Møt Stolpe- Lina Fra Veggli

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Møt Stolpe- Lina Fra Veggli +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 4/2005 ””FinnFinn mmeg”eg” kklartlart ttilil bbrukruk MMøtøt SStolpe-tolpe- LLinaina ffrara VeggliVeggli NNasjonalasjonal hhandlingsplanandlingsplan fforor ResolusjonResolusjon 13251325 005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 1 330-11-050-11-05 13:00:3813:00:38 Stor aktivitet Høsten har vært preget av stor lokal aktivitet, både i Informasjon og kunnskap om beredskap kan ha man- KFBs medlemsorganisasjoner og i fylkeskomiteens ge former og mange innfallsvinkler. Det viser bredden regi. Dette kan du lese mer om i dette bladet. I Nord- i de temaene som fylkeskomiteene og medlemsorga- Trøndelag hadde KFB med flere deltakere som mar- nisasjonene har valgt. Aktiviteten viser at engasje- kører/statister i den store beredskapsøvelsen som mentet er stort flere steder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap holdt i oktober, i Buskerud var det jazz og beredskap som Vi håper reportasjene og referatene fra de ulike akti- markerte jubileumsfeiringen for 1905, i Østfold ble det vitetene kan virke som en inspirasjon for fylkes- og overtegnet tur til Svinesund tollsted og Sør-Trøndelag kommunekomiteer som føler det kan gå litt trått inn- har vært i Nidarosdomen og besøkt Kvinnekapellet, imellom. Redaktør blant mye annet. Blant organisasjonene må vi nevne Norges Fiskar- Snart skriver vi 2006 – et nytt år med nye muligheter. kvinnelag som trådte til med en stor oljevernkonfe- Lykke til med beredskapsarbeidet! ranse i november. Et svært aktuelt tema som ble be- lyst grundig fra mange ståsted. Målfrid Bolstad Naturkatastrofer og sikkerhet Medienes overskrifter har vært preget av alle naturka- kunne få store konsekvenser for dem som rammes. tastrofene som har rammet kloden denne høsten. Det Linjenettet er spesielt utsatt for vær og vind, og økte har vært en serie av orkaner, flom og jordskjelv. I følge nedbørsmengder vil også kunne ramme kraftforsy- forskerne kan vi vente oss mer av samme slaget. ningsanleggene. Hvem kunne vel tenkt seg situasjonen i New Orléans Derfor er det vel verd å etterspørre hvordan det står til bare for noen måneder siden? Det er ufattelig at et land med beredskapen i egen kommune. Og hvordan står som USA har sviktet slik det viser seg er tilfellet, når det til med den personlige beredskapen? Vil vi for ek- det gjelder forebygging og muligheter for rask innsats sempel kunne klare oss noen dager uten strøm? Har vi Leder når behovet oppstår. batterier til radioen? Virker lommelykta? Har vi ekstra vann? Stearinlys og fyrstikker? Det svært viktig at vi i Norge tar på alvor advarslene om også vår infrastruktur i mange tilfeller lider av Det kan virke banalt å minne om dette, men det viser seg mangelfull planlegging ut fra de klimautfordringene ofte at det er nettopp slike ”småting” som kan være avgjø- som er forventet å komme. rende for utfallet av en vanskelig situasjon. Kraftforsyning er særlig kritisk. Bortfall av strøm vil Gretha Thuen Av innholdet: 2 Ledere l 3 Finn meg l 5 Handlingsplan for S 1325 l 8 Historien om Stolpe-Lina l 12 Landet rundt l 15 Nytt fra organisasjonene l 18 Nye bøker l 21 KFB-nytt l 22 KFB-materiell l 23 Adresser l 24 Trygg hygge 2 l KFB 4. KVARTAL 05 005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 2 330-11-050-11-05 13:00:5713:00:57 ”Finn meg” Stopptegn gir signal til dem som leter at her har barnet vært, tre pinner, tre kongler, tre strek i veien – alt dette er enkle stopptegn endelig klart til bruk som barna lærer å lage i ”Finn meg”-opplegget. Opplæringstilbudet i beredskapsopplysning for barn - ”Finn meg”- er nå klart til bruk. - Mange har ventet på dette kurset. Dessverre tok det lenger tid å få det på plass enn vi hadde bereg- net, beklager organisasjonssekretær Hanne Garder i KFB. - Noe av dette skyldes at de svenske ret- tighetshaverne