent av budsjet- etter fem års virksomhet. tet i petroleumsporteføljen rettet mot deltakelse Sentrene er satt sammen av sterke forsknings- fra næringslivet. miljøer og et stort antall brukerpartnere fra PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har som en næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpart- oppfølging av Klimaforliket hatt en årlig øre- nere skal delta aktivt i senterets styring, finansier- merking til forskning rettet mot energieffektivise- ing og forskning. Forskningen i sentrene skal ring og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjons- olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Det skil- evnen i næringslivet. FME-ordningen skal også les mellom prosjekter som er målrettet mot stimulere til utdanning av forskere og internasjo- energieffektivisering og reduksjon av klimagass- nalt forskningssamarbeid på energiområdet. utslipp, og prosjekter der resultatene vil ha poten- Det er etablert åtte teknologiske FME-er sial for økt energieffektivitet og reduksjon av innenfor områdene CO2-håndtering, vannkraft, klimagassutslipp. Støtte til målrettede prosjekter biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffek- var 27 mill. kroner, mens støtte til prosjekter med tivisering i industrien, solceller, nullutslipp i trans- potensial utgjorde 142 mill. kroner. port og nullutslippsområder i smarte byer. Det Av 257 prosjekter i petroleumsporteføljen var nye senteret på vindkraft, det niende teknologiske 95 knyttet til internasjonalt samarbeid. FME-et, blir utnevnt mot slutten av 2020 og vil få Det ble gjennomført en effektevaluering av sitt første fulle driftsår i 2021. PETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSEN- I tillegg er det etablert to samfunnsvitenskape- TER for perioden 2008–2018. Studien ble utført lige FME-er innenfor energiomstilling. Forsk- av Rystad Energy og bekrefter at petroleums- ningssenteret NTRANS forsker på energisyste- rettet FoU gir store verdier for det norsk sam- mets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet, funn og bidrar til løsninger som hjelper Norge å og INCLUDE skal frembringe kunnskap om hvor- nå sine klimaforpliktelser. Noen av hoved- dan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavut- funnene er: slippssamfunn gjennom inkluderende prosesser – Forskningsrådets støtte har medført økte og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, reservevolumer på nærmere 900 mill. fat privat og frivillig sektor. oljeekvivalenter i støtteperioden, med ytterligere volumoppside på 11 mrd. fat frem mot 2050. Sistnevnte tilsvarer fire ganger total- PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont Europa volumet i Johan Sverdrup-feltet. Det foreslås 6,5 mill. kroner til støtteordningen – Støtten har utløst kostnadsbesparelser på til PES2020, som skal styrke norske forsknings- og sammen 18 mrd. kroner med ytterligere 94 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

11 % 15 % Tema 1 – Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

Tema 2 – Undergrunnsforståelse

26 % Tema 3 – Boring, komplettering og intervensjon 25 % Tema 4 – Produksjon, prosessering og transport

Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø 23 %

Figur 6.1 Andel av aktive prosjekter i 2019 per temaområde

1 200 mrd. kroner i fremtidig besparelses- potensiale. Sistnevnte tilsvarer nesten et helt statsbudsjett. Boks 6.1 Hvordan fjerne – Fremtidig adopsjon av teknologi støttet i perio- blokkeringer i rør for den vil kunne medføre CO2-utslippskutt på litt flerfasetransport over 540 mill. tonn, noe som tilsvarer nåvæ- I dette prosjektet undersøker Høgskolen på rende (2018) totale norske utslipp over en Vestlandet prosessen bak et hverdagslig feno- periode på omtrent ti år. men de fleste av oss har opplevd i kjøkkenet – Støtten har bidratt, direkte eller indirekte, til eller på badet: at avløpsrør blir blokkerte. En sysselsetting på 5 500 årsverk i perioden. lignende type blokkering skjer også i oljerør, noe som kan lede til store økonomiske tap. Ønsket er først og fremst å finne ut hvordan PETROMAKS 2 – stort program for petroleums- strømmen kan tilpasses for å redusere risiko forskning for blokkering. Dette vil hjelpe den norske De målrettede petroleumssatsingene omfatter oljeindustrien til å konstruere et rørsystem tematikk i tråd med OG21-strategien. PETRO- med lav risiko for proppdannelse. Prosjektet MAKS 2 har flest prosjekter innenfor temao- vil bidra til å gjøre norsk oljeutvinning både mrådene undergrunnsforståelse, boring og inter- mer miljøvennlig og effektiv. I prosjektet del- vensjon og produksjon, prosessering og trans- tar et tverrfaglig team av forskere fra Norge, port. PETROMAKS 2 støtter i tillegg prosjekter Canada og England for å jakte på en fullsten- innen Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø, dig forståelse av fenomenet. med finansiering fra Arbeids- og sosialdepartementet. Mange prosjekter i PETROMAKS 2 porte- føljen har relevans for tverrgående tema som reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivitet DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling og miljø. Det samme gjelder digitalisering. IKT- Interessen for programmet var høy i 2019 med relatert FoU er viktig for å møte mange av utfor- godt søknadstilfang og tildelingsnivå omtrent på dringene i petroleumsvirksomheten. samme nivå som i fjor. PETROMAKS 2 har også bidratt med prosjekt- I DEMO 2000 er porteføljen av prosjekter finansiering til tverrgående satsinger som regje- dominert av teknologier innen boring og brønn, ringens havstrategi og bilaterale utlysninger med etterfulgt av produksjon, prosessering og trans- Russland og Brasil. port. Dette representerer også de største marke- 2020–2021 Prop. 1 S 95 Olje- og energidepartementet

Petrosenteret ARCEX har gjennomført en rekke feltekspedisjoner og ny teknologi for å Boks 6.2 Brønnbarriere samle inn og gjøre data tilgjengelig har blitt tatt i for permanent nedstenging av bruk, for eksempel 3D-modeller laget av drone- brønner – P&A filmer. Ekspedisjonene har vært i samarbeid med Dette prosjektet er en videreføring av et tid- bedrifter og andre institusjoner. ligere PETROMAKS 2 prosjekt som går på å Videre har det nasjonale IOR-senteret foretatt permanent stenge brønner ved bruk av høy flømmingseksperimenter med polymerer i en temperatur slik at en sone i brønnen smeltes større skala enn det som tidligere har vært gjort. ned sammen med bergformasjonen rundt og Større eksperimenter reduserer usikkerheten i dermed danner en permanent plugg. Hele beregninger av utvinningsgraden som tekno- operasjonen kan gjøres fra enklere fartøy uten logien vil kunne lede til på feltskala. Lundin har borerigg. Dette er en helt ny teknologi som er delt alle sine data fra Edvard Grieg-feltet. Åpenhet utviklet av Interwell P&A. Prosjektet ble rundt så store og viktige datasett er av uvurderlig avsluttet i 2019. betydning for forskningen ved senteret. Prosjektet er gjennomført på 15 land- Sentrene bidrar til forskningssamarbeid med brønner i Canada og resultatene er meget næringslivet og mobiliserer sentrene til økt antall lovende. Foreløpig resultater viser at det ikke søknader til PETROMAKS 2 og DEMO 2000. oppstår lekkasjer fra brønnene etter at de er permanent tettet med denne teknologien. For MARINFORSK/SEAPOP – Sjøfuglprogram norsk sokkel kan bruk av denne P&A-løs- ningen gi betydelige kostnadsbesparelser for Utfordringer knyttet til hvordan petroleumsnærin- permanent nedstenging av brønner. gen påvirker marine økosystemer ved for eksempel utslipp, avvikling av offshore aktivitet, avfalls- håndtering og seismikk har vært dekket, under temaområdet Påvirkning. Det har vært gjennom- ført én utlysning for hele bredden i dette temaom- dene for leverandørene til sektoren. Generelt vur- rådet. Kun ett prosjekt med relevans for olje- og deres tilfanget av søknader som er målrettet for gassvirksomheten mottok støtte. Prosjektet stude- energieffektivisering og lavere utslipp til luft å rer hvordan dyreplankton påvirkes av seismiske være for lavt i DEMO 2000 og det vil være nødven- undersøkelser. dig å stimulere til flere slike søknader. PETRO- SEAPOP (Seabird Populations) har drevet SENTER for lavutslippsteknologi forventes å med kartlegging av sjøfugl i tråd med målene i mobilisere til flere prosjekter som kan bli aktuelle Forvaltningsplanen. I 2019 har programmet blant for pilotering gjennom støtte fra DEMO 2000. annet fortsatt overvåkingsprogrammet for bestan- De tre målrettede virkemidlene innen petro- der på 17 nøkkellokaliteter, et arbeid som har leum utløser mer finansiering fra næringslivet enn pågått siden 1980 for enkelte lokaliteter. Ny tekno- minimumskravene tilsier for de ulike søknads- logi er tatt i bruk, som droner for kartlegging av typene som forutsetter samarbeid med bedrifter. vanskelig tilgjengelige områder, varmesøkende DEMO 2000 krever at hver krone fra Forsknings- kamera og satellittbilder. rådet skal utløse minst tre kroner fra næringslivet. Tall for prosjekter som var aktive i 2019 viser at hver krone fra DEMO 2000 i snitt utløser DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid 4,6 kroner fra næringslivet. Det er utbetalt om lag 3 mill. kroner til The Inter- national Ocean Discovery Program (IODP). I 2019 har IODP utforsket områder nordøst for Den PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum antarktiske halvøy og i Stillehavet med henblikk I juni 2019 var det offisiell åpning av et nytt på fortidens klima og isutbredelse. I tillegg har PETROSENTER for lavutslippsteknologi for planlegging av et boretokt til spredningsryggen petroleumsbransjen ved SINTEF Energi AS. sør for Island blitt startet. Norske forskere har Forskningen i senteret er ventet å gi betydelige deltatt i planleggingen av utforskningsprogram- effekter i form av lavere klimagassutslipp fra sek- met i disse områdene. Arbeidet har relevans både toren, og senteret omfatter et stort antall for petroleumsvirksomheten og for kartlegging av forsknings- og industripartnere. havbunnsmineraler på norsk sokkel. 96 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

tingen om store reduksjoner i utslipp av klima- FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, gasser i Norge og nødvendig for å nå de ambi- naturvitenskap og teknologi siøse målsettingene for 2030 og 2050, spesielt Det er utbetalt om lag 1 mill. kroner til satsingen innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Det samsvarer på teknologifag gjennom FRINATEK – Fri pro- også godt med Energi21-strategiens priorite- sjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og tek- ringer. nologi. Det er gjennomgående høy kvalitet på prosjektene som når opp i konkurransen om midler Energi fra ENERGIX. Særlig antallet innovasjons- prosjekter for næringslivet (IPN) har økt, det ENERGIX – Stort program for energi samme har kvaliteten for disse prosjektene. ENERGIX hadde i 2019 sitt sjuende driftsår og er Totalt kom det 56 slike søknader til ENERGIX i godt etablert som et sentralt virkemiddel for 2019, mot 48 fra året før. Andelen IPN-prosjekter omstillingen til fornybarsamfunnet. Gjennom med toppkarakterene 6 og 7 er også økende. Det utlysningene i 2019 bevilget programmet finan- er også en oppgang i antall kompetanseprosjek- siering til 51 nye, store prosjekter med totalt ter (KPN), mens de smalere utlysningene innen 449 mill. kroner over de neste tre til fire årene. rene forskerprosjekter har resultert i en ned- Det er i etterkant bevilget ytterligere ett prosjekt, gang i antall søknader. samt tilleggsfinansiering til ti prosjekter med Ved utgangen av 2019 ble det også tildelt nye totalt i underkant av 40 mill. kroner. PILOT-E prosjekter. PILOT-E er en felles samord- I 2019 finansierte ENERGIX 307 pågående net finansiering i regi av Enova, Forskningsrådet prosjekter med totalt 503 mill. kroner. (ENERGIX-programmet) og Innovasjon Norge. Veksten i bevilgningen til ENERGIX de siste Målet for PILOT-E er å få frem nye, innovative årene har primært blitt anvendt innenfor tema- ideer og bedrifter innen området miljøvennlig områdene energisystem, energieffektivisering og energiteknologi. I tildelingen i 2019 fikk til energi til transport. Dette er i tråd med målset- sammen fire prosjekter støtte innen temaene «utslippsfri teknologi innen hydrogenbasert transport» og «bygg- og anleggsvirksomhet». PILOT-E har på få år blitt et svært populært virkemiddel, Boks 6.3 ENERGIX spesielt blant næringslivsaktører. I alt deltok tolv Nye ankringsløsninger for flytende konsortier med til sammen 79 partnere, derav 67 havvindturbiner bedrifter og seks forskningsinstitusjoner, i kon- Dr. Tech. Olav Olsen har arbeidet med nye kurransen om støtte i denne tildelingsrunden. ankringsløsninger for flytende havvindmøller. PILOT-E har satt i gang til sammen 19 prosjek- Prosjektet er basert på et kompetanseprosjekt ter som et resultat av de tre første utlysningene. ledet av IFE hvor det ble utviklet avanserte Fra de første utlysningene realiseres det nå flere koblede modeller for flytende havvindfunda- konkrete resultater. menter. Studier viser at forankring er en Ett av disse ledes av Powel AS som sammen betydelig kostnadsdriver for havvind, og kost- med TrønderEnergi har bygget et mikronett på naden er forventet å øke når turbiner og fly- Byneset utenfor Trondheim. Dette skal gjøre et tere blir større. Prosjektet har arbeidet med gårdsbruk selvforsynt med fornybar energi ved forskjellige konfigurasjoner og ankrings- hjelp av solceller, vindmølle, batteri og et hydro- komponenter som kjetting, vaier, fibertau og genanlegg. Powel utvikler programvare for design klumpvekter. Resultatene viser at bruk av og drift. Anlegget, som skal bli like stabilt som det fibertau gir betydelig potensial for besparelser vanlige strømnettet, er unikt i verdenssammen- sammenlignet med andre ankringsløsninger, heng. Denne type mikronett kan bli et miljøvenn- og prosjektet videreføres i et nytt prosjekt lig alternativ til dyre investeringer i det sentrale finansiert av ENERGIX av et sterkt konsortie distribusjonsnettet og til eksisterende mikronett ledet av Aibel AS. Dette skal innen 2022 som i dag er basert på fossile energikilder. utvikle en fibertaubasert forankringsløsning som er 50 prosent rimeligere enn dagens løs- FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi ning med kjetting. De åtte teknologiske forskningssentrene for miljø- vennlig energi var i 2019 inne i sitt tredje driftsår. 2020–2021 Prop. 1 S 97 Olje- og energidepartementet

Boks 6.4 Forsyningskjede for Boks 6.5 Utslippsfrie hurtigbåter flytende hydrogen FME MoZEES har siden høsten 2017 jobbet I 2019 mottok et konsortium ledet av energi- med et såkalt MoZEES Maritime Case Study selskapet BKK støtte fra PILOT-E for å utvikle på hurtigbåter, der senteret har sett nærmere en komplett forsyningskjede for flytende på ulike tekniske, sikkerhetsmessige og øko- hydrogen til maritime applikasjoner i Norge. nomiske aspekter tilknyttet et realistisk kon- Flytende hydrogen kan være et konkurranse- sept for en hydrogen- og brenselcelledrevet dyktig nullutslippsbrensel når det produseres hurtigbåt. Resultatet fra den første delen av i store mengder og tilbys i en effektiv og sik- dette arbeidet omhandlet hydrogensikkerhet ker logistikkjede. Den overordnede ideen er å og ble i 2019 publisert i International Journal bygge en fullskala nasjonal hydrogeninfra- of Hydrogen Energy. Konklusjonen i studien struktur for å sikre en pålitelig forsynings- var at risikoen forbundet med en hydrogen- kjede for flytende hydrogen. Hydrogen regnes drevet hurtigbåt (med 500 kg hydrogen på som svært sentralt for å kunne avkarbonisere taket) tilsvarer en tradisjonell dieseldrevet skip som opererer i, til eller fra Norge. hurtigbåt.

Sentrene har svært høy forskningsaktivitet og med brukerpartnere, tester senteret ut hvordan mer enn 130 stipendiater er tilknyttet. Det er gjen- norske kommuner kan bidra til en sosialt inklude- nomført en egenevaluering i regi av Forsknings- rende overgang til lavutslippssamfunnet. rådet som viste generelt svært positive resultater, NTRANS med NTNU som vertsinstitusjon skal men i de fleste sentrene er det behov for å arbeide fokusere på rollen til energisystemet i avkarbonise- mer med kommunikasjon. En tilbakemelding i ringen av sektorer som energi, transport, industri evalueringen, er at brukerpartnerne som deltar og bygg, så vel som dagliglivet. Målet til NTRANS mest aktivt i FME-ene, gjennomgående også er er å utvikle teori, metoder, kompetanse og kunn- mest fornøyd med sentrene. skap for å støtte interessenter og bidragsytere i De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene som planlegging og gjennomføring av omstillingen. startet opp i 2011, CENSES, CREE og CICEP, hadde sitt siste driftsår i 2019. Det er utarbeidet sluttrapporter om forskningen og arbeidet i sen- PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont 2020 trene, som er tilgjengelige på sentrenes nettsider. Det målrettede virkemiddelet PES2020, rettet mot Sentrene representerte noe nytt innenfor sam- å øke norsk deltakelse i Horisont 2020 (2014– funnsfaglig forskning ettersom det ikke har vært 2020), ga også i 2019 støtte til etablering av pro- vanlig med et så tett samarbeid med brukere sjekter rettet mot rammeprogrammet. Norske innenfor samfunnsvitenskapene. Sentrene har aktører hadde også i 2019 svært god uttelling resultert i om lag 60 PhD-er, 25 post docs og nær- innenfor energidelen av Horisont 2020. For perio- mere 300 masterstudenter. De har også bidratt den 2014–2019 var det norsk deltakelse i hvert med over 800 publikasjoner og en rekke oppslag i femte prosjekt som fikk støtte fra Energiprogram- media. En internasjonal evaluering trakk fram det met. Av prosjektsøknadene med norsk deltakelse samfunnsvitenskapelige perspektivet på energi- har 21 prosent oppnådd bevilgning fra Energipro- forskning som unikt siden denne typen forskning i grammet i den perioden, mot 13 prosent for grup- stor grad er dominert av teknologiske problem- pen «alle andre land». Energiprogrammet hadde stillinger. en norsk returandel på 4,1 prosent i perioden På Energiforskningskonferansen i mai 2019 til- (regjeringens mål er 2 prosent for hele rammepro- delte olje- og energiministeren senterstatus til to grammet). Til sammen har norske aktører mottatt nye samfunnsvitenskapelige forskningssentre for om lag 150 mill. Euro fra Energiprogrammet i miljøvennlig energi, INCLUDE og NTRANS. Horisont 2020 ved utgangen av 2019. PES2020- INCLUDE med Universitetet i Oslo som verts- ordningen var viktig for å oppnå de gode resulta- institusjon skal arbeide med mulighetene for tene, og i dialog med aktørene hevder mange at energiomstilling gjennom økt kunnskap om hvor- de ikke hadde satset mot EU-arenaen uten slik dan folk lever, arbeider og reiser. I tett samarbeid støtte. 98 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Det foreslås en bevilging på 10 mill. kroner, Post 51 Infrastruktur og markedsutvikling som er et anslag på det norske bidraget i 2021. for hydrogen Regjeringen har lagt fram en strategi for videre arbeid med hydrogen. Hydrogen er en energi- Resultatrapport 2019 bærer som kan bidra til å redusere utslipp og til å Nordisk Energiforskning utlyste i 2019 nærmere skape verdier for norsk næringsliv. Økt bruk av 25 mill. kroner til nordisk og nordisk-baltisk hydrogen vil bidra til realisering av lavutslipps- forskningssamarbeid, og til syv utlysninger av samfunnet, særlig innenfor maritim, tungtrans- analyseoppgaver. Forskningsmidlene har blitt for- port og industri. Høye kostnader, umodent mar- delt på seks ulike områder hvor det er felles nor- ked og manglende infrastruktur er blant de sen- disk interesse. Områder med felles interesse er trale barrierene for å øke bruken av hydrogen. energilagring, digitalisering, CCUS, grønn trans- Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen der det port, energimarkeder og bioenergi. Det har blitt ligger til rette for utvikling og bruk av hydrogen benyttet midler for å forsterke det nordiske sam- som energibærer i flere sektorer og bruksområ- arbeidet på disse områdene. Et eksempel er Nor- der. disk Energiforskning sin deltakelse i den store Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner internasjonale utlysningen for CCS-teknologi – for å følge opp hydrogenstrategien, med særlig ACT. Den første runden av det Baltisk-Nordiske vekt på å støtte opp under utvikling og etablering forskningsprogrammet ble gjennomført og tre av infrastruktur med fokus på knutepunkter og prosjekter fikk innvilget støtte. Disse prosjektene leveransekjeder som legger til rette for kommersi- starter opp i 2020. ell bruk av hydrogen. Det legges opp til å bruke Konferansen Nordic Energy Research Forum, eksisterende virkemiddelapparat og -aktører slik ble gjennomført og viste styrken av nordisk at satsingen blir koordinert på en god måte med forskningssamarbeid. øvrige virkemidler og initiativ. For å benytte mid- Rapporten Tracking Clean Nordic Energy Pro- lene best mulig legges det opp til at Forsknings- gress ble publisert og fikk mye oppmerksomhet rådet og Enova samarbeider om å innrette satsin- og positive tilbakemeldinger. Denne var også i gen sammen med øvrige tiltak og i dialog med tråd med erklæringen fra de nordiske statsminis- aktuelle aktører. Bevilgningen skal komme i til- trene i Helsinki og målet om et karbonnøytralt legg til eksisterende midler. Virkemiddelaktørene Norden. Denne rapporten danner også et grunn- vil bruke erfaringer fra andre samarbeidsprosjek- lag for videre oppfølging fra Nordisk Energi- ter og -program for å innrette den økte satsingen forskning. på en god måte innenfor eksisterende arenaer. Satsingen vil bygge på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Dette er en for- Post 72 Norwegian Energy Partners utsetning for effektiv virkemiddelbruk og at ord- Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en ningen kan bli operativ relativt raskt. I tråd med stiftelse med formål å styrke det langsiktige vanlig praksis er det virkemiddelaktørenes ansvar grunnlaget for norsk verdiskaping og syssel- å vurdere hvilke prosjekter som bør støttes. setting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling. Post 70 Nordisk Energiforskning Det foreslås et tilskudd på 35 mill. kroner til Bevilgningen skal dekke Norges andel av finan- NORWEP. sieringen av Nordisk Energiforskning, som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes Mål og aktiviteter bruttonasjonalprodukt. NORWEPs nedfelte formål er operasjonalisert Nordisk Energiforsknings hovedmål er å gjennom å arbeide for understøtte det nordiske energisamarbeidet. Nor- – å opprettholde den sterke posisjonen norsk disk Energiforskning finansierer og fremmer det leverandørindustri har innenfor olje- og nordiske samarbeidet, skaper forskningsbaserte gassnæringen, og styrke norsk leverandør- grunnlag for energipolitiske beslutninger og er et industri sin posisjon innen fornybar energi mellomledd mellom industri, forskning og poli- – at norske virksomheter innenfor energirela- tikere. Institusjonen har et spesielt fokus på bære- terte næringer tar en økende andel av det kraftige og konkurransedyktige energiløsninger. – sterkt voksende markedet globalt 2020–2021 Prop. 1 S 99 Olje- og energidepartementet

– å bidra til både vekst og risikospredning ved å annet Nord-Amerika og deler av Asia. NORWEP utnytte eksisterende kompetanser og styrker vil derfor fortsette sitt arbeid med å kartlegge – på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en markedet for fremtidige behov, både geografisk bedre integrering av energirelaterte virksom- og på prosjektnivå. heter i Norge Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige – at norske virksomheter bidrar til å utvikle og markeder i tillegg til utviklingsregioner. levere bærekraftige energiløsninger globalt Det er fortsatt barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt. Dette Den økende graden av digitalisering berører også gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, energinæringene i sterk grad. Dette gir nye utfor- samt manglende internasjonaliseringskompe- dringer men åpner også for mange nye muligheter tanse, risikoforståelse og nødvendige ressurser, for teknologiselskapene. Den norske energinærin- både økonomisk og personalmessig. For små sel- gen er allerede langt framme på mange områder skaper er det ekstra krevende å gå ut i internasjo- innen digitalisering. Digital teknologi blir derfor et nale markeder. NORWEP tilbyr derfor rådgiving viktig satsingsområde for i årene som kommer. til partnerne innenfor disse områdene, og har et Det er fortsatt mange prosjektmuligheter eget opplegg knyttet til antikorrupsjon. Ved å i innenfor olje og gass internasjonalt. NORWEP vil større grad opptre samlet får særlig de små og opprettholde sine aktiviteter her, slik at Norge mellomstore bedriftene lettere tilgang til myndig- minst kan beholde, og helst øke, sin høye mar- heter og kunder. kedsandel på om lag 7 prosent av det globale mar- Et viktig område for NORWEP er å utforske kedet. Blant de prioriterte markedene for petrole- nye teknologiområder der kompetanse fra både umsnæringen er fortsatt Australia, Brasil, Canada, fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for De forente arabiske emirater, Kina, Malaysia, å øke eksporten av norske varer og tjenester. Sær- Mexico, Storbritannia, Sør-Korea og USA. Interna- lig innenfor havvind er det stor interesse fra sel- sjonale ingeniørsentre som Houston, London, skaper som i dag hovedsakelig er leverandører til Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur er viktige petroleumssektoren. Innenfor CO2-håndtering og samarbeidspartnere hvor det tas sentrale beslut- hydrogen er det også interessante muligheter, der ninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som NORWEP vil ha en naturlig rolle i å internasjonali- blant annet skal til norsk sokkel. Prioriteringene sere norskbasert teknologi og kompetanse. vurderes fortløpende i tråd med den løpende markedsutviklingen. Mulighetene for vekst i den norskbaserte for- Resultatrapport 2019 nybarnæringen er hovedsakelig i det internasjo- NORWEP hadde et negativt årsresultat på om lag nale markedet, selv om det har vært relativt høy 3,2 mill. kroner, som ble dekket fra annen egen- aktivitet innen landbasert vind i Norge, samt noen kapital. Annen egenkapital var om lag 13,3 mill. vannkraftrelaterte prosjekter. Norske aktører har kroner per 31. desember 2019. fortsatt en forholdsvis liten andel av det sterkt NORWEP har også i 2019 konsentrert inn- voksende internasjonale markedet innenfor forny- satsen mot markeder og teknologiområder hvor bar energi, men det er potensial for en økning. de ser at norsk leverandørbransje har fordeler i NORWEP arbeider systematisk med hele verdi- form av kompetanse eller teknologi. Av totalt 96 kjeden – leverandører, konsulenter og utviklere. arrangementer, inkludert større kundemøter og Fornybarnæringen er mer sammensatt når det nettverksmøter i Norge og i utlandet, har 53 pro- gjelder markeder og teknologier. Det er i realite- sent vært innenfor fornybart og 45 prosent innen- ten snakk om flere ulike næringer som har en del for olje og gass. Totalt 1 944 personer fra partner- fellestrekk. selskaper har deltatt på NORWEPs arrange- Innsatsen innen fornybar energi/kraftsekto- menter. ren vil ha hovedvekt på vannkraft, havvind og NORWEPs 19 rådgivere har til sammen gitt såkalte muliggjørende teknologier, det vil si 1 464 rådgivningstjenester, en økning på om lag kompetanse knyttet til kraftsystemer som naturlig 13 prosent fra 2018. Av dette omhandlet 47 pro- hører til, herunder digitalisering. sent promotering av partnernes løsninger, 28 pro- For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette sent knyttet seg til vurdering av markedspotensial seg mot Afrika, Sør-øst Asia samt Europa. og 9 prosent var problemløsninger. For havvind er nordsjøområdet fortsatt det vik- NORWEP har etter departementets syn opp- tigste markedet. Det er imidlertid en trend med nådd målet om å opprettholde aktivitetsnivået for en kraftig vekst i markedene utover Europa, blant olje og gass og samtidig øke innenfor fornybar 100 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet segmentet. NORWEP har styrket sin kompetanse og prosjekter. I 2019 var det totalt 67 for olje og innenfor fornybar energi med flere rådgivere og gass, 73 for havvind og 58 for vannkraft. utvidet ansvarsområdet for andre rådgivere. De NORWEP har videreført arbeidet med å har utvidet sitt tjenestetilbud og markedsrappor- utvikle gode rutiner for håndtering av risiko, spe- ter for fornybart, etablert måltall for bransjen sielt innenfor antikorrupsjon. Partnerne får tilbud både for havvind og vannkraft samt etablert søk- om trening på dette feltet. bare databaser for teknologi og løsninger innenfor Tilbakemeldingene fra virkemiddelgjennom- olje og gass, vannkraft og LNG/Midstrøm. Tilsva- gangen i 2019 konkluderte med at NORWEP er rende for havvind og sol skal ferdigstilles i løpet en kostnadseffektiv og viktig aktør i eksport- av første kvartal 2020. satsingen til Norge. Rapporten peker samtidig på I tillegg til kartlegging av markedsmulig- utfordringen med å koordinere arbeidet med de hetene gjennom årlige markedsrapporter for olje ulike virkemiddelaktørene og at det derfor er spe- og gass, havvind og vannkraft, hadde NORWEP sielt viktig å ha fokus på godt samarbeid med kontinuerlig oppdatering av prioriterte markeder disse. 2020–2021 Prop. 1 S 101 Olje- og energidepartementet

Programkategori 18.40 CO2-håndtering

av CO2 er lagt frem i Meld. St. 33 (2019–2020) Utviklingstrekk Langskip – fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for Prosjektet har fulgt et industrielt prosjekt- fangst, transport og lagring av CO2 og legge til modningsløp. I tråd med dette er det gjennomført rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala et omfattende arbeid med ulike utredninger og CO2-håndtering i Norge som gir teknologiutvik- studier; idéstudier, mulighetsstudier, konseptstu- ling i et internasjonalt perspektiv. dier og forprosjektstudier. Industriselskapene har Rapportene til FNs klimapanel og Det interna- modnet sine prosjekt med finansielle tilskudd fra sjonale energibyrået (IEA) viser at det vil være staten. Prosjektet er kvalitetssikret etter statens nødvendig med fangst og lagring av CO2 for å prosjektmodell. Det er Atkins og Oslo Economics redusere globale klimagassutslipp i tråd med som har gjennomført kvalitetssikringen. Kvali- klimamålene til lavest mulig kostnader. tetssikring av konseptvalget ble fullført i 2016 Det er relativt få anlegg i drift globalt, og det er (KS1). Kvalitetssikringen av de konkrete prosjek- behov for kostnadsreduksjoner og effektivisering tene (KS2) ble gjennomført i to deler for å til- for at CO2-håndtering skal få ønsket effekt. Nye passe industriprosjektenes framdriftsplaner. KS2 og flere prosjekter som gir læring, teknologisk del 1 ble levert i 2018, KS2 del 2 ble levert som- utvikling og stordriftsfordeler vil redusere kostna- meren 2020. Videre er det gjennomført ulike den. utredninger av gevinstrealisering og nyttesiden Ifølge Global CCS Institute (GCCSI) er det i dag av demonstrasjonsprosjektet, blant annet i lys av besluttet 58 prosjekter for storskala CO2-håndte- den siste utviklingen i EUs klima-, industri- og ring i verden. Prosjektene er i ulike utviklingsfaser. energipolitikk. Samlet har alle prosjektene en estimert CO2-fangst- Forprosjektering av fangst av CO2 fra Norcems kapasitet på om lag 127 mill. tonn CO2 per år. Av sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varmes disse er 20 prosjekter i drift, med en samlet CO2- energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo er fangstkapasitet på i underkant av 40 mill. tonn CO2 gjennomført. Et partnerskap mellom Equinor, Shell per år. CO2-håndteringsprosjektene Gorgon i Aust- og Total (kalt Northern Lights) har gjennomført ralia og Alberta Carbon Trunk Line i Canada har forprosjektering av CO2-transport og lager. startet drift det siste året. Gorgon har CO2-hånd- Prosjektet skal demonstrere at CO2-hånd- tering på et gassprosesseringsanlegg, og skal fange tering er trygt og mulig, legge til rette for læring og lagre 4 mill. tonn CO2 per år. Dette prosjektet og kostnadsreduksjoner for etterfølgende pro- ligner på det norske Snøhvit-prosjektet og er et rent sjekter nasjonalt og internasjonalt. Det blir eta- klimaprosjekt. Alberta Carbon Trunk Line vil i før- blert infrastruktur med ekstra kapasitet, som ste fase frakte om lag 1,6 mill. tonn CO2, fanget fra andre prosjekter kan benytte seg av. Terskelen for en mineralgjødselfabrikk og et raffineri som produ- å etablere nye CO2-fangstprosjekter blir dermed serer hydrogen. CO2-en blir benyttet til økt olje- lavere. Prosjektet kan også legge til rette for utvinning. Røret har en kapasitet på 14,6 mill. tonn næringsutvikling gjennom å bevare, omstille og CO2 per år, og kanadierne legger til grunn at nye skape ny industri og næringsvirksomhet i Norge. CO2-fangstprosjekter vil knytte seg til denne infra- Selskapene skal eie og utvikle prosjektene. strukturen over tid. I juli 2020 ble det offentliggjort Staten og industriselskapene har forhandlet fram at Petra Nova i USA har stoppet driften av sitt CO2- avtaler om statlig støtte til prosjektet. Dette fangstprosjekt på kullkraft som har vært i drift inkluderer blant annet deling av investerings- og siden 2017 fordi man ikke lenger finner det lønn- driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperio- somt. CO2 som blir fanget fra kullkraftverket ble dens varighet, ansvar etter nedstenging av CO2- solgt til økt oljeutvinning, og med lav oljepris var lager og grad av teknologioverføring i prosjek- det ikke lenger lønnsomhet i prosjektet. tene. Industriselskapene har tatt betingede Underlaget for statens investeringsbeslutning investeringsbeslutninger på bakgrunn av disse i et demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring avtalene. 102 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Departementet vurderer at prosjektet er mod- arbeidet med Det amerikanske energideparte- net fram til det nivået det skal være ved investe- mentet fortsetter. Amerikanske myndigheter har ringsbeslutning. Prosjektet regjeringen vil reali- tildelt midler til amerikanske selskaper for testing sere har fått navnet Langskip og omfatter fangst på TCM. av CO2 fra Norcem sin sementfabrikk i Brevik i CLIMIT er et program som støtter utvikling Porsgrunn kommune som første fangstanlegg og og demonstrasjon av teknologi og løsninger for transport av CO2 med skip til en mottaksterminal CO2-håndtering. Programmet administreres av i Øygarden kommune med rør til en brønn der Norges forskningsråd og Gassnova i samarbeid. CO2 skal bli injisert i en lagringsformasjon under Mange av prosjektene som gjennomføres med havbunnen. Northern Lights vil gjennomføre støtte fra CLIMIT bidrar med utvikling av tekno- transport og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra logi og løsninger som kan tas i bruk og bidra til å realisere CO2-fangst ved Fortum Oslo Varmes til gevinstrealiseringen av fullskalaprosjektet. avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo CLIMIT støtter blant annet utredningsprosjekter kommune, under forutsetning av at Fortum Oslo knyttet til fangst av CO2 fra avfallsforbrennings- Varme bidrar med tilstrekkelig egenfinansiering anlegg. Regjeringens ambisjoner om å realisere og finansiering fra EU eller andre kilder. et CO2-håndteringsanlegg i Norge har ført til økt Prosjektet vil få statsstøtte i tråd med framfor- interesse fra industrien om støtte til CO2-hånd- handlede avtaler. Statsstøtte til Fortum Oslo teringsprosjekter. Langskip med sin løsning for Varme begrenses oppad til 2 mrd. kroner i inves- lagring av CO2 gjør at det blir mer attraktivt for teringer og 1 mrd. kroner i driftsutgifter. industriaktører både nasjonalt og internasjonalt å Langskip viser at det er nødvendig med inter- vurdere, og utvikle, muligheter for fangst av nasjonalt samarbeid om teknologiutvikling og CO2. utslippsreduksjoner. Skal CO2-håndtering bli et effektivt og konkurransedyktig klimavirkemiddel må det komme etterfølgende anlegg i Europa og Hovedmål for arbeidet med CO2-håndtering verden. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for Ved å realisere dette prosjektet går Norge fangst, transport og lagring av CO2 og legge til foran og demonstrerer en hel kjede og investerer i rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala en lagerinfrastruktur som blir tilgjengelig for CO2-håndtering i Norge som gir teknologiutvik- aktører i andre land. Det er en klar forventning ling i et internasjonalt perspektiv. om at Europa nå følger etter og at restkapasiteten Det overordnede målet er å bidra til at CO2- i lageret blir utnyttet av tredjeparter som ikke den håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbei- norske stat finansierer direkte. Ytterligere norske det mot globale klimaendringer. Dette omfatter fangstanlegg må konkurrere om investerings- og forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid driftsstøtte fra generelle støtteordninger, her- med å realisere et prosjekt med spredningspoten- under Enova og EUs innovasjonsfond. Staten vil sial. For å nå målet legges det også opp til et ikke gå inn i direkte forhandlinger om statsstøtte omfattende arbeid for å fremme CO2-håndtering med enkeltaktører. internasjonalt. Teknologisenter Mongstad (TCM) er en arena Ambisjonen om å realisere en kostnadseffek- for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi tiv løsning for CO2-håndteringsanlegg i Norge for CO2-fangst. Staten og dagens industrielle eiere følges nå opp gjennom regjeringens forslag om å av TCM har kommet til enighet om en ny drifts- støtte etablering av en hel kjede bestående av avtale for perioden fra utløpet av gjeldende avtale i fangst ved Norcem og eventuelt Fortum Oslo august 2020 og ut 2023. Fra statens side er det Varme, skipstransport og et lager med tilhørende ønske om økt industrideltakelse og -finansiering infrastruktur. av teknologisenteret. EFTA Surveillance Autho- Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges rity har godkjent videre statsstøtte for en ny drifts- forskningsråd og Gassnova, som har som oppgave periode etter august 2020. Gassnova og dagens å fremme teknologiutvikling og kompetanseopp- industrideltakere arbeider med å få med flere bygging for kostnadseffektive løsninger for CO2- eiere, øke annen finansiering, blant annet gjen- håndtering. nom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften. Det er stor internasjonal interesse for TCM. Olje- og energidepartementets mål og oppgaver Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører Olje- og energidepartementet skal legge til rette tester teknologi for CO2-fangst på TCM. Sam- for utvikling av teknologi for fangst, transport og 2020–2021 Prop. 1 S 103 Olje- og energidepartementet

