Senjalegen 2015

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Senjalegen 2015 Senjalegen En evaluering 2015 Nasjonalt senter for distriktsmedisin Det helsevitenskapelige fakultet Margrete Gaski og Birgit Abelsen Forord Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har på oppdrag fra Lenvik kommune evaluert Senjalegen. Denne rapporten dokumenterer resultatene fra evalueringen. Vi vil takke Lenvik kommune for et utfordrende og spennende oppdrag. Vi takker Evy Nordby og ledelsen i Senjalegen for et godt samarbeid og for nyttige svar på våre spørsmål. Vi takker også de øvrige informantene for at de stilte opp og brukte av sin tid til å svare på spørsmål, og delte sine erfaringer og refleksjoner med oss. Forfatterne står imidlertid ansvarlig for de eventuelle feil og mangler som rapporten inneholder. Setermoen, 29. oktober 2015 Margrete Gaski Prosjektleder Forsidefoto: Margrete Gaski Sammendrag ................................................................................................................................... 1 1 Innledning ................................................................................................................................. 5 Rapportens oppbygning ..................................................................................................... 6 Kunnskapsmessig utgangspunkt ........................................................................................ 7 Problemstillinger for evalueringen ...................................................................................... 8 Metode og datagrunnlag .................................................................................................... 8 1.4.1 Dokumentstudie og prosess-sporing ........................................................................... 9 1.4.2 Intervjuundersøkelsen ................................................................................................. 9 1.4.3 Analyse av intervjudata ............................................................................................... 9 1.4.4 Spørreundersøkelse om pasienttilfredshet ................................................................ 10 1.4.5 Samfunnsøkonomisk analyse ................................................................................... 11 2 Beskrivelse av gammel og ny organisering av legetjenesten ................................................... 12 Organisering av legetjenesten før Senjalegen .................................................................. 12 2.1.1 Hver kommune med egen legetjeneste på dagtid ..................................................... 12 2.1.2 Samarbeid om legevakt ............................................................................................ 12 2.1.3 Dårlig ivaretakelse av samfunnsmedisinske oppgaver .............................................. 12 Utfordringene ................................................................................................................... 12 2.2.1 Konsekvensene av vikarstafettene ............................................................................ 13 Noe må gjøres ................................................................................................................. 13 2.3.1 Fylkeslegens initiativ ................................................................................................. 13 2.3.2 Utvikling av legevaktsamarbeid ................................................................................. 14 2.3.3 Via Torskenlegen til Senjalegen ................................................................................ 14 2.3.4 Tidslinje ..................................................................................................................... 16 Senjalegen: organisasjon og insentiver ............................................................................ 16 2.4.1 Legejobben på hovedkontor og utekontor ................................................................. 17 2.4.2 Kompensasjon for utekontor ..................................................................................... 17 2.4.3 Legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud ................................................................. 17 2.4.4 Samfunnsmedisin ..................................................................................................... 18 2.4.5 Finansieringen av Senjalegen ................................................................................... 18 2.4.6 Legedager, innbyggertall og listelengde .................................................................... 18 2.4.7 Oppsummering ......................................................................................................... 21 3 Hvordan har stabiliteten blant personellet i Senjalegen utviklet seg?....................................... 22 Fastlegene ....................................................................................................................... 22 Hjelpepersonellet ............................................................................................................. 23 Oppsummering ................................................................................................................ 23 4 Hvordan fungerer organiseringen? .......................................................................................... 24 Det interkommunale samarbeidet ..................................................................................... 24 To arbeidssteder - utekontor og hovedkontor ................................................................... 25 Samfunnsmedisin ............................................................................................................ 28 Legevakt og lokale supplement ........................................................................................ 28 Offentlig legearbeid og samarbeid mellom de små kommunene og Senjalegen ............... 29 IT, telefonsystem og lokaler ............................................................................................. 29 Kapasitet og bemanning .................................................................................................. 30 Oppsummering ................................................................................................................ 33 5 Fagutvikling ............................................................................................................................. 35 6 Kvaliteten på legetjenesten ..................................................................................................... 36 Vurderinger blant politikere og ansatte ............................................................................. 36 Brukervurderinger ............................................................................................................ 36 6.2.1 Erfaring med fastlegetjenesten .................................................................................. 37 6.2.2 Erfaring med fastlegen .............................................................................................. 39 Oppsummering ................................................................................................................ 41 7 Senjalegen i dag og i fremtiden ............................................................................................... 42 Framtidig legebehov i de små kommunene ...................................................................... 42 Framtidsutsiktene for utekontororganiseringen ................................................................. 42 Oppsummering ................................................................................................................ 44 8 Samfunnsøkonomisk analyse .................................................................................................. 45 Nullalternativet: Senjalegen i dag ..................................................................................... 45 Alternativ 1: En sentralisert legetjeneste .......................................................................... 46 8.2.1 Husleiekostnader ...................................................................................................... 46 8.2.2 Kostnader ved medisinsk-teknisk utstyr .................................................................... 47 8.2.3 Reduserte lønnskostnader ........................................................................................ 47 8.2.4 Reduserte kostnader for leiebil .................................................................................. 48 8.2.5 Gevinst ved økt åpningstid ........................................................................................ 48 8.2.6 Transportkostnader ................................................................................................... 48 8.2.7 Tidskostnader ........................................................................................................... 51 Alternativ 2: hver kommune med egen legetjeneste ......................................................... 53 Sammenstilling og diskusjon ............................................................................................ 53 8.4.1 Er Senjalegen (Nullalternativet) samfunnsøkonomisk lønnsom? ............................... 53 8.4.2 Sensitivitetsanalyse................................................................................................... 54 8.4.3 Avslutning ................................................................................................................. 56 9 Diskusjon ...............................................................................................................................