ønsket å oppdatere kurset før det ble oversatt og tilpasset norske forhold. Men fra januar 2006 er ”Finn meg” endelig klar til å bli tatt i bruk – også i Norge. Kurset vil bli bl. a. tilbudt til kommuner DETTE ER ”FINN MEG” dette tilbudet til flere av landets skoler via Norsk nettverk av helse- og miljø- ”Finn meg” ble første gang her i landet og barnehager. kommuner. Det er beregnet på barn i prøvd ut i Våler i Østfold. Prøveprosjektet -Det er ingen motsetning mellom å ha alderen 4-10 år, med andre ord barne- omfattet 85 barn ved Svinndal barne- det hyggelig på tur og glede seg over hager og klassetrinnene 1 til 4, som også hage og Svinndal skole og var vellykket. naturen samtidig som man lærer seg fanger opp barn i skolefritidsordningen KFB har derfor ønsket å gå videre med noen lure triks hvis noe skulle gå galt, Når barna lærer å klemme et tre, holder de seg i ro på ett sted og ikke vandrer langt av gårde. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf 22 42 49 12 - 23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: [email protected] inernettadresse: www.kfb.no KFB 3. KVARTAL 05 l 3 005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 3 330-11-050-11-05 13:01:0613:01:06 understreket Eline Uthus, folkehelseko- bok der barn gjennom ulike oppgaver blir de mindre slitne, og det blir lettere å ordinator i Våler kommune og prosjekt- kan lære seg hvordan de bør oppføre finne dem. Dessuten forebygger det pa- leder i prøveprosjektet. – En av hjelpe- seg for å bli funnet raskest mulig hvis de nikk å ha et fast punkt å holde rundt. Et korpsenes erfaringer er jo nettopp at det har gått seg bort. annet knep er å lage ”stopptegn”. De ofte er svært vanskelig å finne bortkom- Barna lærer tre knep for å overleve: Å risser tre streker på stien, legger tre tre- ne barn, fordi de tilbakelegger mye len- klemme et tre. Å synes og høres. Å finne pinner eller kongler etter hverandre. gre strekninger enn man skulle tro de ly og holde varmen. Dette er et signal til dem som leter at her ville være i stand til. har barnet vært. Å gjøre seg synlig er det TRE KNEP tredje knepet barn skal lære seg. Dette - Formålet med kurset er å gi barn kunn- - Ideen med å klemme et tre bygger på kan man gjøre ved å henge en plastpose, skaper til å takle en situasjon der de har at barna dermed holder seg i ro på ett sekken sin eller noe annet som syns, opp gått seg vill. Det er utarbeidet en arbeids- sted og ikke vandrer langt av gårde. Da i et tre. De større barna lærer hvordan de kan bygge en enkel hytte. Å synes og å høres er viktig for å bli funnet. En plastpose eller INSTRUKTØRENE KLARE noe annet barnet har med seg, henges på en grein eller annet De første instruktørene er allerede utdan- som gjør at det er lett synlig for dem som leter. Lua er det nok net og står klare til å bli tilkalt. De som best å beholde på hodet, men denne gutten hadde to. ønsker å gjennomføre kurset i sin kom- mune/skole/barnehage, tar kontakt med KFB eller KFBs fylkesledere. Det avtales så tid og sted for et møte med instruk- tørens som skal holde kurset for de som skal gjennomføre kurset for barna, de såkalte ”Finn meg”-ledere. Dette kurset tar tre-fire timer, og kan for eksempel gjennomføres i forbindelse med en plan- leggingsdag. Den lokale arrangøren må sørge for kurslokale. KFB dekker alle instruktørkostnadene og undervisnings- materiell. ”Finn meg”- lederen får ansvaret for å informere det øvrige pedagogiske per- sonale som skal være med på kurset og de foresatte. MATERIELL Undervisningsmateriellet omfatter infor- masjonshefte for instruktører, undervis- ningsfoilere, håndbok og kursbevis for ”Finn meg”-ledere, aktivitetshefte og diplom for barn. Hvis du synes ”Finn meg” høres ut som et opplegg for din barnehage eller skole, ring Kvinners Frivillige Beredskap, tlf 22 42 49 12/23 09 34 58 eller lederen i fylkeskomiteen i det fylket skolen eller barnehagen tilhører (se adresseoversikt på side 23), for nærmere informasjon. Du kan også kontakte oss på e-post: [email protected]. 