lagring eller alternativ bruk av CO2 som reduse- av statens eierinteresser i Teknologisenter Mong- rer utslippene av klimagasser og som gir bred stad. Departementet har også hatt tett dialog med utbredelse av CO2-håndtering internasjonalt. foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å stu- Departementet skal arbeide for å fremme dere aktuelle prosjekter for CO2-håndtering i fangst og lagring av CO2 internasjonalt, sammen Norge. med utenriksapparatet og andre berørte departe- Departementet har deltatt som observatører i menter. programstyret for CLIMIT, som er Norges forsk- Som omtalt i Meld. St. 33 (2019–2020) Lang- ningsråds og Gassnovas felles program for forsk- skip – fangst og lagring av CO2 vil departementet ning, utvikling og demonstrasjon av CO2-hånd- bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer teringsteknologier. kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet Olje- og energidepartementet arbeider sammen til fangst, transport og lagring av CO2. Videre vil med berørte departementer og utenriksapparatet departementet legge til rette for en effektiv og for å fremme fangst og lagring av CO2 internasjo- helhetlig regulering av CO2-håndtering i Norge. nalt. I 2019 kom en viktig regulatorisk avklaring for Olje- og energidepartementet vil følge opp transport av CO2 på tvers av landegrenser. Partene Norges forskningsråd og Gassnova SF, som er til- til Londonprotokollen ga støtte til et forslag om å tildelt viktige oppgaver med å fremme teknologi- late midlertidig ikrafttredelse av en endring til pro- utvikling og kompetanseoppbygging for kostnads- tokollen fra 2009, som tillater eksport av CO2 for effektive løsninger for CO2-håndtering. lagringsformål. Forutsatt Stortingets beslutning om investe- Norge samarbeider tett med EU og deltar i en ring i Langskip, vil dette også omfatte oppfølging rekke fora og organer rettet mot blant annet utvik- av avtalene med Norcem, Northern Lights og ling av rammer og regelverk for fangst og lagring eventuelt Fortum Oslo Varme samt andre aktivite- av CO2. Departementet har dialog med Europa- ter for å sørge for en god gjennomføring av pro- kommisjonen om fangst og lagring av CO2, og i sjektet. Det er lagt opp til at Gassnova, på vegne 2019 ble det gjennomført flere møter mellom stats- av staten, vil følge opp aktørenes prosjektstyring råden og EUs energi- og klimakommissær. Fangst gjennom avtalt rapportering. Gassnova vil etter og lagring av CO2 var et sentralt tema under den planen også koordinere arbeidet med gevinstreali- fjerde energikonferansen mellom Norge og EU, sering og legge til rette for at relevante erfaringer som ble arrangert i Brussel ved starten av året. deles med andre prosjekt og interessenter. Dette ble fulgt opp av en europeisk høynivåkonfe- ranse om CO2-fangst og lagring i Oslo, som ble arrangert av departementet i samarbeid med Euro- Olje- og energidepartementets resultatrapport pakommisjonen høsten 2019. Denne konferansen for 2019 samlet over 400 deltakere fra mer enn 20 land. Olje- og energidepartementet har i 2019 fulgt opp Departementet har ledet myndighetsgruppa for regjeringens strategi for arbeidet med CO2-hånd- Zero Emission Platform og deltatt i ledelsen av en tering, og arbeidet videre med modningen av pro- arbeidsgruppe for CO2-håndtering innenfor arbei- sjektet for fangst og lagring av CO2. Departemen- det i SET-planen (EUs Strategic Energy Techno- tet la til rette for forprosjektering og ekstern kvali- logy Plan). Gruppen består av representanter for tetssikring av prosjektet. Forprosjektering for myndigheter, industri og forskning og jobber CO2-fangst fra anleggene til Norcem og Fortum sammen for å følge opp SET-planens implemente- Oslo Varme ble ferdig høsten 2019, og forprosjek- ringsplan for CO2-håndtering i Europa. Videre sitter teringen for transport og lagring kom langt (fer- departementet i ekspertgruppa for Innovasjons- digstilt våren 2020). Arbeidet med prosjektet har fondet, som er EUs støtteordning for innovativ vært underlagt statens ordning med ekstern kvali- klimateknologi. Fondet finansieres gjennom salg av tetssikring (KS), og ekstern kvalitetssikrer gjen- kvoter i Det europeiske kvotesystemet, og skal nomførte i 2019 vurderinger av prosjektet. Olje- støtte demonstrasjon av innovativ teknologi for å og energidepartementet har arbeidet med de unngå klimagassutslepp, herunder CO2-hånd- overordnede rammene for investering og drift av tering. Departementet har bidratt aktivt i utformin- fullskalaprosjektet og har gjennomført forhand- gen av reglene for tildeling av støtte. linger med industriaktørene. I tillegg har departe- Sammen med Norges forskningsråd arbeidet mentet fulgt opp arbeidet med å realisere gevin- departementet for å få større oppmerksomhet ster fra prosjektet. rettet mot forskning, utvikling og demonstrasjon Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av nye teknologier for CO2-håndtering, blant av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning annet i forbindelse med utlysningsrundene i EUs 104 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet rammeprogram for forskning og innovasjon. I 2021 starter EUs nye rammeprogram Horisont Europa Mål og oppgaver (2021–2027). Programmet skal blant annet gi støtte Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvik- til utvikling og demonstrasjon av CO2-håndterings- ling og kompetanseoppbygging for kostnadseffek- teknologier. Departementet arbeider sammen med tive og framtidsrettede løsninger for CO2-hånd- Forskningsrådet for å påvirke denne satsingen i tering. tråd med norske interesser. Norge jobber med europeiske partnere gjennom regionale samarbeidsforum, som North Sea CLIMIT-Demo Basin Task Force og Nordic Baltic Networking Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstra- group on Carbon Capture, Utilisation and Storage. sjonsdelen av CLIMIT-programmet gi økonomisk The North Sea Basin Task Force arbeider for støtte til utvikling og demonstrasjon av tekno- felles prinsipper for sikker transport og lagring av logier for CO2-håndtering som bidrar til CO2 i Nordsjøbassenget og består av myndigheter – utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, og løsninger som kan gi viktige bidrag til kost- Tyskland og Flandern. Et annet sentralt multilate- nadsreduksjoner og bred internasjonal utbre- ralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration delse av CO2-håndtering Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbei- – utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av det med en rekke sentrale land, herunder USA, ny teknologi og tjenestekonsepter med kom- Canada, Australia, Saudi-Arabia og europeiske mersielt og internasjonalt potensial land for å fremme CO2-håndtering. I 2019 organi- serte de en workshop om produksjon av hydro- Teknologisenter Mongstad gen med CO2-håndtering. Departementet leder sammen med USA, Stor- Teknologisenter Mongstad (TCM) skal bidra til britannia og Saudi Arabia CO2-håndteringsinitiati- økt utbredelse av CO2-fangst globalt. Teknologi- vet under Clean Energy Ministerial (CEM). Et senteret er en arena for langsiktig og målrettet sentralt formål med CEM er å styrke samarbeidet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for mellom offentlige og private aktører på feltet. I CO2-fangst og for internasjonal spredning av disse 2019 arrangerte initiativet en rekke webinarer, erfaringene. Målet er at kostnader og risiko ved igangsatte et samarbeid med Oil and Gas Climate fullskala CO2-fangst skal reduseres. Initiative (OGCI) og et samarbeid med de store Gassnova skal utviklingsbankene og andre finansinstitusjoner – legge til rette for at statens deltakelse i tekno- om mulige prinsipper for finansiering av CO2- logisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant håndtering. Norge er også tilsluttet Mission Inno- annet gjennom kunnskapsspredning og tekno- vation (MI), der 24 land samt EU-kommisjonen logiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved samarbeider for å påskynde teknologiutvikling og fullskala CO2-fangst kan reduseres innovasjon innen ren energi, deriblant CO2-hånd- – legge til rette for en langsiktig og god utnyt- tering. Departementet deltar sammen med telse av anleggene og den etablerte infrastruk- Forskningsrådet i oppfølgingen av MI. turen Departementet har sammen med blant annet – arbeide med å rekruttere flere eiere, annen Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp sam- finansiering, blant annet gjennom større arbeidsavtalen om forskning og teknologiutvik- bidrag fra aktører som bruker testanlegget, ling mellom Olje- og energidepartementet og det samt effektivisering av driften amerikanske energidepartementet. Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til Langskip (fangst og lagring av CO2) flere samarbeidsprosjekter innenfor CO2-hånd- tering mellom forskningsaktører og industri i Gassnova skal begge land. – på vegne av staten følge opp aktørenes prosjektstyring gjennom avtalt rapportering i prosjektet Gassnova SF – koordinere og følge opp arbeidet med gevinst- Gassnova er et statsforetak som forvalter statens realisering i prosjektet i samarbeid med indu- interesser knyttet til CO2-håndtering. Foretaket er striaktørene og legge til rette for at relevant lokalisert i Porsgrunn. Det ble utført om lag 40 erfaring og kunnskap blir delt med andre pro- årsverk i 2019. sjekter og interessenter 2020–2021 Prop. 1 S 105 Olje- og energidepartementet

Videre har Gassnova evaluert aktørenes slutt- Resultatrapport 2019 leveranser og laget en rapport som oppsummerer Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt års- forprosjektfasen. Sammen med aktørene har resultat på om lag 9,6 mill. kroner, mens konsernet Gassnova modnet den tekniske og organisato- hadde et positivt årsresultat på om lag 114,5 mill. riske løsningen knyttet til helheten ved CO2-hånd- kroner. Annen egenkapital var om lag 44,2 mill. teringskjeden, inkludert grensesnittene mellom kroner i morselskapet og 125,6 mill. kroner for aktørene. Gassnova har også bistått Olje- og konsernet per 31. desember 2019. energidepartementet i arbeidet med forhand- TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova lingene om rammer for investering og drift av pro- SF, overtok anleggene ved TCM og har påtatt seg sjektet. I denne sammenheng har Gassnova delen forpliktelse til å rive anleggene mv ved test- tatt sammen med departementet i forhandlingene senteret ved eventuell opphør av driften. Konsernet med industriaktørene og bidratt til å utarbeide har på denne bakgrunn en fjerningsforpliktelse på avtaler og vedlegg. 134 mill. kroner. Staten har garantert for dekning Gassnova har arbeidet videre med gevinst- av statens andel av utgiftene som påløper for TCM realisering av prosjektet, for å oppnå nytteeffekter Assets AS ved eventuell rivning av anleggene ved og samordnet industriaktørenes bidrag til mål- TCM, jf. Prop. 129 S (2016-2017) og Innst. 401 S oppnåelse. I 2019 har Gassnova bidratt til en opp- (2016-2017). Statens garanti, som gir TCM Assets datert samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet. AS rett til å få refundert utgiftene til fjerning av Videre har Gassnova samarbeidet tett med depar- anleggene ved testsenteret, er inntektsført i regn- tementet og industriaktørene om studieturer og skapet til TCM Assets AS i 2019 og gir et over- dialog med andre land. skudd for konsernet som inngår i egenkapitalen i Gassnova har forvaltet demonstrasjonsdelen konsernet. av CLIMIT og vært leder for CLIMIT-program- Statens eierandel i TCM ivaretas av Gassnova. styrets sekretariat. Det norske fullskala demon- Statens deltakelse i TCM bidrar til kunnskaps- strasjonsprosjektet har skapt økt interesse fra spredning og teknologiutbredelse, slik at kostna- industriaktører som sluttbrukere av CO2-hånd- der og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduse- teringsteknologi, og en rekke store bedrifter har res. Gassnova har bistått Olje- og energideparte- mottatt støtte i 2019. Dette er en positiv utvikling mentet i prosessen for få godkjenning fra EØS-til- som drar nytte av kompetansen som er bygget synet ESA for videre statsstøtte i ny driftsperiode opp i norske forskningsmiljø og leverandører over etter august 2020. flere år ved hjelp av støtte fra CLIMIT. Det økende Oppfølging av arbeidet med det norske fullskala søknadstilfanget fra sluttbrukere av teknologier demonstrasjonsprosjektet for CO2-håndtering har som har blitt modnet fram gjennom CLIMIT-pro- vært en sentral del av Gassnovas arbeid i 2019. grammet, bidrar også til en fornyet oppmerksom- Gassnova har fulgt opp industriaktørenes forpro- het på og prioritering av forskning og utvikling av sjektering av fangst, transport og lagring av CO2. CO2-håndteringsløsninger.

Kap. 1840 CO2-håndtering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering 186 500 160 000 164 000 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres 128 750 110 000 105 000

71 Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad 199 553 143 000 165 000

72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres 375 627 215 000 2 275 000 Sum kap. 1840 890 430 628 000 2 709 000 106 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

muligheter for fremtidig industrialisering og Post 50 Forskning, utvikling og verdiskaping i norsk industri. Programmet hen- demonstrasjon av CO2-håndtering vender seg til norske bedrifter, forskningsinstitut- Posten omfatter overføring til Norges forsknings- ter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid råd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU og med internasjonale bedrifter og forskningsinstitu- overføring til Fond for CO2-håndtering som finan- sjoner som kan bidra til å påskynde kommersiali- sierer CLIMIT-Demo og videreutvikling av Tekno- sering av CO2-håndtering. En mindre del av logisenter Mongstad. Gassnova SF er ansvarlig CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO2- forskning. Vurderingene skal være forankret i håndtering. arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon Det foreslås en bevilgning på 164 mill. kroner. og implementering av CO2-håndtering.

CLIMIT-programmet Tildelings- og oppfølgingskriterier CLIMIT er et program for forskning, utvikling og CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demon- demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, strasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og herunder vurdering av barrierer og insentiver løsninger for: knyttet til relevant teknologiutvikling og imple- –CO2-fangst før, under eller etter kraftproduk- mentering. Programmet omfatter Norges sjonen og i industrielle prosesser forskningsråds støtte til forskning og utvikling – kompresjon eller annen håndtering av CO2 (FoU-delen) og Gassnovas støtte til utvikling og – transport av CO2 demonstrasjon (demodelen). Gassnova har koor- – langtidslagring av CO2 i form av injeksjon og dineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som deponering ivaretas i fellesskap av Gassnova og Norges –bruk av CO2 som medfører langtidslagring forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta Kriterier som vektlegges i søknadsbehandlingen programplan, utlysningstekster og beslutte tilsagn er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støt- om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og tens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Til- Norges forskningsråd. skuddsordningene kunngjøres på programmets Deltakelse i internasjonalt forskningssam- nettside climit.no, via Gassnovas nettside arbeid er høyt prioritet i CLIMIT. Programmet gassnova.no og via Norges forskningsråds nett- finansierer blant annet norsk deltakelse i det euro- side forskningsradet.no. peiske partnerskapet ACT, jf. omtale under resultatrapport 2019. Programmet er også knyttet til det europeiske samarbeidet i laboratorieinfra- Resultatrapport 2019 strukturen ECCSEL. I tillegg er aktivitetene i Det ble gjennom CLIMIT tildelt om lag 176 mill. CLIMIT godt koordinerte med NCCS (Norwe- kroner i støtte til 45 nye prosjekter i 2019. gian CCS Research Centre) som er et forsknings- CLIMIT deltar i det europeiske partnerskapet senter for miljøvennlig energi (FME) innen CO2- ERA-Net Cofund ACT (Accellerating CCS Techno- håndtering støttet av Forskningsrådet. logies), som er et internasjonalt samarbeid om kunnskapsdeling og fellesutlysninger av CO2- håndteringsprosjekter. Som et resultat av andre Mål for programmet utlysningsrunden for ACT, ble ni nye prosjekter CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle tek- startet opp i 2019 med norske partnere. Konsortiet nologi og løsninger for CO2-håndtering. Program- ble utvidet fra ni til elleve deltakende land med met skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden Frankrike og USA som nye land i andre utlysnings- fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av runde. ACT styrker det europeiske samarbeidet kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger innenfor CO2-håndtering. I tillegg er det grunn til å som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner tro at ACT i flere land har mobilisert til en satsing og bred internasjonal utbredelse av CO2-hånd- på FoU som ellers ikke ville funnet sted. Samarbei- tering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av det kan motivere utenlandske utslippskilder til å nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og knytte seg opp til infrastrukturen for transport og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial. lagring av CO2 i det norske fullskala demonstra- Innsatsen i programmet skal være rettet mot sjonsprosjektet for CO2-håndtering. teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne 2020–2021 Prop. 1 S 107 Olje- og energidepartementet

prosessindustrien ser på CO2-fangst som en inte- CLIMIT-FoU grert del av den framtidige produksjonsprosessen Forskningsdelen av CLIMIT bevilget støtte til 17 med hensikt å redusere kostnadene for CO2- nye prosjekter for til sammen 73,6 mill. kroner i fangst. 2019. Dette inkluderer syv av de nye ACT prosjek- Teknologi som er utviklet og støttes i CLIMIT tene som finansieres over CLIMIT-FoU. I løpet av har stor relevans for det norske fullskala demon- året var det 74 aktive prosjekter med et totalt for- strasjonsprosjektet, og det er også prosjekter som bruk på 115 mill. kroner. vurderer å dra nytte av infrastrukturen til norske FoU-porteføljen er omtrent likt fordelt mellom fullskalaprosjektet. I Norge ligger de tre prosess- fangst- og lagringsprosjekter med en mindre industriklyngene Eyde-klyngen, Øra-klyngen og andel på transport. CO2-hub Nordland langt fremme når det gjelder å Innen fangst er en stor del av porteføljen rettet vurdere teknisk-økonomisk anvendelse av CO2- mot hydrogenproduksjon fra naturgass kombi- håndtering. Klyngene består av industri med både nert med CO2-fangst. Det er god koordinering norske og utenlandske eiere. mellom programmene ENERGIX og CLIMIT, spe- Det støttes også flere prosjekt som inkluderer sielt innen forskning på hydrogen. Programmene både norske og svenske partnere med tilleggs- samarbeider om finansiering av prosjekter hvor støtte fra Energimyndigheten i Sverige. Et eksem- hydrogen kan produseres enten fra fornybare pel er Svenske Preem som tester fangstteknologi kilder eller fra naturgass med CO2-håndtering. fra Aker Solutions ved hydrogenproduksjons- Innen lagring er porteføljen rettet mot områ- enheten i sitt raffineri i Lysekil. Prosjektet vil også der som gir en bedre risikohåndtering slik at både vurdere mulighetene for å koble seg på det kostnader og risiko knyttet til CO2-lagring kan norske fullskalaprosjektet. reduseres. Gjennom tett samarbeid med demo- Et annet eksempel som er viktig for gevinst- delen av CLIMIT kan kunnskap utviklet gjennom realiseringen av det norske fullskalaprosjektet er forskningsdelen lett fanges opp av industrirettede støtte til datainnsamling fra letebrønn i Smeaheia prosjekter. for å verifisere og bekrefte kvaliteten på CO2- CLIMIT har de siste årene hatt en ambisjon lagerforholdene. Målingene viser at området kan om å bygge opp en portefølje innen samfunns- være en mulig back-up eller oppskaleringsløsning vitenskapelig forskning og har foreløpig to pro- for Northern Lights sin del av prosjektet. sjekt innen området. Programmet må ses i sam- CLIMIT-Demo bidrar på denne måten ikke menheng med FME NCCS som blant annet har bare med teknologiutvikling som er viktig for å aktiviteter på verdikjedeanalyser og reguleringer. oppnå kostnadsreduksjoner for fullskalaprosjek- Samlet sett er aktivitetene i CLIMIT og FME når tet, men også med utvikling av prosjekter som kan det gjelder samfunnsvitenskapelig forskning utnytte lagringskapasiteten i det norske full- innen CO2-håndtering i ferd med å komme opp på skalaprosjektet og framtidig utvidelse av lageret. et ønsket nivå. Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, CLIMIT-Demo kan overføres Demonstrasjonsdelen av CLIMIT har bevilget Posten omfatter utgifter til Gassnovas administra- støtte til 28 nye prosjekter for til sammen 103 mill. sjon og oppfølging oppdragene fra staten; CLI- kroner, hvorav 100 mill. kroner går til 13 større MIT-Demo, Teknologisenter Mongstad og Lang- prosjekter. Ved utgangen av 2019 besto porte- skip-prosjektet – fangst og lagring av CO2. Dette føljen av 57 prosjekter med et samlet bevilget inkluderer utgifter til egen organisasjon og selska- beløp på 380 mill. kroner. pets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til De 100 aktive prosjektene i porteføljen i 2019 rådgivere og ekstern spisskompetanse. hadde en total budsjettramme på mer enn Det foreslås en bevilgning på 105 mill. kroner 1 060 mill. kroner, der CLIMIT har gitt i overkant og en tilsagnsfullmakt på inntil 20 mill. kroner, jf. av 520 mill. kroner i støtte fordelt på flere år. I forslag til vedtak VI. disse prosjektene er det 165 tekniske og finansielle partnere fra 14 land. Den økende interessen Post 71 Teknologisenter for CO -fangst for CO2-håndteringsløsninger er merkbar i 2 CLIMIT-Demo, der industrien selv i større grad på Mongstad etterspør teknologi for å redusere utslippene. Posten omfatter utgifter til TCM DA som står for CLIMIT støtter blant annet prosjekter der driften av testanleggene, hvor staten er majoritets- 108 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet eier. De øvrige eierne i driftsselskapet er Equinor, tene er publisert og presentert bredt i flere konfe- Shell og Total, som hadde en eierandel på 7,5 pro- ranser. sent hver i 2019. I 2020 øker deres respektive eier- Det amerikanske teknologiselskapet Fluor andeler fra 7,5 til 8,7 prosent. Gassnova SF ivare- testet sin teknologi i aminanlegget fra januar til tar statens eierandel i TCM DA. Videre omfatter juni, med støtte fra det amerikanske energi- posten utgifter til TCM Assets AS, et datter- departementet (DOE). På bakgrunn av denne selskap av Gassnova SF, som står som eier av testkampanjen har selskapet fått tildelt to studie- anleggene ved teknologisenteret og betaler den kontrakter av DOE til nye fullskalaanlegg for CO2- kommunale eiendomsskatten. fangst og lagring i USA. Gassnova og dagens industrielle eiere av TCM Den åpne vitenskapelige testkampanjen MEA DA har kommet til enighet om en ny driftsavtale 5 ble avsluttet i februar. Resultatene fra de siste for perioden fra utløpet av gjeldende avtale i MEA-kampanjene blir nå publisert i fem publika- august 2020 og ut 2023. Gassnova og dagens sjoner, som skal presenteres på konferansen industrideltakere arbeider med å rekruttere flere GHGT-15 i Abu Dhabi i 2021. eiere, øke annen finansiering, blant annet gjen- Den åpne vitenskapelige testkampanjen nom større bidrag fra aktører som bruker test- ALIGN-CCUS startet opp i 2019, med et stort anlegget, samt effektivisering av driften. EØS-til- antall eksterne partnere og støtte fra EU. Dette er synet ESA har godkjent videre statsstøtte for en den første kampanjen med solventen «Caesar 1», ny driftsperiode etter august 2020. som nå erstatter «MEA» som standard referanse- Det foreslås en bevilgning på 165 mill. kroner, solvent. I 2019 har TCM hatt økt oppmerksomhet som utgjør statens bidrag til å dekke driftsutgifter på å dele opparbeidet kompetanse på fangsttekno- til TCM DA og TCM Assets AS. Statens andel av logi. TCM har støttet Fortum Oslo Varme i tekno- investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes logivurderinger knyttet til kjøringer av et pilot- fra Fond for CO2-håndtering. anlegg for CO2-fangst på Klemetsrud. Gjennom en samarbeidsavtale med DNV GL, har TCM bidratt indirekte i teknologikvalifiseringen i Mål og aktiviteter Norcems fangstprosjekt. TCM har også bidratt Teknologisenter Mongstad (TCM) har som mål å med rådgivning på en designpakke for CO2-fangst skape en arena for langsiktig og målrettet utvik- fra gasskraftverk, i forbindelse med prosjektet ling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2- «Clean Gas» til Oil and Gas Climate Initiative- fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til tekno- Climate Investments (OGCI-CI). logiutvikling for økt utbredelse av CO2-fangst glo- TCM har i 2019 også prioritert utvikling av nye balt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes og fremvoksende teknologier for CO2-fangst. praktisk erfaring med design, oppskalering og Høsten 2019 startet arbeidet med å utvikle et nytt drift av store CO2-fangstanlegg. Det er videre et testområde på TCM. Flere amerikanske selskaper mål å bidra til internasjonal spredning av disse har fått støtte fra DOE og vil teste sine membran- erfaringene, slik at kostnader og risiko for CO2- teknologier på det nye området i 2020. fangst i industriell skala kan reduseres. Med bak- I 2019 har TCM DA effektivisert driften og grunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å redusert kostnader. Det har ikke vært vesentlige nå følgende delmål: HMS-avvik eller brudd på utslippstillatelser på – legge til rette for en langsiktig og god utnyt- TCM i 2019. Det ble utbetalt 19,6 mill. kroner fra telse av anleggene og den etablerte infrastruk- Fond for CO2-håndtering til videreutvikling av turen ved at nye samarbeidspartnere knytter TCM i 2019. seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier – industrielle selskapers deltakelse i TCM skal Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2, bidra til å sikre teknologisenteret industriell og kan overføres kommersiell kompetanse og bidra til spred- Regjeringen foreslår å gi støtte til gjennomføring ning av erfaringene fra teknologisenteret av et norsk demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-håndtering som omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet har fått navnet Lang- Resultatrapport 2019 skip. Regjeringen foreslår å realisere Norcem som Det ble gjennomført flere testkampanjer ved første CO2-fangstprosjekt og deretter Fortum anlegget i 2019, i samarbeid med eksterne part- Oslo Varmes fangstprosjekt, under forutsetning nere fra industri, forskning og akademia. Resulta- av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egen- 2020–2021 Prop. 1 S 109 Olje- og energidepartementet finansiering og finansiering fra EU eller andre kil- deling. Statens samlede kostnader vil avhenge av der. Northern Lights skal gjennomføre CO2-trans- de faktiske kostnadene i prosjektet og kan der- port og lagring. Det vises til Meld. St. 33 (2019– med øke hvis kostnadene blir høyere enn for- 2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 for ventet estimat (P50) som utgjør styringsrammen nærmere gjennomgang av underlaget for regje- for prosjektet og opp til en avtalt maksimalgrense ringens tilråding. som utgjør kostnadsrammen (P85) for prosjektet. Kostnads- og risikofordelingen fremgår av de Forslaget bygger på en samlet styringsramme fremforhandlede avtalene med industriaktørene på 16,8 mrd. kroner i statsstøtte til prosjektet og og innebærer at selskapene dekker en andel kost- en samlet øvre kostnadsramme for staten på 19,2 nadene i prosjektet, jf. Meld. St. 33 (2019–2020) mrd. kroner, fordelt med 13,1 mrd. kroner i inve- Langskip – fangst og lagring av CO2 for en nær- steringsstøtte og 6,1 mrd. kroner i driftsstøtte, jf. mere gjennomgang av kostnader og risikofor- Forslag til vedtak XVI, punkt 2 og 3.

Tabell 6.7 Styrings- og kostnadsramme for Langskip

(mrd. 2021-kroner og valutakurs per 2. juni 2020) Styringsramme (P50) Kostnadsramme (P85) Egen eller annen Totalt KS2 finansiering/ Statsstøtte Statsstøtte Northern Lights 14,2 3,8 10,4 Norcem 4,5 0,7 3,8 Fortum Oslo Varme 6,4 3,8 2,6 Sum 25,1 8,3 16,8 19,2

Det foreslås en bevilgning på 2 275 mill. kroner CO2 som ikke er kvotepliktig – tilleggsstøtte – som omfatter tilskudd til etablering av CO2-fangst som er satt lik kvoteprisen per tonn i det euro- ved Norcems sementfabrikk i Brevik og til peiske kvotesystemet fratrukket eventuell CO2- Northern Lights for etablering av transport- og avgift per tonn, jf. forslag til vedtak XVI, punkt 2b lagerløsning for prosjektet. Det foreslås en full- og 3b. Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Lang- makt til Olje- og energidepartementet til å pådra skip – fangst og lagring av CO2 for nærmere staten forpliktelser til investering og drift i for- begrunnelse og beskrivelse av tilleggsstøtten. bindelse med Langskip i tråd med ovennevnte for- I den fremforhandlede avtalen med Northern utsetninger og nærmere beskrivelse i Meld. St. 33 Lights er staten forpliktet til å dekke inntil 80 pro- (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, sent av utgiftene ved eventuelle uforutsette eller jf. forslag til vedtak XVI. ekstraordinære hendelser som medfører fare for Kostnadsrammen for tilskudd til Fortum Oslo lekkasjer og kostnader ved utslipp av CO2 etter Varme foreslås avgrenset til maksimalt 2 mrd. kro- nærmere fastsatte regler for den forholdsmessige ner i investeringsstøtte og 1 mrd. kroner i drifts- andelen av fanget CO2 fra Norcem og eventuelt støtte, jf. Forslag til vedtak XVI, punkt 3. Forventet Fortum Oslo Varme, jf. forslag til vedtak XVI, estimat for samlet statsstøtte til Fortum Oslo punkt 4 til 6. Varme utgjør totalt 2,6 mrd. kroner til investe- Videre er staten gjennom den fremforhand- ringer og drift. Fortum Oslo Varme må avklare om lede avtalen med Northern Lights forpliktet til å de ønsker å realisere prosjektet på disse vilkårene dekke inntil 80 prosent av utgiftene til avslutning, innen tre måneder etter avgjørelse om tildeling i overvåking og fjerning for den forholdsmessige andre utlysningsrunde av EUs Innovasjonsfond, andelen av fanget CO2 fra Norcem og eventuelt men ikke senere enn 31. desember 2024. Fortum Oslo Varme etter inntil ti års drift, jf. for- Tabell 6.7 inkluderer ikke eventuell tilleggs- slag til vedtak XVI, punkt 6. støtte i driftsfasen for fanget CO2 som ikke er Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip omfattet av kvoteplikt. Avtalene med fangst- – fangst og lagring av CO2, kapittel 6.2 Statens kost- aktørene regulerer en kompensasjon for fanget nader og risiko, for nærmere begrunnelse og 110 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

beskrivelse av kostnadsdelingen ved uforutsette skalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen hendelser og ved avslutningen av lageret, her- 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. under etterfølgende fjerning og overvåking. 9 S (2013–2014), vedtak XIX. Med bakgrunn i I vedtak av 12. desember 2013 samtykket Stor- ovennevnte forslag anser departementet vedtaket tinget i ambisjonen om å realisere minst ett full- som fulgt opp. Del III Omtale av særskilde tema

2020–2021 Prop. 1 S 113 Olje- og energidepartementet

7 Utjamning av tariffane i distribusjonsnetta i Noreg

I 2019 gjorde Reguleringsmyndigheita for energi selskapa kjenne eit press frå kundane for å halde (RME) på oppdrag frå Olje- og energidepartemen- nettleiga låg. Koplinga mellom kostnadsnivået tet ei utgreiing av verkemiddel og tiltak for utjam- for nettselskapet og nettleiga kundane må betale, ning av nettleiga for kundar i distribusjonsnettet. I er derfor viktig for å styrke insentivet til å drive utgreiinga vurderte RME tiltak og verkemiddel effektivt. som kan bidra til at kundane i distribusjonsnettet RME fastset kvart år ei tillaten inntekt for får ei meir lik nettleige og samtidig straumforsy- kvart nettselskap. Denne inntekta avgjer kor ning til lågast mogleg kostnad. mykje eit nettselskap kan hente inn frå kundane Bakgrunnen for oppdraget er oppmodingsved- gjennom nettleiga. I inntekta inngår ei inntekts- tak nr. 84 (2018–2019), der Stortinget ber regje- ramme, eigedomsskatt, kostnader ved uttak frå ringa og innmating til overliggande nett, kostnader til førehandsgodkjende forskings- og utviklingspro- «utrede hvordan man kan utjevne nettleien for sjekt, innbetalte gebyr til Elhub og ei justering alle forbrukere gjennom et mest mulig effek- for tidsetterslep på investeringar. I tillegg blir tivt organisert strømnett. Utredningen skal kostnader ved avbrot (KILE) trekte frå den til- omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, latne inntekta. utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for Inntektsramma til nettselskapa er basert på øvrig tiltak som bedrer konkurransen og kostnadsgrunnlaget til det enkelte nettselskapet bidrar til likere priser og en sikker strømforsy- og ei kostnadsnorm. Kostnadsgrunnlaget er ning til lavest mulig kostnad for strømkundene. basert på dei faktiske kostnadene nettselskapet Stortinget ber regjeringen komme tilbake til har hatt to år tilbake i tid. I utrekninga av inntekts- dette som en egen sak.» ramma blir denne andelen tillagd ei vekt på 40 prosent. Kostnadsnorma, som blir utrekna av I regjeringsplattforma står det at regjeringa vil RME, viser kva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vore om nettselskapet hadde «greie ut og fremje tiltak for å utjamne nettleiga hatt ei gjennomsnittleg effektiv drift, utvikling og for alle forbrukarar gjennom eit mest mogleg utnytting av sitt eige nett. I inntektsramma blir effektivt organisert straumnett». denne andelen vekta 60 prosent. Frå 2023 vil normandelen bli auka til 70 prosent; kostnadsgrunnlaget vil dermed vere 30 pro- 7.1 Reguleringa av straumnettet sent. Formålet med endringa er å styrke insentiva til kostnadseffektivitet hos nettselskapa gjennom Reguleringa av straumnettet skal bidra til å sikre at dei i større grad vil måtte ta den økonomiske ei samfunnsmessig rasjonell drift, utnytting og konsekvensen av sine eigne val. utvikling av nettet. Overføring og distribusjon av straum er eit naturleg monopol, og det er ikkje opna for konkurranse i nettverksemda. For å hin- 7.2 Utvikling i nettstruktur dre at nettselskapa utnyttar monopolstillinga, er sektoren underlagd omfattande regulering. I perioden 2010–2019 er talet på nettselskap Straumnettet er brukarfinansiert, og nettkun- redusert frå 156 til 115. Av dei 115 selskapa var dane betaler kostnadene knytte til straumnettet det 63 selskap som hadde færre enn 10 000 abon- gjennom tariffane. Reguleringa gir nettselskapa nentar, 25 selskap som hadde mellom 10 000 og fridom til å velje kva tiltak som skal settast i verk 30 000 abonnentar, åtte selskap som hadde mel- i nettet, og korleis dei vil organisere verksemda lom 30 000 og 100 000 abonnentar, og seks sel- si. Den økonomiske reguleringa straffar eiga- skap som hadde fleire enn 100 000 abonnentar. rane av ineffektive nettselskap. I tillegg vil nett- 13 av dei 115 selskapa eigde hovudsakleg regio- 114 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

180 156 160 150 151 149 145 141 140 132 126 123 115 120

100

60 Talet på nettselskap Talet 40

0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 7.1 Utvikling i talet på nettselskap i perioden 2010–2019 nal- eller transmisjonsnett og hadde ikkje abon- 7.3 Utvikling i nettleiga nentar i distribusjonsnettet. Årsaka til reduksjonen i talet på nettselskap er i stor grad at mindre Nettkundane betaler nettleige til sitt lokale nettselskap eller selskap med mindre nettverksemd selskap for overføring av straum. Nettleiga skal (nettselskap med kraftproduksjon og/eller bidra til å dekke kostnader som oppstår i det nett- kraftomsetning), selskap utan distribusjonsnett nivået dei er knytte til, og kostnader til over- eller selskap med ei anna hovudnæring enn nett- liggande nett. Nettleiga til hushald har dei siste verksemd er blitt fusjonerte med større, nærlig- 25 åra vore relativt stabil og hovudsakleg følgt gande nettselskap. normal prisstiging. Auken i elavgift og meirverdiavgift har likevel ført til ein viss auke i gjennomsnittleg nettleige per kWh i perioden. Figur 7.2

Nettleige inkludert avgifter

30 øre/kWh

0 1996 1999 2001 2004 2006 1993 1995 1997 1998 2000 2002 2003 2005 2009 2011 1994 2008 2010 2014 2019 2007 2013 2015 2016 2018 2020 2012 2017 Nettleige Avgifter Realpris inkludert avgifter

Figur 7.2 Vekta gjennomsnitt av hushaldstariffane i Noreg frå 1993 til i dag. I statistikken er tariffen omrekna til øre/kWh der det er føreset eit forbruk på 20 000 kWh per år 2020–2021 Prop. 1 S 115 Olje- og energidepartementet

Nettkostnad øre/kWh (nominelt, vekta snitt)

