Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

ForvaltNingsplan Numedalsbanen

Revisjon 000 10.10.2014 Side 1 Prosjektnummer: 224556 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

GODKJENNING

Dato: Forvaltningsplan behandlet av Jernbaneverket Dato: Forvaltningsplan godkjent av Jernbaneverket Dato: Forvaltningsplan forelegges Riksantikvaren

Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.1

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til fylkeskommunen for så vidt gjelder dispensasjonsmyndigheten. For øvrig er Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger rette myndighet etter denne forskrift. 2

Revisjon av planen skal godkjennes tilsvarende.

Dato: Forvaltningsplan, utarbeidet av Rejlers Railconsult Dato: Forvaltningsplan, revisjon godkjent av Jernbaneverket Dato: Forvaltningsplan, revisjon forelegges Riksantikvaren

Jernbaneverkets saksrom. Sak nr: 201202758 Dokumentet oppbevares 201 sider og 2 vedlegg. Dokumentet består av Jernbaneverket ved RA. TFK og SBV Dokumentet distribuert til

Forvaltningsmyndigheten

Forvaltningsmyndigheten, jf. § 6, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd. 3

1 Fredningsforskriften § 5 Forvaltningplan. 2 Fredningsforskriften § 6 Myndighet. 3 Fredningsforskriften § 4 Dispensasjon.

Side 1 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 2 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Innledning I Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud, av 27. september 2013 beskrives fredningen av Numedalsbanen. I følge forskriftens § 5 Forvaltningsplan skal eierne «utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis». Numedalsbanen har to eiere, Jernbaneverket og NSBs datterselskap ROM Eiendom AS. Nærværende dokument er Jernbaneverkets forvaltningsplan.

Jernbaneverket har samlet plan for bygningsmasse og øvrig infrastruktur i én forvaltningsplan.

Planen er utarbeidet i henhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementets rettledning: «Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer» (2006) og benytter «Gamle Vossebanen – en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av 6.1.2009 utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer».

Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredete kulturminnet Numedalsbanen fra Rollag til Rødberg. Strekningen Kongsberg–Rollag er en del av det nasjonale jernbanenettet, mens strekningen Rollag–Rødberg ikke er det, da denne er fredet og det ikke blir kjørt Innledningtogtrafikk på strekningen lenger. Jernbaneverkets ambisjon for anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift, i praksis strekningen Rollag- Rødberg, storparten av Ibygningsmassen, Forskrift om fredning er å avetterleve Numedalsbanen, fredningsbestemmelsene. strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud, av 27. september 2013 beskrives fredningenNumedalsbanen av Numedalsbanen. AS benytter deler I følge av strekningen forskriftens Vegg§ 5 Forvaltningsplanli-Rødberg til dresinsykling skal eierne i«utarbeide samarbeid en med forvaltningsplanVeggli Vertshus. som Numedalsbanen beskriver hvordan AS har fredningen også, sammen skal følges med venneforeningenopp i praksis». Numedalsbanen (Numedalsbanens har to eiere,venner), Jernbaneverket påtatt seg noe og ansvar NSBs fordatterselsk vegetasjonsryap ROMdding, Eiendom banevedlikehold AS. Nærværende og noe dokumentbygningsvedlikehold. er Jernbaneverkets forvaltningsplan. Dokumentet ble utarbeidet av konsulent Cathrine Ovrid og seniorrådgiver Rune Geir Aass ved Rejlers JernbaneverketNorge AS divisjon har Railconsult samlet plan med for fagligbygningsmasse bistand fra og sivilarkitekt øvrig infrastruktur Nils Friis ifr éna Friis forvaltningsplan. Arkitekter AS.

PlanenNumedalsbanen er utarbeidet er ikke i henhold omfattet til Fornyings-av Jernbaneverkets og administrasjonsdepartementets «Nasjonal verneplan for kulturminner rettledning: i «Forvaltningjernbanen». av statens kulturhistoriske eiendommer» (2006) og benytter «Gamle Vossebanen – en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av 6.1.2009 utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer».

Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredete kulturminnet Numedalsbanen fra Rollag til Rødberg. Strekningen Kongsberg–Rollag er en del av det nasjonale jernbanenettet, mens strekningen Rollag–Rødberg ikke er det, da denne er fredet og det ikke blir kjørt togtrafikk på strekningen lenger. Jernbaneverkets ambisjon for anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift, i praksis strekningen Rollag- Rødberg, storparten av bygningsmassen, er å etterleve fredningsbestemmelsene.

Numedalsbanen AS benytter deler av strekningen Veggli-Rødberg til dresinsykling i samarbeid med Veggli Vertshus. Numedalsbanen AS har også, sammen med venneforeningen (Numedalsbanens Dresinturvenner), påpåtatt Numedalsbanen seg noe ansvar for vegetasjonsrydding, banevedlikehold og noe bygningsvedlikehold.

Dokumentet ble utarbeidet av konsulent Cathrine Ovrid og seniorrådgiver Rune Geir Aass ved Rejlers Norge AS divisjon Railconsult med faglig bistand fra sivilarkitekt Nils Friis fra Friis Arkitekter AS.

Numedalsbanen er ikke omfattet av Jernbaneverkets «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen».

Side 3 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 4

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Innholdsfortegnelse 9.5.2 Årstallspiker ...... 15 17 9.5.3 Signalanlegg ...... 15 17 9.5.4 Svakstrøm ...... 15 17 GODKJENNING ...... 12 9.5.5 Tele ...... 15 17 9.6 Vedlikehold ...... 1517 INNLEDNING ...... 24 9.6.1 Ordinært vedlikeholdsnivå ...... 15 17 9.6.2 «Vanlig vedlikehold» på bygninger ...... 15 17 9.6.3 «Vanlig vedlikehold» på anlegg ...... 15 17 8 1 LOKALISERING ...... 6 9.7 Tilstandsgrad TG ...... 1618 1.1 Lokaliseringsdata ...... 68 9.8 Risikograd/ konsekvensgrad KG ...... 1618 1.2 Formaldata ...... 68

10 KULTURMILJØ ...... 1719 2 ADMINISTRATIVE PROSEDYRER ...... 68

11 HVILKE AREALER OG OBJEKTER PLANEN GJELDER ...... 2022 9 3 ORGANISERING OG ANSVAR ...... 7 11.1 Beskrivelse av banen ...... 2123 11.2 Objekter inngår i fredningen ...... 2225 4 VERNEBESTEMMELSER ...... 79 4.1 Generelle bestemmelser ...... 79 12 BESKRIVELSE AV TILTAKENE I FREDNINGSFORSKRIFTEN ...... 2326 4.2 Hva er tillatt ...... 79 12.1 Underbygning ...... 2326 4.3 Hva er ikke tillatt ...... 79 Stabilitetsvurdering ...... 23 26 4.4 Søknad om dispensasjon ...... 79 12.1.1 Grøfter ...... 25 27 12.1.2 Stikkrenner ...... 26 29 12.1.3 Flomsikring og rassikring ...... 27 31 ...... 810 5 FORMÅLET MED FORVALTNINGSPLANEN 12.1.4 Støttemurer ...... 28 33 12.1.5 Vegetasjon ...... 29 35 6 HISTORIKK ...... 810 12.1.6 Gjerder og grinder ...... 30 37 12.1.7 Tunneler ...... 32 39 12.1.8 Broer ...... 34 41 7 FORMÅLET MED VERNET (FREDNINGEN) AV NUMEDALSBANEN ...... 1113 12.2 Overbygning ...... 3948 12.2.1 Ballast ...... 39 48 8 FREDNINGENS RETTSLIGE GRUNNLAG ...... 1113 12.2.2 Sviller ...... 40 49 8.1 Lovgrunnlag ...... 1113 12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner ...... 41 51 52 8.2 Lov om kulturminner (kulturminneloven) ...... 1113 12.2.4 Skinner ...... 42 12.2.5 Planoverganger ...... 43 53 8.3 Nasjonale mål for kulturminnepolitikken ...... 1214 12.2.6 Tele- og signalanlegg ...... 45 56 8.4 Spesielt for fredningen av Numedalsbanen ...... 1214 12.2.7 Signalanlegg på stasjoner og sidespor ...... 46 57 12.2.8 Veisikringsanlegg...... 47 59 8.5 Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget ...... 1315 12.2.9 Plattformer ...... 48 60 8.6 Rigamanifestet ...... 1315 12.2.10 Stasjoner og holdeplasser langs Numedalsbanen ...... 49 62 12.3 Arealer og objekter langs Numedalsbanen ...... 5063 9 BESKRIVELSER OG DEFINISJONER ...... 1416 12.3.1 Rollag stasjonsområde ...... 51 65 9.1 Forvaltningsmyndigheten ...... 1416 12.3.2 Tråen holdeplass ...... 57 73 12.3.3 Bjorsåte holdeplass ...... 66 83 9.2 Kulturminnemyndigheten ...... 1416 12.3.4 Risteigen holdeplass ...... 69 87 9.3 Trasé ...... 1416 12.3.5 Veggli stasjonsområde ...... 71 89 9.4 Underbygning ...... 1416 12.3.6 Kjerre ...... 78 97 12.3.7 Fossebrekke holdeplass ...... 83 103 9.5 Overbygning ...... 1416 12.3.8 Kravikfjord ...... 90 111 9.5.1 Ballast ...... 14 16 12.3.9 Kravikfjord- Kittilsland ...... 95 117

Side 5 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 6 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.10 Kittilsland ...... 98 121 12.3.11 Eidsstryken ...... 103 127 1 Lokalisering 12.3.12 Norefjord ...... 112 137 12.3.13 Svendsrud ...... 119 145 1.1 Lokaliseringsdata 12.3.14 Midtstigen ...... 124 151 Numedalsbanen ligger i sin helhet i Buskerud fylke, og strekningen Rollag–Rødberg løper gjennom 12.3.15 Sandnes ...... 133 161 kommunene Rollag, Nore og Uvdal. 12.3.16 Gvammen ...... 140 169 Sak i Jernbaneverket: 12.3.17 Rødberg vokterbolig ...... 143 173 12.3.18 Rødberg ...... 150 181 Fredningssaken for Numedalsbanen og nærværende forvaltningsplan ligger på sak 201202758 i Jernbaneverket.1 Lokalisering 13 ETTERORD ...... 162195 1.21.1 LokaliseringsdataFormaldata FredningenNumedalsbanen av Numedalsbanen ligger i sin helhet kan i Buskerudknyttes mot fylke, én dato:og strekningen Rollag–Rødberg løper gjennom 14 REFERANSER OG KILDER ...... 163196 kommunene Rollag, Nore og Uvdal. Utsikt over Norefjorden 14.1 Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur ...... 164197  Hjemmel: LOV-1978-06-09-50-§22a Lov om kulturminner [kulturminneloven] Sak i Jernbaneverket: 14.2 Annen relevant dokumentasjon ...... 165198 LOV-1967-02-10, FOR-1979-02-09-8785-§12 Forskrift om fredning av Numedalsbanen, Fredningssakenstrekningen for NumedalsbanenRollag - Rødberg, og i Jernbaneverketsnærværende forvaltningsplan og Rom Eiendom ligger AS' på sakeie, 201202758Rollag og Nore i og Jernbaneverket.Uvdal kommuner, Buskerud. 15 VEDLEGG ...... 167199  Ikrafttredelsen av fredningsforskriften skjedde 27. september 2013. 15.1 Informasjon om skinnebefestigelse ...... 167199 1.2 Formaldata 15.2 Signal-Anleggstyper (definisjoner) ...... 168200 2Fredningen Administrative av Numedalsbanen prosedyrer kan knyttes mot én dato:  Hvis det Hjemmel:skal utføres LOV-1978-06-09-50-§22a tiltak som krever tillatelse Lov fra om kulturminnemyndigheten kulturminner [kulturminneloven] på det fredete området, skal søknaden LOV-1967-02-10, sendes vedkommende FOR-1979-02-09-8785-§12 myndighet for godkjenning. Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Rett kulturminnemyndighetUvdal kommuner, Buskerud. er Buskerud fylkeskommune. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene Ikrafttredelsen er tenkt av igangsatt. fredningsforskriften skjedde 27. september 2013.

Dersom det kan være tvil om hvorvidt et tiltak vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndigheten, skal Jernbaneverket2 Administrative sende melding prosedyrer om tiltaket. Me ldingen skal beskrive tiltaket, begrunne hvorfor Jernbaneverket mener at tiltaket ikke krever tillatelse, og gi kulturminnemyndigheten en frist på minst 14Hvis kalenderdager det skal utføres på tiltakå melde som tilbake. krever tillatelse fra kulturminnemyndigheten på det fredete området, skal søknaden sendes vedkommende myndighet for godkjenning. All korrespondanse med kulturminnemyndigheten relatert til tiltak på og inngrep i det fredete området skalRett journalføres.kulturminnemyndighet For tiden benytteser Buskerud JBV-sak fylkeskommu 201202758.ne. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene er tenkt igangsatt. Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket er ansvarlig for eventuellDersom det forhåndsgodkjenning kan være tvil om hvorvidt eller konferanse et tiltak vil med kreve plan- tillatelse og bygningsmyndighetene fra kulturminnemyndigheten, eller andre skal kommunaleJernbaneverket etater. sende Hvis melding det omsøkte om tiltaket. tiltaket Me erldingen av en slik skal art beskrive at det ifølge tiltaket, vernebestemmelsene begrunne hvorfor også skalJernbaneverket godkjennes mener av kulturminnemyndighetene, at tiltaket ikke krever tilla skaltelse, søknaden og gi kulturminnemyndigheten sendes kulturminnemyndighetene en frist på minst før den14 kalenderdager sendes til kommunen. på å melde tilbake.

TiltakAll korrespondanse som gjennomføres med kulturminnemyndighetenpå Numedalsbanens infrastruk relaterttur til skal tiltak utføres på og iinngrep henhold i dettil den fredete til enhver området tid gjeldendeskal journalføres. jernbanelovgivning For tiden benyttes og Jernbaneverkets JBV-sak 201202758. tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen. Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det ifølge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen.

Tiltak som gjennomføres på Numedalsbanens infrastruktur skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og Jernbaneverkets tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen.

Side 7 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 8

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

3 Organisering og ansvar 3 Organisering og ansvar Alle tiltak utover vanlig vedlikehold krever godkjenning av vernemyndighetene før tiltak iverksettes. Jernbaneverket har delegert ansvaret for forvaltningen, herunder drift og vedlikehold, av fredete Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for jernbanestrekningerJernbaneverket har delegertsom fremdeles ansvaret inngår for forvaltnin i det statligegen, jernbanenettetherunder drift og til vedlikehold,vedkommende av banesjef.fredete tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med Dettejernbanestrekninger ansvaret omfatter som også fremdeles bygninger inngår som i det ligger statlige langs jernbanenettet strekningen. Tiltaktil vedkommende på slike banestrekninger banesjef. vernet. finansieresDette ansvaret over omfatter vedkommende også bygninger banesjefs som ordinære ligger langsbudsjetter. strekningen. Tiltak på slike banestrekninger Se også Riksantikvarens publikasjon ”Å eie et fredet hus”. finansieres over vedkommende banesjefs ordinære budsjetter. Banesjefen avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn eksternBanesjefen kompetanse. avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn ekstern kompetanse. 5 Formålet med forvaltningsplanen Stabsenheten Strategi i Infrastrukturdivisjonens vedlikeholdsstab yter faglig bistand til banesjefen etter Formålet med denne forvaltningsplanen er å gi en oversikt over hvordan Numedalsbanen skal Stabsenheten Strategi i Infrastrukturdivisjonens vedlikeholdsstab yter faglig bistand til banesjefen etter forespørsel. forvaltes i fremtiden. Planen skal også benyttes som vedlegg til kontrakter med underleverandører forespørsel. som gis oppdrag i det fredete området. 4 Vernebestemmelser4 4 Med bakgrunn i planen kan det bygges opp årlige vedlikeholdsplaner for antikvarisk istandsettelse og 4 Vernebestemmelser vedlikehold. Forvaltningsplanen skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av 4.1 Generelle bestemmelser banestrekningen og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved 4.1  Generelle Forvaltning, bestemmelser drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og rehabilitering og endring av bygninger/objekter.  gjennom Forvaltning, ordinære drift og rutiner vedlikehold med de skal særbestemmelser skje gjennom bedriftens som det ordinæreer redegjort styringsdokumenter for i dette og dokumentet.gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til bygningen/objektet blir  dokumentet. Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset ivaretatt både på kort og lang sikt.  objektenes Forvaltning, egenart, drift og vedlikeholdslik at de arkitektoniske skal skje med og materialer kulturhistoriske og metoder verdiene som opprettholdes. er tilpasset  objektenes Det må ikke egenart, igangsettes slik attiltak de arkitektoniskesom kan motvirke og kulturhistoriske formålet med vernet. verdiene opprettholdes. Planen inneholder infrastrukturanlegg med trasé, sporets overbygning, sporets underbygning,  IngenDet må må ikke rive, igangsettes flytte, påbygge, tiltak som endre, kan forandre motvirke materialer formålet medeller vernet.farger eller foreta andre sikringsanlegg og telekommunikasjonsanlegg for togfremføring. I tillegg gjelder planen bygninger og  Ingenendringer må rive,som flytte,går lenger påbygge, enn vanlig endre, vedlikehold, forandre materialer slik vanlig eller vedlikehold farger eller er foretadefinert. andre spesifiserte tekniske anlegg nødvendige for togfremføring.  endringer Objektet skal som vedlikeholdes går lenger enn og vanlig brukes vedlikehold, slik at det ikkeslik vanligforfaller. vedlikehold er definert.  DetObjektet er eier skal som vedlikeholdes har ansvar for og detbrukes løpende slik at vedlikeholdet. det ikke forfaller. Planen gir en tilstandsbeskrivelse med forslag til eventuelle endringer og tilføyelser av anleggsmessig,  Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. sikkerhetsmessig og praktisk art. Planen skal sikre at istandsettelse og vedlikehold gjennomføres i Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tråd med eventuell fredning, og forutsetter at banen skal kunne levendegjøres på en autentisk og tilfellerTiltak ut kan over vernemyndighetene det som er beskrevet gjøre i dette unntak dokum fra vernentet,ebestemmelsene krever tillatelse dersomav vernemyndighet. tiltaket ikke erI særlige i strid tidsriktig måte. medtilfeller verneformålet kan vernemyndighetene eller medfører gjøre vesentli unntakge inngrepfra vern ebestemmelsenei det vernede kulturminnet. dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernede kulturminnet. Forvaltningsplanen bygger på strekningens nåværende tilstand (per 2014), Jernbaneverkets 4.2 Hva er tillatt intensjoner og tidligere planer, i kombinasjon med føringer fra relevante dokumenter. 4.2Vedlikehold Hva oger istandsettingtillatt skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenesVedlikehold og egenart, istandsetting og på enskal måte skje som med ikke materialer redusere ogr metoderde arkitektoniske tilpasset anleggenesog kulturhistoriske og verdiene Jernbaneverkets vedlikeholdsdatabase «Banedata» er mangelfull. Det forutsettes at denne blir slikbygningenes disse er beskrevet. egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ajourført etter hvert som tiltak gjennomføres på Numedalsbanen. Nærværende plan vil således slik disse er beskrevet. primært gi en tilstandsbeskrivelse som er gyldig når planene er ferdigstilt. Endringer vil bli ført i Hva som forstås som ”vanlig vedlikehold” er beskrevet i kapittel 12 for de enkelte bygninger/objekter «Banedata». langsHva som banestrekningen. forstås som ”vanlig Dette vedlikehold” vil kunne variere er besk i detrevet en keltei kapittel tilfelle 12 etterfor de verneomfang enkelte bygninger/objekter og verneformål. langs banestrekningen. Dette vil kunne variere i det enkelte tilfelle etter verneomfang og verneformål. Forvaltningsplanen blir etter dette et relativt statisk dokument. 4.3 Hva er ikke tillatt 4.3Det er Hvaikke tillatt er ikke å skifte tillatt ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeidDet er ikkeutover tillatt vanlig å skifte vedlikehold ut bygningselementer på bygningenes/objek eller materialer,tenes eksteriør forandre eller overflater de deler eller av interiøreneutføre annet som 6 Historikk arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes/objektenes eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern. Dette kapittelet er i sin helhet hentet i fra https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Numedalsbanen. omfattes av vern. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. På et styremøte i NSB i februar 1917 forelå det et kostnadsoverslag for banen på 8,3 millioner kroner. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for Det formelle vedtaket i Stortinget om utbygging skjedde 3. august 1918, og da hadde Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen/objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse anleggskostnadene økt til 12 millioner. Det var aldri tvil om at bakgrunnen for vedtaket var den bygningen/objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes. planlagte utbyggingen av Nore-kraftverkene. Det ville bli umulig å frakte det som skulle til med den fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes. veistandarden som eksisterte på den tiden. Banen skulle få skinner på 25 kg per løpemeter, som gav 4.4 Søknad om dispensasjon et akseltrykk på 9 tonn. 4.4For objekter Søknad fredet om etter dispensasjon kulturminneloven gjelder: For objekter fredet etter kulturminneloven gjelder: Da banen ble åpnet i 1927 hadde de totale kostnadene økt til ca. 32 millioner kroner inkludert materiell. En del av finansieringen bestod av såkalte distriktsbidrag fra Flesberg, Rollag, Nore og 4 Hentet fra SKE-malen Uvdal kommuner på tilsammen 1 965 000 kroner, noe som var en stor økonomisk belastning på den 4 Hentet fra SKE-malen

Side 9 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 10 tiden. Kongsberg kommune ytet 125 000, Drammen 80 000 og Buskerud fylke bevilget 1 200 000 kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele 11 150 tonn ble fraktet på banen det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Nore-anlegget.

Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen, i spissen for en stor offisiell delegasjon som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotell i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.

Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag):

Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. … … Ved Gvammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. … Umiddelbart efter at kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. … Han uttalte de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for almindelig trafikk.

Allerede før krigen kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplanførst med type Numedalsbanen 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor dampen fortsattSaksnummer: var god 201202758 å ha helt frem til slutten av 1960-årene. Siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til Kongsberg så sent som 07. april 1969, 2. påskedag. tiden. Kongsberg kommune ytet 125 000, Drammen 80 000 og Buskerud fylke bevilget 1 200 000 Etter krigen var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele 11 150 tonn ble fraktet på banen nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Nore-anlegget. 252 (utrangert 22. juni 1971). Godstoget, Gt. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai 1970. Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon Dette var også det aller siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen, i spissen for en stor offisiell delegasjon som pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken frem til 1988. Det ble fraktet mye tømmer, flis og trelast. Kongsberg. Numedalsbanen fikk ikke på langt nær den samme betydning for Numedalen som Bergensbanen Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget hadde for Hallingdal, Dovrebanen for Gudbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotell i regi av Kongsberg aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Likevel er det klart kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke. at Numedalsbanen var viktig nok for dalens innbyggere.

Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til De første signaler om nedleggelse av banen kom alt i 1953 og 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag): på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut til tross for lokal mobilisering, og nedleggelsen av persontrafikken var et faktum 31. desember 1988. Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen og Kragerøbanen nedlagt. Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var Siden gikk det noe godstrafikk fra Numedal Bruk, og fortsatt går det noen pukktog fra Svene om der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. … … sommeren. Det går fortsatt noen tømmertog fra Flesberg. Ved Gvammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var Aftenposten beskrev siste tur med Numedalsbanen, nyttårsaften 1988, i sin morgenutgave mandag 2. enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. … Umiddelbart efter at januar 1989 (utdrag): kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. … Han uttalte Lokfører Ivar Thovsen kjørte toget på Numedalsbanen for aller siste gang lørdag. I de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for dag er han pensjonist. Men aldri har han kjørt et fullere tog på den 61 år gamle almindelig trafikk. banen mellom Kongsberg og Rødberg, enn på sin egen og banens avskjedstur. - Vi hadde over 600 passasjerer, og alt materiell var i bruk, det vil si seks vogner, sier Allerede før krigen kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, han. I en av vognene hadde banens egne folk lukket seg inne for å markere først med type 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor dampen fortsatt var god å avskjeden. I de øvrige fem var det fri gjennomgang, og aldri har det vært trangere ha helt frem til slutten av 1960-årene. Siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til om plassen. Likevel hadde både fele- og trekkspillere klart å få plass for å gi sitt Kongsberg så sent som 07. april 1969, 2. påskedag. akkompagnement til den stemningsfulle avskjeden. Etter krigen var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. 252 (utrangert 22. juni 1971). Godstoget, Gt. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai 1970. Dette var også det aller siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken frem til 1988. Det ble fraktet mye tømmer, flis og trelast.

Numedalsbanen fikk ikke på langt nær den samme betydning for Numedalen som Bergensbanen hadde for Hallingdal, Dovrebanen for Gudbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Likevel er det klart at Numedalsbanen var viktig nok for dalens innbyggere.

De første signaler om nedleggelse av banen kom alt i 1953 og 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut til tross for lokal mobilisering, og nedleggelsen av persontrafikken var et faktum 31. desember 1988. Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen og Kragerøbanen nedlagt. Bilder tatt fra innsiden i dresinskur. Det orginale inventaret er fortsatt til stede.

Side 11 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 12

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

7 Formålet med vernet (fredningen) av Numedalsbanen § 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie Fra fredningsforskriften siteres følgende: Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i § 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. § Formålet med fredningen er å bevare Numedalsbanen på strekningen Rollag–Rødberg som et 22 nr. 5. representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene og som et helhetlig og intakt eksempel på de såkalte sidebanene til NSB i de typiske innlands dalfører i Norge. Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.

Videre er formålet å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene det tekniske kulturminnet Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter § 19, jf. § Numedalsbanen utgjør, samt å bevare banen som et viktig kulturhistorisk element i landskapet i 22. Numedalen. 8.3 Nasjonale mål for kulturminnepolitikken 5 Banens sjeldent høye autentisitetsverdi i alle deler av anlegget skal ivaretas. 5 Som fredet kulturminne skal Numedalsbanen gis et varig vern. For å oppnå dette, er det nødvendig å etablere en struktur for vedlikehold som sikrer at vernet skjer etter vedtatte forutsetninger. Dette må skje for å hindre at kulturminnet endrer karakter over tid, og at kulturminnets identitet ikke skal stå i 8 Fredningens rettslige grunnlag fare for å forsvinne.

8.1 Lovgrunnlag I St.meld. nr. 16 (2004-2005) er det blant annet satt følgende nasjonale mål for kulturminnepolitikken: Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 12. september 2013 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges kulturminner (kulturminneloven) § 22a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Vedlikehold av anlegget skal kompensere for slitasje forårsaket av trafikk- og klimabelastninger. Vedlikeholdet skjer blant annet gjennom systematisk utskifting av eksisterende anlegg. Tilstrekkelig 8.2 Lov om kulturminner (kulturminneloven) nivå på vedlikeholdet er samtidig en forutsetning for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet på lengre Følgende paragrafer i Lov nr. 50 av 9.6.1978 ”Lov om kulturminner” legges til grunn for arbeidet: sikt.

§ 1. Lovens formål. Samme melding fastslår også at:

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. vedlikeholdsnivå innen 2020.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig Ovenstående gir en ytre tidsramme for når Numedalsbanen skal ha nådd et tilfredsstillende grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. vedlikeholdsnivå.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på Ordinært vedlikeholdsnivå vil si til vernegrad 1. Se definisjon av vernegrad 1 i kapittel 9. denne lovs formål. 8.4 Spesielt for fredningen av Numedalsbanen § 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. Fra fredningsforrskriftens paragraf 1 Fredningsbestemmelser siteres: Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk Fredningen i henhold til kulturminneloven § 22a, jf. § 15 omfatter de deler av Numedalsbanen som er i verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan statlig eie ved Jernbaneverket og Rom Eiendom AS på strekningen Rollag–Rødberg. også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres. Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i § 4 første ledd Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon. bokstavene a–j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder, I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften egnet til å motvirke formålet med fredningen. innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn jernbanestrekningen. vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar. omfatter også fast inventar. En detaljert oversikt over alle fredete objekter framgår av vedlagte kart og bygnings- og objektliste.

5 5 Fredningsforskriften § 2 Formålet med fredningen.

Side 13 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 14 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

§ 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige § 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige 8.5 Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere Fra fredningsforskriftens paragraf 3 Fredningsbestemmelser siteres: kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk. kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete § 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter § 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter byggverk og anlegg fra nyere tid. nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet. 1. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade elementer som inngår i det fredete jernbaneanlegget, eller selve objektet. deler av disse. § 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske § 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte. 2. Ombygging, fjerning og utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte. vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er ombygging, utskifting og fjerning av Tilsvarende retningslinjer og føringer finnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og Tilsvarende retningslinjer og føringer finnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og elementer av hensyn til sikkerhet, for eksempel utskifting av defekt signalsystem ved UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet. UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet. planoverganger. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes Selv om Numedalsbanen er fredet og per dato verken er en museums eller en turistjernbane er det verneverdi. Eventuelle tiltak skal så snart som mulig meddeles forvaltningsmyndigheten. Selv om Numedalsbanen er fredet og per dato verken er en museums eller en turistjernbane er det nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Rollag–Rødberg, kan bli det. I lys av nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Rollag–Rødberg, kan bli det. I lys av 3. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedriften kan tillates etter dispensasjonssøknad til dette finner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen. dette finner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen. forvaltningsmyndigheten. Det samme gjelder etablering av nye planoverganger og fjerning av jernbanegjerder av hensyn til jord- og skogbruksdriften i området eller andre viktige samfunnsinteresser, forutsatt at jernbanestrengen ikke blir fjernet eller vesentlig skadet. 9 Beskrivelser og definisjoner

4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset jernbanestrekningens 9.1 Forvaltningsmyndigheten egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Forvaltningsmyndigheten for fredningsforskriften6 er Buskerud fylkeskommune. Forvaltningsmyndigheten for fredningsforskriften6 er Buskerud fylkeskommune. 5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og 9.2 Kulturminnemyndigheten etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten Kulturminnemyndigheten er i henhold til fredningsforskriften, som hjemler fredningen av Kulturminnemyndigheten er i henhold til fredningsforskriften, som hjemler fredningen av Numedalsbanen med tilliggende objekter, Buskerud fylkeskommune. Numedalsbanen med tilliggende objekter, Buskerud fylkeskommune. 8.6 Rigamanifestet 9.3 Trasé Fedecrail, den internasjonale sammenslutning av museums- og turistjernbaner, som norske 9.3 Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve museumsjernbaner er tilsluttet, har i ”The Riga Charter” den 16. april 2005 satt opp retningslinjer for Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen ivaretakelse av historisk jernbaneinfrastruktur. Charteret er utformet overensstemmende med andre i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to tilsvarende manifest der hensikten er å formidle gode prinsipper for bevaring av historiske formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet. monumenter. Her heter det blant annet: skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet.

§ 6 Restaurering er et svært krevende arbeid med store krav til kompetanse. Målet er å bevare og 9.4 Underbygning Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag tydeliggjøre de estetiske, funksjonelle og historiske verdier hos den tradisjonelle jernbanens ulike Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, deler. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, gjerder, grinder og kabelkanaler. tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, gjerder, grinder og kabelkanaler. § 7 Originalmateriell eller historisk korrekt materiell og arbeidsteknikker skal anvendes ved reparasjon og konstruksjon av de historiske gjenstandene. Om dette av sikkerhetsmessige eller lovbestemte 9.5 Overbygning årsaker ikke er mulig, eller på grunn av at det autentiske materialet ikke er tilgjengelig, skal et Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, tilnærmet erstatningsmateriell benyttes. planoverganger og planovergangslemmer. planoverganger og planovergangslemmer. § 8 Å restaurere en historisk gjenstand behøver ikke nødvendigvis bety at man gjenskaper den til den Baneoverbygningen har to oppgaver: Baneoverbygningen har to oppgaver: opprinnelige utførelsen. Visse utførelser fikk sin historiske betydning først senere. Uansett valgte 1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle tidsperiode skal en restaurering først gjennomføres etter nøye studier av tilgjengelig historisk 1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene. kildemateriale og annen relevant dokumentasjon. Med utgangspunkt i disse studier skal en plan for belastningen fra togene. 2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene. restaureringen lages. De deler eller det materiell som erstattes skal kunne identifiseres tydelig og 2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene. permanent med et enkelt system. 9.5.1 Ballast 9.5.1 Ballast Tilføyet eller av andre grunner nødvendig sikkerhetsutrustning skal i størst mulig utstrekning Materialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste § 9 Materialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste harmonisere med det bevarte eller restaurerte objekt. Det faktum at utrustningen er en forandring eller ballastmaterialene på jernbanespor. ballastmaterialene på jernbanespor. et tillegg til det originale skal tydelig merkes.

6 Fredningsforskriften § 6 Myndighet. 6 Fredningsforskriften § 6 Myndighet.

Side 15 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 16 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

9.5.2 Årstallspiker gjennomføres vedlikehold som sville-, skinne- og ballastutskifting, drenering, sporjustering, fjellrensk Spiker som slås inn i sviller og stolper for kontaktledning. Spikerhodene er utstyrt med årstall som og ettersyn og feilretting i signalanlegg, teleanlegg, elanlegg og annet relevant. opplyser stolpens/svillens produksjonsår. Det systematiske vedlikeholdet bør nedfelles i rullerende årsplaner hvor ressursbehov og arbeidsplan 9.5.3 Signalanlegg fastsettes. Med signalanlegg forstås ”Komplett anlegg eller deler av anlegg. Samlebetegnelse for sikringsanlegg, 7 linjeblokk, veisikringsanlegg, fjernstyringsanlegg, skiftestillverk, mm.” (Fra Teknisk regelverk, JD 501 9.7 Tilstandsgrad TG kap. 3, pkt. 2, Jernbaneverket 01.01.2008). En tilstandsrapport er basert på en avholdt tilstandsanalyse, som er basert på innhold og utførelse som er regulert i Norsk Standard 3424 – Tilstandsanalyse av byggverk. 9.5.4 Svakstrøm Svakstrømfaget omfatter lys og varme til bygninger, utelys (på stasjoner og holdeplasser), tomtelys TG: Den tilstand et objekt har sett i forhold til et definert referansenivå. (over sporområder) og sporvekselvarme. Det benyttes 4 tilstandsgrader (Tg), og har følgende definisjon: 9.5.5 Tele · Tilstandgrad 0: ingen symptomer Tele dekker den del av telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, · Tilstandgrad 1: svake symptomer · Tilstandgrad 2: middels kraftige symptomer transmisjonssystemer, telefoni, radio og informasjonssystemer relatert til togfremføring. · Tilstandgrad 3: kraftige symptomer

9.6 Vedlikehold 8 Med vedlikehold menes ivaretakelse slik at kulturminnet holdes ved like, det vil si så likt tilstanden på 9.8 Risikograd/ konsekvensgrad KG fredningstidspunktet som det er mulig å komme. «Vanlig vedlikehold» er ikke søknadspliktig, men KG er uttrykk for alvoret av konsekvenser i forhold til et definert referansenivå. I denne definisjonen er snever. Se nedenfor. forvaltningsplanen er det benyttet ordet «risikograd» (KG), men det har samme betydning som «konsekvensgrad». 9.6.1 Ordinært vedlikeholdsnivå For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. «Ordinært vedlikehold» er et begrep som benyttes innen kulturminnevernet, se blant annet i St.meld. Konsekvensgraderingen (KG) er inndelt på samme måte som tilstandsgraden: nr. 16 «Leve med kulturminner». Med «ordinært vedlikehold forstås «vernegrad 1». · Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser 9.6.2 «Vanlig vedlikehold» på bygninger · Konsekvensgrad 1: små konsekvenser Følgende er sakset fra Buskerud fylkeskommunes hjemmesider: · Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser · Konsekvensgrad 3: store konsekvenser Eiere kan utføre vanlig vedlikehold på sin eiendom uten å søke om det. Til vedlikehold skal det brukes samme materiale som ble brukt opprinnelig, med opprinnelige teknikker og utførelse.

Noen eksempler på vanlig vedlikehold:

 Maling med samme type maling og samme farge som tidligere  Omkitting av vinduer med tradisjonelt kitt  Erstatte knekt/skadet takstein med stein av samme type

9.6.3 «Vanlig vedlikehold» på anlegg Buskerud fylkeskommunes sider gjelder i henhold til overskriften også for «anlegg», men de viste eksemplene er utelukkende relatert til bygninger. Overført til jernbaneanlegg vil følgende være eksempler på vanlig vedlikehold:

 Utskifting av slitasjeutsatte komponenter med nye komponenter av samme type. Materiale og utforming, for eksempel sviller, skinner og kontaktledning med tilhørende befestigelse  Så lenge skinnedimensjonen ikke endres, er skifte til skinner fra annen produsent (og med andre valsemerker) innenfor rammen av vanlig vedlikehold.

Definisjon av vedlikehold bygger samtidig på de bygge- og vedlikeholdsnormaler som var fastsatt ved byggetidspunktet med eventuelle senere revisjoner. Også fotografier og tidstypiske løsninger vil være vesentlig for å fastsette riktig utførelse.

7 http://www.boligtakst.as/tips_ta.html Den daglige forvaltning av banestrekningen skjer ved inspeksjon, kontroll, visitasjon, beredskap, feilretting og snørydding, skogrydding og generell rydding. På bakgrunn av inspeksjoner og kontroller, 8 http://www.boligtakst.as/tips_ta.html

Side 17 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 18 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Ant stedsnavn km bygg/anlegg eier 10 Kulturmiljø 1. Rollag ST 147,00 Dresinskur (objektet er flyttet til JBV Numedalsbanen mellom Rollag og Rødberg med tilliggende objekter er fredet ved forskrift. De fredete km 147,19) 2. 147,17 stasjonsbygning Rom Eiendom AS objektene har flere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie. 3. 147,19 uthus/privet Rom Eiendom AS Fredningsforskriftens beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen. 4. 147,20 Vedbu (Fjernet) JBV 5. Tråen HP 150,77 uthus/privet JBV Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. 6. 150,80 stasjonsbygning JBV Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon. 7. 150,81 dresinskur JBV 8. 152,70 hvilebu JBV Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, 9. Bjorsåte HP 154,70 venteskur JBV kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder og 10. Risteigen HP 159,05 Venteskur JBV -grinder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet 11. Veggli ST 159,98 redskaps-/vedbu/utedo JBV 12. 160,00 hvilebu Rom Eiendom AS jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene. 13. 160,19 stasjonsbygning Rom Eiendom AS I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete 14. 160,21 uthus/privet Rom Eiendom AS jernbanestrekningen. 15. 160,23 vedbu JBV 16. 160,62 dresinbu JBV Nedenfor viser en oversikt over bygninger og hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Lokale navn 17. Veggli–Kjerre 163,20 hvilebu JBV er satt inn i parentes der stedet ikke er knytta til noe lokalnavn. 18. Kjerre SP 164,41 dresinbu JBV 19. Fossebrekke 166,82 venteskur JBV HP 20. Fossebr.– 168,00 hvilebu (fundament) JBV Ant stedsnavn km bygg/anlegg eier Kravikfjord uthus JBV (Skagsoset) 1. Rollag ST 147,00 Dresinskur (objektet er flyttet til JBV 21. Kravikfjord 169,49 uthus/privet JBV km 147,19 inntil vedbu) SP 2. 147,17 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 22. 169,51 stasjonsbygning JBV 3. 147,19 uthus/privet Rom Eiendom AS 23. Kravikfj.– 170,80 trallebu JBV 4. 147,20 Vedbu (Fjernet) JBV Startpunkt av banestrekningen på Rollag og sluttpunkt på Rødberg. Kittilsland 5. Tråen HP 150,77 uthus/privet JBV (Fløten) 10 6.Kulturmiljø 150,80 stasjonsbygning JBV 24. Kittilsland HP 171,00 hvilebu JBV 7. 150,81 dresinskur JBV Numedalsbanen mellom Rollag og Rødberg med tilliggende objekter er fredet ved forskrift. De fredete 25. Kittilsl.– 172,20 hvilebu JBV 8. 152,70 hvilebu JBV Eidsstryken objektene har flere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie. 9. Bjorsåte HP 154,70 venteskur JBV (Hellekleiv) 10. Risteigen HP 159,05 Venteskur JBV 26. Eidsstryken 175,05 stasjonsbygning JBV Fredningsforskriftens beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen. 11. Veggli ST 159,98 redskaps-/vedbu/utedo JBV SP 12. 160,00 hvilebu Rom Eiendom AS Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. 27. 175,09 uthus/privet p 13. 160,19 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 28. 175,12 dresinbu JBV Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon. 14. 160,21 uthus/privet Rom Eiendom AS 29. 175,35 hvilebu (fundament) JBV 15. 160,23 vedbu JBV Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, 30. Norefjord ST 177,98 vedbu/utedo JBV 16. 160,62 dresinbu JBV 31. 178,00 hvilebu Rom Eiendom AS kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder og 17. Veggli–Kjerre 163,20 hvilebu JBV 32. 178,12 dresinbu JBV -grinder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet 18. Kjerre SP 164,41 dresinbu JBV 33. 178,14 vedbu JBV jernbanedriften19. Fossebrekke innenfor og 166,82utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene.venteskur JBVI tillegg omfattes eksteriøret 34. 178,15 uthus/privet Rom Eiendom AS på statlig eideHP bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen. 35. 178,18 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 20. Fossebr.– 168,00 hvilebu (fundament) JBV 36. Svensrud HP 180,74 venteskur JBV Nedenfor viser en oversikt over bygninger og hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Lokale navn Kravikfjord uthus JBV 37. Smettbak Innmålt dresin- og redskapsbu JBV er satt inn i(Skagsoset) parentes der stedet ikke er knytta til noe lokalnavn. 180,92 21. Kravikfjord 169,49 uthus/privet JBV 38. Midtstigen 182,29 venteskur JBV SP HP 22. 169,51 stasjonsbygning JBV 39. 182,31 redskapsbu, trallebu JBV 23. Kravikfj.– 170,80 trallebu JBV 40. 182,40 Hvilebu (tømmerhytte) JBV Kittilsland 41. 182,41 utedo JBV (Fløten) 42. Sandnes HP 184,01 venteskur JBV 24. Kittilsland HP 171,00 hvilebu JBV

Side 19 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 20

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder 43. 184,03 hvilebu JBV 11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder 44. 184,04 utedo JBV Planen gjelder for Staten ved Jernbaneverkets grunn mellom Rollag og Rødberg fra kilometer 147.05 45. Gvammen ST 186,70 trallebu Privat tilPlanen kilometer gjelder 192,34. for Staten Planen ved avgrenses Jernbaneverkets geografisk grunn av jernbanens mellom Rollag eiendomsgrenser, og Rødberg fra men kilometer omfatter 147.05 46. 186,73 uthus Privat «fastetil kilometer installasjoner 192,34. tilknyttetPlanen avgrenses jernbanedrift geografisken utenfor av jernbanegjerdenejernbanens eiendomsgrenser, (gjerdene som men markerer omfatter 47. 186,74 uthus/privet Privat Rødberg R9ødberg vokterbolig jernbanens«faste installasjoner eiendomsgrenser). tilknyttet jernbanedrift» en utenfor jernbanegjerdene (gjerdene som markerer 48. Rødberg 190,20 venteskur JBV jernbanens eiendomsgrenser).9» vokterb. HP Deler av banestrekningen benyttes kun til dresinsykling, og det er derfor utført et begrenset 49. 190,30 dresinbu JBV Gvammen vedlikeholdDeler av banestrekningen etter nedleggingen benyttes av trafikken kun til dresinsy på banestrekningen.kling, og det er derfor utført et begrenset 50. 190,40 hvile- og redskapsbu JBV vedlikehold etter nedleggingen av trafikken på banestrekningen. 51. Rødberg ST 191,78 trallebu JBV Sandnes 52. 191,78 utedo JBV 53. 191,80 garasje JBV Midtstigen Smettbak 54. 191,99 Lokstall m/ svingskive JBV Svensrud 55. 192,01 vedbu JBV 56. 192,17 godshus Rom Eiendom AS 57. 192,21 stasjonsbygning Rom Eiendom AS Nore ord 58. 192,24 bolig/«bakeribygning» Rom Eiendom AS

Eidstryken I de følgene kapitlene er det listet opp hva som er omfanget av fredningen av ulike objekter langs banestrekningen som gjelder for denne Forvaltningsplanen. Kittilsland Kravik ord

Fossebrekke Kjerre

Risteigen Veggli Bjorsåte

Tråen

Rollag

Kart over stoppesteder og relevante målpunkter på Numedalsbanen 11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder Planen gjelder for Staten ved Jernbaneverkets grunn mellom Rollag og Rødberg fra kilometer 147.05 til kilometer 192,34. Planen avgrenses geografisk av jernbanens eiendomsgrenser, men omfatter «faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften utenfor jernbanegjerdene (gjerdene som markerer jernbanens eiendomsgrenser).9»

Deler av banestrekningen benyttes kun til dresinsykling, og det er derfor utført et begrenset vedlikehold etter nedleggingen av trafikken på banestrekningen.

9 Jfr. fredningsforskriftens § 2 Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2014) er det ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens eiendomsgrenser.9 Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i Jfr. fredningsforskriftens § 2 Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2014) er det ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens nedbørretningen, eventuelt også mastefester. eiendomsgrenser. Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i nedbørretningen, eventuelt også mastefester.