4 l KFB 4. KVARTAL 05 005193_kfb_4-05.indd5193_kfb_4-05.indd 4 330-11-050-11-05 13:01:1513:01:15 Kvinner, fred og sikkerhet Krig rammer også uskyldige kvinner og barn. Men det er viktig å huske på at kvinner ikke bare er ofre, men også en viktig ressurs når landet skal bygges opp igjen. Regjeringen med handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet Regjeringen ved statssekretær i UD, Raymond Johansen, lanserte nylig utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av Resolusjon 1325 som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. Handlingsplanen vil være et være et ledd departementet. Det sivile samfunn vil årlige rapporteringer, opprettelse av en i oppfølgingen av Soria Moria-erklæ- også være viktige partnere for å komme norsk 1325 komité og høringer i ringens satsing på likestilling og en styr- med innspill, sa Johansen. Stortinget basert på funnene i den årlige ket FN-innsats. Fra Utenriksdepartementet ble det un- rapporten. Under 5-års markeringen for FNs Sikker- derstreket at innspillene måtte være hetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og korte og omfatte konkrete tiltak. LØFTET IKKE HOLDT sikkerhet, annonserte statssekretær i Mari Holmboe Ruge fra Internasjonal Resolusjon 1325 gir et løfte til kvinner Utenriksdepartementet, Raymond Johansen, Kvinneliga for Fred og Frihet og styre- over hele verden om at deres rettigheter at Norge skal fortsette å være en viktig pådri- medlem i FOKUS, sa seg glad for at vil bli ivaretatt, og at hindringer for deres ver og vaktbikkje for implementeringen av regjeringen tar initiativ til utarbeidelsen likestilte deltakelse i fredsbevarende ar- 1325 i FN.
Recommended publications
  • Monitoring Anthropogenic Activity in the Hardangervidda Wild Reindeer Range Possible Applications of Crowdsourced Strava-Data in Remote Settings
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics. Department of Arctic and Marine Biology. Monitoring anthropogenic activity in the Hardangervidda wild reindeer range Possible applications of crowdsourced Strava-data in remote settings Vilde Grøthe Holtmoen Master’s thesis in Biology, BIO-3950, May 2021 Preface This master thesis (60ECTS) was written as the final thesis of the study-program Masters in Biology at University of Tromsø (UiT), faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, department of Arctic and Marine Biology. My supervisors has been Audun Stien (UiT) and Vegard Gundersen (NINA, dep. Lillehammer). Maps showing habitat suitability for wild reindeer on Hardangervidda in summer used in this thesis, was created by Manuela Panzacchi and Bram Van Moorter for NINA’s project Renewable Reindeer (RenewableReindeer (nina.no)) and will be published in an upcoming report (Tema-rapport) for NINA in 2021 (Panzacchi et.al., 2021, in press). Methods, analyses and results are previously published in Panzacchi et.al., 2015a. NINA had the main idea for this thesis and has contributed with the material for my analyses such as raw data from automatic counters, Strava-data and GPS-data from GPS-collared wild reindeer. 2 Abstract Seen in light of the increasing interest of nature-based tourism and recreational outdoor activities in Norway the last decades (Reimers, Eftestøl & Colman, 2003; Haukeland, Grue & Veisten, 2010), spatiotemporal information on human activity in remote areas and knowledge about how this activity may affect wildlife and nature is a crucial part of a knowledge-based management (Gundersen et.al., 2011, p.14; Gundersen, Strand & Punsvik, 2016, p.166). Hardangervidda is the largest national park in mainland Norway and is also home to the largest population of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus), a specie of international responsibility in management and conservation and recently added to the Norwegian red list (Kjørstad et.al., 2017, p.26; Artsdatabanken, 2021).