15 øre/kWh 10

0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 7.3 Utvikling i nettkostnad for bransjen under eitt frå 2010 til 2018

viser utviklinga i gjennomsnittleg nettleige i nomi- For at nettleiga i ulike nettselskap skal kunne nelle og reelle prisar frå 1993 og fram til i dag, samanliknast, ser ein derfor på nettkostnaden med og utan elavgift og meirverdiavgift. (øre/kWh). Nettkostnaden blir rekna ut ved å Nettselskapa er inne i ein periode med store dividere dei fastsette inntektene til nettselskapet investeringar, og det er venta at nettleiga kan auke frå sluttbrukarane i distribusjonsnettet med den noko meir enn normal prisutvikling i åra som kjem. leverte mengda i kWh til dei same sluttbrukarane. I NVE Rapport 2018:103 ventar NVE investeringar i Nettkostnaden inkluderer ikkje meirverdiav- bransjen for om lag 135 mrd. kroner i perioden gift og elavgift. Hushald og offentleg forvaltning i 2018–2027. Av dei utgjer transmisjonsnettinveste- Troms og Finnmark og kommunane Karlsøy, ringar 61 mrd. kroner og investeringar i lågspent og Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy høgspent distribusjonsnett høvesvis 16 mrd. kroner og Storfjord i Nord-Troms er fritatt for elavgift. og 34 mrd. kroner. I regionalnettet er det venta Elektrisk kraft til hushaldsbruk5 i Nordland, investeringar for om lag 19 mrd. kroner, og investe- Troms og Finnmark er fritatt for meirverdiavgift. ringar i AMS er venta å utgjere 4 mrd. kroner. RME har berekna at nettkundane i Nordland, Troms og Finnmark får ei betydeleg redusert nettleige i form av avgiftslette. Basert på data for 2018 7.4 Forskjell i nettkostnader mellom utgjorde dette over 900 mill. kroner. Det utgjer ein nettselskapa reduksjon i nettleiga på mellom 5,47 øre/kWh til 25,32 øre/kWh. Det er fleire forhold som forklarer forskjellen i nettleige mellom ulike nettselskap. Ein viktig faktor er forskjellar i nettkostnadene til selskapa og 7.5 Utgreiinga frå RME dermed forskjellar i inntektsramma (fastsett av RME) og grunnlaget for fastsetting av nettleige. Utjamningsordningane som RME vurderte i Inntektsramma til selskapa er påverka av mellom utgreiinga si, kan delast inn i to hovudkategoriar: anna naturgitte forhold som klima, topografi og alder på nettet og av effektiviteten til selskapa. 5 Med hushaldsbruk meiner ein bruk i Regelverket gir selskapa ein viss fridom i tariffut- a) einebustader, leilegheiter, hyblar og fritidsbustader, forminga, og det er variasjonar imellom selskapa medrekna hytter, setrer, koier og liknande når det gjeld tariffstruktur. For eksempel kan b) aldersheimar, barnevernsinstitusjonar, senter for familiar og barn og daginstitusjonar for barn, men ikkje sjuke- nettselskapa velje ulik fordeling mellom nærings-, heimar og bustader med heildøgns omsorg og pleie fritidsbustads- og hushaldstariffar eller ha ulik for- c) fellesvaskeri, garasjar og andre fellesanlegg i eller for deling mellom effektledd, energiledd og fastledd. bustader mv. som nemnde i bokstav a og b 116 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet tilskot til reduksjon av høg nettleige og utjamning straumnettet blir jamna ut. Dette er mindre kost- av nettleige for alle nettkundar. Ei tilskotsordning nader knytte til mellom anna eigedomsskatt og reduserer kostnadene for kundane med høgast til forsking og utvikling. nettleige gjennom løyvingar til nettselskapa med RME vurderer det slik at begge modellane for høgast nettleige. Det gjer at nettleiga blir meir lik utjamning av nettleige for alle heilt eller delvis vil som følge av at kundane som har høgast nettleige, fjerne den sjølvregulerande mekanismen som får redusert nettleiga. Kor mykje meir lik nettleiga koplinga mellom kostnadene til nettselskapet og blir, er avhengig av beløpa som blir løyvde, og kri- nettleiga til kundane inneber. Dette vil svekke teria som ligg til grunn for løyvinga. Ordninga kan insentivet for nettselskapet til å sette inn tiltak for finansierast over statsbudsjettet eller gjennom ei å spare kostnader eller unngå kostnadsauke og til avgift for brukarane av nettet. RME meiner at å sørge for straumforsyning til lågast mogleg kost- insentiva til kostnadseffektivitet og effektiv orga- nad for nettkundane. Den negative verknaden vil nisering hos det enkelte nettselskapet i all hovud- vere mindre ved distriktsenergimodellen enn ved sak kan takast vare på i ei slik ordning. Insentiva frimerkemodellen, da den målte effektiviteten til vil svekkast for dei selskapa som får støtte, medan nettselskapa blir reflektert i nettleiga. Det er òg dei er uendra for dei som ikkje får støtte. Dette er knytt høgare administrative kostnader til desse ei kjend ordning for både myndigheiter og nett- ordningane enn til ei tilskotsordning, og det vil selskap, og ordninga har låge administrative kost- vere nødvendig å etablere system for overføring nader. Vurderinga til RME er at dersom det er av inntekt mellom nettselskapa. ønskeleg å innføre ei utjamningsordning, er det tunge argument for å gjere det ved tilskot som reduserer nettleiga for dei kundane som har 7.6 Andre tiltak høgast nettleige. Det er forholdsvis få kundar som har ei nettleige som er vesentleg høgare enn lands- 7.6.1 Samanhengen mellom tariffar gjennomsnittet, og RME meiner at verkemiddel- i distribusjonsnettet og fordelinga bruken bør tilpassast omfanget av problemet. av innmatingstariff frå produksjon RME vurderte to forslag som utjamnar nett- Nettet i Noreg er delt inn i tre nettnivå: transmi- leiga for alle: frimerkemodellen og distriktsenergi- sjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett. Både modellen/effektivitetsmodellen. I frimerkemodel- regionalnettet og distribusjonsnettet er ifølge EU- len blir det fastsett ei felles nasjonal nettleige som regelverket distribusjonsnett. Transmisjonsnettet inneber at like kundar over heile landet betaler lik er eigd og blir drive av Statnett. Større produk- nettleige. Ved frimerkemodellen må nettleige- sjonsanlegg blir knytte til transmisjons- eller strukturen fastsettast sentralt, det vil seie at det er regionalnettet, medan mindre produksjonsanlegg myndigheitene som avgjer kor mykje av nettleiga blir knytte til regional- eller distribusjonsnettet. som skal hentast inn gjennom energiledd, fastledd Store forbrukarar, som kraftintensiv industri eller og effektledd, for alle kundegrupper. Modellen petroleumsverksemd, blir vanlegvis kopla til inneber at alle kostnadene i distribusjonsnettet transmisjons- eller regionalnettet, medan forblir jamna ut, og det vil da ikkje lenger vere nokon bruk til hushald, tenesteyting og småindustri er direkte samanheng mellom kostnadene i straum- kopla til distribusjonsnettet. Nettleiga skal gi nettet hos det lokale nettselskapet og nettleiga nettselskapa inntekter innanfor ei tildelt inntekts- kunden betaler. ramme for å dekke kostnader i eige og over- I distriktsenergimodellen blir det tatt liggande nett. utgangspunkt i ei nasjonal nettleige, men det blir Innmatingstariffen er tariffen produsentane justert for den målte effektiviteten hos nettsel- må betale for å mate kraft inn på nettet. Produ- skapa i analysane knytte til utmålinga av inn- sentane betaler det same fastleddet, uavhengig av tektsramma. I praksis inneber det at kundane til nettnivået krafta blir mata inn på. I 2020 er eit gjennomsnittleg effektivt nettselskap betaler innmatingstariffen sett til 1,21 øre/kWh, der ei nettleige som er lik landsgjennomsnittet, 0,05 øre/kWh knyter seg til systemdriftskost- medan kundane til eit mindre effektivt selskap nader. betaler ei høgare nettleige enn gjennomsnittet. I transmisjons- og distribusjonsnettet blir inn- Tilsvarande vil kundane til eit selskap som er tektene frå innmatingstariffen igjen i eige nett. I meir effektivt enn gjennomsnittet, betale ei regionalnettet betaler produsentane innmatings- lågare nettleige. Forslaget legg vidare opp til at tariff til regionalnettselskapet dei er knytte til, nettselskapa fastset sin eigen nettleigestruktur men inntektene blir førte vidare til Statnett som ut frå lokale forhold, og at ikkje alle kostnadene i ein kostnad til overliggande nett. Inntekta frå pro- 2020–2021 Prop. 1 S 117 Olje- og energidepartementet

Nettkostnad før og etter endring fordelt på distribusjonsnettselskap 60

30 øre/kWh 20

0 Nettselskap

Inntektene frå innmatingstariffen blir førte vidare til Statnett (eksisterande ordning) Inntektene frå innmatingstariffen blir igjen hos regionalnettselskapa

Figur 7.4 Nettkostnaden til distribusjonsnettselskapa ved den eksisterande ordninga og dersom inntektene frå innmatingstariffen blir igjen hos regionalnettselskapa. Berekningane nyttar nettkostnader utan avgifter og er baserte på tal frå 2018

duksjon i regionalnettet bidrar derfor til å dekke Totaleffekten vil vere avhengig av kor mykje pro- kostnader i transmisjonsnettet. duksjon det enkelte regionalnettselskapet har til- I samband med utgreiinga frå RME har fleire knytt i sitt nett. aktørar trekt fram at regionalnettselskapa bør I etterkant av utgreiinga har RME gjennomført behalde inntektene frå innmating av produksjon i tilleggsutrekningar som illustrerer den generelle regionalnettet for å dekke kostnader i regional- effekten av ei praksisendring. For å kunne gjere nettet. I utgreiinga vurderte derfor RME om desse utrekningane har RME mellom anna lagt til endringar i fordelinga av innmatingstariffen frå grunn kvar enkelte aktørar er knytte til nettet. produksjon kunne bidra til meir lik nettleige. Derfor er ikkje effekten for enkelte distribusjons- RME konkluderte med at å endre regelverket nettselskap nødvendigvis eksakte estimat, men for fordeling av innmatingstariffen er eit lite treff- RME slår likevel fast at trenden er rimeleg sikker. sikkert verkemiddel for meir lik nettleige. Figur 7.4 viser at ei endring i fordelinga av Område med høg nettleige får ikkje nødvendigvis innmatingstariffen ikkje vil gi utjamning av nett- lågare tariffar. RME fann ingen samanheng mel- leiga i distribusjonsnettet. Figuren samanliknar lom om nettleiga går opp eller ned, og kor høg nettleiga i distribusjonsnetta før og etter ei end- nettleiga var i utgangspunktet. ring. X-aksen viser distribusjonsnettselskap, og Dersom innmatingstariffen skal gå til å dekke y-aksen viser nettkostnad målt i øre/kWh. Den kostnadene i regionalnettselskapa, vil det for det blå linja er nettleiga i distribusjonsnettet før første gi auka inntekter til regionalnettselskap endringa, og den oransje linja er nettleiga i det med tilknytt produksjon, noko som mellom anna same distribusjonsnettet etter endringa. Det er vil gi lågare nettleige for uttakskundar i under- ikkje nokon samanheng mellom endringa og kor liggande distribusjonsnett. høge tariffane var før. Område med høg nettleige For det andre vil det føre til reduserte inn- vil derfor ikkje nødvendigvis få lågare tariffar. tekter for transmisjonsnettet. Desse inntektene Resultata frå tilleggsutrekningane viser at dei må dermed dekkast gjennom ein auke i tariff- fleste distribusjonsnetta får ei endring i nettleiga satsen for mellom anna uttak av kraft til under- på under 1 øre/kWh. Det gjeld både for dei med liggande nett. For forbruk i distribusjonsnettet gir auka og for dei med reduserte kostnader. dette større kostnader til overliggande nett og Figuren viser at det ikkje er nokon samanheng høgare nettleige. mellom endring i fordelinga av innmatingstariffen RME fann i si utgreiing at utfallet kan gi både og kva nettselskap som har høge eller låge høgare og lågare nettleige for distribusjonsnetta. tariffar. Enkelte av distribusjonsnettselskapa som 118 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet allereie har høge nettkostnader, ville fått litt større ring av nye typar forbruk. Nettselskapa vil på bak- kostnader ved ei endring i fordelinga av inn- grunn av dette truleg ha behov for større kompe- matingstariffen. tansemiljø for å vere i stand til å handtere fram- Dersom Statnett ikkje kan bruke inntektene tidige krav til nettverksemda. RME meiner det frå innmata produksjon som grunnlag for trans- kan vere aktuelt å stille nye krav i reguleringa for misjonsnettstariffen, vil alle uttakskundar som er å sikre at nettselskapa er i stand til å handtere knytte til transmisjonsnettet, mellom anna fleire framtidige krav til nettverksemda. av storforbrukarane i Noreg, få ein auke i nett- Vidare vil kravet om selskapsmessig og funk- leiga på om lag 20 prosent (2018-tal). Totaleffek- sjonelt skilje som trer i kraft frå 2021, gi ei betre ten for storforbrukarane som er knytte til regio- organisering av straumnettet. Det legg til rette for nalnettet, vil vere avhengig av kor stor kraftpro- strukturendringar med realisering av stordriftsfor- duksjon kvart enkelt regionalnettselskap har til- delar, større effektivitet og lågare nettkostnader. knytt i sitt nett. Utjamning av ikkje-påverkbare kostnader og endringar i innmatingstariffen meiner RME er lite treffsikre tiltak for utjamning av nettleige. Når det 7.6.2 Utjamning av ikkje-påverkbare gjeld tiltak i reguleringa og betydninga av effektiv kostnader organisering, trur RME mellom anna at ei meir Det er fleire årsaker til at nivået på nettleiga varie- effektiv organisering vil vere eit viktig bidrag til å rer mellom nettselskapa. Enkelte av årsakene lar halde kostnadene i nettet så låge som mogleg, og at seg ikkje påverke av nettselskapa, og fleire har konsolidering i seg sjølv vil bidra til likare nettleige. spelt inn at ein bør jamne ut dei ikkje-påverkbare Konklusjonen frå utgreiinga samsvarer med kostnadene. RME vurderer at det vil vere konklusjonane frå tidlegare utgreiingar. I 2010 krevjande å etablere eit tydeleg skilje mellom greidde NVE ut full utjamning av kostnadene i dis- påverkbare og ikkje-påverkbare kostnader. For tribusjonsnettet gjennom innføring av nasjonale eksempel kan det vere kostnader som nettselska- tariffar. NVE tilrådde da å ikkje innføre nasjonale pet ikkje kan påverke sjølv, men som eigarane av tariffar, mellom anna grunngitt i at koplinga mel- nettselskapet kan påverke. Eigedomsskatt er eit lom nettselskapet sine eigne kostnader og nett- eksempel på ein slik kostnad. leiga forsvinn. NVE vurderte det slik at ordninga Vidare vil det vere krevjande å utforme model- med tilskot til utjamning var ei treffsikker ord- lar for utjamning av ikkje-påverkbare kostnader på ning. I rapporten Et bedre organisert strømnett frå ein god og objektiv måte. Det er mellom anna fordi 2014 vurderte ei ekspertgruppe sett ned av Olje- ein vil måtte lage ein modell som fangar opp ulike og energidepartementet mellom anna meir har- rammevilkår i ein slik grad at ein kan utjamne kost- moniserte tariffar. Konklusjonen deira var at alle nader med utgangspunkt i han. I tillegg er det modellane som var foreslått, hadde svake sider utfordrande å få eit godt nok datagrunnlag om his- ved seg som gjorde at dei ikkje kunne tilrådast. toriske val knytte til drift og investeringar i straum- Rapporten peikte òg på at allment aksepterte prin- nettet. På bakgrunn av dette meiner RME at det vil sipp for tariffering seier at tariffar bør variere vere utfordrande å etablere ein modell som gir eit noko, og at dei gir viktige lokaliserings- og pris- nøytralt bilete av kostnadsdrivarane i nettet. signal for effektiv drift og utvikling av nettet.

7.6.3 Tiltak i reguleringa og betydninga av effektiv organisering 7.7 Tilskot til utjamning av overføringstariffar I utgreiinga til RME såg dei òg på tiltak som kan settast i verk i reguleringa, og betydninga av Utjamningsordninga blei innført i 2000. Formålet effektiv organisering. Ettersom nettselskapa med med ordninga har vore å redusere tariffane for høg nettleige har låg kundetettleik, vil ei organise- uttakskundar knytte til distribusjonsnett med ring i større einingar i seg sjølv bidra til meir lik høge kostnader. Tilskot under ordninga er løyvde nettleige, da nettselskapa får fleire kundar å dele årleg over statsbudsjettet. Løyvingane har vore på nettleiga på. Organisering i større einingar kan på mellom 10 mill. kroner og 120 mill. kroner. I åra sikt òg bidra til lågare kostnader gjennom stor- 2018, 2019 og 2020 blei det ikkje løyvd pengar til driftsfordelar og dermed lågare nettleige. ordninga. Vi ser at oppgåvene til nettselskapa blir meir Kriteriet for tildeling av tariffstøtte har vore komplekse. Det kjem mellom anna av meir varia- den gjennomsnittlege nettkostnaden per kWh i bel kraftproduksjon, ny teknologi og elektrifise- leveringsområdet til det enkelte nettselskapet. 2020–2021 Prop. 1 S 119 Olje- og energidepartementet

Denne gjennomsnittskostnaden blir rekna ut ved og offentleg forvalting har fritak frå elavgift og å ta utgangspunkt i tillaten inntekt og deretter meirverdiavgift i tiltakssona og i Nord-Noreg, jf. trekke frå inntekter frå andre enn forbruks- punkt 7.4 ovanfor. Ettersom formålet med ei kundane i det aktuelle nettet. Deretter blir den til- utjamningsordning er å bidra til ei likare økono- latne inntekta dividert på samla forbruk i kWh i misk byrde for nettkundane, er det hensiktsmes- det aktuelle nettområdet. Den tildelte tariffstøtta sig at utjamninga tek omsyn til kva kundane inngår i utrekninga av faktisk inntekt, dermed vil betalar i elavgift og meirverdiavgift. Regjeringa tariffinntektene frå kundane berre bli reduserte legg opp til å ta omsyn til elavgifta og meirverdiav- tilsvarande støttebeløpet. Med utgangspunkt i gifta i tildelinga av tariffstønad. Dette gjer éin ved støttebeløpet blir det rekna ut ein terskelverdi for å korrigere den justerte tillatne inntekta som inn- nettkostnader som grunnlag for støtte. Midlane går i utrekninga av nettkostnaden ved å legge til blir fordelte slik at kvart distribusjonsnettselskap elavgift og meirverdiavgift. med ein nettkostnad som overstig terskelverdien, Næringskundar har frådrag frå inngåande mottar tre fjerdedelar av differansen mellom ter- meirverdiavgift og fleire fritak frå elavgifta, medan skelverdien og den gjennomsnittlege nettkost- hushald og offentleg forvalting ikkje har det, der- naden i selskapet. Kundane i distribusjonsnettet som ein ser vekk i frå fritaka i tiltakssona og i med høgast gjennomsnittleg nettkostnad har da Nord-Noreg. Eit nettselskap med mange nærings- fått den største reduksjonen. Dette nettselskapet kundar ville derfor fått ein relativ låg nettkostnad vil likevel framleis ha den høgaste gjennomsnitt- når avgifter skal reknast med. Eit slikt selskap lege nettkostnaden etter at støtta er tildelt. Nett- ville da vore mindre aktuelt for å bli tildelt stønad. selskap der støtta har vore mindre enn 1 øre/kWh, I tilskotsordninga vil ein derfor gjere justeringar har ikkje vore omfatta av ordninga. for å ta omsyn til dette. Ordninga har ikkje hatt som formål å sikre full utjamning av tariffane. Tariffstøtta over statsbudsjettet inneber at ein vik frå prinsippet om at nettet 7.8 Verknader av utjamning gjennom skal vere brukarfinansiert. Utforminga og omfan- tariffstønad get av ordninga har gjort at ho i mindre grad enn ordningar med større grad av utjamning svekker RME har gjort utrekningar av effekten av ulike insentiva for nettselskapa til å drive effektivt og støttebeløp på nettkostnadene til dei enkelte nett- halde nettleiga låg. selskapa i 2020. I utrekningane har RME nytta eit Det er stor forskjell om ein samanliknar nett- datagrunnlag for 2018, som er dei siste innrappor- leiga til kundar med eller utan avgifter. Hushald terte tala frå nettselskapa.

110

100

60 øre/kWh 50

20 Nettselskap

10 MNOK 20 MNOK 30 MNOK 40 MNOK 50 MNOK 70 MNOK 100 MNOK 200 MNOK Utan støtte

Figur 7.5 Nettkostnad inkludert avgifter per selskap i søkkande rekkefølge, der nettselskapa med dei høgaste nettkostnadene får redusert denne med ulike nivå på det samla støttebeløpet. Selskap som har fusjonert i 2019 og 2020 inngår ikkje i datagrunnlaget til figuren 120 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Ei løyving på 20 mill. kroner vil gi ein gjen- selskapa vil etter kvart vere beskjeden. Ein auke nomsnittleg reduksjon på i underkant av 4 øre per over eit visst nivå vil i hovudsak føre til at fleire kWh (vekta gjennomsnitt). Selskapet som mottek kundar blir omfatta, men tariffverknaden for dei mest støtte får ein reduksjon på i overkant av vil vere liten. Det går fram av figur 7.5, der ein ser 21 øre per kWh. Figur 7.5 viser at løyvingar over at eit relativt lite beløp vil kunne ha ein betydeleg eit visst nivå vil ha minkande verknad, og konse- utjamnande effekt på nettleiga. kvensen for tariffane for uttakskundane i nett- 2020–2021 Prop. 1 S 121 Olje- og energidepartementet

8 Finansieringsordningar for flytande vindkraft

8.1 Innleiing faste vindturbinar blir forankra inntil 40–60 meter under havoverflata og i fleire tilfelle over 100 km Vindkraftproduksjon til havs er i sterk vekst. frå land. Sidan 2013 har den installerte ytinga, i hovudsak Innanfor flytande havvind er det fleire kon- botnfast vindkraft, auka frå 7 gigawatt (GW) til kurrerande konsept, særleg når det gjeld flyte- 29 GW i 2019.6 Til samanlikning var den instal- teknologien. I Frankrike skal det testast ut fire lerte ytinga i norske vasskraftverk 32,7 GW i 2019. flytande havvindanlegg i full skala og med ulike Europa er lengst framme i utviklinga av havvind- typar turbinar, flytekonstruksjonar og kablar. kraft og hadde ved utgangen av 2019 installert om Flytande vindturbinar må forankrast til hav- lag 75 prosent av den totale ytinga i verda. Hav- botnen, og kablane må tole at anlegga rører på vindkraft er ein viktig del av løysinga for mange seg. Også Portugal, Spania og Sverige er i gang land med ambisiøse klimamål. Det er òg ei næring med prosjekt for å teste ut flytande vindkraft med som er i ferd med å bli global, med sterk vekst i ulike teknologiar. Kina, Asia og Amerika. Flytande vindkraft er ein Equinor utvikla saman med norsk leverandør- meir umoden teknologi, med under 66 MW instal- industri Hywind-konseptet frå verdas første lert yting ved utgangen av 2019, men fleire flytande vindturbin utanfor Karmøy i 2009 flytande vindkraftprosjekt er under planlegging i (2,3 MW). Seinare har dei bygd Hywind Scotland land som Storbritannia, Sør-Korea, Japan, USA, (30 MW) i Storbritannia i 2017. Hywind Tampen Frankrike, Spania, Italia og Irland, i tillegg til (88 MW), som skal levere straum til Snorre og Noreg. Gullfaks, er under planlegging. Regjeringa ønsker at norsk leverandørindustri Teknologien for flytande vindkraft er i ein for- skal ta del i utviklinga og bidra til utvikling av edlingsfase der idear blir prøvde ut i marknaden. I lønnsam fornybar kraftteknologi. Regjeringa foredlingsfasen er læring viktig, og læring kjem ønsker også å legge til rette for kommersiell akti- gjennom at det blir bygd og hausta erfaring med vitet innanfor fornybar energi i norske havområde fleire prosjekt. Ifølge industrien er det neste på lang sikt. Det blei slått fast i havvindstrategien steget i utviklinga å teste eit større prosjekt på frå 2017. mellom 200 og 500 MW, jf. mellom anna NHOs Vidare beskriv departementet nokre viktige rapport Grønne elektriske verdikjeder. NHO ser på forhold det må takast omsyn til ved utforming av utbygging av eit større prosjekt heime som nød- ei støtteordning for flytande vindkraft i Noreg, vendig for at norske næringar skal kunne ta del i som at kostnadene ved flytande vindkraft framleis ein sterkt veksande internasjonal marknad. Stan- er høge, at det er nødvendig å utvikle teknologien dardisering og masseproduksjon må til for å få vidare, og at Noreg og Norden har låge kraftprisar ned kostnadene. Det kan blant anna vere aktuelt å og eit stort kraftoverskot. Ei støtteordning må òg teste monteringa og vedlikehaldet av turbinar på vere koordinert med konsesjonsprosessen. eller nært land. Industrien må sjølv identifisere element som må testast i større skala. Ei utbygging av havvind i Noreg vil kunne 8.2 Teknologistatus involvere verksemder i mange næringar, som petroleumsnæringa, den maritime næringa, forny- Botnfast vindkraft er utvikla gjennom mange år. barnæringa og leverandørindustrien. Den første turbinen blei sett opp på kysten av Danmark i 1991 og var på 0,48 megawatt (MW). I 2019 blei det bygd anlegg med turbinar på 9,5 8.3 Kostnader og lønnsemd MW, og større turbinar er under utvikling. Botn- Regjeringa har som politikk at utbygging av forny- 6 GWEC: Global Offshore Wind Report 2020. bar energi i utgangspunktet skal skje på markna- 122 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet den sine premissar. I kraftmarknaden gir prisen 8.4 Erfaringar med støtteordningar informasjon til aktørar om lønnsemda ved å bygge i andre land ny produksjon. Da blir berre bedriftsøkonomisk lønnsam produksjon realisert. I samband med oppmodingsvedtak nr. 825, 4. juni Investeringskostnadene ved Hywind Tampen 2018 har departementet sett på internasjonale er rekna ut til å bli 4,8 mrd. kroner, eller 55 mill. erfaringar med støtteordningar til botnfast vind- kroner per MW, noko som er meir enn fem kraft i Europa. gonger høgare enn for vindkraft på land. Kostna- Klimamål og ønsket om å vere mindre avhen- dene per MW på Hywind Tampen er om lag 20 gig av å importere energi har vore ei sterk driv- prosent lågare enn for Hywind Scotland, og Equi- kraft for energieffektivisering og utbygging av for- nor ventar ein kostnadsreduksjon på om lag 30 nybar energi. Fleire land ønsker å fase ut kjerne- prosent ved neste utbygging. Basert på dette og krafta. Vind og sol har vore dei viktigaste forny- andre, usikre faktorar kan kostnaden for ein bare energikjeldene for elektrisitetsproduksjon. flytande vindpark på 200 MW bli om lag 7,6 mrd. Vindkraft til havs har i all hovudsak vore botnfaste kroner. Når det òg er tatt omsyn til drift og ved- anlegg. EU har hatt ei pådrivarrolle i utviklinga, likehald, vil kraft levert frå eit slikt anlegg koste i med etablering av konkrete målsettingar og underkant av 90 øre per kilowattime (kWh). Til verkemiddel. samanlikning har områdeprisane på fastlandet i Ei støtteordning kan vere basert på rettar, der Noreg variert mellom 17 og 42 øre/kWh i perio- alle som oppfyller førehandsdefinerte kriterium, den 2017–2019. får støtte, eller ordninga kan vere søknadsbasert. På fastlandet i Noreg og Norden er det eit Støtte kan bli gitt i form av produksjonsstøtte, der stort kraftoverskot, og denne situasjonen er venta utbetalinga er knytt til kWh-produksjon, eller i å vare i mange år. NVEs langsiktige kraftmark- form av investeringsstøtte. Utmålinga av støtteni- nadsanalyse for 2019 gir ein kraftpris på mellom vået kan vere sett administrativt, eller støtta kan 37 og 43 øre/kWh mot 2040. vere konkurransebasert med auksjonar eller Om vindkrafta frå flytande installasjonar blir elsertifikatsystem. Ordninga kan finansierast over ført til land, vil det også komme kostnader knytte statsbudsjettet eller over straumrekninga. Ambi- til kablar og eventuelle forsterkingar av kraftnettet sjonsnivået kan styrast som eit produksjonsmål, på land. Svært store kostnadsreduksjonar må til gjennom å bestemme støttenivået eller avgrensa før flytande vindkraft blir lønnsamt i den norske budsjett. Mange av desse elementa kan kombine- kraftmarknaden. rast på ulike måtar og med ulik verknad for tekno- Det kan vere samfunnøkonomiske gevinstar logiutviklinga, utviklinga av kraftmarknaden og ved eit flytande vindkraftprosjekt. Slike gevinstar kostnadene for samfunnet. Finansiering over vil avhenge av at vi lykkast i å skape verdiar av å straumrekninga er normalt knytt til produksjons- utvikle ein ny teknologi, og at kostnadene blir støtteordningar. reduserte på sikt. I rapporten frå Grøn skattekom- Danmark, Tyskland og Storbritannia har hatt misjon (NOU 2015: 15) heiter det at mogleghei- den største satsinga på vindkraft til havs og har tene for å oppnå læringseffektar er betre i utvik- tidlegare nytta rettsbaserte produksjonsstøtteord- ling av miljøteknologi enn i meir konvensjonelle ningar, utforma på ulike måtar. Med slike ordnin- teknologiar der det har vore utstrekt forskings- og gar får investorane insentiv til å etablere produk- utviklingsaktivitet over mange år. Ei vurdering av sjonsanlegg som gir størst mogleg produksjons- samfunnsnytten av utvikling av flytande vindkraft volum per krone. Dei har fått fram store volum må også sjåast i lys av gevinstane ved å utvikle vindkraft til havs. Finansiering over straum- annan miljøteknologi. Departementet har ikkje rekninga er knytt til produksjonsstøtteordningar. gjort ei eigen vurdering av eventuelle samfunns- Danmark og Tyskland har brukt feed-in-støtte, økonomiske gevinster ved å byggje større demon- som er ei form for produksjonsstøtte. Anlegga strasjonsanlegg for flytande vindkraft. med det høgast moglege produksjonsvolumet per For å oppnå samfunnsmessige gevinstar må krone kom best ut i denne ordninga. Myndighei- utvikling av miljøteknologi vere retta mot å få tene kunne til ein viss grad styre kostnadene gjen- gjennomslag i internasjonale marknader. Det nom at dei sette støttenivået administrativt, men gjeld i særleg grad små land som Noreg, som har støtteordninga gav ikkje kontroll over omfanget ein avgrensa heimemarknad og avgrensa ressur- av utbygginga og dermed dei samla utgiftene. sar til teknologiutvikling. Det er svært viktig å Begge landa fann det krevjande å finne den støtte- delta i internasjonalt forskingssamarbeid, der ein satsen som var tilstrekkeleg til å utløyse investe- deler og får del i kunnskap. ringar utan å overkompensere, da utbyggings- 2020–2021 Prop. 1 S 123 Olje- og energidepartementet kostnadene varierte mykje mellom dei ulike Støtta blir utbetalt som produksjonsstøtte, som utbyggingsområda og sokk etter kvart som tekno- er utforma på ulike vis. For nye anlegg i Tyskland logien modnast. Hushaldskundane betaler utgif- blir støtta betalt ut som eit tillegg til marknadspri- tene med ordninga over straumrekninga. Dan- sen, medan dei tidlegare hadde ein fast støttesats mark og Tyskland har i dag dei høgaste slutt- per kWh. Også Danmark tildeler støtta som eit til- brukarprisane på straum for hushaldskundar med legg til kraftprisen. I Storbritannia blir det avtalt i underkant av 3 kr/kWh7. «contracts for difference», med ein avtalt pris per Storbritannia hadde eit elsertifikatsystem frå produsert kWh. Om marknadsprisen er høgare 2002 til 2017, som også er ei rettsbasert ordning. enn den avtalte prisen, betaler produsentane inn Støtta blei finansiert av forbrukarane, og støtte- til finansieringsordninga, og om prisen er lågare, nivået blei bestemt i marknaden. Ambisjonsnivået får dei utbetalingar. blei sett som eit produksjonsmål, men myndighei- Med produksjonsstøtteordningar er vindkraft- tene kan ikkje kontrollere nivået på elsertifikat- produsentane sikra inntekt sjølv i periodar med prisen. Med elsertifikat vil den billigaste fornybar- mykje vind, når marknadsprisen oftast er låg eller teknologien vinne, og ordninga er derfor ikkje endatil negativ. Det reduserer risikoen for vind- eigna til å få fram nye teknologiar. I 2009 var det kraftprodusentane, men regulerbar produksjon og klart at Storbritannia ikkje låg an til å nå forny- forbrukarfleksibilitet vil ikkje vere lønnsamt i barmåla, og dei måtte ta i bruk dyrare teknologiar. slike periodar. Den regulerbare produksjonen er Vindkraft til havs fekk da fleire sertifikat per pro- likevel, saman med fleksible forbrukarar, viktig dusert eining enn landbasert vindkraft. Systemet for at marknaden skal vere i balanse i situasjonar blei justert fleire gonger og er blitt kritisert for å med låg vindkraftproduksjon. For at det skal vere vere for komplisert. lønnsamt å ha produksjonskapasitet eller forbru- For å få ned kostnadene har Danmark, Tysk- karfleksibilitet, som blir brukt i kortare periodar, land, Storbritannia og andre europeiske land no må kraftprisen vere særleg høg i desse periodane. gått over til å fastsette støttenivået gjennom ulike Dette er sentrale spørsmål i reguleringa av den former for auksjonar. I auksjonane blir det utlyst integrerte marknaden. bestemte produksjonsvolum i spesifikke område. Auksjonane skaper konkurranse mellom I både Danmark og Tyskland blir det gjort for- utbyggarane og har truleg ført til lågare støtte- undersøkingar i havområda før dei blir utlyste, og nivå. Figur 8.1 viser kostnadene for botnfast vind- systemoperatøren dekker nettkostnadene. kraft som har vore igjennom auksjonar sidan 2015. Kostnadene ser ut til å gå ned, men dei 7 Eurostat (2020): https://ec.europa.eu/eurostat/statistics- ulike anlegga kan ikkje samanliknast utan vidare, explained/index.php/Electricity_price_statistics da dei blir påverka av avstand til land, havdjupn,

140

120

100

60 Øre/kWh 40

0 2015 2016 2017 2018 2019 2019 2015 2016 2017 2017 2018 2019 2015 2016 2017 2017 2019 2019 2019 2019

Storbritannia Danmark Nederland Tyskland Frankrike

Figur 8.1 Auksjonsprisar etter auksjonsår Kjelde: IEA og OED. Faste 2018-prisar. 124 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet vindforhold, om nettilknytinga er omfatta og så utgreiingar, vil departementet berre fastsette eitt vidare. KU-program for eit areal. Auksjonsordningar der ein inviterer til utbyg- Tiltakshavaren har to år på seg til å sende inn gingar med lågast mogleg pris per kWh, eignar konsesjonssøknad etter at KU-programmet er seg godt til å få bygd ut større volum med forny- fastsett. Departementet avgjer så om det skal bar kraft. Slike ordningar passar godt for botnfast givast konsesjon. Etter at det er gitt konsesjon, må vindkraft, som no går inn i ein teknologisk meir det sendast inn ein detaljplan innan to år. Etter at moden fase. Det har vore eksempel på auksjonar detaljplanen er godkjend, må anlegget byggast der direkte støtte ikkje har vore involvert. innan tre år. Utviklinga av botnfast vindkraft har vore prega I høyringa av forslaget til havenergilovforskrift av eit breitt forskingssamarbeid i Europa. Landa kom det innspel om at det burde vore tydelege ser ut til å utfylle kvarandre i utbygging og drift av kriterium som kunne nyttast ved konkurrerande anlegga, med deltakarar frå selskap i mange land i prosjekt. Slike kriterium var ikkje ein del av for- dei enkelte prosjekta. slaget som var på høyring. Departementet vil vur- Flytande vindkraft er mindre moden enn botn- dere å fremme eit forslag om tillegg til forskrifta fast vindkraft, og vi ser at for eksempel Frankrike som gjeld dette. supplerer auksjonane med investeringsstøtte. Dersom det blir aktuelt å støtte flytande vind- Investeringsstøtte kan rettast inn mot dei mindre kraft, må utforminga av støtteordninga sjåast i modne teknologiane. samanheng med konsesjonssystemet.