Side 21 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 22

9 Jfr. fredningsforskriftens § 2 Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2014) er det ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens eiendomsgrenser. Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i nedbørretningen, eventuelt også mastefester.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

11.1 Beskrivelse av banen 10 Linjekartet10 viserviser tunneler,tunneler, broerbroer ogog andreandre fastefaste anlegganlegg påpå banestrekningen.banestrekningen. NumedalsbanenesNumedalsbanenes 11 oversiktsprofil11 viserviser stigningstigning ogog fallfall påpå banestrekningen.banestrekningen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov tilil Nore-verkene.Nore-verkene. OpprinneligOpprinnelig varvar detdet tenkttenkt atat banen skulle bli en del av Bergensbanen. Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar nesten 50 år senere.

Numedalsbanen er 92,8 km lang jernbanestrekning fra Kongsberg (i Kongsberg kommune) til Rødberg (i(i NoreNore ogog UvdalUvdal kommune).kommune). HeleHele strekningenstrekningen liggerligger ii BuskerudBuskerud fylke.fylke. DenDen fredetefredete strekningenstrekningen erer frafra Rollag til Rødberg. Sterkeste stigning er 21,5 promille og høyeste punkt ligger 395 moh., rett før innkjøringeninnkjøringen tiltil RødbergRødberg stasjon.stasjon. AnleggetAnlegget komkom førstførst påpå alvoralvor ii ganggang marsmars 1921,1921, detdet bleble nedlagtnedlagt 77 millioner arbeidstimer, og på det meste arbeidet hele 856 mann under den mest hektiske fasen (november(november 1923).1923). SkinneleggingenSkinneleggingen foregikkforegikk omom sommerensommeren ii 1924,1924, 19251925 ogog 1926,1926, ogog detdet bleble lagtlagt mellom 350 og 400 meter hver dag. Lengste tunnel er på 630 meter.

Tegnforklaring til linjekartet.

Utdrag fra oversiktsprofilen av banestrekningen.

11.1 Beskrivelse av banen Linjekartet10 viser tunneler, broer og andre faste anlegg på banestrekningen. Numedalsbanenes oversiktsprofil11 viser stigning og fall på banestrekningen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Nore-verkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar nesten 50 år senere.

Numedalsbanen er 92,8 km lang jernbanestrekning fra Kongsberg (i Kongsberg kommune) til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud fylke. Den fredete strekningen er fra Rollag til Rødberg. Sterkeste stigning er 21,5 promille og høyeste punkt ligger 395 moh., rett før innkjøringen til Rødberg stasjon. Anlegget kom først på alvor i gang mars 1921, det ble nedlagt 7 millioner arbeidstimer, og på det meste arbeidet hele 856 mann under den mest hektiske fasen (november 1923). Skinneleggingen foregikk om sommeren i 1924, 1925 og 1926, og det ble lagt mellom 350 og 400 meter hver dag. Lengste tunnel er på 630 meter.

10 LinjekartLinjekart hentethentet frafra Wikipedia:Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Tinnosbanen

11 Linjekart av banestrekningen. NumedalsbanensNumedalsbanens oversiktsprofilenoversiktsprofilen erer hentethentet frafra JernebaneverketsJernebaneverkets arkiv.arkiv.

Side 23 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 24

10 Linjekart hentet fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Tinnosbanen

11 Numedalsbanens oversiktsprofilen er hentet fra Jernebaneverkets arkiv.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758 12 Beskrivelse av tiltakene i fredningsforskriften 11.2 Objekter inngår i fredningen 11.2 Objekter inngår i fredningen 12 Beskrivelse av tiltakene i fredningsforskriften Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, signalanlegg, svingskive, Numedalsbanen12 Beskrivelse skal bevares av tiltakenefor framtiden ogi fredningsforskriftenvise de tekniske løsninger som ble benyttet da banens Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, signalanlegg, svingskive, Numedalsbanen skal bevares for framtiden og vise de tekniske løsninger som ble benyttet da banens broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet Numedalsbanenkommersielle trafikk skal opphørte bevares ifor 1988. framtiden I noen og tilfelle viser deer dettekniske grunn løsninger til å fravike som dette ble prinsippet.benyttet da banens broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer,12 samt faste installasjoner tilknyttet kommersielleNumedalsbanen trafikk skal opphørte bevares i for1988. framtiden I noen tilfelleog viser er de det tekniske grunn løsningertil å fravike som dette ble prinsippet. benyttet da banens jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene.12. kommersielle trafikk opphørte i 1988. I noen tilfeller er det grunn til å fravike dette prinsippet. jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene. . Vedkommersielle rekonstruksjoner trafikk opphørteeller nyanlegg i 1988. er I detnoen et tilfellemål å rbygge er det ettergrunn tradisjonelle til å fravike arbeidsmetoderdette prinsippet. og at Ved rekonstruksjoner eller nyanlegg er det et mål å bygge etter tradisjonelle arbeidsmetoder og at I kapittel 12 gis det en kronologisk opplisting av broer, bygninger, holdeplasser, planoverganger, Vedmaterialer rekonstruksjoner harmonerer eller med nyanlegg anlegget erfor det øvrig. et må Arbeidetl å bygge skal etter bygge tradisjonelle på forståelse arbeidsmetoder og respekt for og denat I kapittel 12 gis det en kronologisk opplisting av broer, bygninger, holdeplasser,13 planoverganger, materialerVed rekonstruksjoner harmonerer ellermed nyanlegganlegget forer detøvrig. et måArbeidetl å bygge skal etter bygge tradisjonelle på forståelse arbeidsmetoder og respekt for og den at tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering i stigende retning (fra Oslo). materialeropprinnelige harmonerer konstruksjonen. med anlegget Ved alt vedlikeholdfor øvrig. Arbeidet og annen skal virksomhet bygge på forståelseved banen og er respektdet viktig for å denta tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering13 i stigende retning (fra Oslo). opprinneligematerialer harmonerer konstruksjonen. med anleggetVed alt vedlikehold for øvrig. Arbeidet og annen skal virksomhet bygge på ved forståelse banen erog detrespekt viktig for å taden opprinneligevare på merker konstruksjonen. og rester etter Ved tidligere alt vedlikehold installasjoner og annen og løsninger. virksomhet ved banen er det viktig å ta Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner vareopprinnelige på merker konstruksjonen. og rester etter Vedtidligere alt vedlikehold installasjoner og ogannen løsninger. virksomhet ved banen er det viktig å ta Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner vare på merker og rester etter tidligere installasjoner og løsninger. (SKE-malen). Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både Dennevare på forvaltningsplanen merker og rester inneholderetter tidligere også installasjoner en master skjøtselsplanog løsninger. for de under nevnte objekter som (SKE-malen). Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både Denne forvaltningsplanen inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger Denneeies av forvaltningsplanenJernbaneverket. inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger eiesDenne av Jernbaneverket.forvaltningsplanen inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som med tilhørende parkanlegg. eies av Jernbaneverket. med tilhørende parkanlegg. 12.1eies avUnderbygning Jernbaneverket. 12.1Underbygningen Underbygning er fundamentet for overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene Underbygningen12.1 Underbygning er fundamentet for overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene Underbygningenblir tatt hånd om aver fundamentet forog ikkeoverbygningen. belaster overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene blirUnderbygningen tatt hånd om av er fundamentet fundamentet og for ikke overbygningen. belaster overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene blir tatt hånd om av fundamentet og ikke belaster overbygningen. Vedlikeholdblir tatt hånd av om underbygningen av fundamentet er og i hovedsak ikke belaster en ka overbygningen.mp mot vann og vannskader. Denne type skade er Vedlikehold av underbygningen er i hovedsak en kamp mot vann og vannskader. Denne type skade er Vedlikeholdden fremste avårsak underbygningen til forstyrrelser er i underbygningensi hovedsak en kamp stabilitet mot vann og som og vannskader. kan være en Denne fare for type sporets skade er denVedlikehold fremste årsak av underbygningen til forstyrrelser eri underbygningens i hovedsak en ka stabilitetmp mot vann og som og vannskader.kan være en Dennefare for type sporets skade er densikkerhet. fremste Vedlikehold årsak til forstyrrelser av underbygningen i underbygningens bør derfor stabilitetkonsentreres og som om kan å holde være alle en vannløpfare for sporets i god sikkerhet.den fremste Vedlikehold årsak til forstyrrelser av underbygningen i underbygningens bør derfor konsentreresstabilitet og som om åkan holde være alle en vannløp fare for isporets god sikkerhet.stand. Vedlikehold av underbygningen bør derfor konsentreres om å holde alle vannløp i god stand.sikkerhet. Vedlikehold av underbygningen bør derfor konsentreres om å holde alle vannløp i god stand. Forstand. banestrekningen Rollag–Rødberg er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av For banestrekningen Rollag–Rødberg er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av Forgrøfter, banestrekningen stikkrenner og Rollag–Rødberg forstøtningsmurer. er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av grøfter,For banestrekningen stikkrenner og Rollag–Rødbergforstøtningsmurer. er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av grøfter, stikkrenner og forstøtningsmurer. Noengrøfter, av stikkrennerproblemene og er: forstøtningsmurer. Noen av problemene er: Noen av problemene er: Noen av Stikkrenner problemene og er: kulverter er gjengrodde i inn- og utløp  Stikkrenner og kulverter er gjengrodde i inn- og utløp  StikkrennerDet er rast ned og kulverterstein i grøfter er gjengrodde i inn- og utløp  Det Stikkrenner er rast ned og steinkulverter i grøfter er gjengrodde i inn- og utløp Rødberg Kraftverk, Nore I, som var Numedalsbanens opprinelige endepunkt.  DetOverbygningen er rast ned steiner presset i grøfter ut i grøftene  Overbygningen Det er rast ned erstein presset i grøfter ut i grøftene  Overbygningen er presset ut i grøftene 11.2 Objekter inngår i fredningen Stabilitetsvurdering Overbygningen er presset ut i grøftene Stabilitetsvurdering Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, signalanlegg, svingskive, StabilitetsvurderingNorges Geotekniske Institutt (NGI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på NorgesStabilitetsvurdering Geotekniske Institutt (NGI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet NorgesNumedalsbanen Geotekniske i juli Institutt2011. (NGI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på 12 NumedalsbanenNorges Geotekniske i juli 2011.Institutt (NGI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene. . Numedalsbanen i juli 2011. NGIsNumedalsbanen rapport har følgendei juli 2011. vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede NGIs rapport har følgende vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede I kapittel 12 gis det en kronologisk opplisting av broer, bygninger, holdeplasser, planoverganger, NGIsenkelthendelser rapport har for følgende disse: vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede 13 enkelthendelserNGIs rapport har for følgende disse: vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering i stigende retning (fra Oslo). enkelthendelser for disse: enkelthendelser Strekningen for disse:Rollag–Norefjord har 4 lokaliteter knyttet til tunneler og 13 lokaliteter knyttet til  Strekningen Rollag–Norefjord har 4 lokaliteter knyttet til tunneler og 13 lokaliteter knyttet til Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner  skjæringer. Strekningen Av Rollag–Norefjord disse er en tunnel har hendelse 4 lokaliteter vurdert knyttet tidligst til tunneler om 10 ogår. 13Videre lokaliteter er en fjellskjæringknyttet til  skjæringer. Strekningen Av Rollag–Norefjord disse er en tunnel har hendelse 4 lokaliteter vurdert knyttet tidligst til tunneler om 10 år. og Videre13 lokaliteter er en fjellskjæring knyttet til (SKE-malen). Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både skjæringer.hendelse vurdert Av disse tidligst er en om tunnel 10 år. hendelse vurdert tidligst om 10 år. Videre er en fjellskjæring hendelseskjæringer. vurdert Av disse tidligst er omen tunnel10 år. hendelse vurdert tidligst om 10 år. Videre er en fjellskjæring innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger  hendelse Strekningen vurdert Norefjord–Rødberg tidligst om 10 år. har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til  Strekningenhendelse vurdert Norefjord–Rødberg tidligst om 10 år.har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til med tilhørende parkanlegg.  skjæringer. Strekningen Norefjord–Rødberg har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til  skjæringer. Strekningen Norefjord–Rødberg har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til  skjæringer. Det er vurdert tidligste enkelthendelser om 5 år i: Sandnes I tunnel, Gvamsås I tunnel og  Detskjæringer. er vurdert tidligste enkelthendelser om 5 år i: Sandnes I tunnel, Gvamsås I tunnel og  Gvamsås Det er vurdert II tunnel, tidligste samt enkelthendelser fjellskjæringene om ved 5 år km i: 186,4Sandnes og 187,5.I tunnel, Gvamsås I tunnel og  Gvamsås Det er vurdert II tunnel, tidligste samt enkelthendelser fjellskjæringene om ved 5 kmår i: 186,4 Sandnes og 187,5. I tunnel, Gvamsås I tunnel og  Gvamsås Det er videre II tunnel, 8 enkelthendelser samt fjellskjæringene i tunnel og ved 3 i kmfjellskjæringer 186,4 og 187,5. som er vurdert tidligst om 10 år  DetGvamsås er videre II tunnel,8 enkelthendelser samt fjellskjæringene i tunnel og ved 3 i fjellskjæringerkm 186,4 og 187,5. som er vurdert tidligst om 10 år  på Det denne er videre strekning. 8 enkelthendelser i tunnel og 3 i fjellskjæringer som er vurdert tidligst om 10 år  på Det denne er videre strekning. 8 enkelthendelser i tunnel og 3 i fjellskjæringer som er vurdert tidligst om 10 år på denne strekning. På strekningenpå denne er det strekning. noen fyllinger som ligger på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse På strekningen er det noen fyllinger som ligger på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse Påhar strekningeni årenes løp er seget det noenutover fyllinger og er nå som i dårlig ligger forfatning. på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse harPå istrekningen årenes løp segeter det utovernoen fyllinger og er nå som i dårlig ligger forfatning. på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse har i årenes løp seget utover og er nå i dårlig forfatning. Sandnesfyllingenhar i årenes løp segetved km utover 184,5 og er er ca. nå 200 i dårlig m lang forfatning. og 30–40 m høy på nedsiden. Det er bebyggelse på Sandnesfyllingen ved km 184,5 er ca. 200 m lang og 30–40 m høy på nedsiden. Det er bebyggelse på Sandnesfyllingennedsiden tett inntil ved skråningsfoten, km 184,5 er ca.slik 200at en m utrasing lang og vil30–40 få store m høy konsekvenser. på nedsiden. Det Det anbefales er bebyggelse å utføre på nedsidenSandnesfyllingen tett inntil vedskråningsfoten, km 184,5 er sl ca.ik at200 en m utrasing lang og vil 30–40 få store m høykonsekvenser. på nedsiden. Det Det anbefales er bebyggelse å utføre på 12 nedsidengrunnundersøkelser tett inntil skråningsfoten, med stabilitetsberegning slik at en utrasing av fyllingen. vil få store konsekvenser. Det anbefales å utføre 12 Jfr. fredningsforskriftens § 1 Omfang, 5. ledd. grunnundersøkelsernedsiden tett inntil skråningsfoten, med stabilitetsberegning slik at en utrasingav fyllingen. vil få store konsekvenser. Det anbefales å utføre 13 Jfr. fredningsforskriftens § 1 Omfang, 5. ledd. grunnundersøkelser med stabilitetsberegning av fyllingen. 13 For nærmere forklaring av Jernbanens kilometrering, se boken “Banedata 2004”, artikkel 3 Data for de enkelte baner, Hvilstenfyllingengrunnundersøkelser ved kmmed 190,8 stab ilitetsberegninger kortere, ca. 35 av m fyllingen. lang. I tillegg til signing utover er ballasten delvis avsnittetFor nærmereKilometrering forklaring av Jernbanens kilometrering, se boken “Banedata 2004”, artikkel 3 Data for de enkelte baner, skylt bort som følge av tette stikkrenner forårsaket av kraftverkets linjerydding. avsnittet Kilometrering

Side 25 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 26

12 Jfr. fredningsforskriftens § 1 Omfang, 5. ledd. 13 For nærmere forklaring av Jernbanens kilometrering, se boken “Banedata 2004”, artikkel 3 Data for de enkelte baner, avsnittet Kilometrering

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.1 Grøfter Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overflatevann. Økende nedbørsmengder gjør det mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen steder. Det er ved flere områder anlagt tørrmurte steinmurer parallelt med sporet for å hindre at balasten kommer ut i grøftene.

Grøfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger.

Tiltak:

Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse strekningene må prioriteres.

Ved utbedring av grøfter må de områdene med steinsetting og tørrmurer spesielt ivaretas slik at disse installasjonene ikke skades eller forskyves.

Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygningen.

Grøfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger 12.1.1 Grøfter unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner. Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overflatevann. Økende nedbørsmengder gjør det mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene. steder. Det er ved flere områder anlagt tørrmurte steinmurer parallelt med sporet for å hindre at Skjøtselsplan: balasten kommer ut i grøftene. Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regn- og overflatevann. Grøfter demmet opp av ras eller vegetasjon kan medføre skade på overbygningen, dersom stikrennene ikke fungerer. Grøfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Grøfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger. Grøfterens12.1.1 Grøfter må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen. Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overflatevann. Økende nedbørsmengder gjør det Tiltak: mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen steder. Det er ved flere områder anlagt tørrmurte steinmurer parallelt med sporet for å hindre at Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på balasten kommer ut i grøftene. overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse strekningene må prioriteres. Grøfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger. Ved utbedring av grøfter må de områdene med steinsetting og tørrmurer spesielt ivaretas slik at disse installasjonene ikke skades eller forskyves. Tiltak: Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse på overbygningen. strekningene må prioriteres. Grøfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger Ved utbedring av grøfter må de områdene med steinsetting og tørrmurer spesielt ivaretas slik at disse unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner. installasjonene ikke skades eller forskyves. Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene. Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade Skjøtselsplan: på overbygningen. Grøfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Grøfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger Grøfterens må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen. unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner.

Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene.

Skjøtselsplan: Side 27 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 28 Grøfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Grøfterens må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.2 Stikkrenner Stikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en stikkrenne ikke fungerer, vil vann finne andre veier igjennom og over banen. Dette vil kunne medføre utvasking og utrasing av under- og overbygningen.

Det er nødvendig å påse at det ikke er tilstopning av inn- eller utløp av stikkrennene. Over inn- og utløp er det i tilfeller bygget steinoverbygninger for å hindre at løsmasser eller snø når frem til stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i flere tilfeller rast sammen. Dette er viktige elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig. 12.1.2 Stikkrenner Stikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en De fleste stikkrennene langs Numedalsbanen utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). stikkrenne ikke fungerer, vil vann finne andre veier igjennom og over banen. Dette vil kunne medføre Stikkrennene er bygget med forskjellige i tverrsnitt avhengig av vannføringen på stedet. Det er totalt utvasking og utrasing av under- og overbygningen. registrert 228 stikkrenner med mål 60x60cm, 60x90cm eller 60x120cm. Det er nødvendig å påse at det ikke er tilstopning av inn- eller utløp av stikkrennene. Over inn- og Der hvor store bekkeløp krysser banen er det etablert steinsatte kulverter. Det er totalt registrert 6 utløp er det i tilfeller bygget steinoverbygninger for å hindre at løsmasser eller snø når frem til slike kulverter med tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m Disse kulvertene fremstår som meget solide stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i flere tilfeller rast sammen. Dette er viktige og flotte byggverk. Kulverter er videre beskrevet under «kulverter og bekketuneller» senere i elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig. forvaltningsplanen. De fleste stikkrennene langs Numedalsbanen utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). Ved broen over skogsvei ved Vrenne er det etablert en kombinasjon av vei og bekkeløp under banen. Stikkrennene er bygget med forskjellige i tverrsnitt avhengig av vannføringen på stedet. Det er totalt Forøvrig er flere broer over veier anlagt på en slik måte at disse vil virke som bekkeløp ved registrert 228 stikkrenner med mål 60x60cm, 60x90cm eller 60x120cm. ekstremflom i område. Broene er beskrevet i eget avsnitt. Der hvor store bekkeløp krysser banen er det etablert steinsatte kulverter. Det er totalt registrert 6 Tiltak: slike kulverter med tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m Disse kulvertene fremstår som meget solide og flotte byggverk. Kulverter er videre beskrevet under «kulverter og bekketuneller» senere i Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det forvaltningsplanen. anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygning. Ved broen over skogsvei ved Vrenne er det etablert en kombinasjon av vei og bekkeløp under banen. Eksempler på stikkrenner, samt overbygning av en stikkrenne. Eksempel på vei under banen som fungerer som flomsikring. Forøvrig er flere broer over veier anlagt på en slik måte at disse vil virke som bekkeløp ved Ved befaringen ble det observert flere stikkrenner som opp mot halve tverrsnittet var fylt med humus. ekstremflom i område. Broene er beskrevet i eget avsnitt. 12.1.2RenneneStikkrenner må derfor spyles og renskes slik at tverrsnittet på stikkrennene opprettholdes. Stikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en Tiltak: stikkrenneGravemaskinen ikke fungerer, må være vil utstyrt vann finnemed klypeandre slik veier at detigjennom er mulig og åover stable banen. stein Dette i overdekning vil kunne i medføregrøfter og utvaskingreparere tørrmurteog utrasing steinmurer av under- og og samlekummer overbygningen. i innløpet til stikkrenner. Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at DetDette er nødvendigarbeidet må å seespåse i atsammenheng det ikke er tilstopning med grøfterens av inn- og eller svillebytte utløp av på stikkrennene. banestrekningen. Over inn- og dette fører til skade på overbygning. utløp er det i tilfeller bygget steinoverbygninger for å hindre at løsmasser eller snø når frem til Skjøtselsplan: stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i flere tilfeller rast sammen. Dette er viktige Ved befaringen ble det observert flere stikkrenner som opp mot halve tverrsnittet var fylt med humus. elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig. Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages Rennene må derfor spyles og renskes slik at tverrsnittet på stikkrennene opprettholdes. antydninger til vannansamlinger i grøfter. De fleste stikkrennene langs Numedalsbanen utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). Gravemaskinen må være utstyrt med klype slik at det er mulig å stable stein i overdekning i grøfter og Stikkrennene er bygget med forskjellige i tverrsnitt avhengig av vannføringen på stedet. Det er totalt Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. reparere tørrmurte steinmurer og samlekummer i innløpet til stikkrenner. registrert 228 stikkrenner med mål 60x60cm, 60x90cm eller 60x120cm. Dette arbeidet må sees i sammenheng med grøfterens og svillebytte på banestrekningen. Der hvor store bekkeløp krysser banen er det etablert steinsatte kulverter. Det er totalt registrert 6 slike kulverter med tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m Disse kulvertene fremstår som meget solide Skjøtselsplan: og flotte byggverk. Kulverter er videre beskrevet under «kulverter og bekketuneller» senere i forvaltningsplanen. Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages antydninger til vannansamlinger i grøfter. Ved broen over skogsvei ved Vrenne er det etablert en kombinasjon av vei og bekkeløp under banen. Forøvrig er flere broer over veier anlagt på en slik måte at disse vil virke som bekkeløp ved Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. ekstremflom i område. Broene er beskrevet i eget avsnitt.

Tiltak:

Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at Sidedette 29 fører til skade på overbygning. 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 30

Ved befaringen ble det observert flere stikkrenner som opp mot halve tverrsnittet var fylt med humus. Rennene må derfor spyles og renskes slik at tverrsnittet på stikkrennene opprettholdes.

Gravemaskinen må være utstyrt med klype slik at det er mulig å stable stein i overdekning i grøfter og reparere tørrmurte steinmurer og samlekummer i innløpet til stikkrenner.

Dette arbeidet må sees i sammenheng med grøfterens og svillebytte på banestrekningen.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages antydninger til vannansamlinger i grøfter.

Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.3 Flomsikring og rassikring De siste årene har en opplevd flomskader og mindre ras langs Numedalsbanen. Disse skyldes store nedbørsmengder kombinert med tilstoppende grøfter og stikkrenner. Vedlikehold av grøfter, skrenter og stikkrenner er nødvendig for å forebygge flom og ras langs banestrekningen.

Ved noen av områdene langs banestrekningen forekommer det utglidning og setningsskader i overbygningen.

Tiltak:

Vedlikehold/kontroll av grøfter, skrenter og stikkrenner må intensiveres og tiltak må igangsettes omgående på indikasjon om endringer i terrenget. Enkelte steder er det behov for preventiv sikring med fjellbolter i skrenter. De fleste steder er det tilstrekkelig å fjerne løsmasser og gjennomføre normalt vedlikehold. Tiltak beskrevet under grøfter og stikkrenner er viktige for å sikre banen mot ras og flom.

I skrenter hvor overbygningen har rast ut er det nødvendig å tilbakeføre masse i et slikt omfang at banes overbygning blir stabil. Jernbaneverkets beskrivelser skal følges.

Skjøtselsplan:

De fleste tiltakene for flom og rassikring er beskrevet under det enkelte objektet i denne forvaltningsplanen.

Det må føres jevnlig tilsyn av skrenter og skråninger mot- og fra jernbanestrekningen. Trær, stein og 12.1.3 Flomsikring og rassikring løsmasser som ligger slik til at de kan komme i bevegelse mot sporet skal fjernes. De siste årene har en opplevd flomskader og mindre ras langs Numedalsbanen. Disse skyldes store nedbørsmengder kombinert med tilstoppende grøfter og stikkrenner. Vedlikehold av grøfter, skrenter Vedlikehold og tilsyn skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. og stikkrenner er nødvendig for å forebygge flom og ras langs banestrekningen. Manglende vedlikehold har medført skader i overbygningen. Grøfter og stikkrenner må vedlikeholdes for å sikre banen mot ras Ved noen av områdene langs banestrekningen forekommer det utglidning og setningsskader i 12.1.3 Flomsikring og rassikring overbygningen. De siste årene har en opplevd flomskader og mindre ras langs Numedalsbanen. Disse skyldes store Tiltak: nedbørsmengder kombinert med tilstoppende grøfter og stikkrenner. Vedlikehold av grøfter, skrenter og stikkrenner er nødvendig for å forebygge flom og ras langs banestrekningen. Vedlikehold/kontroll av grøfter, skrenter og stikkrenner må intensiveres og tiltak må igangsettes omgående på indikasjon om endringer i terrenget. Enkelte steder er det behov for preventiv sikring Ved noen av områdene langs banestrekningen forekommer det utglidning og setningsskader i med fjellbolter i skrenter. De fleste steder er det tilstrekkelig å fjerne løsmasser og gjennomføre overbygningen. normalt vedlikehold. Tiltak beskrevet under grøfter og stikkrenner er viktige for å sikre banen mot ras og flom. Tiltak:

Vedlikehold/kontroll av grøfter, skrenter og stikkrenner må intensiveres og tiltak må igangsettes I skrenter hvor overbygningen har rast ut er det nødvendig å tilbakeføre masse i et slikt omfang at omgående på indikasjon om endringer i terrenget. Enkelte steder er det behov for preventiv sikring banes overbygning blir stabil. Jernbaneverkets beskrivelser skal følges. med fjellbolter i skrenter. De fleste steder er det tilstrekkelig å fjerne løsmasser og gjennomføre Skjøtselsplan: normalt vedlikehold. Tiltak beskrevet under grøfter og stikkrenner er viktige for å sikre banen mot ras og flom. De fleste tiltakene for flom og rassikring er beskrevet under det enkelte objektet i denne forvaltningsplanen. I skrenter hvor overbygningen har rast ut er det nødvendig å tilbakeføre masse i et slikt omfang at banes overbygning blir stabil. Jernbaneverkets beskrivelser skal følges. Det må føres jevnlig tilsyn av skrenter og skråninger mot- og fra jernbanestrekningen. Trær, stein og løsmasser som ligger slik til at de kan komme i bevegelse mot sporet skal fjernes. Skjøtselsplan: Vedlikehold og tilsyn skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. De fleste tiltakene for flom og rassikring er beskrevet under det enkelte objektet i denne forvaltningsplanen.

Det må føres jevnlig tilsyn av skrenter og skråninger mot- og fra jernbanestrekningen. Trær, stein og løsmasser som ligger slik til at de kan komme i bevegelse mot sporet skal fjernes.

Vedlikehold og tilsyn skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Side 31 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 32

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.4 Støttemurer Langs Numedalsbanen finnes det i hovedtrekk to typer støttemurer samt en kombinasjon av disse. Den eldste typen er en tørrmurt steinsetting av hugd stein, hentet fra samme område. Murene fremstår solide og med få skader. Tørrmurte steinmurer forekommer.

Den andre typen støttemur er av forskalingsmurt betong fra 1940 og senere. Murene er som påbygg, forlengelse eller reparasjon av eksisterende murer. Murene er oppført som egne forstøtningsmurer eller som videreføring av de tørrmurte steinmurene. Disse murene har noe vann- og frostskader som må utbedres.

Som nevnt under 12.1.1 Grøfter er det på flere steder anlagt tørrmurte steinmurer for å hindre at balasten forskyves ut i grøftene eller raser ut i fyllinger og skrenter. Murene er etablert der hvor skrenter og fyllinger er bratte og høye, og avstanden mellom skrenter og sporet er kort.

Tiltak:

Alle murene bør kontrolleres for undergravning og setningsskader. Det må spesielt kontrolleres at vann har fritt løp der hvor det er etablert drenering gjennom muren. 12.1.4 Støttemurer Langs Numedalsbanen finnes det i hovedtrekk to typer støttemurer samt en kombinasjon av disse. Betongmurte murer med frostskader og avskalling må vaskes, og løs betong må fjernes. Påstøp Den eldste typen er en tørrmurt steinsetting av hugd stein, hentet fra samme område. Murene fremstår utføres på en slik måte at reparasjonen fremstår som en del av den opprinnelige muren. Før solide og med få skader. Tørrmurte steinmurer forekommer. reparasjonsarbeider av gamle betongstøpte murer igangsettes må det vurderes om hele murkonstruksjonen er i en slik forfatning at det er nødvendig å rive og føre opp en ny. Ved oppføring Den andre typen støttemur er av forskalingsmurt betong fra 1940 og senere. Murene er som påbygg, av ny mur skal denne i størst mulig grad følge opprinnelig design. forlengelse eller reparasjon av eksisterende murer. Murene er oppført som egne forstøtningsmurer eller som videreføring av de tørrmurte steinmurene. Disse murene har noe vann- og frostskader som Skjøtselsplan: må utbedres.

Det må føres jevnlig tilsyn med støttemurene. Spesielt må det føres tilsyn med drenering gjennom Som nevnt under 12.1.1 Grøfter er det på flere steder anlagt tørrmurte steinmurer for å hindre at murene.Eksempler Om på dettørmurte oppdages støttemurer sprekk avdannelse hugd stein. eller forskyvning må tiltak igangsettes omgående. balastenUndergraving forskyves og setningsskader ut i grøftene må eller utbedres raser forut åi fyllingerunngå ras. og skrenter. Murene er etablert der hvor skrenter og fyllinger er bratte og høye, og avstanden mellom skrenter og sporet er kort. 12.1.4Flere avStøttemurer byggverkene oppført i betong har påbegynte forvitringskader. Det er viktig at det føres nøye Langstilsyn med Numedalsbanen disse byggverkene finnes ogdet at i hovedtrekktiltak igangsettes to type førr støttemurer eventuelle samtras oppstår. en kombinasjon av disse. Tiltak: Den eldste typen er en tørrmurt steinsetting av hugd stein, hentet fra samme område. Murene fremstår solide og med få skader. Tørrmurte steinmurer forekommer. Alle murene bør kontrolleres for undergravning og setningsskader. Det må spesielt kontrolleres at vann har fritt løp der hvor det er etablert drenering gjennom muren. Den andre typen støttemur er av forskalingsmurt betong fra 1940 og senere. Murene er som påbygg, forlengelse eller reparasjon av eksisterende murer. Murene er oppført som egne forstøtningsmurer Betongmurte murer med frostskader og avskalling må vaskes, og løs betong må fjernes. Påstøp eller som videreføring av de tørrmurte steinmurene. Disse murene har noe vann- og frostskader som utføres på en slik måte at reparasjonen fremstår som en del av den opprinnelige muren. Før må utbedres. reparasjonsarbeider av gamle betongstøpte murer igangsettes må det vurderes om hele murkonstruksjonen er i en slik forfatning at det er nødvendig å rive og føre opp en ny. Ved oppføring Som nevnt under 12.1.1 Grøfter er det på flere steder anlagt tørrmurte steinmurer for å hindre at av ny mur skal denne i størst mulig grad følge opprinnelig design. balasten forskyves ut i grøftene eller raser ut i fyllinger og skrenter. Murene er etablert der hvor skrenter og fyllinger er bratte og høye, og avstanden mellom skrenter og sporet er kort. Skjøtselsplan:

Tiltak: Det må føres jevnlig tilsyn med støttemurene. Spesielt må det føres tilsyn med drenering gjennom murene. Om det oppdages sprekkdannelse eller forskyvning må tiltak igangsettes omgående. Alle murene bør kontrolleres for undergravning og setningsskader. Det må spesielt kontrolleres at vann har fritt løp der hvor det er etablert drenering gjennom muren. Flere av byggverkene oppført i betong har påbegynte forvitringskader. Det er viktig at det føres nøye tilsyn med disse byggverkene og at tiltak igangsettes før eventuelle ras oppstår. Betongmurte murer med frostskader og avskalling må vaskes, og løs betong må fjernes. Påstøp utføres på en slik måte at reparasjonen fremstår som en del av den opprinnelige muren. Før reparasjonsarbeider av gamle betongstøpte murer igangsettes må det vurderes om hele murkonstruksjonen er i en slik forfatning at det er nødvendig å rive og føre opp en ny. Ved oppføring av ny mur skal denne i størst mulig grad følge opprinnelig design.

Skjøtselsplan:

SideDet 33 må føres jevnlig tilsyn med støttemurene. Sp10.10.2014esielt må det føres tilsyn med drenering gjennomRevisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 34 murene. Om det oppdages sprekkdannelse eller forskyvning må tiltak igangsettes omgående.

Flere av byggverkene oppført i betong har påbegynte forvitringskader. Det er viktig at det føres nøye tilsyn med disse byggverkene og at tiltak igangsettes før eventuelle ras oppstår.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.5 Vegetasjon Det skal ikke forekomme trær eller annen, høy vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. Unntaket er der vegetasjon inngår som dekorative elementer på stasjonsområder og i hageanlegg ved jernbanens hus og tjenesteboliger. Bringebærbusker kan med fordel gro innenfor jernbanens gjerder, da disse ikke vokser seg høyere enn ca. 120 cm og samtidig bidrar til å hindre fremvekst av annen, høyere vegetasjon.

Tiltak:

Vegetasjon bekjempes på samme måte som langs Jernbaneverkets øvrige banenett. Det ligger igjen skogsavfall langs banen. Det anbefales at skogsavfall som ligger nær banen fjernes slik at ballasten, stikkrennene og grøftene holdes rene. Dette gjelder spesielt der skogsavfall ligger høyere enn banen i terrengets fallretning.

Skjøtselsplan:

Det må etter behov gjennomføres rydding, og eventuelt sprøyting, langs banen og i tilstøtende anlegg. I de tilstøtende anleggene må vegetasjonen holdes helt vekk for å hindre rotsprengning og endringer på de vernede objektene. Hugget skogsavfall som ligger høyere enn banen i terrengets fallretning må fjernes.

12.1.5 Vegetasjon Det skal ikke forekomme trær eller annen, høy vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. Unntaket er der vegetasjon inngår som dekorative elementer på stasjonsområder og i hageanlegg ved jernbanens hus og tjenesteboliger. Bringebærbusker kan med fordel gro innenfor jernbanens gjerder, da disse Eksempler på vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. ikkeRydding vokser av vegetasjonseg høyere må enn foretas ca. 120på banestrekningen. cm og samtidig bidrar til å hindre fremvekst av annen, høyere vegetasjon. 12.1.5 Vegetasjon Det skal ikke forekomme trær eller annen, høy vegetasjon innenfor jernbanens gjerder. Unntaket er Tiltak: der vegetasjon inngår som dekorative elementer på stasjonsområder og i hageanlegg ved jernbanens hus og tjenesteboliger. Bringebærbusker kan med fordel gro innenfor jernbanens gjerder, da disse Vegetasjon bekjempes på samme måte som langs Jernbaneverkets øvrige banenett. Det ligger igjen ikke vokser seg høyere enn ca. 120 cm og samtidig bidrar til å hindre fremvekst av annen, høyere skogsavfall langs banen. Det anbefales at skogsavfall som ligger nær banen fjernes slik at ballasten, vegetasjon. stikkrennene og grøftene holdes rene. Dette gjelder spesielt der skogsavfall ligger høyere enn banen i terrengets fallretning. Tiltak: Skjøtselsplan: Vegetasjon bekjempes på samme måte som langs Jernbaneverkets øvrige banenett. Det ligger igjen skogsavfall langs banen. Det anbefales at skogsavfall som ligger nær banen fjernes slik at ballasten, Det må etter behov gjennomføres rydding, og eventuelt sprøyting, langs banen og i tilstøtende anlegg. stikkrennene og grøftene holdes rene. Dette gjelder spesielt der skogsavfall ligger høyere enn banen i I de tilstøtende anleggene må vegetasjonen holdes helt vekk for å hindre rotsprengning og endringer terrengets fallretning. på de vernede objektene. Hugget skogsavfall som ligger høyere enn banen i terrengets fallretning må fjernes. Skjøtselsplan:

Det må etter behov gjennomføres rydding, og eventuelt sprøyting, langs banen og i tilstøtende anlegg. I de tilstøtende anleggene må vegetasjonen holdes helt vekk for å hindre rotsprengning og endringer på de vernede objektene. Hugget skogsavfall som ligger høyere enn banen i terrengets fallretning må fjernes.

Side 35 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 36

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.6 Gjerder og grinder 12.1.6.2 Grinder Langs hele banestrekningen er det gjerder og grinder som er i varierende forfatning. Numedalsbanen har vært utrustet med et stort antall grinder ved overgangene. Alle grinder ble utstyrt med NSBs varselskilt med påskriften «VARA DEG FOR TOG LAT ATT GRINDA» 12.1.6.1 Gjerder En viktig grunn til å beholde gjerdene er å markere grensen mellom jernbanen og hvor folk lovlig kan Grindene ble etablert for å hindre uønsket ferdsel i og over sporet samt for å hindre at dyr kom inn på ferdes. Innenfor jernbanens eiendomsgrense gjelder jernbaneloven. sporet. De fleste grinder er fjernet eller råtnet bort, mens noen finnes fortsatt.

Det finnes gjerder, eller spor etter gjerder, langs hele Numedalsbanen. Trådgjerder med På strekningen Rollag–Rødberg forekommer det flest grinder, hvor grind og stolper er utført i tre. Det hesteskoformet stolpeprofil14 dominerer. Noen steder er det benyttet sauenetting som er festet på finnes også en nyere utgave i treramme, flettverksnetting og stolper av jernbaneskinner. trestolper. Tiltak: Tiltak: I likhet med gjerder skal grinder repareres i størst mulig utstrekning. Det må vurderes hvilke grinder Det er et omfattende arbeid å sette gjerdene i stand langs hele banestrekningen. Gjerder som skal erstattes. Behovet er ikke like stort i dag som den gangen jernbanen ble byget. repareres/fornyes etter behov. Det prioriteres steder hvor gjerdet har en funksjon for å holde uvedkommende eller husdyr borte fra sporet. Når gjerdet skal fornyes, skal det benyttes samme type Det er mulig å finne de gamle hengslene og beslagene ute ved sporet, disse bør benyttes ved gjerde som står/stod på stedet. produksjon av nye grinder. Nye grinder kan prefabrikkeres ved et verksted. Stolper monteres med gravemaskin. I likhet med gjerder bør en prioritere steder hvor grinden har som funksjon å holde uvedkommende eller husdyr borte fra sporet eller er slik plassert at den lett kan sees av togpassasjerene.

Skjøtselsplan:

Vedlikehold av grinder må utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år.