    [Show full text]
  • Lufsjåtangen Og Dagalitangen På Hardangervidda
    412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda Kunnskap og utfordringar i høve til villrein- trekk og menneskeleg arealbruk Per Jordhøy Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Lufsjåtangen på Hardangervidda Kunnskap og utfordringar i høve til villrein- trekk og menneskeleg arealbruk Per Jordhøy Olav Strand NINA Rapport 412 Jordhøy, P. & Strand, O. 2009. Lufsjåtangen og Dagalitangen på Har- dangervidda. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og men- neskseleg arealbruk.
    [Show full text]
  • Hardangervidda TE1190 Uijrsa S RST Photo: Knut Nylend, Tom Schandy and Ove Bergersen/NN/Samfoto, Mari Lise Sjong
    NORWAY’S NATIONAL PARKS Hardangervidda TE1190 Guri Jermstad AS. GRØSET™ Photo: Knut Nylend, Tom Schandy and Ove Bergersen/NN/Samfoto, Mari Lise Sjong. Front page: Evening fis Norway's national parks – nature as it was meant to be The largest highland Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to plateau in Northern Europe do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of natu- re itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportuni- ties and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. hing on Hardangervidda. www.dirnat.no 3 o Hardangervidda National Park The largest highland plateau in Northern Europe Hardangervidda is a particularly valuable highland area and the largest national park in Norway. The area is important as the home of the largest wild reindeer herds in Europe and the largest sub- populations of many species of birds that are comparatively rare in southern Norway. The plateau has a large diversity of plants in the boun- dary area between western and eastern species (coastal and inland species). The thousands of lakes make the plateau an eldorado for hikers with tents and fishing rods. Evidence of how people have utilised the natural resources is prominent on Hardangervidda in the form of paths, tracks, shelters and transhumance summer dairy farms.
    [Show full text]
  • BSHP Flesberg Rollag Nore Og Uvdal
    Boligpolitisk handlingsplan Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. FORORD Planen du sitter med her er en boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune. Planen har som utgangspunkt at alle innbyggerne skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø, og at det skal være boliger tilgjengelig for de som ønsker å flytte tilbake eller til en av disse kommunene. Vi håper at planen får mange lesere. Leserne vil ha forkjellige grunner til å lese planen. Her kommer en liten leserveiledning, slik at det er lett å velge ut hva som er interessant for deg å lese! ¤ Den operative delen er hoveddelen med en kortversjon av planen og den viktige tiltaksdelen. ¤ Deretter kommer delen med hvordan arbeidet ble løst og gjennomført. ¤ I vedlegget er bakgrunnsinformasjon. Her kan du sette deg grundigere inn i tall, statistikker og vurderinger som ligger til grunn for forslagene til tiltak. God lesning! Veggli ……..2002 Tanja G. Bjørkgården INNHOLD • Innledning/bakgrunn • Tiltak – Boligpolitisk handlingsplan 2001-200? • Sammendrag av dagens situasjon • Organisering av arbeidet • Arbeidsoppgaver VEDLEGG ? Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon ? Ord og uttrykk INNLEDNING/BAKGRUNN Etter initiativ fra Nore og Uvdal kommune er det igangsatt et planarbeid for å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Disse tre kommunene har pr. 01.01.02 til sammen 6763 innbyggere. Og da alle tre kommunene er små kommuner med forholdsvis like forhold ville det være greit å samarbeide om en plan istedenfor at alle skulle sitte og gjøre samme jobben. I Stortingsmelding nr 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte ble kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering.
