+6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0

Nr 4/2005

””FinnFinn mmeg”eg” kklartlart tiltil brukbruk MMøtøt SStolpe-tolpe- LLinaina frafra VeggliVeggli NNasjonalasjonal handlingsplanhandlingsplan fforor ResolusjonResolusjon 13251325

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1 330-11-050-11-05 13:00:3813:00:38

Stor aktivitet

Høsten har vært preget av stor lokal aktivitet, både i Informasjon og kunnskap om beredskap kan ha man- KFBs medlemsorganisasjoner og i fylkeskomiteens ge former og mange innfallsvinkler. Det viser bredden regi. Dette kan du lese mer om i dette bladet. I Nord- i de temaene som fylkeskomiteene og medlemsorga- Trøndelag hadde KFB med flere deltakere som mar- nisasjonene har valgt. Aktiviteten viser at engasje- kører/statister i den store beredskapsøvelsen som mentet er stort flere steder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap holdt i oktober, i Buskerud var det jazz og beredskap som Vi håper reportasjene og referatene fra de ulike akti- markerte jubileumsfeiringen for 1905, i Østfold ble det vitetene kan virke som en inspirasjon for fylkes- og overtegnet tur til Svinesund tollsted og Sør-Trøndelag kommunekomiteer som føler det kan gå litt trått inn- har vært i Nidarosdomen og besøkt Kvinnekapellet, imellom.

Redaktør blant mye annet. Blant organisasjonene må vi nevne Norges Fiskar- Snart skriver vi 2006 – et nytt år med nye muligheter. kvinnelag som trådte til med en stor oljevernkonfe- Lykke til med beredskapsarbeidet! ranse i november. Et svært aktuelt tema som ble be- lyst grundig fra mange ståsted. Målfrid Bolstad

Naturkatastrofer og sikkerhet

Medienes overskrifter har vært preget av alle naturka- kunne få store konsekvenser for dem som rammes. tastrofene som har rammet kloden denne høsten. Det Linjenettet er spesielt utsatt for vær og vind, og økte har vært en serie av orkaner, flom og jordskjelv. I følge nedbørsmengder vil også kunne ramme kraftforsy- forskerne kan vi vente oss mer av samme slaget. ningsanleggene.

Hvem kunne vel tenkt seg situasjonen i New Orléans Derfor er det vel verd å etterspørre hvordan det står til bare for noen måneder siden? Det er ufattelig at et land med beredskapen i egen kommune. Og hvordan står som USA har sviktet slik det viser seg er tilfellet, når det til med den personlige beredskapen? Vil vi for ek- det gjelder forebygging og muligheter for rask innsats sempel kunne klare oss noen dager uten strøm? Har vi Leder når behovet oppstår. batterier til radioen? Virker lommelykta? Har vi ekstra vann? Stearinlys og fyrstikker? Det svært viktig at vi i Norge tar på alvor advarslene om også vår infrastruktur i mange tilfeller lider av Det kan virke banalt å minne om dette, men det viser seg mangelfull planlegging ut fra de klimautfordringene ofte at det er nettopp slike ”småting” som kan være avgjø- som er forventet å komme. rende for utfallet av en vanskelig situasjon.

Kraftforsyning er særlig kritisk. Bortfall av strøm vil Gretha Thuen

Av innholdet: 2 Ledere l 3 Finn meg l 5 Handlingsplan for S 1325 l 8 Historien om Stolpe-Lina l 12 Landet rundt l 15 Nytt fra organisasjonene l 18 Nye bøker l 21 KFB-nytt l 22 KFB-materiell l 23 Adresser l 24 Trygg hygge

2 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2 330-11-050-11-05 13:00:5713:00:57 ”Finn meg” Stopptegn gir signal til dem som leter at her har barnet vært, tre pinner, tre kongler, tre strek i veien – alt dette er enkle stopptegn endelig klart til bruk som barna lærer å lage i ”Finn meg”-opplegget.

Opplæringstilbudet i beredskapsopplysning for barn - ”Finn meg”- er nå klart til bruk. - Mange har ventet på dette kurset. Dessverre tok det lenger tid å få det på plass enn vi hadde bereg- net, beklager organisasjonssekretær Hanne Garder i KFB. - Noe av dette skyldes at de svenske ret- tighetshaverne ønsket å oppdatere kurset før det ble oversatt og tilpasset norske forhold. Men fra januar 2006 er ”Finn meg” endelig klar til å bli tatt i bruk – også i Norge.

Kurset vil bli bl. a. tilbudt til kommuner DETTE ER ”FINN MEG” dette tilbudet til flere av landets skoler via Norsk nettverk av helse- og miljø- ”Finn meg” ble første gang her i landet og barnehager. kommuner. Det er beregnet på barn i prøvd ut i Våler i Østfold. Prøveprosjektet -Det er ingen motsetning mellom å ha alderen 4-10 år, med andre ord barne- omfattet 85 barn ved Svinndal barne- det hyggelig på tur og glede seg over hager og klassetrinnene 1 til 4, som også hage og Svinndal skole og var vellykket. naturen samtidig som man lærer seg fanger opp barn i skolefritidsordningen KFB har derfor ønsket å gå videre med noen lure triks hvis noe skulle gå galt,

Når barna lærer å klemme et tre, holder de seg i ro på ett sted og ikke vandrer langt av gårde.

KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf 22 42 49 12 - 23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: [email protected] inernettadresse: www.kfb.no

KFB 3. KVARTAL 05 l 3

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 3 330-11-050-11-05 13:01:0613:01:06 understreket Eline Uthus, folkehelseko- bok der barn gjennom ulike oppgaver blir de mindre slitne, og det blir lettere å ordinator i Våler kommune og prosjekt- kan lære seg hvordan de bør oppføre finne dem. Dessuten forebygger det pa- leder i prøveprosjektet. – En av hjelpe- seg for å bli funnet raskest mulig hvis de nikk å ha et fast punkt å holde rundt. Et korpsenes erfaringer er jo nettopp at det har gått seg bort. annet knep er å lage ”stopptegn”. De ofte er svært vanskelig å finne bortkom- Barna lærer tre knep for å overleve: Å risser tre streker på stien, legger tre tre- ne barn, fordi de tilbakelegger mye len- klemme et tre. Å synes og høres. Å finne pinner eller kongler etter hverandre. gre strekninger enn man skulle tro de ly og holde varmen. Dette er et signal til dem som leter at her ville være i stand til. har barnet vært. Å gjøre seg synlig er det TRE KNEP tredje knepet barn skal lære seg. Dette - Formålet med kurset er å gi barn kunn- - Ideen med å klemme et tre bygger på kan man gjøre ved å henge en plastpose, skaper til å takle en situasjon der de har at barna dermed holder seg i ro på ett sekken sin eller noe annet som syns, opp gått seg vill. Det er utarbeidet en arbeids- sted og ikke vandrer langt av gårde. Da i et tre. De større barna lærer hvordan de kan bygge en enkel hytte.

Å synes og å høres er viktig for å bli funnet. En plastpose eller INSTRUKTØRENE KLARE noe annet barnet har med seg, henges på en grein eller annet De første instruktørene er allerede utdan- som gjør at det er lett synlig for dem som leter. Lua er det nok net og står klare til å bli tilkalt. De som best å beholde på hodet, men denne gutten hadde to. ønsker å gjennomføre kurset i sin kom- mune/skole/barnehage, tar kontakt med KFB eller KFBs fylkesledere. Det avtales så tid og sted for et møte med instruk- tørens som skal holde kurset for de som skal gjennomføre kurset for barna, de såkalte ”Finn meg”-ledere. Dette kurset tar tre-fire timer, og kan for eksempel gjennomføres i forbindelse med en plan- leggingsdag. Den lokale arrangøren må sørge for kurslokale. KFB dekker alle instruktørkostnadene og undervisnings- materiell. ”Finn meg”- lederen får ansvaret for å informere det øvrige pedagogiske per- sonale som skal være med på kurset og de foresatte.

MATERIELL Undervisningsmateriellet omfatter infor- masjonshefte for instruktører, undervis- ningsfoilere, håndbok og kursbevis for ”Finn meg”-ledere, aktivitetshefte og diplom for barn.

Hvis du synes ”Finn meg” høres ut som et opplegg for din barnehage eller skole, ring Kvinners Frivillige Beredskap, tlf 22 42 49 12/23 09 34 58 eller lederen i fylkeskomiteen i det fylket skolen eller barnehagen tilhører (se adresseoversikt på side 23), for nærmere informasjon. Du kan også kontakte oss på e-post: [email protected].

4 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 4 330-11-050-11-05 13:01:1513:01:15 Kvinner, fred og sikkerhet

Krig rammer også uskyldige kvinner og barn. Men det er viktig å huske på at kvinner ikke bare er ofre, men også en viktig ressurs når landet skal bygges opp igjen. Regjeringen med handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet Regjeringen ved statssekretær i UD, Raymond Johansen, lanserte nylig utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av Resolusjon 1325 som omhandler kvinner, fred og sikkerhet.

Handlingsplanen vil være et være et ledd departementet. Det sivile samfunn vil årlige rapporteringer, opprettelse av en i oppfølgingen av Soria Moria-erklæ- også være viktige partnere for å komme norsk 1325 komité og høringer i ringens satsing på likestilling og en styr- med innspill, sa Johansen. Stortinget basert på funnene i den årlige ket FN-innsats. Fra Utenriksdepartementet ble det un- rapporten. Under 5-års markeringen for FNs Sikker- derstreket at innspillene måtte være hetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og korte og omfatte konkrete tiltak. LØFTET IKKE HOLDT sikkerhet, annonserte statssekretær i Mari Holmboe Ruge fra Internasjonal Resolusjon 1325 gir et løfte til kvinner Utenriksdepartementet, Raymond Johansen, Kvinneliga for Fred og Frihet og styre- over hele verden om at deres rettigheter at Norge skal fortsette å være en viktig pådri- medlem i FOKUS, sa seg glad for at vil bli ivaretatt, og at hindringer for deres ver og vaktbikkje for implementeringen av regjeringen tar initiativ til utarbeidelsen likestilte deltakelse i fredsbevarende ar- 1325 i FN. Dette ble også stadfestet i Norges av en norsk handlingsplan. Hun viste til beid skal fjernes. Vi må overholde dette innlegg i FNs Sikkerhetsråd i oktober. at norske organisasjoner gjennom Forum løftet, skrev FNs generalsekretær Kofi - Her hjemme må det også ordnes opp. Norge - 1325* har tidligere utfordret nor- Annan i rapporten " Women, Peace and Handlingsplanen som skal ha fokus på ske myndigheter når det gjelder imple- Security" som kom ut i fjor. norsk gjennomføring av 1325 og vil blant menteringen av en norsk handlingsplan. Mange internasjonale kvinneorganisa- annet være et viktig verktøy i ulike freds- I et brev til norske myndigheter ber sjoner mener at dette løftet ikke har blitt prosesser. Utenriksdepartementet vil ut- Forum Norge - 1325 norske myndighe- overholdt så langt, og at det fortsatt er arbeide handlingsplanen, men vi vil inklu- ter om å ha en helhetlig tilnærming og et stykke igjen før Resolusjon 1325 er dere andre departement som Justis-, en bred fortolkning av resolusjonen. I til- fullt ut implementert. NGO Working Likestillings-, Forsknings- og Forsvars- legg så legges det blant annet vekt på Group on Women, Peace and Security