Recommended publications
  • Tranøy Kommune Tranøy Kommune 1838-1985
    ARKIVKATALOG TRANY KOMMUNE 18381838----19851985 Foreløpig katalog Forord Interkommunalt Arkiv Troms (IKAT) er en selvstendig samarbeidsordning mellom 19 kommuner i Troms. Den er hjemlet i kommunelovens § 27. Virksomheten er etablert i tilknytning til Statsarkivet i Troms som har tilsyn og faglig veiledning. IKAT har vært i drift siden høsten 1992 og alle kommuner i Troms samt Troms fylkeskommune har medlemsrett. IKAT har som oppgave å gi råd til medlemskommunene i moderne arkivdanning og stå for opplæring i arkivsystemer og arkivrutiner. I tillegg skal IKAT arbeide for at medlemskommunenes eldre arkivmateriale blir oppsporet, ordnet, katalogisert og sikret forsvarlig oppbevaring. Den sistnevnte målsettinga er bakgrunnen for denne foreløpige katalogen. IKAT har tatt på seg å ordne alle medlemskommunenes eldre arkiver fra 1837-1965/70. IKAT ønsker å gi ordningshjelp til alle sine medlemskommuner. Derfor ordner og katalogiserer vi del for del, og i denne runden er det arkivmaterialet i foreliggende katalog som er tilgjengeliggjort. Tromsø 7. september 1998 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 5 A) LOVBAKGRUNN .............................................................................................................................................. 5 B) ADMINISTRATIV INNDELING ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hva Er Et Turinfokart? Tinden ! Store 1666 ! Da 646 Durmålstinden ! 1834 Le Ersfjorden 756 Mefjordvær Blåruttinden 873 8
    n e 545000 550000 555000 560000 565000 570000 575000 580000 585000 590000 595000 600000 605000 610000 615000 620000 625000 630000 635000 640000 645000 650000 655000 660000 665000 670000 67500l 0 680000 685000 690000 695000 700000 705000 710000 a #0 ! #0 Sálašoaivi d ! ! #0 Olderbakken ") 824 g 1181 Lyngseidet Jiehtanas Edøya ordfjorden u Sollund N Skorelv- fjellet Skittenskarfjellet Kvannto- Tisnes Bønntuva Lyngen 133 154 Bogen Skittenskardalen a Bergskog h fjellet Reiervik # #0 vatnet ! Gabriel- p 0 0 Kaldsletta 0 Lakstinden 401 ryggen Rødryggen #0 p 1213 Fornes- Forholtfjellet Rørnesfjellet Karnes Løvland 1206 e ! " Skihytta #0900 #0 788 #0 T Moskofjellet Steinsland 776 Forneselva #01477 Mjeldskar- Grønnlibruna #0 Storslått " Gjerdvassbu Informasjon fra 0 km 5 km 10 km 15 km 20 km F862 Åsheim Ramfjordmoen fjellet Tepphaugdal- Lavangs- 1304 Solvang F862 " ! Skogstad tinden ! Hekkingen Brensholmen 952 #0 tinden Straumshytta TURER I Itnavárri TURER I TURER I 1215 TURERRydeng I KavringtiTURERnden I ") Rød- Synnøvjord- Slåttnes 547 #0 772500 687 TJFF Slettlia tinden Nakkevatnet Kampen 772500 Fugleneset # Sjøtun vatnet Nattmålstuva #0 Nordbotn F91 Bjørnskardalen785 Skjellnes Svart- ornes 1289 #0 104 Hillesøy Bogdalen 0 ! F d Nøringen ! #0 tinden alen Kasodden 414 Hekkinga Straums- vatnet MÅLSELV KOMMUNE #0 Kvitfjell fjellet Finnkollen BARDU KOMMUNE DYRØY KOMMUNE Bjørnskar-SØRREISA KOMMUNE RorSENJAnes KOMMUNE Karnes bukta SØRFJORDEN Durmålsfjellet Kvalvikfjellet Nordnes Kjølva #0 233 Laukslett #0 Fjellvang Øyfjorden Hekkingsundet 566 Larseng Fagernes 871 Skogli Kampen Baltsfjorden Gråtinden #0 Balsnesodden # tinden Indre Oksvik Skavberget Indre 0 Lavangsdalen Kvalvikdals- Vedhøggan Rødfjell- Sørfjord- Kvitberg Namdalen Lavangen Leirbukta S á l l i r Vollbukta Fager- 1039 1567 L y n g s - K v Sandnes 248 Berg 1.