Mulige vedlikeholdsbehov er: 12.1.6.2 Grinder 12.1.6.2 Grinder Numedalsbanen Rette opp har stolper vært forutrustet grindfeste med et stort antall grinder ved overgangene. Alle grinder ble utstyrt Numedalsbanen12.1.6.2 Grinder har vært utrustet med et stort antall grinder ved overgangene. Alle grinder ble utstyrt 12.1.6.2med NSBs ReparereGrinder varselskilt eventuelle med påskriften skader på «VARA trekonstruksjonene DEG FOR TOG LAT ATT GRINDA» Gjerdene må opprettholdes for å markere grensen til jernbaneområdet. 12.1.6.2medNumedalsbanenEksempler NSBs Grinder påvarselskilt grinder har værti medtre. utrustet påskriften med «VARA et stort DEG antall FOR grinder TOG ved LAT overgangene. ATT GRINDA» Alle grinder ble utstyrt Numedalsbanen Kontrollere har eventuelt vært utrustet å reparere med et hengsler stort antall og grinderlåser ved overgangene. Alle grinder ble utstyrt NumedalsbanenGrindene12.1.6.2med NSBs Grinderble varselskilt etablert har vært formed å utrustet hindrepåskriften uønsketmed «VARA et stort ferdsel DEG antall i ogFOR grinder over TOG sporet ved LAT overgangene. samt ATT forGRINDA» å hindre Alle grinderat dyr kom ble innutstyrt på 12.1.6 med NSBs varselskilt med påskriften «VARA DEG FOR TOG LAT ATT GRINDA» Gjerder og grinder medsporet.Numedalsbanen12.1.6.2Grindene NSBs De Overflatebehandle Grinderble flestevarselskilt etablert grinderhar vært formed erå utrustet hindrepåskriftengrindenfjernet uønsketellemed og «VARAr stolper råtnetet stort ferdsel DEGbort, antall i mensFORog grinder over TOGnoen sporet ved LAT finnes overgangene. samtATT fortsatt. GRINDA»for å hindre Alle grinderat dyr kom ble innutstyrt på Langs hele banestrekningen er det gjerder og grinder som er i varierende forfatning. Numedalsbanensporet.Grindene De ble fleste etablert grinderhar vært for erå utrustet hindrefjernet uønsketellemedr råtnetet stort ferdsel bort, antall i mensog grinder over noen sporet ved finnes overgangene. samt fortsatt. for å hindre Alle grinderat dyr kom ble utstyrtinn på Grindenemed NSBs ble varselskilt etablert formed å hindrepåskriften uønsket «VARA ferdsel DEG i FORog over TOG sporet LAT samtATT GRINDA»for å hindre at dyr kom inn på medsporet. NSBs De flestevarselskilt grinder med er påskriftenfjernet elle «VARAr råtnet DEGbort, mensFOR TOG noen LAT finnes ATT fortsatt. GRINDA» sporet.GrindenePå strekningen De ble fleste etablert Rollag–Rødberg grinder for erå hindrefjernet forekommer uønsketeller råtnet ferdsel detbort, flest i mensog grinover noender, sporet hvorfinnes samt grind fortsatt. for og å stolper hindre erat utførtdyr kom i tre. inn Det på 12.1.6.1 Gjerder sporet.finnesGrindenePå strekningen også De ble fleste en etablert nyereRollag–Rødberg grinder utgavefor erå hindrefjernet i treramme, forekommer uønsketeller råtnet fle ferdselttverksnetting detbort, flest i mensog grinover noenogder, sporet stolper hvorfinnes samt grind av fortsatt. jernbaneskinner.for og å stolper hindre erat utførtdyr kom i tre. inn Det på GrindenefinnesPå strekningen også ble en etablert nyereRollag–Rødberg utgavefor å hindre i treramme, forekommer uønsket fle ferdselttverksnetting det flesti og grinover ogder, sporet stolper hvor samt grind av jernbaneskinner.for og å stolperhindre erat dyrutført kom i tre. inn Det på En viktig grunn til å beholde gjerdene er å markere grensen mellom jernbanen og hvor folk lovlig kan Påsporet. strekningen De fleste Rollag–Rødberg grinder er fjernet forekommer eller råtnet detbort, flest mens grin noender, hvorfinnes grind fortsatt. og stolper er utført i tre. Det sporet.finnes også De fleste en nyere grinder utgave er fjernet i treramme, eller råtnet flettverksnetting bort, mens noen og stolper finnes av fortsatt. jernbaneskinner. ferdes. Innenfor jernbanens eiendomsgrense gjelder jernbaneloven. finnesTiltak:På strekningen også en nyereRollag–Rødberg utgave i treramme, forekommer flettverksnetting det flest grin ogder, stolper hvor grind av jernbaneskinner. og stolper er utført i tre. Det finnesPåTiltak: strekningen også en nyereRollag–Rødberg utgave i treramme, forekommer flettverksnetting det flest grin ogder, stolper hvor grind av jernbaneskinner. og stolper er utført i tre. Det Det finnes gjerder, eller spor etter gjerder, langs hele Numedalsbanen. Trådgjerder med finnesIPåTiltak: likhet strekningen ogsåmed engjerder nyereRollag–Rødberg skal utgave grinder i treramme, repareres forekommer fle i ttverksnettingstørst det flestmulig grin utstrekning. ogder, stolper hvor grind avDet jernbaneskinner. må og vurderesstolper er hvilke utført grinderi tre. Det 14 Tiltak: hesteskoformet stolpeprofil dominerer. Noen steder er det benyttet sauenetting som er festet på Tiltak:somfinnesI likhet skal ogsåmed erstattes. engjerder nyere Behovetskal utgave grinder eri treramme, ikke repareres like stort fle i ttverksnettingstørst i dag muligsom den utstrekning. og gangen stolper jernbanenavDet jernbaneskinner. må vurderes ble byget. hvilke grinder I likhet med gjerder skal grinder repareres i størst mulig utstrekning. Det må vurderes hvilke grinder trestolper. Tiltak:som skal erstattes. Behovet er ikke like stort i dag som den gangen jernbanen ble byget. Isom likhet skal med erstattes. gjerder Behovetskal grinder er ikke repareres like stort i størst i dag muligsom denutstrekning. gangen jernbanenDet må vurderes ble byget. hvilke grinder somIDetTiltak: likhet er skal muligmed erstattes. gjerderå finne Behovet skalde gamle grinder er hengslene ikke repareres like stort og i størst beslagenei dag muligsom den uteutstrekning. vedgangen sporet, jernbanenDet disse må vurderes bør ble benyttes byget. hvilke ved grinder Tiltak: somproduksjonIDet likhet er skal muligmed erstattes. av gjerderå nyefinne grinder. Behovet skalde gamle grinder Nye er hengslene ikke grinderrepareres like kanstort og i størst prefab beslagenei dag muligsomrikkeres den uteutstrekning. ved vedgangen etsporet, verksted. jernbanenDet disse må Stolper vurderes bør ble benyttes byget. monteres hvilke ved grinder med IproduksjonDet likhet er muligmed avgjerder å nyefinne grinder. skalde gamle grinder Nye hengslene grinderrepareres kan og i størstprefab beslagene muligrikkeres uteutstrekning. vedved etsporet, verksted. Det disse må Stolper vurderes bør benyttes monteres hvilke ved grinder med Detgravemaskin.som er skal mulig erstattes. å I finnelikhet Behovet de med gamle gjerder er hengslene ikke bør like en stort prioriog beslagenei dagtere somsteder denute hvor vedgangen grinden sporet, jernbanen hardisse som bør ble funksjon benyttes byget. å vedholde Det er et omfattende arbeid å sette gjerdene i stand langs hele banestrekningen. Gjerder somgravemaskin.produksjon skal erstattes. av I nyelikhet grinder.Behovet med gjerder Nye er ikke grinder bør like en kanstort priori prefab i dagtere somrikkeressteder den hvor vedgangen grinden et verksted. jernbanen har som Stolper ble funksjon byget. monteres å holde med produksjonuvedkommendeDet er mulig av å nyefinne eller grinder. de husdyr gamle Nye borte hengslene grinder fra sporet kan og prefabbeslagene eller errikkeres slik ute plassert vedved etsporet, at verksted. den disse lett Stolperkan bør sees benyttes monteres av ved med uvedkommendeDetgravemaskin. er mulig å Ifinne likhet eller de medhusdyr gamle gjerder borte hengslene bør fra ensporet prioriog beslagene elleterer er steder slik ute plassert hvor ved grinden sporet, at den hardisse lett som kan bør funksjonsees benyttes av å vedholde repareres/fornyes etter behov. Det prioriteres steder hvor gjerdet har en funksjon for å holde gravemaskin.togpassasjerene.produksjon av Inye likhet grinder. med gjerder Nye grinder bør en kan priori prefabtere rikkeressteder hvor ved grindenet verksted. har som Stolper funksjon monteres å holde med togpassasjerene.produksjonDetuvedkommende er mulig av å nyefinne eller grinder. de husdyr gamle Nye borte hengslene grinder fra sporet kan og prefabbeslagene eller errikkeres slik ute plassert vedved etsporet, atverksted. den disse lett Stolperkan bør sees benyttes monteres av ved med uvedkommende eller husdyr borte fra sporet. Når gjerdet skal fornyes, skal det benyttes samme type uvedkommendegravemaskin. I likhet eller medhusdyr gjerder borte bør fra ensporet priori elleterer er steder slik plassert hvor grinden at den har lett som kan funksjonsees av å holde gjerde som står/stod på stedet. gravemaskin.produksjontogpassasjerene. av Inye likhet grinder. med gjerder Nye grinder bør en kan priori prefabtere rikkeressteder hvor ved grindenet verksted. har som Stolper funksjon monteres å holde med togpassasjerene.Skjøtselsplan:uvedkommende eller husdyr borte fra sporet eller er slik plassert at den lett kan sees av togpassasjerene.uvedkommendeSkjøtselsplan:gravemaskin. I likhet eller medhusdyr gjerder borte bør fra ensporet priori elleterer er steder slik plassert hvor grinden at den har lett som kan funksjonsees av å holde VedlikeholduvedkommendeSkjøtselsplan: av grinder eller husdyr må utføres borte jevnlig.fra sporet Det elle anbefalesr er slik plassertat grindene at den inspiseres lett kan ensees gang av hvert år. Skjøtselsplan:togpassasjerene. Skjøtselsplan:togpassasjerene.Vedlikehold av grinder må utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år. Vedlikehold av grinder må utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år. VedlikeholdSkjøtselsplan:Mulige vedlikeholdsbehov av grinder må er:utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år. VedlikeholdSkjøtselsplan:Mulige vedlikeholdsbehov av grinder må er:utføres jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år. Mulige vedlikeholdsbehov er: Vedlikehold Rette av opp grinder stolper må for utføres grindfeste jevnlig. Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år. Mulige vedlikeholdsbehov er: MuligeVedlikehold vedlikeholdsbehov ReparereRette av opp grinder eventuellestolper må for er:utføres skader grindfeste jevnlig. på trekonstruksjonene Det anbefales at grindene inspiseres en gang hvert år.  Rette opp stolper for grindfeste Mulige vedlikeholdsbehov RetteKontrollereReparere opp eventuellestolper eventuelt forer: skader grindfesteå reparere på trekonstruksjonene hengsler og låser Mulige vedlikeholdsbehov RetteKontrollere Reparere opp eventuellestolper eventuelt forer: grindfesteskaderå reparere på trekonstruksjonene hengsler og låser 14  ReparereOverflatebehandle eventuelle grinden skader og på stolper trekonstruksjonene Se Kolbjørn Heje, «Vei- og jernbanebygging (Oslo 1941) side 273-274  ReparereRette Kontrollere opp eventuellestolper eventuelt for skadergrindfesteå reparere på trekonstruksjonene hengsler og låser  KontrollereOverflatebehandle eventuelt grinden å reparere og stolper hengsler og låser  ReparereRette Overflatebehandle opp eventuellestolper for grinden skadergrindfeste og på stolper trekonstruksjonene Side 37 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 Kontrollere eventuelt å reparere hengsler10.10.2014 og låser Side 38  ReparereOverflatebehandle eventuelle grinden skader og på stolper trekonstruksjonene  OverflatebehandleKontrollere eventuelt grinden å reparere og stolper hengsler og låser  OverflatebehandleKontrollere eventuelt grinden å reparere og stolper hengsler og låser  Overflatebehandle grinden og stolper

14 Se Kolbjørn Heje, «Vei- og jernbanebygging (Oslo 1941) side 273-274

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758 12.1.7 Tunneler Numedalsbanen12.1.7 Tunneler har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter. Numedalsbanen12.1.7 Tunneler har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter. 12.1.7 Tunneler 12.1.7Tunnel Tunneler Km Lengde i meter I bruk fra Profil 12.1.7TunnelNumedalsbanen Tunneler har i alt 14 tunneler sprengtKm ut i fjell med Lengde en samlet i meter lengde på I bruk 1869 fra meter. Profil Numedalsbanen har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter. 12.1.7NumedalsbanenTunneler har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter. GjeiteryggenNumedalsbanenTunnel I har i alt 14 tunneler sprengt168,05Km ut i fjell med Lengde en samlet572 i meter lengde på I bruk 18691926 fra meter. NProfil kl II Numedalsbanen12.1.7GjeiteryggenTunnel Tunneler I har i alt 14 tunneler sprengt168,05Km ut i fjell med Lengde en samlet572 i meter lengde på I bruk18691926 fra meter. NProfil kl II Tunnel Km Lengde i meter I bruk fra Profil 12.1.7NumedalsbanenTunnelGjeiteryggen Tunneler III har i alt 14 tunneler sprengt168,96168,05Km ut i fjell med Lengde en samlet246572 i meter lengde på I bruk 18691926 fra meter. ProfilN kl II NumedalsbanenRundbergTunnelGjeiteryggen III har i alt 14 tunneler sprengt181,52168,96168,05Km ut i fjell med Lengde en samlet146246572 i meter lengde på I bruk18691926 fra meter. Profil N kl II TunnelGjeiteryggenRundberg I 168,05181,52Km Lengde572146 i meter I bruk1926 fra ProfilN kl II Gjeiteryggen I 168,05 572 1926 N kl II SandnesRundbergGjeiteryggen I II 184,64181,52168,96 14624692 1926 N kl II GjeiteryggenTunnelSandnes I III 168,96168,05184,64Km Lengde24657292 i meter I bruk1926 fra ProfilN kl II Gjeiteryggen II 168,96 246 1926 N kl II GjeiteryggenTunnelSandnesRundberg III I 168,05184,86181,52184,64Km Lengde57214692 i meter I bruk19261926 fra ProfilN N klkl IIII RundbergGjeiteryggenSandnes II II 181,52168,96184,86 14624692 1926 N kl II Rundberg 181,52 146 1926 N kl II GjeiteryggenVrennedalenSandnes III III 168,96168,05185,26184,64184,86 2465721292 19261926 N N klkl IIII GjeiteryggenSandnesRundbergVrennedalen I II 168,05184,64181,52185,26 5721469212 19261926 N N klkl IIII Sandnes I 184,64 92 1926 N kl II RundbergGjeiteryggenVrennedalenSandnes II III 181,52168,96185,64185,26184,86 146246451292 19261926 N N klkl IIII GjeiteryggenSandnesVrennedalen III IIII 168,96184,86184,64185,64 2469245 19261926 N N klkl IIII Sandnes II 184,86 92 1926 N kl II SandnesRundbergBondebergVrennedalen I III 184,64181,52186,26185,64185,26 146140924512 19261926 N N klkl IIII RundbergVrennedalenSandnesBondeberg II I 181,52185,26184,86186,26 1461401292 19261926 N N klkl IIII Vrennedalen I 185,26 12 1926 N kl II SandnesGvamsåsVrennedalenBondeberg III I II 184,86184,64187,26185,64186,26 140922545 19261926 N N klkl IIII SandnesVrennedalenGvamsås I I III 184,64185,64185,26187,26 92451225 19261926 N N klkl IIII Vrennedalen II 185,64 45 1926 N kl II VrennedalenSandnesGvamsåsBondeberg II III I 185,26184,86187,56186,26187,26 152140129225 19261926 N N klkl IIII SandnesBondebergVrennedalenGvamsås II II II 184,86186,26185,64187,56 1401529245 19261926 N N klkl IIII Bondeberg 186,26 140 1926 N kl II VrennedalenGvamsås IIIIII III 185,64185,26187,77187,26187,56 156152451225 19261926 N N klkl IIII VrennedalenGvamsåsBondeberg IIII I 185,26187,26186,26187,77 1401561225 19261926 N N klkl IIII Gvamsås I 187,26 25 1926 N kl II BondebergVrennedalenGvamsås IVIIIII II 186,26185,64188,00187,77187,56 1401561524592 19261926 N N klkl IIII VrennedalenGvamsås IIIIV II 185,64187,56187,26188,00 152452592 19261926 N N klkl IIII Gvamsås II 187,56 152 1926 N kl II GvamsåsBondebergGvamsås IVIIIIV 187,26186,26188,19187,77188,00 140156258392 19261926 N N klkl IIII BondebergGvamsås IIIIIV 186,26187,77187,56188,19 14015615283 19261926 N N klkl IIII Gvamsås III 187,77 156 1926 N kl II GvamsåsHvilstenGvamsås IIIIVV 187,56187,26188,98188,19188,00 15225168392 19261926 N N klkl IIII GvamsåsGvamsåsHvilsten IIVIII 187,26188,00187,77188,98 156259216 19261926 N N klkl IIII Gvamsås IV 188,00 92 1926 N kl II GvamsåsGvamsåsHvilsten IIIIIV 187,77187,56188,98188,19 1561521683 19261926 N N klkl IIII GvamsåsGvamsås IIVIV 187,56188,19188,00 1528392 19261926 N N klkl IIII Gvamsås V 188,19 83 1926 N kl II GvamsåsHvilsten IVIII 188,00187,77188,98 1569216 19261926 N N klkl IIII GvamsåsHvilstenGvamsås IIIV 187,77188,98188,19 1561683 19261926 N N klkl IIII Hvilsten 188,98 16 1926 N kl II GvamsåsBeskrivelse: VIV 188,19188,00 8392 1926 N kl II GvamsåsHvilsten IV 188,00188,98 9216 19261926 N N klkl IIII HvilstenGvamsåsBeskrivelse: V 188,98188,19 1683 1926 N kl II GvamsåsHvilstenSomBeskrivelse: tidligere V nevnt utførte Norges Geotekniske188,19188,98 Institutt (NGI) i8316 2011 en vurdering1926 av rasfare N klog II Beskrivelse: Beskrivelse: HvilstensikringsbehovSom tidligere nevnti fjellskjæringer, utførte Norges tunnelåpninger Geotekniske188,98 og Institutt sideterreng (NGI) på i16 2011 strekningen en vurdering Flesberg–Rødberg.1926 av rasfare N klog II Beskrivelse: sikringsbehovSom tidligere nevnti fjellskjæringer, utførte Norges tunnelåpninger Geotekniske og Institutt sideterreng (NGI) på i 2011 strekningen en vurdering Flesberg–Rødberg. av rasfare og Beskrivelse:Som tidligere nevnt utførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2011 en vurdering av rasfare og Som tidligere nevnt utførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2011 en vurdering av rasfare og Beskrivelse:NGIsikringsbehov anbefaler iå fjellskjæringer, sette inn 47 bergsikringsbolter tunnelåpninger og og sideterreng utføre 1980 på m2 strekningen bergrensk Flesberg–Rødberg.i skjæringene, samt 9 sikringsbehov i fjellskjæringer, tunnelåpninger og sideterreng på strekningen Flesberg–Rødberg. Beskrivelse:sikringsbehovbergsikringsbolterSomNGI anbefalertidligere nevnt iå fjellskjæringer, sette og utførte 345 inn 47m2 Norges bergsikringsbolter bergrensk tunnelåpninger Geotekniske i tunnelene. og og Institutt sideterreng utføre Etter (NGI) 1980 at rapportenpå im2 2011 strekningen bergrensk en forelå vurdering Flesberg–Rødberg.ible skjæringene, noen av rasfare av de samt foreslåtteog 9 Somsikringsbehov tidligere nevnt i fjellskjæringer, utførte Norges tunnelåpninger Geotekniske og Institutt sideterreng (NGI) på i 2011 strekningen en vurdering Flesberg–Rødberg. av rasfare og SomtiltakenebergsikringsbolterNGI anbefalertidligere gjennomført. nevnt å sette og utførte 345 inn 47m2 Norges bergsikringsbolter bergrensk Geotekniske i tunnelene. og Institutt utføre Etter (NGI) 1980 at rapporten i m22011 bergrensk en forelå vurdering ible skjæringene, noen av rasfare av de samt foreslåtteog 9 sikringsbehovNGI anbefaler iå fjellskjæringer, sette inn 47 bergsikringsbolter tunnelåpninger og og sideterreng utføre 1980 på m2 strekningen bergrensk Flesberg–Rødberg.i skjæringene, samt 9 NGI anbefaler å sette inn 47 bergsikringsbolter og utføre 1980 m2 bergrensk i skjæringene, samt 9 Somsikringsbehovtiltakenebergsikringsbolter tidligere gjennomført. nevnt i fjellskjæringer, og utførte 345 m2 Norges bergrensk tunnelåpninger Geotekniske i tunnelene. og Institutt sideterreng Etter (NGI) at rapportenpå i 2011 strekningen en forelå vurdering Flesberg–Rødberg. ble noen av rasfare av de ogforeslåtte bergsikringsbolter og 345 m2 bergrensk i tunnelene. Etter at rapporten forelå ble noen av de foreslåtte sikringsbehovbergsikringsbolterINGItiltakene noen anbefaler av gjennomført. tunnelene i åfjellskjæringer, sette og forekommer 345 inn 47m2 bergsikringsbolter bergrensk tunnelåpninger det steinsprang i tunnelene. og og sideterrengso utførem E ertter en1980 at konsekvens rapportenpå m2 strekningen bergrensk forelå av frostsprengning Flesberg–Rødberg.ible skjæringene, noen av de ogsamt foreslåtte 9 NGIbergsikringsbolter anbefaler å sette og 345inn 47m2 bergsikringsbolter bergrensk i tunnelene. og utføre Etter 1980 at rapporten m2 bergrensk forelå ible skjæringene, noen av de samt foreslåtte 9 tiltakene gjennomført. NGItiltakenemanglendeI noen anbefaler av gjennomført. tunnelene vedlikehold. å sette forekommer inn Tunnelmunningene 47 bergsikringsbolter det steinsprang er flereog so utføre msteder er en1980 utført konsekvens m2 i sprengtbergrensk av fjell frostsprengning i (såkaltskjæringene, steinkjeft), samtog noen 9 i bergsikringsboltertiltakene gjennomført. og 345 m2 bergrensk i tunnelene. Etter at rapporten forelå ble noen av de foreslåtte NGIbergsikringsbolterutmurtmanglendeI noen anbefaler avbetong tunnelene vedlikehold. åog sette noenog forekommer 345inn murt Tunnelmunningene 47m2 avbergsikringsbolter bergrensk naturstein. det steinsprang i tunnelene. Steinsprang er ogflere so utføre m stederE tterer og 1980en at rasutført konsekvensrapporten kanm2 i sprengtbergrenskforekomme forelå av fjell frostsprengning ible skjæringene,(såkalti tunnelåpningene. noen steinkjeft), av de samtog foreslåtte noen 9 i Eksempler på tunneler med åpning murt i naturstein. tiltakeneI Eksempelnoen av gjennomført. tunnelenepå tunneler forekommerutført i sprengt det fjell. steinsprang som er en konsekvens av frostsprengning og I noen av tunnelene forekommer det steinsprang som er en konsekvens av frostsprengning og bergsikringsboltertiltakeneTunneleneutmurtmanglende betong gjennomført. står vedlikehold. og åpne, noenog 345 uten murt Tunnelmunningene m2 avsperring av bergrensk naturstein. eller i tunnelene. Steinsprangsikring. er flere Tunnelene stederEtter og at rasutført rapporten harkan i sprengtikke forekomme forelålys ellerfjell ble (såkalt inoe tunnelåpningene. noen form steinkjeft), av for de samband/ foreslåtte noen i 12.1.7 Tunneler manglendeI noen av tunnelene vedlikehold. forekommer Tunnelmunningene det steinsprang er flere so msteder er en utført konsekvens i sprengt av fjell frostsprengning (såkalt steinkjeft), og noen i manglende vedlikehold. Tunnelmunningene er flere steder utført i sprengt fjell (såkalt steinkjeft), noen i tiltakenenødtelefon.Tunneleneutmurt betong gjennomført. står og åpne, noen uten murt avsperring av naturstein. eller Steinsprangsikring. Tunnelene og ras harkan ikkeforekomme lys eller inoe tunnelåpningene. form for samband/ Numedalsbanen12.1.7 har i alt 14 tunneler sprengt ut i fjell med en samlet lengde på 1869 meter. Iutmurtmanglende noen avbetong tunnelene vedlikehold. og noen forekommer murt Tunnelmunningene av naturstein. det steinsprang Steinsprang er flere som steder er og en rasutført konsekvens kan i sprengtforekomme av fjell frostsprengning (såkalti tunnelåpningene. steinkjeft), og noen i utmurt betongTunneler og noen murt av naturstein. Steinsprang og ras kan forekomme i tunnelåpningene. manglendeInødtelefon.Tunnelene noen av tunnelene står vedlikehold. åpne, forekommer uten Tunnelmunningene avsperring det steinsprang eller sikring. er flere so Tunnelene msteder er en utført konsekvens har i sprengtikke lys av fjelleller frostsprengning (såkalt noe form steinkjeft), for ogsamband/ noen i ITunneleneDetutmurt noen ble avbetong utført tunnelene står ble og åpne, utførtnoen forekommer uten sikringmurt avsperring av av naturstein. detfjell steinsprang i ellertunellene. Steinsprangsikring. soVed Tunnelenem befaringer og en ras konsekvens harkanoppfattes ikke forekomme lys avtunnelene eller frostsprengning inoe tunnelåpningene. somform i forgod ogsamband/ stand NumedalsbanenTunnelene står åpne, har i altuten 14 avsperring tunneler sprengt eller sikring. ut i fjell Tunnelene med en samlet har ikke lengde lys eller på 1869noe form meter. for samband/ utmurtmanglendeDetnødtelefon. ble betong utført vedlikehold. bleog utførtnoen murtsikring Tunnelmunningene av av naturstein. fjell i tunellene. Steinsprang er flere Ved steder befaring og rasutført kanoppfattes i sprengtforekomme tunnelene fjell (såkalti tunnelåpningene. som steinkjeft), i god stand noen i Tunnel Km Lengde i meter I bruk fra Profil manglendenødtelefon.medTunnelene forholdsvis stårvedlikehold. åpne, lite steinsprang uten Tunnelmunningene avsperring og vanninntrenging. eller sikring. er flere Tunnelene steder utført har i sprengtikke lys fjelleller (såkalt noe form steinkjeft), for samband/ noen i nødtelefon. TunneleneutmurtmedDet ble forholdsvis betong utført står ble og åpne, lite utførtnoen steinsprang uten murtsikring avsperring av av naturstein. og fjell vanninntrenging. ieller tunellene. Steinsprangsikring. Ved Tunnelene befaring og ras har kanoppfattes ikke forekomme lys tunnelene eller inoe tunnelåpningene. somform ifor god samband/ stand utmurtnødtelefon. betong og noen murt av naturstein. Steinsprang og ras kan forekomme i tunnelåpningene. GjeiteryggenTunnel I 168,05Km Lengde572 i meter I bruk1926 fra NProfil kl II nødtelefon.TunnelenemedDet ble forholdsvis utført står ble åpne, lite utført steinsprang uten sikring avsperring av og fjell vanninntrenging. i ellertunellene. sikring. Ved Tunnelene befaring haroppfattes ikke lys tunnelene eller noe somform ifor god samband/ stand TunneleneDetJernbaneverket ble utført står ble åpne, tolker utført uten fredningsfor sikring avsperring av fjellskriften i ellertunellene. sliksikring. at tunnelfredningenVed Tunnelene befaring haroppfattes ikkekun omfatterlys tunnelene eller noetunnelportalene, somform i forgod samband/ stand altså GjeiteryggenDet ble utført II ble utført sikring av fjell i tunellene.168,96 Ved befaring246 oppfattes tunnelene1926 som i god N kl stand II nødtelefon.med forholdsvis lite steinsprang og vanninntrenging. Gjeiteryggenmed forholdsvis I lite steinsprang og vanninntrenging.168,05 572 1926 N kl II nødtelefon.medatDetJernbaneverket utmurte ble forholdsvis utført tunneler ble tolkerlite utført fortsattsteinsprang fredningsfor sikring skal av væreog fjellskriften vanninntrenging. iutmurte tunellene. slik ogat tunnelfredningenatVed steinkjefter befaring oppfattes(utsprengte kun omfatter tunnelene åpninger) tunnelportalene, som fortsatt i god skalstand altså Rundberg 181,52 146 1926 N kl II Detmed ble forholdsvis utført ble liteutført steinsprang sikring av og fjell vanninntrenging. i tunellene. Ved befaring oppfattes tunnelene som i god stand Gjeiteryggen II 168,96 246 1926 N kl II DetværeatJernbaneverket utmurte ble utsprengt. utført tunneler ble tolker utført fortsatt fredningsfor sikring skal av være fjellskriften iutmurte tunellene. slik ogat tunnelfredningenVedat steinkjefter befaring oppfattes (utsprengte kun omfatter tunnelene åpninger) tunnelportalene, som fortsatt i god skalstand altså Sandnes I 184,64 92 1926 N kl II medJernbaneverket forholdsvis tolkerlite steinsprang fredningsfor ogskriften vanninntrenging. slik at tunnelfredningen kun omfatter tunnelportalene, altså RundbergJernbaneverket tolker fredningsforskriften 181,52slik at tunnelfredningen146 kun omfatter 1926tunnelportalene, N kl II altså Detmedværeat utmurte ble forholdsvis utsprengt. utført tunneler ble lite utført fortsattsteinsprang sikring skal av væreog fjell vanninntrenging. i utmurtetunellene. og Vedat steinkjefter befaring oppfattes (utsprengte tunnelene åpninger) som fortsatt i god skalstand atJernbaneverket utmurte tunneler tolker fortsatt fredningsfor skal væreskriften utmurte slik ogat tunnelfredningenat steinkjefter (utsprengte kun omfatter åpninger) tunnelportalene, fortsatt skal altså Sandnesat utmurte III tunneler fortsatt skal være utmurte184,86184,64 og at steinkjefter92 (utsprengte åpninger)1926 fortsatt N klskal II medTiltak:være forholdsvis utsprengt. lite steinsprang og vanninntrenging. Jernbaneverketat utmurte tunneler tolker fortsatt fredningsfor skal væreskriften utmurte slik atog tunnelfredningen at steinkjefter (utsprengte kun omfatter åpninger) tunnelportalene, fortsatt skal altså Vrennedalenvære utsprengt. I 185,26 12 1926 N kl II JernbaneverketværeTiltak: utsprengt. tolker fredningsforskriften slik at tunnelfredningen kun omfatter tunnelportalene, altså Sandnes II 184,86 92 1926 N kl II atvære utmurte utsprengt. tunneler fortsatt skal være utmurte og at steinkjefter (utsprengte åpninger) fortsatt skal Vrennedalen II 185,64 45 1926 N kl II JernbaneverketatTunnelåpninger,Tiltak: utmurte tunneler tolker skjæringer fortsatt fredningsfor skal og skrenterværeskriften utmurte i tilk sliknytning ogat tunnelfredningenat steinkjeftertil tunnelåpningene (utsprengte kun omfatter må åpninger)grundig tunnelportalene, befares. fortsatt skal altså Vrennedalen I 185,26 12 1926 N kl II væreTiltak: utsprengt. BondebergTiltak: 186,26 140 1926 N kl II atværeLøsmasserTunnelåpninger, utmurte utsprengt. tunneler og vegetasjon skjæringer fortsatt somskal og kanskrentervære falle utmurte ined tilknytning i ogsporet at steinkjefter til må tunnelåpningene fjernes (utsprengte eller sikres. må åpninger)grundig Arbeidet befares. fortsattmå utføres skal slik at Vrennedalen II 185,64 45 1926 N kl II Tiltak:Løsmasser og vegetasjon som kan falle ned i sporet må fjernes eller sikres. Arbeidet må utføres slik at Gvamsås I 187,26 25 1926 N kl II væreområdenesTunnelåpninger, utsprengt. karakter skjæringer bevares og på skrenter en god måte.i tilknytning til tunnelåpningene må grundig befares. Bondeberg 186,26 140 1926 N kl II Tiltak:Tunnelåpninger,områdenesLøsmasser ogkarakter vegetasjon skjæringer bevares som og på skrenterkan en godfalle imåte. nedtilknytning i sporet til må tunnelåpningene fjernes eller sikres. må grundig Arbeidet befares. må utføres slik at GvamsåsTunnelåpninger, II skjæringer og skrenter i tilk187,56nytning til tunnelåpningene152 må grundig1926 befares. N kl II Tiltak:Løsmasser og vegetasjon som kan falle ned i sporet må fjernes eller sikres. Arbeidet må utføres slik at Gvamsås I 187,26 25 1926 N kl II Tiltak:LøsmasserTunnelåpninger,områdenes ogkarakter vegetasjon skjæringer bevares som og på kanskrenter en fallegod imåte.ned tilknytning i sporet til må tunnelåpningene fjernes eller sikres. må grundig Arbeidet befares. må utføres slik at GvamsåsLøsmasser III og vegetasjon som kan falle ned187,77 i sporet må fjernes156 eller sikres. Arbeidet1926 må utføres N kl II slik at Tunnelåpninger,Påområdenes strekningen karakter Rollag–Norefjord skjæringer bevares og på skrenter en er goddet behovimåte. tilknytning for noe til tunnelåpningenebegrenset rensk ogmå kontrollrensk. grundig befares. Gvamsås II 187,56 152 1926 N kl II områdenesLøsmasser karakterog vegetasjon bevares som på kan en godfalle måte.ned i sporet må fjernes eller sikres. Arbeidet må utføres slik at Gvamsåsområdenes IV karakter bevares på en god måte.188,00 92 1926 N kl II LøsmasserTunnelåpninger, og vegetasjon skjæringer som og kanskrenter falle ined tilknytning i sporet til må tunnelåpningene fjernes eller sikres. må grundig Arbeidet befares. må utføres slik at Gvamsås III 187,77 156 1926 N kl II Tunnelåpninger,områdenesPå strekningen karakter Rollag–Norefjord skjæringer bevares og på skrenter en er goddet ibehovmåte. tilknytning for noe til tunnelåpningenebegrenset rensk ogmå kontrollrensk. grundig befares. Gvamsås V 188,19 83 1926 N kl II LøsmasserPå strekningen og vegetasjon Norefjord–RødbergRollag–Norefjord som kan er falleerdet det behovned behov i sporet for for noe sikringmå begrenset fjernes ved bolter,eller rensk sikres. rensk, og kontrollrensk. Arbeidet kontrollrensk må utføres i tunneler slik at Gvamsås IV 188,00 92 1926 N kl II LøsmasserområdenesPå strekningen ogkarakter vegetasjon Rollag–Norefjord bevares som på kan en er fallegoddet behovmåte.ned i sporet for noe må begrenset fjernes eller rensk sikres. og kontrollrensk. Arbeidet må utføres slik at HvilstenPå strekningen Rollag–Norefjord er det behov188,98 for noe begrenset16 rensk og kontrollrensk.1926 N kl II områdenesog forskjæringer. karakter Videre bevares må vegetasjon på en god måte.fjernes for å redusere rotsprengning i skjæringer og ved Gvamsås V 188,19 83 1926 N kl II Påog forskjæringer.strekningen Rollag–NorefjordNorefjord–Rødberg Videre må vegetasjon er erdet det behovfjernes behov for fo for rnoe å sikringredusere begrenset ved rotsprengning bolter, rensk rensk,og kontrollrensk. i kontrollrenskskjæringer og i tunnelerved områdenestunnelportaler.På strekningen karakter Norefjord–Rødberg bevares på en goder det måte. behov for sikring ved bolter, rensk, kontrollrensk i tunneler Hvilsten 188,98 16 1926 N kl II Påtunnelportaler.og strekningenforskjæringer. Rollag–NorefjordNorefjord–Rødberg Videre må vegetasjon er erdet det behov fjernes behov for fo for rnoe å sikring redusere begrenset ved rotsprengning bolter, rensk rensk,og kontrollrensk. ikontrollrensk skjæringer og i tunnelerved På strekningen Norefjord–Rødberg er det behov for sikring ved bolter, rensk, kontrollrensk i tunneler Påog forskjæringer.strekningen Rollag–Norefjord Videre må vegetasjon er det behovfjernes for fo rnoe å redusere begrenset rotsprengning rensk og kontrollrensk. i skjæringer og ved PåogPåtunnelportaler. forskjæringer.strekningenstrekningen Rollag–NorefjordNorefjord–Rødberg Videre må vegetasjon er deter det behovfjernes behov for fo for rnoe å sikringredusere begrenset ved rotsprengning bolter, rensk rensk,og kontrollrensk. i kontrollrenskskjæringer og i tunnelerved Beskrivelse:og forskjæringer. Videre må vegetasjon fjernes for å redusere rotsprengning i skjæringer og ved PåTunnelenetunnelportaler. strekningen må rensesNorefjord–Rødberg for avfall og andreer det gjenstander.behov for sikring Tunnelene ved bolter, renses rensk, for løs kontrollrensk stein og vedlikeholdes i tunneler tunnelportaler.Påog forskjæringer.strekningen Norefjord–Rødberg Videre må vegetasjon er det fjernes behov fo forr å sikringredusere ved rotsprengning bolter, rensk, i kontrollrenskskjæringer og i tunnelerved Beskrivelse:tunnelportaler. ogetterTunnelene forskjæringer. Jernbaneverkets må renses Videre prosedyrefor må avfall vegetasjon og for andre vedlikehold fjernes gjenstander. fo avr å tunneler. redusere Tunnelene rotsprengning renses for løsi skjæringer stein og vedlikeholdesog ved Som tidligere nevnt utførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2011 en vurdering av rasfare og Påtunnelportaler. strekningen Norefjord–Rødberg er det behov for sikring ved bolter, rensk, kontrollrensk i tunneler tunnelportaler.ogetterTunnelene forskjæringer. Jernbaneverkets må renses Videre forprosedyre må avfall vegetasjon og for andre vedlikehold fjernes gjenstander. fo avr å tunneler. redusere Tunnelene rotsprengning renses for løsi skjæringer stein og vedlikeholdesog ved sikringsbehov i fjellskjæringer, tunnelåpninger og sideterreng på strekningen Flesberg–Rødberg. ogTunnelene forskjæringer. må renses Videre for må avfall vegetasjon og andre fjernes gjenstander. for å redusere Tunnelene rotsprengning renses for løsi skjæringer stein og vedlikeholdesog ved SomTunnelene tidligere må nevnt renses utførte for avfall Norges og Geotekniskeandre gjenstander. Institutt Tunnelene (NGI) i 2011 renses en vurdering for løs stein av rasfareog vedlikeholdes og tunnelportaler.Skaletter togtrafikkJernbaneverkets på strekningen prosedyre Rollag–Rødberg for vedlikehold gjenopptas, av tunneler. må sikkerheten i tunnelene vurderes. tunnelportaler.etterTunnelene Jernbaneverkets må renses prosedyrefor avfall og for andre vedlikehold gjenstander. av tunneler. Tunnelene renses for løs stein og vedlikeholdes sikringsbehovetter Jernbaneverkets i fjellskjæringer, prosedyre tunnelåpninger for vedlikehold og av sideterreng tunneler. på strekningen Flesberg–Rødberg. Tunnelene må renses for avfall og andre gjenstander. Tunnelene renses for løs stein og vedlikeholdes NGI anbefaler å sette inn 47 bergsikringsbolter og utføre 1980 m2 bergrensk i skjæringene, samt 9 etterSkal togtrafikkJernbaneverkets på strekningen prosedyre Rollag–Rødberg for vedlikehold gjenopptas, av tunneler. må sikkerheten i tunnelene vurderes. Skjøtselsplan:TunneleneSkal togtrafikk må pårenses strekningen for avfall Rollag–Rødberg og andre gjenstander. gjenopptas, Tunnelene må sikkerheten renses for iløs tunnelene stein og vurderes. vedlikeholdes bergsikringsbolter og 345 m2 bergrensk i tunnelene. Etter at rapporten forelå ble noen av de foreslåtte etterSkjøtselsplan: Jernbaneverkets prosedyre for vedlikehold av tunneler. NGISkal anbefaler togtrafikk åpå sette strekningen inn 47 bergsikringsbolter Rollag–Rødberg oggjenopptas, utføre 1980 må m2 sikkerheten bergrensk i itunnelene skjæringene, vurderes. samt 9 TunneleneSkaletter togtrafikkJernbaneverkets må pårenses strekningen forprosedyre avfall Rollag–Rødberg og for andre vedlikehold gjenstander. gjenopptas, av tunneler. Tunnelene må sikkerheten renses for iløs tunnelene stein og vurderes. vedlikeholdes tiltakene gjennomført. VedlikeholdetterSkal Jernbaneverketstogtrafikk av påtunneler strekningen prosedyre må følge Rollag–Rødberg forJernbaneverkets vedlikehold gjenopptas, av rutiner.tunneler. må sikkerheten i tunnelene vurderes. bergsikringsbolter og 345 m2 bergrensk i tunnelene. Etter at rapporten forelå ble noen av de foreslåtte SkalVedlikehold togtrafikk av påtunneler strekningen må følge Rollag–Rødberg Jernbaneverkets gjenopptas, rutiner. må sikkerheten i tunnelene vurderes.

Itiltakene noen av gjennomført. tunnelene forekommer det steinsprang som er en konsekvens av frostsprengning og Skal togtrafikk på strekningen Rollag–Rødberg gjenopptas, må sikkerheten i tunnelene vurderes. Side 39 10.10.2014 Revisjon 000 RevisjonSkal togtrafikk 000 på strekningen Rollag–Rødberg gjenopptas,10.10.2014 må sikkerheten i tunnelene vurderes. Side 40 manglende vedlikehold. Tunnelmunningene er flere steder utført i sprengt fjell (såkalt steinkjeft), noen i I noen av tunnelene forekommer det steinsprang som er en konsekvens av frostsprengning og utmurt betong og noen murt av naturstein. Steinsprang og ras kan forekomme i tunnelåpningene. manglende vedlikehold. Tunnelmunningene er flere steder utført i sprengt fjell (såkalt steinkjeft), noen i Tunnelene står åpne, uten avsperring eller sikring. Tunnelene har ikke lys eller noe form for samband/ utmurt betong og noen murt av naturstein. Steinsprang og ras kan forekomme i tunnelåpningene. nødtelefon. Tunnelene står åpne, uten avsperring eller sikring. Tunnelene har ikke lys eller noe form for samband/ Detnødtelefon. ble utført ble utført sikring av fjell i tunellene. Ved befaring oppfattes tunnelene som i god stand med forholdsvis lite steinsprang og vanninntrenging. Det ble utført ble utført sikring av fjell i tunellene. Ved befaring oppfattes tunnelene som i god stand Jernbaneverketmed forholdsvis tolkerlite steinsprang fredningsfor ogskriften vanninntrenging. slik at tunnelfredningen kun omfatter tunnelportalene, altså at utmurte tunneler fortsatt skal være utmurte og at steinkjefter (utsprengte åpninger) fortsatt skal Jernbaneverket tolker fredningsforskriften slik at tunnelfredningen kun omfatter tunnelportalene, altså være utsprengt. at utmurte tunneler fortsatt skal være utmurte og at steinkjefter (utsprengte åpninger) fortsatt skal være utsprengt. Tiltak: Tiltak: Tunnelåpninger, skjæringer og skrenter i tilknytning til tunnelåpningene må grundig befares. LøsmasserTunnelåpninger, og vegetasjon skjæringer som og kanskrenter falle ined tilknytning i sporet til må tunnelåpningene fjernes eller sikres. må grundig Arbeidet befares. må utføres slik at områdenesLøsmasser karakterog vegetasjon bevares som på kan en godfalle måte.ned i sporet må fjernes eller sikres. Arbeidet må utføres slik at områdenes karakter bevares på en god måte. På strekningen Rollag–Norefjord er det behov for noe begrenset rensk og kontrollrensk. På strekningen Rollag–Norefjord er det behov for noe begrenset rensk og kontrollrensk. På strekningen Norefjord–Rødberg er det behov for sikring ved bolter, rensk, kontrollrensk i tunneler ogPå forskjæringer.strekningen Norefjord–Rødberg Videre må vegetasjon er det fjernes behov fo forr å sikringredusere ved rotsprengning bolter, rensk, i kontrollrenskskjæringer og i tunnelerved tunnelportaler.og forskjæringer. Videre må vegetasjon fjernes for å redusere rotsprengning i skjæringer og ved tunnelportaler. Tunnelene må renses for avfall og andre gjenstander. Tunnelene renses for løs stein og vedlikeholdes etterTunnelene Jernbaneverkets må renses prosedyrefor avfall og for andre vedlikehold gjenstander. av tunneler. Tunnelene renses for løs stein og vedlikeholdes etter Jernbaneverkets prosedyre for vedlikehold av tunneler. Skal togtrafikk på strekningen Rollag–Rødberg gjenopptas, må sikkerheten i tunnelene vurderes. Skal togtrafikk på strekningen Rollag–Rødberg gjenopptas, må sikkerheten i tunnelene vurderes.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.8 Broer 12.1.8 Broer Banestrekningen12.1.8 Broer Rollag–Rødberg har i alt 19 broer og 6 kulverter, og vil således kunne yte et Banestrekningen Rollag–Rødberg har i alt 19 broer og 6 kulverter,15 og vil således kunne yte et vesentlig bidrag til en Jernbaneverkets verneplan for broer15. vesentlig bidrag til en Jernbaneverkets verneplan for broer15. For strekningen Rollag–Rødberg finnes det tre typer broer og kulverter. I den videre beskrivelsen er For strekningen Rollag–Rødberg finnes det tre typer broer og kulverter. I den videre beskrivelsen er detFor nødvendigstrekningen å Rollag–Rødbergskille på store og finnes små broer det tre da typer tiltakene broer er og grunnleggende kulverter. I den forskjellige. videre beskrivelsen er det nødvendig å skille på store og små broer da tiltakene er grunnleggende forskjellige. 12.1.8.1 Store bruer 12.1.8.1 Store bruer

Bru Km Lengde I bruk Materiale Brotype Brobane Bru Km Lengde I bruk Materiale Brotype Brobane Bru Km Lengdei meter fraI bruk Materiale Brotype Brobane i meter fra bro o. Lågen v. Bruhaug 154,943 65,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Lågen v. Bruhaug 154,943 65,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. VeggliLågen v.elv, Bruhaug nordre 154,943159,857 65,0030,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Veggli elv, nordre 159,857 30,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. EidsåaVeggli elv, nordre 175,497 159,857 30,00 1925 Stål fagverk mellom bro o. Eidsåa 175,497 30,00 1925 Stål fagverk mellom Vegvesenet har utbedret broen over Ulvdalelva, broen har nytt dekke av betong. bro o. OpdalselvaEidsåa 191,899175,497 35,0030,00 19261925 Stål fagverk mellom bro o. Opdalselva 191,899 35,00 1926 Stål fagverk mellom

Beskrivelse: Beskrivelse: BroeneBeskrivelse: er de samme som da Numedalsbanen ble åpnet. Broene er fagverksbygget med naglet Broene er de samme som da Numedalsbanen ble åpnet. Broene er fagverksbygget med naglet sammenføyningBroene er de samme og fundamenter som da Numedalsbanen av tørmurt stein. ble Bråpoenenet. Broenefremstår er like fagverksbygget i standard og med utforming naglet og sammenføyning og fundamenter av tørmurt stein. Broene fremstår like i standard og utforming og bærersammenføyning preg av manglende og fundamenter vedlikehold, av tørmurt spesielt stein. gjelder Broene dette fremstår treelementer like i standard på broene. og utforming Det er og bærer preg av manglende vedlikehold, spesielt gjelder dette treelementer på broene. Det er sannsynligbærer preg atav alle manglende de store vedlikehold,broene er produsert spesielt vgjeldered Erik dette Ruud treelementer mekaniske verkstedpå broene. i Kristiania Det er etter sannsynlig at alle de store broene er produsert ved Erik Ruud mekaniske verksted i Kristiania etter NSBssannsynlig tegninger. at alle de store broene er produsert ved Erik Ruud mekaniske verksted i Kristiania etter NSBs tegninger. Broen over Lågen ved Bruhaug har påmontert utvendig gangvei med egen bærende konstruksjon. Broen over Lågen ved Bruhaug har påmontert utvendig gangvei med egen bærende konstruksjon. Broen overble sprengt Lågen underved Bruhaug andre verdenskrig har påmontert for utvendå hindreig tyskgangvei fremrykking. med egen Gangveien bærende konstruksjon.eies og Broen ble sprengt under andre verdenskrig for å hindre tysk fremrykking. Gangveien eies og vedlikeholdesBroen ble sprengt av Statens under andre veivesen. verdenskrig for å hindre tysk fremrykking. Gangveien eies og vedlikeholdes av Statens veivesen. vedlikeholdes av Statens veivesen. Broen over Ulvdalelva, det føste damplokket til Rødberg i 1926. Foto: Ivar Aasen, Nore og Uvdal fotosamling. benytte broen. Dette er sannsynligvis den eneste norske broen som er bygget som en kombinasjonsbro for vei og bane. Broen er åpen for biltrafikk og vedlikeholdes av Statens veivesen. benytte broen. Dette er sannsynligvis den eneste norske broen som er bygget som en benytte broen. DetteSporet er sannsynligvis over broa er deni dag eneste asfaltert norske over broenetter ombyggi som er byggetng av broa. som Deten bør drøftes om ikke sporet bør kombinasjonsbro for vei og bane. Broen er åpen for biltrafikk og vedlikeholdes av Statens veivesen. kombinasjonsbro forgjøres vei ogtilgjengelig bane. Broen for komplettering er åpen for bi avltrafikk kulturminn og vedlikeholdeset og for å sikreav Statens tilgjengelighet veivesen. til sporområdet ved Sporet over broa er i dag asfaltert over etter ombygging av broa. Det bør drøftes om ikke sporet bør Sporet over broa erRødberg i dag asfaltert stasjon. over etter ombygging av broa. Det bør drøftes om ikke sporet bør gjøres tilgjengelig for komplettering av kulturminnet og for å sikre tilgjengelighet til sporområdet ved gjøres tilgjengelig for komplettering av kulturminnet og for å sikre tilgjengelighet til sporområdet ved Rødberg stasjon. Rødberg stasjon.

Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a. Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a. BroenIllustrasjon: over Riksatikvaren Uvdalselva ved(2013) Rødberg Numedalsbanen: er bygget Vedlegg som en til kombinert fredning etter vei kulturminnelovensog tog bro. Broen § 22a.ble på 50-tallet Broen over Uvdalselva ved Rødberg er bygget som en kombinert vei og tog bro. Broen ble på 50-tallet utstyrtBroen overmed Uvdalselvaveisikringsanlegg. ved Rødberg Biltrafikken er bygget ble stoppet som en på kombinert begge sider vei ogmed tog bommer bro. Broen og toget ble på kunne 50-tallet utstyrt med veisikringsanlegg. Biltrafikken ble stoppet på begge sider med bommer og toget kunne utstyrt med veisikringsanlegg. Biltrafikken ble stoppet på begge sider med bommer og toget kunne 15 15 Jernbaneverkets verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt) 15 Jernbaneverkets verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt) Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a.

Side 41 10.10.2014 Revisjon 000 RevisjonIllustrasjon: 000 Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg10.10.2014 til fredning etter kulturminnelovens § 22a. Side 42 Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a. Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i henhold til Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold og inspeksjon av broer. Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i henhold til JernbaneverketsTiltak: vedlikeholdsrutiner for vedlikehold og inspeksjon av broer. henhold til Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold og inspeksjon av broer. Tiltak: Det er nødvendig å sjekke hvem som er ansvarlige for vedlikehold av de broene som er bygget som Tiltak: kombinasjonsbroer mellom vei, gangvei og bane. Det er nødvendig å sjekke hvem som er ansvarlige for vedlikehold av de broene som er bygget som Det er nødvendig å sjekke hvem som er ansvarlige for vedlikehold av de broene som er bygget som kombinasjonsbroerGangbanene mellom vei, gangveii tre er av og dårlig bane. forfatning på alle broene og bør byttes så snart som mulig. Det er store kombinasjonsbroer mellom vei, gangvei og bane. muligheter for personskade. Broen står åpen og benyttes av turgåere selv om dette ikke er lovlig. Bro Gangbanene i tre er av dårlig forfatning på alle broene og bør byttes så snart som mulig. Det er store Gangbanene i tre erover av Uvdalelvadårlig forfatning på Rødberg på alle har broene nytt dekkeog bør av byttes betong. så snart som mulig. Det er store muligheter for personskade. Broen står åpen og benyttes av turgåere selv om dette ikke er lovlig. Bro muligheter for personskade. Broen står åpen og benyttes av turgåere selv om dette ikke er lovlig. Bro over Uvdalelva på DetRødberg nødvendig har nytt med dekke tiltak av på betong. stålkonstruksjonen da overflaterust er synlig i stort omfang. Broen trenger over Uvdalelva på Rødberg har nytt dekke av betong. sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. Det nødvendig med tiltak på stålkonstruksjonen da overflaterust er synlig i stort omfang. Broen trenger Det nødvendig med tiltak på stålkonstruksjonen da overflaterust er synlig i stort omfang. Broen trenger sandblåsing og overflatebehandlingDet er nødvendig åfor sjekke å unngå brokarenes at korrosjon fundamenteri svekker konstruksjonenng for utgraving ytterligere. og setninger som konsekvens av sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for utgraving og setninger som konsekvens av Det er nødvendig åinspiseres sjekke brokarenes for forvitringskader fundamenteri og frostskader.ng for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskaderSkjøtselsplan: og frostskader. inspiseres for forvitringskader og frostskader. Skjøtselsplan: Vedlikeholdet av broen må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer. Skjøtselsplan: Vedlikeholdet av broen må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer. Vedlikeholdet av broen må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.1.8.2 Små broer Bro Km Lengde I bruk Materi Brotype Brobane benytte broen. Dette er sannsynligvis den eneste norske broen som er bygget som en i meter fra -ale kombinasjonsbro for vei og bane. Broen er åpen for biltrafikk og vedlikeholdes av Statens veivesen. bro o. bygdevei v. Tråen 151,160 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over Sporet over broa er i dag asfaltert over etter ombygging av broa. Det bør drøftes om ikke sporet bør bro o. Tråenelva 151,407 14,50 1925 Stål platebærer mellom gjøres tilgjengelig for komplettering av kulturminnet og for å sikre tilgjengelighet til sporområdet ved Rødberg stasjon. bro o. gårdsvei v. Rollag 151,716 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over prestegård kulvert for herredsvei v. 154,841 3,00 1925 Stål 4 stk Dip 34 over Bjorsåte bro o. markvei v. 158,41 4,00 1926 Stål 4 stk NP 38 over Risteigen bro o. Risteigen elv 158,24 7,50 1925 Stål 4 stk NP 55 over

broDe o. små Veggli broene elv, er søndre i varierende 158,929 stand. 10,00 1925 Stål 4 stk Dip 60 over 12.1.8.2 Små broer broBro o. Veggli elv, midtre Km 159,388 Lengde14,50 I 1925 bruk Materi Stål platebærerBrotype Brobanemellom i meter fra -ale bro o. bygdevei v. Kjerre 164,643 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over bro o. bygdevei v. Tråen 151,160 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over bro o. SkagosetTråenelva elv 167,739151,407 4,0014,50 1925 Stål 4platebærer stk NP 38 overmellom

bro o. Sundeelvagårdsvei v. Rollag 151,716 169,33 4,50 5,00 1925 Stål 4 stk NP 40 over prestegård 42,5 brokulvert o. herredsvei for herredsvei v. v. 169,635154,841 4,503,00 19261925 Stål 4 stk NPDip 4034 over SundeBjorsåte bro o. markveiTeigsåa v. 170,285158,41 5,504,00 19241926 Stål 4 stk NPDip 3834 over Risteigen Broenes stålkonstruksjoner har synlig overflaterust. bro o. bekkRisteigen v. Kittilsland elv 158,24171,264 7,502,00 19251924 Stål 4 stk NP 2655 over Illustrasjon: Riksatikvaren (2013) Numedalsbanen: Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a. bekketunnelbro o. Veggli (sprengtelv, søndre i 189,717 158,929 3,00 10,00 1925 Stål 4 stk Dip 60 over fjell) Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i bro o. Veggli elv, midtre 159,388 14,50 1925 Stål platebærer mellom henhold til Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold og inspeksjon av broer. Beskrivelse:bro o. bygdevei v. Kjerre 164,643 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over Tiltak: Debro småo. Skagoset broene erelv bygget over 167,739 veier og bekke 4,00 løp. I noen 1925 tilfeller Ståler de en kombinasjon4 stk NP 38 av over Det er nødvendig å sjekke hvem som er ansvarlige for vedlikehold av de broene som er bygget som flomvannsløp og tømmervei. Det finnes to varianter mellom Rollag og Rødberg. For den ene varianten bro o. Sundeelva 169,33 5,00 1925 Stål 4 stk NP over kombinasjonsbroer mellom vei, gangvei og bane. er brospennet fremstilt som undermonterte H-profiler som holdes sammen av horisontalt fagverk. 42,5 Sviller er lagt rett på H-profilene og er videre omtalt under overbygning, sviller og skinner. To broer er bro o. herredsvei v. 169,635 4,50 1926 Stål 4 stk NP 40 over Gangbanene i tre er av dårlig forfatning på alle broene og bør byttes så snart som mulig. Det er store produsert med sidemonterte vanger (platebærere). Sunde muligheter for personskade. Broen står åpen og benyttes av turgåere selv om dette ikke er lovlig. Bro bro o. Teigsåa 170,285 5,50 1924 Stål 4 stk Dip 34 over over Uvdalelva på Rødberg har nytt dekke av betong. Brokarene er utført i tørrmurt stein og i noen tilfeller med betong øverst. bro o. bekk v. Kittilsland 171,264 2,00 1924 Stål 4 stk NP 26 over Det nødvendig med tiltak på stålkonstruksjonen da overflaterust er synlig i stort omfang. Broen trenger Det er sannsynligvis Vulkan i Oslo som har produsert de undermonterte H-profil-broene etter tegninger fra NSB. sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. bekketunnel (sprengt i 189,717 3,00 1925 fjell) Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for utgraving og setninger som konsekvens av Tiltak: vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må Brospenn i stål trenger sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker inspiseres for forvitringskader og frostskader. Beskrivelse: konstruksjonen ytterligere. Skjøtselsplan: De små broene er bygget over veier og bekkeløp. I noen tilfeller er de en kombinasjon av Brokarene fremstår solide og i god stand. Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for flomvannsløp og tømmervei. Det finnes to varianter mellom Rollag og Rødberg. For den ene varianten utgraving og settinger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte Vedlikeholdet av broen må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer. er brospennet fremstilt som undermonterte H-profiler som holdes sammen av horisontalt fagverk. elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader. Sviller er lagt rett på H-profilene og er videre omtalt under overbygning, sviller og skinner. To broer er Skjøtselsplan:produsert med sidemonterte vanger (platebærere). Brokarene er utført i tørrmurt stein og i noen tilfeller med betong øverst. Side 43 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 44 Det er sannsynligvis Vulkan i Oslo som har produsert de undermonterte H-profil-broene etter tegninger fra NSB.

Tiltak:

Brospenn i stål trenger sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere.

Brokarene fremstår solide og i god stand. Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for utgraving og settinger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader.

Skjøtselsplan:

12.1.8.2 Små broer Bro Km Lengde I bruk Materi Brotype Brobane i meter fra -ale bro o. bygdevei v. Tråen 151,160 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over bro o. Tråenelva 151,407 14,50 1925 Stål platebærer mellom

Saksnummer:bro o. gårdsvei 201202758 v. Rollag 151,716 4,50 1925 Stål 4 stk NPForvaltningsplan 40 over Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758 prestegård kulvert for herredsvei v. 154,841 3,00 1925 Stål 4 stk Dip 34 over Bjorsåte bro o. markvei v. 158,41 4,00 1926 Stål 4 stk NP 38 over 12.1.8.3 Kulverter og bekketuneller Risteigen bro o. Risteigen elv 158,24 7,50 1925 Stål 4 stk NP 55 over Kulvert/ bekketunell Km Lengde I bruk Materiale Brotype Brobane bro o. Veggli elv, søndre 158,929 10,00 1925 Stål 4 stk Dip 60 over i meter fra Kulvert for bekk v. Rollag 151,776 1,50 1923 M kulvert over bro o. Veggli elv, midtre 159,388 14,50 1925 Stål platebærer mellom prestegård kulvert for Hellekleivbekk 172,718 1,50 1923 M kulvert over bro o. bygdevei v. Kjerre 164,643 4,50 1925 Stål 4 stk NP 40 over kulvert for Vetterstøåa 180,31 5,00 1925 M kulvert over bro o. Skogsvei og bekk 185,505 3,00 1925 M kulvert over bro o. Skagoset elv 167,739 4,00 1925 Stål 4 stk NP 38 over v. Vrenne bro o. skogsvei v. 187,274 3,00 1925 M kulvert over bro o. Sundeelva 169,33 5,00 1925 Stål 4 stk NP over Gvammen N. 42,5 bekketunnel (sprengt i 189,717 3,00 1925 bro o. herredsvei v. 169,635 4,50 1926 Stål 4 stk NP 40 over fjell) Sunde bro o. Teigsåa 170,285 5,50 1924 Stål 4 stk Dip 34 over Beskrivelse:

bro o. bekk v. Kittilsland 171,264 2,00 1924 Stål 4 stk NP 26 over En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små broer. bekketunnel (sprengt i 189,717 3,00 1925 fjell) Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes.

Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner. I det norske Beskrivelse: dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn De små broene er bygget over veier og bekkeløp. I noen tilfeller er de en kombinasjon av 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. flomvannsløp og tømmervei. Det finnes to varianter mellom Rollag og Rødberg. For den ene varianten Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som broer. I dagligtale skilles det imidlertid er brospennet fremstilt som undermonterte H-profiler som holdes sammen av horisontalt fagverk. ikke skarpt mellom de ulike begrepene (http://no.sciencegraph.net). Eksempler på små broer over veier og bekkeløp. Kulvert for bekkeløp. Murt bekkeløp. Sviller er lagt rett på H-profilene og er videre omtalt under overbygning, sviller og skinner. To broer er 12.1.8.3 Kulverter og bekketuneller Mellom Rollag og Rødberg finnes det 5 tradisjonelle kulverter bygget i tørrmurt stein med buede produsert med sidemonterte vanger (platebærere). hvelvinger. Kulvertene har tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m. Det er også etablert en bekketunell, Brokarene er utført i tørrmurt stein og i noen tilfeller med betong øverst. sprengtKulvert/ i bekketunellfjell som har samme Km oppgave som Lengde kulvertene. I bruk Alle 6 byggverkMateriale har somBrotype oppgave å føre Brobane bekkeløp gjennom underbygningen til banen.i meter Kulv ertenefra fremstår som meget solide og flotte Det er sannsynligvis Vulkan i Oslo som har produsert de undermonterte H-profil-broene etter tegninger byggverk, men de er lite tilgjengelige. fra NSB. Kulvert for bekk v. Rollag 151,776 1,50 1923 M kulvert over Tiltak:prestegård Tiltak: kulvert for Hellekleivbekk 172,718 1,50 1923 M kulvert over Allekulvert kulvertene for Vetterstøåa fremstår i god 180,31 stand. Det er 5,00 nødvendig 1925 å sjekke kulvertenes M fundamenteringkulvert for over Brospenn i stål trenger sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker utgravingbro o. Skogsvei og setninger og bekk som 185,505konsekvens av3,00 vanngjennomstrømming. 1925 M Kulverter kulvertsom har påstøpte over konstruksjonen ytterligere. elementerv. Vrenne eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader. bro o. skogsvei v. 187,274 3,00 1925 M kulvert over Brokarene fremstår solide og i god stand. Det er nødvendig å sjekke brokarenes fundamentering for Skjøtselsplan:Gvammen N. utgraving og settinger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Brokar som har påstøpte bekketunnel (sprengt i 189,717 3,00 1925 fjell) elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader. Det må føres jevnlig kontroll med at vegetasjon ikke føres med bekken og setter seg fast i kulverten slik at oppdemming kan forekomme. Dette er spesielt viktig om våren. Vedlikeholdet av kulverter må Beskrivelse: Skjøtselsplan: følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av stikkrenner, broer og tuneller. Vedlikeholdet av broene må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av broer. En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små broer. Før eventuell trafikk på banestrekningen bør det gjennomføres en egen gjennomgang av broene i henhold til Jernbaneverkets forskrifter for vedlikehold og inspeksjon av broer. Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes. Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner. I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som broer. I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene (http://no.sciencegraph.net).

Side 45 10.10.2014 Revisjon 000 RevisjonMellom 000 Rollag og Rødberg finnes det 5 tradisjonelle10.10.2014 kulverter bygget i tørrmurt stein med buede Side 46 hvelvinger. Kulvertene har tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m. Det er også etablert en bekketunell, sprengt i fjell som har samme oppgave som kulvertene. Alle 6 byggverk har som oppgave å føre bekkeløp gjennom underbygningen til banen. Kulvertene fremstår som meget solide og flotte byggverk, men de er lite tilgjengelige.

Tiltak:

Alle kulvertene fremstår i god stand. Det er nødvendig å sjekke kulvertenes fundamentering for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Kulverter som har påstøpte elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig kontroll med at vegetasjon ikke føres med bekken og setter seg fast i kulverten slik at oppdemming kan forekomme. Dette er spesielt viktig om våren. Vedlikeholdet av kulverter må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av stikkrenner, broer og tuneller.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2 Overbygning 12.2 Overbygning 12.2.1 Ballast Opprinnelig12.2.1 Ballast ble Numedalsbanen etablert med grus og sand som ballast. Dette er fortsatt situasjonen forOpprinnelig strekningen ble RollagNumedalsbanen og Rødberg. etablert De mest med utsatte grus og kurvene sand som har ballast.blitt utbedret Dette oger balastenfortsatt situasjonen er byttet til pukk.for strekningen Rollag og Rødberg. De mest utsatte kurvene har blitt utbedret og balasten er byttet til pukk. Ballasten er tilført jord og humus fra hugst samt mindre ras langs sporet. Det er ikke utført rens eller sprøytingBallasten påer tilførtmange jord år ogog humusballasten fra fremstårhugst samt som mindre forurenset. ras langs sporet. Det er ikke utført rens eller 12.1.8.3 Kulverter og bekketuneller sprøyting på mange år og ballasten fremstår som forurenset. Tiltak: Tiltak: Kulvert/ bekketunell Km Lengde I bruk Materiale Brotype Brobane Det er nødvendig å supplere ballast på store deler av banen. Delvis på grunn av utrasing og tråkk Det er nødvendig å supplere ballast på store deler av banen. Delvis på grunn av utrasing og tråkk i meter fra langs banen. Det er viktig å holde vegetasjon nede slik at balasten holdes ren. langs banen. Det er viktig å holde vegetasjon nede slik at balasten holdes ren. Kulvert for bekk v. Rollag 151,776 1,50 1923 M kulvert over På Numedalsbanen kan det benyttes pukk eller grus i ballasten. Det kan benyttes vanlig god pukk prestegård etterPå Numedalsbanen tidligere tiders standard.kan det benyttes Det synes pukk ikke eller nødv grusendig i ballasten. å etterleve Det dagens kan benyttes krav til vanlig pukkvalitet god pukk som kulvert for Hellekleivbekk 172,718 1,50 1923 M kulvert over Jernbaneverketetter tidligere tiders nå kreverstandard. i hovedspor. Det synes ikke nødvendig å etterleve dagens krav til pukkvalitet som kulvert for Vetterstøåa 180,31 5,00 1925 M kulvert over Jernbaneverket nå krever i hovedspor. bro o. Skogsvei og bekk 185,505 3,00 1925 M kulvert over Det er usikkerhet for effekten av ballastrens av grus og sand. Det anbefales derfor å igangsette v. Vrenne normaltDet er usikkerhet vedlikehold for med effekten sprøyting av ballastrens og rensk avfor gruså hindre og sand. videre Det etablering anbefales av derfor vegetasjon å igangsette i og ved bro o. skogsvei v. 187,274 3,00 1925 M kulvert over sporet.normalt Påvedlikehold sterkt forurensede med sprøyting områder og rensk må forurens for å hietndre balast videre graves etablering bort og av erstattes vegetasjon med i ogny. vedDet Gvammen N. anbefalessporet. På åsterkt kjøre forurensede ballastrens, områderpå steder må hvor forurens det eret pukk balast som graves balast. bort og erstattes med ny. Det bekketunnel (sprengt i 189,717 3,00 1925 12.2anbefales Overbygning å kjøre ballastrens, på steder hvor det er pukk som balast. fjell) 12.2 Overbygning 12.2Om banen Overbygning blir satt i stand for maskinelt, skinnegående vedlikehold er det mulig å «børste» det øverste 12.2lagetOm12.2.1 banen av Overbygning Ballastbalasten/svillene blir satt i stand medfor maskinelt, stiv snøbørste. skinnegående Dette vil vedlikeholdfjerne noe av er forurensningen det mulig å «børste» og gi bedre det øverste plass Beskrivelse: 12.2.112.2 OverbygningBallast 12.2forlaget12.2.1Opprinnelig etterfylling av Overbygning Ballastbalasten/svillene ble av Numedalsbanen ny ren ballast. med stiv etablert snøbørste. med grusDette og vil sand fjerne som noe ballast. av forurensningen Dette er fortsatt og gi situasjonen bedre plass Opprinnelig ble Numedalsbanen etablert med grus og sand som ballast. Dette er fortsatt situasjonen En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske 12.2forOpprinnelig12.2.1 etterfyllingstrekningen OverbygningBallast ble av RollagNumedalsbanen ny ren og ballast. Rødberg. etablert De mest med utsatte grus og kurvene sand som har ballast.blitt utbedret Dette oger balastenfortsatt situasjonen er byttet til 12.2Detfor12.2.1 strekningen må Overbygning etableresBallast Rollag korrekt og overbygningsprofilRødberg. De mest nårutsatte det foretaskurvene vedlikehold har blitt utbedret og ballastering og balasten av banen.er byttet til installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små broer. 12.212.2.1forpukk.Opprinnelig strekningen OverbygningBallast ble RollagNumedalsbanen og Rødberg. etablert De mest med utsatte grus og kurvene sand som har ballast.blitt utbedret Dette oger balastenfortsatt situasjonen er byttet til Kulvert med bekkeløp under banen. 12.2pukk.DetBallastenOpprinnelig må Overbygning etableres har bleflere Numedalsbanen korrektsteder rast overbygningsprofil ut og etablertvegetasjonen med når hargrus det ofte ogforetas etablert sand vedlikehold somseg i ballast.sporet. og Dette ballastering er fortsatt av situasjonen banen. Opprinnelig12.2.1for strekningenBallast ble RollagNumedalsbanen og Rødberg. etablert De mest med utsatte grus og kurvene sand som har ballast.blitt utbedret Dette oger balastenfortsatt situasjonen er byttet til Skjøtselsplan:12.2.1pukk.for strekningen Ballast Rollag og Rødberg. De mest utsatte kurvene har blitt utbedret og balasten er byttet til Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes. for12.2.1Opprinneligpukk.Ballasten strekningen Ballast er bletilført RollagNumedalsbanen jord og Rødberg.humus etablertfra De hugst mest med samt utsatte grus mindre og kurvene sand ras langssom har ballast.blitt sporet. utbedret DetteDet er oger ikke balastenfortsatt utført situasjonen errens byttet eller til BallastenSkjøtselsplan:Opprinnelig12.2.1pukk. Ballast er bletilført Numedalsbanen jord og humus etablertfra hugst med samt grus mindre og sand ras langssom ballast. sporet. DetteDet er er ikke fortsatt utført situasjonen rens eller OpprinneligBallastenforsprøyting strekningen påer ble tilførtmange RollagNumedalsbanen jord år og og Rødberg. humusballasten etablertfra De fremstårhugst mest med samt utsattesom grus mindre forurenset. og kurvene sand ras langssom har ballast.blitt sporet. utbedret DetteDet er oger ikke balastenfortsatt utført situasjonen errens byttet eller til sprøytingViderepukk.Opprinnelig vedlikeholdet på ble mange Numedalsbanen årav og ballast ballasten må etablert følg fremståre Jernbaneverketsmed som grus forurenset. og sand vedlikeholdsrutiner. som ballast. Dette er fortsatt situasjonen Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner. I det norske forpukk.Ballasten strekningen er tilført Rollag jord og Rødberg.humus fra De hugst mest samt utsatte mindre kurvene ras langs har blitt sporet. utbedret Det er og ikke balasten utført errens byttet eller til VidereforsprøytingBallasten strekningen vedlikeholdet påer tilførtmange Rollag jord årav og ogog ballast Rødberg. humusballasten må fra følg Defremstår hugst emest Jernbaneverkets samt utsattesom mindre forurenset. kurvene ras vedlikeholdsrutiner. langs har blitt sporet. utbedret Det erog ikke balasten utført errens byttet eller til dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn Ballastenpukk.Tiltak:sprøyting erpå tilførtmange jord år ogog humusballasten fra fremstårhugst samt som mindre forurenset. ras langs sporet. Det er ikke utført rens eller Tiltak:pukk.sprøyting på mange år og ballasten fremstår som forurenset. 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. sprøytingTiltak:Ballasten påer tilførtmange jord år ogog humusballasten fra fremstårhugst samt som mindre forurenset. ras langs sporet. Det er ikke utført rens eller Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som broer. I dagligtale skilles det imidlertid BallastensprøytingTiltak:Det er nødvendig erpå tilførtmange åjord supplere år ogog humusballasten ballast fra fremstårpåhugst store samt somdele mindre rforurenset. av banen. ras langs Delvis sporet. på grunn Det erav ikke utrasing utført og rens tråkk eller DetBallastenTiltak: er nødvendig er tilført åjord supplere og humus ballast fra påhugst store samt dele mindrer av banen. ras langs Delvis sporet. på grunn Det erav ikke utrasing utført og rens tråkk eller Detlangssprøyting er banen. nødvendig på mangeDet erå supplere viktigår og åballasten holde ballast vegetas fremstårpå storejon somdele nede rforurenset. av slik banen. at balasten Delvis holdes på grunn ren. av utrasing og tråkk ikke skarpt mellom de ulike begrepene (http://no.sciencegraph.net). langsTiltak:sprøyting banen. på mangeDet er viktigår og åballasten holde vegetas fremstårjon som nede forurenset. slik at balasten holdes ren. Tiltak:Detsprøyting er nødvendig på mange å supplere år og ballasten ballast fremstårpå store somdele rforurenset. av banen. Delvis på grunn av utrasing og tråkk langsDet er banen. nødvendig Det erå supplereviktig å holde ballast vegetas på storejon deleneder avslik banen. at balasten Delvis holdes på grunn ren. av utrasing og tråkk Mellom Rollag og Rødberg finnes det 5 tradisjonelle kulverter bygget i tørrmurt stein med buede Tiltak:DetlangsPå Numedalsbanen er banen. nødvendig Det erå supplereviktigkan det å holdebenyttes ballast vegetas på pukk storejon eller dele nede grusr av slik i banen.ballasten. at balasten Delvis Det holdes påkan grunn benyttes ren. av utrasing vanlig god og tråkkpukk PåTiltak:langs Numedalsbanen banen. Det er kanviktig det å holdebenyttes vegetas pukkjon eller nede grus slik i ballasten. at balasten Det holdes kan benyttes ren. vanlig god pukk hvelvinger. Kulvertene har tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m. Det er også etablert en bekketunell, langsPåDetetter Numedalsbanen er tidligere banen. nødvendig Dettiders erå supplerestandard.viktigkan det å holdebenyttes ballast Det synesvegetas på pukk store ikkejon eller dele nødvnede grusr endigav slik i banen.ballasten. at å balastenetterleve Delvis Det holdes dagens påkan grunn benyttes ren. krav av tilutrasing vanlig pukkvalitet god og tråkkpukk som etterDet er tidligere nødvendig tiders å supplerestandard. ballast Det synes på store ikke delenødvr endigav banen. å etterleve Delvis dagenspå grunn krav av tilutrasing pukkvalitet og tråkk som DetetterlangsJernbaneverketPå Numedalsbanen er tidligere banen. nødvendig Dettiders nå erå krever supplerestandard.viktigkan det åi hovedspor. holdebenyttes ballast Det synesvegetas på pukk store ikkejon eller dele nødvnede grusr endigav slik i banen.ballasten. at å balastenetterleve Delvis Det holdes dagens påkan grunn benyttes ren. krav av tilutrasing vanlig pukkvalitet god og tråkkpukk som sprengt i fjell som har samme oppgave som kulvertene. Alle 6 byggverk har som oppgave å føre JernbaneverketDetPå Numedalsbanener nødvendig nå å kreversupplere kan det i hovedspor. benyttesballast på pukk store eller dele grusr av ibanen. ballasten. Delvis Det på kan grunn benyttes av utrasing vanlig godog tråkk pukk Pålangsetter Numedalsbanen tidligere banen. Dettiders er standard.viktigkan det å holdebenyttes Det synesvegetas pukk ikkejon eller nødvnede grusendig slik i ballasten. at å balastenetterleve Det holdesdagens kan benyttes ren. krav til vanlig pukkvalitet god pukk som bekkeløp gjennom underbygningen til banen. Kulvertene fremstår som meget solide og flotte langsJernbaneverketetter tidligerebanen. Dettiders nå er krever standard.viktig åi hovedspor.holde Det vegetassynes ikkejon nødvnedeendig slik at å balasten etterleve holdes dagens ren. krav til pukkvalitet som etterPåJernbaneverketDet Numedalsbanen er tidligere usikkerhet tiders nå for krever standard. kaneffekten det i hovedspor. benyttes avDet ballastrens synes pukk ikke eller av nødv grus grusendig og i ballasten. sand. å etterleve Det Det anbefales dagens kan benyttes kravderfor til vanlig åpukkvalitet igangsette god pukk som byggverk, men de er lite tilgjengelige. DetPåJernbaneverket Numedalsbanen er usikkerhet nå for krever kaneffekten det i hovedspor. benyttes av ballastrens pukk eller av grus grus og i ballasten. sand. Det Det anbefales kan benyttes derfor vanlig å igangsette god pukk JernbaneverketPåDetetternormalt Numedalsbanen er tidligere usikkerhet vedlikehold tiders nå for krever standard.med kaneffekten detsprøyting i hovedspor. benyttes avDet ballastrens synes og pukkrensk ikke eller avfor nødv grus ågrus hiendigndre og i ballasten. sand. åvidere etterleve Det etablering Det anbefales dagens kan benyttes av kravderfor vegetasjon til vanlig åpukkvalitet igangsette igod og vedpukk som normaltetterPå Numedalsbanen tidligere vedlikehold tiders standard.medkan detsprøyting benyttes Det synes og pukkrensk ikke eller for nødv ågrus hiendigndre i ballasten. åvidere etterleve etablering Det dagens kan benyttes av krav vegetasjon til vanlig pukkvalitet igod og vedpukk som etternormaltJernbaneverketsporet.Det er tidligere usikkerhet Påvedlikehold sterkt tiders nå forurensedefor krever standard.med effekten sprøyting i hovedspor. avområderDet ballastrens synes og rensk må ikke forurens avfor nødv gruså hiendigetndre og balast sand. åvidere etterleve graves Det etablering anbefales bortdagens og av erstattes kravderfor vegetasjon til åpukkvalitet medigangsette i ogny. vedDet som Tiltak: sporet.JernbaneverketetterDet er tidligere usikkerhetPå sterkt tiders nå forurensede for kreverstandard. effekten i hovedspor. områderDetav ballastrens synes må ikke forurens av nødv grusendiget og balast sand. å etterleve graves Det anbefales bortdagens og erstatteskrav derfor til pukkvalitetå medigangsette ny. Det som DetJernbaneverketsporet.anbefalesnormalt er usikkerhet Påvedlikehold åsterkt kjøre nå forurensede forballastrens, krever med effekten sprøyting i hovedspor. avområderpå ballastrenssteder og rensk må hvor forurens avfor det gruså erhiet ndrepukk og balast sand. videresom graves Detbalast. etablering anbefales bort og av erstattes derfor vegetasjon å medigangsette i ogny. vedDet anbefalesJernbaneverketnormalt vedlikehold å kjøre nå ballastrens, krever med sprøyting i hovedspor. på steder og rensk hvor fordet å er hi ndrepukk videresom balast. etablering av vegetasjon i og ved Alle kulvertene fremstår i god stand. Det er nødvendig å sjekke kulvertenes fundamentering for normaltDetsporet. er usikkerhet Påvedlikehold sterkt forurensedefor med effekten sprøyting avområder ballastrens og rensk må forurens avfor gruså hietndre og balast sand. videre graves Det etablering anbefales bort og av erstattes derforvegetasjon å medigangsette i ogny. vedDet Detanbefalessporet. er usikkerhet På å sterkt kjøre forurensedeforballastrens, effekten avområderpå ballastrenssteder må hvor forurens av det grus er etpukk og balast sand. som graves Detbalast. anbefales bort og erstattes derfor å igangsettemed ny. Det utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. Kulverter som har påstøpte sporet.DetnormaltanbefalesOm erbanen usikkerhet På vedlikehold å sterktblir kjøre satt forurensede forballastrens, i medstand effekten sprøyting for maskinelt,avområderpå ballastrenssteder og rensk må hvorskinnegående forurens avfor det gruså erhiet ndrepukk og balast vedlikeholdsand. videresom graves Detbalast. etablering anbefales erbort det og muligav erstattes derfor vegetasjon å «børste» å medigangsette i ogny. det vedDet øverste OmnormaltDetanbefales erbanen usikkerhet vedlikehold åblir kjøre satt forballastrens, i medstand effekten sprøyting for maskinelt,av på ballastrens steder og rensk skinnegåendehvor avfor det gruså erhindre pukkog vedlikeholdsand. videre som Det balast. etablering anbefales er det muligav derfor vegetasjon å «børste» å igangsette i og det ved øverste elementer eller er delvis utført i betong må inspiseres for forvitringskader og frostskader. anbefalesnormaltOmsporet.laget banen av På vedlikeholdbalasten/svillene å sterktblir kjøre satt forurensede ballastrens, i medstand sprøyting medfor maskinelt,områderpå stiv steder snøbørste.og rensk må hvorskinnegående forurens for det Dette å erhiet ndrepukk vil balast vedlikeholdfjerne videresom graves noebalast. etablering av erbort forurensningen det og muligav erstattes vegetasjon å «børste» medog gi i ogny.bedre det vedDet øverste plass lagetsporet.normalt av På vedlikeholdbalasten/svillene sterkt forurensede med sprøyting med områder stiv snøbørste.og rensk må forurens for Dette å hietndre vil balast fjerne videre graves noe etablering av bort forurensningen og av erstattes vegetasjon medog gi i ogny.bedre vedDet plass sporet.Omlagetanbefalesfor etterfylling banen av På balasten/svillene å sterktblir kjøre av satt forurensedeny ballastrens, i renstand ballast. medfor maskinelt,områderpå stiv steder snøbørste. må hvorskinnegående forurens det Dette eret pukk vil balast vedlikeholdfjerne som graves noebalast. av erbort forurensningen det og mulig erstattes å «børste» medog gi ny.bedre det Det øverste plass foranbefalessporet.Om etterfylling banen På å sterktblir kjøre av satt forurensedeny ballastrens, i renstand ballast. for områdermaskinelt,på steder må hvorskinnegående forurens det eret pukk balast vedlikehold som graves balast. erbort det og mulig erstattes å «børste» med ny. det Det øverste Skjøtselsplan: Omanbefaleslagetfor etterfylling banen av balasten/svillene å blir kjøre av satt ny ballastrens, i renstand ballast. medfor maskinelt,på stiv steder snøbørste. hvorskinnegående det Dette er pukk vil vedlikeholdfjerne som noebalast. av er forurensningen det mulig å «børste» og gi bedre det øverste plass OmforDetanbefaleslaget etterfylling måbanen av etableres balasten/svillene å blir kjøre av satt ny korrektballastrens, i renstand ballast. overbygningsprofil medfor maskinelt,på stiv steder snøbørste. hvorskinnegående når det Dette det er pukkforetas vil vedlikeholdfjerne som vedlikehold noebalast. av er forurensningendet og mulig ballastering å «børste» og av gi banen. bedredet øverste plass Detlaget må av etableres balasten/svillene korrekt overbygningsprofilmed stiv snøbørste. når Dette det foretasvil fjerne vedlikehold noe av forurensningen og ballastering og av gi banen.bedre plass Det må føres jevnlig kontroll med at vegetasjon ikke føres med bekken og setter seg fast i kulverten Omlagetfor etterfylling banen av balasten/svillene blir avsatt ny i standren ballast. medfor maskinelt, stiv snøbørste. skinnegående Dette vil vedlikeholdfjerne noe av er forurensningen det mulig å «børste» og gi bedre det øverste plass forOmDet etterfylling måbanen etableres blir av satt ny korrekt i renstand ballast. overbygningsprofil for maskinelt, skinnegående når det foretas vedlikehold vedlikehold er det og mulig ballastering å «børste» av banen. det øverste slik at oppdemming kan forekomme. Dette er spesielt viktig om våren. Vedlikeholdet av kulverter må lagetforSkjøtselsplan:Det etterfylling må av etableresbalasten/svillene av ny korrekt ren ballast. overbygningsprofilmed stiv snøbørste. når Dette det foretasvil fjerne vedlikehold noe av forurensningen og ballastering og av gi banen.bedre plass Skjøtselsplan:lagetDet må av etableresbalasten/svillene korrekt overbygningsprofilmed stiv snøbørste. når Dette det foretasvil fjerne vedlikehold noe av forurensningen og ballastering og avgi bedrebanen. plass følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for vedlikehold av stikkrenner, broer og tuneller. DetforSkjøtselsplan: etterfylling må etableres av ny korrekt ren ballast. overbygningsprofil når det foretas vedlikehold og ballastering av banen. DetSkjøtselsplan:Viderefor etterfylling må vedlikeholdet etableres av ny korrekt ren av ballastballast. overbygningsprofil må følge Jernbaneverkets når det foretas vedlikeholdsrutiner. vedlikehold og ballastering av banen. VidereDetSkjøtselsplan: må vedlikeholdet etableres korrekt av ballast overbygningsprofil må følge Jernbaneverkets når det foretas vedlikeholdsrutiner. vedlikehold og ballastering av banen. Skjøtselsplan:DetVidere må vedlikeholdet etableres korrekt av ballast overbygningsprofil må følge Jernbaneverkets når det foretas vedlikeholdsrutiner. vedlikehold og ballastering av banen. Skjøtselsplan:VidereDet må vedlikeholdet etableres korrekt av ballast overbygningsprofil må følge Jernbaneverkets når det foretas vedlikeholdsrutiner. vedlikehold og ballastering av banen. Skjøtselsplan:Videre vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Side 47 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon Skjøtselsplan:Videre 000 vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets10.10.2014 vedlikeholdsrutiner. Side 48 VidereSkjøtselsplan: vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Videre vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Videre vedlikeholdet av ballast må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.2 Sviller Strekningen Rollag- Rødberg er utstyrt med tresviller. Svillematten på strekningen er jevn og tett. Årstallspiker bekrefter at sville er svært gamle. Det kan synes som det ble utfør noe vedlikehold på svillematten på 1950-tallet da det under befaring ble registrert flere spiker fra denne perioden. I forbindelse med utbedring av kurver har ballast, sviller og skinner blitt byttet. På broen over Eidsåa 12.2.2 Sviller finnes det sviller fra 1925. Strekningen Rollag- Rødberg er utstyrt med tresviller. Svillematten på strekningen er jevn og tett. Årstallspiker bekrefter at sville er svært gamle. Det kan synes som det ble utfør noe vedlikehold på Gjennomsnittlig levetid for en furusville er 40 år. På strekningen Rollag-Rødberg ligger svillene i grus/ svillematten på 1950-tallet da det under befaring ble registrert flere spiker fra denne perioden. I sand og levetiden må betraktes som kortere enn gjennomsnittet. forbindelse med utbedring av kurver har ballast, sviller og skinner blitt byttet. På broen over Eidsåa finnes det sviller fra 1925. Svenco Rail Eng. utførte høsten 2011 en vurdering av svilledekkets tilstand. Resultatet av undersøkelsene som ble utført av Raildoc, er klassifisert i tre klasser: grønn, gul og rød. Gjennomsnittlig levetid for en furusville er 40 år. På strekningen Rollag-Rødberg ligger svillene i grus/ sand og levetiden må betraktes som kortere enn gjennomsnittet. På svillene for 30 kg skinner var underlagsplatene for små til at sensoren kunne lokalisere de. Disse svillene er derfor ikke tilstandsvurdert. Svenco Rail Eng. utførte høsten 2011 en vurdering av svilledekkets tilstand. Resultatet av undersøkelsene som ble utført av Raildoc, er klassifisert i tre klasser: grønn, gul og rød. Mellom Rollag–Norefjord er 5 km av 31 km er registrert av Raildoc. 63 % av de registrerte er klassifisert grønn, 20 % gul og 17 % rød. På svillene for 30 kg skinner var underlagsplatene for små til at sensoren kunne lokalisere de. Disse svillene er derfor ikke tilstandsvurdert. Mellom Norfjord–Rødberg er ca. 4 km er registrert av Raildoc. 36 % av de registrerte er klassifisert grønn, 26 % gul og 38 % rød. Mellom Rollag–Norefjord er 5 km av 31 km er registrert av Raildoc. 63 % av de registrerte er klassifisert grønn, 20 % gul og 17 % rød. Fredningen er ikke til hinder for at tresviller kan erstattes med betongsviller etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Fredningen begrenser heller ikke Jernbaneverkets valg av type Mellom Norfjord–Rødberg er ca. 4 km er registrert av Raildoc. 36 % av de registrerte er klassifisert skinnebefestigelse. Overflødig skinnebefestigelse som kan gjenbrukes ved Numedalsbanen eller grønn, 26 % gul og 38 % rød. annen museumsjernbane skal sikres for dette formålet. Fredningen er ikke til hinder for at tresviller kan erstattes med betongsviller etter Jernbaneverkets Tiltak: nærmere vurdering. Fredningen begrenser heller ikke Jernbaneverkets valg av type De gamle svillene av tre er medtatt og må byttes ut, dersom det ønskes å fremføre skinnegående maskiner. Ballasten er rast ut under svillene. skinnebefestigelse. Overflødig skinnebefestigelse som kan gjenbrukes ved Numedalsbanen eller Det synes nødvendig å bytte sviller i stort omfang. Det er avgjørende for vedlikeholdet av banen at det annen museumsjernbane skal sikres for dette formålet. 12.2.2er muligSviller å fremføre skinnegående maskiner. Dette krever at underbygning, sviller og skinner er i god stand og vedlikeholdt. Strekningen Rollag- Rødberg er utstyrt med tresviller. Svillematten på strekningen er jevn og tett. Tiltak: Årstallspiker bekrefter at sville er svært gamle. Det kan synes som det ble utfør noe vedlikehold på Svenco Rail Eng. angir følgende dersom banen skal brukes til følgende formål: svillematten på 1950-tallet da det under befaring ble registrert flere spiker fra denne perioden. I Det synes nødvendig å bytte sviller i stort omfang. Det er avgjørende for vedlikeholdet av banen at det forbindelse med utbedring av kurver har ballast, sviller og skinner blitt byttet. På broen over Eidsåa er mulig å fremføre skinnegående maskiner. Dette krever at underbygning, sviller og skinner er i god  Dresintrafikk: holde vegetasjonen unna ved sprøyting og manuell skogrydding finnes det sviller fra 1925. stand og vedlikeholdt.  Robeltrafikk: stikkbytte-sviller Rollag kirke og Veggli. Ingen større tiltak mellom Veggli og GjennomsnittligNorefjord levetid for en furusville er 40 år. På strekningen Rollag-Rødberg ligger svillene i grus/ Svenco Rail Eng. angir følgende dersom banen skal brukes til følgende formål: sand og Motorvogntrafikklevetiden må betraktes Rollag–Veggli: som kortere oppgradere enn gjennomsnittet. til 35 kg overby gning inkludert svillebytte med brukt materiell. Ca. 14 000 sviller tilføres og ca. 8 spor-km utkjørte skinner benyttes.  Dresintrafikk: holde vegetasjonen unna ved sprøyting og manuell skogrydding Svenco Rail Eng. utførte høsten 2011 en vurdering av svilledekkets tilstand. Resultatet av  Robeltrafikk: stikkbytte-sviller Rollag kirke og Veggli. Ingen større tiltak mellom Veggli og undersøkelseneSkjøtselsplan: som ble utført av Raildoc, er klassifisert i tre klasser: grønn, gul og rød. Norefjord  Motorvogntrafikk Rollag–Veggli: oppgradere til 35 kg overbygning inkludert svillebytte med Utskifting av sviller må utføres i et slikt tempo at banetilstanden opprettholdes. På svillene for 30 kg skinner var underlagsplatene for små til at sensoren kunne lokalisere de. Disse brukt materiell. Ca. 14 000 sviller tilføres og ca. 8 spor-km utkjørte skinner benyttes. svillene er derfor ikke tilstandsvurdert. Skjøtselsplan: Mellom Rollag–Norefjord er 5 km av 31 km er registrert av Raildoc. 63 % av de registrerte er klassifisert grønn, 20 % gul og 17 % rød. Utskifting av sviller må utføres i et slikt tempo at banetilstanden opprettholdes.

Mellom Norfjord–Rødberg er ca. 4 km er registrert av Raildoc. 36 % av de registrerte er klassifisert grønn, 26 % gul og 38 % rød.

Fredningen er ikke til hinder for at tresviller kan erstattes med betongsviller etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Fredningen begrenser heller ikke Jernbaneverkets valg av type skinnebefestigelse. Overflødig skinnebefestigelse som kan gjenbrukes ved Numedalsbanen eller annen museumsjernbane skal sikres for dette formålet.

SideTiltak: 49 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 50 Det synes nødvendig å bytte sviller i stort omfang. Det er avgjørende for vedlikeholdet av banen at det er mulig å fremføre skinnegående maskiner. Dette krever at underbygning, sviller og skinner er i god stand og vedlikeholdt.

Svenco Rail Eng. angir følgende dersom banen skal brukes til følgende formål:

 Dresintrafikk: holde vegetasjonen unna ved sprøyting og manuell skogrydding  Robeltrafikk: stikkbytte-sviller Rollag kirke og Veggli. Ingen større tiltak mellom Veggli og Norefjord  Motorvogntrafikk Rollag–Veggli: oppgradere til 35 kg overbygning inkludert svillebytte med brukt materiell. Ca. 14 000 sviller tilføres og ca. 8 spor-km utkjørte skinner benyttes.

Skjøtselsplan:

Utskifting av sviller må utføres i et slikt tempo at banetilstanden opprettholdes.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner 12.2.4 Skinner Det er benyttet flere former for skinnebefestigelse på strekningen. Resultatet er en blanding av ulike Banen ble opprinnelig lagt med tilnærmet 30 kg/m skinner. Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m festemetoder (spiker og klemmer) langs hele linjen. Dette gjenspeiler banens vedlikeholdshistorie. skinner over betydelige deler av banen Etter hvert som Sørlands- og Vestfoldbanen har blitt forsterket med 49 kg/m skinnemateriell har det brukte 35 kg-materiellet kommet til nytte i Numedal helt opp til Banen ble opprinnelig lagt med 30 kg/m skinner og 3-hulls spikerplater 188x110 mm. nedleggelsen. Det ligger nesten 20 000 lengdemeter skinner utkjørt langs banen, klare til å legges inn.

Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen med tilhørende 245x120 Ved Rollag stasjon finnes det fortsatt skinner fra 1896 med spikerunderlagsplate av eldste type. mm plater og bøyleplater med kiler (mus og dogg), over noen strekninger erstattet med Deenik-fjærer. Skinnenes alder viser at det var gjenbruk av utstyr på banen. Ved Norefjord stasjonsområde ligger det En god del Hey-Backfester finnes også. skinner fra Dowais 1876, S.Union 1876 og Cockerill 1897,1902 og 1909.

Tiltak: Oversikt over opprinnelige skinner på Numedalsbanen

Ved bytte av en enkelt sville bør det benyttes samme type befestigelse som på svillen man tar ut. Ved Skinnevekt: kg/m Skinnelengde: m Fra km Til km bytte av sammenhengende partier velger man – innenfor de typer plater som er i bruk på strekningen i dag - den type befestigelse man finner mest hensiktsmessig. Befestigelse som tas ut og som har 30,00 10 99,70 115,5 Sporveksel på banen. gjenbruksverdi, skal sikres for gjenbruk. Der sporet blir reparert ved hjelp av brukte sviller benyttes de 29,76 7,5 115,50 153,05 30,00 10 153,05 159,83 brukte svillers befestigelse. 12.2.4 Skinner Banen 28,77ble opprinnelig lagt med tilnærmet 7,5 30 kg/m skinner. 159,83 Det har etter hvert blitt166,95 lagt 35,7 kg/m Skjøtselsplan: skinner27,28 over betydelige deler av 7,5banen Etter hvert som Sørlands- 166,95 og Vestfoldbanen186,43 har blitt forsterket 29,76 7,5 186,43 187,16 med 49 kg/m skinnemateriell har det brukte 35 kg-materiellet kommet til nytte i Numedal helt opp til 30,00 10 187,16 192,40 Det må føres jevnlig tilsyn med skinnebefestningene. Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets nedleggelsen. Det ligger nesten 20 000 lengdemeter skinner utkjørt langs banen, klare til å legges inn. vedlikeholdsrutiner. Tiltak: VedFredningen Rollag stasjoner ikke tilfinnes hinder det for fortsatt at laskede skinner skinner fra 1896 erstattes med spikerunderlagsplate med helsveisede skinner av eldste etter type. SkinnenesJernbaneverkets alder visernærmere at det vurdering. var gjenbruk Overflødige av utstyr sk påinner, banen. med Ved rest Norefjord levetid skal stasjonsområde sikres for gjenbruk ligger det skinnerandre steder. fra Dowais 30 og 1876, 35,7 kgS.Union skinner 1876 og sporvekslerog Cockerill k 1897,1902an erstattes og med 1909. 49 kg skinner og sporveksler dersom 30 og 35,7 kg komponenter ikke finnes tilgjengelig. Oversikt over opprinnelige skinner på Numedalsbanen Skjøtselsplan: Eksempler på ulike metoder for skinnebesfestigelse. Skinnevekt: kg/m Skinnelengde: m Fra km Til km Vedlikeholdet30,00 må følge Jernbaneverkets10 vedlikeholdsrutiner.99,70 Eventuell skinnesliping115,5 utføres etter 12.2.3 Skinnebefestigelse / innfesting av skinner behov. 29,76 7,5 115,50 153,05 Det er benyttet flere former for skinnebefestigelse på strekningen. Resultatet er en blanding av ulike 30,00 10 153,05 159,83 festemetoder (spiker og klemmer) langs hele linjen. Dette gjenspeiler banens vedlikeholdshistorie. 28,77 7,5 159,83 166,95 27,28 7,5 166,95 186,43 Banen ble opprinnelig lagt med 30 kg/m skinner og 3-hulls spikerplater 188x110 mm. 29,76 7,5 186,43 187,16 30,00 10 187,16 192,40 Det har etter hvert blitt lagt 35,7 kg/m skinner over betydelige deler av banen med tilhørende 245x120 Tiltak: mm plater og bøyleplater med kiler (mus og dogg), over noen strekninger erstattet med Deenik-fjærer. En god del Hey-Backfester finnes også. Fredningen er ikke til hinder for at laskede skinner erstattes med helsveisede skinner etter Jernbaneverkets nærmere vurdering. Overflødige skinner, med rest levetid skal sikres for gjenbruk Tiltak: andre steder. 30 og 35,7 kg skinner og sporveksler kan erstattes med 49 kg skinner og sporveksler Ved bytte av en enkelt sville bør det benyttes samme type befestigelse som på svillen man tar ut. Ved dersom 30 og 35,7 kg komponenter ikke finnes tilgjengelig. bytte av sammenhengende partier velger man – innenfor de typer plater som er i bruk på strekningen i Skjøtselsplan: dag - den type befestigelse man finner mest hensiktsmessig. Befestigelse som tas ut og som har gjenbruksverdi, skal sikres for gjenbruk. Der sporet blir reparert ved hjelp av brukte sviller benyttes de Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Eventuell skinnesliping utføres etter brukte svillers befestigelse. behov.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig tilsyn med skinnebefestningene. Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

Side 51 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 52

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.5 Planoverganger I den opprinnelige fortegnelsen over banestrekningen er det registrert fler enn 142 planoverganger på strekningen. Flere av disse er ute av bruk og noen er gjengrodd. Det er et overordnet mål for Jernbaneverket å fjerne planoverganger og derved øke sikkerheten ved togframføring og redusere og forenkle banevedlikeholdet.

For strekningen Rollag–Rødberg finnes det to typer planoverganger. I den videre beskrivelsen er det nødvendig å skille på planoverganger i tre og offentlige planoverganger da tiltakene er grunnleggende forskjellig.

12.2.5.1 Planoverganger i tre På strekningen Rollag–Rødberg er det flere varianter for utførelse av overganger. Noen overganger, som ble benyttet til tømmerkjøring er bygget av jernbanesviller. Overganger for alminnelig ferdsel ble bygd av plank, dimensjon 2”x6” impregnert med kreosot. En tømmervei har krysset banen og planovergangen har nesten gått til grunne. Tiltak: 12.2.5 Planoverganger Bytting av sviller ved enklere planoverganger kan gjøres med gravemaskin, med klo og bør samkjøres I den opprinnelige fortegnelsen over banestrekningen er det registrert fler enn 142 planoverganger på med utbedring av grøfter, stikkrenner og montering av stolper til grinder. For planoverganger med strekningen. Flere av disse er ute av bruk og noen er gjengrodd. Det er et overordnet mål for plank bør det utføres av firma/håndverkere som er kvalifisert for slike oppdrag. Jernbaneverket å fjerne planoverganger og derved øke sikkerheten ved togframføring og redusere og forenkle banevedlikeholdet. Jernbaneverket anser både å øke materialdimensjonen i planovergangslemmene og å endre størrelsen (bredden) på planovergangene der endret bruk av planovergangene (for eksempel større, For strekningen Rollag–Rødberg finnes det to typer planoverganger. I den videre beskrivelsen er det tyngre og bredere skogsmaskiner) ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til nødvendig å skille på planoverganger i tre og offentlige planoverganger da tiltakene er grunnleggende fredningsforskriftens § , men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud forskjellig. fylkeskommune. 12.2.5.1 Planoverganger i tre Øvrige planoverganger bør forsøkes fjernet i henhold til Jernbaneverkets planer for fjerning av På strekningen Rollag–Rødberg er det flere varianter for utførelse av overganger. Noen overganger, Planovergang i litt bedre stand. Mindre vei som fører til gårdsbruk krysser banen. Planovergangen er stadig i bruk. planoverganger. Fjerning og flytting/sammenslåing av planoverganger er tiltak Jernbaneverket anser som ble benyttet til tømmerkjøring er bygget av jernbanesviller. Overganger for alminnelig ferdsel ble 12.2.5som innenforPlanoverganger sin råderett i henhold til fredningsforskriftens §, men tiltaket skal likevel meldes til bygd av plank, dimensjon 2”x6” impregnert med kreosot. forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune. I den opprinnelige fortegnelsen over banestrekningen er det registrert fler enn 142 planoverganger på Tiltak: strekningen. Flere av disse er ute av bruk og noen er gjengrodd. Det er et overordnet mål for Skjøtselsplan: Jernbaneverket å fjerne planoverganger og derved øke sikkerheten ved togframføring og redusere og Bytting av sviller ved enklere planoverganger kan gjøres med gravemaskin, med klo og bør samkjøres forenklePlanoverganger banevedlikeholdet. kan bli utsatt for skader også fra veigående maskiner og utstyr. Det må derfor føres med utbedring av grøfter, stikkrenner og montering av stolper til grinder. For planoverganger med jevnlig tilsyn med overgangene og skader må utbedres omgående. Det er viktig at oppkjøringsplanke plank bør det utføres av firma/håndverkere som er kvalifisert for slike oppdrag. Forfor sporrenserstrekningen er Rollag–Rødberg i god stand slik atfinnes snørydding det to typer ikke planoverganger.påfører overgangen I den skader. videre beskrivelsen er det nødvendig å skille på planoverganger i tre og offentlige planoverganger da tiltakene er grunnleggende Jernbaneverket anser både å øke materialdimensjonen i planovergangslemmene og å endre forskjellig.Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. størrelsen (bredden) på planovergangene der endret bruk av planovergangene (for eksempel større, tyngre og bredere skogsmaskiner) ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til 12.2.5.1 Planoverganger i tre fredningsforskriftens § , men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud På strekningen Rollag–Rødberg er det flere varianter for utførelse av overganger. Noen overganger, fylkeskommune. som ble benyttet til tømmerkjøring er bygget av jernbanesviller. Overganger for alminnelig ferdsel ble bygd av plank, dimensjon 2”x6” impregnert med kreosot. Øvrige planoverganger bør forsøkes fjernet i henhold til Jernbaneverkets planer for fjerning av planoverganger. Fjerning og flytting/sammenslåing av planoverganger er tiltak Jernbaneverket anser Tiltak: som innenfor sin råderett i henhold til fredningsforskriftens §, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune. Bytting av sviller ved enklere planoverganger kan gjøres med gravemaskin, med klo og bør samkjøres med utbedring av grøfter, stikkrenner og montering av stolper til grinder. For planoverganger med Skjøtselsplan: plank bør det utføres av firma/håndverkere som er kvalifisert for slike oppdrag. Planoverganger kan bli utsatt for skader også fra veigående maskiner og utstyr. Det må derfor føres Jernbaneverket anser både å øke materialdimensjonen i planovergangslemmene og å endre jevnlig tilsyn med overgangene og skader må utbedres omgående. Det er viktig at oppkjøringsplanke størrelsen (bredden) på planovergangene der endret bruk av planovergangene (for eksempel større, for sporrenser er i god stand slik at snørydding ikke påfører overgangen skader. tyngre og bredere skogsmaskiner) ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § , men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. fylkeskommune.

SideØvrige 53 planoverganger bør forsøkes fjernet i henhold10.10.2014 til Jernbaneverkets planer for fjerning av Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 54 planoverganger. Fjerning og flytting/sammenslåing av planoverganger er tiltak Jernbaneverket anser som innenfor sin råderett i henhold til fredningsforskriftens §, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Planoverganger kan bli utsatt for skader også fra veigående maskiner og utstyr. Det må derfor føres jevnlig tilsyn med overgangene og skader må utbedres omgående. Det er viktig at oppkjøringsplanke for sporrenser er i god stand slik at snørydding ikke påfører overgangen skader.

Vedlikeholdet må følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.5.2 Planoverganger med større trafikkbelastning. 12.2.6 Tele- og signalanlegg Offentlig vei krysser banen på flere steder. Flere av disse planovergangene er overfylt med løsmasser Signal- og sikringsteknikk har tradisjonelt ikke vært viet en særlig stor museal interesse i Norge, til og asfalt,det må vurderes om disse må utbedres. Sikringsanleggene for planovergangene er omtalt i tross for den betydning dette har hatt for utviklingen av jernbanen. Det som kjennetegner de fleste eget avsnitt. museumsjernbanene er at de trafikkerer strekninger der avanserte sikringsanlegg ikke historisk hører hjemme, noe som igjen medfører at det musealt sett ikke er naturlig å fremheve slike anlegg. Tiltak: Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 er det fortsatt rester etter den opprinnelige telegraflinjen langs Løsmasser og asfalt må fjernes og overgangen må settes i stand i henhold til Jernbaneverkets banen. Her finnes noen få stolper med fester og ledninger. beskrivelser for overganger. Det må tas hensyn til trafikkbelastningen på stedet ved istandsetting. Det må påses at rillesporet på planovergangen er rene for løsmasser slik at togets hjulflens har På nedleggelsestidspunktet var det en operativ telelinje langs sporet. Det er ikke kjent i hvilken stand tilstrekkelig plass. denne er i dag.

Skjøtselsplan: Tiltak:

De planoverganger som må opprettholdes må vedlikeholdes i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser Restene etter telegraflinjen Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 bør restaureres og vedlikeholdes som et for overganger. minne om den opprinnelige kommunikasjonen langs banen.

Telelinjen (jordkablen) og telekommunikasjonsutstyret langs Numedalsbanen fremstår som defekt. Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, eller valg om innføring av nytt telekommunikasjonssystem ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om telekommunikasjonssystemet settes i stand.

Flere steder er planovergangene fylt med løsmasser og asfalt. Rester av den oprinnelige telegraflinjen (til høyre).

12.2.5.2 Planoverganger med større trafikkbelastning. 12.2.6 Tele- og signalanlegg Offentlig vei krysser banen på flere steder. Flere av disse planovergangene er overfylt med løsmasser Signal- og sikringsteknikk har tradisjonelt ikke vært viet en særlig stor museal interesse i Norge, til og asfalt,det må vurderes om disse må utbedres. Sikringsanleggene for planovergangene er omtalt i tross for den betydning dette har hatt for utviklingen av jernbanen. Det som kjennetegner de fleste eget avsnitt. museumsjernbanene er at de trafikkerer strekninger der avanserte sikringsanlegg ikke historisk hører hjemme, noe som igjen medfører at det musealt sett ikke er naturlig å fremheve slike anlegg. Tiltak: Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 er det fortsatt rester etter den opprinnelige telegraflinjen langs Løsmasser og asfalt må fjernes og overgangen må settes i stand i henhold til Jernbaneverkets banen. Her finnes noen få stolper med fester og ledninger. beskrivelser for overganger. Det må tas hensyn til trafikkbelastningen på stedet ved istandsetting. Det må påses at rillesporet på planovergangen er rene for løsmasser slik at togets hjulflens har På nedleggelsestidspunktet var det en operativ telelinje langs sporet. Det er ikke kjent i hvilken stand tilstrekkelig plass. denne er i dag.

Skjøtselsplan: Tiltak:

De planoverganger som må opprettholdes må vedlikeholdes i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser Restene etter telegraflinjen Mellom Geiteryggen tunell 1 og 2 bør restaureres og vedlikeholdes som et for overganger. minne om den opprinnelige kommunikasjonen langs banen.

Telelinjen (jordkablen) og telekommunikasjonsutstyret langs Numedalsbanen fremstår som defekt. Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, eller valg om innføring av nytt telekommunikasjonssystem ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om telekommunikasjonssystemet settes i stand.

Side 55 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 56

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.7 Signalanlegg på stasjoner og sidespor Numedalsbanen var utstyrt med et enkelt signalsystem. Flere av stasjonene var utstyrt med ”enkelt innkjørsignalapparat”. Disse hadde sannsynligvis forriglinger til veisikringsanleggene der hvor dette var montert. 12.2.7 Signalanlegg på stasjoner og sidespor På flere av Numedalsbanens stasjoner finnes det fortsatt signalhus (fuglekasser) som var en del av Numedalsbanen var utstyrt med et enkelt signalsystem. Flere av stasjonene var utstyrt med ”enkelt signalsystemet langs banen. innkjørsignalapparat”. Disse hadde sannsynligvis forriglinger til veisikringsanleggene der hvor dette var montert. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste På flere av Numedalsbanens stasjoner finnes det fortsatt signalhus (fuglekasser) som var en del av sporveksel. I likhet med håndsignaler er det ikke avhengighet mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og signalsystemet langs banen. sporveksler eller sporfelter på stasjonen. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det Signalet ble brukt for å forenkle togekspedisjonen ved at stasjonsbetjeningen ikke var nødt til å gå ut sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste til ytterste sporveksel for å vise innkjørsignal, det kunne stilles enten fra stasjonskontoret eller fra et sporveksel. I likhet med håndsignaler er det ikke avhengighet mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen. sporveksler eller sporfelter på stasjonen.

Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt Signalet ble brukt for å forenkle togekspedisjonen ved at stasjonsbetjeningen ikke var nødt til å gå ut innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å til ytterste sporveksel for å vise innkjørsignal, det kunne stilles enten fra stasjonskontoret eller fra et bygge sikringsanlegg og sette opp hovedsignaler. enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen.

Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for bygge sikringsanlegg og sette opp hovedsignaler. signalflaggene når de ikke er i bruk. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" står/stod det ofte Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand. ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe Flere av stoppestedene langs Numedalsbanen var utstyrt med påstigningssignal slik at de reisende signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for kanPåstigningssignal varsle lokfører ved om stoppestedet at reisende på skal Svendsrud. med toget. Signalet består av en gul skive med rød kantring. signalflaggeneFuglekassene er når plassert de ikke ved er ytterste i bruk. sporveksel På stasjoner på stasjonene med "Enkelt og ble innkjørsignalapparat" brukt til signalflagg ved står/stod signal for det innkjøring. ofte Signalskiven skal normalt stå parallelt med sporet slik at signalet ikke er synlig for lokfører (ingen også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand. påstigning).12.2.7 Signalanlegg Reisende som på ønskerstasjoner å bli ogmed sidespor toget kan med et enkelt håndgrep vri signalskiven på Flere av stoppestedene langs Numedalsbanen var utstyrt med påstigningssignal slik at de reisende tversNumedalsbanen av sporet, synlig var utstyrt for lokfør meder et på enkelt tog i signalsystemriktig kjøreretning.. Flere Etter av stasjonene at toget hadde var utstyrt stanset med satte ”enkelt innkjørsignalapparat”. Disse hadde sannsynligvis forriglinger til veisikringsanleggene der hvor dette kan varsle lokfører om at reisende skal med toget. Signalet består av en gul skive med rød kantring. togpersonalet signalskiven tilbake i normalstilling før toget forlot holdeplassen. var montert. Signalskiven skal normalt stå parallelt med sporet slik at signalet ikke er synlig for lokfører (ingen Tiltak: påstigning). Reisende som ønsker å bli med toget kan med et enkelt håndgrep vri signalskiven på På flere av Numedalsbanens stasjoner finnes det fortsatt signalhus (fuglekasser) som var en del av tvers av sporet, synlig for lokfører på tog i riktig kjøreretning. Etter at toget hadde stanset satte Signalanleggetsignalsystemet langspå stasjonene banen. fremstår som defekte og må bygges opp på nytt. Det er mulig noen av togpersonalet signalskiven tilbake i normalstilling før toget forlot holdeplassen. koblingshusene og signalmastene kan gjenbrukes om arbeidet kommer i gang raskt – og "Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det Jernbaneverket kan benytte samme type signalteknologi. Tiltak: sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste Påstigningssignalenesporveksel. I likhet med på håndsignaler det enkelte stoppested er det ikke måavhengighet settes i stand. mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og Signalanlegget på stasjonene fremstår som defekte og må bygges opp på nytt. Det er mulig noen av sporveksler eller sporfelter på stasjonen. koblingshusene og signalmastene kan gjenbrukes om arbeidet kommer i gang raskt – og Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, som valg og innføring av Jernbaneverket kan benytte samme type signalteknologi. nyttSignalet signal- ble og brukt sikringsanlegg for å forenkle ligger togekspedisjonen innenfor Jernbaneverkets ved at stasjonsbetjeningen råderett i henhold ikke til var nødt til å gå ut fredningsforskriftenstil ytterste sporveksel § for 2, åmen vise tiltaket innkjørsignal, skal likevel det meldeskunne stilles til forvaltningsmyndigheten, enten fra stasjonskontoret som eller er Buskerud fra et Påstigningssignalene på det enkelte stoppested må settes i stand. fylkeskommune.enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen. Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, som valg og innføring av Skjøtselsplan:Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt nytt signal- og sikringsanlegg ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud Tiltakenebygge sikringsanlegg er avhengig ogav setteom sikringsanlegget opp hovedsignaler. settes i stand. fylkeskommune.

Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved Skjøtselsplan: ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for Tiltakene er avhengig av om sikringsanlegget settes i stand. signalflaggene når de ikke er i bruk. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" står/stod det ofte også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand.

Side Flere 57 av stoppestedene langs Numedalsbanen var10.10.2014 ut styrt med påstigningssignal slik at de reisendeRevisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 58 kan varsle lokfører om at reisende skal med toget. Signalet består av en gul skive med rød kantring. Signalskiven skal normalt stå parallelt med sporet slik at signalet ikke er synlig for lokfører (ingen påstigning). Reisende som ønsker å bli med toget kan med et enkelt håndgrep vri signalskiven på tvers av sporet, synlig for lokfører på tog i riktig kjøreretning. Etter at toget hadde stanset satte togpersonalet signalskiven tilbake i normalstilling før toget forlot holdeplassen.

Tiltak:

Signalanlegget på stasjonene fremstår som defekte og må bygges opp på nytt. Det er mulig noen av koblingshusene og signalmastene kan gjenbrukes om arbeidet kommer i gang raskt – og Jernbaneverket kan benytte samme type signalteknologi.

Påstigningssignalene på det enkelte stoppested må settes i stand.

Jernbaneverket anser at så vel demontering av eksisterende (defekt) anlegg, som valg og innføring av nytt signal- og sikringsanlegg ligger innenfor Jernbaneverkets råderett i henhold til fredningsforskriftens § 2, men tiltaket skal likevel meldes til forvaltningsmyndigheten, som er Buskerud fylkeskommune.

Skjøtselsplan:

Tiltakene er avhengig av om sikringsanlegget settes i stand.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.8 Veisikringsanlegg 12.2.9 Plattformer Jordbruks- og skogbruksplanovergangene er utstyrt med grind. Det er også satt opp skilt. Grinder er En plattform er en rampe for enkel påstigning av tog ved holdeplasser og stasjoner. Plattformene til beskrevet i eget avsnitt. det enkelte holdeplass er spesielt nevnt under beskrivelsen av stasjonen eller holdeplassen.

Planoverganger med vegsikringsanlegg er utstyrt med lyd/lys, halvbom eller helbom. Vegene er I hovedtrekk er det tre typer plattformer for personpåstigning: riksveger, fylkesveger, kommunale veger eller større private veger. Nesten alle offentlige veger som  Plattformkant og dekke av sviller krysser hovedspor er sikret med vegsikringsanlegg.  Plattformkant av tørrmurt stein og dekke av løsmasser  Plattformkant av plasstøpt betong og dekke av løsmasser eller asfalt Det finnes i alt 7 veisikringsanlegg på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og ikke mange komponenter er tilbake. Det finnes også flere typer godslasteplattformer langs banestrekningen. Godsplattformene er utført etter samme byggeprinsippene som personplattformen. Ved noen stasjoner og holdeplasser er Veisikringsanlegg: plattformen utstyrt med en kort lasterampe bygget som en forhøyning ved bruk av impregnert treverk  Veggli (ca. km160) eller sviller.  Fossebrekke (ca. km166) Tiltak:  Mellom Kittilsland og Eidsstryken (ca. km171,5)  Mellom Eidsstryken og Norefjord (ca. km176) Plattformene bør ryddes for vegetasjon. Plattformer av tresviller må utbedres ved å bytte ut råtne og  Norefjord (ca. km178,2) skadde sviller med nye.  Rødberg vokterbolig (ca. km190,2)  Rødberg (ca. km191,9) bare signalhuset Plattformdekket er for de aller fleste treplattformene i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle Tiltak: jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. 12.2.8TiltakeneVeisikringsanlegg er avhengig av om banen skal rustes opp for togtrafikk. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. 12.2.8 Jordbruks-12.2.8 Veisikringsanlegg og skogbruksplanovergangene er utstyrt med grind. Det er også satt opp skilt. Grinder er 12.2.8Jordbruks-Det anbefalesVeisikringsanlegg og skogbruksplanovergangene å fjerne anleggene om de ikke er utstyrt skal ha m ened funksjongrind. Det som er også veisikringsanlegg satt opp skilt. for Grinder å unngå er at Plattformkanter av tørrmurt stein fremstår solide og bør kunne følge Jernbaneverkets 12.2.8beskrevetJordbruks-Veisikringsanlegg i ogeget skogbruksplanovergangene avsnitt. er utstyrt med grind. Det er også satt opp skilt. Grinder er 12.2.8beskrevetJordbruks-veisikringsanleggeneVeisikringsanlegg i ogeget skogbruksplanovergangene avsnitt. er misvisende for biltra er fikk.utstyrt Tiltaket med grind.vil være Det søknadspliktig. er også satt opp skilt. Grinder er vedlikeholdsrutiner for slike typer installasjoner. Det er viktig at områdene på og ved plattformer holdes Jordbruks-Planovergang og medskogbruksplanovergangene lyd, lys og bom anvendes påer offentligeutstyrt m veier.ed grind. Det er også satt opp skilt. Grinder er friEksempler for vegetasjon. på ulike varianter av plattformer. PlanovergangerJordbruks-beskrevet12.2.8 Veisikringsanlegg i ogeget skogbruksplanovergangene avsnitt.med vegsikringsanlegg er erutstyrt utstyrt med m edlyd/lys, grind. halvbom Det er også eller satthelbom. opp skilt.Vegene Grinder er er Planoverganger12.2.8beskrevetSkjøtsel:Veisikringsanlegg i eget avsnitt.med vegsikringsanlegg er utstyrt med lyd/lys, halvbom eller helbom. Vegene er riksveger,beskrevetPlanovergangerJordbruks- ifylkesveger, ogeget skogbruksplanovergangene avsnitt.med vegsikringsanlegg kommunale veger er eller erutstyrt utstyrt stø rremed m private edlyd/lys, grind. veger. halvbom Det Nestener også eller a satthelbom.lle offentlige opp skilt.Vegene vegerGrinder er som er riksveger,Jordbruks-12.2.8 Veisikringsanlegg fylkesveger, og skogbruksplanovergangene kommunale veger eller er utstyrt større m privateed grind. veger. Det Nestener også a sattlle offentlige opp skilt. vegerGrinder som er Det12.2.9 er viktigPlattformer at tung trafikk på plattformene begrenses slik at plattformkantene ikke presses ut i sporet. krysserriksveger,Planovergangerbeskrevet hovedspor ifylkesveger, eget avsnitt.med er vegsikringsanleggsikr kommunale et med vegsikringsanlegg. veger er eller utstyrt stø rremed private lyd/lys, veger. halvbom Nesten eller a helbom.lle offentlige Vegene veger er som beskrevetPlanovergangerJordbruks-Avhengig iav egetog tiltaket. skogbruksplanovergangene avsnitt.med vegsikringsanlegg er utstyrter utstyrt med m edlyd/lys, grind. halvbom Det er også eller satthelbom. opp skilt.Vegene Grinder er er En plattform er en rampe for enkel påstigning av tog ved holdeplasser og stasjoner. Plattformene til krysserriksveger, hovedspor fylkesveger, er sikr kommunaleet med vegsikringsanlegg. veger eller større private veger. Nesten alle offentlige veger som riksveger,Planovergangerbeskrevet fylkesveger,i eget medavsnitt. vegsikringsanlegg kommunale veger er eller utstyrt stø rremed private lyd/lys, veger. halvbom Nesten eller a helbom.lle offentlige Vegene veger er som Skjøtselsplan:det enkelte holdeplass er spesielt nevnt under beskrivelsen av stasjonen eller holdeplassen. Detriksveger,krysserPlanoverganger finnes hovedspor fylkesveger,i alt 7 medveisikringsanlegg er vegsikringsanleggsikr kommunaleet med vegsikringsanlegg. påveger strekningen er eller utstyrt stø rremedRollag- private lyd/lys, Rødberg. veger. halvbom Nesten Anleggene eller a helbom.lle offentligeer delvis Vegene fjernetveger er ogsom riksveger,DetPlanovergangerkrysser finnes hovedspor fylkesveger,i alt 7 medveisikringsanlegg er vegsikringsanleggsikr kommunaleet med vegsikringsanlegg. påveger strekningen er eller utstyrt stø rremedRollag- private lyd/lys, Rødberg. veger. halvbom Nesten Anleggene eller a helbom.lle offentligeer delvis Vegene fjernetveger er ogsom krysserDetikke finnesmange hovedspor i altkomponenter 7 veisikringsanlegg er sikret er med tilbake. vegsikringsanlegg. på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og PlattformerI hovedtrekk vedlikeholdes/fornye er det tre typer plattformers ved bruk for personpåstigning:av samme type mate rialer og metoder som den gangen riksveger,Planoverganger fylkesveger, med vegsikringsanlegg kommunale veger er eller utstyrt stø rremed private lyd/lys, veger. halvbom Nesten eller a llehelbom. offentlige Vegene veger er som Detkrysserikke finnesmange hovedspor i altkomponenter 7 veisikringsanlegg er sikret er med tilbake. vegsikringsanlegg. på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og konstruksjonen ble etablert. krysserDetriksveger, finnes hovedspor ifylkesveger, alt 7 veisikringsanlegg er sikr kommunaleet med vegsikringsanlegg. på veger strekningen eller størreRollag- private Rødberg. veger. NestenAnleggene alle eroffentlige delvis fjernet veger ogsom ikkeVeisikringsanlegg: mange komponenter er tilbake.  Plattformkant og dekke av sviller DetVeisikringsanlegg:ikkekrysser finnesmange hovedspor i altkomponenter 7 veisikringsanlegg er sikr eter medtilbake. vegsikringsanlegg. på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og DetikkeVeisikringsanlegg: finnesmange i altkomponenter 7 veisikringsanlegg er tilbake. på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og Tiltak og Plattformkant skjøtsel er også av tørrmurtbeskrevet stein under og dekkedet enkelte av løsmasser objekt i denne forvaltningsplanen. Veisikringsanlegg:Det finnes i alt 7 veisikringsanlegg på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og ikke mange Veggli komponenter (ca. km160) er tilbake.  Veisikringsanlegg:Det finnes Veggli i alt (ca.7 veisikringsanlegg km160) på strekningen Rollag- Rødberg. Anleggene er delvis fjernet og Plattformkant av plasstøpt betong og dekke av løsmasser eller asfalt Veisikringsanlegg:ikke mange VeggliFossebrekke komponenter (ca. km160) (ca. erkm166) tilbake. Veisikringsanlegg:ikke mange VeggliFossebrekke komponenter (ca. km160) (ca. km166)er tilbake.  VeggliMellomFossebrekke (ca. Kittilsland km160) (ca. km166)og Eidsstryken (ca. km171,5) Det finnes også flere typer godslasteplattformer langs banestrekningen. Godsplattformene er utført Veisikringsanlegg: MellomFossebrekke Kittilsland (ca. km166)og Eidsstryken (ca. km171,5)  MellomFossebrekkeVeggli (ca. EidsstrykenKittilsland km160) (ca. km166)og og Eidsstryken Norefjord (ca.(ca. km176)km171,5) etter samme byggeprinsippene som personplattformen. Ved noen stasjoner og holdeplasser er Veisikringsanlegg: MellomVeggli (ca. EidsstrykenKittilsland km160) og og Eidsstryken Norefjord (ca.(ca. km176)km171,5)  NorefjordMellomFossebrekke Eidsstryken (ca. (ca. km178,2) km166) og Norefjord (ca. km176) plattformen utstyrt med en kort lasterampe bygget som en forhøyning ved bruk av impregnert treverk  MellomVeggliFossebrekke (ca. Kittilsland km160) (ca. km166)og Eidsstryken (ca. km171,5)  NorefjordMellom EidsstrykenKittilsland (ca. km178,2) og og Eidsstryken Norefjord (ca.(ca. km176)km171,5)  MellomRødbergFossebrekke Veggli (ca. Eidsstryken vokterbolig km160) (ca. km166) og (ca. Norefjord km190,2) (ca. km176) eller sviller.  NorefjordRødbergMellom Kittilsland vokterbolig(ca. km178,2) og (ca.Eidsstryken km190,2) (ca. km171,5)  RødbergMellom Fossebrekke Eidsstryken (ca.vokterbolig km191,9)(ca. km166) og (ca. Norefjordbare km190,2) signalhuset (ca. km176)  NorefjordMellom EidsstrykenKittilsland (ca. km178,2) og og Eidsstryken Norefjord (ca.(ca. km176)km171,5)  RødbergNorefjord (ca.vokterbolig(ca. km191,9)km178,2) (ca. bare km190,2) signalhuset Tiltak:  RødbergMellom Mellom EidsstrykenKittilsland vokterbolig og og (ca. Eidsstryken Norefjord km190,2) (ca. (ca. km176) km171,5)  RødbergNorefjord (ca.(ca. km191,9)km178,2) bare signalhuset Tiltak: Rødberg Mellom Eidsstryken vokterbolig og(ca. Norefjord km190,2) (ca. km176)  RødbergNorefjord (ca.vokterbolig(ca. km191,9)km178,2) (ca. bare km190,2) signalhuset Plattformene bør ryddes for vegetasjon. Plattformer av tresviller må utbedres ved å bytte ut råtne og Tiltak: Rødberg (ca. km191,9) bare signalhuset  Norefjord (ca. km178,2) skadde sviller med nye. Tiltak:Tiltakene Rødberg er avhengig vokterbolig(ca. km191,9)av om banen(ca. bare km190,2) skal signalhuset rustes opp for togtrafikk.  Rødberg vokterbolig (ca. km190,2) TiltakeneTiltak: Rødberg er avhengig (ca. km191,9)av om banen bare skal signalhuset rustes opp for togtrafikk. Tiltak: Plattformdekket er for de aller fleste treplattformene i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Tiltak:TiltakeneDet anbefales Rødberg er avhengig å fjerne (ca. avkm191,9)anleggene om banen bare om skal signalhusetde rustesikke skal opp ha for en togtrafikk. funksjon som veisikringsanlegg for å unngå at DetTiltakene anbefales er avhengig å fjerne avanleggene om banen om skal de rustesikke skal opp ha for en togtrafikk. funksjon som veisikringsanlegg for å unngå at Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle Tiltak:veisikringsanleggeneDetTiltakene anbefales er avhengig å fjerne er avanleggene misvisende om banen om skalfor de biltra rustesikkefikk. skal opp Tiltaket ha for en togtrafikk. funksjon vil være som søknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at TiltakeneDetveisikringsanleggeneTiltak: anbefales er avhengig å fjerne er avanleggene misvisende om banen om skalfor de biltra rustesikkefikk. skal opp Tiltaket ha for en togtrafikk. funksjon vil være somsøknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Detveisikringsanleggene anbefales å fjerne er anleggene misvisende om for de biltra ikkefikk. skal Tiltaket ha en funksjon vil være somsøknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at TiltakeneSkjøtsel:veisikringsanleggeneDet anbefales er avhengig å fjerne er avanleggene misvisende om banen om skalfor de biltra rustesikkefikk. skal opp Tiltaket ha for en togtrafikk. funksjon vil være somsøknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Skjøtsel:veisikringsanleggeneTiltakene er avhengig er av misvisende om banen forskal biltra rustesfikk. opp Tiltaket for togtrafikk. vil være søknadspliktig. DetveisikringsanleggeneSkjøtsel: anbefales å fjerne er anleggene misvisende om for de biltra ikkefikk. skal Tiltaket ha en funksjon vil være somsøknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. DetveisikringsanleggeneSkjøtsel:Avhengig anbefales av tiltaket. å fjerne er anleggene misvisende om for de biltra ikkefikk. skal Tiltaket ha en funksjon vil være somsøknadspliktig. veisikringsanlegg for å unngå at AvhengigSkjøtsel:Det anbefales av tiltaket. å fjerne anleggene om de ikke skal ha en funksjon som veisikringsanlegg for å unngå at Plattformkanter av tørrmurt stein fremstår solide og bør kunne følge Jernbaneverkets veisikringsanleggeneAvhengigSkjøtsel: av tiltaket. er misvisende for biltrafikk. Tiltaket vil være søknadspliktig. SideAvhengigveisikringsanleggene 59 av tiltaket. er misvisende for biltrafikk.10.10.2014 Tiltaket vil være søknadspliktig. Revisjon 000 Revisjonvedlikeholdsrutiner 000 for slike typer installasjoner. Det10.10.2014 er viktig at områdene på og ved plattformer holdesSide 60 Skjøtsel:Avhengig av tiltaket. Skjøtsel:Avhengig av tiltaket. fri for vegetasjon. AvhengigSkjøtsel: av tiltaket. Avhengig av tiltaket. Det er viktig at tung trafikk på plattformene begrenses slik at plattformkantene ikke presses ut i sporet. Avhengig av tiltaket. Skjøtselsplan:

Plattformer vedlikeholdes/fornyes ved bruk av samme type materialer og metoder som den gangen konstruksjonen ble etablert.

Tiltak og skjøtsel er også beskrevet under det enkelte objekt i denne forvaltningsplanen.

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.2.10 Stasjoner og holdeplasser langs Numedalsbanen Numedalsbanen har i alt 7 stasjoner på strekningen Rollag–Rødberg. En stasjon er enten fjernstyrt eller betjent av togekspeditør/trafikkstyrer hele døgnet eller til de tider på døgnet som det kjøres tog Fire av Numedalsbanens holdeplasser hadde på et tidspunkt status som stasjoner.

En holdeplass er en påstigningsplattform med eller uten uværsskur/leskur, eventuelt tidligere stasjon eller stoppested hvor ekspedisjonsbygningen brukes som venterom. Numedalsbanen har i alt 14 holdeplasser.

Stasjoner og holdeplasser Km ROLLAG ST 147,17 Tråen hp 150,80 Rollag kirke hp 151,87 Bråten hp 153,34 Plattform av sviller. Bjorsåte hp 154,63 LAUGI ST 155,72 12.2.9 Plattformer Vamre hp 157,30 En plattform er en rampe for enkel påstigning av tog ved holdeplasser og stasjoner. Plattformene til Risteigen hp 159,05 det enkelte holdeplass er spesielt nevnt under beskrivelsen av stasjonen eller holdeplassen. VEGGLI ST 160,18 Tveitkåsa hp 162,25 I hovedtrekk er det tre typer plattformer for personpåstigning: KJERRE ST 164,36 Fossebrekke hp 166,82  Plattformkant og dekke av sviller Kravikfjord hp 169,51  Plattformkant av tørrmurt stein og dekke av løsmasser Kittilsland hp 171,28 Eidsstryken hp 175,07  Plattformkant av plasstøpt betong og dekke av løsmasser eller asfalt NOREFJORD ST 178,18 Det finnes også flere typer godslasteplattformer langs banestrekningen. Godsplattformene er utført Svendsrud hp 180,74 Søndre Sandnes hp 184,01 etter samme byggeprinsippene som personplattformen. Ved noen stasjoner og holdeplasser er Plattform av tørmurt stein GVAMMEN ST 186,76 plattformen utstyrt med en kort lasterampe bygget som en forhøyning ved bruk av impregnert treverk Rødberg vokterbolig hp 190,29 eller sviller. RØDBERG ST 192,21 Tiltak: Den enkelte stasjon og holdeplass er beskrevet i avsnittet, arealer og objekter langs Numedalsbanen. Plattformene bør ryddes for vegetasjon. Plattformer av tresviller må utbedres ved å bytte ut råtne og skadde sviller med nye.

Plattformdekket er for de aller fleste treplattformene i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle.

Plattformkanter av tørrmurt stein fremstår solide og bør kunne følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner for slike typer installasjoner. Det er viktig at områdene på og ved plattformer holdes fri for vegetasjon.

Det er viktig at tung trafikk på plattformene begrenses slik at plattformkantene ikke presses ut i sporet.

Skjøtselsplan:

Plattformer vedlikeholdes/fornyes ved bruk av samme type materialer og metoder som den gangen konstruksjonen ble etablert.

Tiltak og skjøtsel er også beskrevet under det enkelte objekt i denne forvaltningsplanen.

Side 61 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 62

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3 Arealer og objekter langs Numedalsbanen I den videre beskrivelsen er de bygningsobjektene som er registrert langs Numedalsbanen listet opp AREALER OG OBJEKTER LANGS NUMEDALSBANEN og beskrevet separat. Eksteriøret på disse objektene er fredet. Hvert enkeltobjekt har en kort beskrivelse, detaljert tabellarisk oversikt over tilstand og mulige tiltak, oppsummering av tiltak og forslag til skjøtsel av objektet. «Numedalsbanen. Vedlegg til fredning etter kulturminnelovens § 22a» og «Forskrift om fredning av Numedalsbanen» er brukt som underdokumentasjon til kapittel 12.3.

Status for tilstandsgrad og risikograd er ført etter en skala fra 0–3 Tilstandsbeskrivelse og utbedringsforsalg er beskrevet i tabellene for det enkelte objekt. Se definisjon 9.7 og 9.8.

Det benyttes 4 tilstandsgrader (Tg), og har følgende definisjon: · Tilstandsgrad 0: ingen symptomer · Tilstandsgrad 1: svake symptomer · Tilstandsgrad 2: middels kraftige symptomer · Tilstandsgrad 3: kraftige symptomer

For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen (KG) er inndelt på samme måte som tilstandsgraden: · Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser · Konsekvensgrad 1: små konsekvenser · Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser · Konsekvensgrad 3: store konsekvenser

Generelle tiltak og skjøtsel av Arealer og objekter langs Numedalsbanen.

Bygningene langs Numedalsbanen bør ryddes innvendig selv om det bare er eksteriøret som omfattes av fredningen og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. Eventuelle bygningselementer fra sammenraste bygninger som ikke skal restaureres og som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på.

Vegetasjon inntil bygningen må holdes nede. Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at områdene rundt bygningen skal bevares. Maurtuer må fjernes og holdes borte fra områdene.

Vegetasjon over trapper og eventuell steinsetting foran bygningen bør fjernes slik at disse igjen er synlige.

Det finnes flere bygninger av samme type langs banen. Det bør vurderes om restaurering av disse bør sees i sammenheng og noen av de beste bygningene bevares. Deler fra de sammenraste kan da benyttes som reservedeler.

Mye vegetasjon inntil objektene langs banestrekningen. Eksempel på maurtue inni en bygning.

Side 63 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 64 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.1 Rollag stasjonsområde Rollag stasjon ligger ved Bjørge og under byggingen av banen het stasjonen Bjørgesund. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1924 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Rollag stasjon fikk forøvrig ny status som ubetjent, tidligere ekspedisjonssted i januar 1971. Rollag stasjonsområde Stasjonsbygningen eies av ROM-Eiendom. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og E. Gleditsch.

Side 65 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 66

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.1.1 Dresinskur/redskapsbu 147,187 km Rollag

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,65 X 2,5 og 5,09 X 2,56 m, 2 rom. 205 m 1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Dresinskuret består av 2 bygninger som er satt inntil hverandre. Dresinskuret er flyttet til stasjonsområdet fra km 147.00

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd(KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 masser/sand 2) Fundamenter/ Midl, fundamentert på middels refundamenteres 2 1 grunnmur: trekabber 3) Utvendige trapper og ingen Dresinskur på Rollag. ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Lunner 100 x 100, bjelker 75 middels/god ingen 1 0 Tiltak: x 75 5) Golv, overflate: 150 x 35 (NV) 125 x 35 (SØ) god ingen 1 0 Bygningen ble reparert høsten 2013 og utvendig malt sommeren 2014. Bygningen ligger for lavt i 6)Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god/middels mindre reparasjoner 1 0 terrenget og bør heves og fundamenteringen må repareres/fornyes. Det er også behov for utskifting av på sikt en del panelbord som har råteskader mot bakken. Taket ble byttet høsten 2013. 7) Vegg kledning: 150 mm låvep. (NV) 150 x til dels dårlig mindre reparasjoner 1 0 125 mm tømmerm (SØ) mot SV påkrevet Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 8) Vegg Rød med grønne fargenyanser feil males på sikt med 1 0 av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende overflatebehandling: markeringer korrekt farge bygninger langs banestrekningen. 9) Ytterdører – Labankdører, begge rom god/nylig males på sikt med 1 0 overflatebeh: reparert korrekt farge Vegetasjon inntil bygningen må fjernes ved manuell rydding og/eller ved sprøyting. 10) Vinduer – ingen overflatebeh: Skjøtselsplan: 11) Tak form og Pulttak. 50 x 100 mm god, 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold konstruksjon sperrer (NV) 100 x 100 (SØ) reparasjoner foretatt skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 12) Tak kledning: Glattkant bord ny takkledning 0 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 13) Tak tekking: Papp ny takpapp 0 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 14) Vindskibord/israft: 150 mm, grønnmalte nye 0 0 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 15) Piper og ildsteder: ingen Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. 16) Vegetasjon rundt Ny vegetasjon under svært uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningen: etablering 17) Diverse

Side 67 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 68

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.1.2 Vedbu 147,20 km Rollag

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 205 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er falt sammen og restene er fjernet. Ingen synlige spor etter bygningen.

Bygningen er registret i kart og tabell i fredningsforskriften som vedbu på Rollag.