KFB 4. KVARTAL 05 l 5

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 5 330-11-050-11-05 13:01:2013:01:20 Kvinner, fred og sikkerhet Forsvaret

Oberst Kristin med flere tiltak Lund har erfaring fra internasjonale - Jeg er optimist og overbevist om at vi skal nå resolusjonens mål- fredsoperasjoner. setting. Jeg er også overbevist om at dette i praksis vil medføre en positiv styrking av Forsvarets evne til nå målene sine på alle plan, tar blant annet til orde for at det bør ned- og i forhold til alle typer oppdrag, fremholdt kontreadmiral Atle settes en egen ekspertgruppe som sør- Karlsvik i sitt innlegg på 5-års-markeringen av Sikkerhetsrådets ger for en integrering av 1325 i Sikkerhetsrådets arbeid. I tillegg oppfor- resolusjon 1325. drer de til nasjonale handlingsplaner for implementering av resolusjonen. - En offiser er ingen bistandsarbeider. Kjernen i de temaene det har vært foku- Hvis ikke våre offiserer er klare i sin rol- sert på, viser en klar sammenheng med Dette er Resolusjon 1325 leforståelse på dette området, kan hand- Resolusjon 1325, og måten de behand- linger – uansett hvor omsorgsfulle og les på, bygger opp under resolusjonens Resolusjon 1325 skal sikre kvinners velmente de er ut fra et medmenneske- rasjonale. deltakelse i fredsprosesser. lig perspektiv – ødelegge for andre kol- Siden Kvinne komiteen også er et rådgi- Resolusjonen konstaterer at kvinner legers utføring av oppdrag. I sin ytterste vende organ for Militærkomiteen og na- ofte er en ubrukt ressurs i fredsfor- konsekvens kan det også svekke tilliten sjonene, blir problemstillinger behandlet handlinger, fredsbevarende tiltak og til FN i sin alminnelighet, sa kontreadmi- bredere og dypere, samtidig som hold- fredsbygging. Resolusjon 1325 skal ral Atle Karlsvik under 5-årsmarkeringen ningene til kvinnenes rolle og oppdrag også sikre kvinners menneskerettig- av Resolusjon 1325. bedres hos stadig flere nasjoner. En kon- heter i krig og konflikt, og på flukt. sekvens er også bedre evne til å reflek- Resolusjonen er bindende for med- LYKKES BEDRE MED tere resolusjonen i de rådene som gis til lemslandene. Medlemslandene skal KJØNNSPERSPEKTIV Militærkomitéen. Vi vil holde fast ved vårt blant annet bidra til - Fredsoperasjoner vil ha større sann- engasjement i komiteens arbeid selv om • økt representasjon av kvinner i insti- synlighet for å lykkes når gjennomførin- vi som nasjon ikke har lederskapsfor- tusjoner, og i tiltak som skal hindre, gen bevisst reflekterer et kjønnsperspek- pliktelsen lenger. styre og løse konflikter. tiv. Kvinners og barns utsatte situasjon • å innarbeide kvinneperspektiv i i konflikter må tas hensyn til, og det må ØKT KVINNEANDEL fredsbevarende tiltak. settes i gang tiltak for å skjerme dem. AVGJØRENDE • at partene i væpnet konflikt respek- Konkret handler dette om å øke menns - Hvis vi ikke er i stand til å øke kvin- terer folkerettslige avtaler om vern bevissthet og forståelse av problemstil- neandelen innenfor Forsvarets virksom- av kvinner og jenter. lingene. Dette kan konkret oppnås gjen- het nasjonalt, vil vi heller ikke klare det • at partene i væpnet konflikt iverkset- nom langt større kvinnelig deltakelse. internasjonalt, fremholdt Atle Karlsvik, ter tiltak for å beskytte kvinner og Dessverre er vi langt fra å nå målet om og pekte på at Forsvarets omstilling fra jenter mot kjønnsbasert vold. å øke kvinneandelen på alle nivåer i et nasjonalt nødvergeinstrument til et av • at parter i væpnet konflikt respekterer Forsvaret, selv om vi har hatt kvinnelige flere instrument for Norges interesser i sivile og humanitære bosetninger som offiserer både i Sudan, Afghanistan og utlandet har endret behovet for masku- flyktningleirer og tar hensyn til kvinners Irak og kvinner i viktige militære posisjo- line ferdigheter, holdninger og verdier. behov i planleggingen av slike. ner også i andre land, sa Karlsvik, og Tjenesten i Forsvaret er ikke lenger en nevnte NATOs kvinnekomite som et vik- manndomsprøve slik den tidligere ble tig forum som fokuserer på kvinners oppfattet. Kravene til militære basisfer- Kvinners Frivillige Beredskap har hatt rolle i det militære systemet. digheter er ikke blitt mindre, men et be- Resolusjon 1325 på arbeidsplanen de - Over tid har Norge oppnådd en viktig visst forhold til konsekvensene av makt- siste årene og har informert om reso- posisjon i komiteen og har sterkt bidratt bruk og ikke minst begrensninger i an- lusjonen og fremdriften både gjennom til at temaene er relevante i forhold til vendeligheten av maktmidler har også medlemsbladet og i ulike fora. utviklingen i NATO. Oberst Kristin Lund tvunget seg frem. Kravene til økt kultur- har vært komiteens leder i siste periode. forståelse og, ikke minst, kjennskap til

6 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 6 330-11-050-11-05 13:01:2113:01:21 sosiale prosesser har økt. I et konflikt- område blir det sivile samfunnet med kvinner og barn ofte ufrivillig en del av konflikten, og som middel utsatt for over- grep for indirekte å ramme menn. Under forberedelsene før deployering blir det informert om lokale forhold og fenome- ner. Trafficking, voldtekt og overgrep er også viktige temaer i forberedelsene.

NYTT STRATEGI DOKUMENT FOR ATFERD Forsvaret har blant annet inngått et sam- arbeid med Universitetet i Oslo om stu- diet ”Kultur og konflikt”. En modul i stu- diet omhandler krigens og fredens etikk. Et sentralt tema her er hvordan det sivile samfunn blir berørt i krig og konflikt. Forsvarets skolesenter skal nedsette et utvalg som skal foreslå et strategidoku- ment for atferd i internasjonale operasjo- ner/tjeneste. Dette dokumentet vil være gjeldende fra 1. januar 2006 og vil inne- holde regler for opptreden, synliggjøring Hverdagslivet skal fungere under alle forhold. og reaksjon ved overtredelse av reglene. I tillegg vil utvalget foreslå sentraliserte krav til utdanning av Forsvarets personell på alle nivåer. Han trodde den frivillige kvinnelige se- mer attraktiv arbeidsplass også for ferdig sjonen som kommer fra 2007 vil bidra til akademisk utdannede kvinner. Med MANGFOLD KRITISK å øke kvinnerekrutteringen og minnet om disse virkemidlene trodde Atle Karlsvik FAKTOR myndighetenes krav om 15 % militært at Forsvaret vil oppnå målene. - Rekruttering til internasjonale opera- ansatt personell og 25 % kvinnelige be- - Tiltakene er ikke særlig radikale, de al- sjoner er en kritisk faktor for å lykkes i falselever innen 2008. ler fleste foreslåtte tiltak for kvinnerekrut- målsetningen. For å klare dette, må vi tering er samtidig gode tiltak for alle som gjenspeile det mangfoldet som represen- - Vi må satse på rekruttering til befalsut- arbeider i Forsvaret. Bevisstgjøring og terer det beste i et stabilt, demokratisk danning og samtidig gjennomføre tiltak holdningsendringskampanjer vil fort- samfunn. Sammensetningen av våre for å beholde kvinnelig befal. Vi har også sette, og vi tar kvinnefiendtlige holdnin- styrker skal gjenspeile det norske sam- fått adgang til å beordre militært perso- ger på alle nivåer i Forsvaret svært alvor- funnet. Derfor er kvinneandelen viktig. nell til internasjonale operasjoner, og lig, understreket Karlsvik. I forbindelse Et av problemene så langt har vært at vi reglene for avskjed og oppsigelse reflek- med internasjonal tjeneste er det nød- kun har sendt personell etter villighet. Få terer nå det som gjelder for andre stats- vendig å sette standarder for atferd som kvinner har så langt søkt på denne type ansatte. Dette medfører at det nå vil være er forenlig med samfunnets forventninger stillinger lettere for Forsvaret å stille styrker til de til befal og soldater, fordi militært perso- Et synlig kvinnelig innslag på alle nivåer operasjoner som Regjeringen vedtar. nell må finne seg i å bli bedømt etter en i styrkene vil gi omverdenen et signal om noe strengere målestokk enn tilfeldige likestilling mellom kvinner og menn, også BEDRE UTNYTTELSE AV enkeltpersoner. På noen områder, for i praktisk handling, og skape respekt for KVINNELIGE RESSURSER eksempel kjøp av seksuelle tjenester og demokrati og humanisme, også i områ- - Vi skal bli bedre til å utnytte kvinners trakassering, er det derfor innført nullto- der der disse tradisjonene er alt annet spesielle ressurser bedre, lovet kontre- leranse. Denne grensesettingen bidrar enn levende, understreket kontreadmiral admiral Atle Karlsvik. - Vi legger vekt på også til oppfyllelse av Resolusjon 1325 Atle Karlsvik og mente at det mest syn- kvinnerepresentasjon i råd og utvalg, fordi nulltoleranse i daglig tjeneste øker lige tiltaket for å oppfylle resolusjonen er oppfordrer kvinner til å søke utfordringer den generelle kunnskapen om overgrep et større innslag av kvinner i våre inter- også på høyere militært gradsnivå og mot og undertrykkelse av kvinner, også nasjonale styrkebidrag. arbeider for at Forsvaret skal være en i internasjonale oppdrag.