    [Show full text]
  • NORWAY NORTH SEA HERRING Marine Stewardship Council Fisheries Assessments
    Surveillance NORWAY NORTH SEA HERRING Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 1st Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Sandhya Chaudhury Date 12.05.2021 Norway North Sea herring fishery- 1st Surveillance report 12.05.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com Norway North Sea herring fishery- 1st Surveillance report 12.05.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 ABBREVIATIONS & ACRONYMS ............................................................................. 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of previous assessments ................................................................................ 8 3.2.2 Summary of the second reassessment - 2019
    [Show full text]
  • Grunneiere Og Høring Gjøvik Endring.Xlsx
    Matrikkelnr ID Navn Status Adresse Poststed Eiendommens adresse(r) Andel 1927‐17/22 F‐220709 SVENDSEN INGE KRISTIAN (Død) Død (D) (Adresse mangler) Tranøyveien 2923 1/1 1927‐17/12 F‐030741 ARNESEN SOLVEIG ANNIE Bosatt i Norge (B) LEILIGHET 202, GRØNNEGATA 8 B 9008 TROMSØ Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐070146 SVENDSEN FRITHJOF Bosatt i Norge (B) FLINTVEIEN 4 9408 HARSTAD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐190754 SVENDSEN RAGNAR Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐120649 SVENDSEN SVEIN TORE Bosatt i Norge (B) STAJORDVEIEN 737 9161 BURFJORD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/96 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA 1/1 1927‐17/53 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA Tranøyveien 2936 1/1 1927‐17/48 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2965 1/1 1927‐17/44 F‐040350 SVENDSEN SISSEL LILLIAN Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2967 1/1 1927‐17/11 F‐300469 SILSAND KRISTIN MERETE Bosatt i Norge (B) TUFTEBAKKEN 170 9016 TROMSØ Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐090356 SVENDSEN ANNE DAGFRID Bosatt i Norge (B) MARKAPLASSEN 123 7054 RANHEIM Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐300358 SVENDSEN SOLFRID HELENE Bosatt i Norge (B) BREKKA 31 9310 SØRREISA Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/33 F‐030157 MATHISEN TORUNN KANTE Bosatt i Norge (B) TOPASVEGEN 12 9022 KROKELVDALEN
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter.