Tiltak:

Melde fra til forvaltningsmyndighetene om a bygningen er fjernet.

Side 69 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 70 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.1.3 Portalkran 147,25 km Rollag

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Kran 205 m 1950–60

Beskrivelse:

Ved Rollag stasjon ble det på 70-tallet montert en portalkran. Portalkranen er ikke spesielt nevnt i fredningsforskriften, men er en av jernbaneinstallasjonene langs Numedalsbanen.

Kranen ble bygget primært for omlasting av stål fra bane til bil. Funksjonen kan sammenliknes med tømmerkranene som stod flere steder langs Numedalsbanen. Portalkranen på Rollag er den eneste som ikke er revet på strekningen Rollag–Rødberg.

Det er ikke utført vedlikehold på portalkranen de siste årene og forfallet er betydelig. Kranen fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold.

Området ved Rollag stasjon og portalkranen er tilgjengelig for allmenheten. Portalkranen har åpne fagverksben og leider som bør sikres for å unngå klatring i kranbenene. Etter vår vurdering vil sikring av kranen ikke kreve søknad til fylkeskommunen. Mulige tiltak er:

 Fjerne unødvendig utstyr og vogner fra området rundt kranen.  Montere glatte plater på de nederste 2 m av kranbenene, slik at klatring ikke er mulig.  Leider til kran må sikres på en slik måte at klatring ikke er mulig.

Kran på Rollag stasjonsområde.

Tiltak:

Det er omfattende og kostbart å sette kranen i driftsstand. Det anbefales derfor at kranen fremstår som et monument og utrustning som kan gjøre det mulig å bruke kranen fjernes.

Portalkranen bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for kraner, men kun for å sette den i stand som et monument.

Portalkranens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen.

Skjøtselsplan:

Det må føres jevnlig kontroll med kranfundamenter. Blikktak og krankomponenter må ha ettersyn. Tiltak må igangsettes omgående om feil og mangler oppdages.

Side 71 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 72

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.2 Tråen holdeplass

tråen

Side 73 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 74 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.2.1 Uthus/ privet 150,77 km Tråen

Objekttype: 194665903 Høyde over havet: Byggeår: Bygning 4,55x4,05 m, 4 rom. 204 m 1926

Beskrivelse:

Tråen stasjons uthus/ privet hadde funksjon som toalettbygg og vedskur og er av samme type som på Kravikfjord. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og R. Werenskiold.

Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er oppfylt med kult og betong samt oppfylt under tredekke. Ytterveggene er utført i bindingsverk med stående vekselpanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er utformet som et pyramidetak tekket med hoggen overlappskifer. Uthus/ privet på Tråen holdeplass. Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet. Tiltak:

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag bør beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G kontrolleres og eventuelt byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Eventuelle skader 1) Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle. Byggegrunn/drenering: masser/sand 2) Støpt grunnmur god ingen 0 0 Maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig Fundamenter/grunnmur: overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs 3) Utvendige trapper og støpte trapper god ingen 0 0 banestrekningen. ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i toal.del/uthus middels/god ingen 1 0 Skjøtselsplan: ukjent (bord på grunn?) 5) Golv, overflate: støpt i toal.del/bord på god i skiftes i uthus 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold grunn i uthus toaletter/dårlig i (behov ikke stort) skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold uthus tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stendere god ingen 0 0 Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader 7) Vegg kledning: Vekselpanel 140 mm god ingen 0 0 overl/120 mm underl repareres løpende når dette oppdages. 8) Vegg Malt oker (tidligere middels males på sikt med 1 0 Interiøret er ikke omfattet av fredningen, men det er nødvendig å føre kontroll med de innvendige overflatebehandling: malingslag ikke sjekket) korrekt farge bygningselementene for å unngå forringelse av bygningen. Gulvet er et slikt element det må føres 9)Ytterdører – Fyllingsdører, utv panel middels males på sikt med 1 0 overflatebeh: med fiskebeinsmønster korrekt farge kontroll med og utbedres om nødvendig. 10) Vinduer – 1 stk 1 rams m/1 rute, 1 stk middels vedlikehold 1 0 overflatebeh: 1 rams med 2 ruter påkrevet 11) Tak form og Pyramideform, 100 x 100 god ingen 0 0 konstruksjon sperrer 12) Tak kledning: Pløyde bord god ingen 0 0

13) Tak tekking: Skifer (undertekking god - blikk rustent ingen/blikk skiftes 1 0 ukjent) på sikt 14) Vindskibord/israft: ingen

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt Gras og lavere busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningen: 17) Diverse maurtue i uthusdel uheldig fjernes 1 0

Side 75 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 76

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.2.2 Stasjonsbygning 150,80 km Tråen

Objekttype: Nr. 194665911 Høyde over havet: Byggeår: Bygning 9,37x4,23 m, 3 rom. 205 m 1926

Beskrivelse:

Tråen ekspedisjonsbygning/ stasjonsbygning var opprinnelig bygget som arbeidsbrakke for anleggsarbeidet under bygging av banen og gjenbrukt som stasjonsbygning med noen bygningsmessige endringer. Bygningen består av forrom/venterom og stasjonsmesterens rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er prefabrikkerte lemmekonstruksjon i tre med stående faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er et saltak tekket med hoggen overlapp skifer. Stasjonsbygning på Tråen holdeplass. Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet. Tiltak:

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings- T K Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag, israft og beskrivelse: materialer: forslag: G G pipebeslag bør byttes. Takrenner og nedløp må byttes. Eventuelle skader repareres ved utskifting til 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 nye deler som er form lik de gamle. drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Støpt grunnmurs god ingen 0 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling grunnmur: for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 3) Utvendige trapper støpte trapper god ingen 0 0 langs banestrekningen. og ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent god ingen 0 0 Skjøtselsplan:

5) Golv, overflate: Pløyde bord god ingen 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7. - 10. år. Ved løpende vedlikehold 6) Vegg konstruksjon: Oppb. som lemsyst. (utv god ingen 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold kledn/bordlag/innv.kledn) tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 7) Vegg kledning: Faspanel 95 mm god/middels (S vegg mindre utbedringer 1 0 ompanelt nylig) Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 8) Vegg Malt oker (tidligere middels/god males på sikt med 1 0 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. overflatebehandling: malingslag ikke sjekket) korrekt farge 9) Ytterdører – Fyllingsdører,dør Nordre dør noe Vedlikeholdes/male 1 0 overflatebeh: m/glassfelt til sprukken s stasj.mester-rom 10) Vinduer – 2 stk krysspost/2 stk 2 middels vedlikeholdes 1 0 overflatebeh: rams. Smårutede 11) Tak form og Saltak, oppbygd som god ingen 0 0 konstruksjon lemsystem 12) Tak kledning: Lemsystem god ingen 0 0

13) Tak tekking: Skifer (undertekking god - blikk rustent blikkbeslag skiftes 1 0 ukjent) (middels tilst) på skit 14) Vindskibord/israft: 123 mm vindskibord dårlige israft israft skiftes 2 0

15) Piper og ildsteder: Pipe, oppr ildsted i god - tvilsomt beslag pipebeslag skiftes 2 1 venterom og stasj.m.rom rundt pipe 16) Vegetasjon rundt Noe vegetasjon inntil uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningen: bygningen 17) Diverse Takrenner Delvis middels tilst byttes på sikt 1 0

Side 77 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 78

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.2.3 Dresinskur 150,81km Tråen

Objekttype: nr. 0 Høyde over havet: Byggeår: Skur 5,57x2,55m, 2 rom. 204m 1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd(KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 masser/snad 2) Fundamenter/ Naturstein, god/middels mindre utbedringer 1 0 grunnmur: punktfundamentert 3) Utvendige trapper og Opplag av sviller i forkant dårlig må byttes 2 1 ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent, trolig rett på grunnen middels/god ingen 1 0

5) Golv, overflate: Plank 200 x 50 mm god/middels undersøkes 1 0 (usikkert i nærmere (ryddes) bakkant) 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god på 3 sider, Må utbedres 2 2 trolig råteskade mot Ø Dresinskur på Tråen holdeplass. 7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 110 ol/150 ul. Forventet dårlig reparasjoner 2 2 mot Ø påkrevet Tiltak: 8) Vegg Rød med grønne slitt males 1 0 overflatebehandling: markeringer Det er behov for utbedring av fundamenteringen slik at bunnsvillen og panel ikke ligger rett på fuktig 9).Ytterdører – Labankdører, begge rom god/middels males 1 0 masse. Det er også behov for utskifting av en del panelbord mot øst. Bygningen står inn mot en overflatebeh: skråning og det er lagt opp sviller mot veggen som samler fukt. Dette må fjernes slik at veggen får luft 10) Vinduer – ingen og slik at panelbord kan skiftes ut. Skader i konstruksjonen mot øst må utbedres. overflatebeh: 11) Tak form og Pulttak 75 x 150 mm sperrer god 0 0 Etter restaurering er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for konstruksjon utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 12)Tak kledning: Glattkant bord 150 mm god/middels mindre utbedringer 1 0 langs banestrekningen. 13) Tak tekking: Papp god ingen 0 0 Svilledekke foran bygningen må byttes. Vegetasjon rundt bygningen må fjernes. En stor maurtue inne 14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte nyere males 0 0 i bygningen må fjernes. 15) Piper og ildsteder: ingen Skjøtselsplan: 16) Vegetasjon rundt Svært gjengrodd svært uheldig vegetasjonsryddin 2 0 bygningen: g straks Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 17) Diverse Bygningen står inn mot en svært uheldig må undersøkes 2 2 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold skråning. Bakside ikke tilg. nærmere/ryddes tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. Sviller/trematr mot bakvegg. Stor maurtue Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 79 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 80

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.2.4 Hvilebu 152,70km Bråten

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 4,75x2,8m, 2 rom. 212m 1924

Beskrivelse: Hvilebua ble benyttet som hvile og spiserom for anleggsarbeidere på banestrekningen. Bua er utstyrt med et lite lagerrom og et noe større spise- og hvilerom.

Bygningen er i svært dårlig forfatning og strakstiltak må vurderes for å redde bygningen.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd(KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ materialer: Tilstands- Utbedrings- TG K beskrivelse: beskrivelse forslag: G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ pkt fundamenter med stein god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper og Ingen ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag, trolig 50 x 150 dårlig delvis utskifting 2 2

5) Golv, overflate: Pløyde bord dårlig delvis utskifting 2 2

6) Vegg konstruksjon: 75 x 75 mm stenderverk til dels dårlig delvis utskifting 2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannspanel dårlig i bakkant delvis utskifting 2 1 Tiltak:Hvilebu Bråten. Tiltak: 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 2 0 AlternativTiltak: 1 overflatebehandling: linoljebasert/grønne detaljer Alternativ 1 9) Ytterdører – Labankdør god males 0 0 BygningenAlternativ 1 er delvis rast sammen/på vei til å rase sammen og strakstiltak er nødvendig for å unngå at overflatebeh: bygningenBygningen gårer delvis til grunne. rast sammen/på Detaljert beskrivelse vei til å rase av tilstasammennd i tabell og strakstiltak over, bl.a er må nødvendig større deler for avå unngå tak, vegg at 10) Vinduer – 2 stk ettrams med 2 ruter vinduer knust Skifting 2 2 Bygningen er delvis rast sammen/på vei til å rase sammen og strakstiltak er nødvendig for å unngå at ogbygningen bjelkelagskonstruksjonene går til grunne. Detaljert byttes beskrivelse helt ut. Ny av papp tilsta månd leggesi tabell over,og deler bl.a av må panelen større delermå byttes av tak, på vegg de overflatebeh: glass/males bygningen går til grunne. Detaljert beskrivelse av tilstand i tabell over, bl.a må større deler av tak, vegg stederog bjelkelagskonstruksjonene hvor veggkonstruksjonen byttes skiftes. helt ut. Ny papp må legges og deler av panelen må byttes på de Pulttak. 70 x 150 mm sperrer, dårlig/til dels takutbedring 3 3 11) Tak form og stederog bjelkelagskonstruksjonene hvor veggkonstruksjonen byttes skiftes. helt ut. Ny papp må legges og deler av panelen må byttes på de konstruksjon svært dårlig foretas Vinduersteder hvor må repareres.veggkonstruksjonen Nye glass skiftes. må monteres. Skader repareres ved utskifting til nye deler som er 12) Tak kledning: Glattkant bord dårlig/til dels takutbedring 3 2 formVinduer lik demå gamle. repareres. Det monteresNye glass ny må pipe monteres. tilsvare ndeSkader tidligere repareres pipe medved utskiftingbeslag rundt til nye gjennomføringen. deler som er svært dårlig foretas formVinduer lik de må gamle. repareres. Det monteres Nye glass ny må pipe monteres. tilsvarende Skader tidligere repareres pipe med ved beslagutskifting rundt til nye gjennomføringen. deler som er 13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 2 Etterform restaureringlik de gamle. er Det maling monteres av bygningen ny pipe tilsvare er nødvendendig. tidligere Det anbefalespipe med beslagå benytte rundt linoljebasert gjennomføringen. maling 14) Vindskibord/israft: 100 mm svært dårlig erstattes med nye 2 1 forEtter utvendig restaurering overflatebehandling. er maling av bygningen Dette er ertilsva nødverendendig. maling Det anbefalessom er benyttet å benytte for tilsvarende linoljebasert bygninger maling forEtter utvendig restaurering overflatebehandling. er maling av bygningen Dette er tilsvaer nødverendendig. maling Det somanbefales er benyttet å benytte for tilsvarende linoljebasert bygninger maling Ovn og blikkpipe gjennom tak nedfalt erstattes med ny 3 2 langs banestrekningen. 15) Piper og ildsteder: langsfor utvendig banestrekningen. overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger pipe Alternativlangs banestrekningen. 2 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon på bakside og til svært uheldig vegetasjonsryddin 2 0 Alternativ 2 bygningen: dels på kortsider g SøkeAlternativ forvaltningsmyndighet 2 om fjerning av objektet. 17) Diverse Søke forvaltningsmyndighet om fjerning av objektet. Skjøtselsplan:Søke forvaltningsmyndighet om fjerning av objektet. Skjøtselsplan: BygningenSkjøtselsplan: krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skalBygningen det benyttet krever maling vanlig avvedlikehold samme type med som maling ved utistavendigndsetting. hvert Det7.–10. er viktigår. Ved at videreløpende vedlikehold vedlikehold Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold tilpassesskal det benyttet tidligere maling benyttete av sammeprodukter type og som metoder. ved ista ndsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpassesskal det benyttet tidligere malingbenyttete av sammeprodukter type og sommetoder. ved ista ndsetting. Det er viktig at videre vedlikehold Gulvettilpasses må tidligere kontrolleres benyttete og utbedres produkter om og nødvendig. metoder. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjonGulvet må påkontrolleres lekkasje. ogRåte, utbedres hærverk om og nødvendig. skader repareres Taktekkingen løpende overvåkes når dette og oppdages. byttes når det oppstår indikasjonGulvet må påkontrolleres lekkasje. Råte,og utbedres hærverk om og nødvendig. skader repareres Taktekkingen løpende overvåkes når dette og oppdages. byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. Side 81 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 82

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.3 Bjorsåte holdeplass Bjorsåte ser ut til å være den nyeste av holdeplassene på Numedalsbanen. Den kom til i 1972, og levetiden var ikke all verden, for persontrafikken på banen ble nedlagt den 1. januar 1989. På stedet finner vi en svært kort treplattform med leskur. Det er gjennomført bruksendring for leskuret etter nedleggelsen: I dag fungerer det som søppeloverbygg og postkassestativ for gården med samme navn. Det virker som dette bidrar til et visst vedlikehold, slik at leskuret ikke bare står der og råtner.

Bjorsåte

Side 83 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 84 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.3.1 Venteskur 154,70 km Bjorsåte

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 2,9x1,9 m, 1. rom 209 m 1972

Beskrivelse:

Venteskuret ble bygget i 1972. Venteskuret og plattformen fremstår i god stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller. Flere av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet (plattformdekket)

Bygningsdel.nr/beskrivelse: konstruksjoner./materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Opplag på jernbanesviller god ingen 1 0

3) Utvendige trapper og plattformdekke Middels Skiftes på sikt 2 2 ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: jernbanesviller god/middels ingen 1 0

5) Golv, overflate: Impregnerte bord lagt på god ingen 1 0 jernbanesviller 6) Vegg konstruksjon: 48 x 72 mm impregnerte god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Liggende weatherboards god ingen 1 0

8) Vegg overflatebehandling: Gul, oljebasert maling Litt slitt ingen 1 0 Venteskur og plattform på Bjorsåte holdeplass.

9) Ytterdører – overflatebeh: ingen

10) Vinduer – overflatebeh: ingen Tiltak: 11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 48 x 140 mm sperrer, god ingen 0 0 Plattformdekket er i en slik forfatning at det på sikt vil være en fare for sikker ferdsel. Plattformene er 12) Tak kledning: Pløyde bord 98 mm god 0 0 åpne for allmenn ferdsel og bør derfor settes i stand. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene Papp god 1 0 13) Tak tekking: som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest 14) Vindskibord: 98 mm vindskibord god 1 0 økonomisk å bytte alle. 15) Piper og ildsteder: ingen Det er ikke behov for tiltak på bygningen. På sikt bør den males, og det anbefales å benytte 16) Vegetasjon rundt Granbuske svært uheldig Vegetasjons- 10 oljebasertmaling og samme farge som i dag (gul). bygningen: rydding 17) Diverse Begrenset vegetasjonsrydding er nødvendig.

Skjøtselsplan:

Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 85 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 86

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.4 Risteigen holdeplass

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.4.1 Venteskur 159,05 km Risteigen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 2,5x1,5 m, 1. rom 209 m 1930

Beskrivelse:

Venteskuret er av en mindre type en de tradisjonelle venteskurene langs Numedalsbanen. Venteskuret og plattformen fremstår i svært dårlig stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller. Mange av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket. Venteskur på Risteigen holdeplass. Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet. Tiltak:

Bygningsdel.nr/ beskrivelse: konstruksjoner./ materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG Flere av bygningselementene er svært dårlige og omfattende tiltak er nødvendig. Se tabell over for beskrivelse forslag: detaljert beskrivelse av tiltak. Det anbefales at skuret avfredes, rives og fjernes, ev. erstattes med 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser trolig god ingen 0 0 annet/tidstypisk venteskur. Det står blant annet et venteskur lagret på Flesberg stasjon, subsidiært at venteskuret rekonstrueres basert på det som står der i dag. 2) Fundamenter/grunnmur: Opplag på jernbanesviller dårlig 2 2

3) Utvendige trapper og perrong av sviller dårlig 2 2 Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for allmenn ramper: ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye 4) Golv, golvbjelkelag: jernbanesviller dårlig 2 2 brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20-30 år. 5) Golv, overflate: jernbanesviller dårlig 2 2 Etter en eventuell gjenoppbygging er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte 6) Vegg konstruksjon: 50 x 100 mm stenderverk delvis 2 2 linoljebasertmaling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for dårlig/delvis tilsvarende bygninger langs banestrekningen. ok Tømmermannspanel delvis 1 0 7) Vegg kledning: Skjøtselsplan: dårlig/delvis ok Videre skjøtsel avhenger av valgte alternativer: 8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linoljebasert svært slitt 2 0

9) Ytterdører – overflatebeh: ingen Alt 1: Plattformdekket istandsettes og bevares. 10) Vinduer – overflatebeh: ingen Alt 2: Det settes opp venteskur lagret på Flesberg stasjon 11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 50 x 150 mm sperrer, svært dårlig 3 3 Alt 3: Venteskuret gjenoppbygges. 12) Tak kledning: Pløyde bord, 100 mm svært dårlig 3 3 Ved alt 1 etterses plattformdekket og det ryddes rundt dette. 13) Tak tekking: Papp svært dårlig 3 3

14) Vindskibord: 100 mm brede vindskibord svært dårlig 3 2 Ved alt 2 og 3 gjelder:

15) Piper og ildsteder: ingen Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon på bakside og svært vegetasjonsrydding 3 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold bygningen: til dels på kortsider uheldig tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 17) Diverse Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 87 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 88

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.5 Veggli stasjonsområde Veggli stasjonsbygning er en standardtype som ble tegnet av NSB arkitektkontor ved G. Hoel for Sørlandsbanen og Nordlandsbanen og som har fått betegnelsen «Vegglitypen»

Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, Veggli stasjonsområde reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av Veggli.

Mellom Veggli og Rødberg stasjon, som er en strekning på over 30 kilometer, er det i dag muligheter for å leie dresin.

Side 89 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 90 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.5.1 Redskaps/vedbu/utedo 159,98 km Veggli

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 2,47x3,58 m, 2 rom 233 m 1925

Beskrivelse:

Bygningen hadde funksjon som utedo, ved- og redskapsbu for anleggsarbeidere og andre som var tilknyttet Numedalsbanen og er tilknyttet hvilebua som i dag eies av ROM Eiendom.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K Redskaps/ vedbu/ utedo på Veggli. beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 Tiltak: drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Naturstein, god ingen 0 0 Bygningen er i svært dårlig stand og trenger omfattende reparasjoner på bærende konstruksjon i vegg grunnmur: punktfundamentert tak og bjelkelag. Veggpanel og tak bord må byttes og ny takpapp må monteres. 3) Utvendige trapper og ingen ramper: Det må vurderes om skuret skal rives og fjernes. I dag utgjør den et sikkerhetsmessig problem. I så 4) Golv, golvbjelkelag: ukjent, trolig 100 mm god/middels forventes noe 1 0 fall bør eventuelle bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs utbedring banen tas vare på (panel, bærende konstruksjoner osv.). Fundamentene for bygningen bevares på 5) Golv, overflate: Plank, trolig 25 mm god ingen 0 0 stedet. Eventuelt lagrede deler tas vare på. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk dårlig omfattende 3 2 reparasjoner Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 7) Vegg kledning: Låvepanel, var.br (120 - Noe skadd mot NØ reparasjoner 1 1 av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende 150mm) påkrevet bygninger langs banestrekningen. 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert god, malingsslitt males 1 0 overflatebehandling: . Grønne markeringer Skjøtselsplan: 9) Ytterdører – Labankdører, rødmalt god, malingsslitt males 1 0 overflatebeh: Hvis bygningen bevares kreves vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende 10) Vinduer – ingen vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre overflatebeh: vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 11) Tak form og Pulttak 50 x 125 mm meget dårlig omfattende 3 3 konstruksjon sperrer reparasjoner Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 12) Tak kledning: Glattkant bord 120 mm meget dårlig omfattende 3 3 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. reparasjoner 13) Tak tekking: Papp meget dårlig full utskfting 3 3

14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte dårlig skiftes og males 2 1

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt Svært gjengrodd meget tett må ryddes 2 1 bygningen: vegetasjon 17) Diverse

Side 91 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 92

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.5.2 Vedbu 160,23 km Veggli

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur9,54x4,09 m, 4 rom 233 m 1925

Beskrivelse:

Vedbuen ligger tett på stasjonen og fungerte som vedlager for stasjonsbygningen. Det kan se ut som den sør-østlige delen er bygget på noe senere / ev. består av en tilflyttet del. Bygningen inneholder et åpent rom, utedo og 2 buer.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 masser/sand 2) Fundamenter/ Naturstein, god/middels ingen 0 0 grunnmur: punktfundamentert/delvis hel mur 3) Utvendige trapper og ingen ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: støpt plate i deler/øvrige god/undersøkes ingen 0 0 ukjent nærmere 5) Golv, overflate: støpt plate/øvrige ukjent god/undersøkes ingen 0 0 nærmere Vedbu på Veggli stasjon. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god ingen 1 0

7) Vegg kledning: Låvepanel, varierende rep. utført mot SV uheldig løsn/rep. 1 1 Tiltak: bredder (2 hor bord) Påkrevet 8) Vegg Gulmalt, oppr. rød noe slitt males i oppr farge 1 0 Bygningen er i god stand og det er kun behov for mindre tiltak utvendig. Veggpanel mot SV må overflatebehandling: (?) repareres og noen bord byttes. Vindskibord og israft mot NV må byttes og port må repareres. 9) Ytterdører – Labankdører, gulbrune, port mot NV noe reparares/males 2 0 overflatebeh: oppr grønnmalt slitt Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 10) Vinduer – ingen for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger overflatebeh: langs banestrekningen. Fargevalget (i dag gul) revurderes. 11) Tak form og Pulttak 100 x 100 mm god/delvis utbedret ingen 0 0 konstruksjon sperrer/spikerslag for blikk nylig Skjøtselsplan: 12) Tak kledning: spikerslag for blikk Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 13) Tak tekking: Blikk middels ingen (utbedres på 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold sikt) tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 14) Vindskibord/israft: 150 mm, grønnmalte god - dårlig mot NV skiftes og males 1 0 (grønngul) Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 15) Piper og ildsteder: ingen indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 16) Vegetasjon rundt Noen mindre busker uheldig vegetasjonsryddin 2 0 bygningen: g 17) Diverse

Side 93 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 94

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.5.3 Dresinskur 160,62 km Veggli

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 2,9x2,3 m, 1 rom. 234 m 1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Bygningen er i tilfredsstillende stand, blant annet er taket nylig reparert, men bygningen mangler ordinært vedlikehold og maling. Kjørerampe av sviller foran dresinskuret har mye råteskader.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/ drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 masser/snad 2) Fundamenter/ grunnmur: Naturstein, god ingen 0 0 punktfundamentert + svilleopplag 3) Utvendige trapper og svilleopplag i front dårlig må byttes 2 1 ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: sviller god ingen 0 0

5) Golv, overflate: sviller god ingen 0 0

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm god ingen 0 0 stenderverk Dresinskur nord for Veggli. 7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 125 ol/100 Noe skadd mot NØ reparasjoner 1 1 ul. (innkledd m/blikk) påkrevet på Tiltak: sikt 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 Svilledekke foran bua er råtten og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for overflatebehandling: linoljebasert . Grønne sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi markeringer plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar 9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdører, grønnmalt god, malingsslitt males 1 0 kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. 10) Vinduer – overflatebeh: ingen Mindre skade i tak mot NØ utbedres. 11) Tak form og Pulttak 75 x 150 mm god ingen 0 0 konstruksjon sperrer Etter restaurering er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for 12) Tak kledning: Glattkant bord god. Mindre mindre 1 0 utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger råteskade mot NØ utbedringer langs banestrekningen. 13) Tak tekking: Papp god ingen 0 0 Skjøtselsplan: 14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte Nye males 1 0

15) Piper og ildsteder: ingen Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 16) Vegetasjon rundt ingen/begrenset ingen 0 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. bygningen: 17) Diverse Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 95 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 96

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.6 Kjerre Ekspedisjonsbygningen ble oppført allerede i 1921 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Kjerre fikk for øvrig ny status som holdeplass den 1. november 1957.

Kjerre var hovedkvarter for bygging av banenes øvre del. Her holdt Ingeniører, syninger og regnskapsfører til. Anleggets lønningskontor var også plassert på Kjerre.

Ekspedisjonsbygningen, uthus og hvile- og redskapsbu har i ettertid blitt solgt til private (Kjerre leirsted/Sørum kommune).

Kjerre

Side 97 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 98 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.6.1 Hvilebu 163,20 km Veggli- Kjerre

(Brekkshaugen)

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 6,75x3,10 m, 3 rom. 256 m 1924

Beskrivelse: Hvilebua ble benyttet som hvile og spiserom for anleggsarbeidere på banestrekningen. Bua er utstyrt med bu, utedo og spise/ hvilerom.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet. Bua er en av de få hvilebuene som raskt og enkelt kan istandsettes uten større påkostninger.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ materialer: Tilstands- Utbedrings-forslag: TG KG beskrivelse: beskrivelse 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ Støpt grunnmur god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper og Støpt sementtrapp god ingen 0 0 ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag, trolig 50 x 150 god/middels undersøkes 1 0 (inspeksjon nærmere ikke mulig) 5) Golv, overflate: Pløyde bord i hvilebu, 50 mm god ingen 1 0 br, sviller i bu Hvilebu mellom Veggli og Kjerre. 6) Vegg konstruksjon: 50 x 100 mm stenderverk god ingen 1 0 Tiltak: 7) Vegg kledning: Faspanel god ingen 1 0

8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert slitt males 1 0 Det er behov for utskifting/ utbedring av takkonstruksjonen og bordtak. Ny takpapp og nye vindskibord overflatebehandling: og israft må monteres. 9) Ytterdører – Labankdør til uthusdel/ panelt god males 0 0 overflatebeh: dør til hvilebu/grønn Vinduer må repareres og males og nye glass må monteres. 10) Vinduer – 1 stk 2 rams/1 stk 1-rams/ hele vinduer knust Skifting glass/males 1 2 overflatebeh: glass - grønn Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 11) Tak form og Pulttak. 70 x 150 mm sperrer, til dels dårlig takutbedring foretas 2 2 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger konstruksjon langs banestrekningen. 12) Tak kledning: Glattkant bord til dels dårlig utbedring foretas 2 2 Skjøtselsplan: 13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 2 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 14) Vindskibord/israft: borte svært dårlig erstattes med nye 2 1 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 15) Piper og ildsteder: murt pipe og vedovn Usikkert mht nye beslag rundt 2 1 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. tetting til tak pipe 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon på bakside og svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår bygningen: til dels på kortsider indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 17) Diverse

Side 99 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 100

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.6.2 Dresinskur 164,41 km Kjerre

Objekttype: 194661045 Høyde over havet: Byggeår: Skur 14,7x2,5 m, 3 rom 263 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er sammensatt av flere deler, muligens bygget i flere perioder. I nordre del er 3 rom sammenslått til ett. Bygningen er i god stand.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte drenering: masser/sand god ingen 0 0 2) Fundamenter/ Naturstein, grunnmur: punktfundamentert god ingen 0 0 3) Utvendige trapper og ramper: svilleopplag i front til dels dårlig må delvis byttes 1 1 4) Golv, 100x100 tilf/100x100 golvbjelkelag: bjelkelag god ingen 0 0 5) Golv, overflate: tregolv, plank 50 mm x 170 - 200 god ingen 0 0 6) Vegg 100 x 100 mm konstruksjon: stenderverk god ingen 0 0 Dresinskur på Kjerre. 7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. Cvar.br reparasjoner påkrevet 150-125 ul /100 ol. Mindre skader mot sø på sikt 1 1 8) Vegg Rødmalt, trolig Tiltak: overflatebehandling linoljebasert . Grønne : markeringer noe slitt males på sikt 1 0 Takpapp og vindskibord på nordre del må byttes. Israft og vindskibord på søndre del monteres. 9) Ytterdører – god, litt malingsslitt, Vinduet må repareres med nytt glass. Øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter overflatebeh: Labankdører, grønnmalt skade på en dør males og repareres 1 0 behov. Se tabell over. 10) Vinduer – glassinnsetting/malin overflatebeh: 1 stk 1 rams. Grønnmalt glass mangler g Svillerampe foran bua er råtten og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for 11) Tak form og Pulttak 75 x 150 mm sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi konstruksjon sperrer god ingen 0 0 plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar 12) Tak kledning: kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. Glattkant bord god ingen 0 0 13) Tak tekking: Papp, s del, blikktak Nordre dårlig, midtre Skifitng av papp Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling midtre del, papp n del middels, s bra nordre del 1 0 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 14) Israft mangler søndre langs banestrekningen. Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte side nytt vindskibord 1 0 15) Piper og Skjøtselsplan: ildsteder: ingen 16) Vegetasjon Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold rundt bygningen: noe vegetasjon mot vest uheldig ryddes 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 17) Diverse tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 101 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 102

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.7 Fossebrekke holdeplass Fossebrekke er en liten holdeplass på Numedalsbanen, rundt to og en halv kilometer nord for Kjerre. Den åpnet 1. februar 1929, et drøyt år etter banen.

Fossebrekke

Side 103 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 104

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.7.1 Venteskur 166,82 km Fossebrekke

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,04x2,03 m, 1 rom. 269 m 1924

Beskrivelse:

Holdeplassen er av samme type som andre langs banen lenger nord. Den har leskur og en kort treplattform. Venteskuret og plattformen fremstår i middels god stand. Plattformen foran venteskuret er bygget av jernbanesviller i to høyder. Flere av svillene har råteskader og det er stor kvalitetsforskjell på svillene som danner plattformdekket.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet. Venteskur på Fossebrekke holdeplass.

Bygningsdel.nr/ beskrivelse: konstruksjoner./ materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG Tiltak: beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0 Venteskuret trenger ny bunnsvill mot sør og deler av kledningen må spunses eller byttes. Deler av 2) Fundamenter/grunnmur: Fundamentert på god/middels ingen (utbedr på 1 0 takbordene må byttes og ny takpapp må monteres. Israft må byttes på begge sider. jernbanesviller sikt) 3) Utvendige trapper og Perrong av sviller meget dårlig skiftes 3 3 Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for almen ramper: ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye 4) Golv, golvbjelkelag: sviller god ingen brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som 5) Golv, overflate: sviller god ingen fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk bunnsvill mot skiftes 2 2 sør er dårlig Bygningen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, overl 100 Råteskader deler av kledn. må 2 1 lagring. mm/underl 125 mm mot sør og skiftes/spunses vest Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linoljebasert . middels/noe males på sikt 1 0 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger Grønne markeringer slitt langs banestrekningen. 9) Ytterdører – overflatebeh: ingen

10) Vinduer – overflatebeh: ingen Skjøtselsplan: 11) Tak form og konstruksjon Pulttak. 50 x 125 mm sperrer, god ingen 0 0 Svilleopplag foran bua må på sikt byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare for sikker 12) Tak kledning: Glattkant bord, 100 mm god, noe råte skadd bord skiftes 0 0 ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en i ytterkant estimert levetid på 20-30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte mot sør erstattes de neste 5-10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. 13) Tak tekking: Papp middels skiftes på sikt 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 14) Vindskibord: 125 mm vindskier middels/israft israft erstattes med 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold dårlig nye tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt noe mindre vegetasjon uheldig vegetasjonsrydding 1 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår bygningen: indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 17) Diverse 1 0

Side 105 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 106

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.7.2 Hvilebu (Fundament) 168,00 km Fossebrekke/ Kravikfjord (Skagsoset)

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Ruin 4,5x3,5 m, 1 rom 271 m 1924

Beskrivelse:

Hvilebua er på vei til å rase sammen og fremstår som meget omfattende å restaurere.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd(KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser 2) Fundamenter/ Gråsteinsmur god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper ingen ingen og ramper: 4) Golv, Bjelkelag, trolig 50 x 150 dårlig (inspeksjon ikke ingen 3 3 golvbjelkelag: mulig) 5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord dårlig ingen 3 3

6) Vegg 100 x 100 mm dårlig ingen 3 3 konstruksjon: stenderverk Rester av hvilebu mellom Fossebrekke og Kravikfjord. 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, 2 av sidene gode/resten ingen 2 0 varierende bredder dårlig Tiltak: 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt ingen 2 0 overflatebehandling linoljebasert . Grønne Det anbefales å søke forvaltningsmyndighetene om fjerning av restene etter hvilebuen og grunnmur : markeringer sikres som en ruin. 9) Ytterdører – Fyllingsdør god/middels kan gjenbrukes 2 0 overflatebeh: Bygningen ryddes og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og lagring. 10) Vinduer – 1 stk 1.rams 6 ruter. 1 god/middels kan gjenbrukes 1 0 Bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs banen tas vare på. overflatebeh: stk krysspost 6 ruten 11) Tak form og Pulttak. Sperretak svært dårlig/tildels ingen 3 3 Det foretas vegetasjonsrydding rundt ruinen for å bevare hvilebuas plassering inn i sin sammenheng. konstruksjon nedrast 12) Tak kledning: Bordtak svært dårlig/tildels ingen 3 3 Skjøtselsplan: nedrast 13) Tak tekking: Papp svært dårlig ingen 3 3 Tomta/ruinen holdes fri for vegetasjon.

14) 100 mm svært dårlig ingen 2 1 Vindskibord/israft: 15) Piper og Stålpipe - nedfalt svært dårlig ingen ildsteder: 16) Vegetasjon Tett vegetasjon alle sider svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 rundt bygningen: 17) Diverse

Side 107 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 108

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.7.3 Uthus til hvilebu 168,00 km Fossebrekke/ Kravikfjord

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Uthus 3,45 x 2,55 m, 1 rom 271 m 1924

Bygningen hadde funksjon som utedo, ved- og redskapsbu for anleggsarbeidere og andre som var tilknyttet Numedalsbanen og er tilknyttet hvilebua.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner/ Tilstands- Utbedrings- TG KG Uthus mellom Fossebrekke og Kravikfjord. beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0 Tiltak: drenering: 2) Fundamenter/ Gråsteinsmur god ingen 1 0 Råteskader i takkonstruksjon og kledning på tak må utbedres. Papp, israft og vindskibord må skiftes. grunnmur: Dårlige deler av veggkonstruksjon og kledning skiftes. Se tabell over. 3) Utvendige trapper ingen og ramper: Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag 50 x 150 god ingen 1 1 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 5) Golv, overflate: Glattkant 200 mm dårlig ingen 1 1 langs banestrekningen. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god, til dels dårlig i dårlige deler 2 1 Skjøtselsplan: bakkant skiftes 7) Vegg kledning: Låvepanel, 125 mm god, til dels dårlig i dårlige deler 2 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold bakkant skiftes skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert slitt males 1 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. overflatebehandling: . Grønne markeringer Labankdør god males 1 0 9) Ytterdører – Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår overflatebeh: indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 10) Vinduer – ingen overflatebeh: 11) Tak form og Pulttak. Sperretak 70 x 150 til dels råteskader dårlige deler 2 2 konstruksjon mm skiftes 12) Tak kledning: Bordtak til dels råteskader dårlige deler 2 2 skiftes 13) Tak tekking: Papp dårlig ny papp 2 2 14) Vindskibord/ 100 mm nedfallt nye vindskibord/- 2 1 israft: israft 15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon alle sider svært uheldig Vegetasjons- 2 0 bygningen: rydding 17) Diverse

Side 109 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 110

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.8 Kravikfjord Kravikfjord står markert som holdeplass i «Banedata 2004». Samtidig fortelles det i en fotnote at det var betjening her ved Numedalsbanens åpning ved en baneformann eller banevokter, og at det ikke er kjent hvor lenge ordningen varte. Et oppslag på stedet forteller historien litt annerledes. Dette var en kjerringstasjon (muligens strengt tatt stoppested) der banevokterens kone kom syklende bort fra Kravikfjord vokterboligen til stasjonen en halvtimes tid før togavgang for å ekspedere det som skulle ekspederes. Denne ordningen skal ha vart til 1967, da stedet ble ubetjent.

Side 111 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 112

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.8.1 Uthus/ privet 169,49 km Kravikfjord

Objekttype:161481092 Høyde over havet: Byggeår: Bygning4,56x4,05 m, 4 rom 271 m 1926

Beskrivelse:

Uthus/ privet hadde funksjon som toalettbygg og vedskur og er av samme type som på Tråen. Arkitekt er NSB arkitektkontor ved G. Hoel og R. Werenskiold.

Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er oppfylt med kult og betong samt oppfylt tre dekke. Ytterveggene er utført i bindingsverk med stående vekselpanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er utformet som et pyramidetak tekket med hoggen overlapp skifer.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: beskrivelse G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Støpt grunnmur god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper støpte trapper god ingen 0 0 og ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i toal.del/ uthus middels/god ingen 0 0 ukjent (bord på grunn?) Uthus / privet på Kravikfjord holdeplass. 5) Golv, overflate: støpt i toalettdel/bord på god i toaletter/ ingen (uthus sjekkes 1 0 grunn i uthus uthus ukjent (ikke nærmere) tilgj) Tiltak: 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stendere god ingen 0 0 Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag må 7) Vegg kledning: Vekselpanel 140 mm middels/noe slitt mindre 1 0 kontrolleres og trolig byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Eventuelle skader overl/120 mm underl. mot SØ reparasjoner/vedl.h repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle. Vannbrett uk vegg. 8) Vegg Malt oker (tidligere middels males på sikt med 1 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling overflatebehandling: malingslag ikke sjekket) korrekt farge for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 9)Ytterdører – Fyllingsdører, utv panel med middels males på sikt med 1 0 langs banestrekningen. overflatebeh: fiskebeinsmønster korrekt farge 1 stk 1 rams m/1 rute, 1 stk 1 middels vedlikehold påkrevet 1 0 10) Vinduer – Skjøtselsplan: overflatebeh: rams med 2 ruter 11) Tak form og Pyramideform, 100 x 100 god ingen 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold konstruksjon sperrer skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 12) Tak kledning: Pløyde bord god ingen 0 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 13) Tak tekking: Skifer (undertekking ukjent) god - blikk delvis blikkbeslag skiftes 2 1 defekt Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader 14) Vindskibord/israft: ingen repareres løpende når dette oppdages.

15) Piper og ildsteder: ingen Interiøret er ikke omfattet av fredningen, men det er nødvendig å føre kontroll med de innvendige 16) Vegetasjon rundt Gras og lavere busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningselementene for å unngå forringelse av bygningen. Gulvet er et slikt element det må føres bygningen: kontroll med og utbedres om nødvendig. 17) Diverse Golv i uthus vurderes utbedret selv om dette ikke er direkte omfattet av fredningen.

Side 113 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 114

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.8.2 Stasjonsbygning 169,51 km Kravikfjord

Objekttype:161481084 Høyde over havet: Byggeår: Stasjonsbygning9,37x4,23 m, 3 rom 270 m 1926

Beskrivelse:

Stasjonsbygningen var opprinnelig arbeidsbrakke for anleggsarbeidet under bygging av banen og gjenbrukt som stasjonsbygning med noen bygningsmessige endringer. Bygningen består av Forrom/venterom og stasjonsmesterens rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er prefabrikkerte lemmekonstruksjon i tre med stående faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er et saltak tekket med hoggen overlapp skifer.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Støpt grunnmurs god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper og støpte trapper god ingen 0 0 ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent råteskade i golv utbedres 2 1 venterom Stasjonsbygning på Kravikfjord holdeplass. 5) Golv, overflate: Pløyde bord råteskade i golv utbedres 2 1 venterom v/inngang Tiltak: 6) Vegg konstruksjon: Oppb. som lem-system. god ingen 0 0 (utv kledn/ bordlag/ Det bør utføres kontroll av taktekking og bytte eventuelle skadete skiferplater. Mønebeslag, israft og innv.kledn) pipebeslag bør kontrolleres og eventuelt byttes. Takrenner og nedløp må renses og kontrolleres. Faspanel 95 mm god/middels (S vegg mindre utbedringer 1 0 7) Vegg kledning: Eventuelle skader repareres ved utskifting til nye deler som er form lik de gamle. ompanelt nylig) 8) Vegg Malt oker (opprinnelig middels/god males på sikt med 1 0 Det må foretas en mindre reparasjon av golvplank og ev. bjelkelag ved inngangsdøra til venterommet rød) korrekt farge overflatebehandling: og foretas mindre utbedringer av panel mot sør. 9) Ytterdører – Fyllingsdører,en dør er middels/god Vedlikeholdes/male 1 0 overflatebeh: kledd m/smal panel s Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling 10) Vinduer – 2 stk krysspost/2 stk 2 middels vedlikeholdes 1 0 av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende overflatebeh: rams. Smårutede bygninger langs banestrekningen. 11) Tak form og Saltak, oppbygd som god ingen 0 0 konstruksjon lemsystem Skjøtselsplan: 12) Tak kledning: Lemsystem god ingen 0 0

13) Tak tekking: Skifer (undertekking god - blikk rustent blikkbeslag skiftes 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold ukjent) (middels tilst) på skit skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 14) Vindskibord/israft: 123 mm vindskibord dårlige israft israft skiftes 2 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.

15) Piper og ildsteder: Pipe, oppr ildsted i god - tvilsomt beslag pipebeslag skiftes 2 1 Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader venterom og stasj.m.rom rundt pipe repareres løpende når dette oppdages. 16) Vegetasjon rundt ingen god 0 0 bygningen: Interiøret er ikke omfattet av fredningen, men det er nødvendig å føre kontroll med de innvendige 17) Diverse 0 0 bygningselementene for å unngå forringelse av bygningen. Gulvet er et slikt element det må føres kontroll med og utbedres om nødvendig.