KFB 4. KVARTAL 05 l 7

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 7 330-11-050-11-05 13:01:2513:01:25 Lina Strysse Dahl foran ”skryteveggen” hjemme i stua i Veggli. På veggen ser vi dip- lom og fortjenstmedaljen i sølv, samt bilde fra slottsbesøket der hun ble tatt i mot av Dronning Sonja.

Jeg er bare litt mørkredd

Ute er det høst, regnet øser ned og vinteren er på vei. Jeg kjører oppover ei bratt li før jeg kommer til toppen. Der veien begynner å helle nedover igjen, skal jeg kjøre inn til venstre, der ligger et brunt hus. Der bor vi, sier Lina, eller ”Stolpelina” som mange kaller henne. Tilnavnet ”Kraft-Lina” er hun også velkjent med.

Av Ann Sidsel Grøtjorden

Lina Strysse Dahl (82) bor i dette kose- et besøk til ektemannen, som da drev og ufremkommelig at stolpereiserne lige huset sammen med mannen Ingvald med linjebygging i Matre i Sunnhordland. krabbet og klatret oppover i fjellet med Dahl. Etter mange år i Stavern flyttet de Lina reiste ikke hjem etter noen dager, stolper og kabler. tilbake til Linas trakter i Veggli i Numedal. hun ble. Men ikke som kokke, som var I Østerdalen jobbet Lina og ektemannen for På småbruket der hun tråkket sine barn- den vanligste jobben for kvinner på an- Tynset Kraftverk. Stolper ble reist og lin- domssko hadde hun tidligere bygget en legg i den tid, nei hun ble værende høyt jer strukket til Lillehammer, Gudbrandsdalen hytte. Den ble nå bygget på, slik at den oppe i stolpene! Oppe i trestolper på opp og Trysil. kunne bli permanent bolig. til 28 meter, klatret den gode Lina. Der Jeg hadde fått mange henvendelser fra ble hun i 23 år! Hun trivdes så godt med SJELDEN FRI folk som ønsket at jeg skulle skrive om jobben at hun like godt valgte dette iste- - Det kunne bli lite fritid, forteller Lina. Lina. En kvinne så modig, sterk og flott denfor å vende hjem til Veggli. - Når jeg en sjelden gang kunne ta meg representant for kvinner at jeg, etter å ha fri, reiste jeg gjerne hjem til Veggli, inntil møtt henne, blir full av beundring. BRATT OG VILT nye oppdrag ble undertegnet. Etter linjestrekket i Skånevik og At en kvinne på den tiden jobbet der høyt NEI TIL GRYTER Åkrafjorden fikk ektemannen nye anbud oppe i lufta, uten sikring, i 43 kalde mi-  JA TIL STOLPER – denne gang i Østerdalen. Dette ble en nusgrader, er for Lina i dag ikke noe spe- Lina var i 1950 gift med Olav Flostuen. lettere jobb mintes Lina. Terrenget var sielt å snakke om. For meg er det helt Han drev egen anleggsdrift rundt i landet. ikke så vilt og bratt som det de kom fra. utrolig å høre henne fortelle om dette En dag dro Lina på det som skulle være På Vestlandet var det til tider var så bratt spesielle livet.

8 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 8 330-11-050-11-05 13:01:2913:01:29 FLOTT ARBEIDSMILJØ FARLIG KULELYN som de andre vegret seg for. Heldig for - Vi hadde et flott arbeidsmiljø, og jeg På toppen av en stolpe hørte jeg plutse- dem, tenker jeg! hørte aldri at jeg ikke passet til jobben, lig et smell og så et kulelyn på størrelse sier Lina. med en appelsin kom rullende bortover Mørket er i ferd med å senke seg over Hun kan også huske at hun som lita linja, mot meg. Det slo inn i brystet mitt, Solbu i Veggli, jeg må ta farvel med Lina. jente alltid fulgte etter faren utendørs, og men hoppet så ned i bardunen og til jord, Heldigvis har jeg fått en avtale om et nytt at hun trivdes ute i all slags vær. Kanskje forteller hun. kaffebesøk, og med det mulighet for å det er dette som har gjort henne så tøff Denne opplevelsen gjorde inntrykk på høre flere historier om tiden i stolpene. og hardbarka. Jeg leser i et hefte som den spede kvinnen som satt der oppe, Tysnes Kraftlag har gitt ut, som heter uten noen form for sikring, bare egne ”Tysnes Kraftlag gjennom 50 år, 1946 – hender som holdt henne fast. 1996” Heftet inneholder et kapittel om Lina, her er ord som bare understreker KJØRTE BELTETRAKTOR hvor spesiell denne flotte kvinnen er. Her Det var ikke ofte man hadde kjøretøy å kan vi lese om den gangen linjelaget til hjelpe seg med i det ulendte terrenget Lina skulle strekke linjer over et sund, som stolpereiserne oftest jobbet i. Men men manglet båt. Som om dette var noe i en periode hadde Linas arbeidslag en problem for Lina: Hun tok lina i munnen Bamse beltetraktor. Denne var mann- og svømte like godt over sundet, slik at folka lite lystne på å kjøre. Da var de de etterpå kunne strekke kabelen etter! heldige som hadde Lina, hun syntes det var helt greitt å kjøre denne doningen BARE MØRKREDD Sånn var og er Lina! Ikke redd for noe, bare mørkredd, sier hun. Tar utfordrin- Lina i sin yrkesaktive tid, gene på strak arm. Lina ser nesten ikke her i fullt arbeid i stolpene. Lina med skyggelue. lenger, det er hun særdeles lite fornøyd med. Hun hadde jo planlagt så mye, skulle gjerne malt, brodert og slike ting. Men stopper dette henne? Neida, hun strikker kunststrikk og har laget et flott bilde hun skal gi bort til et kraftselskap. Nesten uten å se hva hun gjør. Likevel blir det flotte arbeider.

FRA SYNÅL TIL STOLPER Lina gikk en gang på syskole i Kongsberg og var håndarbeidslærerinne rundt på de sju skolene i Veggli. En uke hver i skoleåret fikk skoleelevene undervisning av Lina. Om hun hadde noen nytte av dette da hun senere hang nesten tretti meter over bakken og skrudde fast ka- bler, vites ikke, men man måtte kanskje være litt fingernem der oppe også?

LITEN FOKUS PÅ SIKKERHET - Hva med sikkerheten i jobben? - Det var så som så med sikkerheten til linjelagene. Det var sjelden de bandt seg fast, minnes Lina. Hun kan imidlertid ikke huske at noen datt ned. Derimot husker hun veldig godt da kulelynet holdt på å ta henne.

KFB 4. KVARTAL 05 l 9

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 9 330-11-050-11-05 13:01:3113:01:31 Mange besøkte Folk i nord mest Oscarsborg redde for brann Inntil oktober hadde 58 000 besøkende satt sine Folk i distriktene er mer bekymret for brann føtter på Oscarsborg festning i Oslofjorden, det var enn folk som bor i sentrale østlandsstrøk, 8000 flere enn i fjor. Mange av gjestene er barne- familier, og en undersøkelse viser at åtte av ti gjester viser en ny undersøkelse. Folk i Midt-Norge og totalt sett var godt fornøyd med oppholdet. Nord-Norge er mest bekymret. De fleste besøkende kommer fra nærområdene med under en times kjøreavstand til festningen. Ikke så rart kanskje: Gjennomsnittlig utrykningstid for brann- Også festningsmuseet er godt besøkt og godt likt. vesenet er 14 minutter på landsbasis, og 7 minutter i større Barnetilbudene derimot er ikke blitt benyttet i byer - mens en typisk norsk stue er overtent på 3-5 minutter. stor nok grad, sier Kristen Grieg Bjerke, sjef i Nasjonale Festningsverk. - Enten man bor i by eller land, er man helt nødt til å være sin egen brannmann de første minuttene etter at en brann oppstår. En typisk norsk stue er overtent på 3-5 minutter, og da er det lite brannvesenet kan gjøre – selv i byene, advarer administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening. Han mener det er viktig at alle familier Nytt samarbeidsorgan planlegger og øver på hva de skal gjøre i tilfelle det begyn- for sivile og militære ner å brenne. - Det første minuttet etter at brannen starter er det viktigste. myndigheter Huskeregelen er ”Redde, varsle, slokke”. Første prioritet er å få alle ut i sikkerhet og deretter må man varsle brannve- Regjeringen har besluttet å opprette et senet. Dersom brannutviklingen ikke har kommet for langt, Sentralt totalforsvarsforum. kan man også forsøke å slokke brannen selv, sier Kalheim. Forumet er et sivilt-militært samarbeidsorgan, bestående av representanter fra Forsvaret og en rekke sivile etater Årlig rykker de kommunale brannvesen ut til 1500 – 1600 og direktorater med ansvar innenfor totalforsvar og sam- boligbranner. 40 prosent av dem har sammenheng med funnssikkerhet. elektrisitet. Brannhastigheten i norske hjem har økt drastisk Forumet er først og fremst et samarbeidsorgan for gjen- de siste tiårene. - Folk har hatt god råd til å kjøpe flere og sidig orientering, samordning og overordnet koordinering mer brannfarlige møbler, tekstiler og elektriske artikler, sier av totalforsvarsrelaterte problemstillinger. Forumet vil slik Kalheim. bidra til en sterkere formalisering av det samarbeidet som allerede eksisterer mellom sivile og militære myndigheter - Når man vet at det kan ta tid før brannvesenet kommer, i dette arbeidet. Sentralt totalforsvarsforum vil ikke ha ope- er det viktig å øke brannsikkerheten i eget hjem. For eksem- rative krisehåndteringsfunksjoner. pel å ha flere røykvarslere enn det som er påbudt. Test dem, og lag rutiner for jevnlig kontroll. Likeledes er det viktig å ha Sentralt totalforsvarsforum består av representanter fra flere pulverapparater og sørge for at alle i husstanden kan Forsvaret og lederne for de etater og direktorater som er bruke dem. Mange branner oppdages heldigvis på et tidlig mest sentrale innenfor samarbeidet i totalforsvaret. Sjefen stadium, og med eget slokkeutstyr kan brannen avverges, for Fellesoperativt hovedkvarter i Forsvaret og direktøren sier informasjonssjef Emma Elisabeth Vennesland i If for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Skadeforsikring. vil veksle på å ivareta ledelsen av forumet.

(www.dsb.no)

10 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1010 330-11-050-11-05 13:01:3313:01:33 Beredskapsøvelse i Oslo Justis- og politidepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å planlegge og lede en omfattende beredskapsøvelse i hovedstaden – Øvelse Oslo 2006. Hensikten er å øve samfunnets evne og kapasitet til å hånd- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet tere konsekvensene av et omfattende terroranslag. DSB skal høsten 2004 en rapport basert på terroranslaget, der paral- samarbeide nært med Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, leller ble trukket til Oslos evne og kapasitet til å kunne hånd- Fylkesmannen, Oslo kommune, helsemyndighetene og an- tere lignende anslag. Rapportens konklusjoner var blant dre private og offentlige deltakere i øvelsen. annet at det innen flere områder er rom for forbedring.