8.5 Konsesjonsbehandling 8.6 Eksisterande verkemiddel

Det er ikkje privat eigedomsrett til havs, slik som på Noreg har eit godt utvikla verkemiddelapparat land. Utbyggarar på land vil ofte ha ein avtale med som støttar opp under utvikling av ny og klima- ein grunneigar om bruk av areal før dei søker om vennleg teknologi, frå forsking og utvikling (FoU) konsesjon. Til havs er det staten som avgjer kven til kommersialisering. Desse verkemidla er i stor som har rett til ulike typar arealbruk. Lov 4. juni grad teknologinøytrale og innretta slik at dei også 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs omfattar vindkraft til havs. (havenergilova) fastset rammene for utnytting av Innanfor FoU har havvind vore ei prioritert sat- fornybare energiressursar til havs. Lova fastset at sing sidan klimaforliket i 2008 og inngår i dag i fornybar energiproduksjon til havs utanfor grunn- FoU-strategien Energi21. Noregs forskingsråd har linjene som hovudregel berre kan skje etter at sta- i perioden 2009–2019 tildelt over 500 mill. kroner til ten har opna område for søknader om konsesjon. forsking på havvind. Desse midlane har utløyst om Ved kongeleg resolusjon 12. juni 2020 blei det lag 400 mill. kroner i finansiering frå næringslivet. opna to område for utbygging av vindkraft til havs, I samband med Grøn omstillingspakke blei Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. På Sørlige FoU innanfor fornybar energi styrkt, jf. Prop. 127 Nordsjø II kan det vere aktuelt med botnfast vind- S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Det kraft. Utsira Nord er berre eigna for flytande vind- blei mellom anna løyvd 15 mill. kroner til eit nytt kraft. Ifølge industrien kan det vere aktuelt å forskingssenter for miljøvennleg teknologi bygge flytande testanlegg i større skala, men dei (FME), med vekt på vindkraft til havs. vil framleis ikkje vere så store som kommersielle MetCenteret, som blei etablert i tilknyting til anlegg vil måtte bli. Hywind Demo i 2009, tilbyr infrastruktur for I havenergilova er det også krav om at utbyg- testing av teknologi og tenester for flytande vind- garane må ha konsesjon. Havenergilovforskrifta turbinar. Senteret jobbar saman med Sustainable blei fastsett ved kgl. resolusjon 12. juni 2020 og Energy Norwegian Catapult Centre, som er støtta utfyller havenergilova når det gjeld mellom anna av SIVA og brukt av både norske og utanlandske konsesjonsprosessen. aktørar. Konsesjonsprosessen startar med at prosjekt- Innovasjon Noreg støttar industrisamarbeid utviklaren sender ei melding til departementet gjennom klyngeprogram. Klyngeprogrammet med forslag til program for prosjektspesifikk kon- legg til rette for samarbeid mellom næringsliv, sekvensutgreiing (KU) for ein del av eit opna kunnskapsmiljø og offentlege utviklingsaktørar. område. Meldinga blir send på høyring, og depar- Norwegian Offshore Wind Cluster (NOWC) er tementet kan deretter fastsette eit KU-program. dedikert til flytande havvind og er den klynga som For å unngå fleire ressurskrevjande konsekvens- veks raskast. 2020–2021 Prop. 1 S 125 Olje- og energidepartementet

Norsk Industri har i år fått tildelt 10 mill. kro- ning til flytande vindkraft på norsk sokkel ikkje ner til eit breitt industrisamarbeid innanfor vind- kan utelukke aktørar frå andre EØS-land. Det kan kraft til havs, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. berre stillast krav om at selskapa må vere regis- 360 S (2019–2020). Formålet med arbeidet er å trerte i det norske føretaksregisteret. Erfaringar identifisere og etablere leverandørkjeder og gode frå Hywind Tampen tyder på at norske underleve- industristandardar for kontraktformat og gjen- randørar har gode føresetnadar for å vinne kon- nomføringsmodellar som er tilpassa marknaden traktar innanfor flytande havvind. for havvind. Fleire store norske aktørar har etablert seg i den internasjonale marknaden for havvind. 8.7 Viktige omsyn ved utforming NORWEP (Norwegian Energy Partners) er eit av ei støtteordning for flytande viktig verkemiddel for å fremme energinæringa i vindkraft internasjonale marknader. Dei siste åra har NORWEP retta mykje merksemd mot havvind. Industrien hevdar at det er nødvendig å ha første- Dei statlege aktørane Eksportkreditt og GIEK handserfaring med prosjekt for å vere konkur- tilbyr eksportfinansiering og rådgiving. Det siste ransedyktig i ein sterkt veksande marknad for året har GIEK bidratt med over 4 mrd. kroner til vindkraft til havs. Departementet har ikkje gjort ei finansieringa av leveransar frå Aibel, Fred Olsen eiga vurdering av dette spørsmålet eller dei samla Windcarriers og Nexans Norway til ulike havvind- samfunnsøkonomiske gevinstane ved å bygge prosjekt. større flytande vindkraftprosjekt på norsk sokkel, Enova gir støtte til utvikling av ny energi- og men vil likevel peike på nokre særlege omsyn i klimateknologi, frå pilotering gjennom demon- utforminga av ei støtteordning. strasjon til fullskala implementering. Siktemålet Flytande vindkraft er i ein teknologiutviklings- er å medverke til større omfang av og høgare fase. Ved utvikling av teknologi er det tilrådeleg å tempo i introduksjon av nye teknologiar og løys- nytte investeringsstøtte og ikkje rettsbaserte pro- ingar i marknaden. Både Hywind Demo og duksjonsstøtteordningar. Hywind Tampen har fått støtte frå Enova, med Med bruk av investeringsstøtte ligg det til rette høvesvis 59 mill. kroner og 2,3 mrd. kroner. for å utforme støtta slik at ho gir innovasjon, tekno- Enova gir også forprosjektstøtte i ein tidlegare logiutvikling og kostnadsreduksjon framfor så fase, mellom anna til flytande vindkraft. I forpro- mykje og billig produksjon som mogleg. Det kan sjekta greier investorane ut kostnadsgrunnlaget godt byggast inn konkurranseelement i ei investe- før dei tar stilling til om dei vil investere. I sam- ringsstøtteordning. Investeringsstøtte inneber band med Grøn omstillingspakke (29. mai 2020) store summar over eit relativt kort tidsrom i sam- løyvde regjeringa 2 mrd. kroner til Enova i 2020 band med bygging og bør derfor finansierast over for å forsterke satsinga på teknologiutvikling i statsbudsjettet. industrien og medverke til grøn omstilling på For flytande vindkraft får staten ei rolle både veg ut av krisa. Teknologiutvikling innanfor hav- som arealeigar, konsesjonsmyndigheit og støttetil- vind er nemnd særskilt. Flytande vindkraft kon- delar. For landbasert vindkraft er rolla som konse- kurrerer på lik linje med andre viktige klima- og sjonsmyndigheit dominerande, medan det er pri- energiteknologiar. vate som eig areala, og marknadsprisen som Enova forvaltar Noregs deltaking i EUs inno- avgjer om investorane vil bygge. For flytande vasjonsfond. Innovasjonsfondet skal over ti år til- vindkraft er det viktig å vere merksam på desse dele anslagsvis 10 mrd. euro til teknologi innan rollene, samtidig som dei må samordnast. fornybar energi, energiintensiv industri, energi- Nasjonale særtrekk som konsesjonsordnin- lagring og CO2-fangst og -lagring. Norske aktørar gane og ansvaret og kompetansen til sentralnetts- deltar i ei rekke EU-finansierte forskingsprosjekt. elskapa blei ikkje vurderte i utgreiinga av erfarin- Våren 2020 tildelte EU 290 mill. kroner til demon- gar med støtteordningar i Europa. Det blei heller strasjon av ein 10 MW flytande vindturbin på ikkje drøfta korleis Noreg skil seg ut med tanke betongunderstell utanfor Karmøy. Ei klynge frå på kraftprisar, kraftbehov, politikk for elektrifise- Norwegian Offshore Wind Cluster deltar i pro- ring av sokkelen eller andre kraftmarknads- sjektet frå norsk side. relaterte og klimapolitiske spørsmål. Slike forhold Støttereglane i EØS-avtalen skal hindre at må vurderast særskilt i utforminga av ei støtteord- myndigheitene tilgodeser enkelte føretak eller ning. Dersom det blir aktuelt å bygge flytande næringar framfor andre på ein måte som påverkar vindkraftverk, må myndigheitene drøfte alle rele- samhandelen negativt. Det vil seie at ei støtteord- vante omsyn konkret. 126 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

8.8 Konklusjon finansieringa (GIEK/Eksportkreditt). Gjennom blant anna vår deltaking i EUs Innovasjonsfond får Regjeringa ønsker at norsk leverandørindustri norske aktørar ta del i internasjonale nettverk og skal ta del i utviklinga og bidra til å få fram lønn- konkret finansiering av prosjekt. sam fornybar kraftteknologi. Det er i stor grad eit Støtte til bygging av flytande vindkraftverk spørsmål om å vere kvalifisert i ein veksande ligg innanfor Enova og Klima- og energifondet sitt internasjonal marknad, og ei rekke aktørar er alle- mandat for teknologiutvikling og er dagens reie godt posisjonerte. Mange ulike støtteordnin- hovudfinansieringsmodell for støtte til flytande gar er med på å stimulere denne utviklinga i dag, vindkraft. Regjeringa vil følge utviklinga i tekno- både for å teste og utvikle teknologien (NOWC/ logien og aktuelle prosjektplanar tett i tida som MetCentre), for å fremme næringa internasjonalt kjem, og vurdere situasjonen i lys av utviklinga. (NORWEP/Innovasjon Noreg) og for å sikre 2020–2021 Prop. 1 S 127 Olje- og energidepartementet

9 Opphavsgarantiar for straum og ny klimadeklarasjon for fysisk levert straum

9.1 Innleiing del av EØS-avtalen. Ordninga gir sluttbrukarar høve til å kjøpe eit bevis på at det er produsert like I behandlinga av Meld. St. 25 (2015–2016), kraft til mykje fornybar energi som det dei bruker, og på endring – Energipolitikken mot 2030, hadde den måten uttrykke preferanse for straum frå for- energi- og miljøkomiteen denne fleirtalsmerk- nybare kjelder. naden, jf. Innst. 401 S (2015–2016): Opphavsgarantiane blir selde separat frå straumen. Straumleverandørar er forplikta til å vise til «Flertallet mener at regjeringen bør utrede ordninga ved fakturering og i salsfremmande nærmere hvordan endringer kan gjøre at materiale, men står fritt i spørsmålet om å kjøpe systemet for fornybar energi med opprinnel- opphavsgarantiar eller la vere. Straumleveran- sesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan dørane tilbyr i dag kontraktar til sluttbrukarane fungere bedre enn i dag.» både med og utan opphavsgarantiar. NVE fører rekneskap med opphavsgarantiar Stortinget behandla våren 2020 Representantfor- og oppsummerer denne rekneskapen i ein vare- slag om en kraftpolitikk som bygger norsk industri, deklarasjon som straumleverandørane må vise til jf. Dokument 8:163 S (2018–2019) og Innst. 127 S ved fakturering og marknadsføring. (2019–2020). I brevet til energi- og miljøkomiteen Inntektene frå opphavsgarantiane varierer frå av 28. oktober 2019 skreiv departementet: år til år og blir påverka av faktorar som mengda fornybar kraftproduksjon og etterspørselen etter «Olje- og energidepartementet (OED) arbeider opphavsgarantiar i Europa. NVE har anslått at inn- for tiden med å se på løsninger som kan gjøre tektene til norske kraftprodusentar frå opphavs- at systemet med opprinnelsesgarantier kan garantiar i 2018 låg over 1 mrd. kroner. I 2019 var fungere bedre. (…) Det er ennå for tidlig å kon- prisane lågare, og inntektene er anslått til over kludere arbeidet. Jeg vil komme tilbake til Stor- 500 mill. kroner. tinget når arbeidet er sluttført.» Utbreidd eksport av opphavsgarantiar har ført til at varedeklarasjonen gir inntrykk av at strau- I det følgjande blir det gjort greie for korleis men som blir brukt i Noreg, ikkje er fornybar. departementet følger opp saka. Ordninga har skapt uklarheit om klimaavtrykket av å bruke straum i Noreg.

9.2 Bakgrunn 9.3 Ny klimadeklarasjon for fysisk Departementet har etter behandlinga av energi- levert straum meldinga halde to innspelsmøte om ordninga med opphavsgarantiar og varedeklarasjon. I tillegg Engasjementet og interessa for klima- og miljø- sette departementet ut eit konsulentoppdrag for å spørsmål er aukande. Mange aktørar er opptatt av få eit underlag for den vidare vurderinga av ord- kvar straumen kjem frå, fordi dei ønsker å anslå ninga. Rapporten frå Oslo Economics, Utredning klimaavtrykket av å bruke straum i Noreg. Norsk av opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for straumproduksjon er i all hovudsak fornybar, strøm, frå september 2018, har vore på alminneleg mesteparten er vasskraft. Samtidig er vi knytte høyring. På bakgrunn av høyringsinnspela har saman med Europa gjennom utanlandssamband. departementet hatt vidare dialog særleg med Regjeringa er opptatt av at både industrien og Norsk Industri og Energi Norge. andre sluttbrukarar skal kunne vise til at norsk Ordninga med opphavsgarantiar for straum straum er fornybar og har eit svært lågt klima- har sitt grunnlag i fornybardirektivet, som er ein avtrykk. Ved bruk av straum frå nettet kan det 128 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Anna fornybar Kull 1 % Gass Berekna CO2-faktor for 1 % 1 % Anna fossil straumforbruk: Kjernekraft 2 % 2 % 17

g CO2e/kWh Vindkraft 6 %

Vasskraft 87 %

Figur 9.1 Klimadeklarasjon for fysisk levert straum 2019 Kjelde: Noregs vassdrags- og energidirektorat ikkje sporast kvar han kjem frå. På nasjonalt nivå 9.4 Opphavsgarantiar og er det likevel mogleg å berekne samansetninga av varedeklarasjon produksjonen og justere denne samansetninga for utvekslinga av kraft med utlandet. NVE har også, på oppdrag frå departementet, På oppdrag frå departementet har NVE utar- klargjort informasjonen om opphavsgarantiord- beidd ei ny kommunikasjon om klimaavtrykket av ninga på heimesidene sine. Rekneskapen over norsk straum. I juli 2020 lanserte NVE ein klima- kjøp og sal av opphavsgarantiar som tidlegare deklarasjon for fysisk levert straum, jf. figur 9.1. heitte Nasjonal varedeklarasjon, har no fått nam- Den nye deklarasjonen skal publiserast kvart år net Varedeklarasjon for strømleverandører. Det og kan brukast av industrien og andre til å kjem tydelegare fram at varedeklarasjonen er eit berekne klimaavtrykket av straumforbruket sitt. informasjonskrav som straumleverandørar har Klimadeklarasjonen for fysisk levert straum overfor kundane sine, og at han ikkje er eigna til viser at klimaavtrykket knytt til å bruke straum i val av energiløysingar. Noreg i 2019 var lågt, berre 17 g CO2e/kWh. Det skal ikkje vere tvil om at utfasing av fossil energi til fordel for straum frå nettet er eit godt klimatiltak i Noreg. Dette er ein viktig premiss for elektrifisering av mellom anna transportsektoren. 2020–2021 Prop. 1 S 129 Olje- og energidepartementet

10 Energibruksutviklinga i Noreg

I Meld. St. 25 (2015–2016), om energipolitikken både nivået på og samansetninga av energi- mot 2030 (energimeldinga), blei det sett eit ambi- bruken. siøst mål om 30 prosent forbetring i energiinten- I 2019 utgjorde energibruken i bygg om lag 39 siteten i Fastlands-Noreg i 2030. Målet gir rom prosent av den samla sluttbruken i Noreg, litt i for vekst i økonomien i åra framover, samtidig overkant av 83 TWh. Det var ein liten nedgang frå som det er høge ambisjonar om energieffektivi- året før, både i private hushald og i yrkesbygg. Ser tet. vi lenger tilbake, har det vore ein svak oppgang i Regjeringa har lagt opp til å orientere om energibruken i yrkesbygg (privat og offentleg utviklinga i energiintensiteten i Prop. 1 S. Den før- tenesteyting) dei siste åra, medan forbruket i pri- ste orienteringa blei gitt i Prop. 1 S (2017–2018) vate hushald har vore stabilt. med ein kort status for sluttbruk av energi i ulike Energiforbruket i industrien utgjorde om lag sektorar og ein gjennomgang av dei viktigaste dri- 35 prosent av den samla sluttbruken av energi, litt varane for utvikling i energibruken. I Prop. 1 S over 74 TWh i 2019. Energibruken i industrien er (2018–2019) blei det orientert om den historiske konjunkturavhengig og har variert mellom 70 og utviklinga av energibruken i industri, bygg og 79 TWh sidan 1990, med unntak av botnåret 2009, transport. I år gir departementet ein oppdatert da forbruket var 63 TWh. Frå 2018 til 2019 var status for energibruken og energiintensiteten, energibruken i industrien tilnærma uendra. med særleg vekt på utviklingstrekk i transport- Transportsektoren omfattar vegtransport, sektoren. kysttransport, lufttransport og bane, og stod for om lag 24 prosent av den totale energibruken i 2019. Samla var energibruken i transportsektoren 10.1 Status for sluttbruk av energi om lag 51 TWh, ein nedgang på over 2 TWh frå 2018. SSB har estimert at energibruken i el- og Ifølge SSB var innanlands sluttbruk av energi om hybridbilar var om lag 0,6 TWh i 2018. lag 214 TWh i 2019. Det er noko lågare enn i 2018, men på nivå med forbruket dei siste ti åra. Slutt- bruk av energi er all energibruk, utanom bruk til 10.2 Utvikling i energiintensiteten energiproduksjon innan for eksempel kraftverk, olje- og gassutvinning eller fjernvarmeverk. I Energiintensitet er eit mål på kor mykje energi tabellen under er det gitt tal for utviklinga i energi- som blir brukt i forhold til eit relevant mål på akti- bruken i ulike sektorar, enkelte indikatorar for vitet. I målet som blei sett i energimeldinga, var energieffektivitet og nokre sentrale storleikar energiintensiteten basert på kor stor verdiskaping som påverkar energibruken. Det er oppført tal for (bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Noreg) vi får dei tre siste åra og gjennomsnitt for perioden ut av energien vi bruker. Figur 10.1 viser 2010–2016. utviklinga i bruttonasjonalprodukt (BNP), energi- Det er fleire faktorar som påverkar utviklinga i bruk og energiintensiteten i Fastlands-Noreg frå sluttbruk av energi. Industrisektoren har eit ener- 2010 til 2019. giforbruk som heng tett saman med den generelle Frå 2018 til 2019 gjekk innanlands energibruk økonomiske aktiviteten og den internasjonale ned med 1,6 prosent. Samtidig auka BNP for Fast- konjunktursituasjonen. Temperatur påverkar lands-Noreg med 2,3 prosent, slik at energiintensi- energibruken i byggsektoren, der kalde vintrar teten blei forbetra med 3,9 prosent. Dei siste åra fører med seg eit stort behov for oppvarming. I til- har energiintensiteten jamt over sokke. Samla har legg vil meir strukturelle samfunnstrendar som nedgangen i energiintensitet vore 5,7 prosent befolkningsvekst, befolkningstettleik og buset- sidan 2015 og 21 prosent sidan 2010. Utviklinga er tingsmønster ha stor påverknad på energifor- prega av vekst i BNP utan at energiforbruket har bruket over tid. Energiprisar og avgifter påverkar auka. 130 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Tabell 10.1 Nøkkeltal for norsk energibruk

Gjennomsnitt 2010–2016 2017 2018 2019 Sluttbruk av energi i Noreg (GWh) 214 314 214 571 217 056 213 531 Energiforbruk per person (kWh) 13 658 13 140 12 940 12 547 Energiintensitet (kWh/kr) 0,099 0,092 0,091 0,087 Effektuttak (Maks uttak MW) 23 926 23 246 24 108 23 672

Bygg Totalt sluttbruk (GWh) 81 121 82 782 84 551 83 250 Privat og offentleg tenesteyting (GWh) 33 728 34 383 36 068 35 468 Private hushald (GWh) 47 392 48 399 48 483 47 782

Gjennomsnittstemperatur vinter (°C) -5,9 -2,9 -6,1 -4,4

Transport Totalt sluttbruk (GWh) 56 223 53 966 53 082 50 959 Vegtransport (GWh) 39 030 39 056 38 421 37 058 Banetransport (GWh) 780 795 736 747 Lufttransport (GWh) 4 269 4 346 4 467 3 875 Kysttransport (GWh) 12 144 9 769 9 459 9 279 Passasjerkilometer (mill.) 78 048 83 575 84 445 Transportarbeid (mill. tonn km) 49 160 53 872 53 081

Industri Totalt sluttbruk (GWh) 71 448 72 557 74 207 74 127 Kraftkrevjande industri (GWh) 52 425 53230 55194 55565 Energiintensitet kraftkrevjande industri (kWh/kr) 0,972 0,963 1,007 1,041 Energiintensitet annan industri (kWh/kr) 0,121 0,129 0,125 0,116 Energiintensitet heile industrien (kWh/kr) 0,338 0,353 0,358 0,347

Energiprisar Kraftpris: øre/kWh (Faste 2015-prisar)1 29,81 25,28 38,65 34,59 Oljepris (Brent crude: USD/fat) 86,59 54,19 71,31 64,21

Demografiske forhold Befolkning 5 276 968 5 311 916 5 328 212 Andel av befolkning i tettbygd strøk 81,17 pst. 81,48 pst. 81,99 pst.

1 Kjelde: Nordpool 2020–2021 Prop. 1 S 131 Olje- og energidepartementet

1,50

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00

0,90

0,80

0,70

0,60

0,50 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Energibruk Fastlands-Noreg BNP Fastlands-Noreg (Faste 2015-prisar) Energiintensitet

Figur 10.1 Energibruk Fastlands-Noreg, BNP Fastlands-Noreg (faste 2015-prisar) og Energiintensitet for Noreg

Det er mange faktorar som påverkar utviklinga i 12 og 13 prosent. Figur 10.2 viser den prosentvise energiintensiteten. Mellom anna vil ei dreiing av utviklinga i persontransport i dei ulike transport- den økonomiske aktiviteten mot meir tenesteba- segmenta frå 2010 til 2018. serte næringar kunne redusere energiintensiteten Det har vore ein markant auke i persontrans- over tid. port med tog, trikk og T-bane (jernbanetransport) Det skjer også energieffektivisering i den for- frå 2010 til 2018. Antal passasjerkilometer auka stand at vi klarer å utføre dei enkelte oppgåvene med 45 prosent. Likevel har energibruken i bane- med mindre energiinnsats enn tidlegare. Nye transport lege stabilt på i underkant av 0,8 TWh. bygg krev mindre varmetilførsel enn gamle. Vi Vegtransporten stod for 86 prosent av person- har ei teknologisk utvikling der utnyttinga av ulike transporten og 37 prosent av godstransporten i apparat blir meir effektiv. Overgang frå bensin- og 2018. Den gule linja i figur 10.2 viser ein jamn dieseldrivne fartøy til elektriske løysingar repre- auke i vegtransporten sidan 2010, men energi- senterer ei energieffektivisering. Industrien har bruken i vegtransport har lege stabilt på om lag hatt merksemd retta mot energieffektivisering 38 TWh sidan 2010. over mange år. Også gods- og persontransporten til sjøs Det er krevjande å skilje dei ulike faktorane aukar, med høvesvis 15 og 9 prosent frå 2010 til som påverkar energiintensiteten, frå kvarandre, 2018. Samtidig var det ein nedgang i energi- men samla er trenden at Noreg blir stadig meir bruken til den samla kysttransporten på 28 pro- energieffektivt, og at vi bruker mindre ressursar sent. for å skape dei same verdiane som tidlegare. I 2018 utgjorde lufttransport 7 prosent av persontransporten og berre 0,02 prosent av innanlandsk godstransport. Energibruken i lufttrans- 10.3 Energibruk i transportsektoren port har lege stabilt på i overkant av 4 TWh sidan 2010, men gjekk ned med 0,6 TWh i 2019. I perioden 2010–20188 gjekk den totale sluttbru- Samla har det vore ei forbetring i energiinten- ken av energi til transportformål ned med 6 pro- siteten i alle transportsegmenta sidan 2010. Meir sent. I same periode auka talet på passasjerkilo- bruk av kollektivtransport og satsinga på elek- meter og transportarbeid (tonn km) med høvesvis triske køyretøy og kystfartøy kan vere viktige for- klaringsfaktorar. Elmotorar i personbilar er om 8 Det ligg ikkje føre oppdaterte tal for 2019 knytte til passa- lag tre gonger så energieffektive som tradisjonelle sjerkm. og transportarbeid. 2018 er derfor brukt til saman- forbrenningsmotorar. likning. 132 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

150

140

130

120

110

100

90 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Jernbanetransport mv. Lufttransport Sjøtransport Vegtransport

Figur 10.2 Innanlandsk persontransport, etter type transport. Indeks, 2010=100 2020–2021 Prop. 1 S 133 Olje- og energidepartementet

11 Oppfølging av Stortingets oppmodingsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i Finnmark

11.1 Innleiing og samandrag har i fleire år vurdert ulike transportløysingar via Veidnes, men har ikkje lykkast i å finne ei gjen- Stortinget gjorde i samband med behandlinga av nomførbar løysing for omlasting der. Selskapa har Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019– som følge av det lagt bort vidare vurderingar av 2020) i juni 2020 oppmodingsvedtak 681: eit kaianlegg, og det er derfor i dag ingen tiltakshavar som arbeider med å greie ut eller bygge eit «Stortinget ber regjeringen senest innen slikt kaianlegg. Det er no inngått kontraktforplik- utgangen av oktober 2020 legge fram et lovfor- tingar knytt til den valde transportløysinga som er slag om en løsning for å sikre ilandførings- vald. terminalen på Veidnes som er knyttet til de Omlasting ved ei kai på Veidnes ville betydd midlertidige endringene i petroleumsskatte- lengre seglingsdistanse samanlikna med trans- loven eller andre tilsvarende virkemidler.» port av oljen direkte frå Castberg-feltet til marknaden. Omlastinga mellom tankskip ved kaia ville I innstillinga står det vidare: «Et […] flertall, med- også komme i tillegg til lasting til skip på feltet til lemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og havs. Grunnlag for avgjerda selskapa tok i 2019, Kristelig Folkeparti, viser til prosjektet knyttet til viste at omlasting på Veidnes har ein negativ ilandføringsanlegg på Veidnes. Dette flertallet noverdi før skatt på om lag 3,6 mrd. kroner. Sjølv ønsker at regjeringen i lys av de midlertidige skatte- om ein inkluderer oljevolum frå andre moglege endringene i petroleumsskatteloven kommer tilbake fremtidige feltutbyggingar i Barentshavet, har til Stortinget med et forslag til hvordan Veidnes i oljeomlasting ein negativ noverdi før skatt på om denne sammenhengen kan bli realisert. Dette fler- lag 2,9 mrd. kroner. Dette er meir enn investe- tallet understreker at alle sider av et slikt lovforslag ringskostnaden på om lag 2,4 mrd. kroner, og må belyses, herunder bedriftsøkonomiske og sam- viser at også drifta av anlegget var forventa å gå funnsøkonomiske vurderinger, og at dette flertallet med løpande tap. Dei direkte og indirekte syssel- vil ta stilling til forslaget på grunnlag av dette.» settingseffektane i driftsfasen av ei omlastingskai Johan Castberg-feltet gir betydelege ring- blei av selskapa estimert til om lag 50 direkte og verknader på fastlandet i form av lønnsam nærings- 25 indirekte årsverk. Dei viktigaste aktivitetane aktivitet og arbeidsplassar. Drift av Castberg-feltet som kunne bidratt til lokale ringverknader var blei i arbeidet med utbyggingsplanen berekna til å taubåttenester, oljevernberedskap, omlastings- gi 470 årsverk i eit normalt driftsår, 265 av dei i tenester og los. Arbeidet med ei transportløysing Nord-Troms og Finnmark. I den pågåande utbyg- for Castberg og ei mogleg kai på Veidnes er gingsfasen er sysselsettingsverknadene i Nord- omtalt nærmare i avsnitt 11.2. Noreg berekna til å bli om lag 1 750 årsverk, i over- Dei utgreiingane selskapa har gjort, viser at ei kant av 700 av dei i Nord-Troms og Finnmark. Plan- kai på Veidnes både er samfunns- og bedriftsøko- lagd produksjonsstart for Castberg-feltet er i 2023. nomisk ulønnsam. I tillegg til betydelege investe- Rettshavargruppa for Castberg-feltet (Equinor ringskostnader blir det anslått at den løpande Energy AS, Vår Energi AS og Petoro AS) tok i drifta vil gå med underskot. Eit slikt kaianlegg blir desember 2019 ei avgjerd om ei endeleg trans- ikkje realisert utan statleg bidrag. Bruk av offent- portløysing for feltet, og dette er den same løy- lege midlar for å utløyse eit slikt prosjekt vil der- singa som ligg til grunn for den godkjende utbyg- for utgjere offentleg støtte, uansett om det kjem gingsplanen. Oljen frå feltet vil bli transportert som ei direkte løyving eller indirekte gjennom med bøyelastarar direkte til marknaden. Selskapa skattesystemet. 134 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Honningsvåg

Figur 11.1 Lokalisering av og skisse til kaianlegg for oljeomlasting på Veidnes Kjelde: Equinor

Statleg støtte til eit kaianlegg på Veidnes vidareutvikla over meir enn 50 år for å verke best (direkte eller indirekte gjennom skattesystemet) mogleg. Transportløysinga med skip og kaianlegg må notifiserast til ESA. ESA vil truleg måtte opne for omlasting blir ikkje rekna som petroleums- ein formell undersøkingsprosedyre før saka blir verksemd og fell utanfor petroleumslova og petro- avgjord. Før prosjektet kan gjennomførast, må leumsskattesystemet, jf. avsnitt 11.3. Dersom dei ESA ha godkjent at slik statleg støtte er foreinleg mellombelse endringane i petroleumsskatten skal med EØS-avtalen. Denne prosessen må ein for- gjelde for kaianlegget, må verkeområdet for petro- vente tar fleire år å få avklart. Det er i tillegg lite leumsskattelova utvidast. Det er også nødvendig å sannsynleg at ESA vil anse tiltaket som foreinleg endre dei mellombelse reglane i petroleums- med EØS-avtalen. At ESA anser tiltaket som for- skatten som no er vedtatt, dersom kaia skal kunne einleg med EØS-avtalen er ein føresetnad for å få oppfylle vilkåra som er knytte til dei. Hovudfor- etablert eit slik kaianlegg. Ei nærmare vurdering målet med petroleumsskattesystemet er å sikre av EØS-spørsmål er gjord i avsnitt 11.4 og 11.5. fellesskapen ein stor del av overskotet ved utvin- Petroleumsverksemda på norsk kontinental- ning av petroleum. Å utvide verkeområdet for lova sokkel er utførleg regulert og reguleringa er for å inkludere skipstransport og omlasting på 2020–2021 Prop. 1 S 135 Olje- og energidepartementet