    [Show full text]
  • Kartet Til TURBOK for SENJA Og MIDT-TROMS
    Turskiltprosjektet Lenvik Turskiltprosjektet er et nasjonalt skilt- og merke- Elektronisk registrering av turer – telltur.no På tur i Midt-Troms prosjekt der Gjensidigestiftelsen og Troms I Lenvik arrangeres det hver uke ukas tur Alle medlemskommunene har egne fjelltrim tilbud, Bardu Fjelltrim, utiBerg, Til topps i Målselv osv. Alle disse turene er fylkeskommune i fellesskap gir økonomisk med turleder i regi av frilsklivssentralen. Utfordre deg selv og andre til nye opplevelser! Midt-Troms friluftsråd i samarbeid med Troms fylkeskommune, nærmere beskrevet på http://telltur.no/ utitroms. Her kan du registrere turene dine elektronisk. Opplegget rundt støtte til merking, skilting og informasjonstiltak Turene er også en del av ti på topp pro- medlemskommunene, friluftslivsorganisasjonene, og alle andre ildsjeler inviterer deg ut på tur. Turmulighetene registrering for å samle turer er noe ulikt i kommunene. Kriterier finner du på http://telltur.no/utitroms eller ved å knytta til turruter. Formålet med skiltingen og grammet i Lenvik. http://trimpoeng.no/i/ er uendelige: skitur, sykkeltur, båttur, fottur, bærtur, kort tur, lang tur, lett tur, krevende tur. La friluftslivsfan- kontakte din kommune. Startdato for disse turene er rundt 1. juni, men sjekk din kommunes hjemmeside for eksakt dato. merkingen er å skape mer aktivitet i friluft i tipatopplenvik tasien løpe løpsk... Lenvik kommune er ikke med i telltur da de har eget opplegg: nærheten av der folk bor og oppholder seg. Alle husstandene i Midt-Troms får turkartet gratis takket være støtte fra Friluftsrådenes landsforbund, Troms http://trimpoeng.no/i/tipatopplenvik fylkeskommune, Midt-Troms friluftsråd og en betydelig dugnad av kommunene og frivillige organisasjoner/ Dato Turmål Lengde Oppmøtested Vanske- Kommentarer privatpersoner.
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Senja Rutebil 2006.Pdf
    RUTEENDRINGER FOR PÅSKEN 2006 Onsdag: 12.april Ordinære ruter, med følgende endringer Rute 350 Finnsnes - Vangsvik - Stonglandseidet - Skrolsvik Ekstra avgang fra Finnsnes 1730, og kjører så langt det er passasjerer. Via Vangsvik hvis pass.. Ekstra avg. fra Skrolsvik 1745, og kjører til Stonglandseidet. Begge avganger i forbindelse med hurtigbåter. Rute 352 Finnsnes - Vangsvik Avg. fra Finnsnes 1730 innstilles. Rute 360 Finnsnes - Straumsbotn - Gryllefjord - Torsken Ekstra avgang 1730, i korr. med hurtigbåter. Kjører så langt det er passasjerer. Skjærtorsdag: 13.april Alle ruter innstilt Langfredag: 14.april Alle ruter innstilt Påskeaften: 15.april Alle ruter innstilt 1. Påskedag: 16.april Alle ruter innstilt 2. Påskedag: 17.april Ordinære søndagsruter RUTEENDRINGER FOR HELLIGDAGENE I MAI OG PINSEN 2006. Søndag: 30.april Alle ruter innstilt Mandag: 1.mai Offentlig høytidsdag Ordinære søndagsruter Onsdag: 17.mai Grunnlovsdag Alle ruter innstilt Onsdag: 24.mai Samme som onsdag 12/4 Torsdag: 25.mai Kr. himmelfartsdag Alle ruter innstilt Søndag: 4.juni 1.pinsedag Alle ruter innstilt Mandag: 5.juni 2.pinsedag Ordinære søndagsruter Ruteopplysning 177 for buss- og båtruter i hele Troms fylke www.177troms.no 77 02 04 10 - for mobiltelefon og telefonnr. utenfor Troms 4 Rute 350: Finnsnes - Vangsvik - Stonglandseidet - Skrolsvik Km Kr 24 6 DX67* 1234 5 7 7 5 00 00 Fra Finnsnes terminal l 1330 l 1455 1455h I 1730 1740 a. Korr. hurtigbåt. 01 22 Finnsnes kai l I l I 1457a I 1735a 1745a b. Om Solli hvis pass. 03 22 Silsand brukrysset l 1335 I 1500 1500 I 1740 1750g c. Kjører til Hyttekroa/Tranøybotn, 05 22 Kvelveneset l 1338 l 1504 1504 I 1742 1752 hvis pass.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway
    RECRUITING AND RETAINING GPS TO REMOTE AREAS IN NORTHERN NORWAY: THE SENJA DOCTOR PROJECT WONCA 2010, Cancun, Mexico Area: Community Health Planning and Policy Development Author: Svein Steinert, Director, MD, MPH National Centre of Rural Medicine (NCRM) UiT, NORWAY NCRM - a national centre of competence from 2007 Objectives: • Promote research, education and network building among health care professionals in rural areas • Create a bridge between practical medicine and academia • Contribute to recruiting and retaining health care professionals in rural areas Northern Norway Area 113 000 km² - 34 % Inhabitants 464 649 - 9 % Anchorage RUSSIA Winnipeg Senja – a typical rural area in Northern Norway Troms county and the Senja region Some key elements in the Norwegian health care system • The central government is responsible for specialized health care (hospitals) • The municipalities are responsible for primary health care, including GP services Norway has 430 municipalities (4 858 200 inhabitants per 01.01.2010) 50 % of the municipalities have less than 5 000 inhabitants Most of the small municipalities are located in rural areas The Senja doctor project - Background • Recruiting and retaining GPs to the Senja region has been increasingly difficult for decades • Some characteristics for the Senja region Beautiful nature, but cold climate Rich fishery, but few jobs besides fishery and municipal posts Long distance to hospitals (3-4 hours by car) Heavy workload and long hours on call duty for GPs Professional isolation High short