Den 8. mars 2004 gjennomførte islamistiske fundamentalis- Sommeren 2005 ble Londons transportnettverk rammet av ter et omfattende terrorangrep mot en rekke jernbaneknu- et antall bomber med det som formål å spre redsel og frykt tepunkter i Madrid. I løpet av få minutter detonerte 10 bom- gjennom lemlestelser og drap. Dette er også en del av bak- ber på 4 forskjellige steder. 192 personer omkom og over grunnen når Justis departementet nå vil at det skal gjen- 1500 ble skadet i angrepene. nomføres omfattende beredskapsøvelse i hovedstaden.

Debatt: Motiverte soldater før og nå

Av: Eilert J. Øverland, Lillehammer og Omland Forsvarsforening.

I Kvinners Frivillige Beredskaps organ når han smeller til med denne uhyrlige funnet. De hadde i virkeligheten opp- ”KFB” for 3. kvartal 05 har Trine Sylju påstanden: arbeidet seg en dobbelt kompetanse Arntsen, Forsvarets Mediesenter et in- - ”Under den kalde krigen var rekrutt- – dvs både militær lederkompetanse tervju med forsker Ståle Ulriksen, NUPI skolen en ”søppelplass” for befal som og sivil kompetanse spredt over felter under overskriften ”Best motiverte sol- ikke kunne brukes andre steder ….. i som industri, bank, offentlig forvaltning, dater noensinne”. dag er befalet godt utdannet og moti- politikk, utenrikstjeneste, utdanning, Denne ”gladmelding” som overskriften vert.” I tillegg til å være fullstendig tatt forskning osv. Noen har nådd pensjons- forteller om, forleder oss til å tro at vi ut av ”tåken”, er påstanden en grov alderen og kan i dag se tilbake på en ikke hadde motiverte soldater under fornærmelse mot det befalet som gjor- interessant tjeneste med utfordrende ”den kalde krigen” og frem til omstil- de tjeneste i rekruttopplæringen i den oppgaver i en tid preget av krig, kald lingen av forsvaret. Det hadde vi. aktuelle perioden. Hvilke kriterier byg- krig og mange alvorlige internasjonale Riktignok opplevde vi midt på 70-tallet ger Ulriksen sin ”forskning” på? kriser. Alle la sin ære i en god jobbut- subversive angrep og infiltrasjon fra Sannheten er vel at nesten alt befal den førelse. Man kunne glede seg over små ekstremistgrupper (AKP m/l og gang gjorde tjeneste i rekrutt- og motiverte, dyktige og disiplinerte sol- likesinnede). Men den store majoriteten øvingsavdelinger umiddelbart etter be- dater – da som nå. av motiverte, dyktige og fornøyde befal falsskolen og/eller krigsskolen. Det må forventes at Ulriksen går offent- og soldater sto imot og avviste disse Noen av dem som Ulriksen kaster på lig ut og beklager sine uvederheftige og angrepene. ”søppelhaugen” finner vi i dag i tje- tøvete påstander – og at han ber de Under krevende øvelser i samvirke med neste på det aller øverste militære han har tråkket på om unnskyldning. utlendinger høstet vårt vernepliktsfor- gradsskiktet. De fleste valgte etter en svar anerkjennelse og ros fra profesjo- kortere eller lengre militærtjeneste å bli nelle avdelinger som US Marine Corps reserveoffiserer. Disse finner man igjen (KFB-bladet gjør oppmerksom på at (USA) og Royal Marines (UK). i mange viktige sivile stillinger – mange intervjuet opprinnelig er publisert på Ulriksen plasker uti med begge bena som toppledere – i ulike sektorer i sam- www.forsvarsnett.no)

KFB 4. KVARTAL 05 l 11

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1111 330-11-050-11-05 13:01:3313:01:33 LANDET rundt

Tollinspektør Susann Faale forteller om arbeidet i kontrollhallen. Tollinspektørene har fire års utdannelse, der de blant annet lærer å ”mekke” bil og finne alt av hulrom! Populært besøk hos tollerne på Svinesund Tidligere i år, nærmere bestemt 26. mai, hadde KFB Østfold invitert Hans Knutsen fra Tollregion Øst- Norge til å holde foredrag. At emnet fenget, var det lite tvil om. Den store interessen som ble lagt for dagen resulterte i en invitasjon fra foredragsholderen til en ”gjenvisitt” til Svinesund tollsted.

- Invitasjonene gikk ut til alle KFBs med- - Vi ble imponert over bygningene, men kjøp av to mobile skannere i Norge etter lemsorganisasjoner i Østfold. Interessen for kanskje aller mest over skanneren som at regjeringen bevilget 40 millioner til å bli med til Svinesund var så stor at ikke kan gjennomsøke alle biler. Skanneren dette. Den første skanneren ble offisielt alle som ønsket det, kunne bli med. har et arealbehov på 17 x 35 m for å ta overlevert i desember 2004. Leverandøren Deltakerantallet ble stoppet ved 40. Disse vare på sikkerheten knyttet til strålefare. er et kinesisk firma som også blir brukt fikk en interessant kveld på Svinesund toll- Skanneren har en nasjonal bistandsopp- av mange andre lands tollvesen. sted, forteller Anne-Sophie Bondeson. gave og blir brukt i de øvrige deler av Skanneroperatørene fikk opplæring i Deltakerne ble tatt godt i mot av hunde- regionen, helt opp til Trysil, men blir mest Kina. Det trengs minst to operatører til å fører Tom Mikkelsen og Torill Strand benyttet på Svinesund. betjene skanneren. Det er 10 operatører Larsen, som fortalte om tollstasjonen. i turnus. Hver dag passerer 800 -1000 Svinesund tollsted har rundt 100 ansatte MEST GODSTRAFIKK I trailere Svinesund. Dette er den største og stod ferdig tidligere i år. Den offisielle LANDET godstrafikkmengden på landeveien. Alle åpningen fant sted 9. juni 2005. - Toll – og avgiftsdirektoratet gikk til inn- med last må stoppe på tollstedet.

12 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1212 330-11-050-11-05 13:01:3313:01:33 Lydhøre deltakere på KFBs utflukt til Svinesund tollsted. I forgrunnen Torill Strand Larsen, leder av skanneravdelingen.

Hundefører Tom Mikkelsen og hans hund klar til dyst. Her har skanneren avslørt et hasjparti.

Skanneren gjennomsøker alt, inkludert mat læringstid på 1 ½ år, men hundene må I kontrollrommet kunne man ha oversikt og blomster, men ikke dyr og mennesker. stadig trenes for å holde ferdighetene over alt som skjedde på området. I 2004 undersøkte den 5289 objekter - i ved like. Det er heller ikke alle hunder Utsmykningen på bygningene kalles hovedsak trailere og containere. som består prøven. Fra nyttår av vil ”Fjärilar i Gränsland”. Dette kan se ut Svinesund tollsted få en tobakkshund som sommerfugler, men er egentlig kart SÅPE VAR HASJ som kan finne illegal tobakk og sigaretter. over Norge og Sverige – satt opp mot Ved Svinesund tollsted har det vært gjort Hunden jobber bare med eieren, og han hverandre – speilvendt, slik at det ser ut store funn av sigaretter og hasj. Under må lese hunden. Hunden bruker ca 25 som sommerfugler. skanning i Oslo ble ved et tilfelle funnet minutter på å gjennomsøke en trailer. til sammen 528 000 sigaretter, som var REN LASTEBIL gjemt i sengemadrasser. - Vi fikk se INTERESSANT Deltakerne fikk til slutt bli med ut i den skannerbilder som viste hvordan man OMVISNING store hallen der en lastebil var tatt inn for å kan legge inn forskjellige farger for å se Deltakerne ble delt i to grupper. Den ene bli undersøkt om den fraktet ulovlig gods. forskjell på tettheten i det som skannes. gruppen fikk bli med hundeføreren for å -Vi stod i god avstand mens maskinen Det største hasjbeslaget på over 500 kg se hvordan hunden arbeider for å finne sveipet over bilen. De som ville, fikk kla- hasj ble tatt i november i fjor. Lasten her narkotika. tre opp i bilen og følge med på skjermen besto av paller med såpe, forteller Anne- - Vi var ute i en av de store hallene. som viste undersøkelsen. Denne gangen Sophie Bondeson. Eieren hadde gjemt stoffet foran i bilen, fant ikke maskinen noe gjemt, men det og det tok ikke lang tid før hunden snus- var fantastisk å se maskinen i arbeid, TOBAKKSHUND KOMMER te seg fram til stedet og fikk sin beløn- forteller Anne-Sophie Bondeson. Hundeføreren Tom har en springer spa- ning - en tennisball! niel. Tolletaten i Norge har til sammen 34 En stor takk til Svinesund tollsted for en operative hunder. Etaten har en avtale Den andre gruppen ble vist rundt i det flott kveld med fantastisk omvisning med med en hundeskole i London. Hver hund moderne bygget hvor det var tatt godt god informasjon. Kvelden ga oss en god koster ca. 60 000 kroner og pensjoneres hensyn til både arbeidsmiljø og miljø ved og nyttig innsikt i hvordan tollvesenet etter ti år. Hundene gjennomgår en opp- valg av materialer, lys, gode stoler m.m. arbeider, sier Anne-Sophie Bondeson.