Veidnes vil stride mot formålet med lova. Det kan hydrokarbon og er omfatta av den godkjende også ha uheldige og uoversiktlege sideeffektar, utbyggingsplanen for feltet (Drivis). På bakgrunn mellom anna for annan skipstransport av petro- av funna i 2011/2012 og forventa resultat av fram- leum. Dei nødvendige endringane i verkeområdet tidig leiting i området starta rettshavarane arbei- for petroleumsskatten er heller ingen garanti for det med å etablere den beste utbyggingsløysinga at prosjektet blir realisert. Sjå ein nærmare omtale for funna. Som ein del av dette blei ein råolje- av løysingsalternativet knytt til dei mellombelse terminal i Finnmark lansert av rettshavarane i endringane i petroleumsskatten i avsnitt 11.6. Castberg-feltet i februar 2013. Behovet for eit slikt Ei eventuell løysing for å få etablert eit kai- mottaksanlegg på land var knytt til at Castberg-fel- anlegg på Veidnes bør i tilfelle skje gjennom tet på den tida var planlagt utbygd med ei flytande, direkte støtte til prosjektet heller enn ved halvt nedsenkbar plattform med ein røyrleidning endringar i petroleumsskattesystemet. Direkte inn til Veidnes i Finnmark. Med ei slik utbyggings- støtte over statsbudsjettet vil truleg innebere at løysing ville terminalen vere strengt nødvendig staten dekker investeringskostnaden på om lag for produksjonen og omfatta av petroleumslova og 2,4 mrd. kroner og i tillegg støttar den løpande petroleumsskattelova. Med det ressursgrunnlaget drifta av kaianlegget. Det vil i så fall måtte takast som selskapa forventa i området i 2011/2012, var stilling til kven som eventuelt skal bygge og drive det ikkje aktuelt med ei utbygging med eit pro- kaianlegget på vegner av staten, eller korleis sta- duksjonsskip med råoljelager i skroget. ten vil organisere statleg eigarskap og drift. Retts- Leitekampanjen ved Castberg-feltet i 2014 gav havarane i Castberg-feltet har tatt ei avgjerd om å ikkje dei resultata ein forventa. På grunn av eit transportere oljen frå feltet direkte til marknaden. mindre og meir einsarta ressursgrunnlag og olje- Skulle det vere foreinleg med EØS-avtalen at sta- prisfallet i 2014 blei utbyggingskonseptet for Cast- ten dekker investerings- og driftskostnadane ved berg-feltet vurdert på nytt. Tidleg i 2015 framstod eit kaianlegg, legg departementet til grunn at sel- eit produksjonsskip med bøyelasting av oljen eller skapa må tilbys betingelser for bruk som gjer ei flytande plattform med oljerøyrleidning til ein dette minst like lønnsamt som å gå direkte til terminal på land som dei to aktuelle utbyggings- marknaden, for at dei skal velje å bruke kai- løysingane. Ei plattform med røyr til ein oljetermi- anlegget. Ei omlastingskai vil uansett ikkje kunne nal på land var dyrare, men framstod likevel som komme i drift før produksjonsstart for feltet. marginalt betre i eit områdeperspektiv ved at ho Dei direkte og indirekte sysselsettingseffek- hadde større kapasitet til å handtere framtidige tane av kaianlegget i driftsfasen er estimerte til funn i området. Men ei slik løysing var ikkje om lag 50 direkte og 25 indirekte årsverk. Det er kommersielt aktuell for Castberg-eigarane med ikkje identifisert andre positive effektar av pro- dei gjeldande rammevilkåra. For Castberg aleine sjektet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved var ei utbyggingsløysing med produksjonsskip utbygging og drift av kaianlegget er svært høg for ikkje berre billigast, men også best og mest desse arbeidsplassane. Det kjem av at kaianlegget robust. som er utgreidd, er svært ulønnsamt. Det har ein For å legge til rette for at rettshavarane i Cast- estimert negativ noverdi på om lag 3,6 mrd. kro- berg likevel skulle velje ei utbyggingsløysing ner. I tillegg til investeringskostnaden kjem til- med røyrleidning til ein oljeterminal på land, leggskostnader gjennom driftsperioden fordi også hadde departementet i 2015 ein dialog med drifta av anlegget er estimert å gå med tap. Eit EFTAs overvakingsorgan ESA for å sjå på mog- alternativ med direkte statleg støtte er omtalt nær- legheiter for endra rammevilkår, mellom anna mare i avsnitt 11.6. løysingar som er definerte som statsstøtte under EØS-avtalen. Dialogen med ESA avdekte at den formelle saksbehandlinga ville ta 18–24 månader 11.2 Arbeidet med oljeomlasting på frå ein formell notifikasjon blei mottatt. I tillegg Veidnes kom tida det ville ta for selskapa og norske myndigheiter å førebu saka, det vil seie å velje eit pro- Den pågåande utbygginga av Johan Castberg- sjekt og beskrive det godt nok til å etablere eit feltet omfattar funna Skrugard, Havis og Drivis. grunnlag for saksbehandlinga i ESA. Det kom Dei to første funna blei gjorde i 2011 (Skrugard) vidare fram at det var tvilsamt om ESA ville finne og 2012 (Havis). Det blei bora fleire andre lete- at eventuelle foreslåtte løysingar var foreinlege brønnar i området fram til 2014. Det blei påvist med statsstøttereglane i EØS-avtalen. Uklarheit hydrokarbon i alle leitebrønnane, men berre eitt omkring rammevilkåra og ein lang periode med av desse funna har til no kommersielt utvinnbare usikkerheit som ikkje ville vere foreinleg verken 136 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet med det industrielle og kommersielle eller det structure (BSOI). Initiativet til fellesprosjektet samfunnsmessig beste utviklingsløpet for Cast- kom frå Statoil (no Equinor) som operatør for berg-prosjektet, gjorde at regjeringa ikkje Castberg-feltet. Prosjektet inkluderte alle rettsha- arbeidde vidare med ein slik prosess overfor varane i utvinningsløyve for relevante felt og funn ESA, jf. Dok. nr. 15:781 (2015–2016). i Barentshavet. Arbeidet blei leia av Equinor. For- Parallelt med prosessen mellom myndig- målet med BSOI-prosjektet var å greie ut og heitene og ESA hadde rettshavarane i Castberg- vurdere ein kostnadseffektiv, fleirbruks omlas- løyvet gjennom 2015 ein full gjennomgang av dei tingsterminal for råolje på Veidnes som skulle aktuelle utbyggingsløysingane for å auke lønns- kunne bli ein del av ei eksportrute for råolje ut av emda i prosjektet. I denne prosessen kom selskapa Barentshavet. Prosjektet gjennomførte ei grundig opp med ei optimalisert utbyggingsløysing med eit utgreiing av to ulike terminalkonsept på Veidnes større produksjonsskip som tok betre vare på som begge innebar mellomlagring av olje i lager- områdeomsyna enn produksjonsskipet som hadde tankar på land. Selskapa IMTT (International- vore aktuelt tidlegare i planleggingsløpet. Ei slik Matex Tank Terminals) frå USA og Oiltanking løysing la godt til rette for både god ressursforvalt- GmbH frå Tyskland, som begge har erfaring med ning og høg verdiskaping frå Barentshavet. Ved ei tilsvarande anlegg, leverte moglegheitsstudiar og slik utbyggingsløysing kan råoljen, slik det blir konseptstudiar til utgreiinga. gjort på mange felt på norsk kontinentalsokkel, Rettshavarane på Castberg-feltet tok investe- lastast frå produksjonsskipet og over på ein bøye- ringsavgjerda for utbygginga i desember 2017 og lastar og deretter transporterast direkte til mark- leverte inn plan for utbygging og drift av feltet til naden. På bakgrunn av den fulle gjennomgangen myndigheitene. Utbyggingsplanen var basert på av moglege utbyggingsløysingar bestemte rettsha- transport av råolje frå lastebøye på feltet og varane seg i desember 2015 for å gå vidare med ei direkte til marknaden. Parallelt pågjekk arbeidet i utbyggingsløysing for Castberg-feltet med eit slikt BSOI-prosjektet. Utgreiinga er gjennomført i tråd stort produksjonsskip. med vanlege industrielle prosessar. I mars 2018 Etter at alternativet med plattform og røyrleid- konkluderte selskapa som deltok i BSOI-prosjek- ning til eit mottaksanlegg på land blei lagt bort tet, med at dei to ulike terminalkonsepta som var som utbyggingsløysing for Castberg-feltet, har studerte, gir avgrensa reduksjonar i transport- lønnsemda ved ei eventuell omlastingsløysing for kostnader for råolje ut frå Barentshavet og usikre olje på Veidnes vore knytt til om ei slik løysing andre verdiskapingsbidrag i forhold til transport kunne gi lågare totalkostnader ved transport av direkte frå felta til marknaden. Vidare ville dei stu- råolje frå Barentshavet og/eller auka salsverdi på derte konsepta medføre høge investeringskostna- råoljen. Moglege innsparingar ligg i at ein i staden der og betydelege driftskostnader. Dette, saman for å transportere råolje med bøyelastarar kan med volumet av råolje som kan forventast å bruke bruke rimelegare, konvensjonelle tankskip til å ein slik eventuell terminal, gjer at det verken var transportere oljen det meste av vegen. Ein høgare samfunnsmessig eller industrielt lønnsamt å gå salsverdi kan for eksempel vere knytt til oljekvali- vidare med dei to studerte terminalkonsepta. tet eller større fleksibilitet for sal av oljen som Castberg-rettshavarane ønskte likevel å føre følge av at oljen blir lagra på terminalen. Ei even- vidare studiar av alternative løysingar for omlas- tuell innsparing og verdiauke må vurderast opp ting av råolje frå feltet for å sjå om det kunne fin- mot kostnaden og risikoen ved omlasting, mellom nast andre, enklare omlastingsløysingar som var anna investeringskostnadene til nødvendig infra- samfunnsøkonomisk lønnsame. Selskapa sette i struktur. Dersom omlasting gir store kostnads- gang eit arbeid med å utarbeide eit konkret innsparingar og/eller verdiauke, vil prosjektet arbeidsprogram for den vidare aktiviteten med kunne vere lønnsamt og dermed også legge til sikte på å avklare eit vidare konseptarbeid i løpet rette for god ressursforvaltning. av fjerde kvartal 2018. I utgreiingsarbeidet med ein omlastingstermi- Utbyggingssaka blei lagd fram for Stortinget nal som del av skipstransporten ut av Barents- gjennom Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift havet blei det tidleg klart at ressursgrunnlaget i av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gass- Castberg-feltet ikkje var stort nok til at eit slik virksomheten. Utbyggingsplanen var basert på las- anlegg kunne bli lønnsamt. Konsepta som blei ting av oljen på feltet og transport til marknaden. utgreidde, trong langt større volum enn det Cast- Stortinget samtykte i at Olje- og energideparte- berg-feltet inneheld, for å vere lønnsame. Fleire mentet godkjende planen for utbygging og drift av oljeselskap gjekk derfor i februar 2015 saman i eit feltet, jf. Innst. 368 S (2017–2018). Olje- og energi- eige industriinitiativ, Barents Sea Oil Infra- departementet godkjende 28. juni 2018 plan for 2020–2021 Prop. 1 S 137 Olje- og energidepartementet utbygging og drift av Castberg-feltet, inklusiv løy- I ei kvalitativ vurdering av alternativa vurderte singa rettshavarane hadde foreslått for transport selskapa transport av oljen direkte til marknaden av oljen med bøyelastarar til marknaden. som best både for sikkerheit, arbeidsmiljø, miljø- I tilknyting til behandlinga av utbyggingssaka risiko og driftsregularitet, samanlikna med alter- gjorde Stortinget 11. juni 2018 to oppmodings- nativa med omlasting. Det blei opplyst at selskapa vedtak (890 og 891), jf. Innst. 368 S (2017–2018): i dei innleiande studiane ikkje hadde identifisert tekniske, operasjonelle, regulatoriske eller sikker- «Stortinget ber regjeringen sørge for at senest heits-, arbeidsmiljø- og miljømessige forhold som ved etablering av flere produserende felt i ikkje gjorde det mogleg å gjennomføre dei to gjen- Barentshavet må disse sees i sammenheng verande omlastingsløysingane. Omlastingsløy- med Johan Castberg og bygging av en iland- singane var ifølge selskapa akseptable, men begge føringsterminal på Veidnes i Finnmark.» hadde svakheiter av teknisk og operasjonell karakter med tanke på transport direkte til mark- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til naden. Stortinget på egnet måte – innen utgangen av Ingen av dei utgreidde løysingane framstod 2018 og med sikte på vedtak – om utrednin- hausten 2018 som samfunnsøkonomisk lønnsame. gene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en Samanlikna med transport direkte til marknaden nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip- var forventa noverdi før skatt berekna av opera- løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen tøren til å vere om lag -1,5 mrd. kroner for alterna- skal bygge på hensyn til god ressursforvalt- tivet med skip-til-skip-omlasting i fjorden og om ning.» lag -2,1 mrd. kroner for alternativet med eit kaianlegg. Sjølv om usikkerheita ved estimata var Departementet har følgt opp desse oppmodings- stor, blei det opplyst at det syntest klart at det ville vedtaka, jf. Prop. 1 S (2019–2020). vere krevjande å få eit kaianlegg samfunnsøkono- Dei konkrete, alternative omlastingsløysin- misk lønnsamt. Det blei opplyst at det var berekna gane som har vore studerte etter 2018, er 1) skip- direkte og indirekte sysselsettingseffektar på til til-skip-omlasting i Sarnesfjorden/Kåfjorden, 2) saman om lag 50–60 sysselsette i driftsfasen ved skip-til-skip-omlasting knytt til eit oppankra lager- begge alternativa. skip i Sarnesfjorden og 3) skip-til-skip-omlasting For å få på plass eit godt avgjerdsgrunnlag for ved eit kaianlegg (nedskalert terminal) på Veid- å ta ei endeleg avgjerd om transportløysing for nes. I Prop. 1 S (2018–2019) varsla departementet Castberg-feltet var det, i tråd med normal indu- at det ville komme tilbake til Stortinget med opp- striell praksis for petroleumsprosjekt, nødvendig å datert informasjon om det pågåande utgreiings- greie ut alternativet med omlasting ved eit kai- arbeidet, andre relevante problemstillingar og anlegg vidare. Selskapa planla å gjennomføre kon- oppfølging av oppmodingsvedtaka på eigna måte septstudiar for å modne dette alternativet fram til innan utgangen av 2018. Dette blei gjort i Prop. 41 ei eventuell avgjerd om vidareføring. Eit slik S (2018–2019). arbeid tar om lag eitt år, og avgjerdsgrunnlaget I Prop. 41 S (2018–2019) beskreiv departe- skulle vere klart tredje kvartal 2019. Først på mentet status for dei tre alternativa for omlasting dette tidspunktet ville ein ha eit grunnlag for å som var gjenstand for utgreiing hos Castberg- kunne gjere ei reell samanlikning av, og val mel- rettshavarane, mellom anna at alternativet med lom, dei ulike transportløysingane for Castberg- skip-til-skip-omlasting knytt til eit oppankra lager- feltet. Departementet varsla også at det ville halde skip i Sarnesfjorden var lagt til side av selskapa. Stortinget orientert på eigna måte om det vidare Det blei opplyst om at løysinga med skip-til-skip- utgreiingsarbeidet. Stortinget behandla Prop. 41 S omlasting i fjorden var vesentleg meir teknisk (2018–2019) i vårsesjonen 2019, jf. Innst. 240 S moden enn skip-til-skip-omlasting ved eit kaian- (2018–2019). legg. Dette siste alternativet var hausten 2018 I Prop. 1 S (2019–2020) rapporterer departe- framleis i ein svært tidleg utgreiingsfase, og sel- mentet at det har følgt opp arbeidet til selskapa skapa hadde på dette tidspunktet ikkje noko med å greie ut ei omlasting av råolje på Veidnes i grunnlag for å ta konseptval og langt mindre ei Finnmark, at utgreiingane går framover som plan- eventuell investeringsavgjerd. I og med at stu- lagt, og at selskapa planlegg val av transport- diane var i ein tidleg fase, var det knytt betydeleg løysing for Johan Castberg-feltet i oktober 2019. usikkerheit både til sjølve utbyggingsløysinga, Departementet opplyser også at det vil halde Stor- mellom anna utforming og omfang, og kost- tinget orientert på eigna måte om kva avgjerd sel- nadene ho ville medføre. skapa tar. 138 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Selskapa ferdigstilte hausten 2019 avgjerds- Selskapa har også oppdatert ringverknadsstudien grunnlaget for oljeomlasting på Veidnes. av regionale og lokale ringverknader av kai- Avgjerdsgrunnlaget viser at alternativet med skip- anlegget som det blei gjort greie for i Prop. 41 S til-skip-omlasting i Sarnesfjorden/Kåfjorden er (2018–2019). Den oppdaterte studien viser at dei valt bort som ei varig løysing da måletekniske for- direkte og indirekte sysselsettingseffektane av hold ville gitt eit betydeleg verditap på omlasta kaianlegget er estimerte til om lag 50 direkte og råolje. Alternativet til direkte transport frå feltet til 25 indirekte årsverk. marknaden er derfor omlasting av råoljen ved eit Avgjerdsgrunnlaget viser at eit slikt kaianlegg nytt kaianlegg på Veidnes. Denne løysinga ville for oljeomlasting på Veidnes ville medføre ei innebere at det blir bygd eit kaianlegg på Veidnes investering på om lag 2,4 mrd. kroner og ha ein der råolje kan lastast frå bøyelastarar til tankskip negativ noverdi før skatt på om lag 3,6 mrd. kro- for vidare transport til marknaden. Løysinga inne- ner (7 prosent diskonteringsrente, 2019-kroner). ber at råoljen først blir lasta om frå produksjons- Dette er samanlikna med alternativet som er å skipet på Castberg til bøyelastarar, og at desse transportere oljen direkte frå feltet til marknaden. bøyelastarane fraktar råoljen frå feltet til kai- Noverdiberekninga er basert på at produksjonen anlegget på Veidnes for ny omlasting der. av råolje frå Castberg-feltet, og i tillegg Goliat- Kaianlegget selskapa har greidd ut, er dimen- feltet, blir lasta om ved kaianlegget. At noverdien sjonert for at ein bøyelastar og eit tankskip kan før skatt er meir negativ enn investeringskost- legge til ved sida av kvarandre, og at råoljen kan naden, kjem av at også drifta av eit slik kaianlegg overførast frå bøyelastaren til tankskipet. Utgrei- ville gå med løpande tap fordi kostnadene i sam- ingane til selskapa viser at det er behov for å band med lengre seglingsdistanse og omlasting måle kor mykje råolje som blir lasta i tankskipet, av oljen ved kaianlegget kjem i tillegg til lastinga for å unngå verditap på oljen som følge av at til havs. Utgreiingane viser at oljeomlasting har oljevolumet i tankskipet ikkje kan dokumente- ein negativ noverdi før skatt på om lag 2,9 mrd. rast ved vidare sal i marknaden. Oljen må derfor kroner sjølv om ein inkluderer oljevolum frå andre pumpast frå bøyelastaren via eit fiskalt måle- potensielle feltutbyggingar i Barentshavet. anlegg på land og deretter til tankskipet. Det vur- Det er selskapa som avgjer korleis oljen frå derte kaianlegget var også dimensjonert for tau- Castberg-feltet skal transporterast til marknaden. båtane som er nødvendige for å handtere lasteo- Selskapa tok i desember 2019 ei avgjerd om ende- perasjonen, og inneheldt anlegg for nødvendige leg transportløysing for Castberg-feltet, og løy- støtte- og sikkerheitssystem, veganlegg, områ- singa med transport direkte til marknaden, som desikring og servicebygning. Kaianlegget inne- ligg til grunn for den godkjende utbyggings- ber ikkje funksjonar som ville ha vore på ein olje- planen, blei vald. Sjølv om alle relevante alternativ terminal, det vil seie mellomlagring av olje i er utforska, har ikkje selskapa lykkast i å finne ei lagertankar og blanding eller oppgradering av løysing for omlasting på Veidnes som ikkje er råoljen. vesentleg dårlegare enn å transportere oljen Selskapa har som ein del av utgreiingane gjen- direkte til marknaden. At det er vesentleg dår- nomført ei kvalitativ vurdering som samanliknar legare, betyr at det vil medføre eit tap i milliard- direkte transport av oljen til marknaden og trans- klassen for samfunnet om det blir gjennomført. port av olje til marknaden med ekstra omlasting Selskapa har etter denne avgjerda avslutta pro- ved eit kaianlegg på Veidnes. I utgreiingane blir sjektet som arbeidde med ei mogleg oljeomlasting begge løysingane vurderte som akseptable når på eit kaianlegg på Veidnes. I dag eksisterer det det gjeld sikkerheit, arbeidsmiljø, miljørisiko og såleis ikkje nokon tiltakshavar som arbeider med driftsregularitet. Miljø- og sikkerheitsrisikoen ved å utgreie eller bygge eit slikt kaianlegg. direkte transport til marknaden blir likevel av sel- Stortinget blei orientert om kva selskapa skapa vurdert som lågare enn ved oljeomlasting hadde bestemt, gjennom Dok. nr. 15:622 (2019– ved kaianlegget. Årsaka er at oljeomlastinga inne i 2020) av 9. januar 2020. ein fjord gir større sikkerheits- og miljørisiko. I til- Rettshavarane har sidan desember 2019 legg blir direkte transport til marknaden vurdert arbeidd vidare med å gjennomføre den godkjende som ei meir robust verdikjede enn oljeomlasting transportløysinga for Castberg-feltet. Som del av ved kaianlegget. På den andre sida gir omlasting dette er det inngått kontraktforpliktingar for bøye- frå bøyelastar til tankskip ved eit kaianlegg større lastarar som skal frakte råoljen frå Castberg fleksibilitet i eksport av råoljen ved at oljen direkte til marknaden. enklare kan sendast direkte til fleire marknader. 2020–2021 Prop. 1 S 139 Olje- og energidepartementet

11.3 Gjennomgang av dagens av å utnytte olje- og gassressursane i sin portefølje regulering av petroleumssektoren av utvinningsløyve, slik at samfunnsøkonomisk lønnsame ressursar blir henta ut. For å oppnå god Petroleumsressursane på kontinentalsokkelen til- ressursforvaltning er det mellom anna viktig at høyrer det norske folk. Hovudmålet i petroleums- selskapa, innanfor rammeverket myndigheitene politikken er å legge til rette for lønnsam produk- set, har økonomiske insentiv til å skape størst sjon av olje- og gassressursane i eit langsiktig per- moglege verdiar av ressursane. Petroleumsverk- spektiv. Dette overordna målet er også nedfelt i semda er kapitalintensiv og langsiktig. Det er der- petroleumslova, der det står: «Petroleumsressur- for viktig at rammene for verksemda er heilskap- sene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at lege, klare, føreseielege og stabile over tid. Eit de kommer hele det norske samfunn til gode». slikt rammeverk er avgjerande for å oppnå god Dette inneber at petroleumsressursane skal gi eit forvaltning av petroleumsressursane og for å nå størst mogleg bidrag til den samla nasjonalfor- hovudmålet i petroleumspolitikken. God ressurs- muen, ref. Ot.prp. nr. 43 (1995–96). forvaltning vil sikre størst mogleg verdiskaping Utvinning av petroleum gir normalt opphav til for samfunnet. Gjennom petroleumsskatte- ei ekstraordinær avkastning (grunnrente) og akti- systemet og SDØE vil staten få ein stor andel av viteten er stadbunden. Petroleumsskattesystemet inntektene frå verksemda. har som formål å sikre fellesskapen ein stor del av Det har over tid vore brei politisk einigheit om overskotet. I tillegg kjem statens direkte økono- hovudlinjene i petroleumspolitikken, og det nor- miske engasjement (SDØE), som har liknande ske rammeverket har vist seg å vere robust over eigenskapar som ein feltspesifikk kontantstraum- tid. Systemet har gitt selskapa stabilitet og føres- skatt. Formålet med SDØE er også å bidra med eielege vilkår, noko som er viktig for verdiskaping inntekter til fellesskapen. Med stadig meir mobile og sysselsetting i næringa og inntektene til staten. skattegrunnlag må vi verne om skatteprovenyet Petroleumslova og petroleumsskattelova har frå grunnrenteverksemd som petroleumsutvinning. eigne føresegner om verkeområdet for dei respek- Dette er også i tråd med målet om eit vekst- tive lovene. Verkeområdet for lovene er i stor grad fremmande skattesystem. overlappande, men er noko ulikt utforma. Det folkerettslege utgangspunktet for petro- Petroleumslova gjeld undersøking etter og leumsverksemd og skipsfart, inklusiv transport av utvinning av undersjøiske petroleumsførekom- råolje i bulk, er forskjellig. Dei grunnleggande star og røyrleidningstransport, jf. petroleumslova folkerettslege prinsippa om statens suverene ret- § 1-4 jf. § 1-6 c). Lova gjeld også for utnytting, som tar over dei undersjøiske petroleumsressursane i § 1-6 bokstav i) er definert som «nedkjøling for å er gjengitt i petroleumslova, der det blir slått fast gjøre gass flytende, raffinering og petrokjemisk at retten både til petroleumsressursane og til for- virksomhet, produksjon og overføring av elektrisk valtninga av dei ligg hos den norske staten. Skips- kraft og annen anvendelse av utvunnet petroleum, transport av olje blir regulert av maritimt regel- lagring av petroleum samt bygging, plassering, verk og flaggstaten til skipet. Det finst ein vel- drift og bruk av innretning for utnyttelse». Når det fungerande internasjonal marknad for slike skips- gjeld utnytting av utvunnen petroleum som skjer fartstenester. på land, gjeld petroleumslova berre når slik utnyt- Forvaltninga av petroleumssektoren bygger ting «er nødvendig for eller utgjør en integrert på dei same hovudprinsippa som forvaltninga av del» av utvinning eller transport av petroleum i anna næringsverksemd i Noreg. I rammeverket røyrleidning, jf. petroleumslova § 1-4 andre ledd for petroleumsverksemda er det ei klar rolle- og og § 1-6 bokstav h). ansvarsfordeling mellom myndigheitene og Lova omfattar såleis heilt eller delvis land- næringa. Myndigheitene styrer gjennom rammer, anlegg som er knytte til petroleumsfelt med røyr- som mellom anna består av lover, forskrifter og leidning. Dette er anlegg som felta er avhengige konsesjonar som gir rettshavarane på norsk sok- av for sin løpande produksjon, som for eksempel kel rettar og plikter. Det er oljeselskapa som gjen- gassbehandlingsanlegga på Kårstø og LNG-anleg- nom aktiviteten i eit utvinningsløyve har ansvar get på Melkøya. Lova omfattar også mottaks- for og gjennomfører den operasjonelle aktiviteten anlegg på land for oljerøyrleidningar, som for innan leiting, utbygging, drift og avslutning i til- eksempel råoljeterminalen på Mongstad, der olje knyting til petroleumsressursane på norsk sokkel. frå felt knytte til Troll oljerøyrleidning 1 og 2 og Ei hovudoppgåve for myndigheitene er å eta- Johan Sverdrup oljerøyrleidning blir ført i land blere og halde ved like eit rammeverk for verk- med røyrleidning (ref. Ot.prp. nr. 46 (2002–2003)). semda som gjer at oljeselskapa har eigeninteresse Produksjonen på desse felta er avhengig av at 140 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet råoljen blir lagra i lageranlegga på Mongstad før landverksemd). Når det gjeld petroleumsverk- han blir skipa ut eller transportert i røyr til Equi- semd (oppstraumsverksemd) på land, er verke- nors raffineri. Raffineriet på Mongstad er ikkje området avgrensa til «transport av petroleum ved nødvendig for utvinninga og derfor ikkje under- rørledning» frå kontinentalsokkelen mv. «samt lagt verkeområdet til petroleumslova. annen virksomhet ved mottaks- og utskipnings- Det har vore eit viktig omsyn bak utforminga anlegg som ledd i utvinning og rørledningstrans- av verkeområdet til petroleumslova at lova skal gi port av slik petroleum», jf. petroleumsskattelova grunnlag for å regulere den kjeda av innretningar § 1 første ledd bokstav d). «Rørledning» omfattar som ein rettshavar på eit felt må gå igjennom før også «mottaksanlegg på land, samt utskipnings- rettshavaren kan disponere over sin petroleum, anlegg i tilknytning til mottaksanlegget. Anlegg altså heile oppstraumskjeda. Lova er avgrensa for videre bearbeiding av petroleum, inkludert mot midtstraums- og nedstraumsaktivitetar raffinering, regnes ikke som en del av rørled- (skipstransport, raffinering, drivstofflager osv.) ningen», jf. petroleumsskatteforskrifta § 8. Verk- som er regulerte i anna lovgiving. semd i form av skipstransport av petroleum og Selskap som saman blir tildelte eit utvinnings- omlasting ved kai på land fell utanfor verkeområ- løyve i samsvar med petroleumslova, må inngå ein det for petroleumsskattesystemet. Slik verksemd samarbeidsavtale i tråd med eit standarddoku- blir skattlagd etter ordinære reglar for landverk- ment fastsett av departementet. Ved avtalen opp- semd (22 prosent). rettar rettshavarane eit interessentskap med for- Selskapa som er omfatta av petroleumsskatte- mål å drive oppstraums petroleumsverksemd i systemet, står overfor ein særskatt på 56 prosent i samsvar med utvinningsløyvet. Kvart av selskapa tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent som deltar i eit utvinningsløyve, skal ta ut og dis- Samla gir det ein skattesats på 78 prosent. Fast- ponere over ein andel produsert olje som tilsvarer settinga av skattegrunnlaget bygger i utgangs- deltakarandelen. Det blir derfor fastsett eit punkt punktet på den alminnelege selskapsskatten, men der retten til produsert olje går over til det enkelte med nokre viktige avvik. Det er mellom anna selskapet. Frå dette punktet er det enkelte selska- eigne reglar om avskrivingar og friinntekt for dei pet ansvarleg for å ta hand om og selje sin eigen sentrale driftsmidla (produksjonsinnretningar og olje. Når oljen blir transportert frå feltet med skip, røyrleidningar – «3 b-driftsmidler») og framføring vil dette punktet typisk vere lastebøyen på feltet. med rente og eventuell utbetaling av underskot Etter petroleumslova kan staten delta direkte i ved opphøyr av verksemda på sokkelen. Petrole- petroleumsverksemd ved å halda av ein andel i eit umsskatten bør utformast nøytralt, slik at den løyve. Dette blir kalla statens direkte økonomiske høge skattesatsen ikkje hindrar samfunnsøkono- engasjement (SDØE). SDØE kan derimot ikkje misk lønnsam leiting, utbygging og drift og heller delta i verksemd som ligg utanfor petroleumslova, ikkje bidrar til gjennomføring av ulønnsame pro- med mindre staten bestemmer noko anna. Petoro sjekt. er eit heileigd statleg selskap og tar hand om dei Ved behandlinga av Prop. 113 L (2019–2020) i forretningsmessige sidene knytte til SDØE. Det vår vedtok Stortinget mellombelse endringar i dei overordna målet for Petoros ivaretaking av SDØE- særlege skattereglane for petroleumsverksemda, porteføljen er å oppnå størst moglege inntekter til jf. Innst. 351 L (2019–2020). Dei mellombelse staten. Equinor sel statens olje og gass saman endringane i petroleumsskattesystemet inneber at med sin eigen i samsvar med avsettings- utgifter til driftsmiddel som blir avskrivne etter instruksen. Petoro overvakar avsettinga til petroleumsskattelova § 3 b (produksjonsinn- Equinor. retningar og røyrleidningar), kan utgiftsførast Petroleumsskattelova har to funksjonar: å sikre umiddelbart i særskattegrunnlaget. Dermed får at Noreg har heimel til å skattlegge all petro- selskapa fullt frådrag for investeringa i det året leumsrelatert verksemd og arbeid på norsk konti- investeringskostnadene er pådratt. I tillegg blir nentalsokkel (heimelslov), og å gi særlege skatte- det etter dei mellombelse endringane gitt ei fri- reglar for petroleumsverksemda (petroleums- inntekt på 24 prosent, som også kan utgiftsførast skattesystemet). umiddelbart. Driftsmiddelet må vere omfatta av Petroleumsskattesystemet gjeld berre for ein PUD/PAD som er kommen inn til Olje- og verksemd som består i «utvinning, behandling og energidepartementet før 1. januar 2023 og god- rørledningstransport av petroleum» (oppstraums- kjend før 1. januar 2024, jf. Innst. 351 L (2019– verksemd). For at petroleumsskatten skal treffe 2020). grunnrenteverksemda, er verkeområdet avgrensa For å sikre utbygging av Snøhvitfeltet blei det i mot anna verksemd (nedstraumsverksemd / anna 2001 vedtatt ein særskild regel for avskriving med 2020–2021 Prop. 1 S 141 Olje- og energidepartementet inntil 33 1/3 prosent per år av investeringar i nytt Veidnes er uansett ikkje parallell med Snøhvit- storskala LNG-anlegg, jf. Ot.prp. nr. 16 (2001– saka, da kaianlegget ikkje er ein del av petro- 2002). Den særskilde avskrivingsregelen for LNG- leumsverksemda og derfor ikkje omfatta av petro- anlegg inneber at investeringane i Snøhvit-inn- leumslova og petroleumsskattelova. retningane blir avskrivne over tre år i staden for avskrivingsperioden på seks år som gjeld for vanlege § 3 b-driftsmiddel. 11.4 EØS-avtalen og statsstøtte Gassen frå Snøhvitfeltet i Barentshavet blir send i røyrleidning til Melkøya utanfor Hammer- EØS-avtalen har som formål å «fremme en vedva- fest, der han blir kjølt ned til flytande form (LNG, rende og balansert styrking av handel og økono- liquified natural gas). Undervassinstallasjonen på miske forbindelser mellom avtalepartene, med feltet, røyrleidningen inn til land og LNG-anlegget like konkurransevilkår og overholdelse av de på Melkøya er omfatta av petroleumslova, jf. over. samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Desse innretningane blir vidare rekna som § 3 b- Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde». For å driftsmiddel i petroleumsverksemda (produk- oppnå dette formålet omfattar EØS-avtalen mel- sjonsinnretning og røyrleidning) etter petro- lom anna reglar om fri flyt av varer, personar, leumsskattelova, jf. § 1 tredje ledd. Snøhvit-inves- tenester og kapital. teringane skil seg dermed frå skipstransport av Det følger av EØS-avtalen art. 126 (1) at avta- petroleum med omlasting ved kai som fell utanfor len mellom anna kjem til bruk på «Kongeriket petroleumsverksemda. Norges Territorium». Dei innleiande føresegnene Ordninga blei klaga inn for ESA med påstand i EØS-avtalen illustrerer at avtalen er ein fri- om at ho var i strid med reglane om statsstøtte. handelsavtale, og derfor i utgangspunktet ikkje For å sikre ei rask avklaring, og for å klargjere omfattar utnytting, forvaltning og kontroll av rammevilkåra for utbygging av Snøhvit, blei rege- naturressursar, mellom anna olje og gass, men len i petroleumsskattelova endra til å gjelde nytt avtalen omfattar transport av petroleum på skip i storskala LNG-anlegg i Finnmark fylke eller i bulk og omlasting på fastlandet av råolje transpor- kommunane Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller tert på skip. Kvænangen i Troms fylke, jf. petroleumsskatte- EUs reglar om offentleg støtte (også kalla lova § 3 b tredje punktum. statsstøtte) er inntatt i EØS-avtalen. Artikkel 61 i Departementet viser til omtalen i Ot.prp. nr. 84 EØS-avtalen stiller opp eit forbod mot statsstøtte, (2001–2002). Støtteordninga og den individuelle med tilhøyrande unntaksreglar. Vilkåra for at støtta til Snøhvit blei godkjend av ESA i 2002 og desse unntaksreglane skal komme til bruk, er 2006 som regional statsstøtte. vidare utdjupa i ESAs retningslinjer om offentleg Den 1. juli 2014 kom det nye retningslinjer frå støtte. I tillegg er det vedtatt ei eiga lov om offent- ESA om regional statsstøtte. I revidert nasjonal- leg støtte som gjeld nasjonale prosedyrar i saker budsjett 2014 sa regjeringa at ho ønskte at den om offentleg støtte. Lova inneheld særlege føre- gunstige avskrivingsregelen i petroleumsskatte- segner om melding av støtte til ESA, reglar for lova for LNG-anlegg i Finnmark fylke og nokre ESAs kontroll og bevissikring og kompetanse hos kommunar i Nord-Troms skulle gjelde vidare departementet og støttegivaren til å krevje ulovleg framover, men at det var usikkert om ordninga støtte tilbakeført frå støttemottakaren. Utfyllande ville bli godkjend etter dei nye retningslinjene for reglar og unntak frå plikta til å notifisere ny støtte regional statsstøtte. til ESA er gitt i forskrifter til lova. I brev av 21. november 2014 er det avklart at EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, som forbyr stats- ESA meiner at den gunstige avskrivingsregelen i støtte, har denne ordlyden: petroleumsskattelova kan gjelde vidare framover «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, utan å bli notifisert og godkjend som ei støtteord- skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA- ning. Føresetnaden er at det berre er Snøhvit som statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver får støtte, og at eventuelle nye LNG-prosjekt som form, som vrir eller truer med å vri konkurransen kjem innanfor avskrivingsregelen, må notifiserast ved å begunstige enkelte foretak eller produk- individuelt og eventuelt godkjennast som lovleg sjonen av enkelte varer, være uforenlig med statsstøtte. Individuell notifisering er uansett denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påkravd for all støtte til investeringar i anlegg på påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» storleik med LNG-anlegg. Det er tvilsamt om Det er altså nødvendig at det ligg føre a) ein støtte til eit eventuelt nytt LNG-anlegg ville bli økonomisk fordel, b) at denne fordelen kan til- godkjent av ESA, jf. avsnitt 11.5. Eit kaianlegg på reknast staten eller er gitt av statsmidlar, c) at 142 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet denne fordelen særleg tilgodeser enkelte føretak råolje ved eit kaianlegg fell ikkje inn under dei eller produksjon av enkelte varer (er selektiv), d) kategoriane av energiinfrastruktur som er omfatta at denne fordelen går til føretak, e) at denne for- av retningslinjene. Det er meir naturleg å sjå på eit delen truar med å vri konkurransen og f) at denne omlastingsanlegg for råolje som eit anlegg i trans- fordelen er eigna til å påverke samhandelen mel- portsektoren, som heller ikkje er omfatta av ret- lom EØS-statane. Alle vilkåra må vere oppfylte for ningslinjene for miljø- og energistøtte. Det er der- at eit tiltak skal utgjere støtte som blir ramma av med neppe mogleg å få godkjent støtte til slike forbodet. infrastrukturprosjekt under retningslinjene for Ein fordel vil vere alle økonomiske gode som miljø- og energistøtte. eit selskap ikkje kunne ha oppnådd under nor- ESAs retningslinjer for regionalstøtte seier male marknadsforhold, sjå C-39/94 SFEI, avsnitt noko om når støtte kan tildelast for å oppnå regio- 60. For å fastlegge dette må ein samanlikne den nalpolitiske formål innanfor det distriktspolitiske økonomiske situasjonen til føretaket med og utan verkeområdet. I pkt. 11 i retningslinjene heiter det det pretenderte statsstøttetiltaket. Det avgjerande at retningslinjene ikkje kjem til bruk på statsstøtte vil vere verknaden av det statlege tiltaket, ikkje som er tildelt energisektoren. I den tilhøyrande kva som har vore statens formål med tiltaket. I for- fotnoten (fotnote 13) heiter det: «The Authority delsvurderinga er det irrelevant kva form tiltaket will assess the compatibility of state aid to the tar. Det klassiske eksempelet på ein fordel er energy sector on the basis of the future energy direkte pengestøtte. Fordelsomgrepet omfattar and environmental aid guidelines, amending the også lette av økonomiske byrder, for eksempel current guidelines on state aid for environmental skattefordelar, som elles ville vore ein kostnad for protection, where the specific handicaps of the føretaket i verksemda deira. assisted areas will be taken into account.» Dette Dersom støtta til anlegget på Veidnes oppfyller inneber at ein heller ikkje kan gi regionalstøtte vilkåra for statsstøtte, kan støttetiltaket likevel under ESAs retningslinjer for regionalstøtte til gjennomførast dersom ESA godkjenner det. Dette energisektoren. føreset at ESA, etter ein notifikasjonsprosess, Dersom det ikkje finst retningslinjer som kjem fram til at tiltaket er støtte som er foreinleg passar til eit ønskt støtteformål, må støttegivaren med EØS-avtalen. Dersom ESA meiner det er tvil notifisere det planlagde tiltaket ved å vise til ein om det aktuelle tiltaket er foreinleg med EØS- direkte bruk av art. 61 (3) i EØS-avtalen. ESA gjer avtalen, skal dei opne formell prosedyre. da ei konkret vurdering av om støtteformålet er i Det følger av art. 61 (3) (a), (b) og (c) at ESA tråd med EØS-avtalen. Sentralt i denne vurderinga kan godkjenne høvesvis «støtte som har til formål er om støttetiltaket bidrar til å oppnå formål av å fremme den økonomiske utvikling i områder der felles europeisk interesse (for eksempel miljø- levestandarden er unormalt lav, eller der det er vern, regional utvikling eller innovasjon), og om alvorlig underbeskjeftigelse», «støtte som har til det er målretta, nødvendig og proporsjonalt. formål å sikre at et viktig prosjekt av felles europeisk betydning kan realiseres, eller å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EFs 11.5 Råoljeomlasting på Veidnes og medlemsstater eller en EFTA-stat» og «støtte som statsstøtte har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områ- Oljeomlasting på Veidnes er ulønnsamt og krev der, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for bidrag frå staten for å bli gjennomført. Private samhandelen i et omfang som strider mot felles eigarar/utbyggarar og eventuelt også brukarar av interesser» som å vere i tråd med funksjonen til eit kaianlegg på Veidnes vil i utgangspunktet få avtalen. ein økonomisk fordel fordi dei kjem i ei finansielt ESA har gitt retningslinjer som angir dei nær- betre stilling enn om støtta ikkje var blitt gitt. mare vilkåra som må vere oppfylte for at ESA skal Dette gjeld uavhengig av kva form støtta har – kunne godkjenne eit støttetiltak som foreinleg både statlege investeringar, tilskot og skatteforde- med art. 61 (3). Retningslinjene er bindande for lar vil innebere ein økonomisk fordel for eigaren/ ESA, men er ofte skjønnsprega og lar dermed utbyggaren og eventuelt også brukarar av kai- ESA ha eit visst rom for skjønn. anlegget. Dersom bidraget frå staten blei utforma ESAs retningslinjer for støtte til miljøvern og slik at det ikkje innebar ei kostnadsinnsparing for energi stiller opp vilkåra for når støtte på energi- brukarane av kaianlegget å ta oljen via Veidnes, og miljøområdet kan reknast for å vere foreinleg samanlikna med å ta oljen direkte frå feltet til med art. 61 (3) (c) i EØS-avtalen. Omlasting av marknaden, og brukarane reelt og rettsleg sett 2020–2021 Prop. 1 S 143 Olje- og energidepartementet stod fritt til å velje mellom dei to alternativa, anlegg på Veidnes er eit viktig prosjekt av felles kunne det argumenterast for at støtta ikkje europeisk betydning, jf. artikkel 61 nr. 3 bokstav utgjorde ein økonomisk fordel for brukarane og (b). derfor ikkje var å rekne som statsstøtte etter EØS- Det mest aktuelle unntaket for at støtta kan avtalen overfor dei. Men det er høgst tvilsamt om reknast for å vere foreinleg med EØS-avtalen, ein slik argumentasjon ville halde rettsleg, da synest å vere ein notifikasjon direkte under artik- brukarane i alle tilfelle ville få tilgang på eit offent- kel 61 nr. 3 bokstav (c), men det er tvilsamt om leg finansiert formuesgode utan å betale mark- utbygging av et kaianlegg på Veidnes vil kunne nadspris for det. Gitt den rettslege usikkerheita, lette utviklinga av «enkelte næringsgrener eller ville også ei slik løysing måtte notifiserast til ESA enkelte økonomiske områder», slik denne føre- for å få fastslått om statens bidrag til ei slik løysing segna krev. faktisk utgjer statsstøtte eller ikkje. Støtte vil uansett berre kunne reknast for å Departementet legg til grunn at støtta direkte vere foreinleg med denne føresegna dersom eller indirekte vil komme frå staten og dermed desse tre generelle vilkåra er oppfylte: Støtta må utgjere statsmidlar. Vidare vil det vere støtte til ha eit legitimt formål («objective of common Euro- økonomisk aktivitet sidan mottakarane av støtta pean interest»), og vere nødvendig og proporsjo- tilbyr omlasting av råolje, altså varer og tenester i nal. Ei eventuell støtte til kaianlegg på Veidnes fell ein marknad. Ei eventuell støtte vil vere selektiv utanfor dei ulike retningslinjene som speglar dei sidan ho utelukkande er retta mot kaianlegget på viktigaste formåla som kan kvalifisere til unntak, Veidnes. Ei støtte som blir gitt til ein aktør som og kan heller ikkje seiast å ha til formål å avhjelpe driv omlasting, vil vri konkurransen i forhold til ein marknadssvikt. Ifølge kravet om nødvendig- andre aktørar som tilbyr omlastingstenester i inn- heit må det mellom anna vurderast om ein kan og utland. Det vil dermed også påverke sam- oppnå formålet med ei eventuell støtte på andre handelen mellom EØS-statane. måtar. Ifølge kravet om proporsjonalitet må også Departementet meiner derfor at endringar i varigheita, intensiteten og omfanget av eit even- skattesystemet som gir enkelte aktørar ein økono- tuelt statleg bidrag vurderast i forhold til dei mål- misk fordel for å utløyse private investeringar i eit settingane støtta søker å oppnå. kaianlegg på Veidnes, vil utgjere statsstøtte etter Dei direkte og indirekte sysselsettingseffektane artikkel 61. Tilsvarande gjeld dersom staten sjølv av kaianlegget er estimerte til om lag 50 direkte og vel å finansiere utbygging og drift av kaianlegget, 25 indirekte årsverk i driftsfasen. Det er ikkje iden- sjølv om det i eit slikt tilfelle ikkje er gitt at det vil tifisert positive effektar av prosjektet utover syssel- vere rettshavarane i Castberg-feltet som er direkte settingseffektane. Den samfunnsøkonomiske kost- støttemottakar. Både den såkalla marknadsinves- naden ved utbygging og drift av kaianlegget er tortesten og omtale i ESAs Notion of State Aid til- svært høg for desse arbeidsplassane. Det er fordi at seier det. Departementet meiner det er klart meir kaianlegget som er utgreidd er svært ulønnsamt. sannsynleg at det blir konkludert med at dette er Det har ein estimert negativ noverdi på om lag statsstøtte, enn at det ikkje er det. 3,6 mrd. kroner. I tillegg til investeringskostnaden Tiltak som inneber ein økonomisk fordel for kjem tilleggskostnader gjennom driftsperioden investorar, operatørar eller brukarar av kai- fordi også drifta av anlegget er estimert å gå med anlegget, utgjer statsstøtte som departementet tap. Det er tvilsamt om ESA vil finne at støtta tillegg til grunn skal notifiserast til ESA. fredsstiller proporsjonalitetskriteriet for støtte. For Som nemnt over er statsstøtte i utgangspunk- vurderinga av nødvendigheit er det vidare relevant tet forbode, men kan godkjennast av ESA som for- at ein kan oppnå same sysselsettingseffekt billigare einleg med EØS-avtalen dersom vilkåra i ei av ved bruk av andre verkemiddel. unntaksføresegnene i EØS-avtalen artikkel 61 er Tiltak som krev notifikasjon, må godkjennast oppfylte, jf. avsnitt 11.4. av ESA før dei eventuelt kan settast i verk. Dialo- Eit eventuelt kaianlegg på Veidnes er ikkje gen med ESA i 2015 om ei eventuell støtte til røyr- omfatta av dei tiltaka som retningslinjene for leidning og ilandføringsterminal på Veidnes, og miljø- og energistøtte gjeld. Energisektoren og praksis frå EFTA-domstolen, tilseier at ESA vil transportsektoren fell i dag utanfor retnings- opne formell undersøking før dei gjer eit vedtak. linjene for regionalstøtte. ESAs retningslinjer for Selskapa avslutta arbeidet med kaianlegget på regionalstøtte var annleis da ordninga med raske Veidnes i 2019. Det er såleis i dag ingen tiltaks- avskrivingar for nye fullskala LNG-anlegg i Nord- havar som ønsker å få bygd eit slikt kaianlegg som Troms og Finnmark blei notifisert og godkjend. eit eventuelt statsstøttetiltak søker å utløyse. At det Departementet ser ikkje at eit eventuelt kai- ikkje er ein tiltakshavar med eit aktivt prosjekt, vil 144 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet vere kompliserande for ein eventuell notifikasjons- mue. I tråd med rammeverket skal heile statens prosess. Det vil derfor ta månader, mest sannsyn- netto kontantstraum frå petroleumsverksemda leg over eitt år, før saka kan vere godt nok konkre- (petroleumsskatt og SDØE mv.) overførast til Sta- tisert og dokumentert til at Noreg kan notifisere tens pensjonsfond utland, medan uttaket frå fon- eit prosjekt og ESA kan opne den forventa for- det over tid skal følge den forventa realavkast- melle undersøkingsprosedyren. Frå mottak av ein ninga av fondet. formell notifikasjon frå Noreg vil det truleg ta 18– Støtte til eit prosjekt gjennom petroleums- 24 månader før ESA vurderer at Noregs sak er skatten eller SDØE vil redusere kontantstraumen godt nok belyst til å gjere eit endeleg vedtak om til Statens pensjonsfond utland og i praksis bety at støtta er foreinleg med EØS-avtalen. Det er såleis det blir trekt på oljeformuen. Det er eit brot på ikkje realistisk at ei endeleg avgjerd i ESA vil handlingsregelen og sentrale budsjettprinsipp om kunne ligge føre før etter 1. januar 2023. at ulike formål i finanspolitikken må haldast opp Dersom staten vel å støtte tiltaket utan å notifi- mot kvarandre i ein heilskapleg budsjettprosess. sere, vil det, slik departementet ser det, vere ein Ei eventuell utviding av verkeområdet til petro- høg risiko for at ESA uansett vil opne formell kla- leumsskattelova (og definisjonen av § 3 b-drifts- gesak om mogleg brot på statsstøtteforbodet. Der- middel) til å omfatte eit kaianlegg på Veidnes og som ESA etter innleiande undersøkingar slår fast eventuelt skipstransporten av olje frå feltet og til at det er grunn til tvil om tiltaket er i tråd med den Veidnes, ville ikkje vere i tråd med omsyna bak felles marknaden, skal det opnast formell under- regelverket, det vil seie å gi inntekter til felles- søking, som kan føre til vedtak om tilbakeføring skapen gjennom ei særskild skattlegging av av ulovleg støtte med renter, jf. artikkel 4 nr. 4 i grunnrenteverksemda. Å utvide verkeområdet for Del II i Protokoll 3 til ODA-avtalen. petroleumsskattelova og eventuelt petroleumslova for at ein omlastingsaktivitet – som er eit delelement i ei skipstransportløysing frå feltet – 11.6 Oppfølging av oppmodings- skal komme til frådrag i petroleumsskatt, og at vedtak 681 staten på den måten skal ta det alt vesentlege av kostnadene, er i strid med formålet med lova. Det I oppmodingsvedtak 681 bad Stortinget regjeringa strider også mot hovudmålet om god ressurs- seinast innan utgangen av oktober 2020 legge forvaltning. fram eit lovforslag om ei løysing for å sikre iland- Det er heller ikkje mogleg å sjå korleis ei slik føringsterminalen på Veidnes som er knytt til dei endring kan gjerast i lovgivinga utan at det også mellombelse endringane i petroleumsskattelova kan få verknader for annan landbasert aktivitet og eller andre, tilsvarande, verkemiddel. skipstransport av olje frå andre felt som etter gjel- Skal investeringar i omlasting på Veidnes dande regler fell utanfor petroleumsskattelova og kunne bli omfatta av dei mellombelse endringane i petroleumslova. Ei endring av petroleumsskatte- petroleumsskattesystemet, er det ein føresetnad at lova og eventuelt petroleumslova for å gi statleg verkeområdet for petroleumsskattelova blir utvida støtte til investeringar i og drift av kaianlegg for til å omfatte slike investeringar, jf. avsnitt 11.3 over. omlasting av olje på Veidnes vil innebere endrin- Utvinning av petroleum gir normalt opphav til gar av sentrale sider av det petroleumsrettslege ei ekstraordinær avkastning (grunnrente) og akti- rammeverket og ha konsekvensar utover den kon- viteten er stadbunden. Petroleumsskattesystemet krete saka som vi i dag ikkje kjenner omfanget av. har som formål å sikre fellesskapen ein høg andel Ei utviding av verkeområdet til petroleums- av overskotet som oppstår ved petroleumsverk- skattelova ville uansett ikkje vere tilstrekkeleg til semd. Det særlege skatteregimet gjeld for «utvin- at ei investering i omlasting på Veidnes skulle bli ning» og «rørledningstransport» av petroleum. omfatta av dei mellombelse endringane i petro- Denne avgrensinga av petroleumsskattesystemet leumsskattesystemet. Dei mellombelse reglane bygger på grunnleggande omsyn og prinsipp for kjem til bruk for investeringar i 2020 og 2021 og skattlegging av grunnrenteverksemd og har i for investeringar fram til forventa produksjons- hovudsak lege fast sidan petroleumsskattelova start/driftssetting under nye utbyggingsplanar blei gitt i 1975. Det finanspolitiske rammeverket (PUD/PAD) som er sende inn til myndigheitene har som formål å skilje bruken av oljeinntekter frå for godkjenning i samsvar med petroleumslova oppteninga av dei. Med sparinga i Statens pen- § 4-2 og § 4-3 innan utgangen av 2022. sjonsfond utland og handlingsregelen for bruken Eit kaianlegg for omlasting fell ikkje inn under av oljeinntekter sikrar rammeverket at framtidige verkeområdet til petroleumslova og skal ikkje generasjonar også får nyte godt av vår felles for- godkjennast i samsvar med petroleumslova § 4-2 2020–2021 Prop. 1 S 145 Olje- og energidepartementet og § 4-3. I tillegg til at verkeområdet for petrole- er det nødvendig å vente på ESAs vurdering av om umsskattelova måtte utvidast, ville dei mellom- tiltaket er lovleg, før ein kan gå i gang med utbyg- belse reglane i petroleumsskattelova måtte ging av kaianlegget. Ei slik løysing ville krevje ein endrast slik at dei også omfatta prosjekt som ikkje utveljingsprosess av aktuelle private aktørar i sam- er omfatta av petroleumslova. Alternativt måtte svar med anskaffingsregelverket. Det ville også også verkeområdet til petroleumslova utvidast. krevje at vilkåra for utbygging, drift og bruk blei For å komme inn under tidsavgrensinga for dei forhandla fram mellom staten og utbyggaren av mellombelse skattereglane må dessutan ei inves- kaianlegget. Desse vilkåra må påreknast å vere teringsavgjerd vere tatt av selskapa og ein utbyg- klargjorde i forkant av ei etablering av saksgrunn- gingsplan send inn til myndigheitene innan utgan- laget til ein prosess mot ESA om statsstøtte. gen av 2022. Ei endring av petroleumsskattelova Modellen krev ikkje endring i petroleumsskatte- ville måtte notifiserast til ESA og bli godkjend som lova. lovleg statsstøtte i samsvar med EØS-avtalen. Det Ei anna løysing kan vere at staten eig og driv må leggast til grunn at spørsmål om statsstøtte må kaianlegget. Ein slik modell vil også innebere vere avklarte av ESA før det eventuelt kan takast statsstøtte fordi den statlege investeringa/drifta ei investeringsavgjerd. Det er, slik departementet ikkje vil vere marknadsmessig. Det må da takast ser det, lite sannsynleg at ein eventuell prosess ei avgjerd om korleis staten vil organisere og om Veidnes mot ESA uansett kan sluttførast innan finansiere eigarskap og drift. Det finst ikkje eit utgangen av 2022. Det er vidare vanskeleg å sjå at statleg selskap i dag som naturleg vil ha ei rolle denne typen lovendringar for å utløyse investering med å bygge ut og drive eit slikt anlegg, slik at eit i eit kaianlegg på Veidnes vil bli rekna av ESA som nytt selskap sannsynlegvis vil måtte etablerast. lovleg statsstøtte under EØS-avtalen. Modellar for statens finansiering av utbygging og Eit forslag om å endre petroleumsskatte- drift av kaianlegget vil måtte bestemmast. Dette er reglane og eventuelt petroleumslova ville uansett forhold som må konkretiserast før det kan utar- ikkje vere tilstrekkeleg for å realisere ei kai for beidast eit eventuelt grunnlag for ein ESA-prosess omlasting av olje. Ei realisering av kaia føreset at om statsstøtte. Heller ikkje ein slik løysing vil det eksisterer eit aktivt prosjekt med ein tiltaks- krevje endring i petroleumsskattelova. havar som ønsker ei slik utbygging. Det finst ikkje eit slikt aktivt prosjekt i dag, jf. avsnitt 11.2. Departementet har også vurdert andre mog- 11.7 Tilrådinga frå departementet lege «tilsvarende virkemidler», slik Stortinget ber om i oppmodingsvedtaket. Det er da vurdert om Castberg-feltet gir betydelege ringverknader på det finst alternative former for statsstøtte som fastlandet i form av lønnsam næringsaktivitet og ikkje vil ha tilsvarande uheldige effektar som ei arbeidsplassar. Drift av Castberg-feltet er berekna utviding av verkeområdet for petroleumsskatte- å gi om lag 470 årsverk i eit normalt driftsår, 265 lova. av dei i Nord-Troms og Finnmark. I den pågåande Eit alternativ er at staten bidrar med direkte utbyggingsfasen er berekna sysselsettingsverkna- tilskot gjennom løyvingsvedtak til å bygge og der i Nord-Noreg på om lag 1 750 årsverk, og av drive kaianlegget. Basert på utgreiinga gjennom- dei er i overkant av 700 i Nord-Troms og Finn- ført av rettshavarane på Castberg-feltet tilsvarer mark. Utan ein lønnsam måte å bygge ut feltet på det ein investeringskostnad på om lag 2,4 mrd. ville ikkje desse store ringverknadene ha oppstått. kroner. Utgreiingane viser at også drift av kaian- Castberg-utbygginga kan gi nye moglegheiter legget er ulønnsamt, og at staten derfor må gi stat- også for Nordkapp kommune. Selskapa planlegg leg driftsstøtte til anlegget, slik at det samla bidra- ei opptrapping av kapasiteten for beredskaps- get frå staten dekker heile den negative netto trening og maritim trening for aktivitetane i noverdien på om lag -3,6 mrd. kroner. Barentshavet. Selskapa har til hensikt å bruke Ein modell der staten dekker investerings- og eigna fasilitetar i Honningsvåg og er i dialog med driftskostnadene, kan gjennomførast ved at staten moglege lokale samarbeidspartnarar. Det er for- engasjerer private aktørar til å gjennomføre plan- venta at drifta vil gi grunnlag for fem til ti lokale legging, bidra til statsstøttenotifikasjon og even- årsverk. Denne bruken vil gi auka aktivitet og sys- tuelt påfølgande utbygging og drift av kaianlegget, selsetting i regionen og styrke eit viktig miljø for dersom statsstøtta blir rekna som foreinleg med sikkerheit og beredskap i Finnmark som også kan EØS-avtalen av ESA. Den private aktøren kan komme andre næringar til gode. bidra med fakta til å etablere eit grunnlag for ei Dei utgreiingane som selskapa har gjort, viser ESA-avgjerd om statsstøtte. Også i ei slik løysing at ei kai på Veidnes både er samfunns- og bedrifts- 146 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