Side 115 Revisjon 000 Revisjon 000 Side 116 10.10.2014 10.10.2014

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.9 Kravikfjord- Kittilsland

Mellom Kravikfjord og kittilsland

Side 117 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 118 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.9.1 Trallebu 170,80 km Kravikfjord/ Kittilsland (Fløten)

Objekttype:161480606 Høyde over havet: Byggeår: Skur 5,57x2,55 m, 2 rom 277 m 1924

Beskrivelse:

Trallebua er i middels god forfatning. Bygningen består av to rom med doble dører hvor det ene rommet har en redskapsdel.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings-forslag: TG KG beskrivelse: materialer: beskrivelse 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Naturstein, god/middels ingen 0 0 grunnmur: punktfundamentert 3) Utvendige trapper Opplag av sviller i forkant svært dårlig må byttes 2 1 og ramper: 4) Golv, Ukjent, trolig rett på 0 0 golvbjelkelag: grunnen 5) Golv, overflate: Ukjent, trolig rett på 0 0 grunnen 6) Vegg 100 x 100 mm stenderverk god på 3 sider, Må utbedres 2 2 Trallebu mellom Kravikfjord og Kittisland. konstruksjon: råteskade mot V 7) Vegg kledning: Låvepanel 100 mm dårlig i nedk N og reparasjoner 2 2 V påkrevet Tiltak: 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 Svilledekket foran bua har råtteskader og må byttes. Kjørerampen er i en slik forfatning at det er fare overflatebehandling: linolje/grønne(grønngul) detaljer for sikker ferdsel. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes med nye brukte sviller som vil gi 9) Ytterdører – Labankdører, begge rom. god/middels males 1 0 plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar overflatebeh: Rødmalte kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. 10) Vinduer – ingen overflatebeh: Det må utføres reparasjoner på utvendig panel og i veggkonstruksjon mot nord og vest. 11) Tak form og Pulttak 100 x 150 mm god 0 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling konstruksjon sperrer/spikerslag for blikk av for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende 12) Tak kledning: bygninger langs banestrekningen. 13) Tak tekking: Blikk middels ingen (utbedres på 1 0 sikt) Skjøtselsplan: 14) 150 mm, grønnmalte god/middels males 1 0 Vindskibord/israft: (grønngul) Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 15) Piper og ingen skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold ildsteder: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 16) Vegetasjon rundt Lav vegetasjon rundt svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 bygningen: bygningen straks Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader 17) Diverse repareres løpende når dette oppdages.

Side 119 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 120

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.10 Kittilsland Kittilsland holdeplass på Numedalsbanen åpnet den 29. oktober 1929 og skiftet navn til Kittelsland i 1947. i følge «nettstedet Norske jernbanestasjoner» Det er imidlertid den gamle navneformen som står på stasjonsskiltet i dag, og som har stått der hele tiden. Holdeplassen har et leskur og en liten treplattform.

kittilsland

Side 121 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 122 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.10.1 Venteskur 171,00 km Kittilsland

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 3,04x2,05 m, 1 rom. 279 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med støpt kant og oppfylt med løs masse.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser 2) Fundamenter/ Fundamentert på god ingen 0 0 grunnmur: jernbanesviller 3) Utvendige trapper Perrong, sandgrunn. god ingen 0 0 og ramper: Noe sviller mot sør 4) Golv, sandgrunn/bakke god ingen golvbjelkelag: 5) Golv, overflate: snad god ingen

6) Vegg 100 x 100/75 x 100 mm god 0 0 konstruksjon: stenderverk 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, litt råteskade mot renskjæres og 1 0 Venteskur på Kittilsland. Bilde neders til venstre viser en maurtue inntil bygningen. overl 100 mm/underl 125 terreng impregneres mm 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 Tiltak: overflatebehandling linoljebasert . Grønne Mindre råteskade i tak utbedres og nye vindskibord/israft må monteres. Takpapp må byttes og øvrige : markeringer bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over. 9) Ytterdører – ingen overflatebeh: Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 10) Vinduer – ingen for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger overflatebeh: langs banestrekningen. 11) Tak form og Pulttak. 50 x 125 mm god ingen 1 0 konstruksjon sperrer, Skjøtselsplan: 12) Tak kledning: Glattkant bord, 100 mm noe råte på ytterside 1-2 bord skiftes 1 0 mot øst Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 13) Tak tekking: Papp noe slitt skiftes 2 1 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 14) 125 mm vindskier middels/israft dårlig erstattes med nye 1 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. Vindskibord/israft: 15) Piper og ingen Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår ildsteder: indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 16) Vegetasjon høyt gras/små uheldig vegetasjonsrydding 1 0 rundt bygningen: bringebærbusker 17) Diverse maurtue uheldig fjernes/sprøytes 1 0

Side 123 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 124

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.10.2 Hvilebu 172,20 km Kittilsand/ Eidsstryken (Hellekleiv)

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 6,28x3,07 m, 3 rom 277 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er i dårlig stand og strakstiltak må til for å redde bygningen. Bygningen består av 3 rom hvilebu, uthus og utedo.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands‐beskrivelse Utbedrings‐forslag: TG KG beskrivelse: materialer: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte drenering: masser god ingen 0 0 2) Fundamenter/ grunnmur: støpt grunnmur god ingen 0 0 3) Utvendige trapper og ramper: støpte trinn foran dørene god/middels ingen 1 0 4) Golv, Bjelkelag, trolig 100 mm svært dårlig i søndre full utsk. hvile.b. Noe i golvbjelkelag: høyde rom (hvilebu) n.del (uth) 3 3 5) Golv, overflate: Pløyde bord, 90 mm i svært dårlig i søndre hv.bu, 125 mm i uthus rom (hvilebu) full utsk. s. rom 3 2 Hvilebu mellom Kittilsland og Eidsstryken. 6) Vegg store skader sø-hjørne utskifting av alle konstruksjon: 100 x 100 stenderverk og mot ø skadde deler 3 2 Tiltak: 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, ol store skader sø-hjørne utskifting av alle 100, ul 125/150 (var br) og mot ø skadde deler 3 1 Bygningen er i dårlig forfatning og omfattende tiltak er nødvendig. Det bør vurderes om bygningen skal 8) Vegg Rødmalt, trolig gå til grunne og bygningselementer benyttes til restaurering ev andre bygningsobjekter langs overflatebehandling: linoljebasert/grønne Numedalsbanen. detaljer slitt males 2 0 9) Ytterdører – Labankdør til Ved restaurering er det nødvendig med utskifting golv/bjelkelag i søndre del, delvis utskifting overflatebeh: uthus/fyllingsdør hvilebu, veggkonstruksjon i søndre- og østre del. Stor del av den utvendige panel må byttes. grønnmalte god males 1 0 Takkonstruksjonen må skiftes i sin helhet og det må legges ny taktro. Ny takpapp monteres og nye 10) Vinduer – vindskibord og israft monteres overflatebeh: 2 rams m/småruter. god/middels males/omkittes 1 0 11) Tak form og Pulttak. 70 x 150 mm dårlig/svært dårlig i full utskifting av alle Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling konstruksjon sperrer, søndre del sperrer 3 3 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 12) Tak kledning: dårlig/til dels svært full utskifting langs banestrekningen. Glattkant bord dårlig påregnes 3 3 13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 2 En stor maurtue inne i bygningen må fjernes. 14) Vindskibord/israft: 100 mm borte mot øst. erstattes med nytt 2 1 Skjøtselsplan: 15) Piper og ildsteder: Blikkpipe gjennom tak nedfalt vurderes droppet (?) 2 1 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 16) Vegetasjon Noe vegetasjon rundt skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold rundt bygningen: bygningen (ikke tett) uhelding vegetasjonsrydding 1 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 17) Diverse Maurtue svært uheldig fjernes 2 1 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 125 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 126

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.11 Eidsstryken Under byggingen av banen bar Eidsstryken navnet Eid holdeplass. Det finnes fortsatt rester etter et sidespor og en lasterampe ved Eidsstryken.

Bygningsmiljøet på Eidsstryken består av ekspedisjonshus (stasjonsbygning), vokterbolig, uthus med privet og uthus til vokterbolig. Av disse er det kun ekspedisjonshus som i dag tilhører JBV, de andre er private.

Litt nord for stasjonen ligger det ei dresinbu, ei hvilebu og et uthus til hvilebu. Hvilebua er sammenrast.

eidsstryken

Side 127 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 128

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.11.1 Stasjonsbygning 175,05 km Eidsstryken

Objekttype: 161482668 Høyde over havet: Byggeår: Bygning 6,78x5,86 m, 4 rom. 274 m 1948

Beskrivelse:

Bygningen er i meget dårlig stand og utgjør pr i dag et sikkerhetsmessig problem. Bygningen er imidlertid av annen type enn øvrige stasjonsbygninger på Numedalsbanen og er bygd seinere enn de øvrige (1948). Et videre vern bør av den grunn vurderes med bakgrunn i sjeldenhetsverdien.

Bygningen består av venterom og ekspedisjonsrom og tilstøtende rom. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Kjeller er et kryperom og gulvet er lagt på et tre bjelkelag. Ytterveggene er bygd med 100 mm stendere og bygningen er kledd med faspanel. Vinduer og dører er de opprinnelige. Taket er Stasjonsbygning på Eidsstryken. saltak tekket med papp. Tiltak: Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd(KG) er 3 for dette objektet. Det bør gjennomføres strakstiltak for å sikre ytterligere forfall inneværende år (2014). Snø på sviktende takkonstruksjoner kan være fatalt. Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G Bygningen er tilnærmet kondemnabel. Subsidiært kan det vurderes om bygningen bør avfredes og 1) Byggegrunn/ I naturlig terreng god ingen 0 0 fjernes, og at bygningsrester kan gjenbrukes andre steder. Grunnmur bevares. drenering: 2) Fundamenter/ Støpt grunnmur god ingen 0 0 Deler av vegg mot øst, nord og sør må gjenoppbygges. Det benyttes samme materialvalg for alle deler grunnmur: som i dag. Takkonstruksjon, takbord og tekking mot øst må gjenoppbygges. Vinduer må repareres og 3) Utvendige trapper Tretrapp til venterom svært dårlig Utbedres 3 3 dører repareres/skiftes til formlike typer. og ramper: 4) Golv, Ukjent store råteskader Dårlig bjelkelag 3 3 golvbjelkelag: skiftes Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 5) Golv, overflate: Pløyde bord, 95 mm store råteskader Dårlige golvbord 3 3 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger skiftes langs banestrekningen. 6) Vegg Ukjent, trolig 100 mm store råteskader Dårlige deler av 3 3 konstruksjon: vegg- Skjøtselsplan: konstruksjonene Gjenoppbygges Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7. - 10. år. Ved løpende vedlikehold 7) Vegg kledning: Faspanel 95 mm store råteskader Panel skiftes 3 3 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 8) Vegg Gulmalt dårlig/svært dårlig mot Bygningen males 2 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. overflatebehandling Ø : Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 9) Ytterdører – 3 panelte dører (smal dårlige Skadde dører byttes 1 0 overflatebeh: panel) indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 10) Vinduer – 3 stk 2 rams med små dårlig/middels Vinduer repareres 2 0 overflatebeh: ruter eller skiftes til tilsv. utførelse 11) Tak form og Saltak store råteskader Takkonstruksjon 3 3 konstruksjon utbedres 12) Tak kledning: Pløyde bord, 95 mm store råteskader Råtne bord skiftes 3 3

13) Tak tekking: Papp dårlig Ny papptekking 3 2

14) 100 mm vindskibord dårlige Nye vindskibord og 2 1 Vindskibord/israft: israft 15) Piper og ingen ildsteder: 16) Vegetasjon Tett vegetasjon mot S + svært uheldig Vegetasjons-rydding 2 1 rundt bygningen: busker 17) Diverse

Side 129 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 130

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.11.2 Dresinbu 175,12 km Eidsstryken

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 9,18x2,72 m, 2 rom 274 m 1924

Beskrivelse: Bygningen er i middels god stand og er satt sammen av 2 deler hvor den ene delen sannsynligvis er nyere eller tilflyttet. Bygningens løsøre i er meget godt ivaretatt og bua fremstår som den dagen den ansvarlige forlot arbeidet for siste gang. Bua er fullt utstyrt og fremstår som et frosset tidsbilde.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte delvis sunket ned i oppfylling av masser 2 0 drenering: masser bakken 2) Fundamenter/ Sementpillarer delvis sunket ned i bygningen 2 1 grunnmur: bakken heves/terreng justeres 3) Utvendige trapper ingen og ramper: 4) Golv, ukjent, trolig 100 x 100 trolig ganske dårlig reparasjoner påkrevet 2 1 golvbjelkelag: 5) Golv, overflate: Plank 50 x 150 (alt ikke god/middels reparasjoner trolig 1 1 inspisert) påkrevet 6) Vegg 100 x 100 mm god/middels mindre reparasjoner 1 1 Dresinbu på Eidsstryken. konstruksjon: stenderverk påkrevet 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel god/middels. reparasjoner sikkert 1 0 n.del - låvepanel s.del Uoversiktelig (rot) påkrevet Tiltak: 8) Vegg Rødmalt, trolig svært slitt males 1 0 Det må foretas en mindre heving av bygningen og tilbygde elementer ved siden og bak bygningen bør overflatebehandling linoljebasert . Grønne : markeringer fjernes. Det er stablet mye rot opp langs veggene som gjør tilstanden noe uoversiktlig. Dette må 9) Ytterdører – Labankdører, begge god/middels/malingsslitt males 1 0 fjernes. En veldig stor maurtue inne i bygningen må fjernes. overflatebeh: rom. Grønne Bjelkelag veggkonstruksjoner, kledning og takkontsruksjon/tekking må utbedres. Takpapp må byttes 10) Vinduer – 2 stk 1-rams. N ramme defekt. Knuste vinduer utbedres 1 1 overflatebeh: glass og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over. 11) Tak form og Pulttak. 100 x 100 mm Råteskade i NØ hjørne takutbedring foretas 2 2 Bygningen og løsøre bør sikres på en slik måte at det er tilgjengelig for allmenheten, for eksempel konstruksjon sp (N) 65 x 150 sp (S) med låst gitter foran døråpningen. 12) Tak kledning: Glattkant bord (N). 50 x Råteskade i NØ hjørne takutbedring foretas 2 2 150 sp.slag (S) Etter restaurering er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for 13) Tak tekking: Papp nordre dårlig papptak/glipe papp skiftes/glipe 2 2 utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger del/bølgeblikk søndre del mellom takene overdekkes langs banestrekningen. 14) 150 mm, grønnmalte dårlige erstattes med nye 2 1 Vindskibord/israft: Skjøtselsplan: 15) Piper og ingen ildsteder: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 16) Vegetasjon Tett vegetasjon på svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold rundt bygningen: bakside og til dels på tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. kortsider 17) Diverse Stor maurtue i S del svært uheldig fjernes 2 1 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 131 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 132

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.11.3 Hvilebu (Fundament) 175,35 km Eidsstryken

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Ruin 274 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er helt nedrast og må anses som en ruin. Bygningsrester må fjernes av sikkerhetsmessige grunner.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K Fundament av hvilebu på Eidsstryken. beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 Tiltak: drenering: masser 2) Fundamenter/ Støpt grunnmur god/middels bevares etter 1 0 Ruinen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og grunnmur: opprydding lagring. Eventuelle bygningselementer som kan gjenbrukes til restaurering av andre objekter langs 3) Utvendige trapper banen tas vare på. og ramper: 4) Golv, Etter rydding må det vurderes om grunnmuren skal fylles opp til et visst nivå for å unngå at dyr og golvbjelkelag: mennesker kan falle ned i ruinen. 5) Golv, overflate: Skjøtselsplan: 6) Vegg konstruksjon: Hærverk og skader på ruinen repareres løpende når dette oppdages. 7) Vegg kledning:

8) Vegg overflatebehandling : 9) Ytterdører – overflatebeh: 10) Vinduer – overflatebeh: 11) Tak form og konstruksjon 12) Tak kledning:

13) Tak tekking:

14) Vindskibord/israft: 15) Piper og ildsteder: 16) Vegetasjon rundt bygningen: 17) Diverse nedrast 3 3

Side 133 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 134

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.11.4 Uthus til hvilebu 175,22 km Eidsstryken

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,44x2,45 m 274 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er oppført som uthus til hvilebua med vedbu og utedo. Bygningen er ikke spesielt nevnt i fredningsforskriftene.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Uthus på Eidsstryken. Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: Tiltak:

1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 Råteskader i takkonstruksjon og kledning på tak må utbedres. Papp, israft og vindskibord må skiftes. masser Se tabell over. 2) Fundamenter/grunnmur: Støpte god ingen 0 0 punktfundamenter 3) Utvendige trapper og ingen Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling ramper: for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag 100 mm god ingen 0 0 langs banestrekningen. (antatt) 5) Golv, overflate: Glattkant 200 x 50 mm god/middels ingen 1 0 Skjøtselsplan: 6) Vegg konstruksjon: 75 x 75 mm god (m forbehold ingen 1 0 stenderverk NØ hjørne) Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 7) Vegg kledning: Låvepanel, 125 mm god ingen 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig slitt males 1 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. linoljebasert . Grønne markeringer Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdør, rødmalt god males 1 0 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 10) Vinduer – overflatebeh: ingen 11) Tak form og konstruksjon Pulttak. Sperretak 70 til dels råteskader dårlige deler skiftes 2 1 x 170 mm NØ hjørne 12) Tak kledning: Bordtak, glattk 140 til dels råteskader dårlige deler skiftes 2 1 mm NØ hjørne 13) Tak tekking: Papp dårlig ny papp 2 1 14) Vindskibord/israft: 125 mm dårlige nye 2 1 vindskibord/israft 15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt Noe vegetasjon uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningen: 17) Diverse

Side 135 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 136

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.12 Norefjord Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1925 etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stoppested betjent kun for reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Norefjord fikk for øvrig ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 15. juni 1937.

Norefjord hadde status som stasjon frem til 1. november 1970 da den ble omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet.

Stasjonsbygningen er av «Vegglitypen».

Norefjord

Side 137 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 138 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.12.1 Vedbu/utedo 177,98 km Norefjord

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur3,45x2,40 m, 1 rom (2?) 278 m 1925

Beskrivelse:

Bygningen ligger i tilknytning til hvilebu øst for stasjonsområdet. Hvilebua eies av ROM eiendom og vedbu/utedoen er å betrakte som tilhørende til hvilebua. Bua er vedlikeholdt og disponeres av leietaker til hvilebua.

Jernbaneverket vurderer å overføre eierskapet for bua/ utedoen til ROM eiendom.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/ drenering: Naturlig terreng god ingen 0 0

2) Fundamenter/ grunnmur: Stein middels/god ingen 1 0

3) Utvendige trapper og ingen ramper: Vedbu / utedo nær Norefjord stasjon. 4) Golv, golvbjelkelag: 100 x 100 god 0 0

5) Golv, overflate: ukjent (låst bu) 0 0 Tiltak:

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm god ingen 0 0 Bygningen er i relativt god stand. Det er mindre skader i takkonstruksjonen og i bordtaket som må stenderverk utbedres. Taktekkingen er med aluminiumsplater, noe som må endres til original tekking. 7) Vegg kledning: Låvepanel var br. god ingen 0 0 Noen nyere bord Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasertmaling 8) Vegg Rødmalt, trolig linolje, god ingen 0 0 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger seinere beiset brunt overflatebehandling: langs banestrekningen. 9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdører, begge god ingen 0 0 rom. Rødmalt, nå Vegetasjon rundt bygningen må fjernes. brunbeiset 10) Vinduer – overflatebeh: ingen Skjøtselsplan: 11) Tak form og Pulttak 50 x 150 mm god ingen 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold konstruksjon sperrer 12) Tak kledning: Sponplater god/nytt ingen 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 13) Tak tekking: Aluminiumsplater god/middels bør endres til annen 1 0 (knappe utstikk på tekking Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår raft) indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 14) Vindskibord/israft: ingen ingen utstikk på bør endres. 1 0 raft 15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt 0 0 bygningen: 17) Diverse

Side 139 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 140

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.12.2 Dresinsbu 178,12 km Norefjord

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 7,95x2,94 m, 3 rom. 278 m 1924

Beskrivelse:

Dresinskuret ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Bygningen er i tilfredsstillende stand, men mangler ordinært vedlikehold og maling. Kjørerampe av sviller foran dresinskuret har mye råteskader.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte drenering: masser/sand god ingen 0 0 2) Fundamenter/ Naturstein, grunnmur: punktfundamentert/til dels på bakken middels delvis refundamentering 1 0 3) Utvendige trapper og ramper: rampe av tre i nordre del dårlig må byttes 1 1 4) Golv, golvbjelkelag: ca 100 mm middels/noe dårlig reparasjoner påkrevet 1 0 5) Golv, overflate: 70 mm pløyde bord middels/noe dårlig reparasjoner påkrevet 1 0 6) Vegg 100 x 100 mm Dresinbu på Norefjord. konstruksjon: stenderverk god ingen 0 0 7) Vegg kledning: Tømmermannsp. 150 ol Tiltak: 150 ul råteskade mot øst reparasjoner påkrevet 1 1 8) Vegg Bygningen er nylig vedlikeholdt, men trenger delvis utbedret fundamentering. overflatebehandlin g: Rødmalt, trolig linolje slitt males 1 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 9) Ytterdører – Labankdører til to rom. god/middels/N.dør for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger overflatebeh: En dør pappkl.Rødmalte sjekkes nærmere males/n.dør utbedres 1 0 langs banestrekningen. 10) Vinduer – nytt overflatebeh: glass/vedlikeholdes/mal Vegetasjon rundt bygningen må fjernes. 1 stk 1 rams glass knust es 1 1 11) Tak form og Pulttak 100 x 100 mm Skjøtselsplan: konstruksjon sperrer god 0 0 12) Tak kledning: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold Bordtak av pløyde bord god/nytt ingen 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 13) Tak tekking: Papp ny ingen 0 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 14) Vindskibord/israft: 125 mm, god/nytt males 1 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 15) Piper og indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen: Gras og busker uheldig vegetasjonsrydding 1 0 17) Diverse

Side 141 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 142

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.12.3 Vedbu 178,14 km Norefjord

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 6,75x3,92 m, 2 rom. 278 m 1924

Beskrivelse:

Bygningens tak ble istandsatt høsten 2013 og bygningen fremstår i god stand.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands‐beskrivelse Utbedrings‐forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte drenering: masser/sand god ingen 0 0 2) Fundamenter/ Naturstein, grunnmur: punktfundamentert/del delvis glidd av i SV s svill hjørne delvis refundamentering 1 0 3) Utvendige rampe av tre i nordre trapper og ramper: del middels skiftes på sikt 1 1 4) Golv, Ukjent i N del. På reparasjoner muligens golvbjelkelag: bakken S del middels påkrevet 1 0 5) Golv, overflate: reparasjoner muligens 150 mm glattk i N del middels påkrevet 1 0 6) Vegg 100 x 100 mm konstruksjon: stenderverk god ingen 0 0 Vedbu på Norefjord. 7) Vegg kledning: Låvepanel/spaltepanel god ingen 0 0 8) Vegg Tiltak: overflatebehandling : Rødmalt, trolig linolje slitt males 1 0 Bygningen er nylig vedlikeholdt, men trenger delvis utbedret fundamentering. 9) Ytterdører – Labankdører, begge overflatebeh: rom. Rødmalte god ingen 0 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 10) Vinduer – for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger overflatebeh: ingen langs banestrekningen. 11) Tak form og Pulttak 100 x 100 mm konstruksjon sperrer god/nylig utbedret ingen 0 0 Vegetasjon tett på bygningen er et problem og må fjernes. 12) Tak kledning: Bordtak av pløyde bord N del god/nytt ingen 0 0 Skjøtselsplan: 13) Tak tekking: Blikktak god/middels utbedres på sikt 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 14) skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold Vindskibord/israft: 125 mm, nye males 1 0 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 15) Piper og ildsteder: ingen Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 16) Vegetasjon indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. rundt bygningen: Litt vegetasjon mot øst uheldig vegetasjonsrydding 1 0 17) Diverse

Side 143 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 144

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.13 Svendsrud Svendsrud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet.

svendsrud

Side 145 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 146 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.13.1 Venteskur 180,74 km Svendsrud

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,04x2,05 m, 1 rom 290 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med delvis støpt- og tørrmurt steinkant og oppfylt med løs masse og tredekke som er noe høyere en resten av plattformen.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/beskrivelse: konstruksjoner./materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse forslag: 1)Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Bygningen står rett på god ingen 0 0 grunnen (?) 3) Utvendige trapper og ingen ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: ingen

5) Golv, overflate: terreng

6) Vegg konstruksjon: 100 x 100/50 x 100 mm litt råteskade utskifting av 1 1 stenderverk mot terreng skadde deler 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, overl litt råteskade utskifting av 1 0 100 mm/underl 150 mm mot terreng skadde deler Venteskur på Svendsrud holdeplass. 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert . slitt males 1 0 overflatebehandling: Grønne markeringer Tiltak: 9) Ytterdører – overflatebeh: ingen

10).Vinduer – overflatebeh: ingen Takpapp må byttes og det må monteres nye israft- og vindskibord. Øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over. 11).Tak form og Pulttak. 50 x 125 mm god ingen 1 0 sperrer, konstruksjon Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 12 Tak kledning: Glattkant bord god ingen 1 0 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 13) Tak tekking: Papp dårlig papp skiftes 2 1 langs banestrekningen. 14) Vindskibord: 150 mm vindskier til dels svært erstattes med nye 2 1 Skjøtselsplan: dålrig 15) Piper og ildsteder: ingen Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 16) Vegetasjon rundt Til dels tett vegetasjon mot svært uheldig vegetasjonsrydding 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold bygningen: bygningen, især sær tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 17) Diverse Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 147 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 148

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.13.2 Dresin/redskapsbu 180,92 km Smettbak

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,5x2,3 (N)+3x2,15(S) m, 2 rom 290 m 1924

Beskrivelse:

Dresin og redskapsbua ved Smetbak er ikke registrert i fredningsforskriften. Bygningen er i middels god stand og er satt sammen av 2 deler hvor den ene delen sannsynligvis er nyere eller tilflyttet

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse Utbedrings- T K beskrivelse: forslag: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ Gråsteinsmur litt nedsunket i bakken bygningen 2 1 grunnmur: heves/terreng justeres 3) Utvendige ingen trapper og ramper: 4) Golv, Bjelkelag, golvåser, n.del. S. del middels (inspeksjon ingen 1 1 golvbjelkelag: ingen terreng ikke mulig) 5) Golv, overflate: Sviller nordre del god 1 0

6) Vegg 100 x 120 mm stenderverk god/middels mindre repara- 1 1 konstruksjon: sjoner påkrevet Dresin/ redskapsbu på Smettbak. 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel n.del - god/middels. Står til mindre repara- 1 0 låvepanel s.del dels ned i bakken sjoner påkrevet Tiltak: 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert . slitt males 1 0 overflatebehandling Grønne markeringer Bygningen trenger utbedring av fundamenteringen. Det må foretas utbedring av veggkonstruksjonen : og utføres mindre utbedringer av kledningen. Takutbedringer må foretas og takpapp må byttes og 9) Ytterdører – Labankdører, begge rom god/malingsslitt males 1 0 øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se tabell over. overflatebeh: 10) Vinduer – ingen Etter restaurering er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for overflatebeh: utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 11) Tak form og Pulttak. 50 x 120 mm sperrer, Noe råteskade nordre takutbedring 2 2 langs banestrekningen. konstruksjon del foretas 12) Tak kledning: Glattkant bord Noe råteskade nordre takutbedring 2 2 Vegetasjon tett på bygningen er et problem og må fjernes. del foretas 13) Tak tekking: Papp nordre del/bølgeblikk dårlig papptak papp skiftes 2 2 Skjøtselsplan: søndre del 14) 150 mm, grønnmalte til dels dårlige erstattes med 2 1 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold Vindskibord/israft: nye skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 15) Piper og ingen tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. ildsteder: 16) Vegetasjon Tett vegetasjon på bakside og til svært uheldig Vegetasjons- 2 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår rundt bygningen: dels på kortsider rydding indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 17) Diverse Bygninger er ikke med på tidl oversikter

Side 149 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 150

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.14 Midtstigen Holdeplassen ble åpnet under navnet Mittstigen den 1. juli 1929, to år etter åpningen av selve banen. Holdeplassen skiftet til nåværende navn i 1941. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse midtstigen av holdeplassen. På Midtstigen var det dobbel vokterbolig med tilhørende dobbeltuthus. Vokterboligen er senere flyttet men uthuset står fortsatt. Grunnmurene etter vokterboligen er delvis intakt, men utgjør et sikkerhetsproblem.

Side 151 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 152 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.14.1 Venteskur 182,29 km Midtstigen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur3,95x2,04 m 283 m 1924

Beskrivelse:

Midtstigen venteskur er i relativt god stand. Holdeplassen består av en kortere plattform i tre samt et mindre leskur.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet. Plattformdekket er unntatt fra dette (TG: 3 og KG: 2).

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K Venteskur på Midtstigen holdeplass. beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte Tiltak: drenering: masser - sandgrunn god ingen 0 0 2) Fundamenter/ Bygningen står rett på Bygningen er i relativt god stand og taket ble reparert høsten 2013. Det er behov for mindre utskifting av skadde grunnmur: grunnen. god ingen 0 0 deler i veggkonstruksjonen og panel. 3) Utvendige trapper perrong foran hvilebu og ramper: oppf.masser/forøvr.sville svilleperrong meget Plattformdekket er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Plattformene er åpne for almen r dårlig Bytte sviller 1 1 ferdsel og bør derfor settes i stand omgående. Det anbefales at alle jernbanesvillene byttes ut til nye 4) Golv, brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. Det forventes at de svillene som golvbjelkelag: ingen fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. Det anses derfor som mest 5) Golv, overflate: økonomisk å bytte alle. terreng/sand 6) Vegg 100 x 100/50 x 100 mm litt råteskade mot utskifting av skadde Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling stenderverk terreng deler 1 0 konstruksjon: for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, langs banestrekningen. overl 100 mm/underl 150 litt råteskade mot utskifting av skadde mm terreng deler 1 0 Skjøtselsplan: 8) Vegg Rødmalt, trolig overflatebehandling linoljebasert . Grønne Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold : markeringer slitt males 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 9) Ytterdører – tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. overflatebeh: ingen 10) Vinduer – Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår overflatebeh: ingen indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 11) Tak form og Pulttak. 50 x 125 mm konstruksjon sperrer, ingen 0 0 Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Eventuell etablering av 12) Tak kledning: papptak ny ingen 0 0 maurtuer bør fjernes og holdes borte fra områdene. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at 13) Tak tekking: områdene rundt bygningen skal bevares som på fredningstidspunktet. Papp ny ingen 0 0 14) Vindskibord/israft: 175 mm vindskier nye ingen 0 0 15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon rundt bygningen: noe krattoppslag uhelding ryddes 1 0 17) Diverse

Side 153 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 154

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.14.2 Redskapsbu, trallebu 182,31 km Midtstigen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 5,10x2,69 m, 2 rom 283 m 1925

Beskrivelse:

Redskapsbua/trallebua ble benyttet som garasje til dresiner og enkelt vedlikeholdsutstyr. Redskapsbua var lager for verktøy og utstyr til vedlikehold av banestrekningen.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K Redskapsbu/ trallebu på Midtstigen. beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Tiltak: drenering: naturlig terreng god ingen 0 0 2) Fundamenter/ bygningen Taket ble reparert høsten 2013. Bygningen er i middels god stand og trenger vedlikehold: Bygningen grunnmur: heves/terreng står ned i terrenget, og må heves og fundamentering repareres. Det er behov for reparasjon av pkt fundamenter gråstein litt nedsunket i bakken justeres 2 1 veggkonstruksjonen og panel mot nord vest og syd. Dører og vinduer trenger utbedring. Materialer 3) Utvendige trapper som er lagret mot bygningen på nord siden må fjernes. For å få tilgang til bygningens vestside som og ramper: sviller meget dårlig skiftes 2 2 har skader i panel og trolig også vegg må gjerdet fjernes i bygningens lengde. 4) Golv, 100 x 100 tilfarere/100 x middels (inspeksjon ikke golvbjelkelag: 100 bjelker mulig) må sjekkes nærmere 1 1 Golvkonstruksjonen må undersøkes nærmere etter at bua er ryddet. 5) Golv, overflate: god/middels (noe pløyde bord 90 mm usikkert i bakkant) må sjekkes nærmere 1 1 Svillerampen foran bua er i en slik forfatning at det er fare for sikker ferdsel. Det anbefales at alle 6) Vegg 100 x 100 mm Sannsynlige skader mot jernbanesvillene byttes ut til nye brukte sviller som vil gi plattformen en estimert levetid på 20–30 år. konstruksjon: stenderverk vest reparasjoner påkrevet 2 1 Det forventes at de svillene som fortsatt er av brukbar kvalitet vil måtte erstattes de neste 5–10 årene. 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel Råteskader mot V og N, Det anses derfor som mest økonomisk å bytte alle. ol/ul 125 mm litt mot S reparasjoner påkrevet 2 0 8) Vegg Rødmalt, trolig Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling overflatebehandling linoljebasert . Grønne for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger : markeringer slitt males 1 0 langs banestrekningen. 9) Ytterdører – 1 dobb labankdør males/fyllingsdør overflatebeh: labankdør/fyllingsdør god/fyllingsdør middels repareres 1 0 Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes. 10) Vinduer – overflatebeh: 1 stk 1 rams m/små ruter knust glass/malingsslitt males/nye glass 1 1 Skjøtselsplan: 11) Tak form og Pulttak. 100 x 100 mm konstruksjon sperrer, nylig utbedret ingen 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 12) Tak kledning: Bordtak, pløyde bord nylig utbedret ingen 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 13) Tak tekking: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. Papp nylig utbedret ingen 0 0 14) Vindskibord/ Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår israft: 175 mm nylig utbedret ingen 2 1 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 15) Piper og ildsteder: ingen 16) Vegetasjon Lager av matr mot rundt bygningen: nord/gjerde hindrer Lager fjernes. Gjerde vedl.h mot v svært uheldig fjernes for 2 0 17) Diverse

Side 155 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 156

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.14.3 Hvilebu 182,40 km Midtstigen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 7,9x4,9 m, 2 etg., 4 rom 283 m 1924

Beskrivelse:

Hvilebua ble opprinnelig bygd som uthus til vokterbolig. Bygningen ble bygget om til hvilebu da vokterboligen ble flyttet. Måltakingen er av hovedform, eksklusiv utbygg. Bygningen er utstyrt med 2 rom i 1. etg. + svalganger og 2 rom på loft.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ drenering: naturlig terreng god ingen 0 0 2) Fundamenter/ Støpt, pkt fundamenter grunnmur: under inngangsparti god ingen 0 0 3) Utvendige trapper Steinhelle ved og ramper: hovedinngang god ingen 0 0 4) Golv, golvbjelkelag: Ukjent god ingen 0 0 5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord god/noe slitasje ingen 1 0 6) Vegg Laftet tømmer (trolig konstruksjon: maskinlaft) god ingen 0 0 7) Vegg kledning: Laft. Svalgang/inngang har bordkledning i rekkv god/middels ingen 1 0 8) Vegg Hvilebu på Midtstigen. overflatebehandling : Svartbeiset, trolig tjære god ingen 0 0 9) Ytterdører – Fyllingsdører med Glass skiftes, dører Tiltak: overflatebeh: glassfelt, grønne Knuste ruter males 1 1 Bygningen er i middels god stand og trenger vedlikehold. Glass i dører og vinduer må byttes. Takets 10) Vinduer – 4 stk 2 fags overflatebeh: m/sprosser.Hvitm/ 2 stk Noen få knuste ruter i Glass skiftes/vinduer skifer, mønebeslag, vindskier og renner må kontrolleres, rengjøres og repareres. (Takrennene må 1 fags loft ett vindu males 1 1 trolig byttes). Under utbedring av tak må pipe kontrolleres og repareres. 11) Tak form og konstruksjon Saltak med takåser god ingen 0 0 Det anses ikke å være behov for overflatebehandling av tømmeret nå, men vinduer og dører må 12) Tak kledning: males og repareres. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. Bordtak god ingen 1 0 Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen. 13) Tak tekking: mye mose/noen skifer skifting av skifer, Lapphelleskifer mangler fjerning mose 1 1 Det står noe storvokst skog på nordsiden av bygningen. Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er 14) 2 stk 200 mm et problem og må fjernes. Vindskibord/israft: (antakelig). Israft Israft dårlige erstattes med nye 1 1 15) Piper og Murt pipe (tegl). Ovner i ovner intakte, Skjøtselsplan: ildsteder: begge rom pussavskalling ute/inne piper pusses 2 1 16) Vegetasjon Noe vegetasjon mot Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling av dører og vinduer hvert 7.–10. år. Ved løpende rundt bygningen: nord uhelding vegetasjonsrydding 1 0 vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre 17) Diverse Mønebeslag og nye takrenner og nye vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. På sikt kan overflatebehandling av takrenner dårlig mønebeslag 2 1 ytterveggene vurderes. Det er trolig benyttet tretjære, men dette må undersøkes nærmere.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 157 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 158

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.14.4 Utedo 182,41 km Midtstigen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 1,3x1,3 m, 2 rom 283 m 1925

Beskrivelse:

Utedoen er en del av det samlede miljøet ved Midtstigen. Bygningen fremstår i middels god stand.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: forslag: G G 1) Byggegrunn/ I naturlig terreng god ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ Huggen stein, pkt fund god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige ingen trapper og ramper: 4) Golv, ukjent, trolig 100 mm h. usikker, trolig god ingen 1 0 golvbjelkelag: 5) Golv, overflate: pløyde bord, 90 mm god ingen 1 0

6) Vegg 100 x 100 mm stendere god ingen 1 0 konstruksjon: 7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. ul 125-150, ol god, noe skader mot jord/stein mot vegg 1 1 125 -150 bakke SØ hj fjernes Utedo på Midtstigen. 8) Vegg brunbeise/tjæret ? god ingen 0 0 overflatebehandlin Tiltak: g: 9) Ytterdører – Fyllingsdører m/glass middels/knuste glass glass 1 1 Det er behov for å fjerne jord og stein som ligger mot veggene på bygningen i SØ hjørne. Glass i dør overflatebeh: innsettes/males må repareres. Bygningen trenger nytt tak og nye vindskier/israft samt omlegging av eksisterende 10) Vinduer – ingen skifertak. Det er behov for å rydde området rundt bygningen. overflatebeh: 11) Tak form og pulttak, 100 x 100 sperrer god ingen 1 0 Det anses ikke å være behov for overflatebehandling av tømmeret nå, men vinduer og dører må konstruksjon males og repareres. Det anbefales å benytte linoljebasert maling for utvendig overflatebehandling. 12) Tak kledning: bordtak noe skader ved raft utbedres 1 1 Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen. 13) Tak tekking: lapphelleskifer/aluminiumspl til dels dårlig full utbedring 2 2 ate (sekundær) Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes. 14) vindskibord mangler skiftes til nytt 2 1 Vindskibord/israft: Skjøtselsplan: 15) Piper og ingen ildsteder: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling av dører og vinduer hvert 7.–10. år. Ved løpende 16) Vegetasjon begrenset noe ryddes 1 0 vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre rundt bygningen: vegetasjonsoppslag vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. På sikt kan overflatebehandling av 17) Diverse ytterveggene vurderes. Det er trolig benyttet tretjære, men dette må undersøkes nærmere.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 159 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 160

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.15 Sandnes Søndre Sandnes er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet.

sandnes

Side 161 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 162 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.15.1 Venteskur 184,01 km Sandnes

Objekttype:161490865 Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,03x2,04 m, 1 rom. 300 m 1929

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med delvis støpt og tørrmurt steinkant og oppfylt med løs masse.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K Venteskur på Sandnes holdeplass. beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 Tiltak: drenering: masser 2) Fundamenter/ Støpte pillarer god ingen 0 0 Takpapp og israft må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. Se grunnmur: tabell over. 3) Utvendige trapper ingen og ramper: Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 4) Golv, ingen for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger golvbjelkelag: langs banestrekningen. 5) Golv, overflate: terreng

6) Vegg 100 x 100/50 x 100 mm god ingen 0 0 Skjøtselsplan: konstruksjon: stenderverk Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, litt råteskade mot mindre vedl.hold 1 0 overl 100 mm/underl 175 terreng skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold mm tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 8) Vegg Rødmalt, trolig middels males 1 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår overflatebehandling linoljebasert . Grønne : markeringer indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 9) Ytterdører – ingen overflatebeh: 10) Vinduer – ingen overflatebeh: 11) Tak form og Pulttak. 50 x 100 mm god ingen 1 0 konstruksjon sperrer, 12) Tak kledning: Glattkant bord god ingen 1 0

13) Tak tekking: Papp dårlig/middels papp skiftes 1 0

14) 150 mm vindskier dårlig/middels. israft skiftes ved ny 1 0 Vindskibord/israft: papp 15) Piper og ingen ildsteder: 16) Vegetasjon Ingen god ingen 0 0 rundt bygningen: 17) Diverse

Side 163 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 164

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.15.2 Hvilebu 184,03 km Sandnes

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 6,7x2,83 m, 2 rom 300 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen ble benyttet av vedlikeholdsarbeidere langs Numedalsbanen som hvile- og spisebu. Bygningen er i dårlig stand og omfattende vedlikehold er nødvendig. Bygningen er oppført som lembrakke og er unik. Bygningen er viktig som en del av et samlet miljø på holdeplassen og bør bevares særlig på grunn av sin spesielle utforming og bruk under anleggsperioden som flyttbar brakke.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste Hvilebu på Sandnes. risikograd (KG) er 3 for dette objektet. Tiltak: Bygningsdel.nr/beskrivelse: konstruksjoner./materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse forslag: Bygningen må totalrenoveres og store deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0 alle beslag og hasper. Det anbefales full dokumentasjon, demontering og gjenoppbygging. Gjenoppbygging kan foretas i egnet verkstedhall. 2) Fundamenter/grunnmur: Gråsteinsmur til dels bygningen må 2 1 nedsunket heves Bygningen ligger for lavt i terrenget og bør heves og fundamenteringen må utbedres. Bygningen må 3 Utvendige trapper og Steinhelle foran hvilebudelen. god ingen 0 0 totalrenoveres og store deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av så mange ramper: bygningselementer som mulig må ivaretas. 4) Golv, golvbjelkelag: 175 mm høy bunnramme. svært dårlig må skiftes 3 2 Lukket med bord Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord dårlig må skiftes 3 3 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 6) Vegg konstruksjon: Lemprinsipp. 25 mm bord, dårlig må skiftes 3 3 langs banestrekningen. utvendig og innv kledd 7) Vegg kledning: 20 x 100 mm faspanel, dårlig må skiftes/delvis 2 0 Vegetasjon på bygningens østside må fjernes. utv/innv gjenbruk 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert . slitt males 2 0 Skjøtselsplan: overflatebehandling: Grønne markeringer Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 9) Ytterdører – Ramtredør m 3 Ramtredør Ramtredør 3 2 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold overflatebeh: speil/labankdør i uthusdel dårlig/labankdør skiftes/labank rep. middels tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 10) Vinduer – overflatebeh: 2 stk 2 rams, 6 ruter i hver dårlig repareres/evt 2 2 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår ramme. Oker farge erstattes med tilsv. indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 11) Tak form og Pulttak. 50 x 120 mm sperrer. svært dårlig må skiftes 3 3 konstruksjon Lemmer på tak 12) Tak kledning: Lemmer på tak svært dårlig må skiftes 3 3

13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 3 3

14) Vindskibord: borte svært dårlig erstattes med nye 3 1

15) Piper og ildsteder: stålpipe og vedovn ovn intakt/pipe ny pipe/ovn 2 1 dårlig repareres 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon bakside svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 bygningen: 17) Diverse Spesiell samlet sett hele bygningen bygning/bygningshistorie svært dårlig bygges på ny med gjenbruk av ekst. deler

Side 165 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 166

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.15.3 Utedo 184,04 km Sandnes

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 1,3x1,3 m, 1 rom 300 m Tatt i bruk i 1929

Beskrivelse:

Utedoen ble benyttet av vedlikeholdsarbeidere langs Numedalsbanen. Utedoen er i dårlig stand og omfattende vedlikehold er nødvendig. Bygningen er viktig som en del av et samlet miljø.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/beskrivelse: konstruksjoner./materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte masser god ingen 0 0

2) Fundamenter/grunnmur: Laftestein/punktfundamenter delvis glidd av oppjekking/ny 3 2 fundamentende fundamentering 3) Utvendige trapper og ingen ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag mot dosete svært dårlig fornyes 3 3

5) Golv, overflate: 40 mm pløyde bord svært dårlig fornyes 3 3

6) Vegg konstruksjon: 80 x 80 mm stenderverk til dels dårlig repareres 2 2

7) Vegg kledning: Tømmermannsp, 150 mm til dels dårlig råtne deles skiftes 2 1 underl/100 mm overl ut Utedo på Sandnes. 8) Vegg overflatebehandling: Rødmalt, trolig linoljebasert . svært slitt males 2 0 Grønne markeringer 9) Ytterdører – overflatebeh: Labankdør, grønnmalt god kan gjenbrukes 1 0 Tiltak:

10) Vinduer – overflatebeh: ingen Bygningen er i dårlig stand. Fundamenteringen må repareres. Bygningen må totalrenoveres og store 11) Tak form og Pulttak. 60 x 120 mm dårlig takutbedring 2 2 deler av eksisterende konstruksjoner må fornyes. Gjenbruk av så mange bygningselementer som konstruksjon sperrer, foretas mulig. 12) Tak kledning: Glattkant bord dårlig takutbedring 2 2 foretas Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling 13) Tak tekking: Papp svært dårlig papp skiftes 2 2 for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger langs banestrekningen. 14) Vindskibord: 150 mm svært dårlig erstattes med nye 2 1

15) Piper og ildsteder: ingen Skjøtselsplan:

16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon på bakside svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold og til dels på kortsider bygningen: skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 17) Dosete bygget av trematerialer svært dårlig erstattes med nytt 3 3 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder.

Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 167 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 168

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.16 Gvammen Ekspedisjonsbygningen ble oppført etter tegninger av NSB Arkitektkontor og ble åpnet som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av banen. Gvammen fikk for øvrig ny status som stoppested betjent kun for reisende og gods den 15. juni 1937. Gvammen hadde status som stoppested frem til den 26. mai 1968 da den ble omklassifisert til holdeplass og som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted. All trafikk ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon ved årsskiftet 1988/1989, noe som førte til en nedleggelse av stoppestedet. Ekspedisjonsbygningen ble samme år solgt til private.