KFB 4. KVARTAL 05 l 13

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1313 330-11-050-11-05 13:01:4013:01:40 LANDET rundt

Sør-Trøndelag Stor høstaktivitet

favnende Når det gjelder selve minnekapellet, er fylke med det fronten av alteret det som faller en spredt bo- først i øynene. *Det er utrolig vakkert ut- setting. smykket av billedhugger Asbjørg Vår Kjersti Rygg Hogstad, guiden Egil Mogstad og Omvisningen svært kunnskapsrike guide anbefalte for Helga Selven foran Kvinnenes minnekapell. var lagt til en øvrig artikkelen i KFB-bladet på det var- mandag ettermiddag meste, han hadde forgjeves lett etter kl 17. Det betød at høst- informasjon om minnekapellet og tilfeldig mørket hadde gjort seg gjelden- kommet over artikkelen. de. Til tross for dette var det stor inter- 1100 navn er innskrevet i ”Gyldne bo- Sør-Trøndelag fylkeskomite arrangerte esse for arrangementet og sitteplassene ken”. Så mange kvinner var det som ofret 17. oktober omvisning og minnestund i i kapellet ble fylt opp. Før vi kom så langt, sitt liv for fedrelandet i siste verdenskrig. Kvinnenes minnekapell i Nidarosdomen hadde vi fått en meget interessant om- Mange av deltakerne var i den alderen for KFBs medlemmer. visning i Nidarosdomen av lektor Egil at krigen var godt festet i minnet, så det Mogstad fra Trondheim Katedralskole. ble en rørende markering i kapellet. I KFBs medlemsblad nr 2 i år fant vi en Han var, etter eget utsagn, så godt som Mange unge var også møtt frem. Jeg vil artikkel om minnekapellet og dets histo- født og oppvokst i Nidarosdomen, og tro det var ekstra interessant og lærerikt rie. Det syntes vi var svært interessant har guidet her i ca 40 år. Vi fikk vite det for den yngre garde. I artikkelen heter lesning, og ønsket å invitere medlemmer meste om byggingen av kirken, restau- det så vakkert at også unge slekter skal av KFB i Sør-Trøndelag til en omvisning reringene, brannene, erkebiskopene, i dvele i ettertanke, og det gjorde de nok i kapellet. det hele tatt så mye historisk input som denne mørke høstkvelden. Alle de vakre det lar seg gjøre å formidle i løpet av et glassmaleriene lyste imidlertid opp for Sør-Trøndelag fylke er et stort og vidt- par korte ettermiddagstimer og mer til. oss, ikke minst det vakre rosevinduet.

Buskerud Jazz, beredskap og 1905-markering

Rollag stavkirke i Numedal var nesten krus, produsert lokalt, med solkorsmo- rundt i verden og minnet om tsunamika- full da KFB i samarbeid med Rollag kom- tivet, som er kjent fra blant annet Rollag tastrofen for snart et år siden. Alle hen- mune arrangerte jazzkonsert tidligere i stavkirke. Kontaktperson for KFB i delsene viser hvor viktig det er å ha en høst. Konserten var et ledd i markeringen Numedal, Liv Gladheim, leder i Buskerud beredskap som fungerer. av unionsoppløsningen mellom Norge KFB, Kari Harm, og KFB-leder Gretha og Sverige. Thuen, ønsket velkommen med å minne Inne i kirka fikk publikum høre rektor ved om at beredskap er viktig, også i våre Lampeland skole, Even Tråen, fortelle Jubileumsmarkeringen startet med ser- dager, selv om spenningen nabolandene om steinkorset ved kirka - et kors som vering av varm middelalderdrikke på imellom ikke like stor som i 1905. De det bare finnes fem av øst for vannskillet, kirkebakken. Drikken ble servert i flotte viste til høstens mange naturkatastrofer alle i Numedal. Han fortalte om Numedal

14 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1414 330-11-050-11-05 13:01:5213:01:52 Markerte unionsoppløsningen Akershus på Rinnleiret Fin KFB-profilering Lørdag 27. august arrangerte Eidsvoll Sivilforsvars- Fylkeskomiteen i Sør-Trøndelag hadde valgt å avstå fra sin vanlige som- forening temadag under tittelen ”Beredskap for alle”. mertur og heller delta på arrangementet i forbindelse med markeringen Akershus fylkeskomite var invitert til å delta, og eta- av unionsoppløsningen. blerte seg på området med en velutstyrt stand. I strålende sol dro vi av gårde for å slutte oss til de andre deltakerne. - Mange stoppet opp ved vår stand, og vi syntes vi Det var ymse ting som skulle skje, i tillegg til at mange lag og foren- fikk profilert KFBs budskap på en fin måte, forteller inger hadde stands på området. Nordenfjeldske Dragonregiment ble Liv Holst, som sammen med fylkeskomiteleder Åse opprettet 12. mars 1701 under navnet Nordenfjeldske Dragonkorps Marie Pettersen bemannet standen. og hadde standkvarter i Steinkjer. Standplassen ble flyttet til Rinnleiret – Det var stor aktivitet hele dagen med politi, brann- i 1894. I dag er Rinnleiret nedlagt som regiment, men hadde en vesen, Røde Kors og Ambulansetjenesten, som viste sentral plass i forsvarplanene ved mobiliseringen i 1905. hvordan livreddende oppgaver ble utført, blant annet Da det ble kjent at regimentet skulle nedlegges som et resultat av ved å vise en trafikkulykke med redning av personer den store omorganiseringen på 1990-tallet, meldte tanken på et som satt fastklemt i bilvraket. På Vorma var det båt- museum seg. En av de siste leirsjefene sørget for at det ble tatt vare brann og en tenkt drukningsulykke. En lærerik dag for på utstyr og kjøretøyer, dokumenter og skriftlig materiale. alle besøkende, slår Liv og Åse Marie fast. Fylkeskomiteen lot seg imponere over gamle kjøretøy og uniformer helt fra Armfeldts sørgelige felttog og frem til i dag. Det var tatt vare på gammelt kommunikasjonsutstyr, gamle skrivemaskiner, lotteuni- former og mye annet. Kvinners Frivillige Beredskap var representert, det samme gjaldt Norske Kvinners Sanitetsforening og FN-bataljonen. De store lokalene som ligger så vakkert til i Verdal kommune, rommet uendelig mye av vår forsvarshistorie frem til i dag. Arrangementet inneholdt ulike parader, både med gamle amerikan- ske biler og hester. Flotte, store biler fra 30-40-50-tallet cruiset forbi oss i det vakre været. Vakre jenter og velpleide hester som skinte om kapp med sola, viste frem hva de hadde lært på stedets rideskole. Det var lett å la seg imponere av jentenes evne til å mestre et så stort og vakkert dyr på en så elegant måte som disse utøverne gjorde! - Vi fikk profilert KFB på en fin måte, sier Åse Marie Pettersen (t.v.) og Liv Holst. Arrangementet ble avsluttet med en fyrverkerikonsert.

sin plass i middelalderen, geografisk og Gilberg, som utgjorde gruppa ”Swinging nom forhandlinger, understreket Steinar kulturelt. Veterans”. Mot Normalt, som består av Berthelsen. de fire numedalskvinnene, Liv Bergset, - Hvis man slår en ring rundt Vestlandet, Åsne Bergset, Gro B. Borge og Åshild og en ring rundt Østlandet, vil Numedal Wetterhus, ønsket velkommen med en ligge innenfor begge ringene! Tidligere egen velkomstsang. var påvirkningen vestfra stor, slepene ”Swinging Veterans” trakterte fiolin og over Hardangervidda, de såkalte gitar, og dro mange gamle låter, ameri- Nordmannsslepene, førte med seg ut- kanske og svenske til stor applaus! veksling av både kultur og religion i ster- kere grad i Numedal enn i andre dalfører, Ordfører i Rollag, Steinar Berthelsen, hevdet han. holdt et innlegg om bakgrunnen for uni- onsoppløsningen. Hans sluttappell var De musikalske innslagene ble ivaretatt at det som skjedde under fredsforhand- av den lokale sangkvartetten ”Mot nor- lingene i Karlstad for 100 år siden, må malt” og to svenske musikere og gamle være et eksempel for fredsforhandlinger Liv Gladheim (t.v.) og Kari Harm klar til å servere venner av dalen, Leif Utterborn og Bengt i dag. – Vi kan løse fastlåste kriser gjen- middelalderdrikk.

KFB 4. KVARTAL 05 l 15

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1515 330-11-050-11-05 13:01:5413:01:54 Nytt fra medlemsorganisasjonene

Norges Lotteforbund Redningsselskapet Vedtok ny visjon Første mobile

Norges Lotteforbund vedtok en ny visjon på årets redningsskøyte døpt Trippelkonferanse som ble avholdt på Værnes 13.- 16. oktober. Før deltakerne dro hjem vedtok de Det var stor stas da Redningsselskapet døpte sin første mobile rednings- enstemmig en ny visjon for Norges Lotteforbund: skøyte, RS ”Uni Femunden” i Synnervika på Femunden 25. juni. Aud ”Norges Lotteforbund skal være en betydelig leve- Engum, leder av fylkeskomiteen i Hedmark, og Grete Langodden, leder randør av kompetente kvinner til Totalforsvaret.” av KFB-komiteen i Alvdal, representerte KFB under dåpsseremonien. Det var første gang i Redningsselskapet historie at en båt døpes i inn- Konferansen inneholdt også denne gangen et felles landet, og første gang det ble døpt en mobil redningsskøyte – det vil si program i tillegg til de egne seminarene for infor- at bil og henger følger med. masjons- og rekrutteringslottene, foreningslederne Båten skal stasjoneres i Synnervika, der den står på tilhenger bak korp- og distriktslottene. Et eget punkt på dagsorden var sets egen Land Rover, klar for utrykning til innsjøer innenfor tre timers etikk. Denne posten ble ledet av seniorprest for kjøring. Den er utstyrt med blant annet hjertestarter, brannslokningsut- Heimevernet, major Elling Erichsen og tok utgangs- styr og førstehjelpsutstyr. I tillegg til å skulle betjene nabokommunene punkt i Forsvarets RAM-program (respekt, ansvar, vil korpset også kunne rykke ut på oppdrag over grensen til Sverige. mot) og Heimevernes etiske fundament som er en Femunden er Norges nest største naturlige innsjø. Fra Femunden i viktig brikke i Generalinspektørens Kulturreform. sør strekker den seg mer enn 60 km til Nordvika et godt stykke inn i Med dette som bakgrunn ble gruppene presentert Sør-Trøndelag. Den ligger nesten ved tregrensen. Femunden er lang og for ulike etiske dilemmaer de kan komme til å møte grunn med krapp sjø som spesielt kan være vanskelig for de mange i sine verv. Dette avstedkom nyttige og tankevek- kano- og kajakkpadlerne der. Stadig større båter og motorer gir også kende diskusjoner og satte i gang en tankeprosess grunn til beredskap. Behovet for å bedre sjøsikkerheten også her er mange satte pris på. Det ble ytret ønske om yt- utvilsomt til stede. Ca 40 båteiere og interesserte stiller frivillig og uløn- terligere fokus på dette viktige temaet. net beredskap gjennom døgnkontinuerlig telefonvakt. Heimevernsstaben var representert ved stabssjef - Etter dåpen og demonstrasjonen var KFB-ere som hadde vært med brigader Geir O. Kjøsnes. I sitt engasjerte innlegg på den tidligere innsamlingsaksjonen for Redningsselskapet invitert til poengterte han de tre viktigste faktorene lottene lunsj på Langen Gjestegård, forteller Aud Engum. bør ha for øye med tanke på sitt engasjement for Heimevernet - kompetanse, relevans og forplik- telse. Han understreket at Heimevernet ønsker et fortsatt samarbeid hvor NLF i økende grad bidrar Norges Bygdekvinnelag med kompetente kvinner der det er behov. På felles kjøl På felles kjøl, Norges Bygdekvinnelags seminar som for andre gang ble avviklet på Kiel-ferga i dagene 13. - 15. oktober, samlet 300 deltakere fra hele landet.