økonomisk ulønnsam. I tillegg til betydelege inves- ging og drift av det utgreidde kaianlegget er av teringskostnader blir det også anslått at den selskapa anslått til om lag 3,6 mrd. kroner. Utgrei- løpande drifta vil gå med underskot. Bruk av inga viser vidare at kaianlegget vil gå med tap i offentlege midlar for å utløyse eit slikt prosjekt vil driftsperioden sjølv om ein tar omsyn til oljevolum derfor utgjere offentleg støtte, uansett om det frå moglege framtidige utbyggingar i Barents- kjem som ei direkte løyving eller indirekte gjen- havet. Staten må rekne med å bere det alt vesent- nom skattesystemet. Ifølge utgreiingane selskapa lege av dette tapet. har gjort, vil utbygging og drift av kaianlegget Omlasting på Veidnes som industriprosjekt medføre eit samla tap på om lag 3,6 mrd. kroner blei skrinlagd i 2019. Det er i dag ikkje eit aktivt for samfunnet. prosjekt som nokon aktør ønsker å realisere. Ei eventuell støtte til eit kaianlegg må notifise- Utbygging og drift av eit kaianlegg på Veidnes rast til og godkjennast av ESA før ho kan settast i gjennom ei direkte løyving frå staten krev avkla- verk. Det er vidare vanskeleg å sjå at denne typen ringar med private aktørar eller ei organisering lovendring for å utløyse ei investering i eit kai- gjennom eit statleg selskap. Dette er prosessar anlegg på Veidnes vil bli sett på av ESA som lovleg som er omfattande, vil ta tid og må vere på plass statsstøtte under EØS-avtalen. Å førebu og gjen- før ein startar å utarbeide eit grunnlag for å gå i nomføre ein prosess mot ESA vil ta tid. Det må prosess med ESA om tiltaket kan vere lovleg leggast til grunn at ESA vil opne formell under- statsstøtte. Det er såleis ikkje i dag eit faktagrunn- søking, og at det deretter vil ta 18–24 månader før lag for å starte ein eventuell notifikasjonsprosess ESA vurderer at Noregs sak er godt nok belyst til mot ESA. Det vil derfor ta lang tid før saka er godt at det kan gjerast eit endeleg vedtak om støtta er nok dokumentert til at ESA kan starte den for- foreinleg med EØS-avtalen. Tidsbruken knytt til melle saksbehandlinga. Det er uansett svært tvil- ein eventuell ESA-prosess aleine gjer at ei avkla- samt om slik støtte til eit kaianlegg på Veidnes vil ring sannsynlegvis ikkje vil kunne vere på plass kunne godkjennast av ESA som lovleg statsstøtte, innan utgangen av 2022. Sjølv om ESA skulle finne jf. omtalen i avsnitt 11.5. Ein prosess basert på eta- slik støtte foreinleg med EØS-avtalen, er det blering og drift ved ei direkte løyving frå staten vil neppe realistisk at selskapa kan ta ei avgjerd om å derfor venteleg ta fleire år, og vil høgst sannsyn- bygge eit kaianlegg i tide til at det kan omfattast leg ikkje kunne realiserast fordi det inneber ulov- av dei mellombelse skatteendringane slik dei no leg statsstøtte. Innan den tid vil både Castberg- og er vedtatt. Det er i dag ikkje ein tiltakshavar og eit Goliat-felta ha produsert i fleire år. Særleg Goliat- aktivt prosjekt som arbeider med eit kaianlegg på feltet vil allereie ha produsert ein betydeleg del av Veidnes. Eit lovvedtak om nødvendige endringar i sine ressursar. Dette gjer at deira samla bruk av petroleumsskattelova, og eventuelt petroleums- eit eventuelt kaianlegg blir mindre. lova, for å gi dei mellombelse skatteendringane Dei direkte og indirekte sysselsettingseffek- verknad for kaianlegget er uansett ikkje ein tane av kaianlegget er estimerte til om lag 50 garanti for at prosjektet blir realisert. Å utvide direkte og 25 indirekte årsverk i driftsfasen. Det verkeområdet for lova for å inkludere skipstrans- er ikkje identifisert andre positive effektar av pro- port og omlasting ved Veidnes strider mot for- sjektet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved målet med lova og kan ha uheldige og uover- utbygging og drift av kaianlegget er svært høg for siktlege sideeffektar. Ei eventuell løysing for å få desse arbeidsplassane. Prosjektet har, slik depar- etablert eit kaianlegg på Veidnes bør i tilfelle skje tementet vurderer det, ingen positive effektar når gjennom direkte støtte til prosjektet heller enn det gjeld ressursforvaltning. Omlasting ved kai- ved endringar i petroleumsskattesystemet. anlegget blir av selskapa vurdert som akseptabelt Departementet har derfor vurdert ei løysing når det gjeld sikkerheit, arbeidsmiljø, miljørisiko der staten dekker investerings- og driftskostna- og driftsregularitet, men miljø- og sikkerheits- dane for private aktørar eller sjølv bygger, eig og risikoen blir vurdert som noko høgare enn ved driv kaianlegget. Ein går ut frå at statens utlegg direkte transport til marknaden. ved ei slik løysing vil vere den direkte investe- På bakgrunn av dette rår departementet ifrå at ringa (anslått til om lag 2,4 mrd. kroner) og det blir sett i verk tiltak for å få bygd eit kaianlegg driftsunderskotet gjennom levetida til anlegget. på Veidnes. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utbyg- 2020–2021 Prop. 1 S 147 Olje- og energidepartementet

12 Prosjekt under utbygging

Før utbygging og transport kan skje på norsk sok- Olje- og gassnæringa er ein global og syklisk kel, må det leverast høvesvis ein plan for utbyg- industri. Alle utbyggingsprosjekt på norsk sokkel ging og drift (PUD) eller ein plan for anlegg og har leveransar frå mange ulike bedrifter i inn- og drift (PAD) til godkjenning hos myndigheitene. utland. Store offshore olje/gass-prosjekt er kom- Det er dei ulike rettshavargruppene som har plekse prosjekt som omfattar mange aktivitetar ansvaret for å gjennomføre utbygginga i samsvar som gjerne er gjensidig avhengige av andre, delar med den godkjende utbyggingsplanen. av prosjektgjennomføringa, for å lykkast. Eit vel- I dette kapittelet følger ein omtale av utvik- lykka resultat er eksempelvis avhengig av at dei linga for dei prosjekta som har fått PUD/PAD involverte ferdigstiller sine leveransar til rett tid. godkjende av myndigheitene, men som framleis Aktivitetar går føre seg på ulike geografiske sta- er under utbygging eller har komme i produksjon der, og det krev utstrekt kommunikasjon og godt etter rapporteringa i fjor. Seks utbyggingsprosjekt samarbeid mellom aktørane. At næringa er syk- er stilt ferdig og sett i produksjon etter 1. august lisk i sin natur aukar kompleksiteten ved at det 2019: Johan Sverdrup byggetrinn I, Utgard, påverkar tilgangen på varer og tenester av god Valhall Flanke Vest, Skogul, Ærfugl og Gullfaks kvalitet over tid. God planlegging og god kontroll i Shetland/Lista fase 2. Departementet har henta gjennomføringa er svært viktig for å lykkast. inn oppdaterte opplysningar per august 2020 frå Covid-19-pandemien har ført til utfordringar operatørselskapa for dei ulike prosjekta som bak- for dei pågåande utbyggingsprosjekta både når grunn for omtalen. det gjeld bemanning på byggestadene til havs og I 2019 mottok myndigheitene fem utbyggings- på land, og tilgangen på leveransar. Dei pågåande planar med ei total investeringsramme på rundt prosjekta har blitt ramma på ulike måtar. Smitte- 40 mrd. kroner: Balder Future-prosjektet, Gull- verntiltak gjorde at norske offshoreverft måtte faks Shetland/Lista fase 2-prosjektet, Duva-feltet, sende dei utanlandske arbeidarane heim. Lokale Solveig-feltet og Tor II-prosjektet. Departementet tiltak på byggestader utanfor Noreg førte også mottok i 2019 også utbyggingsplan for Hywind med seg ein periode med svært redusert beman- Tampen, gjennom ein endra PUD for Snorre- og ning. Anna bemanning har vore redusert mellom Gullfaksfelta. anna på grunn av sjukdom og karantenereglar. Oljedirektoratet har nyleg9 gått igjennom 66 Verfta har i periodar måtte redusere produk- utbyggingsprosjekt på norsk sokkel i perioden sjonen betrakteleg, og resultatet av dette er for- 2007–2018. Gjennomgangen viser at dei fleste av seinkingar og kostnadsauke. Maritime operasjo- prosjekta endar opp med utbyggingskostnader i nar knytt til pågåande utbyggingar har i stor grad samsvar med estimata som er angitt i PUD, og at blitt gjennomført trass pandemien. Produksjonen det er forholdsvis få prosjekt med kostnadsover- på norsk sokkel har vore oppretthalden gjennom skridingar. I overkant av 80 prosent av prosjekta i 2020. Det same har i stor grad produksjonsboring. utvalet har enda med kostnader innanfor usikker- Modifikasjonsarbeid til havs i tilknyting til utbyg- heitsspennet i estimatet eller lågare. Undervassut- gingar er blitt redusert fordi bemanninga på inn- byggingar går svært ofte som planlagt, og 90 pro- retningane har vore mellombels redusert som ein sent av desse prosjekta blir ferdigstilte i samsvar del av smitteverntiltaka. Dette har gitt nokre for- med eller lågare enn kostnadsestimat i PUD. Platt- seinkingar i pågåande utbyggingar. formutbyggingar er erfaringsmessig meir utfor- Globale leveransekjeder er også ramma av drande; gjennomgangen viste at 71 prosent av smitteverntiltak. Nokre underleverandørar har desse prosjekta endar opp med eller er i ferd med måtta stanse drifta, medan andre har opplevd min- å byggast ut i samsvar med kostnadsestimata. dre eller forseinka leveransar på grunn av mangel på arbeidskraft og fordi verdikjeder heilt eller del- 9 Prosjektgjennomføring på norsk sokkel (rapport OD-02-20, vis har stoppa opp. Samla bidrar dette til for- januar 2020). seinkingar og ekstrakostnader i fleire prosjekt. 148 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Det er derfor stor usikkerheit rundt anslaga som Ei oversikt over forskjellen mellom investe- følge av utfordringane Covid-19 har medført. ringsoverslaga til operatørane på PUD/PAD-tids- Eventuelle nye utbrot og smitteverntiltak nasjo- punktet og overslaga per august 2020, og end- nalt og globalt utgjer ein usikkerheit for pågåande ringa i investeringsoverslaget sidan fjorårets rap- utbyggingsprosjekt òg framover. portering i Prop. 1 S (2019–2020) frå Olje- og Utbyggingar på norsk sokkel kjøper inn varer energidepartementet, ser ein i tabell 12.1 og 12.2. og tenester i ein internasjonal marknad. Utvik- Samla har prosjekta som no er under utbyg- linga i prisane på varer og tenester ved utbyggin- ging anslåtte investeringar på om lag 302 mrd. gar på norsk sokkel er i stor grad påverka av inter- kroner, mot 258 mrd. kroner i PUD/PAD. Tilsva- nasjonale forhold. Den norske krona svekte seg rande har prosjekta som er sette i produksjon det første halvåret av 2020. Målt i norske kroner sidan 1. august 2019, oppdaterte investeringar på har derfor kostnadene auka i dei delane av pro- om lag 122 mrd. kroner, mot 155 mrd. kroner i sjektet der kostnadene har vore i utanlandsk PUD/PAD. valuta, noko som utgjer ein betydeleg auke i inves- Porteføljen inneheld både prosjekt med teringsanslaget for fleire prosjekt. vesentleg reduserte investeringar og andre med ein betydeleg auke. Basert på innrapportering frå operatørane har Status for utbyggingsprosjekta departementet berekna verdien av prosjekta i dag. Kostnadsoverslaga i PUD/PAD har eit usikker- Verdien av å føre vidare prosjektporteføljen er heitsspenn på +/-20 prosent. Erfaringsmessig berekna ved noverdien av dei framtidige forventa endar dei fleste utbyggingane på norsk sokkel inn- kontantstraumane frå prosjekta. Allereie gjennom- anfor dette usikkerheitsspennet. Eit mindretal av førte investeringar (og eventuelt produksjon) kan prosjekta på norsk sokkel endar opp med utbyg- ikkje påverkast og er derfor ikkje inkluderte i gingskostnader utanfor dette usikkerheitsspen- berekninga av verdien ved å føre vidare prosjekta. net. 16 av 22 prosjekt som no er under utbygging Samla har prosjekta ein berekna noverdi framover eller har komme i produksjon etter 1. august 2019, på 1 304 mrd. kroner med 7 prosent kalkulasjons- har kostnadsanslag som er innanfor usikkerheits- rente reelt før skatt, og 1 651 mrd. kroner med spennet. Fire prosjekt er på oversida, medan to 4 prosent kalkulasjonsrente. Så lenge noverdien prosjekt har kostnadsanslag som ligg under usik- er positiv, er utbyggingane lønnsame å vidareføre. kerheitsspennet. Sett under eitt for alle prosjekta Departementet har berekna den renta (intern- har dei totale investeringane auka med 2,6 pro- renta) som gjer netto noverdi lik null for prosjekt- sent samanlikna med det som blei rapportert ved portefølja. Det er såleis òg eit prosentmål på innleveringa av PUD/PAD. Dette gjennomsnitts- avkastning på investeringane. I denne berekninga talet inneheld enkeltprosjekt med store avvik. er både historiske og framtidige kontantstraumar Eit høgare investeringsnivå treng ikkje nød- knytt til utbyggingane tatt med. Dei historiske kon- vendigvis vere negativt for lønnsemda i eit pro- tantstraumane er kjende, medan dei framtidige sjekt. I den grad det høgare investeringsnivået anslaga er baserte på oppdaterte forventningar. resulterer i auka inntekter, kan det medverke til Internrenta til den samla portefølja frå dei ulike større verdiskaping for prosjektet. PUD-tidspunkta er berekna til om lag 27 prosent. 2020–2021 Prop. 1 S 149 Olje- og energidepartementet

Tabell 12.1 Investeringsanslag, prosjekt under utbygging

(mill. 2020-kroner) PUD/PAD- PUD/PAD- Nye Endring Total- Totalendring godkjent estimat anslag frå i fjor endring i pst. Martin Linge 2012 31 031 60 772 3 557 29 742 96 Njord Future 2017 16 147 24 687 3 989 8 540 53 Bauge 2017 4 202 4 046 281 -157 -4 Dvalin 2017 11 182 10 537 -415 -645 -6 Johan Castberg 2018 50 541 53 374 3 357 2 833 6 Snorre Expansion Project (SEP) 2018 20 626 19 484 -566 -1 142 -6 Troll Fase 3 Step 1 2018 7 973 8 430 706 457 6 Fenja 2018 10 924 11 276 646 351 3 Nova 2018 10 044 10 050 87 6 0 Yme New Development 2018 8 812 11 114 1 675 2 302 26 Sverdrup Byggetrinn II 2019 44 011 44 714 176 703 2 Solveig 2019 6 623 6 789 166 166 3 Tor II 2019 6 219 6 711 - 493 8 Duva 2019 5 602 5 185 -417 -417 -7 Hywind Tampen 2020 4 858 4 906 - 48 1 Balder Future 2020 19 631 19 631 - 0 0 Sum 258 425 301 706 13 242 43 280 17

Tabell 12.2 Investeringsanslag, prosjekt som er ferdigstilt etter 1. august 2019

(mill. 2020-kroner) PUD/PAD- PUD/PAD- Nye Endring Total- Totalendring godkjent estimat anslag frå i fjor endring i pst. Sverdrup Byggetrinn I 2015 132 519 100 212 17 -32 307 -24 Utgard 2017 3 466 2 782 -128 -684 -20 Valhall Flanke Vest 2018 5 841 5 980 255 139 2 Skogul 2018 1 591 2 321 523 730 46 Ærfugl 2018 8 849 8 594 494 -255 -3 Gullfaks Shetland/Lista fase 2 2019 2 275 2 275 0 0 0 Sum 154 541 122 164 1 161 -32 377 -21 150 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Nærmare omtale av enkeltprosjekt Njord Future-prosjektet Prosjekt under utbygging Njord Future-utbygginga inneber ei stor oppgra- Utbyggingsprosjekta som fekk utbyggingsplanen dering av plattforma Njord A og lagerskipet Njord godkjend i 2019 og 2020, er alle i tidleg utbyg- B, som har vore i bruk på feltet sidan oppstart i gingsfase og har investeringsanslag godt innanfor 1997. Njord A er ei flytande stålinnretning med usikkerheitsspennet i PUD. integrert bore- og prosessanlegg. Innretninga er Under følger ein nærmare omtale av Johan på Kværner Stord for oppgraderingar i tilknyting Castberg-utbygginga og dei tre enkeltprosjekta til Njord Future-prosjektet. Njord B er eit lager- som framleis er under utbygging og i dag har for- skip med nokre tilleggsfunksjonar. Njord B er no venta investeringar 10 prosent over eller under til oppgradering ved Aibel sitt verft i Haugesund. anslaget i PUD/PAD. Njord future-prosjektet gjer mogeleg også dei pågåande utbyggingane av Bauge- og Fenja-felta som begge koples opp til Njord A. Martin Linge-feltet Investeringsanslaget for prosjektet har auka Martin Linge-feltet er ei sjølvstendig utbygging med 8 540 mill. kroner, eller 53 prosent, sidan bestående av ei botnfast plattform med prosesse- PUD. Auken skuldast at arbeidet med levetidsfor- ring av olje og gass og eit tilknytt lagerskip for lenging og oppgradering på Njord A og Njord B olje. Oljen skal lastes til tankskip på feltet, mens har vore meir omfattande enn først antatt. Betyde- gassen vil transporteres til Storbritannia gjennom lege utskiftingar på begge installasjonane med til- ei ny røyrleidning til eksisterande infrastruktur. høyrande prosjektering har vore naudsynt. Brønnene bores frå innleid borerigg. Plattforma Sidan same rapportering i fjor har investe- er nå plassert på feltet for sluttføring av utbyggin- ringsanslaget auka med 3 989 mill. kroner. Dette gen. Lagerskipet er klar til driftssettelse. skuldast i hovudsak forlenga prosjektgjennom- Sidan PUD har investeringsanslaget auka føring og dermed utsett oppstart av produk- med 29 742 mill. kroner, eller med 96 prosent. sjonen. Om lag halvparten av dette er som ei Auken er hovudsakleg knytt til forseinkingar og følgje av forseinkingar i samband med Covid-19- endringar som har gitt auka kostnader for tiltak, men det er også naudsynt med ytterlegare plattformdekket, auka arbeidsomfang for saman- utbetringar. På Njord A er det no også naudsynt kopling og ferdigstilling av plattforma og forlenga med arbeid på område der dette ikkje var planlagt byggjetid. Det auka arbeidsomfanget skuldast i frå først av, noko som påverkar produktiviteten stor grad manglar knytt til design som har blitt hos kontraktoren negativt. Planlagt oppstart av utbetra for å sikre sikker oppstart og produksjon. produksjonen er mot slutten av 2021. Dette har også ført til redusert effektivitet i gjen- nomføringa av offshorearbeida. Auken inkluderer òg endra bokføring av enkelte kostnadselement Yme New Development-prosjektet frå driftskostnader til investeringskostnader. I til- Yme New Development er ei reutbygging av Yme- legg er det fortsett auking i valutakostnadene. feltet. Prosjektet medfører både gjenbruk av eksis- Valutatap utgjer 4 151 mill. kroner av auken sidan terande installasjonar på havbotnen (lagertank, PUD. senkekasse, røyrleidningar, og bunnrammar) og Total var operatør for utbyggingen frem til plassering av ei ny brønnhovudmodul oppå senke- 2018, da Equinor overtok rolla som operatør. kassa. I tillegg til eksisterande brønnar planleggast Forventa produksjonsstart er forskuva til det for å bore nye brønnar. Produksjonen skal skje 2021. Sidan same rapportering i fjor har investe- via den flyttbare bore- og produksjonsinnretninga ringsanslaget auka med 3 557 mill. kroner, som i Maersk Inspirer som er leid inn. Prosjektet med- hovudsak skuldast vekstanslag for ferdigstilling fører ei auka modifikasjon av Maersk Inspirer som av plattforma, styrking av prosjektorganisasjo- pågår ved Aker Solution i Egersund. nen, endring i boreprogram og valutaeffektar. I Yme New Development-prosjektet er det Equinor har påvist manglar ved brønnbarrierene i rapportert om ein auke i investeringsanslaga på fire forborete gassbrønnar, og planlegg nå å bore 2 302 mill. kroner, eller 26 prosent, sidan PUD. opptil tre nye gassbrønnar for å sikre sikker opp- Sidan same rapportering i fjor har investerings- start og produksjon. Dette auker kostnadene anslaget auka med 1 675 mill. kroner. Det økte sidan i fjor, og er inkludert i talet over. Auken anslaget skuldast økte kostnadar for modifika- sidan i fjor inkluderer i tillegg effektar forårsaka sjonsarbeid på produksjonsplattforma Maersk av Covid-19, estimert til om lag 1 820 mill. kroner. Inspirer. Aukinga skuldast også endringar i tids- 2020–2021 Prop. 1 S 151 Olje- og energidepartementet planen grunnet installasjonsarbeid offshore, samt største industriprosjekt på tiår. Feltet blei sett i Covid-19-relaterte tiltak som har ført til vesentlege produksjon i oktober 2019. forseinkingar på verftet i Noreg og tilhøyrande I første byggetrinn av Johan Sverdrup-utbyg- auka kostnadar. Ein gjenværande risikofaktor for ginga er det rapportert om ein reduksjon i investe- utbygginga er knytt til oppstart av brønner som ringsanslaget på om lag 32,3 mrd. kroner, eller tidligere er boret på feltet. Antatt produksjonsstart 24 prosent, sidan PUD. Mesteparten av reduk- er utsett til 2021. sjonen er innsparingar som følge av at alle dei store prosjekterings-, fabrikasjons- og installa- sjonskontraktane blei tildelte til gunstige mark- Johan Castberg-feltet nadsvilkår i 2015 og 2016, og reduksjonar som PUD for Johan Castberg-feltet blei godkjent i juni følge av effektiv prosjektgjennomføring. Reduk- 2018. Johan Castberg-feltet byggjast ut med eit fly- sjonen i investeringsanslaget sidan PUD er delvis tande produksjonsskip (FPSO) og eit havbotn- motverka av svekt kronekurs, spesielt overfor anlegg. USD og EUR. Samanlikna med rapporteringa frå i Sidan PUD har det vore ei positiv kostnads- fjor er investeringsanslaga nær uendra. Prosjektet utvikling som ei følge av betringar på undervass- var då i ein sein avslutningsfase. Dei avsluttande anlegg, marine operasjonar, samt boring og kom- ferdigstillingsarbeida blei fullførte på ein god plettering. Totalt er investeringsanslaget i prosjek- måte, og produksjonen frå feltet kunne starte opp tet redusert med 1 542 mill. kroner utanom valuta- om lag to månader tidlegare enn planlagt. effekter. Desse kostnadsreduksjonane er motverka av eit estimert valutatap på om lag 4 375 mill. kroner som følge av svekka norsk krone. Investe- Utgard ringsanslaget for prosjektet har såleis auka med Utgard-utbygginga er ei havbotnramme knytt til 2 833 mill. kroner eller 6 prosent sidan PUD. Sleipner-feltet. Produksjonen frå Utgard starta i Sidan same rapportering i i fjor, då prosjektet september 2019. Planlagt oppstart i utbyggings- lå noko under PUD-anslaget, har investerings- planen var 4. kvartal 2019. anslaget auka med 3 357 mill. kroner, inkludert I Utgard-utbygginga er investeringsanslaget valutaeffektar på 726 mill. kroner. redusert med 684 mill. kroner, eller 20 prosent, Utbygginga er ramma av lågare aktivitet på sidan PUD. Det er ein reduksjon på ytterlegare byggestadene som følge av naudsynte smittevern- 128 mill. kroner sidan same rapportering i fjor. tiltak på grunn av Covid-19-pandemien. Auken i Hovudendringa sidan fjorårets rapportering er at kostnadene som følgje av Covid-19 utgjer om lag investeringar knytte til marine operasjonar har 2 500 mill. kroner. Det er også andre endringar blitt enda lågare enn tidlegare antatt på grunn av inkludert auke i kostnader knytt til lågare produk- auka effektivitet. I tillegg er det innsparingar på tivitet på prosessmodulane og utbetring av sveise- utførte modifikasjonar, blant anna på grunn av arbeidet på skroget til produksjonsskipet. Det lågare innkjøpskostnader og høgare effektivitet pågår fortsatt arbeid for naudsynt utbetring av offshore. sveisearbeid. Planlagt oppstart av produksjonen er utsett til mot slutten av 2023, i første rekke som følgje av Skogul Covid-19. Skogul-utbygginga er ei havbotnramme som er kopla til Alvheim-feltet via Vilje-feltet. Produksjo- nen frå Skogul starta i mars 2020, i samsvar med Prosjekt som er sette i drift PUD. For prosjekta som er sette i produksjon det siste I Skogul-utbygginga er investeringsanslaget året, er utbyggingsrisikoen over. Her følger ein auka med 730 mill. kroner, eller 46 prosent, sidan nærmare omtale av dei prosjekta som ikkje er PUD. Det er ein auke på 523 mill. kroner sidan gjennomførte med investeringar innanfor usikker- rapporteringa i fjor. Auken i kostnadsestimatet heitsspennet i PUD på +/–20 prosent. kjem i hovudsak av utfordringar under boring i reservoarseksjonen, auka riggrate og utfordringar knytte til ferdigstilling av brønn. Sverdrup byggetrinn 1 Første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet omfattar mellom anna fire plattformer og er Noregs 152 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