    [Show full text]
  • 82632889.Pdf
    Forord Den aller hjerteligste takk rettes til min eminente veileder, professor Ingvild Øye, som til tross for sin hektiske hverdag alltid har funnet tid til å geleide meg i riktig retning med tips, råd og kommentarer. Uten denne hjelpen hadde nok produktet utvilsomt fremstått i en mer stusselig drakt. Takk også for din evne til å taue kandidaten tilbake til nuet, da han tidvis kunne vikle seg inn i de deler av det språklige univers som i beste fall kan kalles ”blomstrete”. Takk til førsteamanuensis Arne Solli for tilgang til kartmateriale. Takk til arkeologene Frans-Arne Stylegar og Inger-Liv G. Lund, samt numismatiker Svein H. Gullbekk og arkitekt Jørgen H. Jensenius for å ta seg tid til å svare på mine henvendelser. Takk til Even Tråen for omvisning i Rollag. En takk går også til arkeolog Carina T. Jøntvedt for tips og positivitet via internett. -------- Lokalhistorikeren Tov Flatin skrev i 1917 om den første turen som ble gjort med kjerre fra Flesberg til Kongsberg, hvilket medførte at ekvipasjen ”velta sju vendur”. Jeg håper å unngå samme skjebne når jeg på min analytiske vei gjennom Numedal stopper for å omtale de syv middelalderske kirkestedene etter beste evne. Øistein Storm Eide Bergen, 15. mai 2011 ii Innhold 1. Innledning ………………………………………………………………………………. 1 1.1 Presentasjon av oppgaven ………………………………………………………….. 1 1.2 Problemstillinger . ………………………………………………………….............. 2 1.3 Perspektiv ……………………………………………………………………............ 4 1.4 Undersøkelsesområdet …. ………………………………………………………….. 6 1.5 Kilder ….. …………………………………………………………………............... 7 2. Forskningshistorisk bakgrunn ………………………………………………….....…….. 8 2.1 Eldre forskning rundt den tidlige kirkereising ……………………………………… 8 2.1.1 Kirkeundersøkelsenes historiske utvikling ………………………............. 9 2.2 Spørsmålet om kultstedskontinuitet ………………………………………………... 10 2.3 Forskning knyttet til Numedal ……………………………………………………… 13 2.4 Nyere forskning rundt kirkestedsproblematikken ……………………………….
    [Show full text]
  • Trinn 2 Innhold
    TRINN 2 INNHOLD 1 Prosjektet Veggli Fjellgrend Arkitektens tanker Visjonen for området 2 Området Numedal Nærområdet Nordmannsslepene Avstander 3 Kvaliteter Lendehytter Salgstrinn 2 Hyttetyper Interiør 4 Salgstegninger Situasjonskart Plantegninger 5 Den lille skriften Romskjema Leveransebeskrivelse Meglers salgsinfo 6 Kontaktinfo vegglifjellgrend.no 40 arkitekttegnede hytter på kanten av Hardangervidda 6 7 Foto: Breakfast Om prosjektet Velkommen til Veggli Fjellgrend I et fantastisk fjellandskap cirka 900 meter over havet og på kanten av Hardangervidda bygges nå Veggli Fjellgrend. 40 moderne og arkitekttegnede hytter med tilnærmet endeløse turmuligheter, 90 km preparerte skiløyper og skistadion rett over dørstokken. Som en del av prosjektet planlegges også Veggli Fjellresort med fasiliteter som restaurant/café, resepsjon og lobbybar samt selskapslokaler. Resorten vil inkludere et fullservice tilbud for utleie av hyttene i Veggli Fjellgrend. Utleie av egen hytte er selvfølgelig frivillig, men kan være en fin måte å delfinansiere hyttedrømmen på. En hytte i Veggli Fjellgrend er et perfekt utgangspunkt for baseferie. Herfra er det dagsturavstand til steder som Rjukan, Gaustatoppen, Langedrag Naturpark, Bjørneparken i Flå, Dagali, Kongsberg og flere skisenter. Illustrasjon viser hyttemodell. Beliggenhet/plassering i terrenget avviker fra leveranse. Reisevei Drammen 1 t 55 min Oslo 2 t 20 min Tønsberg 2 t 20 min Larvik 2 t 30 min 8 9 Haavard B. Olsen Vårdal Arkitekter Arkitektens tanker Alt man ønsker seg på fjellet Oppgaven i Veggli Fjellgrend har vært å utvikle en ekte fjellhytte som inneholder alt man ønsker seg på fjellet. Resultatet er en moderne hytte med en smart og arealeffektiv planløsning som samtidig ivaretar norske tradisjoner. Fokuset har vært på å kombinere funksjonelle løsninger med rom for komfort.