Seminaret var for hodet, hjertet og helsa: Korte kurs med påfyll for kropp og sjel og samvær med kjente og ukjente. På fellessamlingene ble det fokusert på aktuelle temaer: Den internasjonale bygdekvinnedagen, Verdens internasjonale matdag og TV-aksjonen "Drømmefanger". I tillegg var det en minikonsert av et seminarkor og oppvisning av huladans fra Hawaii. - Dette ser vi på som beredskap, sier generalsekretær Ellen Klynderud. – Å stå samlet, få kunnskaper og kjenne fellesskapet om felles verdier. Et av kursene på programmet var for øvrig et kurs i personlig beredskap, der Per Steinar Melås snakket Deltakerne står mens lotteappellen leses ved konferansens om å ta vare på seg selv og andre. start. Foto: Beate K. Sloreby. Foto: Beate K. Sloreby

16 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1616 330-11-050-11-05 13:01:5913:01:59 Konferanse i Stjørdal Fiskarkvinner kjempar for trygg oljetransport - Vi må ha seglingskorridorar utanfor 12 mila, elles kan tankskipa bli ein fare for fiskeflåten, sa generalsekretær Jan Skjærvø i Norges Fiskarlag på fiskarkvinnenes oljetransportkonferanse.

Statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet sa at hovedmålet for regjeringa var å arbeide for at ulukker ikkje skulle skje. Han viste til at oljetrafik- ken langs kysten kom til å auke mykje i tida framover, og kan bli opp til 4 skip dagleg i 2015, mot eitt i dag, når rus- serane har bygd røyrleidning fram til utskipingshamnene. Han viste til at det skal opnast ein trafikksentral for Nord Norge i Vardø, og at regjeringa planlegg påbodne seglingskorridorar utanfor ter- ritorialgrensa frå Vardø til Røst. Det må i så fall godkjennast av IMO.

Distriktssjef Harald Tronstad i Kystverket sa i sitt innlegg at fordelen med seglings- korridorar var at dei kjapt kunne sjå om eit skip var ute av kurs. – Då vil vi kunne båtane ut av fiskefelta.– Trafikken er så Tharald M Brekne frå Norsk Oljevern- reagere mykje raskare enn i dag, sa tett at eg ofte er nervøs ute på feltet, sa forening for Operatørselskap viste til at Tronstad og viste til ulukka med John R Myklebust. Særleg utanfor Møre- kysten Norge i dag har verdas beste oljebered- -som egentleg var på rett kurs heilt til der vi nesten må køyre i sikk- sakk for å skap, men at det sjølvsagt kan bli betre. han brått hamna på skjeret. Han viste unngå kollisjon. - Vi har avtalar med om lag 20 norske elles til den enorme betydninga Møre- ringnotfartøy som skal hjelpe oss å dra kysten har for sildegytinga og kva kon- Generalsekretær Jan Skjærvø i Norges lenser i ein krisesituasjon. Vi har skip sekvensar ei ulukke med oljetransporten Fiskarlag var også oppteken av kvar seg- som kan ta opp oljen og og nye avan- vil få i dette området. – Det er her trafik- lingskorridoren skulle ligge, og viste til serte lenser. Tankbåtar kan hentast inn ken er størst, og konsekvensane kan bli den store fiskeaktiviteten ute ved 12 på kort varsel for omlasting frå hava- verst, sa Tronstad. Han var oppteken av mila. - Vi må få tankskipa ut om 12 mila, rerte fartøy. NOFO har kun blitt aktivert samhandling i redningsarbeidet, naud- elles blir det konflikt med fiskeria, sa han. tre gonger i ulukker ved plattformane – hamner og viste til kor avhengige dei er Han var elles sterkt oppteken av om- der Bravo-ulukka var den første. av å få korrekte opplysningar om lasten døme til norsk fisk, og at ei ulukke kun- ombord i skip som seglar langs kysten. ne øydeleggje marknaden for norske Ordførar i Flora, Bente Frøyen Steindal, fiskarar. Norges Fiskarkvinnelag arrangerte 7. orienterte om beredskapssituasjonen i november en dagskonferanse om Flora kommune, som kanskje er betre Anne Beth Skrede frå WWF viste til at transport av olje og gass langs nor- stilt enn dei fleste andre med helikopter- Norge har mangelfull beredskap for skekysten med særlig søkelys på ol- base og utskipingshamn for oljeindus- strandopprydding. - Vi har 3000 personar jevernberedskapen ved en eventuell trien. i ein frivillig beredskap som skal hjelpe katastrofe. til dersom ulukka er ute. Vi held gratis Hovedtemaet var om Norge nasjonalt, Nils Myklebust frå Sogn og Fjordane kurs for desse, og treng støtte for å regionalt og kommunalt har en god nok Fiskarlag gjekk til åtak på både seismikk- kunne verve fleire. - Det bør vere seks til preventiv og akutt oljevernberedskap, skyting og tryggleiken til oljetranpsorten. 12 timars responstid på ei ulukke langs hvordan sannsynligheten for at noe skjer Han kalla oljetrafikken langs kysten det heile kysten. Slik er ikkje bergingsarbei- kan reduseres og omfanget av skade- glade vanvidd og var oppteken av å få det opplagt i dag, sa Skrede. lige konsekvenser kan reduseres.

KFB 4. KVARTAL 05 l 17

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1717 330-11-050-11-05 13:02:0213:02:02

KFB-NYTT

KFB på konferanse om KFB med på øvelse oljetransport KFB Sør-Trøndelag var den eneste fylkes- komiteen som var representert under den store oljetransportkonferansen som Norges i Nord-Trøndelag Fiskarkvinnelag arrangerte tidligere i høst (se annet sted i bladet). - Å være observatør på øvelse gir en enestående mulig- Organisasjonssekretær Hanne Guro Garder het til å komme tett på det som skjer og få se hvilke representerte KFB sentralt. utfordringer redningspersonell av alle kategorier skal håndtere. Under Øvelse Nord-Trøndelag 2005, i oktober, opplevde vi nok en gang at Linderudseminaret de profesjonelle er superflinke, men at det vil bli avholdt tidlig på nyåret. Den endelige å nyttiggjøre seg det frivillige Norge er van- datoen er ikke fastsatt. skeligere. Det finnes få eller ingen are- naer for samhandling i mange fylker. Min oppfordring til fylkesberedskapsrådene Kontaktmøtet er å involvere frivillige organisasjoner med medlemsorganisasjonene ble avholdt og skape muligheter for felles kunn- 28. oktober. Foredragsholdere var forsker skap, sier nestleder i KFB, Anne-Lise Kari Karamè, NUPI, som snakket om kjønn Johnsen, som var KFBs observatør og samfunnssikkerhet og Jan Harsem, fra under den store beredskapsøvelsen. Stiftelsen Skagerrak, som stilte spørsmålet 230 markører/statister fra de frivillige om samfunnssikkerhet og beredskap bare organisasjonene var med i øvelsen, var et ansvar for næringslivet og offentlig blant annet også fra KFBs organisasjo- forvaltning og hvordan brukerne og skade- ner i Nord-Trøndelag. lidte etter tidligere ulykker kan bidra til et - Det er gjerne når blålysene slås av at mer sikkert samfunn. de store konsekvensene virkelig kommer frem i lyset. Det er da lokalsamfunnets ressurser skal håndtere ettervirkninger som Hovedstyremøte sorg, f rykt og usikkerhet i det som tidligere Årets siste hovedstyremøte avholdes var fredelige og trygge omgivelser, sier pro- 12. desember. sjektleder Per K. Brekke i Direktoratet for sam- funnssikkerhet og beredskap. Jubileumskonferansen 2005 De lokale ressursene skal derfor arbeide videre med oppfølging og etterarbeid. Denne kunnskapen må selvsagt Jubileumskonferansen ”Felles sikkerhet i innarbeides i planverket, slik at hele samfunnet stiller godt forbe- Norden. Fra splittelse til samarbeid” ble redt til å håndtere tilsvarende krisesituasjoner i fremtiden. meget vellykket. En fullsatt sal fikk høre en rekke interessante foredrag både fra norske og svenske foredragsholdere. Den svenske og finske ambassaden var representert blant tilhørerne. KFB-leder Gretha Thuen var, sammen med Forsvarsbudsjettet 2006 representanter fra de andre arrangørene av jubileumskonferansen og foredragsholderne, St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem fredag 14. oktober. KFB var invitert til i middag hos den svenske ambassadøren. Forsvarsdepartementet for en nærmere redegjørelse. Proposisjonen innehol- der forslag om samme beløp til de frivillige organisasjonene som i fjor, med unntak av en reduksjon for Det frivillige skyttervesen og en liten økning til Slottsball FN-veteranenes Landsforbund. Prosjektstøtten er foreslått redusert med 20 KFB har mottatt invitasjon til kongelig ball prosent. Endelig vedtak blir gjort i desember. 27. november. KFB-leder Gretha Thuen med ledsager vil representere.