13 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa bygger på duksjon og bruk av energi er det grunnleggande å at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ha langsiktige og stabile rammevilkår. ansvar for å legge miljøomsyn til grunn for aktivi- Fleire verkemiddel bidrar i utviklinga av tetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale energisystema for framtida og lågutsleppssam- klima- og miljøpolitiske måla. Sektormyndig- funnet, først og fremst miljøavgifter, direkte regu- heitene har ansvar for å gjennomføre tiltak på sine leringar og støtteordningar. eigne område. For ein samla omtale av klima- og Regjeringa vil fremme ein effektiv, klima- og miljørelevante saker, sjå fagproposisjonen frå miljøvennleg og sikker energiproduksjon og sam- Klima- og miljødepartementet. tidig sikre ei berekraftig forvaltning av naturen. Noreg har stor vasskraftproduksjon og er ein Det er viktig at utbygginga av fornybar kraft skjer viktig leverandør av olje og gass til den globale utan at store verdiar knytte til mellom anna marknaden. Regjeringa vil foreine Noregs rolle naturmangfald eller landskap går tapt. I 2020 la som petroleumsprodusent og -eksportør med regjeringa fram Meld. St. 28 (2019–2020) Vind- ambisjonen om å vere leiande i miljø- og klimapoli- kraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlin- tikken. gen. Regjeringa foreslo fleire tiltak for å stramme Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er inn behandlinga av vindkraftkonsesjonar fram- og har alltid vore ein integrert del av den norske over, mellom anna å legge større vekt på miljø- og petroleumsverksemda. Ei rekke reguleringar landskapsomsyn ved utbygging av vindkraft. medverkar til at det blir tatt omsyn til miljøet i Ved kongeleg resolusjon blei det i juni 2020 alle fasar av petroleumsverksemda. Petroleums- bestemt at områda Utsira Nord og Sørlige Nord- sektoren i Noreg har betalt CO2-avgift sidan 1991 sjø II er opne for søknader om vindkraft til havs og vore ein del av det europeiske kvotesystemet med verknad frå 1. januar 2021. for CO2 sidan 2008. Sidan 1996 har kraft frå land Forsking og utvikling er viktig for å nå dei vore vurdert i samband med alle nye eller revi- nasjonale klima- og miljøpolitiske måla. Satsinga derte utbyggingsplanar. Ein ambisiøs politikk til regjeringa gir ny kunnskap og kompetanse i nasjonalt må medverke til å redusere utsleppa petroleums- og energisektoren som blir brukt til å globalt. utvikle teknologi og løysingar som reduserer Ettersom utsleppa frå olje- og gassverksemda naturinngrep og utslepp av klimagassar. Regje- på norsk sokkel er underlagde det europeiske ringa satsar breitt på å utvikle kostnadseffektiv kvotesystemet, vil oljeselskapa på norsk sokkel, teknologi for fangst og lagring av CO2. Arbeidet på lik linje med bedrifter i EU, medverke til å med fullskalaprosjektet for CO2-handtering og redusere dei kvotepliktige utsleppa med 43 pro- arbeidet for å fremme CO2-handtering som eit sent frå nivået i 2005 innan 2030. Det er såleis på klimatiltak internasjonalt held fram i 2021. plass ein sterk verkemiddelbruk for å redusere I 2020 la regjeringa fram sin hydrogenstrategi. utsleppa frå olje- og gassproduksjon i Noreg. Den overordna bodskapen er at utvikling og bruk Regjeringa vil føre vidare kvoteplikt og CO2-avgift av hydrogenbaserte løysingar kan bidra til som hovudverkemiddel i klimapolitikken på norsk utsleppsreduksjonar og skape verdiar for norsk sokkel. næringsliv. Hydrogen kan vere ein låg- eller Regjeringa vil at Noreg skal vere ein føre- utsleppsfri energiberar når det blir produsert frå gangsnasjon innan miljøvennleg energibruk og naturgass med CO2-handtering eller ved elek- produksjon av fornybar energi. Eit hovudmål er at trolyse av vatn med rein kraft. Regjeringa varslar våre store og verdifulle fornybare energiressursar ei styrking av hydrogensatsinga og har sett av blir forvalta på ein god, langsiktig og berekraftig midlar til det i statsbudsjettet for 2021. Det vil føre måte. For å styrke utviklinga av miljøvennleg pro- til auka aktivitet innan hydrogen i åra framover. 2020–2021 Prop. 1 S 153 Olje- og energidepartementet

13.1 Klima- og miljøutfordringar tal). Det svarer til om lag 6 prosent av dei samla utsleppa i Noreg. Klima- og miljøutfordringar i olje- og gassut- Produksjon og bruk av elektrisk kraft kan vari- vinning er knytte til utslepp til luft og til sjø. Vass- ere mykje frå år til år som følge av variasjonar i til- drags- og vindkraftutbyggingar fører med seg inn- sig og temperatur. I år med lågt tilsig og relativt grep i natur- og kulturmiljø. høge prisar på elektrisk kraft vil bruken av alternative energiberarar, som fyringsolje, gass og bio- masse, normalt auke. Dette er ei viktig årsak til at Utslepp til luft utsleppa frå stasjonær energibruk på fastlandet Stasjonær forbrenning, inklusiv olje- og gassut- varierer frå år til år. vinning, står for utslepp til luft av karbondioksid På grunn av den særeigne samansetninga av (CO2), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiske norsk økonomi og at kraftproduksjonen på fastlan- sambindingar utan metan (nmVOC), metan det består av nesten berre vasskraft, står verk- (CH4), svoveldioksid (SO2), partiklar (PM) og semda på kontinentalsokkelen for ein vesentleg polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH)10. del av dei norske utsleppa av klimagassar. I 2019 Noreg skil seg frå andre land ved at største- sleppte petroleumsverksemda11 ut klimagassar til- delen av det innanlandske stasjonære energifor- svarande 13,9 mill. tonn CO2-ekvivalentar (CO2 og bruket er dekt av elektrisitet, og tilnærma heile metan). Utsleppa frå petroleumsverksemda utgjer den innanlandske elektrisitetsproduksjonen er om lag 27 prosent av dei samla norske klimagass- basert på vasskraft. Elektrisitet frå vasskraft utsleppa. Utsleppa frå verksemda er venta å vere bidrar til låge luftutslepp frå den innanlandske sta- relativt stabile dei neste åra. sjonære energibruken. Det inneber òg at Noreg Petroleumsverksemda sleppte i 2019 ut 43 300 har eit snevrare grunnlag for å redusere utsleppa tonn NOx (nitrogenoksid). Utsleppa av NOx frå frå elektrisitetsproduksjon enn andre land. petroleumsverksemda er om lag 28 prosent av dei Utslepp frå innanlandsk energiforsyning (med- samla NOx-utsleppa i Noreg. Gassbrenning i tur- rekna utslepp frå brenning av avfall der varmen binar, fakling av gass og dieselbruk på innretnin- blir utnytta til energiformål) og energi brukt til gane på kontinentalsokkelen er sentrale utslepps- energiforsyning og oppvarming av bygningar var kjelder for NOx. 2,9 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2019 (førebelse 11 Definisjonen av petroleumsverksemda følger her SSBs utsleppsrekneskap. SSBs utsleppsrekneskap inkluderer 10 Alle tal for utslepp til luft er frå SSBs førebelse tal for nokre fleire utslepp frå landanlegg enn det som går fram av utslepp til luft for 2019. Oljedirektoratets utsleppstal, jf. omtale i Norsk Petroleum.

0,200 0,180 0,160 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040

kg utslipp per fat produsert o.e. 0,020 0,000 CO2 NOx CH4 nmVOC SO2 (dividert med 100)

Norsk sokkel 2018 Internasjonalt gjennomsnitt for oljeproduserende land 2018

Figur 13.1 Utslepp til luft på norsk sokkel samanlikna med internasjonalt gjennomsnitt Kjelder: International Association of Oil and Gas Producers (IOGP), Epim Environmental Hub (EEH) og Norsk olje og gass. 154 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Olje- og gassutvinning står for knapt ein fjerde- utslepp på over ein kubikkmeter (m3) er av del av dei samla norske nmVOC-utsleppa (flyktige avgrensa omfang. organiske sambindingar utan metan), med Det er ikkje påvist skadelege effektar på mil- utslepp i 2019 på 40 400 tonn. Sidan starten av jøet som følge av utslepp til sjø frå petroleums- 2000-talet er utsleppa av nmVOC frå petroleumsverksemda på norsk sokkel. verksemda sterkt reduserte. Utsleppsreduksjo- nane er oppnådde som følge av at det er installert anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på Inngrep ved utbygging av fornybar energi og nett lagerskip og skytteltankarar. Vassdragsutbyggingar og andre energirelaterte At norsk petroleumsverksemd er underlagd utbyggingar som vindkraft fører med seg inngrep streng verkemiddelbruk, gir resultat. Norske i natur- og kulturmiljø. Ved utnytting av fornybare utslepp er vesentleg lågare per produsert eining energikjelder og ved bygging av kraftleidningar enn gjennomsnittet for oljeproduserande land, sjå står ein overfor viktige avvegingar. Vegar, kraft- figur 13.1. Utsleppa varierer mellom dei ulike leidningar og andre installasjonar i tilknyting til felta, både i Noreg og internasjonalt. vind- og vasskraftverk vil påverke økosystem, naturverdiar og naturopplevingar. Ved utbygging av ny produksjon og nye kraftoverføringar er det Utslepp til sjø viktig å finne dei beste løysingane ut frå ei heil- Utsleppa til sjø frå petroleumsverksemda stammar skapleg avveging av miljø- og samfunnsomsyn. i all hovudsak frå den regulære drifta og kjem frå produsert vatn, borekaks og restar av kjemikaliar og sement etter boring. Myndigheitene stiller 13.2 Verkemiddel som har ein klima- og strenge krav til at desse utsleppa er så låge som miljøeffekt mogleg, at operatørane bruker kjemikaliar som inneheld minst mogleg av miljøfarlege stoff, og at CO2-handtering industrien utviklar ny teknologi som kan redusere Regjeringa prioriterer arbeidet med å utvikle utsleppa. Petroleumsverksemda har over tid inves- teknologiar og løysingar som kan medverke til å tert i tiltak som har redusert utsleppa betydeleg. redusere klimagassutsleppa. Arbeidet med å Produsert vatn følger med oljen opp frå reser- utvikle kostnadseffektive løysingar for fangst og voaret og inneheld naturleg førekommande stoff lagring av CO2 er ein viktig del av denne satsinga. frå reservoaret og restar av tilsette stoff. I dag blir Regjeringa sine tiltak omfattar eit breitt spek- det produserte vatnet reinsa før utslepp til sjø eller ter av aktivitetar. I statsbudsjettet for 2015 presen- injisert tilbake i undergrunnen. Borekaks som terte regjeringa sin strategi for CO2-handtering, inneheld olje og borevæske, stod tidlegare for ein og resultata frå arbeidet med strategien er omtala vesentleg del av oljeutsleppa frå verksemda, men i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lag- blir no injisert i eigna reservoar eller tatt til land ring av CO2. Strategien omfatta forsking, utvikling for vidare behandling. Ein sideeffekt av å injisere og demonstrasjon, samt internasjonalt arbeid for å produsert vatn og oljehaldig borekaks/-væske er fremje CO2-handtering. Teknologisenter Mong- auka energibruk og dermed større utslepp til luft. stad (TCM) står sentralt i denne satsinga. Målet Ilandføring av borekaks/-væske aukar transport- med teknologisenteret er å skape ein arena for behovet og omfanget av avfallshandteringa på målretta utvikling, testing og kvalifisering av land. teknologi for CO2-fangst. I tillegg er det eit mål å Oljeselskapa er pålagde miljøovervaking for å medverke til å spreie kunnskap og erfaringar følge med på verknaden av utslepp til sjø. Det er internasjonalt for å redusere kostnader og risiko ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som for fullskala CO2-fangst, og å auke aksepten for følge av utslepp av produsert vatn på norsk sok- CO2-handtering som klimatiltak. TCM vart opna i kel. Det er venta at voluma av produsert vatn vil 2012, og det har kontinuerleg gått føre seg test- halde seg på om lag same nivå som i dag fram mot aktivitetar ved anlegget sidan. Staten og dei indu- 2023. strielle partnarane Equinor, Shell og Total er samde om ei ny driftsavtale som varar ut 2023. CLIMIT-programmet for forsking, utvikling og Akutte utslepp til sjø demonstrasjon av teknologi for CO2-handtering Petroleumsverksemda har i dei 50 åra med verk- og ordninga med forskingssenter for miljøvenleg semd på norsk sokkel ikkje ført til store akutte energi (FME) er òg viktig i staten sitt arbeid med utslepp av olje som har nådd land, og talet på CO2-handtering. 2020–2021 Prop. 1 S 155 Olje- og energidepartementet

Ambisjonen om å realisere eit demonstrasjons- masjonsverksemd for å stimulere aktørar til å anlegg for fangst, transport og lagring av CO2 er investere i energi- og klimatiltak. følgt opp gjennom studiar og forprosjekt. Norcem Kvotesystemet, CO2-avgift og fleire andre til- har forprosjektert CO2-fangst frå deira sement- tak er med på å bygge opp under ei miljøvennleg fabrikk i Brevik, og Fortum Oslo Varme har energiomlegging og utvikling av energi- og klima- forprosjektert CO2-fangst frå deira energigjenvin- teknologi. Miljøavgifter og særavgifter knytte til ningsanlegg på Klemetsrud. Transport og lager er energi medverkar òg til å påverke energibruken. forprosjektert av Equinor, i samarbeid med Shell Det er innført energistandardar og energimerke- og Total. Regjeringa vil bidra til å utvikle teknologi ordningar for ei rekke produkt. Det er òg innført for fangst, transport og lagring av CO2 og legge til strenge forskrifter med krav til energibehov i nye rette for en kostnadseffektiv løysing for fullskala bygg og ved større rehabiliteringar, og det er inn- CO2-handtering i Noreg som gir teknologiutvik- ført krav om energimerking ved sal, utleige og ling i eit internasjonalt perspektiv. Med bakgrunn i nyoppføring av bygningar. Enovas verksemd det omfattande utrednings- og kvalitetssikrings- grensar opp mot og kompletterer dei andre delane arbeidet som er gjennomført og forhandlings- av verkemiddelapparatet. resultatet med industriaktørane, tilrår regjeringa at Bruk av fyringsolje har minka dei siste åra og Stortinget tek investeringsavgjerd i tråd med fram- resultert i reduserte utslepp. Gjennom bygg- lagt forslag og at staten forpliktar seg til å dekke til- teknisk forskrift er varmeinstallasjonar for fossilt skot til investering og drift av Langskip – fangst og brensel ikkje lov i nybygg og ved store ombyggin- lagring av CO2. Regjeringa tilrår at prosjektet vert gar. Frå 1. januar 2020 er det forbode å bruke mine- gjennomført med Norcem som første fangstpro- ralolje til oppvarming av bygg. I tillegg er støtteord- sjekt, og deretter Fortum Oslo Varmes fangstpro- ningar i regi av Enova viktig. Enova støttar utbyg- sjekt under føresetnad av tilstrekkeleg eigenfinan- ging av fjernvarme og lokale energisentralar, som siering og finansiering frå EU eller andre kjelder. både erstattar eksisterande oppvarmingsbehov og Se Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og dekker nye behov som oppstår ved nybygg. Gjen- lagring av CO2 for ein nærare gjennomgang av nom Enova-tilskotet støttar Enova òg installasjon av underlaget for regjeringa si avgjerd og tilråding. fornybare oppvarmingsalternativ i hushald. Olje- og energidepartementet har sidan 2008 EU har mål om 20 prosent fornybar energi12 i leia oppfølginga av handlingsplanen for å fremme 2020, og minst 32 prosent innan 2030. Noreg tok utvikling og bruk av CO2-handtering internasjo- på seg ei plikt til å auke til 67,5 prosent fornybar nalt. Måla for arbeidet er å få auka aksept for energi i 2020. Noreg har saman med Island den fangst og lagring av CO2 som eit viktig klimatiltak, største fornybarandelen i Europa. I 2018 var for- å få ei brei forståing for reduksjonspotensialet nybarandelen i Noreg 72,8 prosent. som følger av teknologien, og å medverke til at Den felles norsk-svenske marknaden for elser- teknologien blir tatt i bruk utanfor Noreg. tifikat har vore eit viktig verkemiddel for å nå det Det er oppretta ei rekke regionale og interna- norske målet på 67,5 prosent under fornybar- sjonale samarbeid der Noreg ved Olje- og energi- direktivet. Ordninga starta opp 1. januar 2012. Det departementet deltar. Mellom anna deltar depar- samla målet for ny fornybar elektrisitet i den felles tementet i North Sea Basin Task Force, Carbon elsertifikatmarknaden er 28,4 TWh i 2020. I tillegg Capture Utilisation and Storage Initiative under har Sverige sett mål om ytterlegare 18 TWh i 2030 Clean Energy Ministerial og Carbon Sequestra- under elsertifikatordninga. Noreg er ansvarleg for tion Leadership Forum. Vidare samarbeider å finansiere 13,2 TWh, uavhengig av kvar produk- Noreg tett med EU, og deltar i organ og forum sjonen kjem. Av produksjonen som inngår i pro- retta mot å utvikle og ta i bruk teknologi for CO2- duksjonsmålet, er det per 30. juni 2020 godkjent handtering og å utvikle rammeverk for sikker anlegg med ein normalårsproduksjon tilsvarande fangst og lagring av CO2. 39 TWh. Av dette er anlegg med ein normalårs- produksjon på 11,9 TWh bygde i Noreg og anlegg Energi og vassressursar med ein normalårsproduksjon på 27,1 TWh bygde i Sverige. Med det er 2020-målet nådd. I Noreg er Energiomlegging, energi- og klimateknologisatsing det i tillegg godkjent anlegg under overgangsord- Enova og Klima- og energifondet har sidan etable- ninga med ein normalårsproduksjon på 3,2 TWh. ringa i 2001 vore ein viktig del av arbeidet for ei Nye utanlandssamband for elektrisitet skal langsiktig og miljøvennleg omlegging av energi- etablerast i den grad dei er samfunnsøkonomisk bruk og energiproduksjon. Enova tilbyr mellom anna investeringsstøtte og rådgiving og driv infor- 12 Andel fornybar energi av det totale energiforbruket. 156 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet lønnsame. På lik linje med andre kraftoverførings- for energi- og vassdragsforvaltinga. NVE tar anlegg krev utanlandssamband viktige avvegingar omsyn til klimatilpassing i arbeidet med flaum og mellom nytte og kostnader, inkludert omsyn til skred, damsikkerheit, vassdragskonsesjonar, miljøet. energikonsesjonar, miljøtilsyn, kraftforsyning og energietterspørsel. NVEs oppgåver knytte til førebygging av Miljøomsyn ved vassdrags- og energiverksemd skred- og flaumskadar er delte inn i fem område: Miljøomsyn i samband med fornybar kraftproduk- kartlegging, arealplanlegging, sikring, varsling og sjon og nett er tatt vare på gjennom sektorlov- skred- og flaumfagleg bistand i beredskaps- og givinga, plan- og bygningslova, forureiningslova, krisesituasjonar. For å førebygge skade på liv, naturmangfaldlova og vassforskrifta. helse og verdiar blir det ved utarbeiding av fare- Konsesjonsbehandling av fornybar kraftpro- sonekart tatt høgde for eit endra framtidig klima. duksjon og nett har dei siste åra hatt høg prioritet. Desse karta og fagleg rådgiving om klima- Det er viktig å sjå prosjekta i samanheng for å endringar er eit viktig grunnlag for arealplanarbei- finne dei totalt sett beste løysingane. Det blir der- det i kommunane og medverkar til at nye utbyg- for søkt å få til ei mest mogleg samordna behand- gingar skjer i trygge område. I arealplanarbeid ling av prosjekt i same område, og mellom nett og etter plan- og bygningslova er NVE høyringspart produksjon. og kan fremme motsegn mot planar der NVE har NVEs miljøtilsyn kontrollerer at miljøkrav som eit forvaltningsansvar. Sikring av eksisterande er fastsette i konsesjonar, blir etterlevde, både i busetting og kritisk infrastruktur er òg sentralt i anleggs- og driftsfasen. Ei viktig oppgåve er god- NVEs arbeid med klimatilpassing. NVE arrange- kjenning og oppfølging av detaljplanar for vass- rer fagsamlingar rundt i landet for kommunar, drags- og energianlegg. konsulentar og andre, der kunnskap om flaum- og Kunnskap om og systematisk oversikt over skredfare og klimatilpassing blir formidla. For viktige område for trua artar og naturtypar er ein arbeidet med flaum og skred er det utvikla eit føresetnad for å stanse tapet av naturmangfald. godt samarbeid med andre statlege etatar, som Her speler Artsdatabanken ei viktig rolle. Formå- Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, let med Artsdatabanken er å tette hòl i kunn- Statens vegvesen, Jernbaneverket, Meteoro- skapen og medverke til at data over naturmang- logisk institutt og andre. NVE skal framover òg fald blir samla i nasjonale databasar. støtte kommunane i å førebygge skadar frå over- Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon må vatn gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde vere lønnsam og skje i eit tempo og omfang som strøk (urbanhydrologi) og rettleiing ved kommu- ikkje får uakseptable verknader for lokalsamfunn nal arealplanlegging. og viktige miljø- og samfunnsinteresser. Det skal Gjennom datainnsamling og analysar av lange vere ei balansert utbygging basert på grundige tidsseriar overvakar og vurderer NVE effekten av avvegingar av fordelar og ulemper for samfunnet. klimaendringar på hydrologi. NVE har FoU-aktivi- For betre å sikre dette på vindkraftområdet føre- tetar innan modellering av kva effekt klima- slo regjeringa i 2020 endringar i konsesjons- endringar har og vil få på hydrologien i Noreg. behandlinga av vindkraft på land i Meld. St. 28 Dette inkluderar effekten på flaum, tørke, snø- (2019–2020). mengder og utbreiing av isbrear og gir grunn- Verneplanen for vassdrag er viktig for å sikre laget for klimatilpassing i fleire sektorar. Arbeidet eit representativt utval av vassdragsnaturen i lan- er ein del av samarbeidet i Norsk Klimaservice- det. Vernet er først og fremst mot kraftutbygging, senter, der NVE deltar. men verneverdiane skal òg takast omsyn til ved andre inngrep. Gjennomføringa av EUs vassdirektiv med til- Petroleumsverksemda høyrande forvaltingsplanar skal fremme ei heil- Klimautfordringa er global og kan berre løysast skapleg forvaltning av vassressursane. Olje- og gjennom eit breitt internasjonalt samarbeid, jf. energidepartementet medverkar saman med NVE Noregs tilslutning til Parisavtalen. I samsvar med aktivt i dette arbeidet. dei overordna prinsippa for klimapolitikken i Noreg er petroleumssektoren omfatta av sterke økono- miske verkemiddel, som CO2-avgift og EUs klima- Klimatilpassing kvotesystem. Samla gjer det at næringa betaler ein Eit endra klima med meir nedbør og ekstremvêr høg pris for utslepp, noko som legg til rette for krev tilpassingar. Klimatilpassing er viktig innan- monalege utsleppsreduksjonar. Oljeselskapa på 2020–2021 Prop. 1 S 157 Olje- og energidepartementet norsk sokkel vil på lik linje med bedrifter i EU med- strekkeleg ny kraft, eller at det blir ført fram til- verke til å redusere kvotepliktige utslepp med 43 strekkeleg nytt nett slik at det ikkje oppstår regio- prosent frå nivået i 2005 innan 2030. Regjeringa vil nale ubalansar på utbyggingstidspunktet. Samti- føre vidare kvoteplikt og CO2-avgift som hovudver- dig må ein ta vare på naturmangfaldet og omsynet kemiddel i klimapolitikken på norsk sokkel. Vidare til tiltakskostnadene. må selskapa betale avgift for sine utslepp av NOx Dei teknologiske og økonomiske konse- eller slutte seg til miljøavtalen mellom den norske kvensane av ei løysing med kraft frå land varierer staten og næringsorganisasjonane. sterkt frå utbygging til utbygging. Kraft frå land Den høge prisen på klimagassutslepp på sok- krev store investeringar og vil ofte berre vere rea- kelen vil, med gjeldande kvotepris og avgiftssats, listisk ved enkelte større, sjølvstendige utbyggin- vere 700–800 kroner per tonn CO2. Desse verke- gar eller større ombyggingar av store felt. Kraft midla gir selskapa ei kontinuerleg eigeninteresse frå land til eksisterande innretningar generelt er av å redusere utsleppa og samtidig forske på og svært dyrt. Gitt variasjonen i konsekvensar er det utvikle teknologiar med lågare utslepp. avgjerande å ta stilling til spørsmålet om bruk av Omsyn til miljø er ein integrert del av forvalt- kraft frå land ved behandlinga av den enkelte ninga av dei norske petroleumsressursane. Miljø- utbygginga. reguleringar skjer på alle stadium av verksemda: Verkemidla overfor petroleumsverksemda har frå vurdering av opning av eit område for petro- resultert i at det er gjennomført omfattande tiltak leumsverksemd, ved leiting, ved vurdering av kor- som direkte eller indirekte har gitt lågare utslepp leis eit felt skal byggast ut, ved spesifikke løyve av klimagassar. Det gjer at norsk petroleumsverk- knytte til drifta av feltet, ved årlege endringar av semd skjer med vesentleg lågare klimagassut- desse og fram til avslutting av produksjon og dis- slepp per produsert eining enn gjennomsnittet for ponering av innretningane. Dette sikrar eit omfatt- oljeproduserande land. Utsleppa varierer mellom ande system der alle relevante myndigheiter er ulike felt og fasar, både i Noreg og internasjonalt. med. Petroleumsverksemda har på eige initiativ sett Utsleppa frå petroleumsverksemda i Noreg er seg konkrete mål for utsleppsreduksjonar for sine regulerte gjennom fleire lover, mellom anna aktivitetar på norsk sokkel. Målet er å kutte petroleumslova, CO2-avgiftslova, særavgiftslova, utsleppa på norsk sokkel med 40 prosent frå klimakvotelova og forureiningslova. Oppdate- nivået i 2005 innan 2030, og vidare redusere ringar av forvaltingsplanar og nye konsekvens- utsleppa til nær null i 2050. utgreiingar med oppdatert kunnskap gjer at ei avgjerd kan treffast på eit best mogleg fakta- grunnlag. Høyringsrundar gir alle aktørar høve Forsking og utvikling til å bli høyrde. I tillegg kan myndigheitene gjere Regjeringa si satsing på forsking og utvikling i enkeltvedtak, for eksempel ved godkjenning av energi- og petroleumsverksemda er avgjerande utbyggingsplanar. for at Noreg skal vere ein føregangsnasjon innan Brenning av overskotsgass har aldri vore lov miljøvennleg energibruk og -produksjon. Satsinga på norsk sokkel, og brenning av gass i fakkel er bidrar til å utvikle og ta i bruk nye teknologiar og berre tillate når det er nødvendig av sikkerheits- løysingar og til effektiv og berekraftig utnytting av grunnar. Slik brenning er berre tillate etter løyve dei norske energi- og petroleumsressursane. Sam- frå Olje- og energidepartementet. tidig skal støtta gi norsk næringsliv og kompe- Utnytting av stordriftsfordelar som legg til tansemiljø betre evne til å konkurrere i dei inter- rette for energieffektiv drift, har alltid vore eit nasjonale marknadene for miljø- og klimavennlege viktig omsyn for aktiviteten på sokkelen. Nye energiløysingar. utbyggingar baserer seg på best tilgjengeleg Olje- og energidepartementet er den største teknologi. bidragsytaren til finansiering av miljø- og klima- Ved behandlinga av Innst. S. nr. 114 (1995– relevant forsking og utvikling gjennom Noregs for- 1996) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltut- skingsråd. Ein nærmare omtale av satsinga på for- byggingar skal leggast fram ei oversikt over sking og teknologiutvikling finst under Program- energibehov og kostnadene ved å bruke kraft frå kategori 18.30 Forsking og næringsutvikling. land framfor gassturbinar. Kraft frå land skal vurderast av operatøren og følgast opp av myndigheitene ved behandlinga av kvar ny plan for utbyg- Energiforsking ging og drift. Ein føresetnad for ei løysing med Offentleg støtte til energiforsking skal medverke kraft frå land er at det er sikra utbygging av til- til ei effektiv og berekraftig utnytting av nasjo- 158 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet nale energiressursar og til ei effektiv, robust og ENERGIX er det viktigaste programmet i For- miljøvennleg kraft- og energiforsyning i Noreg. skingsrådet for forsking på reduserte utslepp. Satsinga skal vere med på å utvikle miljøvenn- Noreg har ei internasjonal leiarrolle i lege produkt, tenester og prosessar, mellom utviklinga av teknologi for CO2-handtering. anna nye teknologiar for fornybar energi, energi- CLIMIT er det offentlege støtteprogrammet for effektivisering og CO2-handtering. Den offent- forsking, utvikling og demonstrasjon av tekno- lege satsinga på energiforsking skal òg med- logiar for fangst og lagring av CO2 frå fossilt verke til næringsutvikling og til å bygge opp basert kraftproduksjon og industri. Programmet kunnskap av samfunnsfagleg karakter, for er administrert av Gassnova saman med Noregs eksempel om effektar av klimaendringar på forskingsråd. CLIMIT skal gi økonomisk støtte til energiområdet (meir nedbør, flaum, redusert prosjekt som utviklar kunnskap, kompetanse, tek- oppvarmingsbehov etc.). nologi og løysingar som kan gi viktige bidrag til Energi21 er myndigheitene og næringa sin kostnadsreduksjonar og stor internasjonal utbrei- strategi for forsking, utvikling, demonstrasjon og ing av CO2-handtering. kommersialisering av ny, klimavennleg energiteknologi. Energi21 gir myndigheitene og energibransjen råd om innretning av satsinga på for- Petroleumsforsking sking og utvikling av teknologiar for fornybar Offentleg støtte til FoU og kompetansebygging i energi, energisystemet, energieffektivisering, petroleumsverksemda er viktig for å sikre ei CO2-handtering og energi til transportformål. effektiv og miljøvennleg utnytting av petroleums- Energi21-strategien tilrår å prioritere satsinga ressursane og samtidig medverke til utvikling av på energiteknologi på seks område: den norske petroleumsverksemda som vår frem- – digitaliserte og integrerte energisystem ste høgteknologiske kunnskapsindustri. Satsinga – klimavennlege energiteknologiar til maritim bidrar til å bygge opp kunnskap og utvikle nye, transport meir miljøvennlege teknologiar og løysingar. – solkraft for ein internasjonal marknad Redusert miljøpåverknad og reduserte klima- – vasskraft som ryggrada i norsk energiforsy- gassutslepp er viktige mål for petroleums- ning forskingsprogramma PETROMAKS 2 og DEMO – havvind for ein internasjonal marknad 2000. – klimavennleg og energieffektiv industri, inklu- Den nasjonale teknologistrategien for petro- siv CO2-handtering leumsverksemda, OG21, trekker fram fire prioriterte teknologiområde: klima, energieffektivitet Det er åtte teknologisk retta forskingssenter for og miljø; leiting og auka utvinning; boring, kom- miljøvennleg energi (FME) for CO2-handtering, plettering og intervensjon; produksjon, prosesse- miljøvennleg transport, vasskraft, biodrivstoff, ring og transport. Strategien har ei betydeleg energieffektivisering i industrien, smarte ener- merksemd retta mot klima og energieffektive og gisystem, nullutslepp i byområde og solceller. Det utsleppsreduserande løysingar. er òg to samfunnsvitskaplege FME-ar; NTRANS, Departementet legg vekt på at delar av løy- som skal forske på kva rolle energisystemet har i vinga til petroleumsforsking skal gå til prosjekt omstillinga til eit lågutsleppssamfunn, og knytte til energieffektivisering og reduserte INCLUDE, som skal utvikle kunnskap og løysin- klimagassutslepp. I 2019 gjekk 169 mill. kroner til gar for å få eit sosialt rettferdig lågutsleppssam- prosjekt med relevans for dette formålet gjennom funn. FME-ordninga, som ligg under Noregs forprosjekt i PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Dette skingsråd, er ein av dei viktigaste berebjelkane for tilsvarte rundt 50 prosent av tildelingane til dei to norsk satsing på forsking, utvikling og innovasjon programma. I hovudsak er prosjekta knytte til for berekraftige energisystem i framtida. elektrifisering og meir effektiv bruk av energi. ENERGIX er Noregs forskingsråd sitt store, Tala er baserte på Noregs forskingsråd sine eigne målretta program på energiområdet. ENERGIX vurderingar og system for teljing. finansierer forsking og innovasjon for ei bere- Det blir løyvd midlar til to forskingssenter, kraftig utvikling av energisystemet. Programmet ARCEx og National IOR Centre, som mellom femner alt frå utvikling av energisystemet og for- anna skal utvikle klima- og miljøvennlege løy- nybar energiteknologi til effektiv bruk av energi i singar for norsk petroleumsverksemd. Eit hovud- bygg, industri og transport. Målet er å medverke mål for ARCEx er å utvikle meir miljøvennleg til omstilling til lågutsleppssamfunnet og å teknologi for leiting etter olje og gass i Arktis. fremme eit konkurransedyktig norsk næringsliv. Det blir òg lagt vekt på å skaffe fram ny kunn- 2020–2021 Prop. 1 S 159 Olje- og energidepartementet skap om økosystema for å analysere miljø- handtering vil gi og at det blir etablert infrastruk- påverknad og miljørisiko. IOR-senteret utviklar tur for prosjekta som kjem etter. Dei direkte nasjo- metodar for å kunne velje dei beste og mest nale utsleppsreduksjonane frå prosjektet vil i energieffektive og miljøvennlege injeksjons- første omgang vere om lag 400 000 tonn CO2 per metodane for ulike felt. år når Norcem sitt fangstprosjekt vert sett i drift i I 2019 blei eit nytt forskingssenter for låg- 2024 og auke til om lag 800 000 tonn CO2 per år utsleppsteknologi for petroleumsverksemda på når eventuelt Fortum Oslo Varme sitt prosjekt norsk sokkel opna. Målet med senteret er å vert sett i drift. Av desse vil om lag 200 000 tonn av utvikle lågutslepps- eller nullutsleppsteknologi CO2 frå Fortum Oslo Varme kunne reknast mot som gjer det mogleg at utbygging og drift av forpliktinga Noreg har mot EU om reduksjonar i petroleumsførekomstar i framtida kan skje med ikkje-kvotepliktige utslepp. Norcem sin sement- lågast moglege utslepp av klimagassar. Senteret fabrikk er ein del av kvotepliktig sektor. skal òg utvikle teknologi som kan medverke til ein betydeleg reduksjon av utslepp frå eksisterande installasjonar. 13.4 Berekraftsmålet for energi Det blir òg løyvd midlar til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bere- Petroleum Operations). Programmet skal gi betre kraftig utvikling fram mot 2030. Berekraftsmål kunnskap om utbreiing, tilstand og utvikling av nr. 7, energimålet, seier at ein skal «sikre allmenn norske sjøfuglbestandar i lys av menneskeleg akti- tilgang til påliteleg, berekraftig og moderne energi vitet i havområda og kystsona, mellom anna inntil en overkomeleg pris». Vidare er det definert tre anfor petroleumsverksemda. delmål og to gjennomføringsmekanismar. Tilgang til energi er ein føresetnad for økono- misk vekst og står derfor heilt sentralt i arbeidet 13.3 Klimaeffekten av budsjettet som med å avskaffe fattigdom. Meir fornybar energi er lagt fram og meir effektiv energibruk medverkar både til å redusere utslepp av klimagassar og til å avgrense Satsinga på FoU og raskare bruk av ny teknologi i andre miljø- og helsekostnader. energi- og petroleumsverksemda skal medverke Energimålet og dei ulike delmåla er anten opptil meir effektiv og miljøvennleg utnytting av nådde nasjonalt eller i tråd med norsk politikk og norske energiressursar. Vidare skal satsinga med- nasjonale mål. I Noreg er nesten all produksjon av verke til reduksjon av nasjonale og globale utslepp elektrisitet fornybar, og av den samla energi- utover det ein kan forvente med eksisterande bruken er andelen fornybar energi 72,8 prosent13. teknologi og løysingar. Den kunnskapen ein kjem Energipolitikken må ta omsyn til energiforsy- fram til i dag, vil kunne gi grunnlag for ny forsking ningssikkerheit, klimautfordringar, naturmiljø og og ny kunnskap. På grunn av at omfanget av og verdiskaping. Oppfølging av berekraftsmåla gene- tidspunktet for introdusering og kommersialise- relt, og berekraftsmål 7 spesielt, krev også at det ring av ny teknologi eller teknologi under utvik- blir gjort faglege og politiske avvegingar for å ling er usikkert, finst det ingen presise overslag dempe negative konsekvensar frå kraftutbygging. over framtidige utsleppseffektar av teknologi som Regjeringa vil legge til rette for ei effektiv, berre er på forskings- og utviklingsstadiet. klimavennleg og sikker energiforsyning i Noreg Arbeidet med CO2-handtering skal medverke også i framtida. Vi må løyse oppgåvene på måtar til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst som gir dei største verdiane for samfunnet og til og lagring av CO2 med eit spreiingspotensial. Det lågast mogleg kostnad. Verkemiddel på både til- overordna målet er å medverke til at CO2-hand- bod og etterspørsel støttar opp om ein overgang tering vert eit kostnadseffektivt tiltak i arbeidet frå fossil til fornybar energi og meir effektiv mot globale klimaendringar. Tiltaka i regjeringa energibruk. Det er mellom anna innført strenge sitt arbeid omfattar forsking, utvikling og demon- energikrav til bygg og krav til økodesign og strasjon, samt internasjonalt arbeid for å fremje energimerking av energirelaterte produkt. I til- CO2-handtering. Det er ikkje mogleg per i dag å legg medverkar Enova til å utvikle marknader for kvantifisere utsleppsreduksjonane som desse til- energieffektive løysingar. taka kan utløyse. Klimaeffektane av Langskip-prosjektet kjem både direkte gjennom utsleppsreduksjonar i Noreg og indirekte gjennom kostnads- 13 Berekna for 2018 etter EUs definisjon, jf. fornybardirektivet. reduksjonane demonstrasjon og utvikling av CO2- 160 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Utan ein sterkt auka innsats vil ikkje verda nå arbeidet med norsk næringsliv, og det blir lagt berekraftsmålet for energi. Globalt manglar vekt på å bruke norske fortrinn som vasskraft og 789 millionar menneske tilgang til elektrisitet og solkraft. Norfund, er saman med Norads nærings- 2,8 milliardar bruker ineffektive og forureinande livsordningar, GIEK og Eksportkreditt, eit sentralt kokeomnar. Situasjonen er særleg utfordrande i verkemiddel for å få med norske bedrifter. Afrika sør for Sahara, der 548 millionar menneske Auka produksjon av fornybar kraft krev svært manglar tilgang til elektrisitet. Det er like fullt ein store investeringar. Norfund er hovudinstrumen- betydeleg framgang – med ein auke i produksjo- tet frå norsk side for å medverke til ny kraftutbyg- nen av fornybar energi i utviklingsland får fleire ging i utviklingsland. Norfund har etablert part- menneske tilgang til elektrisitet. Ein fjerdedel av narskap med norske selskap for å sikre meir kapi- den globale elektrisitetsproduksjonen kjem no frå tal og teknisk kompetanse. fornybare kjelder. Det er eit stort behov for å auke I tillegg vil det vere viktig å medverke til elek- innsatsen på energieffektivisering. trifisering gjennom utbygging av straumnettet, Gjennom innsatsen for fornybar energi i lokalt straumnett eller løysingar for enkeltbusta- utviklingspolitikken medverkar Noreg til at utvi- der og å bidra til betre løysingar for rein koking. klingsland skal nå berekraftsmålet for energi, Noreg har i mange år òg gitt støtte til auka pro- med særleg merksemd på land i Afrika. duksjon av fornybar energi, energitilgang og meir Innsatsen skal medverke til å innfri Paris- effektiv energibruk gjennom EØS-ordningane. avtalen og støttar arbeidet i utviklingsland med Gjennom programmet «Olje for utvikling» meir bruk av fornybar energi og energieffektivise- deler Noreg erfaringane sine med å utvinne petro- ring, slik det er nedfelt i dei innmelde klima- leumsressursane på ein måte som tar omsyn til planane frå landa, i tillegg til utfasing av kol. miljø og klima. Policydialog og bistand til refor- Regjeringa legg vidare stor vekt på å bidra til at mer, lovverk, institusjonsbygging og regionalt sårbare grupper får tilgang til energi i samsvar samarbeid er sentrale område for tilrettelegging med prinsippet om at ingen skal utelatast. for investeringar frå privat sektor. Bistandsmidlar skal bidra til å løyse ut privat og kommersiell kapital. Regjeringa styrker sam- 2020–2021 Prop. 1 S 161 Olje- og energidepartementet