Ved Gvammen var det tidligere en stor traverskran for omlasting av store komponenter til Nore II kraftverk. Her ble komponentene lastet over på spesialvogner med wiretrekk som skulle forstå transporten det siste stykket frem til kraftstasjonen. Banen fra Gvammen til kraftstasjonen er meget bratt og rester etter denne er mulig å se på Gvammen.

Gvammen

Side 169 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 170 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.16.1 Trallebu 12.3.16.2 Uthus 186,70 km Gvammen 186,73 km Gvammen

Objekttype:161498580 Høyde over havet: Byggeår: Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 323 m 1924 Bygning 323 m 1926

Beskrivelse: Beskrivelse:

Bygningen er overdratt til eier av stasjonen. Eiendomsgrunnen eies av JBV. Bygningen er ikke videre Bygningen er overdratt til eier av stasjonen. Eiendomsgrunnen eies av JBV. Bygningen er ikke videre beskrevet i denne forvaltningsplanen. beskrevet i denne forvaltningsplanen.

.

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.16.2 Uthus 186,73 km Gvammen

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 323 m 1926

Beskrivelse: Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.16.3 Uthus/ privet 186,74 km Gvammen Bygningen er overdratt til eier av stasjonen. Eiendomsgrunnen eies av JBV. Bygningen er ikke videre Objekttype:beskrevet i denne forvaltningsplanen. Høyde over havet: Byggeår:

Bygning. 323 m 1926 Beskrivelse: Uthus på Gvammen. Bygningen eies ikke av Jernbaneverket.

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.16.3 Uthus/ privet 186,74 km Gvammen

Trallebu på Gvammen. Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Bygning 323 m 1926

Beskrivelse:

Bygningen eies ikke av Jernbaneverket.

Side 171 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 172

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.17 Rødberg vokterbolig Rødberg vokterbolig er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen. Den ble tatt i bruk 1929, to år etter at Numedalsbanen ble åpnet. Numedalbanen ble bygget om Rødberg vokterbolig med en stigning på 25 promille for å ta høyde for en videreføring av banen mot Hallingdal og Ustaoset slik at Numedalsbanen kunne bli en del av Bergensbanens østre linje.

Rødberg vokterbolig

Side 173 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 174 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.17.1 Venteskur 190,20 km Rødberg vokterbolig

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,05x2,04 m, 1 rom 395 m 1929

Beskrivelse:

Bygningen er i middels god stand. Stoppestedet har plattform med støpt kant og oppfylt med løs masse.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands-beskrivelse Utbedrings-forslag: T K beskrivelse: materialer: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser 2) Fundamenter/ Støpte fundamenter god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper ingen og ramper: 4) Golv, ingen golvbjelkelag: 5) Golv, overflate: støpt plate god ingen 0 0

6) Vegg 100 x 100/50 x 100 mm litt råteskade i bunnsvill utskifting av skadde 1 1 konstruksjon: stenderverk deler Venteskur ved Rødberg vokterbolig. 7) Vegg kledning: Tømmermannspanel, litt råteskade mot utskifting av skadde 1 0 overl 100 mm/underl 125 terreng NØ og NV deler Tiltak: mm 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 Takpapp og israft må byttes og øvrige bygningselementer må kontrolleres og utbedres etter behov. overflatebehandling linoljebasert . Grønne Mindre skader i bunnsvill og panel utbedres. Se tabell over. : markeringer 9) Ytterdører – ingen Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling overflatebeh: for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 10) Vinduer – ingen langs banestrekningen. overflatebeh: 11) Tak form og Pulttak. 50 x 125 mm god/middels ingen 1 0 Skjøtselsplan: konstruksjon sperrer, 12) Tak kledning: Glattkant bord god/middels ingen 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 13) Tak tekking: Papp dårlig papp skiftes 2 1 tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 14) 150 mm vindskier god/middels. Israft Israft byttes med 1 0 Vindskibord/israft: dårligere pappskifte Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 15) Piper og ingen indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. ildsteder: 16) Vegetasjon Litt vegetasjon mot uheldig vegetasjonsrydding 1 0 rundt bygningen: bygningen 17) Diverse

Side 175 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 176

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.17.2 Dresin og redskapsbu 190,30 km Rødberg vokterbolig

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 9,83x2,49 m, 2 rom 395 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er satt sammen av 2 deler hvor den nordvestlige delen er av dårlig forfatning og rivning bør vurderes.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet. Dresin- og redskapsskur ved Rødberg vokterbolig. Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G Tiltak: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte til dels dårlig underlag heves 1 0 drenering: masser/sand Bygningen har sunket og må jekkes opp slik at fundamenteringen kan repareres. Alle 2) Fundamenter/ Til dels på bakken/til dels bygningen synker, bygningen må 1 1 bygningselementene må kontrolleres og utbedres. Bygningen må heves. Det er påkrevet med grunnmur: på steinfundamenter særlig NV del heves reparasjoner av veggkonstruksjoner i NV del. Det er behov for omfattende utskifting av veggpanel, og 3) Utvendige trapper og ingen takkonstruksjonen må utbedres ved utskifting av spikerslag og takbord. Nytt blikktak, ev. gjenbruk av ramper: eldre blikkplater på NV del. Se for øvrig tabell over. 4) Golv, golvbjelkelag: NV del på bakken/SØ del mangler NV/god SØ ingen 1 1 75/150 Det må vurderes om den nord-vestlige delen kan reddes eller bør rives. Skal den rives så må 5) Golv, overflate: bord god SØ/meget dårlig erstattes i NV del 2 1 avfredning foretas. NV 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm god/middels - til dels reparasjoner 2 1 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljemaling for stenderverk SØ/NV til dårlig NV-del påkrevet NV del utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger dels rundstokk langs banestrekningen. 7) Vegg kledning: Tømmerm.kl. 100 ol/100- Mye dårlig SV-NV i reparasjoner 2 1 125 mm ul. NV del påkrevet NV del Det er tett vegetasjon på sidene av bygningen. Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 problem og må fjernes. overflatebehandling: linoljebasert . Grønne markeringer Skjøtselsplan: 9) Ytterdører – Labankdører, grønnmalt god, malingsslitt males 1 0 overflatebeh: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 10) Vinduer – ingen skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold overflatebeh: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 11) Tak form og Pulttak 50 x 150 mm sp. god/middels i NV del reparasjoner 1 1 konstruksjon SØ del. Rundst. i NV del påkrevet NV del Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 12) Tak kledning: Spikerslag og glattkant God SØ del - dårlig i reparasjoner i NV 2 1 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. bord NV del del 13) Tak tekking: Blikktak God SØ del - dårlig i ingen/reparasjoner i 1 1 NV del NV del 14) Vindskibord/israft: 125 mm, grønnmalte Israfter males/til dels skiftes 1 0 dårlig/vsk.dårlig i NV del 15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt tett vegetasjon på sider svært uheldig ryddes 1 0 bygningen: og bakside 17) Diverse Status for NV del er langt dårligere enn for SØ del

Side 177 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 178

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.17.3 Hvile- og dresinbu 190,40 km Rødberg vokterbolig

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 10,05x2,62 m, 2 rom 395 m 1925

Beskrivelse:

Bygningen er i meget dårlig forfatning. Taket har rast sammen og ligger inne i bygningen. Redskapsbu delen er av noe bedre forfatning. Tiltak er nødvendig omgående om bygningen skal reddes fra å gå til grunne. Det finnes flere bygninger av samme type langs banen. Det bør vurderes om restaurering av disse bør sees i sammenheng og noen av de beste bygningene bevares. Deler fra de sammenraste kan da benyttes som reservedeler.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 3 og høyeste risikograd (KG) er 3 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ materialer: Tilstands- Utbedrings- TG KG beskrivelse: beskrivelse forslag: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ Støpt mur under god ingen 2 1 grunnmur: hvilebr./punktfund under redsk.bu 3) Utvendige trapper Tretrapper meget dårlige bygges evt på ny 3 2 og ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Trebjelkelagt, utf usikker svært dårlig i må skiftes 3 3 Hvile- og dresinbu ved Rødberg vokterbolig. hvilebu/redsk.bu ok 5) Golv, overflate: 100 mm pløyde bord svært dårlig i må skiftes 3 3 hvilebu/redsk.bu ok Tiltak: 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 stendere svært dårlig i må skiftes 3 3 hvilebu/redsk.bu ok Svært mange tiltak er nødvendig da bygningen delvis er rast sammen. Nødvendige tiltak er beskrevet i tabellen over. Det må vurderes om bygningen bør avfredes og fjernes, og at bygningsrester kan 7) Vegg kledning: Tømmerm.kledn. dårlig på gjenoppbygging 3 2 Var br. Ol 100-150, Ul 100-125 sammenraste deler påkrevet gjenbrukes andre steder. 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert . slitt males 2 0 Hvis bygningen restaureres er maling av bygningen nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert overflatebehandling: Grønne markeringer maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende 9) Ytterdører – Ramtredør m 3 Ramtrd.defekt/ Ramtredør 3 2 overflatebeh: speil/labankdør i skurdel labankdør skiftes/labank rep. bygninger langs banestrekningen. middels/god Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og bør fjernes. Bevares dette kun som en ruin 10) Vinduer – 3 stk 1 rams 2 vinduer ok/1 repareres/evt 2 2 overflatebeh: vindu defekt erstattes med tilsv. anbefales det å holde området vegetasjonsfritt rundt ruinen. 11) Tak form og Pulttak. 50 x 150 mm sperrer. Sammenrast i Må gjenoppbygges 3 3 konstruksjon 100 x 100 i hvilebu hvilebu i hvilebu Skjøtselsplan: Pløyde bord 95 mm Sammenrast i Må gjenoppbygges 3 3 12) Tak kledning: Alt 1: Vegetasjonsrydding utføres jevnlig rundt tufta. hvilebu i hvilebu 13) Tak tekking: Blikktak 50% nedrast må skiftes 3 3 Alt 2: Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende 14) Vindskibord/israft: 125 mm - grønnmalte. Israft delvis defekt erstattes med nye 3 1 vedlikehold skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at defekt videre vedlikehold tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 15) Piper og ildsteder: stålpipe sammenrast. Ovn ny pipe/ny ovn 2 1 mangelr Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det 16) Vegetasjon rundt Tett vegetasjon kort- og svært uheldig vegetasjonsrydding 2 0 oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette bygningen: bakside (SØ og NØ) oppdages. 17) Diverse NV del er kondemnabel samlet sett svært dårlig

Side 179 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 180

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

12.3.18 Rødberg Rødberg var endestasjon for banen og ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. november 1927 sammen med resten av Numedalsbanen. rødberg stasjonsområde Ekspedisjonsbygningen var opprinnelig en forretningsgård for Nore kraftanlegg i 1915 ombygget til stasjon i 1924. Anlegget var også grunnlaget for at banen ble bygget i første omgang.

Innkjør til Rødberg stasjonsområde skjer i landes krappeste kurve for normalsporet jernbane med radius på 125 meter over broen som er den eneste i Norge som er en kominasjonsbro med vei og bane i felles trase.

Rødberg stasjon ligger 192,21 kilometer fra Oslo S og omlag 371 meter over havet. På Rødberg finnes for øvrig også lokstall og svingskive.

Side 181 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 182 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.1 Trallebu 191,78 km Rødberg

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 3,71x2,78 m, 1 rom 371 m 1924

Beskrivelse:

Bygningen er i tilfredsstillende stand, men mangler ordinært vedlikehold og maling. Taket er nylig byttet. Kjørerampe av sviller foran trallebua har mye råteskader.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings-forslag: T K Trallebu på Rødberg. beskrivelse: materialer: beskrivelse G G 1) Utgravde/oppfylte dårlig plan heves med pukk 2 1 Tiltak: Byggegrunn/drenering masser/sand drenert/fuktig : Bygningen fikk nytt tak, taktekking og vindskibord/israft høsten 2013. Bygningen ligger for lavt i 2) Fundamenter/ Naturstein, nedsunket i bygningen 2 1 terrenget og bør heves og fundamenteringen må repareres. Kjørerampen foran trallebua må byttes ut grunnmur: punktfundamentert grunnen heves/refundamenteres med nye sviller. 3) Utvendige trapper Opplag av sviller i forkant dårlig må byttes 1 1 og ramper: Takstein og andre bygningsmaterialer som er lagret rundt bua må fjernes. Det må foretas noen 4) Golv, golvbjelkelag: Tilfarere 100 x 100 + middels noe reparasjon må 1 0 utbedringer av svill og utvendig kledning. bjelker 150 x 75 påregnes (varierende) Bygningen ryddes innvendig og eventuelle deler eller verktøy bringes til egnet sted for registrering og 5) Golv, overflate: tregolv 100 mm middels ingen 1 0 lagring. Eventuelle bygningselementer som er lagret inntil objektet tas vare på. 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk påregnelige må utbedres 1 1 skader mot Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling grunnen for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 7) Vegg kledning: Tømmermannskledning ul dårlig i nedkant reparasjoner påkrevet 1 1 langs banestrekningen. 100-175/ol 100 mm 8) Vegg Rødmalt, trolig slitt males 1 0 Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes. overflatebehandling: linoljebasert . Grønne markeringer Skjøtselsplan: 9) Ytterdører – Labankdør.Rødmalt god/middels males 1 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold overflatebeh: skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold 10) Vinduer – 2 stk 1 rams rammer med middels, 3 repareres/males 1 1 overflatebeh: ruter dir.i vegg knuste ruter tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 11) Tak form og Pulttak 75 x 150 mm middels/god ingen 1 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår konstruksjon sperrer og spikerslag for bord indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 12) Tak kledning: 123 mm rupanel god/nytt ingen Vegetasjonsbekjempelse må utføres jevnlig for å unngå skader på bygninger. Eventuell etablering av 13) Tak tekking: Papp god/nytt ingen 0 0 maurtuer bør fjernes og holdes borte fra områdene. Vegetasjonsbekjempelse er også viktig for at 14) Vindskibord/israft: 175 mm nye males 1 0 områdene rundt bygningen skal bevares som på fredningstidspunktet.

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt Noe gjengrodd rundt svært uheldig vegetasjonsrydding 1 0 bygningen: bygningen 17) Diverse

Side 183 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 184

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.2 Utedo 191,78 km Rødberg

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 1,3x1,3 m, 1 rom 371 m 1925

Beskrivelse:

Utedoen ble benyttet av barnearbeiderne på Numedalsbanen. Utedoen er i god stand. Taket er nylig byttet.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte masser god/middels ingen 0 0 drenering: 2) Fundamenter/ Laftestein/punktfundament delvis glidd av oppjekking/ny 2 1 grunnmur: er fundamentende fundamentering 3) Utvendige trapper og ingen ramper: 4) Golv, golvbjelkelag: Bjelkelag mot dosete, trolig god/middels ingen 1 0 100 mm 5) Golv, overflate: 100 mm bord/plank god/middels ingen 1 0

6) Vegg konstruksjon: Rundstokk 100 x 100 middels/noe repareres 1 1 skadet mot terreng 7) Vegg kledning: Låvepanel 150 mm noe råttent mot råtne deles skiftes 1 1 Utedo på Rødberg. terreng ut 8) Vegg Rødmalt, trolig linoljebasert slitt males 1 0 overflatebehandling: . Grønne markeringer Tiltak: Labankdør, rødmalt god ingen 1 0 9) Ytterdører – Bygningen er i middels god stand. Taket ble byttet høsten 2013. Bygningen ligger for lavt i terrenget overflatebeh: og bør heves og fundamenteringen må repareres. Råtne deler av veggkledning skiftes ut. 10) Vinduer – ingen overflatebeh: Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling Pulttak. 48 x 98 mm sperrer god/nytt nylig utbedret 0 0 11) Tak form og for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger konstruksjon langs banestrekningen. 12) Tak kledning: Rupanel 123 mm god/nytt nylig utbedret 0 0

13) Tak tekking: Papp god/nytt nylig utbedret 0 0 Vegetasjon og maurtuer tett på bygningen er et problem og må fjernes.

14) Vindskibord/israft: 175 MM god/nytt nylig utbedret 0 0 Skjøtselsplan: 15) Piper og ildsteder: ingen Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 16) Vegetasjon rundt Ryddet ingen tiltak 0 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold bygningen: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 17) Diverse bygget av trematerialer god ingen tiltak 0 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

Side 185 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 186

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.3 Garasje 191,80 km Rødberg

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 11,13x7,66 m, 1 rom 371 m 1952

Beskrivelse:

Garasjen er i god stand og fremstår som ombygd til bussgarasje på 1950-tallet. Det er mulig gjenbruk av eldre bygningsrester fra NSBs «automobilstaller» (usikkert). Bygningen er i dag leid ut til privat bilverksted.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 1 og høyeste risikograd (KG) er 0 for dette objektet. Garasje på Rødberg. Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G Tiltak: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser/sand Bygningen er i god stand. Vindskibord og israft må skiftes på sikt. 2) Fundamenter/ Støpte fundamenter god ingen 0 0 grunnmur: Bygningen males. Nåværende fargenyanse er ikke korrekt. Det anbefales å benytte linoljebasert 3) Utvendige trapper og ingen maling for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende ramper: bygninger langs banestrekningen. 4) Golv, golvbjelkelag: ingen ingen 0 0 Det er svært gjengrodd rundt bygningen mot NØ–SØ. Vegetasjon tett på bygningen er et problem og 5) Golv, overflate: støpt golv god ingen 0 0 må fjernes. 6) Vegg konstruksjon: Trolig 100 x 100 mm god (noe usikkert) ingen 0 0 stenderverk Skjøtselsplan: 7) Vegg kledning: Liggende weatherboards god ingen 0 0 Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 8) Vegg Rødmalt, trolig oljebasert . god/middels males på sikt 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold overflatebehandling: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 9) Ytterdører – Labank, port og dør. god/middels males 1 0 Innv.kledd med plater. overflatebeh: Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår Grønn indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. 10) Vinduer – 2 stk 2 rams med ruter god/middels males 1 0 overflatebeh: 11) Tak form og Saltak m/takstolkonstr. god ingen 0 0 konstruksjon Bærende midtkonstr. 12) Tak kledning: Bordkledning, ukjent type god ingen

13) Tak tekking: Bølgeblikk god ingen 0 0

14) Vindskibord/israft: 100 mm middels skiftes på sikt 1 0

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt Svært gjengrodd mot NØ- svært uheldig Vegetasjons-rydding 1 0 bygningen: SØ 17) Diverse

Side 187 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 188

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.4 Lokstall 191,99 km Rødberg

Objekttype:161465259 Høyde over havet: Byggeår: Bygning 11,5x22,57 m, 6 rom (hovedmål) 370 m 1926

Beskrivelse:

Lokstallen har to spor og er tilpasset lagring og enkelt vedlikehold av damplokomotivene som ble benyttet på Numedalsbanen. Bygningen er noe ombygd ved at portene er senket/ombygd og vinduene er skiftet til nyere type. Fundamentet er oppført som støpt ringmur. Det er innvendige støpte golv med smøre- og visitasjonsgraver. I hvilerom og sandrom er det trebjelkelag med tregolv. Yttervegger er utført med bindingsverk og kledd med vekselpanel. Bærekonstruksjonen er oppført som stolpekonstruksjon. Taket er et saltak tekket med eternitt-plater. (opprinnelig papptak).

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 2 (vedr.innvendige golvbjelkelag/golv) for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ materialer: Tilstands-beskrivelse Utbedrings- TG KG beskrivelse: forslag: 1) Byggegrunn/ Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 drenering: masser/sand 2) Fundamenter/ Støpte grunnmurer god ingen 0 0 grunnmur: 3) Utvendige trapper Støpte trapper til støpte trapper svilletrapp 1 0 og ramper: hvilerom/svilletrapp til stall god/svilletrapp dårlig skiftes/utbedres 4) Golv, golvbjelkelag: Støpte golv i stall og støpte golv god/trebjlag utbedring/fornying 2 2 sandrom/trebj-lag i hvile/oljer. til dels råtne av bjelkekag Lokstall på Rødberg. 5) Golv, overflate: Støpte golv. Tregolv støpte golv god/tregolv fornying av golv 2 2 m/belegg på trebj.lag til dels råtne Tiltak: 6) Vegg konstruksjon: Stolpekonstr 150 x 150, god ingen 0 0 Midtvegg 100 x 100 Bygningen er i middels god stand. Terrenget på nordsiden er fylt opp og dette er uheldig for panel og Vekselpanel ol 145 ul 125. Mange skader/råte/ delv.utskifting/nytt 2 1 7) Vegg kledning: dører på denne siden. Terrenget bør graves ned til det opprinnelige. Vannbrett vannbrett defekt vannbrett 8) Vegg Rødmalt, linoljebasert . Hvite middels/til dels meget males 1 0 Det er større partier av utvendig vegg som er svært slitent og som må vurderes skiftet til lik utførelse. overflatebehandling: markeringer slitt Vannbrett rundt bygningen er defekt og må skiftes. Dører og vinduer har noen knuste glass som må Porter; panelte labankdører/ god/til dels svært dårlig utbedres/2 dører 2 0 9) Ytterdører – byttes. To dører må skiftes til lik utførelse. Vannbrett over vinduer må skiftes. Alle de utvendige overflatebeh: fyllingsdører -grønne skiftes.males bygningselementene må kontrolleres og repareres før maling. 10) Vinduer – Store: 1 rams m/sprosser, slitt-knuste utbedres/vannbrett 2 1 overflatebeh: mindre: 2 rams glass/vannbrett dårlige skiftes Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling Saltak m/takstolkonstr. god (så langt det er ingen 0 0 11) Tak form og for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger konstruksjon Sperrerdim ukjent mulig å vurdere) langs banestrekningen. Bygningens fargeskala med hvite markeringer og røde flater beholdes. 12) Tak kledning: Bordkledning av pløyde bord god ingen 0 0

13) Tak tekking: Papp og seinere eternitplater god ingen (foreløpig) 0 0 Skjøtselsplan:

14) Vindskibord/israft: 3 stk 150 mm god/middels ingen (foreløpig) 0 0 Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 15) Piper og ildsteder: 2 piper/1 ovn god ingen 0 0 indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages.

16) Vegetasjon rundt Ingen bygningen: 17) Diverse Oppfylling mot nord svært uheldig fjernes/avgrenses 2 1

Side 189 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 190

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.5 Vedbu 192,01 km Rødberg

Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Skur 13,0x4,04/5 m, trolig 3 rom 370 m 1925

Beskrivelse:

Vedbuen ligger tett på lokstallen og fungerte som vedlager for damplokomotivene. Lageret har flere dører og ramper som kan tyde på flere bruksområder.

Tabellen under viser registrert tilstandsgrad og risikograd. Høyeste tilstandsgrad (TG) er 2 og høyeste risikograd (KG) er 1 for dette objektet.

Bygningsdel.nr/ konstruksjoner./ Tilstands- Utbedrings- T K Vedbu på Rødberg. beskrivelse: materialer: beskrivelse forslag: G G 1) Byggegrunn/drenering: Utgravde/oppfylte god ingen 0 0 Tiltak: masser/sand 2) Fundamenter/ Steinopplag delvis nedsunket utbedres v/heving 1 0 Bygningen er i middels god stand. Bygningen ligger for lavt i terrenget og må heves eller så må grunnmur: av bygn grunnen rundt graves vekk. Panel trenger utbedring og gesimser må repareres. 3) Utvendige trapper og ingen ramper: På sør-siden av bygningen er det gjennomført oppfylling langt opp på panel. Denne fyllingen må 4) Golv, golvbjelkelag: delvis grunn/delvis ikke undersøkt avventes 0 0 fjernes. trebjelkelag 5) Golv, overflate: delvis grunn/delvis ikke undersøkt avventes 0 0 Etter restaurering er maling av bygningen er nødvendig. Det anbefales å benytte linoljebasert maling trebjelkelag for utvendig overflatebehandling. Dette er tilsvarende maling som er benyttet for tilsvarende bygninger 6) Vegg konstruksjon: 100 x 100 mm stenderverk god, sannsynlig undersøkes/trolig 1 0 langs banestrekningen. dårlig svill utbedring 7) Vegg kledning: Skyggepanel 125 mm delvis defekt repareres/noe 1 0 Skjøtselsplan: m/avrundet kant (punktvis), råte i utskifting nedkant Bygningen krever vanlig vedlikehold med maling utvendig hvert 7.–10. år. Ved løpende vedlikehold 8) Vegg Rødmalt, trolig oljebasert . middels males på sikt 1 0 skal det benyttet maling av samme type som ved istandsetting. Det er viktig at videre vedlikehold overflatebehandling: tilpasses tidligere benyttete produkter og metoder. 9) Ytterdører – Labankdører kledd med god/middels males/mindre 1 0 overflatebeh: panel utbedringer Gulvet må kontrolleres og utbedres om nødvendig. Taktekkingen overvåkes og byttes når det oppstår 10) Vinduer – ingen indikasjon på lekkasje. Råte, hærverk og skader repareres løpende når dette oppdages. overflatebeh: 11) Tak form og Saltak m/takstolkonstr. god ingen 0 0 konstruksjon Sperrer 75 x 150 12) Tak kledning: Bordkledning av pløyde god/noe skader utbedres ved raft 1 0 bord ved raft 13) Tak tekking: Papp og seinere god ingen (foreløpig) 0 0 eternitplater 14) Vindskibord/israft: Eternit vindskiplate god ingen (foreløpig) 0 0

15) Piper og ildsteder: ingen

16) Vegetasjon rundt Noe bringebærkratt mm uheldig vegetasjonsryddin 1 0 bygningen: g 17) Diverse Oppfylling mot sør svært uheldig fjernes 2 1

Side 191 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 192

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758 Jernbanens kilometer: Sted: 12.3.18.6 Svingskive Jernbanens kilometer: Sted: 199,10 km Rødberg 12.3.18.6 Svingskive 199,10 km Rødberg Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Objekttype: Høyde over havet: Byggeår: Jernbaneteknisk installasjon 370 m 1926 Jernbaneteknisk installasjon 370 m 1926 Beskrivelse:

Beskrivelse: Svingskiven er en jernbaneteknisk installasjon som ble benyttet til å snu lokomotiver ved endestasjon. Svingskiven er opprinnelig en 16 meter manuell skive produsert i 1896 av Vulkan i Kristiania. Sporet Svingskiven er en jernbaneteknisk installasjon som ble benyttet til å snu lokomotiver ved endestasjon. ble forlenget til 17,7 m for å kunne snu motorvogner av type 86, men det synes som om dette ikke ble Svingskiven er opprinnelig en 16 meter manuell skive produsert i 1896 av Vulkan i Kristiania. Sporet en god løsning. Det ble gjort flere forsøk på å forsterke kjørebanen på svingskiven. ble forlenget til 17,7 m for å kunne snu motorvogner av type 86, men det synes som om dette ikke ble en god løsning. Det ble gjort flere forsøk på å forsterke kjørebanen på svingskiven. Det er ikke utført vedlikehold på svingskiven de siste årene og forfallet er betydelig. Tredekket er gammelt og mosegrodd. Kanten rundt svingskiven er oppført i betong og har også betydelig med Det er ikke utført vedlikehold på svingskiven de siste årene og forfallet er betydelig. Tredekket er mose. Svingskiven fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold. gammelt og mosegrodd. Kanten rundt svingskiven er oppført i betong og har også betydelig med mose. Svingskiven fremstår komplett, men trenger omfattende vedlikehold. Området ved lokstall og svingskiven er meget tilgjengelig for allmenheten. Svingskivegraven står åpen. Området er i dag sikret med gjerde. Området ved lokstall og svingskiven er meget tilgjengelig for allmenheten. Svingskivegraven står åpen. Området er i dag sikret med gjerde. Tiltak:

Tiltak: Svingskiven bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for broer og svingskiver. Betongmuren som danner fundamentet rundt svingskiven fremstår solid og hel. Det er Svingskiven bør vedlikeholdes etter Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser for broer og nødvendig å sjekke murene for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. svingskiver. Betongmuren som danner fundamentet rundt svingskiven fremstår solid og hel. Det er Betongen er betydelig mosegrodd og det anbefales å fjerne dette og utbedre mulige forvitring- og frost nødvendig å sjekke murene for utgraving og setninger som konsekvens av vanngjennomstrømming. skader på betongen. Betongen er betydelig mosegrodd og det anbefales å fjerne dette og utbedre mulige forvitring- og frost skader på betongen. Senterfeste for svingskiven er støpt i betong, plassert på fjell. Det er betydelig med sprekkdannelser påSvingeskrive fundamentet på Rødberg.og fjellet som fundamentet er bygget på. Det anbefales samme type tiltak som for Senterfeste for svingskiven er støpt i betong, plassert på fjell. Det er betydelig med sprekkdannelser murene rundt svingskivegraven samt utbedring av sprekker. Videre må senterpinneinnfesting grundig på fundamentet og fjellet som fundamentet er bygget på. Det anbefales samme type tiltak som for inspiseres og eventuelt utbedres. murene rundt svingskivegraven samt utbedring av sprekker. Videre må senterpinneinnfesting grundig inspiseres og eventuelt utbedres. Svingskivens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon svekker konstruksjonen ytterligere. Låser håndtak og beslag må utbedres og repareres slik at disse Svingskivens stålkonstruksjon vil trenge sandblåsing og overflatebehandling for å unngå at korrosjon oppfyller sin funksjon. svekker konstruksjonen ytterligere. Låser håndtak og beslag må utbedres og repareres slik at disse oppfyller sin funksjon. Tredekket på svingskiven må byttes da dette er råttent og fremstår som farlig.

Tredekket på svingskiven må byttes da dette er råttent og fremstår som farlig. Før eventuell bruk av svingskiven bør det gjennomføres en egen gjennomgang i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for vedlikehold og inspeksjon. Før eventuell bruk av svingskiven bør det gjennomføres en egen gjennomgang i henhold til Jernbaneverkets beskrivelser for vedlikehold og inspeksjon. Vegetasjon og maurtuer tett på objektet er et problem og bør fjernes.

Vegetasjon og maurtuer tett på objektet er et problem og bør fjernes. Skjøtselsplan:

Skjøtselsplan: Svingskivens låsemekanikk, føringshjul og dreiepunkt må smøres jevnlig for å unngå korrosjonskader. Svingskivens murer må jevnlig kontrolleres for undergraving og setningsskader. Det er viktig at Svingskivens låsemekanikk, føringshjul og dreiepunkt må smøres jevnlig for å unngå korrosjonskader. dreneringen ut av svingskivegraven kontrolleres jevnlig. Svingskivens murer må jevnlig kontrolleres for undergraving og setningsskader. Det er viktig at dreneringen ut av svingskivegraven kontrolleres jevnlig.

Side 193 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 194 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

13 Etterord 14 Referanser og kilder Forvaltningsplanen ble utarbeidet i perioden mars 2014–oktober 2014. Førsteutkastet ble levert I tråd med god henvisningsskikk henviser forvaltningsplanen en stor del direkte til kilden gjennom bruk 8.9.2014. Under utarbeidelsen av planen ble det gjennomført flere befaringer på banestrekningen og av fotnoter. Nedenstående liste gir en litt mer utfyllende beskrivelse av det enkelte en betydelig mengde litteratur ble gjennomgått. Denne planen bygger på struktur fra tidligere referansedokument. utarbeidede forvaltningsplaner og riksantikvarens SKE-mal. Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult har tidligere (januar 2014) utarbeidet en forvaltningsplan for Tinnosbanen, og denne ble benyttet som Dokumenter som Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult har lagt til grunn ved utarbeidelse av denne grunnlag for utarbeidelsen av Forvaltningsplanen for Numedalsbanen. forvaltningsplanen. Dokumenter som vil være av relevans for fremtidig vedlikehold/skjøtsel av banestrekningen er samlet Etterslepet for vedlikeholdet av banestrekningen er betydelig. Siden stengingen i 1988 og frem til i under egne underkapitler 14.1 og 14.2. dag, har det kun blitt utført rydding langs sporet og nødvendig vedlikehold for å drive dresinsykling mellom Veggli og Rødberg. Det er gjort noen få utbedringer på enkelte bygninger, men dette er ikke  FOR-2013-09-12-1085: Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - tilstrekkelig nok for at bygningene skal kunne beholde sin stand fra da fredningen fant sted. Det er Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, beskrevet detaljert i skjøtselsplan hva som anbefales gjort med objektene langs banestrekningen. Buskerud  Vedlegg til forskrift om fredingen av Numedalsbanen etter kulturminnelovens § 22a. En Bygningsmassen er i svært varierende tilstand. Stasjonsbygninger i JBVs eie er i hovedsak i fotodokumentasjon av anlegget i den tilstand det hadde i november 2011 til april 2013. Dette god/middels stand, med unntak av Eidsstryken stasjon som er under sterkt forfall. vedlegget er brukt som underdokumentasjon til kapittel 12 og er brukt direkte inn i forvaltningsplanen. Trallebuer, dresinbuer og redskapsskur er i enkle form og utførelse i hovedsak enkle å redde fra  ytterligere forfall med noen få unntak. SKE-malen – Mal for forvaltningsplan. Utarbeidet januar 2009.  Gamle Vossebanen - En kulturhistorisk forvaltningsplan. Godkjent 22.09.2008. Tilstanden for jernbaneanleggets hvilebuer er imidlertid svært bekymringsfull. Samtlige hvilebuer har  Forvaltningsplan for Tinnosbanen utarbeidet av Rejlers Railconsult, januar 2014. skader, om enn i varierende grad:  Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen. 03.10.2009.  Forvaltningsplan for del av Jærbanen og Maurholen vokterbolig. Eigersund kommune. 1) Hvile- og redskapsbu ved Rødberg VB er i sterkt forfall og anbefales revet. Høringsutkast mai 2010. 2) Hvilebu ved Sandnes HP er i sterkt forfall (lembrakke), anbefales rekonstruert  Forvaltningsplan for Setesdalsbanen 2012. 3) Hvilebu ved Midstigen HP er i god stand, men representerer en annen bygningstype (ombygd  NSB registreringer av bygninger 1983 uthus for banevokterbolig).  Sluttrapport for Numedalsbanen, hovedstyret for Statsbanene, 1959 4) Stasjonsbygning ved Eidsstryken er sammenrast.  https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Numedalsbanen. 5) Hvilebu Kittilsland–Eidsstryken (Hellekleiv) er i sterkt forfall  www.jernbaneverket.no 6) Hvilebu Fossebrekke–Kravikfjord (Skagsoset) er i sterkt forfall og anbefales revet 7) Hvilebu Veggli–Kjerre (Brekkshaugen) har skader, men kan reddes med enkle tiltak Alle bilder i rapporten er tatt av Rejlers Norge AS, divisjon Railconsult, hvis annet ikke er nevnt. 8) Hvilebu Bråten er i sterkt forfall, men kan reddes.

Av 8 hvilebuer er det bare (3) Midtstigen og (7) Veggli–Kjerre (Brekkshaugen) som enkelt kan bevares.

Det tilrås at følgende buer i forfall bevares:

2) Hvilebu Sandnes rekonstrueres 5) Hvilebu Kittilsland–Hellekleiv restaureres. 8) Hvilebu Bråten restaureres.

Det tilrås at følgende buer avfredes og fjernes:

1) Hvilebu ved Rødberg VB 6) Hvilebu ved Fossebrekke–Kravikfjord

Side 195 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 196 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758 14.2 Annen relevant dokumentasjon Bjerke, Thor O. og Holom, Finn S. Bjerke, Thor O. og Holom, Finn S. 14.1 Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur 14.2 Annen relevant dokumentasjon Banedata 2013. Norsk Jernbanemuseum / Norsk Jernbaneklubb, 2004. Litteraturen nevnt under har vært til god hjelp for utarbeidelsen av denne forvaltningsplanen. BanedataBjerke, Thor 2013. O. og Norsk Holom, Jernbanemuseu Finn S. m / Norsk Jernbaneklubb, 2004.

Norges Statsbaner etablerte betydelig litteratur omkring forvaltning av infrastrukturen. De mest Banedata 2013. Norsk Jernbanemuseum / Norsk Jernbaneklubb, 2004. sentrale dokumenter for forvaltningen av parsell 2 Rollag-Rødberg er: Kolbjørn Heje Kolbjørn Heje Tittel Epoke Utgitt «Vei- og jernbanebygging» (Oslo 1941) side 273-274 «Vei-Kolbjørn og Hejejernbanebygging» (Oslo 1941) side 273-274 Normaler, 1914 1 1914 «Vei- og jernbanebygging» (Oslo 1941) side 273-274 Normalblader efter 1920 2 1920 Fornyelses- og Administrasjonsdepartementet Fornyelses- og Administrasjonsdepartementet Redskapslære for anleggsarbeidere og linjefolk, 2 1925 Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Rettleder. 2006. ForvaltningFornyelses- av og statens Administrasjonsdepartementet kulturhistoriske eiendommer. Rettleder. 2006. Av overingeniør R. Broch, avd.ing. S. Amundsen og insp. B. Skavang. Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Rettleder. 2006. Lærebok i Jernbanebygning, skinnegangsarbeide og formands-tjeneste, 2 1934 Hartmann, Eivind, Mangset Øystein og Reisegg Øyvind Hartmann, Eivind, Mangset Øystein og Reisegg Øyvind omarbeidet utgave ved overingeniør R. Broch og inspektør B. Skavang Neste stasjon – En guide til jernbanens arkitekturhistorie (Gyldendal 1997) NesteHartmann, stasjon Eivind, – En Mangset guide til Øysteinjernbanen ogs Reiseggarkitekturhistorie Øyvind (Gyldendal 1997) Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste 3 1955 Neste stasjon – En guide til jernbanens arkitekturhistorie (Gyldendal 1997) Del 1: Baneoverbygningen, Illustrasjoner Jernbaneverket. Jernbaneverket. Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste 4 1962 Jernbaneverkets verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt) JernbaneverketsJernbaneverket. verneplan. Delplan 8: Arbeidstittel «Vakre broer, dristige spenn» (ikke påbegynt) Del 1: Baneoverbygningen Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, høringsutgave. 23.3.2004. NasjonalJernbaneverkets verneplan verneplan. for kulturminner Delplan i 8:jernbanen, Arbeidsti ttelhøringsutgave. «Vakre broer, 23.3.2004. dristige spenn» (ikke påbegynt) Lærebok for linjepersonalet, 6 1962 Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett (SJN) av 11.12.2011, revisjon 3 StrekningsbeskrivelseNasjonal verneplan for for kulturminner Jernbaneverke i jernbanen,ts nett (SJN) høringsutgave. av 11.12.2011, 23.3.2004. revisjon 3 del 1: Banens overbygning, Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN) av 13.12.1999 revisjon 01 TrafikkreglerStrekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets for Jernbaneverke nett (TJN)ts nett av 13.12.1999(SJN) av 11.12.2011, revisjon 01 revisjon 3 del 2: Banens underbygning Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN) av 13.12.1999 revisjon 01 Banetekniske forutsetninger for togframføringen, Trykk 302.1 1985 NSB Linjeutvalget 1927 NSB Linjeutvalget 1927 Overbygningsnormaler, ca. 1970 Ca. Beskrivelse av de enkelte linjer, Oslo 1927 1970 BeskrivelseNSB Linjeutvalget av de enkelte1927 linjer, Oslo 1927

I tillegg finnes en rekke sirkulærer og meddelelser både fra NSB Hovedstyret og det enkelte Beskrivelse av de enkelte linjer, Oslo 1927 jernbanedistrikt. Fra Hovedstyret er meddelelsene av mer generell karakter gjeldende for hele landet. Regjeringen: Fra det enkelte distrikt er sirkulærene av spesiell karakter rettet inn mot den enkelte banestrekning. Regjeringen: Jernbaneverkets bibliotek og Norsk Jernbanemuseum vil være steder å søke etter disse sirkulærer. St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner: http://www.Buskerud.no/Vaare- St.meld.Regjeringen: nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner: http://www.Buskerud.no/Vaare- tjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/Lovverk-og-ansvar/Leve-med-kulturminner#.UYpTV7W- Det forutsettes at Jernbaneverkets eller innleid personale som utfører arbeid er kjent med og bruker tjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/Lovverk-og-ansvar/Leve-med-kulturminner#.UYpTV7W- St.meld.18E nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner: http://www.Buskerud.no/Vaare- disse lærebøker og sirkulærer/meddelelser i tillegg til å inneha den nødvendige fagkompetanse som 18E tjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/Lovverk-og-ansvar/Leve-med-kulturminner#.UYpTV7W- ikke så lett lar seg beskrive. Denne kan best læres ved praktisk gjennomføring og anvendelse. Riksantikvaren: Riksantikvaren:18E Det etterfølgende vil være retningsgivende for vedlikehold av kulturminnet Numedalsbanen når Vedlikehold av fredete og bevaringsverdige bygninger. Oslo 1987. VedlikeholdRiksantikvaren: av fredete og bevaringsverdige bygninger. Oslo 1987. ovennevnte skriftlige materiale og nødvendige praktiske og teoretiske kunnskaper legges til grunn. Vedlikehold av fredete og bevaringsverdige bygninger. Oslo 1987. Diverse: Diverse: Uttalelser (politiske og administrative) UttalelserDiverse: (politiske og administrative) NSB/NJK trykk Uttalelser (politiske og administrative)

NSB/JBV tegninger, trykk, rutebøker, driftshåndbøker og sirkulære

Side 197 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 198

Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: 201202758

15 Vedlegg 15.2 Signal-Anleggstyper (definisjoner) I det etterfølgende skiller vi mellom følgende typer signalanlegg: 15.1 Informasjon om skinnebefestigelse - B-lås, der kontrollåsnøkkel for sikring av sporveksel (-veksler) ved sidespor på linjen Skinnestrengen er festet til svillene på forskjellige måter. De eldste er festet ved at underlagsplaten er oppbevares ved stasjonen sidesporet er underlagt. spikret fast til svillen med tre-hulls plate med tre spiker (dogs) og seks-hulls plater med spiker. - C-lås, der kontrollåsnøkler for sikring av sporveksler på en stasjon eller ved et sidespor En annen metode for feste av skinnestrengen er bruk av såkalte Hey-Back-klemmer. Her er oppbevares i en samlelås som kan låses mot uttak av kontrollåsnøkler. underlagsplaten skrudd ned i svillen med fire store skruer. Skinnestrengen hviler også her i et spor i platen, men sporet er mye dypere enn forrige generasjon underlagsplate. Deretter legges en - D-lås, der kontrollåsnøkkel for sikring av sporveksel (-veksler) ved sidespor på linjen utforingsvinkel på hver side av skinnestrengen, før en stålfjær, Hey-Back-klemmen, blir slått på plass oppbevares ved begge nabostasjoner til sidesporet. sidelengs i et eget spor i underlagsplaten. Utforingsvinklene benyttes i de tilfelle hvor en 35 kg per m skinnestreng legges i en underlagsplate konstruert for 49 kg per meter skinneprofil. Dette gjøres i stor - Mekaniske sikringsanlegg, der avhengighetene mellom de forskjellige objektene er ivaretatt i utstrekning pga mangel på underlagsplater for 35 kg per meter skinneprofil og er en velkjent løsning et mekanisk register og der sporveksler og semaforsignaler manøvreres mekanisk (wire eller stenger bl.a. fra Bergensbanen). Konstruksjonsmessig er Hey-Back en sikrere og bedre metode for festing av fra stillbukk til de utvendige delene). skinner og tidstypisk for perioden 1950 til 2001. Denne innfestingsmetoden kan også benyttes. - Elektromekaniske sikringsanlegg, der avhengighetene er beholdt i et mekanisk register, men HeyBack-underlagsplater finnes i to størrelser. Den minste benyttes i forbindelse med skinner med der semaforsignaler, lyssignaler og sporveksler manøvreres og overvåkes elektrisk og der sporfelter metervekt 35 og 41 kg/m, den største i forbindelse med skinner med metervekt 49 kg/m. Ved bruk av benyttes for kontroll med om spor på stasjonen er frie for materiell eller ikke. utforingsvinkler kan den største underlagsplaten benyttes i kombinasjon med 35 og 41 kg skinner. - Relesikringsanlegg, der det mekaniske registeret er erstattet av elektriske koplinger for å Det fins også partier med bøyleplater med Deenik-fjærklemme. fastlegge avhengighetene mellom objektene. Lyssignaler og sporveksler manøvreres og overvåkes elektrisk og sporfelter benyttes for kontroll med om spor på stasjonen er frie for materiell eller ikke.

- Linjeblokkanlegg, sikrer at hovedsignaler kan vise kjør til en blokkstrekning bare for et tog om gangen. Signal "Kjør" fra et hovedsignal mot en blokkstrekning skal kontrollere at blokkstrekningen er fri.

- Lyd- og lyssignalanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være manuelt betjent (Lh) eller automatiske (La).

- Manuelt betjent bomanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være enten mekanisk drevet (Bm) eller elektrisk drevet (Be).

- Automatisk bomanlegg, brukes for å sikre planoverganger. Anleggene kan være utført som enten halvbomanlegg (½Ba) der bommene dekker kun halve veibredden, eller helbomanlegg (Ba).

Side 199 10.10.2014 Revisjon 000 Revisjon 000 10.10.2014 Side 200 Saksnummer: 201202758 Forvaltningsplan Numedalsbanen

Side 201 10.10.2014 Revisjon 000