18 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1818 330-11-050-11-05 13:02:0613:02:06 Av Anne Johanne Kvale

Av Anne Johanne Kvale Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktarbøker og krig - det er alltid nye bøker som vi vil truNye lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om l

STORVERK OM ANDRE VERDSKRIG STERKT OM KRIGSOFFERET POLEN Denne boka er eit storverk i dobbel forstand. Det er ei bok Det tyske åtaket på Polen vert gjerne rekna som innleiinga i stort format med eit unikt biletmateriale. Og det er, ein til den andre verdskrigen. kan vel seia, alt om denne grufulle krigen, der 60 millionar I 1939 sikra Sovjetunionen og Tyskland seg kvar sin store menneske miste livet. bit av Polen. I 1945 vart Josef Stalin sitjande att med det Andre verdskrig var eit globalt drama, som hadde røter meste. attende til første verdskrig. Krigen eller krigane som fann I Polen fann det stad to større opprør under den andre stad mellom 1939 og 1945, omfata bokstaveleg tala heile verdskrigen. Det første var i 1943 då titusenvis av jødar i kloden. På det meste gjorde 50 millionar kvinner og menn Warszawa sin ghetto reiste seg til kamp. De vart brutalt teneste i dei væpna styrkane. To tredjepartar av bruttona- slått ned. Ghettoen vart jamna med jorda, og dei kjem- sjonalproduktet til dei største krigførande styrkane vart pande jødane vart sende til Auscwitz. Det andre opprøret brukte til krigsinnsats. Krigen enda i ein usikker fred, og var det den store polske motstandsrørsla som sto for i prisen var tragedie og elende for hundretusenvis av millio- 1944. Då sto dei sovjetiske styrkane ikkje langt frå nar som hamna i krysselden. Warszawa. Det er skrive ei rekkje bøker om krigen 1939 -1945, og Om dette opprøret har waliseren Norman Davies skrive fleire vil det nok kome. Men for dei som er ute etter eit boka ”Warszawa 44”, ei bok på over 700 sider, ei uvanleg konsentrert oversyn, er dette ei bok midt i blinken. Her er sterk bok. samanhengande tekst, sitat, korte biografiar, bilete, grafikk og kart. Bileta gjer eit sterkt inntrykk, tortur, avrettingar. Det er ikkje lett å forstå korkje Polen eller vestmaktene, Kva slags menneske er det som orkar ta slike bilete? Skjøna som meir og mindre berre var tilskodarar til det som hende. dei ikkje at det dei gjorde var gale? Davies legg ikkje skjul på at mange polakkar delte Hitler sitt syn på jødane. Det er vel elles ei haldning som har Boka er delt inn i ni kapittel. Det første omfatar bolken halde seg levande i Polen opp til våre dagar. Den raude 1919-1939 og fortel om Europa etter første verdskrigen. armé var også tilskodarar til den polske heimefronten sin Vidare er det delt inn i 2-års-bolkar til vi kjem til 7. kapittel, vonlause kamp mot tyskarane. Russarane med Stalin i som er om 1944. Kapittel 8 er om 1945, og det siste om spissen ville ikkje gripe inn og stanse ein heimefront som 1945-1949. sympatiserte med Vesten og demokratiet. Churchill gjorde Innleiingsvis skriv forfattarane at freistnaden på å etablere ein del for å hjelpe Polen, men gav opp på grunn av uviljen ein stabil verdsorden etter 1919 vart undergreven heilt frå hos russarane og amerikanarane. Det viktigaste var trass byrjinga av. Det gjaldt både i aust og vest. I Europa skap- alt ikkje å få bråk med Stalin. te den bolsjevistiske revolusjonen i 1917 kjensla av ei per- Opprøret i Warszawa var ein kamp på liv og død. I 63 manent samfunnskrise, og Versailles-traktaten skapte dagar kjempa 40 000 mann. Dei vart færre og færre for politiske betente sår som gjorde sitt til Hitler sin framgang, kvar dag. At tyskarar og polakkar drap kvarandre var i Stalin og samanbrotet i maktbalansen i slutten av 1930-åra. si interesse. Det var rått maktspel.

Det er 60 år sidan den andre verdskrigen var over. Ein kan Den store polske heimefrontarmeen vart slakta ned, og dei vel seie at det vart ei omstrukturering av verda og ei sta- sivile i byen jaga ut på vegane. Byen vart nærast totalt bilisering av den internasjonale orden. rasert av Hitler sine SS-folk. Den første verdskrigen vart kalle ”krigen som skulle gjere Det er ei svært realistisk skildring av kor kyniske og gru- slutt på alle krigar”. I etterdønningane av den andre verds- somme både Stalin og Hitler var, og kor likesæle vestmak- krigen var det få som hadde slike illusjonar. Fascismen var tene stilte seg når det gjaldt Polen. stoppa, men kommunismen var der. Men dei vestlege de- Siste del av boka er om Polen sin lagnad etter krigen. Trass mokratia hadde overlevd si største krise. Den sigeren i russarane sin kontroll med den kommunistiske mindre- skulle kome til nytte i den vidare kampen mot diktaturet, talsregjeringa, var det mange som ikkje ville la seg kue, og og var med og sikra den endelege triumfen i den kalde arbeidet med å byggje oppatt det demokratiske Polen kom krigen. i gang. Det er ei sterk soge Davies har skrive. Det er mykje vond H. P. Willmott, Robin Cross, Charles Messinger: lesnad. Men det er vår plikt å freiste å forstå det som gjekk Andre verdskrig føre seg i Aust-Europa og sviket av Polen. Damms forlag Norman Davies: Warszawa 44 Gyldendal forlag KFB 4. KVARTAL 05 l 19

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1919 330-11-050-11-05 13:02:1113:02:11 IMPONERANDE OM ANDRE VERDS OVERLEVDE AUSCHWITZ KRIGEN I SOGN OG FJORDANE I Oslo bur 80 å gamle Blance Major, som saman med Det er eit framifrå verk om dei fem krigsåra i Sogn og søstera Ibe, overlevde Auschwitz. Dei var ungarske jødar. Fjordane. Her har ein fått med alt. Det handlar om men- Søstrene var dei to einaste som overlevde. 33 familiemed- neska, liv og lagnad, kvardagsliv, ofra, heltane, dei som var lemar vart gassa i hel. på feil side osb. Blance tykkjer det er viktig at dei få som framleis lever, Boka er delt inn i tre hovudkapittel. Det første er om mo- fortel. Snart er det ikkje att fleire av dei som opplevde biliseringa, okkupasjonen, fredsåret 1945 og kva krigen Auschwitz og Holocaust. kosta. Kapittel 2 er hovudkapitlet og utgjer tre fjerdepartar av I mellomkrigstida auka antisemittismen i Ungarn, som meir boka. Her er teke for seg kvar av dei 26 kommunane i Sogn og meir utvikla seg til ein fascistisk stat. Deportasjonar av og Fjordane fylke. Dette er nok den delen av boka som vil jødar byrja, og i 1942 var tida komen til Blance si slekt. ha størst interesse for lesarane. Her møter ein menneska, Då hadde dei ei tid budd i ghettoen som styresmaktene dei som var heime og skulle få livet til å gå i krigskvardagen, hadde oppretta. dei som var ute, i illegalt arbeid, i fangeleirar, forliste, dei Blance Major fortel om transporten i kuvogner i fleire døgn, mange ulike lagnadane. Her er også oversyn over min- utan mat og drikke og ubeskrivelege hygieniske tilhøve. nesmerke, krigsgraver og lister med bilete av falne. Ho forsto ikkje kva det innebar då dei to søstrene vart Det siste kapitlet er om dei som var på feil side og om sende til ein kant og dei andre til ein annan – at alle dei tyske falne. Nasjonal Samling sto aldri sterkt i Sogn og andre vart sende rett i gasskamra. At ho ikkje fekk ta far- Fjordane. Før krigen var det snakk om 15 medlemer. Og vel, har plaga henne heile livet. under krigen var det knapt 400. Nokre kommunar var så og seie utan nazistar. Andre kommunar hadde fleire, et- Blance og søstera var unge og sterke og kunne nyttast tersom heile familiar var med. som arbeidskraft. I 1944 vart dei sende til ein ny leir der dei arbeidde i våpenindustrien. 27. mars 1945 vart dei Boka er rikt illustrert, bortimot 950 illustrasjonar. sende på transport, til fots i bitande kulde og med elen- dige sko og klede. Blance og søstera og nokre andre unge Vi er mange som har venta på eit oversynsverk over andre jenter dei heldt saman med, klarte å røme inn i ein skog. verdskrigen i heimefylket vårt. Det er grunn til å gratulere Der klarte dei seg natta over, dagen etter møtte dei ame- både forfattarar og forlag, det lokale Selja forlag i Førde, rikanske soldatar. Krigen var over. for framifrå arbeid. Mannen til Blance, som vart send til fronten, overlevde Dette er eit oppslagsverk som vil verte ståande og som ein også som eit under, og dei freista byggje opp att livet i stadig vil vende attende til. Det er solid dokumentasjon, Ungarn. Men det var ikkje lett. Dei var meint å reise til skikkeleg framstilt, nøkternt og sakleg. Palestina. Men den båten kom ikkje. Derimot kom det ein Kva som gjer sterkast innrykk? Det er vel naturleg nok ny båt som gjekk til Noreg, og såleis kom dei hit til landet. nokre av personskildringane. Her er m.a. forteljinga om Etter kvart fekk dei det bra, hus, arbeid, vener. ungjenta Gerd Svanhild Håland frå Høyanger. Ho hadde eigentleg ikkje gjort noko som helst. Men ho kom i nazis- Blance brukar ikkje dei store orda, men det ho seier er tane sine klør og enda sitt liv i Polen. Det er også mange viktig: andre lagnader som grip ein sterkt. ”…det som ligger på mitt hjerte er å fortelle til nye gene- For oss som opplevde krigsåra er boka viktig. Men det rasjoner og formane dem til ikke å overse verdenshistoriens aller viktigaste er at nye generasjonar kan lese om desse grusomste forbrytelse. lagnadstunge åra. Vi må ikke glemme at Hitler fremsto i det som ble regnet for å være datidens fremste kulturnasjon – det landet som Grethe Eithun, Ragnar Berge, Hermund Kleppa: har gitt oss Bach og Beethovens musikk og Goethes og Krigsår Schillers forfatterskap og filosofi. Liv og lagnad i Sogn og Fjordane 1940-1945 Vi må ta lærdom av dette, slik at vi hele tiden er på vakt mot totalitære elementer i vårt samfunn”. Ho snakkar også varmt om forsoning, og ein forsonings- pris er knytt til namnet hennar. Det er bra at slike bøker vert skrivne.

Oddvar Schølberg: Jeg overlevde Auschwitz Blance major forteller 20 l KFB 4. KVARTAL 05 Lunde forlag

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2020 330-11-050-11-05 13:02:1213:02:12 Nyel bøker

JULEGAVETIPS!