14 Olje- og energidepartementets beredskapsarbeid

Olje- og energidepartementet (OED) har ansvar Som ei oppfølging av samfunnssikkerheits- for eigen beredskap og for å vere klar til å delta i instruksen og tildelingsbrev gjorde NVE i fjor eit ei sentral handtering ved nasjonale kriser. arbeid for å finne statistikk og indikatorar som Departementet har òg det overordna ansva- seier noko om tilstanden i kraftforsyninga over ret for den kritiske samfunnsfunksjonen kraft- tid. Dei har identifisert statistikk for avbrot, infor- forsyning. Det operative ansvaret for kraftforsy- masjon om ikkje-ønskte hendingar, feilstatistikk, ningsberedskapen er delegert til Noregs vass- resultat frå tilsyn, energi- og driftssikkerheit, IKT- drags- og energidirektorat (NVE), som er bered- sikkerheit, ROS-analyse og klimatilpassing som skapsmyndigheit etter energilova kapittel 9. NVE indikatorar for tilstanden i kraftforsyninga. Denne leiar Kraftforsyningas beredskapsorganisasjon vurderinga er framleis gjeldande. (KBO), der einingane i kraftforsyninga deltek. Avbrotsstatistikken viser at for perioden 2009– OED har ansvar og oppgåver knytte til å føre- 2018 har ein gjennomsnittleg norsk sluttbrukar bygge skade som følge av dambrot, flaum og opplevd at straumen er vekke to gonger i året i til skred. saman to og ein halv time. Rapportar frå KBO- Departementet har sektoransvar for olje- og einingane om ikkje-ønskte hendingar viser at dei gassaktivitetane som ligg under verkeområdet til største truslane mot forsyningssikkerheita er petroleumslova. Det er Arbeids- og sosialdeparte- utfordrande vêr og teknisk svikt. Feilstatistikken mentet som har regelverks- og tilsynsansvar for viser òg at ein stor del av alle feil og avbrot er rela- helse, arbeidsmiljø og sikkerheit og for sikring, tert til vind og snø. inkludert beredskap, i petroleumsverksemda. Ved problem over kortare tid med å balansere Ansvaret for raffineria og drivstoff-forsyninga ligg forbruk og tilgjengeleg forsyning (effektmangel) hos Nærings- og fiskeridepartementet. har Statnett som systemansvarleg fullmakt til å treffe nødvendige tiltak. Ved eventuell energiman- gel har myndigheitene særskilde tiltak for å redu- 14.1 Forsyningssikkerheit for sere fare for rasjonering. I verste fall kan myndig- elektrisitet heitene innføre rasjonering. Slik kraftsystemet er no, er likevel rasjonering lite truleg, og forsy- Eit overordna mål for energi- og vassressursom- ningssikkerheita i Noreg er god. Det kan likevel rådet er å legge til rette for ei effektiv, sikker og førekomme avbrot. Aktørar som er heilt avhen- miljøvennleg energiforsyning. Målet om ei sikker gige av ei straumforsyning utan avbrot, må sjølve kraftforsyning dreier seg både om å halde ved lag sørge for beredskap for bortfall av straumforsy- og forbetre forsyningssikkerheita, minimere kon- ninga gjennom nødstraumaggregat eller andre sekvensane av avbrot og opprette forsyninga igjen løysingar. Dette gjeld særskilt verksemder som er på ein effektiv måte. Kraftforsyning er rekna som underlagde sikkerheitslova. ein sentral del av Noregs kritiske infrastruktur. Tilgang på elektrisk kraft blir stadig viktigare for å kunne oppretthalde normal aktivitet i samfunnet. 14.2 Skred og vassdrag Stabil og sikker elektrisitetsforsyning er òg av stor verdi for å sikre kritiske samfunnsfunksjonar i Ansvaret for gjennomføringa av statlege oppgåver krisesituasjonar og for å oppretthalde forsvars- knytte til å førebygge skade som følge av dam- evna under beredskap og i krig. Som ein del av brot, flaum og skred er delegert til NVE. arbeidet med samfunnssikkerheit og beredskap NVE har ansvar for å sjå til at tiltakshavarar knytt til samfunnssikkerheitsinstruksen gjorde planlegg, bygger og driv vassdragsanlegg slik at departementet ei vurdering av tilstanden i kraft- sikkerheita for menneske, miljø og eigedom blir forsyninga i Prop. 1 S (2017–2018). Vurderinga er tatt vare på, og at det blir utarbeidd beredskaps- framleis gjeldande. planar for å handtere større hendingar. NVE kan 162 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet gi pålegg til eigarar av vassdragsanlegg om å gjen- gjennomføre øvingar. Vidare må OED systematisk nomføre tiltak for å avgrense skadar. NVE kan òg evaluere si eiga deltaking i øvingar og si eiga sjølv sette i verk tiltak når det er særskild fare for handtering av hendingar. OED har starta arbeidet alvorleg skade. med å følge opp tilsynet. Departementet vil NVE gir hjelp og rettleiar kommunane i å føre- utarbeide ein plan for oppfølging og fokusere på bygge skadar frå flaum, erosjon og skred. Opp- øvingar og evalueringar framover. gåvene inneber å kartlegge og informere om fare- område, gi faglege råd og retningslinjer for kommunal arealplanlegging, gi kommunar fagleg og 14.4 Implementering av økonomisk hjelp til planlegging og gjennomføring ny sikkerheitslov av sikringstiltak og å overvake og varsle om flaum og skredfare. I tillegg gir NVE råd til kommunar Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerheitslova) tok til og politi i beredskaps- og krisesituasjonar. å gjelde 1. januar 2019, og alle sektorar arbeider med å implementere lova. Formålet med lova er å trygge dei nasjonale sikkerheitsinteressene våre 14.3 Sentral krisehandtering og og å førebygge, avdekke og motverke verksemd departementets eigen beredskap som truar sikkerheita. Dei nasjonale sikkerheitsinteressene blir trygga ved at departementa I Instruks for departementenes arbeid med sam- identifiserer grunnleggande nasjonale funksjonar funnssikkerhet (samfunnssikkerheitsinstruksen) (GNF) innanfor sine ansvarsområde, at verksem- er det stilt krav til departementa sitt arbeid med der av avgjerande betydning for GNF blir under- samfunnssikkerheit og beredskap. lagde sikkerheitslova, og at det blir gjennomført For å medverke til eit godt arbeid med sam- nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige funnsikkerheit og beredskap i både førebygging verdiar. For å vareta formålet med lova vil GNF- og handtering skal departementet gjennom eit prosessen vere ein kontinuerleg prosess. Denne godt eigna beredskapsplanverk, robust organise- prosessen kan føre til endringar når det gjeld ring og hyppige og relevante øvingar vere føre- identifiserte funksjonar og skjermingsverdige ver- budd på å diar, kva for verksemder som er av vesentleg og – møte alle typar kriser i eigen sektor effektivt og avgjerande betydning, og i kva grad ei verksemd profesjonelt er avhengig av eksterne ressursar (andre verk- – yte bistand til andre departement når det semder). Kva som krevst for å oppnå eit forsvar- trengst leg sikkerheitsnivå, kan òg bli endra. – ta rolla som leiardepartement OED har identifisert desse grunnleggande nasjonale funksjonane i eigen sektor: OEDs planverk for krisehandtering dekker ulike – GNF 1 er nasjonal kraftforsyning. Nasjonal typar kriser som OED kan bli involvert i både i kraftforsyning representerer ein samla nasjo- sektoren og ved kriser som gjeld departementet nal funksjon og er å forstå som kraftsystemet sjølv. på nasjonalt nivå. Direktoratet for samfunnstryggleik og bered- – GNF 2 er OEDs verksemd, handlefridom og skap (DSB) gjennomførte på vegner av Justis- og avgjerdsdyktigheit, som omfattar departemen- beredskapsdepartementet tilsyn med OED i tets rolle som fagleg sekretariat for politisk lei- perioden frå juni 2019 til januar 2020. Tilsynet blei ing, utøving av myndigheit og styring og opp- ført etter Instruks for departementenes arbeid med følging av underliggande verksemder. samfunnssikkerhet. Tema for tilsynet var risiko- og sårbarheitsanalysar, planverk, øvingar, krisehand- Dei identifiserte GNF-ane er innmelde til tryg- tering og evaluering av øvingar og hendingar. gingsorganet (Nasjonal sikkerheitsmyndigheit). DSB konkluderte med at OED har stor merk- OED har også identifisert verksemder som er av semd på samfunnssikkerheit, men fann tre brot på vesentleg eller avgjerande betydning for GNF-en krav i instruksen innanfor temaa øvingar og eva- nasjonal kraftforsyning. OED har peikt ut NVE luering. Tilsynet angir som forbetringstiltak at som sektortilsyn etter sikkerheitslova for kraft- OED må vidareutvikle øvingsplanen i samsvar sektoren. med instruksen og ta initiativ til å planlegge og 2020–2021 Prop. 1 S 163 Olje- og energidepartementet

15 Likestilling og mangfald

Etter lov om likestilling og forbud mot diskrimine- høve til fagleg og personleg utvikling i departe- ring er arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt, mentet. målretta og planmessig for å fremme likestilling – Kompetansegivande oppgåver og tiltak skal og hindre diskriminering (aktivitets- og melde- fordelast slik at det medverkar til likestilling plikta). Olje- og energidepartementet skal i Prop. mellom kvinner og menn. 1 S gjere greie for tilstanden. Meldeplikta gjeld òg – Departementet skal ha ein lønnspolitikk som for verksemder under Olje- og energideparte- medverkar til å fjerne eventuelle kjønnsrela- mentet (OED). terte lønnsforskjellar på alle nivå. For rapportering frå Oljedirektoratet og – Omsynet til likestilling skal vere eit av kriteria Noregs vassdrags- og energidirektorat viser vi til som blir lagde til grunn ved rekruttering til årsrapportane frå verksemdene. ledige stillingar. – Årleg personalstatistikk skal gi oversikt over aktuelle likestillingsrelaterte spørsmål i 15.1 Olje- og energidepartementet departementet.

Likestillingsperspektivet er forankra i personal- Departementet har sett ned ei intern arbeids- politikk, lønnspolitikk og tilpassingsavtale. Arbei- gruppe leia av departementsråden som skal vur- det for likestilling er ein integrert del av verk- dere likestillingssituasjonen i OED og utarbeide semda som departementet jobbar systematisk tiltak for å styrke likestillinga. Arbeidsgruppa skal med: mellom anna identifisere eventuelle hinder for – Den enkelte leiaren skal følge opp at kvinner likestilling, analysere årsakene til dei og identifi- og menn får likeverdige arbeidsoppgåver og sere mål og tiltak. 164 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Tabell 15.1 Tilstandsrapportering (kjønn) i Olje- og energidepartementet per 31. desember 2019 samanlikna med tal per 31. desember 2018

Kjønnsbalanse Månadslønn Menn Kvinner Total Menn Kvinner Prosent Prosent (N) Kroner Kroner Totalt i OED 2019 49 51 152 61 142 55 167 2018 51 49 150 60 632 51 767 Spes.rådgivar/Avd.dir./ Komm.dir./spes.rådgivar 2019 79 21 24 87 716 97 180 2018 82 18 23 85 623 84 698 Fagdirektør 2019 40 60 5 73 908 60 713 2018 100 0 3 68 300 - Underdirektør/Fagsjef 2019 55 45 33 63 973 63 531 2018 50 50 30 58 502 62 288 Seniorrådgivar 2019 42 58 67 55 335 51 735 2018 57 43 75 51 770 49 107 Rådgivar 2019 35 65 23 40 750 40 612 2018 38 62 16 38 967 37 125 Førstekonsulent 2019 100 0 2 38 033 - 2018 0 100 2 - 37 417 Sjukefråværsstatistikk 2019 1,2 5,2 3,2 2018 1,2 3,9 2,5

Kategoriar med berre éin tilsett er ikkje med i oversikta. Det er fem tilsette på leiarlønnskontrakt som ikkje er med i denne oversikta. Månadslønn er basert på faktisk lønnsberekning, eksklusiv overtidsbetaling.

opplever at det er få fagleg kvalifiserte søkarar 15.2 Vurdering og utgreiing av med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjons- likestillingstiltak på grunnlag av evne. OED har som retningslinje å bruke positiv kjønn, etnisk bakgrunn, religion særbehandling ved tilsetting i alle embets- og og nedsett funksjonsevne tenestemannsstillingar. 15.2.1 Rekruttering Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg 15.2.2 Lønns- og arbeidsvilkår grad spegle mangfaldet i samfunnet. Mangfalds- Målet er å sikre kjønnsnøytral lønn og lik lønn for erklæringa går fram av utlysingsteksten når OED same arbeid eller arbeid av lik verdi. annonserer ledige stillingar. Lønnsstatistikken viser at menn har høgare Målet er å oppretthalde den totale kjønns- snittlønn enn kvinner. Årsakene er samansette, balansen i departementet og få ei kjønnsfordeling men alderssamansetning og ansiennitet er noko på leiarnivå i tråd med denne kjønnsfordelinga. av forklaringa. Tiltak for å sikre likelønn er ned- Departementet oppfordrar kvinner til å søke leiar- felte i departementets personalpolitikk, lønnspoli- stillingar. OED ønsker å rekruttere fleire kvalifi- tikk og tilpassingsavtale. Det blir gjort likelønns- serte kandidatar med innvandrarbakgrunn og vurderingar før dei årlege lokale lønnsforhand- med nedsett funksjonsevne og hòl i CV-en, men lingane, baserte på kjønnsdelt lønnsstatistikk. 2020–2021 Prop. 1 S 165 Olje- og energidepartementet

– HR og rekrutterande leiar fokuserer på inklu- 15.2.3 Forfremming deringsdugnaden. HR rettleiar rekrutterande Departementet har for få kvinner som avdelings- leiarar i arbeidet med inkluderingsdugnaden direktørar, men har ein god balanse når det gjeld for å nå måla til regjeringa. fagdirektørar og underdirektørar. Målet er å få – OED nyttar ein felles standardisert tekst for fleire kvinnelege leiarar i OED. Arbeidsgruppa departementa i kunngjeringstekstane. Kvalifi- som er nemnd ovanfor, vil vurdere tiltak for å serte kandidatar som oppfyller krava til stil- lykkast med dette. linga, blir kalla inn til intervju. Det er til god hjelp at det i 2020 kan hakast av i søkeportalen JobbNorge om kandidatane har hòl i CV-en 15.2.4 Høve til utvikling eller nedsett funksjonsevne. Målet er å sikre ei god fagleg og personleg utvik- – OED har med hell deltatt i statens traineepro- ling for alle tilsette. gram i samband med rekruttering av personar Den enkelte leiaren har hovudansvaret for at med nedsett funksjonsevne i 2019. dei tilsette får nødvendig kompetanse for å utføre arbeidsoppgåver på ein tilfredsstillande måte. OED har møtt utfordringar med at kandidatane Den faglege og personlege kompetansen til ikkje gir til kjenne hòl i CV-en eller nedsett funk- kvar enkelt medarbeidar skal vere best mogleg til- sjonsevne, og at det er mangel på kvalifiserte og passa departementet sine mål og oppgåver. relevante søkarar.

15.2.5 Vern mot trakassering 15.3 Likestillingskonsekvensar Det blir gjennomført arbeidsmiljøundersøkingar av koronapandemien og medarbeidarsamtalar. Departementet har eigne varslingsrutinar i medhald av arbeids- Olje- og energidepartementet og Noregs vass- miljølova og følger lov- og avtaleverket knytt til drags- og energidirektorat har så langt ikkje verneombod, helseteneste o.a. avdekt særskilde likestillingskonsekvensar som følge av koronapandemien i energisektoren eller i eigne verksemder. Norsk olje og gass rapporterer 15.2.6 Inkluderingsdugnaden at det i nedbemanningsprosessar som følge av OED har i 2019 to nytilsette med nedsett funk- pandemien ikkje er registrert effektar på likestil- sjonsevne av totalt 20 nytilsettingar, noko som er ling eller kjønnsbalanse. ein andel på 10 prosent. OED har desse tiltaka: 166 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

16 Tilsettingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Olje- og energidepartementet

16.1 Petoro AS 16.3 Statnett SF

Administrerande direktør Grethe K. Moen hadde Konsernsjef Auke Lont hadde ei lønn på ei lønn på 3 477 000 kroner i 2019. I tillegg fekk ho 3 142 030 kroner i 2019. I tillegg fekk han 235 000 kroner i variabel lønn og 180 000 kroner i 183 859 kroner i anna godtgjersle. Kostnadsførte anna godtgjersle. Kostnadsførte pensjonsforplik- pensjonsforpliktingar var 2 416 504 kroner. tingar var 1 984 000 kroner. Frå fylte 65 år utgjer full årleg alderspensjon Administrerande direktør har ei bonusordning 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen blir som kan gi inntil 10 prosent av fastlønn i bonus regulert årleg med same prosentvise auke som dersom avtalte mål blir oppnådde. Pensjons- grunnbeløpet i folketrygda. Frå fylte 67 år blir den alderen til administrerande direktør er 67 år. Pen- årlege alderspensjonen på 66 prosent samordna sjonsytinga er berekna til om lag 66 prosent av med ytingar frå Statnett SFs pensjonskasse og pensjonsgrunnlaget fråtrekt ei berekna yting frå folketrygda. folketrygda. Ved oppseiingar frå selskapet si side blir det I medhald av tilsettingsavtalen gjeld ei gjensi- gitt etterlønn i tolv månader, etter utløpet av opp- dig oppseiingstid på seks månader. Det er inngått seiingstida på 6 månader. avtale om etterlønn utover oppseiingstida på tolv månader. 16.4 Gassco AS

16.2 Gassnova SF Administrerande direktør Frode Leversund hadde ei lønn på 3 310 000 kroner i 2019. I tillegg fekk Administrerande direktør Trude Sundset hadde ei han 248 000 kroner i variabel lønn og 23 000 kro- lønn på 2 301 638 kroner i 2019. I tillegg fekk ho ner i anna godtgjersle. Kostnadsførte pensjons- 339 452 kroner i anna godtgjersle. Kostnadsførte forpliktingar var 215 000 kroner. pensjonsforpliktingar var 368 778 kroner. Administrerande direktør har ei bonusordning Pensjonsordninga til administrerande direk- som kan gi inntil 10 prosent av fastlønna i bonus tør er basert på Statens pensjonskasse sine til dersom avtalte mål blir oppnådde. Administre- kvar tid gjeldande reglar for pensjonsalder og rande direktør er medlem av selskapets kollektive, aldersgrense. Samla kompensasjonsgrad skal ytingsbaserte pensjonsordning, som gir ein pen- ikkje overstige 66 prosent av lønna, da avgrensa til sjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter full 12 G. opptening på 30 år. Oppteningsalderen er 67 år. Administrerande direktør har krav på etter- Dersom arbeidstakaren held fram i arbeid ut over lønn i seks månader utover oppseiingstida på seks den oppteningsalderen som er fastsett, gjeld føre- månader dersom styret vedtar å avslutte arbeids- segnene i § 4-5 om lov om foretakspensjon. Han avtalen. Ved eventuell tilsetting i ny stilling skal har ikkje pensjonsopptening for lønn over 12 G. etterlønna reduserast i forhold til ny lønn. Gjensidig oppseiingstid er seks månader der anna ikkje følger av gjeldande lovverk. Han har ikkje avtale om etterlønn. 2020–2021 Prop. 1 S 167 Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2020–2021) om statsbudsjettet for år 2021 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 168 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Forslag Under Olje- og energidepartementet føres det i Prop. 1 S (2020–2021) statsbudsjettet for budsjettåret 2021 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1800–1840, 2440, 4800–4820, 5440, 5582, 5680 og 5685

I Utgifter: Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon 1800 Olje- og energidepartementet 01 Driftsutgifter 191 626 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72 17 000 000 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres 500 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv. 8 500 000 71 Norsk Oljemuseum 14 700 000 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 4 500 000 236 826 000 Sum Administrasjon 236 826 000 Petroleum 1810 Oljedirektoratet 01 Driftsutgifter 309 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 65 000 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 122 000 000 496 500 000 1815 Petoro AS 70 Administrasjon 357 000 000 357 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 30 Investeringer 23 800 000 000 23 800 000 000 Sum Petroleum 24 653 500 000 2020–2021 Prop. 1 S 169 Olje- og energidepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Energi og vannressurser 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 01 Driftsutgifter 607 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 27 000 000 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72 200 000 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 89 000 000 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser 45 000 000 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi 62 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22 23 000 000 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 68 000 000 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 6 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overførings- tariffer 20 000 000 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres 7 200 000 1 154 700 000 Sum Energi og vannressurser 1 154 700 000 Forskning og næringsutvikling 1830 Forskning og næringsutvikling 50 Norges forskningsråd 735 530 000 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen 100 000 000 70 Nordisk Energiforskning 10 000 000 72 Norwegian Energy Partners 35 000 000 880 530 000 Sum Forskning og næringsutvikling 880 530 000 170 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Kap. Post Kroner Kroner

CO2-håndtering

1840 CO2-håndtering 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering 164 000 000 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres 105 000 000

71 Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad 165 000 000

72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres 2 275 000 000 2 709 000 000

Sum CO2-håndtering 2 709 000 000 Sum departementets utgifter 29 634 556 000

Inntekter: Kap. Post Kroner Kroner Kroner Ordinære inntekter 4800 Olje- og energidepartementet 10 Refusjoner 718 000 70 Garantiprovisjon, Gassco 1 400 000 2 118 000 4810 Oljedirektoratet 01 Gebyrinntekter 30 805 000 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 122 000 000 152 805 000 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat 01 Gebyrinntekter 36 000 000 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 89 000 000 40 Flom- og skredforebygging 30 000 000 155 000 000 Sum Ordinære inntekter 309 923 000 Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24 Driftsresultat 1 Driftsinntekter 129 100 000 000 2 Driftsutgifter -28 600 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter -1 600 000 000 4 Avskrivninger -24 900 000 000 5 Renter av statens kapital -2 300 000 000 71 700 000 000 30 Avskrivninger 24 900 000 000 80 Renter av statens kapital 2 300 000 000 98 900 000 000 Sum Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet 98 900 000 000 2020–2021 Prop. 1 S 171 Olje- og energidepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Skatter og avgifter 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 172 700 000 72 Dam- og beredskapstilsyn 57 000 000 229 700 000 Sum Skatter og avgifter 229 700 000 Renter og utbytte mv. 5680 Statnett SF 85 Utbytte 908 000 000 908 000 000 5685 Aksjer i Equinor ASA 85 Utbytte 7 500 000 000 7 500 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 8 408 000 000 Sum departementets inntekter 107 847 623 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1810 post 23 kap. 4810 post 02 kap. 1820 post 23 kap. 4820 post 02 kap. 1820 post 45 kap. 4820 post 03

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Mer- skal også dekke merverdiavgift knyttet til over- inntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i skridelsen, og berører derfor også kap. 1633, beregningen av overføring av ubrukt bevilgning post 01 for de statlige forvaltningsorganene som til neste år. 172 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

III IV Fullmakt til å overskride Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Kongen i 2021 kan over- Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- skride bevilgningen under: mentet i 2021 kan utgiftsføre uten bevilgning 1. kap. 1800 Olje- og energidepartementet, under: post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av 1. kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved erstatning til Norges Bank som omfatter netto kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer rentetap og andre dokumenterte kostnader som kan få betydning for eierstrukturen i grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av Equinor ASA. valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om 2. kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske overføring og kjøp av valuta fra SDØE til engasjement i petroleumsvirksomheten med Norges Bank. inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens for- 2. kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje- kjøpsrett ved overdragelser av andeler i ment i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til utvinningstillatelser på norsk kontinental- Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til sokkel. Norpipe Oil AS.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

V Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1800 Olje- og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter 7 mill. kroner 1810 Oljedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter 10 mill. kroner 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 Spesielle driftsutgifter 10 mill. kroner 22 Flom- og skredforebygging 150 mill. kroner 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser 20 mill. kroner 2020–2021 Prop. 1 S 173 Olje- og energidepartementet

VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1800 Olje- og energidepartementet 72 Tilskudd til olje- og energiformål 126 mill. kroner 1815 Petoro AS 70 Administrasjon 35 mill. kroner 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging 130 mill. kroner 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging 10 mill. kroner

1840 CO2-håndtering 70 Administrasjon, Gassnova SF 20 mill. kroner

VII direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens for- Forpliktelser under avsetningsinstruksen holdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase og øvrige driftsrelaterte forpliktelser utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i: Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/ mentet i 2021 kan pådra staten forpliktelser utover anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens 2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre direkte økonomiske engasjement i petroleums- interessentskap virksomheten, knyttet til: 1. løpende forretningsvirksomhet i interessent- IX skapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av Forpliktelser før plan for utbygging og drift petroleum og for anlegg og drift er behandlet 2. avsetning av statens petroleum etter avset- Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- ningsinstruksen gitt Equinor ASA mentet i 2021 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens VIII direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forplik- Utbyggingsrelaterte forpliktelser telser i fasen før plan for utbygging og drift er god- Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- kjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, mentet i 2021 kan pådra staten forpliktelser utover herunder forpliktelser knyttet til en pre-interes- bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens sentskapsfase. 174 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Andre fullmakter

X XIII Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Overdragelse av andeler i rørledninger mv. Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne overføring av eien- mentet i 2021 kan godkjenne nødvendige transak- domsrett fra en rettighetshavergruppe hvor sjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettig- som forvalter av SDØE for å innlemme rørlednin- hetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. ger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av i Gassled eller andre interessentskap. Statens SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne full- andel i Gassled eller andre interessentskap skal makt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og justeres for å gjenspeile innlemmelsen. energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved min- XIV dre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Full- Utbyggingsprosjekter på norsk makten gis under forutsetning av at overføring av kontinentalsokkel eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunns- Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- messige sider av betydning. mentet i 2021 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinen- XI talsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller sam- Overdragelse av andeler i utvinnings- funnsmessige sider av betydning. tillatelser 2. Øvre grense for de samlede investeringer per Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- prosjekt utgjør 20 mrd. kroner. mentet i 2021 kan godkjenne overdragelse (salg, 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam- kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig som forvalter av SDØE der det antas at ressursene robust mot endringer i prisutviklingen for olje i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragel- og naturgass. sen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter. XV XII Regnskapsføring av kontantinnkallinger Overdragelse og samordning av andeler mot mellomværendet med statskassen i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan gi Petoro AS fullmakt til å mentet i 2021 kan godkjenne at Petoro AS kan postere inn- og utbetalinger for SDØE mot delta i: mellomværendet med statskassen. Mellomværen- 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltake- det omfatter over-/underinnkalling av kontanter randeler i interessentskap hvor en rettighets- fra operatørselskapene (differansen mellom kon- haver velger å tre ut av interessentskapet og tantinnkalling og avregning fra operatør), arbeids- hvor SDØE berøres av overdragelsen. kapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser mellomværende med betalingsformidler med med SDØE-andeler. mer. 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse. 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen. 2020–2021 Prop. 1 S 175 Olje- og energidepartementet

XVI b. 1 000 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) i inntil ti år med tillegg av en even- Fullmakt til å inngå avtaler og pådra staten tuell tilleggsstøtte for fanget CO2 som ikke forpliktelser for Langskip er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per (fangst og lagring av CO ) 2 tonn CO2 fratrukket eventuell CO2-avgift Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- per tonn. mentet i 2021 kan: 4. inngå avtale med Northern Lights om å pådra 1. inngå avtaler med Norcem og Northern Lights staten forpliktelser for kostnader ved eventu- om å etablere og drive sine deler av Langskip elle utslipp av CO2 med inntil 80 prosent av kvo- (fangst og lagring av CO2) innenfor en samlet teprisen opp til og med 40 euro per tonn og 100 kostnadsramme på prosent av den delen av kvoteprisen som over- a. 14 700 mill. 2021-kroner i investeringer stiger 40 euro per tonn CO2, for den forholds- (CAPEX) messige andelen fanget CO2 i støtteperioden b. 6 600 mill. 2021-kroner i driftsutgifter på inntil ti år fra Norcem og eventuelt Fortum (OPEX) i inntil ti år. Oslo Varme av totalt lagret mengde CO2 i lage- 2. inngå avtaler hvor utgiftene skal deles mellom ret. staten, Norcem og Northern Lights i tråd med 5. inngå avtale med Northern Lights om å pådra prinsippene som er beskrevet nærmere under staten forpliktelser i støtteperioden på inntil ti kap. 1840 CO2-håndtering, post 72 Langskip – år for inntil 80 prosent av utgiftene til eventu- fangst og lagring av CO2 og i Meld. St. 33 elle preventive og korrektive tiltak for avtalt (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av årlig lagringsvolum på 1,5 millioner tonn av CO2, der statens andel maksimalt utgjør inntil total lagringskapasitet for CO2, dersom det a. 11 100 mill. 2021-kroner i investeringer skulle oppstå ekstraordinære hendelser med (CAPEX) fare for lekkasje av CO2 fra lageret eller skade b. 5 100 mill. 2021-kroner i driftsutgifter på miljøet eller liv og helse. (OPEX) i inntil ti år med tillegg av eventuell 6. inngå avtale med Northern Lights om å pådra tilleggsstøtte for fanget CO2 som ikke er staten forpliktelser etter opphør av driften av kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per CO2-lageret, for den forholdsmessige andelen tonn CO2 fratrukket eventuell CO2-avgift fanget CO2 i støtteperioden på inntil ti år fra per tonn. Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme av 3. inngå avtale med Fortum Oslo Varme forutsatt totalt lagret mengde CO2 i lageret, med inntil tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering 80 prosent av utgiftene til fra EU eller andre kilder i tråd med prinsippene a. eventuelle preventive og korrektive tiltak beskrevet nærmere under kap. 1840 CO2-hånd- dersom det skulle oppstå ekstraordinære tering, post 72 Langskip – fangst og lagring av hendelser med fare for lekkasje av CO2 fra CO2 og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – lageret eller skade på miljøet eller liv og fangst og lagring av CO2, der statens maksi- helse male støtte kan utgjøre inntil b. avslutning, overvåking og fjerning etter a. 2 000 mill. 2021-kroner i investeringer nedstengning av lageret. (CAPEX) 176 Prop. 1 S 2020–2021 Olje- og energidepartementet

Vedlegg 1

Vedtak fra tidligere år som gjelder uten tidsavgrensning

Garantifullmakt (DA) og dekke 100 prosent av eierselskapets og Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- inntil 80 prosentav driftsselskapets årlige utgifter mentet kan gi Gassco AS garanti innenfor en sam- ved Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad let ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og (TCM). Staten, eller den staten utpeker, kan invi- tap ved mottaksterminalene på kontinentet som tere andre selskaper som medeiere i drifts- har oppstått som følge av forsettlige handlinger selskapet, noe som vil redusere statens andel i sel- hos ledende personell i Gassco AS, jf. St.prp. nr. 1 skapet, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007– (2016–2017), vedtak XXXXI. 2008), vedtak VII. Fullmakt til å inngå forpliktelser i forbindelse med Opphevelse av generalforsamlingsklausulen TCM Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklau- Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- sulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og mentet kan pådra staten forpliktelser utover gitt erstattes av en vetorett i tråd med konsesjons- bevilgning under kap. 1840 CO2-håndtering, direktivet og petroleumsforskriftens § 12, dersom post 71 Tilskudd til Teknologisenter for CO2- rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og fangst på Mongstad, som påløper som følge av energidepartementet skal i så fall godkjenne dette riving av anleggene ved TCM når dette eventuelt i hvert enkelt tilfelle, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003), iverksettes, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og vedtak XI og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002–2003), Innst. 401 S (2016–2017), vedtak XXIV. vedtak VIII.

Realisering av fullskalaanlegg for CO2-håndtering Fullmakt til å delta i eierselskap mv. Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte- minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av mentet kan delta gjennom et eierselskap eid av CO2 innen 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013– Gassnova SF og et driftsselskap med delt ansvar 2014) og Innst. 9 S (2013–2014), vedtak XIX.

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041