    [Show full text]
  • Post-Caledonian Brittle Fault Zones on the Hyperextended SW Barents Sea Margin: New Insights Into Onshore and Offshore Margin Architecture
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Post-Caledonian brittle fault zones on the hyperextended SW Barents Sea margin 167 Post-Caledonian brittle fault zones on the hyperextended SW Barents Sea margin: New insights into onshore and offshore margin architecture Kjetil Indrevær, Steffen G. Bergh, Jean-Baptiste Koehl, John-Are Hansen, Elizabeth R. Schermer & Arild Ingebrigtsen Indrevær, K., Bergh, S.G., Koehl, J.-B., Hansen, J.-A., Schermer, E.R. & Ingebrigtsen, A.: Post-Caledonian brittle fault zones on the hyperextended SW Barents Sea margin: New insights into onshore and offshore margin architecture. Norwegian Journal of Geology, Vol 93, pp. 167–188. Trondheim 2013, ISSN 029-196X. Onshore-offshore correlation of brittle faults and tectonic lineaments has been undertaken along the SW Barents Sea margin off northern Norway. The study has focused on onshore mapping of fault zones, the mapping of offshore fault complexes and associated basins from seismic interpretation, and the linkage of fault complexes onshore and offshore by integrating a high-resolution DEM, covering both onshore and offshore portions of the study area, and processed magnetic anomaly data. This study shows that both onshore and offshore brittle faults manifest themselves mainly as alternating NNE–SSW- and ENE–WSW-trending, steeply to moderately dipping, normal fault zones constituting at least two major NE-SW-trending fault complexes, the Troms-Finnmark and Vestfjorden-Vanna fault complexes. These fault complexes in western Troms bound a major basement horst (the West Troms Basement Complex), run partly onshore and offshore and link up with the offshore Nysleppen and Måsøy fault complexes. Pre-existing structures in the basement, such as foliation, lithological boundaries and ductile shear zones are shown, at least on a local scale, to have exerted a controlling effect on faulting.
    [Show full text]
  • Early Boats in Scandinavia: New Evidence from Early Iron Age Bog Finds in Arctic Norway Stephen Wickler the Arctic University Museum of Norway, Tromsø, Norway
    Early boats in Scandinavia: new evidence from Early Iron Age bog finds in Arctic Norway Stephen Wickler The Arctic University Museum of Norway, Tromsø, Norway. Tel. +47 776 45081 Email: [email protected] ORCID 0000-0002-0467-1966 Abstract This article considers early boats in Scandinavian spanning a timeframe from Early Mesolithic colonization at c. 9500 cal BC up until the beginning of the Late Iron Age around AD 600 from a northern Norwegian perspective. The role of boats in current models of maritime colonization and proxy evidence from carved rock art images of Bronze Age to Early Iron Age boats are evaluated before focusing on newly dated boat remains from bogs in Arctic Norway currently housed at The Arctic University Museum of Norway. These include paddles predating the Iron Age and finds supporting the existence of rowed plank-built vessels in the early Pre-Roman Iron Age (500-0 BC). Rowing evidence includes a boat frame and oar radiocarbon dated to the 6th to 5th century BC and two oars from the later Pre-Roman Iron Age. Consequently, a revision of thinking about early Iron Age boat development is necessary, not only in Arctic Norway but also elsewhere in Scandinavia and Fennoscandia. The context of the earliest plank- built vessel in Scandinavia, the paddled war canoe from Hjortspring, Denmark dated to c. 350 BC, is reevaluated in light of a probable coexistence with rowed boats. Keywords: Scandinavia, Arctic Norway, bog boat finds, Early Iron Age, rowing Acknowledgements First, I wish to thank traditional boat builder Gunnar Eldjarn for his invaluable contribution to the bog boat project through shared nautical expertise and knowledge.
    [Show full text]