”INNEN SANDEN I TIMEGLASSET FOLK OG FORSVARS RENNER UT” STIPEND FOR 2006 AV MARIE WAALE NILSEN. Folk og Forsvar skal dele ut: Boken handler om hennes eget liv hvor historien om NKFI- • Ett medlemsstipend lottene inngår som et viktig kapittel. Et interessant og hardt • To ungdomsstipend liv fra hun flyttet fra Vestfold som liten jente til Sverige • Ett pressestipend under krigen. Boken viser hvordan hun ble opptatt av kri- til reise og opphold i forbindelse med studier av gen i Norge og meldte seg som NKFI-lotte og jobbet for å europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges få et fritt Norge igjen. relasjoner til internasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Hun ble forlagt i Berga Leir ved Sødertelje, under kom- mando av kaptein Elsa Solberg som var øverste leder for Medlemsstipendet kan søkes av personer som er lottene. I leiren traff hun også han som senere ble hennes medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet Folk og mann. Hun forteller også om sitt aktive liv etter krigen og Forsvar. fram til i dag. Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år. Utdrag fra boken: Pressestipendet kan søkes av journalister som har ”Men en dag i mars l945 sto tyve NKFI-lotter ferdig opp- behov for reisestøtte i forbindelse med reportasjer om marsjert på jernbanestasjonen i Stockholm, klar for av- nevnte temaer. reise. Den første lotteuniformen var utdelt: båtlue, jakke, Stipendenes formål er å øke interessen for og bukse, skjørt, langt ull herreundertøy, skjorter, slips, lang kunnskapen om europeisk forsvars- og genser, sokker, marsjstøvler og skinnfôret vindjakke. Det sikkerhetspolitikk, samt spre informasjon om samme. var tydelig hvor det bar. Men ingen av oss visste eksakt. Og vi reiste og reiste nordover. Vi begynte å spekulere på Hvert stipend er på kr. 10 000,-. om målet var Narvik, men vel fremme i Kiruna var den Kr. 8 000,- utbetales til stipendmottakerne før reisen første del av ferden slutt, og vi fortsatte med buss. Sen tar til, og etter at reiseplanene er lagt og avtaler kveld nådde vi en leir med halvrunde bølgeblikk-brakker. inngått. De resterende kr. 2.000,- blir utbetalt etter at Vi var kommet til dekkleiren ”FINSE”, som skulle vise seg stipendberetningen/artikkelen er levert. å være en base med biler og mannskaper som hadde opp- Stipendmottakerne plikter å sende Folk og Forsvar drag innover vidda, og vel var en beredskap for innrykking en stipendberetning, gjerne i form av en artikkel som i Norge ved overtakelse etter tyskerne. Det var forferdelig kan publiseres i Folk og Forsvars blad. kaldt, så vi organiserte straks fyringsvakter for fyring døgnet Folk og Forsvar kan være behjelpelig, om rundt. Køyer i to høyder som vi var vant til, vaskerom innerst nødvendig, med å skaffe kontakter på de steder i brakka. Vår sjef var sersjant Ågot Troye. stipendmottakerne ønsker å besøke i forbindelse med studieturen. Neste dag ble vi fordelt på forskjellig slags arbeid, jeg hav- net i kjøkken- og oppvasktjenesten. Innimellom var vi på Søknad sendes Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets oppdrag innover vidda med lastebiler og på ski. Her var plass 1 C, 0181 Oslo og må inneholde følgende ingen veger, så vi kjørte på vannene, det var det tryggeste opplysninger: også, i hvert fall mens isen var trygg. Man visste heller ikke Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonst hvor minefeltene lå. ilknytning, samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet, reiserute, et foreløpig Vi kunne ikke tenke på det, vi bare fulgte ordre.” budsjett etc.

Boken er på 136 sider og koster kr 150,-. Søknadene må være Folk og Forsvar i hende innen Bestill boken gjennom Norges Lotteforbund på 1. februar 2006 tlf. 22 47 82 52 eller e-post: [email protected]

KFB 4. KVARTAL 05 l 21

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2121 330-11-050-11-05 13:02:1213:02:12 5

KFB selger en rekke artikler til kostpris:

❑ Sett med vekkerur og røykvarsler kr 245,- ❑ Sett med lommelykt og kniv kr 212,- ❑ Lommelykt Maglite AA kr 163,- ❑ Handlevognmynt kr 10,- ❑ Tursekk, stor sort kr 220,- ❑Tursekk, liten sort kr 200,- ❑Tursekk, liten marine kr 200,- ❑ Piqueskjorte, størrelse S, hvit kr 170,- ❑ Piqueskjorte, størrelse M, rød kr 170,- KFB kan tilby tursekk og ❑Piqueskjorte, størrelse XXL, marine kr 170,- piqueskjorte med KFB- merke. Gaver i tinn ❑Kammerstake m/hank kr 210,- ❑Skål kr 217,-

Kurs KFB tilbyr følgende kurs: ❑ ”Psykisk førstehjelp” – pris pr kursmappe kr 100,- ❑ ”Opplæring i sivilt beredskap” – pris pr kursmappe kr 100,-

Bøker ❑Kvinnenes forsvarshistorie – Værnø og Sveri kr 175,- ❑ Kvinners Frivillige Beredskap 50 år – jubileumshefte kr 50,-

Utlån KFB kan tilby gratis utlån av materiell til bruk på stand og lignende. Ta kontakt med sekretariatet for nærmere informasjon.

Støttemedlemskap Vi kan tilby et støttemedlemskap i KFB for deg som gjerne vil ta del i vårt arbeid. ❑Årskontingent kr 100,-

Navn: ......

Adresse: ......

Postnummer/-sted: ......

Bestillingen sendes Kvinners Frivillige Beredskap Oslo mil/Akershus 0015 Oslo Eller pr epost: [email protected]

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2222 330-11-050-11-05 13:02:1213:02:12 54+!34

(-$RONNING3ONJAER+&"SRESPRESIDENT 0RINSESSE!STRIDFRU&ERNERER+&"SH’YEBESKYTTER

+&"SHOVEDFORM»LER»MOTIVEREOGSKOLERETILINNSATSI4OTALFORSVARET DElNERTSOMSUMMENAV DETSIVILEBEREDSKAPOGDETMILLITREFORSVAR FORP»DENM»TEN»GJ’REDETNORSKESAMFUNNET MERROBUSTOGMINDRES»RBART

+&"SHOVEDSTYRE % POST &ADDERORDNING ,EDER'RETHA4HUEN ,ANGLIVEIEN 36)..$!,GRETHATHUEN KFBNO .ORD 4R’NDELAG(ORDALAND .ESTLEDER!NNE ,ISE*OHNSEN 6%6!.'KIRKEVERGENEIDE IVENTELONET 4ROMS&INNMARK

-EDLEMMER,ILLIAN)RENE(AUGEN+& K OLAVHA ONLINENO !KERSHUS"USKERUD 4ORIL"J’RKEN3KJ’RHOLM."+ TORILSKJORHOLM IHMSNO ŒSTFOLD3’R 4R’NDELAG )NGEBJ’RG7IDDING.FF INWID FRISURFNO /PPLAND3OGNOG&JORDANE !NNE(ATLEVIK.&+ ANNEHATT ONLINENO (EDMARK.ORDLAND %LSE,ANGBERG"URAAS.,& ELSE LOTTENENO 6EST !GDER2OGALAND 3YNN’VE,OHNE +NUDSENNEGOTIA SYNNOVELOHNE KNUDSEN NOFUNO!UST !GDER4ELEMARK /LAUG4VEIT0EDERSEN.332 OLAUGTVEITPEDERSEN NSSRNO -’REOG2OMSDAL6ESTFOLD (ILDE.YSTAD.V+" HILDENYSTAD CINET

,EDEREKONTAKTPERSONERI+&"SFYLKESKOMITEER

&YLKE .AVN !DRESSE 0OSTNR 0OSTSTED 4ELEFON

!KERSHUS ªSE-ARIE0ETTERSEN."+ ,ANGFJELLVEIEN  &!'%2342!.$ !UST !GDER -ARGIT%IKENES.,& 3KJRG»RDSVEIEN  '2)-34!$  "USKERUD +ARI(ARM.,& 3KOGLIVEIEN  $2!--%.  (EDMARK !UD%NGUM.,&  .!-.ª  (ORDALAND "JARNHILD(ODNELAND+& 4ORVLI  5,3%4  -’REOG2OMSDAL ªSHILD3TAKVIK%IDE.FF  %)$%  .ORDLAND ,ILLIAN'R’SNES."+ 0OSTBOKS  3/24,!.$  .ORD 4R’NDELAG )NGER$ALSAUNET."+ $ALSGRENDA  34%).+*%2  /PPLAND 7ENCHE2OLSTAD+& 3KARIMOEN  "2!.$"5  2OGALAND "ODIL,’GE7IIG."+ .ORDSJ’VN  /22%  3OGNOG&JORDANE 2EIDUN3K»R.FF  ,%)26)+  3’R 4R’NDELAG ,IV!ASEN-JELDE.,& +OLSTADmATENA  3!5034!$  4ELEMARK ªSNE&JELD."+ (’YDALSVEIEN  3+)%.  4ROMS %MMY)VERSEN.,& !NNA%IDESVEI  42/-3Œ  6EST !GDER 'ERD*ACOBSEN.332 2OSNES  -!.$!,  6ESTFOLD )NGER ,ISE'RINDE.,& &RIGGVN  3!.$%&*/2$  &INNMARK ’ST +ARI(ANSEN.&+ +R’KEBRVEIEN  6!$3Œ  ŒSTFOLD )NGER2OGNEHAUG.,& (ELLEVEIEN 5LLER’Y  3+*%"%2' 

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2323 330-11-050-11-05 13:02:1813:02:18 Returadresse: Kvinners Frivillige Beredskap Oslo mil/Akershus

0015 OSLO

C-BLAD

Trygg hygge

Adventstiden er her – og snart er feiringen av den største lysfesten av alle, julen, i full gang. Med litt omtenksomhet blir også julen en trygg jul, ut fra et brannvernsynspunkt.

Vi har bedt informasjonsleder Sturle Hagen i Norsk Brannvernforening repetere noen gode råd nå før julestria setter inn:

STEARINLYS I Europa er nordmenn de største forbrukerne av levende lys pr innbyg- ger. Ta vare på hyggen med levende lys, men vær klar over at stearin- lysene ofte er årsak til alvorlige branner. Plasser aldri tente lys for nær brennbart materiale! Unngå bruk av brennbare lysestaker, lysmansjetter og lys i dekorasjoner.

TELYS Plasser ikke telys direkte på bord eller duk, men på noe som tåler høy temperatur. En egnet telysholder er åpen og gir god lufting. Tette hol- dere vil kunne gi overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flam- men kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel. Hvis telyset flammer opp må du aldri helle vann på det. Dersom du forsøker å slokke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, f.eks. med en lyseslokker - ikke blås.

SMULTGRYTE Holder du på med matlaging der brannrisikoen er særlig stor, for ek- sempel ved fritering i olje eller koking i smult, sørg for å ha et passende grytelokk liggende ved siden av. Dersom oljen eller smultet begynner å brenne, kan du effektivt slokke brannen ved å legge lokket over gry- ta. Bruk ikke vann – det gir en eksplosjonsartet brannutvikling.

HOVEDREGEL Du skal alltid oppholde deg ved komfyren eller i umiddelbar nærhet av kjøkkenet mens komfyren står på. Forlat aldri et rom med brennende lys!

24 l KFB 4. KVARTAL 05

005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2424 330-11-050-11-05 13:02:2513:02:25