    [Show full text]
  • Verdier I Vergja Nore Og Uvdal, Rollag Og Sigdal Kommuner I Buskerud
    Verdier i Vergja Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner i Buskerud Vassdragsnr.: 015.GZ Verneobjekt: 015/10 Verneplan I VVV-rapport 2000-11 Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Buskerud Tittel Dato Antall sider Verdier i Vergja kunnskapsstatus pr 7.12. 99 37 Forfatter Institusjon Ansvarlig sign Even W. Hanssen Fylkesmannen i Buskerud Anders J. Horgen TE-nr ISSN-nr ISBN-nr VVV-Rapport nr 891 1501-4851 82-7072-398-3 2000-11 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Vergja 015.GZ Buskerud Vernet vassdrag nr Antall objekter/områder Kommuner 015/10 23 Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi () Regional verdi () Lokal verdi(*) I I 11 EKSTRAKT Vergja ligger i Vergjedalen i Rollag og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud. Vassdraget berører også Eggedalsfjella i Sigdal kommune i Buskerud. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1973. VVV-prosjektet (Verdier i vernede vassdrag) er initiert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Formålet er å kartlegge og synliggjøre verdiene i de vernede vassdragene. I denne rapporten presenteres dokumenterte natur- og kulturfaglige verdier i Vergja. Mesteparten av nedbørfeltet ligger i en u-formet harskogsdal. Nedbørfeltet er ganske mye berørt av tyngre tekniske inngrep. På begge sider av dalføret er det fjelltopper som når opp i 900-1000 moh. Saerlig på østsiden av dalen er det partier med gammel barskog med ganske høye verneverdier. Det er noe kulturlandskap inne i dalføret og nede ved utløpet. Vassdraget har vært ei viktig tømmerfløtingselv og det er mange kulturminner fra dette. Dalen er også godt kjent som et viktig fiskeområde.
    [Show full text]
  • Adresseliste Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Grunneiere Og Rettighetshavere
    ADRESSELISTE TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT GRUNNEIERE OG RETTIGHETSHAVERE GNR BNR ETTERNAVN FORNAVN c/o NAVN ADRESSE POST POSTSTED NR ROLLAG 0632 1 1,5,6 HANSEN SONJA M KVISLE 3628 VEGGLI 0632 1 1,5,6 BERGAN HARRY 3628 VEGGLI 0632 1 1,5,6 MYKSTU HALVOR SPENNINGS GATE 2 3616 KONGSBERG 0632 2 3 SPORAN GUNN ANITA 3629 NORE TOLLEFSEN PAUL 3629 NORE 0632 3 1 GLADHEIM ØRNULF 3628 VEGGLI 0632 4 3 AARVELTA EINAR AARVELTA 3628 VEGGLI 0632 5 1 og 10 ØRSLAND ELIN BOGSTRAND 3628 VEGGLI BOGSTRAND 0632 6 7 BUEN BITTEN HELLE SØRE 3628 VEGGLI TOVERUD 0632 6 8,11,18 og HOLTAN SIGURD JUVSVEGEN 144 3628 VEGGLI 9/13 0632 6 7,8,11, VARDEFJELL V/ OLA PER 3360 EGGEDAL 18,7/1, 8/1 SAMEIE TVEITEN 0632 6 31 HAUGEN KARIANNE WILHELMS GATE 2 b 0168 OSLO 0632 6 31 HAUGEN VIBEKE SØRENGKAIA 86 0194 OSLO 0632 6 31 JUVELID INGVILD HINDTÅSVEIEN 15 3612 KONGSBERG 0632 6 31 JUVELID LIVE KRISTIN TELEMARKSVINGEN 14 0655 OSLO 0632 7 1 BERGERUD RITA OG KNUT 3628 VEGGLI TORE 0632 8 1 TVEITEN OLAV PER 3359 EGGEDAL 0632 8 2 TRAAEN GUNN MARIT HALVOR TORGERSENS 0778 OSLO VEI 10 0632 9 1 THOEN INGEMUND SELJEFLØYTEN 15 1346 GJETTUM 9 18 0632 9 6 PÅLERUD GERD OG TOEN LYKKJA 3628 VEGGLI ÅSMUND 0632 9 9 AARVELTA DAGFINN ØSTSIDA 530 3628 VEGGLI AARVELTA MAGNE ØSTSIDA 530 3628 VEGGLI 0632 9 11 EVENSEN EDVIN JUVSVEGEN 55 3628 VEGGLI 0632 9 12 HERLEIKSPLASS HANS MAGNE SKIRVEDALSVEGEN 39 3540 NESBYEN 0632 9 1,6,9,11,1 TOENSAMEIET V/ ÅSMUND TOENLYKKJA 3628 VEGGLI 2 PÅLERUD 0632 39 2 KONGSJORDEN HALVOR ØSTSIDA 303 3628 VEGGLI 0632 39 3 PRESTMOEN HALDIS ØSTSIDA 85 3628 VEGGLI 41 1 0632 39 4 KONGSJORDEN GUNNAR ØSTSIDA 296 3628 VEGGLI 0632 40 1,2.
    [Show full text]
  • Forenklet Tiltaksanalyse for Numedalslågen
    RAPPORT LNR 5267-2006 Forenklet tiltaksanalyse for Numedalslågen Underlag for veileder til implementering av EUs vannrammedirektiv Numedalslågen ved tørrlagt elvestrekning forbi Veggli Foto: Eva Skarbøvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forenklet tiltaksanalyse for Numedalslågen 5267-2006 15. august 2006 Underlag for veileder til implementering av EUs Prosjektnr. Undernr. Sider Pris vannrammedirektiv O-26170 61 + vedlegg Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Eva Skarbøvik (NIVA), Leif Simonsen (Naturplan), Brian Glover Ferskvann Åpen (Multiconsult). Geografisk område Trykket Numedalslågen NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Den grønne dalen (kommunene langs Numedalslågen); SFT; NVE Ellen Korvald, Flesberg kommune Sammendrag NIVA, Naturplan og Multiconsult har i oppdrag for kommunene langs Numedalslågen (i regi av samarbeidet ”Den grønne dalen”) utarbeidet en grovmasket tiltaksanalyse for Numedalslågen. Prosjektet har vært finansiert av SFT med NVE som bidragsyter. Arbeidet er et innspill til implementeringen av EUs vannrammedirektiv i Norge, ved at det er blitt anbefalt et flytskjema for tiltaksanalyser som kan benyttes i de fremtidige forvaltningsplanene til de kommende Vannregionmyndighetene. Det er videre foreslått ambisjonsnivå for tiltaksanalyser ved ulike myndighetsnivåer, og også gitt tabeller over antatte miljøeffekter og kostnadsnivå for tiltak innen tre ulike sektorer: Jordbruk, avløp og vannkraft.
    [Show full text]
  • Numedalsbanen
    Kontakt: [email protected] – SMS: 98022344 GRATIS INFORMASJONSMATERIELL TIL REISENDE PÅ NUMEDALSBANEN. Velkommen til Numedalsbanens øvre del. - En beskrivelse av banen mellom Veggli og Rødberg. - Grunnlaget for fredningen av banen. - Kort om historien bak banen. Velkommen til en tur på en sjelden jernbane ! Fra Veggli snevres dalen sammen, og linjen slynger seg fram igjennom skjæringer og minimumskurver fram til Kjerre holdeplass (4,5 km. Fra Veggli) Deretter kommer Fossebrekke stoppested, i et vakkert landskap. Etter ytterligere 2 km. Passeres kommunegrensen mellom Rollag og Nore og Uvdal. Så går banen igjennom fjellpartiet Geiteryggen , i to tunneler. Den lengste er 600 m. lang og den andre 120 m. Berggrunnen her er løs og usikker, så tunnelene har flere partier hvor de er utmurt. Så går linjen i en liten jernbro over Sundeelven, og kommer fram til Kravikfjord holdeplass, ( 9,5 km. Fra Veggli.) Nå kommer fjellpartiet Helleklev. Her går linjen på store murer ut mot Kravikfjorden, i mange minimumskurver og i stigninger og fall på opptil 12 promille. I den nordre enden av Kravikfjord kommer linjen fram til Eidsstryken holdeplass.(14,5 km. fra Veggli) Eidselven passeres på en fagverksbru med spenn på 30 m. og linjen går forbi Nore stavkirke og fram til Norefjord stasjon.(18,5 km. Fra Veggli) Fram til hit har minimumskurvebegrepet vært brukt ved radius 250 m. Nå blir landskapet så kupert at definisjonen endres til en radius på 180 m. Langs Norefjorden går linjen i mange slike kurver. Fram til Svensrud er stigningen moderat. Her passeres en bru med 5 m. spenn over Vetterstøelven, som her er lagt i en utsprengt slukt.
    [Show full text]
  • Sørnorske Hjulgleder
    Knut Bjoraa Sørnorske Hjulgleder Numedal 5 Geilo - Rødberg - Kongsberg Larvik En kreativ og komplett guide for syklister og andre på hjul Heftet og kartene er utgitt med økonomisk støtte fra Statens vegvesen Region sør Kommentarer på produktet mottas med takk! [email protected] www.castorforlag.no © Castor Forlag 2006 Trykk: Høgfeldt trykkeri, Kristiansand Kartene er levert av Geodatasenteret, Arendal Tillatelse nr. NE 13880200206 Innholdet i heftet eller kartene må ikke kopieres eller mangfoldiggjøres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Castor Forlag Tekst, foto og layout: Knut Bjoraa ISBN 82-92688-06-4 Sørnorske Hjulgleder Numedal Dette står skrevet Værsågod – bare forsyn deg! ................................................... 4 Litt statistikk, transport, skilting m.m. ....................................... 6 Det er ikke så langt … .............................................................. 8 Hvorfor sykle her? .................................................................. 10 Noe av det du kanskje opplever .............................................. 11 Sov godt .................................................................................. 34 Ta en titt ....................................................................................38 Når åpner museet? ....................................................................40 Festivaler m.m. ....................................................................... 40 Werdensvevens Widunderlige Werden .................................... 41 Bla, bla, bla... .........................................................................
    [Show full text]
  • 420 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    420 buss rutetabell & linjekart 420 Geilo Vis I Nettsidemodus 420 buss Linjen Geilo har 3 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Geilo 07:00 - 14:10 2 Kongsberg 05:30 - 18:30 3 Rødberg 09:35 - 21:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 420 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 420 buss ankommer. Retning: Geilo 420 buss Rutetabell 116 stopp Geilo Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:00 - 14:10 tirsdag 07:00 - 14:10 Kongsberg Knutepunkt Schwabes gate 2, Kongsberg onsdag 07:00 - 14:10 Tråkka torsdag 07:00 - 14:10 Tinius Olsens Gate 1, Kongsberg fredag 07:00 - 14:10 Thornes Vei lørdag 09:35 Thornes Vei 3, Kongsberg søndag 09:35 - 15:40 Friedland Vestsiden Skole Numedalsveien 6, Kongsberg Kongsberg Bruk Numedalsveien 51, Kongsberg 420 buss Info Retning: Geilo Kongsberghallen Stopp: 116 Numedalsveien 77, Kongsberg Reisevarighet: 243 min Linjeoppsummering: Kongsberg Knutepunkt, Skavangerskogen Tråkka, Thornes Vei, Friedland Vestsiden Skole, Numedalsveien 102, Kongsberg Kongsberg Bruk, Kongsberghallen, Skavangerskogen, Elgfaret, Bikjen, Røros Plass, Elgfaret Jondalskrysset, Kraftverket, Konningen, Trollerud, Numedalsveien 106, Kongsberg Belgen, Haugen, Hvila, Skudsvika Gård, Øygarden, Sandbekk Trevare, Grettefoss, Svene, Svene Kirke, Bikjen Solvoll, Flesberg Veksthus, Moen Industrifelt, Fjøse, Numedalsveien 160, Norway Flesberg Kommunehus, Lampeland, Toskjekryss, Stemning, Fløtterud, Vangestad, Neset Skysstasjon, Røros Plass Flesberg, Førli, Aslefet, Bjørnsrud, Bakkerud, Fossanåsen, Djupdal, Ulvik, Numedal
    [Show full text]